Lov

Finansdepartementet

Lov om låneformidling

Låneformidlingsloven

lov/2022-12-16-91·43 paragrafer·Utforsk grafen

I kraft 2023-07-01Kunngjort 2022-12-16

Bank, finans og regnskapsrett > Banker Bank, finans og regnskapsrett > Betalingsformidling Bank, finans og regnskapsrett > Børs- og verdipapir Bank, finans og regnskapsrett > Forsikring Bank, finans og regnskapsrett > Revisjon EU/EØS-rett > Finansielle tjenester Strafferett > Vinning > Hvitvasking

Innhold43 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Virkeområde og definisjoner

§ 1-1

Virkeområde

(1) Loven gjelder virksomhet som består i ervervsmessig formidling av lån. (2) Loven gjelder ikke for banker, kredittforetak, finansieringsforetak, forsikringsforetak og pensjonskasser. (3) Departementet kan i forskrift gi regler om i hvilken utstrekning loven skal gjelde for Norges økonomiske sone og for Svalbard, Jan Mayen og bilandene.

Loven gjelder for selskaper som tjener penger på å formidle lån. Den gjelder ikke for banker eller andre finansinstitusjoner som forsikringsforetak og pensjonskasser.AI

Endret 6. februar 2026

Noter (1)

EndringEndres ved lov 6 feb 2026 nr. 2 (i kraft 1 aug 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1152).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 1-2

Definisjoner

I denne loven betyr a) boliglån: låneavtaler som er sikret ved pant eller annen tilsvarende sikkerhetsstillelse i bolig eller fritidsbolig, b) låneformidlingsforetak: foretak med tillatelse som finansagentforetak eller finansmeglerforetak etter § 2-2 første ledd, c) finansagentforetak: låneformidlingsforetak som etter avtale formidler lån på vegne av ett eller flere finansforetak, og som handler på finansforetakets fulle og hele ansvar, d) finansmeglerforetak: låneformidlingsforetak som formidler lån som uavhengig mellomledd, e) utpekte representanter (underagenter): fysisk eller juridisk person som driver låneformidlingsvirksomhet, og som handler på vegne av bare ett låneformidlingsforetak og på dennes fulle og hele ansvar.

Denne bestemmelsen forklarer hva ulike begreper i loven betyr. Den definerer hva som regnes som et boliglån og hvem som er låneformidlere, finansagenter, finansmeglere og utpekte representanter.AI

Se ogsåLåneformidlingsloven § 2-2referert av 2 →

§ 1-3

Rådgivning

Rådgivning om lån til forbrukere kan bare ytes av banker, kredittforetak, finansieringsforetak, forsikringsforetak og pensjonskasser og av foretak som etter loven her kan drive låneformidling rettet mot forbrukere. Dette gjelder likevel ikke for rådgivning som ytes leilighetsvis i sammenheng med annen regulert næringsvirksomhet.

Bare bestemte typer finansforetak og godkjente låneformidlere kan gi råd om lån til forbrukere. Unntaket er rådgivning som gis av og til i forbindelse med annen lovregulert næringsvirksomhet.AI

§ 1-4

Forskrifter

Departementet kan i forskrift gi regler om gjennomføring, utfylling og avgrensning av loven.

Departementet har lov til å lage utfyllende regler (forskrifter) for hvordan denne loven skal brukes og begrenses.AI

1 forskrift →

Kapittel 2. Krav om tillatelse for å drive låneformidlingsvirksomhet

§ 2-1

Adgang til å drive låneformidlingsvirksomhet og aksessorisk låneformidlingsvirksomhet

(1) Låneformidlingsvirksomhet rettet mot forbrukere kan bare drives av låneformidlingsforetak med tillatelse etter § 2-2, finansagenter som er registrert hos Finanstilsynet etter reglene i § 2-3, og av foretak med adgang til å drive virksomhet her i riket etter reglene i kapittel 4. (2) Uten hinder av første ledd kan fysiske og juridiske personer formidle andre typer lån enn boliglån til forbrukere uten tillatelse fra Finanstilsynet dersom a) låneformidlingen utøves som en tilleggstjeneste til annen næringsvirksomhet, b) tilleggstjenesten har naturlig tilknytning til den fysiske eller juridiske personens hovedvirksomhet (aksessorisk låneformidling), og c) den fysiske eller juridiske personen er registrert etter reglene i § 2-4. (3) Annen låneformidlingsvirksomhet enn virksomhet nevnt i første ledd, herunder låneformidling rettet mot næringsdrivende, kan drives av foretak som er registrert etter reglene i § 2-4. (4) Departementet kan i forskrift utfylle, presisere og avgrense unntaket i annet ledd. Departementet kan herunder fastsette at enkeltbestemmelser i denne loven skal gis tilsvarende anvendelse for aksessorisk låneformidling.

