Hopp til innhold
Lov
Nærings- og fiskeridepartementet

Lov om besøksbidrag

Besøksbidragsloven

lov/2025-06-20-104·16 paragrafer·Utforsk grafen
I kraft 2026-07-01Kunngjort 2025-06-20
Forvaltnings- og kommunalrett > Kommuner og fylkeskommunerNæringsrett > ReiselivTvangsfullbyrdelse

Formål

(1) Lovens formål er å bidra til å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder gjennom besøksbidrag i form av avgift i områder med særlig stor belastning fra reiselivet. (2) Reiselivsrelaterte fellesgoder som kan finansieres av besøksbidrag, er tjenester, natur, kulturmiljøer, infrastruktur, bygninger, og andre elementer, der bruken av eller behovet for disse øker vesentlig med antall besøkende. (3) Reiselivsrelaterte fellesgoder som kan finansieres av besøksbidrag for Longyearbyen, er offentlig

Innhold16 paragrafer

Kapittel 1. Formål og virkeområde

§ 1-1

Lovens formål

(1) Lovens formål er å bidra til å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder gjennom besøksbidrag i form av avgift i områder med særlig stor belastning fra reiselivet. (2) Reiselivsrelaterte fellesgoder som kan finansieres av besøksbidrag, er tjenester, natur, kulturmiljøer, infrastruktur, bygninger, og andre elementer, der bruken av eller behovet for disse øker vesentlig med antall besøkende. (3) Reiselivsrelaterte fellesgoder som kan finansieres av besøksbidrag for Longyearbyen, er offentlig infrastruktur og offentlige tjenester som er en forutsetning for reiselivsaktivitet i Longyearbyen, og andre tjenester for reiselivet.

Loven skal sikre penger til fellesgoder knyttet til reiseliv i områder med stor belastning. Dette gjelder ting som natur, kultur og infrastruktur som påvirkes av mange besøkende, inkludert spesielle regler for Longyearbyen.AI

referert av 4 →

§ 1-2

Lovens anvendelse på Svalbard

Loven gjelder for Svalbard med unntak av § 1-1 annet ledd, kapittel 2 og kapittel 3.

Besøksbidragsloven gjelder for Svalbard. Enkelte deler av loven, som kapittel 2, kapittel 3 og § 1-1 annet ledd, gjelder imidlertid ikke der.AI

Se ogsåBesøksbidragsloven § 1-1

Kapittel 2. Overnattingsavgift

§ 2-1

Adgangen til å fastsette en kommunal overnattingsavgift

(1) Kommunen ved kommunestyret kan gi forskrift om overnattingsavgift for å oppnå formålet i § 1-1. (2) Avgiften skal gjelde for hele kommunen. (3) Kommunen ved kommunestyret kan gi forskrift om hvilke måneder i året overnattingsavgiften skal gjelde. (4) Avgiften gjelder utleie av rom, leilighet, hytte, hus mv. på hoteller, hotellskip, vandrerhjem og annen overnattingsvirksomhet, herunder privat utleie utenom næring, der kunden disponerer overnattingsstedet mellom kl. 24.00 og 6.00 og under 30 dager sammenhengende. (5) Avgiftsplikten oppstår når overnattingen begynner. (6) Avgiften skal spesifiseres i salgsdokumentasjonen for tjenesten den knyttes til. (7) Departementet kan i forskrift fastsette fritak fra avgiften.

Kommunestyret kan bestemme at det skal betales en overnattingsavgift i hele kommunen. Avgiften gjelder for ulike typer overnattingssteder, inkludert privat utleie, for opphold under 30 dager. Beløpet skal være spesifisert i salgsdokumentasjonen.AI

Se ogsåBesøksbidragsloven § 1-1referert av 3 →1 forskrift →

§ 2-2

Plan for bruk av inntektene fra overnattingsavgiften

(1) Kommunen skal utarbeide en plan for bruken av inntektene fra avgiften. Planen skal inneholde en beskrivelse av reiselivsnæringen i kommunen og utfordringene knyttet til mange besøkende. I planen skal kommunen også vurdere om den kan samarbeide med andre kommuner om hvordan inntektene fra avgiften eventuelt kan benyttes for å utvikle reisemålet. Planen må begrunne hvorfor innføringen av avgiften og bruken av inntektene er i tråd med formålet i § 1-1. (2) Kommunen skal legge til rette for at berørt næringsliv får komme med innspill til planen. (3) Departementet skal godkjenne at planen er utarbeidet i tråd med § 2-2 første og annet ledd. Planen må være godkjent før avgiften kan tre i kraft.

