Hopp til innhold
Lov
Finansdepartementet

Lov om innkreving av statlige krav mv.

Innkrevingsloven

lov/2025-04-25-12·42 paragrafer·Sist endret 1. juli 2026·Utforsk grafen
I kraft 2026-01-01Kunngjort 2025-04-25Sist endret ved lov/2026-06-19-45 fra 2026-07-01
Konkurs, gjeld og pant > InkassoSkatte- og avgiftsrett > SkattebetalingTvangsfullbyrdelse

Formål

Loven skal legge til rette for en effektiv innkreving, som ivaretar hensynet til skyldneren.

Innhold42 paragrafer

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1

Formålet med loven

Loven skal legge til rette for en effektiv innkreving, som ivaretar hensynet til skyldneren.

Loven skal sørge for at innkreving skjer effektivt. Samtidig skal loven ta hensyn til den som skylder penger.AI

§ 2

Virkeområde og innkrevingsmyndighet

(1) Innkrevingsmyndigheten utøver myndighet etter denne loven i første instans. Den krever inn krav som den i lov eller i medhold av denne loven er pålagt å innkreve. (2) Loven gjelder i Norge, herunder Svalbard og Jan Mayen. (3) Departementet kan i forskrift fastsette hvilke krav Innkrevingsmyndigheten skal kreve inn. (4) Loven gjelder med de begrensninger som er anerkjent i folkeretten eller følger av overenskomst med fremmed stat.

Loven bestemmer hva innkrevingsmyndigheten skal kreve inn og hvor loven gjelder. Den gjelder i Norge, inkludert Svalbard og Jan Mayen, med mindre internasjonale avtaler begrenser dette.AI

omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 3

Utøvelse av kreditorposisjon

(1) Innkrevingsmyndigheten ivaretar rollen som kreditor for de krav den har til innkreving. (2) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innholdet i første ledd, herunder fastsette begrensninger for utøvelsen av kreditorrollen. (3) Innkrevingsmyndigheten kan fastsette betalingsfrist for underholdsbidrag som kreves inn etter denne loven. (4) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om når innkrevingen av krav kan avsluttes. Beslutning om å avslutte innkrevingen av krav kan ikke påklages.

Innkrevingsmyndigheten opptrer som kreditor for kravene de krever inn. Departementet kan lage regler for hvordan denne rollen skal utøves og når innkreving kan avsluttes. Det kan ikke påklages når en innkreving avsluttes.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →1 forskrift →

§ 4

Forholdet til forvaltningsloven og inkassoloven

(1) Forvaltningsloven gjelder med mindre annet følger av denne loven. (2) Inkassoloven gjelder ikke for Innkrevingsmyndighetens virksomhet etter denne loven.

Forvaltningsloven gjelder for innkreving, med mindre denne loven sier noe annet. Inkassoloven gjelder ikke for virksomheten til innkrevingsmyndigheten etter denne loven.AI

§ 5

Fullmektig

(1) Enhver som har rettigheter eller plikter overfor Innkrevingsmyndigheten, har rett til å la seg bistå eller representere av en fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen. (2) Fullmektig skal legge frem fullmakt når Innkrevingsmyndigheten ber om det. (3) Meldinger og henvendelser fra Innkrevingsmyndigheten skal rettes til fullmektigen når forholdet klart dekkes av fullmakten. Når hensynet til fullmaktsgiveren tilsier det, kan meldinger og henvendelser rettes til denne direkte. Fullmektigen skal gjøres kjent med slike henvendelser når det kan ha betydning for vedkommende. (4) Tredje ledd er ikke til hinder for at masseutsendelser sendes direkte til en som har fullmektig. (5) Tvisteloven § 3-3 og tvangsfullbyrdelsesloven § 6-2 gjelder for hvem som kan opptre som prosessfullmektig ved klage til tingretten.

Personer som har saker hos Innkrevingsmyndigheten kan bruke en fullmektig til å hjelpe seg eller representere seg. Innkrevingsmyndigheten skal som hovedregel sende brev og meldinger til fullmektigen, men kan i visse tilfeller sende dem direkte til personen det gjelder.AI

Se ogsåTvisteloven § 3-3Tvangsfullbyrdelsesloven § 6-2

Kapittel 2. Sakskostnader, tilbakebetaling og utbetaling

§ 6

Sakskostnader

(1) Når Innkrevingsmyndigheten ved klagebehandling endrer en avgjørelse til gunst for parten på grunn av feil som Innkrevingsmyndigheten kan bebreides for, kan parten kreve å få erstattet kostnader som var nødvendige for å få endret avgjørelsen. (2) Krav etter første ledd må settes frem for Innkrevingsmyndigheten senest tre uker etter at melding om endret avgjørelse ble gitt parten. Kravet avgjøres av Innkrevingsmyndigheten. Avgjørelsen kan påklages etter reglene i forvaltningsloven §§ 28 til 34. (3) Første og andre ledd gjelder ikke ved klage til tingretten. Ved behandling av slike klager kan Innkrevingsmyndigheten erstatte partens sakskostnader når det er klart at parten har rett til dekning etter tvangsfullbyrdelsesloven § 3-3.

Hvis Innkrevingsmyndigheten gjør en feil som fører til at et vedtak endres til din fordel, kan du kreve dekket nødvendige utgifter. Kravet må sendes inn innen tre uker etter at du fikk melding om endringen.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 28 første leddForvaltningsloven § 34Tvangsfullbyrdelsesloven § 3-3

§ 7

Tilbakebetaling

(1) Utbetaling fra Innkrevingsmyndigheten til noen som ikke hadde krav på utbetalingen, kan kreves tilbake dersom den som har fått utbetalingen, forsto eller burde ha forstått at den skyldtes en feil. (2) Vedtak om tilbakebetaling etter første ledd er tvangsgrunnlag for utlegg. (3) Innkreving kan ikke iverksettes før eventuell klage er avgjort, likevel slik at motregning etter § 21 første ledd kan gjennomføres.

Penger utbetalt ved en feil kan kreves tilbake hvis mottakeren visste eller burde visst at utbetalingen var feil. Et vedtak om tilbakebetaling kan brukes som grunnlag for utlegg. Innkreving kan ikke starte før en klage er avgjort, men motregning kan likevel skje.AI

Se ogsåInnkrevingsloven § 21 første leddreferert av 1 →

§ 8

Utbetaling

(1) Der ikke annet følger av lov eller forskrift, skal utbetaling som foretas av Innkrevingsmyndigheten, skje til betalingsmottakerens konto. (2) Dersom mottakeren ikke har bankkonto her i landet, velges utbetalingsmåten under hensyn til mottakerens ønske. Ved utbetaling til utlandet kan Innkrevingsmyndigheten kreve at mottakeren dekker merkostnaden i forhold til overføring til bankkonto i Norge. Merkostnaden avregnes i utbetalingen.

