Hopp til innhold
Lov
Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Lov om anke til Trygderetten

Trygderettsloven

lov/1966-12-16-9·40 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 1967-01-01Sist endret ved lov/2025-06-20-38 fra 2026-01-01
Pensjons- og trygderettSivil- og straffeprosess > Sivilprosess/tvisteloven

Formål

(1) Loven skal legge til rette for en betryggende, rask og tillitskapende behandling av trygde- og pensjonstvister av en uavhengig og upartisk Trygderett. (2) For å oppnå formålene i første ledd skal -) Trygderetten sørge for at bevisførselen gir et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag, -) partene få innsyn i og mulighet for å imøtegå motpartens argumentasjon og bevis, -) partene likebehandles og få den nødvendige veiledning, -) Trygderetten foreta en selvstendig og reell vurdering av avgjøre

Innhold40 paragrafer

Kapittel 1. Formål og virkeområde

§ 1

Lovens formål

(1) Loven skal legge til rette for en betryggende, rask og tillitskapende behandling av trygde- og pensjonstvister av en uavhengig og upartisk Trygderett. (2) For å oppnå formålene i første ledd skal -) Trygderetten sørge for at bevisførselen gir et forsvarlig faktisk avgjørelsesgrunnlag, -) partene få innsyn i og mulighet for å imøtegå motpartens argumentasjon og bevis, -) partene likebehandles og få den nødvendige veiledning, -) Trygderetten foreta en selvstendig og reell vurdering av avgjørelsesgrunnlaget, -) viktige avgjørelser begrunnes, og -) saksbehandlingen og kostnadene stå i et rimelig forhold til sakens betydning.

Loven skal sikre at tvister om trygd og pensjon blir behandlet raskt og trygt av en uavhengig Trygderett. Behandlingen skal være rettferdig, med innsyn i bevis og begrunnede avgjørelser.AI

Endret 20. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 1969 nr. 62, 19 des 1969 nr. 82, 9 juni 1972 nr. 40, 21 des 1990 nr. 80, 28 feb 1997 nr. 19 (ikr. 1 mai 1997), 10 des 1999 nr. 84, 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581).

omtalt i 1 kilde →

§ 2

Trygderettens saklige virkeområde. Ankerett

(1) Vedtak om individuelle rettigheter og plikter etter følgende regelverk kan ankes inn for Trygderetten av den vedtaket gjelder, i loven her kalt den ankende part: a) folketrygdloven b) barnetrygdloven c) lovgivningen om krigspensjonering d) bestemmelser for supplerende pensjonsordninger som er fastsatt ved lov eller vedtak av Stortinget e) samordningsloven f) særlige lovbestemmelser som fastsetter at saker kan ankes til Trygderetten. (2) Kongen kan bestemme at ankerett etter første ledd også skal gjelde vedtak om individuelle rettigheter og plikter i a) supplerende pensjonsordninger for kommunale arbeidstakere b) supplerende pensjonsordninger for arbeidstakere i selvstendige statlige og kommunale foretak og i andre institusjoner av offentlig karakter og c) supplerende private pensjonsordninger og herunder fastsette regler om tilpasning av lovens bestemmelser. (3) For tilleggstrygder kan departementet etter søknad treffe slik bestemmelse som nevnt i andre ledd. (4) Trygderetten kan ikke prøve vedtak som etter bestemmelse i lov eller i vedtekt eller i medhold av lov eller vedtekt ikke er gjenstand for anke, eller som kan ankes inn for en annen ankeinstitusjon. (5) Vedtak truffet av Kongen eller et departement kan ikke ankes inn for Trygderetten.

Bestemmelsen forklarer hvilke typer vedtak om rettigheter og plikter som kan ankes inn for Trygderetten. Den setter også grenser for hvilke vedtak som ikke kan behandles av Trygderetten.AI

Endret 20. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (2)
  • EndringEndret ved lov 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581).
  • Note 1Jf. res. 15 mars 1974 nr. 5 , og 6 juni 1975 nr. 9551 om medlemmer i pensjonsordninger i Kommunal Landspensjonskasse, samt res. 4 mars 1977 nr. 1 om medlemmer i kommunale og fylkeskommunale pensjonsordninger.

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →1 forskrift →

Kapittel 2. Trygderettens organisasjon mv.

§ 3

Trygderettens leder. Rettsmedlemmer

(1) Trygderetten skal ha en leder og så mange andre faste medlemmer som Kongen bestemmer. Disse medlemmer utnevnes av Kongen. (2) Trygderetten skal ha faste juridisk kyndige, medisinsk kyndige og attføringskyndige medlemmer. (3) Dersom saksmengden eller særlige forhold gjør det påkrevet, kan Kongen beskikke midlertidige medlemmer for inntil to år om gangen. (4) Trygderetten skal ha så mange rettsfullmektiger som Trygderettens leder bestemmer. Rettsfullmektigene tilsettes av Trygderettens leder for en periode på inntil tre år, med mulighet for forlengelse med inntil to år. Rettsfullmektigene kan utføre de oppgaver som etter loven her er tillagt de juridisk kyndige medlemmer av Trygderetten. (5) Ved utnevning av Trygderettens leder og nestleder gjelder kravene i domstolloven § 54 første ledd. Ved utnevning av andre juridisk kyndige medlemmer etter andre og tredje ledd gjelder kravene i domstolloven § 54 andre ledd. For rettsfullmektiger gjelder kravene i domstolloven § 54 tredje ledd. (6) Medisinsk kyndige medlemmer skal ha autorisasjon som lege. (7) Domstolloven § 53, § 55 fjerde ledd og § 60 gjelder for rettsmedlemmene og rettsfullmektigene. (8) Et rettsmedlem er uavhengig i sin behandling av ankesaker og saker om gjenopptak. Rettsmedlemmene skal utøve sin virksomhet på en måte som inngir alminnelig tillit og respekt.

Trygderetten består av en leder og medlemmer som utnevnes av Kongen. Medlemmene skal ha juridisk, medisinsk eller attføringskyndig kompetanse. Medlemmene skal være uavhengige og opptre på en måte som skaper tillit og respekt.AI

Endret 20. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 13 juni 1997 nr. 59, 10 des 1999 nr. 84, 20 des 2002 nr. 111, 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654), 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581), 19 des 2017 nr. 113 (ikr. 1 jan 2018), 20 des 2019 nr. 84 (ikr. 1 jan 2020).

Se ogsåDomstolloven § 54Domstolloven § 53Domstolloven § 55Domstolloven § 60omtalt i 5 kilder →referert av 1 →

§ 4

Arbeidsordning og administrasjon

Kongen kan fastsette nærmere regler om rettens arbeidsordning og administrasjon.

