Hopp til innhold
Lov
Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Lov om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs

Pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs

lov/1948-12-03-7·44 paragrafer·Sist endret 1. oktober 2024·Utforsk grafen
I kraft 1948-12-03Sist endret ved lov/2024-04-12-14 fra 2024-10-01
Pensjons- og trygderett
Innhold44 paragrafer

Kapittel I. Pensjonstrygdens omfang.

§ 1
1. Pensjonstrygden omfatter med de unntak som følger av loven enhver norsk statsborger eller person med fast bopel i Norge meldt til folkeregisteret, og som er ansatt som arbeidstaker om bord på skip som nevnt i nr. 2 første ledd. 2. Som skip i pensjonstrygden regnes: a) ethvert skip, fiske- og fangstfartøy, borefartøy og annen flyttbar innretning i sjøen som har eget framdriftsmiddel eller utstyr for boring etter undersjøiske naturforekomster, og som er innført i norsk skipsregister med 100 tonnasjeenheter/registertonn brutto eller mer, b) Skip under 100 tonnasjeenheter/registertonn brutto som er innført i norsk skipsregister, dersom rederiet samtidig disponerer større skip som går inn under bokstav a, og arbeidstakerne om bord er fast ansatt i rederiet i medhold av skipsarbeidsloven eller arbeidsmiljøloven § 1-2 andre ledd bokstav a, med rett og plikt til å tjenestegjøre på samtlige av rederiets skip, c) Redningsskøyter som tilhører Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning, d) Skip som er innført i utenlandsk skipsregister når arbeidstaker om bord er trygdet etter folketrygdloven § 2-1. Det samme gjelder når arbeidstaker som går inn under nr. 1 er trygdet etter andre bestemmelser i folketrygdloven og pensjonstrygden bestemmer at vedkommende også skal omfattes av loven her etter regler fastsatt av styret. Som skip i pensjonstrygden regnes ikke: a) skip som vesentlig går i fart på norske innsjøer og elver, b) skip som tilhører Forsvaret. 3. Arbeidstakeren omfattes av pensjonstrygden så lenge ansettelsesforholdet om bord består, samt i perioder før eller etter dette mens vedkommende mottar a) hyre, feriegodtgjøring og fritidskompensasjon etter avtale eller lov inntil 12 måneder om gangen, b) sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8 for sykdom inntruffet i tid der arbeidstakeren er omfattet av trygden etter bestemmelsene i denne paragrafen, jf § 2. Det samme gjelder omsorgspenger, pleiepenger, opplæringspenger, svangerskapspenger og foreldrepenger etter folketrygdloven kapitlene 9 og 14 i inntil 52 uker når tilfellet oppstår i tid der arbeidstakeren er omfattet av trygden. 4. Foruten de generelle bestemmelser som følger av nr. 1-3, gjelder følgende særbestemmelser: a) På fartøy som driver fiske og fangst omfatter pensjonstrygden arbeidstakere ansatt i stilling om bord som skipsfører, styrmann, bestmann, maskinist, maskinassistent, fyrbøter (motormann), lemper, smører, maskingutt, stuert, kokk eller hjelpegutt. Såfremt fartøyet etter å ha levert fangsten settes i annen fart enn fiske og fangst, omfatter pensjonstrygden enhver som har sitt arbeid om bord i det tidsrom fartøyet går i slik fart. b) På borefartøy (boreskip og bevegelig boreplattform for boring etter undersjøiske naturforekomster) omfatter pensjonstrygden arbeidstakere som er eansatt i stilling om bord av borefartøyets eier, den som disponerer borefartøyet, boreentreprenør eller av disses underentreprenører – herunder cateringselskap. c) Omfattet av pensjonstrygden er også reder og partreder i full stilling om bord når en arbeidstaker i slik stilling ville være omfattet av trygden, og restauratør om bord som driver virksomheten for egen regning.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 juni 1951 nr. 28, 28 nov 1952 nr. 1, 14 juni 1974 nr. 42, 13 juni 1975 nr. 51, 16 des 1983 nr. 72, 24 mai 1985 nr. 36, 29 jan 1993 nr. 27, 28 feb 1997 nr. 19 (ikr. 1 mai 1997), 21 des 2000 nr. 124 (ikr. 1 jan 2001), 21 apr 2006 nr. 10 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 21 apr 2006 nr. 428), 19 des 2008 nr. 123 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730), 21 juni 2013 nr. 102 (ikr. 20 aug 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 730), 20 des 2023 nr. 95 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 20 des 2023 nr. 2132).

Se ogsåArbeidsmiljøloven § 1-2Folketrygdloven § 2-1Pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 2referert av 9 →

§ 2
1. Styret kan i særlige tilfelle bestemme at arbeidstakere og flyttbare innretninger som ikke går inn under pensjonstrygden etter § 1, likevel skal omfattes av trygden. 2. Unntatt fra pensjonstrygden er arbeidstakere som på grunn av stillingen om bord er medlemmer av Statens Pensjonskasse eller av annen offentlig pensjonsordning som styret finner likeverdig med pensjonstrygden etter loven her. Unntatt fra pensjonstrygden er også, uten hensyn til bestemmelsene i § 1 nr. 1, personer som er ansatt i hotell- og restaurantvirksomhet ombord på turistskip registrert i norsk internasjonalt skipsregister. Styret kan i særlige tilfelle unnta fra pensjonstrygden: a) arbeidstakere på skip under 200 tonnasjeenheter/registertonn brutto og på skip som nyttes i ferje- eller havnetrafikk eller til annet formål enn transport, fiske og fangst. b) arbeidstakere som ikke hører til mannskapet. Ved unntak fra pensjonstrygden for større grupper (mer enn 50 personer) må disse også utføre en større del av sitt årlige arbeid i land, og departementets samtykke må foreligge. 3. Departementet kan unnta grupper av arbeidstakere på borefartøy og annen flyttbar innretning i sjøen som nevnt i § 1 nr. 2 bokstav a, jf nr. 4 bokstav b, dersom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene er enige om dette. Arbeidstakerne må omfattes av annen pensjonsordning som departementet finner minst like god.

Bestemmelsen forklarer hvem som er omfattet av pensjonstrygden for arbeidstakere til sjøs, og hvem som er unntatt. Styret og departementet har fullmakt til å gjøre unntak eller inkludere grupper i særlige tilfeller.AI

Endret 25. november 2022
Endringshistorikk (8)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 juni 1951 nr. 28, 28 nov 1952 nr. 1, 20 des 1968 nr. 2, 16 des 1983 nr. 72, 29 jan 1993 nr. 27, 17 des 1993 nr. 118, 16 juni 2000 nr. 44 (ikr. 1 jan 2001).

Se ogsåPensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 1 første leddreferert av 5 →1 forskrift →

Kapittel II. Pensjonsgivende fartstid.

§ 3
1. Som pensjonsgivende fartstid (fartsmåneder) regnes tid som går inn under § 1, jf. § 2, og som det er betalt avgift for. Når styret finner det rimelig, kan tid som går inn under § 1, jf. § 2, i særlige tilfelle regnes som pensjonsgivende, selv om avgift ikke er betalt. Som pensjonsgivende fartstid regnes også den tid vedkommende har mottatt godtgjøring som nevnt i § 1 nr. 3 før det ble innført avgiftsplikt for slik tid, eller har fått sykehusbehandling for sykdom inntruffet i pensjonsgivende tjeneste. Styret kan gi regler om forenklet beregning for tid det er utbetalt feriegodtgjøring og fritidskompensasjon før 1. oktober 1975, som det ikke er betalt avgift for. 2. I tjeneste på redningsskøyter som tilhører Norsk Selskab til Skibbrudnes redning, regnes hver fartsmåned etter 1. juli 1951, men før 1. juli 1975, som en og en halv pensjonsgivende fartsmåned. Under fangstsesongen i pensjonsgivende tjeneste på hvalfangst utenfor riket, reknes hver fartsmåned etter 1. juli 1951 som en og en halv pensjonsgivende fartsmåned, når arbeidstakeren mellom sesongene ikke overvintret i rederiets tjeneste. I ett år, 1. oktober – 30. september, regnes ikke mer enn 12 pensjonsgivende fartsmåneder. 3. Del av kalendermåned regnes som halv fartsmåned dersom det er opptjent 15 dager eller mindre, og ellers som hel fartsmåned.

Bestemmelsen forklarer hva som teller som pensjonsgivende fartstid for arbeidstakere til sjøs. Hovedregelen er at det må være betalt avgift, men det finnes unntak for visse typer tjeneste, sykdom og spesielle tilfeller.AI

Endret 25. november 2022
Endringshistorikk (8)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 juni 1951 nr. 28, 28 nov 1952 nr. 1, 21 des 1956 nr. 5, 12 des 1958 nr. 19, 13 juni 1975 nr. 51, 24 mai 1985 nr. 36, 29 jan 1993 nr. 27, 11 juni 1993 nr. 104, 9 des 1994 nr. 65 (ikr. 1 mars 1995), 16 juni 2000 nr. 44 (ikr. 1 jan 2001), 21 des 2000 nr. 124 (ikr. 1 jan 2001).