Utbetalinger fra Innkrevingsmyndigheten skal som hovedregel skje til mottakerens bankkonto. Hvis mottakeren ikke har norsk konto, bestemmes utbetalingsmåten etter mottakerens ønske. Ved utbetaling til utlandet kan ekstra kostnader trekkes fra beløpet.AI

Kapittel 3. Taushetsplikt, opplysningsplikt og informasjonsbehandling

§ 9

Taushetsplikt

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Innkrevingsmyndigheten, skal hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til det vedkommende i sitt arbeid har fått vite om noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold.

Personer som jobber for Innkrevingsmyndigheten har taushetsplikt. De skal sørge for at uvedkommende ikke får vite om noens økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold.AI

referert av 3 →

§ 10

Skyldnerens opplysningsplikt

Etter krav fra Innkrevingsmyndigheten plikter skyldneren å gi opplysninger som kan ha betydning for innkrevingen. Innkrevingsmyndigheten kan kreve at skyldneren dokumenterer opplysningene ved for eksempel å gi innsyn i, legge frem, sammenstille, utlevere eller sende inn erklæringer, regnskapsmateriale med bilag, kontrakter, korrespondanse, styreprotokoller, elektroniske programmer og programsystemer.

Den som skylder penger, må gi opplysninger til innkrevingsmyndigheten hvis det blir bedt om det. Opplysningene må kunne dokumenteres gjennom ulike typer papirer, digitale systemer eller erklæringer.AI

referert av 1 →

§ 11

Tredjeparters opplysningsplikt

(1) Enhver tredjepart plikter etter krav fra Innkrevingsmyndigheten å gi opplysninger som kan ha betydning for innkrevingen. I den utstrekning opplysningene ikke knytter seg til deres næringsvirksomhet, plikter fysiske personer bare å gi opplysninger om a) krav som skyldneren har eller har hatt mot dem, og om hvordan kravet har falt bort b) formuesgoder som skyldneren eier, og som de har eller har hatt i sin besittelse, og om hvordan besittelsen opphørte. (2) Departementet kan gi forskrift om at tredjeparter ukrevet skal gi opplysninger som kan ha betydning for innkrevingen, til Innkrevingsmyndigheten. Dette gjelder ikke fysiske personer i den utstrekning opplysningene ikke knytter seg til deres næringsvirksomhet. (3) Departementet kan gi forskrift om at offentlige myndigheter, offentlige innretninger mv. og deres ansatte skal gi opplysninger som kan ha betydning for innkrevingen, uten hinder av taushetsplikt. Departementet kan også gi forskrift om at opplysninger etter første punktum skal gis ukrevet. (4) Advokater og andre tredjeparter plikter, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, etter krav fra Innkrevingsmyndigheten å gi opplysninger om pengeoverføringer, innskudd og hvem som er parter i pengeoverføringene, på deres konti tilhørende skyldneren. (5) Innkrevingsmyndigheten kan kreve at folkeregistermyndigheten, uten hinder av taushetsplikt, skal gi opplysninger som kan ha betydning for Innkrevingsmyndighetens arbeid etter denne loven. (6) Innkrevingsmyndigheten kan kreve at tredjeparten dokumenterer opplysningene ved for eksempel å gi innsyn i, legge frem, sammenstille, utlevere eller sende inn erklæringer, regnskapsmateriale med bilag, kontrakter, korrespondanse, styreprotokoller, elektroniske programmer og programsystemer, eller i nødvendig utstrekning gi utskrift av protokoll, kopi av dokumenter mv. (7) Innkrevingsmyndigheten kan uten hinder av taushetsplikt innhente og utlevere opplysninger om skyldnerens inntekts- og formuesforhold og om besluttet utlegg og avregning til bruk for andre namsmyndigheters tvangsfullbyrdelse. (8) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hvordan opplysninger skal gis, signatur, leveringsfrist og leveringssted.

referert av 2 →

§ 12

Sammenstilling, profilering og automatiserte avgjørelser

(1) Innkrevingsmyndigheten kan sammenstille innhentede personopplysninger når det er nødvendig for sitt arbeid, herunder til kontroll-, veilednings-, analyse- og statistikkformål. Innkrevingsmyndigheten kan benytte innhentede personopplysninger til profilering til samme formål når profileringen er nødvendig for å målrette tiltak som fremmer etterlevelse av loven. Graden av personidentifikasjon skal ikke være større enn det som er nødvendig for formålet. (2) Innkrevingsmyndigheten kan treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling. Behandlingen må sikre forsvarlig saksbehandling og være forenlig med retten til vern av personopplysninger. Avgjørelsen kan ikke bygge på skjønnsmessige vilkår i lov eller forskrift, med mindre avgjørelsen er utvilsom. Den registrerte har rett til manuell overprøving av avgjørelsen. (3) Innkrevingsmyndigheten kan benytte særlige kategorier av personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10 ved sammenstilling, profilering og automatiserte avgjørelser. (4) Departementet kan gi forskrift om sammenstilling, profilering og automatiserte avgjørelser, blant annet om formålet med behandlingen, hvilke personopplysninger som kan behandles, og hvem det kan behandles opplysninger om.

Innkrevingsmyndigheten kan samle og bruke personopplysninger til kontroll, veiledning og analyse, inkludert profilering. De kan ta automatiserte avgjørelser, men personen som det gjelder har rett til at et menneske går gjennom saken på nytt.AI

§ 13

Bruk av personopplysninger ved utvikling og testing av IT-systemer

(1) Innkrevingsmyndigheten kan behandle innhentede personopplysninger for å utvikle og teste IT-systemer dersom det vil være umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke anonyme eller fiktive opplysninger. (2) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om behandling etter første ledd.

Innkrevingsmyndigheten kan bruke ekte personopplysninger når de utvikler og tester IT-systemer. Dette er kun tillatt dersom det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å bruke anonyme eller fiktive opplysninger.AI

§ 14

Forskrift om adgangen til utlevering av opplysninger og annen behandling av taushetsbelagte opplysninger

Departementet kan gi forskrift som nevnt i forvaltningsloven § 13 g om utlevering og annen behandling av opplysninger som er underlagt taushetsplikt etter § 9.

