Hopp til innhold
Lov

§ 5.

Rettsgebyrloven·Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser.·Sist endret 1. januar 2008
Når en part har søkt om fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr etter lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp, bør det gis henstand med gebyrbetalingen til søknaden er avgjort. Det skal i så fall heller ikke kreves sikkerhet for gebyret. Hvis en part som har begjært et rettergangsskritt, har fått henstand etter første ledd eller slik henstand kan påregnes, skal domstolen tillate at vedkommende rettergangsskritt foretas. I andre tilfeller kan domstolen tillate at et rettergangsskritt foretas dersom den parten som har begjært det, ikke kan betale straks, og det vil være til skade eller vesentlig ulempe for parten om rettergangsskrittet ikke foretas. Krever rettergangsskrittet utbetalinger, kan pengene legges ut av det offentlige. Når rettergangsskritt er foretatt med henstand, skal retten sette en frist for betalingen. Inntil betaling har skjedd, eller fristen er utløpt, skal retten bare foreta slike skritt i saken som den finner nødvendige. Skjer betaling ikke innen utløpet av fristen, avsies fraværsavgjørelse etter tvisteloven § 16-9 eller § 16-10.

Hvis man søker om fri rettshjelp, kan man få vente med å betale rettsgebyret til søknaden er ferdigbehandlet. Domstolen kan i visse tilfeller tillate at saken går videre selv om gebyret ikke er betalt. Om betaling ikke skjer innen en satt frist, kan saken avgjøres uten at parten er til stede.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 1991 nr. 85, 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

Se ogsåTvisteloven § 16-9Tvisteloven § 16-10referert av 4

Sammenheng

Se også2
Referert av4
Endringshistorikk1

Koblinger for § 5 i rettsgebyrloven.

Les hele loven i sammenheng →