Hopp til innhold
Lov
Opphevet
Nærings- og fiskeridepartementet

Lov om erverv og utvinning av mineralressurser

Mineralloven

lov/2009-06-19-101·72 paragrafer·Sist endret 22. desember 2021·Utforsk grafen
I kraft 2010-01-01Kunngjort 2009-06-19Sist endret ved lov/2021-12-22-169
Denne loven er opphevet og gjelder ikke lenger. Teksten under er den sist gjeldende versjonen søklov har, og vises kun som historikk.
Næringsrett > Bergverk. Mineraler. Muting

Formål

Formålet med loven er å fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippet om en bærekraftig utvikling.

Innhold72 paragrafer

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1

Lovens formål

Formålet med loven er å fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippet om en bærekraftig utvikling.

Loven skal sikre at mineralressursene i samfunnet blir forvaltet og brukt på en forsvarlig måte. Dette skal skje i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling.AI

referert av 1 →

§ 2

Hensyn ved forvaltning og bruk av mineralressursene

Innenfor rammen av § 1 skal forvaltning og bruk av mineralressursene etter denne lov ivareta hensynet til: a) verdiskaping og næringsutvikling, b) naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsliv og samfunnsliv, c) omgivelsene og nærliggende områder under drift, d) miljømessige konsekvenser av utvinning, og e) langsiktig planlegging for etterbruk eller tilbakeføring av området.

Loven fastslår at forvaltning og bruk av mineralressurser skal ta hensyn til verdiskaping, naturgrunnlaget for samisk kultur og næringsliv, omgivelser, miljø og planlegging for hva området skal brukes til etterpå.AI

Se ogsåMineralloven § 1

§ 3

Saklig virkeområde

Loven gjelder aktiviteter som har til formål å kartlegge mineralske ressurser med sikte på utvinning. Loven gjelder ethvert uttak av mineralske forekomster. Loven gjelder likevel ikke uttak som hovedsakelig er en del av annen utnyttelse av grunnen. Departementet kan gi forskrift om hvilke aktiviteter eller uttak som omfattes av loven. Tilsvarende kan bestemmes av Direktoratet for mineralforvaltning ved enkeltvedtak.

Loven gjelder for kartlegging og uttak av mineraler. Den gjelder ikke hvis uttaket hovedsakelig er en del av annen bruk av grunnen. Departementet og Direktoratet for mineralforvaltning kan avgjøre hva som omfattes av loven.AI

§ 4

Stedlig virkeområde

Loven gjelder på norsk territorium med unntak av Svalbard. Loven gjelder ikke utenfor den private eiendomsrettens grenser i sjø. Loven gjelder likevel for aktiviteter som har til formål å utvinne mineralske forekomster fra innslagspunkt på land, men hvor den mineralske forekomsten strekker seg ut under havbunnen. Med Finnmark menes i denne loven det området som frem til sammenslåingen med Troms utgjorde Finnmark fylke.

Loven gjelder på norsk landområde, men ikke på Svalbard. Den gjelder normalt ikke i sjøen utenfor privat eiendom, med mindre mineralene utvinnes fra land og strekker seg under havbunnen.AI

Endret 11. juni 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 mars 2019 nr. 7 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 22 mars 2019 nr. 264), 11 juni 2021 nr. 85 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1909).

omtalt i 2 kilder →

§ 5

Forholdet til annet regelverk

Tillatelser etter denne lov erstatter ikke krav om tillatelse, godkjenning, arealplan eller konsesjon etter annen lovgivning. Leting, undersøkelse, utvinning og drift på mineralske forekomster kan bare utøves innenfor de begrensninger som følger av denne lov og annen lovgivning. Tillatelser etter denne loven griper ikke inn i privatrettslige forhold mellom en tiltakshaver og andre, med mindre noe annet følger av loven. Tillatelse etter denne loven innebærer ingen avgjørelse av privatrettslige forhold.

En tillatelse etter mineralloven gir ikke automatisk fritak fra krav i andre lover, som for eksempel arealplaner. Lovlig drift krever at alle lovbestemmelte begrensninger er fulgt. Tillatelsen avgjør heller ikke private rettighetsforhold mellom parter.AI

Endret 11. juni 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 85 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1909).

omtalt i 1 kilde →

§ 6

Forholdet til folkeretten

Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter.

Mineralloven skal brukes på en måte som følger internasjonale regler for urfolk og minoriteter.AI

Endret 11. juni 2021
§ 6 a

Kvalifikasjoner for å drive mineralvirksomhet

Rettighetshaveren og andre som deltar i mineralvirksomhet, skal ha nødvendige kvalifikasjoner for å utføre arbeidet på en forsvarlig måte. Departementet kan gi forskrift om innholdet i kvalifikasjonskravet.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 11 juni 2021 nr. 85 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1909).
§ 7

Lovens mineralkategorier

Med statens mineraler menes i denne lov: a) metaller med egenvekt 5 gram/cm3 eller høyere, herunder krom, mangan, molybden, niob, vanadium, jern, nikkel, kobber, sink, sølv, gull, kobolt, bly, platina, tinn, sink, zirikonium, wolfram, uran, kadmium og thorium og malmer av slike metaller. Dette gjelder likevel ikke alluvialt gull, b) metallene titan og arsen og malmer av disse, c) magnetkis og svovelkis. Med grunneiers mineraler menes i denne lov alle mineraler som ikke er statens mineraler etter første ledd. Dette gjelder likevel ikke petroleum etter lov 4. mai 1973 nr. 21 om undersøkelser etter og utvinning av petroleum i grunnen under norsk landområde.

Loven skiller mellom mineraler som tilhører staten og mineraler som tilhører grunneieren. Statens mineraler omfatter visse metaller, malmer, magnetkis og svovelkis. Alt annet er grunneiers mineraler, med unntak av petroleum.AI

Kapittel 2. Leting

§ 8

Leteretten

Enhver kan lete etter mineralske forekomster på fremmed grunn med de begrensninger som følger av denne lov og annen lovgivning. Leteretten omfatter ikke innsamling av mineraler som ligger utenfor lovens formål og virkeområde. Letingen skal ikke være til hinder for andres undersøkelse, utvinning og drift etter denne lov.

Alle har lov til å lete etter mineraler på andre sin grunn, så lenge det skjer innenfor lovens rammer. Letingen må ikke hindre andre i å undersøke, utvinne eller drive mineralforekomster.AI

§ 9

Leterettens omfang

Leteren kan foreta arbeider i grunnens overflate som er nødvendige for å påvise mineralske forekomster. Inngrep som kan medføre skade av betydning, kan ikke foretas uten samtykke fra grunneieren og brukeren av grunnen.

Den som har leterett kan utføre nødvendig arbeid på overflaten for å finne mineraler. Tiltak som kan føre til betydelig skade krever samtykke fra grunneier og bruker av grunnen.AI

§ 10

Varslingsplikt

Leteren skal varsle grunneieren og brukeren av grunnen senest en uke før letingen igangsettes. Varsling kan skje muntlig eller skriftlig. Dersom det er forbundet med urimelig ulempe å varsle muntlig eller skriftlig, kan varsling skje ved kunngjøring i en avis som er alminnelig lest på stedet. Ved leting i Finnmark skal leter i tillegg skriftlig varsle Sametinget, Finnmarkseiendommen som grunneier, statsforvalteren og distriktsstyret for reindriften. Når det er praktisk mulig, skal siidaene, jf. lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift (reindriftsloven) § 51, varsles muntlig. Varsling skal skje så tidlig som mulig og senest to uker før leting startes. Departementet kan gi forskrift om varslingsplikten og om unntak fra denne.

Den som skal lete etter mineraler må varsle grunneier og bruker før oppstart. I Finnmark er det utvidede krav til hvem som skal varsles skriftlig og muntlig. Departementet kan lage nærmere regler og unntak for dette.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 juni 2013 nr. 45 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 646), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåReindriftsloven § 51omtalt i 1 kilde →

Kapittel 3. Undersøkelse av grunneiers mineraler

§ 11

Avtale om undersøkelsesrett

Den som vil undersøke forekomster av grunneiers mineraler, må inngå avtale med grunneieren. Dersom avtale ikke kommer i stand, kan det søkes om ekspropriasjon, jf. § 37.