Departementet har myndighet til å lage regler for hvordan opplysninger som er hemmelige kan utleveres og behandles.AI

Se ogsåInnkrevingsloven § 91 forskrift →

Kapittel 4. Renter og dekningsrekkefølge

§ 15

Renter og gebyr mv. ved forsinket betaling

(1) For krav hvor det ikke er fastsatt forsinkelsesreaksjon ved forsinket betaling i lov eller forskrift, påløper det forsinkelsesrente lik den til enhver tid gjeldende rente fastsatt i forskrift med hjemmel i forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum. (2) Rente etter første ledd løper fra 30 dager etter at det er gitt varsel om at rente vil påløpe ved forsinket betaling. (3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av første og andre ledd. Det kan blant annet fastsettes at det for enkelte kravstyper ikke skal løpe rente, at rente skal løpe etter lavere sats enn det som følger av første ledd, og at rente skal løpe i tillegg til annen forsinkelsesreaksjon i annen lov eller forskrift. For krav med løpende forfall kan det også bestemmes at renten løper fra et tidligere tidspunkt enn nevnt i andre ledd. (4) Dersom særlige hensyn gjør seg gjeldende for enkelte kravstyper, kan departementet i forskrift bestemme at det i stedet for eller i tillegg til renter, påløper gebyr ved forsinket betaling. Gebyr som påløper med hjemmel i første punktum, er tvangsgrunnlag for utlegg når hovedkravet har tvangsgrunnlag. (5) Det skal ikke svares forsinkelsesrente eller påløpe gebyr dersom forsinkelsen er fremkalt ved forhold på kreditors side.

Det påløper renter eller gebyrer hvis en betaling er forsinket, med mindre det er fastsatt annet i lov eller forskrift. Renter løper normalt fra 30 dager etter varsel. Man skal ikke betale renter eller gebyr hvis forsinkelsen skyldes kreditor.AI

Se ogsåForsinkelsesrenteloven § 3referert av 2 →2 forskrifter →

§ 16

Innkrevingsmyndighetens dekningsrekkefølge

Departementet kan i forskrift bestemme hvilken dekningsrekkefølge som skal gjelde når Innkrevingsmyndigheten selv kan velge hvilke krav som skal dekkes.

Departementet kan lage regler for hvilken rekkefølge krav skal betales i når Innkrevingsmyndigheten selv kan velge hvilke krav som skal dekkes.AI

1 forskrift →

Kapittel 5. Betalingsavtale og ettergivelse

§ 17

Betalingsavtale

(1) Innkrevingsmyndigheten kan tilby skyldneren en betalingsavtale når den finner det hensiktsmessig. (2) Innkrevingsmyndigheten kan sette vilkår for å innvilge en betalingsavtale etter første ledd. (3) Beslutninger etter denne paragraf regnes ikke som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. (4) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

Innkrevingsmyndigheten kan tilby en betalingsavtale dersom de mener det er hensiktsmessig. De kan stille vilkår for at en slik avtale skal bli innvilget.AI

referert av 1 →

§ 18

Ettergivelse av hensyn til kreditor

(1) Innkrevingsmyndigheten kan helt eller delvis ettergi et krav dersom det antas å gi like god eller bedre dekning enn fortsatt innkreving, og det ikke vil virke støtende eller være egnet til å svekke den alminnelige betalingsmoral. (2) Innkrevingsmyndigheten kan helt eller delvis ettergi krav med forfall mer enn ti år tilbake i tid dersom fortsatt innkreving ikke antas å gi dekning av betydning. Ettergivelsen må ikke virke støtende eller være egnet til å svekke den alminnelige betalingsmoral. (3) Krav som Innkrevingsmyndigheten krever inn for private kreditorer, kan bare ettergis etter denne paragraf når den private kreditoren samtykker. (4) Beslutning om ettergivelse etter denne paragraf kan ikke påklages. Forvaltningsloven § 25 andre og tredje ledd gjelder ikke for begrunnelse av vedtak om ettergivelse etter denne paragraf dersom slik begrunnelse antas å kunne svekke muligheten for fremtidig dekning av kravet.

Innkrevingsmyndigheten kan slette hele eller deler av et krav hvis det er bedre enn å fortsette innkrevingen, eller hvis kravet er over ti år gammelt og lite sannsynlig å få inn. For private krav kreves samtykke fra kreditor. Beslutningen kan ikke påklages.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 25referert av 2 →

§ 19

Ettergivelse og betalingsavtale av hensyn til skyldneren

(1) Innkrevingsmyndigheten kan helt eller delvis ettergi et krav når skyldneren er varig ute av stand til å betale kravet. Det er et vilkår at den svekkede betalingsevnen skyldes særlig alvorlig sykdom eller lignende årsaker, og at det er uforholdsmessig tyngende å fortsette innkrevingen. Avgjørelsen må ikke virke støtende eller være egnet til å svekke den alminnelige betalingsmoral. (2) Er betalingsevnen bare midlertidig svekket, kan Innkrevingsmyndigheten på samme vilkår som i første ledd innvilge en betalingsavtale. (3) Innkrevingsmyndigheten kan ikke ettergi krav etter første ledd som tilhører private kreditorer.

Krav kan slettes helt eller delvis dersom skyldneren varig ikke kan betale på grunn av alvorlig sykdom eller lignende. Ved midlertidige betalingsproblemer kan det gjøres en betalingsavtale. Krav fra private kreditorer kan ikke ettergis.AI

referert av 2 →

§ 20

Ettergivelse av forsinkelsesrente, gebyr ved forsinket betaling mv

(1) Innkrevingsmyndigheten kan ettergi forsinkelsesrente og gebyr ved forsinket betaling, samt omkostninger ved innkrevingen, der det foreligger særlige forhold. (2) Beslutninger etter denne paragraf regnes ikke som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. (3) Innkrevingsmyndigheten kan ikke ettergi forsinkelsesrente eller gebyr som tilfaller private kreditorer. (4) Departementet kan i forskrift bestemme hva som er særlige forhold etter denne paragraf.

