Hopp til innhold
Lov
Justis- og beredskapsdepartementet

Lov om tvangsfullbyrdelse

Tvangsfullbyrdelsesloven

lov/1992-06-26-86·248 paragrafer·Sist endret 1. juli 2026·Utforsk grafen
I kraft 1993-01-01Sist endret ved lov/2026-06-19-45 fra 2026-07-01
Tvangsfullbyrdelse
Innhold248 paragrafer

Del 1. Innledning

Kapittel 1. Område, definisjoner m m

§ 1-1

Saklig virkeområde

Loven gjelder tvangsfullbyrdelse av både privatrettslige og offentligrettslige krav.

Loven bestemmer hvordan krav kan tvangsgjennomføres. Dette gjelder både krav mellom private parter og krav fra det offentlige.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.
§ 1-2

Krav mot staten, fylkeskommuner, kommuner, samkommuner, interkommunale selskaper, regionale helseforetak, helseforetak og Norges Bank

Krav mot staten kan ikke tvangsfullbyrdes. Pengekrav mot en kommune, fylkeskommune, et interkommunalt selskap, regionalt helseforetak eller helseforetak kan ikke tvangsfullbyrdes etter kapittel 7, jf. kommuneloven § 29-1, lov om interkommunale selskaper § 23 og helseforetaksloven § 5. Krav mot Norges Bank kan ikke tvangsfullbyrdes.

Krav mot staten og Norges Bank kan ikke tvangsfullbyrdes. Pengekrav mot kommuner, fylkeskommuner, interkommunale selskaper og helseforetak kan heller ikke tvangsfullbyrdes etter bestemte regler.AI

Endret 30. april 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 sep 1992 nr. 107 (ikr. 1 jan 1993) som endret ved lov 8 jan 1993 nr. 20, 29 jan 1999 nr. 5 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 22 okt 1999 nr. 1097), 15 juni 2001 nr. 93 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 669), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 25 mai 2012 nr. 28 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 25 mai 2012 nr. 449), 22 juni 2018 nr. 83 (ikr. 1 nov 2019 iflg. res. 25 juni 2019 nr. 879), 22 apr 2016 nr. 4 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 22 nov 2019 nr. 1552), 21 juni 2019 nr. 31 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 804), 28 mai 2021 nr. 47 (ikr. 1 juni 2021).

Se ogsåKommuneloven § 29-1IKS-loven § 23Helseforetaksloven § 5omtalt i 7 kilder →referert av 1 →

§ 1-3

Ufravikelighet

Avtale om at tvangsfullbyrdelse skal skje gjennom namsmyndigheten på annen måte enn etter denne lov, er ugyldig. Før et krav er misligholdt, kan det ikke gyldig avtales at tvangsdekning skal skje på annen måte enn gjennom namsmyndighetene. For enkle pantsatte krav gjelder panteloven § 4-6. For verdipapirer som er notert på regulert marked og fondsaktiver kan det inngås forhåndsavtale om salg gjennom uavhengig megler. For finansiell sikkerhetsstillelse kan det inngås skriftlig avtale om realisasjon, jf. lov om finansiell sikkerhetsstillelse § 7. Det samme gjelder for pant som nevnt i panteloven §§ 4-11 og 4-13, jf. panteloven § 4-17. Når et foretak med rett til å drive finansieringsvirksomhet etter finansforetaksloven § 2-1, låner ut penger mot håndpant i løsøre ved at pantet overleveres til foretaket, kan det inngås forhåndsavtale om at panthaveren selv kan selge løsøret til dekning av pantekravet dersom pantsetteren ikke har innfridd pantekravet innen en frist på minst en måned som panthaveren har fastsatt i et skriftlig varsel som er sendt skyldneren etter forfall. Salget skal skje på forsvarlig måte. Leddet her gjelder ikke løsøre som kan registreres i et realregister eller motorvogner som skal registreres etter vegtrafikkloven § 15 jf. § 16.

Reglene for tvangsfullbyrdelse gjennom namsmyndigheten kan ikke fravikes ved avtale. Det er som hovedregel ikke lov å avtale andre måter å drive inn krav på før et krav er misligholdt, med visse unntak for spesielle typer pant og finansielle aktiva.AI

Endret 26. mars 2004
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366), 26 mars 2004 nr. 17 (ikr. 1 juli 2004 iflg. res. 26 mars 2004 nr. 575), 29 juni 2007 nr. 74 (ikr. 1 nov 2007 iflg. vedtak 29 juni 2007 nr. 749), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lover 26 jan 2007 nr. 3 og 21 des 2007 nr. 127, 23 jan 2015 nr. 4 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 12 mai 2015 nr. 494, se endringslovens VII), 31 mars 2017 nr. 14 (ikr. 18 april 2017 iflg. res. 31 mars 2017 nr. 414).

Se ogsåPanteloven § 4-6Lov om finansiell sikkerhetsstillelse § 7Panteloven § 4-11Panteloven § 4-13omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 1-4

Forholdet til folkeretten

Loven gjelder med de begrensninger som er anerkjent i folkeretten eller følger av overenskomst med fremmed stat.

Loven gjelder, men må vike dersom folkeretten setter grenser eller det finnes avtaler med andre stater som sier noe annet.AI

§ 1-5

Utenlandske skip

Tvangsfullbyrdelse kan ikke gjennomføres i utenlandsk skip som befinner seg i norsk territorialfarvann under uskyldig gjennomfart, unntatt når kravet er blitt til under gjennomfarten eller i den hensikt å foreta gjennomfarten. Tvangsfullbyrdelse kan bare gjennomføres i utenlandsk skip som er i virksomhet på norsk kontinentalsokkel dersom kravet er blitt til i forbindelse med virksomheten i områder som er underlagt norsk jurisdiksjon. Tvangsfullbyrdelse kan bare gjennomføres i utenlandsk skip som befinner seg i norsk økonomisk sone dersom kravet er blitt til i forbindelse med virksomhet i områder underlagt norsk jurisdiksjon. Første til tredje ledd gjelder tilsvarende for last som føres med skipet.

Det er strenge begrensninger for når man kan gjennomføre tvangsfullbyrdelse i utenlandske skip i norsk farvann og på kontinentalsokkelen. Reglene gjelder også for lasten som fraktes med skipet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lover 26 jan 2007 nr. 3 og 21 des 2007 nr. 127.

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 1-6

Særskilt om utenlandske statsskip

Tvangsfullbyrdelse kan ikke fremmes for så vidt angår krigsskip og andre skip som en fremmed stat eier, nytter eller har befraktet i sin helhet, når skipet brukes utelukkende til statsformål av offentligrettslig art. Tvangsfullbyrdelse kan heller ikke fremmes for så vidt angår last som tilhører fremmed stat, og som føres på skip som nevnt i første punktum eller på handelsskip for statsformål av offentligrettslig art. Kongen kan etter overenskomst med fremmed stat bestemme at det samme skal gjelde andre skip som en fremmed stat eier eller nytter og annen last som tilhører den, når den fremmede stat i krigstid eller når krig truer setter fram krav om det. Ved overenskomst med fremmed stat kan det bestemmes at en bevitnelse fra den fremmede stats diplomatiske representant skal gjelde som bevis for at skip og last går inn under bestemmelsene i første ledd når det settes fram krav om å oppheve en avgjørelse om tvangsfullbyrdelse.

Visse skip og last som tilhører eller brukes av andre stater til offentlige formål, kan ikke utsettes for tvangsfullbyrdelse. Det kan gjøres avtaler med andre stater om at dette også skal gjelde for andre skip og last i krigstid eller ved krigstrussel.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lover 26 jan 2007 nr. 3 og 21 des 2007 nr. 127.

referert av 1 →

§ 1-7

Utenlandske statlige luftfartøyer

Tvangsfullbyrdelse kan ikke fremmes for så vidt angår militære luftfartøyer og andre luftfartøyer som en fremmed stat eier eller nytter, når luftfartøyet brukes utelukkende til statsformål av offentligrettslig art. Tvangsfullbyrdelse kan heller ikke gjennomføres i last som tilhører en fremmed stat og føres med luftfartøyer som nevnt i første punktum.

Reglene for tvangsfullbyrdelse gjelder ikke for militære fly eller fly eid av andre stater som kun brukes til offentlige statsformål. Dette gjelder også for last som tilhører en fremmed stat og fraktes med slike fly.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lover 26 jan 2007 nr. 3 og 21 des 2007 nr. 127

referert av 1 →

§ 1-8

Definisjoner

Med realregister menes norsk grunnbok, skipsregister (medregnet Norsk Internasjonalt Skipsregister), luftfartøyregister og lignende norsk rettighetsregister ordnet etter de formuesgoder som rettighetene gjelder. Verdipapirregistre og Løsøreregisterets motorvognregister regnes ikke som realregistre. Med realregister menes også tilsvarende utenlandske registre. Med skip menes i denne loven foruten skip også flyttbare innretninger som ikke er skip, men som kan registreres i norsk skipsregister eller i tilsvarende utenlandske registre. Med verdipapir menes omsetningsgjeldsbrev og dermed likestilte dokumenter, samt omsetningspapirer som representerer en andelsrett i et selskap. Med adkomstdokument til leierett eller borett til husrom menes dokument som representerer en leierett eller borett til husrom knyttet til en overførbar fordring på utleieren eller en andelsrett i et selskap, unntatt borettslagsandel som er registrert i grunnboken. Med en persons alminnelige verneting menes i denne loven den rettskrets eller det namsfogddistrikt hvor vedkommende har bopel eller slik tilknytning som nevnt i tvisteloven § 4-4 tredje til femte ledd. Den som har bopel i flere rettskretser eller namsfogddistrikter, har alminnelig verneting i alle disse. Den som ikke har kjent bopel, har verneting i den rettskrets eller i det namsfogddistrikt hvor vedkommende oppholder seg når en begjæring etter loven her meddeles. Har personen heller ikke kjent oppholdssted i riket, har vedkommende verneting i den rettskrets eller i det namsfogddistrikt vedkommende sist hadde kjent bopel eller oppholdssted, dersom saken gjelder en forpliktelse pådratt i Norge eller en forpliktelse som skal oppfylles i Norge.

Bestemmelsen forklarer hvilke betydninger sentrale begreper har i denne loven. Den definerer hva som regnes som realregistre, skip, verdipapirer, adkomstdokumenter og hva som er en persons alminnelige verneting.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 13 juni 1997 nr. 44 (ikr. 1 jan 1999 iflg. res. 17 juli 1998 nr. 615), 1 juni 2001 nr. 28 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 1 juni 2001 nr. 560, se endringslovens VI), 5 juli 2002 nr. 64 (ikr. 1 jan 2003 iflg. vedtak 20 des 2002 nr. 1627), 6 juni 2003 nr. 39 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 626), 21 des 2005 nr. 130 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 875), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 12 juni 2009 nr. 37, 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvisteloven § 4-4omtalt i 1 kilde →

§ 1-9

Hvor visse formuesgoder skal anses for å være

Når reglene i denne loven lar det være avgjørende hvor et formuesgode er, gjelder følgende regler for andre rettigheter enn eiendomsrett til legemlige gjenstander: a) Et krav som gjelder bruksrett eller servitutt over en fast eiendom, anses for å være der eiendommen ligger. Ligger rettigheten til en annen fast eiendom, anses den for å være der den andre eiendommen ligger. b) Et krav som gjelder bruksrett eller servitutt over løsøre, anses for å være både der løsøregjenstanden er og der rettighetshaveren har alminnelig verneting. Dersom rettighetshaveren ikke har alminnelig verneting i riket, anses kravet dessuten for å være der eieren av løsøret har alminnelig verneting. c) Et krav som er knyttet til verdipapir, anses for å være der verdipapiret er. d) Et krav av annen art anses for å være der kravshaveren har alminnelig verneting. Dersom kravshaveren ikke har alminnelig verneting i riket, anses et krav som en bestemt person er forpliktet til å oppfylle, for å være der den forpliktede har alminnelig verneting. Dersom rettighetshaveren ikke har alminnelig verneting i riket, anses en immaterialrettighet som er registrert i et særskilt register, for å være der den registrerte fullmektig har alminnelig verneting. Finnes ingen registrert fullmektig med alminnelig verneting i riket, anses immaterialrettigheten for å være der registeret føres.

Bestemmelsen forklarer hvor ulike verdier og rettigheter regnes for å befinne seg når dette er avgjørende etter loven. Dette gjelder for rettigheter som ikke er selve eiendomsretten til fysiske gjenstander.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lover 26 jan 2007 nr. 3 og 21 des 2007 nr. 127.

referert av 2 →

§ 1-10

Elektronisk kommunikasjon

For elektronisk kommunikasjon med namsmyndighetene gjelder domstolloven § 197 a tilsvarende. Krav i eller i medhold av denne loven om at varsler og meddelelser mellom saksøker og saksøkte skal gis skriftlig, er ikke til hinder for elektronisk kommunikasjon dersom meddelelsen er sendt på en betryggende måte. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hva som kan anses for en betryggende måte. Annet ledd gjelder tilsvarende for varsel etter § 1-3 tredje ledd første punktum og melding etter § 11-58 første ledd annet punktum.

Kommunikasjon med namsmyndighetene kan skje elektronisk. Krav om skriftlig varsling mellom saksøker og saksøkte kan oppfylles elektronisk dersom sendingen skjer på en betryggende måte.AI

Endret 30. april 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 31 mars 2017 nr. 14 (ikr. 18 april 2017 iflg. res. 31 mars 2017 nr. 414).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 1-3Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-58Domstolloven § 197 aomtalt i 4 kilder →referert av 4 →2 forskrifter →

Kapittel 2. Namsmyndighetene

IDe alminnelige namsmyndighetene

§ 2-1

Namsmyndighetene

Namsmyndighet er namsfogden og tingretten. Namsmyndighetene avgjør alle begjæringer og innvendinger som blir satt fram under en sak om tvangsfullbyrdelse, og som gjelder fremme av saken eller fremgangsmåten under gjennomføringen.

Namsfogden og tingretten er namsmyndighetene. De avgjør begjæringer og innvendinger om hvordan en sak om tvangsfullbyrdelse skal drives frem eller gjennomføres.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lover 26 jan 2007 nr. 3 og 21 des 2007 nr. 127, 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).
§ 2-2

Namsfogden

Namsfogden er den som er utpekt som namsfogd etter politiloven § 17. Under namsfogden hører de saker som loven legger til namsfogden, og dessuten de saker om gjennomføring som tingretten pålegger namsfogden etter loven. Namsfogden plikter etter anmodning å bistå tingretten i forhold som gjelder tvangsfullbyrdelse.

Namsfogden er den utpekte personen som håndterer saker loven tildeler dem, samt gjennomføringsoppgaver fra tingretten. Namsfogden skal også hjelpe tingretten med tvangsfullbyrdelse når det blir bedt om det.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901) som endret ved lov 17 juni 2005 nr. 84, 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lover 26 jan 2007 nr. 3 og 21 des 2007 nr. 127, 11 mai 2017 nr. 26 (ikr. 1 juni 2017 iflg. res. 11 mai 2017 nr. 563), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåPolitiloven § 17omtalt i 3 kilder →1 forskrift →

§ 2-3

Namsfogdens stedlige kompetanse

Når en begjæring om tvangsfullbyrdelse lovlig er satt fram for den kompetente namsfogd etter loven, vedblir namsfogden å være stedlig kompetent selv om det senere skjer slike endringer at namsfogden ikke fra først av kunne tatt saken til behandling. Tilsvarende gjelder når en domstol har overlatt til namsfogden å gjennomføre rettens beslutning om tvangsfullbyrdelse. En namsfogd kan ikke holde forretninger eller på annen måte opptre utenfor sitt distrikt. Unntak kan gjøres i påtrengende tilfeller, eller hvis distriktets namsfogd samtykker og omstendighetene gjør det hensiktsmessig at namsfogden opptrer utenfor sitt distrikt. En namsfogd kan alltid holde tvangssalg utenfor distriktet. I særlige tilfeller kan en namsfogd be namsfogden i et annet distrikt om å stå for skritt som den første namsfogden ikke selv kan foreta.

Namsfogden beholder ansvaret for en sak selv om forholdene endrer seg etter at saken startet. Som hovedregel kan ikke namsfogden utføre oppgaver utenfor sitt eget distrikt, men det finnes unntak for tvangssalg og andre spesielle tilfeller.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lover 26 jan 2007 nr. 3 og 21 des 2007 nr. 127, 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

omtalt i 1 kilde →

§ 2-4

Rettsvitne i saker for namsfogden

Til namsfogdens forretninger og møter kan namsfogden tilkalle et rettsvitne dersom det av særlige grunner finnes ønskelig. Domstolloven § 90 første ledd første punktum og annet ledd og §§ 101-105 a gjelder tilsvarende.

Namsfogden kan be om at et rettsvitne er til stede under møter og oppgaver hvis det er ønskelig av spesielle grunner.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
  • 19. juni 2026Endringslov til politiloven og tvangsfullbyrdelsesloven m.m.
  • 30. april 2021Endringslov til verdipapirhandelloven og regnskapsloven mv.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåDomstolloven § 90

§ 2-5

Namsfogdens habilitet

Om habilitet for namsfogden gjelder domstolloven §§ 106, 108, 109, 111 til 113 og 121 tilsvarende. Antas det at både namsfogden og namsfogdens fullmektiger er ugilde, skal namsfogden forelegge spørsmålet for tingretten. Namsfogden kan også ellers forelegge spørsmål om sin egen eller fullmektigers habilitet for retten. Retten oppnevner eventuelt stedfortreder. Domstolloven § 118 og § 120 annet ledd gjelder tilsvarende. Namsfogder og namsfogdfullmektiger blir ikke ugilde av den grunn at de selv har begjært tvangsfullbyrdelse av krav som det hører til deres tjenesteplikt å inndrive.

Reglene for når namsfogden er partisk eller ikke kan behandle en sak, følger i stor grad domstolloven. Hvis namsfogden eller fullmektiger er ugilde, kan saken avgjøres av tingretten, som kan oppnevne en stedfortreder.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lover 26 jan 2007 nr. 3 og 21 des 2007 nr. 127, 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåDomstolloven § 106 første leddDomstolloven § 108Domstolloven § 109Domstolloven § 111omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 2-6

Taushetsplikt i saker for namsfogden

Om taushetsplikt for namsfogden og andre som utfører tjeneste eller arbeid for namsfogden gjelder domstolloven § 63 a tilsvarende.

Namsfogden og deres medarbeidere har taushetsplikt i sakene de behandler. Reglene om taushetsplikt som gjelder for domstolene, gjelder også her.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåDomstolloven § 63areferert av 2 →1 forskrift →

§ 2-7

Frister i saker for namsfogden

Om beregning og avbrytelse av frister i saker for namsfogden gjelder domstolloven §§ 146 annet ledd, 148 og 149 tilsvarende. Om oppfriskning for oversittelse av frist for å klage til tingretten etter § 5-16 gjelder tvisteloven §§ 16-12 til 16-14 tilsvarende.

Reglene for hvordan tidsfrister beregnes og avbrytes i saker hos namsfogden følger domstolloven. Det er også bestemt hvilke regler som gjelder hvis man har oversett en frist for å klage til tingretten.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (3)
  • 19. juni 2026Endringslov til politiloven og tvangsfullbyrdelsesloven m.m.
  • 30. april 2021Endringslov til verdipapirhandelloven og regnskapsloven mv.
  • 17. juni 2005Endringslov til tvangsfullbyrdelsesloven mv.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåDomstolloven § 146 første leddDomstolloven § 148Domstolloven § 149Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 første leddomtalt i 5 kilder →referert av 3 →

§ 2-8

Tingretten

Tingretten behandler saker om tvangsfullbyrdelse i sin rettskrets. Under retten hører de saker som loven legger til retten, klager over namsfogdens avgjørelser og handlemåte etter § 5-16, og dessuten saker som retten av særlige grunner beslutter å overta fra namsfogden.

Tingretten behandler saker om tvangsfullbyrdelse i sitt område. Dette gjelder saker loven bestemmer, klager på namsfogdens avgjørelser og saker retten velger å overta.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 des 2001 nr. 98 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lover 26 jan 2007 nr. 3 og 21 des 2007 nr. 127, 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 første ledd

§ 2-9

Bemyndigelse av funksjonærer

Tingrettene kan overlate utførelsen av sine gjøremål etter denne lov til sine funksjonærer. Tingretten kan likevel ikke overlate til funksjonærer å avsi dommer og kjennelser eller å treffe beslutning om tvangssalg etter § 11-9. Kongen gir nærmere regler om bemyndigelse av funksjonærer. For namsfogdenes adgang til å overlate gjøremål til sine underordnede gjelder politiloven § 29 annet ledd.

Tingrettene kan la sine ansatte utføre oppgaver knyttet til tvangsfullbyrdelse. De ansatte kan imidlertid ikke avsi dommer, kjennelser eller beslutte tvangssalg.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901) som endret ved lov 17 juni 2005 nr. 84, 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 11-9Politiloven § 29omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 2-10

Medhjelper ved tvangssalg

Medhjelper ved tvangssalg skal fylle de krav som er fastsatt i eller i medhold av lov for ervervsmessig omsetning av vedkommende formuesgode. Kongen kan ved forskrift pålegge medhjelpere å stille sikkerhet. Kongen gir nærmere regler om sikkerhetens dekningsområde og størrelse m m. Medhjelperens godtgjørelse for arbeid og utgifter fastsettes av namsmyndigheten etter forskrift gitt av Kongen. Om habilitet for medhjelper gjelder § 2-5 første ledd tilsvarende. Det kan likevel oppnevnes en medhjelper uavhengig av første punktum dersom det finnes ubetenkelig, og vedkommende har særlige forutsetninger for å forestå salget. Ved tvangssalg av realregistrerte formuesgoder og adkomstdokumenter til leierett eller borett til husrom kan namsfogden oppnevnes som medhjelper i samsvar med bestemmelser gitt av Kongen. En namsfogd som oppnevnes som medhjelper, har ikke krav på godtgjørelse som medhjelper og har ikke plikt til å stille sikkerhet. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om namsfogdens oppgaver og myndighet som medhjelper.

En medhjelper ved tvangssalg må oppfylle lovbestemte krav for å kunne selge den aktuelle eiendelen. Namsmyndigheten bestemmer lønn og utgifter for medhjelperen. I visse tilfeller kan namsfogden selv være medhjelper uten krav på ekstra betaling eller plikt til sikkerhet.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
  • 19. juni 2026Endringslov til politiloven og tvangsfullbyrdelsesloven m.m.
  • 30. april 2021Endringslov til verdipapirhandelloven og regnskapsloven mv.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 8 jan 1993 nr. 20, 11 juni 1993 nr. 83 (ikr. 1 aug 1993), 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366), 1 juni 2001 nr. 28 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 1 juni 2001 nr. 560, se endringslovens VI), 21 des 2005 nr. 130 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 875), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 2-5omtalt i 1 kilde →referert av 1 →1 forskrift →

§ 2-11

Utelukkelse fra å kjøpe ved tvangssalg

Utelukket fra å kjøpe selv eller opptre som fullmektig for kjøper er: a) ved tvangssalg gjennom tingretten; tingrettens ansatte, b) ved tvangssalg gjennom namsfogden; namsfogdens og tingrettens ansatte, c) medhjelper ved et tvangssalg og dennes ansatte, og d) rettsvitne ved et auksjonssalg.

Visse personer har ikke lov til å kjøpe eiendom eller representere en kjøper ved tvangssalg. Dette gjelder ansatte i tingretten, namsfogden, medhjelpere og rettsvitner ved auksjoner.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

referert av 2 →

§ 2-12

Høyere rettsinstanser m m

Om rettsmidler mot rettens avgjørelser gjelder tvisteloven sjette del og kapittel 17. Gjenåpning kan bare begjæres når avgjørelsen rettskraftig avgjør et krav, eller hever eller avviser en sak, eller når det ellers er bestemt i denne lov.

Bestemmelsen forklarer hvilke regler som gjelder for å klage på rettens avgjørelser. Den setter også vilkår for når en sak kan gjenåpnes.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.
§ 2-13

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

IIKommunenes namskompetanse

§ 2-14

Kommunens namskompetanse

En kommune har namsmyndighet etter bestemmelsene i avsnittet her for krav den har på a) eiendomsskatt etter eigedomsskattelova b) vann- og avløpsgebyr etter vass- og avløpsanleggslova c) gebyrer og avgifter etter brann- og eksplosjonsvernloven d) avfallsgebyr etter forurensningsloven e) gebyrer etter vegtrafikkloven. f) besøksbidrag og tvangsmulkt etter besøksbidragsloven.

Kommunen kan selv drive inn visse typer krav gjennom namsmyndighet. Dette gjelder spesifikke skatter, gebyrer og avgifter, samt besøksbidrag og tvangsmulkt.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 11 jan 2013 nr. 3 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 24 mai 2013 nr. 533), endret ved lover 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967, med unntak i saker om utlegg, se ikrafttredelsesvedtaket bokstav a, se tidligere historisk versjon datert 20. juni 2025 for loven slik den lød før endringene), 20 juni 2025 nr. 104 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 20 mars 2026 nr. 445).

omtalt i 8 kilder →referert av 2 →

§ 2-15

Kommunens beslutninger om utlegg

Dersom kommunen har tvangsgrunnlag for et krav som nevnt i § 2-14, kan kommunen inndrive kravet med renter, gebyrer og sakskostnader ved å beslutte utlegg for kravet. Utlegg tas ved at det stiftes panterett for kravet (utleggspant). I lønnskrav og andre pengekrav som nevnt i dekningsloven § 2-7 tas utlegg i form av utleggstrekk. Før kommunen treffer beslutning som nevnt i første ledd, skal skyldneren varsles i samsvar med bestemmelsene i § 7-6. Dersom beslutning om utlegg ikke er tatt innen fristen i § 7-10 første ledd, må skyldneren varsles på nytt før utlegg besluttes. Dersom kommunen avslutter inndrivingen uten å beslutte utlegg, underrettes skyldneren. For kommunens utøvelse av namsmyndighet gjelder kapittel 1, § 2-7, kapittel 3, kapittel 4 med unntak av §§ 4-18 og 4-19, kapittel 5 med unntak av §§ 5-1 til 5-5, 5-13 og 5-18, og kapittel 7 med unntak av § 7-2 bokstav f, §§ 7-3 til 7-8, § 7-9 første og tredje ledd, § 7-20, § 7-21 tredje ledd og §§ 7-23 og 7-27 Kongen kan i forskrift fastsette gebyrer som kommunen kan kreve av skyldneren når den sender varsel om utlegg eller treffer beslutning om utlegg. Gebyrer etter forskriften er tvangsgrunnlag for utlegg.

Kommunen kan kreve inn penger, renter og kostnader ved å ta utlegg i form av pant eller trekk i lønn. Skyldneren skal varsles før kommunen bestemmer at det skal tas utlegg.AI

Endret 22. desember 2025 · i kraft 22. desember 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 11 jan 2013 nr. 3 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 24 mai 2013 nr. 533), endret ved lov 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967, med unntak i saker om utlegg, se ikrafttredelsesvedtaket bokstav a, se tidligere historisk versjon datert 20. juni 2025 for loven slik den lød før endringene, endring endret ved lov 22 des 2025 nr. 124).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 2-14Dekningsloven § 2-7Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-6Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-10omtalt i 6 kilder →referert av 3 →3 forskrifter →

§ 2-16

Gjennomføring av beslutninger om å stifte utleggspant

Dersom kommunen beslutter utleggspant for kravet, gjennomføres utlegget som fastsatt i §§ 7-17 til 7-19.

Bestemmelsen slår fast at når kommunen har bestemt at det skal tas utleggspant for et krav, skal dette gjennomføres etter gjeldende regler for utlegg.AI

Endret 25. april 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 11 jan 2013 nr. 3 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 24 mai 2013 nr. 533), endret ved lov 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967, med unntak i saker om utlegg, se ikrafttredelsesvedtaket bokstav a, se tidligere historisk versjon datert 20. juni 2025 for loven slik den lød før endringene).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 7-17Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-19 første ledd

§ 2-17

Gjennomføring av beslutning om utleggstrekk

Dersom kommunen beslutter utleggstrekk, fremsettes beslutningen for den namsfogden som er kompetent til å etablere utleggstrekk mot skyldneren. Kongen kan fastsette hvordan beslutningen skal fremsettes. Beslutningen skal inneholde skyldnerens navn, adresse og fødselsnummer eller d-nummer, en nøyaktig beregning av kravet med sakskostnader og renter fram til beslutningsdatoen, nøyaktige opplysninger om beregningen av renter fra beslutningsdatoen, og en angivelse av kravets prioritet etter dekningsloven § 2-8. Dersom det allerede løper utleggstrekk mot skyldneren, meldes kravet umiddelbart inn i trekket. Dersom det ikke allerede løper utleggstrekk mot skyldneren, skal namsfogden forsøke å etablere utleggstrekk mot vedkommende. Namsfogden skal av eget tiltak påse at denne er kompetent til å etablere utleggstrekk, og at skyldneren har partsevne og er prosessdyktig. Namsfogden forelegger kommunens beslutning for skyldneren med oppfordring om å uttale seg om forhold av betydning for om utleggstrekk kan etableres og om trekkets størrelse. Skyldnerens frist for å uttale seg fastsettes til en bestemt dato som ligger minst tre uker fra foreleggelsen ble sendt. Kongen kan i forskrift gi regler om det nærmere innholdet i foreleggelsen. Når skyldnerens frist for å uttale seg har løpt ut, avgjør namsfogden om det skal etableres utleggstrekk. Et utleggstrekk etableres og gjennomføres som fastsatt i § 7-20. Dersom det ikke er rom for trekk, underretter namsfogden kommunen og skyldneren om det. Både kommunen og skyldneren kan påklage namsfogdens avgjørelser i samsvar med §§ 5-16 og 7-24.

Bestemmelsen forklarer hvordan namsfogden gjennomfører utleggstrekk etter beslutning fra kommunen. Den beskriver hva kravet skal inneholde, hvordan skyldneren får uttale seg, og at namsfogden avgjør om trekk kan etableres.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 11 jan 2013 nr. 3 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 24 mai 2013 nr. 533), endret ved lover 31 mars 2017 nr. 14 (ikr. 18 april 2017 iflg. res. 31 mars 2017 nr. 414), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967, med unntak i saker om utlegg, se ikrafttredelsesvedtaket bokstav a, se tidligere historisk versjon datert 20. juni 2025 for loven slik den lød før endringene), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåDekningsloven § 2-8Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-20Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 første leddTvangsfullbyrdelsesloven § 7-24omtalt i 7 kilder →referert av 7 →3 forskrifter →

Kapittel 3. Sakskostnader, erstatning og sikkerhetsstillelse

§ 3-1

Saksøktes alminnelige kostnadsansvar ved tvangsfullbyrdelse

Dersom saksøkeren krever det, skal saksøkte erstatte saksøkerens sakskostnader i en sak om tvangsfullbyrdelse så langt saken og kostnadene har vært nødvendige. Hvis utlegg blir tatt eller tvangsdekning blir gjennomført, skal sakskostnadene fastsettes og inndrives sammen med kravet. I andre tilfeller fastsettes kostnadsansvaret innen fullbyrdelsen avsluttes. Avgjørelse av kostnadsansvaret har tvangskraft. Avgjørelsen skjer ved kjennelse hvis den treffes av tingretten. Saksøkeren kan ikke sette fram krav om erstatning for sakskostnader på annen måte enn etter denne paragrafen. Kongen kan ved forskrift fastsette maksimalsatser for saksøktes kostnadsansvar. Saksøkte plikter ikke å erstatte saksøkerens sakskostnader: a) dersom saken nektes fremmet på grunn av forhold som saksøkeren kjente eller burde ha kjent til før den ble innledet, b) dersom saken heves fordi tvangsgrunnlaget oppheves eller kjennes ugyldig, c) dersom saken heves fordi en beslutning om foregrepet tvangskraft oppheves, d) dersom en sak om tvangsdekning heves fordi kostnadene vil overstige det som vil komme inn ved dekningen, forutsatt at saksøkeren da begjæringen ble satt fram burde ha skjønt at fullbyrdelsen ikke kunne gjennomføres, eller e) dersom en sak om tvangsdekning heves på grunn av forholdet til bedre prioriterte rettighetshavere, forutsatt at saksøkeren da begjæringen ble satt fram burde ha skjønt at fullbyrdelsen ikke kunne gjennomføres. Når en sak nektes fremmet i andre tilfeller enn nevnt i annet ledd, kan saksøkte helt eller delvis fritas for å erstatte saksøkerens sakskostnader.

Den som blir saksøkt i en sak om tvangsfullbyrdelse, må som regel betale saksøkerens nødvendige kostnader. Det finnes imidlertid situasjoner der saksøkte slipper å betale, for eksempel hvis saken heves eller nektes fremmet på grunn av saksøkerens feil.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

referert av 2 →1 forskrift →

§ 3-2

Saksøkerens ansvar for sakskostnader i særlige tilfeller

Saksøkeren kan pålegges helt eller delvis å erstatte saksøktes sakskostnader i tilfeller der saksøkte etter § 3-1 annet eller tredje ledd er fritatt for å erstatte saksøkerens sakskostnader dersom saken ikke har vært nødvendig eller dersom saksøkeren unødig har vidløftiggjort saken. I tilfeller som nevnt i § 3-1 annet ledd bokstav c skal saksøkeren pålegges å erstatte saksøktes sakskostnader. Saksøkerens kostnadsansvar fastsettes av retten ved kjennelse etter begjæring av saksøkte. Dersom saksøkeren pålegges helt eller delvis å erstatte saksøktes sakskostnader ved fullbyrdelsen av pengekrav, trekkes kostnadene fra i kravet. Krav om sakskostnader etter denne paragrafen må settes fram innen tre måneder etter at avgjørelse som avslutter saken, ble meddelt saksøkte. Dersom det ikke gjøres, tapes kravet. Tvisteloven §§ 16-12 til 16-14 gjelder tilsvarende.

Den som saksøker kan bli pålagt å betale motpartens sakskostnader hvis saken var unødvendig eller unødig omfattende. Ved pengekrav trekkes slike kostnader fra i selve kravet. Kravet om betaling må fremsettes innen tre måneder etter at saken er avsluttet.AI

Endret 30. april 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 3-1Tvisteloven § 16-12Tvisteloven § 16-14

§ 3-3

Sakskostnader ved klage m v

Tvisteloven kapittel 20 gjelder for partenes ansvar for sakskostnader ved rettens behandling av tvister og klage etter § 5-16 og ved rettsmidler mot rettens avgjørelser. I saker om tvangsfullbyrdelse av pengekrav dekkes sakskostnader som saksøkte blir pålagt å erstatte sammen med kravet. Pålegges saksøkeren å erstatte motpartens kostnader ved fullbyrding av pengekrav, trekkes kostnadene fra i kravet.

Reglene i tvisteloven avgjør hvem som skal betale sakskostnadene ved tvister og klager. Ved tvangsinndrivelse av penger legges kostnadene til kravet hvis saksøkte må betale. Hvis saksøkeren må betale, trekkes dette fra kravet.AI

Endret 30. april 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 første leddomtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 3-4

Sikkerhetsstillelse

I saker om tvangsfullbyrdelse godtas som sikkerhet: a) Innskudd i norsk bank. Det må legges fram erklæring fra banken om innskuddet og om at det ikke kan disponeres uten etter samtykke fra vedkommende namsmyndighet. b) Selvskyldnergaranti fra norsk bank eller annet foretak med rett til å drive finansieringsvirksomhet etter finansforetaksloven § 2-1. Garantien må være en ubetinget selvskyldnergaranti uten tidsbegrensning og stilt overfor vedkommende namsmyndighet. Sikkerhet kan ombyttes i annen sikkerhet. Er sikkerhetens størrelse ikke fastsatt ved rettslig beslutning eller ved overenskomst mellom partene, treffer vedkommende namsmyndighet bestemmelse om det.

Regelen forklarer hvilke typer sikkerhet som godtas i saker om tvangsfullbyrdelse. Det kan være penger på bok eller en garanti fra en bank eller et finansforetak. Namsmyndigheten bestemmer størrelsen på sikkerheten dersom dette ikke er avtalt eller bestemt tidligere.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lover 26 jan 2007 nr. 3 og 21 des 2007 nr. 127, tidligere § 3-6, 31 mars 2017 nr. 14 (ikr. 18 april 2017 iflg. res. 31 mars 2017 nr. 414).

Se ogsåFinansforetaksloven § 2-1 første leddomtalt i 7 kilder →referert av 6 →

§ 3-5

Bortfall av stilt sikkerhet

Dersom saksøkeren i en sak om tvangsfullbyrdelse hvor tvangsgrunnlaget er gitt foregrepet tvangskraft har stilt sikkerhet for mulig erstatning til saksøkte, kan sikkerheten kreves frigitt når tvangsgrunnlaget er blitt rettskraftig, eller når det er gått mer enn tre måneder etter at saksøkte fikk underretning om at tvangsgrunnlaget er endret eller opphevet uten at søksmål om erstatning er reist. Dersom en saksøkt har stilt sikkerhet for å avverge tvangsfullbyrdelse, kan sikkerheten kreves tilbake når det krav som sikkerheten er stilt for, er falt bort eller når det er fastslått at kravet ikke er til.