Den som ønsker å undersøke mineraler på en annen persons eiendom, må først inngå avtale med grunneieren. Hvis man ikke blir enige, kan det søkes om ekspropriasjon.AI

Se ogsåMineralloven § 371 forskrift →

§ 12

Prøveuttak

I tillegg til avtale med grunneier krever prøveuttak særskilt tillatelse fra Direktoratet for mineralforvaltning. Med prøveuttak menes uttak som er nødvendig for å vurdere forekomstens drivverdighet. Tillatelse til prøveuttak kan ikke gis for uttak av mer enn 2 000 m3 masse unntatt i særlige tilfeller. Det kan settes vilkår for tillatelsen. Før tillatelse gis, skal Direktoratet for mineralforvaltning gi grunneieren, brukeren av grunnen, statsforvalteren, fylkeskommunen og kommunen anledning til å uttale seg. Undersøker skal skriftlig varsle Direktoratet for mineralforvaltning minst tre uker før arbeidene igangsettes. Direktoratet for mineralforvaltning skal varsle kommunen, fylkeskommunen og statsforvalteren. Ved prøveuttak i Finnmark gjelder § 17 andre til sjette ledd tilsvarende.

For å ta prøver av mineraler må man ha avtale med grunneier og tillatelse fra Direktoratet for mineralforvaltning. Tillatelsen gjelder uttak som er nødvendig for å vurdere om forekomsten kan utvinnes.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåMineralloven § 17referert av 3 →

Kapittel 4. Undersøkelse av statens mineraler

§ 13

Søknad om undersøkelsesrett

Den som vil sikre seg rett til å undersøke forekomster av statens mineraler, må søke Direktoratet for mineralforvaltning om undersøkelsesrett. Tillatelse kan bare tildeles foretak som er registrert i Foretaksregisteret. Søknaden kan avslås dersom søkeren tidligere har begått grov eller gjentatt overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven. Undersøkeren kan bare få én undersøkelsesrett i samme område. Den som har utvinningsrett til forekomst av statens mineraler kan ikke søke om undersøkelsesrett i samme område. I Finnmark skal Direktoratet for mineralforvaltning orientere grunneieren, Sametinget, statsforvalteren, distriktsstyret for reindriften og kommunen om tillatelsen.

For å undersøke statens mineraler må man søke Direktoratet for mineralforvaltning. Kun foretak i Foretaksregisteret kan få tillatelse, og man kan bare ha én rett i samme område. I Finnmark skal flere instanser og grunneier orienteres om tillatelsen.AI

Endret 22. desember 2021 · i kraft 22. desember 2021
Endringshistorikk (2)
  • 22. desember 2021Endringslov til mineralloven (retting av inkurier)
  • 11. juni 2021Endringslov til mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 juni 2013 nr. 45 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 646), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 11 juni 2021 nr. 85 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1909), 22 des 2021 nr. 169.

omtalt i 3 kilder →referert av 3 →

§ 14

Forholdet til andre rettighetshavere

Undersøkere med samme prioritet i et område har lik rett til å foreta undersøkelser. En undersøker kan ikke uten samtykke foreta undersøkelser i området til en annen undersøker med bedre prioritet eller en utvinner av forekomst av statens mineraler.

Personer med lik prioritet har samme rett til å undersøke mineraler i et område. Man kan ikke undersøke i et område der andre har bedre prioritet eller utvinner mineraler, med mindre man får samtykke.AI

§ 15

Undersøkelsesområdet

Departementet kan gi forskrift om undersøkelsesområdet, herunder om dets form og størrelse.

Departementet har myndighet til å bestemme reglene for undersøkelsesområdet. Dette inkluderer hvilken form og størrelse området skal ha.AI

1 forskrift →

§ 16

Prioritet

Undersøkerens prioritet i et undersøkelsesområde regnes fra den dagen søknaden om undersøkelsesrett kommer inn til Direktoratet for mineralforvaltning. Departementet kan gi forskrift om beregningen av undersøkerens prioritet.

Prioriteten for den som ønsker å undersøke statens mineraler, blir bestemt ut fra når søknaden om undersøkelsesrett ble mottatt av Direktoratet for mineralforvaltning. Departementet kan bestemme nærmere regler for hvordan denne prioriteten skal beregnes.AI

referert av 1 →

§ 17

Søknad om undersøkelser i Finnmark

I Finnmark gir ikke undersøkelsesretten rett til å foreta undersøkelser eller prøveuttak før Direktoratet for mineralforvaltning har gitt særskilt tillatelse til dette. Undersøker skal i rimelig utstrekning fremskaffe opplysninger om direkte berørte samiske interesser i området som skal undersøkes. Særskilt tillatelse kan avslås dersom hensynet til samiske interesser taler imot at søknaden innvilges. Ved vurderingen skal det legges vesentlig vekt på hensynet til samisk kultur, reindrift, næringsutøvelse og samfunnsliv. Innvilges søknaden, kan det settes vilkår for å ivareta disse hensyn. Ved behandlingen av søknaden skal Direktoratet for mineralforvaltning gi grunneieren, Sametinget, kommunen, statsforvalteren og distriktsstyret for reindriften anledning til å uttale seg. Dersom Sametinget eller grunneieren går imot at søknaden innvilges, skal søknaden avgjøres av departementet. Hvis departementet innvilger søknaden i tilfeller som nevnt i femte ledd, har klage til Kongen fra Sametinget eller grunneieren oppsettende virkning.

I Finnmark kreves særskilt tillatelse fra Direktoratet for mineralforvaltning for å undersøke mineraler eller ta prøver. Samiske interesser skal veies tungt ved vurderingen. Søknaden kan avgjøres av departementet dersom Sametinget eller grunneieren er imot den.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 juni 2013 nr. 45 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 646), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

omtalt i 1 kilde →referert av 6 →

§ 18

Varslingsplikt

Undersøker skal skriftlig varsle Direktoratet for mineralforvaltning, grunneieren og brukeren av grunnen om undersøkelsene minst to måneder før arbeidene igangsettes. Varslingsfristen kan frafalles der det foreligger et skriftlig samtykke fra Direktoratet for mineralforvaltning, grunneier og brukeren av grunnen og eventuelle andre berørte parter. Direktoratet for mineralforvaltning skal varsle kommunen, fylkeskommunen og statsforvalteren. I Finnmark skal undersøker i tillegg skriftlig varsle Sametinget, statsforvalteren, og distriktsstyret for reindriften. Når det er praktisk mulig, skal siidaene, jf. reindriftsloven § 51, varsles muntlig. Varselet skal inneholde en plan for arbeidene og for atkomsten til og i undersøkelsesområdet, en redegjørelse for mulige skader som kan oppstå og for hvilke tiltak som skal settes i verk for å hindre slike skader. Den som har utvinningsrett til statens mineraler, skal varsle om undersøkelsesarbeider i utvinningsområdet i tråd med første til tredje ledd. Departementet kan gi forskrift om varslingsplikten.

Den som skal undersøke statens mineraler må varsle myndigheter, grunneier og bruker av grunnen skriftlig før arbeidet starter. Varselet skal inneholde en plan for arbeidet og hvordan skader skal unngås. I Finnmark er det utvidede varslingskrav.AI

Endret 11. juni 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 juni 2013 nr. 45 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 646), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 11 juni 2021 nr. 85 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1909).

Se ogsåReindriftsloven § 51omtalt i 2 kilder →

§ 19

Undersøkelsesrettens innhold

Undersøkeren kan gjøre nødvendige undersøkelser for å vurdere om det finnes en forekomst av mineraler med en slik rikholdighet, størrelse og beskaffenhet at den kan antas å være drivverdig, eller å bli drivverdig innen rimelig tid. Undersøkelsesretten omfatter nødvendig tilgang til grunnen for å foreta undersøkelsene, herunder midlertidig lagringsplass. Undersøkelsesretten omfatter ikke veirett. Inngrep i grunnen som kan medføre vesentlig skade kan bare foretas med samtykke fra eieren og brukeren av grunnen.

Den som har undersøkelsesrett kan utforske grunnen for å se om det finnes mineraler som kan utvinnes. Retten gir tilgang til grunnen og plass til lagring, men ikke rett til vei. Store inngrep som kan skade grunnen krever samtykke fra eier og bruker.AI

§ 20

Prøveuttak

Prøveuttak krever særskilt tillatelse fra Direktoratet for mineralforvaltning. Med prøveuttak menes uttak som er nødvendig for å vurdere forekomstens drivverdighet. Tillatelse til prøveuttak kan ikke gis for uttak av mer enn 2 000 m3 masse unntatt i særlige tilfeller. Det kan settes vilkår for tillatelsen. § 12 andre og tredje ledd gjelder tilsvarende. Ved prøveuttak i Finnmark gjelder § 17 andre til sjette ledd tilsvarende.

