Hopp til innhold
Forskrift
Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Forskrift om tiltakspenger mv.

Tiltakspengeforskriften

forskrift/2013-11-04-1286·12 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 2014-01-01Kunngjort 2013-11-05Sist endret ved forskrift/2025-12-17-2713 fra 2026-01-01
Hjemmel§ 13Arbeidsmarkedsloven§ 15Arbeidsmarkedsloven§ 2Arbeidsmarkedsloven

Formål

Formålet med tiltakspenger er å oppfordre til å delta på, og å sikre inntekt for deltakere i arbeidsmarkedstiltak.

Innhold12 paragrafer
§ 1

Formål

Formålet med tiltakspenger er å oppfordre til å delta på, og å sikre inntekt for deltakere i arbeidsmarkedstiltak.

Tiltakspenger skal sikre at personer som deltar i arbeidsmarkedstiltak har en inntekt. Ordningen skal også fungere som en oppmuntring til å delta på slike tiltak.AI

Endret 10. november 2023 · i kraft 5. november 2023
Endringshistorikk (2)
  • 10. november 2023Forskrift om endring i forskrift om tiltakspenger mv., forskrift om stønad til arbeids- og utdanningsreiser og forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid
  • 14. juli 2015Endr. i tiltakspengeforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 2 juli 2015 nr. 876 (i kraft 1 jan 2016).
§ 2

Hvem som kan få tiltakspenger

Deltakere på følgende arbeidsmarkedstiltak har krav på tiltakspenger: a) avklaring, jf. forskrift 11. desember 2015 nr. 1598 om arbeidsmarkedstiltak (tiltaksforskriften) kapittel 2, b) arbeidstrening, jf. tiltaksforskriften kapittel 3, c) oppfølging, jf. tiltaksforskriften kapittel 4, d) opplæring, jf. tiltaksforskriften kapittel 7, e) arbeidsrettet rehabilitering, jf. tiltaksforskriften kapittel 12, f) arbeidsforberedende trening, jf. tiltaksforskriften kapittel 13, g) arbeid med støtte, jf. forskrift om oppfølgingstiltak i Arbeids- og velferdsetatens egenregi kapittel 2, og h) individuell jobbstøtte, jf. forskrift om oppfølgingstiltak i Arbeids- og velferdsetatens egenregi kapittel 3. Det kan også gis tiltakspenger til deltakere fra Norge på arbeidsmarkedstiltak som arrangeres utenfor Norge, når tiltaket er tildelt av Arbeids- og velferdsetaten.

Bestemmelsen fastslår hvem som har krav på tiltakspenger når de deltar på bestemte arbeidsmarkedstiltak. Det inkluderer også deltakere fra Norge på tiltak utenlands som er tildelt av Arbeids- og velferdsetaten.AI

Endret 10. november 2023 · i kraft 5. november 2023
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 17 okt 2014 nr. 1314 (i kraft 1 jan 2015, se endringsforskriften for overgangsregler), 2 juli 2015 nr. 876 (i kraft 1 jan 2016), 21 des 2015 nr. 1829 (i kraft 1 jan 2016), 13 juni 2016 nr. 654 (i kraft 1 okt 2016), 20 des 2016 nr. 1780 (i kraft 1 jan 2017, se endringsforskriften for overgangsregler), 20 juni 2023 nr. 1005, 2 juli 2023 nr. 1203 (med virkning fra 20 juni 2023).

referert av 1 →

§ 3

Tiltakspenger og barnetillegg

Tiltakspenger kan gis til tiltaksdeltakere som har fylt 18 år. Tiltakspengene utgjør 312 kroner per dag. Det gis et barnetillegg på 56 kroner per dag for hvert barn under 16 år som tiltaksdeltakeren forsørger. Det er et vilkår for rett til barnetillegg at barnet er bosatt og oppholder seg i Norge, herunder Svalbard. Det gis likevel barnetillegg under utenlandsopphold hvis oppholdet eller oppholdene til sammen ikke varer mer enn 90 dager i løpet av en tolvmånedersperiode.