Bestemmelsen forklarer når penger eller verdier som er stilt som sikkerhet i en tvangssak kan kreves tilbake. Dette gjelder både for den som har startet saken og for den som er saksøkt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lover 26 jan 2007 nr. 3 og 21 des 2007 nr. 127, tidligere § 3-7.

referert av 1 →

Del 2. Tvangsfullbyrdelse

Kapittel 4. Tvangsgrunnlagene og deres tvangskraft

ITvangsgrunnlagene

§ 4-1

Alminnelige og særlige tvangsgrunnlag

Tvangsfullbyrdelse av et krav kan bare begjæres når det foreligger et alminnelig eller et særlig tvangsgrunnlag for kravet, og dette tvangsgrunnlaget er tvangskraftig. De alminnelige tvangsgrunnlagene er: a) dom eller kjennelse av en norsk domstol, og andre avgjørelser av en norsk domstol som har virkning som dom eller kjennelse, eller som avgjør krav om erstatning for sakskostnader, b) avgjørelse av en annen norsk myndighet som har virkning som dom, c) vedtatt forelegg etter straffeprosessloven kapittel 20, d) voldgiftsdom etter voldgiftsloven og avgjørelser som ellers er tvangskraftige etter voldgiftsloven § 39, e) rettsforlik for norsk domstol og stadfestet forlik etter voldgiftsloven § 35, f) avgjørelse av utenlandsk domstol eller annen utenlandsk myndighet, utenlandsk offentlig forlik og voldgiftsdom, som etter lov eller overenskomst med fremmed stat vil være bindende og skal kunne fullbyrdes her i riket, g) avgjørelse av utenlandsk domstol som vil være bindende her i riket etter tvisteloven § 19-16 annet og tredje ledd, h) avgjørelse av internasjonal domstol eller av annen internasjonal myndighet, og forlik inngått for slike domstoler og myndigheter, som etter overenskomst med fremmed stat skal kunne fullbyrdes her i riket. Når krav på erstatning for sakskostnader i rettergang er fastsatt i et alminnelig tvangsgrunnlag etter annet ledd bokstav a, b, d og e, omfatter grunnlaget også forsinkelsesrente av kravet etter forsinkelsesrenteloven. Et alminnelig eller særlig tvangsgrunnlag for krav på forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven gir for den del av kravet som har oppstått etter grunnlaget, fordringshaveren rett til dekning etter den rentesats som gjelder etter §§ 3 og 4 i loven. Er det ikke sannsynliggjort om grunnlaget gir rett til alminnelig forsinkelsesrente eller forsinkelsesrente i forbrukerforhold, beregnes kravet etter laveste sats. Særlige tvangsgrunnlag er tvangsgrunnlagene nevnt i §§ 7-2, 8-2, 9-2, 10-2, 11-2, 12-2 og 13-2.
Noter (2)
  • EndringEndret ved lover 27 nov 1992 nr. 110 (ikr. 1 jan 1994), 14 mai 2004 nr. 25 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 14 mai 2004 nr. 751), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lover 26 jan 2007 nr. 3 og 21 des 2007 nr. 127, 15 juni 2018 nr. 37 (ikr. 1 juli 2018 iflg. res. 15 juni 2018 nr. 887).
  • Note 1Jf. EØS-avtalen art. 110 .

Se ogsåVoldgiftsloven § 39Voldgiftsloven § 35Tvisteloven § 19-16Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 første leddreferert av 9 →

IIInnvendinger mot tvangsgrunnlaget m m

§ 4-2

Innvendinger mot tvangsgrunnlaget

Mot et alminnelig tvangsgrunnlag kan det under tvangsfullbyrdelsen ikke settes fram andre innvendinger enn at a) grunnlaget ikke skriver seg fra en domstol eller en annen instans som kan fatte en avgjørelse av den aktuelle art, b) grunnlaget er tvetydig eller selvmotsigende, eller at det for øvrig på grunn av sitt innhold ikke kan fullbyrdes. Mot et krav som er fastslått i et alminnelig tvangsgrunnlag kan det bare gjøres gjeldende innvendinger som støtter seg til omstendigheter som er oppstått så sent at de ikke kunne ha vært påberopt før avgjørelsen. Mot et særlig tvangsgrunnlag eller et krav som er fastsatt i et særlig tvangsgrunnlag, kan det fremsettes enhver innvending som kunne ha vært satt fram under et søksmål. For innvendinger mot et krav som er fastslått i voldgiftsdom, gjelder voldgiftsloven kapittel 10.

Reglene bestemmer hvilke klager man kan komme med når et krav skal tvangsgjennomføres. For vanlige tvangsgrunnlag er det svært begrensede muligheter for innvendinger, mens det for særlige tvangsgrunnlag er flere muligheter.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 14 mai 2004 nr. 25 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 14 mai 2004 nr. 751).

referert av 1 →

§ 4-3

Motregning

Etter at tvangsfullbyrdelse er begjært, kan motregning bare erklæres dersom motkravet er erkjent eller det foreligger tvangsgrunnlag for motkravet overfor saksøkeren, og betingelsene for motregning er til stede. Disse begrensningene i motregningsadgangen gjelder ikke ved fravikelse etter § 13-2 tredje ledd bokstav a.

Når en tvangsprosess er startet, kan man bare motregne et krav dersom motparten har erkjent kravet eller det finnes et tvangsgrunnlag for det. Vilkårene for motregning må også være oppfylt.AI

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 første ledd

IIIMaterielle vilkår for tvangskraft

§ 4-4

Forfall m m

Tvangsfullbyrdelse av et krav kan ikke begjæres før kravet er forfalt og mislighold har inntrådt. Er kravet betinget av en samtidig motytelse fra saksøkeren, er det tilstrekkelig at saksøkeren tilbyr motytelsen før fullbyrdelsen gjennomføres.

Man kan ikke kreve tvangsfullbyrdelse før kravet er forfalt og det har skjedd et mislighold. Dersom saksøkeren skal gi en motytelse, er det nok at denne tilbys før fullbyrdelsen skjer.AI

Endret 12. juni 2009 · i kraft 12. juni 2009

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 4-5

Sikkerhetsstillelse

Kan saksøkeren ikke kreve tvangsfullbyrdelse uten å stille sikkerhet, eller kan saksøkte avverge fullbyrdelse ved å stille sikkerhet, er det tilstrekkelig at sikkerheten stilles før fullbyrdelsen gjennomføres.

Hvis det kreves sikkerhet for å gjennomføre en tvangsfullbyrdelse, eller hvis fullbyrdelse kan stoppes ved å stille sikkerhet, er det nok at denne sikkerheten er på plass før gjennomføringen skjer.AI

IVPersonlige vilkår for tvangskraft

§ 4-6

Hvem som kan begjære tvangsfullbyrdelse

Tvangsfullbyrdelse kan bare begjæres av den som i tvangsgrunnlaget er nevnt som berettiget, herunder gruppemedlem som er omfattet av avgjørelse i gruppesøksmål, eller som lovlig har ervervet kravet. Når tvangsgrunnlaget er avgjørelse i gruppesøksmål etter tvisteloven § 35-7, og slutningen angir framgangsmåten for direkte oppfyllelse overfor gruppemedlemmene, kan tvangsfullbyrdelse også begjæres av den som var grupperepresentant i saken.

Kun personen eller partene som er nevnt som berettigede i tvangsgrunnlaget kan kreve tvangsfullbyrdelse. Dette gjelder også for de som lovlig har overtatt kravet, eller i visse tilfeller en grupperepresentant ved gruppesøksmål.AI

Endret 26. mars 2004
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

Se ogsåTvisteloven § 35-7

§ 4-7

Hvem begjæring om tvangsfullbyrdelse kan rettes mot – hovedregelen

Et tvangsgrunnlag er bare tvangsgrunnlag overfor den som i tvangsgrunnlaget er nevnt som forpliktet, hvis ikke annet følger av §§ 4-8 til 4-11.

Et krav om tvang kan som hovedregel bare rettes mot den personen som er navngitt som forpliktet i selve dokumentet.AI

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 4-8Tvangsfullbyrdelsesloven § 4-11

§ 4-8

Tvangsfullbyrdelse overfor arving og gjenlevende ektefelle

Et tvangsgrunnlag overfor en person som senere er avgått ved døden, er også tvangsgrunnlag overfor den avdødes arving som har overtatt ansvaret for den avdødes forpliktelser, og overfor gjenlevende ektefelle eller samboer i uskifte. Et tvangsgrunnlag rettet mot en avdød i egenskap av eier av et formuesgode, er tvangsgrunnlag også overfor en testamentsarving. Et tvangsgrunnlag overfor en avdød er også tvangsgrunnlag overfor avdødes dødsbo som skiftes offentlig i den utstrekning det er adgang til tvangsfullbyrdelse mot slike boer.

Et krav som kunne tvangsfullbyrdes mot en person som dør, kan i mange tilfeller også gjøres gjeldende mot arvinger, ektefelle eller samboer i uskifte. Det gjelder også for testamentsarvinger og dødsbo som skiftes offentlig.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 2 des 1994 nr. 63 (ikr. 1 jan 1995), 14 juni 2019 nr. 21 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 28 feb 2020 nr. 200) som endret ved lov 18 des 2020 nr. 149.

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 4-9

Tvangsfullbyrdelse under konkurs

Et tvangsgrunnlag overfor en person hvis bo senere er tatt under konkursbehandling, er også tvangsgrunnlag overfor konkursboet forutsatt at kravet har rettsvern.

Hvis en person går konkurs, kan et tvangsgrunnlag også brukes mot konkursboet. Dette gjelder forutsatt at kravet har rettsvern.AI

§ 4-10

Tvangsfullbyrdelse i selskapsforhold og eierseksjonssameier

Et tvangsgrunnlag overfor et selskap er også tvangsgrunnlag overfor en selskapsdeltaker som er ansvarlig for selskapets forpliktelser etter selskapsloven § 2-4 eller annen bestemmelse om direkte ansvar i selskapsforhold. Et alminnelig tvangsgrunnlag overfor seksjonseierne i saker som nevnt i eierseksjonsloven § 60 annet ledd er tvangsgrunnlag overfor den enkelte seksjonseier for ansvar etter eierseksjonsloven § 30.

Et krav mot et selskap kan også gjøres gjeldende mot selskapsdeltakere som har direkte ansvar for selskapets forpliktelser. Det samme gjelder for seksjonseiere i eierseksjonssameier etter visse regler om ansvar.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 23 mai 1997 nr. 31 (ikr. 1 jan 1998), 16 juni 2017 nr. 65 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 15 sep 2017 nr. 1393).

Se ogsåSelskapsloven § 2-4Eierseksjonsloven § 60Eierseksjonsloven § 30omtalt i 1 kilde →

§ 4-11

Tvangsfullbyrdelse av tinglige krav overfor erverver

Et tvangsgrunnlag for tvangsdekning av en panterett i et formuesgode er også tvangsgrunnlag overfor den som senere erverver det pantbeheftede formuesgodet, hvis ikke panteretten er falt bort etter reglene om erverv i god tro. Andre tvangsgrunnlag som er rettet mot en person i egenskap av eier av fast eiendom, er også tvangsgrunnlag overfor den som senere erverver eiendommen, hvis ikke kravet er falt bort etter reglene om erverv i god tro.

Hvis en gjenstand eller eiendom har heftelser som pant, kan disse gjøres gjeldende mot den som kjøper tingen senere. Dette gjelder med mindre den nye eieren har kjøpt tingen i god tro slik at pantet har falt bort.AI

referert av 1 →

VFormelle vilkår for tvangskraft

§ 4-12

Dom

En dom kan begjæres tvangsfullbyrdet når den er rettskraftig og en eventuell oppfyllelsesfrist er oversittet. Lyder en dom på betaling av penger, kan utlegg begjæres når oppfyllelsesfristen er oversittet, selv om dommen ikke er rettskraftig. Dersom saksøkte stiller sikkerhet, kan utlegg likevel ikke begjæres før dommen er rettskraftig.

En dom kan tvangsgjennomføres når den er rettskraftig og fristen for å oppfylle kravet er ute. For pengekrav kan utlegg begjæres når fristen er utløpt, selv om dommen ikke er rettskraftig, med mindre det er stilt sikkerhet.AI

referert av 1 →

§ 4-13

Kjennelse

En kjennelse kan begjæres tvangsfullbyrdet når den er forkynt og en eventuell oppfyllelsesfrist er oversittet. Lyder en kjennelse på betaling av penger, kan utlegg likevel ikke begjæres før kjennelsen er rettskraftig, dersom saksøkte stiller sikkerhet.

En kjennelse kan tvangsfullbyrdes når den er forkynt og eventuelle frister er ute. Ved krav om penger kan utlegg utsettes dersom saksøkte stiller sikkerhet og kjennelsen ikke er rettskraftig.AI

omtalt i 1 kilde →

§ 4-14

Forelegg i straffesak

Et forelegg kan begjæres tvangsfullbyrdet straks det er vedtatt. Blir vedtakelsen påanket innen utløpet av ankefristen, kan fullbyrdelse likevel ikke skje før saken er avgjort.

Et forelegg kan tvangsfullbyrdes med en gang det er vedtatt. Hvis vedtaket blir anket innen ankefristen, kan ikke fullbyrdelse skje før saken er endelig avgjort.AI

§ 4-15

Voldgiftsdom

En voldgiftsdom kan begjæres tvangsfullbyrdet når den er rettskraftig og en eventuell oppfyllelsesfrist er oversittet.

En voldgiftsdom kan tvangsgjennomføres når dommen er rettskraftig. Dette kan skje dersom en eventuell frist for å oppfylle dommen er utløpt.AI

§ 4-16

Rettsforlik m m

Et rettsforlik eller et forlik under voldgift kan begjæres tvangsfullbyrdet når oppfyllelsesfristen er oversittet.

Et rettsforlik eller et forlik etter voldgift kan tvangsgjennomføres dersom fristen for å oppfylle avtalen er gått ut.AI

§ 4-17

Utenlandsk tvangsgrunnlag

Et utenlandsk tvangsgrunnlag som nevnt i § 4-1 annet ledd bokstavene f og g kan begjæres tvangsfullbyrdet når det er tvangskraftig i opphavsstaten. Et utenlandsk tvangsgrunnlag som nevnt i § 4-1 annet ledd bokstav h kan begjæres fullbyrdet når de vilkår som følger av overenskomsten er oppfylt. § 5-12 og § 6-5 gjelder bare i den utstrekning overenskomsten gir adgang til det. Det samme gjelder § 8-2 tredje ledd annet punktum, § 10-2 annet ledd annet punktum, § 11-2 annet ledd annet punktum og § 12-2 annet ledd annet punktum dersom det er tatt utlegg på grunnlag av et slikt tvangsgrunnlag.

Reglene bestemmer når krav fra utlandet kan tvangsfullbyrdes i Norge. Dette avhenger av om kravet er gyldig i landet det kommer fra, eller om spesifikke internasjonale avtaler er oppfylt.AI

Noter (2)
  • EndringEndret ved lov 27 nov 1992 nr. 110 (ikr. 1 jan 1994).
  • Note 1Jf. EØS-avtalen art. 110 .

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 første leddTvangsfullbyrdelsesloven § 5-12Tvangsfullbyrdelsesloven § 6-5Tvangsfullbyrdelsesloven § 8-2

§ 4-18

Særlige tvangsgrunnlag

Et særlig tvangsgrunnlag kan begjæres tvangsfullbyrdet når to uker er gått etter at saksøkeren har sendt skriftlig varsel til saksøkte. I varselet, som tidligst kan sendes på forfallsdagen, skal det gjøres oppmerksom på at fullbyrdelse vil bli begjært dersom kravet ikke blir oppfylt. Varsel kan unnlates dersom a) saksøkte ikke har kjent oppholdssted, b) saksøkte ikke har kjent fullmektig med kjent oppholdssted som kan motta varsel på saksøktes vegne, og c) saksøkte og fullmektig heller ikke har kjent kontaktinformasjon for elektronisk varsling som nevnt i § 1-10 annet ledd. Namsmyndigheten kan frita saksøkeren for varslingsplikten dersom det er grunn til å frykte at fullbyrdelsen ellers ville bli vanskeliggjort. Er det urimelig å kreve at saksøker skal varsle elektronisk, har kjent kontaktinformasjon som nevnt i første punktum bokstav c ikke betydning. Unnlates varsel etter annet ledd, kan fullbyrdelse begjæres når to uker er gått fra forfallstiden. Varsel kan ikke frafalles på forhånd. Lyder et vedtak om administrativ sanksjon på betaling av penger, kan utlegg begjæres når oppfyllelsesfristen er oversittet. Utleggstrekk kan likevel ikke besluttes før vedtaket er endelig. Tvangsdekning etter reglene i lovens kapittel 8 til 12 kan ikke begjæres før vedtaket er endelig.

Særlige tvangsgrunnlag kan tvangsfullbyrdes to uker etter at skriftlig varsel er sendt. Varsling kan i visse tilfeller utelates, eller namsmyndigheten kan gi fritak. For administrative sanksjoner om penger gjelder egne regler for utlegg.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 31 mars 2017 nr. 14 (ikr. 18 april 2017 iflg. res. 31 mars 2017 nr. 414), 27 mai 2016 nr. 15 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 713).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 1-10omtalt i 9 kilder →referert av 14 →

§ 4-19

Varslingsplikt i særlige tilfeller

Er tvangsfullbyrdelse ikke begjært innen ett år etter at det ble adgang til det, kan begjæring ikke settes fram før to uker etter at saksøkeren har sendt varsel til saksøkte. Det skal i varselet gjøres oppmerksom på at fullbyrdelse vil bli begjært dersom kravet ikke blir oppfylt. § 4-18 annet og fjerde ledd gjelder tilsvarende. Første ledd gjelder tilsvarende dersom en sak som er utsatt, begjæres fortsatt senere enn ett år etter utsettelsen.

Hvis det har gått over ett år før tvangsfullbyrdelse blir begjært, må saksøkeren først sende et varsel. Varselet skal informere om at fullbyrdelse vil bli begjært dersom kravet ikke blir oppfylt.AI

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 4-18omtalt i 2 kilder →referert av 4 →

Kapittel 5. Alminnelige regler om saksbehandlingen i saker for namsfogden

§ 5-1

Prosessdyktighet og prosessfullmektig

Om partsevne, prosessdyktighet og stedfortredere gjelder tvisteloven kapittel 2 tilsvarende. Om prosessfullmektig gjelder tvisteloven kapittel 3 tilsvarende. Dessuten kan en inkassobevillingshaver hos en inkassator som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling etter inkassoloven, være prosessfullmektig etter samme regler som advokater under tvangsfullbyrdelse i inkassooppdrag som inkassatoren har for parten. Videre kan en jurist være prosessfullmektig under tvangsfullbyrdelse. For prosessfullmektig etter tredje punktum gjelder tvisteloven § 12-1 på tilsvarende måte som for advokater.

Reglene om hvem som kan være part i en sak og hvem som kan representere andre for namsfogden, følger i hovedsak tvisteloven. I tillegg kan jurister og personer med inkassobevilling fungere som prosessfullmektig.AI

Endret 22. mai 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 20 juni 2025 nr. 78 (i kraft 20 juni 2025 iflg. res. 20. juni 2025 nr. 1106). Endres ved lov 22 mai 2026 nr. 19 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåTvisteloven § 12-1omtalt i 4 kilder →referert av 4 →

§ 5-2

Begjæring om tvangsfullbyrdelse

Begjæring om tvangsfullbyrdelse skal inneholde a) opplysning om hva slags tvangsfullbyrdelse som begjæres, b) saksøkerens navn, adresse og fødselsnummer, d-nummer eller organisasjonsnummer, c) saksøktes navn, adresse og fødselsnummer, d-nummer eller organisasjonsnummer, d) dersom saksøkeren bruker prosessfullmektig, prosessfullmektigens navn, adresse og fødselsnummer, d-nummer eller organisasjonsnummer, e) bestemt betegnelse av kravet, og for pengekrav særskilt angivelse av hovedkrav og grunngitte tilleggskrav, f) bestemt betegnelse av tvangsgrunnlaget, og dessuten de opplysninger namsfogden ellers trenger for å avgjøre om det er adgang til å ta begjæringen til følge. Privatpersoner kan i begjæringen unnlate å opplyse om saksøktes fødselsnummer eller d-nummer og kun opplyse om saksøktes fødselsdato. Dersom saksøktes fødselsdato ikke kan fremskaffes eller saksøkte, saksøkeren eller saksøkerens prosessfullmektig ikke har fått tildelt fødselsnummer, d-nummer eller organisasjonsnummer, kan opplysningen utelates. Skriftlige tvangsgrunnlag skal legges ved i gjenpart eller original hvis ikke annet er bestemt. Saksøkeren trenger ikke legge fram bevis for at grunnlaget ikke er angrepet. Dersom tvangsgrunnlaget er en utenlandsk avgjørelse som nevnt i § 4-1 annet ledd bokstav f, skal det legges ved dokumentasjon for at avgjørelsen kan fullbyrdes i vedkommende fremmede stat, og de øvrige dokumenter som overenskomsten med den fremmede stat bestemmer. Er grunnlaget en avgjørelse som nevnt i § 4-1 annet ledd bokstav g, skal det legges ved dokumentasjon for at avgjørelsen er tvangskraftig. Dersom tvangsgrunnlaget er et utenlandsk tvangsgrunnlag som nevnt i § 4-1 annet ledd bokstav h, vedlegges de dokumenter som overenskomsten bestemmer. Om oversettelse av dokumenter gjelder domstolloven § 136 tilsvarende. Begjæring kan fremsettes så vel muntlig som skriftlig. En skriftlig begjæring skal være undertegnet. En muntlig begjæring nedtegnes av namsfogden og undertegnes av saksøkeren. Kongen kan i forskrift bestemme at begjæringer skal settes fram på en nærmere angitt måte. Andre enn privatpersoner kan pålegges å sende begjæringer elektronisk. Det kan fastsettes hvilket format opplysningene i elektroniske begjæringer skal ha. Kongen fastsetter i forskrift i hvilken utstrekning krav til innhold og vedlegg i begjæringer kan oppfylles ved at det i begjæringen vises til dokumenter som allerede er elektronisk tilgjengelige for namsfogden. Andre enn privatpersoner kan i forskrift pålegges i slike tilfeller å vise til dokumentet i stedet for å legge det ved. Som tilgjengelige for namsfogden regnes også dokumenter som er tilgjengelige for namsfogden som sekretariat for forliksrådet og dokumenter som er tilgjengelige for andre namsfogder.
Noter (2)
  • EndringEndret ved lover 27 nov 1992 nr. 110 (ikr. 1 jan 1994), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).
  • Note 1Jf. EØS-avtalen art. 110 .

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 første leddDomstolloven § 136referert av 6 →

§ 5-3

Namsfogdens og partenes ansvar for opplysning av saken

Namsfogden skal av eget tiltak påse at denne er kompetent til å behandle saken, at partene har partsevne og er prosessdyktige, og dessuten at det foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag for kravet. Det påhviler ellers partene å gjøre rede for de faktiske forhold og bevis som kan være av betydning for namsfogdens avgjørelser under fullbyrdelsen. Namsfogden skal gi partene og andre interesserte den veiledning som er nødvendig for å forebygge eller rette feil og forsømmelser. Namsfogden kan av eget tiltak innhente uttalelser fra partene og andre, og kan oppfordre dem til å skaffe bevis. Namsfogden avgjør om slike opplysninger skal forelegges for partene og interesserte før avgjørelse blir truffet. I saker om utlegg skal namsfogden av eget tiltak i rimelig utstrekning undersøke om saksøkte har formuesgoder eller lønnsinntekter mv. som det kan tas utlegg i.

Namsfogden skal selv sjekke om de har lov til å behandle saken og om kravet er gyldig. Partene må selv legge fram fakta og bevis, mens namsfogden skal gi nødvendig veiledning. I utleggssaker skal namsfogden undersøke om skyldneren har verdier eller inntekt.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

omtalt i 1 kilde →

§ 5-4

Foreløpig prøving av begjæringen

Når en begjæring om tvangsfullbyrdelse innkommer til namsfogden, skal denne snarest mulig foreta en foreløpig prøving av begjæringen. Dersom namsfogden av eget tiltak skal nekte fullbyrdelsen fremmet, treffer namsfogden straks avgjørelse om det. Dersom feilen kan rettes, skal saksøkeren få en frist til å rette feilen. Blir feilen ikke rettet, skal fullbyrdelsen nektes fremmet uten at begjæringen blir forelagt for saksøkte.

Namsfogden skal raskt sjekke om en begjæring om tvangsfullbyrdelse er riktig. Hvis det er feil som kan rettes, får saksøkeren mulighet til dette. Er feilen ikke rettet, blir saken avvist uten at saksøkte blir involvert.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
  • 19. juni 2026Endringslov til politiloven og tvangsfullbyrdelsesloven m.m.
  • 30. april 2021Endringslov til verdipapirhandelloven og regnskapsloven mv.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).
§ 5-5

Overføring av sak

Er en begjæring om tvangsfullbyrdelse satt fram for en namsfogd som ikke er kompetent, kan namsfogden istedenfor å nekte fullbyrdelsen fremmet, overføre saken til den namsmyndigheten som er stedlig og saklig kompetent. Det samme gjelder om det senere viser seg at fullbyrdelsen ikke kan gjennomføres i namsfogdens distrikt. Ved overføringen skal namsfogden gi de nødvendige opplysninger om saken og dessuten underrette saksøkeren om overføringen. En namsfogd som mottar en sak ved overføring, overtar saken i den stilling den sto for den foregående namsfogd. Namsfogd som mottar saken kan likevel gjenta skritt som den foregående namsfogd har foretatt, og er ikke bundet av dennes avgjørelser i større utstrekning enn denne selv er.

Hvis en sak er sendt til feil namsfogd, eller ikke kan gjennomføres i det aktuelle distriktet, kan saken overføres til riktig myndighet. Namsfogden som mottar saken kan gjenta tidligere skritt og er ikke bundet av tidligere avgjørelser.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

omtalt i 3 kilder →referert av 4 →

§ 5-6

Innvendinger og begjæringer

Innvendinger og begjæringer under saken kan settes fram både muntlig og skriftlig. Settes de fram muntlig, skal namsfogden skrive dem ned. Innvendinger og begjæringer som settes fram under en forretning eller et møte, bør avgjøres med det samme. Innvendinger kan settes ut av betraktning hvis de ikke blir satt fram så snart det er anledning til det. Innvendinger mot at saksøkerens krav består eller mot størrelsen av kravet kan likevel ikke settes ut av betraktning. Det samme gjelder innvendinger mot at det foreligger tvangsgrunnlag eller mot at de materielle og personlige vilkår for tvangskraft er oppfylt.

Innvendinger og begjæringer i saker hos namsfogden kan leveres både muntlig og skriftlig. Noen innvendinger kan bli avvist hvis de ikke fremsettes raskt, men krav om selve grunnlaget for tvangen eller kravets størrelse kan alltid tas opp.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
  • 19. juni 2026Endringslov til politiloven og tvangsfullbyrdelsesloven m.m.
  • 30. april 2021Endringslov til verdipapirhandelloven og regnskapsloven mv.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

referert av 1 →

§ 5-7

Namsfogdens adgang til å pålegge partene og andre opplysningsplikt

Namsfogden kan pålegge partene å gi opplysninger eller legge fram bevis som kan ha betydning for tvangsfullbyrdelsen. Når et formuesgode er besluttet tvangssolgt, har saksøkte plikt til å gi slike opplysninger også etter forespørsel fra en medhjelper. Namsfogden kan pålegge enhver tredjeperson å gi opplysninger som kan ha betydning for tvangsfullbyrdelsen. I den utstrekning opplysningene ikke knytter seg til deres næringsvirksomhet, plikter fysiske personer bare å gi opplysninger om a) krav som saksøkte har eller har hatt mot dem, og om hvordan kravet har falt bort b) formuesgoder som saksøkte eier, og som de har eller har hatt i sin besittelse, og hvordan besittelsen opphørte. Opplysningsplikten om forhold som nevnt i annet ledd bokstav a og b gjelder uten hinder av taushetsplikt. Tvisteloven kapittel 22 gjelder tilsvarende. Departementet kan gi forskrift om at offentlige myndigheter, offentlige innretninger mv. og deres ansatte skal gi opplysninger som kan ha betydning for tvangsfullbyrdelsen, uten hinder av taushetsplikt. Namsfogden kan kreve at folkeregistermyndigheten uten hinder av taushetsplikt skal gi opplysninger som kan ha betydning for namsfogdens arbeid etter denne loven. Klage til tingretten over pålegg etter annet ledd har oppsettende virkning. Namsfogden eller tingretten kan bestemme at klagen likevel ikke skal ha oppsettende virkning dersom den er åpenbart grunnløs. Opplysninger og bevis som er mottatt av en namsfogd, kan deles med andre namsfogder, dersom de kan ha betydning for saken. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om hvordan opplysninger skal gis, signatur, leveringsfrist og leveringssted.

Namsfogden kan pålegge parter og andre personer å gi opplysninger eller bevis som er viktige for tvangsfullbyrdelsen. Taushetsplikt hindrer i visse tilfeller ikke denne opplysningsplikten. Klage på pålegg til tredjepersoner utsetter som hovedregel gjennomføringen.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

omtalt i 2 kilder →referert av 6 →1 forskrift →

§ 5-8

Partenes møteplikt, rett til å være til stede

Partene har bare plikt til å være til stede ved en forretning eller et møte når namsfogden pålegger dem det. Uteblir en part som plikter å være til stede, avgjør namsfogden om forretningen eller møtet skal holdes eller utsettes. Dersom saksøkeren uteblir uten at det er opplyst eller sannsynlig at vedkommende har gyldig fravær, kan saken heves. Alle som har en rett som blir berørt av det som skal foretas, har rett til å være til stede ved namsfogdens forretninger og møter. Andre har ikke rett til å være til stede om ikke namsfogden tillater det. Den som opptrer forstyrrende, kan vises bort.

Du må bare møte opp hos namsfogden hvis du har fått pålegg om det. De som får rettighetene sine berørt, har rett til å være med på møter og forretninger. Namsfogden kan vise bort personer som forstyrrer.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (3)
  • 19. juni 2026Endringslov til politiloven og tvangsfullbyrdelsesloven m.m.
  • 30. april 2021Endringslov til verdipapirhandelloven og regnskapsloven mv.
  • 17. juni 2005Endringslov til tvangsfullbyrdelsesloven mv.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

referert av 1 →

§ 5-9

Namsfogdens adgang til bolig, forretningslokaler m.m

I den utstrekning det er nødvendig for fullbyrdelsen, kan namsfogden kreve å få adkomst til bolig, forretningslokaler eller annen eiendom som saksøkte helt eller delvis eier eller besitter. Når et formuesgode er besluttet tvangssolgt, har saksøkte og besitteren plikt til å gi medhjelper og andre etter namsfogdens eller medhjelperens bestemmelse adkomst til salgsgjenstanden. Namsfogden kan bestemme at saksøkte ikke skal ha anledning til å være til stede når de som er interessert i å kjøpe, gis adgang til å besiktige salgsgjenstanden.

Namsfogden kan kreve tilgang til bolig eller lokaler som saksøkte eier eller bruker for å gjennomføre tvangstiltak. Ved tvangssalg plikter saksøkte å slippe inn medhjelper og andre. Namsfogden kan bestemme at saksøkte ikke får være til stede ved visninger.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

omtalt i 4 kilder →referert av 2 →

§ 5-10

Bruk av makt og plikt til varsomhet under fullbyrdelsen

Dersom tvangsfullbyrdelse møter motstand, eller en person som er varslet om en tvangsforretning unnlater å være til stede for å åpne, kan namsfogden bruke nødvendig makt. Namsfogden kan om nødvendig kreve bistand fra politiet. Under tvangsfullbyrdelsen skal det vises den hensynsfullhet og varsomhet som forholdene tillater. Det skal tas hensyn til saksøktes interesser og ønsker i den utstrekning forholdene tillater det. Fullbyrdelse skal ikke foretas i større omfang enn nødvendig. En sak om tvangsdekning skal heves dersom fortsatt gjennomføring vil medføre kostnader som vil overstige det som vil komme inn ved dekningen. Bare dersom det er påtrengende nødvendig, kan tvangsforretninger holdes om natten eller på helligdager. Saksøkeren kan i påtrengende tilfeller kreve at fullbyrdelsen gjennomføres utenfor kontortiden.

Namsfogden kan bruke nødvendig makt og politibistand hvis det er motstand eller døren ikke åpnes. Fullbyrdelsen skal skje varsomt, og det skal tas hensyn til saksøktes ønsker så langt det er mulig. Tiltaket skal ikke være mer omfattende enn nødvendig.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

omtalt i 1 kilde →referert av 4 →

§ 5-11

Utsettelse

Namsfogden kan beslutte å utsette tvangsfullbyrdelsen dersom saksøkeren begjærer det og hensynet til saksøkte ikke taler imot. Ved tvangsfullbyrdelse i henhold til et særlig tvangsgrunnlag, kan det dessuten etter begjæring fra saksøkte gis utsettelse dersom det er reist søksmål om kravet. Er det særlige tvangsgrunnlaget et forvaltningsvedtak, gjelder det samme også dersom vedtaket er påklaget til overordnet forvaltningsorgan. Utsettelse kan gjøres avhengig av at det blir stilt sikkerhet. De skritt som er nødvendige for å hindre at fullbyrdelsen forspilles, kan alltid foretas. Utsettelse gis så vidt mulig på bestemt tid. Er fullbyrdelsen utsatt på ubestemt tid, fortsettes den ikke uten begjæring fra saksøkeren. Går det mer enn to år fra fullbyrdelsen ble utsatt, må begjæring om fullbyrdelse inngis på nytt. Blir fullbyrdelsen utsatt, skal partene og andre som er varslet om fullbyrdelsen underrettes.

Namsfogden kan utsette tvangsfullbyrdelsen hvis saksøker ber om det, eller hvis saksøkte ber om det i visse tilfeller med søksmål eller klage. Utsettelsen kan kreve at det stilles sikkerhet. Partene skal få beskjed dersom fullbyrdelsen utsettes.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 5-12

Utsettelse ved betalingsvansker

Dersom saksøkte i en sak om tvangsdekning er kommet i forbigående betalingsvansker på grunn av sykdom, arbeidsløshet eller andre særlige forhold, kan namsfogden etter begjæring fra saksøkte beslutte utsettelse av saken når saksøkte betaler en femtedel av saksøkerens samlede krav og forplikter seg til å betale det resterende i månedlige avdrag etter namsfogdens bestemmelse. Før namsfogden beslutter utsettelse, skal saksøkeren gis anledning til å uttale seg. Dersom et avdrag ikke betales i rett tid, bortfaller utsettelsen. Ny utsettelse kan bare gis dersom det foreligger særlige grunner. Blir fullbyrdelsen utsatt, skal partene og andre som er varslet om fullbyrdelsen underrettes.

Namsfogden kan utsette en sak om tvangsdekning hvis saksøkte har midlertidige betalingsproblemer på grunn av sykdom, arbeidsløshet eller andre særlige forhold. Dette krever at saksøkte betaler en femtedel av kravet og avtaler månedlige avdrag.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
  • 19. juni 2026Endringslov til politiloven og tvangsfullbyrdelsesloven m.m.
  • 30. april 2021Endringslov til verdipapirhandelloven og regnskapsloven mv.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

referert av 2 →

§ 5-13

Når avgjørelser skal grunngis og meddeles

Dersom namsfogden nekter å ta en begjæring om tvangsfullbyrdelse til følge, skal saksøkeren gis skriftlig meddelelse. Det skal redegjøres kort for grunnen. Samme meddelelse gis til saksøkte dersom fullbyrdelsen nektes fremmet etter at saksøkte har vært underrettet, og til tredjeperson som har kommet med innvendinger mot fullbyrdelsen. Dersom namsfogden tar en begjæring om tvangsdekning til følge etter at saksøkte eller tredjeperson har fremsatt innvendinger, skal vedkommende varsles om det før dekningen gjennomføres.

Hvis namsfogden avslår et krav om tvangsfullbyrdelse, skal dette meddeles skriftlig med en kort begrunnelse. Dersom namsfogden likevel gjennomfører tvangsdekning etter at det er kommet innvendinger, skal personen varsles på forhånd.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

referert av 5 →

§ 5-14

Adgang til å unnlate å gi meddelelse, fullbyrdelse mot ukjent eier

Selv om namsfogden etter loven er pålagt å gi noen en meddelelse, kan tvangsfullbyrdelsen likevel gjennomføres uten meddelelse dersom vedkommende ikke har kjent adresse eller kjent fullmektig med kjent adresse. Foreligger det tvangsgrunnlag for fullbyrdelse mot en person i egenskap av eier av et formuesgode eller en annen gjenstand, hindres ikke gjennomføringen av at eieren er ukjent.

Namsfogden kan gjennomføre tvangsfullbyrdelse uten varsel dersom personen mangler kjent adresse eller fullmektig. Det er også mulig å gjennomføre tvangsfullbyrdelse mot en gjenstand selv om eieren er ukjent.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 5-15

Omgjøring

Namsfogden kan av eget tiltak omgjøre en beslutning om fremme av tvangsfullbyrdelsen, valg av gjennomføringsmåte og andre avgjørelser i den grad fullbyrdelsen ikke er avsluttet eller en tredjepersons rett er til hinder for omgjøringen. Om retting av namsfogdens avgjørelser gjelder tvisteloven § 19-8 første ledd tilsvarende.

Namsfogden kan på eget initiativ endre beslutninger om hvordan tvangsfullbyrdelsen skal gjennomføres. Dette gjelder så lenge prosessen ikke er avsluttet eller dersom ikke rettighetene til en tredjeperson står i veien.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvisteloven § 19-8omtalt i 2 kilder →referert av 3 →

§ 5-16

Klage

Namsfogdens avgjørelser og handlemåte under tvangsfullbyrdelsen kan påklages til tingretten av alle som rammes, i den grad fullbyrdelsen ikke er avsluttet. Klagen settes fram for namsfogden. Klagen kan fremsettes så vel muntlig som skriftlig. En skriftlig klage skal være undertegnet. En muntlig klage nedtegnes av namsfogden og undertegnes av klageren. Klagen har ikke oppsettende virkning om ikke namsfogden eller retten bestemmer det. Klage over namsfogdens avgjørelse om fravikelse etter § 13-2 tredje ledd bokstavene a og b har oppsettende virkning. Namsfogden eller retten kan bestemme at klagen likevel ikke skal ha oppsettende virkning dersom den er åpenbart grunnløs. Finner namsfogden klagen berettiget, skal namsfogden omgjøre sin avgjørelse dersom det er adgang til det. Dersom namsfogden ikke omgjør avgjørelsen, skal klageren få beskjed om det med en begrunnelse og en frist for å opprettholde klagen, med mindre klageren har bedt om at klagen straks oversendes til retten. Opprettholdes klagen, oversendes den sammen med de tilhørende dokumenter og opplysninger uten opphold til tingretten i rettskretsen der saksøkte bor. Hvis namsfogdens stedlige kompetanse bygger på annet grunnlag enn saksøktes bopel, oversendes klagen til tingretten i rettskretsen som saken har slik tilknytning til. Om rettens behandling av klagen gjelder saksbehandlingsreglene i kapittel 6. Etter at saken er avsluttet, kan saksøkeren påklage en beslutning om å nekte å ta en begjæring om tvangsfullbyrdelse til følge eller om å heve en sak, såfremt klagen fremsettes innen en måned etter at saksøkeren ble underrettet om beslutningen. Namsfogdens avgjørelse av krav om sakskostnader kan påklages innen en måned etter underretningen om avslutningen av saken. Det samme gjelder dersom namsfogden har unnlatt å ta stilling til kostnadskravet.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 11 mai 2017 nr. 26 (ikr. 1 juni 2017 iflg. res. 11 mai 2017 nr. 563), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 første leddreferert av 19 →

§ 5-17

Heving av sak

En sak som er til behandling hos namsfogden skal heves: a) når saksøkte oppfyller saksøkerens krav, eller kravet på annen måte faller bort, b) når saksøkeren begjærer det, og c) når tvangsgrunnlaget oppheves, faller bort eller kjennes ugyldig. En sak om tvangssalg kan likevel ikke heves etter at bindende salgsavtale er inngått, hvis ikke kjøperen samtykker. Etter at kjøperen har betalt kjøpesummen, kan saken ikke heves. En sak om tvangsdekning eller om utlevering av løsøre eller verdipapir som er reist for kompetent namsfogd, skal heves dersom gjennomføringen er umulig fordi pantet eller gjenstanden ikke kan finnes, med mindre saken overføres til annen namsmyndighet etter § 5-5. Når en sak heves, skal det gis meddelelse til partene og andre som er underrettet om fullbyrdelsen.