Innkrevingsmyndigheten kan slette forsinkelsesrenter, gebyrer og innkrevingskostnader hvis det finnes særlige forhold. Dette gjelder ikke for renter eller gebyrer som skal til private kreditorer.AI

referert av 2 →

Kapittel 6. Motregning, avregning, utlegg samt tvangsdekning i enkle pengekrav

§ 21

Motregning

(1) Krav som kreves inn etter denne loven, kan motregnes i skyldnerens krav på tilgodebeløp på skatt og avgift. Innkrevingsmyndigheten skal ved motregning etter første punktum ta hensyn til reglene om beslagsfrihet i dekningsloven kapittel 2 dersom skyldneren krever det. (2) Krav som fordeles etter skattebetalingsloven kapittel 8, kan uoppdelt motregnes i andre krav enn skatt og avgift som skyldneren har på det offentlige. Tilsvarende gjelder for krav som nevnt i dekningsloven § 2-8 første ledd bokstav a og b, men for krav som nevnt i bokstav b bare utenfor konkurs. Reglene om beslagsfrihet i dekningsloven kapittel 2 gjelder ved motregning etter første og andre punktum. (3) Etter krav fra Innkrevingsmyndigheten skal offentlige utbetalere overføre hovedkravet til Innkrevingsmyndigheten. Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler til første punktum. (4) Beslutning om motregning etter denne paragrafen regnes ikke som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. (5) Innkrevingsmyndigheten skal så snart som mulig underrette skyldneren om beslutning om motregning. Det skal i underretningen opplyses om hvilke krav det motregnes med og om skyldnerens rettigheter etter denne paragrafen. Der beslagsfrihet er vurdert, bør det fremgå hvilke faktiske forhold vurderingen bygger på. (6) Motregning foretatt av Innkrevingsmyndigheten kan påklages etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16. Klagefristen og frist for krav om beslagsfrihet er en måned etter at skyldneren ble underrettet om motregningen. Tvangsfullbyrdelsesloven § 2-7 gjelder tilsvarende. (7) En kommune kan dekke krav som nevnt i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14 ved motregning etter reglene i første og sjette ledd. Departementet kan gi forskrift om Innkrevingsmyndighetens gjennomføring av motregning på vegne av annen offentlig myndighet, herunder hvilken dekningsrekkefølge som skal gjelde, og saksbehandlingen i saker om beslagsfrihet.
Noter (1)
  • Note 1I kraft 1 jan 2027 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967 .

Se ogsåDekningsloven § 2-8Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 første leddTvangsfullbyrdelsesloven § 2-7Tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14referert av 4 →

§ 22

Avregning

(1) Når Innkrevingsmyndigheten beslutter avregning, gjelder dekningsloven § 2-7 første ledd første punktum tilsvarende. Avregning har prioritet foran utleggstrekk. (2) Beslutning om avregning kan endres etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21 første ledd. (3) Beslutning om avregning kan påklages etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16. Klagen kan settes frem fra varsel er gitt etter § 25 og så lenge avregningen løper. Tvangsfullbyrdelsesloven § 2-7 gjelder tilsvarende. (4) Foreldelsesloven § 17 nr. 3 og § 21 nr. 1, nr. 4 og nr. 5 gjelder tilsvarende for avregning. (5) Forvaltningsloven § 17 andre og tredje ledd og § 35 andre til fjerde ledd gjelder ikke ved behandling av saker om avregning.

Reglene forklarer hvordan avregning av pengekrav skal utføres og hvilken prioritet dette har over utleggstrekk. Det beskrives også hvordan man kan endre eller klage på et vedtak om avregning, samt hvilke lover som gjelder for foreldelse.AI

Se ogsåDekningsloven § 2-7Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 første leddInnkrevingsloven § 25referert av 4 →

§ 23

Utlegg

(1) Innkrevingsmyndigheten kan beslutte utlegg for krav som den har til innkreving, og som det foreligger tvangsgrunnlag for. Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 første ledd bokstav f gjelder ikke. Innkrevingsmyndigheten kan ta med flere krav mot skyldneren i samme beslutning. (2) Beslutning om utlegg kan gå ut på at det etableres utleggspant, at krav skal dekkes ved utleggstrekk, eller at innkrevingsforsøket avsluttes med en beslutning om intet til utlegg. En beslutning om at et krav skal dekkes ved utleggstrekk, skjer ved at det etableres utleggstrekk for kravet, eller, dersom det allerede foreligger utleggstrekk mot skyldneren, ved at kravet meldes inn i trekket, jf. dekningsloven § 2-8. (3) Tvangsfullbyrdelsesloven §§ 1-5 til 1-10, kapittel 4, § 5-9, § 5-10, § 5-15, § 7-9 fjerde til sjette ledd, §§ 7-11 til 7-19, § 7-23, § 7-25, § 7-26 første ledd, § 7-27 og § 7-28 gjelder ved Innkrevingsmyndighetens behandling av saker om utlegg. Ved klage gjelder også tvangsfullbyrdelsesloven § 2-7, § 5-16 og § 7-24. Klagen kan settes frem fra varsel er gitt etter § 25. (4) Forvaltningsloven § 17 andre og tredje ledd gjelder ikke ved behandling av saker om utlegg. (5) Departementet kan i forskrift fastsette gebyr som Innkrevingsmyndigheten kan kreve av skyldneren når den sender varsel om utlegg eller treffer beslutning om utlegg. Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg og legges til kravet ved innkrevingen. Avgjørelse om gebyr har tvangskraft. Skyldnerens plikt til å betale gebyret bortfaller dersom utlegget kjennes ugyldig eller tvangsgrunnlaget oppheves.

Innkrevingsmyndigheten kan beslutte utlegg for krav det finnes tvangsgrunnlag for. Utlegg kan skje gjennom utleggspant, utleggstrekk eller ved at det besluttes at det ikke finnes noe å ta utlegg i. Det kan kreves gebyr for varsel og beslutning om utlegg.AI

Endret 23. juni 2026 · i kraft 23. juni 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 des 2025 nr. 124, 23 juni 2026 nr. 68.

