Hopp til innhold
Forskrift
Nærings- og fiskeridepartementet

Forskrift om oppkreving av gebyr til statskassen for besiktelser, sertifikatutstedelse mv. som foretas i henhold til skipssikkerhetsloven mv.

Sjøfartsdirektoratets gebyrforskrift

forskrift/1996-02-02-115·50 paragrafer·Sist endret 29. mars 2026·Utforsk grafen
I kraft 1996-02-05Sist endret ved forskrift/2026-03-29-514
HjemmelDelegering av myndighet etter lov om NISDelegering etter fritids- og småbåtlovenDeleg. til NHD etter skipssikkerhetsloven§ 6Forskrift om sertifikater for forsikring og annen sikkerhet etter sjøloven mv.§ 5NIS-loven§ 198Sjøloven§ 20Småbåtloven§ 21Småbåtloven§ 10Skipssikkerhetsloven§ 2Skipssikkerhetsloven§ 3Skipssikkerhetsloven§ 4Skipssikkerhetsloven§ 48Skipssikkerhetsloven§ 6Skipssikkerhetsloven
Innhold50 paragrafer

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1

Virkeområde

1. Denne forskriften gjelder for oppkreving av gebyr for besiktelse, sertifikatutstedelse m.v. for: 1.1 Norske sertifikatpliktige skip herunder lektere, 1.2. Norske ikke sertifikatpliktige skip som får utstedt identitetsbevis, tillatelser mv. 1.3 Norske flyttbare innretninger, herunder undervannsfartøy, 1.4 Utenlandske skip, og flyttbare innretninger samt skip tilhørende Det norske Sjøforsvar, som anmoder om besiktelse eller utstedelse av sertifikat, målebrev eller annen dokumentasjon. 1.5 Forskriften gjelder bareboatregistrerte og bareboat-utflaggede skip og flyttbare innretninger. 1.6 Ikke-sertifikatpliktige næringsfartøy fra og med 7 meter som registreres i NOR-registeret. 2. Forskriften gjelder også for utstyrsprodusenter og andre som anmoder om besiktelse, revisjon, godkjenning av utstyr mv.

Denne forskriften bestemmer hvem som må betale gebyr for ting som besiktigelse, utstedelse av sertifikater og godkjenning av utstyr. Den gjelder for ulike typer norske og utenlandske skip, flyttbare innretninger og utstyrsprodusenter.AI

Endret 30. mars 2026 · i kraft 29. mars 2026
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 28 feb 2001 nr. 263 (tidligere § 2), 26 juni 2020 nr. 1403 (i kraft 1 juli 2020), 23 des 2020 nr. 3166 (i kraft 1 jan 2021).
§ 2

Definisjoner

1. Definisjoner. I denne forskrift betyr: 1) Anerkjente klasseselskaper: Det norske Veritas (DNV), Lloyd's Register of Shipping (LR), Bureau Veritas (BV), Germanischer Lloyd (GL), American Bureau of Shipping (ABS). 2) Beredskapsfartøy: Fartøy som er tillagt oppgaver i forbindelse med fare- og ulykkessituasjoner i petroleumsvirksomheten, samt vakthold rundt innretninger. 3) BRT/BT: Bruttotonnasje. 4) Eier: Den som er registrert i skipsregisteret som eier. 5) Fiske- og fangstfartøy: Fartøy som ervervsmessig benyttes til å fange fisk, hval, sel eller andre levende ressurser i sjøen, herunder tang og tare. 6) Flyttbare innretninger: Flyttbare plattformer, herunder boreskip, som har utstyr for boring etter undersjøiske petroleumsforekomster, og flyttbare plattformer til annet bruk enn boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. 7) Forsyningsskip: Skip som er bygget og utstyrt for å utføre forsyningstjenester, ankerhåndtering, dykking og andre lignende tjenester i forbindelse med leting etter og produksjon av hydrokarboner, mineraler o.l. på havbunnen, samt skip som skal arbeide nært opp til oljeplattformer og andre offshorekonstruksjoner på åpent hav. 8) Ikke sertifikatpliktig skip: Skip som ikke er underlagt sertifikatplikt. 9) Innkjøpt skip: Skip som kjøpes inn/innføres fra utlandet og som ikke er nybygg. 10) Kansellering: Byggeoppdraget opphører, annen endring i kontraktsforholdet medfører at nybygget ikke lenger vil være under norsk flagg eller at frivillig norsk tilsyn skal bortfalle. 11) Klassifisert skip/Klasset skip: Skip som har klasse i anerkjent klasseselskap. 12) Lasteskip: Skip som ikke er passasjerskip, fiske- og fangstfartøy, lekter, eller tilhører Det norske Sjøforsvar. 13) Lekter: Et skrog eller skip uten fremdriftsmaskineri som slepes eller skyves ved all forflytning, og som anvendes til føring av last. 14) Letter of Compliance: Dokument utstedt av Sjøfartsdirektoratet som bekrefter at utenlandsk flyttbar innretning oppfyller alle tekniske krav fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. 15) Liten kystfart: Fart på den norske kyst, hvor skipet passerer åpne havstrekninger på over 25 nautiske mil, samt alle innenforliggende farvann, dog slik at skipet aldri befinner seg lenger utenfor kysten enn 20 nautiske mil av grunnlinjen (jf. forskrift 14. juni 2002 nr. 625 om grunnlinjene for sjøterritoriet rundt Fastlands-Norge, fastsatt av Kongen). Unntatt er fart fra Norge til Svalbard og Jan Mayen. 16) MARPOL: Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip 1973, med tilleggsprotokoll av 1978. 17) NOR: Norsk ordinært skipsregister. 18) NRT/NT: Nettotonnasje. 19) Norsk skip: Skip, unntatt flyttbare innretninger, registrert i norsk skipsregister, eller registeret over merkepliktige norske fiskefartøy. Ikke-sertifikatpliktige skip med norsk eier, forutsatt at skipet ikke er registrert i utenlandske registre. 20) NIS: Norsk Internasjonalt Skipsregister. 21) Nybygg: Skip som overtas direkte av norsk eier fra byggeverksted. 22) Passasjerskip: Et skip som kan føre mer enn 12 passasjerer eller som skal ha offentlig tillatelse til å føre passasjerer. 23) Segregerte ballasttanker: Ballasttanker som er fullstendig adskilt fra lasteolje og olje- og brenselssystemer, og som er permanent avsatt til føring av ballast. 24) Sertifikatpliktige skip: Skip som i henhold til lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) skal ha sertifikat i henhold til gjeldende forskrifter. 25) Undervannsfartøy: Selvdrevet fartøy eller annen tilsvarende innretning med oppholdsrom for personer som holdes på atmosfæretrykk og som benyttes til bemannede undervannsoperasjoner mellom overflaten og maksimalt operasjonsdyp. 26) Utenlandsk skip: Skip som er registrert i utenlandsk skipsregister. 27) Verneverdig skip: Skip/fartøy som har fått verneverdig status etter godkjennelse av Riksantikvaren, eller den han bemyndiger. 28) ISM: Internasjonal norm for sikkerhetsstyring for drift av skip og hindring av forurensning. 29) Skrog: Skip som ikke er ferdig utrustet. 30) Fartøyinstruks: Dokument som angir nærmere angitte fartøydata og anbefalte begrensinger for bruk av fartøyet. 31) SUT: Samsvarsuttalelse(SUT) er et vedtak fattet av Havindustritilsynet om at en flyttbar innretnings tekniske tilstand, søkerens organisasjon og styringssystem er vurdert å være i samsvar med relevante krav i norsk sokkelregelverk. 32) Uklassifisert/uklasset skip: Skip som ikke har klasse i anerkjent klasseinstitusjon. 33) Bareboatregistrert skip: Skip som er registrert i utenlandsk skipsregister, og som samtidig er gitt tillatelse til å registreres midlertidig i norsk skipsregister. 34) Bareboat-utflagget skip: Skip som er registrert i norsk skipsregister, og som samtidig er gitt tillatelse til å registreres midlertidig i utenlandsk skipsregister.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 14 aug 1998 nr. 929 (i kraft 30 okt 1998), 28 feb 2001 nr. 263 (tidligere § 1), 23 nov 2007 nr. 1320, 25 juni 2010 nr. 1025 (i kraft 1 juli 2010), 26 juni 2020 nr. 1403 (i kraft 1 juli 2020), 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024).

Kapittel 2. Generelle bestemmelser

§ 3

Ansvar

Eier av skipet eller den flyttbare innretningen og/eller den som har anmodet om en tjeneste, er ansvarlig for betaling av gebyr. Bareboatregistreres skipet eller den flyttbare innretningen i norsk skipsregister, er befrakter og/eller den som har anmodet om en tjeneste, ansvarlig.

