Innstilling fra fullmaktskomiteen om fullmaktene
Gjelder disse bestemmelsene
Innledning
Den forberedende fullmaktskomité som det 153. storting valgte til å avgi foreløpig innstilling om fullmaktene for stortingsrepresentantene og deres vararepresentanter på det 154., 155., 156. og 157. storting, la fram sin innstilling 29. september 2009.
Da Stortinget trådte sammen 1. oktober 2009, ble følgende representanter valgt til medlemmer av fullmaktskomiteen: Anders Anundsen, Bendiks H. Arnesen, Elisabeth Aspaker, Peter Skovholt Gitmark, Trine Skei Grande, Gunnar Gundersen, Geir-Ketil Hansen, Sigvald Oppebøen Hansen, Line Henriette Holten Hjemdal, Morten Høglund, Gerd Janne Kristoffersen, Ulf Leirstein, Marit Nybakk, Dag Ole Teigen, Anne Tingelstad Wøien og Marianne Aasen.
Komiteen valgte samme dag Bendiks H. Arnesen som leder, Anders Anundsen som 1. nestleder og Elisabeth Aspaker som 2. nestleder.
Stortinget oversendte i sitt møte 1. oktober 2009 innstillingen fra den forberedende komité til fullmaktskomiteen.
Innstillingen fra den forberedende fullmaktskomité følger som vedlegg 1 til denne innstilling. Vedlagt innstillingen fra den forberedende komité følger:
en redegjørelse for riksvalgstyrets vedtak i klagesaker (vedlegg 1.1),
en fylkesvis oversikt som viser valglistenes stemmetall og fordelingen av distriktsmandatene (vedlegg 1.2),
et sammendrag av riksvalgstyrets oppgjør (vedlegg 1.3),
en fylkesvis oversikt over valgte representanter og vararepresentanter ifølge fylkesvalgstyrenes og riksvalgstyrets oppgjør (vedlegg 1.4), og
en statistisk oversikt over avgitte og forkastede stemmegivninger og stemmesedler ifølge tall fra fylkesvalgstyrene (vedlegg 1.5).
Komiteens merknader
Komiteen viser til det som er uttalt i innstillingen fra den forberedende komité, og slutter seg til dens merknader.
Komiteens tilråding
Komiteen viser til det som er uttalt foran og til innstillingen fra den forberedende fullmaktskomité og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Fullmaktene for representantene og vararepresentantene for Østfold fylke, Akershus fylke, Oslo, Hedmark fylke, Oppland fylke, Buskerud fylke, Vestfold fylke, Telemark fylke, Aust-Agder fylke, Vest-Agder fylke, Rogaland fylke, Hordaland fylke, Sogn og Fjordane fylke, Møre og Romsdal fylke, Sør-Trøndelag fylke, Nord-Trøndelag fylke, Nordland fylke, Troms fylke og Finnmark fylke godkjennes.
Innstilling fra den forberedende fullmaktskomité, valgt av Det 153. storting, om fullmaktene for stortingsrepresentantene og vararepresentantene på Det 154., 155., 156. og 157. storting
Til Stortinget
1. Innledning
1.1 Den forberedende fullmaktskomité
16. juni 2009 valgte Stortinget – i samsvar med § 23 i Stortingets forretningsorden – følgende stortingsrepresentanter til medlemmer i den forberedende fullmaktskomité:
Bendiks H. Arnesen, Marit Nybakk, Sigvald Oppebøen Hansen, Eirin Faldet, Arne L. Haugen, Torny Pedersen, Anders Anundsen, Ulf Leirstein, Morten Høglund, Elisabeth Aspaker, Gunnar Gundersen, Geir-Ketil Hansen, May-Helen Molvær Grimstad, Inger S. Enger og Anne Margrethe Larsen. Som leder ble valgt Bendiks H. Arnesen og som nestleder Anders Anundsen. Det ble samtidig valgt personlige varamedlemmer.
Valgdagen var fastsatt ved kgl. res. til mandag 14. september 2009. Etter innkalling av lederen kom komiteen sammen torsdag 24. september 2009.
Komiteen har oppnevnt spesialrådgiver Brit Brenno fra Stortingets administrasjon som sekretær.
Stortingets forretningsorden fastsetter i § 23 fjerde ledd at før det nye storting trer sammen, skal den forberedende fullmaktskomité levere en foreløpig innstilling om alle valg- og fullmaktsspørsmål som en må regne med kan få innvirkning på sammensetningen av det nye storting.
1.2 Stortingets prøving av gyldigheten av valget
Riksvalgstyret utferdiger fullmakter for samtlige valgte stortingsrepresentanter og vararepresentanter, og fullmaktene sendes til Stortinget. Grunnloven § 64 bestemmer at Stortinget skal bedømme lovligheten av fullmaktene. Det følger av dette at Stortinget av eget tiltak skal bedømme om representantene og vararepresentantene er gyldig valgt i henhold til reglene i grunnlov, lov og forskrift.