Personer over 18 år som deltar i tiltak kan få tiltakspenger. Man kan også få et daglig tillegg for barn under 16 år som man forsørger. Barnet må som hovedregel bo og oppholde seg i Norge eller på Svalbard.AI

Endret 9. januar 2024 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 des 2015 nr. 1829 (i kraft 1 jan 2016), 4 juni 2020 nr. 1154 (i kraft 1 juli 2020), 22 des 2021 nr. 3844 (i kraft 1 jan 2022, se endringsforskriften for overgangsregler), 24 jan 2023 nr. 88 (med virkning fra og med 1 jan 2023), 19 des 2023 nr. 2204 (i kraft 1 jan 2024), 8 jan 2024 nr. 49 (i kraft 1 jan 2024), 18 des 2024 nr. 3267 (i kraft 1 jan 2025), 17 des 2025 nr. 2713 (i kraft 1 jan 2026).

referert av 1 →

§ 4

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 5

Meldeplikt

Enhver som mottar tiltakspenger, må som hovedregel melde seg til Arbeids- og velferdsetaten hver fjortende dag (meldeperioden). Melding skal gis ved bruk av meldekort eller på annen måte som Arbeids- og velferdsetaten bestemmer. Meldeplikten omfatter opplysninger som har betydning for retten til ytelse. Dersom det vil være unødig tyngende for tiltaksdeltakeren å overholde meldeplikten, kan Arbeids- og velferdsetaten helt eller delvis frita vedkommende fra meldeplikten og i så fall bestemme hvordan opplysninger som nevnt i første ledd skal gis. Dersom tiltaksdeltakeren uten rimelig grunn unnlater å melde seg på fastsatt dag, faller retten til ytelse bort fra og med den dagen vedkommende skulle ha meldt seg og inntil han eller hun melder seg på nytt. Tiltaksdeltakere som kan dokumentere at de har hatt rimelig grunn til å unnlate å melde seg, skal få ytelsen etterbetalt.

Personer som får tiltakspenger må som regel melde seg hver fjortende dag med opplysninger som påvirker retten til pengene. Man kan få fritak hvis meldeplikten er unødig tyngende. Manglende melding uten rimelig grunn fører til at utbetalingene stopper.AI

Endret 14. juli 2015 · i kraft 1. januar 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 2 juli 2015 nr. 876 (i kraft 1 jan 2016).
§ 6

Stønadsdager

Tiltakspenger gis for alle dager som tiltaksdeltakeren faktisk deltar på tiltak (tiltaksdager). Ytelsen kan også utbetales på offentlige fridager og i jule- og påskeferie når disse faller på en dag som normalt ville ha vært en tiltaksdag. Dersom et opplæringstiltak varer i mer enn ett skoleår og deltakeren av helsemessige årsaker ikke kan ta arbeid eller ikke har krav på feriepenger, kan det gis tiltakspenger i sommerferien. Det kan også gis tiltakspenger dersom en tiltaksdeltaker får opphold i et arbeidsmarkedstiltak som følge av fellesferie hos tiltaksarrangøren.

Tiltakspenger gis for dager man faktisk deltar på tiltak. Pengene kan også utbetales på offentlige fridager og i jule- og påskeferie hvis dette er normale tiltaksdager. Under visse vilkår kan man få støtte i sommerferien eller ved fellesferie hos arrangøren.AI

Endret 10. november 2023 · i kraft 5. november 2023
Endringshistorikk (7)
  • 10. november 2023Forskrift om endring i forskrift om tiltakspenger mv., forskrift om stønad til arbeids- og utdanningsreiser og forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid
  • 12. mai 2022Endr. i tiltakspengeforskriften
  • 21. desember 2021Midl. forskrift om endr. i tiltakspengeforskriften
  • 18. mars 2021Midl. endr. i tiltakspengeforskriften
  • 3. november 2020Midl. endr. i tiltakspengeforskriften
  • 2. november 2020Midl. endr. i tiltakspengeforskriften
  • 14. juli 2015Endr. i tiltakspengeforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 2 juli 2015 nr. 876 (i kraft 1 jan 2016), 27 mars 2020 nr. 496 (med virkning fra og med 20 mars 2020), 30 okt 2020 nr. 2215 (i kraft 1 nov 2020), 30 okt 2020 nr. 2223 (i kraft 1 nov 2020), 30 okt 2020 nr. 2223 (i kraft 1 april 2021), 16 mars 2021 nr. 741 (i kraft 1 april 2021), 16 mars 2021 nr. 741 (i kraft 1 juli 2021), 17 des 2021 nr. 3722, 17 des 2021 nr. 3722 (i kraft 1 mars 2022), 10 mai 2022 nr. 830.
§ 7

