Hopp til innhold
Lov
Justis- og beredskapsdepartementet

Lov om rettsgebyr

Rettsgebyrloven

lov/1982-12-17-86·38 paragrafer·Sist endret 1. juli 2026·Utforsk grafen
I kraft 1983-03-01Sist endret ved lov/2026-06-19-45 fra 2026-07-01
Sivil- og straffeprosess > Sivilprosess/tvisteloven > Rettsgebyrloven
Innhold38 paragrafer

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser.

§ 1
Gebyr etter bestemmelse gitt i eller i medhold av denne lov tilfaller staten med mindre annet er bestemt. Gebyret beregnes med utgangspunkt i et grunngebyr kalt rettsgebyret. Rettsgebyret fastsettes av departementet i forskrift.

Penger betalt i gebyr går som hovedregel til staten. Beløpet beregnes ut fra et grunngebyr som departementet bestemmer i en forskrift.AI

Endret 16. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Endringshistorikk (6)
Noter (2)
  • EndringEndret ved lover 13 des 1985 nr. 90, 19 des 1986 nr. 74, 18 des 1987 nr. 98, 23 des 1988 nr. 103, 22 des 1989 nr. 106, 21 des 1990 nr. 75, 20 des 1991 nr. 85, 8 jan 1993 nr. 20, 23 des 1994 nr. 76, 22 des 1995 nr. 81, 20 des 1996 nr. 105, 19 des 1997 nr. 97, 18 des 1998 nr. 82, 22 des 1999 nr. 101 (ikr. 1 jan 2000, rettsgebyret hevet fra kr 530 til kr 600), 21 des 2000 nr. 120 (ikr. 1 jan 2001, rettsgebyret hevet til kr 655), 14 des 2001 nr. 97 (ikr. 1 jan 2002, rettsgebyret hevet til kr 670), 20 des 2002 nr. 103 (ikr. 1 jan 2003, rettsgebyret hevet til kr 700), 27 juni 2003 nr. 63 (ikr. 1 juli 2003, rettsgebyret hevet til kr 740), 25 juni 2004 nr. 54 (ikr. 1 juli 2004, rettsgebyret hevet til kr 845), 21 des 2005 nr. 132 (ikr. 1 jan 2006, rettsgebyret hevet til kr 860), 18 des 2015 nr. 125 (ikr. 1 jan 2016, rettsgebyret hevet til kr 1 025), 16 des 2016 nr. 95 (ikr. 1 jan 2017).
  • Note 1Rettsgebyret er fra 1 jan 2017 hevet til kr 1 049, fra 1 jan 2018 hevet til kr 1 130, fra 1 jan 2019 hevet til kr 1 150, fra 1 jan 2020 hevet til kr 1 172, fra 1 jan 2021 hevet til kr 1 199, fra 1 jan 2022 hevet til kr 1 223, fra 1 jan 2023 hevet til 1 243, fra 1 jan 2024 hevet til 1 277, fra 1 jan 2025 hevet til 1 314, fra 1 jan 2026 hevet til 1 345, jf. forskrift 15 feb 1983 nr. 86 § 2-1 .

omtalt i 17 kilder →referert av 19 →2 forskrifter →

§ 2
Gebyret betales av den som har begjært forretningen. Den som har begjært en bestemt forretning, må også betale for andre gebyrpliktige forretninger som nødvendig følger med den begjærte forretning. Den som har begjært forretningen eller vedkommende rettergangsskritt dekker også alle utgifter til meddommere, skjønnsmedlemmer, sakkyndige, vitner, oversettelser, særlige undersøkelser og andre sideutgifter. Dette gjelder likevel ikke utgifter hvor det er særskilt fastsatt at utgiften dekkes av det offentlige. Når retten har funnet det nødvendig med oversettelser til og fra samisk, dekkes utgiftene av staten. Sideutgifter som må ses som en følge av at saken har prinsipiell betydning for den ene parten, kan denne parten pålegges å betale. Godtgjøring til rettsmekler og hjelper som er fastsatt etter tvisteloven § 8-4 tredje ledd dekkes med lik andel av partene. Er en forretning begjært av en person eller myndighet på vegne av en annen, blir begge ansvarlige for gebyret. Har staten begjært en forretning på vegne av noen, kan staten kreve refusjon av denne med mindre noe annet følger av lov. Kongen kan ved forskrift gjøre de unntak fra reglene i denne paragraf som følger av overenskomst med fremmed stat.

Den som ber om en rettslig handling, må betale gebyret for denne og andre nødvendige handlinger som følger med. Vedkommende skal også dekke utgifter til for eksempel vitner og sakkyndige, med mindre staten betaler. Enkelte kostnader, som rettsmekling, deles likt mellom partene.AI

Endret 21. juni 2013 · i kraft 1. juli 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 10 des 2004 nr. 77 (ikr. 11 apr 2005 iflg. res. 1 apr 2005 nr. 272), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 13 des 2013 nr. 131 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1474).

Se ogsåTvisteloven § 8-4omtalt i 5 kilder →referert av 3 →2 forskrifter →

§ 3
Gebyr og sideutgifter som ikke dekkes av gebyret betales forskuddsvis såfremt ikke annet er bestemt. Kan beløpet ikke fastsettes på forhånd, innbetales et så stort forskudd som vedkommende tjenestemann finner tilstrekkelig. Departementet kan ved forskrift bestemme at betaling for visse forretninger eller betaling fra visse grupper rekvirenter kan tas i etterskudd. Krav på betaling fra andre enn stat, fylkeskommune eller kommune er tvangsgrunnlag for utlegg. Krav som nevnt i første ledd innkreves av Innkrevingsmyndigheten med mindre departementet bestemmer annet. Bestemmelsen i § 2 fjerde ledd gjelder tilsvarende. Er det ikke betalt tilstrekkelig forskudd når erklæring om et rettergangsskritt blir satt fram, skal retten sette en kort frist for betalingen. Skjer betaling ikke innen utløpet av denne fristen, skal erklæringen avvises med mindre reglene i § 5 får anvendelse. Skjer betaling innen utløpet av fristen, har det ikke betydning for bedømmelsen av spørsmålet om når erklæringen ble satt fram, at betaling først fant sted etterpå. Ved manglende betaling for rettergangsskritt som skal betales av en part etter § 2 annet ledd femte punktum, kan rettergangsskrittet likevel foretas. § 5 annet ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.