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 første leddDekningsloven § 2-8Tvangsfullbyrdelsesloven § 1-5Tvangsfullbyrdelsesloven § 1-10omtalt i 5 kilder →referert av 8 →2 forskrifter →

§ 24

Tvangsdekning i enkle pengekrav

(1) Dersom Innkrevingsmyndigheten har tatt utleggspant i enkle pengekrav, kan den selv gjennomføre tvangsdekning i kravet når det foreligger tvangsgrunnlag for det. (2) Tvangsdekningen skjer ved at Innkrevingsmyndigheten beslutter at kravet skal betales til Innkrevingsmyndigheten. Innbetalingen skal skje når Innkrevingsmyndigheten krever det, men ikke tidligere enn forfall for det kravet som det er tatt utlegg i. Krav om innbetaling er tvangsgrunnlag for utlegg. (3) Er kravet større enn Innkrevingsmyndighetens krav, eller er det begrensede rettigheter i kravet med bedre prioritet enn Innkrevingsmyndighetens panterett, skal Innkrevingsmyndigheten utbetale den delen av kravet som tilkommer skyldneren eller bedre prioriterte rettighetshavere. Tillater rettsforholdet mellom skyldneren og den forpliktede at kravet deles opp, kan Innkrevingsmyndigheten bestemme at bare en del av kravet skal betales til Innkrevingsmyndigheten. (4) Innkrevingsmyndigheten skal underrette skyldneren og den som utad fremstår som eier av fordringen, om beslutning etter andre ledd. (5) Skyldneren plikter å utlevere til Innkrevingsmyndigheten alle dokumenter som trengs for å gjøre gjeldende det kravet som det er tatt utlegg i, og som skyldneren etter pålegg har plikt til å utlevere etter § 10. Er kravet avhengig av at skyldneren som motytelse utleverer et formuesgode, plikter skyldneren å utlevere dette til Innkrevingsmyndigheten eller skyldnerens debitor, hvis ikke formuesgodet er unntatt fra utlegg eller en bedre rett er til hinder. Krav fra Innkrevingsmyndigheten om utlevering etter første og andre punktum er tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Det betales ikke gebyr etter rettsgebyrloven for slik tvangsfullbyrdelse. (6) Tvangsdekningen anses for avsluttet først når Innkrevingsmyndigheten har mottatt innbetalingen. (7) Tvangsfullbyrdelsesloven § 1-10, kapittel 4, § 5-10 andre ledd, § 5-14 andre ledd og § 5-15 gjelder ved Innkrevingsmyndighetens behandling av saker om tvangsdekning i enkle pengekrav. Ved klage gjelder også tvangsfullbyrdelsesloven §§ 2-7 og 5-16. Klagen kan settes frem fra varsel er gitt etter § 25.

Se ogsåInnkrevingsloven § 10Tvangsfullbyrdelsesloven § 1-10Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-10Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-14referert av 5 →

§ 25

Varsel før avregning, utlegg og tvangsdekning i enkle pengekrav

(1) Før Innkrevingsmyndigheten treffer beslutning etter §§ 22, 23 og 24, skal skyldneren eller skyldnerens fullmektig varsles med oppfordring om å uttale seg om saken innen en dato som ligger minst tre uker fra varsel ble sendt. Ved tvangsdekning i enkle pengekrav kan varsel tidligst gis tre uker etter at utlegg er besluttet, og varsel skal også gis til den som utad fremstår som eier av fordringen, eller dennes fullmektig. (2) Varselet skal inneholde det som er nødvendig for at skyldneren skal kunne ivareta sine interesser. Departementet kan gi forskrift om det nærmere innholdet i varselet. (3) Varsel etter denne paragrafen kan unnlates dersom skyldneren ikke har kjent adresse eller kjent fullmektig med kjent adresse. Varsel kan også unnlates dersom gjennomføringen av utlegg ville bli vesentlig vanskeliggjort om slikt varsel ble gitt.

Før Innkrevingsmyndigheten kan foreta avregning, utlegg eller tvangsdekning i enkle pengekrav, skal skyldneren få varsel og mulighet til å uttale seg. Varselet skal inneholde nødvendig informasjon for at skyldneren skal kunne ivareta sine interesser.AI

Se ogsåInnkrevingsloven § 22Innkrevingsloven § 23Innkrevingsloven § 24 første leddomtalt i 5 kilder →referert av 9 →1 forskrift →

§ 26

Beslutning og underretning mv

(1) Innkrevingsmyndigheten kan treffe beslutning som nevnt i §§ 22, 23 og 24 når fristen for å uttale seg etter § 25 er løpt ut. Beslutningen kan treffes tidligere dersom skyldneren ber om det. Dersom beslutning ikke er truffet innen fristen i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-10 første ledd, må det varsles på nytt etter reglene i § 25. Skyldneren skal informeres hvis det ikke treffes beslutning om avregning eller utlegg. (2) Vesentlige opplysninger av betydning for beslutningen skal nedtegnes, og beslutningen skal grunngis. En beslutning om utleggstrekk skal inneholde en nøyaktig beregning av krav med eventuelle sakskostnader og renter frem til utleggsdagen og nøyaktige opplysninger om beregningen av renter fra utleggsdagen. Prioritet etter dekningsloven § 2-8 skal fastsettes. Dersom det ikke allerede løper utleggstrekk mot skyldneren, skal trekkets størrelse og hvem som er trekkpliktig, fastsettes. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hva som skal nedtegnes, og krav til begrunnelse. (3) Den som har krav på varsel etter § 25 første ledd, skal underrettes om beslutningen. I tilfeller der det blir etablert utleggstrekk, skal skyldneren gjøres oppmerksom på at det vil bli registrert i Løsøreregisteret at utleggstrekk er etablert. Ved etablering av utleggstrekk skal den trekkpliktige underrettes om plikten til å foreta og innbetale trekk og om hvordan den trekkpliktige må innhente nærmere opplysninger. § 25 tredje ledd første punktum gjelder tilsvarende. (4) Den som har klageadgang etter §§ 21 til 24, kan uten hinder av taushetsplikt gis innsyn i dokumenter eller deler av dokumenter i saken som er nødvendig for å ivareta sine interesser. Begrensningen som nevnt i forvaltningsloven §§ 18 til 19 gjelder likevel.

Innkrevingsmyndigheten kan fatte beslutning om avregning eller utlegg etter at fristen for uttalelse er ute. Beslutningen skal være begrunnet og inneholde nøyaktige beregninger. De berørte partene skal få beskjed om hva som er bestemt.AI

Endret 22. desember 2025 · i kraft 22. desember 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 22 des 2025 nr. 124.

Se ogsåInnkrevingsloven § 22Innkrevingsloven § 23Innkrevingsloven § 24 første leddInnkrevingsloven § 25omtalt i 1 kilde →referert av 5 →1 forskrift →

§ 27

Utleggstrekk for bidragsforpliktelser

Utleggstrekk kan besluttes for uforfalte bidragsforpliktelser når skyldneren har misligholdt sin bidragsplikt og ikke stiller sikkerhet. §§ 23, 25 og 26 gjelder tilsvarende. Hvor bidragsforpliktelser allerede deltar i et utleggstrekk, kan departementet i forskrift gi regler om at tvangsfullbyrdelsesloven §§ 4-4 og 4-18, og denne lov §§ 25 og 26, ikke skal gjelde ved innmelding av ytterligere bidragsforpliktelser i trekket.

