Hopp til innhold
Forskrift
Nærings- og fiskeridepartementet

Forskrift om sikkerhet, pirat- og terrorberedskapstiltak og bruk av maktmidler om bord på skip og flyttbare boreinnretninger

Sikkerhetsforskriften (skip mv)

forskrift/2004-06-22-972·32 paragrafer·Sist endret 27. mars 2023·Utforsk grafen
I kraft 2004-07-01Kunngjort 2004-06-29Sist endret ved forskrift/2023-03-27-459
HjemmelDeleg. til NHD etter skipssikkerhetslovenDeleg. til SFD etter skipssikkerhetsloven§ 2Skipssikkerhetsloven§ 39Skipssikkerhetsloven§ 40Skipssikkerhetsloven§ 43Skipssikkerhetsloven§ 47Skipssikkerhetsloven§ 6Skipssikkerhetsloven
Innhold32 paragrafer

Kapittel 1. : Generelle bestemmelser

§ 1

Virkeområde

(1) Med unntak av § 17 og § 18 som gjelder for alle skip og § 25 til § 32 som bare gjelder for rutegående passasjerskip i innenriksfart som tilbyr overnatting, gjelder denne forskriften følgende norske skip: a) Passasjerskip, herunder hurtiggående passasjerskip, som er sertifisert for internasjonal fart som definert i SOLAS kap. I, regel 2(d), samt passasjerskip som er sertifisert for passasjerskipsklasse A som definert i den til enhver tid gjeldende forskrift om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriksfart; b) lasteskip, herunder hurtiggående lasteskip, med bruttotonnasje på 500 og derover, som er sertifisert for internasjonal fart som definert i SOLAS kap. I, regel 2(d); c) flyttbare boreinnretninger. Flyttbare boreinnretninger omfattes likevel ikke av kravene i denne forskrift når de er på lokasjon eller hvis de ikke forflytter seg utenfor norske jurisdiksjonsområder (2) Forskriften gjelder ikke fartøy som benyttes til ikke-kommersielle formål, med unntak av kravene i § 13. (3) § 18 til § 24 gjelder for seiling i, til eller fra et område med beredskapsnivå 2 eller 3, likevel bare seiling sør for 46 grader nordlig bredde.

Denne forskriften gjelder for norske passasjerskip, visse lasteskip og flyttbare boreinnretninger. Noen regler gjelder for alle skip, mens andre kun gjelder for spesifikke skipstyper eller områder. Forskriften gjelder som hovedregel ikke fartøy til ikke-kommersielle formål.AI

Endret 8. juli 2016 · i kraft 1. januar 2017
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007), 1 juli 2011 nr. 731, 27 april 2012 nr. 371 (i kraft 1 mai 2012), 7 juli 2016 nr. 907 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSikkerhetsforskriften (skip mv) § 17Sikkerhetsforskriften (skip mv) § 18Sikkerhetsforskriften (skip mv) § 25Sikkerhetsforskriften (skip mv) § 13