Gebyrer og sideutgifter skal normalt betales på forskudd. Hvis betalingen mangler når et skritt i retten tas, kan retten gi en kort frist før kravet avvises. Noen typer betalinger kan i visse tilfeller skje i etterskudd.AI

Endret 25. april 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 juni 1992 nr. 86, 10 des 2004 nr. 77 (ikr. 11 apr 2005 iflg. res. 1 apr 2005 nr. 272), 21 des 2005 nr. 132 (ikr. 1 jan 2006), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 11 jan 2013 nr. 3 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 24 mai 2013 nr. 533), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967).

Se ogsåRettsgebyrloven § 2Rettsgebyrloven § 5omtalt i 8 kilder →referert av 5 →3 forskrifter →

§ 4
Gebyrplikten for sivile tvister, skjønn, tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring inntrer når saken er ført inn i sakslisten og for overprøving ved høyere instans innføring i dennes saksliste. Ved tinglysing er påføringen av attest for tinglysing avgjørende for gebyrplikten. For bobehandling gjelder de særlige regler i kapittel 5.

Denne regelen bestemmer når man blir pliktig til å betale gebyr i ulike rettslige prosesser. For de fleste saker skjer dette når saken føres inn i sakslisten, mens det for tinglysing er selve påføringen av attest som avgjør dette.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 juni 1992 nr. 86, 5 sep 2003 nr. 92 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1119), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 21 des 2007 nr. 127 (ikr. 1 jan 2008), 9 mai 2014 nr. 16 (ikr. 9 mai 2014 iflg. res. 9 mai 2014 nr. 625).

omtalt i 1 kilde →

§ 5
Når en part har søkt om fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr etter lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp, bør det gis henstand med gebyrbetalingen til søknaden er avgjort. Det skal i så fall heller ikke kreves sikkerhet for gebyret. Hvis en part som har begjært et rettergangsskritt, har fått henstand etter første ledd eller slik henstand kan påregnes, skal domstolen tillate at vedkommende rettergangsskritt foretas. I andre tilfeller kan domstolen tillate at et rettergangsskritt foretas dersom den parten som har begjært det, ikke kan betale straks, og det vil være til skade eller vesentlig ulempe for parten om rettergangsskrittet ikke foretas. Krever rettergangsskrittet utbetalinger, kan pengene legges ut av det offentlige. Når rettergangsskritt er foretatt med henstand, skal retten sette en frist for betalingen. Inntil betaling har skjedd, eller fristen er utløpt, skal retten bare foreta slike skritt i saken som den finner nødvendige. Skjer betaling ikke innen utløpet av fristen, avsies fraværsavgjørelse etter tvisteloven § 16-9 eller § 16-10.

Hvis man søker om fri rettshjelp, kan man få vente med å betale rettsgebyret til søknaden er ferdigbehandlet. Domstolen kan i visse tilfeller tillate at saken går videre selv om gebyret ikke er betalt. Om betaling ikke skjer innen en satt frist, kan saken avgjøres uten at parten er til stede.AI

Endret 20. desember 2002 · i kraft 1. januar 2003
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 1991 nr. 85, 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

Se ogsåTvisteloven § 16-9Tvisteloven § 16-10referert av 4 →

§ 5 a
Avgjørelser etter denne lov eller etter bestemmelser gitt i medhold av denne lov kan ankes eller påklages på følgende måte: 1) Avgjørelser som gjelder forretninger som nevnt i kapittel 2, 3, 4 og 5 hos en domstol kan ankes til overordnet domstol etter de regler som gjelder for anke i forbindelse med forretningen. Avgjørelser truffet av Arbeidsretten kan ikke ankes. 2) – – – 3) Avgjørelser som gjelder forretninger som nevnt i kapittel 4 og § 25 hos namsfogden eller hos en særskilt namsmyndighet, kan påklages til tingretten etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16. Avgjørelsen kan påklages selv om fullbyrdelsen er avsluttet. Klagefristen er en måned. 4) Avgjørelser etter § 27 a kan ankes etter de regler som gjelder for anke mot avgjørelser under vedkommende forretning.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 29 juni 1990 nr. 47, endret ved lover 8 jan 1993 nr. 20, 19 des 1997 nr. 97 (ikr. 1 jan 1998), 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 20 des 2002 nr. 104 (ikr. 1 jan 2003), 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901) som endret ved lov 17 juni 2005 nr. 84, 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 13 des 2013 nr. 131 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1474), 11 mai 2017 nr. 26 (ikr. 1 juni 2017 iflg. res. 11 mai 2017 nr. 563 for endringen i nr. 3, ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 11 mai 2017 nr. 563 for opphevingen av nr. 2), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåRettsgebyrloven § 25Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 første leddRettsgebyrloven § 27 areferert av 1 →

§ 5 b
Anke eller klage etter § 5 a har ikke oppsettende virkning. For anke eller klage etter § 5 a betales ikke gebyr. For anke mot en domstols avgjørelse av en anke eller en klage etter § 5 a betales 6 ganger rettsgebyret. Underinstansen skal tilrettelegge saken for overinstansen og gi slik redegjørelse for saken som er nødvendig for overinstansen. Om dekning av sakskostnader av det offentlige gjelder forvaltningsloven § 36 første ledd og tredje ledd første og annet punktum tilsvarende.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 29 juni 1990 nr. 47, endret ved lover 12 jan 1995 nr. 4 (ikr. 1 apr 1995), 9 jan 1998 nr. 3 (ikr. 1 apr 1998), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

Se ogsåForvaltningsloven § 36 første leddRettsgebyrloven § 5 a

§ 6
Departementet kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av loven, herunder bestemmelser om innfordring, regnskapsføring og kontroll.

Departementet har lov til å lage utfyllende regler for hvordan loven skal brukes. Dette inkluderer regler for innkreving, regnskap og kontroll.AI

3 forskrifter →

§ 6 a
I de tilfeller hvor gebyret for et rettergangsskritt ender med desimaler, skal gebyret rundes nedover til nærmeste krone.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 17 des 1993 nr. 125.

