Denne lov gjelder avtaler om godsbefordring med kjøretøy på veg når befordringen utføres mot vederlag og etter fraktavtalen skal skje mellom steder i riket (innenriks befordring) eller til eller fra riket eller mellom fremmede stater hvorav minst den ene har sluttet seg til Geneve-konvensjonen 19 mai 1956 om fraktavtaler ved internasjonal godsbefordring på veg (internasjonal befordring). Gjelder fraktavtalen internasjonal befordring, får loven likevel ikke anvendelse i den utstrekning den avviker fra annen konvensjonsstats lov og det følger av alminnelige lovvalgsregler at den sistnevnte lov skal gjelde. I samsvar med overenskomst med stat som ikke har sluttet seg til nevnte konvensjon, kan Kongen bestemme at befordring av gods mellom denne stat og Norge helt eller delvis skal unntas fra lovens regler om internasjonal befordring. Kongen kan videre bestemme at befordring av gods i lokal grensetrafikk helt eller delvis skal likestilles med innenriks befordring.

Loven gjelder for frakt av gods med kjøretøy på veg når det betales for tjenesten. Den dekker både frakt innenfor Norge og internasjonale fraktavtaler i land som har sluttet seg til Geneve-konvensjonen av 1956.AI

referert av 2 →

§ 2

Loven gjelder ikke befordring av døde, befordring av flyttegods eller befordring som omfattes av postloven. Loven gjelder heller ikke godsbefordring på veg som er undergitt den internasjonale konvensjon om befordring av gods med jernbane, eller som besørges av jernbanetrafikkselskap som ledd i oppfyllelse av avtale om befordring av gods med jernbane.

Denne loven gjelder ikke transport av døde, flyttegods eller post. Den gjelder heller ikke godstransport på veg som er knyttet til jernbanetransport eller internasjonale jernbaneavtaler.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 22 nov 1996 nr. 67 (ikr. 1 des 1996), 29 nov 1996 nr. 73 (ikr. 1 juli 1997), 9 jan 1998 nr. 5, 4 sep 2015 nr. 91 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 4 sep 2015 nr. 1027).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 3

Med kjøretøy menes motorkjøretøy, tilhenger, påhengsvogn eller annet kjøretøy som er koblet til motorkjøretøy.

Bestemmelsen forklarer hva som regnes som et kjøretøy i denne loven. Det inkluderer motorkjøretøy, tilhengere og påhengsvogner, samt andre kjøretøy koblet til et motorkjøretøy.AI

§ 4

Befordres kjøretøy med pålastet gods under en del av reisen med fartøy, jernbane eller luftfartøy uten at godset lesses av kjøretøyet av annen grunn enn omhandlet i § 22, får denne lov likevel anvendelse på befordringen i dens helhet. Godtgjøres det at tap, skade eller forsinkelse som er skjedd under befordringen med det annet befordringsmiddel, ikke skyldes vegfraktføreren, men en hending som bare kunne inntreffe under og på grunn av befordringen med dette befordringsmiddel, bestemmes dog vegfraktførerens ansvar etter de lovregler som gjelder for befordring av gods med det annet befordringsmiddel, for så vidt disse regler ikke kan fravikes ved avtale som medfører innskrenkning i fraktførerens ansvar. Finnes ikke slike ufravikelige lovregler, bestemmes vegfraktførerens ansvar etter denne lov.

Denne loven gjelder for hele reisen selv om kjøretøyet med gods fraktes med skip, tog eller fly. Hvis skaden skjedde utelukkende på grunn av det andre transportmiddelet, gjelder reglene for det middelet, med mindre loven her gjelder.AI

Se ogsåVegfraktloven § 22

§ 5

Ved internasjonal befordring er avtale om endring av bevisbyrden eller om at retten til forsikringsbeløp overlates til fraktføreren, eller enhver annen bestemmelse i fraktavtalen som avviker fra denne lov, ugyldig med mindre annet følger av § 48 tredje ledd. Ved innenriks befordring kan bestemmelsene i denne lov ikke fravikes til skade for avsenderen eller mottakeren, med mindre godsets uvanlige art eller tilstand eller de særlige forhold ved befordringen gjør det rimelig.

Ved internasjonal transport er avtaler som endrer bevisbyrden eller avviker fra denne loven som hovedregel ugyldige. Ved innenriks transport kan man ikke avtale vilkår som er dårligere for avsender eller mottaker, med mindre det er rimelig grunnet godsets art eller spesielle forhold.AI

Se ogsåVegfraktloven § 48

Kapittel II. Fraktførerens ansvar for andre.

§ 6

Fraktføreren svarer for handling eller unnlatelse i tjenesten av hans ansatte eller andre han bruker til utføring av befordringen, som om handlingen eller unnlatelsen var hans egen.

Fraktføreren er ansvarlig for feil eller mangler som ansatte eller andre medhjelpere gjør under transporten. Det er som om fraktføreren selv hadde gjort feilen.AI

referert av 2 →

Kapittel III. Avslutning og oppfyllelse av fraktavtale.

Fraktbrev.

§ 7

Ved internasjonal befordring skal fraktavtalen bekreftes ved fraktbrev. Det samme gjelder ved innenriks befordring, med mindre avsender og fraktfører er enige om å unnlate det eller det medfører særlig ulempe eller ikke er vanlig ved den slags befordring det gjelder. Avtalen er gyldig og undergitt loven her, selv om fraktbrev ikke er utferdiget eller ikke har det foreskrevne innhold. Skal godset lastes på flere kjøretøyer, eller dreier det seg om ulike godsslag eller atskilte partier, kan avsenderen eller fraktføreren kreve utferdiget særskilt fraktbrev for hvert kjøretøy, godsslag eller parti.

Ved internasjonal transport skal det være et fraktbrev. For transport i Norge er dette hovedregelen, men det kan fravikes ved avtale, ulempe eller vanlig praksis. Avtalen er gyldig selv om fraktbrevet mangler eller er ufullstendig.AI

Endret 7. mai 2020 · i kraft 7. mai 2020

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2020 nr. 39 (ikr. 9 sep 2020 iflg. res. 7 mai 2020 nr. 946 og meddelelse 24 juni 2020 nr. 1358).

omtalt i 1 kilde →

§ 8

Ved internasjonal befordring utferdiges fraktbrevet i tre original-eksemplar og undertegnes av avsenderen og fraktføreren. Det første eksemplar leveres avsenderen, det annet følger godset og det tredje beholdes av fraktføreren. Ved innenriks befordring skal fraktbrev i tilfelle utferdiges i flere eksemplar dersom avsenderen eller fraktføreren krever det. Fraktbrevet skal undertegnes av fraktføreren. Ett eksemplar skal leveres avsenderen. Utferdiges fraktbrevet her i riket, kan underskrift på fraktbrevet være trykt eller erstattet med stempel. Ellers gjelder i så måte loven i det land der fraktbrevet utferdiges.