Det kreves særskilt tillatelse fra Direktoratet for mineralforvaltning for å ta ut prøver for å vurdere om en mineralforekomst er drivverdig. Det er generelt en grense for mengden masse som kan tas ut, men det kan settes vilkår for tillatelsen.AI

Se ogsåMineralloven § 12Mineralloven § 17referert av 3 →

§ 21

Sikkerhetsstillelse

Hvis eieren eller brukeren av grunnen krever det, skal undersøkeren stille sikkerhet for kostnader til sikringstiltak etter § 49, opprydding etter § 50 og for det ansvaret som kan oppstå etter § 52. Tvist om omfanget av sikkerhetsstillelsen avgjøres ved skjønn, jf. § 53. Før slik tvist er avgjort, må undersøkelser ikke finne sted uten skjønnsrettens samtykke.

Den som undersøker mineraler må stille sikkerhet for kostnader til sikring og opprydding hvis grunneieren krever det. Uenighet om beløpet avgjøres ved skjønn, og undersøkelser kan ikke gjennomføres før dette er avklart eller skjønnsretten har gitt samtykke.AI

Se ogsåMineralloven § 49Mineralloven § 50Mineralloven § 52Mineralloven § 53referert av 1 →

§ 22

Opphør av undersøkelsesretten

Undersøkelsesretten opphører når syv år er gått fra den dagen den ble utferdiget, eller når forlenget frist etter § 23 er utløpt. Fristen på syv år løper først fra den dagen undersøkeren får best prioritet i undersøkelsesområdet. Når søknad om utvinningsrett eller forlengelse av undersøkelsesretten er kommet inn til Direktoratet for mineralforvaltning før utløpet av fristen etter første ledd, opphører undersøkelsesretten tidligst 30 dager etter avslag på søknaden eller tidligst samtidig med tildelingen av utvinningsretten.

Retten til å undersøke mineraler opphører etter syv år eller når en forlenget frist er utløpt. Syvårsfristen starter når undersøkeren har best prioritet i området. Retten kan i visse tilfeller vare ut søknadsprosesser.AI

Endret 11. juni 2021

Se ogsåMineralloven § 23referert av 2 →

§ 23

Forlengelse av undersøkelsesretten

Direktoratet for mineralforvaltning kan forlenge fristen etter § 22 første ledd første punktum med inntil tre år, dersom søkeren sannsynliggjør at a) undersøkelsene ikke kan bli fullført innen fristen på grunn av ekstraordinære forhold som ikke skyldes søkeren, eller b) en forlengelse vil gi nødvendig kunnskap om ressursen for å kunne vurdere om det er grunnlag for å søke utvinningsrett. Har det vært tvist om undersøkelsesretten eller om adgangen til å foreta undersøkelser, kan Direktoratet for mineralforvaltning etter søknad forlenge fristen etter § 22 første ledd første punktum med like lang tid som arbeidene har vært forhindret på grunn av tvisten. Søknad om forlengelse må være kommet inn til Direktoratet for mineralforvaltning før utløpet av fristene etter § 22.

Direktoratet for mineralforvaltning kan forlenge fristen for undersøkelse av mineraler. Dette kan skje ved ekstraordinære forhold, behov for mer kunnskap om ressursen eller hvis tvister har hindret arbeidet.AI

Endret 11. juni 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 85 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1909).

Se ogsåMineralloven § 22omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 24

Karantene ved opphør av undersøkelsesrett eller utvinningsrett

Den som tidligere har hatt en undersøkelsesrett med best prioritet, kan ikke få ny undersøkelsesrett i samme undersøkelsesområde før ett år etter at undersøkelsesretten opphørte. Den som tidligere har hatt utvinningsrett til forekomst av statens mineraler, kan ikke få ny undersøkelsesrett i samme utvinningsområde før ett år etter at utvinningsretten opphørte.

Personer som har mistet retten til å undersøke eller utvinne statens mineraler i et område, kan ikke få en ny undersøkelsesrett i samme område med en gang. Det må gå ett år fra den forrige retten opphørte før man kan søke på nytt.AI

referert av 1 →

§ 25

Undersøkelsesrapporter, måledata og prøvemateriale

Departementet kan gi forskrift om undersøkerens plikt til å utarbeide, lagre og sende inn undersøkelsesrapporter, måledata og prøvemateriale.

Departementet har myndighet til å bestemme reglene for hvordan undersøkelsesrapporter, måledata og prøvemateriale skal utarbeides, lagres og sendes inn.AI

1 forskrift →

§ 26

Overdragelse av undersøkelsesrett

Undersøkelsesrett kan overdras. Overdragelsen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Ved overdragelse gjelder §§ 13 og 27 tilsvarende. Søknad om godkjennelse skal sendes Direktoratet for mineralforvaltning uten ugrunnet opphold etter at avtale om overdragelsen er inngått. Hvis noen erverver mer enn 50 prosent av samtlige eierandeler eller stemmeberettigede eierandeler i et selskap med undersøkelsesrett, og erververen eller annen person eller selskap som nevnt i § 27 første ledd allerede har en undersøkelsesrett i samme eller overlappende område, skal den ene rettigheten enten avhendes eller begjæres slettet. Direktoratet for mineralforvaltning skal fastsette en frist for avhending eller begjæring om sletting. Oversittes fristen, skal Direktoratet for mineralforvaltning slette en av rettighetene.

Retten til å undersøke mineraler kan overføres til andre, men dette må godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning. Hvis en person eller et selskap får for mange rettigheter i samme område, må én av rettighetene selges eller slettes.AI

Se ogsåMineralloven § 13Mineralloven § 27referert av 1 →

§ 27

Likestilling av personer og selskaper med søker

Følgende personer eller selskaper skal likestilles med søkeren ved anvendelsen av § 13 andre og tredje ledd og § 24: a) ektefelle eller person som søkeren bor sammen med i ekteskapsliknende forhold, b) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken av søkeren, c) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken til en person som nevnt i bokstav a, d) selskap innen samme konsern som søkeren, e) selskap der søkeren selv eller sammen med noen som nevnt i bokstav a til d eier mer enn 50 prosent av samtlige eierandeler eller stemmeberettigede eierandeler, og f) person som selv eller sammen med noen som nevnt i bokstav a til e eier mer enn 50 prosent av samtlige eierandeler eller stemmeberettigede eierandeler i søkeren. Direktoratet for mineralforvaltning kan gjøre unntak fra første ledd ved enkeltvedtak.

Bestemmelsen fastslår hvem som regnes som den samme som søkeren når det gjelder mineralundersøkelser. Dette inkluderer nær familie, partnere og selskaper i samme konsern eller med felles eierskap.AI

Se ogsåMineralloven § 13Mineralloven § 24referert av 1 →

Kapittel 5. Utvinningsrett til grunneiers mineraler

§ 28

Avtale om utvinningsrett

Den som vil utvinne forekomst av grunneiers mineraler, må inngå avtale med grunneieren. Dersom avtale ikke kommer i stand, kan det søkes om ekspropriasjon, jf. § 37.

Den som ønsker å utvinne mineraler som tilhører en grunneier, må først inngå en avtale med denne. Hvis man ikke blir enige, kan det søkes om ekspropriasjon.AI

Se ogsåMineralloven § 371 forskrift →

Kapittel 6. Utvinningsrett til statens mineraler

§ 29

Søknad om utvinningsrett

Undersøker med best prioritet kan søke Direktoratet for mineralforvaltning om utvinningsrett. Utvinningsrett skal gis når søkeren sannsynliggjør at det i undersøkelsesområdet finnes en forekomst av statens mineraler med en slik rikholdighet, størrelse og beskaffenhet at den kan antas å være drivverdig, eller å bli drivverdig innen rimelig tid. Det kan ikke tildeles flere utvinningsretter i samme område. Dersom søknaden gjelder områder som ikke er dekket av området for undersøkelsesretten, regnes søknaden også som søknad om undersøkelsesrett. Søknaden får prioritet fra den dagen søknaden kom inn til Direktoratet for mineralforvaltning. Undersøkere med samme prioritet har lik rett til å søke utvinningsrett. Blir utvinningsrett gitt til flere enn én, får de retten i fellesskap, med mindre partene blir enige om en annen ordning. Ved uenighet om utnyttelsen av utvinningsretten, kan hver av dem kreve fellesskapet oppløst. Lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameige § 15 gis anvendelse så langt den passer. Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingen i forbindelse med tildeling av utvinningsrett.

Den som har best prioritet kan søke om rett til å utvinne statens mineraler. Retten gis dersom det er sannsynlig at forekomsten er eller blir drivverdig. Det kan ikke gis flere utvinningsretter i samme område.AI

Se ogsåSameigelova § 15referert av 1 →

§ 30

Utvinningsrett i Finnmark

Bestemmelsene i § 17 gjelder tilsvarende for utvinningsrett i Finnmark.