Kapittel 2. Tvistemål.

AForliksrådene.

§ 7
For behandling av en sak ved forliksrådet betales 1,54 ganger rettsgebyret selv om forliksklagen senere blir trukket tilbake eller avvist. Dersom samme sak bringes inn for forliksrådet på ny etter å ha vært behandlet i utenrettslig tvistenemnd som omhandlet i tvisteloven § 6-2 annet ledd bokstav c, betales ikke nytt gebyr. Trekkes en forliksklage før pålegg om tilsvar eller innkalling er sendt innklagede, påløper ikke gebyr. Betalt gebyr tilbakebetales. Blir en forliksklage avvist på grunn av manglende gebyrbetaling, påløper ikke gebyr. For behandling av begjæring om oppfriskning etter tvisteloven § 6-14 fjerde ledd betales et halvt rettsgebyr.

Det skal betales gebyr for behandling av saker i forliksrådet, selv om saken senere trekkes eller avvises. Det er unntak dersom saken trekkes før motparten får varsel, eller om saken først er behandlet i en utenrettslig tvistenemnd.AI

Endret 21. juni 2024 · i kraft 1. juli 2024
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 24 aug 1990 nr. 54, 17 des 1993 nr. 125, 9 jan 1998 nr. 3 (ikr. 1 apr 1998), 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 22 juni 2018 nr. 80 (ikr. 1 sep 2018 iflg. res. 10 aug 2018 nr. 1229), 20 des 2018 nr. 118 (ikr. 1 jan 2019), 22 des 2021 nr. 166 (ikr. 1 jan 2022), 21 juni 2024 nr. 49 (i kraft 1 juli 2024).

Se ogsåTvisteloven § 6-2Tvisteloven § 6-14omtalt i 5 kilder →referert av 1 →

BTingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett.

§ 8
Det skal betales 5 ganger rettsgebyret for søksmål, herunder overføring av tvist til søksmåls former, ved tingrett (inngangsgebyr). Varer hovedforhandlingen mer enn én dag, påløper i tillegg 3 ganger rettsgebyret pr. dag til og med dag fem og deretter 4 ganger rettsgebyret pr. dag. For behandling av ankesak som tillates fremmet, betales ved lagmannsrett og ved Høyesterett 24 ganger rettsgebyret. Varer hovedforhandlingen mer enn én dag, påløper i tillegg 3 ganger rettsgebyret pr. dag til og med dag fem og deretter 4 ganger rettsgebyret pr. dag. Avgjøres anken uten at ankeforhandling blir holdt, betales halvparten av fullt inngangsgebyr. Det betales inngangsgebyr som for særskilt sak når saksøkte har brakt inn krav til pådømming, og for regressøksmål. Ved ankebehandling gjelder tilsvarende regel. For ny behandling etter at begjæring om oppfriskning mot fraværsavgjørelse eller gjenåpning er tatt til følge, betales også som for særskilt sak. Er avgjørelse i en sak opphevet og sendt til videre behandling fra ankeinstansen, betales ikke nytt gebyr for behandlingen. Blir søksmålet eller anken avvist, nektet fremmet eller hevet, betales 2 ganger rettsgebyret. Blir søksmålet eller anken avvist på grunn av manglende gebyrbetaling, betales ikke gebyr. I de tilfeller saken trekkes eller forlik inngås senest 4 uker før hovedforhandling, betales 2 ganger rettsgebyret. Trekkes saken tilbake eller forlik inngås på et senere tidspunkt eller under hovedforhandling, eller fraværsdom avsies, betales halvparten av fullt gebyr. For beregning av 4-ukersfristen gjelder reglene i domstolloven § 146 annet ledd tilsvarende. Femte ledd gjelder tilsvarende dersom dom blir avsagt på grunnlag av partenes enighet. For behandling av anke mot kjennelser og beslutninger og krav om gjenåpning betales 6 ganger rettsgebyret. Blir anken avvist, nektet fremmet eller hevet, betales 2 ganger rettsgebyret. Blir anke avvist på grunn av manglende gebyrbetaling, betales ikke gebyr. For anke til tingrett over beslutninger i forliksrådet betales 2 ganger rettsgebyret. For anke over avgjørelser om avslag på fri sakførsel etter lov om fri rettshjelp § 27 betales ikke gebyr. For saker som behandles etter tvisteloven kapittel 10 betales 3,5 ganger rettsgebyret. Ved anke mot slik dom gjelder første ledd, men slik at det bare betales 4 ganger rettsgebyret hvis lagmannsretten opphever dommen etter tvisteloven § 29-12 annet ledd. Når saken først har vært behandlet i forliksrådet, reduseres betalingen etter første ledd første punktum og etter åttende ledd med rettsgebyret.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 27 juni 1986 nr. 48, 21 des 1990 nr. 75, 17 des 1993 nr. 125, 9 jan 1998 nr. 3 (ikr. 1 apr 1998), 14 des 2001 nr. 96 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1415), 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 15 apr 2005 nr. 17 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 15 apr 2005 nr. 339), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

Se ogsåDomstolloven § 146 første leddRettshjelploven § 27Tvisteloven § 29-12referert av 4 →

§ 9
For behandling av mortifikasjonssak betales 0,8 ganger rettsgebyret. Nødvendige utgifter til kunngjøring dekkes av staten. Blir saken avsluttet uten at kunngjøring har vært innrykket, betales halvparten av fullt gebyr.

Det skal betales et redusert gebyr for behandling av mortifikasjonssaker. Staten betaler for nødvendige kunngjøringer. Hvis saken avsluttes før kunngjøring er gjort, betales halvparten av fullt gebyr.AI

Endret 18. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 juni 1992 nr. 86, 18 des 2015 nr. 125 (ikr. 1 jan 2016).