Fylkesvalgstyrenes kontroll av stortingsvalget, som er omtalt nedenfor, er foreløpig og danner grunnlag for Stortingets endelige kontroll av valget. I tillegg til fylkesvalgstyrenes møtebøker utgjør rapporten fra fylkesmannen om valget i Oslo og riksvalgstyrets avgjørelser av klager grunnlag for Stortingets kontroll. Dessuten skal Stortinget bedømme gyldigheten av fylkesvalgstyrenes valgoppgjør og riksvalgstyrets valgoppgjør.
Valgloven § 13-3 bestemmer at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette. Stortinget skal sørge for at feil blir rettet i den ustrekning det er mulig. Når valget i en kommune eller i et fylke er kjent ugyldig, påbyr Stortinget omvalg.
1.3 Fylkesvalgstyrenes kontroll
Etter valgloven § 10-9 skal fylkesvalgstyrene kontrollere gjennomføringen av stortingsvalget i kommunene med grunnlag i det materiell de får tilsendt fra valgstyrene. Målet med kontrollen er å avdekke feil som kan få betydning for valgoppgjøret og feil som kan få betydning for vurderingen av om valget er gyldig. Materiellet valgstyrene skal sende til fylkesvalgstyret er: Bekreftet avskrift av det som er protokollert i forbindelse med valget, alle godkjente stemmesedler, alle forkastede stemmegivninger og stemmesedler, alle valgkort fra forhåndsstemmegivningen, alle omslagskonvolutter fra forhåndsstemmer utenriks og på Svalbard og Jan Mayen, og kopi av innkomne klager. Dersom fylkesvalgstyret finner feil ved valgstyrets avgjørelser om å godkjenne eller forkaste stemmegivninger eller stemmesedler, eller feil i valgstyrets opptelling, skal feilene rettes. Finner fylkesvalgstyret feil som det ikke kan rette, skal det beskrive feilen i møteboken. Resultatet av kontrollen skal fylkesvalgstyret protokollere i sin møtebok, og utskrift av møteboken skal sendes til Stortinget og riksvalgstyret. For Oslos vedkommende skal fylkesmannen i Oslo og Akershus foreta kontrollen som for andre valgstyrer er lagt til fylkesvalgstyret, men fylkesmannen kan ikke rette feil ved valgstyrets prøving av stemmer eller opptelling. Fylkesmannen skal protokollere slike feil, og protokollen skal sendes Stortinget og riksvalgstyret.
1.4 Klager
Grunnloven § 55 bestemmer at valgstyrenes kjennelser angående "Stridigheder om Stemmeret" kan innankes for Stortinget. Som følge av denne bestemmelsen fastsetter valgloven § 13-1 at Stortinget er klageinstans for "klager som gjelder stemmerett og retten til å avgi stemme". Om slike klagesaker skal riksvalgstyret avgi uttalelse til Stortinget.
Riksvalgstyret er klageinstans for klager over andre forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av valget, se valgloven § 13-1. Riksvalgstyret skal oversende sine vedtak i klagesaker til Stortinget. Stortinget kan overprøve riksvalgstyrets avgjørelser i klagesaker som en del av sin prøving av valgets gyldighet i henhold til Grunnloven § 64.
Klage må fremmes innen sju dager etter valgdagen. Klage over fylkesvalgstyrets valgoppgjør må fremmes innen sju dager etter at oppgjøret foreligger. Klage med krav om endring av et fylkesvalgstyrevedtak om å godkjenne eller forkaste et listeforslag må fremsettes innen sju dager etter offentliggjøringen av overskriftene på de godkjente valglistene. Klage skal være skriftlig og skal fremsettes for valgstyret, fylkesvalgstyret, fylkesmannen, departementet eller Stortingets administrasjon.
I møte 24. september 2009 har riksvalgstyret behandlet og avgjort 3 klagesaker om gjennomføringen av stortingsvalget. En sammenfatning av klagesakene og riksvalgstyrets avgjørelser følger som vedlegg 1.1 til denne innstillingen.
1.5 Vedlegg
Som vedlegg til denne innstilling følger:
redegjørelse for riksvalgstyrets vedtak i klagesaker,
oversikt over fylkesvalgstyrenes valgoppgjør som viser stemmetallene for valglistene og fordelingen av distriktsmandatene,
sammendrag av riksvalgstyrets oppgjør som viser utregningen og fordelingen av utjevningsmandatene,
navnene på de valgte representantene og vararepresentantene, ifølge fylkesvalgstyrenes og riksvalgstyrets oppgjør, ordnet fylkesvis,
statistikk over godkjente og forkastede stemmegivninger og stemmesedler.
2. Fylkesfordelingen av stortingsmandatene
I alt skal det velges 169 stortingsrepresentanter, derav skal 150 velges som distriktsrepresentanter og 19 som utjevningsrepresentanter, jf. Grunnloven § 57. Antallet valgdistrikter er 19, og hvert valgdistrikt skal ha ett utjevningsmandat. I valgloven § 11-1 er bestemt at hvert fylke utgjør et valgdistrikt. Hvor mange representanter hvert valgdistrikt skal ha, bestemmes ved en beregning av forholdet mellom hvert distrikts antall innbyggere samt areal, og hele rikets antall innbyggere samt areal, når hver innbygger gir ett poeng og hver kvadratkilometer gir 1,8 poeng, jf. Grunnloven § 57. Beregningen skal foretas hvert åttende år. Nærmere regler er gitt i valgloven § 11-3. Departementet skal foreta beregningen.
