Hopp til innhold
Lov

§ 22-12. Taushetsplikt og lukkede dører

Tvisteloven·Kapittel 22. Bevisforbud og bevisfritak·Sist endret 1. januar 2021

Taushetsplikt og lukkede dører

(1) Når et bevis omhandlet i dette kapittel føres med vedkommendes samtykke, skal retten pålegge de tilstedeværende taushetsplikt, hvis ikke samtykket bestemmer noe annet. Har retten pålagt taushetsplikt, skjer muntlig forhandling om beviset for lukkede dører. (2) Blir beviset ført i henhold til pålegg fra retten, kan retten pålegge taushetsplikt og bestemme at muntlig forhandling om beviset skal skje for lukkede dører. Det samme gjelder hvor retten ikke har fritatt for bevisplikt etter § 22-5 annet ledd, § 22-8 annet ledd eller § 22-9 tredje og fjerde ledd. (3) Når bevis omhandlet i § 22-10 føres etter pålegg fra retten, skal retten pålegge de tilstedeværende taushetsplikt og forbud mot bruk av forretningshemmeligheten som kan utledes av beviset. Retten kan bestemme at muntlig forhandling om beviset skal skje for lukkede dører. Retten kan i særlige tilfeller begrense partenes adgang til å benytte rettslige medhjelpere etter § 3-7 til det retten anser nødvendig. (4) Forbud og påbud etter tredje ledd første punktum skal gjelde inntil det i rettskraftig dom eller kjennelse fastslås at opplysningene ikke utgjør forretningshemmeligheter, eller vernet bortfaller som følge av at opplysningene blir allment kjent eller lett tilgjengelig.

Retten kan bestemme at visse bevis skal behandles bak lukkede dører og at de som er til stede må ha taushetsplikt. Dette gjelder særlig ved bruk av forretningshemmeligheter, hvor det også kan være forbudt å bruke informasjonen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 apr 2016 nr. 3 (ikr. 22 apr 2016 iflg. res. 22 apr 2016 nr. 407), 27 mars 2020 nr. 15 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 11 des 2020 nr. 2721, for overgangsbestemmelser se dens punkt 2).

Se ogsåTvisteloven § 22-5Tvisteloven § 22-8Tvisteloven § 22-9Tvisteloven § 22-10omtalt i 3 kilderreferert av 1

Sammenheng

Se også5
Referert av1
Nevnt i3

Koblinger for § 22-12 i tvisteloven.

Les hele loven i sammenheng →