Hopp til innhold
Lov
Opphevet
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Lov om statsforetak

Statsforetaksloven

lov/1991-08-30-71·62 paragrafer·Sist endret 1. november 2024·Utforsk grafen
I kraft 1992-01-01Sist endret ved lov/2024-06-21-42 fra 2024-11-01
Denne loven er opphevet og gjelder ikke lenger. Teksten under er den sist gjeldende versjonen søklov har, og vises kun som historikk.
Selskaper, fond og foreninger > Selskaper. Statsforetak
Innhold62 paragrafer

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1

Lovens virkeområde

Loven gjelder for foretak som eies av staten alene, og som Kongen har bestemt at loven skal gjelde for, jfr. § 7.

Loven gjelder for virksomheter som er eid av staten alene. Det er Kongen som bestemmer hvilke slike virksomheter loven skal gjelde for.AI

Se ogsåStatsforetaksloven § 7referert av 2 →

§ 2

Definisjoner

Med statsforetak menes i denne lov foretak som nevnt i § 1. Eier et statsforetak så mange aksjer eller andeler i et selskap at de representerer flertallet av stemmene, anses statsforetaket som et morforetak og selskapet som et datterselskap. Eier et morforetak sammen med datterselskap eller eier ett eller flere datterselskap tilsammen så mange aksjer eller andeler i et annet selskap som nevnt i første punktum, anses også dette selskapet som datterselskap til morforetaket. Har et statsforetak ellers som eier av aksjer eller selskapsandeler eller på grunn av avtale bestemmende innflytelse over et selskap og en betydelig andel i dets driftsresultat, anses også statsforetaket som et morforetak og selskapet som et datterselskap. Morforetak og datterselskap utgjør tilsammen et konsern. Med møte i denne loven menes møte hvor de som deltar enten er fysisk til stede på møtet (fysisk møte), eller deltar ved bruk av elektroniske hjelpemidler (elektronisk møte).

Bestemmelsen forklarer hva som regnes som et statsforetak, morforetak og datterselskap. Den definerer når selskaper utgjør et konsern, samt hva som menes med fysiske og elektroniske møter.AI

Endret 8. april 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 28 mai 2021 nr. 51 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 28 mai 2021 nr. 1667).

Se ogsåStatsforetaksloven § 1omtalt i 1 kilde →

§ 3

Partsstilling

Et statsforetak har selv rettigheter og forpliktelser, er part i avtaler med private og offentlige myndigheter og har partsstilling overfor domstol og andre myndigheter.

Et statsforetak fungerer som en selvstendig part. Det betyr at det kan inngå avtaler med både private og offentlige aktører, og kan stå som part i rettssaker eller i møte med myndigheter.AI

Endret 8. april 2022

referert av 1 →

§ 4

Forholdet til annen lovgivning

Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) gjelder ikke for statsforetak. Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister og statsansatteloven gjelder ikke for ansatte i statsforetak.

Forvaltningsloven gjelder ikke for statsforetak. Lovene om offentlige tjenestetvister og statsansatteloven gjelder heller ikke for de som jobber i statsforetak.AI

Endret 8. april 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 des 2002 nr. 88 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1697), 19 mai 2006 nr. 16 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1118), 16 juni 2017 nr. 67 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 763), 8 april 2022 nr. 23 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 8 april 2022 nr. 548).

omtalt i 3 kilder →

§ 4 a

Statens ansvar for foretakets forpliktelser

Staten hefter ikke overfor kreditorene for foretakets forpliktelser. Staten plikter ikke å gjøre innskudd i foretaket eller i tilfelle dets konkursbo ut over det som følger av stiftelsesdokumentet eller vedtak om å forhøye innskuddskapitalen.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 des 2002 nr. 88 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1697).
§ 5

Låneopptak og garantistillelse

I vedtektene kan det fastsettes regler om foretakets låneopptak og garantistillelser, herunder regler som begrenser adgangen til å ta opp lån eller gi garantier. For avtaler i strid med vedtektsbestemmelser som nevnt i forrige punktum, gjelder § 32.

Vedtektene kan inneholde regler for hvordan et foretak kan ta opp lån eller gi garantier. Disse reglene kan også legge begrensninger på slik låneopptak og garantistillelse.AI

Endret 20. desember 2002
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2002 nr. 88 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1697).

Se ogsåStatsforetaksloven § 32

§ 6

Lovens fravikelighet

Bestemmelsene i loven kan ikke fravikes i vedtektene med mindre det motsatte er særskilt fastsatt i loven.

Reglene i denne loven gjelder uansett hva som står i vedtektene. Vedtektene kan bare endre reglene dersom loven spesifikt sier at det er lov.AI

referert av 1 →

Kapittel 2. Stiftelse

§ 7

Vedtak om opprettelse av foretaket

Kongen i statsråd treffer vedtak om opprettelse av statsforetak, og fastsetter hvilket departement som skal representere staten som eier av foretaket. Vedtaket skal uttrykkelig betegne foretaket som et statsforetak som loven her skal gjelde for, jfr. § 1.

Kongen i statsråd bestemmer når et statsforetak skal opprettes. Det skal også avgjøres hvilket departement som skal representere staten som eier, og vedtaket må tydelig vise at loven gjelder for foretaket.AI

Se ogsåStatsforetaksloven § 1referert av 2 →

§ 8

Stiftelsesdokument

Når det er truffet vedtak om opprettelse av statsforetak, jfr. § 7, oppretter vedkommende departement et datert og underskrevet stiftelsesdokument som inneholder en henvisning til vedtaket, og som dessuten i det minste angir departementets beslutning om: 1) Foretakets vedtekter. 2) Foretakets styre, herunder hvem som skal være styrets leder og nestleder. 3) Foretakets revisor. 4) Innskudd i annet enn penger, jfr. § 13 annet ledd første punktum. Foretaket anses stiftet når stiftelsesdokumentet er opprettet. Fra dette tidspunkt kan foretaket ha partsstilling som nevnt i § 3.

Når et statsforetak skal opprettes, lager departementet et stiftelsesdokument. Dette dokumentet skal inneholde vedtekter, styresammensetning, revisor og eventuelle innskudd i annet enn penger. Foretaket regnes som stiftet når dokumentet er opprettet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2017 nr. 67 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 763).

Se ogsåStatsforetaksloven § 7Statsforetaksloven § 13Statsforetaksloven § 3omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 9

Registrering i Foretaksregisteret

Foretaket skal meldes til Foretaksregisteret senest seks måneder etter at stiftelsesdokumentet er opprettet.

Et statsforetak skal registreres i Foretaksregisteret. Dette må skje senest seks måneder etter at stiftelsesdokumentet ble opprettet.AI

Kapittel 3. Vedtekter

§ 10

Vedtektenes innhold

Foretakets vedtekter skal i det minste angi: 1) Foretakets navn. 2) Foretakets formål. 3) Den kommune i riket hvor foretaket skal ha sitt forretningskontor. 4) Hvilket departement foretaket hører under. 5) Statens innskudd i foretaket. 6) Antallet, eller det laveste eller høyeste antall styremedlemmer. 7) Hvilke saker som skal behandles på det ordinære foretaksmøte. 8) Annet som etter loven krever vedtektsbestemmelse.

