Hopp til innhold
Lov
Justis- og beredskapsdepartementet

Lov om fri rettshjelp

Rettshjelpsloven

lov/1980-06-13-35·29 paragrafer·Sist endret 1. oktober 2026·Utforsk grafen
I kraft 1981-01-01Sist endret ved lov/2025-06-20-82 fra 2026-10-01
Sivil- og straffeprosess > Advokatrett, rettshjelp > Rettshjelploven

Formål

Fri rettshjelp etter denne lov er en sosial støtteordning med formål å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning. Fri rettshjelp etter denne lov betales helt eller delvis av staten og gis som fritt rettsråd, fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr, jf. kapittel II, III og IV.

Innhold29 paragrafer

Kapittel I. Alminnelige bestemmelser

§ 1

Lovens formål

Fri rettshjelp etter denne lov er en sosial støtteordning med formål å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning. Fri rettshjelp etter denne lov betales helt eller delvis av staten og gis som fritt rettsråd, fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr, jf. kapittel II, III og IV.

Fri rettshjelp er en sosial støtteordning som skal sikre nødvendig juridisk hjelp til personer som ikke selv har råd. Det gjelder saker av stor personlig og velferdsmessig betydning. Staten betaler helt eller delvis.AI

Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 sep 1995 nr. 62 (ikr. 1 jan 1997), 15 apr 2005 nr. 17 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 15 apr 2005 nr. 339).

omtalt i 1 kilde →

§ 2

Hvem kan gi fri rettshjelp. Advokaters plikt til å orientere om ordningen

Fri rettshjelp i form av fritt rettsråd og fri sakførsel gis av privatpraktiserende advokat eller av offentlig advokatkontor. Praktiserende advokat og andre som kan yte fri rettshjelp etter denne lov, har plikt til å orientere klientene om muligheten for å søke fri rettshjelp i tilfelle hvor de kan tenkes å ha rett til slik bistand. Departementet kan ved forskrift eller i enkelttilfeller samtykke i at fri rettshjelp gis av andre enn advokater. I tilknytning til innvilget fri rettshjelp, eller for å bringe på det rene om juridisk bistand i slik form er nødvendig, kan det gis dekning av utgifter til annen sakkyndig bistand.

Fri rettshjelp gis av advokater, privat eller ved offentlig advokatkontor. Advokater plikter å opplyse klienter om at de kan søke fri rettshjelp når de kan tenkes å ha rett til det. Utgifter til annen sakkyndig bistand kan også dekkes.AI

Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 4 juli 1991 nr. 44, 15 apr 2005 nr. 17 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 15 apr 2005 nr. 339).

1 forskrift →

§ 3

Godtgjøring for bistand

Kongen fastsetter regler om godtgjøring for bistand etter denne lov. For arbeid som betales av det offentlige kan det ikke kreves eller mottas ytterligere vederlag av klienten. I saker for domstolene betaler ikke det offentlige merutgifter som følge av at det er valgt advokat med kontor utenfor rettskretsen. I andre saker betaler ikke det offentlige merutgifter som følge av at det er valgt advokat eller rettshjelper utenfor rimelig nærhet av rettshjelpsmottagerens bosted eller oppholdssted. Departementet kan i forskrift gi regler om unntak fra tredje ledd.

Kongen gir regler om hva advokaten eller rettshjelperen får betalt. Når det offentlige betaler, kan klienten ikke kreve eller ta imot mer betaling. Det offentlige dekker ikke ekstra utgifter fordi du velger advokat langt unna.AI

Endret 20. desember 2023
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 2004 nr. 92 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 17 des 2004 nr. 1673), 15 apr 2005 nr. 17 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 15 apr 2005 nr. 339, endring endret ved lov 21 des 2005 nr. 130), 20 des 2023 nr. 109 (i kraft 15 okt 2025 iflg. res. 19 sep 2025 nr. 1881).

omtalt i 1 kilde →4 forskrifter →

§ 4

Hvem kan få fri rettshjelp. Hvilken bistand kan dekkes

Fri rettshjelp gis til fysiske personer. Når særlige grunner taler for det, kan fri rettshjelp også gis til ideelle sammenslutninger. Rettshjelpen må gjelde oppdrag som det er naturlig at advokat her i riket utfører. Rettshjelp som nevnt i kapittel III Fri sakførsel, kan likevel bare gis for saker som behandles av norsk domstol eller forvaltningsorgan. Unntaksvis kan det innvilges fritt rettsråd til bistand ved utenlandsk domstol eller forvaltningsorgan etter reglene i § 12.

Fri rettshjelp gis til privatpersoner, og til ideelle organisasjoner når det er særlige grunner. Hjelpen må gjelde oppgaver det er naturlig at en advokat i Norge utfører. Fri sakførsel gjelder bare saker i norsk domstol eller forvaltningsorgan.AI

Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 sep 1995 nr. 62 (ikr. 1 jan 1997), 15 apr 2005 nr. 17 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 15 apr 2005 nr. 339).

Se ogsåRettshjelpsloven § 12

§ 5

Lovens subsidiære karakter

Fri rettshjelp omfatter ikke bistand som dekkes av andre ordninger eller som kan erstattes på annen måte, herunder gjennom: -) oppnevning av forsvarer eller bistandsadvokat i straffesaker etter straffeprosessloven, -) private forsikringer som omfatter rettshjelp, -) forvaltningsloven § 36 om dekning av saksomkostninger, -) etablerte offentlige service- og rådgivningskontorer og tvisteløsningsorganer, -) det offentliges opplysnings- og veiledningsplikt, jf. bl.a. forvaltningsloven § 11, -) medlemskap i foreninger og lag, -) private eller offentlige rettshjelpsordninger i andre land. Utgifter utover det som kan dekkes eller erstattes av andre ordninger, kan søkes dekket etter denne lov.

Fri rettshjelp gis ikke når hjelpen dekkes av andre ordninger eller kan erstattes på annen måte, for eksempel forsvarer i straffesaker, rettshjelpforsikring, eller veiledning fra det offentlige. Utgifter utover det andre ordninger dekker, kan søkes dekket etter loven.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 apr 2005 nr. 17 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 15 apr 2005 nr. 339), endret ved lov 20 juni 2025 nr. 82 (i kraft 1 okt 2026 iflg. res. 11 sep 2026 nr. 1775).

Se ogsåForvaltningsloven § 36 første leddForvaltningsloven § 11omtalt i 2 kilder →

§ 6

Etterbevilling av fri rettshjelp

Fri rettshjelp kan gis også etter at den sak eller det aktuelle problem det søkes fri rettshjelp for, er ferdigbehandlet.

