Lov

Landbruks- og matdepartementet

Lov om forebygging og reduksjon av matsvinn

Matsvinnloven

lov/2025-06-20-103·14 paragrafer·Utforsk grafen

I kraft Kongen bestemmerKunngjort 2025-06-20

Formål

Formålet med loven er å fremme bedre ressursutnyttelse av næringsmidler gjennom å forebygge og hindre at næringsmidler går ut av verdikjeden.

Innhold14 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

§ 1

Formål

Formålet med loven er å fremme bedre ressursutnyttelse av næringsmidler gjennom å forebygge og hindre at næringsmidler går ut av verdikjeden.

Loven skal bidra til at matressurser brukes bedre. Målet er å hindre at mat blir kastet eller faller ut av verdikjeden.AI

§ 2

Virkeområde

Loven gjelder for alle virksomheter som produserer, omsetter eller serverer næringsmidler på norsk landterritorium. Kongen skal gi forskrift om hva som er matsvinn etter loven her. Kongen kan gi forskrift om at loven helt eller delvis skal gjelde for virksomheter som produserer næringsmidler i norsk sjøterritorium og indre farvann. Loven gjelder på Svalbard. Kongen kan gi forskrift om særlige regler av hensyn til de stedlige forholdene på Svalbard.

Loven gjelder for alle bedrifter i Norge som lager, selger eller serverer mat. Den gjelder også på Svalbard. Det kan bli bestemt særskilte regler for matsvinn og for virksomheter i sjøterritoriet og indre farvann.AI

referert av 1 →

§ 3

Definisjoner

I denne loven forstås med a) virksomhet: ethvert privat eller offentlig foretak som foretar en hvilken som helst aktivitet som nevnt i § 2. Dette omfatter statlige organer, kommuner og fylkeskommuner og andre rettssubjekter. b) næringsmidler: ethvert bearbeidet eller ubearbeidet stoff eller produkt som er bestemt til, eller med rimelighet kan forventes, å inntas av mennesker, også drikke, tyggegummi og ethvert stoff som bevisst tilsettes næringsmiddelet når det framstilles, tilberedes eller behandles. Første punktum omfatter ikke fôr, levende dyr, med mindre de er klargjort for omsetning til konsum, planter før innhøsting, legemidler, kosmetikk, tobakk og tobakksvarer, narkotika eller psykotrope stoffer og reststoffer og forurensende stoffer. c) omsetning: besittelse med sikte på salg, utbud for salg eller distribusjon, samt salg og enhver annen form for overdragelse mot eller uten vederlag.

Bestemmelsen definerer hva som menes med virksomhet, næringsmidler og omsetning i loven. Den forklarer hvem som regnes som foretak, hva som er mat for mennesker, og hva som regnes som salg eller overføring av varer.AI

Se ogsåMatsvinnloven § 2

§ 4

Plikt til å gjennomføre og redegjøre for tiltak for å forebygge og redusere matsvinn

Alle virksomheter som produserer, omsetter eller serverer næringsmidler, skal gjennomføre følgende tiltak i egen virksomhet for å forebygge og redusere matsvinn: a) kartlegge, vurdere og forebygge risikoen for matsvinn i egen virksomhet, b) utarbeide en tiltaksplan for å forebygge og redusere matsvinnet basert på kartlegginger og vurderinger etter bokstav a, c) iverksette egnede tiltak i henhold til tiltaksplan etter bokstav b. Tiltakene i første ledd skal utføres regelmessig og stå i forhold til virksomhetens størrelse og art, konteksten virksomheten skjer innenfor, og risikoen for at matsvinn ikke forebygges eller reduseres under de betingelsene virksomheten opererer innenfor. Første ledd gjelder ikke for små virksomheter. For kommuner og fylkeskommuner gjelder plikten etter første ledd på overordnet nivå, og ikke for den enkelte virksomhet. Virksomhetene skal offentliggjøre en skriftlig redegjørelse for tiltak etter denne paragrafens første ledd, § 5 første ledd og § 6 første ledd. Første punktum gjelder ikke overfor kommuner, fylkeskommuner og små virksomheter. Kongen skal gi forskrift om gjennomføring av første til tredje ledd og hvilke virksomheter som omfattes av pliktene.