Denne regelen bestemmer hva som må stå i vedtektene til et statsforetak. Det er en liste over minimumskrav til informasjon som skal være med.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 5 sep 2003 nr. 91 (ikr. 1 mars 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1118).
§ 11

Vedtektsendringer

Endringer i vedtektene vedtas av foretaksmøtet.

Det er foretaksmøtet som bestemmer om vedtektene i et statsforetak skal endres.AI

Endret 8. april 2022

Kapittel 4. Statens innskudd i foretaket. Utdeling av foretakets midler

§ 12

Krav om forsvarlig egenkapital

Et statsforetak skal til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i foretaket. Hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i foretaket, skal styret straks behandle saken. Styret skal innen rimelig tid innkalle foretaksmøtet, gi det en redegjørelse for foretakets økonomiske stilling og foreslå tiltak som vil gi foretaket en forsvarlig egenkapital. Det samme gjelder hvis det må antas at foretakets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av innskuddskapitalen. Hvis styret ikke finner grunnlag for å foreslå tiltak som nevnt i annet ledd, eller slike tiltak ikke lar seg gjennomføre, skal det foreslå foretaket oppløst.

Et statsforetak må alltid ha en økonomisk reserve som er trygg i forhold til risikoen og størrelsen på driften. Hvis denne reserven blir for lav, må styret varsle foretaksmøtet og foreslå tiltak. Kan ingen løsninger finne sted, skal styret foreslå at foretaket avvikles.AI

Endret 8. april 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2002 nr. 88 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1697).
§ 13

Statens innskudd ved stiftelsen av foretaket

Staten skal ved stiftelsen av foretaket gjøre et innskudd som står i et forsvarlig forhold til foretakets virksomhet. Statens innskuddskapital skal være innbetalt eller overført til foretaket senest samtidig med at foretaket registreres i Foretaksregisteret. Er statens innskudd andre formuesverdier enn penger, skal det angis i stiftelsesdokumentet hva som skal skytes inn. Innskuddet kan ikke overføres til et høyere beløp enn det antas å kunne oppføres med i foretakets balanse. En bekreftelse fra revisor om at innskuddet ikke er verdsatt høyere enn tillatt etter forrige punktum, skal vedlegges stiftelsesdokumentet.

Når staten stifter et foretak, må den skyte inn kapital som passer til virksomheten. Pengene skal være betalt når foretaket registreres. Hvis innskuddet er andre verdier enn penger, kreves det en revisors bekreftelse på verdsettelsen.AI

Endret 20. desember 2002
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2002 nr. 88 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1697).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 14

Forhøyelse av innskuddskapitalen ved nyinnbetaling

Etter at foretaket er registrert i Foretaksregisteret, kan foretaksmøtet beslutte å øke statens innskudd ved innbetaling av ny kapital. Møteprotokollen skal angi hvor mye innskuddet skal forhøyes med. Er innskuddet andre formuesverdier enn penger, skal protokollen angi hva som skal skytes inn. Innskuddet kan ikke overføres til et høyere beløp enn det antas å kunne oppføres med i foretakets balanse. På foretaksmøtet skal det legges fram en bekreftelse fra revisor om at innskuddet ikke er verdsatt høyere enn tillatt etter forrige punktum. Bekreftelsen skal vedlegges protokollen. Innskuddet skal være innbetalt eller overført til foretaket senest samtidig med at forhøyelsen registreres i Foretaksregisteret. Forhøyelsen anses gjennomført når den er registrert i Foretaksregisteret.

Foretaksmøtet kan beslutte å øke statens innskudd ved å betale inn ny kapital. Det må foreligge en bekreftelse fra revisor på at verdien av innskuddet ikke er satt høyere enn det som kan føres i balansene.AI

§ 15

Forhøyelse av innskuddskapitalen uten nyinnbetaling

Foretaksmøtet kan beslutte å øke statens innskudd i foretaket ved overføring fra foretakets egenkapital i den utstrekning denne etter den senest fastsatte balansen overstiger det tidligere innskuddsbeløpet. Møteprotokollen skal angi hvor mye innskuddet skal forhøyes med. Forhøyelsen anses for gjennomført når den er registrert i Foretaksregisteret.

Foretaksmøtet kan bestemme at statens innskudd i foretaket skal økes ved å bruke foretakets egenkapital. Det er et krav at egenkapitalen er høyere enn det tidligere innskuddet. Endringen gjelder når den er registrert i Foretaksregisteret.AI

§ 16

Nedsetting av innskuddskapitalen

Foretaksmøtet kan beslutte å sette ned statens innskudd. Møteprotokollen skal angi hvor mye innskuddet skal settes ned med, og om beløpet skal anvendes til: 1) Dekning av tap som ikke kan dekkes på annen måte. 2) Tilbakebetaling til staten, eller 3) Overføring til fond. Beslutning som nevnt i første ledd nr. 2 og 3 kan ikke gjelde større beløp enn at det etter nedsettingen er full dekning for det gjenværende innskudd. Ved beregningen av beløpet skal balanse for det siste regnskapsår legges til grunn, men det skal tas tilbørlig hensyn til tap som måtte være lidt etter balansedagen. På foretaksmøte skal det legges fram en bekreftelse fra revisor på at vilkårene i første og annet punktum er oppfylt. Bekreftelsen skal vedlegges protokollen. Bestemmelsene i lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper §§ 12-4 til 12-6 gjelder tilsvarende.

Foretaksmøtet kan bestemme at statens innskudd skal reduseres. Pengene kan brukes til å dekke tap, betales tilbake til staten eller overføres til et fond. En revisor må bekrefte at kravene til en slik beslutning er oppfylt.AI

Endret 20. desember 2002
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2002 nr. 88 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1697).

Se ogsåAksjeloven § 12-4Aksjeloven § 12-6 første leddreferert av 1 →

§ 17

Utbytte

Utdeling av foretakets midler til staten som ikke skjer ved nedsettelse av innskuddskapitalen jfr. § 16 eller ved oppløsning, jfr. kapittel 10, kan bare foretas som utdeling av utbytte. Utbytte kan bare besluttes utdelt så langt foretaket har en nettoformue som overstiger innskuddskapitalen. Ved beregningen av beløpet skal balansen for det siste regnskapsåret legges til grunn. Det kan ikke i noe tilfelle besluttes utdelt mer enn forenlig med forsiktig og god regnskapsskikk under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter balansedagen eller som må forutsettes å ville inntreffe. Beslutning om utdeling av foretakets midler treffes av foretaksmøtet.

Penger som utbetales fra foretaket til staten skal skje i form av utbytte. Dette kan bare skje dersom foretakets nettoformue er høyere enn innskuddskapitalen, og utbetalingen må være i tråd med god regnskapsskikk. Beslutningen tas av foretaksmøtet.AI

Se ogsåStatsforetaksloven § 16

Kapittel 5. Styre og administrerende direktør

§ 18

Foretakets ledelse

Et statsforetak ledes av et styre og en administrerende direktør.

