Hopp til innhold
Lov

§ 11-28. Saksøkerens begjæring om stadfestelse av bud

Tvangsfullbyrdelsesloven·Kapittel 11. Tvangsdekning i realregistrerte formuesgoder·Sist endret 1. januar 2003

Saksøkerens begjæring om stadfestelse av bud

Når medhjelperen har mottatt ett eller flere bud som bør godtas, skal medhjelperen straks forelegge budene for saksøkeren med spørsmål om saksøkeren vil begjære noen av dem stadfestet. Foruten for den opprinnelige saksøkeren skal budene forelegges for den som har trådt inn som saksøker etter § 11-11, og den som har stilling som saksøker etter §§ 11-14 eller 11-15. Saksøkeren skal snarest mulig underrette medhjelperen om stadfestelse begjæres eller om grunnen til at stadfestelse ikke begjæres. Saksøkeren må ikke uten saklig grunn begjære stadfestelse av et bud når et høyere bud kan stadfestes. Saksøkeren må heller ikke uten saklig grunn forbigå bud fra en etterstående panthaver som har gitt likt bud med en annen. Er saksøkeren i tvil om hvilket av flere bud som skal velges, kan saksøkeren overlate valget mellom disse til tingretten. Dersom saksøkeren har begjært tvangssalg for flere pantekrav, skal det opplyses hvilket krav som er grunnlag for begjæringen om stadfestelse. En begjæring om stadfestelse kan trekkes tilbake inntil budet er stadfestet. Unnlater saksøkeren å begjære stadfestelse i tide, eller oppgir saksøkeren en grunn for ikke å begjære stadfestelse som medhjelperen mener ikke er rimelig, skal medhjelperen straks varsle saksøkeren om forholdet. Unnlater saksøkeren deretter å begjære stadfestelse innen en kort frist medhjelperen har fastsatt, skal medhjelperen underrette tingretten og samtidig varsle saksøkeren om at innsigelser mot at saken heves, må fremsettes direkte for tingretten innen to uker fra avsendelsen av varselet. Etter utløpet av fristen skal retten heve saken dersom saksøkeren ikke hadde rimelig grunn for ikke å begjære stadfestelse.

Når medhjelperen får bud som bør godtas, skal saksøkeren få uttale seg om budene skal stadfestes. Saksøkeren kan ikke uten saklig grunn velge et lavere bud enn det høyeste, eller forbigå like bud. Hvis saksøkeren ikke svarer eller nekter uten rimelig grunn, kan retten heve saken.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 11-11Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-14Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-15referert av 1

Sammenheng

Se også3
Referert av1

Koblinger for § 11-28 i tvangsfullbyrdelsesloven.

Les hele loven i sammenheng →