Hopp til innhold
Lov
Justis- og beredskapsdepartementet

Lov om domstolene

Domstolloven

lov/1915-08-13-5·273 paragrafer·Sist endret 1. juli 2026·Utforsk grafen
I kraft 1927-07-01Sist endret ved lov/2026-06-19-45 fra 2026-07-01
Sivil- og straffeprosess > Domstolloven
Innhold273 paragrafer

Kapittel 1. 1ste kapitel. Domstolene.

§ 1
De alminnelige domstoler er: 1) Høyesterett 2) lagmannsrettene 3) tingrettene Forliksrådene er meklingsinstitusjoner med begrenset domsmyndighet som angitt i tvisteloven § 6-10.

Loven definerer hvilke domstoler som finnes i Norge. De alminnelige domstolene er tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett. Forliksrådene fungerer som meklingsinstitusjoner med begrenset myndighet til å avsi dom.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (15)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3).

Se ogsåTvisteloven § 6-10omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 2
Særdomstoler er: 1) jordskifterettene; 2) – – – 3) de overordentlige domstoler, som nedsettes etter § 29; 4) konsulrettene i utlandet 5) Riksretten. For de domstoler som er nevnt under nr. 1-4, gjelder denne lov om ikke annet er bestemt. For Riksretten gjelder den ikke.

Bestemmelsen gir en oversikt over hvilke domstoler som regnes som særdomstoler. Domstolloven gjelder for de fleste av disse, men ikke for Riksretten.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (21)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 des 1950 nr. 2 § 110, 26 nov 1954 nr. 6, 17 juni 1966 nr. 8, 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 27 juni 2008 nr. 71 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 18 juni 2010 nr. 896, endring endret ved lov 8 mai 2009 nr. 27).

Se ogsåDomstolloven § 29omtalt i 5 kilder →referert av 4 →

§ 3
Høyesterett har sitt sete i rikets hovedstad når ikke særlige forhold er til hinder. Retten skal ha en justitiarius og nitten andre dommere.

Høyesterett ligger vanligvis i rikets hovedstad. Retten skal bestå av en justitiarius og nitten andre dommere.AI

Endret 7. mai 2026
Endringshistorikk (20)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 9 juni 1939 nr. 9, 7 mai 2026 nr. 17 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 7 mai 2026 nr. 743).

omtalt i 3 kilder →

§ 4
Når saksmengden gjør det påkrevd, kan Høyesterett, for saker som skal avgjøres av fem dommere, deles i flere avdelinger etter bestemmelse av høyesterettsjustitiarius. For saker som skal avgjøres av tre dommere, kan Høyesterett nedsette ett eller flere utvalg, som betegnes som Høyesteretts ankeutvalg. Høyesterettsjustitiarius leder behandlingen i avdelinger og utvalg og behandlingen av saker i storkammer eller plenum, som hun eller han er med i. Ellers ledes behandlingen av eldste dommer som er med.

Høyesterett kan deles inn i avdelinger eller utvalg dersom det er mange saker som skal behandles. Høyesterettsjustitiarius leder sakene når vedkommende deltar, ellers er det den eldste dommeren som leder behandlingen.AI

Endret 7. mai 2026
Endringshistorikk (22)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 9 juni 1939 nr. 9, 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3), 7 mai 2026 nr. 17 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 7 mai 2026 nr. 743).

omtalt i 2 kilder →1 forskrift →

§ 5
I saker som etter lov skal avgjøres av Høyesteretts ankeutvalg, settes Høyesterett med tre dommere. Det kan bestemmes at slike saker skal avgjøres i avdeling med fem dommere. I andre saker enn etter første ledd første punktum settes Høyesterett med fem dommere. I særlig tidkrevende saker kan det bestemmes at ytterligere en eller to dommere følger forhandlingene og deltar i avgjørelsen i tilfelle forfall. I saker etter første og annet ledd som er av særlig viktighet, kan det bestemmes at saken, eller rettsspørsmål i den, skal avgjøres av Høyesterett i storkammer, satt med 11 dommere. Ved vurderingen skal det blant annet legges vekt på om det oppstår spørsmål om å sette til side en rettsoppfatning Høyesterett har lagt til grunn i en annen sak, eller om saken reiser spørsmål om konflikt mellom lover, provisoriske anordninger eller stortingsbeslutninger og Grunnloven eller bestemmelser Norge er bundet av i internasjonalt samarbeid. I helt særlige tilfeller kan det bestemmes at saken, eller rettsspørsmål i saken, skal avgjøres av Høyesterett i plenum, som da består av alle Høyesteretts dommere som ikke er ugilde eller har forfall. Får noen av rettens medlemmer forfall i saker etter fjerde ledd, kan retten avgjøre saken så lenge det er minst fem dommere tilbake. Er det ved avgjørelsen et like antall dommere, fratrer yngste dommer.

Bestemmelsen forklarer hvor mange dommere som skal delta når Høyesterett behandler ulike typer saker. Avhengig av sakens art og viktighet kan retten bestå av tre, fem eller elleve dommere, og i helt særlige tilfeller alle dommerne.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (21)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 juni 1935 nr. 8, 9 juni 1939 nr. 9, 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3).

referert av 4 →

§ 6
Avgjørelse om at Høyesterett skal ha en annen sammensetning enn den som følger av § 5 første ledd første punktum, treffes før saken er fordelt til forberedende dommer, av høyesterettsjustitiarius. Etter fordeling treffes avgjørelsen av ankeutvalget, men slik at domstollederen treffer eventuell avgjørelse om at saken skal behandles i storkammer eller plenum. Avgjørelse om at Høyesterett skal ha en annen sammensetning enn den som følger av § 5 annet ledd, treffes av domstollederen før den muntlige ankeforhandling er begynt, eller i skriftlige saker før partene har inngitt sitt siste skriftlige innlegg. Etter dette tidspunkt, kan to av avdelingens fem dommere kreve at avgjørelsen skal treffes med en sammensetning etter § 5 fjerde ledd. Domstollederen avgjør da om retten skal settes med 11 eller med alle Høyesteretts dommere. Når det er truffet avgjørelse om at Høyesterett skal settes i storkammer, kan høyesterettsjustitiarius i stedet bestemme at avgjørelsen skal treffes av Høyesterett i plenum. Det skal gjøres hvis minst seks av Høyesteretts dommere krever det. Vedtak etter første punktum og krav etter annet punktum må i tilfelle settes fram før ankeforhandlingen eller den avsluttende skriftlige behandlingen i den forsterkede rett påbegynnes.

Bestemmelsen forklarer hvem som bestemmer hvilke dommere som skal behandle en sak i Høyesterett. Den beskriver hvordan sammensetningen av retten kan endres, og når saken skal behandles i storkammer eller plenum.AI

Endret 7. mai 2026
Endringshistorikk (18)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 9 juni 1939 nr. 9, 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3), 7 mai 2026 nr. 17 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 7 mai 2026 nr. 743).

Se ogsåDomstolloven § 5omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 7
Når Høyesterett skal treffe avgjørelser som ikke gjelder de enkelte rettssaker, skal fem dommere være med ved avgjørelsen hvis ikke annet er bestemt ved lov. I de avgjørelser som er nevnt i § 8 annet punktum, skal alle dommere være med, men avgjørelse kan treffes selv om noen av dommerne har forfall.

Når Høyesterett tar beslutninger som ikke gjelder enkelte rettssaker, skal fem dommere delta med mindre loven sier noe annet. I visse spesielle avgjørelser skal alle dommere delta, men beslutningen kan tas selv om noen er forfalt.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (18)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 9 juni 1939 nr. 9, 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3).

Se ogsåDomstolloven § 8

§ 8
Høyesterettsjustitiarius leder rettens forretninger, fastsetter tiden for dens møter og for behandlingen av sakene og fordeler forretningene mellom rettens medlemmer og i tilfelle dens avdelinger og utvalg. Alminnelige regler om dette kan fastsettes i en forretningsorden. Har justitiarius forfall, gjør eldste dommer tjeneste så lenge ingen annen er oppnevnt.

Høyesterettsjustitiarius styrer det daglige arbeidet i Høyesterett. Dette inkluderer å bestemme når rettens møter skal holdes og hvem som skal behandle hvilke saker. Hvis justitiarius er borte, overtar den eldste dommeren ansvaret.AI

Endret 7. mai 2026
Endringshistorikk (21)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 juni 1935 nr. 8, 9 juni 1939 nr. 9, 8 juni 1984 nr. 60, 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3), 7 mai 2026 nr. 17 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 7 mai 2026 nr. 743).

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 9
Høyesterett skal ha en direktør, som leder domstolens kontor, og dessuten så mange protokollsekretærer og utredere som saksmengden krever.

Høyesterett skal ha en direktør som leder kontoret. Domstolen skal også ha sekretærer og utredere basert på hvor mange saker som må behandles.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (18)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366).
§ 10
Lagmannsrettene skal ha en førstelagmann som leder og så mange lagmenn, lagdommere og jordskiftelagdommere som til enhver tid er bestemt. Førstelagmannen kan tilkalle dommere fra tingrettene i lagdømmet til å ta sete i retten. Når særlige grunner foreligger, kan førstelagmannen også tilkalle dommere ved tingrettene og lagmannsretten i et annet lagdømme dersom de er villige til å gjøre tjeneste. Dette gjelder også for jordskiftelagdommere. Retten kan ikke settes med mer enn en tilkalt dommer eller pensjonist som er konstituert etter § 55 f uten når en av lagmannsrettens dommere uventet får forfall. I saker hvor retten skal settes med to fagdommere etter straffeprosessloven § 332 første ledd første punktum, kan ikke retten settes med en tilkalt dommer eller pensjonist som er konstituert etter § 55 f, uten når en av lagmannsrettens dommere uventet får forfall. Til behandling av anke tilkalles ikke dommere fra den tingrett som har behandlet saken i første instans.

Lagmannsrettene ledes av en førstelagmann og består av et bestemt antall dommere. Førstelagmannen kan hente inn dommere fra andre tingretter eller lagmannsretter for å hjelpe til i retten.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (17)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 24 juni 1933 nr. 5, 21 juni 1935 nr. 8, 26 nov 1954 nr. 1, 16 juni 1989 nr. 64, 24 aug 1990 nr. 54, 11 juni 1993 nr. 80 (ikr. 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 513 – se dens V), 2 juni 1995 nr. 26 (ikr. 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 514), 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421, endring endret ved lov 14 des 2001 nr. 98), 21 juni 2013 nr. 100 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 736), 22 apr 2016 nr. 3 (ikr. 22 apr 2016 iflg. res. 22 apr 2016 nr. 407), 16 juni 2017 nr. 58 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 13 okt 2017 nr. 1613).

Se ogsåStraffeprosessloven § 332Domstolloven § 55 fomtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 11
Førstelagmannen fordeler sakene mellom dommerne ved domstolen. Har førstelagmannen forfall, skal den eldste av lagmennene eller den eldste av de øvrige dommerne gjøre tjeneste som førstelagmann så lenge ikke stedfortreder er oppnevnt. Førstelagmannen kan bemyndige lagmennene til å utføre de forretningene som etter andre lovbestemmelser er tillagt denne. Hvor saksmengden gjør det påkrevet, kan lagmannsretten etter bestemmelse av domstoladministrasjonen deles i avdelinger. I så fall kan det utnevnes en lagmann som leder for hver avdeling. Førstelagmannen fordeler sakene mellom avdelingene og treffer bestemmelse om dommernes tjenestegjøring. Lagmannen fordeler sakene mellom dommerne i avdelingen. Annet og tredje ledd gjelder tilsvarende. Saker skal fordeles slik at det er tilfeldig hvilken dommer som får den til behandling. Utgangspunktet om tilfeldig saksfordeling kan fravikes dersom saklige grunner tilsier det, herunder for å sikre en rimelig arbeidsfordeling mellom dommerne, eller dersom det er behov for særskilt kompetanse eller erfaring i den enkelte sak. Omfordeling av en sak skal begrunnes skriftlig dersom dommeren som er tildelt saken, motsetter seg omfordelingen.

Førstelagmannen fordeler sakene mellom dommerne i lagmannsretten. Som hovedregel skal saksfordelingen skje tilfeldig, men dette kan fravikes av saklige grunner. Ved stor saksmengde kan retten deles inn i avdelinger med egne ledere.AI

Endret 7. mai 2026
Endringshistorikk (14)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 juni 1935 nr. 8, 2 juni 1995 nr. 26 (ikr. 1 aug 1995), 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421), 7 mai 2026 nr. 17 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 7 mai 2026 nr. 743).

omtalt i 1 kilde →

§ 12
I den enkelte sak settes retten med tre dommere når annet ikke er bestemt ved lov. Istedenfor førstelagmannen eller en lagmann kan en av lagdommerne gjøre tjeneste som rettens leder. Ved anke over dom, kjennelse eller beslutning fra tingretten som har sammenheng med fast eiendom eller rettigheter over fast eiendom, vassdrag og sjø, kan førstelagmannen beslutte at en av de tre dommerne som nevnt i første ledd kan være jordskiftelagdommer. Jordskiftelagdommeren kan være saksforberedende dommer, og lede retten. I vidtløftige saker kan førstelagmannen bestemme at et varamedlem skal følge forhandlingene og tre inn i retten om noen får forfall. I saker hvor det blir gitt informasjon som etter sikkerhetsloven er skjermingsverdig, skal det alene delta dommere som har nødvendig klarering og er autorisert for den aktuelle sikkerhetsgrad. Nærmere regler om klarering og autorisasjon kan gis av Kongen.

Retten består vanligvis av tre dommere. I saker om fast eiendom, vassdrag eller sjø kan en jordskiftelagdommer delta. Saker med skjermingsverdig informasjon krever dommere med nødvendig klarering og autorisasjon.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (15)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 juni 1935 nr. 8. 17 des 1982 nr. 88, 14 juni 1985 nr. 71, 11 juni 1993 nr. 80 (ikr. 1 aug 1995), 2 juni 1995 nr. 26 (ikr. 1 aug 1995), 20 mars 1998 nr. 10 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 29 juni 2001 nr. 720), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3), 21 juni 2013 nr. 100 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 736), 9 juni 2023 nr. 32 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 829).

omtalt i 6 kilder →referert av 2 →

§ 13
Avgjørelser og andre forføyninger, som ikke gjelder de enkelte rettssaker, treffer førstelagmannen alene hvis ikke annet er bestemt.

Avgjørelser og andre forføyninger som ikke handler om enkelte rettssaker, tas av førstelagmannen alene, med mindre det er bestemt noe annet.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (18)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 2 juni 1995 nr. 26 (ikr. 1 aug 1995).

referert av 1 →

§ 14
Lagmannsretten settes med meddommere i de tilfælde som straffeprosessloven, tvisteloven og jordskiftelova bestemmer.

Lagmannsretten bruker meddommere i enkelte saker. Hvilke saker dette gjelder, er bestemt i straffeprosessloven, tvisteloven og jordskiftelova.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (16)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 16 juni 1989 nr. 68, 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3), 21 juni 2013 nr. 100 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 736), 16 juni 2017 nr. 58 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 13 okt 2017 nr. 1613).

omtalt i 3 kilder →

§ 15
Faar nogen av rettens medlemmer forfald, efterat hovedforhandlingen er begyndt, kan den fortsættes, uten at nogen tilkaldes isteden, saa længe der bare er en meddommer og bare en anden dommer mindre, end der egentlig skulde være. Både i sivile tvister og straffesaker må en dommer som etter § 12 første ledd kan gjøre tjeneste som rettens leder, alltid være med. Det samme må jordskiftelagdommeren ved ankebehandling av jordskifteavgjerd. Når lagmannsretten bare er sammensatt av tre fagdommere, kan saksbehandlingen ikke fortsettes om noen av dem får forfall.

Hvis en dommer blir borte etter at hovedforhandlingen har startet, kan saken i noen tilfeller fortsette uten at en ny dommer blir hentet inn. Dette gjelder ikke i lagmannsretten når den kun består av tre fagdommere.AI

Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (17)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 mai 1981 nr. 27, 14 juni 1985 nr. 71, 2 juni 1995 nr. 26 (ikr. 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 514), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3), 21 juni 2013 nr. 100 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 736), 16 juni 2017 nr. 58 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 13 okt 2017 nr. 1613).

Se ogsåDomstolloven § 12omtalt i 3 kilder →referert av 3 →

§ 16
Rikets inddeling i lagdømmer for hver lagmandsret og lagdømmernes inddeling i retskredser (lagsogn) bestemmer Kongen.

Kongen bestemmer hvordan landet skal deles inn i lagdømmer for hver lagmannsrett. Kongen bestemmer også hvordan lagdømmene skal deles inn i rettskretser.AI

Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (10)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 22 mai 1981 nr. 27.

omtalt i 1 kilde →2 forskrifter →

§ 17

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 18
For hvert lagsokn fastsetter domstoladministrasjonen ett eller flere rettssteder. Når størrelsen av lagsoknet eller andre grunner gjør det hensiktsmessig, skal det fastsettes flere rettssteder, hvert for en del av lagsoknet. På disse rettsteder behandles i alminnelighet de saker som hører hjemme i den del av lagsoknet. Når det er hensiktsmessig, kan rett settes på andre steder i lagsoknet eller i et annet lagsokn.

Domstoladministrasjonen bestemmer hvor rettssteder skal være i hvert lagsokn. Saker behandles vanligvis ved rettstedet i den delen av lagsoknet saken hører hjemme. Retten kan også settes på andre steder om det er hensiktsmessig.AI

Endret 9. juni 2023
Endringshistorikk (17)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 juni 1935 nr. 8, 22 mai 1981 nr. 27, 2 juni 1995 nr. 26 (ikr. 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 514), 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421).
§ 19
Tingrettene skal ha en sorenskriver som leder og så mange tingrettsdommere som til enhver tid er bestemt. Det kan også utnevnes en nestleder. Har lederen og nestlederen forfall, skal den eldste av de andre dommerne gjøre tjeneste, så lenge ingen annen er oppnevnt. Til å ta sete i retten i en eller flere bestemte saker kan domstolens leder tilkalle dommere som er villige til å gjøre tjeneste fra tingretter i samme eller et annet lagdømme. Domstolens leder kan ellers be lagmannsretten om å foreta tilkalling av slike dommere innen lagdømmet. Har tingretten flere dommere, fordeler domstolens leder forretningene mellom dem. Hvor saksmengden gjør det påkrevet, kan tingrettene etter bestemmelse av domstoladministrasjonen deles i avdelinger. I så fall kan det utnevnes en dommer som leder for hver avdeling. Domstolens leder fordeler sakene mellom avdelingene og treffer bestemmelse om dommernes tjenestegjøring. Avdelingslederen fordeler sakene mellom dommerne i avdelingene. Første ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende for avdelingene. Domstolens leder kan bemyndige avdelingsledere til å utføre de oppgaver som etter andre lovbestemmelser er tillagt denne. Saker skal fordeles slik at det er tilfeldig hvilken dommer som får den til behandling. Utgangspunktet om tilfeldig saksfordeling kan fravikes dersom saklige grunner tilsier det, herunder for å sikre en rimelig arbeidsfordeling mellom dommerne, eller dersom det er behov for særskilt kompetanse eller erfaring i den enkelte sak. Omfordeling av en sak skal begrunnes skriftlig dersom dommeren som er tildelt saken, motsetter seg omfordelingen.

Tingrettene ledes av en sorenskriver og har et bestemt antall dommere. Lederen fordeler arbeidsoppgavene, og saker skal som hovedregel fordeles tilfeldig mellom dommerne. Ved stor saksmengde kan retten deles inn i avdelinger med egne ledere.AI

Endret 7. mai 2026
Endringshistorikk (14)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 2 juni 1995 nr. 26 (ikr. 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 514), 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421, endring endret ved lov 14 des 2001 nr. 98), 21 des 2020 nr. 173 (ikr. 1 april 2021 iflg. res. 19 mars 2021 nr. 760), 7 mai 2026 nr. 17 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 7 mai 2026 nr. 743).

omtalt i 8 kilder →referert av 4 →1 forskrift →

§ 20
Domstoladministrasjonen kan oppnevne en særskilt dommer til en eller flere bestemte straffesaker eller til å styre skjønn, ekspropriasjonssaker eller saker som reises under ett etter tvisteloven § 4-5 første ledd, når det er påkrevet fordi saken er vidløftig eller fordi forretningene bør ledes av samme dommer i flere domssokn. For skjønn, ekspropriasjonssaker og saker etter tvisteloven § 4-5 første ledd kan domstoladministrasjonen oppnevne et varamedlem som skal følge forhandlingene og tre inn i retten om lederen får forfall.

Domstoladministrasjonen kan utnevne en særskilt dommer til visse straffesaker, skjønn, ekspropriasjonssaker eller samlede saker. Dette skjer når saken er vidløftig eller bør ledes av samme dommer i flere domssokn. Det kan også oppnevnes varamedlemmer i enkelte av disse sakene.AI

Endret 7. mai 2026
Endringshistorikk (13)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 juni 1935 nr. 8, 20 juni 1952 nr. 3, 14 juni 1985 nr. 71, 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 21 des 2007 nr. 127), 7 mai 2026 nr. 17 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 7 mai 2026 nr. 743).

Se ogsåTvisteloven § 4-5 første leddomtalt i 4 kilder →referert av 2 →4 forskrifter →

§ 21
I tingretten skal avgjørelser og andre forføyninger som ikke gjelder de enkelte rettssaker, treffes av domstolens leder, når ikke annet er bestemt. I den enkelte sak gjør bare en dommer tjeneste. I vidløftige saker kan domstolens leder bestemme at en varadommer skal følge forhandlingen og tre inn dersom dommeren får forfall. Når retten settes med en dommer og en varadommer og det bare er en fast dommer ved domstolen, tilkaller domstolen en dommer etter reglene i domstolloven § 19 annet ledd. Retten settes med meddommere i de tilfelle som tvisteloven og straffeprosessloven bestemmer. Får en meddommer forfall i sivile saker, gjelder § 15 første ledd tilsvarende. I saker hvor det blir gitt informasjon som etter sikkerhetsloven er skjermingsverdig, skal det alene delta dommere som har nødvendig klarering og er autorisert for den aktuelle sikkerhetsgrad. Nærmere regler om klarering og autorisasjon kan gis av Kongen. Om klarering og autorisasjon av meddommere gjelder § 91 første ledd bokstav e.

I tingretten er det normalt én dommer som behandler hver sak. Lederen for domstolen tar avgjørelser som ikke gjelder enkeltsaker. I visse saker brukes meddommere, og i saker med skjermingsverdig informasjon må dommerne ha nødvendig sikkerhetsklarering.AI

Endret 10. juni 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (16)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 juni 1935 nr. 8, 26 feb 1960 nr. 1, 14 juni 1985 nr. 71, 2 juni 1995 nr. 26 (ikr. 1 aug 1995), 3 mars 2000 nr. 13, 20 mars 1998 nr. 10 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 29 juni 2001 nr. 720), 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3).

Se ogsåDomstolloven § 19Domstolloven § 15Domstolloven § 91omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 22
Rikets inndeling i domssogn for tingrettene (rettskretser) bestemmes av Kongen. Endringer i rettskretsene skal forelegges for Stortinget.

Kongen bestemmer hvordan landet skal deles inn i rettskretser for tingrettene. Eventuelle endringer i disse kretsene skal legges frem for Stortinget.AI

Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (15)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 3 juni 1983 nr. 43, 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 21 des 2020 nr. 173 (ikr. 1 april 2021 iflg. res. 19 mars 2021 nr. 760).

omtalt i 2 kilder →5 forskrifter →

§ 23
I de domssogn, hvor domstoladministrasjonen finner det påkrevet, skal dommerfullmektiger ansettes. Fullmektigen kan på dommerens vegne utføre hans forretninger. Dog kan han ikke lede hovedforhandling eller avsi dom uten etter særskilt bemyndigelse eller i uforutsette forfallstilfeller. Bemyndigelse gis av domstoladministrasjonen eller av domstollederen etter nærmere bestemmelse gitt av domstoladministrasjonen.

Dommerfullmektiger kan ansettes der domstoladministrasjonen ser det som nødvendig. Fullmektigen kan utføre dommerens arbeid, men trenger vanligvis særskilt tillatelse for å lede hovedforhandling eller avsi dom.AI

Endret 17. juni 2022 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (15)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 16 juni 1989 nr. 64, 2 juni 1995 nr. 26 (ikr. 1 aug 1995), 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421).
§ 24

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 25
Kongen fastsetter hvor tingrettene skal ha sine faste rettssteder. Endringer i de faste rettsstedene skal forelegges for Stortinget. Dersom ikke staten stiller rettslokale til rådighet, skal vedkommende kommune eller kommuner skaffe rettslokale og nødvendige andre rom på rettssted som nevnt i første ledd, og dessuten sørge for oppvarming, lys, renhold og utstyr i rommene. Utgiftene til dette dekkes i alle tilfelle av vedkommende kommune eller kommuner. Mellom flere kommuner fordeles utgiften i forhold til folkemengden ved siste folketelling. Domstoladministrasjonen kan i særlige tilfelle fastsette en annen fordelingsmåte. Rettslokalene må være godkjent av domstoladministrasjonen. Dersom ikke staten stiller rettslokale til rådighet for jordskifteretten, skal vedkommende kommune eller kommuner skaffe rettslokale. Andre til fjerde ledd gjelder tilsvarende for lokaler jordskifteretten bruker til rettsmøter. Saker i tingrettene og jordskifterettene skal behandles ved rettsstedet i den delen av rettskretsen hvor sakene geografisk hører hjemme. Når det er hensiktsmessig, kan saker behandles på andre faste rettssteder i rettskretsen eller rett settes på andre steder enn de faste rettsstedene.

Kongen bestemmer hvor tingrettene skal ligge, mens Stortinget skal informeres om endringer. Kommunene må skaffe og betale for rettslokalene dersom staten ikke gjør det. Saker skal som hovedregel behandles der de geografisk hører hjemme.AI

Endret 7. mai 2026
Endringshistorikk (16)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 des 1959 nr. 11, 3 juni 1983 nr. 43, 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421, endring endret ved lov 14 des 2001 nr. 98), 21 juni 2013 nr. 100 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 736), 21 des 2020 nr. 173 (ikr. 1 april 2021 iflg. res. 19 mars 2021 nr. 760), 7 mai 2026 nr. 17 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 7 mai 2026 nr. 743).

omtalt i 4 kilder →referert av 1 →

§ 26

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 26 a
Kongen fastsetter hvilke lagdømmer og domssogn som skal utøve domsmyndighet på innretninger og anlegg for undersøkelse etter eller utnytting, lagring eller transport av undersjøiske naturforekomster på den norske del av kontinentalsokkelen og i norsk økonomisk sone.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 10 juni 1977 nr. 74, endret ved lov 26 juni 1992 nr. 86.
§ 27
I hver kommune skal det være et forliksråd. Forliksrådet skal ha tre medlemmer og like mange varamedlemmer. Blant medlemmene og blant varamedlemmene skal det være både kvinner og menn. Varamedlemmene tilkalles i den rekkefølge oppnevnelsen viser. Kommunestyret velger et av medlemmene til formann. Har denne forfall, trer den av de andre som er nevnt først i oppnevnelsen og som kan gjøre tjeneste, i dennes sted. Med samtykke fra departementet kan kommunestyret fastsette at forliksrådet skal ha to eller flere avdelinger. Hver avdeling velges etter annet og tredje ledd. Den ene formannen velges som leder for domstolen. Den andre formannen, eller de andre formennene i den rekkefølge kommunen har fastsatt, er lederens stedfortreder som leder for domstolen. Arbeids-, skyss- og kostgodtgjørelse til medlemmene og varamedlemmene fastsettes i samsvar med forskrift gitt av Kongen. For bestemte kommuner kan departementet fastsette at formannen og i tilfelle også de øvrige medlemmene skal ha et midlertidig tilsettingsforhold etter tjenestemannsloven. Namsfogden er sekretariat for forliksrådene i sitt distrikt. Kongen kan ved forskrift gi regler om forholdet mellom forliksrådet og sekretariatet. Kommuner som har samme sekretariat for forliksrådet og dessuten ligger i samme domssogn, kan med tilslutning av minst 2/3 av hver av kommunestyrenes medlemmer beslutte å ha felles forliksråd dersom kommunene samtidig er enige om hvor mange medlemmer og varamedlemmer hver kommune skal velge, og om hvordan det skal sikres at det blant både medlemmene og varamedlemmene er både kvinner og menn. Felles forliksråd kan opprettes uavhengig av funksjonsperioden etter § 57.

Hver kommune skal ha et forliksråd med tre medlemmer og tre varamedlemmer, hvor det skal være både kvinner og menn. Kommunestyret velger en leder, og namsfogden fungerer som sekretariat. Flere kommuner kan i visse tilfeller beslutte å ha et felles forliksråd.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (14)
Noter (2)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1982 nr. 86, 27 juni 1986 nr. 48, 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901, endring endret ved lov 17 juni 2005 nr. 84), 11 mai 2017 nr. 26 (ikr. 1 juni 2017 iflg. res. 11 mai nr. 563), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).
  • Note 1Inkurie: Loven er opphevet. Se nå lov 16 juni 2017 nr. 67 .

Se ogsåDomstolloven § 57omtalt i 2 kilder →referert av 2 →2 forskrifter →

§ 28
Forliksrådene skal holde møte en gang i måneden og oftere dersom saksmengden krever det. Forliksrådet kan unnlate å holde møte i juli. Forliksrådet kan også unnlate å holde møte en måned dersom det til møtet ikke foreligger saker til behandling. Møtene holdes hos sekretariatet. Ligger sekretariatet utenfor forliksrådskretsen, holdes møtene i forliksrådskretsen dersom forliksrådet bestemmer det.

Forliksrådene skal normalt møtes én gang i måneden, men kan møtes oftere ved behov. Det kan være unntak fra møteplikten i juli eller hvis det ikke er noen saker. Møtene foregår vanligvis hos sekretariatet.AI

Endret 7. mai 2021
Endringshistorikk (13)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 1 juni 1934 nr. 3, 24 aug 1990 nr. 54, 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901), 11 mai 2017 nr. 26 (ikr. 1 juni 2017 iflg. res. 11 mai nr. 563).

omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 29
Dømmende kommissioner og andre overordentlige domstoler maa ikke nedsættes uten i de lovbestemte tilfælde. Naar parterne samtykker, kan Kongen nedsætte overordentlige domstoler til at utføre dommerforretninger i andre saker end straffesaker.

Spesielle domstoler kan normalt ikke opprettes med mindre loven tillater det. Kongen kan imidlertid opprette slike domstoler i andre saker enn straffesaker dersom partene er enige om det.AI

Endret 17. juni 2022 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (12)

referert av 1 →

§ 30
Naar en overordentlig domstol nedsættes eller naar en særskilt dommer opnævnes efter § 20 til at utføre forretninger i flere domssogn, skal det, hvis ikke loven gir regler om det, tillike bestemmes, hvilken domstol skal behandle anke og begjæring om gjenåpning.

Når en høyere domstol opprettes eller en dommer utnevnes til å jobbe i flere domsogn, skal det avgjøres hvilken domstol som skal behandle anker og begjæringer om gjenåpning, med mindre loven allerede har regler om dette.AI

Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (12)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3).