Virksomheter som lager, selger eller serverer mat, må kartlegge risiko for matsvinn, lage en tiltaksplan og gjennomføre tiltak. Planen skal tilpasses virksomhetens størrelse og type. De fleste må også offentliggjøre en skriftlig redegjørelse for tiltakene.AI

Se ogsåMatsvinnloven § 5 Matsvinnloven § 6referert av 1 →

§ 5

Donasjon av næringsmidler

For å forebygge og redusere matsvinn skal virksomheter som produserer eller omsetter næringsmidler, iverksette tiltak for å donere overskudd av næringsmidler der det er forholdsmessig ut fra virksomhetenes art og størrelse, transportmuligheter og tilgjengelig mottaksapparat. Plikten etter første punktum gjelder ikke virksomheter som omsetter næringsmidler direkte til forbrukere. Kongen skal gi forskrift om hvilke tiltak som kan oppfylle plikten etter første ledd, og hvilke virksomheter som omfattes av plikten.

Bedrifter som lager eller selger mat skal donere matoverskudd dersom det er praktisk mulig ut fra bedriftens størrelse og transportmuligheter. Regelen gjelder ikke for bedrifter som selger mat direkte til forbrukere.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 6

Nedprising av næringsmidler

For å forebygge og redusere matsvinn skal virksomheter som omsetter næringsmidler direkte til forbrukere, iverksette tiltak for nedprising og aktiv markedsføring av næringsmidler som raskt kan forringes eller foreldes. Kongen skal gi forskrift om hvilke tiltak som kan oppfylle plikten etter første ledd, og hvilke virksomheter som omfattes av pliktene.

Butikker og andre virksomheter som selger mat til forbrukere, plikter å sette ned prisen på og markedsføre matvarer som raskt blir dårlige. Detaljer om hvilke tiltak som gjelder og hvem regelen gjelder for, bestemmes gjennom forskrift.AI

referert av 2 →

§ 7

Tilsynsmyndighetens adgang til opplysninger

Kongen fastsetter hvem som er tilsynsmyndighet etter loven.

Kongen bestemmer hvem som skal være tilsynsmyndighet etter denne loven.AI

§ 8

Opplysningsplikt mv

Tilsynsmyndigheten kan pålegge enhver å gi opplysninger og legge fram dokumenter og annet materiale som er nødvendige for å kunne utføre tilsynsmyndighetens oppgaver etter denne loven. For offentlige myndigheter gjelder plikten uavhengig av taushetsplikt. Tilsynsmyndigheten bestemmer hvordan opplysningene skal gis og hvordan dokumenter og annet materiale skal utleveres. Kongen kan gi forskrift om opplysningsplikt etter første ledd og om plikt til å oppbevare og ha tilgjengelig opplysninger om relevante forhold for gjennomføringen av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, blant annet om produkters egenskaper og innhold og om leverandørkjeden.

Tilsynsmyndigheten kan kreve at hvem som helst gir opplysninger eller legger fram dokumenter som er nødvendige for deres arbeid. Offentlige myndigheter må gi slike opplysninger selv om det foreligger taushetsplikt. Det kan også bli gitt regler om plikt til å oppbevare informasjon.AI

referert av 1 →

§ 9

Tilsyn og nødvendige vedtak for gjennomføring av loven

Tilsynsmyndigheten kan føre tilsyn og fatte nødvendige enkeltvedtak for gjennomføringen av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven. Første ledd gjelder ikke overfor kommuner og fylkeskommuner.

Tilsynsmyndigheten har lov til å føre tilsyn og treffe vedtak for at loven skal bli fulgt. Dette gjelder ikke for kommuner og fylkeskommuner.AI

referert av 1 →

§ 10

Behandling av personopplysninger

Tilsynsmyndigheten kan behandle personopplysninger, også personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for å utføre oppgaver etter loven her. Kongen kan gi forskrift om behandlingen, blant annet om formålet med behandlingen, behandlingsansvaret, hvilke personopplysninger som kan behandles, hvem det kan behandles personopplysninger om, bruk av automatiserte avgjørelser, adgangen til viderebehandling og utlevering, registrering og tilgang til registre.