Kongen har myndighet til å bestemme detaljerte regler for hvordan Trygderetten skal organiseres og drives administrativt.AI

Endret 20. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (2)
  • EndringEndret ved lover 13 juni 1997 nr. 59, 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581), 20 des 2019 nr. 84 (ikr. 1 jan 2020).
  • Note 1Arbeids- og sosialdepartementet iflg. res. 21 des 2001 nr. 1479 .

omtalt i 3 kilder →1 forskrift →

§ 5

Trygderettens lokalisering

(1) Trygderetten har sitt sete i Oslo. (2) Etter beslutning av Trygderettens leder kan det holdes møte utenfor Oslo.

Trygderetten holder til i Oslo. Det kan likevel avholdes møter andre steder hvis lederen for Trygderetten bestemmer det.AI

Endret 20. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 des 1999 nr. 84, 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581).
§ 6

Regler om rettens sammensetning og saksforberedelse

Trygderettens leder kan gi nærmere regler om saksforberedelse og om rettens sammensetning i den enkelte sak.

Lederen for Trygderetten kan fastsette utfyllende regler for hvordan saker skal forberedes og hvem som skal sitte i retten i hver enkelt sak.AI

Endret 20. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 13 juni 1997 nr. 59, 10 des 1999 nr. 84, 21 des 2001 nr. 118, 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581).
§ 7

Rettens sammensetning i den enkelte sak

(1) Retten settes med ett juridisk kyndig rettsmedlem i den enkelte sak, hvis ikke annet er bestemt. Rettsmedlemmet er rettens administrator. (2) Når forsvarlig behandling av saken tilsier det, skal administrator beslutte å utvide retten med ett medisinsk kyndig rettsmedlem, ett attføringskyndig rettsmedlem eller begge deler. (3) Når saken reiser særlig kompliserte faktiske eller rettslige spørsmål, kan administrator beslutte å utvide retten med ett eller to juridisk kyndige rettsmedlemmer. (4) Når retten utvides etter både andre og tredje ledd, kan den likevel ikke settes med mer enn tre rettsmedlemmer. (5) Er rettsmedlemmene uenige i en sak med to rettsmedlemmer, settes retten med tre rettsmedlemmer. (6) Trygderettens leder kan beslutte at retten settes med tre eller fem rettsmedlemmer når det må antas at rettens avgjørelse kan bli bestemmende for praksis på et saksområde. Når retten skal settes med fem rettsmedlemmer, skal alle medlemmene være faste. (7) Administrator og de øvrige medlemmene av retten oppnevnes tilfeldig med mindre saklige grunner tilsier at dette må fravikes.

Bestemmelsen forklarer hvem som dømmer i Trygderetten. Som hovedregel ledes saken av ett juridisk medlem, men retten kan utvides med medisinsk, attføringskyndig eller flere juridiske medlemmer avhengig av sakens art.AI

Endret 24. mai 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 9 juni 1972 nr. 40, 18 des 1992 nr. 144, 13 juni 1997 nr. 59, 10 des 1999 nr. 84, 19 des 2003 nr. 135 (ikr. 1 jan 2004, se dens III), 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581), 24 mai 2024 nr. 23 (i kraft 1 juli 2024 res. 24 mai 2024 nr. 824).

omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 8

Habilitet

(1) Reglene om habilitet i domstolloven §§ 106 til 108 og § 113 gjelder tilsvarende for medlemmene av den rett som skal avgjøre saken og for saksforberedere. (2) For rettsfullmektiger gjelder domstolloven § 109 tilsvarende. (3) Om et medlem av retten er inhabil avgjøres av retten selv, men vedkommende medlem skal ikke delta ved avgjørelsen. Avgjørelsen treffes av Trygderettens leder dersom det er spørsmål om inhabilitet for rettens administrator. Rettens administrator avgjør om en saksforbereder er inhabil. (4) Trygderettens leder avgjør selv om han eller hun er inhabil. (5) Rettsmedlemmer og rettsfullmektiger må søke departementet om godkjenning for sidegjøremål i slike tilfeller som framgår av domstolloven § 121 c. Departementet fører register over sidegjøremål og siste stilling før utnevnelsen eller tilsettingen som rettsmedlem eller rettsfullmektig. Domstolloven § 121 e gjelder tilsvarende. Et rettsmedlem eller en rettsfullmektig skal melde fra om sidegjøremål snarest mulig og senest innen en måned etter at rettsmedlemmet eller rettsfullmektigen påtok seg sidegjøremålet. Enhver har rett til å gjøre seg kjent med opplysningene i registeret. Departementet bestemmer hvordan opplysninger skal gjøres tilgjengelige for den som ber om det.

Bestemmelsen fastslår hvem som skal være nøytral i Trygderetten og hvordan man avgjør om noen er ugild. Den regulerer også krav om godkjenning og registrering av sidegjøremål for de ansatte i retten.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (3)
  • 20. juni 2025Endringslov til trygderettsloven mv.
  • 20. juni 2025Delt ikraftsetting av lov 20. juni 2025 nr. 38 om endringer i trygderettsloven mv. (ankeerklæring til Trygderetten, avgjørelse innen seks måneder mv.)
  • 18. desember 2015Endringslov til trygderettsloven
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 des 1999 nr. 84, 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581), 20 juni 2025 nr. 38 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1113).

Se ogsåDomstolloven § 106 første leddDomstolloven § 108Domstolloven § 113Domstolloven § 109omtalt i 3 kilder →

Kapittel 3. Anke og saksforberedelse

§ 9

Ankefrist

(1) Fristen for anke til Trygderetten er seks uker fra det tidspunkt skriftlig underretning om vedtaket og om ankeadgang og ankefrist er kommet fram til vedkommende. (2) Har en part krevd å få oppgitt begrunnelsen for vedtaket etter forvaltningsloven § 24 andre ledd, avbrytes ankefristen. Ny ankefrist tar til å løpe fra det tidspunkt meddelelse om begrunnelsen er kommet fram til vedkommende. (3) Trygderetten eller ankemotparten kan i særlige tilfeller forlenge ankefristen. (4) Trygderetten kan se bort fra at ankefristen er oversittet når særlige grunner taler for det.

Det er en frist på seks uker for å anke et vedtak til Trygderetten. Fristen kan i visse tilfeller avbrytes, forlenges eller ses bort fra.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (3)
  • 20. juni 2025Endringslov til trygderettsloven mv.
  • 20. juni 2025Delt ikraftsetting av lov 20. juni 2025 nr. 38 om endringer i trygderettsloven mv. (ankeerklæring til Trygderetten, avgjørelse innen seks måneder mv.)
  • 18. desember 2015Endringslov til trygderettsloven
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 5 juni 1987 nr. 27, 10 des 1999 nr. 84, 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581). Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 38 (i kraft 1 jan 2027 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1113).