Se ogsåDomstolloven § 20

§ 31
Når rettsmøte i straffesaker holdes av en enkelt dommer og det ikke møter forsvarer eller representant for påtalemyndigheten, skal det være rettsvitne tilstede i rettsmøtet. Når det i andre saker holdes rettsmøte eller tvangsforretning av en enkelt dommer og det ikke møter prosessfullmektig for noen av partene, kan rettsvitne tilkalles når dommeren av særlige grunner finner det ønskelig.

I straffesaker må et rettsvitne være til stede hvis kun én dommer dømmer og ingen forsvarer eller påtale er til stede. I andre saker kan dommeren be om et rettsvitne hvis det anses som ønskelig av særlige grunner når ingen av partene har prosessfullmektig.AI

Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (11)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 juni 1932 nr. 1, 21 juni 1935 nr. 8, 17 juni 1966 nr. 8, 22 mai 1981 nr. 24, 26 juni 1992 nr. 86.
§ 32
Ektefeller, foreldre og barn, søsken eller noen, som er i like så nært svogerskap, må ikke samtidig sitte i retten som dommere eller som rettsvitner.

Nære familiemedlemmer kan ikke være dommere eller rettsvitner i samme rettssak samtidig.AI

Endret 17. juni 2022 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (8)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 juni 1963 nr. 5, 14 juni 1985 nr. 71, 22 apr 2016 nr. 3 (ikr. 22 apr 2016 iflg. res. 22 apr 2016 nr. 407), 16 juni 2017 nr. 58 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 13 okt 2017 nr. 1613).

omtalt i 2 kilder →

Kapittel 1A. Den sentrale domstoladministrasjonen

§ 33
Domstoladministrasjonen ledes av et styre som sørger for at den sentrale administrasjonen av domstolene skjer på en forsvarlig og hensiktsmessig måte. Gjennom Stortingets behandling av budsjettproposisjonen gis årlige retningslinjer for domstoladministrasjonens virksomhet og administrasjonen av domstolene. Kongen i statsråd kan treffe vedtak om domstoladministrasjonens virksomhet og administrasjonen av domstolene. Domstoladministrasjonen skal gis anledning til å uttale seg før det treffes slike vedtak. Stortinget skal underrettes om vedtaket.

Domstoladministrasjonen ledes av et styre som skal sørge for at administrasjonen av domstolene fungerer forsvarlig og hensiktsmessig. Stortinget gir årlige retningslinjer, og Kongen i statsråd kan fatte vedtak om virksomheten.AI

Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (13)
Noter (1)
  • EndringOpphevet ved lov 24 aug 1990 nr. 54 (ikr. 1 jan 1991), tilføyd igjen ved lov 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 33 a
Styret for domstoladministrasjonen består av ni medlemmer med personlige varamedlemmer. Kongen oppnevner tre dommere, en jordskiftedommer, en representant fra de øvrige tilsatte i domstolene og to advokater til styret, og Stortinget velger to medlemmer. Kongen fastsetter hvilket medlem som skal være leder for styret for domstoladministrasjonen. Oppnevning og valg skjer for en periode på fire år med adgang til gjenoppnevning eller gjenvalg for én periode. Oppnevningen eller valget kan trekkes tilbake dersom et medlem ikke er i stand til eller villig til å utføre vervet på en forsvarlig måte. Kongen kan avsette styret dersom det ikke følger opp kritikk fra Riksrevisjonen. Styret kan også avsettes hvis det kan bebreides for ikke å følge opp retningslinjer etter § 33 annet ledd eller vedtak av Kongen i statsråd etter § 33 tredje ledd. Det samme gjelder hvis styret ikke følger bestemmelser fastsatt i lov eller forskrift. Kongen skal straks underrette Stortinget om at styret er avsatt. Direktøren for domstoladministrasjonen eller den direktøren bemyndiger, har møterett i styret, unntatt når styret behandler klager over direktørens vedtak, jf. § 33 b første ledd.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 aug 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 619), endret ved lover 17 juni 2005 nr. 86 (ikr. 1 aug 2005), 21 juni 2013 nr. 100 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 736).

Se ogsåDomstolloven § 33Domstolloven § 33 b

§ 33 b
Forvaltningsloven og offentleglova gjelder for domstoladministrasjonens virksomhet. Klageinstans for direktørens vedtak er styret og for styrets vedtak Kongen i statsråd. Styret har tilsettingsmyndighet for domstoladministrasjonens stillinger. For lederstillinger utenom stillingen som domstoladministrasjonens direktør, avgir direktøren forslag. For andre stillinger avgis innstillingen fra et innstillingsråd etter tjenestemannsloven. Styret kan delegere til direktøren å foreta ansettelser. Når styret er tilsettingsmyndighet, skal minst to representanter for de ansatte i domstoladministrasjonen tiltre styret. Dette gjelder også når styret behandler slike saker som nevnt i tjenestemannsloven §§ 8 til 10 og §§ 12 til 17 nr. 3. Styret fastsetter eventuell stillingsinstruks for direktøren og instruks for saksbehandlingen i domstoladministrasjonen.
Noter (3)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 aug 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 619), endret ved lov 19 mai 2006 nr. 16 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1118).
  • Note 1Inkurie: Loven er opphevet. Se nå lov 16 juni 2017 nr. 67 .
  • Note 2Inkurie: Opphevet. Se nå lov 16 juni 2017 nr. 67 §§ 15 til 16 , §§ 24 til 27 , §§ 29 til 31 .

Se ogsåDomstolloven § 8Domstolloven § 10Domstolloven § 12Domstolloven § 17referert av 1 →

§ 33 c
Domstoladministrasjonen fremmer forslag til budsjett for domstolene for departementet. Domstoladministrasjonen fastsetter antall faste dommerstillinger for den enkelte domstol. I tillegg kan det opprettes faste dommerstillinger felles for flere domstoler. Domstoladministrasjonen gir nærmere bestemmelser om organiseringen av disse dommernes tjenester.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421), endret ved lover 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3), 7 mai 2026 nr. 17 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 7 mai 2026 nr. 743).

referert av 1 →

§ 33 d
Kongen kan gi nærmere forskrifter om domstoladministrasjonens virksomhet.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421).

Kapittel 2. 2det kapitel. Almindelige bestemmelser om rettens domsmyndighet og om rettsanmodninger m.m.

§ 34
Naar en sak lovlig er bragt ind for en domstol, vedblir denne, hvis ikke andet er bestemt, at være domsmyndig i saken, selv om der senere indtræder saadanne forandringer, at retten ikke da kunde tat saken til behandling. Av flere domstoler, som er domsmyndige i en sak, har den fortrinet, som først har faat med saken at gjøre.

En domstol beholder retten til å behandle en sak selv om det senere skjer endringer som normalt ville gjort at retten ikke kunne tatt saken. Hvis flere domstoler kan behandle saken, er det den som først begynte med saken som har fortrinnet.AI

Endret 9. juni 2023
Endringshistorikk (9)
§ 35
Har en domstol erklært sig for ikke domsmyndig, er avgjørelsen for saa vidt bindende for andre domstoler av samme eller lavere orden. Dette gjælder ogsaa, før avgjørelsen er blit retskraftig. For en domstol av lavere orden er avgjørelsen bindende, selv om den tidligere har truffet en motsat avgjørelse, og denne er blit retskraftig.

Hvis en domstol har bestemt at den ikke har myndighet til å avgjøre en sak, er dette bindende for andre domstoler på samme eller lavere nivå. Dette gjelder selv om avgjørelsen ikke er rettskraftig ennå, eller om en lavere domstol tidligere har bestemt det motsatte.AI

Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (11)
§ 36
Hvis ikke andet er bestemt, prøver enhver domstol av eget tiltak, om en sak hører under den. Ved denne prøvelse lægger retten i sivile tvister saksøkerens fremstilling til grund, saalænge det ikke er godtgjort, at den er urigtig. Ellers foretar retten de nødvendige undersøkelser uten at være bundet ved parternes anførsler.

Domstolen skal selv undersøke om den har myndighet til å behandle en sak. I sivile tvister legges saksøkerens fremstilling til grunn med mindre det er bevist at den er feil.AI

Endret 9. juni 2023
Endringshistorikk (12)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3), 18 juni 2021 nr. 122 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 8 april 2022 nr. 570).

omtalt i 1 kilde →

§ 37
Har en domstol tat en sak til behandling, og saken ikke hører under norsk domsmyndighet, kan vedkommende regjeringsdepartement paa det offentliges vegne fremsætte indsigelse og erklære anke til Høiesteret for at faa saksbehandlingen og avgjørelsen kjendt ugyldig. For denne anke gjælder ingen tidsfrist eller ankesum.

Hvis en norsk domstol behandler en sak som ikke hører under norsk domsmyndighet, kan regjeringsdepartementet klage saken inn for Høyesterett. Dette gjøres for å få saksbehandlingen og avgjørelsen kjent ugyldig.AI

Endret 17. juni 2022 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (11)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3).
§ 38
Den domstol som en sak er brakt inn for, kan etter søknad fra en part eller av eget tiltak beslutte at saken skal overføres til en annen domstol av samme orden, når særlige grunner gjør det påkrevd eller hensiktsmessig. Domstolen skal gi motparten, eller partene, og den domstol som i tilfelle skal overta saken, anledning til å uttale seg før det treffes beslutning om overføring. Dersom den domstol som i tilfelle skal overta saken, motsetter seg overføring, avgjøres spørsmålet av den domstol som er nærmest overordnet den domstol som saken er brakt inn for, eller av Høyesteretts ankeutvalg dersom saken står for lagmannsretten. Søknad om overføring har bare oppsettende virkning når retten bestemmer det. Beslutninger etter denne paragraf kan ikke angripes.

En domstol kan beslutte at en sak flyttes til en annen domstol av samme type hvis det er nødvendig eller hensiktsmessig. Partene og den nye domstolen skal få uttale seg før beslutningen tas. Slike beslutninger kan ikke ankes.AI

Endret 7. mai 2021
Endringshistorikk (10)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 juni 1971 nr. 82, 11 juni 1993 nr. 83, 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3).

omtalt i 5 kilder →referert av 3 →

§ 39

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 40
At en sak er avgjort av en høiere ret istedenfor av en lavere, er ikke ugyldighetsgrund. At en sak er avgjort av en lavere ret istedenfor av en høiere, kan ikke gjøres gjældende som ugyldighetsgrund, hvis saken uten videre eller efter meddelt tilladelse kan bringes ind til fuldstændig prøvelse i den høiere ret.

Det er ikke grunn til å kjenne en dom ugyldig selv om saken ble avgjort av en høyere rett i stedet for en lavere. Det er heller ikke en grunn til ugyldighet om saken ble avgjort av en lavere rett, så lenge saken kan prøves fullt ut i den høyere retten.AI

Endret 7. mai 2021
Endringshistorikk (10)
§ 41
Har en rett feilaktig begynt å behandle en sak uten meddommere eller med oppnevnte meddommere istedenfor uttrukne, skal feilen så vidt mulig rettes ved at domstolens sammensetning uten opphold forandres, og forhandlingen gjentas i den utstrekning som anses påkrevet. Blir en part opmerksom paa feilen, bør han snarest mulig forlange den rettet. Har han visst om feilen, men allikevel indlatt sig i forhandling for retten, kan han ikke senere gjøre feilen gjældende som ugyldighetsgrund. Dog kan det altid gjøres gjældende, at saken feilagtig er behandlet uten meddommere.

Hvis en rett har feil sammensetning av dommere, skal feilen rettes ved at sammensetningen endres og nødvendige deler av saken gjentas. En part som vet om feilen, men likevel deltar i saken, kan som regel ikke klage på dette senere. Det er likevel alltid mulig å klage dersom saken ble behandlet uten meddommere.AI

Endret 14. oktober 2024 · i kraft 1. januar 2025
Endringshistorikk (10)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 20 des 2023 nr. 110 (i kraft 24 mai 2024 iflg. res. 24 mai 2024 nr. 811).

omtalt i 1 kilde →

§ 42
De handlinger, en domstol har foretat til oplysning av saken eller til sikring av partenes tarv, er ikke ugyldige og kan ikke angripes av den grund, at saken hører under en anden domstol. Hvis der er fare ved ophold, bør slike handlinger fremmes, selv om saken forøvrig avvises, fordi den er bragt ind for urigtig domstol.

Handlinger en domstol har gjort for å opplyse en sak eller sikre partene, er gyldige selv om saken egentlig tilhører en annen domstol. Slike tiltak kan gjennomføres selv om saken avvises på grunn av feil domstol dersom det er fare ved opphold.AI

Endret 14. oktober 2024 · i kraft 1. januar 2025
Endringshistorikk (11)
§ 43
Enhver domstol, som skal avgjøre en sak, har ret til selv at opta de nødvendige bevis, hvis ikke andet er bestemt. I andre saker end straffesaker foregaar bevisoptagelsen efter reglerne i tvisteloven. En granskingskommisjon, et kontrollutvalg eller et annet særskilt organ som er oppnevnt av Kongen, Stortinget eller et departement eller en statsforvalter for å granske faktiske forhold med sikte på å avdekke lovbrudd eller kritikkverdige forhold, kan kreve bevisopptak ved domstolene etter § 44. Videre kan et forvaltningsorgan som ledd i forberedelsen av eller kontrollen med enkeltvedtak kreve slikt bevisopptak. Også i de her nevnte tilfelle gjelder reglene om bevisopptak i sivile tvister når ikke annet er bestemt ved lov.

Domstoler kan selv avgjøre hvilke bevis som trengs for å avgjøre en sak. I sivilrettslige saker følger bevisopptaket reglene i tvisteloven. Enkelte granskningsorganer og forvaltningsorganer kan også be domstolen om å ta opp bevis.AI

Endret 17. juni 2022 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (11)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 nov 1974 nr. 59, 24 aug 1990 nr. 54, 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåDomstolloven § 44omtalt i 16 kilder →referert av 9 →

§ 44
Skal dommerhandlinger i en sak, som staar under behandling ved en domstol, foretages utenfor embedskredsen, utføres de efter domstolens anmodning av stedets ret. Anmodningen rettes til tingretten, hvis ikke andet er bestemt eller følger av forretningens art. Naar hensynet til saken gjør det ønskelig eller ophold eller omkostninger kan undgaaes, kan den domstol, som har saken, selv foreta saadanne handlinger. Hovedforhandling kan holdes utenfor embetskretsen når særlige grunner foreligger. Er der fare ved ophold, kan enhver domstol, som har faat en retsanmodning, foreta dommerhandlinger utenfor sin embedskreds. En domstol, som foretar dommerhandlinger utenfor sin embedskreds, skal uten ophold gi stedets ret meddelelse.

Reglene bestemmer hvordan domstoler kan utføre oppgaver utenfor sitt eget geografiske område. Normalt ber man den lokale domstolen om hjelp, men i visse tilfeller kan domstolen gjøre jobben selv.AI

Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (9)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 2 juni 1995 nr. 26 (ikr. 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 514), 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416).

omtalt i 2 kilder →referert av 6 →

§ 45
Hvis den domstol, som har faat en retsanmodning efter § 44, finder, at den ikke har adgang til at foreta handlingen, avslaar den anmodningen ved kjendelse. Anke kan erklæres baade av parterne og av den ret, som har stillet anmodningen. Finder den ret, som har faat en retsanmodning, at den burde være henvendt til en anden ret eller myndighet, kan den sende anmodningen videre til denne. Herom skal den uten ophold gi meddelelse til den ret, som har stillet anmodningen.

Hvis en domstol ikke kan utføre en forespørsel fra en annen rett, kan den avvise forespørselen ved en kjennelse. Alternativt kan domstolen sende forespørselen videre til riktig rett eller myndighet, og må da gi beskjed om dette.AI

Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (9)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3).

Se ogsåDomstolloven § 44

§ 46
Retsanmodninger fra utenlandske domstoler eller andre utenlandske myndigheter skal bare efterkommes, naar de blir sendt gjennem vedkommende norske regjeringsdepartement, hvis ikke andet er bestemt av Kongen, eller følger av overenskomst med fremmed stat. Anmodningen sendes til stedets tingrett, hvis ikke andet er bestemt eller følger av handlingens art. Når hensiktsmessighetsvurderinger tilsier at flere domstoler er kompetente, avgjør departementet ved hvilken rett handlingen skal finne sted. Retten prøver selv, om den har adgang til at foreta handlingen. Rettens avgjørelse kan ankes av vedkommende regjeringsdepartement. Finder retten, at anmodningen burde være henvendt til en anden ret eller myndighet, kan den sende anmodningen videre til denne. Forretningen utføres overensstemmende med norsk lov. Varsel til parterne er ikke nødvendig, medmindre det uttrykkelig er forlangt. Er en særskilt form eller fremgangsmaate uttrykkelig begjært, skal denne begjæring saavidt mulig imøtekommes, hvis det ikke er forbudt efter norsk ret. Kongen kan gi nærmere regler om retsanmodninger fra utenlandske myndigheter. Det, som ovenfor er bestemt, gjælder ikke fuldbyrdelse av utenlandske retsavgjørelser og midlertidige forføininger til sikring av saadan fuldbyrdelse. Heller ikke gjelder det utlevering av folk som i utlandet er dømt til straff eller er under strafforfølgning, eller bruk av tvangsmidler etter lov om rettergangsmåten i straffesaker. EFTA-domstolen kan i samsvar med Avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkingsorgan og en domstol protokoll 5 artikkel 25 begjære bevisopptak direkte for den domstol som skal holde bevisopptaket.

Regler for hvordan norske domstoler skal håndtere forespørsler fra utlandet. Forespørsler skal normalt gå via et departement og utføres etter norsk lov. EFTA-domstolen kan i visse tilfeller be om bevisopptak direkte.AI

Endret 7. mai 2021
Endringshistorikk (7)
Noter (2)
  • EndringEndret ved lover 13 juni 1975 nr. 39, 1 juni 1979 nr. 24, 27 nov 1992 nr. 113 (ikr. 1 jan 1994), 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3), 22 juni 2012 nr. 52 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1208).
  • Note 1Se overenskomster 30 jan 1931 art. 6 til 10, 1 mars 1954 II.

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →3 forskrifter →

§ 47
Den rett som har en sak til behandling kan beslutte at bevisopptak skal søkes foretatt ved utenlandsk myndighet. Står saken ikke for noen rett, kan slik beslutning etter søknad treffes av tingretten på det sted hvor søkeren bor, eller hvor det er et verneting for saken. Før beslutningen treffes, skal retten i sivile tvister gi motparten høve til å uttale seg og i straffesaker påtalemyndigheten, siktede og forsvareren dersom forsvarer er oppnevnt. Den part, som begjærer bevisoptagelsen, maa stille sikkerhet for omkostningene, hvis retten forlanger det. For bevisopptak i straffesak ved utenlandsk myndighet gjelder også lov 13. juni 1975 nr. 39 om utlevering av lovbrytere m.v. § 23 b.

Retten kan bestemme at bevis skal samles inn av myndigheter i utlandet. Dersom saken ikke er startet ennå, kan tingretten ta denne beslutningen. Den som ber om dette, kan bli pålagt å betale sikkerhet for utgiftene.AI

Endret 7. mai 2021
Endringshistorikk (8)
Noter (2)
  • EndringEndret ved lover 13 feb 1976 nr. 2, 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3), 22 juni 2012 nr. 52 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1208).
  • Note 1Jf. overenskomster 30 jan 1931 art. 6 til 10, 1 mars 1954 II.

omtalt i 1 kilde →referert av 4 →

§ 48
Beslutter en ret etter § 47 at anmode en utenlandsk myndighet om bevisoptagelse, utfærdiges anmodningen av retten selv, men hvis den har flere medlemmer, av rettens leder. Anmodningen sendes gjennem vedkommende regjeringsdepartement, hvis ikke andet er bestemt av Kongen eller følger av overenskomst med fremmed stat Anmodningen skal indeholde en kort fremstilling av saksforholdet og nøie angi det, som begjæres foretat. Finder retten, at de former, som er foreskrevet i norsk lov, gir en særlig betryggelse, bør de begjæres iagttat, hvis der er adgang til det. Navnlig bør motparten faa adgang til at vareta sit tarv overensstemmende med norsk lov. Forøvrig iagttages, hvad der er bestemt ved overenskomst med fremmed magt eller ved regler, som Kongen gir. Bevisopptak i utlandet betraktes som feilfrie dersom enten den fremmede retts eller den norske retts former er iakttatt.

Reglene forklarer hvordan en norsk rett ber utenlandske myndigheter om å ta opp bevis. Anmodningen skal beskrive saken og hva som ønskes gjort. Bevisopptaket regnes som korrekt dersom enten norske eller det fremmede landets regler er fulgt.AI

Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (10)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juni 1966 nr. 8, 21 des 2007 nr. 127 (ikr. 1 jan 2008), 22 juni 2012 nr. 52 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1208).

Se ogsåDomstolloven § 47omtalt i 1 kilde →referert av 1 →2 forskrifter →

§ 48a
Er rettsanmodning fra en norsk domstol nødvendig for tvangsfullbyrdelse som skal foregå i en annen stat, utgår anmodningen fra den rett som har avgjort saken i første instans.

Hvis det trengs en anmodning fra en norsk domstol for å gjennomføre tvangsfullbyrdelse i en annen stat, skal denne anmodningen sendes fra den domstolen som avgjorde saken i første instans.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 26 juni 1992 nr. 86.
§ 49
Om retsanmodninger til utenlandske myndigheter i andre tilfælde end de, som § 47 handler om, kan Kongen gi de nødvendige bestemmelser.

Kongen kan fastsette regler for hvordan rettsanmodninger til utenlandske myndigheter skal håndteres i tilfeller som ikke er dekket av andre spesifikke bestemmelser.AI

Endret 7. mai 2021
Endringshistorikk (6)

Se ogsåDomstolloven § 47

§ 50
Bevisopptak i utlandet kan skje ved norsk konsulrett, dersom det er adgang til det overfor den fremmede stat. Disse bevis likestilles med bevis som er opptatt ved norske domstoler. Bevisopptaket skal foregå etter de regler som gjelder for innenlandske dommerhandlinger så langt de hensiktsmessig kan følges. Nærmere regler om fremgangsmåten kan Kongen gi.

Bevis kan tas opp i utlandet gjennom norsk konsulrett hvis det er tillatt i det aktuelle landet. Slike bevis gjelder på samme måte som bevis tatt opp i norske domstoler.AI

Endret 7. mai 2021
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 22 mai 1981 nr. 27.

referert av 2 →1 forskrift →

§ 51
Konsulretten styres av utsendt utenrikstjenesteansatt og norsk honorær representant som departementet har gitt myndighet. Til rettsmøter tilkalles et rettsvitne. Det kan tilkalles ett eller to sakkyndige rettsvitner når særskilt kyndighet finnes påkrevd. Kongen gir nærmere regler om konsulretten.

Konsulretten ledes av utsendt utenrikstjenesteansatt og en utnevnt norsk honorær representant. Det skal være et rettsvitne til stede i rettsmøter, og eventuelt sakkyndige rettsvitner hvis det er behov for spesialkompetanse.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juni 1966 nr. 8, 22 mai 1981 nr. 27, 7 jan 2005 nr. 2 (ikr. 1 juli 2008 iflg. res. 23 feb 2007 nr. 226), 13 feb 2015 nr. 9 (ikr. 1 mars 2015 iflg. res. 13 feb 2015 nr. 131), 16 juni 2023 nr. 34 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 944).

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 51a
Når en norsk domstol i en sak må ta stilling til tolkningen av Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde med protokoller, vedlegg og de rettsakter vedleggene omhandler, kan den i samsvar med Avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkingsorgan og en domstol artikkel 34 forelegge tolkningsspørsmålet for EFTA-domstolen. Rettens beslutning om at et tolkningsspørsmål skal eller ikke skal forelegges for EFTA-domstolen, kan ikke angripes ved anke. Også domstoler som ikke er nevnt i §§ 1 og 2 første ledd har adgang til å forelegge tolkningsspørsmål for EFTA-domstolen. Forliksrådene har ikke adgang til å forelegge tolkningsspørsmål for EFTA-domstolen.

Norske domstoler kan be EFTA-domstolen om hjelp til å tolke EØS-avtalen og tilhørende regler. Beslutningen om å sende et slikt spørsmål kan ikke ankes. Forliksrådene har ikke denne muligheten.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 27 nov 1992 nr. 113 (ikr. 1 jan 1994), endret ved lover 11 juni 1993 nr. 83, 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3).

Se ogsåDomstolloven § 1Domstolloven § 2referert av 1 →

Kapittel 3. 3dje kapitel. Dommere og rettens øvrige embets- og tjenestemenn.

§ 52
Ved dommere forstaaes i denne lov, naar ikke andet er sagt eller fremgaar av sammenhængen, alle de medlemmer av en domstol, som kan træffe eller være med i dømmende avgjørelser, baade de som er fast ansat, og de som bare gjør tjeneste for en tid eller i en enkelt sak. Som dommere regnes også medlemmer av forliksrådet.

Denne bestemmelsen forklarer hvem som regnes som dommere i loven. Det gjelder alle som kan ta eller være med på å ta rettslige avgjørelser, enten de er fast ansatte, midlertidige eller medlemmer av forliksrådet.AI

Endret 17. juni 2022 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (10)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654), 16 juni 2017 nr. 58 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 13 okt 2017 nr. 1613).

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 53
Dommere må være norske statsborgere, menn eller kvinner, som er vederheftige, og som ikke er fradømt stemmerett i offentlige anliggender. For meddommere gjelder kravene etter § 70, og for skjønnsmedlemmer kravene etter skjønnsprosessloven § 14. Er en dommer uvederheftig, blir dog ikke hans dommerhandlinger ugyldige av den grund. Heller ikke kan parterne kræve, at en dommer skal vike sæte, fordi han er uvederheftig.

For å være dommer må man være norsk statsborger, uavhengig av kjønn. Personen må være vederheftig og ha stemmerett i offentlige anliggender. Om en dommer viser seg å være uvederheftig, blir ikke avgjørelsene ugyldige, og dommeren må ikke vike sæte.AI

Endret 7. mai 2021
Endringshistorikk (10)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 11 mai 1979 nr. 14, 14 juni 1985 nr. 71, 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654).

Se ogsåDomstolloven § 70Skjønnsprosessloven § 14omtalt i 11 kilder →referert av 17 →

§ 54
Høyesterettsdommere, førstelagmenn og lagmenn må ha fylt 30 år og ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap. Lagdommere og tingrettsdommere må ha fylt 25 år og ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap. Jordskiftedommere og jordskiftelagdommere må ha fylt 25 år og ha jordskiftefaglig utdannelse på mastergradsnivå med fagkrets fastsatt etter jordskiftelova § 2-4. Dommerfuldmægtiger maa ha fyldt 21 aar og ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap. Jordskiftedommerfullmektiger må ha fylt 21 år og ha jordskiftefaglig utdannelse på mastergradsnivå med fagkrets fastsatt etter jordskiftelova § 2-4.

Bestemmelsen fastsetter krav til alder og utdanning for ulike typer dommere og dommerfullmektiger. Det kreves i hovedsak juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, eller jordskiftefaglig masterutdanning for jordskiftedommere.AI

Endret 7. mai 2021
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 juni 1935 nr. 8, 2 juni 1995 nr. 26 (ikr. 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 514), 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 15 jan 2010 nr. 2 (ikr. 1 mars 2010 iflg. res. 15 jan 2010 nr. 33), 21 juni 2013 nr. 100 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 736).

Se ogsåJordskiftelova § 2-4omtalt i 10 kilder →referert av 18 →

§ 55
Dommere til Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene og jordskifterettene utnevnes som embetsmenn av Kongen etter Grunnloven § 21. Til dommere bør utnevnes personer som tilfredsstiller høye krav til faglige kvalifikasjoner og personlige egenskaper. Dommere til Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene bør rekrutteres blant jurister med forskjellig yrkesbakgrunn. En dommer er uavhengig i sin dømmende virksomhet. En dommer skal utføre sin dommergjerning upartisk og på en måte som inngir alminnelig tillit og respekt. Tilsettingsmyndigheten kan kreve fremleggelse av uttømmende politiattest i forbindelse med utnevning av faste og midlertidige dommere og tilsetting av dommerfullmektiger. Dommere kan ikke sies opp eller forflyttes mot sin vilje og kan bare avskjediges etter rettergang og dom.

Dommere i norske domstoler utnevnes av Kongen. De skal være faglige kvalifiserte, uavhengige og upartiske i sitt arbeid. Dommere har et sterkt stillingsvern og kan kun avskjediges etter rettsavgjørelse.AI

Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (15)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 juni 1935 nr. 8, 9 juni 1939 nr. 9, 24 aug 1990 nr. 54, 2 juni 1995 nr. 26 (ikr. 1 aug 1995), 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421, endring endret ved lov 14 des 2001 nr. 98), 20 feb 2004 nr. 7 (ikr. 1 apr 2004 iflg. res. 20 feb 2004 nr. 399), 21 juni 2013 nr. 82 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 27 sep 2013 nr. 1132 som endret ved res. 13 des 2013 nr. 1449), 21 juni 2013 nr. 100 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 736).

Se ogsåGrunnloven (bokmål) § 21omtalt i 8 kilder →referert av 4 →1 forskrift →

§ 55 a
Innstillingsrådet for dommere skal avgi innstilling i forbindelse med dommerutnevnelse og foreta enkelte konstitusjoner etter nærmere bestemmelser i §§ 55 e og 55 f. Innstillingsrådet skal bestå av tre dommere fra Høyesterett, lagmannsrettene eller tingrettene, en advokat, en jurist ansatt i det offentlige og to medlemmer som ikke er jurister. Når Innstillingsrådet behandler saker som gjelder utnevnelse eller konstitusjon av jordskiftelagdommere og jordskiftedommere, deltar en jordskiftelagdommer eller en jordskiftedommer og en jordskiftekandidat i stedet for henholdsvis en dommer og juristen ansatt i det offentlige. Kongen oppnevner medlemmene av Innstillingsrådet med personlige varamedlemmer, og fastsetter hvilket medlem som skal være leder for Innstillingsrådet. Oppnevningen skal skje for en periode på fire år med adgang til gjenoppnevning for én periode. Oppnevningen kan trekkes tilbake dersom et medlem ikke er i stand til eller villig til å utføre vervet på en forsvarlig måte. Direktøren for domstoladministrasjonen eller den direktøren bemyndiger, har møterett i Innstillingsrådet.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 7 mai 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421), endret ved lov 20 feb 2004 nr. 7 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 907), 21 juni 2013 nr. 100 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 736).

Se ogsåDomstolloven § 55 eDomstolloven § 55 freferert av 1 →

§ 55 b
Kongen innhenter innstilling fra Innstillingsrådet for dommere før en dommer blir utnevnt etter § 55. Innstillingsrådet innhenter de opplysninger som er nødvendige, for å gi innstilling. Til dommerembeter i tingretten, i lagmannsretten og i jordskifteretten gir domstollederen skriftlig uttalelse. Innstillingsrådet gir en begrunnet innstilling av tre kvalifiserte søkere til ledige dommerembeter. Dersom Innstillingsrådet ikke innstiller tre søkere, skal dette begrunnes. Til ledig embete som høyesterettsdommer gir høyesterettsjustitiarius muntlig eller skriftlig uttalelse direkte til departementet etter at Innstillingsrådet har gitt sin innstilling. Om habilitet for medlemmene av Innstillingsrådet gjelder §§ 106 og 108. Kongen kan gi nærmere forskrifter om behandlingen av innstillingssaker. Reglene i denne paragrafen gjelder ikke for utnevning av høyesterettsjustitiarius.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421, endring endret ved lov 14 des 2001 nr. 98), endret ved lover 20 feb 2004 nr. 7 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 30 sep 2005 nr. 1099), 21 juni 2013 nr. 100 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 736).