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 10
For behandling av følgende saker betales ikke gebyr eller for meddommere i de tilfelle hvor retten må settes med meddommere: 1) sak om farskap, 2) sak om opphevelse av adoptivforhold, 3) sak om separasjon eller skilsmisse eller et ekteskaps omstøtelse, 4) sak om barnefordeling, samværsrett eller foreldremyndighet, 5) sak om bidrag til barn eller til ektefelle eller tidligere ektefelle, 6) sak mellom ektefolk, fraskilte, samboere eller tidligere samboere om opphevelse av formuesfellesskap, formuens fordeling, pensjon, bruksrett til løsøre og fast eiendom og om lignende økonomiske forhold, 7) sak om fratakelse av den rettslige handleevnen etter vergemålsloven, 8) – – – 9) sak som reises av en trygdet mot Arbeids- og velferdsdirektoratet eller ellers i henhold til pensjons- eller trygdelovgivningen, 10) sak mot arbeidsgiver, når saken gjelder tjeneste- eller arbeidsforhold og reises av arbeidstaker, 11) sak som etter lov om arbeidstvister behandles av tingretten, 12) sak etter tvisteloven kapittel 36 om administrative tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren, jfr. også lov om fri rettshjelp § 16 første ledd nr. 2. 13) rettsanmodning fra utenlandsk myndighet, 14) sak om leie av bolig etter reglene i husleieloven og rettigheter til andel i borettslag, 15) sak som behandles etter forsvarsloven § 42, 16) sak etter utlendingsloven § 129 annet ledd, jf. også lov om fri rettshjelp § 16 første ledd nr. 4. 17) sak etter statsborgerloven § 27 tredje ledd annet og tredje punktum, jf. også lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp § 16 første ledd nr. 4. Retten bør gi fritak for rettsgebyr for den som har bistandsadvokat etter straffeprosessloven § 107 e og forsvarer etter § 100 tredje ledd i saker som behandles etter straffeprosessloven § 434 syvende ledd og § 435.

Det er en liste over sivilrettslige saker hvor man slipper å betale rettsgebyr. Dette gjelder blant annet familiesaker, arbeidstvister, boligleie og visse trygdesaker.AI

Endret 21. juni 2024 · i kraft 1. juli 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 13 des 1991 nr. 81, 26 mars 1999 nr. 17 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 26 mars 1999 nr. 248), 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 6 juni 2003 nr. 39 (ikr. 15 aug 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 603), 15 apr 2005 nr. 17 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 15 apr 2005 nr. 339), 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 7 mars 2008 nr. 5 (ikr. 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242), 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12, 21 juni 2013 nr. 92 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1497), 12 mai 2015 nr. 27 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 12 mai 2015 nr. 469), 25 mai 2018 nr. 19 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 25 mai 2018 nr. 759), 20 des 2023 nr. 110 (i kraft 24 mai 2024 iflg. res. 24 mai 2024 nr. 811), 21 juni 2024 nr. 49 (i kraft 1 juli 2024).

Se ogsåRettshjelploven § 16 første leddForsvarsloven § 42Utlendingsloven § 129Statsborgerloven § 27 første leddomtalt i 7 kilder →referert av 1 →

Kapittel 3. Skjønn m.v.

§ 11
For behandling av skjønn og takster som styres av en dommer ved de alminnelige domstoler eller en dommer i jordskifteretten betales 5 ganger rettsgebyret for hver dag eller del av dag som skjønnet varer. Ved gebyrberegningen tas ikke med dager da bare skjønnsmedlemmene er samlet til gransking eller verdsettelse. Trekkes saken tilbake eller på annen måte avsluttes før første rettsmøte er holdt, betales 2 ganger rettsgebyret. For overskjønn og overtakster gjelder de samme gebyrregler som for skjønn og takster.

Det skal betales gebyr for behandling av skjønn og takster i domstolene. Beløpet beregnes per dag eller del av dag som behandlingen varer. Det betales et mindre gebyr dersom saken avsluttes før første rettsmøte.AI

Endret 18. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1993 nr. 125, 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901) som endret ved lov 17 juni 2005 nr. 84, 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 18 des 2015 nr. 125 (ikr. 1 jan 2016), 15 aug 2014 nr. 59 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 15 aug 2014 nr. 1084), 11 mai 2017 nr. 26 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 11 mai 2017 nr. 563).

omtalt i 4 kilder →referert av 1 →

§ 12
Holdes en skjønnsforretning etter begjæring av begge parter, betales bare ett gebyr. Holdes ekspropriasjonstakster i fortløpende rekkefølge for det samme anlegg med samme skjønnsstyrer, betales gebyr som for en forretning, selv om takstene holdes som flere forretninger. Alle besiktigelser og skjønn over skip og last, foranlediget ved samme havari og holdt i samme distrikt, anses ved beregning av gebyr som en forretning.

Bestemmelsen fastslår når flere rettslige skjønn eller takster skal regnes som én enkelt sak ved beregning av gebyr. Dette gjelder for eksempel når begge parter begjærer skjønn, eller ved visse takster og havari-saker.AI

referert av 1 →

§ 13
For skiftetakster hvor dommeren ikke styrer og deltar i taksten, betales rettsgebyret.

Det skal betales rettsgebyr for skiftetakster der dommeren ikke styrer eller deltar.AI

referert av 1 →

Kapittel 4. Tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring.