§ 2

Definisjoner

I denne forskrift betyr: a) Beredskapsnivå 1: Det nivået hvor et minimum av relevante sikkerhets- og terrorberedskapstiltak skal opprettholdes til enhver tid. b) Beredskapsnivå 2: Det nivået hvor tilleggstiltak for sikkerhets- og terrorberedskap skal opprettholdes for en viss tidsperiode på grunn av en midlertidig økt risiko for hendelser som kan true sikkerheten. c) Beredskapsnivå 3: Det nivået hvor ytterligere spesifikke sikkerhets- og terrorberedskapstiltak skal opprettholdes for en begrenset tidsperiode når en hendelse som kan true sikkerheten er umiddelbart forestående eller sannsynlig. d) Fartøy: Med fartøy menes i denne forskrift skip og flyttbare boreinnretninger som faller inn under forskriftens virkeområde. e) Fartøyets sikkerhets- og terrorberedskapsoffiser (Ship security officer, SSO): Person som er oppnevnt av fartøyets rederi til å inneha ansvaret for sikkerheten om bord, herunder å sørge for at SSP er implementert, fulgt og oppdatert. SSO er også kontaktperson til CSO og PFSO. SSO rapporterer til føreren, dersom ikke føreren selv er oppnevnt som SSO. f) Fartøyets sikkerhets- og terrorberedskapsplan (Ship security plan, SSP): Sikkerhets- og terrorberedskapsplan for fartøy. Plan som skal etablere relevante rutiner til beskyttelse av mannskap, passasjerer, last og fartøy mot ulovlige handlinger. Planen skal etablere rutiner for å beskytte mannskapet, passasjerene, lasten m.m. og fartøyet mot risiko for ulovlige handlinger. g) Flyttbar boreinnretning: Flyttbar plattform, herunder boreskip, med eget fremdriftsmaskineri og som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. h) Skipsføreren: Den person som har den høyeste myndigheten om bord. i) Havneterminalens sikkerhets- og terrorberedskapssjef (Port facility security officer, PFSO): Person utpekt som ansvarlig for utvikling, iverksettelse, revisjon og vedlikehold av sikkerhets- og terrorberedskapsplanen for havneterminalen. j) Havneterminalens sikkerhets- og terrorberedskapsplan (Port facility security Plan, PFSP): Plan utviklet for å sikre bruk av relevante sikkerhets- og terrorberedskapstiltak til beskyttelse av havneterminalen, fartøy, last, personer og forsyninger til fartøy. k) Hurtiggående passasjerfartøy: Fartøy som definert i regel X/1 i SOLAS-konvensjonen med senere endringer og som kan føre mer enn 12 passasjerer. l) Internasjonalt sikkerhets- og terrorberedskapssertifikat (International ship security certificate, ISSC): Internasjonalt sikkerhets- og terrorberedskapssertifikat som viser at fartøyet oppfyller kravene i ISPS-koden. m) ISPS-koden (International Ship and Port Facility Security Code): IMOs internasjonale kode for sikkerhet og terrorberedskap på skip og i havneterminaler, med senere endringer. n) ISPS-kodens del A: Forordet og de obligatoriske bestemmelser, som utgjør ISPS-kodens del A, vedrørende bestemmelser i kapittel XI-2 i vedlegget til SOLAS-konvensjonen med senere endringer. o) ISPS-kodens del B: Veiledningen som utgjør ISPS-kodens del B, vedrørende bestemmelser i kapittel XI-2 i vedlegget til SOLAS-konvensjonen og ISPS-koden, med senere endringer. p) Lasteskip: Ethvert skip som ikke er passasjerskip, fiske- og fangstfartøy, lekter, fritidsfartøy eller flyttbar innretning. q) Norske jurisdiksjonsområder: Indre norske farvann, norsk sjøterritorium og norsk kontinentalsokkel. r) Passasjerskip: Et skip som kan føre mer enn 12 passasjerer eller som skal ha offentlig tillatelse til å føre passasjerer. s) RSO (Recognized security organization): Anerkjent klasseinstitusjon som er delegert myndighet av Sjøfartsdirektoratet til å foreta godkjennelser og sertifiseringer m.m. på norske fartøy i henhold til SOLAS kap. XI-2 og ISPS-koden. t) Rederiet: Slik det fremgår av skipssikkerhetsloven § 4, jf. § 5. «Selskapet», jf. SOLAS kap. XI-2 regel 1 underpunkt 1.1.7, skal anses som rederiet. u) Rederiets sikkerhets- og terrorberedsskapsoffiser (Company Security Officer, CSO): Person som er oppnevnt av fartøyets rederi til å sørge for at sårbarhetsvurderinger er utført, at SSP er utarbeidet, innsendt for godkjennelse og deretter implementert, fulgt og vedlikehold. CSO er også kontaktperson til PFSO og SSO. v) Sikkerhets- og terrorberedskapsavtale (Declaration of security, DoS): Avtale, som beskriver fordelingen av ansvar for iverksettelse av nødvendige sikkerhetstiltak, mellom fartøy og havneterminal, eller mellom fartøy og fartøy, eller fartøy og annen enhet som ikke har krav til internasjonalt sikkerhets- og terrorberedskapssertifikat (ISSC). w) SOLAS: Den internasjonale konvensjon av 1974 om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, med senere endringer. x) SOLAS kap. XI-2: SOLAS-konvensjonens særlige tiltak til fremme av sikkerhet og terrorberedskap, med senere endringer. y) Sårbarhetsvurdering (Ship security assessment, SSA): Vurdering med hensyn til sårbarhet for terroranslag mot fartøy. z) Terroralarmsystem (Ship security alert system, SSAS): System som igangsetter og sender varsel til kompetent myndighet, når alarmen aktiveres.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).

Se ogsåSkipssikkerhetsloven § 4Skipssikkerhetsloven § 5referert av 1 →

§ 3

Plikter

Rederiet, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord skal utføre sine plikter i henhold til skipssikkerhetsloven og med de utfyllende bestemmelser som følger av forskriften her.

Rederiet, skipsføreren og alle ansatte om bord må følge pliktene sine i henhold til skipssikkerhetsloven og denne forskriften.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).
§ 4

Fravik

(1) I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til. (2) Sjøfartsdirektoratet kan tillate fartøy eller grupper av fartøy å implementere andre sikkerhetstiltak ekvivalente til de tiltak som er beskrevet i SOLAS kap. XI-2 eller ISPS-koden, forutsatt at slike ekvivalente sikkerhetstiltak er minst like effektive som de beskrevet i SOLAS kap. XI-2 eller ISPS-koden.

Sjøfartsdirektoratet kan i enkelte tilfeller gi dispensasjon fra kravene i forskriften dersom det er nødvendig og trygt. Det kan også tillates å bruke andre sikkerhetstiltak så lenge disse er minst like effektive som de som er fastsatt i internasjonale regelverk.AI

Kapittel 2. : Internasjonale bestemmelser

§ 5

Forholdet til internasjonal konvensjon

Fartøy som omfattes av denne forskrift skal følge de relevante kravene i SOLAS kap. XI-1, regel 3 og 5, kap. XI-2 samt ISPS-kodens del A. ISPS-kodens del B er veiledende retningslinjer som det skal tas hensyn til i det omfang del A bestemmer det, med unntak av følgende deler av del B som er bindende; 1.12, 1.16, 4.1, 4.4, 4.5, 4.8, 4.14, 4.15, 4.16, 4.18, 4.24, 4.28, 4.41, 4.45, 6.1, 8.3 til 8.10, 9.2, 9.4, 13.6 og 13.7.