Tilsynsmyndigheten har lov til å behandle personopplysninger når det er nødvendig for å utføre oppgavene sine etter denne loven. Kongen kan fastsette nærmere regler for hvordan denne behandlingen skal foregå.AI

§ 11

Gebyr

Kongen kan gi forskrift om gebyrer for kontrolltiltak som gjennomføres for å sikre at enkeltvedtak fattet i medhold av denne loven blir fulgt. Gebyrene skal settes slik at de samlet ikke overstiger tilsynsmyndighetens kostnader med kontrollordningen. Gebyrer etter første ledd er tvangsgrunnlag for utlegg.

Det kan innføres gebyrer for kontroller som sjekker om vedtak i loven blir fulgt. Gebyrene kan ikke være høyere enn det kontrollene faktisk koster. Ubetalte gebyrer kan tvangskreves inn.AI

§ 12

Tvangsmulkt

For å sikre at loven eller vedtak fattet i medhold av denne loven blir gjennomført, kan tilsynsmyndigheten fatte vedtak om tvangsmulkt til staten. Tvangsmulkt kan fastsettes når et enkeltvedtak fattet i medhold av denne loven ikke etterleves. Tilsynsmyndigheten kan fastsette at tvangsmulkten begynner å løpe fra overtredelsen først skjer eller når den ansvarlige oversitter en fastsatt frist for retting av forholdet. Tvangsmulkten ilegges den ansvarlige for overtredelsen. Er overtredelsen skjedd på vegne av en virksomhet, skal tvangsmulkten pålegges virksomheten. Denne paragrafen gjelder ikke for kommuners og fylkeskommuners virksomhet.

Tilsynsmyndigheten kan pålegge tvangsmulkt til staten for å sikre at loven eller vedtak blir fulgt. Boten kan starte ved selve lovbruddet eller når en frist for retting er utløpt. Regelen gjelder ikke for kommuner og fylkeskommuner.AI

§ 13

Overtredelsesgebyr

Kongen kan gi forskrift om at tilsynsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr overfor virksomheter ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av forskrifter gitt i medhold av lovens § 4 tredje ledd, § 5 første ledd, § 6 første ledd, § 8 første ledd og § 9 første ledd, dersom det er fastsatt i forskriften at overtredelse kan medføre slik sanksjon. Virksomheter kan ilegges overtredelsesgebyr dersom en forsettlig eller uaktsom overtredelse ble begått av noen som har handlet på vegne av virksomheten. Dette gjelder selv om ingen enkeltperson kan ilegges overtredelsesgebyr for overtredelsen. Denne paragrafen gjelder ikke for kommuners og fylkeskommuners virksomhet.

Virksomheter kan få gebyr dersom de med vilje eller ved uaktsomhet bryter bestemte forskrifter. Gebyret kan gis selv om ingen enkeltperson holdes ansvarlig. Regelen gjelder ikke for kommuner og fylkeskommuner.AI

Se ogsåMatsvinnloven § 4 Matsvinnloven § 5 Matsvinnloven § 6 Matsvinnloven § 8

§ 14

Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Kongen kan velge at ulike deler av loven trer i kraft på forskjellige tidspunkter.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med matsvinnloven?

Loven skal bidra til at matressurser brukes bedre. Målet er å hindre at mat blir kastet eller faller ut av verdikjeden.

Åpne § 1

Hvem gjelder denne loven for?

Åpne § 2

Hva regnes som næringsmidler i denne loven?

Åpne § 3

Hvilke krav stilles til bedrifter som selger eller serverer mat for å redusere matsvinn?

Åpne § 4

Må alle bedrifter som selger mat donere overskudd?

Åpne § 5

Hva skal bedrifter gjøre med mat som raskt blir dårlig?

Åpne § 6

Hvem bestemmer hvem som er tilsynsmyndighet?

Kongen bestemmer hvem som skal være tilsynsmyndighet etter denne loven.

Åpne § 7

Kan tilsynsmyndigheten kreve at jeg legger fram dokumenter?

Åpne § 8

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.