Forholdet til andre ytelser

Det gis ikke tiltakspenger for samme periode som tiltaksdeltakeren har rett til andre ytelser til livsopphold. En tiltaksdeltaker som har barnepensjon etter folketrygdloven kapittel 18 kan likevel få tiltakspenger. En tiltaksdeltaker som har forlenget ventetid eller tidsbegrenset bortfall av dagpenger etter folketrygdloven § 4-10 eller § 4-20, anses å ha rett på dagpenger etter første punktum. En tiltaksdeltaker som mottar barnetrygd, jf. barnetrygdloven, eller kontantstøtte etter kontantstøtteloven, kan få barnetillegg jf. § 3 andre ledd. Den som deltar i et tiltak som nevnt i § 2 som er en del av et kvalifiseringsprogram, jf. lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 29 eller et introduksjonsprogram, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid kapittel 4, har ikke krav på tiltakspenger.

Man kan normalt ikke få tiltakspenger samtidig som man har rett til andre ytelser til livsopphold. Det finnes likevel unntak for barnepensjon, barnetrygd og kontantstøtte. De som er med i et kvalifiseringsprogram eller introduksjonsprogram har ikke krav på tiltakspenger.AI

Endret 10. november 2023 · i kraft 5. november 2023
Endringshistorikk (5)
  • 10. november 2023Forskrift om endring i forskrift om tiltakspenger mv., forskrift om stønad til arbeids- og utdanningsreiser og forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid
  • 16. desember 2019Endr. i tiltakspengeforskriften og dagpengeforskriften
  • 28. desember 2016Endr. i tiltakspengeforskriften
  • 14. juli 2015Endr. i tiltakspengeforskriften
  • 22. november 2013Endr. i tiltakspengeforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 nov 2013 nr. 1332 (i kraft 1 jan 2014), 2 juli 2015 nr. 876 (i kraft 1 jan 2016), 20 des 2016 nr. 1780 (i kraft 1 jan 2017), 13 des 2019 nr. 1766 (i kraft 1 jan 2020, se endringsforskriften for overgangsregler), 5 nov 2023 nr. 1799.

Se ogsåFolketrygdloven § 4-10Folketrygdloven § 4-20 første leddTiltakspengeforskriften § 3Tiltakspengeforskriften § 2

§ 8

Forholdet til lønn

Tiltaksdeltakere som mottar lønn fra tiltaksarrangør, har ikke krav på tiltakspenger for tiden de mottar lønn. Lønn fra arbeid utenom tiltaksdeltakelsen fører ikke til reduksjon av tiltakspengene.

Personer som får lønn fra den som arrangerer tiltaket, har ikke krav på tiltakspenger i samme periode. Lønn fra andre jobber utenom tiltaket påvirker ikke utbetalingen av tiltakspenger.AI

§ 9

Opphold i institusjon, fengsel mv

Tiltaksdeltakere som har opphold i institusjon, fengsel mv. med fri kost og losji under gjennomføringen av tiltaket, kan ikke samtidig motta tiltakspenger. Dette gjelder ikke tiltaksdeltakere med opphold i barnevernsinstitusjoner.

Personer som får gratis kost og losji i fengsel eller institusjon mens de deltar i et tiltak, kan ikke få tiltakspenger. Dette gjelder ikke for personer som bor i barnevernsinstitusjoner.AI

Endret 14. juli 2015 · i kraft 1. januar 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 2 juli 2015 nr. 876 (i kraft 1 jan 2016).
§ 10

Reduksjon av ytelse på grunn av fravær

Fravær fra arbeidsmarkedstiltaket fører til reduksjon av tiltakspengene. Ytelsen faller bort for alle dager med fravær. Dokumenterer tiltaksdeltakeren at fraværet skyldes at han eller hun var syk, gis det tiltakspenger med full sats de tre første sykedagene og med 75 prosent av satsen resten av arbeidsgiverperioden. Tilsvarende som ved egen sykdom, gis det tiltakspenger dersom det dokumenteres at fraværet skyldes at deltakerens barn eller barnepasseren til deltakerens barn var syk. Dokumenterer tiltaksdeltakeren at fraværet skyldes et jobbintervju, en avtalt time i det offentlige hjelpeapparatet eller sterke velferdsgrunner, reduseres ikke ytelsen.