Se ogsåDomstolloven § 55Domstolloven § 106 første leddDomstolloven § 108

§ 55 c
Dersom Kongen vurderer å utnevne en søker som ikke er innstilt, skal det bes om en uttalelse fra Innstillingsrådet om denne søkeren. En søker som innstilles av et mindretall av Innstillingsrådet, skal anses som innstilt.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421).

referert av 1 →

§ 55 d
Midlertidige dommere til Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene og jordskifterettene kan bare konstitueres eller tilsettes i de tilfeller som er nevnt i §§ 55 e til 55 g.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421, endring endret ved lov 14 des 2001 nr. 98), endret ved lover 20 feb 2004 nr. 7 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 30 sep 2005 nr. 1099), 21 juni 2013 nr. 100 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 736).

Se ogsåDomstolloven § 55 eDomstolloven § 55 g

§ 55 e
En dommer som er utnevnt etter § 55 kan ved siden av sin faste stilling konstitueres som dommer ved en sideordnet domstol for inntil to år ved 1) ledighet eller fravær i dommerstilling 2) inhabilitet 3) behov for ekstra dommere eller 4) omorganisering av domstoler. Konstitusjon av dommer til jordskifterett kan skje for inntil fire år. En dommer eller en pensjonert dommer, med unntak av jordskiftelagdommer og dommer i jordskifterettene, kan likevel alltid konstitueres ved en annen domstol for å foreta vigsler. Slik konstitusjon gjøres av domstollederen der vigselen skal foretas. Beslutning om konstitusjon som nevnt i første ledd, gjøres av Innstillingsrådet for dommere. Innstillingsrådet kan delegere til domstoladministrasjonen å foreta konstitusjonen. Konstitusjoner med varighet inntil tre måneder kan foretas av domstollederen.
Noter (2)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421), endret ved lover 20 feb 2004 nr. 7 (ikr. 1 apr 2004 iflg. res. 20 feb 2004 nr. 399), 20 feb 2004 nr. 7 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 30 sep 2005 nr. 1099), 21 juni 2013 nr. 100 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 736).
  • Note 1Men se nå el. § 12 .

Se ogsåDomstolloven § 55referert av 3 →

§ 55 f
Dersom behov som nevnt i § 55 e første ledd ikke dekkes ved konstitusjon ved siden av fast dommerstilling etter § 55 e tredje ledd eller ved en flyttbar dommer etter § 33 c annet ledd, kan ny dommer konstitueres for inntil to år. § 55 e første ledd annet punktum gjelder tilsvarende. Beslutning om konstitusjon som nevnt i første ledd, gjøres av Innstillingsrådet for dommere, men av Kongen dersom konstitusjonen har lengre varighet enn ett år eller konstitusjonen gjelder Høyesterett. Innstillingsrådet kan delegere til domstoladministrasjonen å foreta konstitusjon. Før Kongen beslutter konstitusjon for en annen domstol enn Høyesterett, skal Kongen innhente innstilling fra Innstillingsrådet. Til konstitusjon som høyesterettsdommer gir høyesterettsjustitiarius muntlig eller skriftlig uttalelse direkte til departementet.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421), endret ved lov 20 feb 2004 nr. 7 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 30 sep 2005 nr. 1099).

Se ogsåDomstolloven § 55 eDomstolloven § 33 creferert av 2 →

§ 55 g
Dommerfullmektiger tilsettes for inntil to år av domstollederen. Jordskiftedommerfullmektiger tilsettes for inntil tre år. Domstollederen kan forlenge dommerfullmektigens tjeneste, men samlet tjeneste kan ikke overstige tre år. Jordskifterettslederen kan forlenge jordskiftedommerfullmektigens tjeneste, men samlet tjeneste kan ikke overstige fire år. Departementet kan fastsette unntak fra varigheten av dommerfullmektigenes og jordskiftedommerfullmektigenes funksjonstid. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om tilsetting av dommerfullmektiger og jordskiftedommerfullmektiger.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421), endret ved lov 21 juni 2013 nr. 100 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 736).

referert av 2 →

§ 55 h
En midlertidig dommer, herunder dommerfullmektig og jordskiftedommerfullmektig, kan ikke sies opp eller forflyttes mot sin vilje og kan bare avskjediges etter rettergang og dom i den perioden konstitusjonen eller tilsettingen gjelder for. Dersom en konstitusjon eller tilsetting har vart i mer enn ett år, skal den midlertidige dommeren ha minst en måneds varsel før stillingen opphører. Etter utløpet av perioden fratrer midlertidige dommere uten oppsigelse eller avskjed.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421), endret ved lover 20 feb 2004 nr. 7 (ikr. 1 apr 2004 iflg. res. 20 feb 2004 nr. 399), 21 juni 2013 nr. 100 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 736).
§ 55 i
Forvaltningsloven og offentleglova gjelder for utnevning av faste og midlertidige dommere. Offentlige søkerlister til dommerstillinger skal inneholde samtlige søkeres navn og alder og fullstendige opplysninger om deres utdannelse og praksis i offentlig og privat virksomhet. Innstillingsrådets innstilling uten begrunnelse er offentlig. Det samme gjelder anmodning om tilleggsvurdering etter § 55 c, men uten at søkerens navn er offentlig, og Innstillingsrådets tilleggsinnstilling.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421), endret ved lov 19 mai 2006 nr. 16 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1118).

Se ogsåDomstolloven § 55 c

§ 55 j
Domstoladministrasjonen avgjør søknader om permisjon fra faste og midlertidige dommere. Permisjoner med varighet inntil tre måneder avgjøres av domstollederen.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421, endring endret ved lov 14 des 2001 nr. 98).
§ 56
Forliksrådsmedlemmer må ha fylt 25 år. For øvrig gjelder § 70 annet ledd nr. 1 om en øvre aldersgrense og §§ 71-74 tilsvarende for forliksrådsmedlemmer. Som forliksrådsmedlemmer skal bare velges personer som anses særlig egnet til oppgaven, og som behersker norsk skriftlig og muntlig godt. Den som ikke bor i kommunen, kan nekte å ta i mot valg.

For å være medlem av forliksrådet må man være minst 25 år og anses som særlig egnet. Man må beherske norsk godt både skriftlig og muntlig. Personer som ikke bor i kommunen, kan takke nei til valget.AI

Endret 7. mai 2021
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 1947 nr. 4, 4 des 1964 nr. 2, 27 juni 1986 nr. 48, 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654).

Se ogsåDomstolloven § 70Domstolloven § 71referert av 1 →

§ 57
Forliksrådsmedlemmer med varamedlemmer velges av kommunestyret selv. Valget foregår innen 15. oktober året etter hvert kommunestyrevalg og gjelder for fire år fra 1. januar det påfølgende år. For valget gjelder bestemmelsene i kommuneloven §§ 7-4 til 7-8 med de avvik som følger av paragrafen her og av § 27. Ved flertallsvalg skal rekkefølgen både for medlemmene og forvaramedlemmene bestemmes etter deres stemmetall, eller ved loddtrekning når stemmetallet står likt, med mindre kommunestyret enstemmig fastsetter rekkefølgen. Dersom det ved forholdsvalg er nødvendig for å oppfylle kravet i § 27 om at det blant medlemmene skal være både kvinner og menn, og opprykk etter kommuneloven § 7-6 tredje ledd innen den enkelte liste er utelukket, skal kandidater fra det underrepresenterte kjønn rykke opp på den listen som har fått færrest stemmer. Det samme gjelder dersom det er nødvendig for å oppfylle kravet om at det også blant varamedlemmene skal være både kvinner og menn. Dersom det har vært opprykk etter første punktum på den listen som har fått færrest stemmer, skjer opprykket for varamedlemmene på den listen som har fått nest færrest stemmer. Ved stemmelikhet avgjøres det ved loddtrekning på hvilken liste opprykk skal skje.

Kommunestyret velger medlemmer og varamedlemmer til forliksrådet. Valget skjer hvert fjerde år. Det er krav om at det skal være både kvinner og menn blant medlemmene og varamedlemmene.AI

Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (8)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juli 1925 nr. 6, 25 feb 1927, 19 juni 1947 nr. 4, 26 nov 1954 nr. 1, 4 des 1964 nr. 2, 27 juni 1986 nr. 48, 23 juni 1995 nr. 34, 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901), 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654), 22 juni 2018 nr. 83 (ikr. 1 nov 2019 iflg. res. 25 juni 2019 nr. 879).

Se ogsåKommuneloven § 7-4Kommuneloven § 7-8Domstolloven § 27Kommuneloven § 7-6omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 58
Valget innberettes til statsforvalteren. Finner han valget lovlig, utferdiger han oppnevnelse for de valgte etter den rekkefølge som er fastsatt ved valget. Ellers påbyr han at det i fornøden utstrekning skal holdes nytt valg. Statsforvalteren fører tilsyn med forliksrådets virksomhet.

Statsforvalteren kontrollerer at valg til forliksrådet er lovlige og utsteder oppnevnelse for de valgte. Statsforvalteren har også tilsyn med hvordan forliksrådet driver sin virksomhet.AI

Endret 7. mai 2021
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juli 1925 nr. 6, 25 feb 1927, 22 juni 1928 nr. 20, 26 nov 1954 nr. 1, 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).
§ 59
Når et forliksrådsmedlem eller varamedlem dør eller flytter fra kommunen, eller når det opplyses at vedkommende mangler noen av de betingelser som nevnt i §§ 53 eller 56 første ledd, eller vedkommende ellers blir varig forhindret fra å gjøre tjeneste, foretar kommunestyret nytt valg av medlem eller varamedlem for den tid som er igjen. Valget foretas som flertallsvalg. Kommunestyret kan tillate et medlem eller varamedlem å fratre sin stilling før tiden og foretar i så fall nytt valg etter reglene i første ledd. Har noen forfall så forliksrådet ikke kan holde beslutningsdyktig møte, kan statsforvalteren oppnevne stedfortredere for den enkelte sak eller for inntil tre måneder. Er det ikke tid til å innhente statsforvalterens bestemmelse, kan to forrettende forliksrådsmedlemmer midlertidig tilkalle en stedfortreder når partene samtykker. Den som oppnevnes som medlem eller varamedlem etter denne paragraf, kommer i rekkefølge etter dem som er oppnevnt tidligere. Dersom det holdes valg på nytt medlem fordi formannen har fratrådt e.l., kan kommunestyret selv velge ny formann uavhengig av første punktum.

Kommunestyret velger nytt medlem eller varamedlem til forliksrådet hvis noen dør, flytter, mister nødvendige kvalifikasjoner eller ellers blir varig forhindret. Ved akutt forfall kan statsforvalteren eller rådet selv oppnevne midlertidige stedfortredere.AI

Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 1947 nr. 4, 21 juni 1963 nr. 5, 27 juni 1986 nr. 48, 23 juni 1995 nr. 34, 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901), 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåDomstolloven § 53Domstolloven § 56

§ 60
Alle dommere unntatt meddommere og skjønnsmedlemmer skal gi skriftlig forsikring om at de samvittighetsfullt vil oppfylle sine plikter. Forsikringen sendes til domstoladministrasjonen eller til statsforvalteren for så vidt gjelder forsikring for dommere i forliksrådet. Kongen fastsetter hvordan forsikringen skal lyde.

De fleste dommere må gi en skriftlig forsikring om at de skal utføre jobben sin samvittighetsfullt. Kongen bestemmer hva som skal stå i denne forsikringen.AI

Endret 7. mai 2021
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 11 mai 1979 nr. 14, 14 juni 1985 nr. 71, 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

omtalt i 4 kilder →referert av 4 →1 forskrift →

§ 61
Direktøren i Høyesterett er embetsmann. Protokollsekretærer og utredere ved Høyesterett tilsettes av departementet, eller av Høyesterett etter bestemmelser gitt av departementet. Protokollsekretærer og utredere kan tilsettes på åremål.

Direktøren i Høyesterett er en embetsmann. Protokollsekretærer og utredere ved Høyesterett tilsettes av departementet eller av Høyesterett, og disse kan ansettes for en begrenset periode.AI

Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 4 des 1964 nr. 2, 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366).

referert av 1 →

§ 62
For tjenestemenn ved domstolene gjelder lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. dersom ikke annet følger av loven her. Etter bestemmelser gitt av domstoladministrasjonen kan domstollederen for kortere eller lengre tid eller for den enkelte sak oppnevne stedfortredere for domstolens tjenestemenn.

Ansatte ved domstolene følger i utgangspunktet reglene for statens tjenestemenn. Domstollederen kan i tillegg utnevne vikarer for disse ansatte etter regler fra domstoladministrasjonen.AI

Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (5)
Noter (2)
  • EndringEndret ved lover 14 aug 1918 nr. 4 § 84, 4 des 1964 nr. 2, 18 juni 1965 nr. 5, 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366), 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421).
  • Note 1Inkurie: Loven er opphevet. Se nå lov 16 juni 2017 nr. 67 .

1 forskrift →

§ 62 a
Lagmannsrettene skal ha jordskifteteknisk personale.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2013 nr. 100 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 736).
§ 63
Namsfogden er hovedstevnevitne i sitt distrikt. Hjelpestevnevitner for hovedstevnevitnet må godkjennes av tingretten. Ligger avgjørelsen under flere retter, treffes den ved uenighet av domstoladministrasjonen. Med politimesterens samtykke kan det oppnevnes hjelpestevnevitner fra andre politistasjoner i namsfogddistriktet. Ved Høyesterett kan det ansettes et eller flere stevnevitner til å utføre forkynnelser i den kommunen der Høyesterett har sete. Stevnevitner skal avgi forsikring til vedkommende rett om at de samvittighetsfullt vil oppfylle sine plikter som stevnevitne. Kongen fastsetter hvordan forsikringen skal lyde.

Namsfogden er hovedpersonen som leverer rettslige varsler i sitt distrikt. Det kan oppnevnes hjelpere til dette arbeidet, og stevnevitner må love å utføre jobben sin samvittighetsfullt.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (8)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 aug 1918 nr. 4 § 84, 18 juni 1965 nr. 5, 2 mars 1973 nr. 12, 17 des 1982 nr. 86, 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421, endring endret ved lov 14 des 2001 nr. 98), 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901, endring endret ved lov 17 juni 2005 nr. 84), 11 mai 2017 nr. 26 (ikr. 1 juni 2017 iflg. res. 11 mai nr. 563), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

omtalt i 2 kilder →1 forskrift →

§ 63a
Dommere og andre som utfører tjeneste eller arbeid for et dommerkontor plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det de i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om: 1) noens personlige forhold, eller 2) tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. Forvaltningsloven §§ 13 til 13 e og 13 g og straffeloven § 209 får tilsvarende anvendelse. Paragrafen her gjelder ikke for noe som er kommet frem i et rettsmøte eller en rettsavgjørelse. Taushetsplikten gjelder heller ikke om det som er framkommet i de deler av et saksdokument som allmennheten kan gis innsyn i etter reglene i tvisteloven kapittel 14.

Ansatte ved dommerkontor har taushetsplikt om personlige forhold og forretningshemmeligheter de får vite om i jobben. Regelen gjelder ikke for det som kommer frem i rettsmøter, rettsavgjørelser eller dokumenter som er åpne for innsyn.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 16 mai 1986 nr. 21, endret ved lover 4 juni 1999 nr. 37 (ikr. 1 sep 2001 iflg. res. 6 juli 2001 nr. 755), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 18 juni 2021 nr. 127 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 2026).

Se ogsåForvaltningsloven § 13Straffeloven § 209referert av 4 →

§ 63 b
Domstolene kan, uten hinder av taushetsplikt, innhente fra folkeregistermyndigheten de opplysninger som er nødvendige for utførelsen av oppgaver etter prosesslovgivningen eller andre oppgaver som er fastsatt i lov.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 9 des 2016 nr. 88 (ikr. 1 okt 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 718).

Kapittel 4. 4de kapittel. Utvalg av meddommere

§ 64
I hvert lagsogn skal det for lagmannsrettssaker være to utvalg av meddommere, ett for kvinner og ett for menn. Lagmannsrettens leder fastsetter antallet utvalgsmedlemmer slik at det kan forventes at hvert medlem skal gjøre tjeneste i to saker per år. Deretter fordeler lagmannsrettens leder utvalgsmedlemmene mellom lagsognets kommuner etter folketallet. Hver kommune skal likevel ha minst ett medlem i hvert utvalg. Senest 1. mars det året valget foretas, jf. § 66, underretter lagmannsrettens leder kommunene om fordelingen.

I hvert lagsogn skal det være egne utvalg av meddommere for kvinner og menn. Lederen for lagmannsretten bestemmer antall medlemmer og fordeler disse mellom kommunene basert på folketallet.AI

Endret 7. mai 2021
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 1947 nr. 4, 14 juni 1985 nr. 71, 6 des 1991 nr. 80, 23 juni 1995 nr. 34, 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654), 25 juni 2010 nr. 47, 16 juni 2017 nr. 58 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 13 okt 2017 nr. 1613).

Se ogsåDomstolloven § 66omtalt i 2 kilder →referert av 3 →

§ 65
I hvert domssogn skal det for tingrettssaker være to utvalg av meddommere, ett for kvinner og ett for menn. Domstollederen fastsetter antallet utvalgsmedlemmer slik at det kan forventes at hvert medlem skal gjøre tjeneste i to saker per år. Deretter fordeler domstollederen utvalgsmedlemmene mellom domssognets kommuner etter folketallet. Hver kommune skal likevel ha minst ett medlem i hvert utvalg. Senest 1. mars det året valget foretas, jf. § 66, underretter domstollederen kommunene om fordelingen.

Det skal være egne utvalg med kvinnelige og mannlige meddommere i hvert domssogn for tingrettssaker. Domstollederen bestemmer antall medlemmer basert på forventet arbeidsmengde og fordeler dem mellom kommunene etter folketall.AI

Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 2 juni 1995 nr. 26 (ikr. 1 aug 1995), 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654), 25 juni 2010 nr. 47.

Se ogsåDomstolloven § 66omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 66
Medlemmene til utvalgene av meddommere velges av kommunestyret selv hvert fjerde år. Valget foretas innen 1. juli året etter hvert kommunestyrevalg, og gjelder for fire år fra 1. januar det påfølgende år. Er en kommune delt mellom flere domssogn, velges medlemmer til utvalgene særskilt for hver del av kommunen blant dem som er bosatt i vedkommende del. Bestemmelsene i §§ 64 og 65, begges annet ledd, og § 76 får i slike tilfeller tilsvarende anvendelse for så vidt angår de enkelte deler av kommunen. Sletting etter § 76 skal også foretas når noen som er innført i fortegnelsene, ikke er valgbar etter dette ledd første punktum. Skal deling gjennomføres i løpet av en valgperiode, skal det for den tiden som gjenstår av perioden, foretas særskilte valg som nevnt i annet ledd første punktum. Valget foregår da etter nærmere regler som fastsettes av Domstoladministrasjonen. Fra delingen opphører funksjonstiden for dem som tidligere var valgt fra kommunen.

Kommunestyret velger meddommere hvert fjerde år. Hvis en kommune er delt mellom flere domssogn, skal det velges egne meddommere for hver del av kommunen blant folk som bor der.AI

Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 4 des 1964 nr. 2, 13 juni 1969 nr. 25, 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366), 15 juni 2001 nr. 60 (ikr. 1 nov 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 618), 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654), 25 juni 2010 nr. 47, 16 juni 2017 nr. 58 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 13 okt 2017 nr. 1613).

Se ogsåDomstolloven § 64Domstolloven § 65Domstolloven § 76omtalt i 4 kilder →referert av 3 →

§ 66a
Oppstår i løpet av valgperioden særlige forhold som medfører at behovet for medlemmer til utvalgene av meddommere er klart større enn først beregnet, kan domstollederen bestemme at det skal velges flere medlemmer til utvalgene for resten av perioden. Domstollederen fastsetter antallet medlemmer som skal velges, og fordeler disse mellom kommunene i sognet ut fra behov regnet etter folketall. Kommunen gjennomfører valget innen tre måneder etter at underretning fra domstollederen er mottatt. Valget gjelder fra det tidspunkt domstollederen bestemmer.

Hvis det blir behov for flere meddommere enn planlagt, kan domstollederen bestemme at det skal velges flere medlemmer for resten av perioden. Antall nye medlemmer fordeles mellom kommunene basert på folketall.AI

Noter (1)
  • EndringOpphevet ved lov 15 juni 2007 nr. 38, tilføyd igjen ved lov 25 juni 2010 nr. 47, endret ved lov 16 juni 2017 nr. 58 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 13 okt 2017 nr. 1613).

referert av 1 →

§ 67
Utvalgene av meddommere skal ha en allsidig sammensetning, slik at de best mulig representerer alle deler av befolkningen. Kommunen skal oppfordre allmennheten til å foreslå kandidater til valget.

Meddommerne skal være en variert gruppe som representerer hele befolkningen best mulig. Kommunen skal be folk om å foreslå kandidater til utvalget.AI

Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (8)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654), 16 juni 2017 nr. 58 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 13 okt 2017 nr. 1613).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 68
Formannskapet eller det faste utvalg kommunestyret har tildelt oppgaven, forbereder valget, avgjør begjæringer om fritak fra valg og avgir forslag til valg i samsvar med § 67. Forslaget legges ut til alminnelig ettersyn i minst to uker. I kunngjøringen om dette oppfordres enhver som har noe å innvende mot forslaget, om å melde det til kommunen innen en fastsatt frist. Etter å ha avgjort innvendinger og fritaksbegjæringer som er kommet inn etter kunngjøringen som nevnt i første ledd siste punktum, velger kommunestyret selv det antallet medlemmer til hvert av utvalgene som er bestemt etter §§ 64 og 65. Ingen kan velges til mer enn ett av utvalgene.

Kommunen forbereder valg av meddommere og foreslår kandidater. Forslaget legges ut slik at folk kan komme med innvendinger før kommunestyret tar den endelige avgjørelsen. Man kan ikke være valgt til mer enn ett utvalg.AI

Endret 12. august 2016
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 mai 1981 nr. 27, 14 juni 1985 nr. 71, 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654).

Se ogsåDomstolloven § 67Domstolloven § 64Domstolloven § 65omtalt i 1 kilde →

§ 69
Fortegnelse over de valgte meddommere føres av kommunen. Fortegnelsene skal inneholde utvalgsmedlemmenes fulle navn, adresse, fødselsnummer, telefonnummer, yrke og stilling. Gjenpart av fortegnelsen sendes vedkommende domstol innen 15. september året etter hvert kommunestyrevalg. Ved valg etter § 66 a er fristen to uker etter at valget er foretatt. Domstoladministrasjonen kan gi nærmere forskrift om fortegnelsene.

Kommunen skal føre en oversikt over valgte meddommere. Denne listen skal inneholde personopplysninger om medlemmene og sendes til den aktuelle domstolen.AI

Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (8)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654), 25 juni 2010 nr. 47, 16 juni 2017 nr. 58 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 13 okt 2017 nr. 1613).

Se ogsåDomstolloven § 66aomtalt i 2 kilder →referert av 2 →1 forskrift →

§ 70
Den som velges, må ha tilstrekkelige norskkunnskaper, og for øvrig være personlig egnet til oppgaven. I tillegg må vedkommende 1) være over 21 år og under 70 år, ved valgperiodens start, 2) ikke være fradømt stemmeretten i offentlige anliggender, 3) ikke være under offentlig gjeldsforhandling eller konkursbehandling eller i konkurskarantene, 4) stå innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen på valgdagen, og 5) være statsborger i Norge eller et annet nordisk land, eller ha stått innført i folkeregisteret som bosatt i riket de tre siste år før valgdagen.

Denne regelen fastsetter kravene for hvem som kan velges som meddommer. Vedkommende må være personlig egnet, ha tilstrekkelige norskkunnskaper og oppfylle spesifikke krav til alder, bosted, statsborgerskap og rettslig status.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 19. juni 2026
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 24 juni 1933 nr. 5, 22 mai 1981 nr. 27, 23 juni 1995 nr. 34, 2 juni 1995 nr. 26 (ikr. 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 514), 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 48 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

omtalt i 9 kilder →referert av 8 →

§ 71
Utelukket fra valg på grunn av stilling er: 1) Stortingets representanter og vararepresentanter, 2) statsrådets medlemmer, statssekretærer, statsrådenes personlige politiske rådgivere og ansatte ved Statsministerens kontor, 3) statsforvaltere og assisterende statsforvaltere, 4) utnevnte og konstituerte dommere og ansatte ved domstolene, 5) ansatte ved påtalemyndigheten, i politiet og kriminalomsorgen og personer som er tildelt begrenset politimyndighet, 6) ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen og dens styre, 7) ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen, 8) praktiserende advokater og advokatfullmektiger, 9) kommunens administrasjonssjef (medlemmene av kommunerådet i kommuner med et parlamentarisk styringssystem) og andre kommunale tjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen eller gjennomføringen av valget.

Visse yrker og stillinger gjør at man ikke kan bli valgt som meddommer. Dette gjelder blant annet politikere, dommere, politifolk og advokater.AI

Endret 17. juni 2022 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 23 juni 1995 nr. 34, 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654), 25 juni 2010 nr. 47, 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

omtalt i 3 kilder →referert av 3 →

§ 72
Utelukket fra valg på grunn av vandel er: 1) den som er idømt ubetinget fengselsstraff i mer enn ett år, 2) den som er idømt forvaring eller særreaksjoner etter straffeloven § 40 eller §§ 62 til 65, 3) den som er idømt ubetinget fengselsstraff i ett år eller mindre, og det ved valgperiodens start er mindre enn 15 år siden dommen var rettskraftig, 4) den som er idømt betinget fengselsstraff, og det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden dommen var rettskraftig, 5) den som er idømt eller har vedtatt bøtestraff for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden dommen var rettskraftig eller vedtakelsen, 6) den som har fått betinget påtaleunnlatelse eller domsutsettelse for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden avgjørelsen var rettskraftig. Dom på samfunnsstraff eller ungdomsstraff medfører utelukkelse etter første ledd nr. 1 eller 3, avhengig av lengden av den subsidiære fengselsstraffen. Ved delvis betinget fengselsstraff vurderes hver del for seg etter første ledd.

Bestemmelsen fastslår hvem som ikke kan velges som meddommere på grunn av vandel. Dette gjelder personer som er idømt visse typer fengselsstraff, forvaring, bøter eller andre straffereaksjoner, avhengig av straffens art og hvor lenge det er siden dommen falt.AI

Endret 20. desember 2023
Endringshistorikk (8)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juli 1925 nr. 6, 21 juni 1963 nr. 5, 14 juni 1985 nr. 71, 6 des 1991 nr. 80, 23 juni 1995 nr. 34, 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421), 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 20 des 2023 nr. 110 (i kraft 1 sep 2024 iflg. res. 24 mai 2024 nr. 811).

Se ogsåStraffeloven § 40Straffeloven § 62Straffeloven § 65omtalt i 4 kilder →referert av 4 →

§ 73
Kommunen skal kontrollere at ingen velges i strid med §§ 70-72. For kontroll etter § 72 kan det foretas vandelsvurdering etter reglene i politiregisterloven § 45.

Kommunen skal sjekke at personer som velges som meddommere ikke bryter med lovens regler. For å kontrollere dette kan det gjennomføres en vurdering av personens vandel.AI

Endret 7. mai 2021
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 23 juni 1995 nr. 34, 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654), 21 juni 2013 nr. 82 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 27 sep 2013 nr. 1132 som endret ved res. 13 des 2013 nr. 1449).

Se ogsåDomstolloven § 70Domstolloven § 72Politiregisterloven § 45omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 74
En person kan kreve seg fritatt fra valg dersom helsetilstand eller andre særlige grunner tilsier det, eller vedkommende har vært medlem av et utvalg av lagrettemedlemmer eller meddommere i to perioder tidligere. Avgjørelse om fritak treffes av kommunen.

Personer kan be om å slippe å bli valgt som meddommer hvis helsen eller andre spesielle grunner gjør det nødvendig. Man kan også få fritak dersom man har vært meddommer i to perioder tidligere. Kommunen bestemmer om fritak blir innvilget.AI

Endret 7. mai 2021
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 mai 1981 nr. 27, 1 mars 1985 nr. 3, 14 juni 1985 nr. 71, 27 juni 1986 nr. 48, 23 juni 1995 nr. 34, 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654).

omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 75
De fritak for å overta ombud som er gitt i andre lover, gjelder ikke for vervet som meddommer.

Fritak fra offentlige verv som er gitt i andre lover, gjelder ikke for rollen som meddommer.AI

Endret 7. mai 2021
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 mai 1981 nr. 27, 1 mars 1985 nr. 3, 14 juni 1985 nr. 71, 27 juni 1986 nr. 48, 23 juni 1995 nr. 34, 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654), 16 juni 2017 nr. 58 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 13 okt 2017 nr. 1613).

omtalt i 1 kilde →

§ 76
Når et utvalgsmedlem dør eller flytter fra kommunen, skal kommunedirektøren i kommunen slette vedkommende fra utvalget. Det samme gjelder dersom vedkommende ikke oppfyller valgbarhetsvilkårene etter §§ 70–72. Utvalgsmedlem som flytter til en annen kommune i sognet, overføres til fortegnelsen for den nye kommunen. Bestemmelsen i § 73 annet ledd gjelder tilsvarende. Den som er kommet i en situasjon som nevnt i § 74 første ledd, kan kreve seg slettet fra utvalget. Den som mener seg urettmessig innført eller ikke innført i et utvalg, eller som mener seg urettmessig slettet eller nektet slettet fra et utvalg, kan påklage avgjørelsen til den domstolen som fortegnelsen gjelder. Domstolen treffer sin avgjørelse ved kjennelse. Endelig beslutning om sletting etter paragrafen her meddeles domstolen uten opphold.

Reglene forklarer når et medlem skal fjernes fra et utvalg av meddommere, for eksempel ved død, flytting eller manglende valgbarhet. Noen kan også kreve å bli slettet selv. Beslutninger om dette kan påklages til domstolen.AI

Endret 7. mai 2021
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654), 25 juni 2010 nr. 47, 21 juni 2013 nr. 82 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 27 sep 2013 nr. 1132 som endret ved res. 13 des 2013 nr. 1449), 22 apr 2016 nr. 3 (ikr. 22 apr 2016 iflg. res. 22 apr 2016 nr. 407), 22 juni 2018 nr. 83 (ikr. 1 nov 2019 iflg. res. 25 juni 2019 nr. 879).

Se ogsåDomstolloven § 70Domstolloven § 72Domstolloven § 73Domstolloven § 74omtalt i 5 kilder →referert av 5 →

§ 77
Kongen kan gi forskrift om at Domstoladministrasjonen hvert halvår skal kontrollere om medlemmene av utvalgene av meddommere og skjønnsmedlemmer er innført i fortegnelsen i strid med § 72, herunder om adgang for Domstoladministrasjonen til å begjære vandelsvurdering etter reglene i politiregisterloven § 45.

Kongen kan bestemme at Domstoladministrasjonen hvert halvår skal sjekke om personene i listene over meddommere og skjønnsmedlemmer er lovlig innført. Dette inkluderer kontroll av om det kan be om vandelsvurdering.AI

Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 juni 1932 nr. 1, 21 juni 1963 nr. 5, opphevet ved lov 22 mai 1981 nr. 24, tilføyd igjen ved lov 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654), endret ved lov 21 juni 2013 nr. 82 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 27 sep 2013 nr. 1132 som endret ved res. 13 des 2013 nr. 1449), 16 juni 2017 nr. 58 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 13 okt 2017 nr. 1613).