Et statsforetak skal styres av både et styre og en administrerende direktør.AI

§ 19

Styrets sammensetning m.v

Et statsforetak skal ha et styre på minst tre personer. I foretak hvor de ansatte har styrerepresentasjon, jfr. § 20, skal styret ha minst fem medlemmer. Administrerende direktør kan ikke være medlem av styret. Styret velges av foretaksmøte med de unntak som følger av §§ 8 første ledd og 20. Styremedlemmenes godtgjørelse fastsettes av foretaksmøtet. Styret skal ha en leder og nestleder. Er ikke annet bestemt i vedtektene, velges lederen og nestlederen av foretaksmøtet. Reglene i aksjeloven § 20-6 om representasjon av begge kjønn i styret gjelder tilsvarende.

Et statsforetak skal ha et styre med minst tre personer, eller minst fem dersom ansatte er representert. Administrerende direktør kan ikke sitte i styret. Styret skal ha en leder og en nestleder, og det skal være representasjon fra begge kjønn.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 des 2003 nr. 120 (ikr. 1 jan 2004).

Se ogsåStatsforetaksloven § 20 første leddStatsforetaksloven § 8Aksjeloven § 20-6

§ 20

Ansattes styrerepresentasjon

Har foretaket i de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig hatt flere enn 30 ansatte, kan 2/3 av de ansatte kreve at ett styremedlem og en observatør og vararepresentanter velges av og blant de ansatte. Har foretaket i de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig hatt flere enn 50 ansatte, kan et flertall av de ansatte kreve at inntil 1/3, likevel minst to, av styrets medlemmer med vararepresentanter velges av og blant de ansatte. Har foretaket i de tre siste regnskapsår gjennomsnittlig hatt flere enn 200 ansatte, og det er avtalt at foretaket ikke skal ha bedriftsforsamling, jfr. § 33 annet ledd, skal de ansatte velge ett styremedlem med vararepresentant, eller to observatører med vararepresentanter, i tillegg til den representasjon som følger av annet ledd. Tilhører foretaket et konsern eller en annen gruppe foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse, kan det inngås skriftlig avtale mellom konsernet eller gruppen og et flertall av de ansatte, eller mellom konsernet eller gruppen og én eller flere lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte i konsernet eller gruppen, om at de ansatte i konsernet eller gruppen ved anvendelse av annet og tredje ledd skal regnes som ansatt i foretaket, og at valg etter annet og tredje ledd skal foretas av og blant de ansatte i konsernet eller gruppen. Tilhører foretaket et konsern eller en annen gruppe foretak som er knyttet sammen gjennom felles ledelse, og det ikke er inngått avtale etter fjerde ledd, kan Kongen etter søknad fra konsernet eller gruppen, et flertall av de ansatte eller én eller flere lokale fagforeninger som representerer et flertall av de ansatte i konsernet eller gruppen, bestemme at de ansatte i konsernet eller gruppen ved anvendelse av annet og tredje ledd skal regnes som ansatt i foretaket, og at valg etter annet og tredje ledd skal foretas av og blant de ansatte i konsernet eller gruppen. Kongen kan ved forskrift eller ved vedtak i det enkelte tilfelle gjøre unntak fra første, annet og tredje ledd eller bestemme at femte ledd skal anvendes overfor deler av konsernet eller gruppen. Kongen kan dessuten gi utfyllende forskrifter til bestemmelsene i første til femte ledd, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, om valgmåten, om avgjørelsen av tvister om valget og om bortfall av verv som styremedlem og observatør. Bestemmelsene i § 21 første ledd om tjenestetidens lengde og § 22 første ledd tredje punktum om fjerning av styremedlemmer, gjelder ikke for styremedlemmer og observatører valgt etter reglene i første til femte ledd.
Noter (2)
  • EndringEndret ved lov 20 juni 2014 nr. 25 (ikr. 1 juli 2014).
  • Note 1Kommunal- og moderniseringsdepartementet iflg. res. 20 des 1991 nr. 827 , som kan delegere myndighet videre til Bedriftsdemokratinemnda.

Se ogsåStatsforetaksloven § 33Statsforetaksloven § 21Statsforetaksloven § 22referert av 3 →

§ 21

Tjenestetid

Styremedlemmene tjenestegjør i to år. I vedtektene kan det fastsettes kortere eller lengre tjenestetid, likevel ikke lengre enn 4 år. Kortere tjenestetid kan fastsettes ved suppleringsvalg. Tjenestetiden opphører ved utløpet av det ordinære foretaksmøte i det år tjenestetiden utløper. Et styremedlem blir stående inntil nytt styremedlem er valgt selv om tjenestetiden er utløpt.

Styremedlemmer har normalt en tjenestetid på to år, men vedtektene kan fastsette en annen periode mellom to og fire år. Styremedlemmet fortsetter i rollen til en etterfølger er valgt, selv om perioden er utløpt.AI

referert av 2 →

§ 22

Opphør av styreverv før tjenestetiden er utløpt

Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute. Om tilbaketreden skal gis rimelig forhåndsvarsel til departementet. Medlem av styret kan når som helst fjernes ved beslutning av foretaksmøtet. Opphører vervet for et styremedlem før utløpet av tjenestetiden eller blir han fjernet ved kjennelse etter konkursloven § 142 og 143, og vararepresentant for ham ikke fins, skal foretaksmøtet velge et nytt styremedlem for resten av perioden. Valget kan likevel utstå til neste ordinære foretaksmøte dersom styret er vedtaksført med de gjenværende medlemmer og vararepresentanter.

Et styremedlem kan slutte før tiden hvis det er spesielle grunner til det, mot at departementet får beskjed i tide. Styremedlemmer kan også fjernes av foretaksmøtet. Hvis et styremedlem slutter eller fjernes, skal foretaksmøtet normalt velge en erstatter.AI

Se ogsåKonkursloven § 142 første leddKonkursloven § 143referert av 2 →

§ 23

Styrets myndighet

Forvaltningen av foretaket hører under styret, som også påser at virksomhetene drives i samsvar med foretakets formål, vedtekter og retningslinjer fastsatt av foretaksmøtet. Styret har ansvaret for en tilfredsstillende organisering av foretaket og skal påse at registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal føre tilsyn med administrerende direktørs ledelse av virksomheten. Før styret treffer vedtak i saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets formål eller som i vesentlig grad vil endre virksomhetens karakter, skal saken skriftlig forelegges departementet. Som vedlegg skal i tilfelle følge uttalelse fra bedriftsforsamlingen etter § 35 tredje ledd. I vedtektene kan det fastsettes nærmere regler om hvilke saker som skal forelegges departementet etter første punktum. Styret kan ikke uten foretaksmøtets samtykke inngå avtale om deltakelse i et selskap eller annet samarbeidsforhold hvor foretaket har et ubegrenset ansvar for den felles virksomhetens samlede forpliktelser eller for deler av disse. Begjæring om gjeldsforhandling eller konkursbehandling for foretaket kan bare fremsettes av styret. Under konkursbehandling representerer styret foretaket som konkursskyldner.

Styret har ansvaret for å forvalte foretaket og påse at virksomheten følger formålet, vedtektene og retningslinjene. Styret skal sørge for god organisering, kontroll av regnskap og føre tilsyn med den administrerende direktøren.AI

Endret 20. desember 2002
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juli 1998 nr. 56 (ikr. 1 jan 1999), 20 des 2002 nr. 88 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1697).