Man kan få fri rettshjelp selv om saken eller problemet det gjelder, allerede er ferdigbehandlet. Rettshjelp kan altså innvilges i etterkant.AI

Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 apr 2005 nr. 17 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 15 apr 2005 nr. 339, tidligere § 5).
§ 7

Utfyllende bestemmelser

Departementet kan i forskrift fastsette en øvre grense for det antall timer fri rettshjelp som kan innvilges. Departementet gir nærmere bestemmelser om gjennomføring og utfylling av loven. Departementet kan iverksette særlige rettshjelptiltak for grupper med spesielle behov.

Departementet kan sette en øvre grense for hvor mange timer fri rettshjelp som kan innvilges. Departementet gir også nærmere regler om gjennomføring av loven og kan sette i gang særlige tiltak for grupper med spesielle behov.AI

Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 sep 1995 nr. 62 (ikr. 1 jan 1997), 15 apr 2005 nr. 17 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 15 apr 2005 nr. 339).

2 forskrifter →

§ 8

Refusjon av det offentliges utgifter. Adgang til å trekke tilbake bevilling til fri rettshjelp

Får noen sin økonomiske stilling vesentlig bedret gjennom bistand gitt etter denne lov, skal den offentlige instans som har innvilget fri rettshjelp, kreve det offentliges utgifter i forbindelse med rettshjelpen refundert, dersom ikke særlige forhold gjør det urimelig. Har en advokat eller rettshjelper innvilget fri rettshjelp, skal departementet kreve refusjon. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg. Krav som nevnt i første ledd innkreves av Innkrevingsmyndigheten med mindre departementet bestemmer annet. Bevilling til bistand etter denne lov som innvilges etter økonomisk behovsprøving kan trekkes tilbake dersom det er gitt ufullstendige eller uriktige opplysninger om søkerens økonomiske situasjon, eller dersom søkerens økonomiske situasjon er vesentlig bedret før rettshjelpen er avsluttet. Utbetalt salær som etter vedtak i henhold til denne paragraf kreves refundert, er tvangsgrunnlag for utlegg. § 8 annet ledd gjelder tilsvarende.

Hvis økonomien din blir vesentlig bedre på grunn av fri rettshjelp, kan det offentlige kreve utgiftene tilbake, med mindre særlige forhold gjør det urimelig. Bevillingen kan trekkes tilbake ved uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller hvis økonomien bedres vesentlig før saken er ferdig.AI

Endret 25. april 2025
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 juni 1992 nr. 86, 15 sep 1995 nr. 62 (ikr. 1 jan 1997), 27 sep 2002 nr. 70 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 1 aug 2003 nr. 987), 15 apr 2005 nr. 17 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 15 apr 2005 nr. 339, endring endret ved lov 21 des 2005 nr. 130, tidligere § 11), 11 jan 2013 nr. 3 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 24 mai 2013 nr. 533), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967).

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 9

Betaling av egenandel

Mottaker av fri rettshjelp i behovsprøvde saker skal betale en egenandel av utgiftene til bistand etter denne lov. I utgiftene det skal betales egenandel av skal advokatens salær og godtgjøring for advokatens nødvendige reiseutgifter og reisefravær inngå. Egenandelen beregnes etter den offentlige salærsatsen og skal øke med de totale advokatutgiftene i saken. Egenandelen fastsettes ut fra søkers betalingsevne etter § 11 annet og tredje ledd og § 16 annet og tredje ledd. Personer med betalingsevne som ikke overstiger én ganger folketrygdens grunnbeløp skal ikke betale egenandel. Egenandelen skal kreves inn av staten. Statens krav om betaling av egenandel er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet gir forskrift om beregningen av egenandelen. Herunder kan departementet også gi regler om innkrevingen av egenandelen.

Den som får fri rettshjelp i behovsprøvde saker, må betale en egenandel av advokatutgiftene, og egenandelen øker med de samlede utgiftene. Den fastsettes etter betalingsevnen. Staten krever inn egenandelen, og kravet kan gi grunnlag for utlegg.AI

Endret 20. desember 2023
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 sep 1995 nr. 62 (ikr. 1 jan 1997), endret ved lover 27 sep 2002 nr. 70 (ikr. 1 sep 2003 iflg. res. 1 aug 2003 nr. 987), 15 apr 2005 nr. 17 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 15 apr 2005 nr. 339, endring endret ved lov 21 des 2005 nr. 130, tidligere § 11a), 16 des 2016 nr. 97 (ikr. 1 jan 2017), 20 des 2023 nr. 109 (i kraft 15 okt 2025 iflg. res. 19 sep 2025 nr. 1881).

Se ogsåRettshjelpsloven § 11 første leddRettshjelpsloven § 16 første leddomtalt i 3 kilder →referert av 1 →1 forskrift →

Kapittel II. Fritt rettsråd.

§ 10

Reglenes virkeområde

Fri rettshjelp som ikke omfattes av § 15, gis som fritt rettsråd, herunder behandling for forliksrådet, jordskifteretten og voldgiftssaker.

Fri rettshjelp som ikke dekkes av § 15, gis som fritt rettsråd. Dette omfatter også behandling for forliksrådet, jordskifteretten og voldgiftssaker.AI

Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 3 juni 1983 nr. 43, 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901, endring endret ved lov 17 juni 2005 nr. 84), 15 apr 2005 nr. 17 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 15 apr 2005 nr. 339, tidligere § 12), 11 mai 2017 nr. 26 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 11 mai 2017 nr. 563).

Se ogsåRettshjelpsloven § 15omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 11

