Hopp til innhold
Forskrift
Justis- og beredskapsdepartementet

Forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.v.

Salærforskriften

forskrift/1997-12-03-1441·15 paragrafer·Sist endret 1. mai 2026·Utforsk grafen
I kraft 1998-01-01Sist endret ved forskrift/2026-03-26-495 fra 2026-05-01
Sivil- og straffeprosess > Advokatrett, rettshjelp > Salærforskriften
HjemmelForskrift om delegering ang. salærinstruksForskrift om delegering, straffeprosessloven§ 10Lov om vidners og sakkyndiges godtgjørelse§ 3Rettshjelploven§ 107Straffeprosessloven§ 78Straffeprosessloven
Innhold15 paragrafer
§ 1

Hvem forskriften gjelder for

Forskriften gjelder for fastsettelse av salær til offentlig oppnevnt forsvarer, privat antatt forsvarer som tilkommer offentlig salær, oppnevnt advokat for fornærmede i straffesaker, advokater uten fast lønn fra det offentlige som gjør tjeneste som aktor samt advokat/prosessfullmektig og andre som yter rettshjelp etter lov om fri rettshjelp. Forskriften gjelder likevel ikke for aktorer, forsvarere og advokat for fornærmede i straffesaker for Høyesterett. Forskriften gjelder også salær til oppnevnte sakkyndige og rettstolker i saker for andre domstoler enn Høyesterett, sakkyndige/institusjoner og tolker som gjør tjeneste for påtalemyndigheten samt til sakkyndige, tolker eller andre som yter bistand etter lov om fri rettshjelp. Forskriften gjelder likevel ikke translatøroppdrag. Forskriften gjelder videre for helsepersonell som utfører kroppslig undersøkelse i medhold av straffeprosessloven § 157 og fengselsloven § 30a. Justisdepartementet kan for særskilte advokat- eller forsvarervaktordninger gi egne regler om salær.

Denne forskriften bestemmer hvordan betalingen skal fastsettes for forsvarere, advokater, tolker, sakkyndige og helsepersonell i ulike juridiske sammenhenger. Reglene gjelder ikke for oppdrag i Høyesterett eller translatøroppdrag.AI

Endret 27. januar 2009 · i kraft 1. februar 2009
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 jan 1999 nr. 504 (i kraft 1 feb 1999), 7 jan 2009 nr. 51 (i kraft 1 feb 2009).

Se ogsåStraffeprosessloven § 157

§ 2

Den offentlige salærsats

Salær gis etter en timesats som fastsettes av Justis- og beredskapsdepartementet. Timesatsen skal justeres årlig i tråd med prisomregningen av de budsjettpostene hvor salærutgifter belastes. Sakkyndige som har stilling i det offentlige godtgjøres med 4/5 av timesatsen, eller med full salærsats dersom de kan dokumentere utgifter til kontorhold og selvpensjonering som utgjør minimum 1/3 av næringsinntekten. Tolker godtgjøres med 2/3 av timesatsen. Det gis godtgjøring for hver påbegynte halvtime. Samlet tidsbruk, med unntak av tid medgått til reisefravær og oppmøte i rettsmøter, skal avrundes for oppdraget under ett oppover til nærmeste halvtime. Tid medgått til reisefravær skal avrundes for seg på samme måte. Tid medgått til rettsmøter avrundes oppover til nærmeste halvtime for hver enkelt dag. Rettsmøter som varer kortere enn én time godtgjøres med én time. Dersom det kan utbetales godtgjøring før et oppdrag er ferdigstilt, kan avrundinger etter denne bestemmelsen foretas for hver arbeidsoppgave som honoreres. Justisdepartementet kan gi regler om stykkprissatser for nærmere bestemte saksområder og for medisinsk sakkyndige forretninger som begjæres av det offentlige. Prosessfullmektig som ikke er advokat/advokatfullmektig og som er oppnevnt i medhold av tvisteloven § 3-3 eller straffeprosessloven § 95 godtgjøres med halv timesats.