Eieren av skipet eller den som har bestilt en tjeneste skal betale gebyret. Ved bareboatregistrering er det befrakteren eller den som har bestilt tjenesten som er ansvarlig for betalingen.AI

Endret 30. november 2007 · i kraft 23. november 2007
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 28 feb 2001 nr. 263, 26 juni 2020 nr. 1403 (i kraft 1 juli 2020).
§ 4

Beregningsgrunnlaget for gebyr

1. Tonnasje. Tonnasje er basert på Den Internasjonale konvensjon om måling av fartøyer, 1969, som trådte i kraft 18. juli 1994. For beregning av Sjøfartsdirektoratets gebyrer legges følgende kriterier til grunn: For fartøy med flere målebrev er det sistdaterte målebrev som legges til grunn for gebyrberegningen. Dersom det i målebrevet er innført sikkerhetstonnasje på side 4, skal denne legges til grunn. 2. Oljetankskip. For oljetankskip med segregerte ballasttanker reduseres fartøyets bruttotonnasje med: 2.1. kapasiteten av ballasttankene uttrykt i tonnasjeenheter for fartøy utstyrt med Internasjonalt målebrev (1969-konvensjonen), eller 2.2. kapasiteten av ballasttanker uttrykt i registertonn og som ikke er fratrukket i bruttotonnasjen i fartøyets gyldige målebrev, jf. § 8 nr. 2 i forskriften. Eier må selv søke om å få redusert bruttotonnasje lagt til grunn for gebyrberegningen. 3. Skip som ikke er målt. Er skipet ikke målt beregnes bruttotonnasjen etter følgende formel: • 0,26 (L x B x D) • hvor L er fartøyets lengde mellom perpendikulærene • B er fartøyets største bredde og • D er fartøyets dybde i risset Alle mål angis i meter. Benyttes engelske fot er formelen: • 0,0075 (L x B x D) 4. Bruttotonnasjen etter nr. 1 til 3 avrundes nedover til nærmeste hele tonn. 5. Gebyr beregnet på grunnlag av største lengde. 6. Gebyr beregnet på grunnlag av anvendt tid. Når gebyret skal beregnes på grunnlag av anvendt tid, skal tid til og med 30 minutter regnes som halv time og tid over 30 minutter til og med 60 minutter regnes som hel time. Den som er ansvarlig for betaling av gebyret kan kreve fremlagt spesifikasjon over medgått tid. 7. For skip med flere hovedsertifikater skal årsgebyr beregnes etter det sertifikatet som har høyest gebyr. I gebyrsammenheng er hovedsertifikatene: Fartssertifikat for lasteskip og lektere, Sikkerhetssertifikat for utstyr, Passasjersertifikat, Sikkerhetssertifikat for passasjerskip, Dynamically Supported Craft, Sikkerhetssertifikat for hurtiggående fartøy, Fartssertifikat for fiske- og fangstfartøy, Fartøyinstruks for fiske- og fangstfartøy med største lengde fra 9–15 meter og Fartøyinstruks for lasteskip med største lengde fra 8–15 meter. For flyttbare innretninger mv. er hovedsertifikatene i gebyrsammenheng: Safety Equipment Certficate Mobile Offshore unit (ME) og Certificate of Fitness (FI).
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 14 aug 1998 nr. 929 (i kraft 30 okt 1998), 28 feb 2001 nr. 263, 7 mai 2002 nr. 673 (i kraft 27 mai 2002), 25 juni 2010 nr. 1025 (i kraft 1 juli 2010), 6 feb 2015 nr. 90.

Se ogsåSjøfartsdirektoratets gebyrforskrift § 8

§ 5

Gebyr- og timesatser

1. Gebyrenes størrelse, herunder timesatsene, som skal legges til grunn ved beregning av gebyr på grunnlag av anvendt tid, fastsettes av departementet i egen forskrift, forskrift om tariff for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet (Sjøfartsdirektoratets gebyrtariff). Dersom ikke annet fremgår av bestemmelsene i denne forskriften, skal forskrift om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet på det tidspunkt tjenesten ble utført/avsluttet, legges til grunn. 2. For gebyr beregnet etter anvendt tid i henhold til kapittel 7 (Gebyr for flyttbare innretninger samt kombinerte flyttbare innretninger og for undervannsfartøy), gjelder timesatsene i forskrift 27. juni 1997 nr. 652 om refusjon av utgifter for tilsyn med sikkerhet, arbeidsmiljø og ressursforvaltning i petroleumsvirksomheten.

Sjøfartsdirektoratets gebyrer og timesatser bestemmes av departementet i en egen tariff. Som hovedregel gjelder satsene som var gjeldende på det tidspunktet tjenesten ble utført eller avsluttet.AI

Endret 2. juli 2010 · i kraft 1. juli 2010
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 28 feb 2001 nr. 263, 7 mai 2002 nr. 673 (i kraft 27 mai 2002), 25 juni 2010 nr. 1025 (i kraft 1 juli 2010).
§ 6

Reiseutgifter, besiktelser utenom ordinær kontortid, ventetid m.v

1. Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder for alle tjenester med unntak av tjenester som inngår i førstegangsgebyr kapittel 3. 2. For besiktelser og revisjoner i utlandet, oppkreves reiseutgifter etter statens regulativ for tjenestereiser i utlandet. 3. For tjenester i utlandet, oppkreves utgifter i forbindelse med tjenesten utover reiseutgifter. 4. Når den begjærte tjeneste ikke kan utføres ved tjenestemannens ankomst og dette ikke kan lastes tjenestemannen, skal reiseutgifter dekkes etter statens regulativ for tjenestereiser. 5. Når rekvirenten har begjært en tjeneste utført utenom ordinær kontortid (kl. 0800-1600), eller det skyldes rekvirenten at tjenesten må utføres utenom kontortid, skal det beregnes overtid pr. time for anvendt tid. Reisetid på lørdager, søndager, helligdager og offisielle høytidsdager skal medregnes ved beregning av anvendt tid. 6. Ventetid utover en time før tjenesten kan påbegynnes, som ikke kan lastes tjenestemannen, skal medregnes ved beregning av medgått tid. For tjenester som inngår i førstegangsgebyret, skal ventetid ikke oppkreves jf. nr. 1. For ventetid på overtid kommer overtidstillegget i tillegg til ventetid utover en time.

Bestemmelsen forklarer hvordan reiseutgifter, ventetid og arbeid utenom vanlig kontortid skal betales for tjenester fra Sjøfartsdirektoratet. Dette gjelder ikke tjenester som er inkludert i førstegangsgebyret.AI

Endret 4. juli 2025 · i kraft 3. juli 2025
Endringshistorikk (11)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 28 feb 2001 nr. 263, 7 mai 2002 nr. 673 (i kraft 27 mai 2002), 25 juni 2010 nr. 1025 (i kraft 1 juli 2010).

referert av 1 →

§ 7

Forsinkelsesrenter

Ved betaling etter forfallsdato, beregnes forsinkelsesrenter etter lov om renter ved forsinket betaling m.m. av 17. desember 1976 nr. 100.

Hvis en betaling skjer etter forfallsdatoen, skal det beregnes forsinkelsesrenter. Dette gjøres i henhold til lov om renter ved forsinket betaling.AI

Endret 30. mars 2001 · i kraft 28. februar 2001
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 28 feb 2001 nr. 263.
§ 8

Fravik

1. Dersom gebyr i henhold til denne forskriften og i forskrift om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet, i spesielle tilfeller finnes urimelige, kan Sjøfartsdirektoratet fastsette gebyret i det enkelte tilfelle. 2. For oljetankskip med segregerte ballasttanker må eier selv søke om reduksjon av gebyret innen den frist forvaltningsloven setter.

Sjøfartsdirektoratet kan i spesielle tilfeller fastsette gebyret selv dersom det vanlige gebyret anses som urimelig. Eiere av oljetankskip med segregerte ballasttanker må selv søke om gebyrreduksjon innen fristen i forvaltningsloven.AI

Endret 30. mars 2001 · i kraft 28. februar 2001
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 28 feb 2001 nr. 263.

referert av 1 →

Kapittel 3. Førstegangsgebyr, årsgebyr mv. for skip registrert i NOR, for sertifikatpliktige skip som ikke er registreringspliktige og for ikke-sertifikatpliktige skip som måles

§ 9

Gebyrplikt

1. Førstegangsgebyr og årsgebyr skal betales for: 1.1. Alle norske sertifikatpliktige skip som er registrert eller skal registreres i NOR, 1.2. Alle norske sertifikatpliktige skip som ikke er registreringspliktige, 1.3. Ikke sertifikatpliktige skip som skal førstegangsmåles. 1.4. Skip som bareboatregistreres i norsk skipsregister. 2. Sjøfartsdirektoratet kan etter søknad innrømme helt eller delvis fritak for gebyr som utstedes til verneverdige skip og skoleskip som har et myndighetsgodkjent maritimt undervisningsopplegg. Innsjøbåter som har fartsområde i innsjøer og elver kan etter søknad innvilges halvt årsgebyr. 3. I tillegg skal det betales gebyr for tjenester som følger av kapittel 5 (Andre gebyr for sertifikatpliktige skip (NOR og NIS)) og kapittel 8 (Gebyr for måling mv.).

Bestemmelsen fastslår hvilke typer skip som må betale førstegangsgebyr og årsgebyr. Det gis mulighet for fritak eller reduserte gebyrer for visse typer skip etter søknad. Det skal i tillegg betales gebyr for spesifikke tjenester.AI

Endret 2. juli 2010 · i kraft 1. juli 2010
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 14 aug 1998 nr. 929 (i kraft 30 okt 1998), 28 feb 2001 nr. 263, 7 mai 2002 nr. 673 (i kraft 27 mai 2002), 25 juni 2010 nr. 1025 (i kraft 1 juli 2010), 26 juni 2020 nr. 1403 (i kraft 1 juli 2020).
§ 10

Ansvar

1. Førstegangsgebyr. 1.1. Skip som bygges i Norge: Verkstedet er ansvarlig for betaling av førstegangsgebyret når verkstedet plikter å sende byggeanmeldelse. I andre tilfeller skal gebyret betales av den som overtar skipet fra verkstedet. 1.2. Skip eller skrog som bygges i utlandet og innkjøpt skip: Den eier som innfører skipet, er ansvarlig for førstegangsgebyret. For innført skrog som utrustes i Norge er verkstedet i Norge ansvarlig for førstegangsgebyret. Gebyret beregnes etter satsen for skrogbyggelandet uavhengig om det er utført tjenester i skrogbyggelandet. 1.3. Kansellering av nybygg: For skip som bygges i Norge, er verkstedet ansvarlig for gebyret når det plikter å sende melding om kansellering. For skip eller skrog som bygges i utlandet, er rederen (bestilleren) ansvarlig når denne plikter å sende melding om kansellering. 1.4. Bareboatregistreres et skip, er befrakter ansvarlig for førstegangsgebyret. 2. Årsgebyr Eier av skipet pr. 1. mars er ansvarlig for betaling av årsgebyr. Bareboatregistreres et skip, gjelder plikten befrakteren.