Reglene bestemmer hvordan fraktbrev skal lages og signeres ved transport av gods. Det er ulike krav til antall eksemplarer og signaturer avhengig av om transporten er internasjonal eller innenriks.AI

Endret 7. mai 2020 · i kraft 7. mai 2020

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2020 nr. 39 (ikr. 9 sep 2020 iflg. res. 7 mai 2020 nr. 946 og meddelelse 24 juni 2020 nr. 1358).

omtalt i 1 kilde →

§ 8 a

Ved avtale om bruk av elektronisk fraktbrev skal tilgang til opplysningene i det elektroniske fraktbrevet ha samme rettsvirkning som det å inneha et eksemplar av et fraktbrev på papir. Avsenderen kan likevel kreve at fraktføreren utsteder kvittering for varene og gir all informasjon som er nødvendig for å få tilgang til opplysningene i det elektroniske fraktbrevet og for å identifisere forsendelsen. Et elektronisk fraktbrev anses levert når mottakeren har fått tilgang til opplysningene i det. Et elektronisk fraktbrev som er utferdiget i riket, anses undertegnet når det er signert med en pålitelig elektronisk signatur som sikrer at den er knyttet til det elektroniske fraktbrevet. Departementet kan i forskrift gi regler om hva som skal anses som en pålitelig elektronisk signatur, og om andre tillatte metoder for elektronisk autentisering. Ellers gjelder reglene i den staten fraktbrevet er utferdiget, såfremt denne staten er tilsluttet tilleggsprotokoll 20. februar 2008 om elektroniske fraktbrev til Genève-konvensjonen 19. mai 1956 om fraktavtaler ved internasjonal godsbefordring på veg. Elektroniske fraktbrev skal utferdiges slik at fraktbrevets originale innhold bevares, samtidig som enhver senere endring kan spores. Partene skal innta i fraktbrevet en avtalt fremgangsmåte for bruk av elektroniske fraktbrev i samsvar med reglene i denne loven og som dessuten ivaretar fraktbrevets egenart og innholdets integritet.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 7 mai 2020 nr. 39 (ikr. 9 sep 2020 iflg. res. 7 mai 2020 nr. 946 og meddelelse 24 juni 2020 nr. 1358).

§ 9

Utferdiges fraktbrev ved innenriks befordring, skal dette inneholde opplysning om: a) avsenderens navn og adresse, b) fraktførerens navn og adresse, c) sted og dag for overtakelsen av godset og bestemmelsesstedet, d) mottakerens navn og adresse, e) antall kolli, deres særskilte merker og nummer eller en tilsvarende beskrivelse av godset, f) godsets bruttovekt eller dets mengde angitt på annen måte, samt g) ved farlig gods den alminnelig godtatte betegnelse. Både avsenderen og fraktføreren kan kreve inntatt i fraktbrevet andre opplysninger som nevnt i § 10 første ledd bokstav a-j eller annet ledd. Når de er enige, kan de ta inn i fraktbrevet andre opplysninger som de anser påkrevd.

Et fraktbrev ved transport i Norge skal inneholde spesifikk informasjon om avsender, fraktfører, mottaker og selve godset. Avsender og fraktfører kan i tillegg kreve eller bli enige om å legge til andre opplysninger i brevet.AI

Endret 7. mai 2020 · i kraft 7. mai 2020

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2020 nr. 39 (ikr. 9 sep 2020 iflg. res. 7 mai 2020 nr. 946 og meddelelse 24 juni 2020 nr. 1358).

Se ogsåVegfraktloven § 10omtalt i 1 kilde →

§ 10

Ved internasjonal befordring skal fraktbrevet inneholde følgende opplysninger: a) sted og dag for utferdigelsen, b) avsenderens navn og adresse, c) fraktførerens navn og adresse, d) sted og dag for overtakelsen av godset og bestemmelsesstedet, e) mottakerens navn og adresse, f) den vanlige betegnelse på godsets art og pakningsmåten, ved farlig gods den alminnelig godtatte betegnelse, g) antall kolli, deres særskilte merker og nummer, h) godsets bruttovekt eller dets mengde angitt på annen måte, i) kostnader i sammenheng med befordringen (frakt, tilleggskostnader, tollavgifter og andre kostnader som påløper i tiden fra avtaleslutningen til utleveringen) j) nødvendige forholdsordrer vedrørende tollbehandling og andre formaliteter, k) erklæring om at befordringen uansett annen avtale er undergitt konvensjonen (jfr. § 1) eller lov som er i samsvar med konvensjonen. I forekommende tilfelle skal fraktbrevet også gi opplysning om: a) forbud mot omlasting, b) de kostnader avsenderen påtar seg å betale, c) etterkravsbeløp som skal innkreves ved utleveringen, d) angitt verdi av godset og det beløp som særlig utleveringsinteresse utgjør, jfr. §§ 33 og 35 annet ledd, e) avsenderens forholdsordrer til fraktføreren om forsikring av godset, f) avtalt tidsfrist for fullføring av befordringen, g) fortegnelse over de dokumenter som er stillet til fraktførerens rådighet. Partene kan ta inn i fraktbrevet andre opplysninger som de anser påkrevet.

Loven bestemmer hvilken informasjon som skal stå i et fraktbrev ved internasjonal transport. Dette inkluderer detaljer om hvem som sender og mottar varen, hva som fraktes, og hva det koster.AI

Se ogsåVegfraktloven § 1 Vegfraktloven § 33 Vegfraktloven § 35referert av 2 →

§ 11

Avsenderen er ansvarlig for kostnader og skade som fraktføreren påføres ved at opplysninger og forholdsordrer som avsenderen gir angående fraktbrevets utferdigelse eller innhold, er uriktige eller ufullstendige. Har fraktføreren på avsenderens begjæring ført inn i fraktbrevet opplysning eller forholdsordre som nevnt i første ledd, anses han for å ha gjort det på vegne av avsenderen om ikke annet godtgjøres. Inneholder ikke fraktbrevet erklæring som nevnt i § 10 første ledd bokstav k, er fraktføreren ansvarlig for kostnader og skade som derved påføres den som har rett til godset.

Avsenderen må betale for utgifter eller skader som oppstår hvis opplysningene om varene eller fraktbrevet er feil eller mangelfulle. Hvis fraktføreren har skrevet inn opplysninger på oppdrag fra avsender, regnes dette som gjort på avsenderens vegne.AI

Endret 7. mai 2020 · i kraft 7. mai 2020

Se ogsåVegfraktloven § 10omtalt i 1 kilde →

§ 12

Er fraktbrevet utferdiget, skal fraktføreren ved overtakelsen av godset undersøke om opplysninger i fraktbrevet om stykketall, merker og nummer er riktige. Kan dette ikke med rimelige midler gjøres, eller er det grunn til å dra opplysningenes riktighet i tvil, skal han føre grunngitt forbehold inn i fraktbrevet. Fraktføreren skal også undersøke godsets og pakningens synlige tilstand og i tilfelle grunngi de forbehold han tar inn i fraktbrevet. Er det ved innenriks befordring ikke utferdiget fraktbrev, skal fraktføreren, for så vidt forholdene ikke tilsier annet, undersøke godsets og pakningens synlige tilstand og underrette avsenderen om de forbehold han finner å måtte ta. Forbehold som nevnt i første og annet ledd binder ikke avsenderen, med mindre han uttrykkelig har godkjent dem i fraktbrevet eller ved innenriks befordring når fraktbrev ikke er utferdiget i annen uttrykkelig erklæring. Mot å dekke kostnadene kan avsenderen kreve at fraktføreren undersøker sendingens innhold, bruttovekt eller på annen måte uttrykt mengde. Er fraktbrev utferdiget, skal resultatet av undersøkelsen føres inn i dette.