Se ogsåPensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 1 første leddPensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 2referert av 1 →1 forskrift →

Kapittel III. Alderspensjon.

§ 4
1. Rett til alderspensjon har arbeidstaker som har minst 150 pensjonsgivende fartsmåneder. For å nå opp i minstekravet på 150 måneder, kan medregnes a) opptjente premieuker etter lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere dersom arbeidstakeren har opptjent minst 12 pensjonsgivende fartsmåneder som nevnt i § 3. Styret kan i særlige tilfelle bestemme at tjenestetid i annen pensjonsordning opptjent på skip skal medregnes. b) opptjeningstid i andre pensjonsordninger, dersom arbeidstakeren er unntatt fra trygden etter § 2 nr. 3. Styret gir nærmere regler. c) vernepliktstjeneste avsluttet før 1981 dersom avtjeningen tok til innen seks måneder etter utløpet av pensjonsgivende tidsrom eller maritim skolegang. Tid som nevnt i annet ledd, kan ikke medregnes ved utregning av alderspensjon etter denne lov. 2. Pensjonsalderen er 60 år for arbeidstaker som begynte i pensjonsgivende tjeneste a) før 1. januar 1969, eller b) etter 31. desember 1968, og som har opptjent minst 120 pensjonsgivende fartsmåneder etter fylte 40 år. For arbeidstaker som begynte i pensjonsgivende tjeneste etter 31. desember 1968, heves pensjonsalderen med én måned for hver to måneder som vedkommende mangler på 120 pensjonsgivende fartsmåneder etter fylte 40 år. 3. Alderspensjon ytes til og med den kalendermåned pensjonisten fyller 67 år, eller til den kalendermåned pensjonisten får uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger etter lov om folketrygd for hel uførhet eller full avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 første ledd bokstav d. 4. Alderspensjon til arbeidstaker som ikke er fylt 62 år, kan bare ytes når han har sluttet å opptjene pensjonsgivende fartstid som nevnt i § 1, jf. § 2, og ikke har tilsvarende tjeneste på utenlandsk skip. 5. Det kan ytes alderspensjon inntil 5 år før arbeidstakeren fyller 60 år når vilkåret i nr. 4 er oppfylt og summen av arbeidstakerens alder og pensjonsgivende fartstid er 80 år eller mer. I slike tilfeller gis pensjonen ikke for lenger tid tilbake enn 3 måneder før den kalendermåned da kravet ble satt fram.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 28 nov 1952 nr. 1, 26 juni 1953 nr. 10, 21 des 1956 nr. 5, 20 des 1968 nr. 2, 28 mai 1971 nr. 49, 13 juni 1975 nr. 51, 16 des 1983 nr. 72, 29 jan 1993 nr. 27, 16 juni 2000 nr. 44 (ikr. 1 jan 2001), 20 juni 2003 nr. 55 (ikr. 1 jan 2004), 17 des 2004 nr. 85 (ikr. 1 jan 2005), 19 des 2008 nr. 106 (ikr. 1 mars 2010 iflg. res. 19 feb 2010 nr. 189), 16 des 2011 nr. 58 (ikr. 1 jan 2012), 20 juni 2014 nr. 24 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 799), 12 april 2024 nr. 14 (i kraft 1 okt 2024 iflg. res. 20 sep 2024 nr. 2209).

Se ogsåPensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 3Pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 2Samordningsloven § 1referert av 4 →

§ 5
1. Årspensjonen beregnes på grunnlag av antall pensjonsgivende fartsmåneder multiplisert med pensjonssatser som gjelder på uttakstidspunktet for fartstid opptjent som overordnet og/eller underordnet. Satsene på uttakstidspunktet utgjør for -) overordnet 0,91 prosent av grunnbeløpet, og for -) underordnet 0,76 prosent av grunnbeløpet når fartstiden er opptjent etter 30. april 1993 og 0,65 prosent av grunnbeløpet når fartstiden er opptjent før 1. mai 1993. Inndelingen svarer til gruppene for betaling av arbeidstakeravgift, se § 9. Måned som arbeidstakeren oppebærer pensjon for etter denne lov, regnes ikke med. Alderspensjonen regnes ikke for mer enn 360 fartsmåneder i alt. Har arbeidstakeren mer enn 360 fartsmåneder, regnes pensjonen på grunnlag av de måneder som gir størst pensjon. 2. For pensjonist som har uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger etter lov om folketrygd for mindre enn hel uførhet eller gradert avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 første ledd bokstav d, bortfaller en forholdsmessig del av alderspensjonen som svarer til uføregraden eller pensjonsgraden. 3. Alderspensjon under utbetaling reguleres årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Ved første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak i månedene juni til april settes fratrekket forholdsmessig ned ut fra når i perioden pensjonen ble tatt ut. Ved regulering av pensjoner etter første ledd benyttes de reguleringsfaktorene Kongen fastsetter etter folketrygdloven § 19-14 åttende ledd og § 20-18 åttende ledd. 4. For pensjonist som forsørger barn under 18 år, ytes et barnetillegg med 10 prosent av alderspensjonen for hvert barn. 5. Når det ytes alderspensjon før arbeidstakeren fyller 60 år, se § 4 nr. 5, settes pensjonen ned med 0,7 prosent for hver måned vedkommende mangler på å fylle 60 år når pensjonen tar til. I slike tilfeller gis det ikke tillegg etter § 6.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 juni 1951 nr. 28, 28 nov 1952 nr. 1, 26 juni 1953 nr. 10, 30 juni 1955 nr. 22, 21 des 1956 nr. 5, 28 juni 1957 nr. 18, 19 des 1958 nr. 6, 21 juni 1963 nr. 14, 20 des 1968 nr. 2, 28 mai 1971 nr. 49, 15 des 1972 nr. 84, 13 juni 1975 nr. 51, 19 des 1975 nr. 76, 4 juni 1976 nr. 70, 17 des 1976 nr. 108, 3 juni 1977 nr. 58, 16 des 1977 nr. 100, 16 juni 1978 nr. 67, 15 des 1978 nr. 90, 21 des 1979 nr. 80, 13 juni 1980 nr. 44, 19 des 1980 nr. 71, 12 juni 1981 nr. 75, 18 des 1981 nr. 93, 11 juni 1982 nr. 60, 17 des 1982 nr. 92, 20 mai 1983 nr. 26, 24 mai 1985 nr. 35, 23 des 1988 nr. 110, 21 des 1990 nr. 80, 14 juni 1991 nr. 31, 29 jan 1993 nr. 27, 11 juni 1993 nr. 104, 16 juni 1994 nr. 22, 13 juni 1997 nr. 58 (ikr. 1 mai 1997), 16 juni 2000 nr. 44 (ikr. 1 jan 2001), 20 juni 2003 nr. 55 (ikr. 1 jan 2004), 17 des 2004 nr. 85 (ikr. 1 jan 2005), 19 des 2008 nr. 106 (ikr. 1 mars 2010 iflg. res. 19 feb 2010 nr. 189), 17 des 2010 nr. 77 (ikr. 1 jan 2011), 16 des 2011 nr. 58 (ikr. 1 jan 2012), 19 des 2014 nr. 73 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1717), 1 april 2022 nr. 17 (ikr. 1 april 2022 iflg. res. 1 april 2022 nr. 496, se endringslovens del XII for overgangsregler), 12 april 2024 nr. 14 (i kraft 1 okt 2024 iflg. res. 20 sep 2024 nr. 2209).

Se ogsåPensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 9Samordningsloven § 1Folketrygdloven § 19-14Folketrygdloven § 20-18referert av 3 →

§ 6
Det gis et tillegg til pensjonen til pensjonist som har minst 36 pensjonsgivende fartsmåneder i løpet av de siste 60 månedene før den måned pensjonen tas ut (virkningstidspunktet). Det gis ikke tillegg dersom vedkommende har en årlig pensjonsgivende inntekt, jf folketrygdloven § 3-15, over to ganger folketrygdens grunnbeløp. Styret kan gi nærmere regler om gjennomføringen. Tillegget utgjør a) 23 prosent av pensjonen for personer født i et av årene 1934-42, b) 20 prosent av pensjonen for personer født i et av årene 1943-45, c) 17 prosent av pensjonen for personer født i et av årene 1946-48, d) 14 prosent av pensjonen for personer født i et av årene 1949-51, e) 11 prosent av pensjonen for personer født i et av årene 1952-54, f) 8 prosent av pensjonen for personer født i et av årene 1955-59, og g) 5 prosent av pensjonen for personer født i et av årene 1960-64

Pensjonister kan få et tillegg til pensjonen hvis de har hatt minst 36 pensjonsgivende fartsmåneder de siste 60 månedene før uttak. Tillegget gis ikke dersom den årlige pensjonsgivende inntekten er over to ganger folketrygdens grunnbeløp.AI

Endret 25. november 2022
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 1968 nr. 2 (tidligere § 7), 29 jan 1993 nr. 27, 11 juni 1993 nr. 104, 16 juni 1994 nr. 22, 16 juni 2000 nr. 44 (ikr. 1 jan 2001).