Vilkår for fritt rettsråd

Søknad om fritt rettsråd kan innvilges uten behovsprøving i følgende tilfeller: 1) for utlending som har rett til fri rettshjelp etter utlendingsloven § 92 første, annet og sjuende ledd, § 126 sjette og sjuende ledd, eller for den som har rett til fri rettshjelp etter statsborgerloven § 27 sjuende ledd første, tredje eller fjerde punktum. 2) a) for den som er part i sak hvor barnevernet har fattet vedtak som nevnt i barnevernsloven § 4-2 første og annet ledd og § 4-4 første ledd, men hvor vedtaket ikke blir etterfulgt av at barnevernet starter forberedelse til sak som skal behandles av barneverns- og helsenemnda etter kapittel 14 i barnevernsloven. b) for den som er part i sak hvor barnevernet har startet forberedelse til sak som skal behandles av barneverns- og helsenemnda etter kapittel 14 i barnevernsloven, men hvor saken likevel ikke blir oversendt nemnda. 3) for siktede som reiser krav om erstatning for urettmessig straffeforfølgning etter straffeprosessloven kapittel 31. 4) til voldsofre i erstatningssak mot gjerningspersonen. 5) til den som har vært utsatt for handling som nevnt i straffeprosessloven § 107 a første ledd bokstav a eller b, for å vurdere forhold av betydning for anmeldelse. 6) til den som er utsatt for tvangsekteskap eller forsøk på sådan som nevnt i straffeloven § 253, jf. straffeloven § 16, men hvor saken ikke er anmeldt og den nødvendige bistand er av samme art som nevnt i straffeprosessloven § 107 c eller annen relevant bistand. 7) for pasienter i saker for statsforvalteren om undersøkelse og behandling uten eget samtykke etter psykisk helsevernloven § 4-4. 8) til ungdom som vurderer å klage eller som klager etter konfliktrådsloven § 22 e. 9) for innsatte som er eller har vært helt utelukket fra fellesskapet etter straffegjennomføringsloven § 17 eller § 37 i mer enn ett sammenhengende døgn, og som vurderer å klage eller som klager på vedtaket. For innsatte under 18 år er det ikke et vilkår at utelukkelsen overskrider ett døgn. 10) for innsatte som er eller har vært plassert i sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng etter straffegjennomføringsloven § 38, og som vurderer å klage eller som klager på vedtaket. Søknad om fritt rettsråd kan innvilges til den som har en betalingsevne som ikke overstiger fem ganger folketrygdens grunnbeløp, i følgende tilfeller: 1) i saker etter ekteskapsloven del II eller barneloven kapittel 5, 6 og 7, herunder saker om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring. 2) i saker etter lov 4. juli 1991 nr. 45 om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører. 3) for den skadede eller etterlatte i sak om erstatning for personskade eller tap av forsørger. 4) for leietaker i sak etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav c når saken gjelder leietakerens bolig. 5) for arbeidstaker i sak etter arbeidsmiljøloven om et arbeidsforhold består eller om erstatning i forbindelse med opphør av et arbeidsforhold. 6) i klagesaker etter folketrygdloven § 21-12. Ved beregning av betalingsevnen etter annet ledd skal bruttoinntekt, nettoformue, og fradrag for forsørgelse av barn inngå. Ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi skal vurderes samlet. I andre saker kan det unntaksvis innvilges fritt rettsråd dersom det økonomiske vilkåret etter annet og tredje ledd er oppfylt og særlige grunner taler for det. Ved vurderingen av om særlige grunner taler for det, kan det blant annet legges vekt på sakens art, herunder om saken objektivt sett berører søkeren i særlig sterk grad, og konsekvensene av et eventuelt rettstap for søkeren, søkerens mulighet til å ivareta sine rettslige interesser i saken, styrkeforholdet mellom partene og om saken er prinsipiell. Departementet gir forskrift om det økonomiske vilkåret og utregningen av dette. Herunder kan departementet også gi regler om det økonomiske vilkåret for personer som er bosatt i utlandet og som søker om fri rettshjelp med behovsprøving.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 1984 nr. 97, 24 juni 1988 nr. 64, 6 des 1991 nr. 80, 15 sep 1995 nr. 62 (ikr. 1 jan 1997), 10 jan 2003 nr. 3 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 12 des 2003 nr. 1471), 2 juli 2004 nr. 67 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 29 okt 2004 nr. 1408), 10 juni 2005 nr. 50 (ikr. 9 sep 2005 iflg. res. 2 sep 2005 nr. 956), 15 apr 2005 nr. 17 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 15 apr 2005 nr. 339, endring endret ved lov 21 des 2005 nr. 130, tidligere § 13), 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631), 30 juni 2006 nr. 36 (ikr. 1 sep 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 753), 1 des 2006 nr. 65 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 30 nov 2007 nr. 1348), 7 mars 2008 nr. 5 (ikr. 1 juli 2008 iflg. res. 7 mars 2008 nr. 242), 19 juni 2009 nr. 41 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 30 okt 2009 nr. 1324), 15 jan 2010 nr. 2 (ikr. 15 jan 2010 iflg. res. 15 jan 2010 nr. 33), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 16 des 2016 nr. 97 (ikr. 1 jan 2017), 10 feb 2017 nr. 6 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 10 feb 2017 nr. 146), 25 mai 2018 nr. 19 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 25 mai 2018 nr. 759), 20 des 2019 nr. 111 (ikr. 15 jan 2020 iflg. res. 20 des 2019 nr. 1921), 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200, endring endret ved lov 18 des 2020 nr. 149), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 6 mai 2022 nr. 27 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 6 mai 2022 nr. 758), 18 juni 2021 nr. 97 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 14 okt 2022 nr. 1739), 17 juni 2022 nr. 57 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 23 sep 2022 nr. 1635), 20 des 2023 nr. 110 (i kraft 1 sep 2024 iflg. res. 24 mai 2024 nr. 811), 29 nov 2024 nr. 72 (i kraft 29 nov 2024 iflg. res. 29 nov 2024 nr. 2892), 20 juni 2025 nr. 82 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20. juni 2025 nr. 1095), 20 des 2023 nr. 109 (i kraft 15 okt 2025 iflg. res. 19 sep 2025 nr. 1881, endring endret ved lover 21 juni 2024 nr. 46, 20 juni 2025 nr. 82), 20 juni 2025 nr. 82 (i kraft 1 okt 2026 iflg. res. 11 sep 2026 nr. 1775). Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer). Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 82 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer). Endres ved lov 12 mai 2026 nr. 18 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåUtlendingsloven § 92 første leddUtlendingsloven § 126 første leddStatsborgerloven § 27 første leddBarnevernsloven § 4-2referert av 12 →

§ 12

Fritt rettsråd ved utenlandsk domstol eller forvaltningsorgan

Søknad om fritt rettsråd kan innvilges helt eller delvis til den som oppfyller det økonomiske vilkåret i § 11 annet og tredje ledd, i følgende tilfeller: 1) for den som er part i sak som er tatt til behandling av Den europeiske menneskerettighetsdomstol, 2) for den som har fått sitt barn ulovlig bortført fra Norge, jf. barnebortføringskonvensjonen av 25. oktober 1980 art 3. Det samme gjelder for den som har fått sitt barn ulovlig bortført fra Norge og politiet har registrert et barn som savnet eller det er opprettet straffesak om barnebortføring. I andre saker for utenlandsk domstol eller forvaltningsorgan kan det unntaksvis innvilges helt eller delvis fritt rettsråd dersom det økonomiske vilkåret i § 11 annet og tredje ledd er oppfylt og særlige grunner taler for det. Det innvilges ikke fritt rettsråd etter første ledd dersom det er urimelig at det offentlige betaler for bistanden.