Fraktføreren skal sjekke at mengde, merking og synlig tilstand på godset og pakningen stemmer med fraktbrevet. Hvis noe er feil eller uklart, skal det føres forbehold. Avsender kan betale for at fraktføreren sjekker innhold og vekt.AI

Endret 7. mai 2020 · i kraft 7. mai 2020

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2020 nr. 39 (ikr. 9 sep 2020 iflg. res. 7 mai 2020 nr. 946 og meddelelse 24 juni 2020 nr. 1358).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 13

Når ikke annet godtgjøres, gjelder fraktbrevet som bevis for avtalevilkårene og for fraktførerens overtakelse av godset. Har fraktføreren ikke tatt grunngitt forbehold i fraktbrevet, antas det når ikke annet godtgjøres, at godset og dets pakning framtrådte i god stand da fraktføreren overtok det, og at antall kolli, deres merker og nummer svarte til opplysningene i fraktbrevet. Plikter fraktføreren ved innenriks befordring uten fraktbrev å undersøke godsets og pakningens synlige tilstand, men forbehold ikke er tatt, antas det at godset og dets pakning framtrådte i god stand da fraktføreren overtok det, med mindre annet godtgjøres.

Fraktbrevet beviser hvilke avtaler som gjelder og at godset er mottatt. Hvis fraktfører ikke har skrevet ned spesielle merknader, regnes det som at varene og pakkingen var i god stand ved overtakelse.AI

referert av 1 →

§ 14

Avsenderen er ansvarlig overfor fraktføreren for skade på person, materiell eller annet gods og for kostnader, når skaden eller kostnadene skyldes mangelfull pakning av godset. Dette gjelder ikke dersom mangelen var synlig eller kjent av fraktføreren da han overtok godset uten å ta forbehold.

Avsenderen må betale for skader på folk eller ting hvis godset var dårlig pakket. Dette gjelder ikke dersom fraktføreren så eller visste om manglene ved overtakelsen uten å si fra.AI

§ 15

Overgis farlig gods til befordring, skal avsenderen gi fraktføreren nøyaktig opplysning om hvori faren består og om nødvendig om hvilke forsiktighetsregler som må følges. Er slik opplysning ikke tatt inn i fraktbrevet, påhviler det avsenderen eller mottakeren på annen måte å godtgjøre at fraktføreren har kjent den nøyaktige karakter av den fare som befordringen av godset medførte. Hadde fraktføreren ikke kjennskap til godsets farlige egenskaper som anført i første ledd, kan han uten å få erstatningsansvar når som helst og hvor som helst lesse av godset, eller om det ikke er grunn til å anta at faren kan avverges ved mindre inngripende tiltak, ødelegge eller uskadeliggjøre det. Avsenderen er ansvarlig for kostnader og skade som følger av at godset er overlevert eller befordres.

Avsender må gi nøyaktig informasjon om farlig gods og nødvendige forsiktighetsregler. Hvis fraktføreren ikke er informert om faren, kan godset losses av, ødelegges eller uskadeliggjøres uten at fraktføreren må betale erstatning. Avsender må dekke kostnader og skader som følge av dette.AI

§ 16

Til oppfyllelse av tollbestemmelser og andre offentlige forskrifter som skal iakttas før utleveringen av godset, skal avsenderen stille de nødvendige dokumenter til rådighet for fraktføreren og ellers skaffe ham de opplysninger som trengs. Avsenderen er ansvarlig overfor fraktføreren for skade som måtte følge av at slike dokumenter eller opplysninger mangler eller er ufullstendige eller uriktige, med mindre skaden skyldes fraktførerens feil eller forsømmelse. Fraktføreren plikter ikke å undersøke om dokumentene og opplysningene er riktige og fullstendige. Fraktføreren er ansvarlig for følgene av tap eller misbruk av de dokumenter som er stilt til hans rådighet, med mindre han godtgjør at tapet eller misbruket ikke skyldes feil eller forsømmelse fra hans side. Erstatningen kan ikke overstige det beløp som skulle betales om godset var gått tapt.

Avsenderen må gi fraktføreren nødvendige dokumenter og opplysninger for å oppfylle tollregler og offentlige forskrifter. Avsenderen er ansvarlig for skader som følger av feil eller manglende informasjon. Fraktføreren er ansvarlig dersom dokumenter går tapt eller misbrukes.AI

RRåderett over godset under befordringen.

§ 17

Avsenderen har rett til å rå over godset, særlig ved å be fraktføreren om å stanse godset undervegs, forandre bestemmelsessted eller utlevere godset til en annen mottaker enn tidligere angitt. Avsenderens råderett opphører når mottakeren gjør bruk av sin rett etter § 20 første ledd eller, ved internasjonal befordring, når det annet eksemplar av fraktbrevet leveres til ham. Fra da av skal fraktføreren rette seg etter mottakerens påbud. Retten til å rå over godset tilkommer likevel mottakeren allerede fra det tidspunkt da fraktbrev utferdiges, dersom avsenderen inntar bestemmelse om dette i fraktbrevet. Har mottakeren under utøvelse av råderetten påbudt godset utlevert til en annen, kan denne ikke oppnevne andre mottakere.

Avsenderen kan i utgangspunktet bestemme hvor godset skal sendes og hvem som skal motta det. Denne retten opphører når mottakeren overtar kontrollen over godset. Mottakeren kan i noen tilfeller få råderetten allerede når fraktbrevet utferdiges.AI

Endret 7. mai 2020 · i kraft 7. mai 2020

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2020 nr. 39 (ikr. 9 sep 2020 iflg. res. 7 mai 2020 nr. 946 og meddelelse 24 juni 2020 nr. 1358).

Se ogsåVegfraktloven § 20omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 18

Vil avsenderen eller, i tilfelle som nevnt i § 17 tredje ledd, mottakeren utøve sin rett til å rå over godset, må han erstatte fraktføreren kostnader og skader ved iverksettingen av nye forholdsregler. Fraktføreren plikter ikke å etterkomme mottatt forholdsordre dersom iverksetting ikke er mulig på det tidspunkt ordren når fram til den som skal sette den i verk, eller vil hindre den normale utøvelse av fraktførerens virksomhet eller være til skade for avsendere eller mottakere av andre sendinger. Fraktføreren skal straks underrette den som har gitt forholdsordren, om at han ikke kan etterkomme den. Fraktføreren plikter heller ikke å etterkomme forholdsordre som medfører deling av sendingen. Ved internasjonal befordring må avsender eller, i tilfelle som nevnt i § 17 tredje ledd, mottaker som vil utøve sin rett til å rå over godset, framvise det første eksemplar av fraktbrevet påført de nye forholdsordrer.