De fleste som vil formidle lån til forbrukere må ha tillatelse eller være registrert hos Finanstilsynet. Det finnes unntak for lån som ikke er boliglån dersom formidlingen er en naturlig tilleggstjeneste til annen virksomhet. Formidling av lån til næringsdrivende krever kun registrering.AI

Se ogsåLåneformidlingsloven § 2-2 Låneformidlingsloven § 2-3 Låneformidlingsloven § 2-4referert av 4 →1 forskrift →

§ 2-2

Tillatelse som låneformidlingsforetak

(1) Finanstilsynet kan etter søknad gi et foretak tillatelse til å drive låneformidlingsvirksomhet. Det kan settes vilkår for tillatelsen. Tillatelse til å drive låneformidlingsvirksomhet kan bare gis til foretak som oppfyller følgende vilkår: a) Foretaket må være organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap b) Foretaket må ha hovedkontor og forretningskontor i Norge c) Styret, daglig leder og andre som er ansvarlig for låneformidlingsvirksomheten, må oppfylle kravene i §§ 5-1 og 5-2 d) Foretaket må oppfylle kravene til forsikring i kapittel 6. (2) Tillatelse etter første ledd gis som enten finansagentforetak eller finansmeglerforetak. (3) Søknad om tillatelse etter første ledd skal angi hva det søkes om, og skal inneholde opplysninger av betydning for Finanstilsynets vurdering, herunder a) hvilke typer lån foretaket skal formidle, b) om foretaket skal drive virksomhet som finansagentforetak eller finansmeglerforetak, c) hvilke finansforetak foretaket eventuelt skal være agent for, d) firmaattest og vedtekter, e) dokumentasjon for at vilkårene i første ledd er oppfylt, f) redegjørelse for foretakets tiltak for å oppfylle krav fastsatt i eller i medhold av hvitvaskingsloven. (4) Søknaden skal behandles innen seks måneder etter at den er mottatt. Dersom søknaden ikke inneholder de opplysningene som er nødvendige for Finanstilsynets vurdering av søknaden, regnes fristen fra det tidspunktet slike opplysninger ble mottatt av Finanstilsynet.

Foretak må ha tillatelse fra Finanstilsynet for å drive låneformidling. For å få dette må foretaket være et aksjeselskap med kontor i Norge, og oppfylle krav til ledelse og forsikring.AI

Se ogsåLåneformidlingsloven § 5-1 Låneformidlingsloven § 5-2omtalt i 2 kilder →referert av 7 →

§ 2-3

Registrering av finansagentforetak som er agent for ett finansforetak

(1) Finansagentforetak som er agent for bare ett finansforetak, og som oppfyller vilkårene i § 2-2 første ledd, kan drive låneformidlingsvirksomhet uten tillatelse fra Finanstilsynet. Bestemmelsene i kapittel 5, 6 og 7 gjelder tilsvarende. (2) Finansforetaket som finansagentforetaket er agent for, skal påse at vilkårene for tillatelse i § 2-2 er oppfylt, og sende melding til Finanstilsynet om at finansagentforetaket kan registreres. (3) Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder ikke dersom finansagentforetaket skal drive virksomhet med formidling av boliglån i annen EØS-stat etter reglene i kapittel 3. Finansagentforetaket må i så fall ha tillatelse som låneformidlingsforetak etter reglene i § 2-2.

Et selskap som kun er agent for ett finansforetak, kan drive låneformidling uten egen tillatelse fra Finanstilsynet. Det finansielle selskapet de jobber for må kontrollere at kravene er oppfylt og melde fra til tilsynet. Dette gjelder ikke for formidling av boliglån i andre EØS-stater.AI

Se ogsåLåneformidlingsloven § 2-2referert av 3 →

§ 2-4

Registrering av andre låneformidlingsforetak

(1) Fysiske eller juridiske personer som vil drive låneformidlingsvirksomhet som ikke krever tillatelse etter § 2-1 første ledd, må sende melding til Finanstilsynet før låneformidlingsvirksomheten startes opp. (2) Departementet kan i forskrift fastsette regler for ervervsmessig formidling av lån som nevnt i første ledd, herunder fastsette krav om tillatelse, krav til virksomheten og til organisering, krav til ledelse, sikkerhetsstillelse og utenrettslig tvisteløsningsordning.

Personer eller firmaer som skal drive visse typer låneformidling uten at det kreves tillatelse, må melde fra til Finanstilsynet før oppstart. Departementet kan i tillegg lage regler for hvordan slik virksomhet skal drives og organiseres.AI

Se ogsåLåneformidlingsloven § 2-1referert av 3 →1 forskrift →

§ 2-5

Oppstart av virksomhet

Låneformidlingsvirksomhet etter reglene i kapittelet her kan ikke igangsettes før den fysiske eller juridiske personen er registrert i Finanstilsynets register.

Man kan ikke starte med låneformidling før man er registrert i registeret til Finanstilsynet. Dette gjelder for både privatpersoner og selskaper.AI

Kapittel 3. Norske låneformidlingsforetaks virksomhet i utlandet

§ 3-1

Etablering av filial i annen EØS-stat

(1) Låneformidlingsforetak som skal drive formidling av boliglån rettet mot forbrukere, kan etter reglene i paragrafen her etablere filial i annen EØS-stat. (2) Før foretaket kan etablere filialen, skal det gi Finanstilsynet melding med opplysninger om a) hvilken EØS-stat foretaket har til hensikt å etablere filial i, og filialens adresse, b) navn på personene som utgjør filialens ledelse, c) de tjenester som skal ytes gjennom filialen, d) om foretaket er et finansagentforetak, og i tilfelle navn og registreringsnummer til finansforetakene som foretaket er agent for, e) en bekreftelse fra finansforetak som foretaket er agent for, om at disse tar på seg det fulle og ubetingede ansvaret for finansagentforetakets virksomhet. Departementet kan i forskrift fastsette regler om hvilke øvrige opplysninger meldingen skal inneholde. (3) Finanstilsynet skal sende meldingen om filialetablering til vertsstatens tilsynsmyndighet innen én måned etter at meldingen etter annet ledd er mottatt. Finanstilsynet skal samtidig underrette foretaket om oversendelsen. (4) Foretaket kan starte sin virksomhet i en annen EØS-stat én måned etter den dato foretaket ble underrettet av Finanstilsynet om oversendelsen. (5) Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller reglene i paragrafen her.