Se ogsåStatsforetaksloven § 35

§ 24

Styremøter

Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte som det trengs. Behandlingsmåten skal være betryggende. Medlem av styret og administrerende direktør kan kreve at styret sammenkalles. Om styret ikke for enkelte tilfelle bestemmer noe annet, har administrerende direktør rett til å delta og til å uttale seg på styremøtene. Blir styremøtet holdt som fysisk møte, har styremedlem og administrerende direktør rett til å delta elektronisk. Styremøtene ledes av lederen, eller i hans fravær, av nestlederen. Deltar ingen av disse, velger styret selv sin møteleder. Ved styremøtene skal det føres protokoll som signeres av samtlige av styremedlemmene som deltar. Styremedlem eller administrerende direktør som er uenig i styrets beslutning, kan kreve sin oppfatning innført i protokollen. Protokollen skal snarest, og senest fjorten dager etter at styremøte er avholdt, sendes vedkommende departement.

Styrets leder skal kalle inn til møter etter behov, og møtene skal foregå på en betryggende måte. Det skal føres protokoll fra møtene som sendes til departementet. Deltakere kan delta elektronisk ved fysiske møter.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 28 mai 2021 nr. 51 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 28 mai 2021 nr. 1667).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 25

Vedtaksførhet og flertallskrav

Styret er vedtaksført når mer enn halvdelen av samtlige styremedlemmer deltar. Styret kan likevel ikke treffe beslutning med mindre alle medlemmer av styret så vidt mulig er gitt mulighet til å delta i behandling av saken. Har et styremedlem forfall, og det finnes vararepresentant for ham, skal vararepresentanten gis mulighet til å delta. Som styrets beslutning gjelder det som flertallet blant de som deltar, har stemt for, eller ved stemmelikhet det som møtelederen har stemt for. De som stemmer for en beslutning må likevel alltid utgjøre mer enn 1/3 av samtlige styremedlemmer. Ved valg eller ansettelse anses den valgt eller ansatt som får flest stemmer. Styret kan på forhånd bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom ingen får flertall av de avgitte stemmer. Står stemmene likt ved valg av møteleder, avgjøres valget ved loddtrekning. I andre tilfelle gjelder det lederen har stemt for.

Styret kan ta beslutninger når over halvparten av medlemmene er til stede, forutsatt at alle har fått mulighet til å delta. Vedtak krever flertall blant de fremmøtte, men de som stemmer for må alltid utgjøre mer enn 1/3 av alle styremedlemmer.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 28 mai 2021 nr. 51 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 28 mai 2021 nr. 1667).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 26

Administrerende direktør

Et statsforetak skal ha en administrerende direktør som tilsettes av styret som også fastsetter administrerende direktørs lønn. Styret treffer vedtak om å si opp eller avskjedige administrerende direktør.

Et statsforetak skal ha en administrerende direktør. Det er styret som ansetter direktøren, bestemmer lønna og kan vedta at direktøren skal sies opp eller få avskjed.AI

§ 27

Administrerende direktørs myndighet

Administrerende direktør forestår den daglige ledelse av foretaket, og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret gir. Administrerende direktør skal sørge for at foretakets registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er i samsvar med lov og forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet på betryggende måte. Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter foretakets forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Slike saker kan administrerende direktør bare avgjøre om styret i enkelte tilfelle har gitt ham myndighet til det, eller styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for foretakets virksomhet. Styret skal i så fall snarest underrettes om saken.

Administrerende direktør har ansvaret for den daglige ledelsen og må følge styrets retningslinjer. Direktøren skal sikre at regnskap og formuesforvaltning er i orden. Saker av uvanlig art eller stor betydning krever vanligvis styrets beslutning.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 juli 1998 nr. 56 (ikr. 1 jan 1999).

referert av 1 →

§ 28

Habilitet

Styremedlem eller administrerende direktør må ikke delta i behandling eller avgjørelser av spørsmål som har slik særlig betydning for ham selv eller nærstående at han må anses for å ha en framtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken.

Styremedlemmer og administrerende direktører kan ikke delta i saker der de selv eller deres nærstående har en sterk personlig eller økonomisk interesse.AI

§ 29

Forbud mot å motta gaver m.v

Den som er ansatt eller har tillitsverv i foretaket må ikke for seg eller andre motta gaver, provisjoner, tjenester eller andre ytelser fra andre enn foretaket som er egnet til, eller av giveren ment, å påvirke deres handlinger for foretaket. Gaver, tjenester eller andre ytelser som nevnt i første ledd må heller ikke mottas av vedkommendes ektefelle, person som vedkommende lever sammen med, noen som er beslektet eller besvogret med dem i rett opp eller nedstigende linje, eller av selskap hvor noen person som nevnt i første ledd har en framtredende interesse i. Den som har mottatt ytelse i strid med forbudet i paragrafen her, plikter å betale foretaket et beløp som tilsvarer det som urettmessig er mottatt. § 56 annet ledd gjelder tilsvarende.

Ansatte og tillitsvalgte i foretaket kan ikke ta imot gaver eller fordeler fra andre som kan påvirke jobben deres. Dette gjelder også for ektefelle, samboer, nær familie og selskaper de har interesser i. Den som bryter regelen må betale verdien av det de har mottatt tilbake til foretaket.AI

Se ogsåStatsforetaksloven § 56

§ 30

Opplysningsplikt m.v. for styret i datterselskap

Styret i datterselskap plikter å gi styret og administrerende direktør i det eiende statsforetak de opplysninger som trengs for å vurdere konsernets stilling og resultatet av konsernets virksomhet.

Styret i et datterselskap må gi nødvendig informasjon til styret og den administrerende direktøren i det statsforetaket som eier selskapet. Dette er for at eieren skal kunne vurdere konsernets økonomiske situasjon og resultater.AI

Kapittel 6. Representasjon

§ 31

Styret og administrerende direktørs representasjonsrett

Styret representerer foretaket utad, og tegner dets firma. Styret kan gi styremedlem eller administrerende direktør rett til å tegne foretakets firma. Vedtektene kan begrense styrets myndighet etter forrige punktum og også selv gi bestemmelser om fullmakt som der nevnt. Administrerende direktør representerer foretaket utad i saker som faller innenfor hans myndighet etter § 27.

Styret har det overordnede ansvaret for å representere foretaket utad og signere på vegne av det. Styret kan gi fullmakt til enkelte styremedlemmer eller administrerende direktør til å gjøre dette. Administrerende direktør representerer foretaket i saker som ligger innenfor direktørens myndighetsområde.AI

Se ogsåStatsforetaksloven § 27

§ 32

Overskridelse av representasjonsretten

Har noen som representerer foretaket utad ved handling på vegne av foretaket overskredet sin myndighet, er handlingen ikke bindende for foretaket dersom medkontrahenten innså eller burde innse at myndigheten er overskredet, og det derfor ville stride mot redelighet å gjøre rett etter handlingen gjeldende.