Hvis avsender eller mottaker endrer ordrene for godset, må de betale fraktførerens kostnader og skader ved endringen. Fraktføreren kan nekte å følge nye ordrer hvis det er umulig, hindrer driften, skader andre sendinger eller krever deling av sendingen.AI

Endret 7. mai 2020 · i kraft 7. mai 2020

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2020 nr. 39 (ikr. 9 sep 2020 iflg. res. 7 mai 2020 nr. 946 og meddelelse 24 juni 2020 nr. 1358).

Se ogsåVegfraktloven § 17omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 19

Unnlater fraktføreren å etterkomme forholdsordre som han etter §§ 17 og 18 plikter å følge, eller etterkommer han ved internasjonal befordring slik ordre uten å kreve framvist det første eksemplar av fraktbrevet, blir han ansvarlig for skade som derved voldes.

Fraktføreren blir ansvarlig for skader som oppstår dersom han ikke følger forholdsordrer han er pliktig til å følge. Ved internasjonal transport er han også ansvarlig hvis han følger slike ordrer uten å kreve det første eksemplaret av fraktbrevet.AI

Endret 7. mai 2020 · i kraft 7. mai 2020

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2020 nr. 39 (ikr. 9 sep 2020 iflg. res. 7 mai 2020 nr. 946 og meddelelse 24 juni 2020 nr. 1358).

Se ogsåVegfraktloven § 17 Vegfraktloven § 18omtalt i 1 kilde →

Godsets utlevering m.m.

§ 20

Når godset er kommet til bestemmelsesstedet, kan mottakeren kreve at fraktføreren mot kvittering utleverer godset, samt ved internasjonal befordring leverer det annet eksemplar av fraktbrevet. Fastslås det at godset er gått tapt, eller er det ikke kommet fram ved utløpet av den frist som er nevnt i § 27 annet ledd, kan mottakeren i eget navn gjøre gjeldende de rettigheter som følger av fraktavtalen. Ved innenriks befordring har mottakeren rett til å få levert fraktbreveksemplar som er utferdiget til ham. Mottaker som gjør bruk av sin rett etter første ledd, skal betale det beløp som skyldes etter fraktavtalen, ved internasjonal befordring det beløp som skyldes etter fraktbrevet. Oppstår det tvist om beløpet, plikter fraktføreren ikke å utlevere godset med mindre mottakeren stiller sikkerhet.

Når godset når frem, kan mottakeren kreve utlevering mot kvittering og betale det avtalte beløpet. Hvis godset er tapt eller ikke har kommet frem, kan mottakeren bruke rettighetene i fraktavtalen. Ved uenighet om betaling kan fraktføreren holde igjen godset dersom det ikke stilles sikkerhet.AI

Endret 7. mai 2020 · i kraft 7. mai 2020

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2020 nr. 39 (ikr. 9 sep 2020 iflg. res. 7 mai 2020 nr. 946 og meddelelse 24 juni 2020 nr. 1358).

Se ogsåVegfraktloven § 27omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 21

Blir godset utlevert til mottakeren uten innbetaling av det etterkravsbeløp som fraktføreren etter fraktavtalen skulle innkreve, skal fraktføreren erstatte avsenderen hans tap opp til dette beløp, men kan kreve erstatningsbeløpet dekket av mottakeren.

Hvis fraktføreren leverer varene uten å kreve inn avtalt betaling fra mottakeren, må fraktføreren erstatte dette tapet for avsenderen. Fraktføreren kan i slike tilfeller kreve at mottakeren betaler erstatningsbeløpet.AI

§ 22

Viser det seg før godsets framkomst til bestemmelsesstedet at det er umulig for fraktføreren å oppfylle avtalen i samsvar med fraktbrevets bestemmelser eller – ved innenriks befordring – det som ellers er avtalt, skal fraktføreren innhente forholdsordre hos den som etter §§ 17-18 kan rå over godset. Dersom befordringen kan utføres på annen måte enn opprinnelig fastsatt, og fraktføreren ikke innen rimelig tid har kunnet få forholdsordre fra den som etter §§ 17-18 kan rå over godset, skal fraktføreren treffe de tiltak som han finner best stemmer med dennes interesser.

Hvis fraktføreren ikke kan levere varene som avtalt, skal vedkommende be om instruksjoner fra den som har råderett over godset. Kan man ikke få svar innen rimelig tid, skal fraktføreren gjøre det som er best for vareeierens interesser.AI

referert av 4 →

§ 23

Foreligger det etter godsets framkomst til bestemmelsesstedet, hindring for utlevering, skal fraktføreren innhente forholdsordre fra avsenderen. Nekter mottakeren ved internasjonal befordring å ta imot godset, kan avsenderen rå over det uten å framvise det første eksemplar av fraktbrevet. Selv om mottakeren har nektet å ta imot godset, kan han kreve det utlevert så lenge fraktføreren ikke har mottatt annen forholdsordre fra avsenderen. Oppstår hindring for utlevering etter at mottakeren i medhold av § 17 tredje ledd har påbudt godset utlevert til en annen, skal ved anvendelsen av første og annet ledd mottakeren anses som avsender og den annen som mottaker.

Hvis varer ikke kan leveres på destinasjonen, skal fraktføreren be avsenderen om instruksjoner. Ved internasjonal frakt kan avsenderen disponere over varene hvis mottakeren nekter å ta imot dem. Mottakeren kan likevel kreve varene utlevert før avsenderen har gitt nye ordrer.AI

Endret 7. mai 2020 · i kraft 7. mai 2020

Noter (1)

EndringEndret ved lov 7 mai 2020 nr. 39 (ikr. 9 sep 2020 iflg. res. 7 mai 2020 nr. 946 og meddelelse 24 juni 2020 nr. 1358).

Se ogsåVegfraktloven § 17omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 24

Fraktføreren kan kreve dekket de kostnader han har hatt ved innhenting og iverksetting av forholdsordre som nevnt i §§ 22 og 23 med mindre kostnadene skyldes feil eller forsømmelse fra hans side.

Fraktføreren kan få refundert utgifter til innhenting og gjennomføring av forholdsordre. Dette gjelder ikke dersom utgiftene skyldes fraktførerens egne feil eller forsømmelser.AI

Se ogsåVegfraktloven § 22 Vegfraktloven § 23

§ 25

I tilfelle som nevnt i § 22 første ledd og § 23 kan fraktføreren straks lesse av godset for den berettigedes regning. Befordringen skal dermed anses avsluttet, men fraktføreren plikter å ta vare på godset på den berettigedes vegne. Fraktføreren kan likevel overlate omsorgen for godset til tredjemann og er i så fall bare ansvarlig for at denne er valgt med tilbørlig omhu. Godset kan fortsatt holdes tilbake til sikkerhet for de beløp som ved internasjonal befordring skyldes etter fraktbrevet, eller ved innenriks befordring etter fraktavtalen, og for andre kostnader som kan kreves dekket.

