Lov
§ 447.
En siktet har rett til oppreisning etter satser fastsatt av Kongen for krenkelse eller annen skade av ikke-økonomisk art som følge av pågripelse eller varetektsfengsling, dersom han blir frifunnet eller forfølgningen mot ham blir innstilt.
Når det fremstår som rimelig, skal siktede tilkjennes et passende beløp i oppreisning selv om vilkårene i første ledd ikke er oppfylt. Kongen kan gi forskrift med retningslinjer om når slik oppreisning må anses som rimelig, samt for hva som normalt vil være et passende beløp.
Den som blir frifunnet etter fullbyrdet frihetsstraff, har rett til oppreisning for krenkelse eller annen skade av ikke-økonomisk art. Beløpet fastsettes etter forholdene i den enkelte sak.
Oppreisningen kan settes ned eller falle bort av de grunner som nevnt i § 446.
Personer som er siktet, men senere frifunnet eller får saken innstilt, kan ha rett til oppreisning for pågripelse eller varetektsfengsling. Det kan også gis oppreisning i andre rimelige tilfeller, eller etter at en frihetsstraff er fullbyrdet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 16 juni 1989 nr. 68, 11 juni 1993 nr. 80 (ikr. 1 aug 1995), 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 10 jan 2003 nr. 3 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 12 des 2003 nr. 1471).
Se ogsåStraffeprosessloven § 446omtalt i 3 kilder →referert av 2 →
Sammenheng
Utfyllende forskrifter1
Se også1
Referert av2
Nevnt i3
Koblinger for § 447 i straffeprosessloven.