I 2004 underrettet departementet Stortinget om at beregningen av mandatfordelingen mellom fylkene hadde gitt følgende resultat:Østfold 9Akershus 16Oslo 17Hedmark 8Oppland 7Buskerud 9Vestfold 7Telemark 6Aust-Agder 4Vest-Agder 6Rogaland 13Hordaland 15Sogn og Fjordane 5Møre og Romsdal 9Sør-Trøndelag 10Nord-Trøndelag 6Nordland 10Troms 7Finnmark 5Totalt 169
Østfold
9
Akershus
16
Oslo
17
Hedmark
8
Oppland
7
Buskerud
9
Vestfold
7
Telemark
6
Aust-Agder
4
Vest-Agder
6
Rogaland
13
Hordaland
15
Sogn og Fjordane
5
Møre og Romsdal
9
Sør-Trøndelag
10
Nord-Trøndelag
6
Nordland
10
Troms
7
Finnmark
5
Totalt
169
Denne fordelingen mellom fylkene gjelder også ved årets stortingsvalg.
3. Riksvalgstyret
Riksvalgstyret oppnevnes av Kongen i de år det skal holdes stortingsvalg. Ved kongelig resolusjon 29. mai 2009 ble oppnevnt følgende medlemmer:
Berit Brørby, Jevnaker, leder,
Geir Almåsvold Mo, Oslo, nestleder,
Odd Einar Dørum, Oslo,
Martin Engeset, Sarpsborg,
Kari Pahle, Oslo,
Jorunn Ringstad, Askvoll,
Ivar Østberg, Harstad.
Samtidig ble oppnevnt personlige varamedlemmer.
Kommunal- og regionaldepartementet er sekretariat for riksvalgstyret.
4. Endringer i regelverket om stortingsvalg
I det følgende gis en oversikt over viktige endringer i valgloven og valgforskriften som er gjort siden stortingsvalget i 2005.
4.1 Endret skjæringsdato for registrering i manntallet
Stemmeberettigede som er registrert med bostedsadresse i Norge, skal innføres i manntallet i den kommunen der de er folkeregisterført som bosatt en bestemt dato i valgåret. Dette er den såkalte "skjæringsdatoen" for manntallsføringen. Ved valget i 2005 var datoen 31. mai. Ved dette valget ble forholdsvis mange stemmegivninger (3 887) forkastet fordi velgeren ikke sto i manntallet i den kommunen der han eller hun stemte på valgdagen (stemmegivningen lagt i særskilt omslag). I Innst. S. nr. 1 (2005–2006) omtalte den forberedende fullmaktskomité forskjellige mulige tiltak med det formål å redusere antallet slike forkastelser, blant annet å skyve skjæringsdatoen nærmere valget, dersom dette vil være forsvarlig av praktiske hensyn. Ved en slik endring vil flere velgere bli manntallsført i den kommunen hvor de bor på valgdagen. Valgloven § 2-4 ble endret før kommunevalget i 2007 slik at skjæringsdatoen for manntallsføring ble endret fra 31. mai til 30. juni i valgåret.
4.2 Obligatorisk utsending av valgkort
Som et annet mulig tiltak for å redusere antallet forkastede stemmer fordi velgeren ikke står i manntallet, pekte den forberedende fullmaktskomité ved valget i 2005 på at alle stemmeberettigede kan få tilsendt valgkort som bl.a. viser hvor de er manntallsført. Ved valget i 2005 hadde kommunene ikke plikt til å sende ut valgkort til de stemmeberettigede i kommunen, men mange kommuner gjorde dette frivillig. Valgloven § 2-3 ble endret før kommunevalget i 2007 slik at valgstyrene skal sørge for at det blir sendt ut valgkort til alle som er innført i manntallet i kommunen. Valgkortet gir også informasjon bl.a. om hvor valglokalet er og når det er åpent, og det er et hjelpemiddel til en rask og effektiv avvikling av stemmegivningen. Det er likevel ikke nødvendig at velgeren har med seg valgkortet for å kunne avgi stemme. Ved forhåndsstemmegivningen innenriks er et annet formål med valgkortet å identifisere velgeren. Forhåndsstemmemottakeren skal skrive ut valgkort hvis velgeren ikke har det med seg, og valgkortet skal legges ned i omslagskonvolutten sammen med stemmeseddelkonvolutten med innhold. Valgkortene skal sendes ut til velgerne senest 3. august i valgåret.
4.3 Krav til legitimasjon når en avgir stemme
Til og med valget i 2005 bestemte valgloven at stemmestyret/stemmemottakeren "kan kreve" at en ukjent velger legitimerer seg. I Ot.prp. nr. 24 (2006–2007) opplyste departementet at praksis på dette området syntes å være ulik i kommunene, og strengere ved forhåndsstemmegivningen enn på valgdagen. Internasjonale valgobservatører som overvåket avviklingen av valget i 2005, tilrådde i sin rapport at det ble innført krav om obligatorisk velgerlegitimasjon, og viste til valgstandarder som OSSE har utarbeidet. Under henvisning til at mistanke om juks på grunn av manglende krav til å vise legitimasjon kan svekke tilliten til valgsystemet, ble valgloven endret før valget i 2007 slik at det både ved forhåndsstemmegivning (§ 8-4) og på valgdagen (§ 9-5) er bestemt: "Velger som er ukjent for stemmemottaker, skal legitimere seg." En velger som er kjent av stemmemottaker, trenger altså ikke legitimere seg. Det er ikke bestemt hva slags legitimasjon som kan godtas. Ved forhåndsstemmegivning på institusjon kreves ikke skriftlig legitimasjon, der kan velgerens identitet bekreftes av en ansatt som legitimerer seg.