Se ogsåForvaltningsloven § 24omtalt i 2 kilder →

§ 10

Beregning av ankefristen

(1) For at en anke skal være framsatt i tide, er det tilstrekkelig at ankeerklæringen før utløpet av fristen a) er avgitt til tilbyder av posttjenester i Norge som skal sørge for å få sendingen frem til mottaker, eller b) at den er kommet fram til den elektroniske adressen som i det påankede vedtaket er oppgitt for mottak av elektronisk anke. (2) Kommer ankeerklæringen ikke fram, må den settes fram på nytt innen en uke etter at vedkommende forsto eller burde ha forstått at erklæringen ikke har kommet fram. (3) Ved beregning av ankefristen gjelder domstolloven §§ 148 og 149.

En anke regnes som sendt i tide hvis den er levert til et postkontor i Norge eller sendt til den oppgitte elektroniske adressen før fristen går ut. Hvis anken ikke kommer fram, må den sendes på nytt innen en uke etter at man oppdaget dette.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (4)
  • 20. juni 2025Endringslov til trygderettsloven mv.
  • 20. juni 2025Delt ikraftsetting av lov 20. juni 2025 nr. 38 om endringer i trygderettsloven mv. (ankeerklæring til Trygderetten, avgjørelse innen seks måneder mv.)
  • 20. desember 2019Endringslov til folketrygdloven og enkelte andre lover
  • 18. desember 2015Endringslov til trygderettsloven
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 1969 nr. 54, 16 juni 1994 nr. 22, 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581), 20 juni 2025 nr. 38 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1113).

Se ogsåDomstolloven § 148Domstolloven § 149omtalt i 2 kilder →

§ 11

Ankeerklæringen og hvem som skal motta den

(1) Anke til Trygderetten skal settes fram for den institusjon som har fattet vedtaket, i loven her kalt ankemotpart. Anke over vedtak etter lovgivning som hører under Arbeids- og velferdsdirektoratet skal settes fram for den enheten som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. (2) Anken kan settes fram skriftlig eller muntlig. Ved muntlig anke skal mottaker sørge for å sette opp anken skriftlig og underskrive den sammen med den ankende part. (3) Erklæringen om anke må være underskrevet og nevne: a) at den er en anke til Trygderetten, b) navn, fødselsdag og fødselsår samt adresse til den ankende part, c) det vedtak som påankes, d) den endring i vedtaket som kreves, og så vidt mulig de nærmere omstendigheter som anføres til støtte for anken, e) erklæringer og andre bevis som påberopes, f) bilag som følger anken. (4) Hvis en skriftlig anke er ufullstendig eller uklar, skal den ankende part gjøres oppmerksom på eventuelle mangler ved anken eller andre forhold som kan ha betydning i saken, og gis en frist for å rette opp eller supplere anken.

En anke til Trygderetten skal sendes til den institusjonen som tok beslutningen. Anken kan være skriftlig eller muntlig, men må inneholde spesifikk informasjon om hvem som anker, hvilket vedtak det gjelder og hva som kreves endret.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (4)
  • 20. juni 2025Endringslov til trygderettsloven mv.
  • 20. juni 2025Delt ikraftsetting av lov 20. juni 2025 nr. 38 om endringer i trygderettsloven mv. (ankeerklæring til Trygderetten, avgjørelse innen seks måneder mv.)
  • 20. desember 2019Endringslov til folketrygdloven og enkelte andre lover
  • 18. desember 2015Endringslov til trygderettsloven
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 29 jan 1971 nr. 27, 8 mai 1981 nr. 18, 15 juni 1990 nr. 34, 14 juni 1991 nr. 31, 17 des 1993 nr. 130, 16 juni 1994 nr. 17, 16 juni 1995 nr. 32, 28 juni 1996 nr. 56 (ikr. 1 jan 1997), 28 feb 1997 nr. 19 (ikr. 1 mai 1997), 18 juni 1998 nr. 38 (ikr. 1 okt 1998 iflg. res. 18 juni 1998 nr. 578), 10 des 1999 nr. 84, 10 des 2004 nr. 76 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 des 2004 nr. 1616), 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631), 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581). Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 38 (i kraft 1 jan 2027 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1113).

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 12

Benyttelse av klageadgang

Dersom et vedtak kan påklages etter folketrygdloven § 21-12, barnetrygdloven § 15 eller etter bestemmelser i andre lover, kan saken bringes inn for Trygderetten først etter at klageadgangen er benyttet.

En sak kan først bringes inn for Trygderetten etter at man har brukt retten til å klage på vedtaket.AI

Endret 18. desember 2015
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 des 1999 nr. 84, 21 des 2001 nr. 118, 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631), 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581).

Se ogsåFolketrygdloven § 21-12Barnetrygdloven § 15omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 13

Ankemotpartens forberedelse av ankesaken

(1) Ankemotparten skal ta det påankede vedtaket opp til ny prøving. Hvis anken ikke faller bort, skal ankemotparten tilrettelegge saken og snarest mulig framstille den i et oversendelsesbrev til Trygderetten. Oversendelsesbrevet skal inneholde en beskrivelse av det faktiske grunnlaget ankemotparten bygger på, partenes påstandsgrunnlag og partenes påstander. (2) Oversendelsesbrevet sendes den ankende part med melding om at mulige merknader må avgis til ankemotparten innen tre uker regnet fra og med den dag meldingen er mottatt. (3) Straks fristen for merknader er ute, utarbeider ankemotparten et ekspedisjonsbrev med eventuelle tilleggsmerknader og sender sakens dokumenter til Trygderetten. (4) Kopi av ekspedisjonsbrevet sendes den ankende part med frist for merknader på tre uker. Den ankende part sender eventuelle merknader direkte til Trygderetten, så vidt mulig med kopi til ankemotparten. Har ankemotparten ytterligere merknader i saken, sendes disse til Trygderetten og den ankende part innen tre uker. (5) Bestemmelsene i § 31 første ledd første og tredje punktum og § 31 andre ledd gjelder tilsvarende for meldinger til den ankende part etter andre ledd.

Bestemmelsen beskriver hvordan saken skal klargjøres når et vedtak er anket. Ankemotparten skal samle dokumentasjon og informasjon om partenes påstander før saken sendes videre til Trygderetten.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (5)
  • 20. juni 2025Endringslov til trygderettsloven mv.
  • 20. juni 2025Delt ikraftsetting av lov 20. juni 2025 nr. 38 om endringer i trygderettsloven mv. (ankeerklæring til Trygderetten, avgjørelse innen seks måneder mv.)
  • 15. april 2020Endringslov i sosialtjenesteloven, folketrygdloven og trygderettsloven (covid-19)
  • 20. desember 2019Endringslov til folketrygdloven og enkelte andre lover
  • 18. desember 2015Endringslov til trygderettsloven
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 8 mai 1981 nr. 18, 10 mai 1985 nr. 27, 15 juni 1990 nr. 34, 14 juni 1991 nr. 31, 18 des 1992 nr. 144, 11 juni 1993 nr. 84, 16 juni 1994 nr. 17, 28 juni 1996 nr. 56 (ikr. 1 jan 1997), 28 feb 1997 nr. 19 (ikr. 1 mai 1997), 13 juni 1997 nr. 59, 18 juni 1998 nr. 38 (ikr. 1 okt 1998 iflg. res. 18 juni 1998 nr. 578), 10 des 1999 nr. 84, 19 des 2003 nr. 135 (ikr. 1 jan 2004, se dens III), 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581), 15 april 2020 nr. 19 (med virkning fra 16 mars 2020). Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 38 (i kraft 1 jan 2027 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1113).