Se ogsåFolketrygdloven § 3-15 første leddreferert av 3 →1 forskrift →

Kapittel IV. Utbetaling.

§ 7
1. Ytelser etter kapitel III i denne loven løper fra og med kalendermåneden etter den kalendermåned retten til ytelsen inntrer. 2. Opphører retten til ytelsen, løper den ut kalendermåneden. Ved dødsfall løper den fastsatte nettoytelsen ut måneden etter vedkommendes død. 3. Ytelsen gis ikke for lenger tid tilbake enn tre år før den kalendermåned da kravet ble satt fram. 4. Bestemmelsen i nr. 3 gjelder ikke dersom vedkommende tidligere har satt fram krav om ytelsen, og dette kravet helt eller delvis er avslått ved feil fra pensjonstrygdens organer eller som følge av ufullstendige eller misvisende opplysninger fra noen annen enn pensjonisten, og som vedkommende selv ikke har gitt foranledning til. I slike tilfelle skal etterbetaling skje fra det tidspunktet ytelsen skulle ha vært gitt hvis kravet var blitt godtatt første gang det ble satt fram. 5. Trygden gir ikke renter ved etterbetaling av ytelser. 6. Ytelsen utbetales etterskuddsvis hver måned. Terminbeløp avrundes til nærmeste hele krone. 7. Ytelsen utbetales til den berettigede, men kan, når særlige grunner tilsier det, utbetales til andre enn den berettigede.

Pensjonsutbetalinger starter måneden etter at retten til pengene inntrer og betales ut hver måned etter at perioden er over. Det er begrensninger for hvor langt tilbake man kan kreve etterbetaling, men det finnes unntak ved feil fra trygden. Utbetalingen skjer normalt til den som har rett på pengene.AI

Endret 1. april 2022
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 des 1958 nr. 6, 20 des 1968 nr. 2 (tidligere § 9), 13 juni 1975 nr. 51, 20 mai 1983 nr. 26, 29 jan 1993 nr. 27, 13 juni 1997 nr. 58 (ikr. 1 mai 1997), 16 juni 2000 nr. 44 (ikr. 1 jan 2001).

Kapittel V. Dekning av utgiftene.

§ 8
Utgiftene til ytelser etter denne loven og til trygdens administrasjon dekkes ved: a) avgift på arbeidstakere, jf. § 9 og § 40, b) avgift på rederier, jf. § 11 og § 41, c) tilskott fra trygdens fond, jf. § 14, d) tilskott fra staten, jf. § 15. Trygden er garantert av staten.

Denne bestemmelsen forklarer hvordan utgiftene til pensjonsytelser og administrasjon blir betalt. Midlene kommer fra avgifter på arbeidstakere og rederier, samt tilskudd fra staten og trygdens fond. Staten garanterer for trygden.AI

Endret 22. november 2019
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringSvarer til tidligere § 26, som ble endret ved lover 12 des 1952 nr. 10, 21 juni 1963 nr. 14 og 17 des 1982 nr. 93. Endret og flyttet hit ved lov 16 juni 2000 nr. 44 (ikr. 1 jan 2001), og endret ved lover 21 des 2000 nr. 124 (ikr. 1 jan 2001), 22 nov 2019 nr. 72 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 22 nov 2019 nr. 1551).

Se ogsåPensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 9Pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 40Pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 11Pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 41omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 9
1. Arbeidstakere inndeles i avgiftsgrupper slik: • gruppe 1 (overordnede), skipsfører, styrmann, maskinist, og andre stillinger som styret finner likeverdige. • gruppe 2 (underordnede), matroser m.fl. som ikke er omfattet av gruppe 1. 2. Arbeidstakeravgiften utgjør pr. måned 1,17 prosent av grunnbeløpet i folketrygden for arbeidstakere i gruppe 1 og 0,91 prosent av grunnbeløpet for arbeidstakere i gruppe 2. 3. Avgiften regnes pr. kalendermåned. Omfattes arbeidstakeren av trygden i 15 dager eller mindre i en kalendermåned, svares halv avgift. Ellers svares full månedsavgift. Avgiftsbeløpene avrundes til nærmeste hele krone. Arbeidstakeravgift av sykepenger som nevnt i § 1 nr. 3 kan beregnes etter dagsatser. Styret kan gi nærmere regler om gjennomføringen av bestemmelsene i første og annet ledd.

Arbeidstakere til sjøs deles inn i to avgiftsgrupper basert på stilling. Det skal betales en månedlig avgift som utgjør en prosentandel av grunnbeløpet i folketrygden.AI

Endret 22. november 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringSvarer til tidligere § 27, som ble endret ved lover 29 juni 1951 nr. 28, 26 juni 1953 nr. 10, 21 juni 1963 nr. 14, 20 des 1968 nr. 2, 13 juni 1975 nr. 51, 20 mai 1983 nr. 26, 29 jan 1993 nr. 27, 11 juni 1993 nr. 104, 9 des 1994 nr. 65 (ikr. 1 mars 1995), 13 juni 1997 nr. 58 (ikr. 1 mai 1997). Flyttet hit som § 9 ved lov 16 juni 2000 nr. 44 (ikr. 1 jan 2001).

Se ogsåPensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 1 første leddreferert av 4 →1 forskrift →

§ 10
Rederiet er ansvarlig for arbeidstakeravgiften for enhver arbeidstaker om bord og innbetaling av den, og har rett til å trekke den fra ved hyreoppgjør. Unnlater rederiet dette, kan avgiften ikke kreves hos arbeidstakeren når det er gått 3 måneder fra hyreoppgjøret. Under sykdom som nevnt i § 1 nr. 3 er den som utbetaler sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8 ansvarlig for arbeidstakerens avgift og kan trekke den fra i sykepengene etter reglene i første ledd.

Rederiet har ansvaret for å betale arbeidstakeravgiften for alle om bord, men kan trekke beløpet fra lønnen. Ved sykdom er den som betaler sykepenger ansvarlig for avgiften. Hvis rederiet glemmer trekket, kan det ikke kreves inn etter 3 måneder.AI

Endret 18. desember 2020 · i kraft 18. desember 2020
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringSvarer til tidligere § 28, som ble endret ved lover 24 mai 1985 nr. 36, 29 jan 1993 nr. 27, 9 des 1994 nr. 65 (ikr. 1 mars 1995), 28 feb 1997 nr. 19 (ikr. 1 mai 1997). Flyttet hit som § 10 ved lov 16 juni 2000 nr. 44 (ikr. 1 jan 2001). Endret ved lov 21 des 2000 nr. 124 (ikr. 1 jan 2001).

Se ogsåPensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 1 første leddreferert av 1 →

§ 11
1. Rederiet betaler i avgift et beløp som utgjør 3,3 prosent av arbeidstakerens bruttoinntekt om bord, herunder av hyre m.v. som nevnt i § 1 nr. 3 bokstav a og av sykepenger som nevnt i § 1 nr. 3 bokstav b som rederiet plikter å betale. For arbeidstaker på fartøy som driver fiske og fangst, skal dog avgiften være et beløp som utgjør 150 prosent av arbeidstakerens avgift etter § 9. Pensjonstrygdens styre kan gi nærmere regler om gjennomføringen og kan herunder bestemme at avgiften skal beregnes etter første ledd andre punktum også i andre tilfelle.

Rederiet må betale en avgift for pensjonsordningen til arbeidstakere til sjøs. Avgiften beregnes som en prosentandel av arbeidstakerens bruttoinntekt, med egne regler for fartøy som driver fiske og fangst.AI

Endret 25. november 2022
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringSvarer til tidligere § 29, som ble endret ved lover 29 juni 1951 nr. 28, 28 nov 1952 nr. 1, 26 juni 1953 nr. 10, 21 juni 1963 nr. 14, 20 des 1968 nr. 2, 13 juni 1975 nr. 51, 31 mars 1978 nr. 9, 24 mai 1985 nr. 36, 12 juni 1987 nr. 48, 29 jan 1993 nr. 27, 9 des 1994 nr. 65 (ikr. 1 mars 1995). Flyttet hit som § 11 ved lov 16 juni 2000 nr. 44 (ikr. 1 jan 2001). Endret ved lov 21 des 2000 nr. 124 (ikr. 1 jan 2001).

Se ogsåPensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 1 første leddPensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 9referert av 2 →1 forskrift →

§ 12
Styret gir forskrifter om avgiftsterminer og forfallstidspunkter. Dersom arbeidstaker- og rederiavgift ikke er betalt ved forfall, skal rederiet svare forsinkelsesrenter. Rentesatsen er 3 prosentenheter høyere enn den alminnelige forsinkelsesrenten som er fastsatt med hjemmel i lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 første ledd. Avgift etter §§ 9 og 11, jf. § 10 er tvangsgrunnlag for utlegg hos rederiet. Rederiet kan ikke overføre på arbeidstaker renter og omkostninger ved for sen innbetaling av avgift.