Det kan besluttes utleggstrekk for bidragsforpliktelser som ikke er forfalte dersom skyldneren ikke betaler og ikke stiller sikkerhet. Det kan gis egne regler for hvordan nye bidragsforpliktelser skal håndteres dersom det allerede foreligger et utleggstrekk.AI

Se ogsåInnkrevingsloven § 23Innkrevingsloven § 25Innkrevingsloven § 26Tvangsfullbyrdelsesloven § 4-4referert av 2 →1 forskrift →

Kapittel 7. Gjennomføring av utleggstrekk

§ 28

Innledning

Innkrevingsmyndigheten gjennomfører utleggstrekk etablert av namsfogdene og utleggstrekk etablert av den selv etter bestemmelsene i kapittelet her.

Innkrevingsmyndigheten skal gjennomføre utleggstrekk som er bestemt av namsfogden eller som myndigheten selv har etablert.AI

Endret 19. juni 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2026 nr. 45 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1146).

omtalt i 1 kilde →

§ 29

Innbetaling og utbetaling av trekk

(1) Innkrevingsmyndigheten mottar innbetaling av utleggstrekk fra den trekkpliktige og utbetaler innbetalt trekk til de berettigede kreditorene etter prioritet og forholdsmessighet, jf. dekningsloven § 2-8. Dekker ikke utbetalingen hele kravet, skal hovedstolen nedskrives før kostnader, gebyrer og til sist påløpte renter med mindre annet er bestemt i trekkbeslutningen. Feil i fordelingen kan rettes i senere utbetalinger dersom det er mulig. (2) Departementet kan i forskrift fastsette en nedre grense for hvor små beløp som utbetales, hvordan krav kan legges sammen ved beregningen, og hvordan slike beløp skal behandles. (3) Dersom Innkrevingsmyndigheten beslutter avregning mens det løper utleggstrekk, dekkes avregningsbeløpet av trekket.

Innkrevingsmyndigheten tar imot penger fra utleggstrekk og betaler dem videre til kreditorene. Pengene fordeles etter prioritet og forholdsmessighet. Hvis beløpet er for lite til å dekke alt, betales hovedstolen først.AI

Se ogsåDekningsloven § 2-8referert av 1 →1 forskrift →

§ 30

Den trekkpliktiges oppgaver

(1) Den trekkpliktige skal foreta trekk i samsvar med beskjed fra Innkrevingsmyndigheten om trekkpålegget. Den trekkpliktige kan pålegges å innhente opplysninger om trekket og betalingen av det. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om plikten til å innhente opplysninger. (2) Den trekkpliktige skal betale trekkbeløpet senest første virkedag etter utbetalingen til skyldneren såfremt ikke Innkrevingsmyndigheten har fastsatt et annet forfallstidspunkt. Departementet kan i forskrift fastsette avvikende regler for når trekkpliktige skal betale trekkbeløpet. (3) Trekkpliktige som har trekkplikt etter skattebetalingsloven § 5-4, skal ukrevet levere opplysninger om utleggstrekk, herunder tidspunktet trekket ble foretatt i skyldnerens lønn mv., for hver kalendermåned etter reglene i a-opplysningsloven. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om levering av opplysninger om utleggstrekk, herunder fastsette unntak og avvikende regler for enkelte trekkpliktige. Departementet kan i forskrift også gi regler for hvordan trekkpliktige som ikke har trekkplikt etter skattebetalingsloven § 5-4, skal levere opplysninger om utleggstrekk. (4) Dersom skyldneren ikke lenger har krav på lønn eller annen utbetaling fra den trekkpliktige, skal den trekkpliktige underrette Innkrevingsmyndigheten. Den trekkpliktige trenger ikke å underrette Innkrevingsmyndigheten dersom inntektsbortfallet skyldes et forhold som er rapportert i samsvar med a-opplysningsloven.

Den som skal gjennomføre utleggstrekk, må følge beskjed fra Innkrevingsmyndigheten om trekk og betaling. Det er plikt til å betale trekkbeløpet og gi nødvendige opplysninger. Innkrevingsmyndigheten skal varsles dersom skyldneren ikke lenger får utbetalinger.AI

Se ogsåSkattebetalingsloven § 5-4omtalt i 3 kilder →referert av 3 →

§ 31

Den trekkpliktiges ansvar

(1) Dersom et trekkpålegg ikke blir etterkommet eller beløp som er trukket, ikke blir betalt, er den trekkpliktige ansvarlig for beløpet. Departementet kan i forskrift fastsette at den trekkpliktige skal betale rente av trekkbeløp som ikke betales innen forfallstidspunktet etter § 30 andre ledd, og gi regler om fordeling av rentene. (2) Den som ikke har overholdt sin opplysningsplikt etter a-opplysningsloven, kan pålegges av Innkrevingsmyndigheten å erstatte det beløpet som kunne vært trukket dersom opplysningsplikten var overholdt. Ved fastsetting av ansvaret skal det legges til grunn at utleggstrekk ville blitt satt i verk 14 dager etter tjenesteforholdets begynnelse med 20 prosent av trekkgrunnlaget. Ansvarskravet forfaller tre uker etter at vedtak om ansvar er sendt. (3) Unnlatelse av å foreta trekk eller å gi pliktige opplysninger medfører ikke ansvar når det godtgjøres at forholdet ikke skyldes forsømmelse eller mangel på tilbørlig aktsomhet fra den trekkpliktige eller noen i dennes tjeneste. (4) Ansvar etter denne paragrafen er tvangsgrunnlag for utlegg. (5) Foreldelsesloven §§ 9 og 11 gjelder tilsvarende for ansvarskravet.

Den som har plikt til å foreta trekk, blir ansvarlig for beløpet dersom trekket ikke skjer eller pengene ikke blir betalt. Man kan også måtte erstatte beløp man ikke ga opplysninger om. Ansvar bortfaller dersom det bevises at feilen ikke skyldtes uaktsomhet.AI

Se ogsåInnkrevingsloven § 30Foreldelsesloven § 9Foreldelsesloven § 11referert av 5 →1 forskrift →

§ 32

Kreditors opplysningsplikt

(1) Kreditoren plikter å informere Innkrevingsmyndigheten om endringer i kravsforholdet, herunder om forhold som nevnt i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-25 og om overdragelse av kravet. (2) Dersom det er gått mer enn ett år siden kravet ble besluttet dekket ved trekk, og kreditoren verken har informert om endringer i kravsforholdet eller mottatt utbetaling i løpet av det siste året, må kreditoren bekrefte at kravet fortsatt består før vedkommende mottar utbetaling. Dersom Innkrevingsmyndigheten mottar en innbetaling som kreditoren skal ta del i, gis kreditoren en frist for å bekrefte kravet. Hvis kravet ikke blir bekreftet innen fristen, tilfaller vedkommendes del øvrige kreditorer. Kreditoren tar ikke del i senere innbetalinger før kravet er bekreftet. (3) Selv om trekket har opphørt, gjelder opplysningsplikten fortsatt så lenge Innkrevingsmyndigheten krever inn et ansvarskrav etter § 31.