Kommunen må lage en plan for hvordan pengene fra overnattingsavgiften skal brukes. Planen skal beskrive reiselivet, utfordringer med mange besøkende og vurderes av departementet før avgiften kan innføres.AI

Se ogsåBesøksbidragsloven § 1-1

§ 2-3

Beregningsgrunnlag

Den kommunale overnattingsavgiften skal beregnes som et prosentvist påslag på 3 prosent av vederlaget som betales for overnattingen, eksklusive merverdiavgift.

Den kommunale overnattingsavgiften beregnes som et tillegg på 3 prosent av prisen for overnattingen. Prisen som legges til grunn skal være uten merverdiavgift.AI

§ 2-4

Avgiften

(1) Den som mot betaling omsetter tjenesten som avgiften beregnes av, skal beregne, kreve inn fra kunden og betale avgiften til kommunen hvor overnattingen finner sted. (2) Hvis en tilbyder som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, benytter en annen til å formidle tjenesten og kreve inn vederlaget for seg, er formidleren ansvarlig overfor kommunen. (3) Virksomheter som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal beregne og betale avgiften for de samme periodene og med de samme betalingsfristene som gjelder for skattemeldingen for merverdiavgift. (4) Virksomheter som ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal beregne og betale overnattingsavgiften for ett kalenderår. Betalingsfristen er 10. mars det påfølgende året. (5) Fjerde ledd gjelder tilsvarende for tilbydere som leier ut bolig, sekundærbolig eller fritidseiendom utenom næring. (6) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om ansvaret etter annet ledd.

Den som selger overnatting mot betaling, skal kreve inn og betale en avgift til kommunen der overnattingen skjer. Formidlere kan i visse tilfeller være ansvarlige for betalingen. Reglene for betaling varierer avhengig av om virksomheten er registrert for merverdiavgift.AI

referert av 2 →1 forskrift →

§ 2-5

Innkrevingsmyndighet

Kommunen er innkrevingsmyndighet.

Kommunen har ansvaret for å kreve inn overnattingsavgiften.AI

§ 2-6

Opplysningsplikt og unntak fra taushetsplikt

(1) Den avgiftspliktige skal på forespørsel gi kommunen de opplysningene som er nødvendige for å kontrollere grunnlaget for beregning, innkreving og betaling av avgiften. Kommunen kan sette en frist for å gi opplysninger etter første punktum. Fristen skal ikke være kortere enn fire uker. (2) Skattemyndighetenes taushetsplikt etter skatteforvaltningsloven § 3-1 første ledd er ikke til hinder for at kommunen til bruk i sitt arbeid med innkreving og kontroll av overnattingsavgiften kan motta opplysninger fra skattemyndighetene om: a) hvilke skattytere som har hatt inntekter fra overnattingstjenester i kommunen b) hvor stor inntekt fra slike tjenester som er rapportert fra en skattyter og et formidlingsselskap som skattyteren har benyttet seg av c) adressene til hver av skattyterens utleide enheter.

Den som skal betale overnattingsavgift må gi kommunen nødvendige opplysninger for kontroll av avgiften. Kommunen kan få informasjon fra skattemyndighetene om hvem som har hatt inntekter fra overnatting, beløpet på inntektene og adressene til utleieenhetene.AI

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 3-1referert av 1 →

§ 2-7

Tvangsmulkt

(1) Hvis den avgiftspliktige ikke oppfyller pliktene etter § 2-4 eller § 2-6 første ledd, kan kommunen ilegge den avgiftspliktige en daglig, løpende tvangsmulkt. Tvangsmulkt kan ikke settes høyere enn fem ganger rettsgebyret per dag. (2) Kommunen kan gi forskrift om nivået på og utmåling av tvangsmulkten.