Styret bestemmer når avgifter skal betales. Rederiet må betale forsinkelsesrenter ved for sen betaling, og dette beløpet kan ikke kreves fra arbeidstakeren. Manglende betaling av avgift gir grunnlag for utlegg hos rederiet.AI

Endret 19. desember 2014 · i kraft 19. desember 2014
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringSvarer til tidligere § 30, som ble endret ved lover 28 mai 1971 nr. 49, 7 apr 1972 nr. 13, 23 des 1988 nr. 87, 26 juni 1992 nr. 86, 19 des 1997 nr. 99. Flyttet hit som § 12 ved lov 16 juni 2000 nr. 44 (ikr. 1 jan 2001). Endret ved lov 21 des 2000 nr. 124 (ikr. 1 jan 2001).

Se ogsåForsinkelsesrenteloven § 3Pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 9Pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 11Pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 101 forskrift →

§ 13
Styret skal minst hvert fjerde år foreta en forsikringsteknisk beregning av trygdens pensjonsforpliktelser, og beregne inntekter og utgifter i fremtiden. På dette grunnlag skal styret fremme forslag om mulige endringer i trygdens ytelser og hvorledes utgiftene skal dekkes, jf. § 8.

Styret må minst hvert fjerde år regne ut hva pensjonsforpliktelsene koster og hva fremtidige inntekter og utgifter vil være. Basert på dette skal styret foreslå endringer i ytelsene og hvordan utgiftene skal betales.AI

Endret 19. desember 2014 · i kraft 19. desember 2014
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringSvarer til tidligere § 31, som ble opphevet ved lov 12 des 1952 nr. 10 og tilføyd igjen ved lov 20 des 1968 nr. 2. Endret og flyttet hit som § 13 ved lov 16 juni 2000 nr. 44 (ikr. 1 jan 2001).

Se ogsåPensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 8

§ 14
1. Overskott i regnskapsåret legges til pensjonstrygdens reguleringsfond. Underskott dekkes av reguleringsfondet. 2. Styret fastsetter et forvaltningsreglement i henhold til departementets instruks for styret etter § 17 andre ledd. Styret forvalter reguleringsfondet i samsvar med det fastsatte forvaltningsreglementet.

Overskudd i regnskapsåret går inn i pensjonstrygdens reguleringsfond, mens underskudd dekkes av det samme fondet. Styret bestemmer hvordan fondet skal forvaltes gjennom et reglement.AI

Endret 25. november 2022
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTidligere § 32, som ble endret ved lover 21 juni 1963 nr. 14 og 29 jan 1993 nr. 27. Flyttet hit som § 14 ved lov 16 juni 2000 nr. 44 (ikr. 1 jan 2001), endret ved lover 19 des 2017 nr. 113 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 19 des 2017 nr. 2156), 18 des 2020 nr. 138 (ikr. 1 jan 2021).

Se ogsåPensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 17omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 15
1. Fra 1. januar 1967 dekker staten den beregnede del av pensjonsutgiftene som skyldes: a) krigsfartstillegget, se § 28. b) enkepensjoner etter arbeidstakere som sluttet i pensjonsgivende tjeneste før 1. september 1939, c) pensjoner for fartstid i utenlandsk hvalfangst, før 1. september 1939 og etter 31. desember 1945. 2. Hvert år fra og med 1967 og i 40 år fremover yter staten dessuten et tilskott på 6,25 mill. kroner til trygden. 3. Hvert år fra og med 1983 yter staten et tilskott på 8 mill. kroner til trygden.

Staten dekker visse utgifter til pensjoner for arbeidstakere til sjøs, inkludert krigsfartstillegg og enkelte enkepensjoner og hvalfangstpensjoner. Staten gir også faste årlige tilskudd til trygden.AI

Endret 19. desember 2008
Noter (1)
  • EndringSvarer til tidligere § 33, som ble endret ved lover 30 juni 1955 nr. 22, 21 juni 1963 nr. 14, 16 des 1966 nr. 14, 20 des 1968 nr. 2, 17 des 1982 nr. 93, 29 jan 1993 nr. 27 og 11 juni 1993 nr. 104. Endret og flyttet hit som § 15 ved lov 16 juni 2000 nr. 44 (ikr. 1 jan 2001).

Se ogsåPensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 28 første leddreferert av 1 →

Kapittel VI. Tilbakebetaling av avgift.

§ 16
1. Arbeidstaker har rett til å få tilbake avgift han har betalt til pensjonstrygden, hvis han: a) har sluttet å opptjene pensjonsgivende fartstid som nevnt i § 1, jf. § 2, b) ikke har nok fartsmåneder til å få pensjon, jf. § 4 nr. 1, c) har betalt for minst 36 pensjonsgivende fartsmåneder, d) har nådd pensjonsalderen, jf. § 4 nr. 2, e) på det tidspunkt vilkårene i bokstav a til d er oppfylt, ikke får uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden for hel uførhet eller full avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 første ledd bokstav d. Retten til å kreve tilbakebetaling opphører: a) fra og med kalendermåneden etter den måned arbeidstakeren fyller 67 år. b) ved arbeidstakerens død. 2. Avgift som tilbakebetales etter denne bestemmelse, skal svare til 2/3 av ett års alderspensjon etter § 5 nr. 1, på grunnlag av de pensjonsgivende fartsmåneder han har tjent opp. Har arbeidstakeren ytelse fra folketrygden som nevnt i nr. 1 første ledd bokstav e for mindre enn hel uførhet eller gradert avtalefestet pensjon, skal tilbakebetaling gis med 50 prosent av beløpet etter første ledd. 3. Blir arbeidstaker som har fått tilbakebetaling etter nr. 2, senere berettiget til alderspensjon, kan det beløp som er tilbakebetalt trekkes fra i framtidige pensjoner.

Arbeidstakere til sjøs kan få tilbakebetalt avgift til pensjonstrygden hvis de har sluttet å opptjene fartstid, ikke har nok fartsmåneder til pensjon, men har betalt for minst 36 måneder og nådd pensjonsalderen. Retten bortfaller ved død eller fra måneden etter man fyller 67 år.AI

Endret 12. april 2024
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTidligere § 34, som ble endret ved lover 29 juni 1951 nr. 28, 28 nov 1952 nr. 1, 20 des 1968 nr. 2, 29 jan 1993 nr. 27, 11 juni 1993 nr. 104, 16 juni 1994 nr. 22. Flyttet hit som § 16 ved lov 16 juni 2000 nr. 44 (ikr. 1 jan 2001), endret ved lover 20 juni 2003 nr. 55 (ikr. 1 jan 2004), 17 des 2004 nr. 85 (ikr. 1 jan 2005), 19 des 2008 nr. 106 (ikr. 1 mars 2010 iflg. res. 19 feb 2010 nr. 189), 16 des 2011 nr. 58 (ikr. 1 jan 2012), 20 juni 2014 nr. 24 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 799), 12 april 2024 nr. 14 (i kraft 1 okt 2024 iflg. res. 20 sep 2024 nr. 2209).

Se ogsåPensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 1 første leddPensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 2Pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 4 første leddPensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 5 første leddomtalt i 2 kilder →

Kapittel VII. Administrasjon.

§ 17
Pensjonstrygden ledes av et styre på fem medlemmer som oppnevnes av departementet for fire år om gangen. To medlemmer med varamedlemmer oppnevnes etter forslag av sjømennenes organisasjoner og to medlemmer med varamedlemmer etter forslag av arbeidsgivernes organisasjoner. Det femte medlem skal være styrets leder. Departementet fastsetter instruks for styret.

Pensjonstrygden styres av et styre med fem medlemmer som utnevnes av departementet for fire år av gangen. Medlemmene foreslås av sjømennenes og arbeidsgivernes organisasjoner, mens det femte medlemmet er leder. Departementet bestemmer hvilke instruksjoner styret skal følge.AI

Endret 18. desember 2020 · i kraft 18. desember 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTidligere § 35, som ble endret ved lover 21 juni 1963 nr. 14, 19 juni 1969 nr. 54, 8 juni 1979 nr. 53 og 29 jan 1993 nr. 27. Flyttet hit som § 17 ved lov 16 juni 2000 nr. 44 (ikr. 1 jan 2001). Endret ved lov 21 des 2000 nr. 124 (ikr. 1 jan 2001).

referert av 1 →

§ 18
Departementet tilsetter trygdens daglige leder.

Departementet har ansvaret for å ansette den daglige lederen for trygden.AI

Endret 19. desember 2014 · i kraft 19. desember 2014
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringSvarer til tidligere § 36, som ble endret ved lover 8 juni 1979 nr. 53 og 29 jan 1993 nr. 27. Flyttet hit som § 18 ved lov 16 juni 2000 nr. 44 (ikr. 1 jan 2001). Endret ved lov 21 des 2000 nr. 124 (ikr. 1 jan 2001).
§ 19
Pensjonstrygdens regnskap revideres av Riksrevisjonen.

Riksrevisjonen skal kontrollere og revidere regnskapet til pensjonstrygden.AI

Endret 19. desember 2014 · i kraft 19. desember 2014
Noter (1)
  • EndringSvarer til tidligere § 37. Endret og flyttet hit som § 19 ved lov 16 juni 2000 nr. 44 (ikr. 1 jan 2001). Endret ved lov 21 des 2000 nr. 124 (ikr. 1 jan 2001).