Regelen fastsetter hvordan betaling for sakkyndige, tolker og prosessfullmektiger beregnes ut fra en timesats. Det gis regler for hvordan tidsbruk avrundes oppover til nærmeste halvtime, samt særskilte satser for ulike roller.AI

Endret 25. august 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 7 jan 2009 nr. 51 (i kraft 1 feb 2009), 16 des 2016 nr. 1643 (i kraft 1 jan 2017), 22 august 2025 nr. 1695 (i kraft 1 jan 2026, endringen endret ved forskrift 17 des 2025 nr. 2650).

Se ogsåTvisteloven § 3-3Straffeprosessloven § 95referert av 12 →1 forskrift →

§ 3

Fastsettelse av salæret

Den salærberettigede har krav på salær etter forskriften fra det tidspunkt oppnevnelsen gjelder. Ved salærfastsettelsen skal salæroppgaven honoreres etter den timesats som gjaldt da arbeidet ble avsluttet. Den salærberettigede har ikke krav på noe tillegg til det salær han er berettiget til etter salærforskriftene selv om vedkommende p.g.a. oppdraget går glipp av sin faste lønn eller andre oppdrag eller må betale vikar for den tid oppdraget gjelder. Den salærberettigede har ikke krav på godtgjøring for ventetid mellom hovedforhandling og domsavsigelse hvor domsavsigelsen finner sted samme dag.

Reglene bestemmer når og hvordan betaling for juridisk arbeid skal fastsettes. Betalingen beregnes ut fra timesatsen som gjaldt da arbeidet var ferdig. Det gis ingen ekstra kompensasjon for tap av annen lønn eller utgifter til vikar.AI

Endret 27. januar 2009 · i kraft 1. februar 2009

referert av 2 →

§ 4

Hvem som fastsetter salæret

Salær for å ha tjenestegjort som offentlig forsvarer eller aktor i straffesak, som advokat for fornærmede, som prosessfullmektig i benefisert sak eller som sakkyndig i straffesak eller sivil sak, fastsettes av den rett som har hatt saken til behandling. Dersom det er holdt rettergangsskritt ved en annen domstol enn den som har hatt hovedsaken, er det den rett som har hatt det rettergangsskritt arbeidsoppgaven gjelder som skal fastsette og utbetale salæret for dette. I andre saker etter lov om fri rettshjelp fastsettes salæret av det forvaltningsorgan som innvilget fri rettshjelp. I saker med fritt rettsråd der advokaten eller rettshjelperen selv har innvilget rettshjelpen, skal salæret likevel fastsettes av statsforvalteren. Salær til sakkyndig som gjør tjeneste for påtalemyndigheten fastsettes av vedkommende politimester.

Reglene bestemmer hvem som skal fastsette betalingen (salæret) for advokater, sakkyndige og andre rettshjelpere. Som hovedregel er det retten som har behandlet saken, eller forvaltningsorganet som ga fri rettshjelp, som bestemmer beløpet.AI

Endret 1. juni 2021 · i kraft 1. juni 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 7 jan 2009 nr. 51 (i kraft 1 feb 2009), 12 mai 2021 nr. 1710 (i kraft 1 juni 2021).