Kommunen kan gi daglige bøter til personer som ikke oppfyller pliktene sine knyttet til overnattingsavgift. Summen kan ikke være høyere enn fem ganger rettsgebyret per dag.AI

Se ogsåBesøksbidragsloven § 2-4Besøksbidragsloven § 2-6

§ 2-8

Klage og betalingsutsettelse

(1) Enkeltvedtak om overnattingsavgift kan påklages etter reglene i forvaltningsloven. (2) Overnattingsavgiften skal ytes til fastsatt tid og med de summene som følger av vedtaket, selv om vedtaket er påklaget eller det er reist søksmål om vedtaket. (3) Kommunen kan i særlige tilfeller gi betalingsutsettelse.

Vedtak om overnattingsavgift kan påklages. Avgiften må likevel betales som bestemt selv om saken er påklaget eller brakt inn for retten. Kommunen kan gi betalingsutsettelse i særlige tilfeller.AI

§ 2-9

Forfalt avgift og forsinkelsesrenter

(1) Forfalt overnattingsavgift er tvangsgrunnlag for utlegg. (2) Ved forsinket betaling av avgiften til kommunen skal den avgiftspliktige betale rente etter forsinkelsesrenteloven.

Ubetalt overnattingsavgift kan kreves inn gjennom tvang. Dersom betalingen til kommunen er forsinket, må det betales renter i tillegg.AI

§ 2-10

Offentliggjøring

(1) Kommunen skal uten ugrunnet opphold melde kommunestyrets vedtak om fastsettelse av forskrift om overnattingsavgift etter § 2-1 til departementet. (2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om offentliggjøring og ikrafttredelse av avgiften.

Kommunen må melde fra til departementet når kommunestyret har bestemt reglene for overnattingsavgift. Departementet kan bestemme nærmere hvordan denne avgiften skal gjøres kjent og når den trer i kraft.AI

Se ogsåBesøksbidragsloven § 2-11 forskrift →

Kapittel 3. Cruiseavgift

§ 3-1

Avgift fra cruisevirksomhet

(1) Kongen kan gi forskrift om avgift fra cruisevirksomhet. (2) Inntektene fra avgiften kan kun benyttes til å finansiere elementer som nevnt i § 1-1 annet ledd. (3) I forskrift etter første ledd kan det fastsettes regler om blant annet: a) hvilke typer cruisetrafikk og fartøy som omfattes av avgiften b) hvem som er ansvarlig for å betale avgiften c) avgiftens størrelse d) hvordan avgiften skal beregnes og betales e) hvem som har myndighet til å fastsette og kreve inn avgiften, herunder om myndigheten skal legges til kommunen f) fritak fra avgiftsplikten g) opplysningsplikter for den avgiftspliktige h) unntak fra taushetsplikt ved utlevering av skatteopplysninger i) tvangsmulkt, tvangsgrunnlag og forsinkelsesrenter j) klageadgang og betalingsutsettelse.

Det kan fastsettes en avgift for cruisevirksomhet gjennom forskrifter. Pengene som kommer inn fra denne avgiften kan bare brukes til bestemte formål som er nevnt i loven.AI

Se ogsåBesøksbidragsloven § 1-1

Kapittel 4. Besøksbidrag for Longyearbyen

§ 4-1

Besøksbidrag for Longyearbyen

(1) Kongen kan gi forskrift om besøksbidrag for Longyearbyen. Besøksbidraget kan betales som en avgift for omsetning av overnatting i Longyearbyen, og som avgift for hver passasjer som går i land fra eller går ombord i konvensjonelle cruiseskip og ekspedisjonscruiseskip i Longyearbyen. (2) Besøksbidraget skal finansiere offentlig infrastruktur og offentlige tjenester som er en forutsetning for reiselivsaktivitet i Longyearbyen, og andre tjenester for reiselivet. (3) I forskrift etter første ledd kan det fastsettes regler om blant annet: a) beregning av avgiften og avgiftens størrelse b) innkreving c) tvangsmulkt, tvangsgrunnlag og forsinkelsesrenter d) opplysningsplikt og unntak fra taushetsplikt e) klage og betalingsutsettelse f) fritak fra avgiften.