Personer som oppfyller det økonomiske vilkåret, kan få fritt rettsråd i saker for Den europeiske menneskerettighetsdomstol og når barnet er ulovlig bortført fra Norge. I andre utenlandske saker kan det unntaksvis gis hvis særlige grunner taler for det. Det gis ikke hvis det er urimelig at det offentlige betaler.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 apr 2005 nr. 17 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 15 apr 2005 nr. 339), endret ved lover 18 des 2015 nr. 126 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1625), 20 des 2023 nr. 109 (i kraft 15 okt 2025 iflg. res. 19 sep 2025 nr. 1881), 20 juni 2025 nr. 82 (i kraft 1 okt 2026 iflg. res. 11 sep 2026 nr. 1775).

Se ogsåRettshjelpsloven § 11 første leddomtalt i 4 kilder →referert av 2 →1 forskrift →

§ 13

Hvem avgjør søknad om fritt rettsråd

Søknad om fritt rettsråd avgjøres av departementet. Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om advokaters adgang til selv å innvilge fritt rettsråd i saker som nevnt i § 11 første og annet ledd. Departementet kan gi forskrift om behandling av personopplysninger i forbindelse med behandlingen av søknader om fritt rettsråd, herunder at søknader om fritt rettsråd kan avgjøres ved automatisert behandling.

Det er departementet som avgjør søknader om fritt rettsråd. Departementet kan gi forskrift om at advokater selv kan innvilge fritt rettsråd i visse saker, og om behandling av personopplysninger, blant annet automatisert saksbehandling av søknader.AI

Endret 20. desember 2023
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 1984 nr. 97, 6 des 1991 nr. 80, 15 sep 1995 nr. 62 (ikr. 1 jan 1997), 15 apr 2005 nr. 17 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 15 apr 2005 nr. 339, tidligere § 14), 20 des 2023 nr. 109 (i kraft 15 okt 2025 iflg. res. 19 sep 2025 nr. 1881).

Se ogsåRettshjelpsloven § 11 første leddomtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 14

Hva et fritt rettsråd kan omfatte

Fritt rettsråd omfatter nødvendige utgifter til rådgivning og bistand fra advokat i anledning et aktuelt problem. Departementet kan samtykke i at søkerens egne vesentlige og nødvendige utgifter i tilknytning til fritt rettsråd dekkes helt eller delvis, herunder utgifter til medisinsk eller annen sakkyndig bistand. Når særlige grunner foreligger og det er nødvendig med medisinsk eller annen sakkyndig bistand for å bringe på det rene om det er behov for fri rettshjelp, kan departementet samtykke i at fritt rettsråd skal dekke vesentlige og nødvendige utgifter til slik sakkyndig hjelp. Etter særskilt søknad kan departementet utvide et fritt rettsråd til å gjelde bistand til å gjøre myndighetene oppmerksom på generelle forhold som måtte ligge til grunn for søkerens aktuelle problem, samt foreslå endringer og forbedringer av lovregler eller forvaltningspraksis. Departementet fastsetter godtgjøring for bistand etter denne paragrafen.

Fritt rettsråd dekker nødvendige utgifter til rådgivning og hjelp fra advokat i et aktuelt problem. Departementet kan i visse tilfeller også samtykke i at egne utgifter og utgifter til sakkyndig hjelp dekkes, og utvide rådet etter særskilt søknad.AI

Endret 21. juni 2013
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 apr 2005 nr. 17 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 15 apr 2005 nr. 339, tidligere § 15).

referert av 2 →1 forskrift →

Kapittel III. Fri sakførsel.

§ 15

Reglenes virkeområde

Fri rettshjelp i sivile saker for de alminnelige domstoler (unntatt forliksrådet) og særdomstolene samt i forvaltningssaker etter § 17, gis som fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr, jf. kapittel IV. Som særdomstoler regnes de domstoler som er nevnt i domstolloven § 2, samt arbeidsrett.

Bestemmelsen sier hvilke saker reglene om fri rettshjelp gjelder for: sivile saker for de alminnelige domstolene (ikke forliksrådet) og særdomstolene, samt forvaltningssaker etter § 17. Hjelpen gis som fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr.AI

Endret 18. desember 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 mars 1999 nr. 17 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 26 mars 1999 nr. 248), 15 apr 2005 nr. 17 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 15 apr 2005 nr. 339, tidligere § 16).