Den som har et krav på penger, må gi beskjed til innkrevingsmyndigheten dersom det skjer endringer i kravet eller det blir overdratt. Hvis det har gått over ett år uten oppdatering eller utbetaling, må kravet bekreftes før penger kan utbetales.AI

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 7-25Innkrevingsloven § 31

§ 33

Endring av trekk og skifte av trekkpliktig

(1) Ved endring av utleggstrekk og skifte av trekkpliktig gjelder tvangsfullbyrdelsesloven §§ 7-21 og 7-22. (2) Der Innkrevingsmyndigheten treffer avgjørelse om endring av utleggstrekket, gjelder saksbehandlingsreglene i § 26.

Bestemmelsen fastslår hvilke regler som gjelder når et utleggstrekk skal endres eller når personen som skal trekke pengene byttes ut. Den bestemmer også hvilke saksbehandlingsregler som gjelder når Innkrevingsmyndigheten tar en avgjørelse om endring.AI

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 7-21Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-22Innkrevingsloven § 26

§ 34

Trekkets frigjørende virkning

(1) Utleggstrekk som er foretatt i en utbetaling til skyldneren, har frigjørende virkning for skyldneren. Dette gjelder selv om den trekkpliktige ikke betaler trekket videre til Innkrevingsmyndigheten. (2) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om godskrivingen, herunder om fra hvilket tidspunkt skyldneren skal godskrives beløpet. Departementet kan i forskrift også gi regler om at Innkrevingsmyndigheten kan fastsette at trekket i særlige tilfeller ikke skal ha frigjørende virkning for skyldneren.

Når det er gjort et utleggstrekk i en utbetaling, regnes gjelden som betalt av skyldneren. Dette gjelder selv om den som skulle betale pengene ikke sender dem videre til Innkrevingsmyndigheten.AI

referert av 2 →1 forskrift →

§ 35

Registrering av utleggstrekk og opphør av utleggstrekk

(1) Når det etableres utleggstrekk overfor en skyldner, skal Innkrevingsmyndigheten sørge for at trekket registreres i Løsøreregisteret. Dette gjelder ikke trekk som bare dekker uforfalte bidragsforpliktelser. (2) Når et utleggstrekk opphører, skal Innkrevingsmyndigheten sørge for at registreringen i Løsøreregisteret slettes. Det samme gjelder der det bare gjenstår uforfalte bidragsforpliktelser i trekket. (3) Når et utleggstrekk opphører etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-28 andre ledd, skal Innkrevingsmyndigheten underrette kreditorene og skyldneren om opphøret.

Når det startes utleggstrekk, skal dette registreres i Løsøreregisteret, med mindre det kun gjelder bidrag som ikke er forfalt. Når trekket stopper, skal registreringen slettes. Ved visse typer opphør skal kreditorene og skyldneren varsles.AI

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 7-28omtalt i 2 kilder →referert av 3 →

Kapittel 8. Rettergang og straff

§ 36

Rettergang

(1) Staten er part i saker som gjelder innkreving av krav til det offentlige etter denne loven. Med mindre annet er bestemt, utøver Innkrevingsmyndigheten partsstillingen i saker for domstolene og de alminnelige namsmyndighetene. (2) En privat kreditor er part i saker som gjelder innkreving av krav for denne. Med mindre annet er bestemt, utøver Innkrevingsmyndigheten partsstillingen i saker for domstolene og de alminnelige namsmyndighetene. Innkrevingsmyndigheten kan ikke gi avkall på krav uten den private kreditorens samtykke. (3) Departementet kan fastsette i forskrift hvilke saker utøvelsen av partsstillingen omfatter, og at partsstillingen skal utøves av andre offentlige myndigheter. (4) Endelig rettsavgjørelse og forlik i saker med flere skattekreditorer er bindende for alle skattekreditorene.

Staten eller private kreditorer er part i saker om innkreving av krav. Innkrevingsmyndigheten opptrer som part i slike saker for domstolene og namsmyndighetene. Ved private krav kan ikke Innkrevingsmyndigheten gi opp kravet uten samtykke.AI

omtalt i 3 kilder →referert av 3 →2 forskrifter →

§ 37

Frist for prøving av kravet

(1) Når det er fastsatt frist for å reise søksmål om fastsettingen av kravet, og fristen er utløpt, kan ikke kravet kreves prøvd i klagesak for domstolen om tvangsfullbyrdelse, midlertidig sikring, avregning og motregning. Kravet kan likevel kreves prøvd inntil tre måneder etter første beslutning av et innkrevingstiltak som nevnt i første punktum, dersom klagen på tiltaket settes frem innenfor gjeldende klagefrister. (2) Det kan gis oppfrisking for oversittelse av fristen i første ledd andre punktum etter reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14.

Hvis fristen for å saksøke om et krav er utløpt, kan man normalt ikke prøve kravet i domstolen ved tvangsfullbyrdelse. Det er likevel mulig å prøve kravet i inntil tre måneder etter det første innkrevingstiltaket, forutsatt at klagefristen overholdes.AI

Se ogsåTvisteloven § 16-12Tvisteloven § 16-14omtalt i 2 kilder →referert av 2 →1 forskrift →

§ 38

Verneting ved klage

(1) Klage etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 avgjøres av tingretten ved skyldnerens alminnelige verneting etter tvisteloven § 4-4. (2) Kan det ikke påvises verneting som nevnt i første ledd, gjelder tvisteloven § 4-3.