Fravær fra et arbeidsmarkedstiltak fører som hovedregel til at tiltakspengene bortfaller. Det finnes unntak for sykdom, syke barn, jobbintervjuer, avtaler i det offentlige hjelpeapparatet eller sterke velferdsgrunner.AI

Endret 14. juli 2015 · i kraft 1. januar 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 2 juli 2015 nr. 876 (i kraft 1 jan 2016).
§ 11

Utbetaling, frist for framsetting av krav og rett til etterbetaling

Tiltakspenger og barnetillegg gis for opptil tre måneder før den måneden da kravet om ytelsen ble satt fram, dersom vilkårene var oppfylt i denne perioden. Anvisning og utbetaling skjer etterskuddsvis hver fjortende dag.

Man kan få utbetalt tiltakspenger og barnetillegg for inntil tre måneder før man søker, så lenge vilkårene var oppfylt. Pengene utbetales hver fjortende dag etter at perioden er over.AI

Endret 10. november 2023 · i kraft 5. november 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 5 nov 2023 nr. 1799.
§ 12

Ikrafttredelse mv

Forskriften trer i kraft 1. januar 2014. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 20. desember 2001 nr. 1544 om arbeidsmarkedstiltak.

Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. januar 2014. Samtidig sluttet en tidligere forskrift om arbeidsmarkedstiltak fra 2001 å gjelde.AI

Endret 16. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med tiltakspenger?

Tiltakspenger skal sikre at personer som deltar i arbeidsmarkedstiltak har en inntekt. Ordningen skal også fungere som en oppmuntring til å delta på slike tiltak.

Åpne § 1
Hvem kan få tiltakspenger?

Bestemmelsen fastslår hvem som har krav på tiltakspenger når de deltar på bestemte arbeidsmarkedstiltak. Det inkluderer også deltakere fra Norge på tiltak utenlands som er tildelt av Arbeids- og velferdsetaten.

Åpne § 2
Hvor gammel må man være for å få tiltakspenger?

Personer over 18 år som deltar i tiltak kan få tiltakspenger. Man kan også få et daglig tillegg for barn under 16 år som man forsørger. Barnet må som hovedregel bo og oppholde seg i Norge eller på Svalbard.

Åpne § 3
Hvor ofte må jeg melde meg hvis jeg får tiltakspenger?

Personer som får tiltakspenger må som regel melde seg hver fjortende dag med opplysninger som påvirker retten til pengene. Man kan få fritak hvis meldeplikten er unødig tyngende. Manglende melding uten rimelig grunn fører til at utbetalingene stopper.

Åpne § 5
Får jeg penger for dager jeg faktisk deltar på tiltak?

Tiltakspenger gis for dager man faktisk deltar på tiltak. Pengene kan også utbetales på offentlige fridager og i jule- og påskeferie hvis dette er normale tiltaksdager. Under visse vilkår kan man få støtte i sommerferien eller ved fellesferie hos arrangøren.

Åpne § 6
Kan jeg få tiltakspenger hvis jeg allerede får andre ytelser til livsopphold?

Man kan normalt ikke få tiltakspenger samtidig som man har rett til andre ytelser til livsopphold. Det finnes likevel unntak for barnepensjon, barnetrygd og kontantstøtte. De som er med i et kvalifiseringsprogram eller introduksjonsprogram har ikke krav på tiltakspenger.

Åpne § 7
Kan jeg få tiltakspenger hvis jeg får lønn fra tiltaksarrangøren?

Personer som får lønn fra den som arrangerer tiltaket, har ikke krav på tiltakspenger i samme periode. Lønn fra andre jobber utenom tiltaket påvirker ikke utbetalingen av tiltakspenger.

Åpne § 8
Kan jeg få tiltakspenger hvis jeg bor i fengsel med gratis mat og husly?

Personer som får gratis kost og losji i fengsel eller institusjon mens de deltar i et tiltak, kan ikke få tiltakspenger. Dette gjelder ikke for personer som bor i barnevernsinstitusjoner.

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2024

  2. 2023

  3. 2022

  4. 2021

  5. 2020

  6. 2019

  7. 2016

  8. 2015

    • 14. juli 2015i kraft 1. januar 2016Endr. i tiltakspengeforskriften8 §§ endret: § 1, § 2, § 4, § 5, § 6, § 7, § 9, § 10Arbeids- og sosialdepartementet

  9. 2013

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 53 L (2019–2020 )Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 19. november 2019

Lovvedtak 19 (2018–2019)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i folketrygdloven, sosialtjenesteloven og enkelte andre lover

Stortinget · 10. desember 2018

Innst. 93 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 3. desember 2018

Lovvedtak 77 (2013–2014)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon)

Stortinget · 16. juni 2014

Innst. 289 L (2013–2014)Forarbeider

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon)

Stortinget · 12. juni 2014