Se ogsåRettshjelpsloven § 17Domstolloven § 2referert av 1 →

§ 16

Vilkår for fri sakførsel

Fri sakførsel innvilges uten behovsprøving i saker som nevnt i § 11 første ledd nr. 4 og 6, samt i følgende tilfeller: 1) for den vernepliktige i saker om fritak for tjeneste i Forsvaret av overbevisningsgrunner etter forsvarsloven kapittel 4. 2) for den et tvangstiltak retter seg mot i saker om overprøving av administrative tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren etter tvisteloven kapittel 36, 3) for den private part i saker hvor søksmål er anbefalt av Sivilombudet, 4) for utlending i tilfeller som nevnt i utlendingsloven § 92 tredje og fjerde ledd og § 129 annet ledd, eller for den som har rett til fri sakførsel etter statsborgerloven § 27 sjuende ledd annet eller tredje punktum, 5) til den som er part i en sak om vergemål når staten bærer alle kostnader ved saken etter vergemålsloven § 76 første ledd. 6) til den det oppnevnes advokat for i medhold av barneloven § 61 første ledd nr. 5, 7) til den som er saksøkt i sak som nevnt i § 11 første ledd nr. 4. Søknad om fri sakførsel kan innvilges til den som har en betalingsevne som ikke overstiger fem ganger folketrygdens grunnbeløp, i følgende tilfeller: 1) saker etter barnelova kapittel 5, 6, 7 og 8, herunder saker om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring, 2) saker etter ekteskapsloven med unntak av saker etter lovens del II og § 91, 3) saker som nevnt i § 11 annet ledd nr. 3 og 5, 4) saker etter barnebortføringskonvensjonen av 25. oktober 1980 artikkel 3 for den som har fått sitt barn ulovlig bortført til Norge, 5) saker etter husleieloven § 9-8 dersom leietakeren har fått medhold i Husleietvistutvalget og utleieren reiser søksmål, og etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav c for leietaker når saken gjelder leietakerens bolig, 6) saker der den private parten har fått medhold i Trygderetten, og staten tar ut søksmål. Ved beregning av betalingsevnen etter annet ledd skal bruttoinntekt, nettoformue, og fradrag for forsørgelse av barn inngå. Ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi skal vurderes samlet. I andre saker kan det unntaksvis innvilges fri sakførsel dersom det økonomiske vilkåret etter annet og tredje ledd er oppfylt og særlige grunner taler for det. Ved vurderingen av om særlige grunner taler for det, kan det blant annet legges vekt på sakens art, herunder om saken objektivt sett berører søkeren i særlig sterk grad og konsekvensene av et eventuelt rettstap for søkeren, søkerens mulighet til å ivareta sine rettslige interesser i saken, styrkeforholdet mellom partene og om saken er prinsipiell. Det innvilges ikke fri sakførsel etter annet ledd dersom det er urimelig at det offentlige betaler for bistanden. Departementet gir forskrift om det økonomiske vilkåret og utregningen av dette. Herunder kan departementet også gi regler om det økonomiske vilkåret for personer som er bosatt i utlandet og som søker om fri rettshjelp med behovsprøving.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 apr 2005 nr. 17 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 15 apr 2005 nr. 339, endring endret ved lov 21 des 2005 nr. 130), endret ved lover 21 des 2005 nr. 130 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 21 des 2005 nr. 1608), 30 juni 2006 nr. 36 (ikr. 1 sep 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 753), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3), 19 juni 2009 nr. 41 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 30 okt 2009 nr. 1324), 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338, endring endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12), 21 juni 2013 nr. 92 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 13 des 2013 nr. 1497), 18 des 2015 nr. 126 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1625), 16 des 2016 nr. 97 (ikr. 1 jan 2017), 15 juni 2018 nr. 37 (ikr. 1 juli 2018 iflg. res. 15 juni 2018 nr. 887), 25 mai 2018 nr. 19 (ikr. 1 jan 2019 iflg. res. 25 mai 2018 nr. 759), 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200, endring endret ved lov 18 des 2020 nr. 149), 6 mai 2022 nr. 27 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 6 mai 2022 nr. 758), 20 des 2022 nr. 115, 17 juni 2022 nr. 57 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 23 sep 2022 nr. 1635), 20 des 2023 nr. 109 (i kraft 15 okt 2025 iflg. res. 19 sep 2025 nr. 1881, endring endret ved lov 21 juni 2024 nr. 46), 20 juni 2025 nr. 82 (i kraft 1 okt 2026 iflg. res. 11 sep 2026 nr. 1775). Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 40 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåRettshjelpsloven § 11 første leddUtlendingsloven § 92 første leddUtlendingsloven § 129Statsborgerloven § 27 første leddreferert av 15 →

§ 17

Fri sakførsel for visse forvaltningsorganer

Fri sakførsel kan innvilges i ankesaker etter lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten dersom det økonomiske vilkåret i § 16 annet og tredje ledd er oppfylt. Fri sakførsel etter første ledd gis ikke dersom det er urimelig at det offentlige betaler for bistanden. Fri sakførsel innvilges uten behovsprøving i følgende saker: 1) I saker som skal behandles av barneverns- og helsenemnda etter helse- og omsorgstjenesteloven. 2) saker som skal behandles av barneverns- og helsenemnda etter kapittel 14 i barnevernsloven. 3) saker for kontrollkommisjonen etter lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) § 6-4. 4) saker som skal behandles etter kapittel 5 i lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer.

Fri sakførsel kan gis i ankesaker til Trygderetten hvis det økonomiske vilkåret er oppfylt, men ikke hvis det er urimelig at det offentlige betaler. I noen saker, som tvangssaker i barnevern og helsevern og saker om smittevern, gis fri sakførsel uten behovsprøving.AI

Endret 20. desember 2023
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 12 juni 1987 nr. 70, 13 des 1991 nr. 81, 17 juli 1992 nr. 100, 18 des 1992 nr. 144, 11 juni 1993 nr. 85, 5 aug 1994 nr. 55 (ikr. 1 jan 1995), 15 sep 1995 nr. 62 (ikr. 1 jan 1997), 28 feb 1997 nr. 19 (ikr. 1 mai 1997), 2 juli 1999 nr. 62 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 1 des 2000 nr. 1197), 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 15 apr 2005 nr. 17 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 15 apr 2005 nr. 339, tidligere § 22), 1 des 2006 nr. 65 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 30 nov 2007 nr. 1348), 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 18 juni 2021 nr. 97 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 14 okt 2022 nr. 1739), 20 des 2023 nr. 109 (i kraft 15 okt 2025 iflg. res. 19 sep 2025 nr. 1881).

Se ogsåRettshjelpsloven § 16 første leddPsykisk helsevernloven § 6-4 første leddomtalt i 4 kilder →referert av 5 →

§ 18

Utvidet myndighet for Høyesterett til å innvilge fri sakførsel

Når en sivil sak er henvist til behandling i Høyesterett, kan retten gi bevilling til fri sakførsel selv om en part ikke fyller de økonomiske vilkår i § 16, hvis den finner det rimelig ut fra sakens prinsipielle interesse. Hvis særlige grunner foreligger, kan retten innvilge fri sakførsel for andre enn fysiske personer.

Når en sivil sak er henvist til behandling i Høyesterett, kan retten gi fri sakførsel selv om parten ikke oppfyller de økonomiske vilkårene. Det kan skje hvis saken har prinsipiell interesse. Ved særlige grunner kan også andre enn fysiske personer få fri sakførsel.AI

Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 60 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1418), endret ved lov 15 apr 2005 nr. 17 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 15 apr 2005 nr. 339, tidligere § 21a).

Se ogsåRettshjelpsloven § 16 første ledd

§ 19

Hvem kan innvilge fri sakførsel

Fri sakførsel etter § 16 første ledd og § 17 innvilges av eget tiltak av den rett eller det forvaltningsorgan som har saken til behandling. I andre tilfeller avgjøres søknad om fri sakførsel av departementet. Departementet kan i forskrift legge avgjørelseskompetansen i saker som nevnt i § 16, til andre enn bestemt i første ledd og herunder bestemme at den domstol som har saken til behandling, eller partens advokat skal kunne innvilge fri sakførsel. Departementet kan gi forskrift om behandling av personopplysninger i forbindelse med behandlingen av søknader om fri sakførsel, herunder at søknader om fri sakførsel kan avgjøres ved automatisert behandling.

Retten eller forvaltningsorganet som har saken, kan selv innvilge fri sakførsel i saker etter § 16 første ledd og § 17. I andre tilfeller avgjør departementet. Departementet kan gi forskrift om at andre avgjør, og om automatisert behandling av søknader.AI

Endret 20. desember 2023
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 apr 2005 nr. 17 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 15 apr 2005 nr. 339), endret ved lov 20 des 2023 nr. 109 (i kraft 15 okt 2025 iflg. res. 19 sep 2025 nr. 1881).