Fartøy som omfattes av forskriften skal følge bestemte internasjonale krav i SOLAS og ISPS-koden. De fleste delene av ISPS-kodens del B er veiledende, men enkelte utvalgte punkter i denne delen er bindende.AI

Endret 8. juli 2011 · i kraft 1. juli 2011
§ 6

Forholdet til EU-regelverk

EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 56bb (Europaparlamentets- og rådsforordning (EF) nr. 725/2004 av 31. mars 2004 om styrket sikring av skip og havneanlegg), gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Det vises til vedlegg 1 i forskriften. Ved eventuell konflikt mellom øvrige bestemmelser i forskriften og ovennevnte forordning, har sistnevnte forrang. EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 56r (forordning (EF) nr. 324/2008 av 9. april 2008 om fastleggelse av reviderte prosedyrer for Kommisjonens inspeksjoner innenfor maritim sikring som endret ved gjennomføringsforordning (EU) 2016/462) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Det vises til vedlegg 2 i forskriften. Ved eventuell konflikt mellom øvrige bestemmelser i forskriften og ovennevnte forordning, har sistnevnte forrang.

Visse EU-forordninger om sikring av skip, havneanlegg og inspeksjoner gjelder som forskrifter i Norge. Hvis det er motstrid mellom disse EU-reglene og andre regler i denne forskriften, er det EU-reglene som gjelder.AI

Endret 23. februar 2017 · i kraft 17. februar 2017
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 feb 2005 nr. 119, endret ved forskrifter 2 april 2007 nr. 392, 16 jan 2009 nr. 41, 17 feb 2017 nr. 209.
§ 6a

Rapportering til regionale sikkerhetssentre i høyrisikoområder for piratangrep

Skip som skal foreta operasjoner eller gå i transitt i et område som er definert som høyrisikoområdet for piratangrep i «Best management practices to deter piracy off the Coast of Somalia and in the Arabian Sea Area», skal følge anbefalingene i «Best management practices to deter piracy off the Coast of Somalia and in the Arabian Sea Area» som gjelder registrering hos MSCHOA og rapportering til UKMTO og andre kontaktpunkter før innreise i området og underveis.

Skip som skal operere eller reise gjennom definerte høyrisikoområder for piratangrep, skal følge bestemte anbefalinger. Dette innebærer registrering og rapportering til angitte kontaktpunkter før og under oppholdet i området.AI

Endret 10. juni 2011 · i kraft 8. juni 2011
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 8 juni 2011 nr. 580.

Kapittel 3. : Sikkerhet og terrorberedskapstiltak

§ 7

Terroralarmsystem (Ship security alert system)

(1) Fartøy som omfattes av denne forskrift skal ha et terroralarmsystem om bord i henhold til bestemmelsene i SOLAS kap. XI-2, regel 6. (2) Dersom Hovedredningssentralen mottar alarm fra et norsk fartøy, skal fartøyets rederi snarest mulig bli varslet om dette. Hvert rederi skal ha etablert prosedyrer for å kunne få avklart om det dreier seg om tilsiktet utsendelse av terroralarm eller ikke, og hvis mulig fremskaffe opplysninger om situasjonen om bord. Eventuell kontakt med fartøyet skal skje på en slik måte at ingen uvedkommende vil kunne forstå at det er mottatt terroralarm fra fartøyet. (3) Når rederiet blir varslet om at det er mottatt terroralarm fra et fartøy, skal rederiet omgående iverksette ovennevnte prosedyre. Rederiet skal melde tilbake til Hovedredningssentralen så snart omstendighetene rundt utsendelsen av terroralarm er avklart.

Fartøy skal ha et system for terroralarm. Hvis en alarm utløses, skal rederiet varsles og finne ut om alarmen var tilsiktet, uten at uvedkommende forstår hva som skjer. Rederiet skal deretter gi beskjed tilbake til Hovedredningssentralen.AI

Endret 8. juli 2011 · i kraft 1. juli 2011
Noter (2)
  • EndringEndret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).
  • Note 1Jf. Resolusjon MSC.147(77) – adopted 29.05.2003; og MSC/Circ.1072.
§ 8

Sårbarhetsvurdering (SSA)

(1) Det skal utarbeides en sårbarhetsvurdering som beskrevet i ISPS-kodens del A, seksjon 8. (2) Sårbarhetsvurderingen skal danne grunnlag for å utarbeide og oppdatere sikkerhets- og terrorberedskapsplanen.

Det skal lages en sårbarhetsvurdering i tråd med ISPS-kodens del A, seksjon 8. Denne vurderingen skal brukes som grunnlag når sikkerhets- og terrorberedskapsplanen lages og oppdateres.AI

referert av 1 →

§ 9

Sikkerhets- og terrorberedskapsplan (SSP)

(1) Det skal utarbeides en sikkerhets- og terrorberedskapsplan på grunnlag av sårbarhetsvurderingen (SSA), jf. § 8. Fartøyets sikkerhets- og terrorberedskapsplan (SSP) skal utformes, oppbevares og endres i henhold til ISPS-kodens del A, seksjon 9. (2) For fartøy som; a) anløper havneterminaler som ikke har utarbeidet og implementert godkjent sikkerhets- og terrorberedskapsplan; b) foretar skip-til-skip aktiviteter med skip som ikke har ISSC; c) overfører eller mottar last eller personer til eller fra faste plattformer, flytende plattformer eller flyttbare innretninger som ikke har ISSC; skal fartøyets sikkerhets- og terrorberedskapsplan (SSP) også innholde prosedyrer og tiltak for slike operasjoner. (3) Innholdet i fartøyets sikkerhets- og terrorberedskapsplan (SSP) skal godkjennes av Sjøfartsdirektoratet eller anerkjent klasseinstitusjon (RSO). (4) Rederiet kan gjøre endringer til planen og sikkerhetsutstyret såfremt endringene ikke medfører mindre effektive sikkerhets- og terrorberedskapstiltak enn den godkjente planen, og rederiet kan dokumentere dette. Slike endringer verifiseres om bord enten ved fornyelse eller mellomliggende verifikasjon. Det kan ikke foretas endringer av terroralarmsystemet eller endringer til fartøyets eller rederiets rapporteringsrutiner uten forhåndsgodkjennelse av Sjøfartsdirektoratet eller anerkjent klasseinstitusjon (RSO). (5) Opplysninger vedrørende fartøyets terroralarmsystem som nevnt i ISPS-kodens del A, seksjon 9.4 under punkt .17 og .18 kan være beskrevet annet sted enn i sikkerhetsplanen, i et dokument som kun er kjent for skipsføreren, sikkerhets- og terrorberedskapsoffiseren (SSO) og andre besetningsmedlemmer som fastsatt av rederiet. (6) De deler av planen som relaterer seg til ISPS – kodens del A, seksjon 9.4 underpunkt .2, .4, .5, .7, .15, .17 og .18 kan ikke forevises annet lands myndighet uten Sjøfartsdirektoratets godkjennelse. (7) Rederiet skal periodisk gjennomgå sikkerhets- og terrorberedskapsplanen (SSP). (8) Rederiet skal utarbeide prosedyrer for gjennomføring av intern revisjon for sikkerhets- og terrorberedskapstiltak.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).