referert av 2 →

§ 5

Innlevering av arbeidsoppgave

Arbeidsoppgave skal leveres den salærfastsettende myndighet snarest og senest innen 3 måneder etter avsluttet arbeid. Arbeidsoppgave innlevert etter fristen skal ikke honoreres med mindre forsinkelsen er å anse som unnskyldelig. I de tilfeller hvor kravet ikke dekkes av det offentlige, kan vedkommende heller ikke kreve salær av klienten. Arbeidsoppgaven skal leveres elektronisk dersom det stilles krav om dette i forskrift om elektronisk kommunikasjon med domstolene eller i rettshjelpsforskriften. Oppgaven skal gi så utførlige opplysninger om det arbeidet som er utført utenfor rettsmøter at salærfastsettende myndighet kan bedømme den tid som er medgått til arbeidet. Timelister skal vedlegges i saker som godtgjøres etter medgått tid. Kun faktisk medgått tid skal faktureres. Den salærfastsettende myndighet kan kreve fremlagt slik dokumentasjon fra den salærberettigede som er nødvendig for å vurdere sakens omfang. I arbeidsoppgaven skal det redegjøres for hvorvidt salær for utført arbeid i samme sak tidligere er fastsatt og anvist av samme eller annen salærfastsettende myndighet. Kopi av eventuelt tidligere anvist arbeidsoppgave i saken skal vedlegges. I de tilfeller hvor advokaten eller den sakkyndige bruker tolk, er vedkommende ansvarlig for godtgjøring til tolken. Advokaten skal attestere tolkens regning og må i denne forbindelse bl.a. kontrollere dato og tidsbruk for tolketjenesten. Tolkens regning skal deretter som hovedregel inntas i advokatens arbeidsoppgave og vedlegges i forbindelse med innsendelse av oppgaven. Dersom tolken unntaksvis sender særskilt arbeidsoppgave må også denne attesteres av advokaten. Legitimerte utlegg som er nødvendig for å utføre oppdrag som aktor, forsvarer, prosessfullmektig, advokat eller sakkyndig på tilfredsstillende måte, skal tas med i den salærberettigedes arbeidsoppgave.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 7 jan 2009 nr. 51 (i kraft 1 feb 2009), 26 mars 2026 nr. 495 (i kraft 1 mai 2026).

referert av 2 →

§ 6

Salærfastsetting og utbetaling

Salærfastsetting og utbetaling av salæret skal skje så vidt mulig innen 30 dager. Godkjent salær utbetales selv om klagefristen ikke er ute eller klagebehandlingen ikke er avsluttet. Dersom en sak er spesielt langvarig og tidkrevende, kan det utbetales et forskudd tilsvarende det salær som hittil er opptjent i saken. Det må i så tilfelle innleveres en spesifikasjon av hvilket arbeid forskuddsutbetalingen gjelder, og i hvilket tidsrom dette arbeid er utført. Ved forskuddsbetaling kan utbetalt beløp kreves tilbake dersom arbeidsoppgaven ikke blir godkjent eller beløpet overskrider det som er endelig godtatt.

Salær skal som hovedregel fastsettes og utbetales innen 30 dager. Godkjente beløp utbetales selv om det kan klages på saken. Ved svært tidkrevende saker kan man få forskudd mot dokumentasjon på utført arbeid.AI

Endret 27. mars 2026 · i kraft 1. mai 2026
Endringshistorikk (2)
  • 27. mars 2026Forskrift om endring i salærforskriften og forskrift om elektronisk kommunikasjon med domstolene
  • 27. januar 2009Endr. i salærforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 jan 1999 nr. 504 (i kraft 1 feb 1999), 7 jan 2009 nr. 51 (i kraft 1 feb 2009).

referert av 1 →

§ 7

Nedsettelse av salæret

Finner den salærfastsettende myndighet at det er benyttet lengre tid enn hva som er rimelig og nødvendig, skal salæret settes ned. I straffesaker og i saker etter lov om fri rettshjelp kap. III skal vedkommende som har innlevert arbeidsoppgaven, gis mulighet til å uttale seg før salæret settes ned. I straffesaker kan retten, om det finnes nødvendig, innhente sakens dokumenter for vurdering av saksforberedelsens omfang. Når den salærfastsettende myndighet setter ned salæret, skal det gis en kort begrunnelse.

Hvis det er brukt mer tid på en sak enn det som anses som rimelig og nødvendig, skal betalingen settes ned. Ved slike reduksjoner skal det gis en kort begrunnelse.AI

Endret 3. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 7 jan 2009 nr. 51 (i kraft 1 feb 2009).