En sak hos namsfogden avsluttes hvis kravet blir betalt, saksøkeren ber om det, eller grunnlaget for saken forsvinner. Ved tvangssalg kan saken ikke avsluttes etter bindende avtale uten kjøpers samtykke, eller etter betaling. Saken avsluttes også hvis gjenstanden som skal utleveres ikke kan finnes.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 5-5referert av 3 →

§ 5-18

Overgang av kravet under saken

Dersom saksøkerens krav går over til en annen under saken, har erververen rett til å tre inn i saken slik den står. Trenger erververen tid til å områ seg, skal utsettelse gis. Vil ikke erververen tre inn i saken, skal den heves.

Hvis kravet i en sak overføres til en ny person eller virksomhet, kan den nye eieren ta over saken. Den nye eieren kan få utsettelse for å sette seg inn i saken. Dersom den nye eieren ikke ønsker å ta over, skal saken avsluttes.AI

referert av 1 →

§ 5-19

Namsbok m.m

For forretninger og møter under en sak skal det føres en protokoll kalt namsbok med opplysning om sted, tid, partene, hvem som var til stede og hva som i det vesentlige skjedde. Det skal gå fram om det ble ytet eller tilbudt oppfyllelse av eller for saksøkte. Kongen kan gi bestemmelser om føring, arkivering, oppbevaring og tilintetgjøring av namsbøker og andre dokumenter.

Namsfogden skal føre en protokoll kalt namsbok over møter og hendelser i en sak. Boken skal inneholde detaljer om tid, sted, hvem som var til stede og hva som skjedde, inkludert om saksøkte betalte eller tilbød betaling.AI

Endret 25. april 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 4 juni 2021 nr. 55 (i kraft 1 des 2021 iflg. res. 19 nov 2021 nr. 3238), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967).

omtalt i 3 kilder →referert av 4 →2 forskrifter →

§ 5-20

Innsyn

Alle som har en rett som blir berørt, kan, uten hinder av taushetsplikt, kreve gjenpart av namsboken og dokumenter som angår saken. Det samme gjelder andre når begge parter samtykker. Begrensningene nevnt i forvaltningsloven §§ 18 til 19 gjelder tilsvarende. Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om saksøkers innsyn i opplysninger om løpende utleggstrekk.

Personer som har en berørt rett i en sak hos namsfogden kan be om kopi av namsboken og dokumenter. Andre kan få innsyn dersom begge parter i saken er enige om det.AI

Endret 25. april 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967).

Se ogsåForvaltningsloven § 18Forvaltningsloven § 19omtalt i 1 kilde →referert av 1 →2 forskrifter →

§ 5-21

Sammenstilling og automatiserte avgjørelser

Namsfogden kan sammenstille innhentede personopplysninger når det er nødvendig for namsfogdens arbeid, herunder til kontroll-, veilednings-, analyse- og statistikkformål. Namsfogden kan treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling. Behandlingen må sikre partenes krav til forsvarlig saksbehandling og være forenlig med retten til vern av personopplysninger. Avgjørelsen kan ikke bygge på skjønnsmessige vilkår i lov eller forskrift, med mindre avgjørelsen er utvilsom. Partene har rett til manuell overprøving av avgjørelsen. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om sammenstilling og automatiserte avgjørelser, blant annet om formålet med behandlingen, hvilke personopplysninger som kan behandles, og hvem det kan behandles opplysninger om.

Namsfogden kan koble sammen personopplysninger når det er nødvendig for arbeidet. Noen avgjørelser kan tas automatisk, men disse skal sikre forsvarlig saksbehandling og personvern. Det er rett til at en person manuelt går gjennom automatiserte avgjørelser.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967), endret ved lov 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →1 forskrift →

§ 5-22

Bruk av personopplysninger ved utvikling og testing av IT-systemer

Det kan behandles innhentede personopplysninger for å utvikle og teste IT-systemer dersom det vil være umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke anonyme eller fiktive opplysninger. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om behandling etter første ledd.

Personopplysninger kan brukes til å utvikle og teste IT-systemer. Dette er tillatt hvis det er umulig eller svært vanskelig å bruke anonyme eller fiktive opplysninger i stedet.AI

Endret 25. april 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967).

omtalt i 1 kilde →referert av 3 →1 forskrift →

Kapittel 6. Saksbehandlingen i saker for tingretten

§ 6-1

Forholdet til andre regler

Tvisteloven første, fjerde og femte del, med unntak for kapittel 4, 16 III og IV og 20, samt kapittel 8 gjelder for tingretten. Kapittel 5 i loven her gjelder tilsvarende for tingretten. Det gjelder likevel ikke § 5-1, § 5-7, § 5-8 annet ledd, § 5-13 annet ledd, § 5-15, § 5-16 og § 5-17 første ledd annet og tredje punktum. § 5-14 gjelder tilsvarende også når loven her foreskriver forkynnelse. I saker om tvangsdekning i fast eiendom, borettslagsandel eller adkomstdokument til leierett eller borett til bolig, kan retten i særlige tilfeller beslutte utsettelse etter § 5-12 selv om saksøkte ikke betaler en femtedel av saksøkerens samlede krav dersom tvangsdekningen vil medføre at saksøkte taper retten til nødvendig bolig for seg og sin familie. Om rettsbøker for tingrettens rettsmøter gjelder tvisteloven kapittel 13 II og 14. Om innføring i rettsbok og opptak av forklaringer gjelder samme regler som under hovedforhandling.

Bestemmelsen forklarer hvilke regler fra tvisteloven som gjelder når tingretten behandler saker om tvangsfullbyrdelse. Den fastslår også at retten i spesielle tilfeller kan utsette tvangsdekning av bolig dersom saksøkte mister nødvendig bolig for seg og sin familie.AI

Endret 25. april 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 6 juni 2003 nr. 39 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 626), 21 des 2005 nr. 130 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 875), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 5-1Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-7Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-8Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-13omtalt i 1 kilde →referert av 2 →3 forskrifter →

§ 6-2

Prosessfullmektig

Inkassobevillingshaver hos en inkassator som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling etter inkassoloven, kan være prosessfullmektig etter samme regler som advokater under tvangsfullbyrdelse i inkassooppdrag som inkassatoren har for parten. Videre kan en jurist være prosessfullmektig under tvangsfullbyrdelse. For prosessfullmektig etter annet punktum gjelder tvisteloven § 12-1 på tilsvarende måte som for advokater. Reglene i første til tredje punktum gjelder ikke ved behandling av tvister ved allmennprosess.

Bestemmelsen fastslår hvem som kan opptre som juridisk representant i saker om tvangsfullbyrdelse for tingretten. Dette inkluderer både jurister og personer med inkassobevilling i spesifikke inkassooppdrag.AI

Endret 22. mai 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 20 juni 2025 nr. 78 (i kraft 20 juni 2025 iflg. res. 20. juni 2025 nr. 1106). Endres ved lov 22 mai 2026 nr. 19 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåTvisteloven § 12-1omtalt i 4 kilder →referert av 3 →

§ 6-3

Tingrettens avgjørelser

Tingrettens avgjørelser treffes ved kjennelse når fullbyrdelsen nektes fremmet, heves eller utsettes, ved avgjørelse av tvist eller når det ellers er bestemt i tvisteloven eller loven her. Nektes fullbyrdelsen fremmet før begjæringen er forelagt for saksøkte, treffes avgjørelsen ved beslutning. Når det ikke er tvist, kan en kjennelse meddeles på den måten som retten finner hensiktsmessig i det enkelte tilfellet. Før retten avsier en kjennelse, skal den så vidt mulig gi partene anledning til å uttale seg. Dette kan unnlates før retten avsier kjennelse om heving etter begjæring fra saksøkeren eller på grunn av saksøkerens forhold.

Bestemmelsen forklarer hvordan tingretten tar beslutninger i saker om tvangsfullbyrdelse. Hovedregelen er at retten bruker kjennelser, men i visse tilfeller kan de bruke beslutninger eller andre metoder. Partene skal som regel få uttale seg før en kjennelse avsies.AI

Endret 30. april 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.
§ 6-4

Omgjøring

Retten kan av eget tiltak omgjøre en beslutning om fremme av tvangsfullbyrdelsen, valg av gjennomføringsmåte og andre avgjørelser i den grad fullbyrdelsen ikke er avsluttet eller en tredjepersons rett ikke er til hinder for omgjøringen. Første punktum gjelder ikke avgjørelser truffet under behandling ved allmennprosess. Når et utleggspant påberopes som tvangsgrunnlag i en sak om tvangsdekning for retten, kan retten etter begjæring oppheve utleggspantet i samme utstrekning som ved klage. Det samme gjelder når et utleggspant påberopes som tvangsgrunnlag i en sak om tvangsdekning for namsfogden, og det i denne saken settes fram klage for retten.

Retten kan endre egne beslutninger om hvordan en tvangsprosess skal gjennomføres, så lenge prosessen ikke er avsluttet eller berører andre personers rettigheter. Retten kan også oppheve et utleggspant etter begjæring eller klage.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 21 des 2007 nr. 127 (ikr. 1 jan 2008), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).
§ 6-5

Utsettelse og sikkerhetsstillelse ved innvendinger mot fullbyrdelsen

Inntil retten kan avgjøre en innvending, kan den beslutte at fullbyrdelsen helt eller delvis skal utsettes mot eller uten at saksøkte stiller sikkerhet, eller at fullbyrdelsen bare kan gjennomføres dersom saksøkeren stiller sikkerhet. Retten kan også mot eller uten sikkerhet oppheve tvangsskritt som er foretatt. Rettens avgjørelser etter denne paragrafen kan ikke angripes. Så lenge en avgjørelse om å fremme fullbyrdelsen ikke er rettskraftig, kan retten bestemme at fullbyrdelsen ikke skal gjennomføres eller bare kan gjennomføres mot sikkerhet.

Retten kan bestemme at tvangsfullbyrdelse skal utsettes eller at tidligere tvangsskritt skal oppheves mens en innvending behandles. Dette kan skje med eller uten krav om sikkerhet. Retten kan også stoppe fullbyrdelse så lenge en avgjørelse ikke er rettskraftig.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

referert av 1 →

§ 6-6

Behandling av tvister ved allmennprosess

Reiser saksøkte innvending mot at tvangsfullbyrdelsen gjennomføres, kan retten beslutte at tvisten skal behandles ved allmennprosess dersom det er hensiktsmessig på grunn av de faktiske og rettslige spørsmål som tvisten reiser. Reiser saksøkte innvendingen før det er besluttet at fullbyrdelsen skal gjennomføres, avgjør retten hvilken av partene som skal reise søksmålet. Reises innvendingen etter at det er besluttet at tvangsfullbyrdelsen skal gjennomføres, skal saksøkte pålegges å reise søksmålet. Første til tredje punktum gjelder tilsvarende når en tredjeperson reiser innvending mot at tvangsfullbyrdelsen gjennomføres. Partene i tvisten skal gis adgang til å uttale seg før retten beslutter at en tvist skal behandles ved allmennprosess. I beslutningen skal retten fastsette innen hvilken frist søksmålet må reises. Beslutningen kan ikke angripes. Ved behandling ved allmennprosess kan det krav innvendingen bygger på, bringes inn til avgjørelse dersom kravet kan bringes inn for norsk domstol. Megling i forliksrådet foretas ikke. Er saksøkte eller en tredjeperson pålagt å reise søksmålet, kan retten beslutte at fullbyrdelsen skal gjennomføres uten hensyn til innvendingen dersom vedkommende oversitter fristen for å reise søksmål eller utilbørlig forsinker saken. Er saksøkeren pålagt å reise søksmålet, og denne oversitter søksmålsfristen eller utilbørlig forsinker saken, kan retten, uten å ta stilling til tvisten, beslutte at fullbyrdelsen ikke skal gjennomføres.

Hvis saksøkte eller en tredjeperson protesterer mot tvangsfullbyrdelse, kan retten bestemme at saken skal behandles som en vanlig sivil sak. Retten avgjør hvem som skal starte søksmålet, og det er ikke krav om megling i forliksrådet.AI

Endret 30. april 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

omtalt i 2 kilder →

Kapittel 7. Utlegg

IBegjæring om utlegg

§ 7-1

Innledning

Den som har et pengekrav mot en annen kan begjære utlegg for kravet når det foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag. Utlegg kan tas i ethvert formuesgode som tilhører saksøkte og som det etter dekningsloven kapittel 2 kan tas beslag i. Utlegg tas ved at det stiftes panterett for kravet (utleggspant). I lønnskrav og andre pengekrav som nevnt i dekningsloven § 2-7 tas utlegg i form av utleggstrekk.

En person med et pengekrav kan be om utlegg dersom det finnes et tvangskraftig tvangsgrunnlag. Utlegg kan tas i saksøktes formuesgoder gjennom utleggspant eller utleggstrekk i lønn og andre pengekrav.AI

Endret 25. april 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967, med unntak i saker om utlegg, se ikrafttredelsesvedtaket bokstav a, se tidligere historisk versjon datert 20. juni 2025 for loven slik den lød før endringene).

Se ogsåDekningsloven § 2-7

§ 7-2

Tvangsgrunnlag

Tvangsgrunnlag for utlegg er foruten de alminnelige tvangsgrunnlagene: a) Gjeldsbrev som lyder på en bestemt pengesum og som inneholder vedtakelse av at gjelden kan inndrives uten søksmål. Gjeldsbrevet er tvangsgrunnlag overfor utstederen når vedkommendes underskrift er bekreftet av to myndige vitner eller i samsvar med forskrift gitt av Kongen. Gjeldsbrevet er også tvangsgrunnlag overfor enhver som ved påskrift på gjeldsbrevet har påtatt seg selvskyldneransvar ved en overdragelse eller stilt seg som selvskyldnerkausjonist eller som kausjonist på forfallsvilkår som nevnt i finansavtaleloven § 6-10, forutsatt at påskriften inneholder vedtakelse av inndriving uten søksmål, og at vedkommendes underskrift er bekreftet som nevnt ovenfor. b) Veksler for krav som nevnt i vekselloven §§ 47 til 49 jf. § 77. c) Sjekker for krav som nevnt i sjekkloven §§ 44 til 46. d) Beslutning om tvangsmulkt, administrativ sanksjon eller disiplinærstraff truffet av offentlig myndighet med hjemmel i lov. e) Krav som etter særlig lovbestemmelse er tvangsgrunnlag for utlegg. f) Skriftlig meddelelse som fordringshaveren selv har sendt skyldneren og som viser kravets grunnlag og omfang. g) Elektronisk gjeldserklæring som lyder på en bestemt pengesum, når erklæringen er avgitt til foretak med rett til å drive finansieringsvirksomhet etter finansforetaksloven § 2-1 eller til institusjon som nevnt i finansforetaksloven § 1-6 første ledd, og erklæringen inneholder vedtakelse av at gjelden kan inndrives uten søksmål, samt elektronisk erklæring om kausjonsansvar som selvskyldner eller på forfallsvilkår som nevnt i finansavtaleloven § 6-10 for en slik forpliktelse når kausjonserklæringen er avgitt til foretak eller institusjon som nevnt og inneholder vedtakelse av inndrivelse uten søksmål. Tvangsgrunnlag som nevnt i første ledd bokstav a til g er også tvangsgrunnlag for utenrettslige inndrivingskostnader og renter med mindre annet følger av lov eller tvangsgrunnlaget.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 juni 1999 nr. 46 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 25 juni 1999 nr. 702), 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901), 31 mars 2017 nr. 14 (ikr. 18 april 2017 iflg. res. 31 mars 2017 nr. 414), 27 mai 2016 nr. 15 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 713, endring endret ved lov 31 mars 2017 nr. 14), 18 des 2020 nr. 146 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 2 sep 2022 nr. 1528), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967, med unntak i saker om utlegg, se ikrafttredelsesvedtaket bokstav a, se tidligere historisk versjon datert 20. juni 2025 for loven slik den lød før endringene).

Se ogsåFinansavtaleloven § 6-10Vekselloven § 47Vekselloven § 49Vekselloven § 77referert av 20 →

§ 7-3

Kompetent namsmyndighet

Begjæring om utlegg skal settes fram for namsfogden i det distriktet der saksøkte har alminnelig verneting. Med unntak for begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f kan en begjæring om utlegg også settes fram for namsfogden i et annet distrikt hvor saksøkte har formuesgoder når: a) det er sannsynlig at det ikke vil være tilstrekkelige eller hensiktsmessige formuesgoder til utlegg i det distrikt der saksøkte har alminnelig verneting, b) utlegg søkes i et formuesgode som saksøkeren har panterett eller tilbakeholdsrett i for sitt krav, og dette befinner seg i distriktet, c) saksøkte er næringsdrivende og har forretnings- eller driftssted i distriktet, d) saksøkte ikke har kjent alminnelig verneting i riket, e) saksøkte har samtykket etter at kravet ble misligholdt, eller f) tvangsfullbyrdelsen ellers vil bli vesentlig vanskeliggjort. For saksøkte som ikke har kjent bopel i riket, og for saksøkte med adressesperre i Folkeregisteret, kan begjæring om utlegg settes fram for en namsfogd som Kongen har utpekt. For saksøkte som har kjent bopel i riket, kan beslutning om etablering av utleggstrekk bare treffes av namsfogden i det distrikt der saksøkte har bopel. For saksøkte med kjent bopel i utlandet og for saksøkte med adressesperre i Folkeregisteret kan beslutning om etablering av utleggstrekk bare treffes av namsfogden utpekt etter tredje ledd. Dersom det begjæres utlegg på grunnlag av et utenlandsk tvangsgrunnlag som nevnt i § 4-1 annet ledd bokstav f til h, skal begjæringen settes fram for tingretten istedenfor namsfogden. Retten forelegger begjæringen for saksøkte etter § 7-6. Etter utløpet av fristen avgjør retten om begjæringen skal tas til følge og sender i tilfelle saken til namsfogden for gjennomføring. Kongen kan i forskrift fastsette at saksøker kan inngi begjæringer elektronisk uten å angi hvilken namsfogd som er adressat for begjæringen, og gi bestemmelser om hvilken namsfogd som i slike tilfeller skal motta begjæringen.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 27 nov 1992 nr. 110 (ikr. 1 jan 1994), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 89 (ikr. 1 nov 2005 iflg. res. 28 okt 2005 nr. 1242), 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967, med unntak i saker om utlegg, se ikrafttredelsesvedtaket bokstav a, se tidligere historisk versjon datert 20. juni 2025 for loven slik den lød før endringene), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 første leddTvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 første leddTvangsfullbyrdelsesloven § 7-6referert av 6 →

§ 7-4

Kumulasjon

Saksøkeren kan i samme begjæring kreve utlegg for flere pengekrav mot samme saksøkte. Det kan i samme begjæring kreves utlegg mot flere saksøkte når de er forpliktet i fellesskap og det kan begjæres utlegg mot alle i samme distrikt. I samme begjæring kan det ikke kreves utlegg etter tvangsgrunnlag som nevnt i § 7-2 bokstav f og etter et alminnelig tvangsgrunnlag.

En person kan kreve utlegg for flere ulike pengekrav mot samme person i én og samme begjæring. Det er også mulig å kreve utlegg mot flere personer i samme begjæring hvis de er forpliktet i fellesskap og tilhører samme distrikt.AI

Endret 25. april 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967, med unntak i saker om utlegg, se ikrafttredelsesvedtaket bokstav a, se tidligere historisk versjon datert 20. juni 2025 for loven slik den lød før endringene).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 første ledd

§ 7-5

Begjæringens innhold

Saksøkeren eller saksøkerens prosessfullmektig kan i begjæringen uttale seg om valg av gjenstand for utlegget. Foruten å oppfylle kravene i § 5-2 skal en begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f i tillegg oppfylle kravene til forliksklager i tvisteloven § 6-3. Begjæringen skal opplyse om saksøker ønsker behandling i forliksrådet dersom saksøkte reiser innvendinger mot kravet.

Den som krever utlegg kan foreslå hvilke gjenstander som skal tas utlegg i. Begjæringen må oppfylle visse lovkrav og opplyse om man ønsker saken behandlet i forliksrådet dersom motparten protesterer.AI

Endret 25. april 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967, med unntak i saker om utlegg, se ikrafttredelsesvedtaket bokstav a, se tidligere historisk versjon datert 20. juni 2025 for loven slik den lød før endringene).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 5-2 første leddTvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 første leddTvisteloven § 6-3

§ 7-6

Foreleggelse av begjæringen

Finner namsfogden at begjæringen kan tas til følge, skal begjæringen meddeles saksøkte med oppfordring om å uttale seg om forhold av betydning for om utlegg skal tas, og om valg av gjenstand for utlegget. Saksøktes frist for å uttale seg fastsettes til en bestemt dato som ligger minst tre uker fra foreleggelsen ble sendt. Saksøkte skal i oppfordringen gjøres oppmerksom på hvilke kostnader som er påløpt, på at ytterligere kostnader vil påløpe om utlegg blir tatt, på at utlegg kan unngås ved at kravet med renter og kostnader betales innen fristen etter annet punktum, og på bestemmelsene i dekningsloven kapittel 2 om hva som kan unntas fra utlegg. Foreleggelsen skal inneholde det som er nødvendig for at saksøkte skal kunne ivareta sine interesser. Kongen kan i forskrift gi regler om det nærmere innholdet i foreleggelsen. Ved begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f skal saksøkte dessuten oppfordres til å opplyse om sitt standpunkt til saksøkerens krav. Saksøkte skal opplyses om at saken vil bli behandlet i forliksrådet eller hevet dersom det reises innvendinger mot kravet. Vil tvangsfullbyrdelsen ellers bli vesentlig vanskeliggjort, kan meddelelse til saksøkte unnlates. Dette gjelder likevel ikke ved begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f.

Hvis namsfogden kan følge en begjæring om utlegg, skal saksøkte få beskjed og mulighet til å uttale seg. Saksøkte får informasjon om kostnader, hvordan utlegg kan unngås og hva som kan unntas fra utlegg. I visse tilfeller kan denne meldingen utelates.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967, med unntak i saker om utlegg, se ikrafttredelsesvedtaket bokstav a, se tidligere historisk versjon datert 20. juni 2025 for loven slik den lød før endringene), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 første leddomtalt i 4 kilder →referert av 8 →2 forskrifter →

§ 7-7

Behandling i forliksrådet

Ved begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f skal saken behandles i forliksrådet dersom saksøkte har reist innvendinger mot saksøkerens krav innen fristen etter § 7-6 og saksøkeren i begjæringen har opplyst at behandling i forliksrådet i så fall ønskes. Dersom saksøkte har reist innvendinger mot kravet, og saksøkeren ikke har ønsket behandling i forliksrådet, skal namsfogden heve saken. Saksøktes innvendinger legges ved underretningen til saksøkeren. Saksøkeren kan ombestemme seg med hensyn til behandling i forliksrådet dersom melding om det kommer fram til namsfogden før innkalling til forliksrådet eller meddelelse om heving er sendt. Første ledd gjelder tilsvarende dersom saksøkte etter fristens utløp, men før utlegg er tatt, reiser innvendinger mot kravet. Namsfogden kan beslutte at utlegg likevel skal tas dersom innvendingen er åpenbart grunnløs. Avsluttes en sak som er behandlet i forliksrådet etter første eller annet ledd, med en kjennelse eller dom i forliksrådet som pålegger klagemotparten en betalingsplikt overfor klageren, kan klageren innen en måned etter utløpet av dennes frist for å angripe avgjørelsen uten oppfriskning kreve at utleggssaken skal fortsette. Avsluttes saken med rettsforlik i forliksrådet, kan slikt krav fremmes innen en måned etter at forliket er inngått.

Hvis en person protesterer mot et krav om utlegg, kan saken behandles i forliksrådet dersom den som krever pengene ønsker dette. Hvis det ikke ønskes behandling i forliksrådet ved protester, skal namsfogden avslutte saken. Namsfogden kan likevel ta utlegg hvis protesten er åpenbart grunnløs.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967, med unntak i saker om utlegg, se ikrafttredelsesvedtaket bokstav a, se tidligere historisk versjon datert 20. juni 2025 for loven slik den lød før endringene), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 første leddTvangsfullbyrdelsesloven § 7-6omtalt i 1 kilde →referert av 6 →1 forskrift →

§ 7-8

Flere begjæringer mot samme saksøkt

Dersom namsfogden har mottatt flere begjæringer om utlegg mot samme saksøkte, behandles begjæringene i den rekkefølgen de er kommet inn. Rekkefølgen kan fravikes dersom behandlingen av en begjæring ellers ville bli forsinket av grunner som bare vedrører en annen begjæring.

Når namsfogden mottar flere krav om utlegg mot samme person, behandles disse normalt i den rekkefølgen de kom inn. Denne rekkefølgen kan endres hvis en sak blir forsinket på grunn av forhold som kun gjelder en annen begjæring.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967, med unntak i saker om utlegg, se ikrafttredelsesvedtaket bokstav a, se tidligere historisk versjon datert 20. juni 2025 for loven slik den lød før endringene), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

referert av 3 →

IIGjennomføring av saker om utlegg

§ 7-9

Innledning

Når saksøktes frist etter § 7-6 for å uttale seg har løpt ut, tar namsfogden saken opp til videre behandling. Namsfogden kan ta saken opp til videre behandling tidligere dersom saksøkte ber om det. I tilfeller som nevnt i § 7-6 tredje ledd kan saken umiddelbart tas opp til videre behandling. Dersom en av partene har bedt om det, eller finner namsfogden grunn til det, kan namsfogden innkalle saksøkte og eventuelt også saksøkeren til et møte. Møtet kan holdes på namsfogdens kontor, på saksøktes bopel, forretningssted eller driftssted, på sted der det antas å kunne være formuesgoder til utlegg, eller som fjernmøte. Namsfogden skal ta imot betaling eller avdrag på saksøkerens vegne når det tilbys. Er tvangsgrunnlaget et verdipapir som ikke er innsendt tidligere, varsler namsfogden saksøkeren om betalingen og pålegger denne å fremlegge dokumentet. Betalingen påføres dokumentet før beløpet betales til saksøkeren. Før utlegg blir tatt i et formuesgode, skal namsfogden i rimelig utstrekning undersøke om andre har rettigheter i formuesgodet. Dekning ved utleggstrekk kan ikke besluttes etter et alminnelig tvangsgrunnlag før grunnlaget er rettskraftig. Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om valg av utleggsgjenstand. Det føres namsbok når det besluttes utleggspant eller dekning ved utleggstrekk, eller saken avsluttes med intet til utlegg, eller det fastsettes endringer i slike beslutninger.

Namsfogden behandler saken videre etter at saksøkte har fått uttale seg. Namsfogden kan kalle inn til møte og skal ta imot betaling på vegne av saksøker. Før det tas utlegg i verdier, skal namsfogden undersøke om andre har rettigheter i disse.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967, med unntak i saker om utlegg, se ikrafttredelsesvedtaket bokstav a, se tidligere historisk versjon datert 20. juni 2025 for loven slik den lød før endringene), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 7-6omtalt i 14 kilder →referert av 8 →2 forskrifter →

§ 7-10

Gjentatt foreleggelse

Dersom saken ikke er avsluttet innen to måneder etter at saksøkte sist har uttalt seg, og det dessuten er gått mer enn to måneder siden sist gitte frist for saksøkte til å uttale seg har løpt ut, må begjæringen forelegges saksøkte på nytt etter § 7-6 før det tas utlegg eller saken avsluttes med intet til utlegg. Gjentatt foreleggelse kan unnlates i tilfeller som nevnt i § 7-6 tredje ledd.

Hvis en sak om utlegg drøyer for lenge etter at saksøkte har uttalt seg eller fristen har gått ut, må begjæringen sendes til saksøkte på nytt før saken kan avgjøres.AI

Endret 25. april 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967, med unntak i saker om utlegg, se ikrafttredelsesvedtaket bokstav a, se tidligere historisk versjon datert 20. juni 2025 for loven slik den lød før endringene).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 7-6omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 7-11

Formuesgoder hos saksøkte

Utlegg kan tas i ikke-realregistrert løsøre og verdipapirer som er i saksøktes besittelse, dersom det ikke sannsynliggjøres at en annen er eier. Det samme gjelder realregistrerte formuesgoder, finansielle instrumenter registrert i en verdipapirsentral, aksjer og adkomstdokumenter til leierett eller borett til husrom som saksøkte er registrert eller meldt som eier av. Er ikke-realregistrert løsøre eller verdipapirer i sambesittelse mellom saksøkte og en eller flere andre, kan utlegg tas i hele formuesgodet dersom det ikke sannsynliggjøres at en annen helt eller delvis er eier.

Kreditor kan ta utlegg i ting og verdipapirer som saksøkte har, eller er registrert som eier av. Dette gjelder også ting som eies sammen med andre, med mindre det er sannsynliggjort at noen andre er eier.AI

Endret 25. april 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 13 juni 1997 nr. 44 (ikr. 1 jan 1999 iflg. res. 17 juli 1998 nr. 615), 1 juni 2001 nr. 28 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 1 juni 2001 nr. 560, se endringslovens VI), 5 juli 2002 nr. 64 (ikr. 1 jan 2003 iflg. vedtak 20 des 2002 nr. 1627), 21 des 2005 nr. 130 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 875), 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1528), 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967, med unntak i saker om utlegg, se ikrafttredelsesvedtaket bokstav a, se tidligere historisk versjon datert 20. juni 2025 for loven slik den lød før endringene, tidligere § 7-13).

referert av 2 →

§ 7-12

Formuesgoder hos tredjeperson

Utlegg kan tas i ikke-realregistrert løsøre og verdipapirer som er i en tredjepersons besittelse, dersom det er sannsynlig at saksøkte er eier. Det samme gjelder realregistrerte formuesgoder, finansielle instrumenter registrert i en verdipapirsentral, aksjer og adkomstdokumenter til leierett eller borett til husrom som en tredjeperson er registrert eller meldt som eier av.

Det kan tas utlegg i ting og verdipapirer som andre personer har i sin besittelse hvis det er sannsynlig at skyldneren eier dem. Dette gjelder også for visse registrerte verdier og rettigheter til bolig som andre er registrert som eier av.AI

Endret 25. april 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 13 juni 1997 nr. 44 (ikr. 1 jan 1999 iflg. res. 17 juli 1998 nr. 615), 1 juni 2001 nr. 28 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 1 juni 2001 nr. 560, se endringslovens VI), 5 juli 2002 nr. 64 (ikr. 1 jan 2003 iflg. vedtak 20 des 2002 nr. 1627), 21 des 2005 nr. 130 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 875), 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967, med unntak i saker om utlegg, se ikrafttredelsesvedtaket bokstav a, se tidligere historisk versjon datert 20. juni 2025 for loven slik den lød før endringene, tidligere § 7-14).

omtalt i 7 kilder →referert av 2 →

§ 7-13

Utlegg i felles bolig

Dersom saksøkte er gift eller lever i et ekteskapslignende forhold som har vart i minst to år, eller hvor samboeren har, har hatt eller venter barn med saksøkte, kan utlegg tas i en ideell halvdel av felles bolig ervervet under samlivet, hvis ikke et annet eierforhold blir sannsynliggjort. At bare den ene part er registrert eller meldt som eier, er ikke i seg selv tilstrekkelig til å sannsynliggjøre partens enerett.

Kreditor kan ta utlegg i en halvdel av felles bolig hvis gjeldsutbytteren er gift eller samboer. Dette gjelder uavhengig av hvem som står oppført som eier, med mindre man kan bevise at boligen tilhører kun én av partene.AI

Endret 25. april 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 13 juni 1997 nr. 44 (ikr. 1 jan 1999 iflg. res. 17 juli 1998 nr. 615), 1 juni 2001 nr. 28 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 1 juni 2001 nr. 560, se endringslovens VI), 5 juli 2002 nr. 64 (ikr. 1 jan 2003 iflg. vedtak 20 des 2002 nr. 1627), 21 des 2005 nr. 130 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 875), 19 des 2008 nr. 112 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 des 2008 nr. 1528), 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967, med unntak i saker om utlegg, se ikrafttredelsesvedtaket bokstav a, se tidligere historisk versjon datert 20. juni 2025 for loven slik den lød før endringene).

omtalt i 1 kilde →

§ 7-14

Utlegg i usikre krav og i deler av formuesgoder m.m

Dersom det finnes andre formuesgoder det kan tas tilfredsstillende utlegg i, skal det ikke tas utlegg i omtvistede eller usikre krav eller rettigheter, i fysiske eller ideelle deler av et formuesgode eller i formuesgoder som det vil være vanskelig å søke tvangsdekning i. Det skal ikke tas utleggspant i enkelte gjenstander i et pantsatt tingsinnbegrep, jf. panteloven §§ 3-4 til 3-13. Det skal heller ikke tas utleggspant i en enkeltfordring som inngår i pant etter panteloven § 4-10.

Det skal ikke tas utlegg i usikre krav eller gjenstander som er vanskelige å selge dersom det finnes andre verdier som kan brukes som sikkerhet. Det er også begrensninger for utlegg i gjenstander eller fordringer som allerede er pantsatt.AI

Endret 25. april 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967, med unntak i saker om utlegg, se ikrafttredelsesvedtaket bokstav a, se tidligere historisk versjon datert 20. juni 2025 for loven slik den lød før endringene, tidligere § 7-15).

Se ogsåPanteloven § 3-4Panteloven § 3-13Panteloven § 4-10omtalt i 1 kilde →

§ 7-15

Utlegg i formuesgoder saksøkeren har panterett eller tilbakeholdsrett i

Er saksøkerens krav sikret ved panterett eller tilbakeholdsrett i et formuesgode, kan saksøkeren kreve utlegg i dette formuesgodet dersom ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov.

En person som har panterett eller tilbakeholdsrett i en ting, kan kreve utlegg i denne tingen. Dette gjelder med mindre andre lover sier noe annet.AI

Endret 25. april 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967, med unntak i saker om utlegg, se ikrafttredelsesvedtaket bokstav a, se tidligere historisk versjon datert 20. juni 2025 for loven slik den lød før endringene, tidligere § 7-16).

referert av 1 →

§ 7-16

Utleggspant umiddelbart i forbindelse med utbetaling av lønn mv

Utleggspant skal ikke tas i saksøktes lønn eller andre ytelser som nevnt i dekningsloven § 2-7 umiddelbart i forbindelse med utbetalingen.

Det er ikke lov å ta utleggspant i lønn eller andre ytelser i det øyeblikket pengene utbetales.AI

Endret 25. april 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967, med unntak i saker om utlegg, se ikrafttredelsesvedtaket bokstav a, se tidligere historisk versjon datert 20. juni 2025 for loven slik den lød før endringene, tidligere § 7-17).

Se ogsåDekningsloven § 2-7

§ 7-17

Beslutning om utleggspant

Utleggspant stiftes ved at namsfogden fører inn i namsboken at det for saksøkerens krav etter tvangsgrunnlaget med sakskostnader er tatt utlegg i et eller flere bestemte formuesgoder. Namsfogden anslår hvilket beløp de formuesgodene det tas utlegg i, antas å ville innbringe ved tvangsdekning. Beløpet inntas i namsboken. Der det er tatt utlegg i ett formuesgode og det er åpenbart at tvangsdekning vil gi saksøkeren full dekning, er det tilstrekkelig at dette angis. Begrensede rettigheter i formuesgodet som namsfogden kjenner til, skal anmerkes i namsboken. For rettigheter som er registrert i et offentlig register, er det tilstrekkelig at namsboken nevner i hvilket register rettighetene er registrert. Når det blir tatt utlegg i en hovedgjenstand med tilbehør, behøver ikke tilbehøret oppregnes enkeltvis. Verdianslaget skjer samlet for hovedgjenstand og tilbehør. Tilsvarende gjelder ved utlegg i tingsinnbegrep eller i enkle krav etter panteloven § 4-10.

Namsfogden kan ta utleggspant i formuesgoder for å dekke et krav og sakskostnader. Dette gjøres ved å føre inn i namsboken hvilke goder det gjelder og hva de anslås å være verdt.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967, med unntak i saker om utlegg, se ikrafttredelsesvedtaket bokstav a, se tidligere historisk versjon datert 20. juni 2025 for loven slik den lød før endringene, tidligere § 7-18), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåPanteloven § 4-10omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 7-18

Underretning om utleggspant

Når det er tatt utleggspant, skal namsfogden gjøre saksøkte kjent med utlegget og med at det er forbudt å forføye over det utlagte formuesgodet i strid med saksøkerens panterett, og med at saksøkeren har rett til å begjære tvangsdekning to uker etter at utlegget ble tatt. Dersom utlegget skal registreres i Løsøreregisteret, skal det opplyses om det i namsboken. Partene skal gis gjenpart av namsboken. I tilfeller som nevnt i § 7-12 skal namsfogden også gi underretning som nevnt i første punktum til vedkommende tredjeperson. Dersom saksøkte er gift eller lever i et ekteskapslignende forhold, og det blir tatt utlegg i felles bolig, skal ektefellen eller samboeren gis underretning om utleggspantet. Det samme gjelder ved utlegg i tidligere felles bolig der saksøktes ektefelle, tidligere ektefelle eller tidligere samboer fortsatt bor.