Se ogsåTrygderettsloven § 31omtalt i 5 kilder →

§ 13 a

Aktiv saksstyring

Administrator har ansvaret for saksstyringen og sakens framdrift. Avgjørelser om saksbehandlingen og om saken skal avvises eller heves, skal treffes så tidlig som mulig under saksforberedelsen. Administrator kan sette frister for prosesshandlinger og treffe avgjørelser som er nødvendige for behandlingen av saken.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 24 mai 2024 nr. 23 (i kraft 1 juli 2024 res. 24 mai 2024 nr. 824). Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 38 (i kraft 1 jan 2027 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1113).
§ 13 b

Veiledningsplikt

Noter (1)
  • EndringTilføyes ved lov 20 juni 2025 nr. 38 (i kraft 1 jan 2027 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1113).
§ 14

Utsatt iverksetting av vedtak

(1) Anken medfører ikke utsettelse av iverksettingen av det påankede vedtaket. (2) Når særlige grunner taler for det, kan Trygderetten eller ankemotparten bestemme at iverksettingen av vedtaket helt eller delvis skal utsettes til anken er avgjort. Det kan settes vilkår for slik utsetting.

En anke stopper normalt ikke gjennomføringen av et vedtak. I spesielle tilfeller kan Trygderetten eller motparten bestemme at hele eller deler av vedtaket skal utsettes til saken er avgjort.AI

Endret 18. desember 2015
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 1969 nr. 54, 16 juni 1994 nr. 22, 10 des 1999 nr. 84, 21 des 2001 nr. 118, 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581).

omtalt i 1 kilde →

§ 15

Bevis

(1) I den utstrekning noen plikter å gi opplysninger til ankemotparten har vedkommende samme plikt overfor Trygderetten. (2) Retten kan bestemme at den ankende part skal framstille seg for lege eller annen sakkyndig som grunnlag for en medisinsk eller ervervsmessig vurdering, dersom det anses å være av betydning for rettens avgjørelse. (3) For Trygderetten gjelder reglene om bevis i tvisteloven kapittel 21 til 28 så langt de passer.

Den som må gi opplysninger til motparten, må også gjøre det til Trygderetten. Retten kan bestemme at man må møte hos lege eller sakkyndig for vurderinger som er viktige for saken. Reglene om bevis fra tvisteloven gjelder i den grad de passer.AI

Endret 18. desember 2015
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juli 1998 nr. 56 (ikr. 1 jan 1999), 10 des 1999 nr. 84, 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581).

omtalt i 1 kilde →

§ 16

Partenes rett til innsyn i sakens dokumenter

(1) En part har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, også etter at det er truffet vedtak i saken. En part har likevel ikke rett til å gjøre seg kjent med dokumenter som Trygderetten har utarbeidet for sin interne saksforberedelse. (2) Med mindre det er av vesentlig betydning for parten, har vedkommende ikke krav på å få gjøre seg kjent med de opplysninger i et dokument som gjelder en annen persons helseforhold eller andre forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre. (3) Trygderetten bestemmer ut fra hensynet til forsvarlig saksbehandling hvordan dokumentene skal gjøres tilgjengelig for partene. På anmodning skal en part gis kopi av dokumentene.

Parter i en sak har rett til innsyn i sakens dokumenter, også etter at vedtaket er fattet. Det er unntak for interne arbeidsdokumenter og sensitive personopplysninger. Man kan be om å få kopier av dokumentene.AI

Endret 18. desember 2015
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 des 1999 nr. 84, 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581).

omtalt i 1 kilde →

§ 17

Klageadgang

En part som er nektet innsyn, kan påklage Trygderettens beslutning til departementet i samsvar med reglene i forvaltningsloven kapittel VI. Klageadgang, klagefrist og framgangsmåte skal framgå av beslutningen som nekter innsyn.

Hvis man har fått avslag på innsyn fra Trygderetten, kan dette vedtaket påklages til departementet. Beslutningen om avslag skal inneholde informasjon om hvordan man klager og hvilken frist som gjelder.AI

Endret 18. desember 2015
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 1969 nr. 54, 9 juni 1972 nr. 40, 27 mai 1977 nr. 40, 28 feb 1997 nr. 19 (ikr. 1 mai 1997), 13 juni 1997 nr. 59, 10 des 1999 nr. 84, 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581).

omtalt i 2 kilder →

§ 18

Prosessdyktighet og prosessfullmektig

(1) Reglene om prosessdyktighet og stedfortreder i tvisteloven kapittel 2 gjelder så langt de passer. (2) En part har rett til å la seg representere av prosessfullmektig etter samme regler som fastsatt i tvisteloven kapittel 3 i søksmål for lagmannsrett og for tingrett.

Reglene i tvisteloven gjelder for hvem som kan være part i en sak og hvem som kan representere dem. En part har rett til å bruke en prosessfullmektig i tingretten og lagmannsretten.AI

Endret 18. desember 2015
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581).

omtalt i 1 kilde →

Kapittel 4. Ankebehandling

§ 19

Avgjørelsesgrunnlaget

(1) Retten behandler tvisten på grunnlag av den skriftlige framstillingen som partene har gitt, og sakens øvrige opplysninger, slik de foreligger når retten avgjør saken. (2) Retten kan holde rettsmøte hvis særlige grunner taler for det. Rettsmøtet holdes for åpne dører. Retten kan beslutte at rettsmøtet skal holdes for lukkede dører av hensyn til partene eller der andre sterke grunner taler for det.

Retten avgjør saken basert på skriftlig informasjon og opplysninger som foreligger ved avgjørelsen. Det kan holdes rettsmøte hvis det er særlige grunner for det. Rettsmøter er normalt åpne, men kan holdes lukket i visse tilfeller.AI

Endret 18. desember 2015
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 des 1999 nr. 84, 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581).

omtalt i 1 kilde →

§ 20

Rettens forhold til partenes prosesshandlinger

(1) Retten kan prøve alle sider av saken og selv treffe realitetsavgjørelse. (2) Retten kan ved sin avgjørelse gå utover partenes påstander hvis det er til gunst for den ankende part. (3) Retten er ikke bundet av partenes påstandsgrunnlag. Påstandsgrunnlagene er de rettsstiftende faktiske forhold en part bygger sin påstand på. (4) Retten skal av eget tiltak anvende gjeldende rettsregler og er ikke bundet av partenes argumentasjon om bevisspørsmål. (5) Retten skal sørge for et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag. Retten kan innhente de opplysninger den finner nødvendig for avgjørelsen. (6) Partene skal gis mulighet til å uttale seg dersom retten går utenfor partenes påstandsgrunnlag. (7) Partene skal gis mulighet til å uttale seg om faktiske forhold som er av betydning for rettens avgjørelsesgrunnlag. Ellers avgjør retten om partene skal gis adgang til å uttale seg.