Reglene om utvinningsrett i paragraf 17 gjelder også for mineralutvinning i Finnmark.AI

Se ogsåMineralloven § 17

§ 31

Utvinningsområdet

Departementet kan gi forskrift om utvinningsområdet, herunder om form, størrelse og merking.

Departementet har myndighet til å bestemme regler for utvinningsområdet. Dette inkluderer regler for hvordan området skal utformes, hvor stort det kan være og hvordan det skal merkes.AI

1 forskrift →

§ 32

Utvinningsrettens innhold

Utvinner kan ta ut og nyttiggjøre seg alle forekomster av statens mineraler i utvinningsområdet. Forekomst av grunneiers mineraler kan tas ut så langt det er nødvendig for å ta ut forekomst av statens mineraler. Utvinner kan nyttiggjøre seg forekomst av grunneiers mineraler som blir tatt ut i medhold av første ledd. Dette gjelder likevel ikke hvis Direktoratet for mineralforvaltning før driften settes i gang finner at mineralforekomstene åpenbart kan utnyttes selvstendig. Grunneieren eller den som utleder sin rett fra vedkommende, har i slike tilfeller rett til enten å overta mineralforekomstene mot å betale utvinneren av forekomst av statens mineraler et vederlag, eller å overlate utnyttelsen til utvinneren av forekomst av statens mineraler mot at denne betaler et vederlag. Tvist om vederlagets størrelse avgjøres ved skjønn, jf. § 53.

En utvinner har lov til å ta ut alle statlige mineraler i et utvinningsområde. Grunneierens mineraler kan tas ut hvis det er nødvendig for å få tak i statens mineraler, men det finnes regler for hvem som skal ha utbyttet av disse.AI

Se ogsåMineralloven § 53

§ 33

Opphør av utvinningsrett

Utvinningsrett opphører når a) driftskonsesjon etter § 43 ikke er gitt innen ti år fra den dagen utvinningsretten ble gitt, b) uttaket ikke faller inn under lovens krav om driftskonsesjon og det er gått mer enn ti år fra den dagen utvinningsretten ble gitt uten at drift er satt i gang, c) forlenget frist etter § 34 er utløpt, eller d) ett år er gått siden driftskonsesjonen bortfalt. Dersom det er søkt om driftskonsesjon etter § 43 eller om forlengelse etter § 34 og søknaden avslås, opphører utvinningsretten tidligst 30 dager etter avslaget. Utvinneren beholder sin rett i den delen av utvinningsområdet som ikke er omfattet av søknaden om driftskonsesjon inntil fristen etter første ledd bokstav a eller en forlenget frist etter § 34 er løpt ut.

Denne bestemmelsen forklarer når retten til å utvinne mineraler faller bort. Dette skjer typisk hvis man ikke får driftstillatelse innen en viss tid, eller hvis driften ikke starter.AI

Se ogsåMineralloven § 43Mineralloven § 34referert av 2 →

§ 34

Forlengelse av utvinningsrett

Direktoratet for mineralforvaltning kan forlenge fristen etter § 33 første ledd bokstav a og b med inntil ti år av gangen. Forlengelse av fristen bør normalt gis dersom forekomsten må anses å være en rimelig reserve for søkerens drift. En søknad om forlengelse må være kommet inn til Direktoratet for mineralforvaltning innen fristen i § 33 første ledd bokstav a til c.

Direktoratet for mineralforvaltning kan forlenge fristen for utvinningsrett med inntil ti år av gangen. Dette skjer normalt hvis mineralene regnes som en rimelig reserve for drift. Søknaden må være sendt innen den opprinnelige fristen.AI

Se ogsåMineralloven § 33referert av 1 →

§ 35

Overdragelse av utvinningsrett

Ved overdragelse av utvinningsrett gjelder § 26 tilsvarende.

Reglene for utvinningsrett gjelder også når denne retten blir overført til noen andre.AI

Se ogsåMineralloven § 26

§ 36

Tinglysing

Utvinningsrett skal tinglyses i grunnboken. Overdragelse og pantsettelse av utvinningsrett får rettsvern ved tinglysing i grunnboken. Det samme gjelder for andre rettsstiftelser i utvinningsretten dersom ikke annet er bestemt i forskrift i medhold av tredje ledd. Departementet kan gi forskrift om tinglysing etter første og andre ledd.

Retten til å utvinne mineraler skal tinglyses i grunnboken. Tinglysing gir rettsvern ved overføring av retten, ved pantsettelse eller ved andre rettsstiftelser.AI

1 forskrift →

Kapittel 7. Ekspropriasjon

§ 37

Ekspropriasjon av grunneiers mineraler

Enhver kan søke Direktoratet for mineralforvaltning om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å undersøke om det finnes forekomst av grunneiers mineraler med en slik rikholdighet, størrelse og beskaffenhet at den kan antas å være drivverdig, eller å bli drivverdig innen rimelig tid. Enhver kan søke departementet om tillatelse til ekspropriasjon av a) forekomst av grunneiers mineraler, b) nødvendig grunn og rettigheter for utvinning, herunder atkomst til forekomsten, c) nødvendig grunn og rettigheter til foredling av grunneiers mineraler. Ved vurderingen av om ekspropriasjon skal innvilges skal det legges vekt på om søker har undersøkt forekomsten. Det kan settes vilkår for ekspropriasjonstillatelsen.

Hvem som helst kan søke om å overta grunn eller rettigheter fra en grunneier for å undersøke, utvinne eller foredle mineraler. Det legges vekt på om søkeren har undersøkt forekomsten, og det kan stilles vilkår for tillatelsen.AI

Endret 11. juni 2021

referert av 6 →

§ 38

Ekspropriasjon av grunn og rettigheter for undersøkelse og utvinning av statens mineraler

Undersøkeren kan søke Direktoratet for mineralforvaltning om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å kunne foreta undersøkelsen. Dersom det er en undersøker med bedre prioritet i undersøkelsesområdet, skal tillatelse til ekspropriasjon bare gis hvis vedkommende samtykker. Utvinner av forekomst av statens mineraler kan søke departementet om tillatelse til ekspropriasjon av a) nødvendig grunn og rettigheter for utvinning, og b) nødvendig grunn og rettigheter til foredling av mineraler. Det kan settes vilkår for ekspropriasjonstillatelsen.

En person som undersøker eller utvinner statens mineraler kan søke om lov til å tvinge fram kjøp av nødvendig grunn og rettigheter. For utvinning og foredling gis søknaden til departementet, mens undersøkere søker Direktoratet for mineralforvaltning.AI

referert av 3 →

§ 39

Erstatning

Ved ekspropriasjon av rett til å utvinne forekomst av grunneiers mineraler etter § 37 andre ledd bokstav a skal erstatningen fastsettes på grunnlag av markedspris og uavhengig av påregnelighetskravet i lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eigedom (ekspropriasjonserstatningslova) §§ 5 og 6. Erstatningen skal settes til en avgift per utvunnet enhet av mineralet hvis ikke særlige grunner taler mot dette. Det kan fastsettes en minsteavgift som skal betales uavhengig av produksjonens størrelse. Ved ekspropriasjon etter § 37 første ledd og andre ledd bokstav b og c og § 38 skal det ytes erstatning etter ekspropriasjonserstatningslova. Tilkjente erstatninger fastsettes til årlige beløp. Engangserstatning kan likevel fastsettes dersom særlige grunner foreligger. Hver av partene kan kreve at erstatningen skal fastsettes ved nytt skjønn når det er gått ti år siden erstatningen ble fastsatt. Blir driften nedlagt, bortfaller erstatningen fra og med kalenderåret etter nedleggelsen.

Reglene bestemmer hvordan erstatningen skal beregnes når rettigheter til mineraler blir ekspropriert. Erstatningen fastsettes som hovedregel som en avgift per utvunnet enhet basert på markedspris. Erstatningen er normalt et årlig beløp, men kan i visse tilfeller være en engangssum.AI

Se ogsåMineralloven § 37Ekspropriasjonserstatningslova § 5Ekspropriasjonserstatningslova § 6Mineralloven § 38

§ 40

Alminnelige ekspropriasjonsregler

Om ikke annet er bestemt i dette kapittel, gjelder bestemmelsene i lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom (oreigningslova) og ekspropriasjonserstatningslova så langt de passer ved ekspropriasjon etter §§ 37 og 38. Er det satt vilkår om at retten som eksproprieres skal anvendes på en bestemt måte innen en viss frist, og fristen oversittes, kan den opprinnelige eieren eller rettighetshaveren kreve ekspropriasjonsvedtaket omgjort. Bestemmelsene i § 17 andre til sjette ledd gjelder tilsvarende ved behandling av søknader om tillatelse til ekspropriasjon i Finnmark.