Hvis en person handler på vegne av et foretak uten å ha lov til det, er ikke avtalen bindende for foretaket dersom motparten visste eller burde visst om dette. Det gjelder når det ville være uredelig å kreve at avtalen skal holdes.AI

Endret 20. desember 2002

referert av 1 →

Kapittel 7. Bedriftsforsamling

§ 33

Bedriftsforsamlingens sammensetning

I foretak som de siste tre regnskapsår gjennomsnittlig har hatt flere enn 200 ansatte, skal det velges en bedriftsforsamling på 12 medlemmer eller et høyere antall, delelig med tre, som fastsettes av foretaksmøtet. Det kan inngås avtale mellom foretaket og fagforeninger som omfatter 2/3 av de ansatte eller et flertall av de ansatte om at foretaket ikke skal ha bedriftsforsamling, jfr. § 20 tredje ledd. Kongen kan gi nærmere regler om avtalens inngåelse og innhold. 2/3 av bedriftsforsamlingens medlemmer med vararepresentanter velges av foretaksmøtet. 1/3 av bedriftsforsamlingens medlemmer med vararepresentanter velges av og blant de ansatte. Fagforeninger som omfatter 2/3 av de ansatte eller et flertall av de ansatte, kan beslutte at det i tillegg skal velges observatører og vararepresentanter. Antallet observatører kan utgjøre inntil en halvpart av de ansattes medlemmer. Tilhører foretaket et konsern eller en annen gruppe foretak som er knyttet sammen gjennom felles ledelse, kan Kongen etter søknad fra konsernet (gruppen) eller fra fagforeninger som omfatter 2/3 av de ansatte i konsernet (gruppen) eller fra et flertall av de ansatte i konsernet (gruppen) bestemme at de ansatte i konsernet (gruppen) ved anvendelse av første ledd skal regnes som ansatte i foretaket, og at valg etter fjerde ledd skal foretas av og blant de ansatte i konsernet (gruppen). Kongen kan ved forskrift eller i det enkelte tilfelle gjøre unntak fra bestemmelsene i første og fjerde ledd eller bestemme at femte ledd skal anvendes i forhold til deler av konsernet. Kongen kan dessuten gi utfyllende forskrifter til første, fjerde og femte ledd, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, valgmåten, om avgjørelsen av tvister om valget og om bortfall av verv som medlem av bedriftsforsamlingen.

Store statsforetak skal ha en bedriftsforsamling. Medlemmene velges i hovedsak av foretaksmøtet, mens en mindre del velges av de ansatte. Det kan avtales at foretaket slipper å ha en slik forsamling.AI

Se ogsåStatsforetaksloven § 20 første leddStatsforetaksloven § 20 andre leddreferert av 3 →2 forskrifter →

§ 34

Tjenestetid m.m

Om tjenestetid og opphør av verv som medlem av bedriftsforsamlingen gjelder §§ 21 og 22 tilsvarende, likevel gjelder § 21 første ledd om tjenestetidens lengde og § 22 første ledd tredje punktum om fjerning av et medlem ikke for medlem som er valgt av de ansatte i medhold av § 33 fjerde ledd. Medlem av og observatør i styret og administrerende direktør kan ikke være medlem eller observatør til bedriftsforsamlingen. Lovens bestemmelser om bedriftsforsamlingens medlemmer gjelder så langt de passer for observatører og vararepresentanter. Bedriftsforsamlingen velger selv en leder blant sine medlemmer.

Reglene bestemmer hvem som kan være med i bedriftsforsamlingen og hvordan lederen velges. Personer i styret eller administrerende direktør kan ikke delta her. Bedriftsforsamlingen velger sin egen leder.AI

Se ogsåStatsforetaksloven § 21Statsforetaksloven § 22Statsforetaksloven § 33

§ 35

Bedriftsforsamlingens myndighet

Bedriftsforsamlingen skal føre tilsyn med styrets og administrerende direktørs forvaltning av foretaket. Hvert av medlemmene og observatørene kan på møte i bedriftsforsamlingen kreve opplysninger om foretakets drift i den utstrekning de finner det nødvendig. Bedriftsforsamlingen kan selv eller ved utvalg iverksette undersøkelser. Bedriftsforsamlingen skal gi uttalelse til foretaksmøtet om styrets forslag til resultatregnskap og balanse bør godkjennes, og om styrets forslag om bruk av overskudd eller dekning av underskudd. Styrets forslag samt revisjonsberetning skal sendes bedriftsforsamlingens medlemmer senest en uke før saken skal behandles. Før det treffes vedtak i saker som gjelder (a) investeringer av betydelig omfang i forhold til foretakets ressurser eller (b) rasjonalisering eller omlegging av driften som vil medføre større endring eller omdisponering av arbeidsstyrken skal forslaget forelegges bedriftsforsamlingen til uttalelse. Bedriftsforsamlingen kan vedta anbefalinger til styret om en hvilken som helst sak. Andre beføyelser kan ikke legges til bedriftsforsamlinger.

Bedriftsforsamlingen skal føre tilsyn med styrets og direktørens forvaltning. Den kan kreve informasjon, gjennomføre undersøkelser og gi uttalelser om økonomiske resultater, store investeringer og endringer i driften. Den kan også gi anbefalinger til styret i alle saker.AI

referert av 1 →

§ 36

Møter i bedriftsforsamlingen m.v

Bedriftsforsamlingens leder skal innkalle til møte så ofte som nødvendig, og dessuten når minst 1/6 av medlemmene eller styret krever det. Behandlingsmåten skal være betryggende. Om ikke bedriftsforsamlingen for det enkelte tilfellet bestemmer noe annet, har styremedlem, observatør og administrerende direktør rett til å delta, og til å uttale seg på møter i bedriftsforsamlingen. Styrets leder og administrerende direktør har plikt til å delta, med mindre dette er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal det utpekes en stedfortreder. Om møteledelse og protokollering gjelder § 24 annet og tredje ledd tilsvarende og om vedtaksførhet og avstemminger gjelder § 25 tilsvarende. Blir bedriftsforsamlingen holdt som fysisk møte, har medlem av bedriftsforsamlingen, styremedlem, administrerende direktør og observatør rett til å delta elektronisk. Godtgjørelsen til bedriftsforsamlingens medlemmer og observatører fastsettes av foretaksmøtet.

Bestemmelsen fastslår hvordan møter i bedriftsforsamlingen skal kalles inn og gjennomføres. Den beskriver hvem som har rett og plikt til å delta, samt at digitale møter er tillatt. Foretaksmøtet bestemmer godtgjørelsen for medlemmene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 28 mai 2021 nr. 51 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 28 mai 2021 nr. 1667).

Se ogsåStatsforetaksloven § 24Statsforetaksloven § 25omtalt i 1 kilde →

§ 37

Vedtektsbestemmelser om bedriftsforsamling

I vedtektene kan bestemmes at foretaket skal ha bedriftsforsamling selv om vilkårene etter § 33 ikke foreligger. Bestemmelser om bedriftsforsamling som er gitt i eller i medhold av loven, gjelder da tilsvarende.