Se ogsåRettshjelpsloven § 16 første leddRettshjelpsloven § 17omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 20

Oppnevning av prosessfullmektig i ekteskaps- og familiesaker

I ekteskaps- og familiesaker etter § 16 annet ledd jf. § 11 annet ledd nr. 1 kan domstolen, dersom den finner det nødvendig, oppnevne prosessfullmektig for saksøkt som er uteblitt eller ikke har gitt tilsvar under saksforberedelsen, eller er uteblitt fra hovedforhandlingen. Oppnevning kan skje selv om saksøkte ikke fyller de økonomiske vilkår i § 16. Saksøkte plikter å erstatte det offentliges utlegg til prosessfullmektigen. Beløpet er tvangsgrunnlag for utlegg.

I visse ekteskaps- og familiesaker kan retten oppnevne en prosessfullmektig for den som er saksøkt, hvis vedkommende ikke har møtt opp eller ikke har svart på stevningen. Dette kan skje selv om saksøkte ikke oppfyller de økonomiske vilkårene. Saksøkte må betale det offentliges utgifter til fullmektigen.AI

Endret 21. juni 2013
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 juni 1992 nr. 86, 20 juni 2003 nr. 40 (ikr. 1 apr 2004 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 728), 15 apr 2005 nr. 17 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 15 apr 2005 nr. 339, tidligere § 21).

Se ogsåRettshjelpsloven § 16 første leddRettshjelpsloven § 11 første ledd

§ 21

Oppnevning av prosessfullmektig

I henhold til bevilling til fri sakførsel oppnevner vedkommende domstol eller forvaltningsorgan prosessfullmektig for parten. Ved oppnevning av prosessfullmektig skal partens ønske være avgjørende.

Når noen har fått innvilget fri sakførsel, er det domstolen eller forvaltningsorganet som oppnevner prosessfullmektig (den som fører saken) for parten. Partens eget ønske om hvem det skal være, skal være avgjørende.AI

Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 apr 2005 nr. 17 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 15 apr 2005 nr. 339, tidligere § 23).
§ 22

Hva fri sakførsel omfatter

Fri sakførsel omfatter hel eller delvis dekning av salær til prosessfullmektig. Dessuten dekkes gebyr og sideutgifter ved saken etter bestemmelsene om fritak for rettsgebyr i kapittel IV. Den rett som har saken til behandling, avgjør om bevilling til fri sakførsel også skal omfatte rettergangsskritt ved annen domstol. Den domstol eller det forvaltningsorgan som har saken til behandling, kan samtykke i at partenes egne vesentlige og nødvendige utgifter i anledning saken dekkes helt eller delvis. Det samme gjelder partenes utgifter til bistand fra sakkyndige som ikke er oppnevnt av retten. En bevilling til fri sakførsel omfatter også sakens behandling i høyere rettsinstanser dersom selvstendig anke bare er innbrakt av motparten, og den part som har fri sakførsel helt eller delvis har fått medhold i foregående instans. Når fri sakførsel er innvilget til voldsofre i erstatningssak mot gjerningspersonen eller for den private part i en sak hvor søksmål er anbefalt av Sivilombudet, skal det også dekke ansvar for motpartens sakskostnader. Etter særskilt søknad til departementet kan bevillingen utvides til å gjelde bistand til å gjøre myndighetene oppmerksom på generelle forhold som måtte ligge til grunn for saken, samt foreslå endringer og forbedringer av lovregler eller forvaltningspraksis. Den domstol eller det forvaltningsorgan som har saken til behandling, fastsetter godtgjøring til prosessfullmektig og eventuelle sakkyndige.

Fri sakførsel kan dekke hel eller delvis salær til advokat, samt gebyrer og sideutgifter. Bevillingen kan under visse vilkår også gjelde høyere instanser og dekke motpartens sakskostnader. Retten eller forvaltningsorganet fastsetter godtgjøringen.AI

Endret 20. desember 2023
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 apr 2005 nr. 17 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 15 apr 2005 nr. 339, tidligere § 24), 20 des 2023 nr. 109 (i kraft 15 okt 2025 iflg. res. 19 sep 2025 nr. 1881).

omtalt i 2 kilder →referert av 3 →1 forskrift →

§ 23

Saksomkostninger til det offentlige

Dersom en part som har fri rettshjelp, vinner saken, skal saksomkostninger etter tvisteloven kap. 20 i tilfelle tilkjennes det offentlige i den utstrekning det er nødvendig for å dekke utgiftene til fri rettshjelp. Dette gjelder likevel ikke fri rettshjelp som er innvilget til partene i medhold av § 16 første ledd, jf. § 11 første ledd nr. 4. Hvor det er grunn til det, kan retten samtykke i at en part som har fri rettshjelp, begjærer saken hevet som forlikt uten å nedlegge påstand om saksomkostninger til det offentlige.

Hvis en part med fri rettshjelp vinner saken, skal det offentlige få dekket saksomkostninger så langt det trengs for å dekke utgiftene til fri rettshjelp. Dette gjelder ikke i visse tilfeller etter § 16 første ledd. Retten kan tillate at saken heves som forlikt uten krav om omkostninger til det offentlige.AI

Endret 15. april 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 apr 2005 nr. 17 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 15 apr 2005 nr. 339, tidligere § 25), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3), 17 juni 2022 nr. 57 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 23 sep 2022 nr. 1635).

Se ogsåRettshjelpsloven § 16 første leddRettshjelpsloven § 11 første leddomtalt i 1 kilde →

Kapittel IV. Fritak for rettsgebyr.

§ 24

Hva fritak for rettsgebyr omfatter

Fritak for rettsgebyr omfatter behandlingsgebyrer og sideutgifter for den domstol eller det forvaltningsorgan bevillingen gjelder, etter lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr, lov 21. juli 1916 nr. 2 om vitners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. og lov 14. august 1918 nr. 2 om utdrag i tvistemål og straffesaker. Departementet gir nærmere bestemmelser om hvilke gebyrer og sideutgifter det kan gis fritak for.

Fritak for rettsgebyr dekker behandlingsgebyrer og sideutgifter i den domstolen eller det forvaltningsorganet bevillingen gjelder. Departementet kan gi nærmere regler om hvilke gebyrer og sideutgifter det kan gis fritak for.AI

Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1982 nr. 86, 15 apr 2005 nr. 17 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 15 apr 2005 nr. 339, tidligere § 26).
§ 25

Vilkår for fritak mv

Fritak for rettsgebyr kan gis som del av bevilling til fri sakførsel etter § 22 etter de samme regler som gjelder for slik bevilling. Den som ikke har krav på fri sakførsel, kan gis fritak for rettsgebyr dersom det økonomiske vilkåret i § 16 annet og tredje ledd er oppfylt. Fritak gis av den som har myndighet til å gi bevilling til fri sakførsel i saken. Søknad om fritak for rettsgebyr kan avslås når det ikke er rimelig at det offentlige gir slik støtte.