referert av 1 →

§ 8

Reisefravær

I tidsrommet kl. 0800–1600 på hverdager (mandag til fredag) gis godtgjøring for tid brukt på reise og for annet fravær. Til andre tider gis godtgjøring for tid brukt på reise. Reisefraværet må være rimelig og nødvendig. Salæret fastsettes til 0,7 ganger aktørens sats etter § 2 første ledd. Godtgjøring gis kun for sammenhengende fravær ut over 30 minutter. Tid brukt på reise og annet fravær vurderes hver for seg. Fraværsgodtgjørelse gis ikke for reise frem og tilbake til rettsstedet dersom det vil være billigst for staten om den salærberettigede tar opphold på stedet. Salærberettiget med fast lønn får ikke fraværsgodtgjøring i arbeidstiden, med mindre vedkommende kan dokumentere trekk i lønn under fraværet fra sitt faste arbeidssted. Utgifter som påløper i forbindelse med fravær, for eksempel utgifter til reise, opphold osv., skal ikke honoreres etter salærforskriften, men utbetales i henhold til statens reiseregulativ.

Bestemmelsen regulerer godtgjøring for tid brukt på reise og annet fravær. Godtgjøring gis for sammenhengende fravær over 30 minutter, forutsatt at fraværet er rimelig og nødvendig. Utgifter til reise og opphold dekkes etter statens reiseregulativ.AI

Endret 25. august 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 jan 1999 nr. 504 (i kraft 1 feb 1999), 7 jan 2009 nr. 51 (i kraft 1 feb 2009), 16 des 2016 nr. 1643 (i kraft 1 jan 2017), 27 juni 2022 nr. 1197 (i kraft 1 juli 2022), 22 august 2025 nr. 1695 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåSalærforskriften § 2referert av 3 →

§ 9

Bostedsforbehold

Det offentlige godtgjør ikke merutgifter som følge av at det er valgt advokat med kontor utenfor rettskretsen. Det offentlige godtgjør ikke merutgifter som følge av at det i fritt rettsrådsak eller i fri sakførselsak for forvaltningsorgan er valgt advokat eller annen rettshjelper utenfor rimelig nærhet av den rettshjelpsberettigedes bosted eller oppholdssted. Den salærfastsettende myndighet kan i spesielle tilfelle bestemme at reise- og oppholdsutgifter og/eller fraværsgodtgjøring likevel skal dekkes helt eller delvis av det offentlige. Beslutningen skal i tilfelle begrunnes. Søknad om opphevelse av bostedsforbeholdet skal som hovedregel fremsettes før bistand ytes.

Staten betaler normalt ikke for ekstrautgifter hvis man velger en advokat som holder til langt unna der man bor eller hvor saken behandles. Myndighetene kan i spesielle tilfeller velge å dekke disse utgiftene hvis det er begrunnet.AI

Endret 27. januar 2009 · i kraft 1. februar 2009
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 7 jan 2009 nr. 51 (i kraft 1 feb 2009).

referert av 1 →

§ 10

Etterarbeid

Nødvendig etterarbeid som faktisk er utført av forsvarer, aktor, prosessfullmektig, bistandsadvokat eller sakkyndig godtgjøres med inntil to timer. Ved anke over dom godtgjøres forsvarers utferdigelse av støtteskriv til tiltaltes anke og tilsvar til påtalemyndighetens anke med et tillegg på inntil fire timer basert på faktisk utført arbeid. I unntakstilfelle kan det gis godtgjøring for etterarbeid ut over dette. Bestemmelsen i første og annet ledd gjelder ikke i saker hvor salæret fastsettes etter stykkprissatser i medhold av stykkprisforskriften.

Advokater og sakkyndige kan få betalt for nødvendig etterarbeid i opptil to timer. Ved anke over dom kan forsvarere få ekstra betalt for støtteskriv og tilsvar i opptil fire timer. I unntakstilfeller kan man få betalt for mer arbeid.AI

Endret 3. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 7 jan 2009 nr. 51 (i kraft 1 feb 2009), 6 nov 2019 nr. 1602 (i kraft 1 jan 2020, se endringsforskriften for overgangsbestemmelse), 7 juni 2022 nr. 990 (i kraft 1 juli 2022).