Kapittel VIII. Forskjellige regler.

§ 20
1. Daglig leder fastsetter regler om innsending av oppgaver over utbetalte lønninger, om innbetaling av avgift og om fremsetting av pensjonskrav m.v. 2. Pensjonssøker (pensjonist) må selv skaffe de legitimasjoner, erklæringer og liknende som styret finner nødvendig.

Daglig leder bestemmer reglene for hvordan lønnsopplysninger sendes inn, hvordan avgift betales og hvordan pensjon kreves. Personen som søker pensjon må selv skaffe nødvendig dokumentasjon som styret krever.AI

Endret 18. desember 2020 · i kraft 18. desember 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringSvarer til tidligere § 40 som ble endret ved lov 29 jan 1993 nr. 27. Endret og flyttet hit som § 20 ved lov 16 juni 2000 nr. 44 (ikr. 1 jan 2001), endret ved lov 18 des 2020 nr. 138 (ikr. 1 jan 2021).

omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 21
1. Pensjonstrygden for sjømenn kan kreve at offentlige myndigheter, rederier samt institusjoner som administrerer andre pensjonsordninger, uten godtgjørelse og uten hinder av taushetsplikt, skal gi Pensjonstrygden for sjømenn de opplysninger som er nødvendige for å utføre oppgaver etter denne loven. Pensjonstrygden kan, uten hinder av taushetsplikt, innhente fra Folkeregisteret de opplysninger som er nødvendige for å utføre oppgaver etter denne loven. Pensjonstrygden skal også ha tilgang til opplysninger i registeret til utredning og produksjon av statistikk. 2. Trygden har rett til når som helst å gjennomgå et rederis mannskapslister, hyrerekneskaper m.v. for å kontrollere oppgavene til og oppgjøret med trygden.

Pensjonstrygden for sjømenn har rett til å få nødvendig informasjon fra myndigheter, rederier og andre pensjonsinstitusjoner. De kan også hente opplysninger fra Folkeregisteret og kontrollere rederienes mannskapslister og regnskaper.AI

Endret 4. desember 2020 · i kraft 4. desember 2020
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 jan 1993 nr. 27, 16 juni 2000 nr. 44 (ikr. 1 jan 2001, tidligere § 42), 22 juni 2018 nr. 47 (ikr. 1 okt 2018), 4 des 2020 nr. 132.

omtalt i 2 kilder →

§ 21 a
Pensjonstrygden for sjømenn kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for å forvalte pensjonstrygden. Pensjonstrygden for sjømenn kan treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling av personopplysninger. Behandlingen må sikre partens krav til forsvarlig saksbehandling og være forenlig med retten til vern av personopplysninger. Avgjørelsen kan ikke bygge på skjønnsmessige vilkår i lov eller forskrift, med mindre avgjørelsen er utvilsom. Den registrerte har rett til manuell overprøving av avgjørelsen. Pensjonstrygden for sjømenn kan behandle innhentede personopplysninger for å beregne forventet pensjon og avgift, og for å forbedre informasjonen til arbeidstakere som omfattes av pensjonsordningen. Pensjonstrygden for sjømenn kan gi rederiet opplysninger som rederiet tidligere har gitt om arbeidstakerne, slik at rederiet kan kontrollere om opplysningene er riktige, og kontrollere grunnlaget for arbeidstaker- og rederiavgiften. Pensjonstrygden for sjømenn kan behandle innhentede personopplysninger når dette er nødvendig for utredning og produksjon av statistikk og analyse, men bare dersom det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke anonyme eller fiktive opplysninger. Pensjonstrygden for sjømenn kan behandle innhentede personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, for å utvikle og teste IT-systemer, når dette er nødvendig for å sikre effektiv behandling av saker og riktige avgjørelser. Dette gjelder bare dersom det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke anonyme eller fiktive opplysninger. Departementet kan gi forskrift om behandlingen, blant annet om formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke typer personopplysninger som kan behandles, hvem det kan behandles personopplysninger om, bruk av automatiserte avgjørelser, adgangen til viderebehandling, utlevering, registerføring og tilgang til registre.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 4 des 2020 nr. 132.
§ 22
1. Den som krever alderspensjon og/eller tillegg til alderspensjon, plikter å gi de opplysninger som er nødvendige for at Pensjonstrygden for sjømenn skal kunne vurdere om vedkommende har rett til ytelsen. 2. Den som mottar alderspensjon med eventuelle tillegg, plikter å underrette Pensjonstrygden for sjømenn om endringer i forhold som kan være avgjørende for om vedkommende har rett til ytelse eller for størrelsen av ytelsen.

Personer som søker om eller mottar alderspensjon til sjøs må gi nødvendig informasjon til Pensjonstrygden for sjømenn. Man må også melde fra om endringer som kan påvirke om man har rett til pengene eller hvor mye man skal få.AI

Endret 25. november 2022
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringDen tidligere § 22 ble opphevet ved lov 6 juli 1957 nr. 33, tilføyd igjen ved lov 20 des 1968 nr. 2, endret ved lover 19 des 1969 nr. 86, 28 mai 1971 nr. 49, 15 des 1972 nr. 84, 13 juni 1975 nr. 51, 8 juni 1979 nr. 53, 23 des 1988 nr. 110, 29 jan 1993 nr. 27. Gjeldende § 22 ble gitt ved lov 16 juni 2000 nr. 44 (ikr. 1 jan 2001).
§ 23
Daglig leder kan avslå et krav om pensjon eller tillegg og holde tilbake eller stanse en innvilget ytelse helt eller delvis dersom vedkommende a) mot bedre vitende gir uriktige opplysninger, eller b) holder tilbake opplysninger som er viktige for rettigheter eller plikter etter denne loven.

Daglig leder kan avslå pensjonskrav eller stoppe utbetalinger hvis personen med vilje har gitt feil informasjon. Dette gjelder også dersom viktig informasjon er holdt skjult.AI

Endret 18. desember 2020 · i kraft 18. desember 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringSvarer til tidligere § 24 første ledd. Flyttet hit som § 23 ved lov 16 juni 2000 nr. 44 (ikr. 1 jan 2001), endret ved lov 18 des 2020 nr. 138 (ikr. 1 jan 2021).

omtalt i 1 kilde →

§ 24
1. Dersom en pensjonist har mottatt ytelser etter denne loven i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt. Feil utbetalt ytelse kan også kreves tilbake når pensjonisten eller noen som har handlet på pensjonistens vegne, uaktsomt har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes feil fra Pensjonstrygden for sjømenn og mottakeren burde ha forstått dette. Beløpet kan dekkes ved trekk i framtidige ytelser. Krav om tilbakebetaling er tvangsgrunnlag for utlegg. 2. I andre tilfeller enn nevnt i nr. 1, kan det som er utbetalt for mye, kreves tilbake dersom særlige grunner gjør det rimelig. Ved vurderingen av om det foreligger særlige grunner, skal det blant annet legges vekt på hvor lang tid det er gått siden den feilaktige utbetalingen fant sted, og om vedkommende har innrettet seg i tillit til utbetalingen. Kravet om tilbakebetaling etter dette nummeret er begrenset til det beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med at utbetalingen var feilaktig. 3. Når en alderspensjon eller tillegg til alderspensjon som er nevnt i andre ledd er feil utbetalt, skal det som er utbetalt for mye avregnes ved trekk i framtidig pensjon etter denne loven. Avregningsordningen gjelder for a) alderspensjon som er utbetalt i strid med vilkårene i § 4 nr. 4, til arbeidstakere som ikke er fylt 62 år b) tillegg til alderspensjon etter § 6 som er utbetalt til pensjonister med en pensjonsgivende inntekt over to ganger folketrygdens grunnbeløp. Det som er utbetalt for mye, skal avregnes med opp til 20 prosent av den månedlige ytelsen. 4. Trekk etter nr. 1 og nr. 3 avbryter foreldelse etter lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer. Dersom slikt trekk opphører, varer virkningen av avbrutt foreldelse i ett år etter at trekket opphørte.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2000 nr. 44 (ikr. 1 jan 2001).

Se ogsåPensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 4 første leddPensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 6referert av 1 →

§ 25
Hvis ikke forholdet går inn under strengere straffebud, straffes med bøter: a) den som unnlater til tid som er fastsatt etter denne lov å gi meldinger, oppgaver eller opplysninger som er påbudt, b) den som forsettlig eller grovt uaktsomt gir uriktige opplysninger om lønns-, arbeids eller forsørgningsforhold, eller om det tidspunkt et tjenesteforhold er begynt eller opphørt, c) den som tross pålegg unnlater å innbetale avgift til trygden.