Vedtektene kan bestemme at et foretak skal ha bedriftsforsamling, selv om de lovbestemte vilkårene for dette ikke er oppfylt. Da gjelder de samme reglene som når bedriftsforsamlingen er lovpålagt.AI

Se ogsåStatsforetaksloven § 33

Kapittel 8. Foretaksmøte

§ 38

Allment om foretaksmøtets myndighet og sammensetning

Departementet utøver den øverste myndighet i foretaket i foretaksmøtet. Departementets myndighet i foretaket kan ikke utøves utenom foretaksmøtet. Rett til å delta i foretaksmøtet og til å uttale seg har foretakets styre, administrerende direktør og revisor. Administrerende direktør og styrets leder har plikt til å delta, med mindre dette er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal utpekes en stedfortreder. Foretakets revisor har plikt til å delta for så vidt de saker som skal behandles er av slik art at dette kan anses nødvendig. Blir foretaksmøtet holdt som fysisk møte, har styremedlem, administrerende direktør og revisor rett til å delta elektronisk.

Departementet styrer foretaket gjennom foretaksmøtet, og kan ikke utøve myndighet utenom dette. Styret, administrerende direktør og revisor har rett til å delta og uttale seg i møtene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 28 mai 2021 nr. 51 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 28 mai 2021 nr. 1667).

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 39

Ordinært foretaksmøte

Ordinært foretaksmøte avholdes innen 6 måneder etter utgangen av hvert regnskapsår. På det ordinære foretaksmøte skal følgende spørsmål behandles og avgjøres: 1) Fastsetting av foretakets resultatregnskap og balanse, herunder anvendelse av årsoverskudd eller dekning av årsunderskudd. 2) Fastsetting av konsernresultatregnskap og konsernbalanse. 3) Andre saker som etter lov eller vedtekter hører under foretaksmøtet.

Hvert år skal det holdes et ordinært foretaksmøte. Her skal regnskapet for foretaket og konsernet fastsettes, og det skal bestemmes hvordan overskudd eller underskudd skal håndteres. Andre saker bestemt av lov eller vedtekter skal også behandles.AI

Endret 8. april 2022
§ 40

Ekstraordinært foretaksmøte

Ekstraordinært foretaksmøte avholdes når departementet, styret eller revisor finner det nødvendig.

Det kan kalles inn til ekstraordinært foretaksmøte hvis departementet, styret eller revisor anser det som nødvendig.AI

§ 41

Innkalling til foretaksmøte

Departementet innkaller til foretaksmøte og bestemmer innkallingsmåten. Innkallingen til ordinært foretaksmøte skal foretas skriftlig senest to uker før møtet, og skal være vedlagt årsregnskap, årsberetning, revisors beretning og bedriftsforsamlingens uttalelse. Innkallingen til ekstraordinært foretaksmøte skal foretas senest en uke før møtet, om ikke kortere varsel i et særlig tilfelle er påtrengende nødvendig. Til møtet innkalles de som etter § 38 annet ledd har rett til å delta på foretaksmøtet. Innkallingen skal bestemt angi de saker som skal behandles på møtet. Vil vedtektene bli foreslått endret, skal hovedinnholdet av forslaget gjengis i innkallingen. Foretaksmøtet kan ikke treffe vedtak i andre saker enn de som er nevnt i innkallingen med mindre samtlige av de som etter § 38 annet ledd har rett til å delta, samtykker i det.

Departementet kaller inn til foretaksmøte og bestemmer hvordan dette skal skje. Innkallingen skal inneholde sakene som skal behandles, og det kan normalt ikke tas beslutninger i saker som ikke er varslet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juli 1998 nr. 56 (ikr. 1 jan 1999), 28 mai 2021 nr. 51 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 28 mai 2021 nr. 1667).

Se ogsåStatsforetaksloven § 38omtalt i 1 kilde →

§ 42

Møteledelse og protokollasjon

Foretaksmøtet ledes av styrets leder. Har foretaket bedriftsforsamling, ledes møtet av bedriftsforsamlingens leder. Behandlingsmåten skal være betryggende. Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll for foretaksmøtet. Protokollen skal signeres av møtelederen og en annen person som velges blant de som deltar. Er noen av de som etter § 38 annet ledd har rett til å delta på møtet, uenig i departementets beslutning, skal deres oppfatning føres inn i protokollen.

Reglene bestemmer hvem som leder foretaksmøtet og hvordan møtet skal dokumenteres. Det skal føres en signert protokoll over møtet, og uenigheter i departementets beslutninger skal føres inn i denne.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 28 mai 2021 nr. 51 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 28 mai 2021 nr. 1667).

Se ogsåStatsforetaksloven § 38omtalt i 1 kilde →

Kapittel 9. Revisjon og gransking

§ 43

Foretaksrevisjon

Et statsforetak skal ha en eller flere revisorer, som velges av foretaksmøtet. Minst en skal være registrert eller statsautorisert. I statsforetak som har plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering etter regnskapsloven § 2-3, skal revisor også attestere bærekraftsrapporteringen. Foretaksmøtet kan i stedet velge en annen revisor til å attestere bærekraftsrapporteringen eller en uavhengig tilbyder av attestasjonstjenester dersom det er adgang til dette etter revisorloven § 1-3. Styret skal hvert år ha et møte med revisor uten at daglig leder eller andre fra den daglige ledelsen deltar. Aksjeloven § 7-5 a gjelder tilsvarende.

Et statsforetak skal ha revisorer valgt av foretaksmøtet, hvorav minst én må være statsautorisert eller registrert. Revisor skal bekrefte bærekraftsrapporteringen hvis foretaket har plikt til dette. Styret skal ha et årlig møte med revisor uten ledelsen.AI

Endret 21. juni 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 108 (ikr. 1 jan 2001), 20 nov 2020 nr. 128 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 20 nov 2020 nr. 2420), 28 mai 2021 nr. 51 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 28 mai 2021 nr. 1667), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåRegnskapsloven § 2-3 første leddRevisorloven § 1-3Aksjeloven § 7-5 aomtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 44

Gransking

Foretaksmøtet kan, når særlige grunner tilsier det, beslutte gransking av foretaket eller av nærmere angitte forhold vedrørende forvaltningen av det eller regnskapene. Den som på vegne av foretaksmøtet forestår granskingen har rett til å foreta de undersøkelser i foretaket som finnes nødvendig og kan i denne forbindelse kreve nødvendig bistand av foretaket. Den som forestår granskingen kan av styret, administrerende direktør og enhver annen ansatt eller tillitsvalgt i foretaket, kreve enhver opplysning om foretakets forhold som granskingen gjør nødvendig. Tilhører foretaket et konsern, gjelder retten til å foreta undersøkelser og kreve opplysninger etter første og annet punktum i leddet her også overfor datterselskap. Den som på vegne av foretaksmøtet foretar granskingen har taushetsplikt etter samme regler som gjelder for revisorer, jf. revisorloven § 6-1.

Foretaksmøtet kan bestemme at foretaket, regnskapene eller forvaltningen skal granskes hvis det er særlige grunner til det. Den som gransker har rett til nødvendig informasjon og bistand fra ansatte, styret og datterselskap, og er underlagt taushetsplikt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 15 jan 1999 nr. 2 (ikr. 1 aug 1999 iflg. vedtak 25 juni 1999 nr. 711).