referert av 2 →

§ 11

Utsettelse eller bortfall av rettsmøte/oppdrag

Ved avlysning eller utsettelse av rettsmøte eller forhandlingsmøte i barneverns- og helsenemnda ytes salær med tre ganger aktørens sats etter § 2 første ledd per dag for de to første dagene av møtets beregnede varighet. Ved avlysning eller utsettelse av rettsmøte eller forhandlingsmøte i barneverns- og helsenemnda med beregnet varighet ut over to dager, kan den salærberettigede etter særskilt søknad få godtgjøring med to ganger aktørens sats etter § 2 første ledd per dag fra og med dag tre, forutsatt at vedkommende har som hovedbeskjeftigelse å utføre oppdrag som advokat, sakkyndig eller tolk, og kan dokumentere at andre oppdrag ikke kan tre i stedet for det som er bortfalt. Ved avlysning eller utsettelse av rettsmøte eller forhandlingsmøte i barneverns- og helsenemnda med beregnet varighet utover to uker, kan den salærberettigede etter særskilt søknad få skjønnsmessig godtgjøring fra og med dag tre, forutsatt at vedkommende har som hovedbeskjeftigelse å utføre oppdrag som advokat, sakkyndig eller tolk og kan dokumentere at andre oppdrag ikke kan tre inn i stedet for det som er bortfalt. Ved utsatt eller avlyst rettsmøte eller forhandlingsmøte i barneverns- og helsenemnda kan advokater og sakkyndige etter en konkret vurdering få særskilt godtgjøring for nødvendige forberedelser til møtet. Dersom et rettsmøte eller forhandlingsmøte i barneverns- og helsenemnda avholdes, men oppdraget bortfaller, skal den salærberettigedes godtgjøring for de to første dagene etter oppdragets bortfall tilsvare godtgjøring for møtets faktiske varighet. For møter med beregnet varighet utover to dager skal den salærberettigedes godtgjøring fra og med dag 3 beregnes etter reglene i annet til tredje ledd. Første, annet, tredje og femte ledd gjelder kun ved utsettelser, avlysninger eller bortfall som skjer tre virkedager eller færre før møtets første dag.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 jan 1999 nr. 504 (i kraft 1 feb 1999), 7 jan 2009 nr. 51 (i kraft 1 feb 2009), 22 august 2025 nr. 1695 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåSalærforskriften § 2referert av 1 →

§ 12

Skifte av forsvarer/advokat/rettshjelper

Det skal som hovedregel foretas skjønnsmessig avkorting i den nye forsvarers/advokats/rettshjelpers salær. Den salærfastsettende myndighet skal ved et skifte av forsvarer/advokat/rettshjelper ta uttrykkelig forbehold om at skiftet kan føre til avkorting i den nye forsvarerens/advokatens/rettshjelperens salær.

Når man bytter advokat, forsvarer eller rettshjelper, skal betalingen til den nye hjelperen som hovedregel reduseres. Myndigheten som bestemmer betalingen skal gi beskjed om at et slikt bytte kan føre til avkorting.AI

Endret 27. januar 2009 · i kraft 1. februar 2009
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 7 jan 2009 nr. 51 (i kraft 1 feb 2009).

referert av 1 →

§ 13

Klage og anke

Avgjørelser truffet av domstolene i medhold av denne forskrift kan ankes til overordnet domstol etter reglene i rettshjelploven § 27, jf. straffeprosessloven § 78 annet ledd. Ankefristen er én måned. Øvrige salærfastsettelser og vedtak i medhold av denne forskrift kan påklages til Statens sivilrettsforvaltning etter reglene i forvaltningsloven.

Beslutninger fra domstolen om salær kan ankes til en høyere domstol. Andre vedtak og fastsettelser etter denne forskriften kan påklages til Statens sivilrettsforvaltning.AI

Endret 27. januar 2009 · i kraft 1. februar 2009
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 16 juni 2006 nr. 954 (i kraft 1 sep 2006), 7 jan 2009 nr. 51 (i kraft 1 feb 2009).