Namsfogden skal informere saksøkte når det er tatt utleggspant i verdier. Dette inkluderer beskjed om at det er forbudt å disponere over tingen i strid med panteretten. Ektefelle eller samboer skal også få beskjed dersom det tas utlegg i felles bolig.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juni 2005 nr. 89 (ikr. 1 mars 2009 iflg. res. 27 feb 2009 nr. 237, ikr. 15 des 2011 iflg. res. 9 des 2011 nr. 1194, ikr. 11 juni 2012 iflg. res. 8 juni 2012 nr. 496 og ikr. 16 mars 2013 iflg. res. 15 mars 2013 nr. 273), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967, med unntak i saker om utlegg, se ikrafttredelsesvedtaket bokstav a, se tidligere historisk versjon datert 20. juni 2025 for loven slik den lød før endringene, tidligere § 7-19), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 7-12omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 7-19

Sikring av rettsvern for utleggspant

Ved utlegg i et formuesgode som er registrert i et realregister, i en registrert særlig rett i et slikt formuesgode eller i en ideell del i et slikt formuesgode eller en slik rett, sender namsfogden omgående underretning om utleggspantet til registrering i realregisteret. Tilsvarende gjelder ved utlegg i utinglyst rettighet i fast eiendom. For tilbehør til fast eiendom, gjelder annet ledd tilsvarende. Ved utlegg i løsøre som ikke er realregistrert, kan namsfogden ta løsøret i forvaring eller på annen måte frata saksøkte rådigheten over det som angitt i panteloven § 3-2 annet og tredje ledd, dersom det er grunn til å frykte at saksøkte vil forføye over det i strid med saksøkerens panterett. Tiltak etter første punktum skal føres inn i namsboken. Dersom saksøkeren ikke har begjært tvangsdekning innen en måned etter å ha fått underretning om utlegget, kan namsfogden av eget tiltak oppheve tiltak etter første punktum. Dersom saksøkeren ikke har begjært tvangsdekning innen fristen etter tredje punktum, skal tiltaket oppheves dersom saksøkte begjærer det og det ikke lenger er grunn til å tro at saksøkte vil forføye over løsøret i strid med saksøkerens panterett. Ved utlegg i verdipapirer tar namsfogden papirene i forvaring eller fratar på annen måte saksøkte rådigheten over dem som angitt i panteloven § 3-2 annet og tredje ledd dersom det lar seg gjøre. Ved utlegg i penger tar namsfogden pengene i forvaring. Norske penger som er tatt i forvaring, plasseres til best mulig rente i norsk bank. Utenlandske penger veksles bare om til norske penger dersom saksøkte samtykker. Ved utlegg i finansielle instrumenter som er registrert i en verdipapirsentral, registrerer namsfogden omgående at bare namsfogden kan disponere kontoen. Ved utlegg i aksjer som ikke er registrert i en verdipapirsentral, underretter namsfogden, dersom det lar seg gjøre, snarest selskapet og forbyr selskapet å betale eller yte til saksøkte. Ved utlegg i et innløsningspapir som ikke er verdipapir, underretter namsfogden snarest den forpliktede og forbyr denne å betale eller yte til saksøkte. Namsfogden tar dessuten innløsningspapiret i forvaring eller fratar på annen måte saksøkte rådigheten over papiret som angitt i panteloven § 3-2 annet og tredje ledd dersom det lar seg gjøre. Ved utlegg i adkomstdokumenter til leierett eller borett til husrom underretter namsfogden vedkommende utleier eller selskap, jf. panteloven § 5-8. Namsfogden tar dessuten dokumentet i forvaring eller fratar på annen måte saksøkte rådigheten som angitt i panteloven § 3-2 annet og tredje ledd dersom det lar seg gjøre. Ved utlegg i enkle krav underretter namsfogden dersom det lar seg gjøre snarest den forpliktede og forbyr denne å betale eller yte til saksøkte. Ved utlegg i immaterialrettigheter som det finnes særskilt register for, sender namsfogden omgående underretning om utleggspantet til registrering i registeret. Ved utlegg i elsertifikater registrerer namsfogden omgående i elsertifikatregisteret at bare namsfogden kan disponere over elsertifikater det er tatt utlegg i. Ved utlegg i andre formuesgoder enn nevnt i første ledd sørger namsfogden omgående for at utlegget blir registrert i Løsøreregisteret. Dersom et formuesgode befinner seg hos en tredjeperson, kan namsfogden pålegge vedkommende å utlevere formuesgodet dersom ikke tredjepersonen har en rett til å sitte med formuesgodet som har bedre prioritet enn saksøkerens panterett.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 13 juni 1997 nr. 44 (ikr. 1 jan 1999 iflg. res. 17 juli 1998 nr. 615), 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366), 1 juni 2001 nr. 28 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 1 juni 2001 nr. 560, se endringslovens VI), 5 juli 2002 nr. 64 (ikr. 1 jan 2003 iflg. vedtak 20 des 2002 nr. 1627), 21 des 2005 nr. 130 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 875), 17 juni 2005 nr. 89, se denne (ikr. 1 mars 2009 iflg. res. 27 feb 2009 nr. 237, ikr. 15 des 2011 iflg. res. 9 des 2011 nr. 1194, ikr. 11 juni 2012 iflg. res. 8 juni 2012 nr. 496 og ikr. 16 mars 2013 iflg. res. 15 mars 2013 nr. 273), 24 juni 2011 nr. 39 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1244), 23 jan 2015 nr. 4 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 12 mai 2015 nr. 494), 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967, med unntak i saker om utlegg, se ikrafttredelsesvedtaket bokstav a, se tidligere historisk versjon datert 20. juni 2025 for loven slik den lød før endringene, tidligere § 7-20), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåPanteloven § 3-2Panteloven § 5-8referert av 9 →

§ 7-20

Beslutning og underretning om utleggstrekk

En beslutning om at et krav skal dekkes ved utleggstrekk, skjer ved at det etableres utleggstrekk for kravet, eller, dersom det allerede foreligger utleggstrekk mot saksøkte, ved at kravet meldes inn i trekket, jf. dekningsloven § 2-8. En beslutning om utleggstrekk føres inn i namsboken. Namsfogden skal i namsboken gi en nøyaktig beregning av saksøkerens krav med sakskostnader og renter fram til utleggsdagen og nøyaktige opplysninger om beregningen av renter fra utleggsdagen. Kravets prioritet etter dekningsloven § 2-8 skal fastsettes og angis i namsboken. Størrelsen av krav som i prioritetsrekken ligger foran eller likt med saksøkers krav, skal også angis. Saksøkeren skal gjøres oppmerksom på plikten til å holde Innkrevingsmyndigheten orientert om endringer i kravsforholdet. Dersom det ikke allerede løper utleggstrekk mot saksøkte, skal namsfogden dessuten i namsboken fastsette trekkets størrelse og angi hvem som er trekkpliktig. Saksøkte skal gjøres oppmerksom på at det vil bli registrert i Løsøreregisteret at utleggstrekk er etablert. Partene skal gis gjenpart av namsboken. Innkrevingsmyndigheten skal underrettes om trekkbeslutningen.

Regelen forklarer hvordan et krav kan dekkes gjennom utleggstrekk. Beslutningen skal føres inn i namsboken med detaljer om kravet, renter og prioritering. Partene skal få en kopi av denne beslutningen.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juni 2005 nr. 89, se denne, (ikr. 1 mars 2008 iflg. res. 15 feb 2008 nr. 136, ikr. 15 des 2011 iflg. res. 9 des 2011 nr. 1194, ikr. 11 juni 2012 iflg. res. 8 juni 2012 nr. 496 og ikr. 16 mars 2013 iflg. res. 15 mars 2013 nr. 273), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967, med unntak i saker om utlegg, se ikrafttredelsesvedtaket bokstav a, se tidligere historisk versjon datert 20. juni 2025 for loven slik den lød før endringene, tidligere § 7-21), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåDekningsloven § 2-8omtalt i 6 kilder →referert av 4 →1 forskrift →

§ 7-21

Endring av utleggstrekk

Dersom det inntrer endringer i saksøktes økonomiske forhold eller det foreligger endrede opplysninger m.m., kan namsmyndigheten regulere trekket. Namsmyndigheten kan også regulere trekket dersom det klart foreligger feil ved fastsettelsen av trekkets størrelse. Saksøkte kan begjære regulering. Fordringshavere som har krav i trekket, kan begjære regulering når endringen i saksøktes økonomiske forhold er vesentlig eller de nye opplysningene er av vesentlig betydning. Saksøkte skal forelegges en ny trekkberegning med oppfordring til å uttale seg innen en frist på minst tre uker fra avsendelsen før det kan treffes beslutning om å øke trekket. Har Innkrevingsmyndigheten krav i trekket, treffes avgjørelser som nevnt i første ledd av Innkrevingsmyndigheten. Hvis Innkrevingsmyndigheten ikke har krav i trekket, treffes avgjørelsen av den namsfogden som har kompetanse etter § 7-3 fjerde ledd til å etablere utleggstrekk. Kongen kan gi forskrift om hvilken namsmyndighet som skal treffe slike avgjørelser i tilfeller som ikke dekkes av første og annet punktum. Dersom en namsmyndighet som melder nye krav inn i trekket, mener at trekket bør reguleres, men ikke selv er kompetent etter annet ledd til å gjøre det, kan den oppfordre den kompetente namsmyndigheten til å vurdere regulering av trekket. En namsfogd inntar oppfordring som nevnt i namsboken.

Namsmyndigheten kan endre størrelsen på et utleggstrekk dersom personens økonomi endres, det kommer nye opplysninger, eller det er feil i den opprinnelige beregningen. Den som trekket gjelder for, skal få uttale seg før trekket økes.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967, med unntak i saker om utlegg, se ikrafttredelsesvedtaket bokstav a, se tidligere historisk versjon datert 20. juni 2025 for loven slik den lød før endringene, tidligere § 7-23), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 7-3 første leddomtalt i 3 kilder →referert av 9 →2 forskrifter →

§ 7-22

Skifte av trekkpliktig

Dersom en saksøkt som er pålagt utleggstrekk i lønn, skifter arbeidsgiver, skal den nye arbeidsgiveren pålegges trekkplikt. Tilsvarende gjelder ved andre ytelser som nevnt i dekningsloven § 2-7. Namsmyndigheten skal vurdere om trekket bør reguleres. § 7-21 første ledd femte punktum og annet ledd gjelder tilsvarende.

Hvis en person som har utleggstrekk i lønnen bytter arbeidsgiver, skal den nye arbeidsgiveren overta plikten til å trekke beløpet. Dette gjelder også for andre ytelser. Namsmyndigheten skal vurdere om trekket må reguleres.AI

Endret 25. april 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967, med unntak i saker om utlegg, se ikrafttredelsesvedtaket bokstav a, se tidligere historisk versjon datert 20. juni 2025 for loven slik den lød før endringene, tidligere § 7-23).

Se ogsåDekningsloven § 2-7Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21omtalt i 2 kilder →referert av 4 →2 forskrifter →

§ 7-23

Avslutning av sak med intet til utlegg

Når det ikke blir tatt utlegg fordi saksøkte ikke har formuesgoder eller lønn eller andre pengekrav som nevnt i dekningsloven § 2-7 som det kan tas utlegg i, avsluttes saken ved at namsfogden gir begge parter gjenpart av namsboken som viser utfallet og hva som er foretatt. I namsboken skal det opplyses at utfallet vil bli registrert i Løsøreregisteret. Namsfogden sørger omgående for registreringen. Der saksøkte er en fysisk person som ikke allerede er ilagt utleggstrekk, skal utfallet bare registreres i Løsøreregisteret dersom namsfogden er kompetent til å etablere utleggstrekk.

Saken avsluttes dersom namsfogden ikke finner eiendeler, lønn eller andre penger som kan tas utlegg i. Begge parter får en kopi av namsboken, og utfallet blir registrert i Løsøreregisteret.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juni 2005 nr. 89, se denne (ikr. 1 mars 2008 iflg. res. 15 feb 2008 nr. 136, ikr. 15 des 2011 iflg. res. 9 des 2011 nr. 1194, ikr. 11 juni 2012 iflg. res. 8 juni 2012 nr. 496 og ikr. 16 mars 2013 iflg. res. 15 mars 2013 nr. 273), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967, med unntak i saker om utlegg, se ikrafttredelsesvedtaket bokstav a, se tidligere historisk versjon datert 20. juni 2025 for loven slik den lød før endringene, tidligere § 7-25), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåDekningsloven § 2-7omtalt i 4 kilder →referert av 7 →

IIIKlage, bortfall og opphevelse av utlegg mv.

§ 7-24

Klage

Når det er tatt utleggspant, kan klage til tingretten etter § 5-16 settes fram så lenge tvangsdekning ikke er begjært. Når det er besluttet dekning ved utleggstrekk, kan klage settes fram så lenge trekket løper. Partene kan likevel ikke klage over valg av utleggsgjenstand senere enn en måned etter at de ble underrettet om utlegget. Klage over størrelsen av et utleggstrekk behandles av den namsmyndigheten som er angitt i § 7-21 annet ledd. Klage over fordelingen av innbetalte trekk behandles av Innkrevingsmyndigheten. Avgjørelsen av klagen er bindende for alle fordringshavere med krav i trekket.

Det er mulig å klage til tingretten på utleggspant så lenge tvangsdekning ikke er begjært. Ved utleggstrekk kan man klage så lenge trekket pågår. Klage på hvilken gjenstand som er tatt utlegg i må skje innen en måned etter underretning.AI

Endret 25. april 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967, med unntak i saker om utlegg, se ikrafttredelsesvedtaket bokstav a, se tidligere historisk versjon datert 20. juni 2025 for loven slik den lød før endringene, tidligere § 7-26).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 første leddTvangsfullbyrdelsesloven § 7-21omtalt i 5 kilder →referert av 3 →

§ 7-25

Erklæring om bortfall av utleggspant

Dersom et krav som er sikret ved utleggspant, er dekket eller opphørt på annen måte, tvangsgrunnlaget er opphevet, falt bort eller kjent ugyldig, eller utlegget er bortfalt på annen måte, plikter saksøkeren skriftlig å gi avkall på sin rett etter utlegget.

Hvis et krav som er sikret med utleggspant er betalt, falt bort eller er erklært ugyldig, må den som har tatt utlegget gi skriftlig avkall på retten sin til utlegget.AI

Endret 25. april 2025
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967, med unntak i saker om utlegg, se ikrafttredelsesvedtaket bokstav a, se tidligere historisk versjon datert 20. juni 2025 for loven slik den lød før endringene, tidligere § 7-27).

omtalt i 2 kilder →referert av 4 →

§ 7-26

Beslutning om opphevelse av utlegg

I tilfeller som nevnt i § 7-25 skal namsfogden på begjæring treffe beslutning om opphevelse av utlegget. Viser det seg at utlegg er tatt i større omfang enn nødvendig fordi saksøkte har betalt avdrag eller tvangsgrunnlaget er blitt begrenset, skal namsfogden på begjæring treffe beslutning om delvis opphevelse. Før namsfogden treffer beslutning etter første ledd, skal saksøkeren gis anledning til å uttale seg. Partene gis meddelelse om beslutningen. Beslutningen kan påklages innen en måned etter at meddelelsen er sendt. Den kan ikke gjennomføres før klagefristen er løpt ut. Klage har oppsettende virkning.

Namsfogden kan oppheve et utlegg helt eller delvis etter begjæring. Dette kan skje hvis utlegget er tatt i større omfang enn nødvendig. Beslutningen kan påklages.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967, med unntak i saker om utlegg, se ikrafttredelsesvedtaket bokstav a, se tidligere historisk versjon datert 20. juni 2025 for loven slik den lød før endringene, tidligere § 7-28), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 7-25referert av 2 →

§ 7-27

Beslutning om opphør av registrering av «intet til utlegg»

Er det krav som ble søkt inndrevet i en sak som ble avsluttet ved intet til utlegg, dekket eller bortfalt på annen måte, eller er tvangsgrunnlaget opphevet, falt bort eller kjent ugyldig, skal namsfogden på begjæring treffe beslutning om at registreringen i Løsøreregisteret av beslutningen om intet til utlegg skal slettes. § 7-26 tredje ledd gjelder tilsvarende.

Hvis et krav som førte til en registrering om «intet til utlegg» er betalt, bortfalt eller kjent ugyldig, kan namsfogden slette denne registreringen i Løsøreregisteret etter begjæring.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 89, se denne, (ikr. 1 mars 2008 iflg. res. 15 feb 2008 nr. 136, ikr. 15 des 2011 iflg. res. 9 des 2011 nr. 1194, ikr. 11 juni 2012 iflg. res. 8 juni 2012 nr. 496 og ikr. 16 mars 2013 iflg. res. 15 mars 2013 nr. 273), endret ved lover 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967, med unntak i saker om utlegg, se ikrafttredelsesvedtaket bokstav a, se tidligere historisk versjon datert 20. juni 2025 for loven slik den lød før endringene, tidligere § 29), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 7-26referert av 4 →1 forskrift →

§ 7-28

Opphør av utleggstrekk

Et utleggstrekk opphører når alle kravene i trekket er dekket eller bortfalt på annen måte, eller tvangsgrunnlaget for kravet er opphevet, falt bort eller kjent ugyldig. Et utleggstrekk opphører dessuten når det er gått to år siden Innkrevingsmyndigheten sist mottok innbetaling under trekket.

Et utleggstrekk stopper når alle krav er betalt, bortfalt eller kjent ugyldige. Trekket opphører også dersom det har gått to år siden Innkrevingsmyndigheten sist mottok innbetaling.AI

Endret 25. april 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967, med unntak i saker om utlegg, se ikrafttredelsesvedtaket bokstav a, se tidligere historisk versjon datert 20. juni 2025 for loven slik den lød før endringene).

omtalt i 2 kilder →referert av 3 →

Kapittel 8. Tvangsdekning i løsøre

IBegjæring om tvangssalg

§ 8-1

Innledning

Den som har panterett i løsøre som ikke er realregistrert, eller i en ideell del av slikt løsøre, kan begjære tvangssalg av pantet etter dette kapitlet når det foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag. For løsøre beheftet med salgspant kan tvangsdekning også skje ved tilbakelevering etter kapittel 9. Tvangsdekning på grunnlag av salgspant i forbrukerkjøp kan bare skje etter kapittel 9. Den som har pant i lagrede reservedeler som omfattes av rettigheter i luftfartøy, kan begjære særskilt tvangssalg av reservedelene eller deler av dem etter dette kapitlet. Salg kan bare begjæres når saksøkeren har tvangskraftig grunnlag for sitt krav og dessuten minst to uker før begjæringen har varslet samtlige kjente rettighetshavere i reservedelene om at salg vil bli krevet dersom ikke kravet oppfylles eller utløsning finner sted. § 4-18 annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Den som har pant i løsøre kan kreve tvangssalg hvis det finnes et tvangskraftig grunnlag. Ved salgspant kan tvangsdekning også skje ved at tingen leveres tilbake. For forbrukerkjøp med salgspant må tvangsdekning skje ved tilbakelevering.AI

Endret 30. april 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 1 juni 2001 nr. 28 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 1 juni 2001 nr. 560, se endringslovens VI).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 4-18referert av 1 →

§ 8-2

Tvangsgrunnlag

Grunnlag for tvangssalg etter dette kapitlet er foruten de alminnelige tvangsgrunnlag: a) avtale om pant som har rettsvern etter panteloven kapittel 3, en skadesløspantsettelse likevel bare når kravets omfang er fastsatt ved dom eller annet tvangsgrunnlag, b) utlegg som har rettsvern etter panteloven kapittel 5, og c) lovbestemt panterett. Grunnlag for særskilt tvangssalg av lagrede reservedeler som omfattes av rettigheter i luftfartøy, er grunnlagene som nevnes i § 11-2. For utlegg etter første ledd bokstav b som er stiftet av namsmyndighetene, kan salg begjæres uten forutgående varsel etter § 4-18, men ikke før to uker etter at underretning om utlegget ble sendt saksøkte. Dersom tvangsgrunnlaget for utlegget er et alminnelig tvangsgrunnlag, må dessuten dette grunnlaget ha blitt rettskraftig. Selv om vilkårene ikke er oppfylt, kan salg begjæres dersom fullbyrdelsen ellers ville bli vesentlig vanskeliggjort.

Denne bestemmelsen forklarer hvilke dokumenter eller rettigheter som må være på plass for at det skal være lovlig å tvangsselge løsøre. Det omfatter blant annet pant, utlegg og lovbestemte panterettigheter.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 1 juni 2001 nr. 28 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 1 juni 2001 nr. 560, se endringslovens VI).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 11-2Tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18referert av 6 →

§ 8-3

Kompetent namsmyndighet

Begjæring om tvangssalg settes fram for namsfogden i det distriktet der løsøret er eller ventes å komme i nær fremtid. Befinner løsøret seg i flere distrikter, kan begjæringen settes fram i hvilket som helst av distriktene. Dersom salg begjæres på grunnlag av utenlandsk tvangsgrunnlag som nevnt i § 4-1 annet ledd bokstav f og g, gjelder § 7-3 femte ledd tilsvarende.

Krav om tvangssalg av løsøre skal sendes til namsfogden i det distriktet hvor gjenstandene er, eller forventes å komme. Hvis gjenstandene er spredt over flere distrikter, kan man velge hvilket som helst av disse.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 første leddTvangsfullbyrdelsesloven § 7-3 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 8-4

Hvem begjæringen skal rettes mot

Begjæringen om tvangssalg skal rettes mot den som eier løsøret. Er løsøret i en tredjepersons besittelse, skal begjæringen rettes også mot denne. Er saksøkeren i tvil om hvem som er eier, kan begjæringen rettes mot flere. Dersom løsøret er eiet av en annen enn hovedskyldneren for kravet, skal begjæringen rettes også mot hovedskyldneren.

Reglene bestemmer hvem man må sende kravet om tvangssalg av løsøre til. Dette inkluderer eieren av tingen, den som har tingen i sin besittelse, og i noen tilfeller skyldneren.AI

§ 8-5

Kumulasjon

Saksøkeren kan i samme begjæring kreve dekning for flere pantekrav i samme løsøregjenstand. Det kan i samme begjæring kreves dekning i flere løsøregjenstander som hefter for samme pantekrav dersom det kan begjæres dekning i alle gjenstandene i samme distrikt. Under samme vilkår kan det i samme begjæring også kreves dekning etter kapitlene 9 og 10 i andre formuesgoder. På grunnlag av tvangsgrunnlag som nevnt i § 8-2 første ledd bokstav a og c kan det i samme begjæring kreves dekning i flere løsøregjenstander som hefter for forskjellige pantekrav, dersom det kan begjæres dekning i alle gjenstandene i samme distrikt, og de faktiske og rettslige grunnlag for pantekravene er de samme eller vesentlig likeartet.

En saksøker kan be om dekning for flere pantekrav i samme gjenstand i én og samme begjæring. Det er også mulig å kreve dekning i flere gjenstander samtidig, så lenge visse vilkår om distrikt og grunnlag er oppfylt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 11 juni 1993 nr. 83 (ikr. 1 aug 1993).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 8-2referert av 3 →

§ 8-6

Begjæringens innhold

Foruten å oppfylle kravene i § 5-2 skal salgsbegjæringen opplyse om rettigheter i løsøret som saksøkeren kjenner til. Så vidt mulig skal det opplyses om den effektive gjelden og rente som påløper for alle de rettighetshavere som har bedre prioritet enn saksøkeren i løsøret. Utskrift fra Løsøreregisteret legges ved begjæringen. Utskriften skal være tatt etter at grunnlaget ble tvangskraftig og ikke mer enn tre måneder før begjæringen settes fram. Dersom tvangsgrunnlaget er et utlegg registrert i Løsøreregisteret, behøver ikke utskrift legges ved dersom heftelsene er påført det registrerte dokument. Ved særskilt tvangssalg av lagrede reservedeler som omfattes av rettigheter i luftfartøy, skal det isteden legges ved attest fra realregisteret om eierforholdet og registrerte heftelser. § 11-6 annet ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende.

En begjæring om salg av løsøre skal inneholde informasjon om kjente rettigheter i tingene som skal selges. Det skal opplyses om gjeld og renter for de med bedre prioritet. Utskrift fra Løsøreregisteret eller attest fra realregisteret skal legges ved.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 1 juni 2001 nr. 28 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 1 juni 2001 nr. 560, se endringslovens VI).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 5-2 første leddTvangsfullbyrdelsesloven § 11-6referert av 3 →

§ 8-7

Foreleggelse av begjæringen for saksøkte

Finner namsfogden at begjæringen kan tas til følge, skal begjæringen meddeles saksøkte med oppfordring om innen to uker å uttale seg om forhold av betydning for gjennomføringen av tvangssalget. Saksøkte skal samtidig oppfordres til å opplyse om det finnes rettigheter i løsøret som ikke går fram av Løsøreregisteret eller begjæringen, eller om det finnes tilbehørsgjenstander som eies av andre eller som er beheftet særskilt. Saksøkte skal samtidig gjøres oppmerksom på hvilke kostnader som har påløpt, at ytterligere kostnader vil påløpe dersom salget blir gjennomført, og at tvangssalg kan unngås ved at kravet med renter og kostnader blir betalt innen fristen etter første punktum. Finner namsfogden grunn til det, kan det samtidig opplyses om tid og sted for avhenting av det som skal selges. Etter at begjæringen er forelagt saksøkte, må løsøret ikke flyttes fra riket eller innretning på norsk kontinentalsokkel uten namsfogdens samtykke. I meddelelsen skal det opplyses om dette. Dersom det er nødvendig for å forebygge verdiforringelse, kan varslingsfristen etter første ledd forkortes eller foreleggelse helt unnlates.

Hvis namsfogden godtar et krav om tvangssalg av løsøre, skal saksøkte varsles og få mulighet til å uttale seg. Tvangssalget kan stoppes dersom kravet med renter og kostnader blir betalt innen fristen. Det er forbudt å flytte tingene ut av landet uten samtykke.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

referert av 3 →

§ 8-8

Foreleggelse av begjæringen for andre

Namsfogden kan gi meddelelse som nevnt i § 8-7 til den som kan antas helt eller delvis å eie løsøret uten å være saksøkt.

Namsfogden kan informere personer som antas å eie gjenstander, selv om disse personene ikke er part i saken.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 8-7referert av 5 →

§ 8-9

Beslutning om tvangssalg

Når saksøkte og de som er underrettet etter § 8-8 har uttalt seg, eller fristen for å uttale seg er løpt ut, avgjør namsfogden om tvangssalg skal gjennomføres. Dersom tvangsgrunnlaget er et omsetningsgjeldsbrev som ikke tidligere er innsendt, skal namsfogden pålegge saksøkeren å fremlegge dokumentet. Blir ikke det gjort, skal saken heves.

Namsfogden bestemmer om det skal gjennomføres tvangssalg etter at saksøkte og andre berørte har fått uttale seg. Hvis saksøker ikke leverer et påkrevd omsetningsgjeldsbrev, skal saken avsluttes.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 8-8referert av 1 →

§ 8-10

Tvangssalgets omfang ved pant i ideelle andeler

Selv om saksøkeren bare har pant i en ideell del av løsøret, kan namsfogden beslutte at salget skal omfatte hele gjenstanden dersom det blir gitt samtykke av saksøkte eller en annen sameier som har rett til å kreve sameiet oppløst ved tvangssalg.

Namsfogden kan selge en hel gjenstand selv om kreditor bare har pant i en del av den. Dette krever samtykke fra saksøkte eller en medeier som kan kreve tvangssalg.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).
§ 8-11

Flere gjenstander

Dersom det i en begjæring er krevet salg av flere løsøregjenstander etter § 8-5 annet ledd, kan gjenstandene selges samlet dersom dette gir størst utbytte. Er det mulighet for at et samlet salg vil føre til salg av gjenstander ut over det som er nødvendig for at alle rettighetshavere i gjenstandene skal få dekning, skal gjenstandene selges enkeltvis hvis ikke saksøkte samtykker i et samlet salg. Skal gjenstandene selges enkeltvis og det er mulig at saksøkeren vil få dekning uten at alt selges, bestemmer namsfogden rekkefølgen ved salget.

Flere ting kan selges samlet hvis det gir mest penger. Hvis et samlet salg fører til at mer blir solgt enn nødvendig, skal tingene selges hver for seg med mindre saksøkte er enig i et samlet salg. Namsfogden bestemmer rekkefølgen på salget hvis tingene selges enkeltvis.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 11 juni 1993 nr. 83, 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 8-5referert av 1 →

IIGjennomføring av tvangssalget

§ 8-12

Salgsmåte

Tvangssalget gjennomføres på den måte som antas å gi størst utbytte. Namsfogden kan overlate til en medhjelper å stå for salget. Det kan bestemmes at salget skal skje ved en auksjon som namsfogden holder, jf avsnitt III.

Tvangssalget skal gjennomføres på en måte som gir mest mulig penger. Namsfogden kan bruke en medhjelper til å selge tingene, eller bestemme at det skal skje via auksjon.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).
§ 8-13

Særskilt om salg ved medhjelper

Namsfogden avgjør om medhjelperen skal ha adgang til å inngå bindende salgsavtale. Dersom medhjelperen ikke har adgang til å inngå bindende avtale, innhenter medhjelperen bud og forelegger det for namsfogden til godkjenning. Det samme kan medhjelperen gjøre også ellers. Namsfogden avgjør om medhjelperen skal motta kjøpesummen og kan i tilfelle pålegge medhjelperen å holde kjøpesummen adskilt fra egne midler. Namsfogden kan bestemme at medhjelperen skal utbetale kjøpesummen til parter og rettighetshavere når det finnes ubetenkelig. Dersom medhjelperen ikke skal gjøre dette, skal kjøpesummen innbetales til namsfogden med fradrag for medhjelperens godtgjørelse. Dersom medhjelperen antar at en annen fremgangsmåte enn salg gjennom medhjelperen sannsynligvis vil gi større utbytte, skal namsfogden underrettes. Medhjelperens krav på godtgjørelse dekkes etter § 8-19 annet ledd, selv om tvangssalget gjennomføres på annen måte.

Namsfogden bestemmer om en medhjelper kan selge ting og motta betalingen. Hvis medhjelperen ikke kan inngå avtaler, må bud godkjennes av namsfogden. Medhjelperen skal gi beskjed hvis en annen salgsmetode kan gi høyere sum.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 8-19referert av 2 →

§ 8-14

Avhenting av løsøret

Besitter saksøkte løsøret, skal namsfogden om nødvendig hente det eller på annen måte sikre det mot rettsstridig forføyning fra saksøktes side, hvis ikke særlige forhold tilsier at det forblir i saksøktes besittelse inntil salget er gjennomført. Dersom fullbyrdelsen ellers vil bli vesentlig vanskeliggjort, kan løsøret avhentes også før tvangssalg er besluttet. Avhenting kan bare skje etter forhåndsvarsel til saksøkte. Forhåndsvarsel er ikke nødvendig dersom namsfogden finner saksøkte eller en myndig person i saksøktes husstand på stedet, eller dersom fullbyrdelsen ellers vil bli vesentlig vanskeliggjort. Har saksøkeren eller en tredjeperson på saksøkerens vegne løsøret i sin besittelse, kan namsfogden pålegge saksøkeren å bringe det til et fastsatt sted. Dersom pålegget ikke blir etterkommet, skal saken heves.

Namsfogden kan hente eller sikre eiendeler for å gjennomføre tvangssalg. Dette krever vanligvis varsel på forhånd, med mindre visse vilkår er oppfylt. Hvis saksøker har tingene, kan namsfogden kreve at de leveres på et bestemt sted.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).
§ 8-15

Salgsvilkår

Det skal gjøres oppmerksom på at salget er et tvangssalg og at kjøperen har begrenset adgang til å påberope mangler. Dersom kjøpesummen skal betales til namsfogden, skal kjøperen gjøres oppmerksom på dette. Det skal ellers gjøres oppmerksom på heftelser som kjøperen skal overta i tillegg til kjøpesummen etter § 8-16 første ledd tredje punktum. Det kan fastsettes nærmere salgsvilkår.

Ved tvangssalg skal kjøperen få vite at salget er et tvangssalg og at det er begrenset mulighet til å klage på mangler. Kjøperen skal også informeres dersom pengene skal betales til namsfogden eller om det finnes heftelser som følger med.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 8-16

§ 8-16

Forholdet til bedre prioriterte rettighetshavere

Salget kan bare gjennomføres dersom den pris som oppnås dekker alle heftelser med bedre prioritet enn saksøkerens krav. For beregning av foranstående pengeheftelser gjelder § 8-19 annet og tredje ledd tilsvarende. Foranstående heftelser som ikke er pengeheftelser, skal overtas av kjøperen utenfor kjøpesummen hvis ikke rettighetshaveren samtykker i at heftelsen gjøres om i penger. Dersom det viser seg at den nødvendige pris ikke kan oppnås, skal namsfogden heve saken. Uansett pris kan et salg gjennomføres dersom foranstående rettighetshavere har samtykket i salget, eller saksøkeren har stilt sikkerhet for deres krav. Dersom løsøret besittes av en bedre prioritert panthaver, kan tvangssalg bare gjennomføres dersom gjenstanden stilles til disposisjon for den som forestår salget. Er det stilt sikkerhet for panthaverens krav, plikter vedkommende å utlevere gjenstanden til den som forestår salget.

Et tvangssalg kan normalt bare skje dersom salgsprisen dekker krav fra de som har bedre prioritet enn saksøkeren. Salget kan likevel gjennomføres uansett pris hvis de prioriterte rettighetshaverne godtar det, eller det er stilt sikkerhet for kravene deres.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 8-19omtalt i 2 kilder →referert av 14 →

§ 8-17

Virkningen av salget

Ved inngåelsen av salgsavtalen blir kjøperen eier av gjenstanden hvis ikke annet følger av avtalen. Risikoen for salgsgjenstanden går likevel først over ved leveringen. Blir salgsgjenstanden ikke hentet eller mottatt til rett tid, og beror dette på forhold på kjøperens side, går risikoen over på kjøperen når gjenstanden er stilt til kjøperens rådighet. Ved betalingen av kjøpesummen kan kjøperen kreve salgsgjenstanden utlevert. Ved betalingen bortfaller alle begrensede rettigheter i salgsgjenstanden. Dette gjelder likevel ikke foranstående heftelser som ikke er pengeheftelser når de skal overtas av kjøperen utenfor kjøpesummen eller er beskyttet etter § 8-21 tredje ledd. Når kjøpesummen er betalt, gir namsfogden på begjæring av kjøperen eller saksøkte skriftlig erklæring om salget. Dersom det solgte løsøre besittes av noen av partene, eller av en person som er varslet etter § 8-8, og det viser seg at vedkommende etter salget ikke er villig til å oppgi besittelsen, kan kjøperen på grunnlag av salget og uten gebyr kreve tvangsfullbyrdelse etter kapittel 13.

Kjøperen blir normalt eier av gjenstanden når salgsavtalen inngås. Risikoen for tingen går over ved levering, eller når tingen er stilt til disposisjon dersom kjøperen ikke henter den i tide. Ved betaling kan kjøperen kreve tingen utlevert.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 8-21 første leddTvangsfullbyrdelsesloven § 8-8

§ 8-18

Mislighold fra kjøperen

Dersom kjøpesummen ikke blir betalt innen betalingsfristen, plikter kjøperen å betale forsinkelsesrente etter lov om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 første ledd første punktum. Oversitter kjøperen betalingsfristen, skal den som står for salget straks varsle kjøperen om at kjøpet vil bli hevet dersom kjøpesummen med renter ikke er betalt innen en frist på minst to uker. Oversittes denne fristen, skal kjøpet heves og salget fortsettes. Blir salg gjennomført etter opphevelsen, er kjøperen ansvarlig for forskjellen overfor rettighetshavere som ville fått bedre dekning ved det første salget enn ved det siste, dersom ikke misligholdet skyldtes en uforutsett hindring utenfor kjøperens kontroll. Krav mot kjøperen etter dette leddet gjøres gjeldende ved søksmål for de alminnelige domstoler. Søksmålet kan reises i den rettskrets der namsfogden har sitt kontor.

Hvis kjøperen ikke betaler i tide, påløper det forsinkelsesrenter. Kjøperen får en ny frist på minst to uker før kjøpet heves og salget gjentas. Kjøperen kan bli erstatningsansvarlig for økonomisk tap ved et nytt salg.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 11 juni 1993 nr. 83, 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåForsinkelsesrenteloven § 3

§ 8-19

Avslutningen av salget

Salget avsluttes ved at kjøpesummen utbetales til de berettigede. Rettsgebyret og godtgjørelse til oppnevnt medhjelper dekkes forlodds av kjøpesummen. Deretter dekkes panthavere og andre innehavere av begrensede rettigheter etter prioritet. Før resten i tilfelle utbetales til eieren, undersøkes i Løsøreregisteret om det er stiftet ytterligere heftelser i salgsgjenstanden før bindende salgsavtale ble inngått. Er et krav betinget, skal en del av kjøpesummen avsettes til eventuell dekning av kravet. En del av kjøpesummen kan avsettes til dekning av omstridte eller usikre krav. Avsatte beløp plasseres på best mulige rentebærende vilkår i norsk bank inntil det er avgjort hvordan de skal fordeles. Ble tvangssalget begjært etter et alminnelig tvangsgrunnlag som hadde foregrepet tvangskraft, kan saksøkerens del av kjøpesummen bare utbetales før grunnlaget er blitt rettskraftig hvis saksøkte samtykker. Tilsvarende gjelder når salget er begjært etter § 8-2 tredje ledd tredje punktum. For pantekrav som er knyttet til et verdipapir, skal det ikke utbetales del av kjøpesummen før panthaveren har fremlagt dokumentet. Ved utbetaling skal beløpet noteres på dokumentet. Gir dokumentet uttrykk for at kravet er sikret ved panterett i løsøret, skal det også noteres at panteretten er falt bort som følge av tvangssalget.