Generelle regler om ekspropriasjon og erstatning gjelder for uttak av mineralrettigheter. Hvis et vilkår om bruk innen en viss frist ikke blir overholdt, kan den opprinnelige eieren kreve vedtaket omgjort.AI

Se ogsåMineralloven § 37Mineralloven § 38Mineralloven § 17

Kapittel 8. Drift

§ 41

Bergfaglig forsvarlig drift

Drift på mineralforekomster skal skje på en bergfaglig forsvarlig måte.

Utvinning av mineraler skal gjennomføres på en måte som er faglig forsvarlig innenfor bergfaget.AI

§ 42

Meldepliktige uttak

Ved uttak over 500 m3 masse skal det sendes melding til Direktoratet for mineralforvaltning. Meldingen skal sendes inn minst 30 dager før oppstart av drift. I særlige tilfeller kan Direktoratet for mineralforvaltning kreve fremlagt driftsplan. Direktoratet for mineralforvaltning kan bestemme at drift ikke kan settes i gang før driftsplanen er godkjent.

Det skal sendes melding til Direktoratet for mineralforvaltning ved uttak over 500 m3 masse. Meldingen må sendes inn før oppstart av drift. I visse tilfeller kan direktoratet kreve en driftsplan før driften kan starte.AI

§ 43

Konsesjonspliktige uttak (driftskonsesjon)

Samlet uttak av mineralforekomster på mer enn 10 000 m3 urørt (in situ) masse krever driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning. Prøveuttak etter §§ 12 og 20 krever ikke driftskonsesjon. Driftskonsesjon kan bare gis til den som har utvinningsrett. Ved vurdering av om driftskonsesjon skal gis, skal det legges vekt på om søkeren er kvalifisert til å utvinne forekomsten. Det kan settes vilkår i konsesjonen. Driftsområdet skal fastsettes i konsesjonen. Søknaden om driftskonsesjon skal inneholde driftsplan. Konsesjonen kan tidsbegrenses. Det kan bestemmes at konsesjonen skal revideres etter en nærmere angitt tid. Konsesjonen kan uansett revideres hvert tiende år. Bestemmelsene i § 17 andre til sjette ledd gjelder tilsvarende ved behandling av søknader om driftskonsesjon i Finnmark. Departementet kan gi forskrifter om a) driftskonsesjon og unntak fra krav om driftskonsesjon, b) krav til faglige kvalifikasjoner hos personell som forestår drift av mineralforekomster etter denne lov, samt regler om godkjenning av tilsvarende kompetanse for borgere fra EØS-området.

Det kreves driftskonsesjon for uttak av mer enn 10 000 kubikkmeter urørt masse. Konsesjon gis kun til den som har utvinningsrett og er kvalifisert. Myndighetene kan sette vilkår, tidsbegrense og revidere konsesjonen.AI

Endret 22. desember 2021 · i kraft 22. desember 2021
Endringshistorikk (2)
  • 22. desember 2021Endringslov til mineralloven (retting av inkurier)
  • 11. juni 2021Endringslov til mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.)
Noter (2)
  • EndringEndret ved lover 11 juni 2021 nr. 85 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1909), 22 des 2021 nr. 169.
  • Note 1Jf. EØS-avtalen vedlegg VII nr. 1 (direktiv 2005/36 ).

Se ogsåMineralloven § 12Mineralloven § 17Mineralloven § 20omtalt i 2 kilder →referert av 5 →2 forskrifter →

§ 44

Melding om igangsetting og stans av drift

For konsesjonspliktige tiltak etter § 43 skal det sendes inn melding til Direktoratet for mineralforvaltning før drift startes, stanses midlertidig eller legges ned.

Det skal sendes melding til Direktoratet for mineralforvaltning før drift av konsesjonspliktige tiltak startes, stanses midlertidig eller legges ned.AI

Se ogsåMineralloven § 43

§ 45

Bortfall av driftskonsesjon

En driftskonsesjon bortfaller hvis ikke driften er satt i gang senest fem år etter at den ble gitt. Det samme gjelder hvis driften blir innstilt i mer enn ett år. Direktoratet for mineralforvaltning kan forlenge fristen etter første og andre punktum. Fristen etter andre punktum kan forlenges med inntil tre år av gangen. Det kan settes vilkår for forlengelsen. Driftskonsesjon faller også bort dersom a) utvinningsretten slettes b) avtalen om rett til å utnytte forekomsten av grunneiers mineraler opphører c) skjønn ikke er krevd innen ett år etter at ekspropriasjonstillatelse er gitt etter § 37 andre ledd bokstav a d) det er fattet vedtak om overdragelse av driftskonsesjonen, og driften ikke er igangsatt innen ett år fra endelig vedtak om overdragelse.

En driftskonsesjon kan falle bort dersom driften ikke starter i tide eller stopper opp over lengre tid. Den kan også bortfalle hvis rettigheter til grunnen opphører eller visse krav ikke blir fulgt. Direktoratet for mineralforvaltning kan i noen tilfeller forlenge fristene.AI

Endret 11. juni 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 85 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1909).

Se ogsåMineralloven § 37omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 45 a

Overdragelse av driftskonsesjon

Direktoratet for mineralforvaltning kan etter søknad godkjenne en avtale om overdragelse av driftskonsesjon dersom følgende vilkår er oppfylt: a) overdrageren av driftskonsesjonen har, i henhold til årlig driftsrapportering etter § 46, foretatt uttak i konsesjonsområdet det siste året før søknaden om overdragelse mottas. b) overtageren oppfyller kravene til driftskonsesjon i § 43. c) overdrageren har ikke uoppfylte pålegg fra Direktoratet for mineralforvaltning vedtatt i medhold av kapittel 12 i denne loven. d) overtageren kan dokumentere utvinningsrett til forekomsten senest på det tidspunktet overdragelsen av driftskonsesjonen godkjennes. Avtalen om overdragelse av driftskonsesjonen og avtalen om utvinningsrett skal være vedlagt søknaden. Ved overdragelse av driftskonsesjon trer overtageren inn i alle overdragerens rettigheter og plikter etter denne loven og vedtaket om driftskonsesjon. Dette gjelder også for tidligere arbeider som er utført eller manglende utført av overdrageren. Privatrettslige avtaler mellom overdrageren og overtageren innskrenker ikke overtagerens plikter etter denne loven eller vedtak gitt i medhold av loven. Departementet kan gi forskrift om innholdet i søknader om overdragelse av driftskonsesjon.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 11 juni 2021 nr. 85 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1909).

Se ogsåMineralloven § 46Mineralloven § 43

§ 46

Opplysninger om drift

Departementet kan gi forskrift om plikt til å sende inn driftsrapport til Direktoratet for mineralforvaltning og om rapportens innhold.

Departementet kan bestemme at det skal sendes driftsrapporter til Direktoratet for mineralforvaltning. De kan også bestemme hva disse rapportene skal inneholde.AI

Endret 11. juni 2021

referert av 1 →2 forskrifter →

Kapittel 9. Generelle bestemmelser

§ 47

Områder unntatt fra leting og undersøkelse

Det kan ikke letes og undersøkes i områder som omfattes av lov 5. juni 2009 nr. 35 om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven). Leter og undersøker må ikke uten samtykke fra grunneieren, brukeren av grunnen og vedkommende myndighet lete eller undersøke i: a) innmark, b) industriområder, herunder massetak, brudd eller gruve i drift, c) område som ligger mindre enn 100 meter fra bygning brukt til permanent eller midlertidig bolig, herunder hytte, d) område for anlegg for allmennyttige formål og steder som ligger mindre enn 20 meter fra slike anlegg, e) område som hører til militært anlegg eller øvingsområde, f) nedlagte gruveområder, herunder bergvelter og avgangsdeponier. Departementet kan i forskrift fastsette at andre ledd skal gjelde tilsvarende for andre områder enn de som er nevnt i andre ledd. Direktoratet for mineralforvaltning kan etter søknad bestemme at forekomst av statens mineraler kan undersøkes i områder som nevnt i andre ledd dersom fordelene ved undersøkelsene er større enn den skade og ulempe det vil påføre grunneieren og brukeren av grunnen.