Se ogsåSikkerhetsforskriften (skip mv) § 8

§ 10

Verifikasjon og sertifisering

(1) Når det er verifisert at fartøyet oppfyller kravene i denne forskrift og i den godkjente sikkerhets- og terrorberedskapsplan (SSP), utsteder Sjøfartsdirektoratet eller anerkjent klasseinstitusjon (RSO) internasjonalt sikkerhets- og terrorberedskapssertifikat (ISSC). (2) Internasjonalt sikkerhets- og terrorberedskapssertifikatet (ISSC) er gyldig i 5 år, forutsatt at det blir foretatt minst en mellomliggende verifikasjon. Slik mellomliggende verifikasjon skal foretas i perioden mellom sertifikatets andre og tredje årsdato som definert i SOLAS kap. I, regel 2, bokstav n. Den mellomliggende verifikasjonen skal inkludere inspeksjon av fartøyets system for sikkerhet og terrorberedskap, herunder tilhørende utstyr, for å påse at dette fungerer tilfredsstillende. (3) Sjøfartsdirektoratet eller anerkjent klasseinstitusjon (RSO) kan i særlige tilfeller kreve at ytterligere verifikasjon blir foretatt hvis dette finnes påkrevd.

Når et fartøy oppfyller kravene til sikkerhet og terrorberedskap, utstedes et internasjonalt sertifikat (ISSC). Sertifikatet gjelder i 5 år, men krever en kontroll i perioden mellom andre og tredje årsdato. Myndighetene kan i visse tilfeller kreve ekstra kontroller.AI

Endret 8. juli 2011 · i kraft 1. juli 2011

referert av 1 →

§ 11

Midlertidig sertifisering

Sjøfartsdirektoratet eller anerkjent klasseinstitusjon (RSO), kan utstede midlertidig internasjonalt sikkerhets- og terrorberedskapssertifikat (ISSC) med inntil 6 måneders gyldighet når fartøyet oppfyller de forutsetninger og krav som er gitt i ISPS-kodens del A, seksjon 19.4. Varigheten av et midlertidig internasjonalt sikkerhets- og terrorberedskapssertifikat kan ikke forlenges.

Sjøfartsdirektoratet eller en anerkjent klasseinstitusjon kan gi et midlertidig sikkerhets- og terrorberedskapssertifikat. Dette sertifikatet er gyldig i maksimalt 6 måneder og kan ikke forlenges.AI

Endret 8. juli 2011 · i kraft 1. juli 2011

referert av 1 →

§ 12

Dokumentasjon

(1) Dokumentasjon som nevnt i ISPS-kodens del A, seksjon 10.1 (records) skal oppbevares om bord for de siste 3 år og minst for de siste 10 havneanløp. Det kreves ikke dokumentasjon for perioden frem til denne forskrift trådte i kraft. (2) All dokumentasjon, inkludert fartøyets sikkerhets- og terrorbredskapsplan (SSP), skal være skrevet på arbeidsspråket om bord. Hvis dette ikke er engelsk, skal det i tillegg finnes en oversettelse til engelsk om bord.

Visse dokumenter skal oppbevares om bord i skipet i en bestemt periode. All dokumentasjon og sikkerhets- og terrorberedskapsplanen skal være på arbeidsspråket om bord, og i tillegg på engelsk dersom arbeidsspråket ikke er engelsk.AI

referert av 1 →

§ 13

Dokument over fartøyshistorikk (CSR)

(1) Fartøy som omfattes av denne forskrift skal ha dokumentasjon over fartøyets historikk (CSR) om bord i henhold til bestemmelsene i SOLAS kap. XI-1, regel 5. Skjemaer og retningslinjer for CSR fremgår av resolusjon A.959(23) «Format and guidelines for the maintenance of the Continuous Synopsis Record (CSR)». Prosedyrene i resolusjonen for vedlikehold av CSR skal følges. CSR-dokumenter med oppdateringer vil bli utstedt av Skipsregisterene. (2) Fartøyets CSR skal være tilgjengelig for inspeksjon til enhver tid.