§ 14
For begjæring om utlegg betales 0,69 ganger rettsgebyret. Det betales ikke gebyr for begjæring om utlegg for underholdsbidrag mv. og for tvangsbot etter barnelova § 65 eller når en kommune fremsetter en beslutning om utleggstrekk for namsmannen etter tvangsfullbyrdelsesloven § 2-17. Det betales ikke gebyr etter første punktum når det første gang fremmes ny begjæring om utlegg for krav som er fastslått i dom, kjennelse eller rettsforlik etter behandling i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7 med mindre den opprinnelige utleggssaken ble fortsatt etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7 tredje ledd. Ved begjæring om tvangssalg etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 8 betales 1,25 ganger rettsgebyret og i tillegg 2,2 ganger rettsgebyret når beslutning om å gjennomføre tvangssalget blir truffet. Ved begjæring om tilbakelevering etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 9 betales 1,25 ganger rettsgebyret og i tillegg 2,2 ganger rettsgebyret når tilbakeleveringen blir gjennomført. Ved begjæring om tvangsdekning etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 10 betales 2,1 ganger rettsgebyret og i tillegg rettsgebyret når tvangsdekning blir gjennomført. Ved begjæring om tvangsdekning etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 10 avsnitt III Tvangsdekning i pengekrav betales likevel 0,4 ganger rettsgebyret. Ved begjæring om tvangsdekning etter tvangsfullbyrdelsesloven kapitlene 11 og 12 betales 1,1 ganger rettsgebyret og i tillegg 6,3 ganger rettsgebyret når beslutning om å gjennomføre tvangsdekningen blir truffet. Ved begjæring til tingretten om tvangsfullbyrdelse etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 betales 2,1 ganger rettsgebyret og 2 ganger rettsgebyret når tvangsfullbyrdelse blir gjennomført. Ved begjæring til namsfogden om utlevering etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 betales 1,2 ganger rettsgebyret. Ved begjæring til namsfogden om fravikelse etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 betales 1,25 ganger rettsgebyret og i tillegg 1,35 ganger rettsgebyret når tvangsfullbyrdelse blir gjennomført. For begjæring om annen tvangsfullbyrdelse enn nevnt i første til syvende ledd betales 2,1 ganger rettsgebyret. Gebyret etter første til åttende ledd skal betales selv om begjæringen senere blir trukket tilbake eller avvist. Gebyret omfatter også sideutgifter. Dette gjelder likevel ikke: 1) utgifter til flytting og oppbevaring av løsøre ved fravikelse av fast eiendom. 2) sideutgifter ved tvangsdekning etter tvangsfullbyrdelsesloven §§ 10-13 og 10-14. Gebyr etter denne paragraf innkreves etterskuddsvis. Der tvangssalg gjennomføres, sørger namsmyndigheten eller medhjelperen for betaling av gebyret. Ved begjæring om utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f kan namsfogden i særlige tilfeller kreve at gebyret etter første ledd første punktum betales forskuddsvis.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 des 1987 nr. 98, 16 juni 1989 nr. 62, 26 juni 1992 nr. 86, 9 jan 1998 nr. 3 (ikr. 1 apr 1998), 12 des 2003 nr. 112 (ikr. 1 jan 2004), 20 juni 2003 nr. 40 (ikr. 1 apr 2004 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 728), 25 juni 2004 nr. 54 (ikr. 1 juli 2004), 17 des 2004 nr. 95 (ikr. 1 jan 2005), 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901), 22 des 2006 nr. 101 (ikr. 1 jan 2007), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 11 jan 2013 nr. 3 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 24 mai 2013 nr. 533), 23 jan 2015 nr. 4 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 12 mai 2015 nr. 494), 18 des 2015 nr. 125 (ikr. 1 jan 2016), 20 des 2018 nr. 118 (ikr. 1 jan 2019), 20 des 2019 nr. 91 (ikr. 1 nov 2020 iflg. res. 30 okt 2020 nr. 2181), 21 des 2020 nr. 174 (ikr. 1 jan 2021), 22 des 2021 nr. 166 (ikr. 1 jan 2022), 20 des 2024 nr. 98 (i kraft 1 jan 2025), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146). Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft når lov 20. juni 2025 nr. 40 om barn og foreldre trer i kraft iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146, gjelder endring i første ledd annet punktum).

Se ogsåBarnelova § 65 første leddTvangsfullbyrdelsesloven § 2-17Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7Tvangsfullbyrdelsesloven § 10-13referert av 3 →

§ 15
For klage til tingretten betales rettsgebyret. Gebyrplikten inntrer tidligst når namsmyndigheten har oversendt klagen til tingretten. Det betales også gebyr for klage til tingretten over beslutninger om motregning og avregning. Overføres klagen til behandling i søksmåls former, betales bare gebyr etter § 8 første ledd annet punktum. For begjæring til tingretten om midlertidig sikring betales 2,5 ganger rettsgebyret. Gebyret omfatter også iverksettelsen. Det betales ikke gebyr for: 1) Midlertidig avgjørelse etter ekteskapsloven § 92 om rett til bidrag. 2) Sak som behandles av tingretten etter lov 8 juli 1988 nr 72 om anerkjennelse og fullbyrding av utenlandske avgjørelser om foreldreansvar m.v. og om tilbakelevering av barn.

Det skal betales rettsgebyr når man klager til tingretten i saker om tvangsfullbyrdelse, motregning og avregning. Det koster mer å be om midlertidig sikring. Enkelte saker, som bidrag etter ekteskapsloven eller barnelevering fra utlandet, er gratis.AI

Endret 25. april 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 1991 nr. 85, 26 juni 1992 nr. 86, 9 jan 1998 nr. 3 (ikr. 1 apr 1998), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967).

Se ogsåRettsgebyrloven § 8 første leddEkteskapsloven § 92omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

Kapittel 5. Skifte- og konkursbehandling m.v.

§ 16
For bobehandling ved tingretten betales gebyr etter følgende satser: 1) For konkursbo som åpnes av tingretten betales 4,35 ganger rettsgebyret. For dødsbo som åpnes av tingretten betales 18 ganger rettsgebyret, eventuelt gebyr etter § 18 tredje ledd. For åpning av offentlig skifte etter ekteskapsloven kapittel 18 eller husstandsfellesskapsloven § 3 a betales 10,5 ganger rettsgebyret, eventuelt gebyr etter § 18 tredje ledd. For tvangsavvikling etter aksjeloven § 16-14, jf. § 16-18, allmennaksjeloven § 16-14, jf. § 16-18 og samvirkelova § 140, jf. § 144 som åpnes av tingretten betales 3,2 ganger rettsgebyret. 2) For gjeldsforhandlingsbo betales 5 ganger rettsgebyret. Tas skyldnerens bo under konkursbehandling i forbindelse med innstilling av gjeldsforhandlingen, betales i stedet gebyr etter nr. 1. 3) For forberedende rettsmøte etter arveloven, ekteskapsloven eller husstandsfellesskapsloven betales 2 ganger rettsgebyret. Åpner tingretten bobehandling betales i stedet gebyr etter nr 1. 4) For summarisk skifte etter reglene i arveloven § 141 annet ledd betales ikke gebyr.