Reglene forklarer hvordan pengene fra et tvangssalg skal fordeles. Utgifter til gebyrer og medhjelper betales først, deretter panthavere, før resten eventuelt går til eieren.AI

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 8-2referert av 3 →

§ 8-20

Mangler

En mangel foreligger når: a) gjenstanden ikke svarer til opplysninger om vesentlige forhold som den som står for salget har gitt og som kan antas å ha innvirket på kjøpet, b) den som står for salget har forsømt å gi opplysning om vesentlige forhold som vedkommende måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få, såfremt unnlatelsen kan antas å ha innvirket på kjøpet, eller c) gjenstanden er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med. Dersom gjenstanden har mangler, kan kjøperen kreve prisavslag. Kjøperen kan ikke heve kjøpet på grunn av mangler etter at kjøpesummen er betalt. Erstatning kan bare kreves av den som står for salget dersom denne har utvist skyld eller det foreligger annet særskilt rettsgrunnlag. Krav om prisavslag eller erstatning gjøres gjeldende ved søksmål. Søksmålet reises for tingretten for den rettskrets der namsfogden har sitt kontor, eller for den domstol som saken hører under etter tvisteloven. Ved søksmål om prisavslag saksøkes de som har fått del i den del av kjøpesummen som rammes av prisavslaget. Kjøpesummen må betales selv om prisavslag kreves med mindre kjøperen hever kjøpet. Dersom kjøperen krever at den del av kjøpesummen som rammes av kravet om prisavslag, ikke skal utbetales til de berettigede, skal denne delen av kjøpesummen holdes tilbake. Dersom retten etter begjæring fra en av de berettigede finner kravet om prisavslag åpenbart grunnløst, skal likevel hele kjøpesummen utbetales. Dersom kjøperen ikke har reist søksmål om prisavslag innen to måneder regnet fra forfallstidspunktet for kjøpesummen, skal den tilbakeholdte del av kjøpesummen ikke lenger holdes tilbake.

Det foreligger en mangel dersom gjenstanden ikke svarer til opplysninger, viktig informasjon er utelatt, eller tingen er i vesentlig dårligere stand enn forventet. Kjøper kan kreve prisavslag eller erstatning gjennom søksmål, men kan ikke heve kjøpet etter at pengene er betalt.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

referert av 2 →

§ 8-21

Rettsmangler

Dersom løsøret før tvangssalget helt eller delvis var eiet av en person som ikke var saksøkt og heller ikke ble varslet etter § 8-8, er vedkommendes eiendomsrett fortsatt i behold hvis ikke eiendomsretten er falt bort ved overtakelsen av løsøret etter reglene om erverv i god tro. Tvist om eiendomsretten avgjøres ved søksmål. Søksmålet reises for tingretten for den rettskrets der namsfogden har sitt kontor, eller for den domstol som saken hører under etter tvisteloven. Dersom kjøperen må gi fra seg løsøret, kan denne av enhver som har fått del i kjøpesummen, kreve tilbake det vedkommende har fått. Etter at kjøpesummen er betalt, kan kjøperen ikke heve kjøpet på grunn av rettsmangelen. Erstatning kan bare kreves av den som står for salget dersom denne har utvist skyld eller det foreligger annet særskilt rettsgrunnlag. Krav på tilbakebetaling eller erstatning gjøres gjeldende ved søksmål. Søksmålet reises for tingretten for den rettskrets der namsfogden har sitt kontor, eller for den domstol som saken hører under etter tvisteloven. Kjøpesummen må betales selv om det er fare for at kjøperen må gi fra seg løsøret til en tredjeperson etter første ledd. Dersom kjøperen krever at kjøpesummen ikke skal utbetales til de berettigede, skal kjøpesummen holdes tilbake. Dersom retten etter begjæring fra en av de berettigede finner at det åpenbart ikke er fare for at kjøperen må gi fra seg løsøret, skal kjøpesummen likevel utbetales. Dersom kjøperen ikke har reist søksmål mot tredjepersonen innen to måneder regnet fra forfallstidspunktet for kjøpesummen, skal kjøpesummen ikke lenger holdes tilbake. Dersom noen før salget hadde en bedre prioritert heftelse som ikke er pengeheftelse og som det ikke ble tatt forbehold om ved salget, er heftelsen i behold så langt den ikke faller bort etter reglene i godtroervervsloven. Er heftelsen i behold, gjelder § 8-20 annet og tredje ledd tilsvarende.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 8-8Tvangsfullbyrdelsesloven § 8-20referert av 1 →

§ 8-22

Uriktig utbetaling av kjøpesummen

En innehaver av en begrenset rettighet i løsøret som er forbigått ved utbetalingen av kjøpesummen, kan kreve fra enhver rettighetshaver det vedkommende har fått for meget. Skyldes forbigåelsen at saksøkeren har unnlatt å gjøre oppmerksom på en rettighet saksøkeren kjente til, eller at saksøkeren forsettlig eller uaktsomt har gitt uriktige opplysninger om størrelsen av foranstående rettighetshaveres krav, er saksøkeren ansvarlig for den forbigåtte rettighetshavers tap. Krav etter denne paragrafen gjøres gjeldende ved søksmål for de alminnelige domstoler.

Hvis noen med en rettighet i en gjenstand blir glemt når kjøpesummen betales ut, kan denne personen kreve pengene fra de som fikk for mye. Hvis dette skjedde fordi personen skjulte rettigheten eller ga feil opplysninger, må vedkommende erstatte tapet.AI

Endret 8. juni 2012 · i kraft 11. juni 2012

referert av 4 →

IIISærregler for auksjoner holdt av namsfogden

§ 8-23

Stedet for auksjonen m m

Auksjonsmøtet holdes fortrinnsvis i et lokale som vanligvis nyttes til auksjoner. Dersom det anses hensiktsmessig, kan auksjonsmøtet isteden holdes et annet sted. Auksjon kan bare holdes på saksøktes bopel dersom saksøkte samtykker eller det på grunn av løsørets art vil vanskeliggjøre salget å holde auksjonen et annet sted. Under auksjonen skal vanligvis løsøret være til stede. Dette er likevel ikke nødvendig hvis muligheten for å besiktige gjenstandene må antas å være uten betydning for den prisen som oppnås, eller hvis det vil være særlig vanskelig å bringe løsøret til et egnet auksjonssted.

Auksjoner skal som hovedregel holdes i lokaler tilpasset dette, men kan skje andre steder. Salg i hjemmet til den saksøkte krever samtykke eller særskilte grunner. Tingene som selges skal normalt være til stede under auksjonen.AI

§ 8-24

Varsel og kunngjøring

Partene skal gis meddelelse om tid og sted for auksjonen dersom de har bedt om det eller namsfogden finner grunn til det. Minst tre dager før auksjonen holdes, skal namsfogden kunngjøre tid og sted i en avis eller et blad som er alminnelig lest blant dem som kan tenkes å være interessert i løsøret. Det skal opplyses at salget er et tvangssalg og gis en alminnelig angivelse av det som skal selges. Særlig verdifulle gjenstander skal fremheves, og det skal opplyses hvor løsøret kan besiktiges.

Namsfogden skal kunngjøre tid og sted for tvangssalg av løsøre i en avis. Partene kan få beskjed om auksjonen hvis de ber om det eller namsfogden ser det som nødvendig. Annonsen skal beskrive hva som selges og hvor tingene kan sees.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).
§ 8-25

Auksjonsmøtet

Auksjonsmøtet er offentlig. Den som opptrer forstyrrende, kan vises ut. Auksjonen starter med at namsfogden nevner i korthet hva som skal selges, vilkårene for salget og at namsfogden ikke plikter å godta noen av budene. Det skal også nevnes at løsøret selges med begrenset adgang til å påberope mangler. Dersom det ikke før oppropet er tatt forbehold om frist for å godta budene, er bud som ikke godtas i auksjonsmøtet, ikke lenger bindende. Namsfogden oppfordrer deretter de tilstedeværende om å gi bud. Når ingen flere bud blir gitt, skal namsfogden gjentatte ganger høyt og tydelig kunngjøre det siste budet og si fra at oppropet vil slutte dersom ikke flere bud blir gitt. Blir det da ikke gitt flere bud, avsluttes oppropet.

Auksjonsmøter ved tvangssalg er åpne for alle. Namsfogden styrer salget, beskriver hva som selges og bestemmer om bud blir akseptert. Tingene selges med begrenset mulighet til å klage på mangler.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Kapittel 9. Tvangsdekning i løsøre ved tilbakelevering til salgspanthaver

IBegjæring om tilbakelevering

§ 9-1

Innledning

Den som har salgspant i løsøre som ikke kan realregistreres, kan begjære pantet tilbakelevert etter dette kapitlet når det foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag og vilkårene for krav etter finansavtaleloven § 3-51 er oppfylt. Ved kjøp på kreditt i forbrukerforhold kan saksøkte kreve at saksøkeren tar tingen tilbake etter reglene i dette kapitlet før saksøkeren på annen måte søker dekning for kravet. Dette gjelder likevel ikke når tingen ikke finnes hos saksøkte, eller når det er fare for at saksøkeren ikke vil få full dekning ved å ta tingen tilbake på grunn av at tingen har vært utsatt for uvanlig verdiminking som skyldes saksøkte eller forhold som saksøkte har risikoen for.

En panthaver kan kreve at løsøre leveres tilbake for salg dersom visse vilkår er oppfylt. Ved forbrukerkjøp på kreditt kan debitor kreve at gjenstanden leveres tilbake før andre innkrevingsmetoder brukes, med mindre gjenstanden er borte eller har sunket uvanlig i verdi.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 7 mai 2010 nr. 15 (ikr. 11 juni 2010 iflg. res. 7 mai 2010 nr. 653), 18 des 2020 nr. 146 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 2 sep 2022 nr. 1528).

Se ogsåFinansavtaleloven § 3-51 første leddomtalt i 2 kilder →

§ 9-2

Tvangsgrunnlag

Grunnlag for tilbakelevering er foruten de alminnelige tvangsgrunnlag avtale om salgspant når panteretten har rettsvern etter panteloven § 3-17 og avtalen inneholder opplysninger som nevnt i finansavtaleloven § 3-28 bokstav a og c og § 3-34 første ledd bokstav b og bokstav d til g. Ved kjøp på kreditt i forbrukerforhold må dessuten bestemmelser om minste kontantinnsats med hjemmel i finansavtaleloven § 5-6 være overholdt. Kongen kan i forskrift tilpasse vilkårene i paragrafen her for avtaler som er inngått i et annet nordisk land.

En salgspantavtale kan være grunnlag for å kreve en gjenstand tilbakeført til salgspanthaveren. For forbrukere som kjøper på kreditt, må det i tillegg være betalt en minste kontantinnsats.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 juni 1999 nr. 46 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 25 juni 1999 nr. 702), 7 mai 2010 nr. 15 (ikr. 11 juni 2010 iflg. res. 7 mai 2010 nr. 653), 31 mars 2017 nr. 14 (ikr. 18 april 2017 iflg. res. 31 mars 2017 nr. 414), 18 des 2020 nr. 146 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 2 sep 2022 nr. 1528).

Se ogsåPanteloven § 3-17Finansavtaleloven § 3-28Finansavtaleloven § 3-34Finansavtaleloven § 5-6omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 9-3

Namsmyndighet, begjæring, foreleggelse, beslutning om tilbakelevering

Om namsmyndighet, innholdet av begjæringen, foreleggelse og beslutning om tilbakelevering gjelder §§ 8-3 til 8-9, unntatt § 8-5 tredje ledd, tilsvarende. Begjæringen skal inneholde en utregning og oppstilling over det saksøkeren vil godskrive seg etter § 9-8 første ledd. Ønsker saksøkeren at rettsvitner skal delta i verdsettingen, skal begjæringen gi opplysning om det.

Bestemmelsen fastslår hvilke regler som gjelder for namsmyndighet og prosessen ved tilbakelevering av løsøre. Begjæringen skal inneholde en utregning av hva saksøkeren vil godskrive seg, og eventuelle ønsker om rettsvitner til verdsetting.AI

Endret 30. april 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 11 juni 1993 nr. 83, 24 juni 2011 nr. 31.

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 8-3Tvangsfullbyrdelsesloven § 8-9Tvangsfullbyrdelsesloven § 8-5Tvangsfullbyrdelsesloven § 9-8omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

IIGjennomføring av tilbakeleveringen

§ 9-4

Forberedelse

Når tilbakelevering er besluttet, kan namsfogden hente det som skal tilbakeleveres dersom det finnes hensiktsmessig å holde tilbakeleveringsforretningen på annet sted enn der løsøret er. Dersom fullbyrdelsen ellers vil bli vesentlig vanskeliggjort, kan løsøret avhentes eller på annen måte sikres mot rettsstridig forføyning fra saksøktes side før tilbakelevering er besluttet. Avhenting kan bare skje etter forhåndsvarsel til saksøkte. Varselet kan gis ved foreleggelsen av begjæringen. Forhåndsvarsel er likevel ikke nødvendig dersom namsfogden finner saksøkte eller en myndig person i saksøktes husstand på stedet, eller dersom fullbyrdelsen vil bli vesentlig vanskeliggjort om meddelelse gis.

Namsfogden kan hente gjenstander som skal leveres tilbake før selve overleveringen skjer. Dette kan gjøres for å sikre tingene eller hvis det er praktisk. Som regel skal saksøkte varsles på forhånd.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).
§ 9-5

Stedet for og varsel om forretningen

Tilbakeleveringsforretningen holdes på det stedet hvor løsøret befinner seg. Partene skal gis meddelelse om tid og sted for forretningen. Meddelelse til saksøkte kan gis ved foreleggelsen av begjæringen. Saksøkte behøver ikke varsles dersom fullbyrdelsen dermed vil bli vesentlig vanskeliggjort. I særlige tilfeller kan forretningen holdes også uten at begjæringen er forelagt for saksøkte.

Tilbakelevering av løsøre skal skje der gjenstandene befinner seg. Partene skal få beskjed om tid og sted, men saksøkte kan i visse tilfeller være unntatt fra varsling.AI

§ 9-6

Innledning av forretningen

Tilbakeleveringsforretningen begynner med at namsfogden regner ut saksøkerens krav med renter og kostnader. Deretter oppfordres saksøkte, om denne er til stede, til å betale beløpet. § 7-9 tredje ledd gjelder tilsvarende. Dersom saksøkte er til stede og ikke betaler, skal namsfogden gjøre saksøkte kjent med dennes rettigheter etter denne lov.

En tilbakeleveringsforretning starter når namsfogden beregner kravet inkludert renter og kostnader. Den saksøkte får da mulighet til å betale beløpet. Hvis betaling ikke skjer, skal namsfogden informere om saksøktes rettigheter.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 24 juni 2011 nr. 31, 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 7-9omtalt i 2 kilder →

§ 9-7

Verdsetting

Ved tilbakelevering skal saksøkte godskrives den verdi tingen har, når den blir tatt tilbake. Med tingens verdi forstås den verdi som kan innvinnes ved salg av tingen på hensiktsmessig måte, eventuelt etter en rimelig reparasjon. Verdien av løsøret fastsettes av namsfogden og eventuelle rettsvitner. Namsfogden kan oppnevne ett eller to rettsvitner med særlige kunnskaper til å ta del i verdsettingen dersom det finnes nødvendig. Partene kan kreve at ett eller to rettsvitner deltar. Ved uenighet om verdien, fastsettes den ved stemmeflerhet. Deltar bare ett rettsvitne i verdsettingen, er namsfogdens stemme avgjørende. I namsboken skal det tas inn en kort redegjørelse for de forhold som har vært lagt til grunn for verdsettingen.

Når en gjenstand blir tatt tilbake for tvangsdekning, skal den saksøkte få godskrevet verdien tingen har på det tidspunktet. Verdien fastsettes av namsfogden, eventuelt sammen med rettsvitner.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 7 mai 2010 nr. 15 (ikr. 11 juni 2010 iflg. res. 7 mai 2010 nr. 653), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

omtalt i 3 kilder →referert av 2 →

§ 9-8

Det økonomiske oppgjøret og tilbakeleveringen

Saksøkeren kan ved tilbakeleveringen godskrive seg a) den gjenstående del av kreditten (summen av kredittbeløpet og kredittkostnader), b) forsikringspremie som saksøkte plikter å betale, og som ikke inngår i kredittkjøpsprisen, c) rente som saksøkte plikter å betale ved forsinket betaling av forfalte beløp, og d) de kostnader som er nødvendige for å få tingen tilbake. Dersom løsørets verdi er større enn saksøkerens krav, skal saksøkte ved tilbakeleveringen ha utbetalt forskjellen. Dersom løsørets verdi er mindre enn saksøkerens krav, kan saksøkeren kreve forskjellen. Etter verdsettingen skal namsfogden ta løsøret fra saksøkte og levere det til saksøkeren. Er løsørets verdi større enn saksøkerens krav, kan løsøret ikke utleveres til saksøkeren før saksøkeren har innbetalt forskjellen til namsfogden. Dersom det er rettighetshavere i løsøret som har bedre prioritet enn saksøkeren, kan løsøret heller ikke utleveres til saksøkeren uten at denne innbetaler til namsfogden dennes tilgodehavende eller stiller sikkerhet for deres krav.

Saksøker kan trekke fra gjenværende kreditt, forsikring, forsinkelsesrenter og kostnader ved henting av tingen. Er tingen mer verd enn kravet, skal saksøkte ha differansen. Er tingen mindre verd, kan saksøker kreve resten.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 7 mai 2010 nr. 15 (ikr. 11 juni 2010 iflg. res. 7 mai 2010 nr. 653), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 9-9

Underretning

Namsfogden skal gi partene meddelelse om verdsettingen dersom de er til stede og ellers snarest mulig etter at forretningen er holdt. Saksøkeren skal gis meddelelse om at innbetaling etter § 9-8 må skje innen utløpet av klagefristen etter § 9-12 første punktum. Dersom saksøkeren ikke har gjort dette og heller ikke har påklaget namsfogdens beslutning, skal saken heves. Har namsfogden tatt løsøret i forvaring, skal det leveres tilbake til saksøkte.

Namsfogden skal informere partene om verdsettelsen av gjenstandene. Hvis saksøkeren ikke betaler eller klager innen fristen, blir saken hevet. Da skal tingene leveres tilbake til saksøkte.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 9-8Tvangsfullbyrdelsesloven § 9-12

§ 9-10

Virkningen av tilbakeleveringen

Når løsøret er verdsatt og levert til saksøkeren, blir saksøkeren eier av løsøret og risikoen går over på denne. Fra samme tidspunkt faller alle begrensede rettigheter i løsøret bort. Namsfogden gir på begjæring partene skriftlig erklæring om tilbakeleveringen.

Når løsøre er verdsatt og levert til saksøkeren, blir saksøkeren eier av tingen og overtar risikoen for den. Samtidig forsvinner alle andre begrensede rettigheter i tingen. Namsfogden kan gi partene en skriftlig bekreftelse på dette.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
  • 19. juni 2026Endringslov til politiloven og tvangsfullbyrdelsesloven m.m.
  • 30. april 2021Endringslov til verdipapirhandelloven og regnskapsloven mv.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).
§ 9-11

Utbetaling av innbetaling fra saksøkeren

Av innbetaling fra saksøkeren etter § 9-8 dekkes først eventuelle andre panthavere og innehavere av begrensede rettigheter i løsøret etter prioritet. Før en eventuell restsum utbetales til eieren, undersøker namsfogden i Løsøreregisteret om det er ytterligere heftelser i løsøret. Utbetaling til panthavere kan ikke foretas før klagefristen etter § 9-12 første punktum er løpt ut. Klage har oppsettende virkning. § 8-22 gjelder tilsvarende.

Når penger betales inn fra saksøkeren, skal panthavere og andre med begrensede rettigheter få betalt først etter prioritet. Namsfogden sjekker Løsøreregisteret etter flere heftelser før eieren får utbetalt eventuelle rester. Utbetaling skjer først når klagefristen er ute.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 9-8Tvangsfullbyrdelsesloven § 9-12Tvangsfullbyrdelsesloven § 8-22

§ 9-12

Særregler for klage

Klage til tingretten etter § 5-16 kan settes fram inntil en måned etter at partene fikk meddelelse om utfallet av forretningen. Dette gjelder selv om forretningen er avsluttet. Verdsettingen etter § 9-7 kan bare angripes når angrepet gjelder en formuesverdi på minst 20.000 kroner eller gjelder saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Tvisteloven kapittel 17 og § 29-13 første ledd annet punktum gjelder tilsvarende. Erklærer saksøkte eller saksøker før løsøret er tilbakelevert, at den skjønnsmessige side av verdsettingen etter § 9-7 vil bli påklaget, kan namsfogden bestemme at løsøret midlertidig skal tas i forvaring om ikke dette allerede er gjort. Foretar retten ny verdsetting, skal to skjønnsmedlemmer ta del i verdsettingen. Når en part krever det og retten anser det påkrevd, skal fire skjønnsmedlemmer delta.

Det er mulig å klage til tingretten på utfallet av en forretning eller på verdsettingen av løsøre. Hvis verdsettingen påklages før gjenstandene er levert tilbake, kan namsfogden bestemme at tingene skal tas i forvaring. Ved ny verdsetting skal det brukes skjønnsmedlemmer.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 første leddTvangsfullbyrdelsesloven § 9-7Tvisteloven § 29-13referert av 4 →

§ 9-13

Begrensning i ankeadgangen

Rettens verdsetting av løsøret etter § 9-12 kan bare angripes når angrepet gjelder saksbehandlingen eller rettsanvendelsen.

Det er strenge begrensninger for å klage på rettens vurdering av hva løsøre er verdt. En slik vurdering kan bare angripes dersom det er gjort feil i saksbehandlingen eller i hvordan loven er brukt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 9-12

Kapittel 10. Tvangsdekning i finansielle instrumenter, pengekrav m m

IBegjæring om tvangsdekning

§ 10-1

Innledning

Den som har panterett i et formuesgode som verken er løsøre eller realregistrert, eller i en ideell del av et slikt formuesgode, kan begjære tvangsdekning i pantet etter dette kapitlet når det foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag. For tvangsdekning i adkomstdokumenter til leierett eller borett til husrom gjelder kapittel 12. § 8-1 annet ledd gjelder tilsvarende.

Reglene her beskriver hvordan man kan kreve tvangsdekning i pant som ikke er løsøre eller realregistrert. Dette forutsetter at det foreligger et tvangskraftig tvangsgrunnlag.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 1 juni 2001 nr. 28 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 1 juni 2001 nr. 560, se endringslovens VI), 21 des 2005 nr. 130 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 875).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 8-1

§ 10-2

Tvangsgrunnlag

Grunnlag for tvangsdekning etter dette kapitlet er foruten de alminnelige tvangsgrunnlag: a) avtale om pant som har rettsvern etter panteloven kapittel 4, en skadesløspantsettelse likevel bare når kravets omfang er fastsatt ved dom eller annet tvangsgrunnlag, b) utlegg som har rettsvern etter panteloven kapittel 5, og c) lovbestemt panterett som har rettsvern. For utlegg etter første ledd bokstav b som er stiftet av namsmyndighetene, kan dekning begjæres uten forutgående varsel etter § 4-18, men ikke før to uker etter at underretning om utlegget ble sendt saksøkte. Dersom tvangsgrunnlaget for utlegget er et alminnelig tvangsgrunnlag, må dessuten dette grunnlaget ha blitt rettskraftig. Selv om vilkårene ikke er oppfylt, kan dekning begjæres dersom fullbyrdelsen ellers ville bli vesentlig vanskeliggjort.

Bestemmelsen forklarer hva som gir rett til å kreve inn penger gjennom tvangsdekning i finansielle instrumenter og pengekrav. Dette inkluderer blant annet avtalt pant, utlegg og lovbestemt panterett.AI

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 4-18referert av 2 →

§ 10-3

Namsmyndighet, begjæring, foreleggelse, beslutning om tvangsdekning

Om namsmyndighet, innholdet av begjæringen, foreleggelse og beslutning om dekning gjelder §§ 8-3 til 8-11, unntatt § 8-5 tredje ledd, tilsvarende. Ved begjæring om dekning i en immaterialrettighet som er registrert i et særskilt register eller i en lisens som gjelder en slik rettighet, kan begjæringen likevel alltid inngis i distriktet der registeret føres. Dersom tvangsgrunnlaget er et namsutlegg, kan begjæringen også inngis i det distriktet hvor utlegget er tatt, forutsatt at utleggsobjektet etter § 1-9 fortsatt må anses for å være i område underlagt norsk jurisdiksjon. Ved begjæring om dekning i finansielle instrumenter som er registrert i en verdipapirsentral eller immaterialrettigheter som kan registreres i særskilt register, skal utskrift fra vedkommende verdipapirsentral eller register legges ved begjæringen istedenfor utskrift fra Løsøreregisteret. Tvangsdekningen gjennomføres i samsvar med avsnitt II til VI, og for øvrig på den måte som antas å ville gi størst utbytte.

Bestemmelsen forklarer hvordan man ber om tvangsdekning i finansielle instrumenter og immaterialrettigheter. Den fastslår hvor begjæringen kan sendes inn og hvilken dokumentasjon som må legges ved.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 11 juni 1993 nr. 83, 5 juli 2002 nr. 64 (ikr. 1 jan 2003 iflg. vedtak 20 des 2002 nr. 1627), 23 jan 2015 nr. 4 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 12 mai 2015 nr. 494, se endringslovens VII), 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 8-3Tvangsfullbyrdelsesloven § 8-11Tvangsfullbyrdelsesloven § 8-5Tvangsfullbyrdelsesloven § 1-9omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

IITvangsdekning i finansielle instrumenter

§ 10-4

Dekningsmåte

Tvangsdekning i omsettelige verdipapirer som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-4 og i finansielle instrumenter som er registrert i en verdipapirsentral, skjer ved salg av formuesgodet gjennom medhjelper. Som medhjelper oppnevnes et verdipapirforetak. Foretaket inngår bindende salgsavtale i eget navn, og gjennomfører salget etter de regler som gjelder og på den måte som er vanlig ved frivillig omsetning. For øvrig gjelder § 8-13 annet og tredje ledd tilsvarende. Ved tvangsdekning i pengekrav som faller inn under første ledd, kan det i stedet besluttes at kravet skal anvises til innkreving etter avsnitt III. I særlige tilfelle kan det besluttes at tvangsdekningen skal gjennomføres på annen måte. Avsnitt VI gjelder da tilsvarende.

Omsettelige verdipapirer og finansielle instrumenter selges gjennom et oppnevnt verdipapirforetak. Salget skal skje på samme måte som vanlig frivillig omsetning. For pengekrav kan det i stedet bestemmes at kravet skal innkreves.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 7 juni 1996 nr. 25 (ikr. 31 des 1996), 19 juni 1997 nr. 79 (ikr. 1 des 1997), 5 juli 2002 nr. 64 (ikr. 1 jan 2003 iflg. vedtak 20 des 2002 nr. 1627), 29 juni 2007 nr. 75 (ikr. 1 nov 2007 iflg. res. 29 juni 2007 nr. 752), 15 juni 2018 nr. 37 (ikr. 1 juli 2018 iflg. res. 15 juni 2018 nr. 887), 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656).

Se ogsåVerdipapirhandelloven § 2-4 første leddTvangsfullbyrdelsesloven § 8-13omtalt i 2 kilder →

§ 10-5

Forberedelse av salget

Når tvangssalg av finansielle instrumenter er besluttet, skal namsfogden registrere at bare namsfogden kan disponere kontoen hvis dette ikke allerede er gjort. Når tvangssalg av verdipapirer er besluttet, skal saksøkeren pålegges å bringe verdipapirene til namsfogden eller medhjelperen hvis dette ikke allerede er gjort. Namsfogden skal dersom det er nødvendig, med bindende virkning for saksøkte og de som er varslet etter § 8-8, gi verdipapiret de påskrifter og avgi de erklæringer som trengs for å gjennomføre salget.

Når det er bestemt at finansielle instrumenter eller verdipapirer skal tvangsselges, skal namsfogden sikre kontroll over kontoen. Saksøker må levere verdipapirene til namsfogden eller en medhjelper slik at salget kan gjennomføres.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 5 juli 2002 nr. 64 (ikr. 1 jan 2003 iflg. vedtak 20 des 2002 nr. 1627), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 8-8

§ 10-6

Nærmere om salget

§§ 8-16 til 8-22 gjelder tilsvarende så langt de passer. Når verdipapirforetaket får ansvar overfor kjøperen etter verdipapirhandelloven § 16-1, kan foretaket søke regress hos dem som har fått utbetalt noe av kjøpesummen såfremt ansvaret ikke skyldes forhold på foretakets side. Regressen er begrenset til det vedkommende har mottatt. Krav etter dette leddet gjøres gjeldende for de alminnelige domstoler.

Reglene om salg av verdipapirer følger i stor grad de samme prinsippene som ved andre typer tvangssalg. Hvis et verdipapirforetak blir ansvarlig overfor en kjøper, kan foretaket i visse tilfeller kreve pengene tilbake fra dem som mottok kjøpesummen.AI

Endret 30. april 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 7 juni 1996 nr. 25 (ikr. 31 des 1996), 19 juni 1997 nr. 79 (ikr. 1 des 1997), 22 apr 2016 nr. 3 (ikr. 22 apr 2016 iflg. res. 22 apr 2016 nr. 407), 30 april 2021 nr. 26 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1316).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 8-16Tvangsfullbyrdelsesloven § 8-22Verdipapirhandelloven § 16-1omtalt i 10 kilder →referert av 7 →

IIITvangsdekning i pengekrav

§ 10-7

Dekningsmåte

Tvangsdekning i pengekrav som ikke faller inn under avsnitt II, skjer ved at kravet anvises saksøkeren til innkreving. Er kravet større enn saksøkerens krav, eller er det begrensede rettigheter i kravet med bedre prioritet enn saksøkerens panterett, kan namsfogden sette som vilkår for anvisningen at saksøkeren stiller sikkerhet for det som tilkommer saksøkte og foranstående rettighetshavere. Stilles det ikke sikkerhet, skal kravet anvises til innkreving med forbehold om at den forpliktede skal betale til namsfogden. Er kravet større enn saksøkerens krav og rettsforholdet mellom saksøkte og den forpliktede tillater at kravet deles opp, kan namsfogden begrense anvisningen til en del av kravet. Ved anvisning anses tvangsfullbyrdelsen først for avsluttet når det anviste beløpet er utbetalt til saksøkeren. Forfaller kravet først om lengre tid, eller er det avhengig av en motytelse fra saksøkte som saksøkte ikke frivillig yter, eller vil inndrivingen medføre uforholdsmessige vansker eller kostnader, kan namsfogden beslutte at tvangsdekningen skal gjennomføres på annen måte. Avsnitt VI gjelder da tilsvarende.

Tvangsdekning i pengekrav skjer normalt ved at kravet anvises saksøkeren til innkreving. Namsfogden kan stille krav om sikkerhet eller begrense beløpet som anvises. I visse tilfeller kan namsfogden beslutte at dekningen skal skje på en annen måte.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2018 nr. 37 (ikr. 1 juli 2018 iflg. res. 15 juni 2018 nr. 887), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

omtalt i 2 kilder →

§ 10-8

Underretning om anvisningen m m

Namsfogden skal underrette saksøkte om anvisningen. Dersom kravet er anvist med forbehold om at betalingen skal skje til namsfogden, skal den forpliktede underrettes om dette. Gjeldsbrevloven § 27 gjelder tilsvarende. Anvises et krav som er knyttet til et verdipapir eller et innløsingspapir, skal det overleveres til saksøkeren med påtegning om anvisningen. Er kravet anvist med forbehold, skal det nevnes i påtegningen at betaling bare skal skje til namsfogden.

Namsfogden skal gi beskjed til den saksøkte når et krav er anvist. Dersom betalingen skal skje til namsfogden, skal dette også opplyses om. Ved krav knyttet til papirer skal disse leveres til saksøkeren med en påtegning om anvisningen.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
  • 19. juni 2026Endringslov til politiloven og tvangsfullbyrdelsesloven m.m.
  • 30. april 2021Endringslov til verdipapirhandelloven og regnskapsloven mv.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåGjeldsbrevlova § 27

§ 10-9

Virkningen av anvisningen

Saksøkeren har rett til å si opp kravet og drive det inn rettslig. Er det anvist uten forbehold, kan saksøkeren også kvittere for betaling, og den forpliktede kan med befriende virkning betale til saksøkeren. Dette gjelder likevel ikke hvis anvisningen er opphevet og dette er kommet til den forpliktedes kunnskap. Saksøkte plikter å utlevere til saksøkeren alle dokumenter som trengs for å gjøre kravet gjeldende. Nekter saksøkte å utlevere dokumentene, kan saksøkeren på grunnlag av anvisningen og uten gebyr kreve dokumentene utlevert etter kapittel 13. Er kravet avhengig av at saksøkte som motytelse utleverer et formuesgode, plikter saksøkte etter eget valg å utlevere dette til saksøkeren, den forpliktede eller namsfogden hvis ikke formuesgodet er unntatt fra utlegg, eller en bedre rett er til hinder. Nekter saksøkte å utlevere formuesgodet, kan saksøkeren kreve utlevering etter kapittel 13. Reiser saksøkeren søksmål til innkreving, skal saksøkeren underrette saksøkte om søksmålet med oppfordring om å tre inn i saken som partshjelper. Utfallet av søksmålet har virkning for og imot saksøkte og rettighetshavere i kravet. Den som mottar betalingen fra den forpliktede, fordeler den mellom partene og rettighetshaverne. § 8-22 første ledd gjelder tilsvarende.

Saksøkeren kan kreve inn et krav rettslig og motta betaling hvis det er anvist uten forbehold. Saksøkte må utlevere nødvendige dokumenter og formuesgoder som trengs for kravet. Den som mottar betalingen, skal fordele pengene mellom partene og rettighetshaverne.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 8-22referert av 1 →

§ 10-10

Saksøkerens ansvar

Saksøkeren er ansvarlig for tap som voldes saksøkte og rettighetshavere i kravet som følge av at saksøkeren opptrer uaktsomt under innkrevingen.

Den som krever inn penger eller verdier, må betale erstatning hvis vedkommende er uaktsom. Dette gjelder tap som påføres den som blir krevd, eller andre med rettigheter i kravet.AI

omtalt i 1 kilde →

§ 10-11

Opphevelse av anvisningen

Opptrer saksøkeren uaktsomt under innkrevingen, kan saksøkte og rettighetshavere i kravet kreve at anvisningen blir opphevet. Saksøkeren skal få adgang til å uttale seg før namsfogden avgjør spørsmålet om opphevelse. Når anvisningen faller bort, gjelder § 10-9 annet og tredje ledd tilsvarende for saksøkerens plikt til å levere fra seg dokumenter og formuesgoder som er mottatt.

Hvis den som krever inn penger opptrer uaktsomt, kan saksøkte eller andre berettigede kreve at anvisningen blir opphevet. Namsfogden avgjør dette etter at saksøkeren har fått uttale seg. Ved opphevelse skal saksøkeren levere tilbake dokumenter og verdier.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 10-9

IVTvangsdekning i penger

§ 10-12

Dekningsmåte

Norske gangbare penger som forvares av namsfogden, eller som er plassert etter § 7-19 tredje ledd, sørger namsfogden for å utbetale til saksøkeren. Utenlandske gangbare penger utbetaler namsfogden dersom saksøkeren er villig til å motta dem etter utbetalingsdagens kurs. Er saksøkeren ikke det, veksler namsfogden pengene i bank og foretar deretter utbetaling.

Namsfogden sørger for at norske penger som er beslaglagt blir utbetalt til den som har saksøkt. Utenlandske penger utbetales enten direkte hvis saksøkeren godtar kursen, eller veksles til norske kroner først.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 7-19 første leddomtalt i 1 kilde →

VTvangsdekning i immaterialrettigheter

§ 10-13

Dekningsmåte

Blir det søkt tvangsdekning i immaterialrettigheter, bestemmer namsfogden, etter særskilt å ha forelagt dekningsalternativene for partene, på hvilken måte dekningen skal skje. Det kan besluttes salg, at det skal utstedes lisenser eller at inntekter etter allerede etablerte lisenser skal tilfalle saksøkeren. Det kan besluttes at salg skal skje etter reglene for frivillig omsetning. Namsfogden kan overlate til en medhjelper å stå for salget. § 8-13 gjelder i så fall tilsvarende. Det kan også besluttes salg ved auksjon holdt av namsfogden etter reglene i kapittel 8 avsnitt III. Når dekningen skal skje ved utstedelse av lisenser eller at inntekter etter allerede etablerte lisenser skal tilfalle saksøkeren, kan namsfogden beslutte at rådigheten over rettigheten skal overlates til saksøkeren eller en bestyrer for utøvelse i samsvar med bestemmelser som namsfogden fastsetter. Saksøkeren eller bestyreren skal gi namsfogden revidert regnskap en gang i året, og i alle tilfeller når utøvelsen opphører. Namsfogden skal forelegge regnskapet for saksøkte. Andre rettighetshavere kan kreve kopi av regnskapet.

Namsfogden bestemmer hvordan tvangsdekning i immaterialrettigheter skal gjennomføres etter å ha hørt partene. Dette kan skje gjennom salg, utstedelse av lisenser eller at inntekter fra lisenser tilfaller saksøkeren.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 23 jan 2015 nr. 4 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 12 mai 2015 nr. 494, se endringslovens VII), endret ved lov 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 8-13omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

VITvangsdekning i andre formuesgoder

§ 10-14

Dekningsmåte

Blir det søkt tvangsdekning i andre formuesgoder enn de som er nevnt foran, bestemmer namsfogden, etter særskilt å ha forelagt dekningsalternativene for partene, på hvilken måte dekningen skal skje. Det kan besluttes salg, utleie, at en fordring skal anvises saksøkeren til innkreving eller, når det er lovlig adgang til det, at rettigheten skal utøves ved en bestyrer etter regler som namsfogden fastsetter. Det kan også besluttes at formuesgodet skal selges ved en auksjon holdt av namsfogden etter reglene i kapittel 8 avsnitt III.

Når det søkes tvangsdekning i andre formuesgoder, bestemmer namsfogden hvordan dette skal skje. Partene får først legge fram alternative løsninger. Dekningen kan skje gjennom salg, utleie, overføring av krav eller ved bruk av en bestyrer.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 23 jan 2015 nr. 4 (ikr. 1 juli 2015 iflg. res. 12 mai 2015 nr. 494), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

Kapittel 11. Tvangsdekning i realregistrerte formuesgoder

IBegjæring om tvangsdekning

§ 11-1

Innledning

Den som har panterett i et formuesgode som er registrert i et realregister, i en registrert særlig rett i et slikt formuesgode eller i en ideell andel i et slikt formuesgode eller en slik rett, kan begjære tvangsdekning ved tvangssalg eller tvangsbruk etter reglene i dette kapitlet når det foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag. Tvangsdekning på grunnlag av panterett i registrert panterett skjer likevel etter reglene i kapittel 10. Tvangssalg gjennomføres etter reglene i avsnitt II og III og tvangsbruk etter reglene i avsnitt IV. Den som har tinglyst utleggspant i en utinglyst rettighet i fast eiendom, kan også begjære dekning etter dette kapitlet. Den som har registrert en sikkerhetsrett i mobilt løsøre etter Cape Town-konvensjon 16. november 2001 om internasjonale sikkerhetsretter i mobilt løsøre og protokoll 16. november 2001 om særlige forhold for luftfartøysløsøre, kan begjære dekning etter konvensjonens og protokollens regler eller etter reglene i dette kapitlet. Tvangsbruk kan nektes når det av særlige grunner vil påføre saksøkte eller rettighetshavere i formuesgodet vesentlig skade eller ulempe, og panthaveren må antas å være like godt tjent med å kreve tvangssalg. Tvangsbruk kan ikke gjennomføres for andel i borettslag og for akvakulturtillatelser.