Det er forbudt å lete etter mineraler i Marka. I andre områder, som innmark, industriområder og nær boliger, kreves det samtykke fra grunneier, bruker og myndigheter. Direktoratet kan i visse tilfeller gi dispensasjon dersom fordelene er større enn ulempene.AI

§ 48

Varsomhetsplikt

Arbeider etter denne lov skal utføres med varsomhet slik at skadene ikke blir større enn nødvendig, og slik at arbeidene ikke fører til unødvendig forurensning eller unødvendig skade på miljøet.

Arbeid etter mineralloven skal gjøres forsiktig. Målet er at skader ikke skal bli større enn nødvendig, og at man unngår unødvendig forurensning eller miljøskade.AI

§ 49

Sikringsplikt

Undersøker, utvinner og driver av mineralforekomster skal iverksette og vedlikeholde sikringstiltak for hele området slik at arbeidene ikke medfører fare for mennesker, husdyr eller tamrein. Utvinner og driver har tilsvarende sikringsplikt for gruveåpninger, tipper og utlagte masser utenfor rettighetsområdet med tilknytning til området. Utvinners og drivers sikringsplikt etter første ledd gjelder også for tidligere arbeider som er foretatt av andre. Området skal være varig sikret når arbeidene avsluttes. Departementet kan gi forskrift om hvordan åpninger i grunnen og andre inngrep i terrenget skal sikres og om vedlikeholdet av sikringstiltakene.

De som undersøker eller utvinner mineraler må sikre området slik at det ikke er farlig for mennesker, husdyr eller tamrein. Sikringsplikten gjelder også for gruveåpninger og masser utenfor området, samt for tidligere arbeider gjort av andre. Området skal være varig sikret når arbeidet er ferdig.AI

referert av 3 →

§ 50

Oppryddingsplikt

Undersøker, utvinner og driver av mineralforekomster skal sørge for forsvarlig opprydding av området mens arbeidene pågår og etter at disse er avsluttet. Direktoratet for mineralforvaltning kan fastsette en frist for når oppryddingen skal være avsluttet. Departementet kan gi forskrift om det nærmere innholdet i opprydningsplikten.

De som undersøker, utvinner eller driver mineralforekomster må rydde området på en forsvarlig måte. Oppryddingen skal skje både mens arbeidet pågår og etter at det er ferdig.AI

Endret 11. juni 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 85 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1909).

omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 51

Dekning av kostnader ved opprydding og sikring

Direktoratet for mineralforvaltning kan pålegge den som vil foreta eller har satt i gang undersøkelser, herunder prøveuttak, eller drift på mineralforekomster, å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføring av sikringstiltak etter § 49 og oppryddingstiltak etter § 50. Departementet kan gi forskrift om krav til sikkerhetsstillelsen.

Myndighetene kan kreve at den som driver undersøkelser eller drift av mineralforekomster, må stille økonomisk sikkerhet. Dette er for å sikre at kostnader til opprydding og sikringstiltak blir dekket.AI

Se ogsåMineralloven § 49Mineralloven § 50referert av 1 →1 forskrift →

§ 52

Erstatningsplikt

Leteren plikter uten hensyn til skyld å erstatte skade som arbeidene påfører grunnen, bygninger eller anlegg. Første punktum gjelder tilsvarende for den ulempe som påføres grunneieren eller brukeren av grunnen. For undersøker av forekomst av statens mineraler gjelder første ledd tilsvarende. Det samme gjelder for undersøker av forekomst av grunneiers mineraler, dersom ikke erstatningsansvaret er regulert i avtale med grunneier. Tvist om krav om erstatning avgjøres ved skjønn, jf. § 53.

Den som leter etter mineraler må betale erstatning for skader på grunn, bygninger eller anlegg, uavhengig av om det var et uhell. Dette gjelder også for ulemper som grunneier eller bruker opplever. Eventuelle uenigheter om erstatningen avgjøres ved skjønn.AI

Se ogsåMineralloven § 53referert av 1 →

§ 53

Skjønn

Nødvendige utgifter som etter lovverket er forbundet med et skjønn etter §§ 21, 32, 52 og 57 dekkes av leteren, undersøkeren og utvinneren. Ved overskjønn gjelder likevel lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker § 54 a. Skjønnsretten kan foreta de granskinger av eiendommen som skjønnsretten finner nødvendig. Volder granskingen tap eller ulempe, fastsettes erstatningen for dette under skjønnet.

Den som leter etter, undersøker eller utvinner mineraler, må betale for nødvendige utgifter ved et skjønn. Skjønnsretten kan undersøke eiendommen, og eventuelle tap eller ulemper som følge av dette skal erstattes.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 11 mai 2017 nr. 26 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 11 mai 2017 nr. 563).

Se ogsåMineralloven § 21omtalt i 1 kilde →referert av 4 →

§ 54

Krav til søknader og bruk av elektronisk kommunikasjon

Departementet kan gi forskrift om a) hvilke opplysninger søknader skal inneholde, om bruk av bestemte søknadsskjemaer og om søkerens plikt til å gi tilleggsopplysninger, og b) bruk av elektronisk kommunikasjon.

Departementet kan bestemme hvilken informasjon en søknad skal inneholde og om det skal brukes bestemte skjemaer. De kan også bestemme om søkere må gi tilleggsopplysninger og hvordan elektronisk kommunikasjon skal brukes.AI

1 forskrift →

Kapittel 10. Gebyrer og avgifter

§ 55

Behandlings- og tilsynsgebyr

Departementet kan gi forskrift om gebyrer for behandling av søknader og for tilsyn etter denne lov.

Departementet har myndighet til å bestemme hvilke gebyrer som skal gjelde for behandling av søknader og for tilsyn etter mineralloven.AI

1 forskrift →

§ 56

Årsavgift til staten

Undersøker og utvinner av forekomst av statens mineraler skal betale en årlig avgift til staten for undersøkelsesrett og utvinningsrett. Avgiftenes størrelse fastsettes i forskrift etter tredje ledd. Avgiftene skal betales forskuddsvis til Direktoratet for mineralforvaltning innen 15. januar. Blir avgiftene ikke betalt innen fristen, skal en tilleggsavgift på 50 prosent betales innen 30. april samme år. Direktoratet for mineralforvaltning kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra dette. Rettigheten faller bort dersom tilleggsavgiften ikke blir betalt innen fristen. Departementet kan gi forskrift om størrelsen på årsavgift etter første ledd og om betalingen av disse. Departementet kan gi forskrift om at den som utvinner forekomst av statens mineraler skal betale en årlig avgift til staten.

De som undersøker eller utvinner statens mineraler må betale en årlig avgift. Avgiften skal betales på forskudd. Hvis betalingen ikke skjer i tide, påløper en tilleggsavgift, og retten kan falle bort ved manglende betaling.AI

referert av 3 →1 forskrift →

§ 57

Årsavgift til grunneieren

Utvinner av forekomst av statens mineraler skal betale grunneieren en årlig avgift på 0,5 prosent av omsetningsverdien av det som utvinnes. Avgiften for det enkelte år forfaller til betaling 31. mars året etter. Er det flere grunneiere i utvinningsområdet, fordeles avgiften mellom dem i forhold til det areal hver av dem eier i utvinningsområdet. Tvist om beregningen eller fordelingen av avgiften avgjøres ved skjønn, jf. § 53. Departementet kan gi forskrift om beregningen av årsavgiften og om plikt til å føre protokoll for beregningen.

Den som utvinner statens mineraler må betale grunneieren en årlig avgift basert på omsetningsverdien. Hvis det er flere grunneiere, deles pengene etter hvor mye areal hver eier har i området.AI

Se ogsåMineralloven § 53referert av 2 →1 forskrift →

§ 58

Forhøyet grunneieravgift i Finnmark

For utvinning av statens mineraler på Finnmarkseiendommens grunn kan departementet ved forskrift fastsette en høyere årsavgift til grunneier enn angitt i § 57 første ledd første punktum.

Departementet kan bestemme at det skal betales en høyere årlig avgift til grunneier ved utvinning av statens mineraler på Finnmarkseiendommens grunn.AI

Se ogsåMineralloven § 57

Kapittel 11. Tilsyn

§ 59

Tilsyn

Direktoratet for mineralforvaltning skal føre tilsyn med at a) undersøkelse, herunder prøveuttak, og drift foregår på en bergfaglig forsvarlig måte i samsvar med lovens krav, b) vilkår, godkjent driftsplan og pålegg gitt i eller i medhold av denne lov overholdes, c) sikrings- og oppryddingsplikten etterleves, og d) arbeider ikke fører til unødvendig forurensning eller unødvendig skade på miljøet.