Se ogsåRevisorloven § 6-1

§ 45

Riksrevisjonens kontroll

Riksrevisjonen fører kontroll med forvaltningen av statens interesser og kan foreta undersøkelser mv. i statsforetak og heleide datterselskaper til slike foretak etter lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen og instruks fastsatt av Stortinget.

Riksrevisjonen skal kontrollere hvordan statens interesser forvaltes. De kan gjennomføre undersøkelser i statsforetak og deres heleide datterselskaper.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 jan 1999 nr. 2 (ikr. 1 aug 1999 iflg. vedtak 25 juni 1999 nr. 711), 7 mai 2004 nr. 21 (ikr. 1 juli 2004).

Kapittel 10. Oppløsning og avvikling

§ 47

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 48

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 49

Vedtak om avvikling m.v

Når foretaket er besluttet oppløst jf. § 46, skal departementet innen to uker innkalle til foretaksmøte hvor det velges avviklingsstyre og gis nærmere regler om avviklingsmåten. Når avviklingsstyre er valgt, trer det ordinære styret ut av funksjon.

Når et statsforetak skal oppløses, skal departementet kalle inn til et møte for å velge et avviklingsstyre og bestemme hvordan avviklingen skal skje. Det vanlige styret slutter å fungere når avviklingsstyret er valgt.AI

Endret 20. desember 2002
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2002 nr. 88 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1697).

Se ogsåStatsforetaksloven § 46

§ 50

Melding til Foretaksregisteret og kreditorvarsel

Avviklingsstyret skal straks gi melding til Foretaksregisteret om at foretaket er besluttet oppløst. Foretaksregisteret skal samtidig med registrering av meldingen kunngjøre beslutningen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og varsle foretakets fordringshavere om at de må melde seg til foretaket innen seks uker fra kunngjøringen.

Styret må straks melde fra til Foretaksregisteret når et foretak skal oppløses. Beslutningen skal kunngjøres elektronisk, og kreditorer skal varsles om at de må melde seg innen seks uker.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 5 sep 2003 nr. 92 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1119), 14 juni 2013 nr. 41 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 638).

omtalt i 1 kilde →

§ 51

Dekning av fordringshaverne

Avviklingsstyret skal sørge for at alle kjente fordringshavere får dekning for så vidt ikke fordringshaveren frafaller sitt krav eller samtykker i å ta en annen som debitor i stedet. Kan en kreditor ikke finnes, eller nekter han eller hun å motta sitt tilgodehavende, skal beløpet deponeres i Norges Bank etter reglene i lov 17. februar 1939 nr. 2 om deponering i gjeldshøve. Dersom det gjenstår uvisse eller omtvistede forpliktelser, skal det avsettes et tilstrekkelig beløp til dekning av dem. Med mindre annet er avtalt, skal beløpet settes inn på felleskonto for foretaket og den kreditor det gjelder, slik at uttak ikke kan skje uten begge parters skriftlige samtykke eller endelig dom.

Avviklingsstyret skal betale alle kjente krav i et foretak som avvikles. Hvis en kreditor ikke kan finnes eller nekter å ta imot pengene, skal beløpet settes inn i Norges Bank. Ved uenighet om krav skal penger settes av på en sperret konto.AI

Endret 20. desember 2002
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2002 nr. 88 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1697).

referert av 2 →

§ 52

Endelig oppløsning

Når alle kjente fordringshavere som skal dekkes etter § 51 har fått dekning, og eventuelt overskudd er utbetalt til staten, skal avviklingsstyret legge et skriftlig oppgjør fram for foretaksmøtet til godkjenning. Når oppgjøret er endelig godkjent av foretaksmøtet, skal det meldes til Foretaksregisteret at foretaket er endelig oppløst.

Når alle krav er betalt og eventuelt overskudd er gitt til staten, skal avviklingsstyret legge fram et oppgjør for godkjenning. Etter godkjenning skal det meldes til Foretaksregisteret at foretaket er oppløst.AI

Se ogsåStatsforetaksloven § 51

§ 53

Ansvar for udekkede forpliktelser

Overfor kreditorer som ikke har fått dekning etter § 51 første og annet ledd og heller ikke er tilstrekkelig sikret ved avsetning etter § 51 tredje ledd, hefter staten inntil verdien av det som staten har mottatt ved oppløsningen av foretaket. Overfor slik kreditor hefter dessuten avviklingsstyrets medlemmer solidarisk uten begrensning, hvis det ikke godtgjøres at de har opptrådt med tilbørlig aktsomhet. Kreditors krav etter første ledd foreldes tre år etter at foretakets endelige oppløsning ble registrert i Foretaksregisteret.

Staten er ansvarlig for gjeld som ikke er dekket ved oppløsning, men kun opp til verdien av det staten mottok. Medlemmer av avviklingsstyret kan også bli personlig ansvarlige dersom de ikke har opptrådt aktsomt.AI

Endret 20. desember 2002
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2002 nr. 88 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1697).

Se ogsåStatsforetaksloven § 51

§ 54

Sammenslutning med annet statsforetak

Kongen i statsråd kan treffe vedtak om at et statsforetak skal oppløses ved at dets eiendeler, rettigheter, herunder offentlige tillatelser og forpliktelser som helhet blir overført til et annet statsforetak. Bestemmelsene i lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper §§ 13-13 til 13-17 gjelder tilsvarende. Når det er truffet vedtak etter første ledd skal vedkommende departement straks innkalle til foretaksmøte i de berørte foretakene. Foretaksmøtene treffer vedtak om den nærmere gjennomføringen av sammenslutningen.

Kongen i statsråd kan beslutte at et statsforetak skal oppløses og slås sammen med et annet statsforetak. Alle eiendeler, rettigheter og forpliktelser overføres da til det andre foretaket, mens foretaksmøtene bestemmer hvordan sammenslutningen skal gjennomføres.AI

Endret 20. desember 2002
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 20 des 2002 nr. 88 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 20 des 2002 nr. 1697).

Se ogsåAksjeloven § 13-13Aksjeloven § 13-17

Kapittel 11. Omdanning til statsforetak

§ 55

Omdanning til statsforetak

En statlig virksomhet eller virksomhet som drives av et heleid statsaksjeselskap eller statsallmennaksjeselskap, eller del av slik virksomhet, kan som helhet overføres til et statsforetak ved at eiendeler, rettigheter, herunder offentlige tillatelser, og forpliktelser som er knyttet til virksomheten overføres til statsforetaket. Fordringshavere og øvrige rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at den utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet. Som heleid statsaksjeselskap og statsallmennaksjeselskap etter første ledd regnes også heleid datteraksjeselskap eller datterallmennaksjeselskap til et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap hvor staten eier alle aksjer, og heleid datteraksjeselskap eller datterallmennaksjeselskap til et statsforetak. Kongen kan i forskrift eller for det enkelte tilfelle gi nærmere bestemmelser om overføring av virksomhet til statsforetak etter første og annet ledd.