Den som har panterett i registrerte verdier kan kreve tvangssalg eller tvangsbruk hvis det foreligger et gyldig tvangsgrunnlag. Tvangsbruk kan nektes hvis det medfører vesentlig skade eller ulempe, og panthaveren kan få samme resultat ved tvangssalg.AI

Endret 12. november 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juni 2005 nr. 79 (ikr. 1 jan 2006), 6 juni 2003 nr. 39 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 626), 12 nov 2010 nr. 58 (ikr. 1 apr 2011 iflg. meddelelse fra Justisdepartementet 28 mars 2011 nr. 322), 22 apr 2016 nr. 3 (ikr. 22 apr 2016 iflg. res. 22 apr 2016 nr. 407).

omtalt i 1 kilde →

§ 11-2

Tvangsgrunnlag

Grunnlag for tvangsdekning etter dette kapitlet er foruten de alminnelige tvangsgrunnlag: a) registrert avtalepant, registrert skadesløsbrev likevel bare når kravets omfang er fastsatt ved dom eller annet tvangsgrunnlag, b) registrert utlegg, c) lovbestemt panterett for skatt eller avgifter til stat eller kommune, for sameiets krav etter sameieforholdet i seksjonssameier, lovbestemt pant etter akvakulturloven § 20, og for borettslagets krav etter andelslagsforholdet i borettslag, d) registrert lovbestemt panterett, e) registrert internasjonal sikkerhetsrett i mobilt løsøre, jf. lov om internasjonale sikkerhetsretter. For utlegg etter første ledd bokstav b som er stiftet av namsmyndighetene, kan dekning begjæres uten forutgående varsel etter § 4-18, men ikke før to uker etter at underretning om utlegget ble sendt saksøkte. Dersom tvangsgrunnlaget for utlegget er et alminnelig tvangsgrunnlag, må dessuten dette grunnlaget ha blitt rettskraftig. Selv om vilkårene ikke er oppfylt, kan dekning begjæres dersom fullbyrdelsen ellers ville bli vesentlig vanskeliggjort.

Denne bestemmelsen lister opp hvilke dokumenter og rettigheter som gir grunnlag for å kreve inn penger fra ting som er registrert i offentlige registre. Den forklarer også når det kan kreves dekning uten varsel ved utlegg tatt av namsmyndighetene.AI

Endret 12. november 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 23 mai 1997 nr. 31 (ikr. 1 jan 1998), 17 juni 2005 nr. 79 (ikr. 1 jan 2006), 6 juni 2003 nr. 39 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 626), 12 nov 2010 nr. 58 (ikr. 1 apr 2011 iflg. meddelelse fra Justisdepartementet 28 mars 2011 nr. 322).

Se ogsåAkvakulturloven § 20Tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18referert av 4 →

§ 11-3

Kompetent namsmyndighet

Begjæring om tvangsdekning i fast eiendom, og begjæring om tvangssalg av borettslagsandel som er registrert i grunnboken, skal settes fram for tingretten i den krets der eiendommen eller boligen ligger. Begjæring om tvangsdekning i skip og luftfartøy skal settes fram for tingretten i den krets der skipet eller luftfartøyet er eller ventes å komme i nær fremtid. Dersom begjæringen gjelder tvangsbruk av norsk skip eller luftfartøy, skal begjæringen isteden settes fram for tingretten ved det alminnelige vernetinget til den som er registrert som eier, eller til en representant som kan motta søksmål på vedkommendes vegne. Begjæring om tvangsdekning i akvakulturtillatelsen skal settes fram for tingretten ved det alminnelige vernetinget til den som er registrert som innehaver. Dersom innehaveren av tillatelsen ikke har alminnelig verneting i Norge, settes begjæringen fram for tingretten for den kommunen som tillatelsen er knyttet til i akvakulturregisteret. Begjæring om tvangsdekning i kraftledninger skal settes fram for tingretten i en krets der ledningen går. For kraftledninger som opprinnelig ble registrert av en tingrett, settes begjæringen fram for denne tingretten. Begjæring om tvangsdekning i andre realregistrerte formuesgoder skal settes fram for tingretten i den krets der formuesgodet er registrert.

Bestemmelsen forklarer hvilken tingrett som skal behandle krav om tvangsdekning i ulike typer eiendeler. Hvor begjæringen skal sendes avhenger av hva slags formuesgode det gjelder, for eksempel fast eiendom, skip eller kraftledninger.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 79 (ikr. 1 jan 2006), 6 juni 2003 nr. 39 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 626), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 31 mars 2017 nr. 14 (ikr. 18 april 2017 iflg. res. 31 mars 2017 nr. 414).

omtalt i 1 kilde →

§ 11-4

Hvem begjæringen skal rettes mot

Begjæringen om tvangsdekning skal rettes mot den som er registrert som eier av formuesgodet. Begjæringen kan i tillegg rettes mot den som kan antas helt eller delvis å eie formuesgodet. Har saksøkeren kunnskap om at en annen helt eller delvis eier formuesgodet, skal begjæringen rettes også mot denne. Dersom formuesgodet er eiet av en annen enn hovedskyldneren for kravet, skal begjæringen rettes også mot hovedskyldneren.

Krav om tvangsdekning skal sendes til den som står som eier av tingen. Den kan også sendes til andre som antas å eie tingen, eller til personen som skylder pengene.AI

omtalt i 1 kilde →

§ 11-5

Kumulasjon

Saksøkeren kan i samme begjæring kreve dekning for flere pantekrav i samme realregistrerte formuesgode. Det kan i samme begjæring kreves dekning i flere realregistrerte formuesgoder som hefter for samme pantekrav dersom det kan begjæres dekning i alle formuesgodene i samme krets. Under samme vilkår kan det i samme begjæring også kreves dekning etter kapittel 12. Hefter flere faste eiendommer som ligger i forskjellige kretser for samme pantekrav, kan det i samme begjæring kreves dekning i alle eiendommene dersom saksøkeren ikke har adgang til å begjære separat dekning i de enkelte eiendommer. Begjæringen kan i tilfelle settes fram i hvilken som helst av kretsene.

Saksøkeren kan be om dekning for flere pantekrav i samme formuesgode i én begjæring. Det er også mulig å kreve dekning i flere formuesgoder for samme pantekrav i samme begjæring under visse vilkår.AI

referert av 1 →

§ 11-6

Begjæringens innhold

Foruten å oppfylle kravene i § 5-2, skal begjæringen opplyse om registerbetegnelsen og hvor formuesgodet befinner seg, samt om uregistrerte rettigheter i formuesgodet som saksøkeren kjenner til. Det bør dessuten gis opplysninger om formuesgodets art, størrelse og vedlikehold m m. Attest fra realregisteret om eierforholdet og registrerte heftelser legges ved begjæringen. Attesten skal ikke være utstedt mer enn tre måneder før begjæringen settes fram. For tvangsgrunnlag som nevnt i § 11-2 første ledd bokstavene a, b og d må attesten dessuten være utstedt tidligst ved registreringen av panteretten.

En begjæring om tvangsdekning i realregistrerte formuesgoder må inneholde registerbetegnelsen, hvor gjenstanden er og kjente uregistrerte rettigheter. Det skal legges ved en attest fra realregisteret om eierskap og heftelser.AI

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 5-2 første leddTvangsfullbyrdelsesloven § 11-2referert av 2 →

§ 11-7

Foreleggelse av begjæringen for saksøkte

Finner retten at begjæringen kan tas til følge, skal begjæringen forkynnes for saksøkte med oppfordring om innen en måned å uttale seg om forhold av betydning for gjennomføringen av tvangsdekningen. Saksøkte skal samtidig gjøres oppmerksom på hvilke kostnader som er påløpt, at ytterligere kostnader vil påløpe dersom dekningen blir gjennomført, og at tvangsdekning kan unngås ved at kravet med renter og kostnader blir betalt innen fristen etter første punktum. Dersom tvangsdekning i fast eiendom eller i borettslagsandel som er registrert i grunnboken kan medføre at saksøkte taper retten til nødvendig bolig for seg og sin familie, skal saksøkte gjøres oppmerksom på reglene i dekningsloven § 2-10 og på at begjæring om erstatningsbolig må settes fram innen fristen etter første ledd. Ved tvangssalg av skip eller luftfartøy skal det gis opplysning om forbudet etter § 11-10 første ledd. Forbudet forkynnes også for skipsfører eller luftfartøysjef.

Hvis retten godtar et krav om tvangsdekning, skal den saksøkte varsles og få mulighet til å uttale seg. Vedkommende får informasjon om kostnader og hvordan tvangsdekningen kan stoppes ved betaling. Ved salg av bolig skal det opplyses om retten til erstatningsbolig.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 6 juni 2003 nr. 39 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 626).

Se ogsåDekningsloven § 2-10Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-10omtalt i 2 kilder →referert av 6 →

§ 11-8

Foreleggelse av begjæringen for andre

Retten kan forkynne underretning som nevnt i § 11-7 for den som kan antas helt eller delvis å eie formuesgodet uten å være saksøkt. Ved tvangsdekning i fast eiendom eller i borettslagsandel som er registrert i grunnboken som tjener som bolig for saksøktes ektefelle, skal det gis en meddelelse med innhold som nevnt i § 11-7 til ektefellen dersom begjæringen ikke er forkynt for vedkommende etter første ledd. Det samme gjelder andre myndige personer i saksøktes husstand som retten kjenner til. Retten kan varsle sosialkontoret når det er grunn til det. Retten kan forelegge begjæringen for namsfogden til uttalelse om hvordan tvangsdekningen bør gjennomføres og andre forhold av betydning.

Retten kan varsle personer som eier formuesgodet, men som ikke er saksøkt. Ved tvangssalg av bolig skal ektefelle og andre voksne i husstanden få beskjed. Retten kan også varsle sosialkontoret og be namsfogden om uttalelse.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 6 juni 2003 nr. 39 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 626), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 11-7omtalt i 2 kilder →referert av 8 →

§ 11-9

Beslutning om å gjennomføre tvangsdekning

Når saksøkte og de som er underrettet etter § 11-8 har uttalt seg, eller fristen for å uttale seg er løpt ut, avgjør retten om tvangsdekning skal gjennomføres. En avgjørelse om tvangsbruk treffes ved kjennelse. Besluttes tvangsbruk, skal retten samtidig fastsette når tvangsbruken skal begynne og treffe avgjørelser som nevnt i §§ 11-55 og 11-56. Dersom det ved tvangsdekning i fast eiendom eller i borettslagsandel som er registrert i grunnboken er krevet erstatningsbolig etter dekningsloven § 2-10, avgjør retten ved kjennelse om saksøkeren skal pålegges å skaffe erstatningsbolig. Ved tvangssalg må bud ikke stadfestes før det enten er skaffet en erstatningsbolig som retten har godtatt, eller det rettskraftig er fastslått at saksøkeren ikke har plikt til å skaffe erstatningsbolig. Ved tvangsbruk kan fravikelse ikke kreves før vilkårene etter annet punktum er oppfylt. Retten sørger for at avgjørelse om at tvangsdekning skal gjennomføres, blir anmerket i realregisteret. Realregisteret skal bekrefte at anmerkningen er registrert og samtidig opplyse om hvem som er hjemmelshaver til formuesgodet og i tilfelle om tvangsdekning allerede er besluttet på grunnlag av en annen begjæring. Innehas hjemmelen av en person som ikke er saksøkt og heller ikke tidligere er varslet etter § 11-8 første ledd, skal retten varsle vedkommende etter § 11-8 første ledd og deretter avgjøre om tvangsdekningen kan gjennomføres mot vedkommende. Heves saken uten gjennomføring av tvangsdekning, skal retten sørge for at anmerkningen blir slettet straks avgjørelsen er rettskraftig. Dersom tvangsgrunnlaget er et omsetningsgjeldsbrev som ikke tidligere er innsendt, skal retten pålegge saksøkeren å fremlegge dokumentet. Blir ikke det gjort, skal saken heves.

Retten avgjør om tvangsdekning skal gjennomføres etter at berørte parter har uttalt seg. Ved tvangssalg av bolig kan bud ikke godtas før det er avklart om saksøker skal skaffe erstatningsbolig. Beslutningen blir registrert i realregisteret.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 6 juni 2003 nr. 39 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 626).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 11-8Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-55Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-56Dekningsloven § 2-10referert av 3 →

§ 11-10

Hvor skip og luftfartøy skal være under tvangssalg

Et skip eller luftfartøy som er i rettskretsen når begjæringen om tvangssalg blir forelagt for saksøkte eller som senere kommer til rettskretsen, må ikke forlate rettskretsen. Et skip eller luftfartøy som er i riket når begjæringen om tvangssalg blir forelagt for saksøkte eller som senere kommer til riket, må ikke forlate riket. Er skipet eller luftfartøyet utenfor riket når tvangssalg besluttes, skal saksøkte i avgjørelsen pålegges å bringe det til et angitt sted i riket. Etter ankomsten dit gjelder forbudet i første punktum. Skip som er i virksomhet på norsk kontinentalsokkel, kan tillates å fortsette virksomheten på sokkelen. Retten kan bestemme at skipet eller luftfartøyet skal være på et nærmere bestemt sted. Retten skal i så fall ta skips- eller flydokumentene i forvaring og varsle tollmyndighetene. Retten kan oppnevne en tredjeperson til å føre tilsyn med formuesgodet og kan også iverksette andre tiltak for å sikre at det ikke flyttes. Etter at saksøkeren har hatt anledning til å uttale seg, kan retten tillate at skipet eller luftfartøyet på nærmere vilkår flyttes fra rettskretsen eller settes i virksomhet i eller utenfor riket. Bud må ikke stadfestes uten at skipet eller luftfartøyet da befinner seg i riket. Dette gjelder likevel ikke for skip som er i virksomhet på norsk kontinentalsokkel. Pålegg etter paragrafen her skal også forkynnes for skipsføreren eller luftfartøysjefen.

Skip og luftfartøy som skal tvangsselges, har som hovedregel forbud mot å forlate rettskretsen eller riket. Retten kan bestemme hvor fartøyet skal befinne seg og iverksette tiltak for å sikre at det ikke flyttes. Bud på fartøyet kan normalt ikke stadfestes før fartøyet er i riket.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

referert av 2 →

§ 11-11

Flere begjæringer

Mottar retten flere begjæringer om tvangsdekning i samme formuesgode, skal alle behandles. En begjæring om tvangsbruk skal likevel ikke tas til følge dersom tvangsbruken vil komme i strid med en tvangsbruk som er besluttet på grunnlag av en panterett med bedre prioritet. Saksøkeren i et senere besluttet tvangssalg kan kreve å tre inn som saksøker i et tidligere besluttet salg. Et senere besluttet tvangssalg kan ikke gjennomføres på annen måte før et tidligere besluttet tvangssalg i tilfelle er rettskraftig hevet. Retten underretter saksøkeren om det tidligere besluttede salget. Krav om inntreden fremsettes for retten, som varsler medhjelperen eller den namsmyndighet som skal holde auksjon. En saksøker som har trådt inn etter foreleggelsen etter § 11-29 eller etter auksjonsmøtet, får likevel ikke stilling som saksøker dersom et av budene blir stadfestet.

Retten skal behandle alle krav om tvangsdekning i samme eiendel. Et senere bestemt tvangssalg kan ikke gjennomføres før et tidligere salg er hevet, men saksøkeren kan be om å tre inn i det første salget.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 11-29referert av 3 →

IIGjennomføring av tvangssalg

§ 11-12

Salgsmåte

Retten avgjør på grunnlag av hva som antas å gi størst utbytte om tvangssalget skal gjennomføres med bistand av en medhjelper etter bestemmelsene i dette avsnittet eller om det skal gjennomføres ved en auksjon holdt av namsmyndigheten etter bestemmelsene i avsnitt III. Ved salg ved medhjelper avgjør retten om medhjelperen skal motta og utbetale kjøpesummen, eller om retten skal gjøre det. Mottar medhjelperen kjøpesummen, skal den holdes adskilt fra medhjelperens egne midler. Ved salg ved medhjelper av registrert andel i borettslag som er tilknyttet et boligbyggelag, kan boligbyggelaget oppnevnes som medhjelper.

Retten bestemmer om et tvangssalg skal skje via en medhjelper eller ved auksjon hos namsmyndigheten for å få best mulig pris. Retten avgjør også hvem som skal ta imot pengene fra salget. Boligbyggelag kan være medhjelper ved salg av borettslagsandeler.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 6 juni 2003 nr. 39 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 626).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 11-13

Nærmere om salg ved medhjelper

Medhjelperen bør rådføre seg med partene, rettighetshaverne og retten i viktige spørsmål som angår gjennomføring av salget. Spørsmål om lovligheten av bestemte salgsvilkår kan medhjelperen la utstå til budene forelegges for retten. Når partene ber om det, kan medhjelperen oppta forhandlinger med sikte på å unngå tvangssalg. Er omsetningen av formuesgodet underlagt konsesjon, skal namsmyndigheten bringe på det rene den høyeste pris som vil bli akseptert før formuesgodet blir lagt ut for salg. Den myndighet som avgjør konsesjonsspørsmålet, har plikt til å gi retten bindende uttalelse om høyeste pris som vil bli godkjent. Dersom medhjelperen kommer til at en annen fremgangsmåte enn salg gjennom medhjelperen sannsynligvis vil gi større utbytte, skal retten underrettes. Medhjelperens krav på godtgjørelse dekkes etter § 11-36 annet ledd, selv om tvangssalget gjennomføres på annen måte.

Medhjelperen kan rådføre seg med involverte parter og retten om salget, og kan forhandle for å unngå tvangssalg. Ved konsesjonsplikt skal høyeste aksepterte pris avklares før salget. Retten skal informeres dersom en annen salgsmetode kan gi høyere utbytte.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 11-36omtalt i 1 kilde →

§ 11-14

Fravikelse av fast eiendom

Er det nærliggende fare for at en fast eiendom ellers vil bli forringet eller salgsarbeidet vanskeliggjort, kan retten etter begjæring fra saksøkeren eller en annen panthaver ved kjennelse bestemme at eiendommen skal fravikes. Rettens kjennelse er tvangsgrunnlag for fravikelse etter kapittel 13. § 13-6 gjelder ikke. Flytter ikke saksøkte frivillig, må den som har begjært fravikelse, forskuttere utgiftene til gjennomføring av fravikelsen innen en frist medhjelperen fastsetter. Medhjelperen begjærer fravikelse etter kapittel 13. For utgiftene til fravikelsen har panthaveren panterett som bestemt i panteloven § 1-5 bokstav a og får stilling som saksøker under tvangssalget. Selv om panthaveren har bedre prioritet, kan denne ikke begjære stadfestelse uten at budet dekker alle heftelser med bedre prioritet enn den best prioriterte av den opprinnelige saksøker og saksøkere som har trådt inn etter § 11-11. Panthaveren kan heller ikke begjære stadfestelse før det er skaffet en erstatningsbolig som retten har godtatt, dersom den opprinnelige saksøkeren og i tilfelle dessuten også saksøkere som er trådt inn etter § 11-11, er pålagt å skaffe erstatningsbolig. Er det krevet erstatningsbolig, kan fravikelse ikke gjennomføres før det enten er skaffet en erstatningsbolig som retten har godtatt, eller det rettskraftig er fastslått at saksøkeren ikke har plikt til å skaffe erstatningsbolig. Bestemmelsene i paragrafen her gjelder tilsvarende ved tvangssalg av borettslagsandel som er registrert i grunnboken.

Retten kan bestemme at noen må flytte fra en eiendom før salget er ferdig dersom det er fare for at eiendommen blir ødelagt eller salget blir vanskeligere. Det kan i visse tilfeller kreves at det er skaffet en godkjent erstatningsbolig før utflytting kan skje.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 6 juni 2003 nr. 39 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 626).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 13-6Panteloven § 1-5Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-11referert av 3 →

§ 11-15

Omsorg for formuesgodet

Medhjelperen skal så langt det er mulig påse at formuesgodet ikke forringes under salget. Dersom det er behov for tiltak som ikke kan utsettes uten fare for skade på formuesgodet, eller for tiltak som det er naturlig å foreta forut for salg for å bedre prisen, som rydding, rengjøring og enkelt vedlikehold, skal medhjelperen varsle saksøkeren og andre panthavere som kan tenkes å ville begjære tiltaket. Etter begjæring fra en panthaver kan medhjelperen iverksette tiltaket. Utgiftene til tiltaket skal forskutteres av den som har begjært det iverksatt. § 11-14 annet ledd tredje til femte punktum gjelder tilsvarende. Om oppbevaring av løsøre som fjernes gjelder § 13-11 annet til fjerde ledd tilsvarende. Medhjelperen kan iverksette tiltak som nevnt i første ledd selv om ingen panthaver har begjært det eller forskuttert utgiftene. Medhjelperen kan kreve sine utgifter dekket av kjøpesummen i samsvar med § 11-36 annet ledd fjerde punktum og har rett til å begjære stadfestelse i samme utstrekning som om utgiftene var dekket av en panthaver, jf § 11-14 annet ledd fjerde og femte punktum. Finner medhjelperen under tvangssalg av fast eiendom at eiendommen bør fravikes, gir medhjelperen underretning til tingretten, saksøkeren og andre panthavere som kan tenkes å ville begjære fravikelse. Finner medhjelperen under tvangssalg av skip og luftfartøy at skipet eller luftfartøyet bør settes fast, gir medhjelperen underretning til tingretten og saksøkeren.

Medhjelperen skal sørge for at verdien på det som selges ikke synker. Det kan gjøres tiltak for å hindre skade eller øke salgsprisen, som vask og rydding. Medhjelperen kan også gi beskjed hvis det er grunn til å fravike eiendommen eller sette fast skip og luftfartøy.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 11-14Tvangsfullbyrdelsesloven § 13-11Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-36referert av 3 →

§ 11-16

Varsling av parter og rettighetshavere

Medhjelperen skal så langt det er mulig straks underrette partene, personer som er varslet etter § 11-8, og kjente rettighetshavere om tvangssalget med opplysning om hvem som er saksøker og hvilket krav tvangssalget er begjært for. Saksøkte skal oppfordres til innen en frist fastsatt av medhjelperen å opplyse om det finnes rettigheter i formuesgodet som ikke går fram av realregisteret, og om det finnes tilbehørsgjenstander som eies av andre eller som er beheftet særskilt. Unnlater saksøkte å opplyse om slike heftelser som saksøkte kjenner til, blir saksøkte ansvarlig overfor rettighetshaveren og kjøperen for tap unnlatelsen medfører. Saksøkeren og andre panthavere skal oppfordres til innen en frist fastsatt av medhjelperen å gi opplysning om størrelsen av pantekravet med renter og kostnader. En panthaver som unnlater å gi slike opplysninger innen fristen, er ansvarlig for økning i godtgjørelsen til medhjelperen som skyldes merarbeid som følge av unnlatelsen. Ved fordelingen av kjøpesummen dekkes økningen av panthaverens del av kjøpesummen. Andre rettighetshavere skal oppfordres til å gi de opplysninger som trengs for utarbeidelsen av salgsoppgaven og utkast til fordelingskjennelse. I underretningen skal medhjelperen gjøre oppmerksom på følgen av å unnlate å gi opplysninger.

Medhjelperen skal varsle involverte parter og rettighetshavere om tvangssalg, hvem som saksøker og hva kravet gjelder. De berørte skal opplyse om rettigheter, pantekrav og tilbehør innen satte frister, og kan bli økonomisk ansvarlige hvis de unnlater å gi nødvendig informasjon.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 11 mars 1994 nr. 3, 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 11-8referert av 4 →

§ 11-17

Innhenting av opplysninger

Medhjelperen skal forberede salget ved å foreta slike undersøkelser og å innhente slik dokumentasjon som er vanlig ved frivillig omsetning gjennom megler. Innhentet dokumentasjon skal være tilgjengelig for parter og rettighetshavere på medhjelperens kontor. For kjøpsinteresserte skal innhentet dokumentasjon være tilgjengelig som vanlig ved frivillig omsetning.

Medhjelperen skal undersøke og samle inn dokumentasjon før et salg, på samme måte som en eiendomsmegler gjør ved et vanlig salg. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for berørte parter og potensielle kjøpere.AI

§ 11-18

Salg av tilbehør, ideell del m m

Salget skal omfatte både hovedgjenstanden og tilhørende ting og rettigheter som omfattes av panteretten. Selv om saksøkeren bare har pant i en ideell del av formuesgodet, kan retten beslutte at salget skal omfatte hele formuesgodet dersom det blir gitt samtykke av saksøkte eller en annen sameier som har rett til å kreve sameiet oppløst ved tvangssalg. Ved salg av fast eiendom kan en saksøker som også har panterett i driftstilbehør som nevnt i panteloven § 3-4, kreve at salget skal omfatte driftstilbehøret dersom samlet salg antas å gi størst samlet utbytte og det for driftstilbehøret foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag som nevnt i loven her § 8-2. Kravet må fremsettes i begjæringen om tvangssalg. § 8-6 første og annet ledd, § 8-7 første ledd annet punktum og annet ledd og § 8-8 gjelder tilsvarende. Salg av luftfartøy skal også omfatte lagrede reservedeler som omfattes av panterett i luftfartøyet, når reservedelene befinner seg i riket. Saksøkeren kan likevel i begjæringen kreve at luftfartøyet skal selges uten reservedelene dersom de bedre prioriterte panthavere ikke har pant i reservedelene og det må antas at samlet salg vil redusere saksøkerens eller etterstående panthaveres dekningsmulighet. Skal luftfartøyet selges uten reservedelene, kan saksøkeren innen en frist som medhjelperen setter, kreve at også reservedelene selges under forfølgningen. Selges luftfartøyet og reservedelene sammen, fordeles hele kjøpesummen under ett. Den som har panterett i et luftfartøy med prioritet etter saksøkerens krav, og i tillegg panterett i lagrede reservedeler som ikke omfattes av bedre prioriterte panthaveres panterett, kan kreve at salget skal omfatte også reservedelene. Begjæring må fremsettes så tidlig at medhjelperen kan avertere samlet salg av luftfartøyet og reservedelene. Hele kjøpesummen fordeles i tilfelle under ett.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366), 1 juni 2001 nr. 28 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 1 juni 2001 nr. 560, se endringslovens VI), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

Se ogsåPanteloven § 3-4Tvangsfullbyrdelsesloven § 8-6Tvangsfullbyrdelsesloven § 8-7Tvangsfullbyrdelsesloven § 8-8referert av 1 →

§ 11-19

Salg av flere formuesgoder

Når det under tvangssalget skal selges flere realregistrerte formuesgoder, skal formuesgodene selges enkeltvis. Ved tvangssalg av en fast eiendom som er blitt oppdelt i flere faste eiendommer etter at pantekravet ble stiftet, kan eiendommene selges under ett når det gir størst utbytte. Når formuesgodene selges enkeltvis og det er mulig at saksøkeren vil få full dekning uten at alle selges, skal retten fastsette en rekkefølge for salgene. Formuesgoder som tilhører hovedskyldneren, skal selges først. Ved tvangssalg av en fast eiendom som er blitt oppdelt etter at pantekravet ble stiftet, selges av eiendommer som tilhører andre enn hovedskyldneren, fortrinnsvis de sist utskilte eiendommene først. Er en fast eiendom blitt oppdelt i flere faste eiendommer etter at pantekravet ble stiftet, og enkelte av eiendommene tilhører hovedskyldneren for pantekravet, kan retten avvise en begjæring om tvangssalg av bare enkelte av eiendommene dersom den ikke omfatter hovedskyldnerens eiendommer.

Hovedregelen er at flere ting som selges ved tvangssalg skal selges hver for seg. Retten kan bestemme rekkefølgen på salgene, og ting som tilhører hovedskyldneren skal selges først.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

referert av 1 →

§ 11-20

Forholdet til bedre prioriterte heftelser

Salget kan bare gjennomføres dersom alle heftelser med bedre prioritet enn saksøkerens krav blir dekket. For beregning av foranstående pengeheftelser gjelder § 11-36 annet og tredje ledd tilsvarende. Lovbestemt pant tas det bare hensyn til i den utstrekning det er klart at kravet består. Foranstående heftelser som ikke er pengeheftelser, skal overtas av kjøperen utenfor kjøpesummen. Dersom medhjelperen mener at det ikke kan oppnås bud som tilfredsstiller første ledd, skal medhjelperen underrette saksøkeren og tingretten. I underretningen skal det opplyses om at innsigelser mot at saken heves, må fremsettes direkte for tingretten innen to uker fra avsendelsen av underretningen. Etter utløpet av fristen skal retten heve saken dersom den finner det klart at det ikke kan oppnås bud som tilfredsstiller første ledd.

Et salg kan bare gjennomføres dersom krav som har bedre prioritet enn saksøkeren blir dekket. Hvis det ikke er mulig å få bud som dekker disse kravene, kan retten heve saken.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 11-36omtalt i 4 kilder →referert av 8 →

§ 11-21

Forholdet til heftelser med samme eller dårligere prioritet

Pengeheftelser med prioritet ved siden av eller etter saksøkerens krav, dekkes etter prioritet så langt kjøpesummen rekker. Andre heftelser enn pengeheftelser som har prioritet ved siden av eller etter saksøkerens krav, overtas av kjøperen utenfor kjøpesummen hvis den ikke er satt til side. Heftelsen skal settes til side i den utstrekning det er nødvendig for å gi dekning til heftelser med bedre eller lik prioritet. Den settes til side ved at bud stadfestes etter at det ved foreleggelsen av bud m m for rettighetshaverne er opplyst at heftelsen skal settes til side, jf § 11-29 første ledd bokstav d. Så langt kjøpesummen rekker, har rettighetshaveren etter prioritet krav på erstatning for heftelsens verdi. For å avklare om formuesgodet kan bli solgt med plikt for kjøperen til å overta heftelsen, kan medhjelperen innhente alternative bud.

Reglene bestemmer hvordan penger fra et salg skal fordeles mellom ulike krav. Noen krav dekkes av kjøpesummen, mens andre krav kan overtas av kjøperen utenfor kjøpesummen.AI

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 11-29referert av 8 →

§ 11-22

Det personlige ansvar for heftelsene

Har saksøkte personlig ansvar for en heftelse som fortsatt skal bestå, blir også kjøperen personlig ansvarlig. Når fordringshaveren godkjenner kjøperen som ny skyldner, blir saksøkte fri sitt ansvar i samme omfang.

Hvis den som blir saksøkt er personlig ansvarlig for en heftelse som fortsetter, blir også kjøperen personlig ansvarlig. Den saksøkte blir fri for ansvaret dersom fordringshaveren godkjenner kjøperen som ny skyldner.AI

§ 11-23

Utøvelse av forkjøpsrett

En forkjøpsrett som ikke er satt til side etter § 11-21 annet ledd, kan gjøres gjeldende når stadfestelseskjennelsen er rettskraftig. En forkjøpsrett som gjøres gjeldende, er uten innvirkning på tvangssalgskjøperens rettigheter og plikter i henhold til tvangssalget.

En forkjøpsrett kan brukes når kjennelsen om tvangssalget er rettskraftig. Dette påvirker ikke rettighetene og pliktene til den som kjøper eiendommen ved tvangssalget.AI

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 11-21referert av 3 →

§ 11-24

Salgsoppgave

Medhjelperen skal utforme en skriftlig salgsoppgave om formuesgodet som gis til kjøpsinteresserte før bud inngis. Oppgaven skal så langt det er mulig inneholde de opplysninger som det er vanlig å gi ved frivillig omsetning gjennom megler. Har medhjelperen ikke hatt anledning til å innhente bestemte opplysninger eller til å kontrollere dem, skal det gis opplysning om grunnen til det. Salgsoppgaven skal opplyse om at salget er et tvangssalg, og om at kjøperen har begrenset adgang til å påberope mangler. Videre skal det gå fram hvem kjøpesummen skal betales til. Det skal fastsettes hvem som skal bære utgiftene ved tiltredelsen og overtakelsen av formuesgodet. Det skal opplyses om heftelser som ikke er pengeheftelser og som fortsatt skal bestå. Krever erverv av formuesgodet konsesjon, skal det opplyses at kjøperen bærer risikoen for at konsesjon blir gitt. For odelseiendommer skal det opplyses at kjøperen bærer risikoen for odelsløsning. Salgsoppgaven skal for øvrig gi de nødvendige opplysninger om salgsordningen etter denne loven og dessuten inneholde eventuelle utfyllende salgsvilkår som medhjelperen har fastsatt.

Den som selger en eiendom ved tvangssalg, må lage en skriftlig salgsoppgave til kjøpere. Denne skal inneholde vanlig informasjon om eiendommen, samt spesielle regler for tvangssalg og hvem som betaler for overtakelsen.AI

§ 11-25

Avertering, visning og sikkerhet for bud

Medhjelperen skal avertere formuesgodet på den måte som er vanlig ved frivillig omsetning gjennom megler. Kjøpsinteresserte skal gis adgang til å besiktige formuesgodet i samsvar med vanlig praksis ved frivillig omsetning, jf. § 5-9. Medhjelperen kan kreve at en byder legger fram en finansieringsplan. Finner ikke medhjelperen planen tilfredsstillende, kan medhjelperen pålegge byderen å stille sikkerhet for budet innen en frist medhjelperen fastsetter. Gjør ikke byderen det, kan budet settes ut av betraktning.

Eiendom som selges gjennom tvang skal markedsføres og vises frem på samme måte som ved vanlig salg via megler. Den som hjelper til med salget kan kreve finansieringsplan eller sikkerhet for budet.AI

Endret 25. april 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 5-9omtalt i 1 kilde →

§ 11-26

Budenes bindende virkning

Det kan bare tas hensyn til bud som er bindende for byderen i minst seks uker. Med rettens samtykke kan det likevel tas hensyn til bud med kortere bindingstid ned til 15 dager. Et bud som ikke lenger er bindende, kan bare stadfestes dersom byderen samtykker. Et bud er ikke bindende for byderen når det følger av alminnelige avtalerettslige regler at byderen er ubundet. Stadfester retten et bud, løses samtidig andre bydere fra sine bud. Nekter retten ved kjennelse å stadfeste noe bud, løses samtlige bydere fra sine bud. En byder løses dessuten fra sitt bud dersom saksøkeren gir avkall på adgangen til å begjære det stadfestet.

Reglene bestemmer når et bud er bindende ved tvangssalg. Retten kan stadfeste et bud, noe som frigjør andre bydere fra sine bud. Hvis retten nekter å stadfeste noe bud, eller saksøkeren gir avkall, er alle bydere løst fra sine bud.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

referert av 2 →

§ 11-27

Betalingsfrist og oppgjørsdag

Kjøpesummen skal betales innen en oppgjørsdag som er tre måneder regnet fra den dag medhjelperen forelegger bud m m for rettighetshaverne og retten etter § 11-29. Betalingsplikten inntrer likevel ikke før to uker etter at stadfestelseskjennelsen er rettskraftig. Del av kjøpesummen som etter fordelingskjennelsen dekker en pengeheftelse som kjøperen skal overta etter avtale med rettighetshaveren, innbetales ikke. Kjøpesummen plasseres til best mulig rente i norsk bank inntil den utbetales. Betales hele eller en del av kjøpesummen etter oppgjørsdagen, men innen to uker etter at stadfestelsen er rettskraftig, betales et rentetillegg fastsatt av Kongen. Betales ikke kjøpesummen, eventuelt med tillegg av renter etter første punktum, innen betalingsfristen etter første ledd, gjelder § 11-32.

Bestemmelsen fastsetter når kjøpesummen skal betales og hvordan pengene skal plasseres i banken. Den beskriver også hva som skjer ved forsenket betaling eller dersom kjøper overtar pengeheftelser.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 11-29Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-32referert av 3 →1 forskrift →

§ 11-28

Saksøkerens begjæring om stadfestelse av bud

Når medhjelperen har mottatt ett eller flere bud som bør godtas, skal medhjelperen straks forelegge budene for saksøkeren med spørsmål om saksøkeren vil begjære noen av dem stadfestet. Foruten for den opprinnelige saksøkeren skal budene forelegges for den som har trådt inn som saksøker etter § 11-11, og den som har stilling som saksøker etter §§ 11-14 eller 11-15. Saksøkeren skal snarest mulig underrette medhjelperen om stadfestelse begjæres eller om grunnen til at stadfestelse ikke begjæres. Saksøkeren må ikke uten saklig grunn begjære stadfestelse av et bud når et høyere bud kan stadfestes. Saksøkeren må heller ikke uten saklig grunn forbigå bud fra en etterstående panthaver som har gitt likt bud med en annen. Er saksøkeren i tvil om hvilket av flere bud som skal velges, kan saksøkeren overlate valget mellom disse til tingretten. Dersom saksøkeren har begjært tvangssalg for flere pantekrav, skal det opplyses hvilket krav som er grunnlag for begjæringen om stadfestelse. En begjæring om stadfestelse kan trekkes tilbake inntil budet er stadfestet. Unnlater saksøkeren å begjære stadfestelse i tide, eller oppgir saksøkeren en grunn for ikke å begjære stadfestelse som medhjelperen mener ikke er rimelig, skal medhjelperen straks varsle saksøkeren om forholdet. Unnlater saksøkeren deretter å begjære stadfestelse innen en kort frist medhjelperen har fastsatt, skal medhjelperen underrette tingretten og samtidig varsle saksøkeren om at innsigelser mot at saken heves, må fremsettes direkte for tingretten innen to uker fra avsendelsen av varselet. Etter utløpet av fristen skal retten heve saken dersom saksøkeren ikke hadde rimelig grunn for ikke å begjære stadfestelse.