Se ogsåDomstolloven § 72Politiregisterloven § 45omtalt i 2 kilder →

§ 78
Når retten finner at noen med urette er innført i fortegnelsen eller skulle vært slettet etter § 76, skal domstolen av eget tiltak slette vedkommende fra fortegnelsen. Retten kan i den forbindelse begjære at det foretas vandelsvurdering etter reglene i politiregisterloven § 45. Beslutningen kan bringes inn for overordnet domstol. Kommunen varsles om slettingen.

Retten skal slette personer fra fortegnelsen over meddommere hvis de er ført opp med urette eller burde vært slettet. Retten kan be om en vandelsvurdering i forbindelse med dette. Beslutningen kan klages inn for en overordnet domstol.AI

Endret 7. mai 2021
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringOpphevet ved lov 22 mai 1981 nr. 24, tilføyd igjen ved lov 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654). endret ved lov 21 juni 2013 nr. 82 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 27 sep 2013 nr. 1132 som endret ved res. 13 des 2013 nr. 1449).

Se ogsåDomstolloven § 76Politiregisterloven § 45omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 79
Etter anmodning fra en domstol, kommune eller fylkeskommune skal politiet gi opplysning om siktelse, tiltale eller dom mot personer som er aktuelle ved valg av meddommere, skjønnsmedlemmer eller jordskiftemeddommere. Dersom det er gitt opplysning om siktelse eller tiltale, skal det også gis underretning om sakens avgjørelse.

Politiet skal gi informasjon til domstoler, kommuner og fylkeskommuner om personer som vurderes som meddommere, skjønnsmedlemmer eller jordskiftemeddommere har siktelser, tiltaler eller dommer mot seg. Politiet skal også informere om utfallet i saker der det er gitt opplysning om siktelse eller tiltale.AI

Endret 7. mai 2021
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringOpphevet ved lov 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654), tilføyd igjen ved lov 21 juni 2013 nr. 82 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 27 sep 2013 nr. 1132 som endret ved res. 13 des 2013 nr. 1449), 16 juni 2017 nr. 58 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 13 okt 2017 nr. 1613).

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 80

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 81

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 82

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 83

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 84

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 84a

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 5. 5te kapittel. Uttaking av meddommere og rettsvitner

§ 85
Meddommere og varamedlemmer for meddommere trekkes til den enkelte sak etter reglene i §§ 86-92, med mindre vilkårene for tilkalling etter § 93 er til stede. Utfallet av trekningen og de avgjørelser som er truffet etter § 91, nedtegnes og oppbevares blant sakens dokumenter. Fagkyndige meddommere oppnevnes etter reglene i § 94.

Bestemmelsen forklarer hvordan meddommere og varamedlemmer blir valgt ut til hver enkelt sak. Det fremgår at resultatene fra uttrekningen skal skrives ned og lagres i sakens dokumenter. Fagkyndige meddommere blir oppnevnt etter egne regler.AI

Endret 7. mai 2021
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 juni 1932 nr. 1, 24 juni 1933 nr. 5, 21 juni 1935 nr. 8, 1 feb 1936 nr. 1, 21 juni 1963 nr. 5, 22 mai 1981 nr. 24, 22 mai 1981 nr. 27, 27 juni 1986 nr. 48, 14 juni 1985 nr. 71, 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654), 16 juni 2017 nr. 58 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 13 okt 2017 nr. 1613).

Se ogsåDomstolloven § 86Domstolloven § 92Domstolloven § 93Domstolloven § 91omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 86
Trekningskretsen er for tingretten domssognet og for lagmannsretten lagsognet. Domstoladministrasjonen kan ved forskrift dele lagsogn og domssogn i flere trekningskretser. Meddommere og varamedlemmer for meddommere skal på tilfeldig måte trekkes blant alle som er registrert i utvalgene i den trekningskretsen der rettsmøtet skal holdes. Domstollederen kan beslutte at varamedlemmer for meddommere skal trekkes fra den kommune hvor rettsmøtet skal holdes eller de nærmeste kommuner. Når et lagsogn eller domssogn er delt i flere trekningskretser, og det foreligger særlige grunner, kan en dommer i den enkelte sak beslutte at meddommere og varamedlemmer for meddommere skal trekkes fra en annen trekningskrets eller andre kretser innenfor domssognet eller lagsognet. Når det er nødvendig for å få uhildete meddommere, kan en dommer likeledes beslutte at det skal trekkes fra utvalg utenfor domssognet, lagsognet eller lagdømmet. Retten kan be vedkommende domstol foreta trekning utenfor domssognet eller lagdømmet eller gjøre det selv. Den som har gjort tjeneste som meddommer, eller som har møtt frem til rettsmøte som meddommer eller varamedlem for slik uten å gjøre tjeneste, deltar ikke i trekningen til andre saker før domstolen neste gang begynner å trekke fra hele utvalget. I trekningen deltar heller ikke den som er trukket ut til å gjøre tjeneste som meddommer eller varamedlem til et rettsmøte som ennå ikke er holdt. Dersom det etter dette ikke er minst dobbelt så mange igjen i utvalget som det antallet som skal trekkes, skal det trekkes fra hele utvalget.

Reglene forklarer hvordan meddommere og varamedlemmer blir trukket ut til rettsmøter. Som hovedregel skjer utvelgelsen tilfeldig fra utvalgene i det aktuelle domssognet eller lagsognet. Det finnes unntak for å sikre uhildige dommere.AI

Endret 7. mai 2021
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 juni 1932 nr. 1, 21 juni 1935 nr. 8, 9 juni 1939 nr. 9, 21 juni 1963 nr. 5, 22 mai 1981 nr. 27, 14 juni 1985 nr. 71, 27 juni 1986 nr. 48, 16 juni 1989 nr. 68, 24 aug 1990 nr. 54, 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366), 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654), 16 juni 2017 nr. 58 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 13 okt 2017 nr. 1613).

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →21 forskrifter →

§ 86a

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 87

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 88
Når en sak skal behandles med meddommere, skal en dommer eller en av domstolens tjenestemenn i god tid før hovedforhandlingen trekke ut meddommere og varamedlemmer for disse, like mange fra hvert av utvalgene etter § 64 for lagmannsretten og § 65 for tingretten. Dersom det skal trekkes et ulikt antall meddommere eller varamedlemmer, skal det trekkes lodd om hvilket utvalg den siste meddommeren eller det siste varamedlemmet skal trekkes fra. Det skal trekkes to varamedlemmer for meddommerne. En dommer kan likevel beslutte at det bare skal trekkes ett varamedlem. For saker der hovedforhandlingen antas å kunne avvikles i løpet av én dag, kan en dommer beslutte at det ikke skal trekkes varamedlemmer. Domstollederen bestemmer om varamedlemmer for meddommere skal pålegges å møte til rettsmøtet når de varsles om trekningen. En dommer kan fravike en slik beslutning i den enkelte sak. Dersom varamedlemmer skal følge forhandlingene, skal det trekkes lodd om personvalget, likevel slik at det så langt mulig blir like mange kvinner og menn. Når en sak omberammes eller utsettes til ny behandling, beslutter en dommer om det skal trekkes nye meddommere og varamedlemmer til saken.

Bestemmelsen forklarer hvordan meddommere og varamedlemmer blir valgt ut før en rettssak. Det skal trekkes lodd for å velge hvem som skal delta, og det skal etterstrebes en jevn fordeling mellom kvinner og menn.AI

Endret 16. juni 2017
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 juni 1937 nr. 13, 28 juli 1949 nr. 7, 21 juni 1963 nr. 5, 17 juni 1966 nr. 8, 7 feb 1969 nr. 7, 8 apr 1981 nr. 7, 3 juni 1983 nr. 43, 22 mai 1981 nr. 27, 14 juni 1985 nr. 71, 27 juni 1986 nr. 48, 16 juni 1989 nr. 68, 5 juni 2007 nr. 38 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654), 16 juni 2017 nr. 58 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 13 okt 2017 nr. 1613).

Se ogsåDomstolloven § 64Domstolloven § 65omtalt i 1 kilde →

§ 89
Ved trekningen kan en dommer bestemme at de samme meddommerne skal gjøre tjeneste i flere saker, dersom sakene skal behandles i umiddelbar sammenheng og det må antas at de til sammen ikke vil vare i mer enn ti dager. Dersom det foreligger tungtveiende grunner, kan de samme meddommerne pålegges å gjøre tjeneste i flere saker i umiddelbar sammenheng også når det må antas at sakene vil vare i mer enn ti dager. Domstollederen kan treffe en generell beslutning etter første punktum for foreleggssaker som skal behandles i umiddelbar sammenheng samme dag.

En dommer kan bestemme at de samme meddommerne skal delta i flere saker etter hverandre hvis sakene varer i maksimalt ti dager. Ved tungtveiende grunner kan de samme meddommerne brukes selv om sakene varer lenger.AI

Endret 16. juni 2017
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421), 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654), 16 juni 2017 nr. 58 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 13 okt 2017 nr. 1613).

omtalt i 1 kilde →

§ 90
Den som har gyldig fravær, plikter ikke å gjøre tjeneste som meddommer eller rettsvitne. Det samme gjelder den som har gjort tjeneste som meddommer i 15 dager eller mer i løpet av samme år som saken skal behandles, eller som har gjort tilsvarende tjeneste i 60 dager eller mer i valgperioden. Den som mener å ha gyldig fravær eller rett til fritak etter denne bestemmelsen, skal straks gi domstolen melding om dette og om begrunnelsen. Gyldig fravær foreligger hvis sykdom eller andre hindringer gjør det umulig eller uforholdsmessig byrdefullt å møte. Offentlige verv, unntatt militærtjeneste og tjeneste for høyere rett, skal vanligvis ikke regnes som gyldig fravær for meddommere. Dersom det ved trekningen er på det rene at det foreligger forhold som nevnt i første ledd, foretas ny trekning. Ellers gjelder § 92. Beslutning om det foreligger gyldig fravær tas av en dommer, eller av en tjenestemann ved domstolen etter retningslinjer gitt av domstollederen. Avgjørelse av spørsmål om gyldig fravær som er tatt av en tjenestemann, kan kreves forelagt for en dommer. Dommerens avgjørelse kan bringes inn for overordnet domstol.

Personer med gyldig fravær eller som har gjort mye tjeneste som meddommer, slipper å delta i retten. Man må selv varsle domstolen om grunnlaget for fritak. En dommer eller tjenestemann avgjør om fraværet er gyldig.AI

Endret 7. mai 2021
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 mai 1981 nr. 27, 27 juni 1986 nr. 48, 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654), 16 juni 2017 nr. 58 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 13 okt 2017 nr. 1613).

Se ogsåDomstolloven § 92omtalt i 5 kilder →referert av 2 →

§ 91
En meddommer eller et varamedlem skal ikke gjøre tjeneste dersom vedkommende a) skulle vært slettet etter § 76, b) ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper, c) er siktet for et straffbart forhold, uten at siktelsen har ført til et forelegg, d) er utelukket fra å gjøre tjeneste etter § 106 eller § 107 eller e) skal delta i en sak hvor det blir gitt informasjon som etter sikkerhetsloven er skjermingsverdig, og ikke kan klareres og autoriseres for den aktuelle sikkerhetsgrad. Dersom det ved trekningen er på det rene at det foreligger et forhold som nevnt i første ledd, foretas ny trekning. Ellers gjelder § 92. Det kan overlates til en av domstolens tjenestemenn å treffe beslutning etter første ledd bokstav a og c. For øvrig skal beslutning etter første ledd tas av en dommer. Bestemmelsen i § 78 annet punktum gjelder tilsvarende. Den det gjelder, kan forlange forbigåelsesspørsmålet forelagt en dommer når det er avgjort av en tjenestemann. Dommerens avgjørelse kan bringes inn for overordnet domstol. Bestemmelsen i § 79 gjelder tilsvarende.

Reglene fastslår når en meddommer eller et varamedlem ikke kan delta i rettsmøter. Dette gjelder blant annet ved manglende norskkunnskaper, straffesiktelser eller manglende sikkerhetsklarering.AI

Endret 7. mai 2021
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 27 juni 1986 nr. 48, 18 des 1987 nr. 97, 6 des 1991 nr. 80, 2 juni 1995 nr. 26 (ikr. 1 aug 1995), 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366), 20 mars 1998 nr. 10 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 29 juni 2001 nr. 720), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654), 21 juni 2013 nr. 82 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 27 sep 2013 nr. 1132 som endret ved res. 13 des 2013 nr. 1449), 16 juni 2017 nr. 58 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 13 okt 2017 nr. 1613).

Se ogsåDomstolloven § 76Domstolloven § 106 første leddDomstolloven § 107Domstolloven § 92omtalt i 3 kilder →referert av 2 →

§ 92
Dersom en uttrukket meddommer ikke kan gjøre tjeneste eller ikke møter, skal et varamedlem av samme kjønn innkalles. Er dette varamedlemmet forhindret fra å gjøre tjeneste, eller er det trukket bare ett varamedlem og dette ikke er av samme kjønn som den meddommeren som er forhindret, skal det trekkes en ny meddommer, med mindre dette ville medføre uforholdsmessig ulempe. I andre tilfeller skal det varamedlemmet som står til disposisjon, gjøre tjeneste. Dersom det ikke er trukket varamedlemmer for meddommerne, skal det i tilfeller som nevnt i første ledd første punktum trekkes en ny meddommer av samme kjønn som den meddommeren som ikke skal gjøre tjeneste. Hvis domstolen innkaller et varamedlem til å gjøre tjeneste, kan det trekkes et nytt varamedlem.

Hvis en meddommer ikke kan møte, skal et varamedlem av samme kjønn kalles inn. Dersom dette ikke er mulig, trekkes det som hovedregel en ny meddommer. Domstolen kan også trekke et nytt varamedlem når et eksisterende varamedlem kalles inn.AI

Endret 15. juni 2007
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366), 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654).

referert av 4 →

§ 93
Dersom det i løpet av de to siste virkedagene før rettsmøtet eller samme dag som rettsmøtet skal holdes, blir klart at en meddommer ikke møter eller kan gjøre tjeneste, og det heller ikke er trukket et varamedlem som kan gjøre tjeneste, kan retten tilkalle en meddommer fra utvalgene som kan møte. Innkalling av varamedlem kan unnlates dersom slik innkalling ville innebære en uforholdsmessig ulempe. Første og annet punktum gjelder også etter at retten er satt, i tilfeller der retten har, men ikke benytter adgangen til å fortsette forhandlingene med færre medlemmer etter § 15 første ledd og § 21 andre ledd siste punktum. Forhandlingene må i så fall gjentas i nødvendig omfang. Beslutning om tilkalling etter denne paragrafen kan tas av en dommer eller en av domstolens tjenestemenn. Beslutning om tilkalling etter første ledd tredje punktum tas av den eller de fagdommere som deltar i rettsmøtet. Tilkallingen skal så langt råd er skje tilfeldig. Det skal så vidt mulig tilkalles en meddommer av samme kjønn som den som opprinnelig var trukket ut.

Hvis en meddommer ikke kan møte kort tid før eller under et rettsmøte, kan retten tilkalle en annen meddommer. Dette kan skje hvis det ikke finnes et varamedlem. Tilkallingen skal som hovedregel skje tilfeldig og med hensyn til kjønn.AI

Endret 16. juni 2017
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 24 juni 1933 nr. 5, opphevet ved lov 18 juni 1965 nr. 5, tilføyd igjen ved lov 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654), endret ved lov 16 juni 2017 nr. 58 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 13 okt 2017 nr. 1613).

Se ogsåDomstolloven § 15Domstolloven § 21omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 94
Ved oppnevning av fagkyndige meddommere skal retten oppnevne personer som har særskilt kyndighet innenfor det saken gjelder, og som fyller vilkårene etter loven her for å være meddommer. Den øvre aldersgrensen etter § 70 annet ledd nr. 1 og § 70 nr. 4 gjelder ikke ved oppnevning av fagkyndige meddommere. Skal det oppnevnes mer enn én fagkyndig meddommer, skal det så vidt mulig oppnevnes like mange av hvert kjønn. Retten skal oppnevne et eller flere varamedlemmer for de fagkyndige meddommerne, med mindre den finner dette åpenbart unødvendig. Ved forfall gjelder § 92.

Retten skal velge meddommere med spesialkunnskap om det saken gjelder. De vanlige aldersgrensene for meddommere gjelder ikke her. Det skal etterstrebes lik kjønnsfordeling og det skal oppnevnes varamedlemmer.AI

Endret 16. juni 2017
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 juni 1965 nr. 5, opphevet ved lov 22 mai 1981 nr. 27, tilføyd igjen ved lov 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654).

Se ogsåDomstolloven § 70Domstolloven § 92omtalt i 4 kilder →referert av 6 →

§ 95
Retten sørger for at meddommere og varamedlemmer snarest mulig gis melding om at de er trukket ut. De skal også få opplyst hvem som er sakens parter, tid og sted for rettsmøtet og forventet varighet av tjenesten. Dersom det er trukket ut varamedlemmer for meddommere, og disse ikke innkalles til å møte, skal de på samme tidspunkt gis melding om å holde seg klare til å møte på kort varsel. For saker som skal behandles med meddommere, skal partene ved henvendelse til domstolen få opplyst hvem som er trukket ut som meddommere og varamedlemmer.

Retten skal raskt varsle meddommere og varamedlemmer om uttak, inkludert hvem partene er og når møtet finner sted. Partene i saken kan be domstolen om informasjon om hvem som er trukket ut.AI

Endret 7. mai 2021
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 mai 1981 nr. 27, 1 mars 1985 nr. 3, 14 juni 1985 nr. 71, 6 des 1991 nr. 80, 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654), 16 juni 2017 nr. 58 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 13 okt 2017 nr. 1613).

omtalt i 1 kilde →

§ 96

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 97

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 98

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 99

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 100
Første gang nogen gjør tjeneste som meddommer, skal rettens leder foreholde ham de pligter, som paahviler en meddommer, og ta imot hans forsikring om, at han saavel i denne sak som i alle fremtidige saker vil gi vel agt paa alt, som forhandles i retten, og at han vil dømme saaledes, som han vet sandest og rettest at være efter loven og sakens bevisligheter. Alle tilstedeværende skal reise seg når forsikringen avgis.

Når en person er meddommer for første gang, skal lederen for retten forklare hvilke plikter rollen innebærer. Meddommeren må love å følge med på saken og dømme etter loven og bevisene. Alle i rommet skal reise seg når dette løftet gis.AI

Endret 7. mai 2021
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 18 des 1987 nr. 97, 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3).
§ 101
Rettsvitner oppnevnes av retten eller av den tjenestemann som skal styre forretningen. Enhver som er oppført i det seneste manntall for kommunale valg i domssognet, plikter å gjøre tjeneste som rettsvitne, herunder vitne ved tvangsforretning og registreringsforretning, med mindre vedkommende vil være utelukket etter § 110 eller har gyldig fravær. §§ 71 og 74 gjelder tilsvarende, likevel slik at dommerfullmektiger og ansatte uten dømmende myndighet kan være rettsvitner. Den som har flyttet fra domssognet, kan kreve seg fritatt. Dersom det trengs særlig kyndighet, kan retten beslutte å oppnevne sakkyndige rettsvitner. Så vidt mulig bør rettsvitnene gis minst tre dagers varsel. Trenger saken hurtig behandling bør rettsvitnene så vidt mulig få en dags varsel.

Personer i manntallet for kommunale valg i domssognet plikter å tjenestegjøre som rettsvitner. Retten kan også oppnevne sakkyndige rettsvitner hvis det trengs spesiell kunnskap. Rettsvitner skal som hovedregel få varsel i forkant.AI

Endret 27. mai 2016
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juni 1966 nr. 8, 22 mai 1981 nr. 24, 14 juni 1985 nr. 71, 18 des 1987 nr. 97, 26 juni 1992 nr. 86, 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654).

Se ogsåDomstolloven § 110Domstolloven § 71Domstolloven § 74

§ 102

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 103
Rettsvitnene gjør ikke tjeneste mer enn en dag, dersom de ikke samtykker i å fortsette, eller behandlingen av samme sak varer lenger, og de ikke fritas. De skal nøye følge forhandlingene og gjøre oppmerksom på misforståelser eller feil i oppfatningen eller nedtegningen av det som foregår. Ved slutningen av rettsmøtet eller forretningen skal de spørres, om de har noe å bemerke. Deres erklæring protokolleres.

Rettsvitner tjenestegjør normalt i én dag, med mindre de samtykker i å fortsette eller saken varer lenger. De skal følge rettsmøtene nøye og påpeke feil. Ved slutten av møtet får de uttale seg, og dette blir ført i protokollen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 26 juni 1992 nr. 86.

referert av 1 →

§ 104
Første gang noen gjør tjeneste som rettsvitne ved en domstol, skal dommeren eller den som styrer forretningen foreholde vitnet de plikter som påhviler et rettsvitne, og ta imot vitnets forsikring om samvittighetsfullt å oppfylle dem.

Første gang en person fungerer som rettsvitne, skal dommeren forklare hvilke plikter rollen innebærer. Vitnet skal deretter bekrefte at pliktene vil bli oppfylt på en samvittighetsfull måte.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 26 juni 1992 nr. 86.

referert av 1 →

§ 105

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 105a
Godtgjørelsen til jordskiftemeddommer og meddommer fastsettes av rettens leder etter forskrifter gitt av Kongen. Det samme gjelder for sakkyndige rettsvitner ved konsulrettene. Rettsvitne godtgjøres etter forskrifter gitt av Kongen. Utgiftene dekkes av det offentlige. Tjenestemann ved det kontor forretningen hører under har ikke krav på slik godtgjørelse. Avgjørelser om godtgjørelse etter paragrafen her kan ankes etter reglene i lov av 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. § 12.

Bestemmelsen regulerer hvordan meddommere, rettsvitner og sakkyndige får betalt for arbeidet sitt. Det offentlige dekker utgiftene, men ansatte ved det aktuelle kontoret får ikke godtgjørelse. Vedtak om betaling kan ankes.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 17 des 1982 nr. 86, endret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 29 juni 1990 nr. 47, 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3), 16 juni 2017 nr. 58 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 13 okt 2017 nr. 1613).

Se ogsåLov om vidners og sakkyndiges godtgjørelse § 122 forskrifter →

Kapittel 6. 6te kapitel. Ugildhet.

§ 106
Ingen kan være dommer: 1) naar han selv er part i saken eller medberettiget, medforpligtet eller regrespligtig i forhold til en part, eller naar han i en straffesak er fornærmet ved den strafbare handling; 2) naar han er i slegt eller svogerskap i op- eller nedstigende linje eller i sidelinjen saa nær som søskendebarn med nogen, som staar i saadant forhold til saken som nævnt under nr. 1; 3) naar han er eller har været gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til nogen, som staar i saadant forhold til saken som nævnt under nr. 1; 4) når han er verge for noen, som står i slikt forhold til saken som nevnt under nr. 1, eller har vært verge for en part, etter at saken begynte; 5) når han styrer eller er medlem eller varamedlem av styret for et selskap, et samvirkeforetak, en forening, sparebank, stiftelse eller offentlig innretning eller ordfører eller varaordfører i en kommune eller fylkeskommune som står i et slikt forhold til saken som nevnt i nr. 1, eller når han styrer eller er medlem eller varamedlem av styret for et bo som står i slikt forhold til saken, og det ikke er tingretten selv som styrer boet; 6) naar han har handlet i saken for en part, eller for paatalemyndigheten eller den fornærmede; 7) naar han er i slegt eller svogerskap i op- eller nedstigende linje eller sidelinjen saa nær som søskende eller gift med eller forlovet med nogen, som handler i saken for en part eller for paatalemyndigheten eller den fornærmede; 8) når han tidligere har hatt med saken å gjøre som voldgiftsdommer eller i lavere rett som dommer eller lagrettemedlem; 9) naar han er i slegt eller svogerskap i op- eller nedstigende linje eller i sidelinjen saa nær som søskende eller gift med eller forlovet med nogen, som har været dommer i saken i lavere ret.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 18 des 1987 nr. 97, 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 14 mai 2004 nr. 25 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 14 mai 2004 nr. 751), 29 juni 2007 nr. 81 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 23 nov 2007 nr. 1287), 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338, endring endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12), 16 juni 2017 nr. 58 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 13 okt 2017 nr. 1613).

referert av 20 →

§ 107
Den, som er dommer, kan ikke være sakkyndig i saken. Den, som er vidne i saken, kan ikke være dommer, saafremt han har hat noget at forklare, som vedkommer saken. Hvis en dommer forlanges ført som vidne, men ikke har noget at forklare, som vedkommer saken, kan han avgi forklaring herom fra dommersætet. Under samme betingelse kan retten beslutte, at han skal avgi sin forklaring paa forhaand i et retsmøte, som parterne varsles til. Beslutningen kan ikke angripes.

En person kan ikke være både dommer og sakkyndig i samme sak. En person som har forklaringer om saken, kan heller ikke være dommer. Hvis dommeren skal forklare seg, men ikke har relevant informasjon om saken, kan dette skje fra dommerplassen.AI

Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3), 16 juni 2017 nr. 58 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 13 okt 2017 nr. 1613).

omtalt i 3 kilder →referert av 6 →

§ 108
Dommer kan heller ikke nogen være, når andre særegne omstendigheter foreligger, som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet. Navnlig gjelder dette, når en part av den grunn krever, at han skal vike sete.

En dommer kan ikke dømme i en sak dersom det finnes spesielle omstendigheter som kan svekke tilliten til at dommeren er nøytral. Dette gjelder særlig hvis en av partene krever at dommeren må byttes ut.AI

Endret 16. juni 2017
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 24 juni 1933 nr. 5, 14 juni 1985 nr. 71, 16 juni 2017 nr. 58 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 13 okt 2017 nr. 1613).

omtalt i 7 kilder →referert av 17 →

§ 109
Er domstolens formann eller den tingrettsdommer som har tilsyn med dommerfullmektigen ugild, er også dommerfullmektigen utelukket med mindre partene samtykker i at dommerfullmektigen ikke viker sete. Det samme gjelder i forholdet mellom jordskiftedommer og jordskiftedommerfullmektig.

Hvis lederen for domstolen eller den ansvarlige dommeren er ugild, er også dommerfullmektigen utelukket. Dette gjelder med mindre partene er enige om at dommerfullmektigen kan fortsette i saken. Regelen gjelder også for jordskiftedommere og deres fullmektiger.AI

Endret 17. juni 2022 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 des 1987 nr. 97, 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 21 juni 2013 nr. 100 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 736).

omtalt i 3 kilder →referert av 4 →

§ 110
Ingen som står i et forhold til saken som nevnt i § 106 nr. 1 til 6, kan delta i saken som protokollsekretær eller utreder, jf. § 61, eller forestå trekning av meddommere. Ingen kan være stevnevitne, protokollfører eller rettsvitne, herunder vitne ved en forretning for tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring eller vitne ved en registreringsforretning for tingretten, når vedkommende er i et forhold som nevnt i § 106 nr 1, eller er gift med eller forlovet med eller i slegt eller svogerskap i opp eller nedstigende linje eller i sidelinjen så nær som søsken med noen, som står i et slikt forhold. Det samme gjelder rettsvitner i saker etter gjeldsordningsloven. Retten kan desuten beslutte, at de tjenestemænd, som her er nævnt, skal fratræde, naar de staar i noget andet av de forhold, som er nævnt i §§ 106 og 107. Det samme gjælder § 108, hvis nogen av parterne kræver det.

Personer med visse familiære eller andre tette bånd til en sak kan ikke ha roller som sekretær, utreder, vitne eller stå for trekning av meddommere. Retten kan også bestemme at ansatte må tre ut av saken i andre lignende situasjoner.AI

Endret 22. juni 2018
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 27 juni 1986 nr. 48, 26 juni 1992 nr. 86, 17 juli 1992 nr. 99, 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 16 juni 2017 nr. 58 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 13 okt 2017 nr. 1613).

Se ogsåDomstolloven § 106 første leddDomstolloven § 61Domstolloven § 107Domstolloven § 108omtalt i 1 kilde →referert av 6 →

§ 111
En part som vil kræve, at nogen skal utelukkes, bør gjøre det, saasnart han faar vite om det forhold, som begrunder kravet. Utelukkelse efter § 108 kan han ikke længer kræve, naar han har visst om de særegne omstændigheter, men allikevel har indlatt sig i forhandling for retten. Kravet fremsættes enten mundtlig eller skriftlig og skal angi de grunde, som det støttes paa.

En part som ønsker at noen i retten skal utelukkes, må gjøre dette så snart de får vite om grunnene for kravet. Kravet kan ikke fremsettes dersom man har deltatt i forhandlinger i retten etter at man ble klar over forholdet. Kravet skal være begrunnet og kan gis både muntlig og skriftlig.AI

Endret 10. desember 2010

Se ogsåDomstolloven § 108referert av 2 →

§ 112
Naar en enedommer eller leder av retten er i et tilfælde, som er nævnt i § 106 eller § 107, skal han selv træffe de nødvendige forføininger. Andre tjenestemænd som er i et saadant tilfælde, skal i tide si fra til rettens leder.

En dommer eller rettsleder som er ugild i en sak, skal selv sørge for nødvendige tiltak. Andre ansatte i retten skal gi beskjed til rettens leder dersom de er i en slik situasjon.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3).

Se ogsåDomstolloven § 106 første leddDomstolloven § 107

§ 113
Finder en dommer, at han er i en stilling, som gir parterne ret til at kræve ham utelukket efter § 108, og forholdet ikke maa antages at være almindelig kjendt, bør han sørge for, at parterne faar vite om det saa snart som mulig. Har retten flere medlemmer, bør han si fra til rettens leder, som beslutter, hvad der videre skal foretages. Er et rettsvitne, en protokollfører eller en annen embets- eller tjenestemann i sådan stilling, skal han si fra til rettens leder.

Hvis en dommer er i en situasjon som gjør at partene kan kreve dommeren utelukket, og dette ikke er allment kjent, skal dommeren informere partene. Det samme gjelder for rettsvitner, protokollførere og andre ansatte i retten.AI

Endret 16. juni 2017
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 24 juni 1933 nr. 5, 14 juni 1985 nr. 71, 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3), 16 juni 2017 nr. 58 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 13 okt 2017 nr. 1613).

Se ogsåDomstolloven § 108omtalt i 3 kilder →referert av 3 →

§ 114

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 115
Før forhandlingen i den enkelte sak begynner, skal rettens leder gjøre meddommerne opmerksom på, at de er utelukket fra å gjøre tjeneste, hvis de er i noget tilfelle som er nevnt i § 106 eller § 107, eller hvis der for deres vedkommende foreligger sådanne omstendigheter som omhandlet i § 108, og han skal opfordre dem og partene til å si fra, hvis det måtte være tilfellet.

Før en rettssak starter, skal lederen informere meddommerne om når de ikke kan delta i saken. Lederen skal be både dommerne og partene om å si ifra dersom det finnes slike forhold.AI

Endret 16. juni 2017
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 24 juni 1933 nr. 5, 14 juni 1985 nr. 71, 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3), 16 juni 2017 nr. 58 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 13 okt 2017 nr. 1613).