Låneformidlere som formidler boliglån til forbrukere kan åpne filialer i andre EØS-stater. Dette krever at det sendes en melding med spesifikke opplysninger til Finanstilsynet.AI

referert av 1 →

§ 3-2

Grensekryssende virksomhet i annen EØS-stat

(1) Låneformidlingsforetak kan drive grensekryssende formidling av boliglån rettet mot forbrukere i annen EØS-stat etter reglene i paragrafen her. (2) Før foretaket kan tilby grensekryssende tjenester i en annen EØS-stat, skal foretaket gi Finanstilsynet melding med opplysninger om a) hvilken stat grensekryssende tjenester skal ytes i, b) de tjenester som skal ytes grensekryssende, c) om foretaket er et finansagentforetak, og i tilfelle navn og registreringsnummer til finansforetak som foretaket er agent for, d) en bekreftelse fra finansforetak som foretaket er agent for, om at disse tar på seg det fulle og ubetingede ansvaret for finansagentforetakets virksomhet. Departementet kan gi forskrift om hvilke øvrige opplysninger meldingen skal inneholde. (3) Finanstilsynet skal sende meldingen om grensekryssende virksomhet til vertsstatens tilsynsmyndighet innen én måned etter at meldingen etter annet ledd er mottatt. Finanstilsynet skal samtidig underrette foretaket om oversendelsen. (4) Låneformidlingsforetaket kan starte sin virksomhet i en annen EØS-stat én måned etter den dato foretaket ble underrettet av Finanstilsynet om oversendelsen. (5) Departementet kan gi forskrifter som gjør unntak fra, avgrenser eller utfyller reglene i paragrafen her.

Låneformidlingsforetak kan tilby boliglån til forbrukere i andre EØS-stater. For å gjøre dette, må foretaket først sende en melding med spesifisert informasjon til Finanstilsynet.AI

referert av 1 →

§ 3-3

Grensekryssende virksomhet og filialetablering utenfor EØS

Departementet kan i forskrift gi regler om norske låneformidlingsforetaks adgang til å etablere filial eller yte grensekryssende tjenester i stater utenfor EØS.

Departementet kan bestemme hvilke regler som gjelder når norske låneformidlingsforetak vil etablere filialer eller tilby tjenester i land utenfor EØS.AI

Kapittel 4. Utenlandske låneformidlingsforetaks virksomhet i Norge

§ 4-1

Filial av låneformidlingsforetak med hovedsete i annen EØS-stat

(1) Låneformidlingsforetak med hovedsete i en annen EØS-stat som har tillatelse og er undergitt tilsyn fra myndigheten i hjemstaten, kan drive boliglånsformidling rettet mot forbrukere gjennom filial her i riket. Filialen kan etableres én måned etter at Finanstilsynet har mottatt melding fra tilsynsmyndighetene i foretakets hjemstat om den planlagte filialetableringen. Meldingen skal inneholde opplysninger om a) foretakets navn, hovedkontorets adresse og foretakets registreringsnummer, b) filialens adresse, c) navn på personene som utgjør filialens ledelse, d) de tjenester som skal ytes gjennom filialen, e) nettstedet til tilsynsmyndighetens register med informasjon om boliglånsformidlingsforetaket, f) bekreftelse på at foretaket bare skal formidle lån fra finansforetak, g) om foretaket er finansagentforetak, og i tilfelle navn og registreringsnummer til finansforetak som foretaket er agent for, h) for finansagentforetak, bekreftelse fra finansforetakene som foretaket er agent for, om at disse tar på seg det fulle og ubetingede ansvaret for agentens virksomhet, i) datoen foretaket fikk tillatelse i hjemstaten til å drive boliglånsformidling, j) ytterligere opplysninger som fastsatt i forskrift gitt i medhold av femte ledd. (2) Fysiske eller juridiske personer som driver låneformidlingsvirksomhet, og som handler på vegne av bare ett låneformidlingsforetak og på dennes fulle og hele ansvar (utpekte representanter), kan ikke drive virksomhet her i riket. (3) Bestemmelsene i § 5-1, § 7-1, § 7-3, §§ 7-5 til 7-9 og §§ 9-2 til 9-4 gjelder for norske filialer av foretak etablert i annen EØS-stat. (4) Finanstilsynet skal før foretaket starter opp virksomheten i Norge, og senest to måneder etter mottatt melding fra tilsynsmyndighetene i foretakets hjemstat, gi filialen en oversikt over hvilke regler som gjelder for virksomheten her i riket. (5) Departementet kan i forskrift gi bestemmelser som utfyller eller gjør unntak fra regelen i paragrafen her, herunder gi regler om hva slags virksomhet som er omfattet av retten til å drive virksomhet gjennom filial, og hvilke opplysninger Finanstilsynet skal motta fra tilsynsmyndighetene i foretakets hjemstat.