Bestemmelsen fastsetter hvor mye man skal betale i gebyr til tingretten ved ulike typer bobehandlinger. Dette gjelder blant annet for konkursbo, dødsbo og gjeldsforhandlingsbo.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 8 juni 1984 nr. 60, 22 des 1989 nr. 106, 22 juni 1990 nr. 40, 2 des 1994 nr. 63 (ikr. 1 jan 1995), 23 des 1994 nr. 76 (ikr. 1 jan 1995), 22 des 1995 nr. 81 (ikr. 1 jan 1996), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 18 des 2015 nr. 125 (ikr. 1 jan 2016), 20 des 2018 nr. 118 (ikr. 1 jan 2019), 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149, 22 des 2021 nr. 166 (ikr. 1 jan 2022). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåRettsgebyrloven § 18Aksjeloven § 16-14Aksjeloven § 16-18Samvirkelova § 140omtalt i 8 kilder →referert av 4 →

§ 17
Overtas et bo til privat skifte utenfor tingretten uten at det er holdt registreringsforretning eller skiftesamling i boet, betales ikke gebyr etter § 16 nr. 1. Er Proklama innrykket betales likevel 2,2 ganger rettsgebyret. Dersom begjæring om gjeldsforhandling blir avslått av retten eller trukket tilbake, betales 3 ganger rettsgebyret. Dersom begjæring om konkursbehandling blir avslått av retten eller trukket tilbake, betales 1,5 ganger rettsgebyret. En arbeidstaker som på grunn av manglende utbetaling av lønn mv. har begjært konkurs åpnet hos sin arbeidsgiver, er fritatt for gebyrplikten. Retten kan likevel ilegge 3 ganger rettsgebyret når den finner at arbeidstakeren har fremsatt en konkursbegjæring i den hensikt å skade arbeidsgiver, eller når begjæringen for øvrig er uten saklig grunn. Lovbestemte kunngjøringer som rykkes inn av retten eller på vegne av retten dekkes av staten.

Bestemmelsen fastslår når det skal betales gebyr ved skifte, konkurs og gjeldsforhandling. Den gir også regler for når arbeidstakere slipper å betale gebyr ved konkursbegjæring mot arbeidsgiver.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 8 juni 1984 nr. 60, 22 des 1989 nr. 106, 23 des 1994 nr. 76, 15 mai 1998 nr. 27 (ikr. 1 jan 1999 iflg. res. 15 mai 1998 nr. 478), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 20 des 2018 nr. 118 (ikr. 1 jan 2019). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåRettsgebyrloven § 16omtalt i 1 kilde →

§ 18
Holdes det mer enn tre rettsmøter (skiftesamlinger) under bobehandling, betales i tillegg 5 ganger rettsgebyret for hvert rettsmøte ut over det tredje. I konkursbo betales bare tillegg for hvert rettsmøte ut over det femte etter åpningen. Blir et dødsbo innstilt eller tilbakelevert, betales halvparten av fullt gebyr. Det samme gjelder ved innstilling av bobehandlingen eller tilbakelevering etter ekteskapsloven §§ 106 og 107, jf. husstandsfellesskapsloven § 3 a. Blir et tvangsavviklingsbo innstilt eller tilbakelevert, betales 2,9 ganger rettsgebyret. Blir et tvangsoppløsningsbo innstilt eller tilbakelevert, betales 2,75 ganger rettsgebyret. Blir et konkursbo innstilt eller tilbakelevert, betales 4 ganger rettsgebyret. Har det i et bo vært oppnevnt bostyrer etter arveloven § 134 annet ledd, ekteskapsloven § 100 eller husstandsfellesskapsloven § 3 a, betales halvparten av fullt gebyr såfremt oppnevningen ikke er blitt tilbakekalt etter arveloven § 157, jf. ekteskapsloven § 100 første ledd annet punktum og husstandsfellesskapsloven § 3 a annet punktum.

Bestemmelsen fastsetter når det skal betales ekstra gebyrer for rettsmøter i bobehandlinger og konkursbo. Den beskriver også hvilke gebyrer som gjelder når boer innstilles eller tilbakeleveres, samt ved bruk av bostyrer.AI

Endret 22. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 juni 1990 nr. 40, 2 des 1994 nr. 63 (ikr. 1 jan 1995), 20 des 2018 nr. 118 (ikr. 1 jan 2019), 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149, 22 des 2021 nr. 166 (ikr. 1 jan 2022).

Se ogsåEkteskapsloven § 106Ekteskapsloven § 107Arveloven § 134Ekteskapsloven § 100omtalt i 4 kilder →referert av 1 →

§ 19
Medfører bobehandlingen gebyrplikt etter § 16 nr. 1, betales ikke særskilt gebyr for vanlig registrering og forsegling. For øvrig betales 2 ganger rettsgebyret for hver dag som går med til registrering og forsegling.

Regelen bestemmer når det skal betales gebyr for registrering og forsegling i forbindelse med bobehandling. Hvis det allerede betales gebyr etter § 16 nr. 1, betales det ikke ekstra for dette arbeidet. I andre tilfeller betales det dobbel rettsgebyr for hver dag som brukes.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 juni 1990 nr. 40, 2 des 1994 nr. 63 (ikr. 1 jan 1995).

Se ogsåRettsgebyrloven § 16

§ 20
For begjæring fra en arving om utstedelse av proklama etter arveloven § 93 betales 2,2 ganger rettsgebyret. Tas boet senere under behandling av tingretten, reduseres gebyret for bobehandlingen med 2,2 ganger rettsgebyret.

En arving må betale et gebyr for å be om utstedelse av proklama. Hvis boet senere blir behandlet av tingretten, blir gebyret for bobehandlingen redusert med det samme beløpet.AI

Endret 20. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 des 1998 nr. 82 (ikr. 1 jan 1999), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 20 des 2018 nr. 118 (ikr. 1 jan 2019), 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149.

Se ogsåArveloven § 93omtalt i 3 kilder →

Kapittel 6. Tinglysing, registrering m.v.