Det er straffbart med bøter å ikke gi pålagte opplysninger i tide, å bevisst eller grovt uaktsomt gi feilaktige opplysninger om jobb og lønn, eller å ikke betale trygdeavgift tross pålegg.AI

Endret 18. desember 2020 · i kraft 18. desember 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringSvarer til tidligere § 43, som ble endret ved lover 14 apr 1972 nr. 15, 12 juni 1981 nr. 75 og 29 jan 1993 nr. 27. Flyttet hit som § 25 ved lov 16 juni 2000 nr. 44 (ikr. 1 jan 2001). Endret ved lover 21 des 2000 nr. 124 (ikr. 1 jan 2001), 18 des 2020 nr. 138 (ikr. 1 jan 2021), 18 juni 2021 nr. 122 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 8 april 2022 nr. 570).

omtalt i 2 kilder →

§ 26
Kongen kan i forskrift gjennomføre bilaterale avtaler med andre land om trygdekoordinering. Bestemmelsene som er gitt i eller i medhold av denne loven, skal fravikes i den utstrekning det er nødvendig for å overholde forpliktelser som følger av EØS-avtalens hoveddel, bilaterale avtaler som nevnt i første ledd og forordninger og avtaler som nevnt i folketrygdloven §§ 1-3 a og 1-3 b. Med samtykke av departementet kan styret treffe overenskomst med annen pensjonsinnretning om overføring av arbeidstakere og pensjonister. I overenskomsten bestemmes i hvilken utstrekning de overførte arbeidstakere skal få tidligere tjenestetid reknet med.

Reglene for pensjon til sjøs kan vike for internasjonale avtaler og EØS-regler. Det er også mulig å overføre arbeidstakere og pensjonister til andre pensjonsinnretninger hvis departementet samtykker.AI

Endret 25. november 2022
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringSvarer til tidligere § 44, som ble endret ved lover 28 nov 1952 nr. 1. Flyttet hit som § 26 ved lov 16 juni 2000 nr. 44 (ikr. 1 jan 2001). Endret ved lov 25 nov 2022 nr. 86 (i kraft 25 nov 2022 iflg. res. 25 nov 2022 nr. 2013).

omtalt i 1 kilde →

§ 27
Rettigheter etter denne lov kan endres, innskrenkes eller oppheves ved senere lov.

Rettigheter gitt etter denne loven kan bli endret, begrenset eller fjernet gjennom nye lover.AI

Endret 19. desember 2014 · i kraft 19. desember 2014
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTidligere § 45 første ledd. Flyttet hit som § 27 ved lov 16 juni 2000 nr. 44 (ikr. 1 jan 2001).

Kapittel IX. Overgangsregler.

§ 28
1. Den som er fylt 67 år før 1. januar 2001, har rett til alderspensjon etter fylte 67 år etter bestemmelsene i denne loven som gjaldt før denne datoen, herunder alderspensjon etter fastlåste pensjonssatser og krigsfartstillegg for fartsmåneder mellom 1. september 1939 og 31. desember 1945. De fastlåste pensjonssatsene for årlig alderspensjon er kr 17,00 for hver fartsmåned som underordnet og kr 29,00 for hver fartsmåned som overordnet. Krigsfartstillegget er årlig 0,87 prosent av grunnbeløpet i folketrygden per 1. januar 2011 for hver fartsmåned som underordnet og 1,22 prosent av grunnbeløpet per 1. januar 2011 for hver fartsmåned som overordnet. Satsene reguleres årlig med virkning fra 1. mai i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. § 5 nr. 3 annet ledd gjelder tilsvarende. 2. Den som er innvilget eller innvilges alderspensjon etter denne loven og uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden eller avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav d med virkning fra et tidspunkt før 1. januar 2001, har rett til alderspensjon etter bestemmelsene i denne loven som gjaldt før denne datoen, herunder pensjon etter satser som nevnt i nr. 1. Pensjonen ytes etter de tidligere bestemmelsene også etter at pensjonisten er fylt 67 år. 3. Ved dødsfall som fant sted før 1. januar 2001, ytes det enkepensjon og overgangsstønad etter fastlåste pensjonssatser etter reglene som gjaldt før denne datoen. Det samme gjelder ved senere dødsfall dersom avdøde ved dødsfallet hadde rett til krigsfartstillegg. De fastlåste pensjonssatsene for årlig enkepensjon er kr 5,00 for hver fartsmåned som underordnet og kr 12,00 for hver fartsmåned som overordnet. Krigsfartstillegget er 60 prosent av tillegget etter nr. 1 tredje ledd. 4. Alderspensjon, enkepensjon og overgangsstønad som ytes etter nr. 1 – 3 i denne paragrafen, utløses med kapitalverdien, hvis a) årspensjonen er mindre enn et beløp som svarer til 4 prosent av folketrygdens grunnbeløp og b) det ikke foretas samordning med personskadepensjon. Styret gir nærmere regler om kapitalutløsningen.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 16 juni 2000 nr. 44 (ikr. 1 jan 2001), endret ved lover 21 des 2000 nr. 124 (ikr. 1 jan 2001), 20 juni 2003 nr. 55 (ikr. 1 jan 2004), 17 des 2004 nr. 85 (ikr. 1 jan 2005), 19 des 2008 nr. 106 (ikr. 1 mars 2010 iflg. res. 19 feb 2010 nr. 189), 17 des 2010 nr. 77 (ikr. 1 jan 2011), 16 des 2011 nr. 58 (ikr. 1 jan 2012), 20 des 2018 nr. 98 (ikr. 1 jan 2019), 1 april 2022 nr. 17 (ikr. 1 april 2022 iflg. res. 1 april 2022 nr. 496, se endringslovens del XII for overgangsregler).

Se ogsåPensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 5 første leddSamordningsloven § 1referert av 1 →

§ 29
1. Dersom en alderspensjonist som har opptjent pensjonsgivende fartstid før 1. januar 1967 får en ugradert alderspensjon fra folketrygden som beregnet ved 67 år før levealdersjustering og tillagt eventuelt forsørgingstillegg til alderspensjon etter folketrygdloven §§ 3-24, 3-25 og 3-26 er mindre enn det alderspensjonen fra pensjonstrygden for sjømenn var før fylte 67 år, skal det gis et overgangstillegg fra pensjonstrygden som tilsvarer forskjellen. Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke nedgang i pensjon som skyldes manglende trygdetid i folketrygden, eller at barnetillegg eller tillegg etter § 6 i denne loven faller bort. Dersom pensjonen fra folketrygden øker utover det som skyldes at pensjonen reguleres, reduseres overgangstillegget med det overskytende. 2. Til en pensjonist som får uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden, eller avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav d, som er mindre enn det alderspensjon etter denne loven ville utgjøre hvis han ikke hadde hatt slik ytelse fra folketrygden eller avtalefestet pensjon, gis det et overgangstillegg som tilsvarer forskjellen. Ved sammenligningen medregnes et eventuelt tillegg etter § 6 for den som var omfattet av § 1, jf § 2 i denne loven i minst 36 måneder i løpet av de siste 60 månedene før den måned pensjonen ble tatt ut (virkningstidspunktet). 3. For å hindre at alderspensjonist får redusert sine samlede pensjonsytelser, herunder også fra pensjonsordning utenfor Norge, kan pensjonstrygden for sjømenn, når særlige forhold tilsier det, etter søknad yte tillegg til alderspensjonist som får nedsatt eller ingen pensjon fra folketrygden. Tillegget kan reguleres dersom Pensjonstrygden for sjømenn finner at nye opplysninger eller endrede forhold tilsier det.
Noter (1)
  • EndringSvarer til tidligere § 48. Endret og flyttet hit som § 29 ved lov 16 juni 2000 nr. 44 (ikr. 1 jan 2001), endret ved lover 21 des 2000 nr. 124 (ikr. 1 jan 2001), 20 juni 2003 nr. 55 (ikr. 1 jan 2004), 17 des 2004 nr. 85 (ikr. 1 jan 2005), 19 des 2008 nr. 106 (ikr. 1 mars 2010 iflg. res. 19 feb 2010 nr. 189), 17 des 2010 nr. 77 (ikr. 1 jan 2011), 16 des 2011 nr. 58 (ikr. 1 jan 2012), 20 juni 2014 nr. 24 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 799).

Se ogsåFolketrygdloven § 3-24Folketrygdloven § 3-25Folketrygdloven § 3-26Pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 6

Kapittel X. Alderspensjon etter nye regler

§ 30

Hvem kapitlet gjelder for

Kapitlet her omfatter arbeidstakere som ansettes etter at kapitlet har trådt i kraft og arbeidstakere som på tidspunktet for ikrafttredelsen ikke har fylt 50 år.

Denne bestemmelsen bestemmer hvem de nye reglene for alderspensjon gjelder for. Det gjelder personer som ble ansatt etter at reglene trådte i kraft, samt personer som var under 50 år da reglene ble innført.AI

Endret 25. november 2022
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 nov 2019 nr. 72 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 22 nov 2019 nr. 1552).

omtalt i 1 kilde →

§ 31

Forholdet til de øvrige kapitlene i loven

Loven for øvrig gjelder så langt noe annet ikke følger av kapitlet her. Kapittel VI og IX og § 24 nr. 3 gjelder ikke. Kapittel V gjelder med de unntak som følger av §§ 40 og 41. Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av kapitlet her.

Hovedreglene i loven gjelder for alderspensjon etter nye regler, med mindre annet er bestemt i det aktuelle kapittelet. Enkelte deler av loven gjelder ikke, mens andre gjelder med visse unntak.AI

Endret 22. november 2019
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 nov 2019 nr. 72 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 22 nov 2019 nr. 1552).