Det kan innføres et besøksbidrag for Longyearbyen. Dette kan betales som en avgift ved overnatting eller for passasjerer på cruiseskip og ekspedisjonscruiseskip. Pengene skal brukes til offentlig infrastruktur og tjenester som er nødvendige for reiselivet.AI

Kapittel 5. Sluttbestemmelser

§ 5-1

Ikrafttredelse

(1) Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. (2) Departementet kan gi overgangsbestemmelser. (3) Inntil endringen fastsatt i § 5-2 begynner å gjelde, kan besøksbidrag kreves inn etter reglene for innkreving av skatt.

Loven trer i kraft når Kongen bestemmer det, og ulike deler av loven kan starte på forskjellige tidspunkter. Departementet kan lage regler for overgangen, og i en mellomperiode kan bidrag kreves inn som skatt.AI

Noter (1)
  • Note 1Fra 1. juli 2026 iflg. res. 20 mars 2026 nr. 445 .

Se ogsåBesøksbidragsloven § 5-21 forskrift →

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med besøksbidragsloven?

Loven skal sikre penger til fellesgoder knyttet til reiseliv i områder med stor belastning. Dette gjelder ting som natur, kultur og infrastruktur som påvirkes av mange besøkende, inkludert spesielle regler for Longyearbyen.

Åpne § 1-1
Gjelder denne loven på Svalbard?

Besøksbidragsloven gjelder for Svalbard. Enkelte deler av loven, som kapittel 2, kapittel 3 og § 1-1 annet ledd, gjelder imidlertid ikke der.

Åpne § 1-2
Kan kommunen kreve overnattingsavgift?

Kommunestyret kan bestemme at det skal betales en overnattingsavgift i hele kommunen. Avgiften gjelder for ulike typer overnattingssteder, inkludert privat utleie, for opphold under 30 dager. Beløpet skal være spesifisert i salgsdokumentasjonen.

Åpne § 2-1
Hva skal planen for bruken av inntektene inneholde?

Kommunen må lage en plan for hvordan pengene fra overnattingsavgiften skal brukes. Planen skal beskrive reiselivet, utfordringer med mange besøkende og vurderes av departementet før avgiften kan innføres.

Åpne § 2-2
Hvor mye utgjør den kommunale overnattingsavgiften i prosent?

Den kommunale overnattingsavgiften beregnes som et tillegg på 3 prosent av prisen for overnattingen. Prisen som legges til grunn skal være uten merverdiavgift.

Åpne § 2-3
Hvem skal kreve inn overnattingsavgiften fra kunden?

Den som selger overnatting mot betaling, skal kreve inn og betale en avgift til kommunen der overnattingen skjer. Formidlere kan i visse tilfeller være ansvarlige for betalingen. Reglene for betaling varierer avhengig av om virksomheten er registrert for merverdiavgift.

Åpne § 2-4
Hvem har myndighet til å kreve inn overnattingsavgiften?

Kommunen har ansvaret for å kreve inn overnattingsavgiften.

Åpne § 2-5
Må jeg gi kommunen informasjon om overnattingsavgiften?

Den som skal betale overnattingsavgift må gi kommunen nødvendige opplysninger for kontroll av avgiften. Kommunen kan få informasjon fra skattemyndighetene om hvem som har hatt inntekter fra overnatting, beløpet på inntektene og adressene til utleieenhetene.

Åpne § 2-6

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 433 L (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 26. mai 2026

Forskrifter med hjemmel i denne loven

1 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Besøksbidragsloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.