Retten kan vurdere alle sider av saken og avgjøre den selv. Retten kan gå utover det partene har bedt om hvis det gagner den som anker, og kan hente inn nødvendig informasjon på eget initiativ.AI

Endret 15. april 2020 · i kraft 15. april 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 9 juni 1972 nr. 40, 10 des 1999 nr. 84, 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581).

omtalt i 1 kilde →

§ 21

Kjennelser

(1) Rettens avgjørelser av krav som er tvistegjenstand, om avvisning og om tilleggskjennelser og gjenopptak treffes ved kjennelse med alminnelig flertall blant de rettsmedlemmene som deltar i saken. Kjennelsen skal inneholde en slutning som nøyaktig angir resultatet for de avgjørelsene som treffes. For øvrig gjelder tvisteloven § 19-6 første til fjerde ledd tilsvarende for Trygderettens kjennelser så langt de passer. (2) Kjennelsens begrunnelse skal stå i et rimelig forhold til tvistens tema og sakens viktighet. (3) Dersom retten finner avgjørelsen klar, er det tilstrekkelig at kjennelsen inneholder en kort beskrivelse av hva saken gjelder og en redegjørelse for momentene som det er lagt avgjørende vekt på. (4) Andre kjennelser skal begrunnes som dommer. Det kan i begrunnelsen siteres fra tidligere vedtak eller oversendelsesbrev. (5) Kjennelser nevnt i fjerde ledd, skal for øvrig inneholde: a) en saksframstilling og redegjørelse for påstandsgrunnlagene som konsentrert beskriver rettsforholdet som er tvistegjenstand, sakens bakgrunn og partenes rettslige og faktiske anførsler så langt det er nødvendig for å forklare avgjørelsen b) en redegjørelse for bevisvurderingen og rettsanvendelsen avgjørelsen bygger på. (6) Når retten avgjør realiteten i saken, kan avgjørelsen gå ut på stadfestelse eller omgjøring. Hvis det ikke foreligger et forsvarlig grunnlag for å avgjøre realiteten, kan retten oppheve vedtaket og henvise saken til ny behandling. Dersom det er grunnlag for det, kan retten også henvise til ny behandling uten å oppheve vedtaket.

Bestemmelsen forklarer hvordan Trygderetten fatter og begrunner sine avgjørelser. Retten kan stadfeste, omgjøre eller oppheve et vedtak, eller sende saken til ny behandling.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (4)
  • 20. juni 2025Endringslov til trygderettsloven mv.
  • 20. juni 2025Delt ikraftsetting av lov 20. juni 2025 nr. 38 om endringer i trygderettsloven mv. (ankeerklæring til Trygderetten, avgjørelse innen seks måneder mv.)
  • 24. mai 2024Endringslov til trygderettsloven
  • 18. desember 2015Endringslov til trygderettsloven
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 9 juni 1972 nr. 40, 16 juni 1994 nr. 22, 13 juni 1997 nr. 59, 10 des 1999 nr. 84, 19 des 2003 nr. 135 (ikr. 1 jan 2004, se dens III), 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581), 24 mai 2024 nr. 23 (i kraft 1 juli 2024 res. 24 mai 2024 nr. 824). Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 38 (i kraft 1 jan 2027 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1113).

Se ogsåTvisteloven § 19-6omtalt i 4 kilder →referert av 1 →

§ 22

Avsigelse og underretning om kjennelse

(1) Kjennelse skal avsies snarest mulig etter at Trygderetten har mottatt saken. (2) En kjennelse er avsagt når den er underskrevet av rettens medlemmer. (3) Partene skal straks underrettes om kjennelsen. I underretningen skal partene gjøres oppmerksom på søksmålsfristen etter § 26 femte ledd.

Trygderetten skal avgjøre saken så raskt som mulig. En beslutning er gyldig når medlemmene har signert den. Partene skal få beskjed med en gang og informeres om fristen for å saksøke.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (3)
  • 20. juni 2025Endringslov til trygderettsloven mv.
  • 20. juni 2025Delt ikraftsetting av lov 20. juni 2025 nr. 38 om endringer i trygderettsloven mv. (ankeerklæring til Trygderetten, avgjørelse innen seks måneder mv.)
  • 18. desember 2015Endringslov til trygderettsloven
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 des 1999 nr. 84, 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581). Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 38 (i kraft 1 jan 2027 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1113).

Se ogsåTrygderettsloven § 26omtalt i 2 kilder →

§ 23

Beslutninger

(1) Avgjørelser om saksbehandlingen treffes ved beslutning av retten eller rettens administrator. Rettens avgjørelse om å heve en sak som bortfaller uten realitetsavgjørelse, treffes også ved beslutning. (2) En beslutning kan omgjøres av den rett eller den administrator som har truffet den. Tvisteloven § 19-10 første og fjerde ledd gjelder for slik omgjøring.

Saksbehandling i retten avgjøres gjennom beslutninger. Retten eller administratoren kan også beslutte at en sak skal heves dersom den bortfaller uten en endelig avgjørelse. En slik beslutning kan omgjøres av den som fattet den.AI

Endret 18. desember 2015
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 12 des 1986 nr. 64, 5 juni 1987 nr. 27, 15 juni 1990 nr. 34, 14 juni 1991 nr. 31, 28 feb 1997 nr. 19 (ikr. 1 mai 1997), 10 des 1999 nr. 84, 10 des 2004 nr. 76 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 des 2004 nr. 1616), 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lover 26 jan 2007 nr. 3 og 21 des 2007 nr. 127, 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581).

Se ogsåTvisteloven § 19-10omtalt i 1 kilde →

§ 24

Retting av feil

(1) Rettens administrator kan beslutte å rette en avgjørelse som på grunn av skrive- eller regnefeil, misforståelser, forglemmelse eller lignende klar feil har fått en utforming som ikke stemte med rettens mening. Partene skal uten opphold underrettes om rettelsen. En part kan kreve rettelsen forelagt for retten. Begjæringen må settes fram for Trygderetten senest en uke etter at underretningen om rettelsen er mottatt. (2) Tvisteloven § 19-8 tredje og fjerde ledd gjelder for retting etter paragrafen her.