Skip som omfattes av forskriften skal ha et dokument over fartøyets historikk (CSR) om bord. Dokumentet skal oppdateres etter bestemte retningslinjer og være tilgjengelig for inspeksjon til enhver tid.AI

referert av 1 →

§ 14

Sikkerhets- og terrorberedskapsoffiserer (CSO og SSO)

(1) Ethvert rederi skal utpeke en sikkerhets- og terrorberedskapsoffiser (CSO) som er pålagt de oppgaver som ISPS-kodens del A, seksjon 11 krever som et minimum. (2) Ethvert fartøy skal ha en sikkerhets- og terrorberedskapsoffiser (SSO) om bord som har særlig ansvar for sikkerheten og terrorberedskapen. Ansvaret omfatter som et minimum de oppgaver som beskrives i ISPS-kodens del A, seksjon 12. (3) Opplæring av fartøyets og rederiets sikkerhets- og terrorberedskapsoffiserer skal være i henhold til kravene gitt i ISPS-kodens del A, seksjon 13 og hensyn tatt til del B, seksjon 13, samt IMOs modellkurs for disse. Det må kunne dokumenteres at personen har gjennomført opplæring, med relevante henvisninger til ISPS-koden og IMOs modellkurs. Dokumentasjon for opplæring som fartøyets sikkerhets- og terrorberedskapsoffiser (SSO) skal oppbevares om bord. Fra 1. juli 2013 skal fartøyets sikkerhets- og terrorberedskapsoffiser ha ferdighetssertifikat for sikringsoffiser etter forskrift 22. desember 2011 nr. 1523 om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk.

Alle rederier og fartøy skal ha utpekt en egen sikkerhets- og terrorberedskapsoffiser. Disse personene skal ha nødvendig opplæring som kan dokumenteres, og offiseren om bord må ha et gyldig ferdighetssertifikat.AI

Endret 25. januar 2012 · i kraft 2. januar 2012
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007), 2 jan 2012 nr. 40.
§ 15

Beredskapsnivå

(1) Fartøy skal minst operere i henhold til det beredskapsnivå som fastsettes av norske myndigheter, med mindre høyere beredskapsnivå kreves av havnestater i henhold til SOLAS kap. XI-2, regel 4.3. (2) Fartøy skal uten forsinkelser respondere på melding om endring til høyere beredskapsnivå. (3) Når norske myndigheter beslutter å iverksette beredskapsnivå 2 eller 3 for visse eller alle norske fartøy, skal dette skje ved at fartøyenes rederier informeres av norske myndigheter. Rederiene skal omgående informere alle berørte fartøy om at beredskapsnivå 2 eller 3 er fastsatt, og fartøyet skal omgående sende en kvittering til rederiet hvor det bekreftes at melding om endret beredskapsnivå er mottatt om bord. Dersom slik kvittering ikke er mottatt innen 12 timer etter utsendelse av informasjon til rederiet, skal rederiet varsle Hovedredningssentralen om dette

Fartøy skal følge det beredskapsnivået norske myndigheter fastsetter, eller et høyere nivå krevd av havnestater. Endringer til høyere nivå skal følges uten forsinkelse. Rederier skal informere fartøyene, som igjen må kvittere for mottak.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).

referert av 1 →

§ 16

Sikkerhetsdeklarasjon (DoS)

(1) Skipsføreren eller sikkerhets- og beredskapsoffiseren (SSO) skal anmode relevant havnemyndighet, ved havnens sikkerhets- og terrorberedskapssjef (PFSO) eller annen autorisert person, om at sikkerhetsdeklarasjon blir fylt ut når: a) Fartøyet opererer på et høyere beredskapsnivå enn det nivå som havnen, eller et annet fartøy det samhandler med, opererer på; b) det har vært en relevant trussel eller en hendelse som har angått sikkerheten til fartøyet eller havneanlegget; c) fartøyet er ved en havneterminal som ikke har utarbeidet og implementert godkjent sikkerhets- og terrorberedskapsplan. (2) Skipsføreren eller fartøyets sikkerhets- og terrorberedskapsoffiser (SSO) skal dessuten anmode om at sikkerhetsdeklarasjon blir fylt ut når fartøyet foretar aktiviteter med et skip, faste plattformer, flytende plattformer eller flyttbare innretninger som ikke har ISSC-sertifikat. (3) Sikkerhetsdeklarasjoner skal minimum oppbevares om bord for en tidsperiode som spesifisert i § 12.

Bestemmelsen fastslår når skipsfører eller sikkerhetsoffiser skal be havnemyndigheten om å fylle ut en sikkerhetsdeklarasjon. Dette gjelder ved avvik i beredskapsnivå, etter sikkerhetstrusler eller ved manglende sikkerhetsplaner og sertifikater.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007).

Se ogsåSikkerhetsforskriften (skip mv) § 12

Kapittel 4. : Bruk av maktmidler og rapportering

§ 17

Bruk av maktmidler

(1) Når det er nødvendig for å hindre eller beskytte mot terrorhandlinger og piratvirksomhet, kan skipsføreren beslutte å ta i bruk maktmidler innenfor folkerettens grenser. Enhver som befinner seg om bord plikter å yte hjelp og respektere de tiltak som treffes. (2) Maktmidler kan bare anvendes mot en trussel som er direkte, umiddelbar, betydelig og på annen måte uungåelig. Bruk av maktmidler skal så langt som mulig unngås, og der dette er nødvendig skal det stå i rimelig forhold til trusselens omfang og forholdene for øvrig. (3) Urettmessig bruk av maktmidler kan medføre straffeansvar etter lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven).