Se ogsåDomstolloven § 106 første leddDomstolloven § 107Domstolloven § 108omtalt i 1 kilde →

§ 116
Ingen dommer må være med å avgjøre om han selv er ugild, dersom retten likevel er domfør. Heller ikke bør han være med på avgjørelsen når en annen dommer i samme domstol kan tilkalles i hans sted uten vesentlig ulempe eller utgift.

En dommer skal ikke delta i avgjørelsen om han selv er ugild hvis retten fortsatt kan avsi dom. Dette gjelder også hvis en annen dommer ved samme domstol kan kalles inn uten store ulemper eller kostnader.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 juni 1971 nr. 82.

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 117
Reises spørsmål om utelukking forut for det rettsmøte i Høyesterett hvor saken skal behandles, kan det settes rett til å avgjøre spørsmålet. Også i andre domstoler kan spørsmål om utelukking avgjøres forut for det rettsmøte hvor saken skal behandles. I så fall kan rettens leder treffe avgjørelsen alene dersom retten har flere medlemmer, men det kan også settes alminnelig rett til å avgjøre spørsmålet på forhånd når det kan gjøres uten vesentlig ulempe eller utgift. Er det spørsmål om å utelukke en enedommer eller domstolens leder eller to av domstolens faste medlemmer, kan enedommeren eller lederen beslutte at spørsmålet isteden skal forelegges for den nærmest overordnede domstol, eller for Høyesteretts ankeutvalg dersom saken står for lagmannsretten.

Reglene bestemmer hvordan spørsmål om å utelukke dommere skal avgjøres før et rettsmøte. Avgjørelsen kan tas av rettens leder alene, av en vanlig rett eller sendes videre til en høyere domstol.AI

Endret 21. juni 2013
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 juni 1971 nr. 82, 8 juni 1984 nr. 60, 11 juni 1993 nr. 83, 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3).

omtalt i 1 kilde →

§ 118
Avgjørelsen træffes ved kjendelse, naar utelukkelse besluttes, eller naar en parts begjæring om utelukkelse forkastes. Er der spørsmaal om at utelukke flere dommere, træffes avgjørelsen særskilt for hver enkelt. Retten kan beslutte at utelukke en dommer eller anden tjenestemand, uten at parterne er hørt. Men den, som der er spørsmaal om at utelukke, bør saavidt mulig avkræves erklæring. Kræver en utelukkelsesgrund nærmere undersøkelse, foretar retten undersøkelsen av eget tiltak. Handles der om en grund av den art, som er nevnt i § 108, kan retten opfordre vedkommende part til at gjøre nærmere rede for utelukkelsesgrunden og til at gjøre den sandsynlig paa den maate, som retten tillater. Hvis det findes paakrævet, kan et retsmøte holdes til behandling av spørsmaalet.

Beslutninger om dommere eller ansatte skal utelukkes tas gjennom en kjennelse. Retten kan utelukke personer uten å høre partene først, men kan gjennomføre undersøkelser eller holde rettsmøte for å avklare grunnlaget.AI

Endret 7. mai 2021
Endringshistorikk (2)

Se ogsåDomstolloven § 108referert av 2 →

§ 119
Har en part krevd at alle eller de fleste dommerne ved en domstol skal vike sete som ugilde til å delta i behandlingen av en sak, kan den nærmest overordnede domstol, eller Høyesteretts ankeutvalg dersom saken står for lagmannsretten, etter søknad fra domstolens formann beslutte at saken skal overføres til en annen domstol av samme orden. Den overordnede domstolens avgjørelse kan ikke angripes. Søkes det om slik overføring etter at en domstol i medhold av bestemmelsene i §§ 116 til 118 har avgjort at alle dommere ved domstolen eller de fleste av dem er utelukket fra å gjøre tjeneste i en sak, kan den overordnede domstolen oppheve kjennelsen dersom den finner at utelukkelsen er besluttet uten gyldig grunn.

Hvis det kreves at de fleste eller alle dommerne i en sak er ugilde, kan saken overføres til en annen domstol av samme type. En overordnet domstol bestemmer om dette skal skje. Avgjørelsen om overføring kan ikke ankes.AI

Endret 21. desember 2007 · i kraft 21. desember 2007
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 juni 1971 nr. 82, 11 juni 1993 nr. 83, 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lover 26 jan 2007 nr. 3 og 21 des 2007 nr. 127).

Se ogsåDomstolloven § 116Domstolloven § 118referert av 1 →

§ 120
Hvis den myndighet, som skal opnævne stedfortræder for en utelukket tjenestemand, finder, at utelukkelsen savner grund, kan den anke kjendelsen med opsættende virkning. Avsiges kjendelsen under hovedforhandling, gjælder dette bare, naar saken allikevel utsættes. Ellers kan en kjendelse, som avgjør, at nogen er ugild, ikke angripes. En kjendelse, som negter utelukkelse i de tilfælde, som er nævnt i § 110 tredje led, kan heller ikke angripes.

Myndigheten som skal utnevne en erstatter for en dommer som er erklært ugild, kan anke denne beslutningen hvis de mener utelukkelsen mangler grunn. I andre tilfeller kan en beslutning om at noen er ugild ikke ankes.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3).

Se ogsåDomstolloven § 110referert av 1 →

§ 121
Naar en tjenestemand er i noget av de tilfælde, som er nævnt i §§ 106 og 107, jfr. § 110, eller naar en part har krævet ham utelukket, maa han bare foreta saadanne handlinger, som ikke kan opsættes uten væsentlig ulempe. Hvis utelukkelse er besluttet, og § 119 ikke kommer til anvendelse, skal uten ophold en anden av rettens tjenestemænd eller en varamand tilkaldes eller stedfortræder opnævnes. Den, som er utelukket, kan foreta saadanne handlinger, som ikke taaler at opsættes.

En dommer eller tjenesteperson som er utelukket, eller hvor det er krevet utelukkelse, kan som hovedregel ikke utføre oppgaver. Unntaket er handlinger som ikke kan utsettes uten at det medfører vesentlig ulempe.AI

Endret 21. juni 2013
Endringshistorikk (5)

Se ogsåDomstolloven § 106 første leddDomstolloven § 107Domstolloven § 110Domstolloven § 119omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

Kapittel 6A. Dommeres sidegjøremål mv.

§ 121 a
Med sidegjøremål forstås medlemskap, verv eller andre engasjementer i eller for foretak, organisasjoner, foreninger eller organ for stat, fylkeskommune eller kommune.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421).
§ 121 b
En dommer i Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene og jordskifterettene kan ikke utøve rettshjelp til stadighet eller mot vederlag.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421, endring endret ved lov 14 des 2001 nr. 98), endret ved lover 20 feb 2004 nr. 7 (ikr. 1 apr 2004 iflg. res. 20 feb 2004 nr. 399), 21 juni 2013 nr. 100 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 736).
§ 121 c
En dommer i Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene og jordskifterettene må søke om godkjenning for sidegjøremål 1) som kan medføre at dommeren mer enn leilighetsvis kan bli inhabil 2) som kan medføre at arbeidet i dommerstillingen hemmes eller sinkes 3) i kollegiale forvaltningsorganer hvor det er sannsynlig at avgjørelsen kan bli brakt inn for domstolene til overprøving 4) i privat eller offentlig næringsvirksomhet 5) om gransking 6) i private tvisteløsningsnemnder og 7) som medlem i voldgiftsrett Unntatt fra godkjenning er 1) valg eller oppnevning som foretas av Stortinget eller av Kongen i statsråd 2) valg som stortingsrepresentant, som medlem av Sametinget eller som medlem av folkevalgte organer i kommune eller fylkeskommune og 3) verv i registrert politisk parti. Når Kongen i statsråd foretar oppnevninger etter første ledd jf. annet ledd nr. 1, skal det likevel innhentes uttalelse fra domstoladministrasjonen hvis det ikke gjelder oppnevning til granskingskommisjon eller medlem til styret i domstoladministrasjonen, Tilsynsutvalget eller Innstillingsrådet.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421, endring endret ved lov 14 des 2001 nr. 98), endret ved lover 20 feb 2004 nr. 7 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 30 sep 2005 nr. 1099), 15 jan 2010 nr. 2 (ikr. 1 mars 2010 iflg. res. 15 jan 2010 nr. 33), 21 juni 2013 nr. 100 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 736).

referert av 5 →

§ 121 d
Godkjenning av dommeres sidegjøremål gis av domstoladministrasjonen. Domstoladministrasjonen kan delegere til domstollederen å treffe vedtak i saker om godkjenning. For dommere i Høyesterett godkjennes sidegjøremål av justitiarius. For saker om godkjenning gjelder forvaltningslovens regler om enkeltvedtak, likevel slik at vedtak av domstoladministrasjonen og vedtak av justitiarius i Høyesterett ikke kan påklages.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421), endret ved lov 15 jan 2010 nr. 2 (ikr. 1 mars 2010 iflg. res. 15 jan 2010 nr. 33).
§ 121 e
Sidegjøremål for dommere i Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene og jordskifterettene skal registreres. Det samme gjelder opplysning om siste stilling før utnevnelsen eller tilsettingen som dommer. Unntatt fra registreringen er 1) medlemskap i politiske partier, i trossamfunn, i interesseorganisasjoner og ideelle foreninger 2) verv og lignende i ideelle foreninger som har færre enn 100 medlemmer og 3) enkeltstående foredrag, forelesninger og lignende. Unntaket i annet ledd nr. 1 og 2 gjelder ikke for sidegjøremål i ideelle foreninger hvor medlemmene har særlige gjensidige forpliktelser overfor hverandre (brorskaps- eller søsterforbund). Investeringer som representerer eierinteresser i selskaper, skal registreres dersom de overstiger en grense som fastsettes av Kongen.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421, endring endret ved lov 14 des 2001 nr. 98), endret ved lover 20 feb 2004 nr. 7 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 30 sep 2005 nr. 1099), 21 juni 2013 nr. 100 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 736).

referert av 3 →

§ 121 f
Registeret over sidegjøremål føres av domstoladministrasjonen.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421).
§ 121 g
En dommer skal melde fra om sidegjøremål til registerføreren snarest mulig, og senest innen en måned etter at dommeren påtok seg sidegjøremålet. Meldingen skal inneholde følgende opplysninger: 1) dommerens tittel, navn og domstoltilknytning 2) hva gjøremålet består i 3) hvem som eventuelt er oppdragsgiver 4) tidspunktet for og varigheten av sidegjøremålet og 5) om dommeren mottar godtgjøring. Et registrert sidegjøremål skal slettes når det er gått tre år etter at sidegjøremålet ble avsluttet. Melding om investering skal inneholde navn og adresse for det selskap som den enkelte investering er foretatt i.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421).

referert av 2 →

§ 121 h
Enhver har rett til å gjøre seg kjent med opplysningene i registeret. Domstoladministrasjonen bestemmer hvordan opplysningene skal gjøres tilgjengelige for den som ber om det.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421).
§ 121 i
En dommer kan ikke motta lønn eller annen form for godtgjøring fra sin tidligere eller framtidige arbeidsgiver eller sitt tidligere eller framtidige arbeidssted.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421).
§ 121 j
Den som utnevnes i fast dommerstilling, kan ikke ha permisjon fra stilling utenfor domstolene.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421).
§ 121 k
Kongen kan gi nærmere forskrifter om dommeres sidegjøremål.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421).

Kapittel 7. 7de kapitel. Rettsmøter, rettsspråk, rettsferier og forsikring.

§ 122
Ved retsmøter forstaaes de møter, som en ret holder til forhandling mellem parter eller for at avhøre parter, vidner eller sakkyndige eller undersøke realbevis, eller som loven særskilt har betegnet som retsmøter. Etter nærmere forskrift gitt av Kongen, skal enhver på forespørsel i alminnelighet gis opplysning om tid og sted for berammede rettsmøter. Kongen kan gi forskrift om at opplysninger som nevnt skal gis ved oppslag ved rettens kontor.

Bestemmelsen definerer hva som regnes som rettsmøter, inkludert forhandlinger, avhør og undersøkelse av bevis. Den slår fast at det generelt skal gis opplysninger om tid og sted for slike møter.AI

Endret 21. juni 2013
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 4 juni 1999 nr. 37 (ikr. 1 sep 2001 iflg. res. 6 juli 2001 nr. 755), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3).

1 forskrift →

§ 123
Rettens leder aapner, leder og slutter forhandlingen. Han bestemmer den orden, hvori forhandlingen skal foregaa. Ingen maa ta ordet uten hans tilladelse. Har retten flere medlemmer, avgjør den samlede ret indsigelser mot lederens procesledelse.

Dommeren som leder retten bestemmer hvordan rettsmøtet skal foregå og hvem som får snakke. Hvis det er flere dommere, er det hele gruppen samlet som avgjør klager på hvordan møtet ledes.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3).

referert av 1 →

§ 124
Rettsmøtene er offentlige og forhandlingene og rettsavgjørelsene kan gjengis offentlig, hvis ikke annet er bestemt i lov eller av retten i medhold av lov. Spørsmål om å begrense offentligheten forhandles for lukkede dører. Retten skal ved åpningen av rettsmøtene, eller så snart den har truffet avgjørelse om begrensninger, gi meddelelse om eventuelle begrensninger i forhandlingenes offentlighet. Opplesning av domsslutningen foregår alltid offentlig. Personopplysninger kan utelates når hensynet til privatlivets fred tilsier det.

Rettsmøter og dommer er som hovedregel åpne for publikum. Retten kan bestemme at enkelte deler skal være lukket hvis loven tillater det. Selve domsslutningen skal alltid leses opp offentlig, men personopplysninger kan utelates.AI

Endret 17. juni 2022 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 4 juni 1999 nr. 37 (ikr. 1 sep 2001 iflg. res. 6 juli 2001 nr. 755).

omtalt i 1 kilde →

§ 124 a
Retten kan beslutte offentlig overføring av lyd og bilde fra et rettsmøte (strømming) så langt det ikke gjelder begrensninger i offentligheten for rettsmøtet og hensynet til personvern eller andre hensyn ikke taler avgjørende imot. Partene skal ha anledning til å uttale seg før retten treffer sin beslutning. Er det oppnevnt bistandsadvokat i saken, skal også bistandsadvokaten få uttale seg om spørsmålet. Personopplysningsloven gjelder for domstolens behandling av personopplysninger i forbindelse med strømming etter første ledd. Domstolen kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når det er nødvendig for å utføre oppgaver i forbindelse med strømming etter første ledd. Domstolen kan blant annet lagre opptak av overføringen. Departementet kan gi forskrift om strømming etter første ledd, blant annet om behandling av personopplysninger.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 17 juni 2022 nr. 58 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 17 juni 2022 nr. 1035).
§ 125
Retten kan ved kjennelse beslutte at et rettsmøte helt eller delvis skal holdes for lukkede dører a) når hensynet til statens forhold til en fremmed makt krever det, b) når hensynet til privatlivets fred eller til ærbarhet krever det, c) når særlige forhold gir grunn til frykt for at offentlighet vil vanskeliggjøre sakens opplysning og lukkede dører derfor er påkrevd, d) når en siktet er under 18 år, fornærmedes ettermæle krever det eller en siktet eller et vitne ber om det av grunner som retten finner fyllestgjørende, e) når et vitne avhøres anonymt, jf. straffeprosessloven § 130 a, eller f) i krigstid når hensynet til militære operasjoner eller militære avdelingers sikkerhet eller andre særlige grunner krever det. I saker etter ekteskapsloven eller barneloven og i saker mellom ektefeller eller fraskilte om fordeling eller tildeling av formuen, skal rettsmøtet holdes for lukkede dører, med mindre retten av særlige grunner beslutter at saken helt eller delvis føres for åpne dører. Det samme gjelder i tilsvarende saker mellom personer som er eller har vært samboere. Muntlige forhandlinger om bevisavskjæring av opplysninger som nevnt i straffeprosessloven § 216 i første ledd tredje punktum bokstav d første punktum, jf. § 216 m sjette ledd, skal holdes for lukkede dører.

Retten kan bestemme at rettsmøter skal holdes for lukkede dører i visse tilfeller, for eksempel ved hensyn til privatlivet eller statens forhold til andre land. Saker om ekteskap, barn eller samboere skal som hovedregel holdes lukket.AI

Endret 21. juni 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 24 juni 1994 nr. 36 (ikr. 1 juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573), 4 juni 1999 nr. 37 (ikr. 1 sep 2001 iflg. res. 6 juli 2001 nr. 755), 28 juli 2000 nr. 73 (ikr. 1 aug 2001 iflg. res. 6 juli 2001 nr. 756), 21 juni 2013 nr. 86 (ikr. 13 sep 2013 iflg. res. 13 sep 2013 nr. 1078).

Se ogsåStraffeprosessloven § 130 a første leddStraffeprosessloven § 216omtalt i 6 kilder →referert av 1 →

§ 126
Rettsmøter til behandling av en begjæring om anonym vitneførsel, jf. straffeprosessloven § 130 a eller § 234 a, skal holdes for lukkede dører. Det samme gjelder for begjæringer etter straffeprosessloven §§ 28 tredje ledd tredje til sjette punktum, 242 a, 264 sjette ledd, 267 første ledd tredje punktum, jf. 264 sjette ledd og 292 a. Ved retslige granskninger kan offentligheten altid utelukkes, naar retten finder det hensigtsmæssig.

Møter om anonym vitneførsel og visse andre begjæringer skal holdes for lukkede dører. Ved rettslige granskninger kan retten bestemme at offentligheten skal utelukkes hvis det er hensiktsmessig.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 mars 1939 nr. 4, 22 mai 1981 nr. 27, 14 juni 1985 nr. 71, 1 juli 1994 nr. 50 (ikr. 1 jan 1995), 28 juli 2000 nr. 73 (ikr. 1 aug 2001 iflg. res. 6 juli 2001 nr. 756), 4 juni 1999 nr. 37 som endret ved lov 28 juli 2000 nr. 73 (ikr. 1 sep 2001 iflg. res. 6 juli 2001 nr. 755, tidligere § 128), 9 mai 2003 nr. 30.

Se ogsåStraffeprosessloven § 28 første leddStraffeprosessloven § 130 a første ledd

§ 127
Naar et retsmøte holdes for lukkede dører, kan retten allikevel gi adgang for andre end dem, som har med saken at gjøre, hvis særlige grunde taler for det. I straffesaker har fornærmede rett til å være til stede med mindre særlige grunner taler mot det. Det samme gjelder etterlatte som nevnt i straffeprosessloven § 93 a annet ledd første punktum.

Selv om dørene er lukket under et rettsmøte, kan retten slippe inn andre hvis det er spesielle grunner for det. I straffesaker har fornærmede og visse etterlatte som hovedregel rett til å være til stede.AI

Endret 7. mai 2021
Endringshistorikk (3)
  • 7. mai 2021Endringslov til lovgjevinga for kjønnsnøytral tittel, statsforvaltar
  • 21. juni 2013Endringslov til straffeprosessloven mv.
  • 7. mars 2008Endringslov til straffeprosessloven
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 juni 1937 nr. 13, 8 apr 1981 nr. 7, 4 juni 1999 nr. 37 (ikr. 1 sep 2001 iflg. res. 6 juli 2001 nr. 755, tidligere § 129), 7 mars 2008 nr. 5 (ikr. 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242).

Se ogsåStraffeprosessloven § 93 areferert av 1 →

§ 128
Når et rettsmøte holdes for lukkede dører, og retten finner at sakens opplysninger helt eller delvis av særlige grunner bør holdes hemmelig, inntil videre eller for bestandig, gir den ved kjennelse de tilstedeværende pålegg om det. Ved muntlige forhandlinger om bevisavskjæring av opplysninger som nevnt i straffeprosessloven § 216 i første ledd tredje punktum bokstav d første punktum, jf. § 216 m sjette ledd, skal de tilstedeværende bevare taushet om det som fremkommer der, frem til det eventuelt avsies kjennelse som tillater opplysningene ført som bevis.

Retten kan bestemme at opplysninger fra et lukket rettsmøte skal holdes hemmelig. Dette gjelder også for muntlige forhandlinger om bevisavskjæring, hvor de tilstedeværende må bevare taushet frem til en eventuell kjennelse.AI

Endret 21. juni 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 27 juni 1986 nr. 48, 4 juni 1999 nr. 37 (ikr. 1 sep 2001 iflg. res. 6 juli 2001 nr. 755, tidligere § 130), 21 juni 2013 nr. 86 (ikr. 13 sep 2013 iflg. res. 13 sep 2013 nr. 1078).

Se ogsåStraffeprosessloven § 216omtalt i 5 kilder →referert av 3 →

§ 129
I straffesaker må ingen gjengi offentlig noe av forhandlingene i rettsmøte utenfor hovedforhandlingen, med unntak for saker om tilståelsesdom etter straffeprosessloven § 248. Ellers kan retten ved kjennelse helt eller delvis forby offentlig gjengivelse av forhandlingene i rettsmøte a) når retten frykter at offentlig gjengivelse av forhandlingene vil kunne ha skadelig virkning på opplysningen eller pådømmelsen av saken, eller b) når rettsmøtet holdes eller kan holdes for lukkede dører. I saker etter ekteskapsloven eller barneloven og i saker mellom ektefeller eller fraskilte om fordeling eller tildeling av formuen, må forhandlingene ikke gjengis offentlig, med mindre retten av særlige grunner beslutter at offentlig gjengivelse i anonymisert form helt eller delvis tillates. Det samme gjelder i tilsvarende saker mellom personer som er eller har vært samboere. Referatforbud etter første eller annet ledd gjelder til retten beslutter at det skal oppheves. Forbud etter annet ledd bokstav a gjelder aldri lenger enn til dom er avsagt. Forbud etter annet ledd skal oppheves når det antas at grunnen til forbudet ikke lenger er til stede og kan ankes av dem som har vært til stede under forhandlingen.

Hovedregelen er at det er forbudt å gjengi forhandlinger fra rettsmøter i straffesaker offentlig, med visse unntak. Retten kan også forby gjengivelse i andre saker dersom det er nødvendig for saken eller dørene er lukket. Saker om familie, ektefeller og samboere er som hovedregel lukket for offentlig gjengivelse.AI

Endret 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 4 juni 1999 nr. 37 (ikr. 1 sep 2001 iflg. res. 6 juli 2001 nr. 755), endret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3).

Se ogsåStraffeprosessloven § 248 første leddreferert av 3 →

§ 130
Retten kan forby at hele eller deler av en rettsavgjørelse gjengis offentlig hvis a) hensynet til privatlivets fred eller fornærmedes ettermæle krever det, eller b) etterforskningshensyn krever at en kjennelse eller beslutning avsagt i en straffesak utenfor hovedforhandling ikke blir offentlig gjengitt. Forbudet gjelder til retten beslutter at det skal oppheves. Forbud etter bokstav a gjelder ikke en domsslutning så langt den kan gjengis uten å røpe noens identitet. Enhver kan anke et forbud eller en nektelse av å oppheve et forbud etter leddet her. Retten kan forby at rettsavgjørelser gjengis offentlig før avgjørelsen er meddelt partene og fornærmede eller etterlatte i lovbestemt rekkefølge, jf. straffeprosessloven § 93 a annet ledd annet punktum. Slikt forbud gjelder likevel ikke for lengre tid enn to uker etter avsigelsen av rettsavgjørelsen. I saker etter ekteskapsloven eller barneloven og i saker mellom ektefeller eller fraskilte om fordeling eller tildeling av formuen, kan rettsavgjørelser bare gjengis offentlig i anonymisert form. Det samme gjelder i tilsvarende saker mellom personer som er eller har vært samboere. Kjennelse som forbyr bruk av opplysninger som nevnt i straffeprosessloven § 216 i første ledd tredje punktum bokstav d første punktum, jf. § 216 m sjette ledd, som bevis, kan bare gjengis offentlig i anonymisert form.

Retten kan forby offentlig gjengivelse av rettsavgjørelser av hensyn til privatliv, etterlatte eller etterforskning. Enkelte saker, som familiesaker og samboersaker, kan kun gjengis anonymt. Det er mulig å anke et forbud mot offentlig gjengivelse.AI

Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 4 juni 1999 nr. 37 (ikr. 1 sep 2001 iflg. res. 6 juli 2001 nr. 755), endret ved lover 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3), 7 mars 2008 nr. 5 (ikr. 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242), 21 juni 2013 nr. 86 (ikr. 13 sep 2013 iflg. res. 13 sep 2013 nr. 1078).

Se ogsåStraffeprosessloven § 93 aStraffeprosessloven § 216omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 131
– – –
Endret 10. desember 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 juni 1937 nr. 13, 10 mars 1939 nr. 4, 22 mai 1981 nr. 27, 14 juni 1985 nr. 71, 1 juli 1994 nr. 50 (ikr. 1 jan 1995), opphevet ved lov 4 juni 1999 nr. 37 (ikr. 1 sep 2001 iflg. res. 6 juli 2001 nr. 755) jf. lov 10 des 2010 nr. 76.

omtalt i 2 kilder →

§ 131a
Under forhandlingene i straffesaker er fotografering, filmopptak og opptak for radio eller fjernsyn forbudt. Det er også forbudt å fotografere eller gjøre opptak av den siktede eller domfelte på veg til eller fra rettsmøtet eller under opphold i den bygning hvor rettsmøtet holdes, om han ikke samtykker. Dersom særlige grunner taler for det, kan retten under hovedforhandlingen gjøre unntak fra forbudet når det ikke kan antas å ha uheldig virkning for behandlingen av saken og heller ikke andre hensyn taler avgjørende imot. Før tillatelse gis, skal partene ha anledning til å uttale seg. Kongen kan gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av disse bestemmelser. Kongen kan i forskrift gi saksbehandlingsregler til utfylling av reglene i tjenesteloven for søknad om tillatelse til fotografering, filmopptak og opptak for radio eller fjernsyn, herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirkninger av fristoverskridelse. Unntak fra tjenesteloven § 11 andre ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser.

Det er i utgangspunktet forbudt med foto og video under forhandlinger i straffesaker. Det er også forbudt å filme eller fotografere den siktede eller domfelte i rettsbygningen eller på vei til og fra møtet uten samtykke. Retten kan i visse tilfeller gjøre unntak fra dette.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 mai 1981 nr. 27, endret ved lov 19 juni 2009 nr. 103 (ikr. 28 des 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 672).

Se ogsåTjenesteloven § 11referert av 1 →1 forskrift →

§ 132
Under offentlig retsmøte kan adgang negtes folk under 18 aar og enhver, som fremstiller sig i en saadan tilstand, at hans nærvær vil stride mot rettens værdighet eller god orden. Det samme gjelder i straffesaker enhver som er fradømt stemmerett i offentlige anliggender, eller som i løpet av de siste fem år er idømt frihetstraff for en straffbar handling. Rettens leder kan begrænse antallet av tilhørere for at hindre, at rummet blir overfyldt.

Personer under 18 år og folk som oppfører seg upassende kan nektes adgang til offentlige rettsmøter. I straffesaker gjelder dette også personer uten stemmerett eller de som har sonet fengsel de siste fem år. Retten kan begrense antall tilhørere hvis det blir for fullt.AI

Endret 22. juni 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 27 juni 1986 nr. 48, 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lover 26 jan 2007 nr. 3, 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

omtalt i 1 kilde →

§ 132 a
Enhver som søker adgang til domstolens lokaler kan pålegges sikkerhetskontroll etter beslutning fra domstolleder. Kontrollen skal utføres slik at den ikke medfører unødig ulempe eller skade. Kroppsvisitasjon kan kun gjennomføres etter samtykke. Personer som ikke vil la seg kontrollere, eller ikke etterkommer anvisninger gitt under kontrollen, kan etter beslutning fra domstolleder eller den domstolleder bemyndiger nektes adgang til domstolens lokaler. Domstoladministrasjonen kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføring og organisering av sikkerhetskontroller i domstolene. Domstoladministrasjonen avgjør ved hvilke domstoler det skal etableres permanent sikkerhetskontroll.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 22 juni 2018 nr. 80 (ikr. 1 sep 2018 iflg. res. 10 aug 2018 nr. 1229).
§ 133
Rettens leder vaaker over, at forhandlingen foregaar med orden og værdighet. Han kan tilrettevise enhver, som forstyrrer forhandlingen, eller som kommer med upassende uttalelser eller utilbørlige personlige angrep eller forøvrig optræder paa en maate, som strider mot domstolens værdighet. Naar en part eller hans stedfortræder, procesfuldmægtig eller forsvarer er tilrettevist, kan retten beslutte at frata ham ordet, hvis han fremdeles optræder utilbørlig. Folk, som forstyrrer forhandlingen eller krænker domstolens værdighet, kan vises ut. De, som er med i saken, kan dog bare vises ut, hvis de optræder utilbørlig, efterat de er tilrettevist; beslutningen træffes av retten. Naar det regnes like med fravær i saken, at en part eller hans stedfortræder eller procesfuldmægtig vises ut eller fratages ordet, bør han først være gjort opmerksom paa denne følge.

Retten skal sørge for orden og verdighet under forhandlingene. Dommeren kan tilrettevise personer som oppfører seg upassende, og i visse tilfeller ta fra dem ordet eller vise dem ut av rettssalen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3).

referert av 2 →

§ 134
Trænger nogen sig ind i retssalen, efterat han er vist ut, eller vedblir nogen at forstyrre forhandlingene paa anden maate, uagtet han er advaret, kan retten ved kjendelse beslutte at sætte ham i fængslig forvaring, saalænge retsmøtet varer, men ikke over tre døgn. Saadan fængsling er ikke til hinder for, at gjerningen forfølges paa sedvanlig maate; men den kommer i betraktning ved strafutmaalingen.

Retten kan bestemme at personer som forstyrrer forhandlingene eller trenger seg inn i rettssalen etter å ha blitt vist ut, skal settes i fengsling. Dette gjelder så lenge rettsmøtet varer, men maksimalt tre døgn. Dette hindrer ikke vanlig straffeforfølgelse, men skal tas med i betraktning ved straffutmålingen.AI

§ 135
Skal nogen, som ikke kan norsk, ta del i forhandlingen, brukes en tolk, som retten har opnævnt eller godkjendt. Nedtegning foregaar paa norsk. Naar sakens vigtighet kræver det, kan retten bestemme, at nedtegning ogsaa skal foregaa paa det fremmede sprog, enten i retsboken eller særskilt som bilag, og forelægges til vedtagelse. Tolk er unødvendig, naar saavel retten og retsvidnerne som parterne kan det fremmede sprog. I andre saker end straffesaker gjælder det samme ogsaa, naar rettens medlemmer kan sproget, og parterne gir avkald paa tolk. Under efterforskning i straffesaker er tolk unødvendig naar dommeren selv kan det fremmede sprog. Brukes retsvidner, som ikke kan norsk, skal saavidt mulig retsforhandlingene og tilførslerne til retsboken gjengives for dem ved tolk.

Personer som ikke kan norsk, har rett til å bruke tolk i retten. Retten bestemmer hvem tolken skal være. Dokumentasjon skjer normalt på norsk, men kan i visse tilfeller også skje på et annet språk.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 14 juni 1985 nr. 71.

referert av 2 →1 forskrift →

§ 136
Processkrifter maa være skrevet paa norsk eller ledsaget av oversættelse. Av bilag og skriftlig bevis, som følger med og er avfattet i et fremmed sprog, vedlægges likeledes en oversættelse. Fra disse forskrifter kan retten helt eller delvis gjøre undtagelse, naar alle vedkommende forstaar det fremmede sprog. Oversættelsen maa være bekræftet av en translatør, som er godkjendt av det offentlige, eller av en tolk, som retten har opnævnt eller godkjendt. I andre saker end straffesaker er dog bekræftelse unødvendig, naar parterne er enige om, at oversættelsen er rigtig, og retten ikke finder grund til at tvile paa det.