Reglene bestemmer hvem som skal betale førstegangsgebyr og årsgebyr for skip. Hvem som er ansvarlig avhenger av om skipet er bygget i Norge eller utlandet, og om skipet er bareboatregistrert.AI

Endret 9. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 28 feb 2001 nr. 263, 7 mai 2002 nr. 673 (i kraft 27 mai 2002), 25 juni 2010 nr. 1025 (i kraft 1 juli 2010), 20 des 2013 nr. 1712 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2020 nr. 1403 (i kraft 1 juli 2020).
§ 11

Utstedelse av førstegangsgebyr

1. Førstegangsgebyr er et engangsgebyr som dekker alt arbeid som Sjøfartsdirektoratet utfører i forbindelse med førstegangsutstedelse av nasjonale og internasjonale sertifikater, inklusive førstegangsmåling/kjenningsmåling og sertifikatutstedelse på nybygg samt eksisterende skip som skal ha sertifikat for første gang, blant annet innkjøpte skip. Førstegangsgebyret dekker ikke: -) Kostnader som påløper ved at begjærte besiktelser i utlandet ikke kan utføres, blant annet på grunn av mangelfull planlegging fra oppdragsgiver. I disse tilfeller oppkreves reiseutgifter samt nærmere angitte timebaserte tjenester, jf. § 6. Gebyret oppkreves i henhold til timesatsene i Sjøfartsdirektoratets gebyrtariff. -) Behandling av dispensasjonssøknader i forbindelse med arbeidstid og/eller bemanning, jf. § 23. -) Revisjon og sertifisering i henhold til Internasjonal norm for sikkerhetsstyring for drift av skip og hindring av forurensning (ISM-koden). -) Tilsyn og sertifisering for nye og innførte skip som skal ha fortegnelse over farlige materialer (IHM-sertifikat og IIHM-sertifikat). -) Inspeksjon og sertifisering av MLC. 2. Førstegangsgebyrer utstedes av Sjøfartsdirektoratet i to faser som følger: 2.1. For skip eller skrog som byggeanmeldes utstedes et stipulert førstegangsgebyr på 50 pst. av fullt førstegangsgebyr, basert på de data som fremgår av byggemeldingen. Når målebrev/identitetsbevis utstedes første gang utstedes resten av førstegangsgebyret basert på data som fremgår av målebrevet/identifikasjonsbeviset. Gebyr i henhold til forskrift om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet, på henholdsvis dato for byggeanmeldelse og dato for utstedelse av målebrev/identitetsbevis utstedes, legges til grunn. 2.2. For skip som ikke er byggeanmeldingspliktig og for innkjøpt skip, utstedes førstegangsgebyr i sin helhet etter tildeling av norsk kjenningssignal. Gebyret i henhold til forskrift om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet på dato for registrering i Skipsregistrene NIS/NOR, legges til grunn. 3. Førstegangsgebyret er inndelt i følgende kategorier: 3.1. Passasjerskip, herunder hurtiggående passasjerskip. 3.2. Klassifiserte lasteskip, unntatt beredskapsfartøy. 3.3. Uklassifiserte lasteskip, unntatt beredskapsfartøy. 3.4. Beredskapsfartøy. 3.5. Klassifiserte fiske- og fangstfartøy. 3.6. Uklassifiserte fiske- og fangstfartøy. 3.7. Ikke sertifikatpliktige skip og lektere, samt skip som har seilt uten målebrev/identitetsbevis.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 14 aug 1998 nr. 929 (i kraft 30 okt 1998), 28 feb 2001 nr. 263, 7 mai 2002 nr. 673 (i kraft 27 mai 2002), 23 juni 2008 nr. 635 (i kraft 1 juli 2008), 25 juni 2010 nr. 1025 (i kraft 1 juli 2010), 20 des 2018 nr. 2200 (i kraft 1 jan 2019), 20 des 2019 nr. 2138 (i kraft 1 jan 2020), 23 des 2020 nr. 3166 (i kraft 1 jan 2021), 20 des 2022 nr. 2454 (i kraft 1 jan 2023), 3 juli 2025 nr. 1438.

Se ogsåSjøfartsdirektoratets gebyrforskrift § 6Sjøfartsdirektoratets gebyrforskrift § 23

§ 12

Utstedelse av årsgebyr mv

1. Årsgebyr er et fast årlig gebyr som dekker alt arbeid som Sjøfartsdirektoratet/skipskontrollen utfører i forbindelse med opprettholdelse og fornyelse av nasjonale og internasjonale sertifikater mv. med unntak som gitt i annet ledd. Gebyret dekker ikke: -) Sertifikat om forsikring eller annen økonomisk sikkerhet for ansvar for skade ved oljesøl etter Ansvarskonvensjonen 1992 (CLC-sertifikat) -) Sertifikat om forsikring eller annen økonomisk sikkerhet for ansvar for skade ved oljesøl etter Ansvarskonvensjonen 1992 (CLC-sertifikat) -) Sertifikat om forsikring og annen sikkerhet for oljesølansvar for skip etter Bunkerskonvensjonen 2001 (CLB-sertifikat) -) Sertifikatbesiktelser som utføres utenom ordinær arbeidstid ved stasjonene -) Sertifikat om forsikring eller annen økonomisk sikkerhet etter Aten-konvensjonen 2002 (PLR-sertifikat) -) Inspeksjon og sertifisering av MLC -) Tilsyn og sertifisering etter forskrift 8. september 2017 nr. 1368 om ballastvannbehandling på skip og flyttbare innretninger, jf. forskrift 22. desember 2014 nr. 1893 om tilsyn og sertifikat for norske skip og flyttbare innretninger § 34b og § 34c (IBWC-sertifikat) -) Tilsyn og sertifisering etter forskrift 6. desember 2018 nr. 1813 om gjenvinning av skip og flyttbare innretninger (IHM-sertifikat, IIHM-sertifikat, RRC-sertifikat og IRRC-sertifikat) -) Sertifikat om forsikring eller annen sikkerhet for ansvar etter Vrakfjerningskonvensjonen 2007 (WRC-sertifikat). Årsgebyret betales hvert år, uavhengig av om skipet mottar tjenester fra Sjøfartsdirektoratet eller ikke. 2. Årsgebyr utstedes av Sjøfartsdirektoratet som følger: 2.1. Årsgebyr utstedes første gang året etter at skipet registreres i NOR. 2.2. Årsgebyr utstedes i sin helhet en gang hvert år. 2.3. For fiske- og fangstfartøy mellom 9 og 15 meters største lengde, og lasteskip mellom 8 og 15 meters største lengde, skal det betales årsgebyr etter satsene i forskrift om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet. I de tilfeller Sjøfartsdirektoratet krever, eller reder anmoder om, fremstilling av fartøyet for kontroll ved Sjøfartsdirektoratet, oppkreves et timebasert gebyr samt eventuelle reiseutgifter, i tillegg til årsgebyret. Gebyret oppkreves i henhold til § 35 Øvrige tjenester. 2.4 Alle næringsfartøy fra og med 7 meter samt fritidsfartøy fra og med 24 meter, og som ikke mottar årsgebyr for sertifisering/fartøyinstruks, skal betale et årsgebyr for å opprettholde NOR-registreringen. 3. Årsgebyret er inndelt i følgende kategorier: 3.1. Passasjerskip, herunder hurtiggående passasjerskip 3.2. Lasteskip 3.3. Fiske- og fangstfartøy 3.4. Lekter For hurtiggående passasjerskip beregnes årsgebyret etter satsen for skip i større fart enn liten kystfart i forskrift om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 14 aug 1998 nr. 929 (i kraft 30 okt 1998), 28 feb 2001 nr. 263, 7 mai 2002 nr. 673 (i kraft 27 mai 2002), 27 aug 2008 nr. 957, 10 sep 2008 nr. 1008, 20 des 2013 nr. 1712 (i kraft 1 jan 2014), 8 april 2014 nr. 409, 6 feb 2015 nr. 90, 29 sep 2017 nr. 1530, 20 des 2018 nr. 2200 (i kraft 1 jan 2019), 21 aug 2019 nr. 1077, 23 des 2020 nr. 3166 (i kraft 1 jan 2021), 15 jan 2025 nr. 35 (i kraft 11 feb 2025), 3 juli 2025 nr. 1438.

Se ogsåForskrift om tilsyn og sertifikat for norske skip og flyttbare innretninger § 34bForskrift om tilsyn og sertifikat for norske skip og flyttbare innretninger § 34cSjøfartsdirektoratets gebyrforskrift § 35referert av 2 →

§ 13

Fritak mv. for førstegangsgebyr og årsgebyr

Det må foreligge søknad om fritak for å få innvilget reduksjon/fritak av førstegangsgebyr. 1. Førstegangsgebyr. 1.1. Innkjøpt skip som tidligere har vært registrert i NOR eller NIS, er fritatt for førstegangsgebyr. 1.2. Ved kansellering av nybygg skal førstegangsgebyr betales som følger: 1.2.1. Når tegningsbehandling er påbegynt, betales 40 % av førstegangsgebyret. 1.2.2. Når byggetilsyn er påbegynt, betales 80 % av førstegangsgebyret. 1.2.3. Er sluttbesiktelse avsluttet, betales 100 % av førstegangsgebyret. Gebyr i henhold til forskrift om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet på det tidspunkt melding om kansellering kommer til Sjøfartsdirektoratet legges til grunn. 1.3. For skip som endrer status fra NIS til NOR under bygging, skal det betales førstegangsgebyr etter reglene for NOR skip. 1.4. For fiske- og fangstfartøy mellom 9 og 15 meters største lengde, skal det etter 1. januar 2001 ikke betales førstegangsgebyr. 1.5. For skip med begrenset passasjerbefordring betales førstegangsgebyr som for ikke sertifikatpliktig fartøy. 1.6. Førstegangsgebyret reduseres/tilbakebetales ikke selv om skipet kort tid etter at det er registrert, selges for registrering i annet lands skipsregister, overføres til NIS, kondemneres, eller på annen måte går tapt. 2. Årsgebyr. 2.1. Skip som blir overført fra NOR til NIS eller fra NIS til NOR betaler årsgebyr for det registeret skipet er registrert i 1. januar. 2.2. Registrerte skip som selges til utlandet, og som slettes i NOR før 1. mars, fritas for årsgebyr. 2.3. Skip som bareboat-utflagges fra NOR før 1. mars, fritas for årsgebyr. 2.4. Når et skips sertifikater ikke fornyes eller når gyldigheten på annen måte utgår opphører den videre oppkrevingen av årsgebyr. Gebyroppkrevingen opphører ikke dersom sertifikatene bare er midlertidig ugyldige og blir fornyet i løpet av ett år. 2.5. For skip som ligger i opplag eller av annen grunn ikke er i drift, må sertifikatene, eventuelt fartøyinstruks, sendes Sjøfartsdirektoratet før 1. mars for at gyldigheten skal anses opphørt og gebyrfritak gis. Dette gjelder også for ikke-registrerte skip som selges til utlandet. 2.6. Eier må selv søke om fritak for årsgebyr innen 3 uker fra mottak av regning. 2.7. Det er fritak for årsgebyr det året skipet registreres i NOR.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 28 feb 2001 nr. 263, 25 juni 2010 nr. 1025 (i kraft 1 juli 2010), 23 feb 2011 nr. 188, 20 des 2013 nr. 1712 (i kraft 1 jan 2014), 6 feb 2015 nr. 90, 26 juni 2020 nr. 1403 (i kraft 1 juli 2020).