Administrator kan rette tydelige feil i en avgjørelse hvis utformingen ikke stemmer med rettens mening. Dette gjelder for eksempel skrive- og regnefeil eller misforståelser. Partene skal få beskjed om rettelsen.AI

Endret 18. desember 2015
Noter (1)
  • EndringOpphevet ved lov 13 juni 1980 nr. 35, tilføyd igjen ved lov 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581).

Se ogsåTvisteloven § 19-8omtalt i 1 kilde →

§ 25

Tilleggskjennelse

(1) Er det i kjennelse ikke truffet avgjørelse om noe som skulle ha vært avgjort, kan tilleggskjennelse avsies dersom det settes fram begjæring om det innen seks uker fra det tidspunkt meddelelsen om kjennelsen er kommet fram til vedkommende part. Tvisteloven § 19-9 gjelder for slik tilleggskjennelse så langt det passer. (2) Ved begjæring om tilleggskjennelse stopper søksmålsfristen. Blir tilleggskjennelse avsagt, løper ny søksmålsfrist. Blir begjæringen ikke tatt til følge, fortsetter fristen å løpe.

Hvis en kjennelse mangler svar på noe som skulle vært avgjort, kan man be om en tilleggskjennelse. En slik forespørsel stopper fristen for å reise søksmål.AI

Endret 18. desember 2015
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 16 juni 1994 nr. 22, 21 des 2001 nr. 118, 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581), 20 des 2018 nr. 98 (ikr. 1 jan 2019).

Se ogsåTvisteloven § 19-9omtalt i 1 kilde →

Kapittel 5. Søksmål og gjenopptak

§ 26

Søksmål

(1) Partene kan ved søksmål, og uten forliksmekling, bringe Trygderettens kjennelse inn for lagmannsretten i det lagdømme hvor den ankende part for Trygderetten har sitt alminnelige verneting. (2) Tvist som nevnt i § 2 kan ikke bringes inn for lagmannsretten før Trygderetten har truffet avgjørelse i saken. (3) Domstolene kan prøve lovligheten av Trygderettens kjennelser. (4) Når søksmålet reises mot offentlig myndighet, skal det reises mot det organ som var ankemotpart ved sakens behandling for Trygderetten. Dersom Arbeids- og velferdsetaten var ankemotpart, skal søksmålet rettes mot Arbeids- og velferdsdirektoratet. Direktoratet skal også anses som part etter bestemmelsen i første ledd. (5) Departementet kan i enkeltsaker overta utøvelsen av statens partsstilling. (6) Fristen for søksmål er seks måneder fra det tidspunkt underretning om Trygderettens kjennelse er kommet fram til vedkommende part. Det kan gis oppfriskning mot oversitting av søksmålsfristen etter reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14.

Beslutninger fra Trygderetten kan bringes inn for lagmannsretten ved søksmål. Domstolene kan kontrollere om kjennelsene fra Trygderetten er lovlige.AI

Endret 15. april 2020 · i kraft 15. april 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581), 19 des 2017 nr. 113.

Se ogsåTrygderettsloven § 2Tvisteloven § 16-12Tvisteloven § 16-14omtalt i 5 kilder →referert av 2 →

§ 27

Gjenopptak av Trygderettens kjennelse. Vilkår

(1) Trygderettens kjennelse kan gjenopptas etter begjæring fra en av partene i saken. (2) Det er et vilkår for gjenopptak at a) det er kommet til nye opplysninger om det tidligere faktiske forholdet som er egnet til å føre til et annet resultat, eller b) det foreligger alvorlige saksbehandlingsfeil, uforsvarlig rettsanvendelse eller uforsvarlig skjønnsutøvelse. (3) Begjæring om gjenopptak må settes fram innen seks måneder etter at parten ble kjent med det forholdet som begjæringen bygger på. Retten kan se bort fra at fristen er oversittet når det foreligger særlige grunner. (4) Begjæring om gjenopptak skal settes fram skriftlig. Reglene i § 11 tredje og fjerde ledd gjelder for slik begjæring. Det skal angis om begjæringen gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den. (5) Dersom en begjæring om gjenopptak er ufullstendig eller uklar, skal partene gjøres oppmerksom på eventuelle mangler og gis en frist for å rette opp eller supplere begjæringen. Dersom fristen ikke overholdes, skal begjæringen avvises. Avgjørelse om avvisning kan bare treffes av Trygderetten.

En kjennelse fra Trygderetten kan gjenopptas hvis det kommer nye opplysninger eller hvis det er gjort alvorlige feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Kravet om gjenopptak må sendes skriftlig.AI

Endret 18. desember 2015
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 9 jan 1998 nr. 5, 10 des 1999 nr. 84, 4 sep 2015 nr. 91 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 4 sep 2015 nr. 1027), 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581).

Se ogsåTrygderettsloven § 11omtalt i 1 kilde →

§ 28

Behandling av begjæring om gjenopptak mv

(1) Den ankende part setter fram begjæring om gjenopptak for ankemotparten i den aktuelle ankesaken. Dersom det aktuelle vedtaket ikke omgjøres, skal ankemotparten forberede sak om gjenopptak for Trygderetten. (2) Ankemotparten setter fram begjæring om gjenopptak for Trygderetten. Retten tar stilling til begjæringen etter at den ankende part er gitt anledning til å uttale seg. (3) Hvis begjæringen ikke avvises, skal avgjørelsen gå ut på at begjæringen ikke tas til følge eller at saken gjenopptas. (4) Dersom saken gjenopptas, skal motparten om nødvendig gis anledning til å uttale seg før saken realitetsbehandles. (5) For øvrig skal de alminnelige regler i denne loven gjelde så langt de passer.

Bestemmelsen forklarer hvordan man ber om at en sak skal behandles på nytt. Den beskriver hvem som sender inn begjæringen og hvordan Trygderetten avgjør om saken skal gjenopptas.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (4)
  • 20. juni 2025Endringslov til trygderettsloven mv.
  • 20. juni 2025Delt ikraftsetting av lov 20. juni 2025 nr. 38 om endringer i trygderettsloven mv. (ankeerklæring til Trygderetten, avgjørelse innen seks måneder mv.)
  • 20. desember 2019Endringslov til folketrygdloven og enkelte andre lover
  • 18. desember 2015Endringslov til trygderettsloven
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 des 1999 nr. 84, 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581). Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 38 (i kraft 1 jan 2027 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1113).