Dokumenter som sendes til retten skal være på norsk eller ha en oversettelse. Retten kan velge å se bort fra dette kravet dersom alle involverte forstår det fremmede språket.AI

Endret 16. juni 2023

omtalt i 4 kilder →referert av 3 →

§ 136a
Om utvidet rett til bruk av samisk i rettsvesenet gjelder sameloven § 3-4.

Samelovens regler om utvidet rett til å bruke samisk i rettsvesenet gjelder.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78.

Se ogsåSameloven § 3-4

§ 137
Skal nogen, som er døv eller stum, gi forklaring for retten, kan det gjøres gjennem skriftlige spørsmaal og svar eller gjennem tolk.

Personer som er døve eller stumme kan gi forklaring til retten. Dette kan skje enten ved bruk av tolk eller gjennom skriftlige spørsmål og svar.AI

referert av 1 →

§ 138
Om opnævnelse av retstolk og om tolkens pligter og ugildhet gjælder de regler, som er git om sakkyndige. Likeledes faar §§ 103 og 104 tilsvarende anvendelse. Stillingen som rettstolk kan forenes med stillingen som protokollfører eller rettsvitne.

Reglene for utnevnelse, plikter og habilitet for rettstolker er de samme som for sakkyndige. En rettstolk kan samtidig ha rollen som protokollfører eller rettsvitne.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366).

Se ogsåDomstolloven § 103Domstolloven § 104omtalt i 1 kilde →

§ 139
Rettenes daglige arbeidstid bør i almindelighet ikke overstige otte timer. Paa helligdage maa der ikke holdes retsmøter uten i paatrængende tilfælde. Tilsidesettelse av reglene i denne paragraf medfører ikke at forhandlingen blir ugyldig, eller at den som er innkalt, kan nekte å møte.

Rettenes daglige arbeidstid skal normalt ikke være over åtte timer. Det skal som hovedregel ikke holdes rettsmøter på helligdager. Brudd på disse reglene gjør ikke forhandlingen ugyldig eller gir rett til å nekte å møte.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 24 aug 1990 nr. 54.
§ 140
Rettsferiene varer fra og med siste lørdag før palmesøndag til og med annen påskedag, fra og med 1. juli til og med 15. august og fra og med 24. desember til og med 3. januar. I rettsferiene løper ikke frister for prosesshandlinger som er nødvendige for å avverge fraværsavgjørelser. Den del av en frist som er igjen ved begynnelsen av en rettsferie, begynner å løpe ved feriens slutt. Skulle en frist ha begynt å løpe i en rettsferie, løper den fra feriens slutt. Retten kan beslutte at fristen skal løpe i rettsferien dersom saken trenger hurtig behandling eller hensynet til partene ikke taler imot. Beslutningen kan ikke angripes. Ved pålegget om prosesshandlingen skal det meddeles parten at det er truffet beslutning om at fristen for handlingen også skal løpe i rettsferien.

Loven fastsetter når det er rettsferie. I disse periodene stoppes frister for visse prosesshandlinger, med mindre retten bestemmer at saken må behandles raskt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 24 aug 1990 nr. 54, 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3).

omtalt i 4 kilder →referert av 2 →

§ 141
Når ikke annen fremgangsmåte er fastsatt i eller i medhold av lov, gis muntlig forsikring ved at den som tar imot forsikringen, spør: «Forsikrer De at ...» Til dette svarer den som skal gi forsikring, stående: «Det forsikrer jeg.» Når forsikring gis skriftlig, brukes disse bekreftelsesord: «Det forsikrer jeg.»

Bestemmelsen forklarer hvordan man gir en formell forsikring i retten. Den beskriver hvilke ord som skal brukes når forsikringen gis muntlig eller skriftlig.AI

Endret 16. juni 2023
Noter (1)
  • EndringOpphevet ved lov 27 juni 1986 nr. 48, tilføyd igjen ved lov 7 apr 1995 nr. 15, endret ved lover 2 juni 1995 nr. 26 (ikr. 1 aug 1995), 23 juni 1995 nr. 34 (ikr. 1 aug 1995).

omtalt i 4 kilder →referert av 5 →

§ 142
Domstoladministrasjonen kan gi nærmere regler om bruk av kapper og annet antrekk under rettsmøter for dommere og rettens personale for øvrig, advokater og aktor og andre representanter for påtalemyndigheten.

Domstoladministrasjonen kan bestemme hvilke klær og kapper som skal brukes i rettsmøter. Dette gjelder for dommere, rettens ansatte, advokater og påtalemyndigheten.AI

Endret 10. desember 2010
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringOpphevet ved lov 24 aug 1990 nr. 54, tilføyd ved lov 23 juni 1995 nr. 34 (ikr. 1 aug 1995), endret ved lov 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421).

omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 143
Kongen kan i forskrift bestemme at det etableres en prøveordning ved enkelte tingretter og lagmannsretter om bruk av fjernmøteteknologi ved saksforberedende rettsmøter og hovedforhandling i sivile saker, ved rettsmøter om inngåelse av rettsforlik, ved rettsmøter om varetektsfengsling etter straffeprosessloven, ved rettsmøter for behandling av tilståelsessaker etter straffeprosessloven § 248 og ved avhør av vitner, sakkyndige og bruk av tolker i straffesaker og sivile saker.

Det kan bestemmes gjennom forskrift at enkelte domstoler kan teste ut bruk av videoløsninger og annen fjernteknologi i ulike typer rettsmøter i både sivile saker og straffesaker.AI

Noter (1)
  • EndringOpphevet ved lov 24 aug 1990 nr. 54, tilføyd igjen ved lov 21 des 2005 nr. 130.

Se ogsåStraffeprosessloven § 248 første ledd

§ 144

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 8. 8de kapitel. Frister

§ 145
Naar denne lov eller lovene om rettergangsmaaten for sivile tvister og i straffesaker eller loven om tvangsfuldbyrdelse har fastsat en frist, som maa gives ved indkaldelse til retsmøte eller til møte for dommer, skal til fristen lægges den tid, som antagelig vil gaa med til at reise fra opholdsstedet til retsstedet og til at forberede reisen.

Når det er fastsatt en frist for å møte i retten eller hos en dommer, skal tiden det tar å reise og forberede reisen legges til fristen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3).

referert av 1 →

§ 146
Skal en forkynnelse foregå i løpet av en frist, kreves at skriftet før utløpet av fristen er avgitt til den offentlige tjenestemann som skal utføre forkynnelsen, eller til tilbyder av posttjenester eller den telegraf- eller telefonstasjon som skal utføre forkynnelsen eller bringe skriftet fram til vedkommende tjenestemann. Ved bruk av elektronisk kommunikasjon, avbrytes fristen ved avsendelse til riktig elektronisk adresse. Skal en meddelelse, begjæring eller erklæring i en sak avgis i løpet av en frist, er det, når ikke annet er bestemt, nok at skriftet før utløpet av fristen er avgitt til tilbyder av posttjenester eller den telegraf- eller telefonstasjon eller offentlige tjenestemann som skal bringe skriftet fram. Det samme gjelder når en frist skal avbrytes ved saksanlegg eller tilsvarende skritt eller ved prosessvarsel til tredjemann. Ved bruk av elektronisk kommunikasjon, avbrytes fristen ved avsendelse til riktig elektronisk adresse. Når bruk av bestemte elektroniske løsninger i skriftlig kommunikasjon med domstolene er obligatorisk etter § 197 a tredje ledd, skal fristen avbrytes ved bruk av de elektroniske løsningene. Kommer ikke skriftet fram, eller blir forkynnelsen ikke utført, må de nevnte rettergangskritt gjentas innen 1 uke etter at vedkommende har fått vite om dette eller burde ha forstått det, eller om den opprinnelige frist er kortere, innen en frist av samme lengde som denne. Ble rettergangskrittet ikke foretatt ved rekommandert brev eller telegram, må det dog i alle slike tilfelle senest være gjentatt innen 1 måned etter det tidspunkt da skrittet opprinnelig skulle vært foretatt, enten ved elektronisk oversendelse som er bekreftet mottatt, ved rekommandert brev eller telegram eller ved bevislig overlevering av skriftet til rette vedkommende på bestemmelsesstedet. Ved bruk av elektronisk kommunikasjon er fristene i første og annet punktum henholdsvis 1 dag og 1 uke. Kongen kan gi nærmere regler om at avgivelse med virkning etter denne paragraf skal kunne skje også til tjenestemann, tilbyder av posttjenester eller telegraf- eller telefonstasjon i fremmed stat.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 feb 1969 nr. 9, 9 jan 1998 nr. 5, 25 apr 2003 nr. 24 (ikr. 28 okt 2005 iflg. res. 28 okt 2005 nr. 1240), 4 sep 2015 nr. 91 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 4 sep 2015 nr. 1027), 11 mai 2023 nr. 13 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 11 mai 2023 nr. 683).

Se ogsåDomstolloven § 197 areferert av 9 →

§ 147
Naar en ret eller en dommer har fastsat en frist, eller naar loven lar en retsavgjørelse være utgangspunkt for en frist, begynder fristen, hvis ikke andet er bestemt, at løpe fra det tidspunkt, da fristbestemmelsen eller retsavgjørelsen er lovlig forkyndt eller meddelt.

En frist som er bestemt av en dommer, en rett eller av loven, begynner normalt å løpe fra det tidspunktet beslutningen er lovlig meddelt eller forkynt.AI

§ 148
Ved beregning av frister, som er bestemt efter dage, telles ikke den dag med, da fristen begynder at løpe. Derimot medregnes møtedagen eller den dag, da den handling, fristen gjælder, tidligst kan foretages eller senest maa være foretat. Frister, som er bestemt efter uker, maaneder eller aar, ender paa den dag i den sidste uke eller den sidste maaned, som efter sit navn eller sit tal svarer til den dag, da fristen begynder at løpe. Har ikke maaneden dette tal, ender fristen paa den sidste dag i maaneden. Avslutningen av en frist kan ogsaa betegnes ved en bestemt kalenderdag.

Reglene forklarer hvordan tidsfrister skal telles. Når fristen er i dager, telles ikke startdagen med. Frister i uker, måneder eller år avsluttes på samme dato eller dag som fristen startet.AI

Endret 27. mai 2016
Endringshistorikk (2)

omtalt i 15 kilder →referert av 20 →

§ 149
Ender en frist paa en lørdag, helgedag eller dag som etter lovgivningen er likestilt med helgedag forlenges fristen til den nærmest følgende virkedag. Er fristen fastsatt i timer, reknes ikke helgedager og dager som etter lovgivningen er likestilt med helgedager, med i dens løp.

Hvis en frist utløper på en lørdag, helligdag eller lignende dag, flyttes fristen til neste virkedag. For frister oppgitt i timer teller ikke helligdager og lignende dager med i beregningen.AI

Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 1 juni 1979 nr. 24.

omtalt i 20 kilder →referert av 20 →

§ 150
Hvis fristen til at foreta den samme proceshandling løper ut til forskjellige tider for flere procesfæller, kan en procesfælle fremdeles foreta handlingen, efterat hans egen frist er løpet ut, saalænge fristen løper for en anden procesfælle, som ogsaa foretar handlingen.

Hvis flere personer i samme sak har ulike frister for å gjøre det samme, kan en person som har gått over fristen likevel gjennomføre handlingen. Dette gjelder så lenge fristen fortsatt løper for en annen person i saken som også gjør handlingen.AI

§ 151
Retten kan forkorte baade de lovbestemte frister og de, den selv har fastsat, hvis parterne er enige eller den part, som har fristen, samtykker. Er en part hindret fra at foreta proceshandlingen før utløpet av fristen, kan retten, hvis han begjærer det, forlænge fristen enten fra først av eller under dens løp. Er fristen lovbestemt, kan den bare forlænges, hvis det særlig er bestemt ved lov. At parterne er enige om forlængelse, er ikke avgjørende. En frist, som en gang er forlænget, maa ikke paany forlænges, uten at den anden part saavidt mulig har faat adgang til at uttale sig.

Retten kan forkorte frister hvis partene er enige. Frister kan i noen tilfeller forlenges dersom en part er hindret, men lovbestemte frister kan kun forlenges hvis loven tillater det. En allerede forlenget frist kan ikke forlenges igjen uten at motparten får uttale seg.AI

Endret 22. juni 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3).

omtalt i 2 kilder →

§ 152
Hvis en proceshandling ikke blir foretat paa den tid eller indenfor den frist, som er fastsat, kan den ikke foretages senere, saafremt ikke andet er bestemt ved lov. De lovbestemte følger av, at en proceshandling forsømmes, indtræder av sig selv, hvis ikke andet er bestemt ved lov. Naar følgen bare indtræder efter begjæring, kan en proceshandling foretages ogsaa efter utløpet av fristen, saalænge begjæringen ikke er fremsat, eller hvis det gjælder forsømmelse i et retsmøte, saalænge forhandlingen om den fremsatte begjæring endnu ikke er avsluttet.

Hvis en frist for en rettslig handling ikke overholdes, kan handlingen som hovedregel ikke utføres senere. De rettslige følgene av dette skjer automatisk, med mindre loven sier noe annet.AI

Endret 21. desember 2007 · i kraft 21. desember 2007
§ 153

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 154

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 155

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 156

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 157

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 158

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 9. Forkynnelser, meddelelser og elektronisk kommunikasjon

§ 159
Forkyndelser og de meddelelser, som gives i anledning av en retssak, skal foregaa efter reglerne i dette kapitel, hvis ikke andet er bestemt ved lov eller følger av forholdets art.

Regler i dette kapittelet bestemmer hvordan varsler og beskjeder i en rettssak skal sendes. Dette gjelder med mindre andre lover eller sakens natur tilsier noe annet.AI

Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 3 juni 1980 nr. 34, 17 des 1982 nr. 87, 3 juni 1983 nr. 44, 7 juni 1985 nr. 56.

omtalt i 3 kilder →

§ 159a
Retten skal sørge for at dom i straffesak blir forkynt etter reglene i annet eller tredje ledd, eller at dommen postforkynnes etter reglene i § 163 a. Om dette ikke lar seg gjennomføre, kan dommen forkynnes ved stevnevitne etter §§ 165 flg. Dersom dommen skal avsies ved opplesning, kan retten beslutte at forkynnelsen skal skje samtidig med domsavsigelsen (domsforkynnelse). Siktede plikter i så fall å møte til det rettsmøtet hvor dommen avsies. Er siktede til stede eller deltar i rettsmøtet ved fjernmøteteknikk når saken tas opp til doms, gjelder reglene i straffeprosessloven § 42 annet ledd. Er siktede ikke til stede, skal retten innkalle ham til domsavsigelsen etter reglene i straffeprosessloven § 86 jf. § 87 første ledd. Dersom dommen skal avsies ved underskriving, kan retten innkalle siktede til forkynnelse ved rettens kontor eller ved et annet offentlig kontor (fremmøteforkynnelse). Siktede plikter i så fall å møte til forkynnelsen. Er siktede til stede eller deltar i rettsmøtet ved fjernmøteteknikk når saken tas opp til doms, gjelder reglene i straffeprosessloven § 42 annet ledd. Er siktede ikke til stede, kan retten innkalle ham til forkynnelse etter reglene i straffeprosessloven § 86 jf. § 87 første ledd. Straffeprosessloven § 89 gjelder tilsvarende. Er siktede forhåndsinnkalt til forkynnelse av dom etter reglene i § 159 b, forkynnes dommen til tid og sted fastsatt i forhåndsinnkallingen med mindre retten finner grunn til å bestemme noe annet. Annet ledd tredje og fjerde punktum og straffeprosessloven §§ 86 tredje ledd, 88 og 89 gjelder tilsvarende for innkalling til fremmøteforkynnelse.

Denne regelen bestemmer hvordan en dom i en straffesak skal leveres til den siktede. Dommen kan bli forkynt gjennom post, ved personlig oppmøte på et kontor, eller samtidig som dommen blir lest opp i retten.AI

Endret 16. august 2011 · i kraft 1. september 2011
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 4 mai 2001 nr. 16 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 4 mai 2001 nr. 467), endret ved lover 10 des 2010 nr. 76 (ikr. 1 sep 2011 iflg. res. 12 aug 2011 nr. 834), 16 des 2016 nr. 96 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1640).

Se ogsåDomstolloven § 165Straffeprosessloven § 42Straffeprosessloven § 86Straffeprosessloven § 87referert av 2 →

§ 159b
I saker hvor det antas å være behov for det, kan påtalemyndigheten forut for hovedforhandling eller ankeforhandling fastsette tid og sted for forkynnelse av dom etter reglene i § 159 a annet eller tredje ledd. Siktede blir innkalt ved forkynnelse av forhåndsinnkalling som angir møtested, møtetidspunkt og formålet med innkallingen. Siktede plikter i så fall å møte til forkynnelsen. Straffeprosessloven §§ 86 tredje ledd, 88 og 89 gjelder tilsvarende. I saker som skal behandles i hovedforhandling, forkynnes forhåndsinnkallingen sammen med tiltalebeslutningen og bevisoppgaven. Forkynnelse av innkalling til hovedforhandling etter straffeprosessloven § 275 fjerde ledd første punktum skal skje samtidig. I saker som skal behandles i ankeforhandling, forkynnes forhåndsinnkallingen sammen med tiltalebeslutningen, bevisoppgaven, tidligere instansers dommer og påtalemyndighetens eventuelle anke eller motanke. Forkynnelse av innkalling til ankeforhandling skal skje samtidig hvis siktede skal innkalles til den etter reglene i straffeprosessloven kapittel 23. Forkynnelse av forhåndsinnkalling kan skje sammen med forelegg som trer i stedet for tiltalebeslutning, jf. straffeprosessloven § 268. Forhåndsinnkalling og dokumenter som nevnt i annet, tredje og fjerde ledd skal forkynnes personlig for siktede, og ellers etter reglene for stevnevitneforkynnelse så langt de passer. Siktede skal samtidig gjøres kjent med at han plikter å møte etter innkalling til hoved- eller ankeforhandling og forkynnelse av dom, og kan pågripes om han ikke møter. Siktede skal også opplyses om at saken vil kunne fremmes i hans fravær. I tillegg skal siktede opplyses om regelen i straffeprosessloven § 310 annet ledd annet punktum om at ankefristen løper fra det varslede forkynnelsestidspunktet, selv om siktede ikke møter. Det skal fremgå av bevitnelsen etter § 177 at opplysninger som nevnt er gitt.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 16 des 2016 nr. 96 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 16 des 2016 nr. 1640).

Se ogsåDomstolloven § 159aStraffeprosessloven § 86Straffeprosessloven § 88Straffeprosessloven § 89referert av 2 →

§ 160
Det, som skal forkyndes, maa foreligge skriftlig. Det maa være underskrevet og datert, hvis det ikke bare er bilag til et andet skrift. Et eksemplar av skriftet eller en avskrift av det maa efter reglerne i §§ 162-185 overgives til den, det skal forkyndes for, eller stilles til raadighet for ham. Har nogen ret til at ta imot forkyndelse for flere uten at være deres fælles procesfuldmægtig, skal han ha et eksemplar eller en avskrift for hver av dem.

Opplysninger som skal forkyndes må være skriftlige, daterte og undertegnede. Mottakeren skal få utlevert eller få tilgang til et eksemplar eller en avskrift av dokumentet.AI

Endret 21. juni 2013
Endringshistorikk (2)

Se ogsåDomstolloven § 162Domstolloven § 185referert av 1 →

§ 161
Den, som lar en forkyndelse utføre, bør skaffe de nødvendige eksemplarer eller avskrifter. Gjør han det ikke, skal den, som utfører forkyndelsen, ta de avskrifter, som trænges.

Den som sender en forkynnelse, skal sørge for at det finnes nok kopier av dokumentene. Hvis dette ikke blir gjort, skal personen som utfører forkynnelsen sørge for å ta nødvendige kopier.AI

Endret 7. mai 2021
Endringshistorikk (2)
  • 7. mai 2021Endringslov til lovgjevinga for kjønnsnøytral tittel, statsforvaltar
  • 21. juni 2013Endringslov til politiregisterloven mv.
§ 162
Alle eksemplarer av skriftet maa være forsynt med en bevidnelse om, at de er likelydende, og alle avskrifter med en bevidnelse om, at de er rigtige. Bevitnelsen må være gitt av en offentlig tjenestemann eller en advokat. Notarius og stevnevitne plikter å gi bevitnelse om noen krever det.

Skriftlige dokumenter og kopier må ha en bekreftelse på at de er riktige og like originalen. Slik bekreftelse kan gis av en advokat eller en offentlig tjenestemann.AI

Endret 20. desember 2018 · i kraft 20. desember 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 feb 1969 nr. 9, 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366).

referert av 4 →

§ 163
Det skrift som skal forkynnes kan overgis i lukket omslag. Omslaget må være forsynt med en bevitnelse, som angir, hvem som lar forkynningen utføre, og det, som ellers er nødvendig for å betegne skriftet, hvis ikke forkynningen foregår postalt etter § 163 a eller gjennom rekommandert brev etter § 178. Bevitnelsen gis av en offentlig tjenestemann eller en advokat, og omslaget lukkes med hans segl. § 162 andet led faar anvendelse.

Dokumenter som skal forkynnes kan leveres i lukket konvolutt. Konvolutten må ha en bekreftelse på hvem som sender dokumentet og hva det inneholder, med mindre det sendes som post eller rekommandert brev.AI

Endret 4. juni 2021
Endringshistorikk (8)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 feb 1969 nr. 9, 7 juni 1985 nr. 56, 9 jan 1998 nr. 5.

Se ogsåDomstolloven § 178Domstolloven § 162Domstolloven § 163 aomtalt i 10 kilder →

§ 163 a
Offentlige myndigheter som nevnt i annet ledd kan forkynne dokumenter ved direkte oversendelse til den som skal motta forkynningen. Oversendelsen kan enten skje elektronisk ved bruk av en betryggende teknisk løsning som gir bevis for at dokumentet er mottatt av rette vedkommende, ved vanlig brev vedlagt mottakskvittering eller ved rekommandert brev. Forliksrådets dokumenter kan også forkynnes i vanlig brev uten mottakskvittering. Følgende myndigheter kan foreta forkynning etter første ledd: de alminnelige domstoler, jordskifterettene, Forbrukerklageutvalget, Husleietvistutvalget, Parkeringsklagenemnda, fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, påtalemyndigheten, namsfogder og statsforvaltere. En domstol kan pålegge en klager eller en saksøker å fremskaffe motpartens adresse. Forliksrådet skal foreta en rutinemessig kontroll av klagemotpartens adresse opp mot folkeregisteret eller det elektroniske adresseregisteret til Posten Norge AS. Advokater som skal innkalle vitner etter tvisteloven § 13-3 eller straffeprosessloven § 110 ved forkynning av vitnestevning, kan forkynne vitnestevningen ved oversendelse som nevnt i første ledd annet punktum. Kongen kan gi nærmere forskrifter om postforkynning. Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om elektronisk forkynning, herunder om hvilke krav som skal stilles til den tekniske løsningen for at den skal anses som betryggende.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 juni 1985 nr. 56, endret ved lover 11 juni 1993 nr. 83, 9 jan 1998 nr. 5, 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901, endring endret ved lov 17 juni 2005 nr. 84), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3), 1 des 2006 nr. 65 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 30 nov 2007 nr. 1348), 4 sep 2015 nr. 91 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 4 sep 2015 nr. 1027), 4 sep 2015 nr. 90 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 25 nov 2016 nr. 1407), 17 feb 2017 nr. 7 (ikr. 1 mars 2017 iflg. res. 17 feb 2017 nr. 196), 19 des 2017 nr. 114 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 19 des 2017 nr. 2155), 22 juni 2018 nr. 80 (ikr. 1 sep 2018 iflg. res. 10 aug 2018 nr. 1229), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvisteloven § 13-3Straffeprosessloven § 110referert av 12 →

§ 163 b
Forkynnelse etter § 163 a kan skje ved elektronisk oversendelse gjennom en betryggende teknisk løsning som, når oversendelsen åpnes, automatisk sender en melding til avsenderen om åpningen. Meldingen anses som mottakskvittering. Forkynnelsestidspunktet skal fastsettes til dagen meldingen om åpningen ble sendt. Forkynnelse etter § 163 a kan også skje ved elektronisk oversendelse gjennom en betryggende teknisk løsning som ikke automatisk sender en melding til avsenderen ved åpning av oversendelsen. Den som mottar en forkynnelse, skal bekrefte mottaket snarest mulig og senest innen en frist som er angitt i oversendelsen. Bekreftelsen skal gis gjennom den samme løsningen som ble brukt for oversendelsen. Dersom det ikke er mulig å bruke den samme løsningen, skal det gis bekreftelse på en annen måte som gir bevis for at oversendelsen er mottatt. Bekreftelsen anses som mottakskvittering. Forkynnelsestidspunktet skal fastsettes til dagen bekreftelsen ble gitt. Retten kan pålegge den som skal motta en forkynnelse etter første eller annet ledd å være tilgjengelig for forkynnelse i et bestemt tidsrom. Pålegget skal gis i rettsmøte og føres inn i rettsboken. Er et slikt pålegg gitt, og mottaket av oversendelsen ikke bekreftes etter første eller annet ledd, skal forkynnelsestidspunktet fastsettes til utløpet av tidsrommet som ble fastsatt i pålegget. Forkynnelsen skal likevel ikke anses som skjedd dersom det er grunn til å tro at adressaten hadde gyldig fravær.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 4 juni 2021 nr. 55 (i kraft 1 des 2021 iflg. res. 19 nov 2021 nr. 3238).

Se ogsåDomstolloven § 163 a

§ 164
Kongen kan bestemme at det som skal forkynnes kan meddeles per telefaks eller ved andre kommunikasjonsmidler til den som skal utføre forkynnelsen, og fastsette nærmere regler om dette. Det kan også bestemmes at meddelelsen kan sendes via annen myndighet. Første og annet punktum gjelder også for dokumenter som meddeles fra utenlandsk myndighet og som skal forkynnes i Norge.

Kongen kan bestemme at beskjeder som skal forkynnes kan sendes via telefaks eller andre kommunikasjonsmidler. Dette gjelder også for dokumenter som kommer fra myndigheter i utlandet og som skal forkynnes i Norge.AI

Endret 22. juni 2012
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 juni 1935 nr. 8, 14 feb 1969 nr. 9, 22 juni 2012 nr. 52 (ikr. 1 jan 2013 iflg. res. 14 des 2012 nr. 1208).

omtalt i 1 kilde →2 forskrifter →

§ 165
Annen forkynning enn postal forkynning etter § 163 a kan alltid utføres av et stevnevitne. Istedenfor stevnevitne kan offentlige myndigheter bruke en ansatt ved politiet eller i kriminalomsorgen når det gjelder forkynning i straffesaker. Overfor de som gjør tjeneste i Forsvaret kan forkynning i straffesaker også skje ved offiser, befal eller militærpoliti. Hvis det er nødvendig for at vinde tid, kan offentlige myndigheter i andre saker la forkyndelse utføre ved en, som retten har bemyndiget til det. Om dem, som saaledes utfører forkyndelser, gjælder det, som er bestemt om stevnevidner.

Et stevnevitne kan alltid utføre andre typer forkynninger enn postal forkynning. I straffesaker kan også politiansatte, ansatte i kriminalomsorgen eller militært personell gjøre dette. I andre hastesaker kan retten gi andre personer fullmakt til å forkynde.AI

Endret 22. juni 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 13 feb 1976 nr. 2, 7 juni 1985 nr. 56, 16 juni 1989 nr. 68, 24 juni 1994 nr. 36 (ikr. 1 juli 1997 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 573), 18 mai 2001 nr. 21 (ikr. 1 mars 2002 iflg. res. 22 feb 2002 nr. 181), 12 aug 2016 nr. 77 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 778).

Se ogsåDomstolloven § 163 aomtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 166
Stevnevidner pligter at utføre forkyndelser, naar en offentlig myndighet kræver det. Hvis ophold kan undgaaes, pligter de at utføre forkyndelser ogsaa utenfor sin kreds. Efter begjæring av andre er stevnevidnerne pligtige til at utføre forkyndelser indenfor sin kreds, naar forkyndelsen efter lovgivningen er nødvendig og det, som begjæres forkyndt, er i lovlig stand. Forlanges ellers meddelelser, som ikke strider mot lov eller ærbarhet, forkyndt ved stevnevidner, kan de ikke negte at utføre forkyndelsen, medmindre den vil være til hinder for andre forretninger, eller meddelelsen aapenbart er uten retslig betydning. Negter et stevnevidne at utføre en forkyndelse, kan spørsmaalet forelægges for stedets tingrett eller for den ret, som har saken.

Stevnevitner må levere beskjeder og dokumenter når offentlige myndigheter krever det. De kan også måtte levere beskjeder for andre privatpersoner dersom visse lovlige krav er oppfylt.AI

Endret 22. juni 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416).
§ 167
Paa helligdage eller utenfor almindelig dagstid bør forkyndelsen ikke foregaa uten nødvendighet.

Forkynnelser skal som hovedregel ikke skje på helligdager eller utenfor vanlig arbeidstid. Dette er kun tillatt dersom det er nødvendig.AI

§ 168
Forkynning ved stevnevitne skal såvidt mulig foregå for vedkommende personlig, helst på hans bopel eller stadige arbeidssted. Foregår den for han personlig, er den gyldig, hvorsomhelst han treffes.

Forkynning med stevnevitne skal helst skje personlig på personens hjemmeadresse eller arbeidsplass. Hvis forkynningen skjer personlig, er den gyldig uavhengig av hvor personen befinner seg.AI

Endret 14. mai 2004
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 7 juni 1985 nr. 56.

referert av 1 →

§ 169
Træffes han ikke selv paa bopæl eller stadig arbeidssted, kan forkyndelsen foregaa for en voksen person av samme husstand, som er tilstede der. Paa bopælen kan forkyndelsen ogsaa foregaa for den, han bor hos, eller for en voksen person av dennes husstand. Likeledes kan forkyndelsen foregaa for huseieren eller en, som paa hans vegne fører tilsyn med huset, om de bor der. Paa arbeidsstedet kan forkyndelsen tillike foregaa for arbeidsherren eller en arbeidsformand eller, om det er et kontor, for en betjent, som er ansat der.

Hvis en person ikke kan treffes hjemme eller på jobb, kan en offisiell melding leveres til andre personer. Dette kan være voksne i samme husstand, huseier eller ledere og ansatte på arbeidsplassen.AI

referert av 4 →

§ 170
For en forretningsdrivende, som har fast forretningssted, kan forkyndelsen altid foregaa paa forretningsstedet, hvis saken reiser sig av forretningen. Træffes han ikke selv, kan forkyndelsen foregaa for en betjent, som er ansat der. Hvis ikke noget fast forretningssted kan paavises, kan forkyndelsen foregaa paa det sidste faste forretningssted for en voksen person, som stadig er tilstede der, saafremt der ikke er gaat mer end seks maaneder, siden det sidst blev benyttet.

En forretningsdrivende kan motta offisielle beskjeder på sitt faste forretningssted dersom saken gjelder virksomheten. Hvis personen ikke er der selv, kan beskjeden gis til en ansatt. Kan ikke forretningsstedet finnes, kan beskjeden leveres på det siste faste stedet til en voksen person.AI

referert av 1 →

§ 171
Har en person, som opholder sig her i riket, hverken bopæl eller stadig arbeidssted her, og er han ogsaa forgjæves søkt personlig, kan forkyndelsen foregaa paa hans midlertidige opholdssted for en voksen person av samme husstand eller for den, han opholder sig hos, eller for en voksen person av dennes husstand.