Se ogsåLåneformidlingsloven § 5-1 Låneformidlingsloven § 7-1 Låneformidlingsloven § 7-3 Låneformidlingsloven § 7-5referert av 1 →

§ 4-2

Grensekryssende virksomhet fra annen EØS-stat

(1) Låneformidlingsforetak med hovedsete i en annen EØS-stat som har tillatelse og er undergitt tilsyn fra myndighetene i hjemstaten, kan drive grensekryssende boliglånsformidling rettet mot forbrukere her i riket. Virksomheten kan startes opp én måned etter at Finanstilsynet har mottatt melding fra tilsynsmyndighetene i foretakets hjemstat om den planlagte virksomheten. Meldingen skal inneholde opplysninger om a) foretakets navn, adresse på hovedkontoret og registreringsnummer, b) hvilke tjenester som skal ytes, c) nettstedet til tilsynsmyndighetens register med informasjon om boliglånsformidlingsforetaket, d) bekreftelse på at foretaket bare skal formidle lån fra finansforetak, e) for finansagentforetak, navn og registreringsnummer til finansforetak som foretaket er agent for, f) for finansagentforetak, bekreftelse fra finansforetak som foretaket er agent for, om at disse tar på seg det fulle og ubetingede ansvar for agentens virksomhet, g) datoen foretaket fikk tillatelse i hjemstaten til å drive boligformidling. (2) Fysiske eller juridiske personer som driver låneformidlingsvirksomhet, og som handler på vegne av bare ett låneformidlingsforetak og på dennes fulle og hele ansvar (utpekte representanter), kan ikke drive virksomhet her i riket. (3) Bestemmelsene i § 7-1, §§ 7-5 til 7-9 og §§ 9-2 til 9-4 gjelder for EØS-foretaks grensekryssende virksomhet i Norge. (4) Finanstilsynet skal før foretaket starter opp virksomheten i Norge, og senest to måneder etter mottatt melding fra tilsynsmyndighetene i foretakets hjemstat, gi en oversikt over hvilke regler som gjelder for virksomheten her i riket. (5) Departementet kan gi forskrift som utfyller eller gjør unntak fra reglene i paragrafen her, herunder gi regler om hva slags virksomhet som er omfattet av retten til å drive grensekryssende virksomhet, og hvilke opplysninger Finanstilsynet skal motta fra tilsynsmyndighetene i boliglånsformidlingsforetakets hjemstat. (6) Departementet kan i forskrift fastsette krav til nødvendig kunnskap og kompetanse for ansatte i låneformidlingsforetak som formidler boliglån eller yter rådgivning om boliglån gjennom grensekryssende virksomhet.

Se ogsåLåneformidlingsloven § 7-1 Låneformidlingsloven § 7-5 Låneformidlingsloven § 7-9 Låneformidlingsloven § 9-2referert av 3 →

§ 4-3

Filial av foretak med hovedsete utenfor EØS

Departementet kan i forskrift gi regler om etablering av filial av låneformidlingsforetak med hovedsete utenfor EØS.

Departementet kan lage egne regler for hvordan låneformidlingsforetak fra land utenfor EØS kan etablere filialer i Norge.AI

Kapittel 5. Krav til ledelsen og ansatte i låneformidlingsforetak

§ 5-1

Kvalifikasjonskrav

(1) Ansatte i låneformidlingsforetak som formidler lån eller yter rådgivning om lån til forbrukere, skal ha nødvendig kunnskap og kompetanse. Det samme gjelder for styremedlemmer, daglig leder og faktiske ledere i låneformidlingsforetak. (2) Foretaket skal ha retningslinjer og rutiner for å sikre at kravene til kunnskap og kompetanse til enhver tid er oppfylt. (3) Departementet kan gi forskrift om krav til nødvendig kunnskap og kompetanse, herunder hvem i foretaket kravene gjelder for.

Personer som selger lån eller gir råd om lån til forbrukere, må ha nødvendig kunnskap og kompetanse. Dette gjelder også for ledelsen og styret i selskapet. Selskapet må ha rutiner for å sikre at disse kravene alltid er oppfylt.AI

referert av 4 →1 forskrift →

§ 5-2

Krav til ledelsen av foretaket

(1) Låneformidlingsforetak kan ikke ha styremedlemmer, daglig leder eller andre personer i den faktiske ledelsen av låneformidlingsvirksomheten eller deler av denne som a) ikke kan antas å ha de nødvendige kvalifikasjoner og yrkeserfaring til å utøve stillingen eller vervet, b) er dømt for straffbart forhold som gir grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på en forsvarlig måte, c) i stilling eller ved utøvelsen av andre verv har utvist en slik adferd at det er grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på en forsvarlig måte. (2) Kravene i første ledd bokstav b og c skal dokumenteres gjennom fremleggelse av ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40 og bekreftelse fra Brønnøysundregistrene om at personen ikke er under konkursbehandling, konkurskarantene eller gjeldsforhandling. (3) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere krav til daglig leder og krav til styrets sammensetning, herunder krav til antall styremedlemmer, for låneformidlingsforetak.

Ledere og styremedlemmer i låneformidlingsforetak må ha nødvendig kompetanse og erfaring. De kan ikke ha en straffehistorikk eller adferd som gjør at de ikke kan utføre jobben på en forsvarlig måte.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026

Noter (1)

EndringEndres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåPolitiregisterloven § 40 første leddreferert av 4 →1 forskrift →

§ 5-3

Melding om skifte av styret og ledelsen

(1) Låneformidlingsforetak skal gi Finanstilsynet melding ved endring av styrets sammensetning og ved skifte av daglig leder eller andre faktiske ledere. Meldinger om andre endringer enn endringer i styrets sammensetning skal så vidt mulig gis på forhånd. (2) Meldingen skal inneholde opplysninger som bekrefter at kravene i § 5-2 er oppfylt.