Fraktføreren kan i visse tilfeller laste av godset med en gang, og transporten regnes da som avsluttet. Fraktføreren må passe på godset eller velge en pålitelig tredjepart til å gjøre det. Godset kan holdes tilbake som sikkerhet for utestående betalinger.AI

Se ogsåVegfraktloven § 22 Vegfraktloven § 23referert av 1 →

§ 26

Fraktføreren kan selge godset uten å avvente forholdsordrene som nevnt i §§ 22 og 23, såframt godset er utsatt for hurtig ødeleggelse eller dets tilstand ellers gir grunn til det eller kostnadene ved dets bevaring ikke står i rimelig forhold til dets verdi. Også ellers kan fraktføreren selge godset om han ikke innen rimelig tid har mottatt annen forholdsordre som han med rimelighet må anses pliktig å følge. Salget skal skje på betryggende måte. Så vidt mulig skal fraktføreren i god tid underrette den som er berettiget til godset, om tid og sted for salget. Salg av gods utenfor riket skjer etter de regler som gjelder i det land der godset er. Salgssummen skal etter fradrag av de beløp som omfattes av fraktførerens sikkerhetsrett i godset (jfr. § 25), og salgskostnader, stilles til disposisjon for den berettigede. Overstiger kostnadene salgssummen, kan fraktføreren kreve det overskytende erstattet.

Fraktføreren kan selge godset hvis det er i ferd med å bli ødelagt, hvis bevaring er for dyrt, eller hvis ingen instruksjoner er mottatt innen rimelig tid. Salget skal skje på en trygg måte, og pengene skal etter fradrag for utgifter gis til den som eier godset.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 26 juni 1992 nr. 86.

Se ogsåVegfraktloven § 22 Vegfraktloven § 23 Vegfraktloven § 25

Kapittel IV. Fraktførerens ansvar.

Vilkår for ansvar.

§ 27

Fraktføreren er ansvarlig for tap og skade som rammer godset i tiden fra overtakelsen til utleveringen, og for forsinket utlevering. Forsinket utlevering foreligger når godset ikke er blitt utlevert til avtalt tid, eller – om utleveringsfrist ikke er avtalt – når den faktiske befordringstid overstiger hva det etter forholdene ville være rimelig å innrømme en omsorgsfull fraktfører. Ved dellast tas særlig i betraktning den tid som vanligvis trengs for å samle full last.

Fraktføreren har ansvar for varer som blir borte, skadet eller kommer for sent i perioden fra varene tas imot til de leveres. Forsinkelse regnes som brudd på avtalt tid eller det som anses som rimelig transporttid.AI

Endret 7. mai 2020 · i kraft 7. mai 2020

referert av 3 →

§ 28

Fraktføreren er fri for ansvar etter § 27 dersom han godtgjør at tapet, skaden eller forsinkelsen skyldes feil eller forsømmelse av den berettigede, forholdsordre fra denne som ikke har sin årsak i feil eller forsømmelse fra fraktførerens side, godsets mangelfulle beskaffenhet eller forhold som fraktføreren ikke kunne unngå og heller ikke var i stand til å forebygge følgene av. Til fritak for ansvar kan fraktføreren ikke påberope mangler ved det kjøretøy som han brukte til befordringen, eller feil eller forsømmelse av den som han måtte ha leid kjøretøyet av, eller dennes folk.

Fraktføreren slipper ansvar for tap, skade eller forsinkelse hvis det skyldes mottakeren, varenes tilstand eller uunngåelige hendelser. Fraktføreren kan derimot ikke slippe ansvar på grunn av feil ved kjøretøyet eller feil fra den som utleide kjøretøyet.AI

Se ogsåVegfraktloven § 27referert av 1 →

§ 29

Fraktføreren er likeledes fri for ansvar etter § 27 når tapet eller skaden skyldes den særlige fare som knytter seg til ett eller flere av følgende forhold: a) bruk av åpent kjøretøy uten presenning etter uttrykkelig avtale inntatt i fraktbrevet, eller, ved innenriks befordring, med avsenderens godkjenning; b) manglende eller mangelfull pakning av gods som etter sin egen beskaffenhet er utsatt for svinn eller skade dersom det ikke er pakket inn eller er mangelfullt pakket; c) håndtering, pålessing, stuing eller avlessing av godset foretatt av avsenderen eller mottakeren eller av noen som handler på vegne av dem; d) beskaffenheten ved enkelte godsslag som spesielt utsetter dem for tap eller skade, særlig ved brudd, rust, selvødeleggelse, inntørking, lekkasje, normalt svinn eller angrep av skadeinsekter eller gnagere; e) utilstrekkelige eller uriktige merker eller nummer på godset; f) befordring av levende dyr. Godtgjør fraktføreren at tapet eller skaden etter saksforholdet kan være oppstått på grunn av fare som går inn under første ledd, skal det legges til grunn at tapet eller skaden er voldt på denne måte, med mindre det godtgjøres at dette ikke er tilfellet. Denne regel gjelder likevel ikke i tilfelle som nevnt i første ledd bokstav a dersom det foreligger tap i unormalt omfang eller av hele kolli. Dersom befordringen utføres med kjøretøy som spesielt er utstyrt for å beskytte mot varme, kulde, temperatursvingninger eller luftfuktighet, kan fraktføreren ikke kreve ansvarsfritak etter første ledd bokstav d, med mindre han godtgjør at alt er gjort som etter forholdene pålå ham med hensyn til valg, vedlikehold og bruk av slikt utstyr, og at han har fulgt alle særlige påbud som er gitt ham. Fraktføreren kan ikke kreve ansvarsfritak etter første ledd bokstav f med mindre han godtgjør at alt er gjort som etter forholdene normalt pålå ham, og at han har fulgt alle særlige påbud som er gitt ham.

Se ogsåVegfraktloven § 27referert av 1 →

§ 30

Er fraktføreren etter § 28 eller § 29 uten ansvar for enkelte av de forhold som har voldt tapet, skaden eller forsinkelsen, blir han bare ansvarlig i den utstrekning slik skadelig følge er voldt under medvirkning av forhold som han svarer for.

Hvis fraktføreren ikke er ansvarlig for enkelte av årsakene til et tap, en skade eller en forsinkelse, er han bare ansvarlig for den delen som skyldes forhold han faktisk svarer for.AI

Se ogsåVegfraktloven § 28 Vegfraktloven § 29 første ledd

§ 31

Er godset ikke utlevert innen 30 dager etter utløpet av den avtalte utleveringsfrist eller – om slik frist ikke er avtalt – innen 60 dager etter at fraktføreren overtok godset, kan den berettigede kreve at fraktføreren skal være ansvarlig for godset som om det var tapt. Ved mottakelsen av erstatning for det tapte gods kan den berettigede skriftlig kreve å bli underrettet straks dersom godset skulle komme til rette innen ett år fra erstatningens utbetaling. Fraktføreren skal skriftlig bekrefte at slikt krav er framsatt. Den berettigede kan kreve godset utlevert innen 30 dager etter at han har mottatt underretning som nevnt i annet ledd, mot å betale det beløp som ved internasjonal befordring skyldes etter fraktbrevet og ved innenriks befordring etter fraktavtalen, og tilbakebetale den erstatning han har fått, med fradrag av de kostnader som er innbefattet i erstatningen. Han kan likevel kreve erstatning for forsinket utlevering i samsvar med § 35. Dersom det ikke er framsatt krav som nevnt i annet ledd, eller utlevering ikke er krevd innen den frist som tredje ledd fastsetter, eller godset først kommer til rette mer enn ett år etter erstatningens utbetaling, kan fraktføreren rå over godset med de innskrenkninger som måtte følge av tredjemanns rett. For gods utenfor riket gjelder regler i det land der godset er.