Hvis en person i riket ikke har bopæl eller fast arbeidssted og ikke kan treffes personlig, kan en melding leveres på det midlertidige oppholdsstedet. Meldingen kan gis til en voksen i samme husstand eller til den personen som vedkommende bor hos.AI

referert av 3 →

§ 172
Den, som selv er part i saken, kan ikke ta imot forkyndelse for motparten.

En person som er part i en rettssak kan ikke ta imot offisielle meldinger på vegne av den andre parten i saken.AI

§ 173
Det skrift, som stevnevidnet avleverer ved forkyndelsen, forsyner han med en underskrevet paategning om, naar, hvor og for hvem forkyndelsen er foregaat. Dog er dette ikke nødvendig med indkaldelse til retsmøter, som forkyndes for de indkaldte personlig.

Når et stevnevidne leverer et brev, skal det legges ved en signert bekreftelse på tid, sted og hvem som mottok det. Dette er ikke nødvendig ved personlig innkalling til rettsmøter.AI

§ 174
Foregaar forkyndelsen for vedkommende personlig, kan han forlange, at stevnevidnet skal læse op skriftet for ham eller si, hvad det indeholder. Negter han at ta imot skriftet, kan stevnevidnet lægge det igjen eller lægge det ind til avhentning paa rettens kontor eller paa nærmeste poststed eller paa et andet høvelig sted. Stevnevidnet skal saavidt mulig la ham faa vite, hvor han kan faa skriftet, og si ham, at forkyndelsen er lovlig utført til trods for negtelsen. Gjælder det indkaldelse til personlig møte, skal stevnevidnet tillike saavidt mulig meddele ham indholdet av skriftet.

Når en person får et dokument levert personlig, kan han be om at det blir lest opp. Hvis han nekter å ta imot dokumentet, kan det legges igjen eller sendes til et hentested. Ved innkalling til møte skal budbringeren så langt som mulig informere om innholdet.AI

§ 175
Den, som faar noget forkyndt paa en andens vegne efter §§ 169-171, skal uten ophold underrette vedkommende om forkyndelsen og overgi skriftet til ham, hvis han kan gjøre det uten utgift eller særlig besvær. Han skal straks si fra, hvis han vet om noget, som kan være til hinder for, at vedkommende i tide faar underretning.

Den som mottar et rettslig dokument på vegne av en annen, skal gi beskjed til vedkommende og levere papirene. Dette gjelder dersom det kan gjøres uten utgifter eller mye besvær. Man skal også si fra hvis man vet om noe som kan hindre at personen får beskjed i tide.AI

Se ogsåDomstolloven § 169Domstolloven § 171referert av 1 →

§ 176
Negter de, som er nævnt i §§ 169-171, at ta imot skriftet paa vedkommendes vegne, eller er de hindret fra at gi underretning, eller findes der ikke nogen, som forkyndelsen kan foregaa for, skal stevnevidnet efterlate i lukket omslag en skriftlig meddelelse om, at skriftet kan hentes paa rettens kontor eller paa nærmeste poststed eller paa et andet høvelig sted. Er det sted, hvor forkyndelsen foregaar, stængt, eller er det av andre grunde hensigtsmæssig, skal stevnevidnet slaa meddelelsen op paa døren eller anbringe den paa anden iøinefaldende maate. Bor der folk i nærheten, bør han tillike underrette etpar av dem om forkyndelsen og opfordre dem til at gjøre vedkommende opmerksom paa den.

Hvis det ikke er mulig å overlevere et dokument personlig, skal det legges igjen en beskjed om hvor dokumentet kan hentes. Beskjeden kan slås opp på døren eller settes opp på andre synlige måter dersom stedet er stengt.AI

Se ogsåDomstolloven § 169Domstolloven § 171referert av 1 →

§ 177
Om forkyndelsen skal stevnevidnet gi bevidnelse enten paa et eksemplar av det skrift, som er forkyndt, eller paa en avskrift av det eller i et særskilt skrift. Bevidnelsen skal oplyse, hvem forkyndelsen er foregaat for, og naar og hvor den er utført. Er den ikke foregaat for vedkommende personlig, skal tillike de omstændigheter oplyses, som dens lovlighet avhænger av. Likeledes skal det oplyses, om mottageren har uttalt noget eller stevnevidnet ellers har faat vite noget, som kan ha betydning for spørsmaalet, om forkyndelsen er lovlig, eller om vedkommende i tide vil faa skriftet. Blir bevidnelsen git i særskilt skrift, maa den tillike oplyse, hvem det er, som har latt forkyndelsen utføre, og det, som ellers er nødvendig for at betegne det skrift, som er forkyndt.

Når et dokument er forkynt, skal stevnevidnet gi et bevis på dette. Beviset skal inneholde informasjon om hvem, når og hvor forkyndelsen skjedde, samt om mottakeren sa noe som er relevant for om forkyndelsen var lovlig.AI

Endret 16. desember 2016

referert av 2 →

§ 178
Når en forkynning etter særskilt lovbestemmelse kan foregå gjennom rekommandert brev, må en offentlig tjenestemann innlevere til tilbyder av posttjenester det eksemplar eller den avskrift som skal overleveres til vedkommende. Tjenestemannen gir skriftet eller omslaget påtegning om når det er innlevert til tilbyderen av posttjenester. § 162 siste ledd gjelder tilsvarende. Forkynningen ansees for utført to uker etter innleveringen til tilbyderen av posttjenester, hvis ikke vedkommende har fått brevet tidligere. Reglene i denne paragraf gjelder ikke forkynning etter § 163 a.

Når loven tillater det, kan offisielle beskjeder sendes som rekommandert brev. Slike brev regnes som mottatt to uker etter at de ble levert til posten, med mindre mottakeren fikk brevet tidligere.AI

Endret 20. desember 2018 · i kraft 20. desember 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 7 juni 1985 nr. 56, 9 jan 1998 nr. 5, 20 des 2018 nr. 114.

Se ogsåDomstolloven § 162Domstolloven § 163 aomtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 179
Forkyndelse kan foregaa underhaanden, naar den, som skal ha forkyndelsen, gir bevis for, at han har faat skriftet. Mellom offentlige tjenestemenn og advokater er en skriftlig erkjennelse bevis nok. Ellers må underskriften være bevitnet av en dommer, notarius, advokat eller et stevnevitne. Erkjendelsen bør være datert. Skrives den særskilt, bør den tydelig betegne det skrift, som er mottat, og oplyse, hvem det er, som lar forkyndelsen utføre. Denne pligter paa begjæring at gi skriftlig erkjendelse for, at han har latt forkyndelsen utføre.

En forkynnelse kan skje uformelt hvis mottakeren beviser at skriftet er mottatt. Beviset krever vanligvis vitne fra en juridisk fagperson, med mindre det er mellom offentlige tjenestemenn og advokater.AI

Endret 10. desember 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 juni 1935 nr. 8, 4 des 1964 nr. 2, 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366).

omtalt i 2 kilder →referert av 4 →

§ 180
Forkyndelse i utlandet for norske offentlige tjenestemænd, som er ansat der, kan foregaa gjennem deres foresatte. Forkyndelse for norske militære i tjeneste utenfor rikets grænser foregaar gjennem deres foresatte. Ellers foregår forkynnelse for personer, som har kjent bopel eller oppholdssted i utlandet, på den måte, som der er hjemlet, eller gjennom vedkommende norske utenriksstasjon, hvis den fremmede lovgivning ikke er til hinder. Dokumenter som skal forkynnes av norsk utenriksstasjon, kan forkynnes postalt etter reglene i § 163 a første ledd første punktum. Naar begjæring fra en ret er nødvendig for at faa utført en forkyndelse, kan enhver ret utfærdige begjæringen.

Bestemmelsen forklarer hvordan rettslige meldinger skal leveres til personer som oppholder seg i utlandet. Dette gjelder både for statsansatte, militære og privatpersoner.AI

Endret 15. juni 2001
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 juni 2001 nr. 60 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 618).

Se ogsåDomstolloven § 163 areferert av 2 →

§ 181
Kan forkynnelse ikke gjennomføres etter bestemmelsene i dette kapittel, kan retten i sivile saker bestemme at det som skal forkynnes skal stilles til rådighet ved rettens kontor eller hos annen offentlig myndighet eller på annet sted. En melding om dette og om det sentrale innholdet skal kunngjøres på rettsstedet. Gjelder forkynningen et dokument hvorved sak reises, skal det så vidt mulig også gis melding om at dokumentet kan hentes på rettens kontor på vedkommendes siste kjente oppholdssted. Dokumentene skal helt eller delvis gjengis i Norsk lysingsblad og i en eller flere aviser som er alminnelig lest på det siste kjente bosted eller oppholdssted i Norge eller i utlandet. Har retten opplysninger om hvor vedkommende kan oppholde seg, bør vedkommende dessuten forsøkes varslet ved rekommandert brev eller ved kunngjøring i avis som er alminnelig lest på stedet. Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om adgangen til å kunngjøre meldinger på nettsted i tillegg til eller i stedet for kunngjøring etter bestemmelsene foran. Forkynning etter denne bestemmelse anses gjennomført fire uker etter offentlig kunngjøring på rettsstedet eller på nettsted, hvis ikke retten har besluttet en lenger tid for forkynning eller mottakeren tidligere har meldt seg og mottatt dokumentet.

Hvis en forkynning ikke kan gjennomføres på vanlig måte, kan retten bestemme at dokumentene gjøres tilgjengelige på et kontor eller annet sted. Informasjon om dette skal kunngjøres offentlig, og dokumentene kan gjengis i aviser eller lysingsblad.AI

Endret 22. juni 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 mai 1981 nr. 27, 9 jan 1998 nr. 5, 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 22 juni 2018 nr. 80 (ikr. 1 sep 2018 iflg. res. 10 aug 2018 nr. 1229).

omtalt i 5 kilder →referert av 8 →

§ 182
Om forkyndelsen skal den, som har forlangt den, i tide faa meddelelse, ledsaget av de dokumenter, som hører til. Har forkyndelse ikke kunnet foregaa, skal han uten ophold faa meddelelse om det, som er foretat, og om grunden til, at forkyndelsen ikke har kunnet utføres. Er det skrift, som skal avleveres, lagt ind til avhentning paa et offentlig kontor, skal dette gi meddelelse, hvis skriftet blir hentet.

Den som har bedt om en forkynnelse skal få beskjed om at dette er gjort, sammen med relevante dokumenter. Dersom forkynnelsen ikke kunne gjennomføres, skal personen få beskjed om hvorfor. Offentlige kontorer skal gi beskjed når dokumenter som er lagt ut til avhentning blir hentet.AI

§ 183
Selv om der har været feil ved iverksættelsen av en forkyndelse, er den lovlig, naar det avleverte skrift er kommet frem til rette vedkommende. I saa fald ansees forkyndelsen for utført paa det tidspunkt, da han bevislig har faat skriftet.

En forkynning er gyldig selv om det ble gjort feil i utførelsen, så lenge dokumentet har nådd frem til riktig person. Forkynningen regnes som utført når personen beviselig har mottatt skriftet.AI

Endret 18. juni 2021
§ 184
Naar den, som skal ha en forkyndelse, ikke har kjendt bopæl eller opholdsted, pligter politiet at foreta undersøkelse, hvis en ret forlanger det.

Politiet må undersøke hvor en person befinner seg dersom vedkommende ikke har kjent adresse og en rett krever det. Dette gjelder i forbindelse med forkynnelser.AI

§ 185
Er en forkynning ikke foregått for vedkommende personlig ved stevnevitne, og er det av stor betydning at den kommer riktig frem, skal vedkommende søkes underrettet om forkynningen dersom det kan gjøres i tide.

Hvis en melding ikke er gitt personlig til mottakeren via stevnevitne, og det er svært viktig at meldingen når frem, skal man forsøke å informere personen om dette så lenge det kan gjøres i tide.AI

Endret 16. august 2011 · i kraft 1. september 2011
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 27 juni 1986 nr. 48.

referert av 1 →

§ 186
Naar noget skal meddeles, og loven ikke paabyr forkyndelse, skal meddelelse gives paa den maate, som i hvert tilfælde findes hensigtsmæssigst. Bevidnelse av en offentlig myndighet eller vedkommendes skriftlige erkjendelse er bevis for, at meddelelsen er git. Motbevis er ikke utelukket.

Når loven ikke krever formell forkynnelse, kan meldinger sendes på den måten som passer best. Skriftlig bekreftelse fra myndighetene beviser at meldingen er sendt, men dette kan motbevises.AI

Endret 10. desember 2010

referert av 2 →

§ 187
Meddelelse, som gives til vedkommende personlig i et retsmøte om indholdet av retsboken, træder istedenfor forkyndelse, hvis ikke andet er bestemt ved lov. Dog skal vedkommende spørges, om han forlanger en skriftlig gjengivelse; i saa fald meddeles denne om mulig inden 24 timer.

Informasjon som gis muntlig til en person i et rettsmøte om innholdet i rettsboken, gjelder som en offisiell forkynning. Personen kan be om å få dette skriftlig, og skal da få det så raskt som mulig.AI

Endret 18. juni 2021

referert av 1 →

§ 188
Naar en offentlig myndighet forlanger det, skal Posten Norge AS sørge for, at brev, som gjælder retssaker, blir bragt til adressaten, selv om brev ellers ikke bringes om til adressaterne paa vedkommende sted.

Posten Norge AS plikter å levere brev som gjelder rettssaker hvis en offentlig myndighet krever det. Dette gjelder selv om Posten normalt ikke leverer brev på det aktuelle stedet.AI

Endret 21. juni 2002 · i kraft 21. juni 2002
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 9 jan 1998 nr. 5, 21 juni 2002 nr. 43 (ikr. 1 juli 2002 iflg. res. 21 juni 2002 nr. 569).
§ 189
Telegraf kan brukes til at avgi skriftlige meddelelser, begjæringer og erklæringer til retten efter nærmere bestemmelse av Kongen.

Telegraf kan brukes til å sende skriftlige meldinger, krav og erklæringer til retten. Dette gjelder etter nærmere regler bestemt av Kongen.AI

1 forskrift →

§ 190
Nærmere regler om forkyndelser og meddelelser kan Kongen gi.

Regjeringen kan bestemme mer detaljerte regler for hvordan ting skal forkynnes og hvordan meddelelser skal sendes i domstolene.AI

4 forskrifter →

§ 191
For staten er det statsministeren eller vedkommende departementschef, som tar imot forkyndelser og meddelelser; for en fylkeskommune er det fylkesordføreren; for en kommune er det ordføreren. For offentlige indretninger og for stiftelser, sparebanker, foreninger, selskaper, samvirkeforetak, statsforetak eller boer mottages forkyndelser og meddelelser av den, som styrer deres anliggender eller, hvis de styres av flere i forening, av styrets formand. Er der ingen formand, kan de rettes til ethvert medlem av styret. Disse bestemmelser gjælder ikke, hvis andet er bestemt ved lov.

Bestemmelsen fastslår hvem som skal motta offisielle brev og varsler på vegne av staten, kommuner og ulike organisasjoner eller selskaper. Dette gjelder med mindre andre lover sier noe annet.AI

Endret 22. april 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 13 juni 1975 nr. 43, 30 aug 1991 nr. 71, 29 juni 2007 nr. 81 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 23 nov 2007 nr. 1287), 25 mai 2012 nr. 28 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 25 mai 2012 nr. 449), 22 apr 2016 nr. 4 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 22 nov 2019 nr. 1552).

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →1 forskrift →

§ 192
Den, som har prokura eller anden almindelig fuldmagt til at vareta fuldmagtsgiverens anliggender, kan ta imot forkyndelser og meddelelser paa hans vegne i retssaker, som falder indenfor fuldmagtens omraade.

Personer med prokura eller annen generell fullmakt kan ta imot rettslige varsler og beskjeder på vegne av den som har gitt fullmakten. Dette gjelder for rettssaker som faller innenfor fullmaktens område.AI

Endret 21. juni 2013

referert av 1 →

§ 193
Naar en part har git almindelig procesfuldmagt for en sak, kan forkyndelser og meddelelser i denne sak rettes til procesfuldmægtigen, hvis ikke andet er bestemt ved lov. Forkynnelser og meddelelser om anke mot avgjørelser som avslutter en sak eller en selvstendig del av en sak, eller om oppfriskning eller gjenåpning kan ikke rettes til prosessfullmektigen, med mindre prosessfullmakten uttrykkelig hjemler det eller tillike bemyndiger til å foreta de nevnte rettergangsskritt. Det samme gjælder om forkyndelser og meddelelser i anledning av fuldbyrdelse av en dom eller kjendelse. Når innkalling til et rettsmøte forkynnes for en part personlig, skal hans prosessfullmektig gis meddelelse om møtet.

Hovedregelen er at rettslige beskjeder sendes til advokaten dersom det er gitt fullmakt. Enkelte viktige meldinger, som anke eller tvangsfullbyrdelse, krever imidlertid særskilt fullmakt for å sendes til advokaten. Ved personlig innkalling til rettsmøte skal advokaten også varsles.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 juni 1952 nr. 3, 11 juni 1993 nr. 80 (ikr. 1 aug 1995 iflg. res. 2 juni 1995 nr. 513 – se dens V), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3).

referert av 1 →

§ 194
Har nogen git en anden fuldmagt til at ta imot forkyndelser og meddelelser i sit sted, kan forkyndelser og meddelelser rettes til fuldmægtigen, naar det gjælder saker, som parterne har fri raadighet over. Viser det sig eller gir omstændighetene grund til at tro, at en forkyndelse ikke paa denne maate er naadd frem til fuldmagtsgiveren, bør retten underrette ham om forkyndelsen, hvis det kan gjøres i tide. I saker, som parterne ikke har fri raadighet over, kan saadan fuldmagt bare gives, hvis retten godkjender det. Godkjendelsen kan naarsomhelst tilbakekaldes.

Hvis man har gitt noen fullmakt til å ta imot meldinger og forkyndelser, kan disse sendes til fullmektigen i saker der partene har fri rådighet. I andre saker kreves rettens godkjenning for at fullmakten skal gjelde. Retten kan informere personen direkte hvis meldingen ikke har nådd frem.AI

referert av 1 →

§ 195
Hvis en part ikke her i riket har bopæl eller fast arbeidssted eller forretningssted, hvor forkyndelse kan foregaa efter reglerne i §§ 168, 169 og 170 første led, og han heller ikke har en procesfuldmægtig, som har bopæl eller kontor paa retsstedet eller i nærheten av det, kan retten, om nødvendig gjennem forkyndelse, paalægge ham at opgi inden en fastsat frist en person, som er bosat paa retsstedet eller i nærheten av det, til hvem forkyndelser og meddelelser under saken kan rettes. Rettens beslutning kan ikke angripes. Forpliktelsen varer til saken er avgjort ved rettskraftig dom. Etterkommer parten ikke forpliktelsen, kan forkynningen foregå gjennom rekommandert brev til partens siste kjente adresse, og forkynningen ansees da for utført når brevet er innlevert til tilbyder av posttjenester.

Retten kan pålegge en person uten bopel eller arbeidssted i Norge å oppgi en kontaktperson i nærheten av retten for mottak av meldinger. Hvis dette ikke skjer, kan retten sende varsler som rekommandert brev. Slike brev regnes som mottatt når de er levert til posten.AI

Endret 20. desember 2018 · i kraft 20. desember 2018
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 9 jan 1998 nr. 5, 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3), 20 des 2018 nr. 114.

Se ogsåDomstolloven § 168Domstolloven § 169Domstolloven § 170omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 196
Naar en part eller hans lovlige stedfortræder eller procesfuldmægtig eller nogen anden, som forkyndelser og meddelelser kan rettes til efter §§ 191, 192, 194 eller 195, skifter bopæl under en sak, maa hans nye bopæl meldes for retten. Unnlates det, kan forkynning foregå på hans tidligere bopel etter § 163 a eller § 176, medmindre hans nye bopel på forhånd er kjent, eller det vites å være anledning til å forkynne på stadig arbeidssted.

Hvis en person eller deres representant flytter under en rettssak, må den nye adressen meldes til retten. Hvis dette ikke skjer, kan dokumenter sendes til den gamle adressen, med mindre retten allerede kjenner den nye adressen eller det er grunn til å sende dem til arbeidsstedet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 7 juni 1985 nr. 56.

Se ogsåDomstolloven § 191Domstolloven § 192Domstolloven § 194Domstolloven § 195referert av 1 →

§ 197
I straffesaker faar bestemmelserne i §§ 193-196 bare anvendelse paa den private saksøker og den fornærmede, som har sluttet sig til forfølgningen. Forkynning av tiltalebeslutning og innkalling til hovedforhandling i straffesaker kan sendes til siktedes offentlig oppnevnte forsvarer med anmodning om at denne forestår forkynning overfor siktede etter reglene i § 179.

Reglene for forkynnelse i straffesaker gjelder kun for den private saksøkeren og fornærmede som har sluttet seg til forfølgningen. Tiltalebeslutninger og innkallinger til hovedforhandling kan sendes til siktedes offentlig oppnevnte forsvarer for videre forkynnelse.AI

Endret 4. juni 2021
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 10 des 2010 nr. 76 (ikr. 10 des 2010 iflg. res. 10 des 2010 nr. 1574).

Se ogsåDomstolloven § 193Domstolloven § 196Domstolloven § 179omtalt i 11 kilder →

§ 197 a
Skriftlig kommunikasjon med domstolene kan skje elektronisk når den tekniske løsningen som benyttes er betryggende. Kreves det med hjemmel i lov underskrift på dokumenter som skal kommuniseres elektronisk, er elektronisk signering likestilt med underskrift når den tekniske løsningen som benyttes sikrer notoritet for signaturen. Det samme gjelder der det med hjemmel i lov kreves underskrift på rettens skriftlige avgjørelser, rettsforlik og rettsbøker. Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om hva som kan anses som en betryggende teknisk løsning og at bruk av bestemte elektroniske løsninger skal være obligatorisk i skriftlig kommunikasjon med domstolene. Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra lovbestemte krav til skriftlig kommunikasjon med domstolene når kommunikasjonen skjer elektronisk. Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om elektronisk kommunikasjon med domstolene, herunder regler om signering og fremgangsmåter for signering, integritet og konfidensialitet og regler som stiller krav til produkter, tjenester og standarder som er nødvendige for slik kommunikasjon.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 25 apr 2003 nr. 24 (ikr. 28 okt 2005 iflg. res. 28 okt 2005 nr. 1240), endret ved lover 22 juni 2018 nr. 80 (ikr. 1 sep 2018 iflg. res. 10 aug 2018 nr. 1229), 4 juni 2021 nr. 55 (i kraft 1 des 2021 iflg. res. 19 nov 2021 nr. 3238).

referert av 4 →

Kapittel 10. 10de kapitel. Rettergangsstraffer og ansvar i anledning av retssaker.

§ 198
Den, som under et retsmøte forstyrrer forhandlingen eller kommer med upassende uttalelser eller utilbørlige personlige angrep eller forøvrig krænker domstolens værdighet, eller som ikke lyder et paabud fra retten eller dens formand, kan straffes med bøter. Det samme gjælder den, som i et processkrift kommer med fornærmelser mot retten eller med andre usømmelige uttalelser. Med bøter straffes også den som foretar fotografering eller opptak i strid med forskriftene i § 131 a, eller som offentliggjør et bilde eller opptak tatt i strid med disse forskrifter. Straf efter denne paragraf er ikke til hinder for, at gjerningen forfølges paa sedvanlig maate, men kommer i betragtning ved strafutmaalingen.

Personer som forstyrrer et rettsmøte, kommer med upassende uttalelser, krænker domstolens verdighet eller ikke følger rettens påbud, kan straffes med bøter. Det samme gjelder for fornærmelser i prosesskrifter og ulovlig fotografering eller opptak.AI

Endret 10. desember 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 22 mai 1981 nr. 27.

Se ogsåDomstolloven § 131aomtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 199
Med bøter straffes den som bevirker at noe som er forhandlet i rettsmøte for lukkede dører, og som skal holdes hemmelig, blir kjent for uvedkommende, eller at noe blir gjengitt offentlig i strid med § 129 eller § 130.

Det er ulovlig å spre informasjon som er behandlet i lukkede rettsmøter og skal holdes hemmelig. Det er også forbudt å gjengi ting offentlig i strid med bestemte regler i loven. Brudd på dette straffes med bøter.AI

Endret 7. mars 2008
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 4 juni 1999 nr. 37 (ikr. 1 sep 2001 iflg. res. 6 juli 2001 nr. 755), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Se ogsåDomstolloven § 129Domstolloven § 130omtalt i 1 kilde →

§ 200
En offentlig tjenestemann, prosessfullmektig, rettslig medhjelper eller privat antatt forsvarer, som gjør sig skyldig i forsømmelig eller annet utilbørlig forhold under rettergang, tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring, kan straffes med bøter og helt eller delvis ilegges erstatning til den skadelidte. Staten indestaar for det erstatningsansvar, som ilægges en offentlig tjenestemand. Dog hefter staten ikke overfor sigtede for det ansvar, som en offentlig forsvarer paadrar sig, naar han er opnævnt efter begjæring av sigtede uten at være fast antat for retskredsen. Erstatningssøksmål om en tjenestemanns eller det offentliges ansvar i anledning av rettslige avgjørelser kan ikke reises uten at a) avgjørelsen er opphevet eller forandret, b) avgjørelsen er bortfalt med den virkning at rettidig anke mot den ikke kunne tas under behandling eller avgjøres, eller c) tjenestemannen ved dom er kjent skyldig i straffbart forhold ved avgjørelsen. For krav om at staten erstatter sakskostnader på grunn av feil ved rettens behandling, gjelder tvisteloven § 20-12.

Personer som bistår i rettssaker kan straffes med bøter og må betale erstatning hvis de opptrer uforsvarlig eller utilbørlig. Staten dekker som hovedregel erstatningsansvaret for offentlige tjenestemenn.AI

Endret 21. juni 2013
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 juni 1992 nr. 86, 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3).

Se ogsåTvisteloven § 20-12omtalt i 2 kilder →referert av 3 →

§ 201
Finder en høiere ret, at den lavere ret har begaat en aapenbar feil i avgjørelsen, kan den paalægge den skyldige dommer helt eller delvis at utrede de økede omkostninger, som derved er voldt.

Hvis en høyere domstol finner at en lavere domstol har gjort en åpenbar feil i en avgjørelse, kan den skyldige dommeren bli pålagt å betale hele eller deler av de ekstra kostnadene dette har medført.AI

referert av 1 →

§ 202
En part som åpenbart uten grunn har anlagt søksmål eller latt det komme til søksmål eller erklært anke over dom eller begjært opfriskning eller gjenåpning, skal pålegges å erstatte det offentlige helt eller delvis utgiftene ved saken; ved siden herav kan han straffes med bøter. Det samme gjælder en partshjelper, stedfortreder, procesfuldmægtig eller retslig medhjælper. Straff av bøter kan også ilegges en part, partshjelper, stedfortreder, prosessfullmektig eller rettslig medhjelper, når han unødig vidløftiggjør saken, eller når han ved falske eller åpenbart intetsigende påstander eller påskudd eller ved annen uredelighet har søkt å hindre sakens rette oplysning eller å trekke den utilbørlig i langdrag. Disse bestemmelser gjælder ikke den sigtede i en sak, som angaar straf, og heller ikke paatalemyndigheten.

Den som starter en rettssak eller anker uten grunn, kan bli pålagt å betale statens utgifter og få bot. Det samme gjelder for de som hjelper til i saken. Det kan også gis bot for å trenere saken eller bruke uredelige metoder.AI

Endret 21. juni 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 feb 1927, 1 juni 1934 nr. 3, 20 juli 1991 nr. 66, 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3).

referert av 5 →

§ 203
Den, som aapenbart uten grund har erklært anke over kjennelse eller beslutning, kan straffes med bøter. Hvis anken efter loven har opsættende virkning, kan det ogsaa paalægges ham helt eller delvis at erstatte de omkostninger, som er voldt ved utsættelsen. § 202 andet led faar tilsvarende anvendelse.

Den som anker en avgjørelse uten god grunn, kan bli straffet med bøter. Hvis anken fører til at saken utsettes, kan personen også bli pålagt å betale for utgiftene dette medfører.AI

Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3).

Se ogsåDomstolloven § 202referert av 4 →

§ 204
Har en part mot bedre vitende bevirket innledning av tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring, kan vedkommende straffes med bøter. Det samme gjælder, hvis han ved falske eller aapenbart intetsigende paastande eller paaskud eller ved anden uredelighet har søkt at hindre fuldbyrdelsessakens rette oplysning eller at uthale eller lægge hindringer i veien for fuldbyrdelsen. § 202 andet led faar tilsvarende anvendelse.

Det er straffbart med bøter å bevisst starte tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring uten grunnlag. Det er også straffbart å bruke uredelighet, løgn eller irrelevante påstander for å hindre eller forsinke en fullbyrdelsessak.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 26 juni 1992 nr. 86.

Se ogsåDomstolloven § 202

§ 205
Uteblir et vidne uten gyldig fravær, eller har det forsømt at melde sit fravær i tide, eller forlater det retsstedet uten tilladelse, før møtet er slut, kan det straffes med bøter og paalægges helt eller delvis at erstatte de omkostninger, som er voldt. Har vidnet faat ny indkaldelse eller opfordring til at møte, og det uteblir igjen, kan det ilægges straf og erstatningsansvar én gang til. Like med uteblivelse uten gyldig fravær regnes det, at et vidne maa vises bort, fordi det er beruset.

Et vitne som ikke møter opp uten gyldig grunn, eller som forlater rettsmøtet uten tillatelse, kan bli straffet med bøter. Vitnet kan også bli pålagt å betale for kostnader som har oppstått. Det samme gjelder dersom vitnet må bortvises fordi det er beruset.AI

Endret 10. desember 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3).

omtalt i 7 kilder →referert av 8 →

§ 206
Negter et vidne at avgi forklaring eller at avlægge forsikring, og det ikke opgir nogen grund eller bare opgir en grund, som er forkastet ved retskraftig kjendelse, kan det straffes med bøter og paalegges helt eller delvis at erstatte de omkostninger, som er voldt. Straffes med bøter kan dessuten den som i en sak om utlegg eller arrest unnlater å gi namsmyndigheten opplysninger som vedkommende er pålagt å gi etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-7 annet ledd. Straf og erstatningsansvar kan ikke ilægges mer end to ganger, om negtelsen gjentages i samme sak eller overfor væsentlig samme bevisgjenstand.

Et vitne som nekter å forklare seg eller avlegge forsikring uten gyldig grunn, kan bli straffet med bøter og må erstatte utgifter. Det samme gjelder for den som ikke gir pålagte opplysninger til namsmyndigheten i saker om utlegg eller arrest.AI

Endret 25. april 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 26 juni 1992 nr. 86, 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 5-7omtalt i 7 kilder →referert av 4 →

§ 207
Unnlater eller nekter et vitne å etterkomme et pålegg fra retten om å undersøke registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, brev eller andre ting eller å gjøre og ta med seg opptegnelser, regnes det likt med uteblivelse uten gyldig fravær.