4.4 Siste frist for å avgi forhåndsstemme utenriks
Til og med valget i 2005 var siste frist for å avgi forhåndsstemme siste fredag før valgdagen, både innenriks og utenriks. Dessuten måtte alle forhåndsstemmer for å kunne bli godkjent ha kommet inn til valgstyret i den kommune hvor velgeren er manntallsført, før kl. 20 på valgdagen. Velgeren er selv ansvarlig for å avgi forhåndsstemme på et tidspunkt som gjør at forhåndsstemmen kommer inn til valgstyret i tide. Ved flere valg har forholdsvis mange forhåndsstemmer måttet forkastes fordi de har kommet for sent frem til valgstyret. I Innst. S. nr. 1 (2005–2006) bemerket den forberedende fullmaktskomité at dette er svært uheldig, fordi utgangspunktet må være at velgere som avgir forhåndsstemme på lovlig tidspunkt, skal vite at stemmegivningen kommer tidsnok frem. Bl.a. uttalte komiteen at det kan være grunn til å vurdere om man bør justere avgivelsesfristen for forhåndsstemmer noe, for eksempel fra fredag til torsdag før valgdagen. Selv om forholdsvis mange velgere synes å ha behov for å avgi forhåndsstemme nær valgdagen, mente komiteen det er grunn til å legge vekt på at stemmer som faktisk er avgitt, kommer frem i tide. Videre bemerket komiteen at forhåndsstemmer som sendes i posten, må sendes som A-post og at de straks må ekspederes videre til vedkommende kommune. Komiteen ba departementet overveie om regler om forsendelsesmåten bør gis ved forskrift. Endelig bemerket komiteen at det bør overveies på nytt om fristen valgdagen kl. 20 bør opprettholdes. Dersom fristen forlenges til dagen etter – tirsdag, vil en del flere forhåndsstemmer komme tidsnok frem til å kunne bli godkjent, og dette ville etter komiteens mening oppveie ulempen ved at det endelige valgresultatet blir klart noe senere.
Valgloven § 8-1 ble endret før valget i 2007 slik at siste frist for å avgi forhåndsstemme utenriks ble endret til nest siste fredag før valgdagen. I valgforskriften ble det bestemt at den siste uken av forhåndsstemmeperioden både innenriks og utenriks skal forhåndsstemmegivningene sendes videre til velgerens hjemkommune hver dag, og at forhåndsstemmegivningene skal sendes som A-post eller på raskere måte. I Ot.prp. nr. 24 (2006–2007) ble også drøftet spørsmålet om å endre siste frist for avgivelse av forhåndsstemmer innenriks, og tidspunktet da forhåndstemmer senest må komme frem til valgstyret i velgerens hjemkommune. Det ble konkludert med at loven ikke burde endres på disse punktene, og Stortinget sluttet seg til dette. Departementet anførte bl.a. at det er mye som tyder på at antallet forkastede forhåndstemmer vil bli redusert betydelig dersom alle stemmegivninger blir sendt med A-post, sammen med gode rutiner for fremsending av stemmegivningene.
I sammenheng med den senere lovendringen som innebærer at valglokalene på valgdagen mandag kan være åpne inntil kl. 21, se nedenfor, er fristen for når forhåndsstemmegivninger må komme inn til valgstyret, endret til kl. 21 på valgdagen mandag.
4.5 Tidlig stemmegivning
Forhåndsstemmegivningen innenriks tar til 10. august. Utenriks og på Svalbard og Jan Mayen tar den til 1. juli. Ved lov 8. mai 2009 er valgloven § 8-1 endret slik at velgere som oppholder seg innenriks, unntatt på Svalbard og Jan Mayen, og som ikke kan avgi stemme i perioden for ordinær forhåndsstemmegivning eller på valgtinget, kan henvende seg til kommunen og avgi stemme fra 1. juli og frem til forhåndsstemmegivningen starter 10. august. Endringen er begrunnet med at noen velgere kan ha vanskelig for å få avgitt stemme innenfor perioden for ordinær forhåndsstemmegivning, dette gjelder særlig fiskere, personer som arbeider i utenriksfart og studenter. Det kreves ikke at velgeren dokumenterer et behov for å kunne stemme tidligere. Kommunene er ikke pålagt å sette i verk en fullskalaordning for stemmegivning fra 1. juli, fordi dette ville være svært ressurskrevende og lite samfunnstjenlig når en ser landet under ett. I valgforskriften er fastsatt at valgstyret plikter å tilrettelegge for at velgere som henvender seg til kommunen i denne perioden får avgitt stemme. Valgstyret angir sted for slik stemmegivning, og plikter, så langt det lar seg gjøre, å ta hensyn til velgers ønske om tidspunkt for stemmegivning. For øvrig gjelder reglene om forhåndsstemmegivning tilsvarende.