Når medhjelperen får bud som bør godtas, skal saksøkeren få uttale seg om budene skal stadfestes. Saksøkeren kan ikke uten saklig grunn velge et lavere bud enn det høyeste, eller forbigå like bud. Hvis saksøkeren ikke svarer eller nekter uten rimelig grunn, kan retten heve saken.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 11-11Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-14Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-15referert av 1 →

§ 11-29

Foreleggelse av bud m m for rettighetshaverne og tingretten

Dersom saksøkeren begjærer bud stadfestet, skal medhjelperen sende tingretten, partene, kjente rettighetshavere og bydere som har gitt bud som er begjært stadfestet, skriftlig melding med: a) opplysning om hvem som er saksøker og hvilket krav tvangssalget er begjært for, b) opplysning om hvilket bud som er begjært stadfestet og om det er stilt eller krevet sikkerhet for budet, c) gjenpart av salgsoppgaven, d) fortegnelse over heftelser som ikke er pengeheftelser og som skal settes til side, e) opplysning om hvorvidt høyere bud enn det som er begjært stadfestet, er avvist på grunn av manglende sikkerhet eller andre forhold, og f) utkast til kjennelse om fordelingen av kjøpesummen. I underretningen skal det opplyses om at innsigelser mot stadfestelse eller mot utkastet til fordelingskjennelse må være kommet fram til tingretten innen to uker fra avsendelsen av underretningen. Dersom medhjelperen finner at et bud som bare er bindende i kort tid bør godtas, kan bud m m forelegges for rettighetshaverne og retten samtidig som budet forelegges for saksøkeren med forespørsel om begjæring om stadfestelse. I underretningen til rettighetshaverne og retten skal det opplyses at saksøkeren ikke har vært forelagt budet tidligere, og dessuten gis opplysninger som nevnt i første ledd bokstav b om budet og opplysninger som nevnt i første ledd bokstav e om andre bud. Saksøkeren skal snarest mulig underrette både medhjelperen og retten om budet begjæres stadfestet.

Når et bud ved tvangssalg skal bekreftes, skal medhjelperen sende skriftlig informasjon om budet, saksøkeren og fordelingen av pengene til retten og berørte parter. Det skal opplyses om fristen for å komme med innsigelser.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

referert av 6 →

§ 11-30

Tingrettens stadfestelse

Etter at fristen for å fremsette innvendinger mot stadfestelse er utløpt, skal tingretten ved kjennelse snarest mulig avgjøre om bud skal stadfestes. Retten skal nekte et bud stadfestet dersom: a) det er sannsynlig at fornyede salgsforsøk vil lede til større utbytte, b) budet ikke dekker samtlige heftelser med bedre prioritet enn saksøkerens krav, c) budet ikke er bindende for byderen etter alminnelige avtalerettslige regler, d) saksøkte har oppfylt saksøkerens krav, eller saken av annen grunn skal heves etter § 5-17 jf § 6-1, e) budet er inngitt i strid med § 2-11, f) det foreligger en annen feil som ikke er avhjulpet og som ikke settes ut av betraktning etter § 5-6 annet ledd, når feilen åpenbart har hatt betydning for salget. Nekter retten stadfestelse, skal saken heves dersom nektelsen skyldes forhold som ikke kan avhjelpes eller retten finner det klart at det ikke kan oppnås bud som dekker samtlige heftelser med bedre prioritet enn saksøkerens krav. Saken skal også heves dersom begjæringen om stadfestelse trekkes tilbake uten rimelig grunn. Ved stadfestelse av bud ved tvangssalg av tillatelser som er registrert i Petroleumsregisteret, skal det i stadfestelseskjennelsen tas inn som betingelse for ervervet at byderen får konsesjon. Har ikke byderen fått konsesjon innen tre måneder fra stadfestelseskjennelsen, kan partene, rettighetshaverne og byderen begjære at tingretten ved kjennelse tar stilling til om stadfestelseskjennelsen skal oppheves. Virkningene av stadfestelsen etter § 11-31 og byderens plikt til å betale kjøpesummen inntrer først når konsesjon er gitt.

Tingretten avgjør om et bud ved tvangssalg skal godkjennes. Retten kan nekte godkjennelse dersom det er feil ved budet, kravet er betalt eller et nytt salg sannsynligvis gir mer penger. Ved salg av tillatelser i Petroleumsregisteret kreves det konsesjon for at kjøpet skal være gyldig.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 8 jan 1993 nr. 20, 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 5-17Tvangsfullbyrdelsesloven § 6-1Tvangsfullbyrdelsesloven § 2-11Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-6referert av 5 →

§ 11-31

Virkningen av stadfestelsen

Når et bud er stadfestet, overtar kjøperen risikoen for formuesgodet på oppgjørsdagen. Når kjøperen dessuten har betalt kjøpesummen, eventuelt med tillegg av renter, blir kjøperen eier av formuesgodet og overtar retten til avkastningen. Tiltrer kjøperen formuesgodet før oppgjørsdagen etter annet ledd, blir kjøperen eier og overtar risikoen og retten til avkastningen på det tidspunkt formuesgodet tiltres. Dersom det er fare for at saksøkte urettmessig vil forføye over formuesgodet til skade for kjøperen, kan retten på begjæring ved kjennelse beslutte at kjøperen skal få tiltre formuesgodet før oppgjørsdagen straks kjøpesummen er betalt. Dersom formuesgodet allerede er fraveket, kan medhjelperen på begjæring bestemme at kjøperen skal få tiltre formuesgodet straks kjøpesummen er betalt. Når kjøperen er blitt eier av formuesgodet, kan kjøperen på grunnlag av stadfestelseskjennelsen og uten gebyr begjære tvangsfullbyrdelse etter kapittel 13 dersom saksøkte eller en person som er varslet etter § 11-8 første ledd, ikke frivillig fraviker formuesgodet. Det samme gjelder når kjøperen er gitt adgang til å tiltre formuesgodet før oppgjørsdagen, og kjøpesummen er betalt. Når kjøperen er blitt eier, faller samtlige pengeheftelser i formuesgodet bort unntatt pengeheftelser som kjøperen skal overta etter avtale med rettighetshaveren. Fra samme tidspunkt bortfaller heftelser som er satt til side etter § 11-21 annet ledd. Når kjøper av akvakulturtillatelse har betalt kjøpesummen, eventuelt med tillegg av renter, skal retten sørge for at kjøper straks blir innført i akvakulturregisteret.

Når et bud er stadfestet, overtar kjøperen risikoen for tingen på oppgjørsdagen. Kjøperen blir eier og får rett til avkastning når kjøpesummen er betalt, eller når tingen tiltres. De fleste pengeheftelser i tingen bortfaller når kjøperen blir eier.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 79 (ikr. 1 jan 2006).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 11-8Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-21referert av 2 →

§ 11-32

Mislighold fra kjøper

Dersom kjøpesummen ikke blir betalt innen betalingsfristen, plikter kjøperen å betale forsinkelsesrente etter lov om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 første ledd første punktum. Oversitter kjøperen betalingsfristen, skal medhjelperen, eller retten dersom den skal motta kjøpesummen, straks varsle kjøperen om at kjøpet vil bli hevet dersom kjøpesummen med renter ikke er betalt innen en frist på minst to uker. Oversittes denne fristen, skal retten ved kjennelse oppheve stadfestelseskjennelsen og deretter underrette medhjelperen om at salget skal fortsettes. Ved opphevelsen faller kjennelsen om fordelingen av kjøpesummen bort. Er formuesgodet gått tapt eller blitt skadet etter at kjøperen overtok risikoen for det, plikter kjøperen å erstatte tap som skyldes at kjøperen ikke har holdt formuesgodet forsikret mot brann og annen tingsskade i den utstrekning det er vanlig. Blir salg gjennomført etter opphevelsen, er kjøperen ansvarlig for forskjellen overfor rettighetshavere som fikk bedre dekning etter den første fordelingskjennelsen enn etter den siste, dersom ikke misligholdet skyldtes en uforutsett hindring utenfor kjøperens kontroll. Krav mot kjøperen etter dette ledd gjøres gjeldende ved søksmål for de alminnelige domstoler. Søksmålet kan reises i den rettskrets der tvangssalget er gjennomført.

Hvis kjøperen ikke betaler kjøpesummen innen fristen, påløper det forsinkelsesrenter. Kjøpet kan bli hevet dersom betalingen ikke skjer etter et varsel med en frist på minst to uker. Kjøperen kan bli erstatningsansvarlig ved skade på tingen eller økonomisk tap for rettighetshavere.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 11 juni 1993 nr. 83, 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

Se ogsåForsinkelsesrenteloven § 3referert av 3 →

§ 11-33

Utstedelse av skjøte

Når kjøperen er blitt eier av formuesgodet og stadfestelseskjennelsen er blitt rettskraftig, skal retten på kjøperens begjæring utstede skjøte. Skjøtet skal opplyse om pengeheftelser som skal bli stående. Det skal videre inneholde en fortegnelse over heftelser som er satt til side etter § 11-21 annet ledd. Er det begjært oppfriskning mot oversittelse av fristen for å påanke stadfestelseskjennelsen før skjøte er utstedt, skal utstedelsen utstå til angrepet er rettskraftig avgjort. Kjøperen og medhjelperen kan avtale at medhjelperen skal begjære skjøte utstedt, og at retten skal sende det til medhjelperen. Avtalepant som sikrer lån gitt til kjøperen for erverv av formuesgodet, som medhjelperen har besørget registrert og som er registrert samme dag som skjøtet, går foran alle andre rettsstiftelser som utledes fra kjøperen uansett når de er registrert. Ved tvangssalg av skip gjelder dessuten sjøloven § 24 tredje ledd tredje punktum.

Når en kjøper har blitt eier og dommen er endelig, kan retten utstede skjøte. Skjøtet skal vise hvilke pengeheftelser som blir værende og hvilke heftelser som er satt til side.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 11-21Sjøloven § 24referert av 5 →

§ 11-34

Rettsmiddel mot stadfestelsen

En kjennelse som stadfester et bud, kan angripes ved anke. Anke kan bare grunnes på at budet ikke skulle ha vært stadfestet etter § 11-30 annet ledd bokstavene b til f. Anke kan ikke grunnes på innvendinger mot stadfestelse som ikke har vært fremsatt for tingretten. Anke kan likevel grunnes på nye innvendinger dersom det ikke kan legges den ankende til last at innvendingen ikke ble fremsatt tidligere, eller særlige omstendigheter taler for det. Ankefristen er en måned regnet fra avsigelsen. Det kan ikke begjæres oppfriskning for oversittelse av ankefristen etter at skjøte er registrert eller kjøpesummen er utbetalt. Begjæres det oppfriskning etter at skjøte er utstedt, skal retten straks sørge for at det anmerkes i realregisteret at stadfestelsen er angrepet. Ankerett har partene, personer som er varslet etter § 11-8 første ledd, kjøperen og rettighetshavere med en rett som salget har grepet inn i. Ankemotpart er enhver annen som er part eller kjøper. Dersom stadfestelsen av et bud blir opphevet, faller en kjennelse om fordelingen av kjøpesummen bort.

En kjennelse som bekrefter et bud kan ankes. Anken må i hovedsak basere seg på grunner som allerede er presentert for tingretten. Hvis bekreftelsen av budet blir opphevet, bortfaller også beslutningen om hvordan pengene skal fordeles.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 11 mars 1994 nr. 3, 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 11-30Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-8referert av 1 →

§ 11-35

Oppgjøret ved opphevelse av stadfestelsen

Dersom stadfestelsen oppheves etter anke, bortfaller virkningene av stadfestelsen når opphevelsen er rettskraftig. Oppheves stadfestelsen etter at kjøperen har tiltrådt formuesgodet, skal formuesgodet tilbakeføres. På grunnlag av opphevelsen kan det begjæres tvangsfullbyrdelse etter kapittel 13 dersom kjøperen ikke frivillig fraviker formuesgodet. Oppheves stadfestelsen etter at kjøpesummen er betalt, dekkes lån som skulle ha vært sikret etter § 11-33 annet ledd, før resten av kjøpesummen med renter etter §§ 11-27 og 11-32 betales tilbake til kjøperen. Kjøpesummen tilbakebetales ikke før formuesgodet i tilfelle er tilbakeført. Kjøperen kan kreve dekning for forsvarlige kostnader til forsikring og omsorg for formuesgodet. Er formuesgodet gått tapt eller blitt skadet etter at kjøperen har overtatt risikoen for det, plikter kjøperen å erstatte tap som skyldes at kjøperen ikke har holdt det forsikret mot brann eller annen tingsskade i den utstrekning det er vanlig. Er formuesgodet gått tapt eller blitt skadet etter at kjøperen har tiltrådt, er kjøperen ansvarlig for tap som skyldes at kjøperen har forsømt å dra slik omsorg for formuesgodet som er rimelig etter forholdene. Har kjøperen mottatt avkastning eller hatt vesentlig nytte av formuesgodet, plikter kjøperen å betale rimelig vederlag for fordelen. Krav etter fjerde og femte ledd avgjøres av tingretten ved kjennelse dersom kravene kan avregnes i kjøperens krav på tilbakebetaling av kjøpesummen eller i krav som avregnes i tilbakebetalingskravet. For øvrig gjøres krav etter fjerde og femte ledd gjeldende ved ordinært søksmål etter tvistelovens regler. Søksmålet kan reises i den rettskrets der tvangssalget er gjennomført.

Hvis en stadfestelse av et tvangssalg oppheves, skal formuesgodet i utgangspunktet leveres tilbake og kjøpesummen betales tilbake. Kjøperen kan få dekket rimelige utgifter til forsikring og vedlikehold, men må betale for eventuelle skader eller fordeler de har hatt ved å bruke godet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 11-33Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-27Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-32referert av 2 →

§ 11-36

Fordelingen av kjøpesummen

Retten skal ved kjennelse fastsette fordelingen av kjøpesummen. Fordelingskjennelsen kan avsies samtidig med stadfestelseskjennelsen, og skal senest avsies innen en uke etter at stadfestelsen er blitt rettskraftig. Rettsgebyret og godtgjørelse til medhjelperen dekkes forlodds av kjøpesummen. Det samme gjelder kostnader ved kjøperens tiltredelse og overtakelse av formuesgodet som kjøperen ikke skal bære selv. Etter prioritet dekkes deretter pengeheftelser og erstatning for ikke-pengeheftelser som er satt til side etter § 11-21 annet ledd. Medhjelperens krav etter § 11-15 annet ledd dekkes foran saksøkerens krav. Heftelsene med renter og kostnader beregnes etter kravenes størrelse på oppgjørsdagen. Den del av kjøpesummen som dekker et betinget krav, skal i kjennelsen avsettes til dekning av kravet. Til dekning av et omstridt eller usikkert krav kan det avsettes en del. Når det kan avgjøres hvordan den avsatte delen av kjøpesummen skal fordeles, avsier retten på begjæring fordelingskjennelse om fordelingen av denne delen.

Retten bestemmer hvordan pengene fra et salg skal fordeles. Gebyrer og kostnader til medhjelper betales først, deretter følger prioriterte krav og heftelser. Penger kan settes til side for krav som er usikre eller omstridte.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 11-21Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-15referert av 5 →

§ 11-37

Rettsmiddel mot fordelingen

Fordelingskjennelsen kan angripes ved anke og gjenåpning. Endres fordelingen etter at kjøpesummen er utbetalt, skal de som har fått for meget utbetalt, pålegges å betale det de har fått for meget, til de berettigede. Den som har mottatt betaling i god tro, kan likevel ikke pålegges slik betaling.

En kjennelse om fordeling kan ankes eller gjenåpnes. Hvis fordelingen endres etter utbetaling, må de som fikk for mye betale tilbake beløpet til de rettmessige mottakerne. Dette gjelder ikke for personer som har mottatt betaling i god tro.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

referert av 1 →

§ 11-38

Utbetaling av kjøpesummen

Salget avsluttes ved at kjøpesummen utbetales til de berettigede. Kjøpesummen skal utbetales når både fordelingskjennelsen og stadfestelseskjennelsen er rettskraftige. Selv om fordelingskjennelsen er angrepet, skal kjøpesummen utbetales i den utstrekning fordelingen ikke er angrepet. Er det påløpt renter av kjøpesummen, får de berettigede del i rentene etter den enkeltes forholdsmessige del i kjøpesummen. Er det begjært oppfriskning mot oversittelse av fristen for å anke stadfestelseskjennelsen før kjøpesummen er utbetalt, skal utbetalingen utstå til angrepet er rettskraftig avgjort. For pantekrav som er knyttet til et verdipapir, skal det ikke utbetales del av kjøpesummen før panthaveren har fremlagt dokumentet. Ved utbetaling skal beløpet noteres på dokumentet. Gir dokumentet uttrykk for at kravet er sikret ved panterett i formuesgodet, skal det også noteres at panteretten er falt bort som følge av tvangssalget.

Kjøpesummen fra et tvangssalg utbetales til de som har krav på pengene når bestemte kjennelser er rettskraftige. Renter fordeles forholdsmessig. For visse pantekrav må dokumentasjon legges fram før utbetaling skjer.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

referert av 2 →

§ 11-39

Mangler

En mangel foreligger når: a) formuesgodet ikke svarer til opplysninger om vesentlige forhold som medhjelperen har gitt, og som kan antas å ha innvirket på kjøpet, b) medhjelperen har forsømt å gi opplysning om vesentlige forhold som denne måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få, såfremt unnlatelsen kan antas å ha innvirket på kjøpet, eller c) formuesgodet er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med. Dersom formuesgodet har mangler, kan kjøperen kreve prisavslag. Kjøperen kan ikke heve kjøpet på grunn av mangler. Erstatning kan bare kreves av medhjelperen dersom denne har utvist skyld eller det foreligger annet særskilt rettsgrunnlag. Krav om prisavslag eller erstatning gjøres gjeldende ved søksmål. Søksmålet reises for den tingrett som har behandlet tvangssalget eller for den domstol som saken hører under etter tvisteloven. Ved søksmål om prisavslag saksøkes de som har fått del i den del av kjøpesummen som rammes av prisavslaget. Kjøpesummen må betales selv om prisavslag kreves. Dersom kjøperen krever at den del av kjøpesummen som rammes av kravet om prisavslag, ikke skal utbetales til de berettigede, skal denne delen av kjøpesummen holdes tilbake hvis ikke retten finner kravet om prisavslag åpenbart grunnløst. Dersom kjøperen ikke har reist søksmål om prisavslag innen to måneder regnet fra forfallstidspunktet for kjøpesummen, skal den tilbakeholdte del av kjøpesummen ikke lenger holdes tilbake.

Det foreligger en mangel dersom en gjenstand er i vesentlig dårligere stand enn forventet, eller om viktig informasjon mangler eller er feil. Ved mangler kan kjøperen kreve prisavslag eller erstatning gjennom søksmål, men kjøpet kan ikke heves.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

referert av 2 →

§ 11-40

Rettsmangel

Dersom formuesgodet før tvangssalget helt eller delvis var eiet av en person som ikke var saksøkt og heller ikke ble varslet etter § 11-8 første ledd, er vedkommendes eiendomsrett fortsatt i behold hvis ikke eiendomsretten er falt bort ved registrering av skjøtet etter alminnelige regler om godtroerverv. Tvist om eiendomsretten avgjøres ved søksmål. Søksmålet reises for den tingrett som behandlet tvangssalget eller for den domstol som saken hører under etter tvisteloven. Dersom kjøperen må gi fra seg formuesgodet, kan denne av enhver som har fått del i kjøpesummen, kreve tilbake det vedkommende har fått. Kjøperen kan ikke heve kjøpet på grunn av rettsmangelen. Erstatning kan bare kreves av medhjelperen dersom denne har utvist skyld eller det foreligger annet særskilt rettsgrunnlag. Krav på tilbakebetaling eller erstatning gjøres gjeldende ved søksmål. Søksmålet reises for den tingrett som behandlet tvangssalget eller for den domstol som saken hører under etter tvisteloven. Kjøpesummen må betales selv om det er fare for at kjøperen må gi fra seg formuesgodet til en tredjeperson etter første ledd. Dersom kjøperen krever at kjøpesummen ikke skal utbetales til de berettigede, skal kjøpesummen holdes tilbake med mindre retten finner at det åpenbart ikke er fare for at kjøperen må gi fra seg formuesgodet. Dersom kjøperen ikke har reist søksmål mot tredjepersonen innen to måneder regnet fra forfallstidspunktet for kjøpesummen, skal kjøpesummen ikke lenger holdes tilbake.

Hvis en person som ikke var saksøkt eller varslet eide eiendommen før et tvangssalg, kan denne personen i noen tilfeller fortsatt være eier. Kjøperen kan da måtte gi fra seg eiendommen, men kan ikke heve kjøpet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 11-8

§ 11-41

Partiell rettsmangel

En ikke-pengeheftelse som det ikke er tatt forbehold om i salgsoppgaven, er likevel i behold dersom den ikke er satt til side etter § 11-21 annet ledd og heller ikke er falt bort ved registrering av skjøtet etter alminnelige regler om godtroerverv. Er en ikke-pengeheftelse i behold til tross for at det ikke er tatt forbehold om den i salgsoppgaven, gjelder § 11-39 annet og tredje ledd tilsvarende.

En heftelse som ikke er penger, kan bestå selv om den ikke er nevnt i salgsoppgaven. Dette gjelder dersom heftelsen ikke er satt til side etter bestemte regler eller har falt bort ved registrering av skjøtet.AI

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 11-21Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-39

§ 11-42

Saksøkerens ansvar for feil

Dersom saksøkeren har unnlatt å gjøre oppmerksom på en uregistrert rettighet i formuesgodet som saksøkeren kjente til, og rettighetshaveren derved lider tap, er saksøkeren ansvarlig for tapet. Kravet gjøres gjeldende ved søksmål for de alminnelige domstoler. Søksmålet kan reises i den rettskrets der tvangssalget er gjennomført.

Saksøkeren er ansvarlig for tap dersom vedkommende visste om en uregistrert rettighet i formuesgodet, men ikke sa ifra om dette. Slike krav må fremmes gjennom søksmål for de alminnelige domstolene.AI

referert av 1 →

IIIAuksjonssalg

§ 11-43

Gjennomføring av auksjonssalg

Dersom salget skal skje ved auksjon holdt av namsmyndigheten, bestemmer retten om denne eller namsfogden skal holde auksjonen. Skal namsfogden holde auksjonen, sendes sakens dokumenter til namsfogden, som forbereder og holder auksjonsmøtet.

Retten bestemmer om det er namsmyndigheten eller namsfogden som skal gjennomføre et auksjonsalg. Hvis namsfogden skal holde auksjonen, mottar denne dokumentene i saken og står for forberedelsene og selve møtet.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

omtalt i 1 kilde →

§ 11-44

Forberedelse av auksjonsmøtet, salgets omfang og forholdet til andre heftelser m m

Den namsmyndighet som skal holde auksjonen, skal straks underrette partene og personer som er varslet etter § 11-8 om tvangssalget og samtidig gi saksøkte pålegg som nevnt i § 11-16 annet ledd, jf femte ledd. Namsmyndigheten kan pålegge saksøkeren innen en nærmere bestemt frist å utarbeide en liste over kjente rettighetshavere i formuesgodet og deres adresser. Unnlater saksøkeren det, skal retten heve saken. §§ 11-18 og 11-19, 11-20 første ledd, 11-21 til 11-23 og 11-27 gjelder tilsvarende. Frist etter § 11-18 tredje ledd tredje punktum fastsettes av namsmyndigheten. Formuesgodet ropes opp med plikt for kjøperen til å overta alle heftelser med prioritet ved siden av eller etter saksøkerens krav som ikke er pengeheftelser. Oppnås ikke et bud som gir full dekning for de rettigheter som har bedre eller samme prioritet, ropes formuesgodet opp uten heftelsen. Bud er bindende i seks uker fra auksjonsdagen. For øvrig gjelder § 11-26 første ledd fjerde punktum og annet ledd. Oppgjørsdagen er tre måneder fra auksjonsdagen. Kjøpesummen skal betales til retten. Kjøperen bærer utgiftene ved tiltredelsen og overtakelsen av formuesgodet. Er omsetningen av formuesgodet underlagt konsesjon, skal namsmyndigheten før auksjonen holdes, bringe på det rene den høyeste pris som vil bli akseptert. Den myndighet som avgjør konsesjonsspørsmålet, har plikt til å gi namsmyndigheten bindende uttalelse om høyeste pris som vil bli godkjent. Namsmyndigheten skal ikke holde auksjonen før klagefristen for denne uttalelsen er utløpt eller klagesaken er avgjort.

Namsmyndigheten varsler partene før et tvangssalg og kan kreve en liste over rettighetshavere. Kjøperen overtar normalt visse heftelser, mens bud er bindende i seks uker. Ved konsesjonsplikt må namsmyndigheten avklare maksimalt akseptert pris før auksjonen.AI

Endret 20. desember 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 20 des 2023 nr. 110 (i kraft 24 mai 2024 iflg. res. 24 mai 2024 nr. 811).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 11-8Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-16Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-18 første leddTvangsfullbyrdelsesloven § 11-19omtalt i 2 kilder →

§ 11-45

Utarbeidelse av auksjonsvilkår

Saksøkeren plikter på namsmyndighetens anmodning å utarbeide et forslag til auksjonsvilkår innen en frist namsmyndigheten fastsetter. Unnlater saksøkeren det, skal retten heve saken. Auksjonsvilkårene skal gi opplysning om: a) hvilket formuesgode som skal selges og dets registerbetegnelse, hvor formuesgodet befinner seg, saksøkerens og dennes prosessfullmektigs navn og adresse, saksøktes navn og adresse, kravet og dagen for registreringen av grunnlaget, b) at formuesgodet selges med begrenset adgang for kjøperen til å påberope mangler, c) at kjøpesummen skal betales til retten innen tre måneder fra auksjonsdagen, d) at saksøkeren kan kreve at det stilles sikkerhet for bud, e) at kjøperen skal bære utgiftene ved tiltredelsen og overtakelsen av formuesgodet, f) heftelser som ikke er pengeheftelser, og om vilkårene for alternative opprop i tilfelle slike heftelser må settes til side, g) lovens regler om hvor lenge budene er bindende, det personlige ansvar for heftelsene og mislighold fra kjøper. På grunnlag av saksøkerens forslag til auksjonsvilkår utarbeider namsmyndigheten et skriftlig utkast. Namsmyndigheten kan før auksjonsmøtet innhente uttalelse fra partene og rettighetshaverne om utformingen av auksjonsvilkårene.

Saksøkeren må lage et forslag til vilkår for auksjonen hvis namsmyndigheten ber om det. Hvis dette ikke gjøres, skal saken heves. Namsmyndigheten lager deretter et skriftlig utkast basert på dette forslaget.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

referert av 1 →

§ 11-46

Stedet for auksjonen, varsel og kunngjøring

Auksjonsmøtet holdes i et rettslokale eller på et annet egnet sted. Møtet kan holdes utenfor namsmyndighetens distrikt. Partene og kjente rettighetshavere skal med minst to ukers varsel gis meddelelse om tid og sted for auksjonen. For varselet til rettighetshaverne gjelder § 11-16 tredje ledd første punktum og fjerde ledd tilsvarende. Saksøkeren har plikt til å være til stede og skal i varselet gjøres særskilt oppmerksom på dette. Minst to uker før auksjonen holdes, skal namsmyndigheten kunngjøre tid og sted for auksjonen to ganger i en avis eller et blad som er alminnelig lest blant dem som kan tenkes å være interessert i formuesgodet. Kunngjøringen skal gi opplysninger som nevnt i § 11-45 annet ledd bokstav a. Saksøktes navn og adresse tas ikke med i kunngjøringen. Ved tvangssalg av fast eiendom kan eiendommens adresse unntas. Det skal ellers gis de opplysninger om formuesgodet som det finnes naturlig å gi og som namsmyndigheten har tilgang til. Det skal fremgå at nødvendige opplysninger om salgsordningen kan fås ved henvendelse til namsmyndighetene. Auksjonen kan kunngjøres også på andre måter. Dersom det før et auksjonsmøte oppdages at første og annet ledd er overtrådt og feilen ikke kan avhjelpes, skal nytt auksjonsmøte berammes.

En auksjon i forbindelse med tvangssalg holdes i et rettslokale eller et annet egnet sted. Partene og rettighetshavere skal varsles i forkant, og salget skal kunngjøres i avis eller på andre måter. Hvis reglene for varsling og kunngjøring er brutt og ikke kan rettes, må det settes opp nytt møte.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 8 jan 1993 nr. 20, 11 mars 1994 nr. 3, 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 11-16Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-45

§ 11-47

Alminnelige regler om auksjonsmøtet

Et auksjonsmøte som tingretten holder er et rettsmøte. I rettsboken, eller namsboken dersom namsfogden holder auksjonsmøtet, skal de parter og rettighetshavere som møter nevnes. Dessuten føres inn alle bud som auksjonsstyreren finner at det kan bli spørsmål om å stadfeste. Videre føres inn alle erklæringer, påstander, innvendinger, avgjørelser og andre omstendigheter som er av betydning for spørsmålet om stadfestelse eller for en rettighetshavers rett. Oppstår det tvist om kjensgjerninger av betydning som har inntruffet under auksjonsmøtet, skal opplysning straks søkes ved forklaring av de tilstedeværende, og det nødvendige protokolleres. Auksjonsmøtet er offentlig. Den som opptrer forstyrrende, kan vises ut. Møtet er ikke offentlig etter at budgivningen er avsluttet. Sakens dokumenter skal være tilgjengelige for parter, rettighetshavere og kjøpsinteresserte.

Et auksjonsmøte i tingretten regnes som et rettsmøte og er i utgangspunktet offentlig. Det føres protokoll over hvem som møter, bud som gis og viktige hendelser. Dokumentene i saken er tilgjengelige for berørte parter og de som ønsker å kjøpe.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).
§ 11-48

Innledningen av auksjonsmøtet

Auksjonsmøtet starter med at auksjonsstyreren nevner det formuesgodet som skal selges, hvem som har begjært tvangssalget og for hvilket krav. Auksjonsstyreren gir de opplysninger som ellers kan være av betydning. Deretter skal utkastet til auksjonsvilkår leses opp. Etter at de tilstedeværende er gitt adgang til å uttale seg, fastsetter auksjonsstyreren vilkårene.

Denne regelen forklarer hvordan et auksjonsmøte ved tvangssalg skal starte. Auksjonsstyreren opplyser om hva som skal selges, hvem som krever salget og hvilket krav det gjelder, før vilkårene for salget blir fastsatt.AI

§ 11-49

Budgivningen

Auksjonsstyreren oppfordrer de tilstedeværende til å gi bud. Et bud skal avvises under budgivningen når: a) det er inngitt i strid med § 2-11, b) det er gitt av en person eller fullmektig som ikke selv har rettslig handledyktighet, eller c) det oppgis å være gitt etter fullmakt og fullmaktsforholdet ikke straks blir godtgjort. Et bud som er avvist, er ikke bindende. Det er adgang til å gi bud under bud som allerede er avgitt. Når ingen flere bud blir gitt, skal auksjonsstyreren gjentatte ganger høyt og tydelig kunngjøre det siste bud og si fra at oppropet vil slutte dersom ikke flere bud blir gitt. Blir det da ikke gitt flere bud, avsluttes oppropet.

Reglene forklarer hvordan budgivningen ved en auksjon skal foregå. De beskriver når et bud må avvises og hvordan auksjonen avsluttes når ingen flere bud blir gitt.AI

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 2-11

§ 11-50

Avslutning av auksjonsmøtet

Er bindende bud gitt, skal auksjonsstyreren oppfordre partene, rettighetshaverne og byderne til å uttale seg om budene. Det skal opplyses at pengeheftelser faller bort i den utstrekning de ikke er dekket av budet. Auksjonsstyreren skal opplyse om at innvendinger kan komme for sent hvis de ikke blir satt fram i auksjonsmøtet og at grunnen for enhver innvending må oppgis. Saksøkeren skal deretter oppfordres til å begjære et eller flere av budene stadfestet. § 11-28 annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende. I forhold til § 11-28 annet ledd første punktum skal av flere like bud det først avgitte anses som det høyeste med mindre budet svarer til en høyeste lovlig pris. Saksøkeren kan gjøre begjæringen om stadfestelse betinget av at byderen stiller sikkerhet for kjøpesummen. Underretning om at sikkerhet er stillet, må i tilfelle være kommet inn til tingretten innen en måned etter auksjonsdagen. Saksøkeren kan forbeholde seg en frist til å ta stilling til om bud vil bli begjært stadfestet. Begjæringen må i tilfelle være kommet inn til tingretten innen en måned etter auksjonsdagen. Forbeholder saksøkeren seg frist til å begjære stadfestelse, kan saksøkeren ikke gjøre begjæringen betinget av at byderen stiller sikkerhet. Er auksjonen holdt av namsfogden, skal sakens dokumenter og utskrift av auksjonsprotokollen straks sendes tilbake til tingretten etter at møtet er holdt. Vedlagt saksdokumentene skal følge et anslag over formuesgodets verdi. Saksdokumentene sendes ikke tilbake dersom det ikke er gitt bindende bud eller saksøkeren har erklært at ingen av budene vil bli begjært stadfestet, og det er uklart om saksøkeren vil kreve ny auksjon.

Bestemmelsen forklarer hvordan en auksjon av formuesgoder avsluttes. Den beskriver hvordan bud behandles, hvordan saksøkeren kan bekrefte budene, og hvilke dokumenter som skal sendes til tingretten.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 11-28referert av 1 →

§ 11-51

Stadfestelse, virkningen av stadfestelse, rettsmiddel mot stadfestelse m m

Når saksøkeren har begjært et bud stadfestet og byderen i tilfelle har stilt sikkerhet, skal retten ved kjennelse snarest mulig avgjøre om budet skal stadfestes. Innen seks uker fra auksjonsdagen kan et bud stadfestes selv om fristene etter § 11-50 tredje og fjerde ledd er oversittet. § 11-30 annet og fjerde ledd gjelder tilsvarende. Om virkningen av stadfestelsen gjelder § 11-31 tilsvarende. Beslutning som nevnt i § 11-31 annet ledd annet punktum treffes av tingretten. Om mislighold fra kjøper gjelder § 11-32 tilsvarende. § 11-32 tredje ledd annet punktum gjelder likevel ikke. Om utstedelse av skjøte gjelder § 11-33 første ledd tilsvarende. Kjøperen og den som skal yte eller formidler lån til kjøperen for erverv av formuesgodet, kan avtale at denne skal begjære skjøte utstedt, og at tingretten skal sende det til vedkommende. Avtalepant som sikrer lån gitt til kjøperen for erverv av formuesgodet, som vedkommende har besørget registrert, og som er registrert samme dag som skjøtet, går foran alle andre rettsstiftelser som utledes fra kjøperen uansett når de er registrert. Ved tvangssalg av skip gjelder dessuten sjøloven § 24 tredje ledd tredje punktum. Om rettsmiddel mot stadfestelsen og om oppgjøret ved opphevelse av stadfestelsen gjelder §§ 11-34 og 11-35 tilsvarende.

Retten avgjør om et bud ved tvangssalg skal stadfestes. Teksten regulerer også hva som skjer ved mislighold fra kjøper, utstedelse av skjøte og hvordan pant på lån til kjøper skal prioriteres.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 11 mars 1994 nr. 3, 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 11-50Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-30Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-31Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-32referert av 4 →

§ 11-52

Fordelingen av kjøpesummen, rettsmiddel mot fordelingen og utbetalingen

Så snart stadfestelseskjennelsen er avsagt, setter retten opp et utkast til fordeling av kjøpesummen. Utkastet sendes partene og kjente rettighetshavere med oppfordring til å komme med innsigelser innen en frist som retten setter. Fristen bør i alminnelighet ikke være over to uker. Når fristen er utløpt og kjøperen har betalt kjøpesummen, eventuelt med tillegg av renter, avsier retten kjennelse om fordelingen. Rettsgebyret dekkes forlodds. Etter prioritet dekkes deretter pengeheftelser og erstatning for ikke-pengeheftelser som er satt til side etter § 11-21 annet ledd. Heftelsene med renter og kostnader beregnes etter kravenes størrelse på oppgjørsdagen. § 11-36 tredje ledd gjelder tilsvarende. Om rettsmiddel mot fordelingen gjelder § 11-37 tilsvarende. Om utbetaling av kjøpesummen gjelder § 11-38 tilsvarende.

Retten lager et utkast til hvordan pengene fra et salg skal fordeles. Partene kan komme med innsigelser før retten bestemmer den endelige fordelingen. Pengene fordeles etter prioritet når kjøpesummen er betalt.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 11-21Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-36Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-37Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-38

§ 11-54

Ny auksjon, heving av saken

Dersom det ikke blir gitt bindende bud eller saksøkeren i auksjonsmøtet erklærer at ingen av budene vil bli begjært stadfestet, kan saksøkeren innen en måned kreve nytt salgsforsøk. Dersom saksøkeren har forbeholdt seg frist til å ta stilling til om bud skal begjæres stadfestet, kan saksøkeren innen fristen i stedet kreve nytt salgsforsøk. Dersom bud blir begjært stadfestet og retten nekter stadfestelse av en grunn som kan avhjelpes før eller ved ny auksjon, skal saksøkeren gis anledning til å begjære ny auksjon innen en frist retten fastsetter. Dette gjelder likevel ikke dersom begjæringen innkom eller sikkerhet først ble stilt mer enn en måned etter auksjonsdagen. Det kan bare begjæres ny auksjon en gang. Når retten har nektet stadfestelse etter § 11-30 annet ledd bokstavene a, c, e eller f, kan saksøkeren likevel alltid begjære ny auksjon. Når avgitte bud ikke er stadfestet, bud ikke lenger er bindende og det ikke lenger kan kreves ny auksjon, skal saken heves.

Dersom det ikke kommer bindende bud eller bud ikke blir godkjent, kan saksøkeren i visse tilfeller be om en ny auksjon. Det er som hovedregel bare mulig å be om ny auksjon én gang. Hvis ingen bud blir stadfestet og ny auksjon ikke er mulig, avsluttes saken.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 11-30

IVGjennomføring av tvangsbruk

§ 11-55

Tvangsbrukens gjenstand og varighet

Tvangsbruken skal gjelde både hovedgjenstanden og tilhørende ting og rettigheter som omfattes av panteretten. Selv om saksøkeren bare har pant i en ideell del av formuesgodet, kan retten beslutte at tvangsbruken skal utvides til å omfatte hele formuesgodet dersom det blir gitt samtykke av saksøkte eller en annen sameier som kan kreve sameiet oppløst ved tvangssalg. Ved tvangsbruk av fast eiendom kan en saksøker som også har panterett for pantekravet i driftstilbehør som nevnt i panteloven §§ 3-4, 3-8 og 3-9 eller i varelager som nevnt i panteloven § 3-11, kreve at tvangsbruken også skal omfatte disse verdiene dersom verdiene har en naturlig tilknytning til den faste eiendommen, og det for disse verdienes del foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag som nevnt i denne loven § 8-2. Kravet må fremsettes i begjæringen om tvangsbruk. § 8-6 første og annet ledd og § 8-7 første ledd annet punktum og annet ledd gjelder tilsvarende. Retten bestemmer hvor lenge tvangsbruken skal vare. For skip, luftfartøy og tillatelser som er registrert i Petroleumsregisteret, kan brukstiden ikke settes lengre enn to år. Det kan settes vilkår for tvangsbruken.