Hvis et vitne nekter eller lar være å undersøke dokumenter eller ta med seg opptegnelser som retten har bestemt, blir dette sett på som det samme som å ikke møte opp til retten uten gyldig grunn.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 mai 1981 nr. 27, 17 juli 1998 nr. 56 (ikr. 1 jan 1999), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3).

omtalt i 5 kilder →referert av 3 →

§ 208
Negter en sakkyndig eller en retstolk at overta hvervet, og han ikke opgir nogen grund eller bare opgir en grund, som er forkastet ved retskraftig kjendelse, eller uteblir han fra et retsmøte uten gyldig fravær eller uten at melde sit fravær i tide, eller forlater han retsstedet uten tilladelse, før møtet er slut, eller gjør han sig skyldig i andet forsømmelig eller utilbørlig forhold, kan han straffes med bøter og paalægges helt eller delvis at erstatte de omkostninger, som er voldt.

Sakkyndige og retstolker kan straffes med bøter hvis de nekter å ta et oppdrag uten gyldig grunn, uteblir fra rettsmøter, eller opptrer utilbørlig. De kan også bli pålagt å betale for kostnader som følge av dette.AI

Endret 10. desember 2010
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3).

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 209
Undlater nogen, som ikke er part, at efterkomme et paalæg fra retten om at fremlægge eller gi tilgang til realbevis, og han ikke opgir nogen grund eller bare opgir en grund, som er forkastet ved retskraftig kjendelse, kan han ilægges straf og erstatningsansvar efter samme regler som for negtet vidnesbyrd.

Personer som ikke er part i en sak, kan bli straffet og må betale erstatning hvis de nekter å utlevere bevis etter pålegg fra retten. Dette gjelder dersom personen ikke har en gyldig grunn, eller hvis grunnen er avvist av retten.AI

Endret 4. september 2015
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3).

omtalt i 5 kilder →referert av 6 →

§ 210
Straf og erstatningsansvar efter §§ 205, 206, 207 og 209 kan ogsaa ilægges parter og stedfortredere, naar de efter tvisteloven § 23-1 eller § 23-2 pligter at møte, avgi forklaring eller forsikring, eller naar de efter samme lovs § 26-8 annet ledd pligter at fremlægge eller gi tilgang til realbevis. Straff etter § 206 kan også ilegges en saksøkt som i en sak om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring unnlater å gi namsmyndighetene opplysninger som vedkommende er pålagt å gi etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-7 første ledd.

Parter og representanter i en rettssak kan straffes eller bli erstatningsansvarlige dersom de ikke følger plikten til å møte, forklare seg eller legge fram bevis. Det samme gjelder dersom en saksøkt ikke gir pålagte opplysninger til namsmyndighetene i saker om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring.AI

Endret 25. april 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 12 juni 1936 nr. 3, 21 des 1956 nr. 8, 14 juni 1985 nr. 71, 18 des 1987 nr. 97, 26 juni 1992 nr. 86, 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967).

Se ogsåDomstolloven § 205Domstolloven § 206Domstolloven § 207Domstolloven § 209omtalt i 2 kilder →

§ 211
Dersom vitner, sakkyndige og rettstolker ved rettsstridig adferd under rettergang, tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring volder en part omkostninger i andre tilfeller enn nevnt i §§ 205 til 209, kan de pålegges å erstatte omkostningene helt eller delvis.

Vitner, sakkyndige og rettstolker kan bli pålagt å betale erstatning hvis de gjennom lovstridig oppførsel i en rettsprosess påfører en part utgifter.AI

Endret 4. september 2015
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 26 juni 1992 nr. 86.

Se ogsåDomstolloven § 205Domstolloven § 209

§ 212
Negter nogen, som er nævnt i §§ 169-171, at ta imot forkyndelse paa en andens vegne, eller undlater han at gjøre det, som paaligger ham efter § 175, kan han straffes med bøter og paalægges helt eller delvis at erstatte de omkostninger, som er voldt.

Personer som nekter å ta imot forkyndelser for andre, eller som ikke gjør det de skal i slike saker, kan straffes med bøter. De kan også bli pålagt å betale hele eller deler av utgiftene som har oppstått.AI

Se ogsåDomstolloven § 169Domstolloven § 171Domstolloven § 175referert av 1 →

§ 213
Naar det ikke gjælder dommere, kan enhver ret, som har med saken at gjøre, ilægge straf og erstatning efter dette kapitel uten særskilt søksmaal eller tiltale. I de tilfælde, som er nævnt i § 200, kan domstolen ogsaa ilægge bøter efter andre straffebestemmelser. Forliksrådet kan ikke ilegge straff eller erstatning etter dette kapitlet. Spørsmål om ansvar i anledning en sak for forliksrådet kan bringes inn for tingretten. Dommere kan ilægges saadant ansvar av høiere ret uten særskilt søksmaal eller tiltale. Hvis de lovbrud, som er nævnt i § 200 og §§ 205-212, er begaat ved en anden ret end den, som har hovedsaken til behandling, kan det overlates til den at ilægge erstatningsansvar. Spørsmål om ansvar i anledning av en sak om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring for namsfogden kan bringes inn for tingretten. Spørsmål om ansvar i anledning av etterforskning kan bringes inn for tingretten på stedet for den påklagede handling, såfremt det ikke er noen annen rett som spørsmålet kan bringes inn for etter foranstående regler.

Retten kan i mange tilfeller dømme noen til straff eller erstatning i en sak uten at det trengs et eget søksmål. Dette gjelder ikke for forliksrådet. Dommere kan få slikt ansvar ilagt av en høyere rett.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 mai 1981 nr. 27, 26 juni 1992 nr. 86, 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåDomstolloven § 200Domstolloven § 205Domstolloven § 212omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 214
Straf og erstatning til det offentlige og erstatning til sigtede i en sak, som angaar straf, ilægger retten av eget tiltak eller efter begjæring, men andet erstatningsansvar bare efter begjæring fra den skadelidende. Avgjørelsen træffes i dommen eller i den kjendelse, som avslutter saken, eller naar det ikke gjælder §§ 201-203, ved særskilt kjendelse under saken. Ogsaa efter sakens slutning kan ansvarsspørsmaalet avgjøres uten særskilt søksmaal eller tiltale, naar det gjælder retsstridig forhold av en procesfuldmægtig, retslig medhjælper eller privat forsvarer overfor parten, og begjæring fremsættes senest en maaned efter sakens slutning. Spørsmål om ansvar for rettsstridig adferd eller forsømmelse under tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring kan bringes inn senest en måned, etter at fullbyrdelsen ble avsluttet eller innstilt. Ogsaa i de to sidstnævnte tilfælde træffes avgjørelsen ved kjendelse.

Retten kan selv bestemme straff og erstatning til det offentlige eller den siktede i straffesaker. Andre erstatningskrav krever begjæring fra den skadelidende. Det er også mulig å avgjøre ansvar for advokater eller feil ved tvangsfullbyrdelse etter at saken er avsluttet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 26 juni 1992 nr. 86.

Se ogsåDomstolloven § 201Domstolloven § 203omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 215
Før nogen blir ilagt straf eller erstatning uten særskilt søksmaal eller tiltale, skal han saavidt mulig faa anledning til at uttale sig. Dette gjælder dog ikke straf efter § 202 første og andet led og § 203 og straf eller erstatning paa grund av uteblivelse. Kjendelse, som ilægger en fraværende ansvar for uteblivelse, kan omgjøres, naar begjæring fremsættes inden 2 uker.

Personer skal som hovedregel få uttale seg før de blir pålagt straff eller erstatning uten et eget søksmål eller tiltale. Dette gjelder ikke for visse typer straff eller erstatning på grunn av uteblivelse. En avgjørelse om ansvar for uteblivelse kan omgjøres hvis man ber om det innen 2 uker.AI

Se ogsåDomstolloven § 202Domstolloven § 203omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 216
Hvis ansvarsspørsmaalet ikke uten vanskelighet eller ophold kan bli tilstrækkelig oplyst uten særskilt søksmaal eller tiltale, kan retten undlate at avgjøre det. Handles der om straf eller erstatning til det offentlige, kan retten i saa fald gjøre indberetning til paatalemyndigheten. Det samme gjælder, hvis der er spørsmaal om ansvar, som retten ikke kan ilægge efter reglerne i dette kapitel. Hvis ansvarsspørsmaalet ikke blir reist paa den maate, som er nævnt i § 214, eller hvis det ikke blir avgjort, kan det gjøres til gjenstand for særskilt sak i andre tilfælde, end §§ 202 og 203 nævner.

Retten kan velge å ikke avgjøre hvem som har ansvaret hvis dette er vanskelig eller tar for lang tid. I visse tilfeller kan retten i stedet rapportere forholdet videre til påtalemyndigheten. Ansvaret kan også bli gjenstand for en egen sak.AI

Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (5)

Se ogsåDomstolloven § 214Domstolloven § 202Domstolloven § 203

§ 217
Avgjørelser, som ilægger straf eller erstatning paa den maate, dette kapitel tillater, eller som forkaster en begjæring om at ilægge erstatning eller straf i andre tilfælde, end §§ 202 og 203 nævner, kan ankes. Hvis saken er avgjort ved dom, er bevisbedømmelsen i hovedsaken bindende for ankedomstolen. Bringes hovedsaken ind for høiere ret, kan denne helt eller delvis ophæve straffen eller erstatningen, hvis dette følger av utfaldet i ankesaken eller av rettens avgjørelse av retsspørsmaal eller av dens bedømmelse av bevislighetene i saken, naar de kan prøves av den høiere ret. Ankes en kjendelse, som ilægger nogen straf, fordi han har negtet at efterkomme en retsavgjørelse, kan ankedomstolen ogsaa prøve rigtigheten av den avgjørelse, som ikke er efterkommet.

Beslutninger om straff eller erstatning i forbindelse med retssaker kan ankes. Hvis saken er avgjort ved dom, er bevisvurderingen fra hovedsaken bindende for ankedomstolen. En høyere rett kan oppheve straff eller erstatning dersom resultatet av ankesaken tilsier det.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3).

Se ogsåDomstolloven § 202Domstolloven § 203

§ 217 a
Hvis en advokat eller advokatfullmektig ilegges straff eller erstatning etter dette kapittelet, skal den domstol som avgjør spørsmålet om straff eller erstatning, varsle Advokattilsynet om avgjørelsen. Det skal opplyses om avgjørelsen er rettskraftig.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 12 mai 2022 nr. 28 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2461, endring endret ved lov 21 juni 2024 nr. 46).

Kapittel 11. 11te kapitel. Om advokater.

§ 218
For å få tillatelse til å være advokat ved Høyesterett skal søkeren godtgjøre: 1) at vedkommende har advokatbevilling, 2) at vedkommende har vært i virksomhet a) i minst ett år som advokat, eller b) i minst tre år i stilling som nevnt i advokatloven § 4 første ledd bokstav b, 3) at vedkommende har vist seg skikket for sakførsel ved Høyesterett ved en prøve avlagt for Høyesterett. Minst to av de tre årene nevnt i første punktum nr. 2 bokstav b skal ha vært som advokatfullmektig. For den som i minst to år har vært i virksomhet som statsadvokat eller fullmektig hos riksadvokaten, er ett år som advokatfullmektig tilstrekkelig. Den som vil avlegge prøve som nevnt i første ledd første punktum nr. 3, skal sende Høyesteretts domstolleder en bekreftelse fra Advokattilsynet om at vedkommende oppfyller vilkårene i første ledd nr. 1 og 2. Prøven omfatter utføringen av to muntlige saker. Minst en av disse skal være en sivil sak for den ankende part, med mindre Høyesteretts ankeutvalg av særlige grunner gir tillatelse til annet. Det er ikke adgang til å møte til prøve i en sak som behandles av Høyesterett i plenum eller storkammer, med mindre Høyesteretts ankeutvalg av særlige grunner gir tillatelse til det. For statsadvokater og fullmektiger hos riksadvokaten kan en straffesak godkjennes som prøvesak selv om vilkårene etter første ledd ikke er oppfylt. I samme sak kan det bare være en prøveadvokat, med mindre Høyesteretts ankeutvalg av særlige grunner gir tillatelse til noe annet. Avgjørelsen av om prøven er bestått, treffes av alle de høyesterettsdommerne som har vært med i pådømmelsen av de sakene søkeren har utført. Bevitnelse om at prøven er bestått, utferdiges av Høyesteretts domstolleder. Søkere som ikke består prøven, kan ikke avlegge ny prøve før det har gått to år fra rettens avgjørelse. Det kan bare avlegges prøve to ganger. For behandling av søknader etter første ledd skal saksbehandlingsfrist, som nevnt i tjenesteloven § 11 første ledd første punktum, være fire måneder. Tjenesteloven § 11 annet ledd om at tillatelse anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 4 juli 1991 nr. 44, endret ved lover 27 nov 1992 nr. 113 (ikr. 1 jan 1994), 11 juni 1993 nr. 83 (ikr. 1 aug 1993), 1 sep 1995 nr. 60 (ikr. 1 jan 1997), 5 sep 2003 nr. 91 (ikr. 1 mars 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1118), 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901), 30 juni 2006 nr. 51 (ikr. 30 juni 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 771), 15 jan 2010 nr. 2 (ikr. 1 mars 2010 iflg. res. 15 jan 2010 nr. 33), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 12 mai 2022 nr. 28 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2461, endring endret ved lov 21 juni 2024 nr. 46).

Se ogsåAdvokatloven § 4Tjenesteloven § 11referert av 5 →

§ 219
Enhver advokat har rett til å la en autorisert advokatfullmektig opptre for seg i rettergang. Fullmektigen kan ikke opptre for Høyesterett, ved saker som behandles muntlig for lagmannsrett eller ved hovedforhandling for tingrett i saker om straff for forbrytelser som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år, uten at vedkommende har tillatelse etter tvisteloven § 3-3 eller straffeprosessloven § 95 til å opptre ved vedkommende rett. Lagmannsretten kan for den enkelte sak tillate at en advokat opptrer ved autorisert fullmektig ved hovedforhandling i andre saker enn saker om straff for forbrytelser som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år. I sivile saker kan fullmektigen opptre for Høyesteretts ankeutvalg når anken gjelder kjennelser og beslutninger avsagt av lagmannsrettene.

Advokater kan la autoriserte advokatfullmektiger representere dem i retten. Det er visse begrensninger for hvor fullmektigen kan opptre, spesielt i Høyesterett, lagmannsretten og i alvorlige straffesaker, med mindre de har særskilt tillatelse.AI

Endret 21. juni 2024 · i kraft 21. juni 2024
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 juni 1952 nr. 3, 4 des 1964 nr. 2, 14 juni 1985 nr. 71, 4 juli 1991 nr. 44, 27 nov 1992 nr. 113, 1 sep 1995 nr. 60 (ikr. 1 jan 1997), 17 des 2004 nr. 94 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1647), 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901, endring endret ved lov 17 juni 2005 nr. 84), 30 juni 2006 nr. 51 (ikr. 30 juni 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 771), 15 jan 2010 nr. 2 (ikr. 1 mars 2010 iflg. res. 15 jan 2010 nr. 33), 12 mai 2022 nr. 28 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2461, endring endret ved lov 21 juni 2024 nr. 46).

Se ogsåTvisteloven § 3-3Straffeprosessloven § 95omtalt i 7 kilder →referert av 2 →

§ 220
En advokat kan ikke møte som prosessfullmektig eller forsvarer når vedkommendes ektefelle, forlovede eller noen som vedkommende er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje eller sidelinjen så nær som søsken, sitter som enedommer eller eneste rettskyndige dommer i retten. Første punktum gjelder ikke når advokaten har åpnet kontor i embetskretsen før dommeren ble ansatt.

En advokat kan ikke være prosessfullmektig eller forsvarer dersom dommeren er en nær slektning, ektefelle eller forlovet. Dette gjelder ikke hvis advokaten hadde kontor i området før dommeren ble ansatt.AI

Endret 21. juni 2024 · i kraft 21. juni 2024
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 16 mai 1930 nr. 4, 10 juni 1932 nr. 1, 1 feb 1936 nr. 1, 9 juni 1939 nr. 9, 20 juni 1952 nr. 3, 26 nov 1954 nr. 1, 4 des 1964 nr. 2, 31 mars 1978 nr. 8, 18 des 1987 nr. 97, 4 juli 1991 nr. 44, 1 sep 1995 nr. 60 (ikr. 1 jan 1997), 15 jan 2010 nr. 2 (ikr. 1 mars 2010 iflg. res. 15 jan 2010 nr. 33), 21 juni 2013 nr. 82 (ikr. 1 juli 2014 iflg. res. 27 sep 2013 nr. 1132 som endret ved res. 13 des 2013 nr. 1449), 12 mai 2022 nr. 28 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2461, endring endret ved lov 21 juni 2024 nr. 46).

omtalt i 6 kilder →referert av 1 →1 forskrift →

Kapittel 12. Om klage- og disiplinærordning for dommere

§ 235
Tilsynsutvalget for dommere behandler klager og vurderer disiplinærtiltak mot dommere. Tilsynsutvalget skal bestå av to dommere fra Høyesterett, lagmannsrettene eller tingrettene, en advokat og to medlemmer som representanter for allmennheten. Når Tilsynsutvalget behandler saker som gjelder en jordskiftelagdommer eller en jordskiftedommer, deltar en jordskiftelagdommer eller jordskiftedommer i stedet for en dommer. Kongen oppnevner medlemmene av Tilsynsutvalget med personlige varamedlemmer, og fastsetter hvilket medlem som skal være leder for Tilsynsutvalget. Oppnevning og valg skjer for en periode på fire år med adgang til gjenoppnevning eller gjenvalg for én periode. Oppnevningen og valget kan trekkes tilbake dersom et medlem ikke er i stand til eller villig til å utføre vervet på en forsvarlig måte.

Tilsynsutvalget for dommere behandler klager og vurderer disiplinærtiltak mot dommere. Utvalget består av dommere, en advokat og representanter for allmennheten, og oppnevnes av Kongen.AI

Endret 21. juni 2013
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 7 mai 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421), endret ved lover 20 feb 2004 nr. 7 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 907), 21 juni 2013 nr. 100 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 736).

omtalt i 1 kilde →

§ 236
Tilsynsutvalget kan treffe vedtak om disiplinærtiltak når en dommer i Høyesterett, lagmannsretten, tingretten eller jordskifteretten forsettlig eller uaktsomt overtrer de plikter som stillingen medfører, eller for øvrig opptrer i strid med god dommerskikk. Som disiplinærtiltak kan en dommer gis kritikk eller advarsel. Tilsynsutvalget kan gi en uttalelse om hva som er god dommerskikk, uten at dommeren ilegges disiplinærtiltak. Tilsynsutvalget kan ikke vurdere forhold som kan overprøves etter reglene i rettspleielovgivningen for øvrig.

Tilsynsutvalget kan gi kritikk eller advarsel til dommere som bryter sine plikter eller opptrer i strid med god dommerskikk. Utvalget kan også uttale seg om hva som er god dommerskikk uten å gi en sanksjon.AI

Endret 21. juni 2013
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421, endring endret ved lov 14 des 2001 nr. 98), endret ved lover 20 feb 2004 nr. 7 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 30 sep 2005 nr. 1099), 21 juni 2013 nr. 100 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 736).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 237
Rett til å klage en dommer inn for Tilsynsutvalget har 1) parter, prosessfullmektiger, sakkyndige, vitner og andre personer som mener at en dommer har overtrådt bestemmelsene i § 236 og som selv har vært direkte berørt av dette 2) departementet 3) domstoladministrasjonen 4) domstollederen ved den domstol som dommeren er tilknyttet og 5) Den Norske Advokatforening eller andre som har en særlig interesse i å få Tilsynsutvalgets vurdering av dommerens atferd. Rett til å klage en dommer inn for Tilsynsutvalget på grunn av forhold utenfor tjenesten har bare departementet, domstoladministrasjonen og domstollederen ved den domstol som dommeren er tilknyttet. Tilsynsutvalget kan ta en sak til behandling etter henvendelse fra andre enn de som har klagerett etter første ledd, eller av eget tiltak. Dommeren må klages inn for Tilsynsutvalget innen tre måneder etter at forholdet som er grunnlag for klagen, fant sted eller etter at klageren ble kjent eller burde vært kjent med dette forholdet. Tilsynsutvalget kan ikke ta en disiplinærsak opp til behandling etter klage eller av eget tiltak når det er gått mer enn ett år siden forholdet fant sted. Kongen kan i forskrift fastsette et annet tidspunkt for fristberegningen. Tilsynsutvalget kan ikke behandle forhold som en dommer tidligere er straffedømt for.

Bestemmelsen beskriver hvem som kan klage en dommer inn for Tilsynsutvalget og hvilke tidsfrister som gjelder. Den skiller mellom klager på forhold i tjeneste og forhold utenfor tjeneste.AI

Endret 7. mars 2008
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421).

Se ogsåDomstolloven § 236

§ 238
Tilsynsutvalgets avgjørelser om disiplinærtiltak er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Forvaltningsloven og offentleglova gjelder for Tilsynsutvalgets saksbehandling med de særregler som følger av denne paragraf og § 239. En part har rett til å forklare seg muntlig for Tilsynsutvalget. Dette gjelder likevel ikke dersom utvalget finner det åpenbart unødvendig av hensyn til sakens opplysning. Når utvalget finner at det vil være av vesentlig betydning for sakens opplysning, kan utvalget pålegge en part å avgi forklaring for utvalget. Utvalget kan bestemme at partsforklaring gis ved fjernavhør. Tilsynsutvalget kan bestemme at det skal foretas avhør av vitner og at vitneforklaring gis ved fjernavhør. Bestemmelsene i tvisteloven om vitneplikt og vitneførsel gjelder så langt de passer. Tilsynsutvalget treffer sine vedtak i møte. For at utvalget skal være vedtaksført, må alle medlemmer være til stede. Møtene holdes for lukkede dører. Når det holdes muntlige forhandlinger og utvalget finner det forsvarlig av hensyn til sakens parter, kan utvalget bestemme at forhandlingene skjer for åpne dører. I særlige tilfelle kan utvalget behandle saken skriftlig. Reglene i kapittel 6 om habilitet gjelder tilsvarende for medlemmene av Tilsynsutvalget. Tilsynsutvalget kan gi utvalgets leder eller et annet av utvalgets medlemmer myndighet til 1) å avvise en klage når det ikke foreligger klageadgang etter loven her 2) å avgjøre en klagesak når klagen er åpenbart ubegrunnet. Tilsynsutvalgets vedtak i disiplinærsaker er offentlige i anonymisert form.

Tilsynsutvalgets avgjørelser om disiplinærtiltak er enkeltvedtak. Reglene for forvaltningsloven og offentleglova gjelder for saksbehandlingen. Utvalget kan gjennomføre avhør av parter og vitner, og møtene holdes som hovedregel bak lukkede dører.AI

Endret 19. mai 2006
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421), endret ved lover 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3), 19 mai 2006 nr. 16 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1118).

Se ogsåDomstolloven § 239

§ 239
Tilsynsutvalgets vedtak kan ikke påklages etter forvaltningslovens regler. Partene i saken kan bringe Tilsynsutvalgets vedtak inn for tingretten ved søksmål. Søksmålsfristen er to måneder etter at partene ble underrettet om Tilsynsutvalgets vedtak. Retten kan bare prøve vedtakets lovlighet. Ved prøving av vedtakets lovlighet skal retten ta stilling til om vedtaket er innholdsmessig lovlig, om det er truffet av den myndighet som kreves etter loven her og om det er blitt til på lovlig måte. Ved behandlingen i tingretten og lagmannsretten skal retten settes med meddommere.

Vedtak fra Tilsynsutvalget kan ikke påklages etter forvaltningsloven, men kan bringes inn for tingretten ved søksmål. Retten skal kun vurdere om vedtaket er lovlig.AI

Endret 7. mars 2008
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421, endring endret ved lov 14 des 2001 nr. 98), endret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3).

referert av 1 →

§ 240
Kongen kan gi nærmere forskrifter om organiseringen og behandlingen av disiplinærsaker i Tilsynsutvalget.

Kongen har myndighet til å bestemme detaljene for hvordan disiplinærsaker i Tilsynsutvalget skal organiseres og behandles.AI

Endret 15. juni 2001
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421).

Kapittel 13. Slutningsbestemmelser.

§ 241
Når denne eller annen lov krever juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap for utnevning til embete eller tilsetting i stilling, kan vedkommende styresmakt i særlige tilfelle godta tilsvarende juridisk eksamen i utlandet, såfremt det godtgjøres at vedkommende har tilstrekkelige kunnskaper i norsk rett. Avgjørelsen tas etter en samlet vurdering av den avlagte eksamen og vedkommendes virksomhet, særlig her i landet, eventuelt supplert med en prøve. For andre tilfeller der denne eller annen lov krever juridisk embetseksamen, kan Kongen gi forskrift om i hvilken utstrekning og på hvilke vilkår juridisk utdannelse i utlandet kan godtas. Dette gjelder på tilsvarende måte når denne eller annen lov krever jordskiftefaglig utdanning på mastergradsnivå.

Myndighetene kan i spesielle tilfeller godta juridisk utdanning fra utlandet i stedet for norsk mastergrad i rettsvitenskap. Det må bevises at personen har nok kunnskap i norsk rett, noe som vurderes ut fra utdanning, arbeidserfaring og eventuelt en prøve.AI

Endret 21. juni 2013
Endringshistorikk (3)
Noter (2)
  • EndringTilføyd ved lov 25 mai 1973 nr. 27, endret ved lover 4 juli 1991 nr. 44 (ikr. 1 feb 1992, tidligere § 231), 27 nov 1992 nr. 113 (ikr. 1 jan 1994), 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421, tidligere § 235), 15 jan 2010 nr. 2 (ikr. 1 mars 2010 iflg. res. 15 jan 2010 nr. 33), 21 juni 2013 nr. 100 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 736).
  • Note 1Jf. EØS-avtalen vedlegg VII nr. 1 (dir 2005/36 ).

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 242
Tida for ikraftsetting av denne loven fastsettes ved særskilt lov.

Det er en egen lov som bestemmer når denne loven skal begynne å gjelde.AI

Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (7)
Noter (2)
  • EndringParagrafnummer tilføyd ved lov 25 mai 1973 nr. 27, endret ved lover 4 juli 1991 nr. 44 (ikr. 1 feb 1992, tidligere § 232), 15 juni 2001 nr. 62 (ikr. 1 nov 2002 iflg. res. 7 mai 2002 nr. 421, tidligere § 236).
  • Note 1Fra 1 juli 1927 iflg. lov 14 aug 1918 nr. 4 § 1 .

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilke domstoler regnes som alminnelige domstoler?

Loven definerer hvilke domstoler som finnes i Norge. De alminnelige domstolene er tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett. Forliksrådene fungerer som meklingsinstitusjoner med begrenset myndighet til å avsi dom.

Åpne § 1
Hvilke domstoler regnes som særdomstoler?

Bestemmelsen gir en oversikt over hvilke domstoler som regnes som særdomstoler. Domstolloven gjelder for de fleste av disse, men ikke for Riksretten.

Åpne § 2
Hvor holder Høyesterett til?

Høyesterett ligger vanligvis i rikets hovedstad. Retten skal bestå av en justitiarius og nitten andre dommere.

Åpne § 3
Hva skjer i Høyesterett når det er veldig mange saker?

Høyesterett kan deles inn i avdelinger eller utvalg dersom det er mange saker som skal behandles. Høyesterettsjustitiarius leder sakene når vedkommende deltar, ellers er det den eldste dommeren som leder behandlingen.

Åpne § 4
Hvor mange dommere avgjør saker i Høyesteretts ankeutvalg?

Bestemmelsen forklarer hvor mange dommere som skal delta når Høyesterett behandler ulike typer saker. Avhengig av sakens art og viktighet kan retten bestå av tre, fem eller elleve dommere, og i helt særlige tilfeller alle dommerne.

Åpne § 5
Hvem bestemmer om Høyesterett skal ha en annen sammensetning før saken er fordelt?

Bestemmelsen forklarer hvem som bestemmer hvilke dommere som skal behandle en sak i Høyesterett. Den beskriver hvordan sammensetningen av retten kan endres, og når saken skal behandles i storkammer eller plenum.

Åpne § 6
Hvor mange dommere skal normalt delta når Høyesterett tar avgjørelser som ikke gjelder enkelte rettssaker?

Når Høyesterett tar beslutninger som ikke gjelder enkelte rettssaker, skal fem dommere delta med mindre loven sier noe annet. I visse spesielle avgjørelser skal alle dommere delta, men beslutningen kan tas selv om noen er forfalt.

Åpne § 7
Hvem leder det daglige arbeidet i Høyesterett?

Høyesterettsjustitiarius styrer det daglige arbeidet i Høyesterett. Dette inkluderer å bestemme når rettens møter skal holdes og hvem som skal behandle hvilke saker. Hvis justitiarius er borte, overtar den eldste dommeren ansvaret.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2025

  3. 2024

  4. 2023

  5. 2022

  6. 2021

  7. 2020

  8. 2018

  9. 2017

  10. 2016

  11. 2015

  12. 2014

  13. 2013

  14. 2012

  15. 2011

  16. 2010

  17. 2009

  18. 2008

  19. 2007

  20. 2006

  21. 2005

  22. 2004

  23. 2003

  24. 2002

  25. 2001

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 294 L (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 12. mai 2026

Innst. 248 S (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra Stortingets presidentskap

Stortinget · 30. april 2025

Innst. 86 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 5. desember 2023

Innst. 310 L (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 12. mai 2022

Lovvedtak 172 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i forvaltningsloven m.m. (utvidet adgang til informasjonsdeling)

Stortinget · 9. juni 2021

Innst. 652 S (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra Stortingets presidentskap

Stortinget · 3. juni 2021

Innst. 632 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 1. juni 2021

Lovvedtak 88 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av kjønnsnøytral tittel på fylkesmannen

Stortinget · 25. mars 2021

Vis alle 21 kilder
Innst. 296 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 11. mars 2021

Innst. 204 L (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra den særskilte komité for å behandle spesielle saker vedrørende korona-krisen

Stortinget · 21. mars 2020

Lovvedtak 62 (2019–2020)Forarbeider

Vedtak til lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven)

Stortinget · 21. mars 2020

Innst. 18 S (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra Stortingets presidentskap

Stortinget · 3. oktober 2019

Innst. 35 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 6. november 2018

Innst. 369 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 31. mai 2018

Innst. 65 L (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 15. november 2016

Innst. 244 L (2015–2016)Forarbeider

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Lov om klageorganer for forbrukersaker (gjennomføring av direktiv 2013/11/EU og forordning nr. 524/2013) og endringer i enkelte andre lover

Stortinget · 26. april 2016

Lovvedtak 83 (2014–2015)Forarbeider

Vedtak til lov om posttjenester (postloven)

Stortinget · 9. juni 2015

Innst. 314 L (2014–2015)Forarbeider

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om lov om posttjenester (postloven)

Stortinget · 2. juni 2015

Lovvedtak 88 (2013–2014)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i børsloven og verdipapirhandelloven mv.

Stortinget · 16. juni 2014

Lovvedtak 39 (2012–2013)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i vergemålsloven mv.

Stortinget · 19. februar 2013

Innst. 187 L (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra justiskomiteen om endringer i vergemålsloven mv.

Stortinget · 5. februar 2013

Forskrifter med hjemmel i denne loven

52 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Domstolloven.

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne loven gjennomfører eller viser til.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.