Se ogsåPensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 40Pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 41Pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 24 første ledd

§ 32

Opptjeningstid

Rett til alderspensjon har arbeidstakere med minst 3 års opptjeningstid. Med opptjeningstid menes tjenestetid som det er betalt avgift for. Som opptjeningstid regnes også tjenestetid på andre EØS-lands skip.

Arbeidstakere til sjøs må ha minst 3 års opptjeningstid for å få rett til alderspensjon. Opptjeningstid inkluderer tjeneste på skip i andre EØS-land der det er betalt avgift.AI

Endret 22. november 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 nov 2019 nr. 72 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 22 nov 2019 nr. 1552).

referert av 1 →

§ 33

Pensjonsbeholdning – opptjening og beregning av alderspensjon

Den årlige pensjonen beregnes ut fra en opparbeidet pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen bygges opp ved summen av årlig pensjonsopptjening, som utgjør 6,3 prosent av arbeidstakerens bruttoinntekt om bord. For arbeidstakere som er ansatt om bord på fartøy som driver fiske og fangst, utgjør årlig pensjonsopptjening 6,3 prosent av bruttoinntekt om bord, forskudd på lott og lottoppgjør. Det gis pensjonsopptjening etter andre og tredje ledd frem til og med måneden arbeidstakeren fyller 70 år. Inntekt opp til 12 ganger grunnbeløpet gir pensjonsopptjening. Opptjeningen skjer fortløpende, slik at endringer får effekt fra virkningstidspunktet. Inntekt fra tjenestetid som nevnt i § 32 andre ledd andre punktum gir ikke grunnlag for pensjonsopptjening.

Alderspensjon beregnes ut fra en pensjonsbeholdning som bygges opp årlig. Opptjeningen utgjør 6,3 prosent av bruttoinntekten om bord, inkludert lott for fiske og fangst. Opptjeningen skjer frem til utgangen av måneden man fyller 70 år.AI

Endret 22. november 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 nov 2019 nr. 72 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 22 nov 2019 nr. 1552).

Se ogsåPensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 32referert av 1 →

§ 34

Regulering av pensjonbeholdning og alderspensjon

Pensjonsopptjeningen for et kalenderår oppreguleres med lønnsveksten og tilføres pensjonsbeholdningen fortløpende. Pensjonsbeholdningen reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten. Pensjon under utbetaling reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Regulering etter andre og tredje ledd skjer årlig med virkning fra 1. mai, og det benyttes de reguleringsfaktorene Kongen fastsetter etter folketrygdloven § 20-18 åttende ledd. Ved første regulering etter uttak skal pensjonen reguleres etter tredje ledd ut fra når på året pensjonen tas ut.

Pensjonsopptjening og pensjonsbeholdning justeres etter lønnsveksten. Pensjon som allerede utbetales, justeres etter et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.AI

Endret 1. april 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 nov 2019 nr. 72 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 22 nov 2019 nr. 1552), endret ved lov 1 april 2022 nr. 17 (ikr. 1 april 2022 iflg. res. 1 april 2022 nr. 496, se endringslovens del XII for overgangsregler).

Se ogsåFolketrygdloven § 20-18omtalt i 1 kilde →

§ 35

Uttak av alderspensjon

Pensjonen kan tas ut i perioden fra arbeidstakeren fyller 62 år til og med den måneden arbeidstakeren fyller 70 år. Den kan ikke tas ut delvis. Pensjonen kan utbetales fra arbeidstakeren fyller 62 år til fylte 80 år, men ikke over en kortere periode enn 7 år. Den valgte utbetalingsperioden kan ikke endres. Den årlige pensjonen på uttakstidspunktet er pensjonsbeholdningen dividert med antall år utbetalingsperioden skal vare. Det ytes ikke barnetillegg eller pensjonstillegg. Ved uttak av pensjon skal pensjonsopptjening etter kapitlet her som tilføres pensjonsbeholdningen etter uttak, regnes om til årlig pensjon og legges til pensjonen som allerede er tatt ut. Slike omregninger foretas med virkning fra 1. mai året etter. Omregningen av pensjon på grunnlag av opptjening etter pensjonsuttak, gjelder til og med det året arbeidstakeren fyller 70 år. Dersom pensjonsbeholdningen på uttakstidspunktet er mindre enn 28 prosent av folketrygdens grunnbeløp, utbetales den som et engangsbeløp.

Pensjonen kan tas ut mellom 62 og 70 år og må tas ut i sin helhet. Utbetalingen kan vare fra 7 til 80 år, og perioden kan ikke endres. Ved lav pensjonsbeholdning utbetales pengene som et engangsbeløp.AI

Endret 22. november 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 nov 2019 nr. 72 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 22 nov 2019 nr. 1552).
§ 36

Alderspensjon og uføreytelser fra folketrygden

Den som i hele eller deler av perioden mellom fylte 62 og 67 år mottar arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden etter en uføregrad på 100 prosent, har ikke samtidig rett til pensjon. Den som i hele eller deler av perioden mellom fylte 62 og 67 år mottar arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden etter en uføregrad mindre enn 100 prosent, har samtidig rett til en forholdsmessig del av pensjonen som svarer til differansen mellom 100 prosent og uføregraden. Ved fylte 67 år fastsettes en restpensjonsbeholdning som tar hensyn til tid med uføretrygd og arbeidsavklaringspenger før fylte 67 år. Restbeholdningen tar utgangspunkt i beholdningen etter § 33 andre ledd og avkortes forholdsmessig for tiden med mottak av uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger i perioden mellom fylte 62 og 67 år og gjennomsnittlig uføregrad. Restbeholdningen utgjør den avkortede beholdningen fratrukket allerede utbetalt pensjon, målt i grunnbeløp. Restbeholdningen fordeles på gjenstående utbetalingsperiode.

Personer som får arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd mellom 62 og 67 år, får begrenset eller ingen pensjon i samme periode. Pensjonsbeholdningen ved 67 år blir justert basert på hvor mye uføreytelser man har mottatt og uføregraden.AI

Endret 4. desember 2020 · i kraft 4. desember 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 nov 2019 nr. 72 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 22 nov 2019 nr. 1552).

Se ogsåPensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 33

§ 37

Opphør av retten til pensjonsbeholdningen

Retten til pensjonsbeholdningen opphører ved arbeidstakerens død.

Retten til pensjonsbeholdningen faller bort når arbeidstakeren dør.AI

Endret 25. november 2022
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 nov 2019 nr. 72 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 22 nov 2019 nr. 1552).
§ 38

Konvertering av opptjening etter kapittel III

Arbeidstakere som har fartstid etter kapittel III, kan legge denne tiden sammen med opptjeningstid etter kapitlet her for å oppfylle kravene i kapittel III til fartstid og for å kvalifisere til pensjon fra en gitt alder. Når vilkårene i første ledd er oppfylt, skal opptjeningen etter kapittel III tilføres pensjonsbeholdningen når arbeidstakeren fyller 62 år. Utbetalingen skjer etter kapitlet her. Verdien av rettighetene beregnes etter kapittel III. Den samlede pensjonsbeholdningen ved fylte 62 år skal minst utgjøre årlig pensjon etter kapittel III, basert på fartstid før overgangstidspunktet og multiplisert med antall år vedkommende ville fått pensjon etter kapittel III.

Arbeidstakere til sjøs kan slå sammen tidligere opptjening med nyere opptjening for å oppfylle krav til pensjon. Opptjeningen legges til pensjonsbeholdningen når personen fyller 62 år.AI

Endret 22. november 2019
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 nov 2019 nr. 72 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 22 nov 2019 nr. 1552).
§ 39

Utbetaling av alderspensjon

Alderspensjon gis tidligst fra og med måneden etter den måneden melding om uttak av pensjon blir gitt, likevel tidligst fra og med måneden etter fylte 62 år. Ved dødsfall løper den fastsatte nettopensjonen ut måneden etter vedkommendes død. Dersom pensjonen ikke er tatt ut innen arbeidstakeren fyller 70 år, utbetales pensjonen i 7 år fra og med måneden etter fylte 70 år. Pensjon utbetales etterskuddsvis hver måned. Terminbeløp avrundes til nærmeste hele krone. Pensjon utbetales til den berettigede, men kan, når særlige grunner tilsier det, utbetales til andre enn den berettigede.