4.6 Tidspunkt for når valglokalene senest må stenge valgdagen
Til og med valget i 2001 kunne valglokalene holde åpent til kl. 21 på valgdagen mandag. Ved valgene i 2003, 2005 og 2007 måtte valglokalene stenge senest kl. 20. For øvrig fastsatte valgstyret tiden for stemmegivning, og valgstyret kunne bestemme at lokalene skulle stenges tidligere enn kl. 20. Ved lov 8. mai 2009 er valgloven § 9-3 endret slik at stemmegivningen på valgdagen mandag ikke må foregå senere enn kl. 21. Som tidligere, kan kommunene fastsette at lokalene skal stenges på et tidligere tidspunkt. Lovendringen er begrunnet med at lengre åpningstid vil kunne gi velgerne bedre tid og anledning til å kunne stemme, og at en kan få mer spredning på velgerne som ønsker å stemme om kvelden. Velgere som har møtt frem ved valglokalet på tidspunktet for stenging, skal få avgi stemme, jf. § 9-7.
4.7 Mindretallsvedtak om todagers valg og utvidet åpningstid
Ved lov 8. mai 2009 er valgloven endret slik at kommunestyret, med tilslutning fra minst 1/3 av medlemmene, kan vedta at det på ett eller flere steder i kommunen skal holdes valg også søndagen før den offisielle valgdagen. Videre kan kommunestyret, med tilslutning fra minst 1/3 av medlemmene, vedta å holde valglokalene åpne lenger enn det valgstyret har vedtatt. Slike mindretallsvedtak må treffes senest samtidig med budsjettet for det året valget skal holdes. For stortingsvalget i 2009 måtte vedtaket treffes senest 1. juni 2009.
4.8 Stempling av stemmeseddel på valgtinget
Fra og med valget i 2003 brukes ikke stemmeseddelkonvolutt ved ordinær stemmegivning på valgtinget. I stedet skal stemmestyret stemple stemmeseddelen med et offentlig stempel før den legges i urnen. Stempelet skal sikre at hver velger bare får godkjent en stemmeseddel, nemlig den som er stemplet. Stemmeseddelkonvolutt skal fortsatt brukes ved de særskilte prosedyrer for stemmegivning på valgtinget der stemmeseddelen ikke legges i urnen, men i særskilt omslag ("fremmede" stemmer mv.), også i slike tilfelle skal stemmeseddelen stemples av stemmestyret. I alle tilfelle er det et vilkår for godkjenning av en stemmeseddel avgitt på valgtinget at den har offentlig stempel. Valgforskriften § 39a fastsetter nå at dersom en stemmeseddel som er lagt i særskilt omslag, mangler offentlig stempel, skal valgstyret påføre slikt stempel i ettertid. Stemmeseddelkonvolutten skal sikre at hver velger likevel bare får godkjent én stemme. Tilsvarende adgang til å stemple i ettertid gjelder ikke ved ordinær stemmegivning på valgtinget.
5. Valgoppgjøret
Fylkesvalgstyret foretar valgoppgjør for distriktsmandatene. Først fordeles mandatene mellom valglistene med delingstallene 1,4 – 3 – 5 osv,. jf. Grunnloven § 59 annet ledd og valgloven § 11-4. Når det er avgjort hvor mange distriktsmandater en valgliste skal ha, fordeler fylkesvalgstyret mandatene til kandidatene på listene i samsvar med loven § 11-5. Fylkesvalgstyret skal protokollere sitt valgoppgjør og sende utskrift av det til Stortinget og riksvalgstyret. Vedlegg 1.2 til denne innstilling viser fylkesvalgstyrenes valgoppgjør med stemmetallene for valglistene og fordelingen av distriktsmandatene.
Deretter foretar riksvalgstyret valgoppgjør for å fordele de 19 utjevningsmandatene. Metoden for fordelingen mellom partiene fremgår av Grunnloven § 59 fjerde og femte ledd og valgloven § 11-6 annet ledd. Et parti må ha fått minst fire prosent av stemmene i hele landet for å få utjevningsmandat. Så skal riksvalgstyret fordele partienes utjevningsmandater mellom fylkene, ett til hvert fylke, etter reglene i valgloven § 11-6 tredje ledd. Når det er avgjort hvilke partilister som får utjevningsmandater, skal riksvalgstyret utpeke listenes utjevningsrepresentanter og samtlige vararepresentanter, jf. valgloven § 11-7. Riksvalgstyret skal protokollere resultatet av valgoppgjøret og underrette Stortinget og fylkesvalgstyrene om dette. Videre skal riksvalgstyret utferdige fullmakter for samtlige representanter og vararepresentanter og sende disse til Stortinget.