Skipsføreren kan beslutte bruk av maktmidler for å hindre terror eller piratvirksomhet innenfor folkeretten. Makt skal unngås og kun brukes mot direkte og uungåelige trusler i rimelig forhold til situasjonen. Urettmessig maktbruk kan straffes.AI

Endret 8. juli 2016 · i kraft 1. januar 2017
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 1 juli 2011 nr. 731, endret ved forskrift 20 des 2017 nr. 2379 (i kraft 1 jan 2018).

referert av 2 →

§ 18

Rapportering

(1) Dersom skipet har vært utsatt for et angrep og det fra skipets side har vært tatt i bruk maktmidler, skal hendelsen rapporteres til Sjøfartsdirektoratet innen 72 timer. Rapporten skal beskrive hendelsen, angi involverte personer og bruken av maktmidler, herunder skytevåpen. Dersom forholdene tillater det bør situasjonen så langt dette er mulig dokumenteres gjennom lyd- og bildeopptak. (2) Dersom det er grunn til å tro at bruk av maktmidler har medført personskade eller død skal det rapporteres om dette umiddelbart til Kripos.

Hvis et skip har blitt angrepet og maktmidler er brukt, skal Sjøfartsdirektoratet få beskjed innen 72 timer. Ved mistanke om personskade eller død skal Kripos varsles umiddelbart.AI

Endret 8. juli 2016 · i kraft 1. januar 2017
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 1 juli 2011 nr. 731.

referert av 2 →

§ 19

Forholdet til offentleglova

(1) Informasjon som sendes til Sjøfartsdirektoratet eller Kripos etter § 18, § 20 annet ledd eller § 23 annet ledd vil kunne være omfattet av unntaket fra offentlighet etter offentleglova § 24 tredje ledd.

Informasjon som sendes til Sjøfartsdirektoratet eller Kripos etter bestemte regler, kan være unntatt fra offentlighet etter offentleglova.AI

Endret 8. juli 2011 · i kraft 1. juli 2011
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 1 juli 2011 nr. 731.

Se ogsåSikkerhetsforskriften (skip mv) § 18Sikkerhetsforskriften (skip mv) § 20Sikkerhetsforskriften (skip mv) § 23Offentleglova § 24

Kapittel 5. : Bruk og oppbevaring av skytevåpen, bevæpnede vakter m.v.

§ 20

Bruk av bevæpnede vakter og dokumentasjonsplikt

(1) For å hindre eller beskytte fartøyet mot terrorhandlinger og piratvirksomhet kan væpnet vakthold tas i bruk etter en risikovurdering og etter konsultasjon med skipsføreren. (2) Før væpnede vakter tas om bord i henhold til første ledd skal rederiet for orienteringsformål innsende følgende dokumentasjon til Sjøfartsdirektoratet: a) En begrunnelse for hvorfor industriens retningsgivende preventive tiltak ikke anses å være tilstrekkelige og at det er et behov for væpnede vakter. b) En vurdering av vaktselskapets og vaktenes egnethet, herunder vaktselskapets egen dokumentasjon på: 1) tilfredsstillende prosedyrer for rekruttering og trening av personell; 2) tilfredsstillende prosedyrer for anskaffelse, bruk, vedlikehold, oppbevaring og transport av utstyr, herunder skytevåpen og ammunisjon, relevant for det aktuelle oppdraget; 3) at vaktene har nødvendige kvalifikasjoner og opplæring, herunder trening med skytevåpen, for det aktuelle oppdraget; og 4) at vaktene har fylt 18 år, kan identifisere seg og fremlegge vandelsattest av nyere dato. Dersom vandelsattest ikke er mulig å fremskaffe bør annen lignende bekreftelse eller referanse innhentes. Dokumentasjonen skal også oppbevares om bord. (3) Ved utvelgelse og bruk av vaktselskaper skal rederiet ta hensyn til retningslinjer utarbeidet av FNs sjøfartsorganisasjon IMO. (4) Dersom Sjøfartsdirektoratet får kunnskap om at et navngitt vaktselskap ikke kan anses som egnet til å benyttes på norskregistrerte skip, kan Sjøfartsdirektoratet treffe vedtak om at rederier ikke kan benytte dette selskapet.

Væpnet vakthold kan brukes for å beskytte fartøy mot terror og piratvirksomhet. Dette krever risikovurdering og avklaring med skipsfører. Rederiet må sende dokumentasjon om behovet og vaktenes egnethet til Sjøfartsdirektoratet.AI

Endret 8. juli 2011 · i kraft 1. juli 2011
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 1 juli 2011 nr. 731.

referert av 2 →

§ 21

Rederiets varslingsplikt overfor forsikringsgiverne

Før væpnede vakter benyttes, skal rederiet i rimelig tid varsle forsikringsgiver som dekker ansvar, tap, omkostninger eller utgifter som følge av piratvirksomhet, og gi slike opplysninger som den enkelte forsikringsgiver behøver for å avklare forholdet til forsikringen.

Rederiet må varsle forsikringsselskapet før det brukes væpnede vakter. Rederiet skal også gi informasjonen forsikringsselskapet trenger for å avklare forsikringsforholdet.AI

Endret 8. juli 2011 · i kraft 1. juli 2011
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 1 juli 2011 nr. 731.
§ 22

Prosedyrer for bruk av bevæpnede vakter

(1) Rederiet skal etablere prosedyrer for bruk av bevæpnede vakter, samt bruk og oppbevaring av skytevåpen som tar hensyn til krav fastsatt i forskriften her. Prosedyrene skal gjøres kjent for skipsføreren, mannskapet og vakter som følger med skipet. (2) Det skal fremgå av prosedyrene at vakter om bord står under skipsførerens kommando. (3) Videre skal det fremgå av prosedyrene at vakter som tas om bord blir gjort kjent med skipet og forhold om bord som har betydning for deres oppdrag. (4) Prosedyrene er ikke gjenstand for verifisering og godkjenning etter forskriftens § 10 og § 11.

