Hopp til innhold
Lov

§ 15.

Utleveringsloven·Kapittel II. Behandlingen av utleveringssaker.·Sist endret 1. juli 2019
Til fremme av undersøkelsen og for å sikre utlevering kan de tvangsmidler som er nevnt i straffeprosessloven kapitler 14, 15, 15 a, 16, 16 a, 16 b og 16 d, samt båndlegging etter politiloven § 17 g, anvendes i samme utstrekning som i saker angående lovbrudd av tilsvarende art som forfølges her i riket. Ved avgjørelsen av om vilkårene for å anvende tvangsmidler er til stede, kan den rettsavgjørelse som følger med begjæringen om utlevering, legges til grunn uten ytterligere prøving av bevisene for vedkommende persons skyld. Når retten ikke bestemmer annet, skal dens beslutning om å anvende tvangsmiddel gjelde til begjæringen om utlevering er avgjort, og utlevering i tilfelle satt i verk, jfr. dog § 19 nr. 2. Den som er begjært utlevert, skal likevel ha rett til å få prøvet slik beslutning på nytt når det er gått mer enn 3 uker siden beslutningen ble truffet eller sist prøvet.

I saker om utlevering kan politiet bruke tvangsmidler på samme måte som i vanlige straffesaker. Retten kan legge utenlandske dommer til grunn når de avgjør om tvangsmidler skal brukes. Beslutningen gjelder normalt til utleveringen er avgjort eller gjennomført.AI

Endret 19. juni 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 14 juni 1985 nr. 71, 28 juni 2002 nr. 54, 21 juni 2019 nr. 50 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 779). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 49 (i kraft 1 okt 2026 iflg. res. 19 juni 2026 nr. 1135).

Se ogsåUtleveringsloven § 19Politiloven § 17 gomtalt i 3 kilderreferert av 2

Sammenheng

Se også2
Referert av2
Nevnt i3
Endringshistorikk3

Koblinger for § 15 i utleveringsloven.

Les hele loven i sammenheng →