Riksvalgstyret har den 24. september 2009 foretatt kåring av utjevningsrepresentantene for perioden 2009–2013 og av samtlige vararepresentanter for de fylkeslistene som oppnår utjevningsmandater. I vedlegg 1.3 til denne innstilling er tatt inn sammendrag av riksvalgstyrets oppgjør som viser utregningen og fordelingen av utjevningsmandatene. Av vedlegg 1.4 fremgår navnene på de valgte representantene og vararepresentantene ifølge fylkesvalgstyrenes og riksvalgstyrets oppgjør, ordnet fylkesvis.
6. Komiteens merknader
6.1 Generelle merknader til gjennomføringen av valget
Komiteen viser til at en profesjonell gjennomføring av valget forutsetter kvalitet og grundighet i alle ledd hos valgmyndighetene og i alle faser av valgarbeidet. Valget gjennomføres lokalt og involverer et stort antall valgmedarbeidere. Dette stiller store krav til informasjon, opplæring og organisering av arbeidet. Dagens forventning om rask rapportering og offentliggjøring av valgresultatene bidrar i høy grad til å forsterke disse kravene. Elektronisk opptelling og føring av møtebøker er hensiktsmessig fordi det muliggjør raskere resultater. Samtidig forutsetter bruk av slike systemer opplæring og godt kvalifiserte medarbeidere i kommunene. Det er helt nødvendig at kommunene setter av ressurser til opplæring og tilstrekkelig bemanning for at valgoppgjøret skal kunne foregå på en ryddig og effektiv måte.
Komiteen vil understreke at helhetsinntrykket etter valget er at det har vært gjennomført på en effektiv måte i kommunene, og at fylkesvalgstyrene har utført en grundig kontroll med valgstyrene.
Komiteen har likevel merket seg at det er til dels stor variasjon i antall forkastede stemmer og antall feilrapporteringer i møtebøkene fra kommune til kommune. Fylkesvalgstyrene har også rettet mange tellefeil i kommunene. Dette kan tyde på at ressurser til valgarbeidet er ulikt prioritert av kommunene. I møtebøkene fra fylkesvalgstyrene er det beskrevet ulike typer feil som har medført at stemmesedler må forkastes. Også når det gjelder rutinene ved valgoppgjøret er det rapportert om enkelte feil fra valgstyrenes side. I en kommune ble for eksempel enkelte stemmesedler kassert før fylkesvalgstyrets kontroll var ferdig, og kontrollen kunne derfor ikke gjennomføres som forutsatt. I en annen kommune byttet de ansvarlige i valgstyret ut 62 "ukurante" stemmesedler med vanlige ustemplede sedler, for å lette fylkesvalgstyrets skanning av stemmesedlene. Stemmesedlene var rettet feil av velgeren, men for øvrig ble stemmesedlene godkjent. Fylkesvalgstyret la til grunn kommunens opplysning om at de ustemplede stemmesedlene fordelte seg mellom partiene på samme måte som de originale stemmesedlene, og tok de ombyttede sedlene med i fylkesvalgstyrets opptelling. Fylkesvalgstyret fikk ikke oversendt de originale stemmesedlene. Komiteen bemerker at det er en alvorlig feil når kommunen har byttet ut "ukurante" stemmesedler med ubrukte stemmesedler før oversendelsen til fylkesvalgstyret. Fylkesvalgstyret må ha hånd om alle originale stemmesedler for å kunne utføre sin kontroll og burde sørget for å få tilsendt de originale stemmesedlene.
Komiteen viser videre til at på et tidlig tidspunkt i valgoppgjøret ble tallgrunnlaget i departementets database oppfattet slik at det hadde vært en valgdeltakelse på kun 73,7 pst., mens det korrekte tallet senere viste seg å være 76,4 pst.
Også hos andre fylkesvalgstyrer er det oppdaget enkelte feil ved rapporteringen eller opptellingen. Komiteen har bl.a. merket seg at en tastefeil ved innrapportering fra Telemark til departementets valgdatabase, som ble rettet etter noen timer, resulterte i uheldig usikkerhet rundt noen av utjevningsmandatene. I Rogaland var nærmere 800 stemmesedler i en periode forsvunnet under kontrolltellingen uten at det har vært mulig å forklare verken hvordan stemmene ble borte, eller hvordan de kom til rette. Tidligere hadde en feil i prognosemodellen hos Statistisk sentralbyrå resultert i endringer i mandatfordelingen i samme fylke og i utjevningsmandatene. Det er åpenbart en belastning for kandidatene når en slik feil oppstår. Feilen ble først oppdaget og rettet hos SSB onsdag 16. september. I Sør-Trøndelag hadde fylkesvalgstyret gjort en tellefeil som ikke ble oppdaget før etter at riksvalgstyrets kåring av utjevningsmandater hadde funnet sted. Dette innebærer at riksvalgstyret har bygget sine beregninger på et mangelfullt tallmateriale. Komiteen har fått opplyst fra riksvalgstyrets sekretariat at tellefeilen ikke har hatt betydning for fordelingen av utjevningsmandatene. Dette har komiteen lagt til grunn for sin konklusjon med hensyn til godkjennelse av valget. Komiteen vil likevel bemerke at det er utilfredsstillende at riksvalgstyret ikke har hatt korrekte tall å forholde seg til.