Kapittel 4. Førstegangsgebyr og årsgebyr for skip registrert i NIS

§ 14

Gebyrplikt

For alle skip som registreres i NIS skal det betales et førstegangsgebyr samt årlig gebyr (årsgebyr). Førstegangsgebyr og årsgebyr skal også betales ved bareboatregistrering i norsk skipsregister. I tillegg skal det betales gebyr for tjenester som følger av kapittel 5, Andre gebyr for sertifikatpliktige skip (NOR og NIS) og kapittel 8, Gebyr for måling mv.

Skip som registreres i NIS må betale et førstegangsgebyr og et årlig gebyr. Dette gjelder også for bareboatregistrering i norsk skipsregister. Det kan tilkomme ekstra gebyrer for visse tjenester og måling.AI

Endret 5. juli 2002 · i kraft 27. mai 2002
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 28 feb 2001 nr. 263, 7 mai 2002 nr. 673 (i kraft 27 mai 2002), 26 juni 2020 nr. 1403 (i kraft 1 juli 2020).
§ 15

Ansvar

1. Førstegangsgebyr. 1.1. Skip som bygges i Norge: Verkstedet er ansvarlig for betaling av førstegangsgebyret når verkstedet plikter å sende byggeanmeldelse. I andre tilfeller skal gebyret betales av den som overtar skipet fra verkstedet. 1.2. Skip som bygges i utlandet og innkjøpt skip: Den eier som innfører skipet i NIS er ansvarlig for førstegangsgebyret. Gjelder det en bareboatregistrering, er befrakter ansvarlig. Når skipet er registrert i henhold til NIS-loven § 1 nr. 3, er registrert representant ansvarlig for betaling av førstegangsgebyret. 1.3. Kansellering av nybygg: Ved kansellering av nybygg som bygges i Norge, er verkstedet ansvarlig for gebyret i de tilfeller verkstedet plikter å sende melding om kansellering. For nybygg som bygges i utlandet, er rederen (bestilleren) ansvarlig når denne plikter å sende melding om kansellering. 2. Årsgebyr Eier av skipet pr. 1. januar er ansvarlig for betaling av årsgebyr. Gjelder det en bareboatregistrering i NIS, er befrakter ansvarlig. Når skipet er registrert i henhold til NIS-loven § 1 nr. 3, er registrert representant ansvarlig for betaling av årsgebyret.

Bestemmelsen avgjør hvem som skal betale førstegangsgebyr og årsgebyr for skip i NIS. Ansvaret avhenger av om skipet er bygget i Norge eller utlandet, samt hvem som eier eller registrerer skipet.AI

Endret 30. mars 2026 · i kraft 29. mars 2026
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 28 feb 2001 nr. 263, 20 des 2013 nr. 1712 (i kraft 1 jan 2014), 15 des 2015 nr. 1675 (i kraft 1 jan 2016), 26 juni 2020 nr. 1403 (i kraft 1 juli 2020), 29 mars 2026 nr. 514.

Se ogsåNIS-loven § 1

§ 16

Utstedelse av førstegangsgebyr

1. Førstegangsgebyret er et engangsgebyr. Sjøfartsdirektoratet utsteder gebyret i to faser. Ved mottak av byggemelding utstedes et stipulert førstegangsgebyr på 50 pst. av fullt førstegangsgebyr, basert på data som fremgår av byggemeldingen. Når skipet er registrert i NIS utstedes resten av førstegangsgebyret. Gjeldende forskrift om tariff for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet på henholdsvis dato for byggemelding og registreringsdatoen legges til grunn. 2. Ved kansellering av nybygg utstedes førstegangsgebyr når melding om kansellering er mottatt. Gjeldende forskrift om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet, på dato for melding om kansellering, legges til grunn. 3. For nybygg som er kontrahert for registrering i NOR, men hvor kontraheringen senere omgjøres for registrering i NIS eller skipet registreres i NIS, fastsetter Sjøfartsdirektoratet førstegangsgebyrets størrelse i hvert enkelt tilfelle. 4. Førstegangsgebyret er inndelt i følgende kategorier: 4.1. Passasjerskip, herunder hurtiggående passasjerfartøy. 4.2. Lasteskip under 500 BRT, samt beredskapsfartøy og forsyningsskip 4.3. Lasteskip på 500 BRT og derover, unntatt beredskapsfartøy og forsyningsskip

Skip registrert i NIS skal betale et førstegangsgebyr som er et engangsgebyr. Dette betales i to faser: først ved byggemelding og deretter ved registrering i NIS.AI

Endret 24. juni 2008 · i kraft 1. juli 2008
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 14 aug 1998 nr. 929 (i kraft 30 okt 1998), 28 feb 2001 nr. 263, 23 juni 2008 nr. 635 (i kraft 1 juli 2008).
§ 17

Utstedelse av årsgebyr

Årsgebyr er et fast årlig gebyr som utstedes av Sjøfartsdirektoratet som følger: 1. Årsgebyr utstedes første gang året etter at skipet registreres i NIS. 2. Årsgebyr utstedes i sin helhet en gang hvert år. 3. Årsgebyret er inndelt i følgende kategorier: 3.1 Passasjerskip 3.2 Lasteskip 3.3 Opprettholde registreringen av skipet i norsk internasjonalt skipsregister.

Sjøfartsdirektoratet krever et fast årlig gebyr for skip i NIS. Dette gebyret utstedes én gang i året, og første gang skjer dette året etter at skipet ble registrert.AI

Endret 23. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 28 feb 2001 nr. 263, 20 des 2013 nr. 1712 (i kraft 1 jan 2014), 15 des 2015 nr. 1675 (i kraft 1 jan 2016).
§ 18

Fritak m.v. for førstegangsgebyr og årsgebyr

1. Førstegangsgebyr. 1.1. For skip som overføres fra NOR, og for skip som tidligere har vært registrert i NOR eller NIS, skal det ikke betales førstegangsgebyr. 1.2. Ved kansellering av nybygg, når dette er lasteskip på 500 brt. og derover og ikke er beredskapsfartøy eller forsyningsskip skal det ikke betales førstegangsgebyr. 1.3. Ved kansellering av nybygg, unntatt nybygg som nevnt i nr. 1.2., skal førstegangsgebyr betales som følger: 1.3.1. Når tegningsbehandling er påbegynt, skal det betales 40% av førstegangsgebyret. 1.3.2. Når byggetilsyn er påbegynt, skal det betales 80% av førstegangsgebyret. 1.3.3. Når sluttbesiktelse er foretatt, skal det betales 100% av førstegangsgebyret. Gebyr i henhold til gjeldende forskrift om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet, på det tidspunkt melding om kansellering kommer til Sjøfartsdirektoratet, skal legges til grunn. 1.4. Førstegangsgebyret reduseres/tilbakebetales ikke selv om skipet kort tid etter at det er registrert, selges for registrering i annet lands skipsregister, overføres til NOR, kondemneres, eller på annen måte går tapt. 2. Årsgebyr. 2.1. Skip som blir overført fra NOR til NIS eller fra NIS til NOR betaler årsgebyr for det registeret skipet er registrert i 1. januar. 2.2. Årsgebyr NIS skal betales i sin helhet dersom skipets registrering i NIS opphører og skipet registreres på nytt i NIS innen et år. 2.3. Det er fritak for årsgebyr det året skipet registreres i NIS. 2.4. Skip som bareboat-utflagges fra NIS, fritas for årsgebyr fra 1. januar påfølgende år.

Bestemmelsen fastslår når man slipper å betale, eller må betale deler av, førstegangsgebyr og årsgebyr for skip i NIS. Den beskriver også regler for gebyrer ved kansellering av nybygg og overføring mellom registere.AI

Endret 9. januar 2014 · i kraft 1. januar 2014
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 28 feb 2001 nr. 263, 20 des 2013 nr. 1712 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2020 nr. 1403 (i kraft 1 juli 2020).