Bestemmelsen forklarer hva som kan tas i bruk ved tvangsbruk og hvor lenge dette kan vare. Den omfatter hovedgjenstanden og tilhørende ting, samt i visse tilfeller hele eiendommen eller driftstilbehør. Retten fastsetter varigheten og eventuelle vilkår.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 8 jan 1993 nr. 20, 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366), 1 juni 2001 nr. 28 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 1 juni 2001 nr. 560, se endringslovens VI), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

Se ogsåPanteloven § 3-4Panteloven § 3-8Panteloven § 3-9Panteloven § 3-11referert av 1 →

§ 11-56

Bestyrer

Tvangsbruken skal utøves av en bestyrer oppnevnt av retten. Ved tvangsbruk av tillatelser som er registrert i Petroleumsregisteret, oppnevnes bestyreren av departementet. Bare den som etter gjeldende regler kan eie formuesgodet, kan oppnevnes som bestyrer. Saksøkeren skal gis adgang til å uttale seg om valget av bestyrer, og kan selv oppnevnes. Saksøkte kan ikke oppnevnes som bestyrer dersom saksøkeren har uttalt seg mot det. Retten kan pålegge bestyreren å stille sikkerhet for mulig ansvar som bestyrer. Dersom saksøkte ber om det, eller retten finner grunn til det, skal retten oppnevne en revisor. Godtgjørelse til bestyrer og revisor fastsettes av retten. Bestyreren hefter overfor tredjeperson på samme måte som en som bruker formuesgodet for egen regning. Saksøkeren er ansvarlig for nødvendige utgifter til drift og vedlikehold, medregnet forsikringspremier og godtgjørelse til bestyrer og revisor, og plikter å yte nødvendig forskudd til bestyreren.

Retten oppnevner en bestyrer som skal utføre tvangsbruken av formuesgodet. Bestyreren må ha lov til å eie det aktuelle godet. Saksøkeren må betale for nødvendige utgifter til drift, vedlikehold og honorarer.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 8 jan 1993 nr. 20, 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

referert av 1 →1 forskrift →

§ 11-57

Formålstjenlig drift

Bestyreren skal sørge for en formålstjenlig drift av formuesgodet. Bestyreren skal dessuten dra forsvarlig omsorg for formuesgodet og holde det forsikret. Ved tvangsbruk som omfatter driftstilbehør som nevnt i panteloven §§ 3-4, 3-8 og 3-9 eller varelager som nevnt i panteloven § 3-11, kan disse verdiene skiftes ut eller selges så langt det er forenlig med en forsvarlig drift. Bestyreren må ikke inngå avtaler om utleie eller annen bruk av formuesgodet ut over det som er vanlig etter forholdene. En avtale om utleie eller annen bruk kan bare gå ut over den tid som er fastsatt for tvangsbruken dersom det er nødvendig for å oppnå en rimelig avkastning av formuesgodet. Før avtale om utleie eller annen bruk blir inngått, bør panthaverne underrettes dersom avtalen kan ha betydning for deres rett. Ved tvangsbruk av skip og luftfartøy kan bestyreren ikke slutte avtale om bortfraktning eller bortleie for mer enn ett år om gangen uten samtykke av partene. En avtale som er inngått i strid med reglene i leddet her, er likevel bindende overfor godtroende tredjepersoner.

Bestyreren skal styre formuesgodet på en fornuftig måte, passe på det og sørge for at det er forsikret. Utleie eller bruk av godet skal normalt ikke gå utover tiden for tvangsbruken, med mindre det er nødvendig for å få rimelig avkastning.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366).

Se ogsåPanteloven § 3-4Panteloven § 3-8Panteloven § 3-9Panteloven § 3-11referert av 1 →

§ 11-58

Tilsidesettelse av andre heftelser enn pengeheftelser

Saksøkeren kan kreve at retten ved kjennelse setter en etterstående heftelse som ikke er pengeheftelse, til side så lenge tvangsbruken varer dersom rettigheten hindrer en formålstjenlig drift. Avgjørelsen kan ikke treffes før det er gått minst to uker etter at tvangsbrukeren har sendt skriftlig melding til rettighetshaveren om at rettigheten vil bli begjært satt til side. Rettighetshaveren kan hindre tilsidesettelse ved å utløse saksøkeren eller ved å tilby fullt vederlag for den innskrenkning i bruken som rettigheten medfører. Vederlaget fastsettes av retten. I andre tilfeller kan rettighetshaveren kreve at rettigheten ikke settes til side før utløpet av en frist som er passende etter forholdene, slik at rettighetshaveren kan innrette seg etter kravet om at rettigheten må vike.

Retten kan bestemme at visse rettigheter til en eiendom må vike hvis de hindrer en formålstjenlig drift under tvangsbruk. Dette krever at rettighetshaveren får skriftlig varsel på forhånd. Rettighetshaveren kan stoppe dette ved å betale saksøkeren eller tilby full erstatning.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

referert av 1 →

§ 11-59

Fordeling av inntektene m m

Av inntektene dekkes først nødvendige utgifter til drift og vedlikehold, medregnet forsikringspremier og godtgjørelse til utenforstående bestyrer og revisor. Deretter dekkes forfalte krav, medregnet renter og kostnader, som har bedre prioritet enn saksøkerens krav. Etter dette dekkes vederlag til saksøkeren når denne er bestyrer. Deretter dekkes forfalte deler av saksøkerens krav, dersom ikke saksøkeren bestemmer at det isteden skal utbetales til saksøkte eller brukes til å dekke krav med prioritet etter saksøkeren. Saksøkte er ikke ansvarlig for underskudd ved tvangsbruken.

Reglene bestemmer i hvilken rekkefølge penger fra tvangssalg eller drift skal betales ut. Først dekkes driftsutgifter, deretter krav med høyere prioritet, før saksøkeren får sin del. Den som blir saksøkt, skal ikke betale for eventuelle underskudd ved tvangsbruken.AI

referert av 1 →

§ 11-60

Regnskapsplikt

Bestyreren skal til de tider som retten fastsetter og minst en gang i året, gi partene og retten revidert regnskap for driften. Andre rettighetshavere kan kreve gjenpart av regnskapet.

Bestyreren må levere revidert regnskap for driften til retten og partene. Dette skal skje minst en gang i året eller når retten bestemmer. Andre rettighetshavere har rett til å få en kopi av regnskapet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).
§ 11-61

Opphør når saksøkerens krav er dekket, eller når saksøkeren begjærer saken hevet

Når saksøkeren har fått fullt oppgjør for pantekravet, skal tvangsbruken opphøre. Retten treffer avgjørelse om opphør av tvangsbruken ved kjennelse, og sørger for at anmerkningen etter § 11-9 tredje ledd første punktum blir slettet fra realregisteret. Når saksøkeren begjærer saken hevet, jf § 5-17 første ledd bokstav b, skal saksøkeren på forhånd ha varslet partene og andre som er varslet om tvangsbruken.

Tvangsbruken skal stoppe når saksøkeren har fått fullt oppgjør for pantekravet. Retten avgjør dette gjennom en kjennelse og sletter anmerkningen i realregisteret. Det er også mulig at saksøkeren ber om at saken heves.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 11-9Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-17

§ 11-62

Opphør m v ved uforsvarlig utøving av tvangsbruken

Dersom bestyreren opptrer i strid med de plikter som påhviler vedkommende, eller på annen måte opptrer utilbørlig, kan retten ved kjennelse: a) bestemme at tvangsbruken skal opphøre, b) oppnevne ny bestyrer, eller c) gi bestemte forskrifter om hvordan tvangsbruken skal utøves eller inntektene brukes. Krav etter første ledd kan reises av saksøkte eller en rettighetshaver som kan lide tap eller skade på grunn av forholdet.

Hvis en bestyrer ikke følger pliktene sine eller opptrer utilbørlig, kan retten bestemme at tvangsbruken skal stoppe, bytte ut bestyreren eller gi instrukser om hvordan tvangsbruken og inntektene skal håndteres.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

referert av 1 →

§ 11-63

Opphør av andre grunner

For øvrig opphører tvangsbruken når: a) tiden for tvangsbruken er ute og retten ikke før utløpet av tiden har forlenget tvangsbruken, b) en kjøper ved tvangssalg er blitt ny eier, eller c) tvangsbruk innledes etter begjæring fra en bedre prioritert panthaver.

Bestemmelsen forklarer når tvangsbruk av en eiendel opphører. Dette skjer når tidsperioden går ut uten forlengelse, når en ny eier overtar etter tvangssalg, eller når en panthaver med bedre prioritet starter tvangsbruk.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

Kapittel 12. Tvangsdekning i adkomstdokument til leierett eller borett til husrom

IBegjæring om tvangssalg

§ 12-1

Innledning

Den som har panterett i adkomstdokument til leierett eller borett til husrom, eller i en ideell del av et slikt formuesgode, kan begjære tvangssalg av pantet etter dette kapitlet når det foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag.

Den som har pant i dokumenter for leie- eller borett til bolig, kan kreve tvangssalg av dette pantet. Det kreves at det foreligger et tvangskraftig tvangsgrunnlag.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 1 juni 2001 nr. 28 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 1 juni 2001 nr. 560, se endringslovens VI), 21 des 2005 nr. 130 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 875).
§ 12-2

Tvangsgrunnlag

Grunnlag for tvangssalg etter dette kapitlet er foruten de alminnelige tvangsgrunnlag: a) avtale om pant når panteretten har rettsvern etter panteloven § 4-3, en skadesløspantsettelse likevel bare når kravets omfang er fastsatt ved dom eller annet tvangsgrunnlag, b) utlegg som har rettsvern etter panteloven § 5-8, c) lovbestemt panterett som har rettsvern. For utlegg etter første ledd bokstav b som er stiftet av namsmyndighetene, kan salg begjæres uten forutgående varsel etter § 4-18, men ikke før to uker etter at underretning om utlegget ble sendt saksøkte. Dersom tvangsgrunnlaget for utlegget er et alminnelig tvangsgrunnlag, må dessuten dette grunnlaget ha blitt rettskraftig. Selv om vilkårene ikke er oppfylt, kan salg begjæres dersom fullbyrdelsen ellers ville bli vesentlig vanskeliggjort.

Reglene bestemmer hva som må være på plass for at en leierett eller borett til husrom kan selges tvangsmessig. Dette kan skje ved pantavtaler, utlegg eller lovbestemte panterettsforhold som har rettsvern.AI

Se ogsåPanteloven § 4-3Panteloven § 5-8Tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18referert av 2 →

§ 12-3

Kompetent namsmyndighet

Begjæring om tvangssalg settes fram for tingretten i den krets der husrommet er.

Krav om tvangssalg av leie- eller borett til husrom skal sendes til tingretten. Det er tingretten i det området hvor boligen ligger som er rett instans.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 8 jan 1993 nr. 20, 1 juni 2001 nr. 28 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 1 juni 2001 nr. 560, se endringslovens VI), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).
§ 12-4

Begjæringens innhold

Foruten å oppfylle kravene i § 5-2 skal salgsbegjæringen opplyse om rettigheter i adkomstdokumentet som saksøkeren kjenner til. Så vidt mulig skal det opplyses om den effektive gjelden og rente som påløper for alle de rettighetshavere som har bedre prioritet enn saksøkeren i adkomstdokumentet. Dessuten bør det gis opplysning om husrommets art, størrelse, vedlikehold m.m. Utskrift fra Løsøreregisteret skal legges ved. Utskriften skal være tatt etter at grunnlaget ble tvangskraftig og ikke mer enn tre måneder før begjæringen settes fram. Dersom tvangsgrunnlaget er et utlegg registrert i Løsøreregisteret, behøver ikke utskrift legges ved dersom heftelsene er påført det registrerte dokument. Om kumulasjon gjelder § 11-5 tilsvarende.

En begjæring om salg skal inneholde informasjon om kjente rettigheter i adkomstdokumentet, samt gjeld og renter for prioritetsrettshavere. Det skal gis opplysninger om husrommets art, størrelse og vedlikehold, og en utskrift fra Løsøreregisteret skal legges ved.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 1 juni 2001 nr. 28 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 1 juni 2001 nr. 560, se endringslovens VI).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 5-2 første leddTvangsfullbyrdelsesloven § 11-5referert av 1 →

§ 12-5

Foreleggelse, avgjørelse om tvangssalg m m

Om foreleggelse, avgjørelse om tvangssalg m m gjelder §§ 11-7 til 11-9 og 11-11 tilsvarende. Dersom salg blir besluttet og adkomstdokumentet ikke tidligere er innsendt, skal retten pålegge saksøkeren å fremlegge dokumentet dersom dette er et innløsningsdokument. Blir dokumentet ikke innlevert, heves saken. Dersom en etterstående panthaver har begjært tvangssalg og en foranstående panthaver har innløsningsdokumentet, plikter denne å utlevere dokumentet til retten hvis det er stilt sikkerhet.

Reglene om foreleggelse og tvangssalg gjelder også for leierett og borett til husrom. Hvis retten bestemmer at salg skal skje, må saksøkeren levere inn innløsningsdokumentet, ellers heves saken. Panthavere kan bli pålagt å utlevere dokumenter til retten dersom det er stilt sikkerhet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 11-7Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-9Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-11

IIGjennomføring av tvangssalget

§ 12-6

Salgsmåte

Tvangssalget gjennomføres etter bestemmelsene i kapittel 11 avsnitt II og III så langt de passer. Ved salg gjennom medhjelper er fristen etter § 11-26 første ledd første punktum tre uker, jf § 11-29 tredje ledd.

Reglene for hvordan et tvangssalg av leie- eller borett skal gjennomføres, følger i hovedsak de samme reglene som for andre tvangssalg. Ved bruk av medhjelper gjelder en frist på tre uker.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 21 des 2005 nr. 130 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 875).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 11-26Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-29referert av 3 →

§ 12-7

Tredjepersons eiendomsrett, mangler ved salgsgjenstanden og forbigått rettighetshaver

Om tredjepersons eiendomsrett, mangler ved salgsgjenstanden og forbigått rettighetshaver gjelder §§ 8-20 til 8-22.

Reglene om tredjepersons eiendomsrett, mangler ved salgsgjenstanden og forbigått rettighetshaver gjelder også for tvangsdekning i adkomstdokument til leierett eller borett til husrom.AI

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 8-20Tvangsfullbyrdelsesloven § 8-22

Kapittel 13. Tvangsfullbyrdelse av krav på annet enn penger

IBegjæring om tvangsfullbyrdelse

§ 13-1

Innledning

Den som har et krav som går ut på annet enn betaling av penger, kan begjære tvangsfullbyrdelse etter dette kapitlet når det foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag.

Hvis man har et krav som ikke gjelder penger, kan man be om tvangsfullbyrdelse. Dette krever at det foreligger et tvangskraftig tvangsgrunnlag.AI

§ 13-2

Tvangsgrunnlag

Grunnlag for fullbyrdelse etter dette kapitlet er de alminnelige tvangsgrunnlagene og forhold som er tvangsgrunnlag etter særlig lovbestemmelse. Særlig tvangsgrunnlag for utlevering av løsøre er dessuten: a) Skriftlig avtale om leie som inneholder vedtagelse av at utlevering kan kreves når leien ikke blir betalt. Det skal gå fram av varselet etter § 4-18 at utlevering kan unngås dersom leien, utenrettslige inndrivingskostnader, sakskostnader og forfalt leie fram til betalingstidspunktet, med renter, blir betalt før fullbyrdelsen gjennomføres. b) Skriftlig avtale om leie for en bestemt tid som inneholder vedtakelse av at utlevering kan kreves når leietiden er løpt ut. Særlig tvangsgrunnlag for fravikelse av fast eiendom er dessuten: a) Skriftlig avtale om leie som inneholder vedtagelse av at tvangsfravikelse kan kreves når leien ikke blir betalt. Det skal gå fram av varselet etter § 4-18 at tvangsfullbyrdelse kan unngås dersom leien, utenrettslige inndrivingskostnader, sakskostnader og forfalt leie fram til betalingstidspunktet, med renter, blir betalt før fullbyrdelsen gjennomføres. b) Skriftlig avtale om leie for en bestemt tid som inneholder vedtakelse av at tvangsfravikelse kan kreves når leietiden er løpt ut. c) Oppsigelse i leieforhold etter husleieloven, når oppsigelsen fyller vilkårene i husleieloven § 9-7 og leieren ikke har protestert skriftlig til utleieren mot oppsigelsen på en måte som fyller vilkårene i husleieloven § 9-8 innen fristen på én måned, eller når utleieren har reist sak mot leieren og retten ikke har satt oppsigelsen til side. d) Heving av leieforhold etter husleieloven, når det foreligger forhold som gjør det åpenbart at utleieren hadde adgang til å heve leieavtalen. e) I andre leie- og besittelsesforhold enn etter husleieloven: forhold som gjør det åpenbart at saksøkte ikke har rett til å besitte eiendommen. Bokstavene a til d gjelder ikke i festeforhold. Skriftlig avtale som nevnt i annet ledd og tredje ledd kan inngås elektronisk.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 mars 1999 nr. 17 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 26 mars 1999 nr. 248), 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366), 4 mai 2001 nr. 16, 31 mars 2017 nr. 14 (ikr. 18 april 2017 iflg. res. 31 mars 2017 nr. 414).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 4-18Husleieloven § 9-7Husleieloven § 9-8referert av 11 →

§ 13-3

Kompetent namsmyndighet

Begjæring om utlevering av løsøre eller verdipapir skal settes fram for namsfogden i det distrikt hvor formuesgodet er. Dersom utlevering begjæres på grunnlag av et utenlandsk tvangsgrunnlag som nevnt i § 4-1 annet ledd bokstav f til h, gjelder § 7-3 femte ledd tilsvarende. Begjæring om fravikelse av fast eiendom skal settes fram for namsfogden i det distrikt hvor eiendommen er. Når tvangsfullbyrdelse blir begjært etter tvangsgrunnlag som nevnt i første ledd annet punktum og i § 13-2 tredje ledd bokstav d og e, skal begjæringen settes fram for tingretten. Saksøkeren kan i så fall overfor tingretten også påberope andre tvangsgrunnlag for fravikelsen. Begjæring om tvangsfullbyrdelse av andre krav settes fram for tingretten i det distrikt hvor saksøkte har alminnelig verneting. Begjæringen kan også settes fram for tingretten i det distrikt hvor det formuesgodet eller den gjenstand finnes som fullbyrdelsen gjelder.

Bestemmelsen forklarer hvor man skal sende krav om tvangsfullbyrdelse. Hvor kravet skal sendes avhenger av hva slags krav det er og hvor gjenstandene eller personen befinner seg.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 27 nov 1992 nr. 110 (ikr. 1 jan 1994), 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 første leddTvangsfullbyrdelsesloven § 7-3 første leddTvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 første leddomtalt i 1 kilde →

§ 13-4

Hvem begjæringen skal rettes mot

Begjæringen om tvangsfullbyrdelse skal rettes mot den som handleplikten, tåleplikten eller unnlatelsesplikten hviler på.

En begjæring om tvangsfullbyrdelse skal sendes til den personen eller virksomheten som har plikt til å handle, tåle eller unnlate noe.AI

§ 13-5

Kumulasjon

Saksøkeren kan i samme begjæring kreve tvangsfullbyrdelse av flere krav mot samme saksøkte dersom fullbyrdelsesmåten er den samme og kravene kan fullbyrdes hos samme namsmyndighet. Det kan i samme begjæring kreves tvangsfullbyrdelse av et krav mot flere saksøkte når de er forpliktet i fellesskap og det kan begjæres tvangsfullbyrdelse mot alle hos samme namsmyndighet.

Det er mulig å kreve tvangsfullbyrdelse av flere krav mot samme person i én og samme begjæring, så lenge metoden er lik og saken behandles av samme namsmyndighet. Man kan også kreve tvangsfullbyrdelse mot flere personer samtidig hvis de er forpliktet i fellesskap og behandles av samme namsmyndighet.AI

§ 13-6

Foreleggelse av begjæringen

Finner namsmyndigheten at begjæringen kan tas til følge, skal begjæringen meddeles saksøkte med oppfordring om innen to uker å uttale seg om forhold av betydning for gjennomføringen av tvangsfullbyrdelsen. Saksøkte skal samtidig gjøres oppmerksom på hvilke kostnader som er påløpt, og at ytterligere kostnader vil påløpe om fullbyrdelsen blir gjennomført. Det skal opplyses at fullbyrdelsen kan unngås ved at kravet blir oppfylt innen fristen etter første punktum, eller når fullbyrdelsen er begjært etter § 13-2 annet ledd bokstav a eller tredje ledd bokstav a, ved at leien, utenrettslige inndrivingskostnader, sakskostnader og forfalt leie fram til betalingstidspunktet, med renter, blir betalt innen fristen. Finner namsmyndigheten grunn til det, kan det i saker om utlevering samtidig opplyses om tid og sted for utleveringsforretningen. Ved begjæring om fravikelse av fast eiendom som tjener som bolig for saksøktes ektefelle, skal også ektefellen underrettes om fristen etter første ledd. Det samme gjelder annen myndig person i saksøktes husstand som namsmyndigheten kjenner til. Ved begjæring om fravikelse av fast eiendom bør namsmyndigheten varsle sosialkontoret når det er grunn til det. Vil fullbyrdelsen ellers bli vesentlig vanskeliggjort, kan meddelelse som nevnt i første og annet ledd unnlates.

Hvis namsmyndigheten godtar en begjæring, skal den saksøkte få beskjed og mulighet til å uttale seg. Det skal opplyses om kostnader og hvordan man kan unngå fullbyrdelsen. Ved utkastelse skal ektefelle og andre myndige i husstanden også varsles.AI

Endret 30. april 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366), 15 juni 2001 nr. 60 (ikr. 1 juli 2001 iflg. res. 15 juni 2001 nr. 618), 31 mars 2017 nr. 14 (ikr. 18 april 2017 iflg. res. 31 mars 2017 nr. 414).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 første leddomtalt i 3 kilder →referert av 5 →

§ 13-7

Beslutning om tvangsfullbyrdelse

Når den eller de som er varslet etter § 13-6 har uttalt seg eller fristen er løpt ut, avgjør namsmyndigheten om tvangsfullbyrdelsen skal gjennomføres. Treffes avgjørelsen av retten, skal det skje ved kjennelse. Har retten besluttet fullbyrdelse, sendes saken til namsfogden dersom denne skal gjennomføre fullbyrdelsen. Gjennomføringen kan overlates til namsfogden i et hvilket som helst distrikt.

Namsmyndigheten avgjør om tvangsfullbyrdelse skal gjennomføres etter at de berørte har uttalt seg eller fristen er ute. Hvis retten tar avgjørelsen, skjer dette gjennom en kjennelse. Retten kan sende saken til namsfogden i et hvilket som helst distrikt for gjennomføring.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 13-6referert av 1 →

IIUtlevering av løsøre og verdipapirer

§ 13-8

Fullbyrdelsesmåte

Utlevering av en bestemt løsøregjenstand eller et verdipapir, eller av en viss mengde løsøregjenstander eller verdipapirer av en bestemt art, skjer ved at namsfogden tar det som skal leveres fra saksøkte og leverer det til saksøkeren. Dersom det kommer inn flere begjæringer om utlevering av løsøre eller verdipapirer bestemt etter sin art, gjelder § 7-8 tilsvarende. Dersom en bestemt løsøregjenstand eller et verdipapir ikke finnes i saksøktes besittelse, og saksøkte ikke gjør sannsynlig at oppfyllelse er umulig, skal namsfogden underrette saksøkeren om at denne innen en frist fastsatt av namsfogden kan begjære at saksøkte pålegges en løpende mulkt for å fremtvinge utlevering. Begjærer saksøkeren det innen fristen, skal namsfogden sende saken til tingretten, som ved kjennelse kan pålegge saksøkte en løpende mulkt for hver dag eller uke som går uten at gjenstanden blir utlevert. Oversitter saksøkeren fristen eller underretter saksøkeren namsfogden om at løpende mulkt ikke vil bli begjært, skal namsfogden heve saken. Mulkten tilfaller statskassen og skal betales til namsfogden. Tvangsmulkten inndrives etter reglene i denne loven om inndriving av pengekrav etter begjæring av saksøkeren. Den kan ikke inndrives for mer enn åtte uker om gangen. Lar saksøkeren det gå lengre tid med inndrivingen, løper ingen videre mulkt før den påløpte mulkten er betalt eller det er tatt utlegg for den. Når saksøkte godtgjør at utleveringskravet er oppfylt, eller sannsynliggjør at det er umulig å oppfylle kravet, skal retten på saksøktes begjæring stanse inndrivingen av mulkten og oppheve utlegg som måtte være gitt. Dette gjelder bare mulkt som er påløpt etter oppfyllelsen eller etter at hindringen er inntrådt. Kongen kan i særlige tilfeller ettergi påløpt mulkt.

Namsfogden kan hente ut gjenstander eller verdipapirer fra saksøkte og levere dem til saksøkeren. Hvis gjenstanden mangler, kan retten pålegge saksøkte en daglig eller ukentlig mulkt for å tvinge frem utlevering. Denne mulkten går til statskassen.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 7-8omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 13-9

Tredjepersons eiendomsrett

Løsøregjenstander og verdipapirer som befinner seg hos saksøkte og som er bestemt betegnet i tvangsgrunnlaget, skal utleveres selv om en tredjeperson er eier. Er gjenstanden for utleveringen bestemt etter sin art, skal den ikke utleveres hvis tredjepersons påstand om å være eier blir godtgjort med det samme, eller hvis den da blir sannsynliggjort og beviset etter en kort utsettelse blir gjort fullstendig.

Ting og verdipapirer som er spesifisert i tvangsgrunnlaget skal leveres ut, selv om en annen person eier dem. Hvis gjenstanden er beskrevet etter art, kan utlevering stanses dersom eierskap bevises eller sannsynliggjøres.AI

§ 13-10

Varsel om forretningen

Namsfogden skal gi saksøkte meddelelse om tid og sted for forretningen. Meddelelse kan unnlates dersom tvangsfullbyrdelsen ellers vil bli vesentlig vanskeliggjort. Saksøkeren skal gis meddelelse dersom vedkommende blir pålagt å være til stede eller har bedt om å bli varslet.

Namsfogden skal varsle den saksøkte om når og hvor en tvangsfullbyrdelse skal finne sted. Varsling kan utelates hvis det vil gjøre gjennomføringen vesentlig vanskeligere. Saksøkeren får beskjed hvis de må møte opp eller har bedt om det.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

IIIFravikelse av fast eiendom

§ 13-11

Fullbyrdelsesmåte

Fravikelse av fast eiendom skjer ved at namsfogden fjerner de personer eller det løsøre som skal fjernes fra eiendommen. For løsøre som ikke er av personlig karakter eller vanlig innbo, gjelder § 13-14 tilsvarende. Dersom det ikke er mulig å overgi løsøret til saksøkte eller til noen på saksøktes vegne, sørger namsfogden for transport og oppbevaring. Vil det medføre uforholdsmessige vansker eller kostnader å flytte løsøret, kan namsfogden beslutte at det foreløpig skal oppbevares på eiendommen. Rent skrot kan kastes umiddelbart. Namsfogden gir så vidt mulig saksøkte og de som namsfogden vet er interessert i løsøret, underretning om hvor løsøret er og oppfordring til å hente det mot å betale kostnadene ved transporten og oppbevaringen. Dersom løsøret er unntatt fra utlegg eller kan kreves unntatt, har saksøkte rett til å hente det uten å betale noe for transport og oppbevaring hvis hentingen skjer innen to uker etter underretningen. Blir løsøret tross gjentatte oppfordringer ikke hentet innen den frist som namsfogden setter, kan namsfogden selge løsøret til dekning av kostnadene. Løsøret kan kastes dersom salg vil medføre kostnader som vil overstige det som kommer inn ved salget. Personlige dokumenter o l oppbevares likevel i rimelig utstrekning.

Namsfogden kan fjerne personer og ting fra en eiendom ved utkastelse. Tingene kan oppbevares, selges eller kastes dersom de ikke blir hentet. Noen gjenstander, som personlige dokumenter, skal likevel oppbevares.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 13-14referert av 2 →

§ 13-12

Varsel om forretning

Namsfogden skal gi partene meddelelse om tid og sted for forretningen. Meddelelse til saksøkte kan unnlates dersom tvangsfullbyrdelsen ellers vil bli vesentlig vanskeliggjort.

Namsfogden skal varsle partene om når og hvor en tvangsfullbyrdelse skal gjennomføres. Varsel til den saksøkte kan utelates hvis det vil gjøre gjennomføringen vesentlig vanskeligere.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

IVSikkerhetsstillelse

§ 13-13

Fullbyrdelsesmåte

Tvangsfullbyrdelse av krav om sikkerhetsstillelse skjer ved at saksøkte ved kjennelse blir pålagt å stille sikkerhet for kravet. Dersom sikkerhet ikke blir stilt innen oppfyllelsesfristen, kan saksøkeren kreve utlegg for beløpet.

Krav om sikkerhetsstillelse gjennomføres ved at saksøkte blir pålagt å stille sikkerhet gjennom en kjennelse. Hvis sikkerheten ikke blir stilt innen fristen, kan saksøkeren kreve utlegg for beløpet.AI

referert av 1 →

VAndre handleplikter

§ 13-14

Fullbyrdelsesmåte

Tvangsfullbyrdelse av andre handleplikter enn de som er nevnt i §§ 13-8, 13-11 og 13-13, skjer ved at tingretten ved kjennelse enten gir saksøkeren rett til å utføre handlingen, eller bestemmer at namsmyndigheten selv skal utføre den, eller pålegger saksøkte en løpende mulkt for hver dag eller uke som går uten at handleplikten blir oppfylt. Blir oppfyllelsen gjennomført ved at saksøkeren eller namsmyndigheten selv utfører den handling som saksøkte plikter å utføre, svarer saksøkte for utgiftene. Retten kan ved kjennelse pålegge saksøkte å betale de sannsynlige kostnader forskuddsvis. Etter utførelsen kan retten på samme måte i tilfelle bestemme hva saksøkeren skal betale tilbake. Blir saksøkeren gitt rett til å utføre handlingen og saksøkte eller noen annen gjør motstand, kan saksøkeren kreve hjelp hos namsfogden. Blir oppfyllelsen søkt fremtvunget ved mulkt, gjelder § 13-8 tredje til femte ledd tilsvarende. Løpende mulkt kan ikke anvendes for å fremtvinge tjeneste i arbeidsforhold eller for å tvinge noen til å motta en som er ansatt i slik tjeneste.

Denne regelen forklarer hvordan man kan tvinge noen til å gjennomføre en plikt som ikke gjelder penger. Retten kan la saksøkeren utføre handlingen, la namsmyndigheten gjøre det, eller pålegge saksøkte en løpende mulkt.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 13-8Tvangsfullbyrdelsesloven § 13-11Tvangsfullbyrdelsesloven § 13-13omtalt i 7 kilder →referert av 12 →

§ 13-15

Varsel om forretning

Namsmyndigheten skal gi saksøkte meddelelse om tid og sted for en forretning for gjennomføring. Meddelelse kan unnlates dersom tvangsfullbyrdelsen ellers vil bli vesentlig vanskeliggjort. Saksøkeren skal gis meddelelse dersom vedkommende blir pålagt å være til stede eller har bedt om å bli varslet.

Namsmyndigheten skal varsle den saksøkte om når og hvor en tvangsfullbyrdelse skal gjennomføres. Varsling kan utelates dersom det vil gjøre gjennomføringen vesentlig vanskeligere. Saksøkeren får varsel hvis vedkommende må være til stede eller har bedt om det.AI

VIUnnlatelses- og tåleplikter

§ 13-16

Fullbyrdelsesmåte

Tvangsfullbyrdelse av unnlatelses- og tåleplikter skjer ved at saksøkte ved kjennelse blir pålagt å stille sikkerhet for den skade som vil bli voldt hvis saksøkte også i fremtiden handler mot sin plikt. Retten fastsetter i kjennelsen hvor lenge pålegget om sikkerhetsstillelse skal gjelde. Har saksøkte forårsaket en forandring som strider mot saksøkerens rett, kan den tidligere tilstand søkes gjenopprettet etter bestemmelsene i § 13-14.

Hvis noen bryter en plikt til å unnlate eller tåle noe, kan retten pålegge dem å stille sikkerhet for fremtidige skader. Retten bestemmer hvor lenge dette pålegget skal vare. Det er også mulig å søke om at tidligere tilstand gjenopprettes.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 13-14

Del 3. Sluttbestemmelser

Kapittel 14. Sluttbestemmelser

§ 14-1

Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer.AI

Noter (2)
  • EndringEndret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, tidligere § 16-1.
  • Note 1Fra 1 jan 1993 iflg. res. 23 okt 1992 nr. 765 .
§ 14-2

Overgangsbestemmelser

Loven gjelder for saker om tvangsfullbyrdelse der begjæringen om tvangsfullbyrdelse inngis etter at loven er trådt i kraft. Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser. Kongen gir overgangsbestemmelser for endringene i § 16-3 annet ledd.

Loven gjelder for saker der begjæringen om tvangsfullbyrdelse er sendt inn etter at loven trådte i kraft. Kongen kan fastsette nærmere regler for overgangen til den nye loven.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lover 26 jan 2007 nr. 3 og 21 des 2007 nr. 127, tidligere § 16-2.
§ 14-3

Endringer i annen lovgivning

Fra den tid loven trer i kraft, oppheves lov 13 august 1915 nr 7 om tvangsfuldbyrdelse. Fra samme tidspunkt gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen fastslår at en eldre lov om tvangsfullbyrdelse fra 1915 ikke lenger gjelder. Samtidig blir det gjort endringer i andre lover.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, tidligere § 16-3.

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva slags krav kan tvangsfullbyrdes etter denne loven?

Loven bestemmer hvordan krav kan tvangsgjennomføres. Dette gjelder både krav mellom private parter og krav fra det offentlige.

Åpne § 1-1
Kan man tvangsfullbyrde krav mot staten?

Krav mot staten og Norges Bank kan ikke tvangsfullbyrdes. Pengekrav mot kommuner, fylkeskommuner, interkommunale selskaper og helseforetak kan heller ikke tvangsfullbyrdes etter bestemte regler.

Åpne § 1-2
Kan man avtale at tvangsfullbyrdelse skal skje på en annen måte enn det loven sier?

Reglene for tvangsfullbyrdelse gjennom namsmyndigheten kan ikke fravikes ved avtale. Det er som hovedregel ikke lov å avtale andre måter å drive inn krav på før et krav er misligholdt, med visse unntak for spesielle typer pant og finansielle aktiva.

Åpne § 1-3
Gjelder denne loven uansett hva folkeretten sier?

Loven gjelder, men må vike dersom folkeretten setter grenser eller det finnes avtaler med andre stater som sier noe annet.

Åpne § 1-4
Kan man gjennomføre tvangsfullbyrdelse i et utenlandsk skip som er i uskyldig gjennomfart i norsk territorialfarvann?

Det er strenge begrensninger for når man kan gjennomføre tvangsfullbyrdelse i utenlandske skip i norsk farvann og på kontinentalsokkelen. Reglene gjelder også for lasten som fraktes med skipet.

Åpne § 1-5
Kan man gjennomføre tvangsfullbyrdelse mot et utenlandsk krigsskip?

Visse skip og last som tilhører eller brukes av andre stater til offentlige formål, kan ikke utsettes for tvangsfullbyrdelse. Det kan gjøres avtaler med andre stater om at dette også skal gjelde for andre skip og last i krigstid eller ved krigstrussel.

Åpne § 1-6
Kan man gjennomføre tvangsfullbyrdelse mot militære luftfartøyer?

Reglene for tvangsfullbyrdelse gjelder ikke for militære fly eller fly eid av andre stater som kun brukes til offentlige statsformål. Dette gjelder også for last som tilhører en fremmed stat og fraktes med slike fly.

Åpne § 1-7
Hva regnes som et realregister?

Bestemmelsen forklarer hvilke betydninger sentrale begreper har i denne loven. Den definerer hva som regnes som realregistre, skip, verdipapirer, adkomstdokumenter og hva som er en persons alminnelige verneting.

Åpne § 1-8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2025

  3. 2023

  4. 2021

  5. 2013

  6. 2012

  7. 2011

  8. 2010

  9. 2009

  10. 2005

  11. 2004

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 452 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 27. mai 2025

Innst. 323 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 20. mai 2025

Innst. 86 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 5. desember 2023

Innst. 415 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 11. mai 2021

Innst. 303 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 16. mars 2021

Innst. 133 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 1. desember 2020

Innst. 104 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 24. november 2020

Innst. 338 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 28. mai 2019

Vis alle 20 kilder
Innst. 252 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 30. april 2019

Innst. 166 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 14. februar 2019

Innst. 369 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 31. mai 2018

Innst. 237 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget frå justiskomiteen

Stortinget · 24. april 2018

Innst. 237 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget frå justiskomiteen

Stortinget · 24. april 2018

Innst. 166 L (2015–2016)Forarbeider

Innstilling fra justiskomiteen om endringer i vergemålsloven m.m.

Stortinget · 16. februar 2016

Innst. 299 S (2013–2014)Forarbeider

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om sak om konsesjonsloven og priskontrollen

Stortinget · 12. juni 2014

Lovvedtak 14 (2012–2013)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i sivilbeskyttelsesloven (gjennomføring av EPCIP-direktivet)

Stortinget · 29. november 2012

Innst. 61 L (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra justiskomiteen om endringer i sivilbeskyttelsesloven (gjennomføring av EPCIP-direktivet)

Stortinget · 13. november 2012

Lovvedtak 59 (2011–2012)Forarbeider

Vedtak til lov om bustøtte (bustøttelova)

Stortinget · 31. mai 2012

Innst. 323 L (2011–2012)Forarbeider

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om lov om bustøtte (bustøttelova)

Stortinget · 24. mai 2012

Innst. 266 L (2011–2012)Forarbeider

Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om endringar i kommunelova m.m. (samkommune mv.)

Stortinget · 26. april 2012

Forskrifter med hjemmel i denne loven

19 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Tvangsfullbyrdelsesloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.