Komiteen har merket seg at departementet i en redegjørelse til riksvalgstyret datert 24. september d.å. uttaler:
Komiteen har videre merket seg at riksvalgstyret peker på at det er viktig at det etableres et sentralt valgdatasystem som muliggjør kretsvis innrapportering fra alle kommuner, og at prognosemodellen i departementets valgnattsystem vurderes som en del av evalueringen av valget. Komiteen regner med at departementet følger opp riksvalgstyrets synspunkter.
Komiteen forutsetter at departementet i forbindelse med evalueringen av valget vurderer alle tiltak som kan redusere risikoen for feil. Evalueringen bør særlig undersøke hvordan valgmedarbeiderne på alle nivåer kan få best mulig opplæring.
6.2 Organisering av stemmegivningen i valglokalet
Ved gjennomgåelsen av fylkesvalgstyrenes møtebøker har komiteen registrert at det ved stemmegivningen på valgtinget på ganske mange stemmesteder er flere stemmesedler i urnen enn kryss i manntallet. De vanligste forklaringene fra valgstyrene på slike avvik er dels at velgere ikke er blitt avkrysset i manntallet, dels at velgere har lagt flere stemmesedler i urnen. Dersom en velger legger to stemmesedler i urnen, blir bare den ytterste stemplet. Komiteen har registrert at også ved dette valget har noen velgere brukt en blank stemmeseddel som "omslag" for en partistemmeseddel, med den følge at partistemmeseddelen blir forkastet fordi den ikke er stemplet. Det er også tilfelle hvor velgere har lagt stemmeseddel i urnen uten at den er blitt stemplet, på grunn av forsømmelse fra stemmestyrets side. I noen av disse tilfellene har velgeren fått avgi ny stemme. Antallet stemmesedler som er forkastet fordi de mangler offentlig stempel, er i alt 1 343 ifølge statistikken i vedlegg 1.5. Tilsvarende antall ved valget i 2005 var 1 204. Det er ikke kjent hvor mange av forkastelsene av stemmeseddel uten stempel som skyldes feil begått av stemmestyret.
Videre har komiteen lagt merke til at noen velgere som ikke står i manntallet i vedkommende krets og derfor skulle ha avgitt "fremmed" stemme i særskilt omslag, likevel har lagt sin stemmeseddel i urnen.
Etter valgloven § 9-5 er det klart at stemmestyret skal kontrollere velgerne mot manntallet og i tilfelle krysse dem av der før de får anledning til å legge stemmeseddel i urnen. Videre er det klart at stemmestyret skal stemple stemmeseddelen før den legges i urnen. Endelig er det klart at velgere som ikke står i manntallet i vedkommende krets, og som derfor skal avgi "fremmed" stemme, ikke skal få anledning til å legge stemmeseddel i urnen.
Etter komiteens oppfatning er det viktig å unngå slike feil som beskrevet. Unnlatt avkryssing i manntallet kan føre til at velgere som ikke står i manntallet i kommunen, får godkjent sin stemme, eller at velgere får godkjent mer enn en stemme. Unnlatt stempling fører til at stemmeseddelen blir forkastet. Et mulig tiltak er å gjøre noe med logistikken i valglokalene og organiseringen av stemmegivningen. Manntallskontrollen må gjennomføres før stemmeseddelen blir stemplet og kan legges i urnen. Når en velger kommer inn i valglokalet, bør det først undersøkes om vedkommende står i manntallet i kretsen eller allerede er avkrysset i manntallet. Velgere som skal avgi stemme i særskilt omslag, bør skilles fysisk ut fra de andre velgerne slik at de hindres i å legge stemmeseddel i urnen. Komiteen ber departementet vurdere om det trengs mer presise regler eller retningslinjer på dette området.
Fordi stemmeseddelkonvolutt ikke lenger nyttes ved ordinær stemmegivning på valgtinget, må stemmeseddelen brettes med teksten inn. Problemet med bretting av stemmeseddelen feil vei synes å være noe mindre ved dette valget enn tidligere, trolig på grunn av mer informasjon og at ordningen er blitt bedre innarbeidet. Men problemet er ikke borte. Det er beklagelig at noen velgere uforvarende viser andre hva de stemmer, og komiteen ber departementet vurdere om ytterligere tiltak kan settes inn for å unngå dette, spesielt bedre veiledning til velgerne i valglokalet.
Valgforskriften § 30, jf. § 26, bestemmer at stemmegivningen skal legges til lokaler som er lett tilgjengelige og hvor alle velgere kan ta seg inn uten å måtte be om hjelp. Andre lokaler skal ikke benyttes med mindre særlige grunner foreligger. Ved tilrettelegging for stemmegivning i valglokalene skal det legges vekt på god tilgjengelighet for alle velgere. Komiteen har registrert at noen velgere ikke har kunnet ta seg inn i valglokalet uten hjelp, og ber departementet overveie om mer kan gjøres på dette området.
6.3 Manglende stemmesedler utlagt ved stemmegivningen
Klagen fra Jokke Fjeldstad, se vedlegg 1.1, gjelder det forhold at det ved forhåndsstemmegivningen ved Radiumhospitalet, Oslo, ikke var utlagt stemmesedler for partiet Rødt den første halvtimen. Ifølge fylkesvalgstyret i Møre og Romsdal manglet stemmesedler for det samme partiet i et stemmelokale i Rindal kommune valgdagen kl. 12.00–14.30.