Se ogsåRettshjelploven § 27Straffeprosessloven § 78referert av 2 →

§ 14

Overgangsbestemmelse

Forskriften får anvendelse på alle salærfastsettelser og øvrige vedtak truffet i medhold av forskriften som foretas etter ikrafttredelsen. Forskriften §§ 8 og 9 gjelder likevel ikke der oppdraget er påbegynt eller oppnevnelsen er foretatt før ikrafttredelsen. Forskriften § 2 første ledd gjelder ikke for tolker som etter forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.v. av 26. oktober 1992 nr. 969 var berettiget til full sats. I disse tilfellene anvendes forskrift av 26. oktober 1992 nr. 969 §§ 3, 7 og 8.

Denne regelen bestemmer når forskriften skal brukes. Den gjelder for alle vedtak om salær som blir tatt etter at forskriften trådte i kraft, med noen unntak for oppdrag som startet tidligere og for visse tolker.AI

Endret 27. januar 2009 · i kraft 1. februar 2009

Se ogsåSalærforskriften § 8Salærforskriften § 9Salærforskriften § 2

§ 15

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 1998. Samtidig oppheves forskrift av 26. oktober 1992 nr. 969 om salær fra det offentlige til advokater m.v.

Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. januar 1998. Samtidig sluttet en tidligere forskrift fra 26. oktober 1992 å gjelde.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem gjelder reglene om salær for?

Denne forskriften bestemmer hvordan betalingen skal fastsettes for forsvarere, advokater, tolker, sakkyndige og helsepersonell i ulike juridiske sammenhenger. Reglene gjelder ikke for oppdrag i Høyesterett eller translatøroppdrag.

Åpne § 1
Hvor ofte skal timesatsen justeres?

Regelen fastsetter hvordan betaling for sakkyndige, tolker og prosessfullmektiger beregnes ut fra en timesats. Det gis regler for hvordan tidsbruk avrundes oppover til nærmeste halvtime, samt særskilte satser for ulike roller.

Åpne § 2
Hvilken timesats skal brukes når betalingen fastsettes?

Reglene bestemmer når og hvordan betaling for juridisk arbeid skal fastsettes. Betalingen beregnes ut fra timesatsen som gjaldt da arbeidet var ferdig. Det gis ingen ekstra kompensasjon for tap av annen lønn eller utgifter til vikar.

Åpne § 3
Hvem bestemmer betalingen for en offentlig forsvarer i en straffesak?

Reglene bestemmer hvem som skal fastsette betalingen (salæret) for advokater, sakkyndige og andre rettshjelpere. Som hovedregel er det retten som har behandlet saken, eller forvaltningsorganet som ga fri rettshjelp, som bestemmer beløpet.

Åpne § 4
Hvor raskt skal salæret utbetales?

Salær skal som hovedregel fastsettes og utbetales innen 30 dager. Godkjente beløp utbetales selv om det kan klages på saken. Ved svært tidkrevende saker kan man få forskudd mot dokumentasjon på utført arbeid.

Åpne § 6
Kan betalingen settes ned hvis det er brukt for mye tid på saken?

Hvis det er brukt mer tid på en sak enn det som anses som rimelig og nødvendig, skal betalingen settes ned. Ved slike reduksjoner skal det gis en kort begrunnelse.

Åpne § 7
Får jeg betalt for reisetid og annet fravær?

Bestemmelsen regulerer godtgjøring for tid brukt på reise og annet fravær. Godtgjøring gis for sammenhengende fravær over 30 minutter, forutsatt at fraværet er rimelig og nødvendig. Utgifter til reise og opphold dekkes etter statens reiseregulativ.

Åpne § 8
Må staten betale mer hvis jeg velger en advokat utenfor rettskretsen?

Staten betaler normalt ikke for ekstrautgifter hvis man velger en advokat som holder til langt unna der man bor eller hvor saken behandles. Myndighetene kan i spesielle tilfeller velge å dekke disse utgiftene hvis det er begrunnet.

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2025

  3. 2022

  4. 2021

  5. 2019

  6. 2016

  7. 2009

  8. 2006

Forskrifter med hjemmel i denne loven

1 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Salærforskriften.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.