§ 21

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 21 a

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 22

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 23

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 23 a
For anke mot tinglysings- og registreringsavgjørelser etter tinglysingsloven, burettslagslova og kraftledningsregisterloven betales 6 ganger rettsgebyret.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 29 juni 1990 nr. 47, endret ved lover 9 jan 1998 nr. 3 (ikr. 1 apr 1998), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 13 des 2013 nr. 131 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1474).

Kapittel 7. Firmaregistrering.

§ 24

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 8. Forkynnelse og vekselprotest.

§ 25
Det offentlige dekker kostnadene for forkynnelse ved stevnevitne når slik forkynnelse er nødvendig etter lovgivningen eller begjært av offentlig myndighet. For forkynnelse av betalingsoppfordring etter konkursloven § 63 betales likevel 0,5 ganger rettsgebyret. For forkynnelse ved stevnevitne i andre tilfelle enn nevnt i første, jfr. annet punktum, betales halvparten av rettsgebyret. Det betales gebyr for hver person dokumentet skal forkynnes for. For protest av veksel, sjekk eller anvisning betales halvparten av rettsgebyret for hver person det opptas protest hos.

Staten betaler for forkynnelse med stevnevitne når loven krever det eller det er bestilt av offentlig myndighet. I andre tilfeller må man betale gebyr, og det gjøres et tillegg for hver person som skal motta dokumentet.AI

Endret 21. juni 2024 · i kraft 1. juli 2024
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 23 des 1983 nr. 85, 27 juni 1986 nr. 48, 26 juni 1992 nr. 86, 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901), 22 des 2021 nr. 166 (ikr. 1 jan 2022), 21 juni 2024 nr. 49 (i kraft 1 juli 2024).

Se ogsåKonkursloven § 63omtalt i 3 kilder →referert av 1 →1 forskrift →

Kapittel 9. Forskjellige bestemmelser.

§ 26
For begjæring til tingretten etter voldgiftsloven § 13 fjerde ledd betales rettsgebyret. For begjæring til tingretten etter voldgiftsloven § 15 annet ledd, § 16 første ledd, § 18 fjerde ledd, 30 annet ledd og § 39 tredje ledd betales 2 ganger rettsgebyret. Ved muntlig behandling påløper i tillegg 3 ganger rettsgebyret pr. dag. For begjæring til tingretten etter voldgiftsloven § 30 første ledd betales rettsgebyret. Ved bevisopptak i rettsmøte i tingretten påløper i tillegg 3 ganger rettsgebyret pr. dag.

Bestemmelsen fastsetter hva man skal betale i rettsgebyr ved ulike begjæringer til tingretten knyttet til voldgift. Prisen varierer avhengig av hvilken type begjæring det er, og det kan tilkomme ekstra kostnader ved muntlig behandling eller bevisopptak.AI

Noter (1)
  • EndringOpphevet ved lov 19 juni 1997 nr. 82, tilføyd igjen ved lov 14 mai 2004 nr. 25 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 14 mai 2004 nr. 751).

Se ogsåVoldgiftsloven § 13Voldgiftsloven § 15Voldgiftsloven § 16Voldgiftsloven § 18

§ 27
Avskrifter, utskrifter og kopier av dokument i rettsforretninger skal gis gebyrfritt. Departementet kan likevel gi forskrifter om gebyr for avskrifter, utskrifter og kopier. Departementet kan også gi forskrifter om gebyr for dokument som gjøres tilgjengelig i maskinlesbar form.

Kopier og utskrifter av dokumenter fra rettsforretninger skal i utgangspunktet være gratis. Departementet kan likevel bestemme at det skal betales gebyr for slike kopier eller for dokumenter i maskinlesbar form.AI

Endret 20. desember 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 12 jan 1995 nr. 4 (ikr. 1 apr 1995), 20 des 2023 nr. 110 (i kraft 24 mai 2024 iflg. res. 24 mai 2024 nr. 811).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →1 forskrift →

§ 27 a
For følgende særlige anker betales 6 ganger rettsgebyret: 1) anke etter rettshjelploven § 27 eller etter bestemmelser som viser til rettshjelploven § 27. 2) anke mot avgjørelser under notarialforretninger.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 29 juni 1990 nr. 47, endret ved lover 9 jan 1998 nr. 3 (ikr. 1 apr 1998), 15 apr 2005 nr. 17 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 15 apr 2005 nr. 339), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3. Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 82 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåRettshjelploven § 27referert av 1 →

§ 27 b
For klage til tingretten i saker etter gjeldsordningsloven betales rettsgebyret. For salg etter tvangsfullbyrdelseslovens regler i henhold til gjeldsordningsloven § 4-6 betales ikke gebyr.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 juli 1992 nr. 99, 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

Se ogsåGjeldsordningsloven § 4-6

§ 27 c
For oppbevaring av testament hos domstol i medhold av arveloven § 63 betales 0,8 ganger rettsgebyret.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2013 nr. 93 (ikr. 1 juli 2013), endret ved lov 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149.

Se ogsåArveloven § 63 første leddreferert av 1 →

Kapittel 10. Overgangsbestemmelser.

§ 28
Henviser noen lov til en lovbestemmelse som erstattes av en bestemmelse i denne lov, skal henvisningen anses å gjelde denne. Regler som er gitt av Kongen eller et departement i medhold av noen lovbestemmelse som avløses av tilsvarende bestemmelse i denne lov, vedblir å gjelde så langt de ikke strider mot regler gitt i eller i medhold av denne lov. For forretninger som er begjært eller påbegynt før denne lovs ikrafttreden, betales gebyr etter bestemmelsene i den hittil gjeldende lovgivning.

Henvisninger i andre lover oppdateres automatisk til denne loven. Eksisterende regler fra Kongen eller departementet gjelder fortsatt så lenge de ikke er i strid med den nye loven. Saker som startet før loven trådte i kraft, følger gamle gebyrregler.AI

Kapittel 11. Ikrafttreden. Opphevelse og endring i gjeldende lover.

§ 29
Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid oppheves lov 18. desember 1959 nr. 11 om betaling for rettsforretninger (sportelloven).

