Midlertidig forskrift om automatiske vekter og automatiske veiesystemer ved mottak av pelagisk fisk

Formålet med forskriften er å fastsette krav til automatiske vekter og automatiske veiesystemer ved mottak av pelagisk fisk, som skal gjelde i perioden fram til tilsvarende krav gjøres gjeldende også for mottak av hvitfisk, skalldyr og andre viltlevende marine ressurser.

Forskriften gjelder ved landing, mottak og omsetning av pelagisk fisk, med unntak av makrellstørje, til mottaksanlegg i Norge. Forskriften gjelder i tillegg på landterritoriet på Svalbard. Forskriften omfatter enhver som mottar og kjøper pelagisk fisk i første hånd. Forskriften gjelder også for Norges Sildesalgslag.

Mottaker skal ha automatisk vekt egnet til bruk ved landing av fisk. At vekten er egnet til bruk ved landing av fisk vil si at all fisk, slik den føres over vekten, blir automatisk registrert og korrekt veid. Vekten skal være plassert i mottaksområdet, og den som lander skal ha uhindret og direkte adgang til vekten. De måletekniske kravene til vektene som benyttes ved landing av fisk følger av regler gitt i eller i medhold av lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid. En egnet ikke-automatisk vekt kan benyttes: a) ved landing av fryst fisk, b) ved landing av rensefisk, c) for veiing av utsortert pelagisk fanget fisk og fisk som sorteres ut til produksjon av farse-, mel og oljeprodukter i henhold til forskrift 6. mai 2014 nr. 607 om landings- og sluttseddel § 5 andre ledd, d) for veiing av fisk som mottas på annen måte enn i første hånd, dette gjelder ikke mottak av avskjær ved mottaksanlegg som mottar industrifangster for produksjon av fiskemel og fiskeolje, e) for veiing av bifangst. Hver enkelt vekt som benyttes ved landing skal registreres hos Fiskeridirektoratet før den kan tas i bruk. Ved innmelding skal vekten identifiseres med opplysninger om vekttype, vektprodusent og et unikt serienummer, samt opplysninger om vektens plassering og om hvilken mottaker som er ansvarlig for vekten. Fiskeridirektoratet fastsetter nærmere prosedyrer for slik registrering. Det er forbudt å ha innretninger som kan benyttes til å transportere fisk utenom vekten, samt å ha innretninger plassert før eller i forbindelse med vekten som kan være egnet til å påvirke veiingen. Det skal ikke foretas endringer i styresystemer som kan påvirke veiingen. Ved brudd på reglene gitt i første, tredje og fjerde ledd kan Fiskeridirektoratet forby bruk av vekten. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra kravene til vekt. Det skal ved dispensasjon fra kravet om bruk av automatisk vekt tas hensyn til mengden fisk som landes og antall landinger hvert kalenderår, samt kostnadenes omfang i forbindelse med anskaffelse av slikt utstyr. Fiskeridirektoratet beslutter hva som er et særlig tilfelle og kan fastsette vilkår til dispensasjoner gitt etter denne bestemmelsen. Fiskeridirektoratet kan også gi dispensasjon fra kravene til vekt, dersom det oppstår tekniske feil.

Mottaker skal ha et automatisk veiesystem bestående av en eller flere vekter som angitt i § 3 første og andre ledd, samt andre komponenter som er nødvendige for å sikre at all fisk som mottas veies, og at nødvendige data lagres og overføres til Fiskeridirektoratet. Veiesystemet skal ha komponenter som sikrer at alle veiedata og data om hendelser i veiesystemet som kan virke inn på veieresultatet, lagres lokalt i vekten eller i veiesystemet. Med lagring av hendelser forstås her fortløpende registrering av tall- eller dataverdier som beskriver hendelsene i veiesystemet. Data om hendelser som kan virke inn på veieresultatet omfatter data om metrologiske parametere (interne hendelser og parameterendringer) og data relatert til aktivitet, styrings- og sensorsystemer (eksterne hendelser). Veie- og hendelsesdataene skal være tilgjengelige for Fiskeridirektoratet og skal kunne hentes frem ved kontroll på mottaksstedet. Mottaker skal lagre dataene i minst 5 år. Mottaker er ansvarlig for at veiedataene fra den enkelte landing fortløpende overføres til Fiskeridirektoratet. Veiedataene skal knyttes opp mot identifikatorer som identifiserer landingen og tilhørende veieoperasjoner. Identifikatorene bestemmes av Fiskeridirektoratet. Veiedataene skal også knyttes opp mot tilhørende seddelnummer dersom nummeret er tilgjengelig før landingen starter. Overføringen av veiedata til Fiskeridirektoratet skal skje via en elektronisk løsning hvor innhold og format bestemmes av Fiskeridirektoratet. Nærmere detaljer om hvilke veiedata og data om hendelser i veiesystemet som skal lagres og hvilke veiedata som skal overføres til Fiskeridirektoratet, bestemmes av Fiskeridirektoratet i egne dataspesifikasjoner. Veiesystemet skal ha en integrert funksjon for å kunne melde inn, rette opp og sende inn ny versjon ved feil og mangler i overførte data. Allerede registrerte data skal ikke kunne endres. Veiesystemet skal kommunisere og utveksle elektroniske data med fiskesalgslagenes seddelsystemer og andre system som skal bruke veieresultatet. Fiskeridirektoratet kan avgjøre hvilke vekter og andre komponenter som skal være en del av det automatiske veiesystemet for å sikre korrekt informasjon. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra bestemmelsene i første til tredje ledd. Fiskeridirektoratet kan også gi dispensasjon fra de samme bestemmelsene dersom det oppstår tekniske feil. Kravene til lagringsfunksjoner, samt kravene for sikker overføring av veiedata, følger av regler gitt i eller i medhold av lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid.

Mottaker skal på landings- og sluttseddel oppgi foretakets navn, organisasjonsnummer, virksomhetsnummer, kommunenummeret til den kommunen der landingen skjer, mottaksstedets ID-nummer tildelt av Fiskeridirektoratet, mottaksstedets godkjenningsnummer dersom dette er tildelt fra Mattilsynet, og navn på mottakers representant.

Mottaker skal på landings- og sluttseddel oppgi identifikatorer som identifiserer landingen og tilhørende veieoperasjoner.

Forskriften gjelder fra 1. januar 2027 til 1. januar 2028.