Låneformidlingsforetak må informere Finanstilsynet når det skjer endringer i styret, daglig leder eller andre ledere. Melding om bytte av ledelse skal helst skje på forhånd, og informasjonen må bekrefte at lovens krav til ledelsen er oppfylt.AI

Se ogsåLåneformidlingsloven § 5-2

Kapittel 6. Forsikring

§ 6-1

Forsikringsplikt

(1) Låneformidlingsforetak skal ha forsikringer i samsvar med bestemmelsene i dette kapittelet. Forsikringen må tegnes i et foretak som har hovedsete i, er gitt tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet i og er underlagt myndighetstilsyn i en EØS-stat. (2) Første ledd gjelder ikke for finansagentforetak dersom finansforetaket i avtalen med finansagentforetaket har påtatt seg fullt ansvar for finansagentforetakets erstatningsansvar. (3) Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller bestemmelsene i paragrafen her.

Låneformidlere må ha forsikring fra et selskap som er godkjent i en EØS-stat. Finansagenter trenger ikke egen forsikring dersom finansforetaket de jobber for tar på seg hele erstatningsansvaret.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →2 forskrifter →

§ 6-2

Hva forsikringen skal dekke

(1) Låneformidlingsforetakets ansvar grunnet yrkesmessig uaktsomhet ved formidling av lån skal til enhver tid være dekket av en ansvarsforsikring. (2) Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller paragrafen her. Departementet kan herunder gi regler om minstekrav til det beløpsmessige omfanget av forsikringsdekningen.

Låneformidlere må ha en ansvarsforsikring. Denne forsikringen skal dekke ansvar som følger av yrkesmessig uaktsomhet ved formidling av lån.AI

1 forskrift →

§ 6-3

Forsikringsdekningen

(1) Forsikringsforetaket som låneformidlingsforetaket har forsikring i når den skadelidte fremsetter krav om erstatning, er ansvarlig overfor skadelidte. (2) Et erstatningskrav anses for fremsatt på det tidligste av følgende tidspunkter a) det tidspunktet låneformidlingsforetaket eller forsikringsforetaket første gang mottok melding om tapet med krav om erstatning, b) det tidspunktet låneformidlingsforetaket eller forsikringsforetaket første gang mottok skriftlig melding fra den skadelidte om omstendigheter som kan ventes å føre til at et erstatningskrav blir reist mot den sikrede. Dette gjelder også melding fra den sikrede til forsikringsforetaket. (3) Forsikringsforetaket kan ikke gjøre gjeldende andre innsigelser overfor den skadelidte enn de innsigelser låneformidlingsforetaket selv har overfor den skadelidte. (4) Oppsigelse av forsikringene eller bortfall av forsikringene på annen måte er ikke virksom overfor den skadelidte før én måned etter at Finanstilsynet har mottatt melding om bortfallet. Tegnes ny forsikring før utløpet av denne perioden, blir bortfallet av forsikringen virksom fra det tidspunktet ny forsikring er tegnet. (5) Ansvarsforsikringen skal dekke krav som fremsettes mot den sikrede i en periode på fem år etter at virksomheten har opphørt.

Forsikringsselskapet til et låneformidlingsforetak er ansvarlig for erstatning overfor den skadelidte. Selskapet kan ikke bruke andre grunner for å avvise kravet enn det låneformidlingsforetaket selv kunne. Forsikringen dekker krav i fem år etter at virksomheten er avsluttet.AI

referert av 1 →

Kapittel 7. Krav til virksomheten i låneformidlingsforetak

§ 7-1

God forretningsskikk

(1) Låneformidlingsforetak skal utøve sin virksomhet ærlig, redelig og profesjonelt i samsvar med kundens beste interesser. (2) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om god forretningsskikk.

Låneformidlingsforetak skal opptre ærlig, redelig og profesjonelt. Virksomheten skal utføres i samsvar med kundens beste interesser. Departementet kan fastsette nærmere regler for dette i forskrift.AI

referert av 4 →

§ 7-2

Forsvarlig virksomhet

(1) Låneformidlingsforetak skal organiseres og drives på en forsvarlig måte. Foretaket skal ha en klar organisasjonsstruktur og ansvarsfordeling samt klare og hensiktsmessige styrings- og kontrollordninger. Foretaket skal ha hensiktsmessige retningslinjer og rutiner for å identifisere, styre, overvåke og rapportere risiko foretaket er, eller kan bli, eksponert for. Foretaket skal også ha hensiktsmessige retningslinjer og rutiner for gjennomføring, overvåkning og regelmessig vurdering av godtgjørelsesordninger. (2) Foretaket skal kunne dokumentere at foretakets plikter etter denne loven og forskrifter gitt i medhold av loven etterleves. Dokumentasjon skal være minst så fyllestgjørende at Finanstilsynet kan kontrollere om reglene er fulgt. Slik dokumentasjon skal oppbevares i minst fem år. (3) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om krav til forsvarlig virksomhet og om dokumentasjonsplikt.