Direktoratet for mineralforvaltning skal kontrollere at mineralvirksomhet utføres faglig forsvarlig og i tråd med loven. De fører tilsyn med at planer, pålegg og plikter om opprydding og miljøvern blir fulgt.AI

§ 60

Undersøkelser og rett til opplysninger ved tilsyn

Direktoratet for mineralforvaltning skal ved tilsyn ha uhindret tilgang til områder og anlegg og kunne foreta nødvendige undersøkelser av slike områder og anlegg. Tiltakshaver plikter etter pålegg å legge frem for Direktoratet for mineralforvaltning opplysninger, dokumenter eller annet materiale av betydning for tilsynet. Når særlige grunner tilsier det, kan slike opplysninger etter pålegg kreves av andre. Utgiftene til tilsyn kan kreves dekket av den som tilsynet retter seg mot.

Direktoratet for mineralforvaltning har rett til tilgang til områder og anlegg for å utføre tilsyn. De kan kreve utlevert nødvendige opplysninger og dokumenter. Kostnadene ved tilsynet kan kreves betalt av den som blir kontrollert.AI

§ 61

Internkontroll

Virksomheten skal sørge for at relevante bestemmelser gitt i eller i medhold av mineralloven etterleves. Virksomheten har plikt til å etablere og gjennomføre systematiske kontrolltiltak. Departementet kan gi forskrift om internkontroll.

Bedrifter som driver mineralvirksomhet må sørge for at loven følges. De plikter å ha faste systemer for kontroll av eget arbeid. Departementet kan lage utfyllende regler for dette.AI

Endret 11. juni 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 85 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1909).

omtalt i 1 kilde →

Kapittel 12. Forvaltningstiltak og administrative sanksjoner

§ 62

Pålegg

Direktoratet for mineralforvaltning kan gi pålegg om å rette eller stanse forhold som er i strid med bestemmelser eller vedtak gitt i eller i medhold av loven. I pålegget skal det settes en frist for oppfyllelse.

Direktoratet for mineralforvaltning kan kreve at ulovlige forhold blir rettet eller stanset. Et slikt pålegg skal inneholde en frist for når dette skal være gjort.AI

referert av 1 →

§ 63

Umiddelbar iverksetting ved Direktoratet for mineralforvaltning

Hvis den ansvarlige ikke etterkommer pålegg om tiltak gitt i eller i medhold av loven, kan Direktoratet for mineralforvaltning sørge for å iverksette tiltaket. Tiltak kan iverksettes uten forutgående pålegg dersom det er nødvendig for å avverge overhengende fare, eller dersom det etter omstendighetene vil være urimelig byrdefullt å finne frem til den ansvarlige. Utgiftene til iverksettingen kan kreves dekket av den ansvarlige. Krav om utgiftsdekning er tvangsgrunnlag for utlegg.

Direktoratet for mineralforvaltning kan gjennomføre pålagte tiltak dersom den ansvarlige ikke gjør det. I visse tilfeller kan tiltak skje uten varsel. Den ansvarlige må betale utgiftene til arbeidet.AI

§ 64

Midlertidig stans av virksomhet

Hvis den ansvarlige ikke etterkommer pålegg om tiltak gitt i eller i medhold av loven, kan Direktoratet for mineralforvaltning kreve midlertidig stans av virksomheten. Direktoratet for mineralforvaltning kan iverksette midlertidig stans av virksomheten uten forutgående pålegg dersom dette er nødvendig for å avverge overhengende fare. Utgiftene til å stanse virksomheten kan kreves dekket av den ansvarlige. Krav om utgiftsdekning er tvangsgrunnlag for utlegg.

Direktoratet for mineralforvaltning kan stanse virksomhet dersom pålegg ikke blir fulgt. Ved overhengende fare kan virksomheten stanses uten forvarsel. Den ansvarlige kan bli belastet for utgiftene ved stansen.AI

§ 65

Endring og tilbakekall av tillatelse mv

Departementet og Direktoratet for mineralforvaltning kan oppheve eller endre vilkårene i tillatelse etter loven eller forskrift i medhold av loven, eller sette nye vilkår, og om nødvendig trekke tillatelsen tilbake dersom a) det foreligger grov eller gjentatt overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, b) innehaveren av tillatelsen ikke etterkommer pålegg etter § 62, c) tillatelsen er gitt på grunnlag av uriktige eller ufullstendige opplysninger om forhold av vesentlig betydning, d) vesentlige forutsetninger som lå til grunn for å gi tillatelsen er bortfalt, eller e) det for øvrig følger av ellers gjeldende omgjøringsregler. Endring og tilbakekall av tillatelse etter første ledd kan gjøres tidsbegrenset. Tidsbegrenset endring og tilbakekall kan gjøres betinget av at bestemte forhold utbedres eller endres. Ved avgjørelser etter paragrafen her skal det tas hensyn til det økonomiske tapet og de ulempene som det må påregnes at en endring eller et tilbakekall vil påføre innehaveren av tillatelsen, og de fordelene og ulempene som endringen eller tilbakekallet for øvrig vil medføre. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om endring og tilbakekall av tillatelser.

Myndighetene kan endre vilkårene for en tillatelse eller trekke den tilbake i visse tilfeller. Dette kan gjøres helt eller delvis, og kan være knyttet til krav om utbedring. Ved avgjørelsen skal økonomisk tap og andre ulemper eller fordeler vurderes.AI

Se ogsåMineralloven § 62

§ 66

Tvangsmulkt

Når det foreligger forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, kan Direktoratet for mineralforvaltning fastsette tvangsmulkt for å få gjennomført gitte pålegg innen en særskilt angitt frist. Tvangsmulkten kan fastsettes samtidig med et pålegg om retting og løper fra fristoverskridelsen for retting. Der tvangsmulkten ikke fastsettes samtidig med pålegget, skal det gis et eget forhåndsvarsel om tvangsmulkt. Tvangsmulkten ilegges den ansvarlige for overtredelsen, tilfaller statskassen og løper inntil det ulovlige forholdet er rettet. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper inntil den ansvarlige har dokumentert at pålegget er oppfylt. Tvangsmulktens størrelse fastsettes blant annet under hensyn til hvor viktig det er at pålegget gjennomføres, og hvilke kostnader det antas å medføre. Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan gi forskrift om tvangsmulkt, blant annet om tvangsmulktens størrelse og varighet, fastsettelse av tvangsmulkt og inndrivelse og ettergivelse av påløpt tvangsmulkt.

Direktoratet for mineralforvaltning kan bruke tvangsmulkt for å sikre at pålegg blir gjennomført innen en frist. Mulkten løper til det ulovlige forholdet er rettet eller dokumentert oppfylt, og pengene går til statskassen.AI

Endret 11. juni 2021
Endringshistorikk (2)
  • 11. juni 2021Endringslov til mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.)
  • 25. mars 2011Endringslov til mineralloven
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 mars 2011 nr. 8, 11 jan 2013 nr. 3 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 24 mai 2013 nr. 533), 11 juni 2021 nr. 85 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1909).

omtalt i 3 kilder →referert av 1 →1 forskrift →

§ 67

Overtredelsesgebyr

Direktoratet for mineralforvaltning kan pålegge den som har overtrådt bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, å betale et pengebeløp til statskassen (overtredelsesgebyr). Fysiske personer kan bare ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser. Et foretak kan ikke ilegges overtredelsesgebyr dersom overtredelsen skyldes forhold utenfor foretakets kontroll. Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og ved utmålingen skal det blant annet legges vekt på hvor alvorlig overtredelsen er og graden av skyld. Den ansvarlige skal varsles særskilt før overtredelsesgebyr vedtas, og gis anledning til å uttale seg innen en frist som ikke skal være kortere enn tre uker. Oppfyllelsesfristen er fire uker fra vedtaket ble truffet. Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan gi forskrift om overtredelsesgebyr, blant annet om størrelsen på overtredelsesgebyret, om renter og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall, og om inndrivelse og ettergivelse av ilagt overtredelsesgebyr.