Fritak for rettsgebyr kan gis sammen med fri sakførsel. Den som ikke har rett til fri sakførsel, kan likevel få fritak hvis det økonomiske vilkåret i § 16 annet og tredje ledd er oppfylt. Søknaden kan avslås hvis det ikke er rimelig at det offentlige gir slik støtte.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 15 apr 2005 nr. 17 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 15 apr 2005 nr. 339, tidligere § 27), 20 des 2023 nr. 109 (i kraft 15 okt 2025 iflg. res. 19 sep 2025 nr. 1881), 20 juni 2025 nr. 82 (i kraft 1 okt 2026 iflg. res. 11 sep 2026 nr. 1775).

Se ogsåRettshjelpsloven § 22Rettshjelpsloven § 16 første leddomtalt i 2 kilder →

Kapittel V. Klageregler m.v.

§ 26

Klage

Vedtak etter denne lov, unntatt de avgjørelser som nevnt i § 27, kan påklages til departementet etter reglene i forvaltningsloven. Departementet kan bestemme i hvilken utstrekning forvaltningsloven skal gjelde for domstolenes og Trygderettens behandling av saker etter denne lov. Departementets vedtak etter denne lov kan ikke påklages.

Vedtak etter rettshjelpsloven kan som hovedregel klages inn til departementet, etter reglene i forvaltningsloven. Departementets egne vedtak etter loven kan ikke påklages videre. Unntak gjelder for avgjørelser nevnt i § 27.AI

Endret 18. juni 2021
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 juni 1990 nr. 47, 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366, ved en inkurie ble § 28 endret, skulle vært § 28 a), 4 mai 2001 nr. 16, 15 apr 2005 nr. 17 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 15 apr 2005 nr. 339, tidligere § 28).

Se ogsåRettshjelpsloven § 271 forskrift →

§ 27

Anke

Avgjørelser etter denne lov som er truffet av en domstol, kan ankes til overordnet domstol. Avgjørelser truffet av Arbeidsretten kan ikke ankes. Avgjørelser truffet av Trygderetten kan ankes til Borgarting lagmannsrett. For anke etter første ledd gjelder reglene i tvisteloven og domstolloven dersom ikke annet følger av paragrafen her. For den som har fått underretning om avgjørelsen, er fristen for å erklære anke én måned fra den dag vedkommende mottok underretningen. For andre er fristen én måned fra den dag da vedkommende har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til avgjørelsen, men likevel ikke utover tre måneder fra det tidspunkt avgjørelsen ble truffet. Domstolen skal tilrettelegge saken for ankedomstolen og gi slik redegjørelse for saken som er nødvendig for ankedomstolen. Om dekning av sakskostnader av det offentlige gjelder forvaltningsloven § 36 første ledd og tredje ledd første og annet punktum tilsvarende.

Avgjørelser fra domstoler etter rettshjelpsloven kan ankes til overordnet domstol. Arbeidsrettens avgjørelser kan ikke ankes. Anke har en frist på én måned, og domstolen skal tilrettelegge saken for ankedomstolen.AI

Endret 20. desember 2019
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 29 juni 1990 nr. 47, endret ved lover 12 jan 1995 nr. 4 (ikr. 1 apr 1995), 23 juni 1995 nr. 34 (ikr. 1 aug 1995), 4 mai 2001 nr. 16, 15 apr 2005 nr. 17 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 15 apr 2005 nr. 339, tidligere § 28a), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3), 15 jan 2010 nr. 2 (ikr. 15 jan 2010 iflg. res. 15 jan 2010 nr. 33).

Se ogsåForvaltningsloven § 36 første leddomtalt i 3 kilder →referert av 9 →

§ 28

Innhenting av personopplysninger

Offentlige organer som behandler søknader om rettshjelp kan, uten hinder av taushetsplikt, innhente fra Folkeregisteret og Skatteetaten opplysninger om søker og søkers ektefelle eller samboer som er nødvendige for å vurdere om vilkårene for rettshjelp er oppfylt eller har vært oppfylt i tidligere perioder. Organene skal også ha tilgang til opplysninger til utredning og produksjon av statistikk.

Offentlige organer som behandler søknader om rettshjelp kan hente opplysninger fra Folkeregisteret og Skatteetaten om søkeren og ektefelle eller samboer. Taushetsplikt er ikke til hinder. Opplysningene brukes til å vurdere om vilkårene for rettshjelp er oppfylt, eller var det tidligere, og til statistikk.AI

Endret 20. desember 2023
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 des 2018 nr. 114, endret ved lover 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 20 des 2023 nr. 109 (i kraft 15 okt 2025 iflg. res. 19 sep 2025 nr. 1881).

omtalt i 3 kilder →

Kapittel VI. Ikrafttredelse.

§ 29

Ikrafttredelse og endring i andre lover

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra det tidspunkt loven trer i kraft gjøres følgende endringer i de lover som er nevnt nedenfor: – – –

Loven trer i kraft på et tidspunkt Kongen bestemmer. Fra da gjøres det endringer i andre lover som er nevnt i bestemmelsen.AI

Endret 25. mai 2018
Endringshistorikk (3)
Noter (2)
  • EndringEndret ved lover 15 apr 2005 nr. 17 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 15 apr 2005 nr. 339, tidligere § 29), 20 des 2018 nr. 114 (tidligere § 28).
  • Note 1Fra 1 jan 1981 iflg. res. 31 okt 1980.

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med fri rettshjelp?

Fri rettshjelp er en sosial støtteordning som skal sikre nødvendig juridisk hjelp til personer som ikke selv har råd. Det gjelder saker av stor personlig og velferdsmessig betydning. Staten betaler helt eller delvis.

Åpne § 1
Hvem kan gi meg fri rettshjelp?

Fri rettshjelp gis av advokater, privat eller ved offentlig advokatkontor. Advokater plikter å opplyse klienter om at de kan søke fri rettshjelp når de kan tenkes å ha rett til det. Utgifter til annen sakkyndig bistand kan også dekkes.

Åpne § 2
Kan advokaten kreve ekstra betaling av meg når det offentlige dekker arbeidet?

Kongen gir regler om hva advokaten eller rettshjelperen får betalt. Når det offentlige betaler, kan klienten ikke kreve eller ta imot mer betaling. Det offentlige dekker ikke ekstra utgifter fordi du velger advokat langt unna.