Alderspensjon kan tas ut fra måneden etter fylte 62 år, etter at melding er gitt. Hvis pensjonen ikke er tatt ut innen fylte 70 år, utbetales den over 7 år. Pensjonen utbetales hver måned etter utløpt periode.AI

Endret 1. april 2022
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 nov 2019 nr. 72 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 22 nov 2019 nr. 1552).
§ 40

Arbeidstakeravgift til dekning av utgiftene til lovens ytelser og til pensjonsordningens administrasjon

Arbeidstakere skal betale i avgift et beløp som utgjør 1,7 prosent av bruttoinntekt om bord. Arbeidstakere som er ansatt om bord på fartøy som driver fiske og fangst, skal betale i avgift et beløp som utgjør 1,7 prosent av bruttoinntekt om bord, forskudd på lott og lottoppgjør. Avgifter skal beregnes per kalendermåned. Inntekt opp til 12 ganger grunnbeløpet er avgiftspliktig. Avgiftsplikten gjelder til og med den måneden arbeidstakeren fyller 70 år. Rederiet er ansvarlig for arbeidstakeravgiften for enhver arbeidstaker om bord og innbetalingen av den, og har rett til å trekke den fra ved lønnsoppgjør, forskudd på lott og lottoppgjør. Unnlater rederiet dette, kan avgiften ikke kreves hos arbeidstakeren når det har gått 3 måneder fra oppgjøret. Under sykdom som nevnt i § 1 nr. 3 er den som utbetaler sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8, ansvarlig for arbeidstakerens avgift og kan trekke den fra i sykepengene etter reglene i fjerde ledd.

Arbeidstakere til sjøs må betale en avgift for å dekke pensjonsytelser og administrasjon. Avgiften beregnes som en prosentandel av bruttoinntekten om bord. Rederiet eller utbetaler av sykepenger har ansvar for å trekke og betale avgiften.AI

Endret 22. november 2019
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 nov 2019 nr. 72 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 22 nov 2019 nr. 1552).

Se ogsåPensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 1 første leddreferert av 2 →

§ 41

Rederiavgift til dekning av utgiftene til lovens ytelser og til pensjonsordningens administrasjon

Rederiet skal betale i avgift et beløp som utgjør 3,3 prosent av arbeidstakerens bruttoinntekt om bord, herunder av hyre mv. som nevnt i § 1 nr. 3 bokstav a, og av sykepenger som nevnt i § 1 nr. 3 bokstav b, som rederiet plikter å betale. Dersom arbeidstakeren er ansatt om bord på fartøy som driver fiske og fangst, skal avgiften være et beløp som utgjør 3,3 prosent av bruttoinntekt om bord, forskudd på lott og lottoppgjør. Avgifter skal beregnes per kalendermåned. Avgiftsplikten gjelder til og med den måneden arbeidstakeren fyller 70 år.

Rederier må betale en avgift for å dekke utgifter til pensjon og administrasjon. Avgiften beregnes som en prosentandel av arbeidstakerens bruttoinntekt om bord. Betalingsplikten varer ut måneden arbeidstakeren fyller 70 år.AI

Endret 22. november 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 nov 2019 nr. 72 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 22 nov 2019 nr. 1552).

Se ogsåPensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 1 første leddreferert av 2 →

§ 42

Samordning

Lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser gjelder ikke for pensjoner etter kapitlet her.

Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser gjelder ikke for pensjoner etter dette kapitlet.AI

Endret 1. april 2022
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 nov 2019 nr. 72 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 22 nov 2019 nr. 1552).

Kapittel XI. Lovens ikrafttreden.

§ 43
Denne lov trer i kraft straks. Rett til pensjon og plikt til å betale avgift inntrer ikke før 1. juli 1949.

Loven gjelder fra det tidspunktet den ble vedtatt. Retten til pensjon og plikten til å betale avgift startet imidlertid først 1. juli 1949.AI

Endret 4. desember 2020 · i kraft 4. desember 2020
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTidligere § 49, som ble endret ved lover 29 jan 1993 nr. 27. Flyttet hit som § 30 ved lov 16 juni 2000 nr. 44 (ikr. 1 jan 2001), 22 nov 2019 nr. 72 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 22 nov 2019 nr. 1551), tidligere § 30.

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Kan styret bestemme at personer som egentlig ikke faller under ordningen likevel skal bli med?

Bestemmelsen forklarer hvem som er omfattet av pensjonstrygden for arbeidstakere til sjøs, og hvem som er unntatt. Styret og departementet har fullmakt til å gjøre unntak eller inkludere grupper i særlige tilfeller.

Åpne § 2
Hva regnes som pensjonsgivende fartstid?

Bestemmelsen forklarer hva som teller som pensjonsgivende fartstid for arbeidstakere til sjøs. Hovedregelen er at det må være betalt avgift, men det finnes unntak for visse typer tjeneste, sykdom og spesielle tilfeller.

Åpne § 3
Hvor mange fartsmåneder må jeg ha for å få tillegg til pensjonen?

Pensjonister kan få et tillegg til pensjonen hvis de har hatt minst 36 pensjonsgivende fartsmåneder de siste 60 månedene før uttak. Tillegget gis ikke dersom den årlige pensjonsgivende inntekten er over to ganger folketrygdens grunnbeløp.

Åpne § 6
Når begynner utbetalingen av pensjonen?

Pensjonsutbetalinger starter måneden etter at retten til pengene inntrer og betales ut hver måned etter at perioden er over. Det er begrensninger for hvor langt tilbake man kan kreve etterbetaling, men det finnes unntak ved feil fra trygden. Utbetalingen skjer normalt til den som har rett på pengene.

Åpne § 7
Hvem betaler for pensjonsytelsene og administrasjonen?

Denne bestemmelsen forklarer hvordan utgiftene til pensjonsytelser og administrasjon blir betalt. Midlene kommer fra avgifter på arbeidstakere og rederier, samt tilskudd fra staten og trygdens fond. Staten garanterer for trygden.

Åpne § 8
Hvilke stillinger tilhører gruppe 1?

Arbeidstakere til sjøs deles inn i to avgiftsgrupper basert på stilling. Det skal betales en månedlig avgift som utgjør en prosentandel av grunnbeløpet i folketrygden.

Åpne § 9
Hvem skal betale arbeidstakeravgiften for folk om bord?

Rederiet har ansvaret for å betale arbeidstakeravgiften for alle om bord, men kan trekke beløpet fra lønnen. Ved sykdom er den som betaler sykepenger ansvarlig for avgiften. Hvis rederiet glemmer trekket, kan det ikke kreves inn etter 3 måneder.

Åpne § 10
Hvem skal betale avgiften for pensjonsordningen?

Rederiet må betale en avgift for pensjonsordningen til arbeidstakere til sjøs. Avgiften beregnes som en prosentandel av arbeidstakerens bruttoinntekt, med egne regler for fartøy som driver fiske og fangst.

Åpne § 11

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2024

  2. 2022

  3. 2020

  4. 2019

  5. 2018

  6. 2017

  7. 2014

  8. 2013

  9. 2010

  10. 2008

  11. 2006

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 146 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 18. februar 2025

Innst. 231 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 14. mars 2024

Lovvedtak 34 (2023–2024)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover (oppfølging av forslag i statsbudsjettet 2024)

Stortinget · 14. desember 2023

Innst. 130 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 7. desember 2023

Innst. 33 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 26. oktober 2022

Innst. 194 L (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 10. mars 2022

Innst. 609 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 27. mai 2021

Innst. 15 S (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 9. desember 2020

Vis alle 25 kilder
Innst. 141 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 3. desember 2020

Lovvedtak 17 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om overgangsregler mv. ved Storbritannias uttreden fra Den europeiske union (brexit-loven)

Stortinget · 17. november 2020

Innst. 70 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 10. november 2020

Innst. 49 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 3. november 2020

Innst. 22 L (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 22. oktober 2019

Lovvedtak 19 (2018–2019)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i folketrygdloven, sosialtjenesteloven og enkelte andre lover

Stortinget · 10. desember 2018

Innst. 93 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 3. desember 2018

Innst. 399 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 7. juni 2018

Lovvedtak 10 (2017–2018)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i lov om pensjonstrygd for sjømenn, trygderettslova, folketrygdlova og einskilde andre lover –BERIKTIGET

Stortinget · 11. desember 2017

Innst. 61 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget frå arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 5. desember 2017

Lovvedtak 12 (2014–2015)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse, folketrygdloven og i enkelte andre lover (justeringer i reglene om uføretrygd og ny uførepensjonsordning i offentlig tjenestepensjon mv.)

Stortinget · 8. desember 2014

Innst. 80 L (2014–2015)Forarbeider

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i lov om Statens pensjonskasse, folketrygdloven og i enkelte andre lover (justeringer i reglene om uføretrygd og ny uførepensjonsordning i offentlig tjenestepensjon mv.)

Stortinget · 4. desember 2014

Lovvedtak 77 (2013–2014)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon)

Stortinget · 16. juni 2014

Lovvedtak 110 (2012–2013)Forarbeider

Vedtak til lov om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip (skipsarbeidsloven)

Stortinget · 13. juni 2013

Innst. 81 L (2011–2012)Forarbeider

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover

Stortinget · 29. november 2011

Lovvedtak 36 (2010–2011)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i lov om pensjonstrygd for sjømenn, lov om pensjonstrygd for fiskere og i enkelte andre lover (tilpasninger til endret alderspensjon i folketrygden)

Stortinget · 13. desember 2010

Innst. 140 L (2010–2011)Forarbeider

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i lov om pensjonstrygd for sjømenn, lov om pensjonstrygd for fiskere og i enkelte andre lover (tilpasninger til endret alderspensjon i folketrygden)

Stortinget · 7. desember 2010

Forskrifter med hjemmel i denne loven

1 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.