Kapittel 5. Andre gebyr for sertifikatpliktige skip (NOR og NIS)

§ 19

Generelt om andre gebyr for sertifikatpliktige skip

1. Gebyrene i dette kapittel kommer i tillegg til årsgebyret, jf. § 12 nr. 1. 2. Når tjenester omhandlet i dette kapittel utføres ved førstegangs behandling av nybygg eller innkjøpte skip, skal gebyr ikke betales. 3. Unntatt fra bestemmelser i nr. 2, er førstegangs behandling av dispensasjonssøknader i forbindelse med arbeidstid/bemanning, jf. § 23. Gebyr for disse tjenestene skal betales i tillegg til førstegangsgebyret. 4. Lasteskip med bruttotonnasje 500 eller mer som er registrert klasset i NIS og som ikke er beredskapsfartøy eller forsyningsskip, er unntatt fra bestemmelsene i dette kapittel. Dette gjelder likevel ikke for: -) Utstedelse av sertifikat om forsikring og annen sikkerhet for oljesølansvar for skip etter Bunkerskonvensjonen 2001, jf. § 24 nr. 3 (CLB-sertifikat) -) Utstedelse av sertifikat om forsikring eller annen økonomisk sikkerhet for ansvar etter Aten-konvensjonen 2002 eller Aten-forordningen, jf. § 24 nr. 5 (PLR-sertifikat) -) Tilsyn og sertifisering etter forskrift 8. september 2017 nr. 1368 om ballastvannbehandling på skip og flyttbare innretninger, jf. forskrift 22. desember 2014 nr. 1893 om tilsyn og sertifikat for norske skip og flyttbare innretninger § 34b og § 34c (IBWC-sertifikat) -) Tilsyn og sertifisering etter forskrift 6. desember 2018 nr. 1813 om gjenvinning av skip og flyttbare innretninger (IHM-sertifikat, IIHM-sertifikat, RRC-sertifikat og IRRC-sertifikat) -) Utstedelse av sertifikat om forsikring eller annen sikkerhet for ansvar etter Vrakfjerningskonvensjonen 2007 (WRC-sertifikat). 5. Regning for gebyr omhandlet i dette kapittel utstedes når tjenesten er utført.

Denne bestemmelsen regulerer tilleggsgebyrer for sertifikatpliktige skip. Noen skip og tjenester er fritatt for disse gebyrene, mens andre må betale ekstra for visse søknader. Regningen sendes ut når tjenesten er ferdig utført.AI

Endret 4. juli 2025 · i kraft 3. juli 2025
Endringshistorikk (8)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 28 feb 2001 nr. 263, 7 mai 2002 nr. 673 (i kraft 27 mai 2002), 25 sep 2008 nr. 1041, 20 des 2013 nr. 1712 (i kraft 1 jan 2014), 29 sep 2017 nr. 1530, 20 des 2018 nr. 2200 (i kraft 1 jan 2019), 15 jan 2025 nr. 35 (i kraft 11 feb 2025), 3 juli 2025 nr. 1438.

Se ogsåSjøfartsdirektoratets gebyrforskrift § 12 første leddSjøfartsdirektoratets gebyrforskrift § 23Sjøfartsdirektoratets gebyrforskrift § 24Forskrift om tilsyn og sertifikat for norske skip og flyttbare innretninger § 34b

§ 20

Utstedelse av gebyr – ansvar

1. Gebyrene skal betales av eier på det tidspunkt tjenesten er utført. Dersom skipet er solgt til utlandet, kondemnert, eller på annen måte gått tapt før regning er utstedt, betales gebyret av den som sist var eier av fartøyet. Hvis skipet er registrert i henhold til NIS-loven § 1 nr. 3, er registrert representant ansvarlig for betaling av gebyret. 2. For skip som overføres fra NOR til NIS før regning er utstedt, betales gebyret av den som sist var registrert eier i NOR.

Bestemmelsen forklarer hvem som skal betale gebyrer for sertifikatpliktige skip. Som hovedregel er det eieren på det tidspunktet tjenesten ble utført som er ansvarlig.AI

Endret 30. mars 2026 · i kraft 29. mars 2026
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 28 feb 2001 nr. 263, 7 mai 2002 nr. 673 (i kraft 27 mai 2002), 29 mars 2026 nr. 514.

Se ogsåNIS-loven § 1

§ 21

Gjentatt besiktelse av pålegg

For gjentatt besiktelse av at pålegg som er gitt under en tidligere besiktelse er etterkommet, skal det betales gebyr beregnet etter anvendt tid i samsvar med timesatser fastsatt i forskrift om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet.

Det skal betales gebyr når Sjøfartsdirektoratet må gjennomføre en ny kontroll for å sjekke at tidligere pålegg er rettet. Prisen beregnes ut fra hvor lang tid kontrollen tar og gjeldende timesatser.AI

Endret 2. juli 2010 · i kraft 1. juli 2010
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 28 feb 2001 nr. 263, 25 juni 2010 nr. 1025 (i kraft 1 juli 2010).
§ 22

Bortfall av klasse

1. For skip som endrer status fra klassifisert til uklassifisert, skal det betales et gebyr tilsvarende 50% av førstegangsgebyret for uklassifisert nybygg (NOR) som bygges i Norge. Gebyr i henhold til forskrift om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet på dato for bortfall av klasse, legges til grunn. 2. Denne bestemmelse gjelder ikke for passasjerskip.

Skip som endrer status fra klassifisert til uklassifisert må betale et gebyr. Dette gjelder ikke for passasjerskip.AI

Endret 30. mars 2001 · i kraft 28. februar 2001
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 14 aug 1998 nr. 929 (i kraft 30 okt 1998), 28 feb 2001 nr. 263.
§ 23

Dispensasjonssøknader, arbeidstid og bemanning

For behandling av søknader om dispensasjon fra lov om arbeidstiden på skip og/eller bemanningsforskriftene skal det betales gebyr i samsvar med forskrift om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet. Gebyr skal også betales for førstegangsbehandling av slike søknader.

Det skal betales gebyr for å behandle søknader om dispensasjon fra regler om arbeidstid og bemanning på skip. Gebyret gjelder også for førstegangsbehandling av slike søknader.AI

Endret 4. juli 2025 · i kraft 3. juli 2025
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 28 feb 2001 nr. 263.

referert av 2 →

§ 24

Sertifikater og tillatelser som ikke dekkes av førstegangsgebyr og årsgebyr

Særskilte gebyr i samsvar med forskrift om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet skal betales for: 1) Utstedelse av sertifikat om forsikring eller annen økonomisk sikkerhet for ansvar for skade ved oljesøl (CLC-sertifikat). 2) Timebasert arbeid i forbindelse med lasteromstegninger. 3) Utstedelse av sertifikat om forsikring og annen sikkerhet for oljesølansvar for skip etter Bunkerskonvensjonen 2001. 4) Timebasert arbeid i forbindelse med utstedelse av sertifikat for oljevernberedskap mv. 5) Utstedelse av sertifikat om forsikring eller annen økonomisk sikkerhet for ansvar etter Aten- konvensjonen 2002 og Aten-forordningen. 6) Timebasert arbeid i forbindelse med den foreløpige vurderingen av ny teknologi og design. 7) Timebasert arbeid i forbindelse med tilsyn og sertifisering av skip etter forskrift 6. desember 2018 nr. 1813 om gjenvinning av skip og flyttbare innretninger (IHM-sertifikat, IIHM-sertifikat, RRC-sertifikat og IRRC-sertifikat). 8) Utstedelse av sertifikat om forsikring eller annen sikkerhet for ansvar etter Vrakfjerningskonvensjonen 2007 (WRC-sertifikat).

Sjøfartsdirektoratet krever særskilte gebyrer for utstedelse av visse forsikringssertifikater og for timebasert arbeid knyttet til spesifikke tjenester, som lasteromstegninger og vurdering av ny teknologi.AI

Endret 4. juli 2025 · i kraft 3. juli 2025
Endringshistorikk (11)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 28 feb 2001 nr. 263, 7 mai 2002 nr. 673 (i kraft 27 mai 2002), 27 aug 2008 nr. 957, 25 sep 2008 nr. 1041, 11 feb 2011 nr. 139, 20 des 2013 nr. 1712 (i kraft 1 jan 2014), 20 des 2016 nr. 1754 (i kraft 1 jan 2017), 18 des 2017 nr. 2195 (i kraft 1 jan 2018), 20 des 2018 nr. 2200 (i kraft 1 jan 2019), 15 jan 2025 nr. 35 (i kraft 11 feb 2025), 3 juli 2025 nr. 1438.

referert av 1 →

§ 25

Krengeprøve og besiktelse ved ombygging, besiktelse for særskilte tillatelser og besiktelser ved havari mv

Gebyr beregnet etter anvendt tid, i samsvar med timesatser fastsatt i forskrift om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet, betales for: 1. Besiktelse, beregningsarbeid og tegnings- og rapportgjennomgang i forbindelse med 1.1. krengeprøve unntatt førstegangs og obligatorisk oppfølging for fiske- og fangstfartøy hvert 10. år, 5-årig lettskipsmåling for passasjerskip, stabilitetsberegning fiske- og fangstfartøy og/eller 10 årlig lettskipsmåling for mindre lasteskip under 24 meter 1.2. ombygging, herunder verifikasjon av dokumentasjon. Eventuell videre oppfølging og annen gangs saksbehandling 1.3. bytte av motor. 2. Besiktelse for, og/eller utstedelse av: 2.1. fartstillatelse, 2.2. passasjersertifikat for skip som har gyldig fartssertifikat eller fartøyinstruks for fiske- og fangstfartøy, 2.3. slepetillatelse, 2.4. flytteattest, 2.5. endring av sertifikat, 2.6. forlengelse av sertifikater, 2.7. besiktelse utenom tidsvinduet som følge av forlengelse av sertifikat, utsettelse av deler av inspeksjonen, eller at fartøyet har seilt uten å begjære inspeksjon tidsnok til å overholde sertifikatets tidsintervall (tidsvindu). 3. Besiktelse av skip og/eller maskineri i forbindelse med havari. 4. Tilstedeværelse ved forurensning.