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet kongen bestemmer. Samtidig oppheves den gamle loven om betaling for rettsforretninger.AI

Noter (1)
  • Note 1Fra 1 mars 1983 iflg. res. 11 feb 1983 nr. 84 .
§ 30
Fra lovens ikrafttredelse gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen slår fast at andre lover blir endret når denne loven trer i kraft.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem får pengene når det betales gebyr?

Penger betalt i gebyr går som hovedregel til staten. Beløpet beregnes ut fra et grunngebyr som departementet bestemmer i en forskrift.

Åpne § 1
Hvem skal betale gebyret for en forretning?

Den som ber om en rettslig handling, må betale gebyret for denne og andre nødvendige handlinger som følger med. Vedkommende skal også dekke utgifter til for eksempel vitner og sakkyndige, med mindre staten betaler. Enkelte kostnader, som rettsmekling, deles likt mellom partene.

Åpne § 2
Må jeg betale gebyrer på forhånd?

Gebyrer og sideutgifter skal normalt betales på forskudd. Hvis betalingen mangler når et skritt i retten tas, kan retten gi en kort frist før kravet avvises. Noen typer betalinger kan i visse tilfeller skje i etterskudd.

Åpne § 3
Når oppstår plikten til å betale gebyr for sivile tvister?

Denne regelen bestemmer når man blir pliktig til å betale gebyr i ulike rettslige prosesser. For de fleste saker skjer dette når saken føres inn i sakslisten, mens det for tinglysing er selve påføringen av attest som avgjør dette.

Åpne § 4
Kan jeg få utsette betaling av gebyr hvis jeg søker om fri rettshjelp?

Hvis man søker om fri rettshjelp, kan man få vente med å betale rettsgebyret til søknaden er ferdigbehandlet. Domstolen kan i visse tilfeller tillate at saken går videre selv om gebyret ikke er betalt. Om betaling ikke skjer innen en satt frist, kan saken avgjøres uten at parten er til stede.

Åpne § 5
Hvem kan lage forskrifter til denne loven?

Departementet har lov til å lage utfyllende regler for hvordan loven skal brukes. Dette inkluderer regler for innkreving, regnskap og kontroll.

Åpne § 6
Må jeg betale gebyr selv om jeg trekker forliksklagen?

Det skal betales gebyr for behandling av saker i forliksrådet, selv om saken senere trekkes eller avvises. Det er unntak dersom saken trekkes før motparten får varsel, eller om saken først er behandlet i en utenrettslig tvistenemnd.

Åpne § 7
Hvor mye må betales for behandling av en mortifikasjonssak?

Det skal betales et redusert gebyr for behandling av mortifikasjonssaker. Staten betaler for nødvendige kunngjøringer. Hvis saken avsluttes før kunngjøring er gjort, betales halvparten av fullt gebyr.

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2025

  3. 2024

  4. 2023

  5. 2021

  6. 2018

  7. 2016

  8. 2015

  9. 2013

  10. 2012

  11. 2005

  12. 2004

  13. 2002

  14. 2001

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 294 L (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 12. mai 2026

Lovvedtak 126 (2024–2025)Forarbeider

Vedtak til lov om barn og foreldre (barnelova)

Stortinget · 11. juni 2025

Lovvedtak 114 (2024–2025)Forarbeider

endringer i rettshjelpsloven mv. (prioriterte sakstyper for rettshjelp mv.)

Stortinget · 6. juni 2025

Innst. 526 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 4. juni 2025

Innst. 468 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 27. mai 2025

Innst. 177 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 25. mars 2025

Lovvedtak 27 (2024–2025)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i rettsgebyrloven (nedjustering av gebyr)

Stortinget · 13. desember 2024

Innst. 86 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 9. desember 2024

Vis alle 30 kilder
Innst. 86 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 5. desember 2023

Lovvedtak 48 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i rettsgebyrloven (nedjustering av gebyr for utleggsbegjæringer)

Stortinget · 11. desember 2020

Innst. 133 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 1. desember 2020

Innst. 118 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 1. desember 2020

Lovvedtak 29 (2019–2020)Forarbeider

Vedtak til lov om endring i rettsgebyrloven

Stortinget · 13. desember 2019

Innst. 4 L (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 5. desember 2019

Innst. 105 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 6. desember 2018

Innst. 352 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 29. mai 2018

Innst. 200 L (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 21. februar 2017

Innst. 77 L (2015–2016)Forarbeider

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i lov om anke til Trygderetten (lovrevisjon)

Stortinget · 24. november 2015

Lovvedtak 47 (2014–2015)Forarbeider

Vedtak til lov om forsvunne personar

Stortinget · 17. mars 2015

Lovvedtak 19 (2014–2015)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i panteloven m.m. (pant i patenter og planteforedlerretter)

Stortinget · 12. desember 2014

Lovvedtak 18 (2013–2014)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven)

Stortinget · 5. desember 2013

Innst. 4 L (2013–2014)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om skatter, avgifter og toll 2014 – lovsaker

Stortinget · 28. november 2013

Innst. 461 L (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om endringer i utlendingsloven mv. (behandling av sikkerhetssaker)

Stortinget · 10. juni 2013

Innst. 453 L (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra justiskomiteen om endringer i rettsgebyrloven og lov om notarius publicus (gebyr for notarialforretninger og testamentoppbevaring)

Stortinget · 6. juni 2013

Lovvedtak 45 (2012–2013)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i ligningsloven og merverdiavgiftsloven mv. (kontrollbestemmelser og personalliste)

Stortinget · 2. april 2013

Innst. 218 L (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om endringer i ligningsloven og merverdiavgiftsloven mv. (kontrollbestemmelser og personalliste)

Stortinget · 5. mars 2013

Innst. 119 L (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra justiskomiteen om endringer i rettsgebyrloven (reduksjon av tinglysingsgebyrene)

Stortinget · 4. desember 2012

Lovvedtak 15 (2012–2013)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i helseforetaksloven mv.

Stortinget · 29. november 2012

Innst. 108 L (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om lov om Statens innkrevingssentral (SI-loven)

Stortinget · 29. november 2012

Innst. 62 L (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endringer i helseforetaksloven mv.

Stortinget · 13. november 2012

Forskrifter med hjemmel i denne loven

7 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Rettsgebyrloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.