Låneformidlingsforetak må drives på en forsvarlig måte med klare rutiner for organisering, risiko og lønn. Foretaket skal kunne dokumentere at loven følges, og dokumentasjonen skal oppbevares i minst fem år.AI

referert av 1 →

§ 7-3

Organisering av kundebehandling

(1) Låneformidlingsforetak skal ha en forsvarlig organisering av sin kundebehandling. (2) Foretaket skal innrette sin virksomhet på en slik måte at det er liten risiko for interessekonflikter mellom foretaket og dets kunder eller mellom foretakets kunder, eller for kundebehandling i strid med kravene til god forretningsskikk. Foretaket skal ha betryggende ordninger og rutiner for å identifisere og i tilfelle motvirke slike risikoforhold innenfor de ulike områder av virksomheten. (3) Foretaket skal ha klare rutiner for å kunne behandle klager fra kunder på en forsvarlig og hurtig måte. (4) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om organisering av kundebehandling.

Låneformidlingsforetak skal organisere kundebehandlingen sin på en forsvarlig måte. De må ha rutiner for å unngå interessekonflikter og sikre god forretningsskikk, samt systemer for rask og forsvarlig klagebehandling.AI

referert av 1 →

§ 7-4

Godtgjørelsesordning

(1) Godtgjørelsesordningen for ansatte som yter rådgivning om lån, skal ikke påvirke ansattes evne til å handle i samsvar med kundens interesser. Godtgjørelsen skal ikke være avhengig av antallet eller andelen formidlede lån eller andre former for salgsmål. (2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om godtgjørelsesordninger.

Lønnssystemet for ansatte som gir lånerådgiving skal ikke påvirke deres evne til å ivareta kundens interesser. Lønnen kan ikke være basert på hvor mange eller hvor stor andel lån som blir formidlet.AI

referert av 1 →1 forskrift →

§ 7-5

Systemer og rutiner for etterlevelse av finansavtaleloven

(1) Låneformidlingsforetak skal ha tilfredsstillende systemer og rutiner for å sikre etterlevelse av regler gitt i eller i medhold av finansavtaleloven. (2) § 7-2 annet ledd gjelder tilsvarende for dokumentasjon av foretakets etterlevelse av regler gitt i eller i medhold av finansavtaleloven.

Låneformidlere må ha gode systemer og faste rutiner for å følge reglene i finansavtaleloven. De må også kunne dokumentere at reglene faktisk blir fulgt.AI

Se ogsåLåneformidlingsloven § 7-2referert av 2 →

§ 7-6

Virksomhetsbegrensning

Med mindre annet følger av denne loven, kan et låneformidlingsforetak bare formidle eller gi råd om lån som ytes av foretak som har tillatelse til å drive virksomhet i Norge som bank, kredittforetak, finansieringsforetak, pensjonsforetak eller forsikringsforetak etter reglene i finansforetaksloven kapittel 3 eller §§ 5-2, 5-3 og 5-5.

Et låneformidlingsforetak kan som hovedregel bare formidle lån eller gi råd om lån fra foretak som har tillatelse til å drive virksomhet i Norge som bank, kredittforetak, finansieringsforetak, pensjonsforetak eller forsikringsforetak.AI

Se ogsåFinansforetaksloven § 5-2 første ledd Finansforetaksloven § 5-3 Finansforetaksloven § 5-5 første leddreferert av 3 →

§ 7-7

Forbud mot bruk av agenter

Et låneformidlingsforetak kan ikke ha agenter eller underagenter.

Låneformidlingsforetak har ikke lov til å bruke agenter eller underagenter i virksomheten sin.AI

referert av 1 →

§ 7-8

Taushetsplikt om kundeforhold mv

(1) Låneformidlingsforetak og dets ansatte og tillitsvalgte plikter å hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til opplysninger om kunders og andres forretningsmessige eller personlige forhold som de under utførelsen av sitt arbeid eller verv for foretaket blir kjent med, med mindre de etter lov eller forskrifter gitt med hjemmel i lov enten har plikt til å gi opplysninger eller er gitt adgang til å gi ellers taushetspliktbelagte opplysninger. Tilsvarende gjelder enhver som utfører oppdrag for låneformidlingsforetak. (2) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at opplysninger utleveres etter skriftlig samtykke fra den som har krav på taushet. (3) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at et låneformidlingsforetak i særlige tilfeller gir et finansforetak opplysninger som foretaket har mottatt under utøvelsen av virksomheten, dersom a) formålet er å avdekke eller motvirke økonomisk kriminalitet eller annen alvorlig kriminalitet, eller b) formålet er å gjennomføre kundeoppdrag eller annen berettiget ivaretakelse av låneformidlingsforetakets eller dets kunders interesser. Utlevering av opplysninger etter første punktum kan bare skje i henhold til styrevedtak. (4) Et låneformidlingsforetak skal ha kontrollordninger for å sikre at kundeopplysninger blir behandlet på en betryggende måte, og at uvedkommende ikke får tilgang eller kjennskap til opplysningene.

Låneformidlere og deres ansatte har taushetsplikt om kundenes personlige og forretningsmessige forhold. Opplysninger kan kun deles dersom det foreligger lovhjemmel, skriftlig samtykke, eller i spesielle tilfeller via styrevedtak for å bekjempe kriminalitet eller ivareta legitime interesser.AI

referert av 1 →

§ 7-9

Behandling av tvister i klageorgan

(1) Departementet kan i forskrift gi regler om at låneformidlingsforetak skal være tilsluttet utenrettslig tvisteløsningsordning godkjent i medhold av lov. (2) Departementet kan i forskrift gi regler om ansvar for kostnader ved utenrettslig tvisteløsning og ved domstolsbehandling.

