§ 2. (hva loven regner som vassdrag og grunnvann)

Som vassdrag regnes alt stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring, med tilhørende bunn og bredder inntil høyeste vanlige flomvannstand. Selv om et vassdrag på enkelte strekninger renner under jorden eller under isbreer, regnes det i sin helhet som vassdrag. Som vassdrag regnes også vannløp uten årssikker vannføring dersom det atskiller seg tydelig fra omgivelsene. Lovens regler for vassdrag gjelder også for a) kunstige vannløp med årssikker vannføring unntatt ledninger og tunneler; b) kunstige vannmagasiner som står i direkte samband med grunnvannet eller et vassdrag. Mot sjøen gjelder loven så langt a) vassdraget ved midlere vannføring ligger over havets nivå ved alminnelig lavvannstand; eller b) bunnen er preget av tilløp av ferskvann. Kongen kan fastsette a) hvor grensen mot fast mark går etter første ledd; b) hvor grensen mot sjø går etter tredje ledd; c) at loven helt eller delvis skal gjelde for poller og andre innelukkede vannområder uten fall til havet, når det er rimelig å likestille dem med vassdrag; d) ved forskrift i hvilken utstrekning lovens bestemmelser skal gjelde for kunstige vannløp og vannmagasiner; e) ved forskrift at loven også ut over kapittel 9 helt eller delvis skal gjelde for ledninger og tunneler som fører vann under trykk. Med grunnvann forstås vann i den mettede sonen i grunnen.