Hvis varer ikke er levert innen visse frister, kan man kreve erstatning som om varene var tapt. Man kan be om å bli varslet dersom varene dukker opp senere, og få dem utlevert mot at erstatningen betales tilbake.AI

Se ogsåVegfraktloven § 35

§ 32

Erstatning for helt eller delvis tap av godset regnes etter godsets verdi på stedet og tiden for overtakelsen til befordring. Verdien bestemmes etter børsprisen eller – i mangel av slik pris – etter markedsprisen. Fins heller ikke slik pris, beregnes verdien etter vanlig verdi av gods av samme art og kvalitet. Ved innenriks befordring kan erstatningen likevel ikke overstige 17 SDR for hvert kilogram av det tapte gods i bruttovekt. Ved internasjonal befordring skal erstatningen ikke overstige 8,33 SDR for hvert kilogram av det tapte gods i bruttovekt. Ved oppgjør i norske penger legges til grunn den omrekningskurs som gjelder på oppgjørsdagen. I tillegg kan frakt, tollavgifter og andre kostnader ved befordringen kreves godtgjort, helt ut ved totaltap og forholdsmessig ved delvis tap. Ved internasjonal befordring kan høyere erstatning enn etter de foregående ledd i paragrafen her bare kreves dersom godsets verdi eller særlig utleveringsinteresse er angitt i samsvar med §§ 33 eller 35.

Erstatning for tapt gods beregnes ut fra verdien på det tidspunktet og stedet godset ble mottatt. Det finnes øvre grenser for erstatningsbeløpet per kilo ved både innenriks og internasjonal frakt. Frakt og toll kan også kreves refundert.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 12 mai 1978 nr. 20, 27 apr 1984 nr. 24.

Se ogsåVegfraktloven § 33 Vegfraktloven § 35referert av 2 →

§ 33

Har avsenderen i fraktbrevet angitt en verdi på godset utover den grense som er fastsatt i § 32 annet eller tredje ledd, og betalt slik tilleggsgodtgjørelse som måtte bli avtalt, trer den angitte verdi isteden som grense for erstatningens størrelse.

Hvis avsenderen oppgir en høyere verdi for godset i fraktbrevet og betaler for dette, gjelder den oppgitte verdien som grense for erstatningen.AI

Se ogsåVegfraktloven § 32referert av 2 →

§ 34

Ved skade på godset skal fraktføreren erstatte verdiforringelsen regnet på grunnlag av godsets verdi etter reglene i § 32 første og femte ledd. Erstatningen skal likevel ikke overstige det beløp som skulle betales hvis sendingen eller – om bare en del av sendingen er forringet i verdi som følge av skaden – denne del var gått tapt.

Hvis godset blir skadet, skal fraktføreren betale for verdiforringelsen. Erstatningen kan ikke være høyere enn det som ville blitt betalt dersom godset var helt tapt.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 18 des 1987 nr. 97.

Se ogsåVegfraktloven § 32

§ 35

Godtgjøres det at skade er lidt som følge av forsinket utlevering, plikter fraktføreren å erstatte skaden, dog ikke utover fraktbeløpet. Erstatning utover det som følger av §§ 32-34 og første ledd i denne paragraf, kan kreves dersom avsenderen mot å betale slik tilleggsgodtgjørelse som måtte bli avtalt, har fastsatt i fraktbrevet et beløp som angir hva en særlig interesse i riktig utlevering utgjør i tilfelle av tap eller skade eller oversitting av utleveringsfristen.

Fraktføreren må betale erstatning hvis det oppstår skade på grunn av forsinket utlevering. Erstatningen er normalt begrenset til fraktbeløpet, med mindre det er avtalt en høyere sum i fraktbrevet mot ekstra betaling.AI

referert av 3 →

§ 36

Den som har rett til erstatning kan ved internasjonal befordring kreve rente av erstatningsbeløpet med 5 % årlig fra den dag skriftlig krav blir sendt fraktføreren eller – om slikt krav ikke settes fram – fra den dag søksmål blir reist. Ved innenriks befordring kan rente kreves etter lov om renter ved forsinket betaling m.m. Kreves erstatning i mynt som ikke er gangbar på det sted betaling skjer, omregnes beløpet til stedets mynt etter verdien på betalingsdagen.

Den som har rett til erstatning kan kreve renter på beløpet. Ved internasjonal frakt er renten 5 % årlig, mens ved innenriks frakt gjelder lov om renter ved forsinket betaling. Beløp i utenlandsk valuta regnes om til lokal valuta på betalingsdagen.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 27 apr 1984 nr. 24.

§ 37

Kreves erstatning for tap, skade eller forsinkelse på annet grunnlag enn avtale, kan fraktføreren og i tilfelle enhver som han svarer for etter § 6, påberope de bestemmelser i denne lov som utelukker fraktførerens ansvar, eller som angir eller begrenser erstatningens størrelse.

Hvis det kreves erstatning for tap, skade eller forsinkelse utenom en avtale, kan fraktføreren bruke lovens regler for å slippe ansvar eller begrense hvor mye som skal betales.AI

Se ogsåVegfraktloven § 6

§ 38

Har fraktføreren voldt skaden, forsettlig eller grovt uaktsomt, kan han ikke påberope de bestemmelser i dette kapittel, som utelukker eller begrenser hans ansvar eller som endrer bevisbyrden. Det samme gjelder dersom noen som fraktføreren svarer for etter § 6, i tjenesten har vist forsett eller grov uaktsomhet. I så fall kan disse heller ikke for sitt personlige ansvar påberope de bestemmelser som er nevnt i første ledd.

Fraktføreren mister retten til ansvarsbegrensninger og særregler om bevisbyrde dersom skaden er voldt forsettlig eller grovt uaktsomt. Dette gjelder også for personer som fraktføreren svarer for.AI

Se ogsåVegfraktloven § 6

Kapittel V. Lemping av erstatningsansvar.

§ 39

Har ved innenriksbefordring avsenderen eller, i tilfelle av befordring som ikke er ledd i yrkesmessig godsbefordring, fraktføreren pådratt seg erstatningsansvar etter loven her, kan ansvaret lempes etter reglene i lov 13 juni 1969 nr. 26 om skadeerstatning § 5-2. Kreves ved innenriks befordring erstatning av noen som fraktføreren eller avsenderen svarer for, kan ansvaret lempes på tilsvarende måte. Bestemmelsene i denne paragraf gjør ingen innskrenkning i anvendelsen av de ellers gjeldende regler om lemping av erstatningsansvar.

Ved innenriks transport kan erstatningsansvaret til avsender eller fraktfører i visse tilfeller settes ned. Dette gjelder også for personer som fraktfører eller avsender er ansvarlig for.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 21 juni 1985 nr. 81.

Se ogsåSkadeserstatningsloven § 5-2

Kapittel VI. Reklamasjon, foreldelse, søksmål m.m.