Rederiet skal ha faste regler for bruk av bevæpnede vakter og skytevåpen. Disse reglene skal være kjent for alle om bord, og det skal stå at vaktene følger skipsførerens kommando.AI

Endret 8. juli 2011 · i kraft 1. juli 2011
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 1 juli 2011 nr. 731.

Se ogsåSikkerhetsforskriften (skip mv) § 10Sikkerhetsforskriften (skip mv) § 11referert av 1 →

§ 23

Oppbevaring av skytevåpen

(1) Skytevåpen skal oppbevares på en forsvarlig måte i henhold til forskrift 7. mai 2021 nr. 1452 om våpen, skytevåpen, våpendelar og ammunisjon (våpenforskrifta). (2) Rederiet eller skipsføreren skal sørge for å føre en fortegnelse over skytevåpen og ammunisjon som tas på og av skipet og rapportere dette til Sjøfartsdirektoratet umiddelbart. Det skal redegjøres for eventuelle avvik.

Skytevåpen på skip skal oppbevares forsvarlig etter gjeldende våpenforskrift. Det skal føres en oversikt over våpen og ammunisjon som tas med om bord eller av skipet, og dette skal rapporteres til Sjøfartsdirektoratet.AI

Endret 8. juli 2011 · i kraft 1. juli 2011
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 1 juli 2011 nr. 731, endret ved forskrift 27 mars 2023 nr. 459.

referert av 1 →

§ 24

Bruk av skytevåpen

(1) Bevæpning og iverksetting av prosedyre for bruk av skytevåpen skal godkjennes av skipsføreren i hvert enkelt tilfelle. Den enkelte er alltid ansvarlig for at bruk av skytevåpen utøves i henhold til § 17 og § 22. (2) Før skytevåpen tas i bruk skal det tas hensyn til de farer eller skader dette kan utsette de ombordværende for. (3) Så fremt omstendighetene tillater det skal angriperen(e) varsles gjennom lys- og lydsignaler og avfyring av varselskudd. (4) Avfyring av rettet skudd med hensikt å uskadeliggjøre noen må bare skje som siste utvei og etter at andre lempeligere midler forgjeves har vært forsøkt, eller i situasjoner hvor alternative midler åpenbart ikke vil føre frem.

Skipsføreren må godkjenne all bruk av skytevåpen. Det skal tas hensyn til sikkerheten for folk om bord, og varselsignaler skal brukes hvis mulig. Rettede skudd er siste utvei når andre midler ikke fungerer.AI

Endret 2. mai 2012 · i kraft 1. mai 2012
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 1 juli 2011 nr. 731.

Se ogsåSikkerhetsforskriften (skip mv) § 17Sikkerhetsforskriften (skip mv) § 22referert av 1 →

Kapittel 6. : Sikring av rutegående passasjerskip i innenriksfart som tilbyr overnatting

§ 25

Sikringsvurdering

(1) Rutegående passasjerskip som tilbyr overnatting skal ha en sikringsvurdering som blant annet bør omfatte vurdering av eksisterende sikringstiltak, vesentlige funksjoner om bord, aktuelle trusler og sårbarhetsfaktorer. Rederiet bør vurdere hvilke deler av sårbarhetsvurderingen, som beskrevet i avsnitt 8 del A av ISPS-regelverket, som bør inngå i sikringsvurderingen. (2) Sikringsvurderingen skal gjennomgås og oppdateres minst hvert femte år. Sikringsvurderingen skal danne grunnlag for tiltak og prosedyrer som iverksettes for sikring av skipet. (3) Når grunnlaget for sikringsvurderingen endres, skal rederiet utarbeide ny sikringsvurdering. (4) Sikringsvurderingen skal sendes til Sjøfartsdirektoratet.

Rutegående passasjerskip med overnatting skal ha en sikringsvurdering som ser på trusler, sårbarhet og sikringstiltak. Denne vurderingen skal sendes til Sjøfartsdirektoratet og danne grunnlag for skipets sikringstiltak.AI

Endret 8. juli 2016 · i kraft 1. januar 2017
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 7 juli 2016 nr. 907 (i kraft 1 jan 2017).

referert av 3 →

§ 26

Gjennomsøkning av skipet

(1) Rutegående passasjerskip som tilbyr overnatting skal gjennomsøkes for gjenstander som kan utgjøre en fare for sikkerheten om bord. Områdene som skal gjennomsøkes og metode og frekvens for søkene bestemmes på grunnlag av sikringsvurderingen som er nevnt i § 25. (2) Rederiet skal sørge for at det finnes prosedyre og nødvendig opplæring av mannskapet for håndtering og isolering av gjenstander som er beskrevet i første ledd.

Rutegående passasjerskip med overnatting skal gjennomsøkes for gjenstander som kan være farlige for sikkerheten. Rederiet må ha klare prosedyrer og opplært mannskap for å håndtere og isolere slike gjenstander.AI

Endret 8. juli 2016 · i kraft 1. januar 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 7 juli 2016 nr. 907 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSikkerhetsforskriften (skip mv) § 25

§ 27

Adgangs- og stikkprøvekontroll

(1) Rederiet skal sørge for at alle som går om bord har legitim adgang til skipet. (2) Det skal gjennomføres stikkprøvekontroll av bagasje, kjøretøy og last. Omfanget av stikkprøvekontrollen bestemmes på grunnlag av sikringsvurderingen etter § 25.