omtalt i 2 kilder →

Kapittel 6. Utgifter ved saksbehandlingen

§ 29

Sakskostnader

(1) Hvis Trygderettens kjennelse er til gunst for den ankende part, skal retten pålegge ankemotparten helt eller delvis å erstatte de nødvendige kostnader som saken har medført for den ankende part. Trygderetten kan også helt eller delvis tilkjenne nødvendige sakskostnader til den ankende part i tilfeller der ankesaken heves ved beslutning eller anken avvises som følge av at ankemotparten har omgjort sitt vedtak. (2) I tilfeller hvor Trygderetten tilkjenner den ankende part sakskostnader etter første ledd, skal Trygderetten også pålegge ankemotparten helt eller delvis å erstatte nødvendige kostnader den ankende part har hatt i forbindelse med tidligere klagebehandling av saken, og kostnader som er pådratt etter bestemmelsene i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp. (3) Hvis den ankende part åpenbart uten grunn har framsatt eller opprettholdt anke, kan retten bestemme at vedkommende helt eller delvis skal bære de utgifter som anken har medført for ankemotparten og utgifter etter lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp. Sakskostnader som den ankende part pålegges, kan inndrives etter reglene for dommer. (4) Sakskostnader tilkjennes bare når parten har krevd det. Retten tar avgjørelse om sakskostnader i den kjennelse eller beslutning som avslutter saken. Salærutgifter kan ikke erstattes med mer enn kr 15 000 uten at det er inngitt kostnadsoppgave. (5) Rettens avgjørelser om sakskostnader kan ankes særskilt. Tvisteloven §§ 20-9 og 20-10 gjelder for slik anke. Ankedomstol er den lagmannsrett som er nevnt i § 26 første ledd i loven her. Ankefristen er én måned fra den dag vedkommende mottok underretning om avgjørelsen. Anken settes fram for Trygderetten, som forkynner anken for motparten og setter frist for tilsvar. Fristen bør normalt være fire uker. Etter at tilsvar har innkommet eller tilsvarsfristen har løpt ut, sendes anken med et kort oversendelsesbrev og eventuelle ytterligere dokumenter omgående til lagmannsretten.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581), 20 juni 2025 nr. 38 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1113).

Se ogsåTvisteloven § 20-9Tvisteloven § 20-10Trygderettsloven § 26

§ 30

Gebyrfri behandling

Behandling i Trygderetten er gebyrfri.

Det koster ingenting å få saken sin behandlet i Trygderetten.AI

Endret 18. desember 2015
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 des 1999 nr. 84, 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581).

omtalt i 1 kilde →

Kapittel 7. Forskjellige bestemmelser

§ 31

Melding om kjennelse mv

(1) Trygderettens melding til den ankende part om rettens kjennelse, samt beslutning som hever en sak som bortfaller uten realitetsavgjørelse, kan enten gis ved bruk av en elektronisk løsning som gir notoritet for at dokumentet er mottatt av rette vedkommende, ved vanlig brev med mottakskvittering eller ved rekommandert sending. Andre meldinger gis på den måten retten finner hensiktsmessig. (2) Meldingen anses for mottatt to uker etter innlevering til tilbyder av posttjenester, hvis ikke vedkommende har fått brevet tidligere. Ved bruk av elektronisk kommunikasjon anses melding kommet fram ved avsendelse til riktig elektronisk postadresse. (3) Hvis den ankende part ikke har bopel i riket, kan retten om nødvendig gjennom melding som nevnt i første ledd, pålegge vedkommende innen en fastsatt frist å oppgi en person som er bosatt i Norge som kan motta meldingen. Forpliktelsen varer til saken er avgjort. Etterkommer vedkommende ikke en slik anmodning, sendes meldingen til vedkommendes sist kjente adresse. (4) Kreves det med hjemmel i denne lov underskrift på dokumenter som skal kommuniseres elektronisk, er elektronisk signering likestilt med underskrift når den tekniske løsningen som benyttes sikrer notoritet for signaturen. Det samme gjelder der det med hjemmel i denne lov kreves underskrift på rettens skriftlige avgjørelser.

Reglene beskriver hvordan Trygderetten sender ut kjennelser og andre meldinger til den som har anket. Det forklares når en melding regnes som mottatt og hvordan elektronisk signatur kan brukes.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (5)
  • 20. juni 2025Endringslov til trygderettsloven mv.
  • 20. juni 2025Delt ikraftsetting av lov 20. juni 2025 nr. 38 om endringer i trygderettsloven mv. (ankeerklæring til Trygderetten, avgjørelse innen seks måneder mv.)
  • 15. april 2020Endringslov i sosialtjenesteloven, folketrygdloven og trygderettsloven (covid-19)
  • 20. desember 2019Endringslov til folketrygdloven og enkelte andre lover
  • 18. desember 2015Endringslov til trygderettsloven
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 16 mai 1986 nr. 21, 10 des 1999 nr. 84, 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581), 19 des 2017 nr. 113 (ikr. 1 jan 2018), 20 des 2019 nr. 84 (ikr. 1 jan 2020), 20 juni 2025 nr. 38 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1113).

omtalt i 6 kilder →referert av 1 →

§ 32

Innkalling av parter, vitner og sakkyndige til rettsmøte

(1) Trygderetten innkaller parter, vitner og sakkyndige til rettsmøte, om nødvendig ved forkynning. (2) Reglene i domstolloven om forkynning gjelder så langt de passer.

Trygderetten kan kalle inn parter, vitner og sakkyndige til et rettsmøte. Innkallingen kan skje gjennom forkynning, og her gjelder reglene i domstolloven så langt det er hensiktsmessig.AI

Endret 18. desember 2015
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581).

omtalt i 1 kilde →

§ 33

Godtgjørelse til vitner og sakkyndige

Vitner og sakkyndige har krav på godtgjørelse etter reglene i lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v.

Vitner og sakkyndige har rett til å få betalt for arbeidet sitt. Dette skjer etter reglene i lov om vidners og sakkyndiges godtgjørelse.AI

Endret 18. desember 2015
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581).

omtalt i 1 kilde →

§ 34

Taushetsplikt

(1) Enhver som i medfør av stilling eller verv etter loven får kjennskap til private forhold eller en virksomhets innretninger eller forretningsforhold som ikke er alminnelig kjent, plikter å bevare taushet om det vedkommende har fått kjennskap til, med mindre annet følger av stillingen eller vervet. (2) Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke i tilfelle hvor allmenne interesser tilsier at opplysninger gis, og departementet samtykker i det. Forvaltningsloven §§ 13 til 13 e og 13 g gjelder ikke. (3) Taushetsplikten er ikke til hinder for at Trygderetten deler opplysninger med andre så langt det er nødvendig for å unngå fare for liv eller helse.
Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (3)
  • 20. juni 2025Endringslov til trygderettsloven mv.
  • 20. juni 2025Delt ikraftsetting av lov 20. juni 2025 nr. 38 om endringer i trygderettsloven mv. (ankeerklæring til Trygderetten, avgjørelse innen seks måneder mv.)
  • 18. desember 2015Endringslov til trygderettsloven
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581), 18 juni 2021 nr. 127 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 2026), 20 juni 2025 nr. 38 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1113).