Sjøfartsdirektoratet tar betalt for enkelte typer besiktigelser, dokumentkontroll og arbeid med sertifikatpliktige skip. Gebyret beregnes ut fra hvor mye tid som brukes, basert på fastsatte timesatser.AI

Endret 22. desember 2021 · i kraft 1. januar 2022
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 14 aug 1998 nr. 929 (i kraft 30 okt 1998), 28 feb 2001 nr. 263, 7 mai 2002 nr. 673 (i kraft 27 mai 2002), 25 juni 2010 nr. 1025 (i kraft 1 juli 2010), 23 des 2020 nr. 3166 (i kraft 1 jan 2021), 21 des 2021 nr. 3826 (i kraft 1 jan 2022).
§ 26

Revisjoner og sertifiseringer etter internasjonale normer og sertifisering av skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60° C

1. For revisjon og sertifisering av skip betales gebyr beregnet etter anvendt tid i samsvar med timesatser fastsatt i forskrift om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet. Anvendt tid inkluderer forarbeid, arbeid om bord i skipet og etterarbeid i forbindelse med revisjonen. 2. For revisjon av rederi betales gebyr beregnet etter anvendt tid i samsvar med timesatser fastsatt i forskrift om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet. Anvendt tid inkluderer forarbeid, arbeid hos rederiet og etterarbeid i forbindelse med revisjonen. 3. For sertifisering av skip som skal ha sertifikat som kreves etter forskrift 23. november 2016 nr. 1363 om sikkerhetstiltak for skip som opererer i polare farvann, jf. SOLAS kapittel XIV, betales gebyr beregnet etter anvendt tid i samsvar med timesatser fastsatt i forskrift om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet. Anvendt tid inkluderer forarbeid, arbeid med og etterarbeid i forbindelse med sertifiseringen. 4. For sertifisering av skip som bruker drivstoff med flammepunkt under 60° C, betales gebyr beregnet etter anvendt tid i samsvar med timesatser fastsatt i forskrift om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet. Anvendt tid inkluderer forarbeid, arbeid med og etterarbeid i forbindelse med sertifiseringen. 5. For sertifisering av og tilsyn med skip som skal ha sertifikat eller tilsyn etter forskrift 8. september 2017 nr. 1368 om ballastvannbehandling på skip og flyttbare innretninger, jf. forskrift 22. desember 2014 nr. 1893 om tilsyn og sertifikat for norske skip og flyttbare innretninger § 34b og § 34c, betales gebyr beregnet etter anvendt tid i samsvar med timesatser fastsatt i forskrift om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet. Anvendt tid inkluderer forarbeid, arbeid med og etterarbeid i forbindelse med sertifiseringen og tilsynet.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 14 aug 1998 nr. 929 (i kraft 30 okt 1998), 28 feb 2001 nr. 263, 25 juni 2010 nr. 1025 (i kraft 1 juli 2010), 20 des 2016 nr. 1754 (i kraft 1 jan 2017), 29 sep 2017 nr. 1530.
§ 27

Internasjonal konvensjon om sjøfolks arbeids- og levevilkår (Maritime Labour Convention – MLC)

For inspeksjon og sertifisering av MLC betales gebyr beregnet etter anvendt tid i samsvar med timesatser fastsatt i forskrift om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet. Anvendt tid inkluderer forarbeid, arbeid om bord i skip eller hos rederi og etterarbeid i forbindelse med inspeksjonen.

Det skal betales gebyr for inspeksjon og sertifisering knyttet til sjøfolks arbeids- og levevilkår (MLC). Gebyret beregnes ut fra hvor mye tid som brukes, basert på fastsatte timesatser.AI

Endret 11. april 2014 · i kraft 8. april 2014
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringOpphevet 1 juli 2010 ved forskrift 25 juni 2010 nr. 1025, tilføyd igjen ved forskrift 8 april 2014 nr. 409.
§ 28

Tilbakeholdelse av norske skip

Når Sjøfartsdirektoratet har nedlagt forbud mot at norsk skip forlater utenlandsk havn (jf. skipssikkerhetsloven § 52), og vedkommende lands myndigheter etter anmodning har gitt bistand til å håndheve Sjøfartsdirektoratets forbud, skal skipets eier betale et gebyr tilsvarende den regning vedkommende lands myndigheter fremlegger for sin bistand. Ved tilbakeholdelse av norsk skip i norske og utenlandske havner, skal eier dekke alle utgifter i forbindelse med frigivelse.

Hvis Sjøfartsdirektoratet nekter et norsk skip å forlate en utenlandsk havn, må eieren betale for hjelpen det fremmede landet gir til å håndheve forbudet. Eieren skal også dekke alle utgifter ved frigivelse av skipet i både norske og utenlandske havner.AI

Endret 2. juli 2010 · i kraft 1. juli 2010
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 23 nov 2007 nr. 1320, 25 juni 2010 nr. 1025 (i kraft 1 juli 2010).

Se ogsåSkipssikkerhetsloven § 52

Kapittel 6. Gebyr for tjenester som ytes ikke sertifikatpliktige skip, skip uten gyldig sertifikat, utenlandske skip, skip tilhørende Det norske Sjøforsvar og verksteder mv.

§ 29

Utstedelse av gebyr – ansvar

1. Gebyr for tjenester som ytes ikke sertifikatpliktige skip, skip uten gyldig sertifikat, utenlandske skip, skip som tilhører Det norske Sjøforsvar og verksteder m.v., utstedes når tjenesten er utført. 2. Den som begjærer tjenesten er ansvarlig for betaling av gebyret når tjenesten utføres i Norge. 3. Eier er ansvarlig for betaling av gebyret når tjenesten utføres i utlandet. 4. Verkstedet er ansvarlig for gebyret for tjenester som ytes skip som bygges i Norge for utenlandsk regning. 5. Eier, eller den tjenesten utføres for, er ansvarlig for gebyret når en tjeneste er utført på begjæring av Sjøfartsdirektoratet.

Bestemmelsen forklarer hvem som skal betale gebyr for tjenester utført på ulike typer skip og verksteder. Gebyret utstedes når tjenesten er ferdig utført.AI

Endret 2. juli 2010 · i kraft 1. juli 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 25 juni 2010 nr. 1025 (i kraft 1 juli 2010).
§ 30

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 31-1

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 31-2

Tilbakeholdelse av skip ved havnestatskontroll

For utenlandsk skip som tilbakeholdes i norsk havn, skal eier dekke alle utgifter i forbindelse med frigivelsen. Sjøfartsdirektoratet kan kreve bankgaranti til dekning av utgiftene.

Eieren av et utenlandsk skip som blir holdt tilbake under kontroll i en norsk havn, må betale alle utgifter for at skipet skal bli frigitt. Sjøfartsdirektoratet kan kreve en bankgaranti for å sikre at disse utgiftene blir betalt.AI

Endret 2. juli 2010 · i kraft 1. juli 2010
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 14 aug 1998 nr. 929 (i kraft 30 okt 1998). Endret ved forskrifter 28 feb 2001 nr. 263 (tidligere § 31 A), 25 juni 2010 nr. 1025 (i kraft 1 juli 2010).
§ 32

Godkjenning av tegninger og utstyr m.v

1. For tegningsgjennomgåelse i forbindelse med kontroll og godkjenning av instrumenter og utstyr mv. som er bestemt til skipsbruk, skal det betales gebyr beregnet etter anvendt tid i samsvar med timesatser fastsatt i forskrift om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet. Det skal ikke oppkreves gebyr for utstyr som allerede er plassert om bord i sertifikatpliktig fartøy. 2. I tillegg skal det betales de utgifter som påløper ved undersøkelser eller prøver.

Det skal betales gebyr basert på tidsbruk for gjennomgang og godkjenning av tegninger og utstyr til skip. Gebyr kreves ikke for utstyr som allerede er om bord i sertifikatpliktige fartøy. Utgifter til prøver og undersøkelser kommer i tillegg.AI

Endret 30. mars 2001 · i kraft 28. februar 2001
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 28 feb 2001 nr. 263.
§ 33

Dyktighetssertifikat for redningsfarkost og mann-overbord-båt (båtmannssertifikat)

For tjenester i forbindelse med utstedelse av dyktighetssertifikatet oppkreves gebyr beregnet etter anvendt tid i samsvar med timesatser fastsatt i forskrift om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet.

Det kreves betaling for arbeid som gjøres i forbindelse med utstedelse av båtmannssertifikat. Prisen beregnes ut fra hvor mye tid som brukes og gjeldende timesatser.AI

Endret 30. mars 2001 · i kraft 28. februar 2001
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 28 feb 2001 nr. 263.
§ 34

Gebyr for nybygg som skal registreres i utlandet

1. Når Sjøfartsdirektoratet etter anmodning utfører tjenester for nybygg som skal registreres i utlandet, skal det betales gebyr etter forskrift om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet for førstegangsgebyr NOR som følger: 1.1. For tegningsgjennomgåelse betales 40% av førstegangsgebyret. 1.2. For byggetilsyn betales 60% av førstegangsgebyret. 1.3. Er sluttbesiktelse avsluttet betales 100% av førstegangsgebyret. 2. Gebyr etter denne bestemmelse skal betales forskuddsvis. 3. Ved kansellering refunderes ikke gebyret dersom tjenesten er påbegynt.

Det skal betales gebyr når Sjøfartsdirektoratet gjør oppgaver for nye skip som skal registreres i utlandet. Gebyret betales i ulike deler avhengig av hvilke tjenester som utføres. Betalingen skal skje på forskudd.AI

Endret 30. mars 2001 · i kraft 28. februar 2001
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 28 feb 2001 nr. 263.
§ 35

Øvrige tjenester

For andre tjenester, herunder bekreftelse på førstegangsbesiktelse (tidligere besiktelsesbevis), som ytes ikke-sertifikatpliktige skip, skip uten gyldig hovedsertifikat, utenlandske skip, skip tilhørende Det norske Sjøforsvar, verksteder/importører, revisjon av foretak og andre, betales gebyr beregnet etter anvendt tid i samsvar med timesatser fastsatt i forskrift om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet. Tjenester som ytes fiske- og fangstfartøy mellom 9 og 15 meter største lengde og lasteskip mellom 8 og 15 meter største lengde oppkreves etter denne paragraf, jf. § 12 nr. 2.3. Sjøfartsdirektoratets sertifikatutstedelse til utenlandske skip i henhold til forskrift om forsikring og annen sikkerhet for ansvar etter enkelte bestemmelser i sjøloven skal oppkreves i henhold til gebyrtariffen.