Departementet kan bestemme at låneformidlingsforetak må være med i en godkjent ordning for å løse tvister utenom domstolene. Det kan også gis regler for hvem som skal betale kostnadene ved slik tvisteløsning eller ved behandling i domstolen.AI

referert av 2 →

Kapittel 8. Register over låneformidlere

§ 8-1

Registrering av foretak mv

(1) Finanstilsynet skal føre register over alle fysiske og juridiske personer som driver låneformidlingsvirksomhet her i riket. Registeret skal minst inneholde følgende informasjon a) navn på de personene i ledelsen som har ansvar for formidlingsvirksomheten, b) hvilke medlemsstater låneformidlingsforetaket utøver virksomhet i etter reglene i kapittel 3, c) hvilket finansforetak et finansagentforetak som er registrert etter reglene i § 2-3, opptrer på vegne av. (2) Finanstilsynet kan nekte registrering av foretaket dersom foretaket ikke oppfyller vilkårene for registrering. (3) Departementet kan i forskrift gi regler om registrering av foretak som driver låneformidlingsvirksomhet, og om innholdet i registeret.

Finanstilsynet skal ha et register over alle som driver med låneformidling i Norge. Registeret inneholder informasjon om ledelsen, hvilke land foretaket jobber i, og hvilket finansforetak eventuelle finansagenter jobber for.AI

Se ogsåLåneformidlingsloven § 2-3referert av 1 →1 forskrift →

§ 8-2

Sletting av registrering

(1) Finanstilsynet kan slette foretak fra registeret nevnt i § 8-1 dersom a) foretaket ikke har påbegynt sin virksomhet innen ett år fra den dagen foretaket ble registrert, b) foretaket i en sammenhengende forutgående periode på minst seks måneder ikke har drevet låneformidlingsvirksomhet, c) registreringen er gjort på grunnlag av uriktige eller villedende opplysninger eller på annet urettmessig grunnlag, d) forutsetningene for å være registrert ikke lenger er til stede. (2) Foretak som får tilbakekalt tillatelse etter § 9-2, skal slettes fra registeret. (3) Dersom foretaket har drevet virksomhet i en annen EØS-stat etter reglene i kapittel 3, skal Finanstilsynet underrette vertsstatens tilsynsmyndigheter om at foretaket er slettet fra registeret. (4) Foretak som slettes fra registeret, skal umiddelbart stanse låneformidlingsvirksomheten.

Finanstilsynet kan slette låneformidlere fra registeret hvis de ikke starter opp, slutter å drive virksomhet, har gitt feil opplysninger eller ikke lenger oppfyller kravene. Foretak som slettes, må slutte med låneformidling med en gang.AI

Se ogsåLåneformidlingsloven § 8-1 Låneformidlingsloven § 9-2

Kapittel 9. Tilsyn, tilbakekall av tillatelse, sanksjoner og straff

§ 9-1

Tilsyn

(1) Finanstilsynet fører tilsyn med overholdelse av bestemmelsene i denne lov i samsvar med bestemmelsene i loven her og finanstilsynsloven. (2) Finanstilsynet kan i forskrift gi nærmere regler om rapportering for låneformidlingsforetak.

Finanstilsynet kontrollerer at loven om låneformidling blir fulgt. De kan også bestemme nærmere regler for hvordan låneformidlingsforetak skal rapportere.AI

§ 9-2

Endring og tilbakekall

Finanstilsynet kan helt eller delvis tilbakekalle, endre eller sette nye vilkår for en tillatelse etter denne loven dersom a) låneformidlingsforetaket ikke har påbegynt sin virksomhet innen ett år fra den dagen tillatelsen ble gitt, b) låneformidlingsforetaket uttrykkelig gir avkall på tillatelsen, c) låneformidlingsforetaket i en sammenhengende forutgående periode på minst seks måneder ikke har drevet konsesjonspliktig virksomhet, d) tillatelse er gitt på grunnlag av uriktige eller villedende opplysninger, eller på annet urettmessig grunnlag, e) vilkårene for å få tillatelse i § 2-2 ikke lenger er oppfylt, f) foretaket, styret eller ledelsen grovt eller gjentatte ganger har overtrådt bestemmelser gitt i lov eller i medhold av lov som gjelder for foretaket, eller som er satt som konsesjonsvilkår, g) styret, daglig leder eller annen person som inngår i den faktiske ledelsen av virksomheten eller deler av denne, har handlet på en slik måte at kravene til ledelsen etter § 5-2 ikke lenger er oppfylt, h) låneformidlingsforetaket ikke etterkommer pålegg gitt av Finanstilsynet eller annen tilsynsmyndighet.

Finanstilsynet kan endre eller trekke tilbake tillatelsen til å drive låneformidling. Dette kan skje hvis foretaket bryter regler, gir feil opplysninger, ikke starter opp i tide eller ikke følger pålegg.AI

Se ogsåLåneformidlingsloven § 2-2 Låneformidlingsloven § 5-2referert av 3 →

§ 9-3

Pålegg og tvangstiltak

(1) Finanstilsynet kan gi pålegg om at forhold i strid med denne loven eller bestemmelse gitt med hjemmel i loven skal opphøre. Finanstilsynet kan sette en frist for at forholdene bringes i samsvar med pålegget. (2) Finanstilsynet kan ilegge den som ikke etterkommer pålegg etter første ledd, tvangsmulkt til staten. Tvangsmulkten ilegges i form av en engangsmulkt eller løpende mulkt. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om fastsettelse av tvangsmulkt, herunder mulktens størrelse. (3) Første og andre ledd gjelder tilsvarende dersom Finanstilsynet underrettes av tilsynsmyndigheter i en annen EØS-stat om at et norsk boliglånsformidlingsforetak har overtrådt regler som gjelder for foretakets virksomhet i vedkommende stat. Finanstilsynet skal i tilfelle underrette vedkommende myndighet om pålegget.