Se ogsåForvaltningsloven § 13omtalt i 1 kilde →

§ 35

Straff for å gi uriktige opplysninger mv

Den som mot bedre vitende gir uriktige opplysninger, eller fortier vesentlige opplysninger av betydning for sak som er brakt inn for Trygderetten eller som unnlater å etterkomme påbud som er gitt i medhold av denne lov, straffes med bøter hvis forholdet ikke går inn under et strengere straffebud.

Det er straffbart å lyve eller skjule viktig informasjon i saker for Trygderetten. Det er også straffbart å ikke følge påbud gitt etter denne loven. Slike brudd kan straffes med bøter, med mindre det finnes strengere straffebestemmelser.AI

Endret 18. desember 2015
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581), tidligere § 32.
§ 36

Forskrifter

(1) Kongen kan fastsette forskrift om gjennomføringen av denne lov. (2) Kongen kan i forskrift gjøre de unntak fra loven og gi de supplerende regler som er nødvendige til oppfylling av plikter som følge av overenskomst med fremmed stat.

Kongen har myndighet til å bestemme hvordan loven skal gjennomføres. Det kan også vedtas regler og unntak for å oppfylle avtaler med andre land.AI

Endret 18. desember 2015
Noter (2)
  • EndringTilføyd ved lov 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581), tidligere § 33.
  • Note 1Overgangsregler gitt i res. 8 juni 1967 nr. 9407 (virkeområde) og 16 des 1966 nr. 3 (funksjonstid).
§ 37

Forholdet til forvaltningsloven

Forvaltningsloven gjelder ikke ved behandlingen av saker etter denne lov.

Reglene i forvaltningsloven gjelder ikke når saker behandles etter trygderettsloven.AI

Endret 18. desember 2015
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581), tidligere § 33 a.

Kapittel 8. Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser

§ 38
Denne lov trer i kraft 1. januar 1967.

Loven begynte å gjelde fra 1. januar 1967.AI

Endret 18. desember 2015
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 18 des 2015 nr. 105 (ikr. 1 apr 2016 iflg. res. 18 des 2015 nr. 1581), tidligere § 34.

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem skal behandle tvister om trygd og pensjon?

Loven skal sikre at tvister om trygd og pensjon blir behandlet raskt og trygt av en uavhengig Trygderett. Behandlingen skal være rettferdig, med innsyn i bevis og begrunnede avgjørelser.

Åpne § 1
Hvilke lover gir rett til å anke til Trygderetten?

Bestemmelsen forklarer hvilke typer vedtak om rettigheter og plikter som kan ankes inn for Trygderetten. Den setter også grenser for hvilke vedtak som ikke kan behandles av Trygderetten.

Åpne § 2
Hvem utnevner medlemmene i Trygderetten?

Trygderetten består av en leder og medlemmer som utnevnes av Kongen. Medlemmene skal ha juridisk, medisinsk eller attføringskyndig kompetanse. Medlemmene skal være uavhengige og opptre på en måte som skaper tillit og respekt.

Åpne § 3
Hvem kan bestemme reglene for Trygderettens administrasjon?

Kongen har myndighet til å bestemme detaljerte regler for hvordan Trygderetten skal organiseres og drives administrativt.

Åpne § 4
Hvor holder Trygderetten til?

Trygderetten holder til i Oslo. Det kan likevel avholdes møter andre steder hvis lederen for Trygderetten bestemmer det.

Åpne § 5
Hvem kan bestemme regler for saksforberedelse i Trygderetten?

Lederen for Trygderetten kan fastsette utfyllende regler for hvordan saker skal forberedes og hvem som skal sitte i retten i hver enkelt sak.

Åpne § 6
Hvem fungerer som administrator for retten i en sak?

Bestemmelsen forklarer hvem som dømmer i Trygderetten. Som hovedregel ledes saken av ett juridisk medlem, men retten kan utvides med medisinsk, attføringskyndig eller flere juridiske medlemmer avhengig av sakens art.

Åpne § 7
Hvem avgjør om et medlem av retten er inhabil?

Bestemmelsen fastslår hvem som skal være nøytral i Trygderetten og hvordan man avgjør om noen er ugild. Den regulerer også krav om godkjenning og registrering av sidegjøremål for de ansatte i retten.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2024

  3. 2020

  4. 2019

  5. 2015

Forarbeider og bakgrunn

Lovvedtak 19 (2023–2024)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i rettshjelploven (ny modell for økonomisk behovsprøving)

Stortinget · 12. desember 2023

Innst. 91 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 28. november 2023

Lovvedtak 172 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i forvaltningsloven m.m. (utvidet adgang til informasjonsdeling)

Stortinget · 9. juni 2021

Innst. 632 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 1. juni 2021

Lovvedtak 19 (2018–2019)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i folketrygdloven, sosialtjenesteloven og enkelte andre lover

Stortinget · 10. desember 2018

Innst. 93 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 3. desember 2018

Lovvedtak 114 (2016–2017)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i folketrygdloven mv. (arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader til arbeidsrettede tiltak mv.)

Stortinget · 8. juni 2017

Innst. 390 L (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 1. juni 2017

Vis alle 21 kilder
Innst. 15 S (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 9. desember 2016

Lovvedtak 17 (2015–2016)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i lov om anke til Trygderetten (lovrevisjon)

Stortinget · 7. desember 2015

Lovvedtak 15 (2015–2016)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i helselovgivningen (Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten mv.)

Stortinget · 7. desember 2015

Innst. 91 L (2015–2016)Forarbeider

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om endringer i helselovgivningen (Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten mv.)

Stortinget · 1. desember 2015

Lovvedtak 83 (2014–2015)Forarbeider

Vedtak til lov om posttjenester (postloven)

Stortinget · 9. juni 2015

Innst. 314 L (2014–2015)Forarbeider

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om lov om posttjenester (postloven)

Stortinget · 2. juni 2015

Lovvedtak 50 (2013–2014)Forarbeider

Vedtak til lov om stans i utbetalinga av offentlege ytingar og barnebidrag når ein av foreldra har bortført eit barn til utlandet

Stortinget · 23. mai 2014

Innst. 179 L (2013–2014)Forarbeider

Innstilling frå justiskomiteen om lov om stans i utbetalinga av offentlege ytingar og barnebidrag når ein av foreldra har bortført eit barn til utlandet

Stortinget · 6. mai 2014

Lovvedtak 85 (2009–2010)Forarbeider

Vedtak til lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse

Stortinget · 14. juni 2010

Innst. 360 L (2009–2010)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 11. juni 2010

Lovvedtak 34 (2009–2010)Forarbeider

Vedtak til lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven)

Stortinget · 4. februar 2010

Innst. 129 L (2009–2010)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 19. januar 2010

Innst. 88 L (2009–2010)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 3. desember 2009

Forskrifter med hjemmel i denne loven

8 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Trygderettsloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.