Sjøfartsdirektoratet tar betalt for ulike tjenester til skip, verksteder og foretak. Betalingen skjer enten etter brukt tid basert på faste timesatser eller etter en gebyrtariff.AI

Endret 4. februar 2016 · i kraft 1. februar 2016
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 28 feb 2001 nr. 263, 7 mai 2002 nr. 673 (i kraft 27 mai 2002), 27 aug 2008 nr. 957, 25 juni 2010 nr. 1025 (i kraft 1 juli 2010), 20 des 2013 nr. 1712 (i kraft 1 jan 2014), 6 feb 2015 nr. 90, 1 feb 2016 nr. 77.

Se ogsåSjøfartsdirektoratets gebyrforskrift § 12 første leddreferert av 1 →

Kapittel 7. Gebyr for flyttbare innretninger samt kombinerte flyttbare innretninger og for undervannsfartøy

§ 36

Gebyrplikt

1. For enhver norsk flyttbar innretning og undervannsfartøy skal det betales et førstegangsgebyr samt årsgebyr og øvrige gebyr som fastsatt i dette kapittel. Gebyr for måling og utstedelse av målebrev betales i samsvar med bestemmelsen i kapittel 8. 2. Ved utstedelse av «Letter of Compliance» for utenlandske flyttbare innretninger, skal betales gebyr tilsvarende førstegangsgebyr som for norske flyttbare innretninger. Deretter betales årsgebyr som for norske flyttbare innretninger. 3. Dersom den begjærte tjeneste ikke kan utføres til avtalt tid skal betales kanselleringsgebyr i samsvar med forskrift 27. juni 1997 nr. 652 om refusjon av utgifter for tilsyn med sikkerhet, arbeidsmiljø og ressursforvaltning i petroleumsvirksomhet. 4. For kombinerte flyttbare innretninger fastsettes gebyr i hvert enkelt tilfelle.

Norske flyttbare innretninger og undervannsfartøy må betale førstegangsgebyr, årsgebyr og andre fastsatte gebyrer. Det samme gjelder for utenlandske innretninger som får «Letter of Compliance». Ved kansellering av tjenester kan det påløpe gebyr.AI

Endret 2. juli 2010 · i kraft 1. juli 2010
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 28 feb 2001 nr. 263, 23 nov 2007 nr. 1320, 25 juni 2010 nr. 1025 (i kraft 1 juli 2010).
§ 37

Ansvar

1. Førstegangsgebyr. 1.1. Norske flyttbare innretninger og undervannsfartøy. Den som begjærer besiktelse for maritime sertifikater er ansvarlig for betaling av gebyret. Ved bygging i utlandet kan Sjøfartsdirektoratet forlange bankgaranti til sikkerhet for førstegangsgebyret. 1.2. Utenlandske flyttbare innretninger. Den som begjærer Letter of Compliance er ansvarlig for betaling av gebyret. Begjæres Letter of Compliance av utenlandsk selskap kan Sjøfartsdirektoratet kreve bankgaranti til sikkerhet for førstegangsgebyret. 2. Årsgebyr. 2.1. Norske flyttbare innretninger og undervannsfartøy. Registrert eier er ansvarlig for betaling av gebyret. Gjelder det en bareboatregistrering, er befrakter ansvarlig. 2.2. Utenlandske flyttbare innretninger. Den som av eier er oppgitt som forretningsadresse er ansvarlig for årsgebyret. Sjøfartsdirektoratet kan trekke Letter of Compliance tilbake dersom årsgebyret ikke betales i rett tid. 3. Andre gebyr. Den som begjærer tjenesten er ansvarlig for betaling av gebyret. Dersom det er et utenlandsk selskap som begjærer tjenesten, kan Sjøfartsdirektoratet forlange bankgaranti.

Reglene bestemmer hvem som skal betale gebyrer for flyttbare innretninger og undervannsfartøy. Dette gjelder både for førstegangsgebyrer, årsgebyrer og andre tjenester. Sjøfartsdirektoratet kan i visse tilfeller kreve bankgaranti som sikkerhet.AI

Endret 30. mars 2001 · i kraft 28. februar 2001
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 28 feb 2001 nr. 263, 26 juni 2020 nr. 1403 (i kraft 1 juli 2020).
§ 38

Utstedelse av førstegangsgebyr

1. Førstegangsgebyr er et engangsgebyr som dekker utgiftene ved gjennomgåelse av tegninger, byggetilsyn av nybygg og annen førstegangsbesiktelse, gjennomgåelse av rapporter fra Sjøfartsdirektoratet, utstedelse av sertifikater, førstegangsmåling og utstedelse av målebrev. 2. Hvis det i byggeperioden blir nødvendig å utføre ekstrakontroll på grunn av dårlig planlegging, eller kontrollen blir forsinket grunnet forhold som ikke skyldes Sjøfartsdirektoratets inspektører, kan Sjøfartsdirektoratet beregne tilleggsgebyr etter medgått tid i henhold til de timesatser som er fastsatt i forskrift 8. januar 2013 nr. 16 om adgang til å kreve gebyr og sektoravgift for tilsyn og annen oppfølging med arbeidsmiljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Førstegangsgebyret dekker ikke: -) Tjenester som omfattes av SUT. -) Tilsyn og sertifisering for nye og innførte flyttbare innretninger og undervannsfartøy som skal ha fortegnelse over farlige materialer (IHM-sertifikat og IIHM-sertifikat). 3. Førstegangsgebyr utstedes etter førstegangsutstedelse av sertifikater/Letter of Compliance. Forskrift om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet på tidspunktet for avsluttet besiktelse legges til grunn. 4. Førstegangsgebyret er inndelt i følgende kategorier: 4.1. Flyttbare innretninger. 4.2. Undervannsfartøy.

Førstegangsgebyret er et engangsbeløp som dekker kostnader ved kontroll av tegninger, byggetilsyn, besiktigelse og utstedelse av sertifikater og målebrev. Det kan påløpe tilleggsgebyr ved dårlig planlegging eller forsinkelser som ikke skyldes Sjøfartsdirektoratet.AI

Endret 4. juli 2025 · i kraft 3. juli 2025
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 28 feb 2001 nr. 263, 7 mai 2002 nr. 673 (i kraft 27 mai 2002), 25 juni 2010 nr. 1025 (i kraft 1 juli 2010), 20 des 2018 nr. 2200 (i kraft 1 jan 2019), 3 jan 2019 nr. 3, 3 juli 2025 nr. 1438.
§ 39

Utstedelse av årsgebyr

1. Årsgebyr dekker enhver periodisk og mellomliggende besiktelse for fornyelse av maritime sertifikater/Letter of Compliance. Årsgebyret dekker også tegningsgjennomgåelse, avgjørelse av bemanningsspørsmål og andre oppgaver i forbindelse med mindre ombygginger, samt utgifter i forbindelse med ett tilsyn i året. Årsgebyret dekker ikke tjenester som omfattes av SUT. Utgifter til reiser utenfor norsk sokkel kan oppkreves etter statens regulativ for tjenestereiser i utlandet. 2. Sjøfartsdirektoratet utsteder årsgebyr som følger: 2.1. Første gang en flyttbar innretning får utstedt sertifikat/Letter of Compliance betales redusert årsgebyr. Redusert årsgebyr er 1/12 årsgebyr multiplisert med det gjenværende antall måneder i året, inklusiv måneden for utstedelse av sertifikat/Letter of Compliance. 2.2. Årsgebyr utstedes deretter i sin helhet en gang hvert år. 3. Årsgebyret er inndelt i følgende kategorier: 3.1. Flyttbare innretninger. 3.2. Undervannsfartøy.

Bestemmelsen forklarer hva et årsgebyr for flyttbare innretninger og undervannsfartøy dekker, og hvordan det beregnes. Gebyret dekker blant annet besiktelser, visse administrative oppgaver og ett tilsyn per år.AI

Endret 2. juli 2010 · i kraft 1. juli 2010
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 28 feb 2001 nr. 263, 25 juni 2010 nr. 1025 (i kraft 1 juli 2010).
§ 40

Fritak mv. for førstegangsgebyr og årsgebyr

Når en flyttbar innretning eller et undervannsfartøy går i opplag og Sjøfartsdirektoratet ikke utfører tjenester i opplagsperioden, kan Sjøfartsdirektoratet etter søknad fra eier redusere årsgebyret. Befrakteren søker dersom innretningen er bareboatregistrert. En flyttbar innretning som bareboat-utflagges, fritas for årsgebyr fra 1. januar påfølgende år.

Sjøfartsdirektoratet kan redusere årsgebyret for flyttbare innretninger eller undervannsfartøy som er i opplag, forutsatt at ingen tjenester utføres i perioden. En flyttbar innretning som bareboat-utflagges, slipper å betale årsgebyr fra 1. januar påfølgende år.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 juni 2020 nr. 1403 (i kraft 1 juli 2020).
§ 41

Øvrige gebyr for tjenester som ytes flyttbare innretninger eller undervannsfartøy

For større ombygginger, besiktelse av nytt utstyr, reparasjon mv. og andre gebyrrelevante utgifter som ikke omfattes av årsgebyret, skal det betales gebyr beregnet etter anvendt tid i henhold til de timesatser som er fastsatt i forskrift om oppkreving av gebyr til statskassen for tilsyn med petroleumsvirksomheten, fastsatt av Kommunal- og arbeidsdepartementet. Som gebyrrelevante utgifter regnes tekniske og sikkerhetsmessige kontrollaktiviteter, herunder administrasjon mv., slik det er spesifisert i forskriften fastsatt av Kommunal- og arbeidsdepartementet.