Reklamasjon.

§ 40

Ved innenriks befordring skal den som vil kreve erstatning for delvis tap eller skade som har rammet godset, eller for forsinket utlevering, gi fraktføreren meddelelse herom uten ugrunnet opphold. Gjør han ikke det, kan han senere bare framsette krav dersom fraktføreren har utvist forsett eller grov uaktsomhet. Har ved internasjonal befordring mottakeren tatt imot godset uten å undersøke dets tilstand sammen med fraktføreren og uten å framsette innsigelse overfor fraktføreren på grunn av tap eller skade med angivelse av tapets eller skadens art, skal det når annet ikke godtgjøres, legges til grunn at han har mottatt godset i den tilstand fraktbrevet angir. Innsigelse som nevnt må gjøres senest ved utleveringen når det gjelder synlig tap eller skade, og ellers innen 7 dager deretter, søndager og helgedager ikke medregnet. Innsigelsen må framsettes skriftlig med mindre tapet eller skaden var synlig. Har ved internasjonal befordring mottakeren og fraktføreren i forening undersøkt godsets tilstand, kan bevis mot det som derved er fastslått, bare føres dersom tapet eller skaden ikke var synlig, og mottakeren skriftlig har framsatt innsigelsen innen 7 dager etter undersøkelsen, søndager og helgedager ikke medregnet. Ved internasjonal befordring betales erstatning for forsinket utlevering bare dersom mottakeren innen 21 dager etter at godset ble stilt til hans rådighet, skriftlig har meddelt fraktføreren at han vil påberope forsinkelsen. Ved beregning av fristen etter denne paragraf medregnes ikke utleveringsdagen og i tilfelle heller ikke den dag da undersøkelse ble foretatt eller godset stilt til mottakerens rådighet. Fraktføreren og mottakeren skal gi hverandre rimelig hjelp til å gjennomføre nødvendige undersøkelser.

Ved transport i Norge må man melde fra om skade eller forsinkelse uten ugrunnet opphold for å ha rett på erstatning. For internasjonale transporter gjelder det egne regler for når og hvordan klager på skade og forsinkelse skal leveres.AI

§ 41

Krav vedrørende befordring som går inn under denne lov, foreldes etter ett år, men etter tre år når kravet grunnes på forsett eller grov uaktsomhet. Foreldelsestiden løper: a) ved delvis tap, skade eller forsinket utlevering fra den dag da godset ble utlevert, b) ved totaltap fra den trettiende dag etter utløpet av avtalt utleveringsfrist eller – dersom slik frist ikke er avtalt – fra den sekstiende dag etter at fraktføreren overtok godset, c) i andre tilfelle når tre måneder er gått fra den dag da fraktavtalen ble sluttet. Ved internasjonal befordring stanser et skriftlig framsatt krav foreldelsens løp indtil fraktføreren skriftlig avslår kravet og tilbakesender de dokumenter som ble oversendt sammen med kravet. Blir en del av kravet godkjent, begynner foreldelsesfristen igjen å løpe for den del av kravet som fremdeles er omstridt. Det påhviler den som gjør gjeldende at kravet eller svaret er mottatt av den annen part, eller at dokumentene er tilbakelevert, å godtgjøre dette. Foreldelsens løp stanser ikke om det framsettes ytterligere krav vedrørende samme tvistegjenstand. Om avbrytelse og forlenging av foreldelsesfristen gjelder for øvrig alminnelige norske foreldelsesregler når søksmål reises for norsk domstol, og ellers loven i det land der søksmål reises. Et krav som er foreldet, kan heller ikke gjøres gjeldende overfor en saksøker eller til motregning under rettergang.

Krav knyttet til transport foreldes normalt etter ett år, men etter tre år ved forsett eller grov uaktsomhet. Fristen starter å løpe på ulike tidspunkter avhengig av om det er snakk om skade, forsinkelse eller totaltap. Et foreldet krav kan ikke gjøres gjeldende.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

referert av 1 →

§ 42

Søksmål vedrørende internasjonal befordring kan bare reises i stat der saksøkte har bopel, hovedkontor eller den avdeling eller representant som fraktavtalen er sluttet gjennom, eller der fraktføreren overtok godset eller bestemmelsesstedet ligger. Partene kan avtale at søksmål kan reises i annen konvensjonsstat. Her i riket reises søksmål vedrørende avtale om internasjonal befordring i tilfelle på det sted eller på et av de steder der saken har en tilknytning som begrunner domsmyndighet, eller på annet sted som partene har avtalt. Ved innenriks befordring kan søksmål foruten i rettskrets hvor det etter tvisteloven kapittel 4 er verneting, også reises i rettskrets hvor godset ble overtatt til befordring eller hvor bestemmelsesstedet ligger.

Bestemmelsen fastslår hvor et søksmål om frakt kan reises. For internasjonal frakt gjelder spesifikke steder knyttet til partene eller transporten, mens innenriks frakt kan saksøkes etter tvisteloven eller der godset ble mottatt eller skal leveres.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

referert av 1 →

§ 43

Er søksmål innbrakt for eller avgjort av kompetent domstol i samsvar med § 42, kan nytt søksmål ikke reises mellom de samme parter om samme tvistegjenstand, forutsatt at avgjørelsen av den domstol der søksmål først ble reist, vil kunne kreves fullbyrdet her i riket. Dom, herunder fraværsdom, avsagt av domstol i en konvensjonsstat, og forlik inngått eller bekreftet for slik domstol, kan fullbyrdes her i riket når dommen eller forliket kan kreves fullbyrdet i den stat der dommen er avsagt eller forliket inngått. Dette gjelder likevel ikke utenlandsk rettsavgjørelse som bare har foreløpig tvangskraft, eller som pålegger en saksøker å betale erstatning utover sakskostnader fordi hans søknad helt eller delvis ikke har ført fram. Begjæring til tingretten om fullbyrding av dom som nevnt i annet ledd skal være ledsaget av bekreftet domsutskrift og erklæring fra myndighetene i den fremmede stat om at dommen vedrører en befordring som går inn under den i § 1 nevnte konvensjon, og at dommen er rettskraftig og kan fullbyrdes i den stat der den er avsagt. Tilsvarende gjelder for utenlandske rettsforlik. Er dokument som nevnt i tredje ledd avfattet på andre fremmede språk enn dansk og svensk, skal det være ledsaget av en oversetting til norsk bekreftet av en edsvoren translatør eller av en norsk diplomatisk eller konsulær tjenestemann. Den som er statsborger i en konvensjonsstat, eller som har bopel eller forretningssted i en slik stat, kan ikke pålegges å stille sikkerhet for betaling av sakskostnader ved søksmål om befordring etter denne lov.

En sak som er avgjort av en kompetent domstol kan ikke saksøkes på nytt mellom samme parter. Dommer og forlik fra konvensjonsstater kan i visse tilfeller gjennomføres i Norge. Personer fra konvensjonsstater trenger ikke stille sikkerhet for sakskostnader.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

Se ogsåVegfraktloven § 42 Vegfraktloven § 1referert av 1 →

§ 44

I avtale om internasjonal befordring kan bestemmes at tvister skal avgjøres ved voldgift, når det samtidig bestemmes at voldgiftsretten skal anvende reglene i konvensjonen eller i lov som er i samsvar med konvensjonen.