En statlig virksomhet eller et statlig aksjeselskap kan gjøres om til et statsforetak. Da overføres alle eiendeler, rettigheter og forpliktelser til det nye foretaket. De som har krav mot virksomheten, kan ikke stoppe denne overføringen.AI

Noter (2)
  • EndringEndret ved lover 13 juni 1997 nr. 44 (ikr. 1 jan 1999 iflg. res. 17 juli 1998 nr. 615), 17 juni 2005 nr. 62 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 609), 22 jan 2016 nr. 1 (ikr. 1 mars 2016 iflg. res. 22 jan 2016 nr. 44).
  • Note 1Kommunal- og moderniseringsdepartementet iflg. res. 20 des 1991 nr. 827 .

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →1 forskrift →

Kapittel 12. Erstatnings- og straffeansvar

§ 56

Erstatningsansvar

Styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen samt administrerende direktør plikter å erstatte skade som vedkommende under utførelsen av sin oppgave forsettlig eller uaktsomt volder foretaket, staten eller andre. Erstatningsansvaret etter første ledd kan lempes for så vidt det finnes rimelig under hensyn til utvist skyld, skadens størrelse, økonomisk evne og forholdene ellers.

Styremedlemmer, medlemmer av bedriftsforsamlingen og administrerende direktører må betale erstatning hvis de forsettlig eller uaktsomt påfører foretaket, staten eller andre et tap. Dette ansvaret kan i noen tilfeller reduseres dersom det anses rimelig.AI

referert av 2 →

§ 57

Beslutning om å gjøre ansvaret gjeldende

Beslutning om at foretaket skal gjøre ansvar gjeldende etter § 56 treffes av foretaksmøtet.

Det er foretaksmøtet som bestemmer om foretaket skal kreve erstatning eller holde noen ansvarlig etter loven.AI

Se ogsåStatsforetaksloven § 56

§ 58

Straffeansvar

Styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen eller administrerende direktør som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller under skjerpende forhold med fengsel inntil tre måneder.

Styremedlemmer, medlemmer av bedriftsforsamlingen og administrerende direktører kan straffes hvis de med vilje eller ved uaktsomhet bryter loven. Straffen kan være bøter eller fengsel i inntil tre måneder ved skjerpende forhold.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

omtalt i 1 kilde →

Kapittel 13. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser. Endringer i andre lover

§ 59

Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra lovens ikraftredelse oppheves lov 25. juni 1965 nr. 3 om visse statsbedrifter m.m.

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Når denne loven trer i kraft, blir en tidligere lov fra 1965 om visse statsbedrifter opphevet.AI

Noter (1)
  • Note 1Fra 1 jan 1992 iflg. res. 30 aug 1991 nr. 562 .
§ 60

Overgangsbestemmelser

Statsbedrifter som er organisert etter lov 25. juni 1965 nr. 3 om visse statsbedrifter m.m. må være omdannet til statsforetak etter loven her innen ett år etter lovens ikrafttredelse med mindre bedriften før utløpet av fristen er omorganisert til annen selskapsform eller oppløst. Ved omdanning til statsforetak etter forrige punktum, gjelder § 55 første ledd tilsvarende.

Statsbedrifter organisert etter lov av 25. juni 1965 skal bli statsforetak innen ett år etter at denne loven trer i kraft. Dette gjelder med mindre bedriften blir oppløst eller får en annen selskapsform før fristen går ut.AI

Se ogsåStatsforetaksloven § 55

§ 61

Endringer i andre lover

Fra lovens ikrafttredelse gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen fastslår at det skjer endringer i andre lover når denne loven trer i kraft.AI

Noter (2)
  • EndringEndret ved lov 24 jan 1992 nr. 13.
  • Note 1Fra 1 jan 1992 iflg. res. 30 aug 1991 nr. 562 .

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem må eie virksomheten for at loven skal gjelde?

Loven gjelder for virksomheter som er eid av staten alene. Det er Kongen som bestemmer hvilke slike virksomheter loven skal gjelde for.

Åpne § 1
Hva er et konsern?

Bestemmelsen forklarer hva som regnes som et statsforetak, morforetak og datterselskap. Den definerer når selskaper utgjør et konsern, samt hva som menes med fysiske og elektroniske møter.

Åpne § 2
Kan et statsforetak inngå avtaler med private?

Et statsforetak fungerer som en selvstendig part. Det betyr at det kan inngå avtaler med både private og offentlige aktører, og kan stå som part i rettssaker eller i møte med myndigheter.

Åpne § 3
Gjelder forvaltningsloven for statsforetak?

Forvaltningsloven gjelder ikke for statsforetak. Lovene om offentlige tjenestetvister og statsansatteloven gjelder heller ikke for de som jobber i statsforetak.

Åpne § 4
Kan det stå i vedtektene hvordan foretaket skal låne penger?

Vedtektene kan inneholde regler for hvordan et foretak kan ta opp lån eller gi garantier. Disse reglene kan også legge begrensninger på slik låneopptak og garantistillelse.

Åpne § 5
Kan vedtektene endre reglene i loven?

Reglene i denne loven gjelder uansett hva som står i vedtektene. Vedtektene kan bare endre reglene dersom loven spesifikt sier at det er lov.

Åpne § 6
Hvem bestemmer at et statsforetak skal opprettes?

Kongen i statsråd bestemmer når et statsforetak skal opprettes. Det skal også avgjøres hvilket departement som skal representere staten som eier, og vedtaket må tydelig vise at loven gjelder for foretaket.

Åpne § 7
Hva må et stiftelsesdokument for et statsforetak inneholde?

Når et statsforetak skal opprettes, lager departementet et stiftelsesdokument. Dette dokumentet skal inneholde vedtekter, styresammensetning, revisor og eventuelle innskudd i annet enn penger. Foretaket regnes som stiftet når dokumentet er opprettet.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2024

  2. 2022

  3. 2002

Forarbeider og bakgrunn

Lovvedtak 40 (2024–2025)Forarbeider

Vedtak til lov om statsføretak (statsføretakslova)

Stortinget · 25. mars 2025

Innst. 167 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 18. mars 2025

Innst. 343 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 21. mai 2024

Innst. 418 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 11. mai 2021

Innst. 34 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 20. oktober 2020

Lovvedtak 102 (2019–2020)Forarbeider

Vedtak til lov om unntak fra krav til fysisk møte mv. i foretakslovgivningen for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19

Stortinget · 19. mai 2020

Innst. 283 L (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 14. mai 2020

Lovvedtak 125 (2016–2017)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i konsesjonslovgivningen for vannkraft (lovrevisjon)

Stortinget · 13. juni 2017

Vis alle 14 kilder
Innst. 438 L (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Stortinget · 6. juni 2017

Innst. 424 L (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 6. juni 2017

Lovvedtak 60 (2015–2016)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i lov om Innovasjon Norge (ansvarsforhold og forvaltning)

Stortinget · 10. mai 2016

Innst. 255 L (2015–2016)Forarbeider

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om Innovasjon Norge (ansvarsforhold og forvaltning)

Stortinget · 3. mai 2016

Innst. 89 L (2015–2016)Forarbeider

Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om endringar i lov om statens tjenestemenn m.m. og lov om Statens pensjonskasse mv. (utfasing av statens ventelønnsordning og vartpengeordninga)

Stortinget · 1. desember 2015

Lovvedtak 78 (2013–2014)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i ferieloven mv.

Stortinget · 16. juni 2014

Forskrifter med hjemmel i denne loven

3 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Statsforetaksloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.