Det skal betales gebyr for tjenester som større ombygginger, reparasjoner og besiktigelse av nytt utstyr for flyttbare innretninger og undervannsfartøy. Gebyret beregnes etter brukt tid og gjeldende timesatser.AI

Endret 30. mars 2001 · i kraft 28. februar 2001
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 28 feb 2001 nr. 263.
§ 42

Gebyr til andre offentlige etater

Gebyr for tjenester Sjøfartsdirektoratet har delegert til andre offentlige etater, eller som andre offentlige etater utøver i henhold til bistandsavtaler med Sjøfartsdirektoratet, inngår ikke i gebyrene som er omhandlet i dette kapittel. Vedkommende etat kan selv kreve opp gebyr beregnet etter anvendt tid, basert på timesatsene i forskrift 27. juni 1997 nr. 652 om refusjon av utgifter for tilsyn med ressursforvaltning i petroleumsvirksomheten, dersom etaten ikke har fastsatt egne gebyrsatser.

Gebyrer for tjenester som er delegert til eller utført av andre offentlige etater på vegne av Sjøfartsdirektoratet, er ikke dekket av denne forskriften. Disse etatene kan kreve egne gebyrer basert på brukt tid eller egne satser.AI

Endret 27. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2454 (i kraft 1 jan 2023).

Kapittel 8. Gebyr for måling mv.

§ 43

Gebyrplikt

1. Ethvert norsk eller utenlandsk skip, flyttbare innretninger og andre flytende innretninger som ikke er å anse som skip, skal ilegges gebyr for måling/kjenningsmåling og utstedelse av målebrev/identitetsbevis i henhold til forskrift om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet. 2. For norske skip og lektere som har fått utstedt førstegangsgebyr skal det ikke betales særskilt gebyr for førstegangsmåling/kjenningsmåling eller førstegangsutstedelse av målebrev/identitetsbevis.

Alle skip og flytende innretninger må betale gebyr for måling og utstedelse av målebrev eller identitetsbevis. Norske skip og lektere som allerede har betalt førstegangsgebyr, slipper ekstra betaling for dette.AI

Endret 30. mars 2001 · i kraft 28. februar 2001
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 28 feb 2001 nr. 263.
§ 44

Utstedelse av gebyr – ansvar

1. Gebyr for måling/ommåling (herunder kjenningsmåling) og utstedelse av målebrev/identitetsbevis, utstedes av Sjøfartsdirektoratet i henhold til satsene i forskrift om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet. Gebyret utstedes når tjenesten er utført. Endringer av målebrev/identitesbevis som medfører utstedelse av nytt målebrev/identitetsbevis er gebyrpliktig. 2. Den som begjærer tjenesten er ansvarlig for betaling av gebyret. Dersom det er et utenlandsk selskap som begjærer tjenesten, kan Sjøfartsdirektoratet forlange bankgaranti.

Det skal betales gebyr for måling av fartøy og utstedelse av målebrev eller identitetsbevis. Gebyret utstedes når tjenesten er utført, og det samme gjelder for endringer som krever nytt bevis. Den som bestiller tjenesten må betale.AI

Endret 2. juli 2010 · i kraft 1. juli 2010
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 28 feb 2001 nr. 263, 25 juni 2010 nr. 1025 (i kraft 1 juli 2010).

Kapittel 9. Gebyr for lastelinjesertifikat mv.

§ 45

Klassifiserte skip

1. For utstedelse av lastelinjesertifikat med det forutgående arbeid som er nødvendig for å fastsette og kontrollere lastelinjenes plass, betales gebyr til vedkommende klasseinstitusjon i samsvar med institusjonens egne satser. 2. Når Sjøfartsdirektoratet utsteder lastelinjesertifikat for skip i anerkjent klasseinstitusjon skal det betales gebyr til Sjøfartsdirektoratet i samsvar med timesatser i den enhver tid gjeldende forskrift om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet.

Skip i anerkjent klasseinstitusjon må betale gebyr til både klasseinstitusjonen og Sjøfartsdirektoratet for utstedelse av lastelinjesertifikat. Klasseinstitusjonen tar betalt for det nødvendige arbeidet med å fastsette og kontrollere lastelinjene.AI

Endret 5. juli 2002 · i kraft 27. mai 2002
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 28 feb 2001 nr. 263, 7 mai 2002 nr. 673 (i kraft 8 juli 2002).
§ 46

Uklassifiserte skip

Besiktelse og forarbeid for lastelinjesertifikat og merking av lastelinje inngår i førstegangsgebyret/årsgebyret.

Besiktigelse, forarbeid og merking av lastelinje for uklassifiserte skip er inkludert i førstegangsgebyret eller årsgebyret.AI

Endret 2. juli 2010 · i kraft 1. juli 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 25 juni 2010 nr. 1025 (i kraft 1 juli 2010).

Kapittel 10. Godtgjørelse for tjenester anerkjente klasseselskaper og andre utfører i henhold til generell og spesiell bemyndigelse

§ 47

Tjenester som utføres av anerkjente klasseselskaper

1. Generell bemyndigelse For tjenester som anerkjente klasseselskaper utfører i henhold til generell bemyndigelse for skip registrert i NOR eller i NIS, skal klasseinstitusjonen selv kreve opp godtgjørelsen hos reder eller andre etter satser som klasseinstitusjonen selv fastsetter. 2. Spesiell bemyndigelse For tjenester som klasseselskap utfører i henhold til spesiell bemyndigelse, sendes faktura til Sjøfartsdirektoratet hvis ikke annet er avtalt.

Reglene bestemmer hvem som skal betale for tjenester utført av klasseselskaper. Ved generell bemyndigelse krever selskapet betaling direkte fra reder. Ved spesiell bemyndigelse sendes fakturaen vanligvis til Sjøfartsdirektoratet.AI

Endret 2. juli 2010 · i kraft 1. juli 2010
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 14 aug 1998 nr. 929 (i kraft 30 okt 1998), 28 feb 2001 nr. 263, 7 mai 2002 nr. 673 (i kraft 8 juli 2002), 25 juni 2010 nr. 1025 (i kraft 1 juli 2010).
§ 48

Tjenester som utføres av andre

Det kan også kreves godtgjørelse for tjenester som utføres av andre iht. egen hjemmel eller avtale med Sjøfartsdirektoratet. Slik godtgjørelse kan kreves opp direkte av den som utfører tjenesten.

Sjøfartsdirektoratet kan kreve betaling for tjenester som blir utført av andre aktører. De som utfører slike tjenester kan kreve betalingen direkte fra kunden.AI

Endret 30. november 2007 · i kraft 23. november 2007
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 14 aug 1998 nr. 929 (i kraft 30 okt 1998). Endret ved forskrift 7 mai 2002 nr. 673 (i kraft 27 mai 2002).

Kapittel 11. Avsluttende bestemmelser

§ 49

Ikrafttredelse m.v

1. Denne forskrift trer i kraft 5. februar 1996. 2. Fra samme tid oppheves forskrift av 4. februar 1994 nr. 113 om oppkreving av gebyrer til statskassen for besiktelser, sertifikatutstedelse m.v. som foretas i henhold til sjødyktighetsloven m.v. (gebyrforskriften).

Denne forskriften begynte å gjelde 5. februar 1996. Samtidig ble en tidligere forskrift om gebyrer opphevet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 aug 1998 nr. 929 (tidligere § 48, i kraft 30 okt 1998).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva gjelder denne forskriften for?

Denne forskriften bestemmer hvem som må betale gebyr for ting som besiktigelse, utstedelse av sertifikater og godkjenning av utstyr. Den gjelder for ulike typer norske og utenlandske skip, flyttbare innretninger og utstyrsprodusenter.

Åpne § 1
Hvem skal betale gebyret for et skip?

Eieren av skipet eller den som har bestilt en tjeneste skal betale gebyret. Ved bareboatregistrering er det befrakteren eller den som har bestilt tjenesten som er ansvarlig for betalingen.

Åpne § 3
Hvem bestemmer hvor store gebyrene og timesatsene skal være?

Sjøfartsdirektoratets gebyrer og timesatser bestemmes av departementet i en egen tariff. Som hovedregel gjelder satsene som var gjeldende på det tidspunktet tjenesten ble utført eller avsluttet.

Åpne § 5
Hva skjer hvis man bestiller en tjeneste utenom vanlig kontortid?

Bestemmelsen forklarer hvordan reiseutgifter, ventetid og arbeid utenom vanlig kontortid skal betales for tjenester fra Sjøfartsdirektoratet. Dette gjelder ikke tjenester som er inkludert i førstegangsgebyret.

Åpne § 6
Hva skjer hvis jeg betaler etter forfallsdatoen?

Hvis en betaling skjer etter forfallsdatoen, skal det beregnes forsinkelsesrenter. Dette gjøres i henhold til lov om renter ved forsinket betaling.

Åpne § 7
Kan Sjøfartsdirektoratet endre gebyret hvis det er urimelig?

Sjøfartsdirektoratet kan i spesielle tilfeller fastsette gebyret selv dersom det vanlige gebyret anses som urimelig. Eiere av oljetankskip med segregerte ballasttanker må selv søke om gebyrreduksjon innen fristen i forvaltningsloven.

Åpne § 8
Hvilke skip må betale førstegangsgebyr og årsgebyr?

Bestemmelsen fastslår hvilke typer skip som må betale førstegangsgebyr og årsgebyr. Det gis mulighet for fritak eller reduserte gebyrer for visse typer skip etter søknad. Det skal i tillegg betales gebyr for spesifikke tjenester.

Åpne § 9
Hvem skal betale førstegangsgebyret for et skip bygget i Norge?

Reglene bestemmer hvem som skal betale førstegangsgebyr og årsgebyr for skip. Hvem som er ansvarlig avhenger av om skipet er bygget i Norge eller utlandet, og om skipet er bareboatregistrert.

Åpne § 10

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2025

  3. 2022

  4. 2021

  5. 2020

  6. 2019

  7. 2018

  8. 2017

  9. 2016

  10. 2015

  11. 2014

  12. 2011

  13. 2010

  14. 2008

  15. 2007

  16. 2002

  17. 2001

Forskrifter med hjemmel i denne loven

1 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Sjøfartsdirektoratets gebyrforskrift.

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.