Ved internasjonal transport kan man avtale at tvister skal løses ved voldgift. Dette krever at voldgiftsretten bruker reglene i konvensjonen eller en lov som samsvarer med denne.AI

Kapittel VII. Befordring som utføres av flere fraktførere i rekkefølge.

§ 45

Utføres befordringen av flere vegfraktførere i rekkefølge på grunnlag av en og samme fraktavtale som er bekreftet ved utferdigelse av fraktbrev i flere eksemplarer hvorav ett følger godset, er hver av fraktførerne ansvarlig for befordringen i dens helhet, slik at den annen og hver følgende fraktfører ved sin mottakelse av godset og fraktbrevet blir part i fraktavtalen på fraktbrevets vilkår.

Når flere fraktførere transporterer varer etter samme avtale og fraktbrev, er hver enkelt ansvarlig for hele transporten. De som tar over varene og brevet, blir en del av avtalen på de vilkårene som står i brevet.AI

§ 46

Fraktfører som mottar godset fra en foregående fraktfører, skal gi denne en datert og undertegnet kvittering og sette sitt navn og sin adresse på det annet eksemplar av fraktbrevet. Finnes grunn til det, skal han på dette eksemplar og på kvitteringen ta forbehold som nevnt i § 12 første og annet ledd. Bestemmelsene i § 13 gjelder tilsvarende i forholdet mellom fraktførerne. Ved innenriks befordring gjelder bestemmelsene i første ledd bare når en av fraktførerne krever det.

Når flere fraktførere transporterer samme gods etter hverandre, skal den som mottar godset gi den forrige en signert kvittering. Mottakeren skal også føre opp navn og adresse på fraktbrevet. Ved innenriks transport gjelder dette kun hvis en av fraktførerne krever det.AI

Se ogsåVegfraktloven § 12 Vegfraktloven § 13

§ 47

Bortsett fra når krav mot saksøkeren eller motregningsinnsigelse gjøres gjeldende i søksmål om krav som grunnes på samme fraktavtale, kan søksmål om ansvar for tap, skade eller forsinket utlevering bare reises mot den første eller den siste fraktfører eller mot fraktføreren ved den del av befordringen hvorunder den hending inntraff som voldte tapet, skaden eller forsinkelsen. Søksmål kan reises mot flere av disse fraktførere samtidig.

Når flere transportører er involvert i samme frakt, kan søksmål om tap, skade eller forsinkelse bare reises mot den første, den siste eller den fraktføreren hvor hendingen skjedde. Man kan saksøke flere av disse samtidig.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

§ 48

Fraktfører som har betalt erstatning, kan kreve erstatningen med renter og kostnader dekket av de andre fraktførere som har deltatt i befordringen, etter følgende regler: a) fraktfører som har voldt skaden, er eneansvarlig for erstatningen; b) er skaden voldt av flere fraktførere, skal hver av dem svare i forhold til sin del av ansvaret for skadetilføyelsen, eller – om det ikke er mulig å fordele ansvaret – i forhold til sin del av frakten; c) kan det ikke fastslås hvem av fraktførerne ansvaret påhviler, skal samtlige svare, hver i forhold til sin del av frakten. Er en av fraktførerne ute av stand til å betale, fordeles det beløp han ikke dekker på de øvrige i forhold til deres del av frakten. Fraktførerne kan ved avtale fravike bestemmelsene i første og annet ledd.

En fraktfører som har betalt erstatning kan kreve pengene tilbake fra andre involverte fraktførere. Fordelingen av ansvaret avhenger av hvem som påførte skaden, eller hvor stor del av frakten hver enkelt hadde.AI

referert av 2 →

§ 49

Fraktfører som det reises krav mot etter reglene i § 48, kan ikke gjøre gjeldende at den fraktfører som reiser kravet, har betalt med urette, når erstatningen er fastsatt av domstol og han har fått behørig varsel om søksmålet og høve til å tre inn i saken. Ved internasjonal befordring kan søksmål om krav etter § 48 reises i stat der en av de fraktførere som krav reises mot har bopel, hovedkontor eller den avdeling eller representant som fraktavtalen er sluttet gjennom. Alle fraktførere kan saksøkes under ett i samme søksmål. § 2 annet ledd gjelder tilsvarende. Bestemmelsene i § 43 annet og følgende ledd og § 41 får tilsvarende anvendelse. Foreldelsesfristen skal dog løpe fra den dag da endelig rettsavgjørelse om erstatning ble truffet eller – om slik avgjørelse ikke foreligger – fra den dag erstatningen ble betalt.

En fraktfører kan ikke bestride en erstatning fastsatt av domstolen dersom vedkommende fikk varsel og mulighet til å delta i saken. Ved internasjonal frakt kan søksmål reises i staten der en av fraktførerne har base. Flere fraktførere kan saksøkes sammen i samme sak.AI

Se ogsåVegfraktloven § 48 Vegfraktloven § 2 Vegfraktloven § 43 Vegfraktloven § 41

Kapittel VIII. Ikrafttredelse. Oppheving av andre lover.

§ 50

Denne lov trer i kraft fra den dag Kongen bestemmer. – – –

Loven begynner å gjelde fra den datoen kongen bestemmer.AI

Noter (1)

Note 1Fra 1 juli 1975 iflg. res. 28 feb 1975.

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilken type transport gjelder denne loven for?

Åpne § 1

Gjelder denne loven for flyttegods?

Denne loven gjelder ikke transport av døde, flyttegods eller post. Den gjelder heller ikke godstransport på veg som er knyttet til jernbanetransport eller internasjonale jernbaneavtaler.

Åpne § 2

Hva menes med kjøretøy i denne loven?

Bestemmelsen forklarer hva som regnes som et kjøretøy i denne loven. Det inkluderer motorkjøretøy, tilhengere og påhengsvogner, samt andre kjøretøy koblet til et motorkjøretøy.

Åpne § 3

Gjelder loven hvis varene fraktes med tog eller fly underveis?

Åpne § 4

Kan man endre bevisbyrden ved internasjonal befordring?

Åpne § 5

Er fraktføreren ansvarlig hvis en ansatt gjør en feil?

Fraktføreren er ansvarlig for feil eller mangler som ansatte eller andre medhjelpere gjør under transporten. Det er som om fraktføreren selv hadde gjort feilen.

Åpne § 6

Må det skrives fraktbrev ved internasjonal transport?

Åpne § 7

Hvor mange kopier av fraktbrevet skal det være ved internasjonal transport?

Reglene bestemmer hvordan fraktbrev skal lages og signeres ved transport av gods. Det er ulike krav til antall eksemplarer og signaturer avhengig av om transporten er internasjonal eller innenriks.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2020
- 7. mai 2020Endringslov til vegfraktloven mv. (elektroniske fraktbrev)11 §§ endretJustis- og beredskapsdepartementet

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 213 L (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget frå justiskomiteen

Stortinget · 24. mars 2020

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.