Direktoratet for mineralforvaltning kan gi bøter i form av overtredelsesgebyr til dem som bryter loven. Beløpet bestemmes ut fra hvor alvorlig bruddet er og graden av skyld.AI

Endret 11. juni 2021
Endringshistorikk (2)
  • 11. juni 2021Endringslov til mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.)
  • 25. mars 2011Endringslov til mineralloven
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 mars 2011 nr. 8, 11 jan 2013 nr. 3 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 24 mai 2013 nr. 533), 11 juni 2021 nr. 85 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1909).

omtalt i 3 kilder →referert av 1 →1 forskrift →

Kapittel 13. Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser

§ 68

Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer.AI

Noter (1)
  • Note 1Fra 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 673 .
§ 69

Overgangsbestemmelser

Søknader etter lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk (bergverksloven), lov 3. juli 1914 nr. 5 om erverv av kalkstensforekomster (kalkstensloven), lov 17. juni 1949 nr. 3 om erverv av kvartsforekomster (kvartsloven), lov 21. mars 1952 nr. 1 om avståing av grunn m.v. til drift av ikke mutbare mineralske forekomster (mineralavståingsloven), lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. og lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. (industrikonsesjonsloven) kapittel II, jf. kapittel V, som er innkommet til rette instans før lovens ikrafttreden, behandles etter nevnte regelverk. Mutingsbrev etter bergverksloven kapittel 3 gir fra lovens ikrafttreden samme rett som undersøkelsesrett etter denne lov og med samme prioritet som mutingsbrevet hadde etter bergverksloven § 16. Fristen i § 22 første ledd regnes fra utstedelsen av mutingsbrevet. Utmål etter bergverksloven kapittel 4 gir fra lovens ikrafttreden samme rett som utvinningsrett etter denne lov. Fristen i § 33 første ledd bokstav a løper fra utstedelsen av utmålet. Bestemmelsene i § 45 første ledd gjelder fra lovens ikrafttreden med mindre annet følger av konsesjonsvilkår gitt før dette tidspunktet. Bestemmelsen i § 20 er ikke til hinder for at den som ved lovens ikrafttreden har igangsatt prøvedrift med hjemmel i industrikonsesjonsloven, fortsetter slik virksomhet i inntil ett år etter lovens ikrafttreden. Igangværende drift med konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 13, ervervskonsesjon etter kalkstensloven, kvartsloven og konsesjonsloven kan fortsette driften uten hinder av § 43 på de vilkår som gjelder etter konsesjonen. Konsesjonsvilkår som strider mot denne lovens øvrige regler med unntak av § 45 første ledd, skal likevel vike. Direktoratet for mineralforvaltning kan etter søknad endre vilkårene i konsesjonen. Direktoratet for mineralforvaltning kan dersom særlige grunner tilsier det, likevel kreve at tiltakshaver søker driftskonsesjon etter § 43. Ved lovens ikrafttredelse skal drivere på mineralressurser som ikke faller inn under nr. 5 sende melding og driftsplan til Direktoratet for mineralforvaltning. Igangværende drift på mineralressurser som ikke faller inn under nr. 5 skal innen fem år fra lovens ikrafttredelse oppfylle kravene i § 43. Direktoratet for mineralforvaltning kan i det enkelte tilfelle fravike denne tidsfristen. Igangværende virksomheter omfattes av § 51 fem år fra lovens ikrafttreden. For igangværende drift på forekomst av statens mineraler kan departementet fastsette en gradvis opptrapping av årlig avgift til grunneier de fem første årene etter lovens ikrafttredelse.

Se ogsåMineralloven § 22Mineralloven § 33Mineralloven § 45Mineralloven § 20

§ 70

Endringer i andre lover

Når loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen fastslår at det gjøres endringer i andre lover når mineralloven trer i kraft.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med mineralloven?

Loven skal sikre at mineralressursene i samfunnet blir forvaltet og brukt på en forsvarlig måte. Dette skal skje i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling.

Åpne § 1
Hvilke hensyn skal tas ved bruk av mineralressursene?

Loven fastslår at forvaltning og bruk av mineralressurser skal ta hensyn til verdiskaping, naturgrunnlaget for samisk kultur og næringsliv, omgivelser, miljø og planlegging for hva området skal brukes til etterpå.

Åpne § 2
Gjelder loven for kartlegging av mineraler?

Loven gjelder for kartlegging og uttak av mineraler. Den gjelder ikke hvis uttaket hovedsakelig er en del av annen bruk av grunnen. Departementet og Direktoratet for mineralforvaltning kan avgjøre hva som omfattes av loven.

Åpne § 3
Gjelder denne loven på Svalbard?

Loven gjelder på norsk landområde, men ikke på Svalbard. Den gjelder normalt ikke i sjøen utenfor privat eiendom, med mindre mineralene utvinnes fra land og strekker seg under havbunnen.

Åpne § 4
Erstatter en tillatelse etter mineralloven krav om arealplaner?

En tillatelse etter mineralloven gir ikke automatisk fritak fra krav i andre lover, som for eksempel arealplaner. Lovlig drift krever at alle lovbestemmelte begrensninger er fulgt. Tillatelsen avgjør heller ikke private rettighetsforhold mellom parter.

Åpne § 5
Skal folkerettens regler om urfolk og minoriteter følges når mineralloven brukes?

Mineralloven skal brukes på en måte som følger internasjonale regler for urfolk og minoriteter.

Åpne § 6
Hvilke metaller tilhører staten?

Loven skiller mellom mineraler som tilhører staten og mineraler som tilhører grunneieren. Statens mineraler omfatter visse metaller, malmer, magnetkis og svovelkis. Alt annet er grunneiers mineraler, med unntak av petroleum.

Åpne § 7
Kan jeg lete etter mineraler på andre sin eiendom?

Alle har lov til å lete etter mineraler på andre sin grunn, så lenge det skjer innenfor lovens rammer. Letingen må ikke hindre andre i å undersøke, utvinne eller drive mineralforekomster.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2021

  2. 2011

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 3 S (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 11. desember 2025

Lovvedtak 130 (2024–2025)Forarbeider

Vedtak til lov om mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser (mineralloven)

Stortinget · 12. juni 2025

Innst. 521 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 3. juni 2025

Innst. 3 S (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 9. desember 2024

Lovvedtak 5 (2024–2025)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i konfliktrådsloven og straffeloven mv. (strafferettslige reaksjoner for ungdom)

Stortinget · 21. november 2024

Innst. 44 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 12. november 2024

Lovvedtak 23 (2023–2024)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i konfliktrådsloven, straffeloven og straffeprosessloven mv. (strafferettslige reaksjoner for ungdom og varetekt med elektronisk kontroll)

Stortinget · 12. desember 2023

Innst. 3 S (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 7. desember 2023

Vis alle 27 kilder
Innst. 86 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 5. desember 2023

Innst. 3 S (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 6. desember 2022

Innst. 3 S (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 7. desember 2021

Innst. 43 L (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 30. november 2021

Innst. 611 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 27. mai 2021

Lovvedtak 88 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av kjønnsnøytral tittel på fylkesmannen

Stortinget · 25. mars 2021

Innst. 296 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 11. mars 2021

Innst. 150 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Stortinget · 31. januar 2019

Innst. 200 L (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 21. februar 2017

Lovvedtak 19 (2014–2015)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i panteloven m.m. (pant i patenter og planteforedlerretter)

Stortinget · 12. desember 2014

Innst. 77 L (2014–2015)Forarbeider

Innstilling fra justiskomiteen om endringer i panteloven m.m. (pant i patenter og planteforedlerretter)

Stortinget · 2. desember 2014

Innst. 3 S (2013–2014)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om skatter, avgifter og toll 2014

Stortinget · 28. november 2013

Innst. 108 L (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om lov om Statens innkrevingssentral (SI-loven)

Stortinget · 29. november 2012

Innst. 3 S (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om skatte-, avgifts- og tollvedtak, rammeoverføringer mv. til kommunesektoren, tilfeldige utgifter og inntekter og statsbudsjettets kapitler om utbytte mv. for 2013

Stortinget · 20. november 2012

Innst. 3 S (2011–2012)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om skatte-, avgifts- og tollvedtak, rammeoverføringer mv. til kommunesektoren, tilfeldige utgifter og inntekter og statsbudsjettets kapitler om utbytte mv. for 2012

Stortinget · 18. november 2011

Lovvedtak 57 (2010–2011)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i allmennaksjeloven og aksjeloven mv. (gjennomføring av direktiv 2009/109/EF)

Stortinget · 7. juni 2011

Innst. 388 L (2010–2011)Forarbeider

Innstilling fra justiskomiteen om endringer i allmennaksjeloven og aksjeloven mv. (gjennomføring av direktiv 2009/109/EF)

Stortinget · 31. mai 2011

Innst. 216 L (2010–2011)Forarbeider

Innstilling fra næringskomiteen om endringar i mineralloven (innkrevjing av tvangsmulkt og lovbrotsgebyr)

Stortinget · 17. februar 2011

Innst. 3 S (2010–2011)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om skatte-, avgifts- og tollvedtak, rammeoverføringer mv. til kommunesektoren, tilfeldige utgifter og inntekter og statsbudsjettets kapitler om utbytte mv. for 2011

Stortinget · 19. november 2010

Forskrifter med hjemmel i denne loven

5 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Mineralloven.

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne loven gjennomfører eller viser til.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.