Finanstilsynet kan kreve at lovbrudd stanser og sette en frist for dette. Hvis pålegget ikke følges, kan det ilegges tvangsmulkt til staten. Dette gjelder også ved lovbrudd i andre EØS-stater.AI

referert av 1 →

§ 9-4

Straff

(1) Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 2-1, § 3-1, § 3-2, § 4-1, § 4-2, § 6-1, § 7-1 og §§ 7-6 til 7-8, straffes med bøter, eller under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel i inntil ett år, dersom forholdet ikke går inn under noen strengere straffebestemmelse. (2) Første ledd gjelder tilsvarende for overtredelser av bestemmelser gitt i medhold av bestemmelsene angitt i første ledd og for pålegg gitt med hjemmel i § 9-3 for overtredelser av bestemmelser gitt i medhold av disse bestemmelsene.

Det er straffbart å bryte visse regler i låneformidlingsloven, enten det skjer med vilje eller ved uaktsomhet. Straffen kan være bøter eller fengsel i inntil ett år ved særlig skjerpende omstendigheter.AI

Se ogsåLåneformidlingsloven § 2-1 Låneformidlingsloven § 3-1 Låneformidlingsloven § 3-2 Låneformidlingsloven § 4-1 første leddreferert av 2 →

§ 9-5

Forbud mot å ha ledelsesfunksjon

Bestemmelsen omhandler et forbud mot å inneha ledelsesfunksjoner i visse sammenhenger.AI

Endret 19. juni 2026

Noter (1)

EndringTilføyes ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

§ 9-6

Overtredelsesgebyr

Bestemmelsen gir hjemmel for å pålegge overtredelsesgebyr ved brudd på loven.AI

Endret 19. juni 2026

Noter (1)

EndringTilføyes ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

§ 9-7

Momenter ved ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr

Denne bestemmelsen beskriver hvilke forhold som skal legges vekt på når det bestemmes om det skal gis et overtredelsesgebyr, og hvor stort dette gebyret skal være.AI

Endret 19. juni 2026

Noter (1)

EndringTilføyes ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

§ 9-8

Finanstilsynets taushetsplikt mv

Finanstilsynet har taushetsplikt om opplysninger de får gjennom sitt arbeid. Dette gjelder informasjon som kan være av betydning for konkurransen eller andre personers interesser.AI

Endret 19. juni 2026

Noter (1)

EndringTilføyes ved lov 19 juni 2026 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Kapittel 10. Ikrafttredelsesregler og overgangsregler. Endringer i andre lover

§ 10-1

Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser i loven til forskjellig tid.

Loven trer i kraft når Kongen bestemmer det. Det er mulig at ulike deler av loven begynner å gjelde på forskjellige tidspunkter.AI

Noter (1)

Note 1Fra 1 juli 2023 iflg. res. 16 des 2022 nr. 2266 .

§ 10-2

Overgangsregler

Departementet kan gi overgangsregler.

Departementet har myndighet til å fastsette regler for hvordan man går over til det nye regelverket.AI

1 forskrift →

§ 10-3

Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen fastslår at det skjer endringer i andre lover fra det tidspunktet denne loven trer i kraft.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem gjelder denne loven for?

Loven gjelder for selskaper som tjener penger på å formidle lån. Den gjelder ikke for banker eller andre finansinstitusjoner som forsikringsforetak og pensjonskasser.

Åpne § 1-1

Hva regnes som et boliglån i denne loven?

Denne bestemmelsen forklarer hva ulike begreper i loven betyr. Den definerer hva som regnes som et boliglån og hvem som er låneformidlere, finansagenter, finansmeglere og utpekte representanter.

Åpne § 1-2

Hvem har lov til å gi råd om lån til forbrukere?

Bare bestemte typer finansforetak og godkjente låneformidlere kan gi råd om lån til forbrukere. Unntaket er rådgivning som gis av og til i forbindelse med annen lovregulert næringsvirksomhet.

Åpne § 1-3

Hvem kan lage forskrifter til loven?

Departementet har lov til å lage utfyllende regler (forskrifter) for hvordan denne loven skal brukes og begrenses.

Åpne § 1-4

Hvem kan drive låneformidling rettet mot forbrukere?

Åpne § 2-1

Hvilken selskapsform må et foretak ha for å få tillatelse til låneformidling?

Foretak må ha tillatelse fra Finanstilsynet for å drive låneformidling. For å få dette må foretaket være et aksjeselskap med kontor i Norge, og oppfylle krav til ledelse og forsikring.

Åpne § 2-2

Kan et selskap som bare er agent for ett finansforetak drive låneformidling uten tillatelse?

Åpne § 2-3

Må jeg gi beskjed før jeg starter med låneformidling som ikke krever tillatelse?

Åpne § 2-4

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2026
- 19. juni 2026Endringslov til konkursloven mv.1 §§ endret: § 5-2Justis- og beredskapsdepartementet
- 19. juni 2026Endringslov til finansforetaksloven mv.4 §§ endret: § 9-5, § 9-6, § 9-7, § 9-8Finansdepartementet
- 6. februar 2026Folkefinansieringsloven1 §§ endret: § 1-1Finansdepartementet