Åpne § 3
Kan en organisasjon få fri rettshjelp?

Fri rettshjelp gis til privatpersoner, og til ideelle organisasjoner når det er særlige grunner. Hjelpen må gjelde oppgaver det er naturlig at en advokat i Norge utfører. Fri sakførsel gjelder bare saker i norsk domstol eller forvaltningsorgan.

Åpne § 4
Får jeg fri rettshjelp hvis forsikringen min dekker rettshjelp?

Fri rettshjelp gis ikke når hjelpen dekkes av andre ordninger eller kan erstattes på annen måte, for eksempel forsvarer i straffesaker, rettshjelpforsikring, eller veiledning fra det offentlige. Utgifter utover det andre ordninger dekker, kan søkes dekket etter loven.

Åpne § 5
Kan jeg få fri rettshjelp etter at saken min er avsluttet?

Man kan få fri rettshjelp selv om saken eller problemet det gjelder, allerede er ferdigbehandlet. Rettshjelp kan altså innvilges i etterkant.

Åpne § 6
Kan det være en grense for hvor mange timer fri rettshjelp jeg kan få?

Departementet kan sette en øvre grense for hvor mange timer fri rettshjelp som kan innvilges. Departementet gir også nærmere regler om gjennomføring av loven og kan sette i gang særlige tiltak for grupper med spesielle behov.

Åpne § 7
Må jeg betale tilbake fri rettshjelp hvis jeg får det bedre økonomisk?

Hvis økonomien din blir vesentlig bedre på grunn av fri rettshjelp, kan det offentlige kreve utgiftene tilbake, med mindre særlige forhold gjør det urimelig. Bevillingen kan trekkes tilbake ved uriktige eller ufullstendige opplysninger, eller hvis økonomien bedres vesentlig før saken er ferdig.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2023

  3. 2021

  4. 2019

  5. 2018

  6. 2016

  7. 2015

  8. 2013

  9. 2006

  10. 2005

  11. 2004

  12. 2002

Forarbeider og bakgrunn

Lovvedtak 37 (2025–2026)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i straffegjennomføringsloven mv. (isolasjon i fengsel)

Stortinget · 21. april 2026

Innst. 193 L (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 24. mars 2026

Lovvedtak 126 (2024–2025)Forarbeider

Vedtak til lov om barn og foreldre (barnelova)

Stortinget · 11. juni 2025

Innst. 526 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 4. juni 2025

Lovvedtak 77 (2024–2025)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i trygderettsloven mv. (ankeerklæring til Trygderetten, avgjørelse innen seks måneder mv.)

Stortinget · 2. juni 2025

Innst. 468 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 27. mai 2025

Innst. 345 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 20. mai 2025

Innst. 177 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 25. mars 2025

Vis alle 43 kilder
Lovvedtak 4 (2024–2025)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i utlendingsloven mv. (utvidet hjemmel for forskrifter om fritt rettsråd)

Stortinget · 14. november 2024

Innst. 22 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 22. oktober 2024

Lovvedtak 84 (2023–2024)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i advokatloven mv. (overgangsregler mv.)

Stortinget · 6. juni 2024

Innst. 392 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 30. mai 2024

Innst. 392 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 30. mai 2024

Lovvedtak 23 (2023–2024)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i konfliktrådsloven, straffeloven og straffeprosessloven mv. (strafferettslige reaksjoner for ungdom og varetekt med elektronisk kontroll)

Stortinget · 12. desember 2023

Innst. 86 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 5. desember 2023

Lovvedtak 14 (2022–2023)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av ny kjønnsnøytral tittel på Sivilombodsmannen

Stortinget · 6. desember 2022

Innst. 78 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 22. november 2022

Innst. 310 L (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 12. mai 2022

Lovvedtak 58 (2021–2022)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i rettshjelploven og husleieloven (Husleietvistutvalgets geografiske virkeområde, faglige uavhengighet, innhenting av taushetsbelagt informasjon fra Folkeregisteret mv.)

Stortinget · 5. april 2022

Innst. 625 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 27. mai 2021

Lovvedtak 88 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av kjønnsnøytral tittel på fylkesmannen

Stortinget · 25. mars 2021

Innst. 296 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 11. mars 2021

Lovvedtak 35 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i arveloven (landbrukseiendommer i dødsbo mv.)

Stortinget · 10. desember 2020

Innst. 133 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 1. desember 2020

Lovvedtak 10 (2019–2020)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i statsborgerloven mv. (tilbakekall av statsborgerskap på grunn av uriktige opplysninger mv.)

Stortinget · 3. desember 2019

Innst. 62 L (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 26. november 2019

Lovvedtak 51 (2017–2018)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i vergemålsloven og lov om forsvunne personar mv. (teieplikt ved verjemål og dødsfall i utlandet m.m.)

Stortinget · 7. mai 2018

Innst. 237 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget frå justiskomiteen

Stortinget · 24. april 2018

Innst. 237 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget frå justiskomiteen

Stortinget · 24. april 2018

Lovvedtak 36 (2017–2018)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i statsborgerloven mv. (tap av statsborgerskap ved straffbare forhold)

Stortinget · 15. mars 2018

Innst. 173 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 8. mars 2018

Lovvedtak 8 (2017–2018)Forarbeider

Vedtak til lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv. (helsetilsynsloven) – BERIKTIGET

Stortinget · 7. desember 2017

Innst. 53 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 30. november 2017

Innst. 418 S (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 6. juni 2017

Lovvedtak 50 (2016–2017)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i psykisk helsevernloven mv. (økt selvbestemmelse og rettssikkerhet)

Stortinget · 19. januar 2017

Lovvedtak 17 (2015–2016)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i lov om anke til Trygderetten (lovrevisjon)

Stortinget · 7. desember 2015

Innst. 77 L (2015–2016)Forarbeider

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i lov om anke til Trygderetten (lovrevisjon)

Stortinget · 24. november 2015

Lovvedtak 90 (2014–2015)Forarbeider

Vedtak til lov om ikraftsetting av straffeloven 2005 (straffelovens ikraftsettingslov)

Stortinget · 10. juni 2015

Lovvedtak 125 (2012–2013)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i utlendingsloven mv. (behandling av sikkerhetssaker)

Stortinget · 17. juni 2013

Innst. 461 L (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om endringer i utlendingsloven mv. (behandling av sikkerhetssaker)

Stortinget · 10. juni 2013

3 flere kilder — utforsk hele grafen →

Forskrifter med hjemmel i denne loven

10 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Rettshjelpsloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.