Bestemmelsen fastslår hvilken tingrett som skal behandle klager etter tvangsfullbyrdelsesloven. Hovedregelen er at saken skal avgjøres av tingretten der skyldneren hører hjemme.AI

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 første leddTvisteloven § 4-4Tvisteloven § 4-3referert av 1 →

§ 39

Straff og erstatningsansvar ved opplysningssvikt

(1) Med bot eller fengsel inntil to år straffes en skyldner og en opplysningspliktig tredjepart som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til Innkrevingsmyndigheten, eller unnlater å gi pliktig opplysning. (2) Grovt uaktsom overtredelse av første ledd straffes med bot eller fengsel inntil ett år. (3) I tilfeller der det ikke er etablert utleggstrekk, eller et etablert utleggstrekk er opphørt, kan Innkrevingsmyndigheten pålegge en arbeidsgiver eller oppdragsgiver ansvar etter § 31 andre til femte ledd.

Det er straffbart å gi feil eller mangelfulle opplysninger til Innkrevingsmyndigheten, eller å la være å gi opplysninger man plikter å gi. Dette kan straffes med bot eller fengsel. Innkrevingsmyndigheten kan i visse tilfeller pålegge arbeidsgiver eller oppdragsgiver et ansvar.AI

Se ogsåInnkrevingsloven § 31referert av 1 →

Kapittel 9. Sluttbestemmelser

§ 40

Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

(1) Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. (2) De enkelte bestemmelsene kan settes i kraft til ulik tid. Det kan fastsettes at bestemmelser skal tre i kraft til ulik tid for ulike skyldnere, namsmyndigheter, kreditorer, trekkpliktige og andre aktører, og for ulike krav. (3) Kongen kan gi overgangsbestemmelser.

Loven trer i kraft når kongen bestemmer det. Enkelte regler kan starte på ulike tidspunkter for ulike personer eller krav, og det kan lages regler for overgangen til det nye systemet.AI

Noter (3)
  • Note 1Fra 1. januar 2026, med unntak av lovendringene om utlegg som i saker om utlegg kommer gradvis til anvendelse, se delegeringsvedtak 10 juni 2025 nr. 968 og 12 juni 2025 nr. 1053 , og utrullingsforskriften , iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967 . Fra 1. januar 2027 for innkrevingsloven § 21 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967 .
  • Note 2Se forskrift 12. desember 2025 nr. 2508 om gradvis anvendelse av nytt regelverk om utlegg mv. (utrullingsforskriften) .
  • Note 3Se forskrift 1. juli 2025 nr. 1418 om overgangsregler for innkrevingsloven og endringer i andre lover .

referert av 5 →4 forskrifter →

§ 41

Endringer i tvangsfullbyrdelsesloven

Fra den tid Kongen fastsetter, gjøres følgende endringer i lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse: – – –

Bestemmelsen fastslår at det skal gjøres endringer i loven om tvangsfullbyrdelse. Tidspunktet for når disse endringene trer i kraft, bestemmes av Kongen.AI

Endret 22. desember 2025 · i kraft 22. desember 2025
Noter (2)
  • EndringEndret ved lov 22 des 2025 nr. 124.
  • Note 1Fra 1. januar 2026, med unntak av lovendringene om utlegg som i saker om utlegg kommer gradvis til anvendelse, se delegeringsvedtak 10 juni 2025 nr. 968 og 12 juni 2025 nr. 1053 , og utrullingsforskriften , iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967 .

referert av 1 →

§ 42

Endringer i andre lover

Fra den tid Kongen fastsetter, gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen gir hjemmel til at det kan gjøres endringer i andre lover fra det tidspunktet Kongen bestemmer.AI

Endret 22. desember 2025 · i kraft 22. desember 2025
Noter (2)
  • EndringEndret ved lov 22 des 2025 nr. 124.
  • Note 1Fra 1. januar 2026, med unntak av lovendringene om utlegg som i saker om utlegg kommer gradvis til anvendelse, se delegeringsvedtak 10 juni 2025 nr. 968 og 12 juni 2025 nr. 1053 , og utrullingsforskriften , iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967 .

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med innkrevingsloven?

Loven skal sørge for at innkreving skjer effektivt. Samtidig skal loven ta hensyn til den som skylder penger.

Åpne § 1
Hvor i landet gjelder denne loven?

Loven bestemmer hva innkrevingsmyndigheten skal kreve inn og hvor loven gjelder. Den gjelder i Norge, inkludert Svalbard og Jan Mayen, med mindre internasjonale avtaler begrenser dette.

Åpne § 2
Hvilken rolle har innkrevingsmyndigheten for kravene de krever inn?

Innkrevingsmyndigheten opptrer som kreditor for kravene de krever inn. Departementet kan lage regler for hvordan denne rollen skal utøves og når innkreving kan avsluttes. Det kan ikke påklages når en innkreving avsluttes.

Åpne § 3
Gjelder forvaltningsloven for denne loven?

Forvaltningsloven gjelder for innkreving, med mindre denne loven sier noe annet. Inkassoloven gjelder ikke for virksomheten til innkrevingsmyndigheten etter denne loven.

Åpne § 4
Kan jeg få noen andre til å hjelpe meg i saken min hos Innkrevingsmyndigheten?

Personer som har saker hos Innkrevingsmyndigheten kan bruke en fullmektig til å hjelpe seg eller representere seg. Innkrevingsmyndigheten skal som hovedregel sende brev og meldinger til fullmektigen, men kan i visse tilfeller sende dem direkte til personen det gjelder.

Åpne § 5
Kan jeg få pengene tilbake for utgifter jeg hadde for å endre et vedtak?

Hvis Innkrevingsmyndigheten gjør en feil som fører til at et vedtak endres til din fordel, kan du kreve dekket nødvendige utgifter. Kravet må sendes inn innen tre uker etter at du fikk melding om endringen.

Åpne § 6
Må jeg betale tilbake penger jeg fikk utbetalt ved en feil?

Penger utbetalt ved en feil kan kreves tilbake hvis mottakeren visste eller burde visst at utbetalingen var feil. Et vedtak om tilbakebetaling kan brukes som grunnlag for utlegg. Innkreving kan ikke starte før en klage er avgjort, men motregning kan likevel skje.

Åpne § 7
Hvor skal utbetalinger fra Innkrevingsmyndigheten sendes?

Utbetalinger fra Innkrevingsmyndigheten skal som hovedregel skje til mottakerens bankkonto. Hvis mottakeren ikke har norsk konto, bestemmes utbetalingsmåten etter mottakerens ønske. Ved utbetaling til utlandet kan ekstra kostnader trekkes fra beløpet.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2025

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 294 L (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 12. mai 2026

Innst. 529 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra Stortingets presidentskap

Stortinget · 5. juni 2025

Forskrifter med hjemmel i denne loven

10 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Innkrevingsloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.