Rederiet må sikre at alle som går om bord i skipet har lovlig adgang. Det skal i tillegg gjøres stikkprøvekontroller av last, kjøretøy og bagasje.AI

Endret 8. juli 2016 · i kraft 1. januar 2017
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 7 juli 2016 nr. 907 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåSikkerhetsforskriften (skip mv) § 25

§ 28

Informasjon om tilsyn med bagasje

Passasjerene skal på hensiktsmessig måte informeres om at all bagasje som ikke er plassert i lugaren må oppbevares under tilsyn. Slik informasjon skal gis over skipets høyttaleranlegg eller video og ved annet informasjonsmateriell om bord.

Passasjerer på rutegående skip med overnatting skal få beskjed om at bagasje som ikke står i lugaren, må være under tilsyn. Informasjonen skal gis via høyttaler, video eller annet materiell om bord.AI

Endret 8. juli 2016 · i kraft 1. januar 2017
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 7 juli 2016 nr. 907 (i kraft 1 jan 2017).
§ 29

Sikring av autorisert adgang

Skipet skal ha en prosedyre for å sikre at uvedkommende ikke får adgang til områder på skipet som er forbeholdt mannskapet.

Skip som frakter passasjerer og tilbyr overnatting må ha en plan for sikkerhet. Planen skal hindre at uvedkommende kommer inn i områder som kun er for mannskapet.AI

Endret 8. juli 2016 · i kraft 1. januar 2017
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 7 juli 2016 nr. 907 (i kraft 1 jan 2017).
§ 30

Beredskapsplan

Skipet skal ha en hensiktsmessig beredskapsplan for håndtering av sikkerhetstrusler som er identifisert i sikringsvurderingen.

Skip som frakter passasjerer innenlands og tilbyr overnatting, skal ha en plan for hvordan man håndterer sikkerhetstrusler. Planen skal ta hensyn til trusler som er funnet i en sikringsvurdering.AI

Endret 8. juli 2016 · i kraft 1. januar 2017
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 7 juli 2016 nr. 907 (i kraft 1 jan 2017).

Kapittel 7. : Avsluttende bestemmelser

§ 31

Ikrafttredelse

(1) Denne forskrift trer i kraft 1. juli 2004. (2) For passasjerskip i klasse A, trer forskriften i kraft 1. juli 2005.

Denne forskriften trådte i kraft 1. juli 2004. For passasjerskip i klasse A gjaldt en senere dato, 1. juli 2005.AI

Endret 8. juli 2016 · i kraft 1. januar 2017
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 29 juni 2007 nr. 1006 (i kraft 1 juli 2007, tidligere § 18), 1 juli 2011 nr. 731 (tidligere § 17), 7 juli 2016 nr. 907 (i kraft 1 jan 2017, tidligere § 25).

Vedlegg

Vedlegg 1

Se her for å lese forordning (EF) nr. 725/2004: (pdf)

Vedlegg 2

Vedlegg 2 til forskriften kan fås ved henvendelse til Sjøfartsdirektoratet.

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilke typer norske skip gjelder forskriften for?

Denne forskriften gjelder for norske passasjerskip, visse lasteskip og flyttbare boreinnretninger. Noen regler gjelder for alle skip, mens andre kun gjelder for spesifikke skipstyper eller områder. Forskriften gjelder som hovedregel ikke fartøy til ikke-kommersielle formål.

Åpne § 1
Hvem om bord må følge reglene i forskriften?

Rederiet, skipsføreren og alle ansatte om bord må følge pliktene sine i henhold til skipssikkerhetsloven og denne forskriften.

Åpne § 3
Kan man få unntak fra kravene i forskriften?

Sjøfartsdirektoratet kan i enkelte tilfeller gi dispensasjon fra kravene i forskriften dersom det er nødvendig og trygt. Det kan også tillates å bruke andre sikkerhetstiltak så lenge disse er minst like effektive som de som er fastsatt i internasjonale regelverk.

Åpne § 4
Hvilke internasjonale bestemmelser skal fartøyene følge?

Fartøy som omfattes av forskriften skal følge bestemte internasjonale krav i SOLAS og ISPS-koden. De fleste delene av ISPS-kodens del B er veiledende, men enkelte utvalgte punkter i denne delen er bindende.

Åpne § 5
Hvilke regler gjelder ved konflikt mellom denne forskriften og de nevnte EU-forordningene?

Visse EU-forordninger om sikring av skip, havneanlegg og inspeksjoner gjelder som forskrifter i Norge. Hvis det er motstrid mellom disse EU-reglene og andre regler i denne forskriften, er det EU-reglene som gjelder.

Åpne § 6
Hva må skip gjøre når de skal inn i høyrisikoområder for piratangrep?

Skip som skal operere eller reise gjennom definerte høyrisikoområder for piratangrep, skal følge bestemte anbefalinger. Dette innebærer registrering og rapportering til angitte kontaktpunkter før og under oppholdet i området.

Åpne § 6a
Skal skip ha et system for terroralarm?

Fartøy skal ha et system for terroralarm. Hvis en alarm utløses, skal rederiet varsles og finne ut om alarmen var tilsiktet, uten at uvedkommende forstår hva som skjer. Rederiet skal deretter gi beskjed tilbake til Hovedredningssentralen.

Åpne § 7
Hva skal det utarbeides en sårbarhetsvurdering for?

Det skal lages en sårbarhetsvurdering i tråd med ISPS-kodens del A, seksjon 8. Denne vurderingen skal brukes som grunnlag når sikkerhets- og terrorberedskapsplanen lages og oppdateres.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2017

  2. 2016

  3. 2012

  4. 2011

  5. 2009

  6. 2007

  7. 2005

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.