Komiteen viser til tidligere merknader om denne problemstillingen, senest i innstillingen om fullmaktene ved valget i 2005. Som påpekt der, er det meget viktig at stemmesedler for alle godkjente valglister er lagt ut i alle valglokaler i hele tidsrommet for stemmegivningen. Derfor må alle stemmestyrer og alle som skal motta forhåndsstemmer kontrollere dette før valglokalet åpner og gjennom hele åpningstiden.
6.4 Muligheten for feil avkryssing i manntallet
Komiteen viser til at ved forhåndsstemming sørger valgstyret for at velgerne fortløpende blir krysset av i manntallet slik at manntallet skal være mest mulig oppdatert når valgtinget starter, jf. valgloven § 10-1 (3). På valgtinget krysses velgerne av i manntallet før stemmeseddelen legges i urnen, jf. valgloven § 9-5. Dersom en velger som alt er krysset av i manntallet møter frem for å stemme på valgtinget, skal vedkommende få adgang til å stemme, men stemmen skal legges i særskilt omslag, jf. valgforskriften § 31:
Valgstyret skal i ettertid vurdere stemmegivningen. Er vedkommende krysset av i manntallet, vil valgtingsstemmen måtte forkastes med mindre det oppdages feil ved den første avkryssingen som lar seg korrigere i ettertid.
Komiteen har merket seg at det ved valget har forekommet at velgere som har møtt frem på valgtinget for å stemme, opplyser at de ved en feil allerede er blitt krysset av i manntallet. I slike tilfeller vil det ofte ikke være mulig for valgstyret å etterprøve om det har skjedd feil ved avkryssingen. Dermed må stemmegivningen forkastes. Komiteen viser i den forbindelse til klagen fra Mari Mile Bruland (jf. vedlegg 1.1).
Komiteen understreker at valgmedarbeiderne må være særdeles nøyaktige når det krysses av i manntallet. Dersom den første avkryssingen har skjedd på valgtinget, vil det ofte ikke være mulig å etterspore om det har skjedd en feil, og eventuell feil kan derfor ikke rettes opp igjen. Også når den første avkryssingen har skjedd ved forhåndsstemming, kan det være vanskelig å få sjekket opp om det er begått feil. En feil avkryssing vil dermed i realiteten kunne innebære at velgeren fratas muligheten til å stemme.
Det sier seg selv at dette er alvorlig. Ytterligere tiltak som kan avhjelpe at slike feil oppstår bør derfor vurderes. Skjer det feil på tross av alle forholdsregler, bør disse kunne rettes i ettertid dersom det overhodet er mulig. Det er for øvrig viktig at velgeren får god assistanse og informasjon fra valgmedarbeiderne når slike situasjoner oppstår.
Er velgeren krysset av i manntallet selv om vedkommende opplyser at han/hun ikke har stemt, bør det etter komiteens mening så langt det er mulig undersøkes om avkryssingen kan være gjort ved en feil – for eksempel ved forveksling av personer med samme navn, eller ved at man har krysset av velgeren umiddelbart før eller etter vedkommende i manntallet. Etter komiteens syn bør valgstyret ha adgang til å foreta slike rettelser dersom det er klart at avkryssingen er feil.
Komiteen mener det bør vurderes om det kan legges opp rutiner som gjør det mulig for valgstyret å gå tilbake og sjekke valgkort/omslagskonvolutter fra forhåndsstemmegivningen i slike tilfeller. Dette forutsetter at valgkort/omslagskonvolutter må kunne finnes igjen på en ikke altfor arbeidskrevende måte. Komiteen ser at det kan by på utfordringer, men mener likevel at dersom man ved en slik undersøkelse i noen tilfeller vil kunne rette opp feil, bør tiltak som legger til rette for det iverksettes. Komiteen ber departementet vurdere regler om oppbevaring av valgmateriellet fra forhåndsstemmegivningen som gjør at dette blir mulig.
6.5 Retting av stemmesedlene
Komiteen viser til valgloven § 7-2 som gir regler om endringer på stemmesedlene. Reglene er ulike for stortingsvalg og for kommunestyre-/fylkestingsvalg. Dette fremgår av første og annet ledd i bestemmelsen som lyder:
Med utgangspunkt i at det gjelder ulike regler for personvalg ved hhv. kommunestyre/fylkestingsvalg og stortingsvalg, er stemmesedlene også noe ulikt utformet. Nærmere regler om dette er gitt i valgforskriften § 19 syvende og niende ledd som lyder:
Mens velgeren ved kommunestyre- eller fylkestingsvalg kan gi en kandidat på listen en ekstra personstemme (kumulere), kan man ved stortingsvalg bare endre rekkefølgen på kandidatene. Dessuten kan man ved stortingsvalg også stryke kandidater.
Komiteen peker på at spørsmålet om hvordan personvalgordningen ved stortingsvalg bør utformes ble drøftet da ny valglov ble vedtatt i 2002, og har vært tatt opp flere ganger senere – senest i Ot.prp. nr. 32 (2008–2009) om endringer i valgloven og kommuneloven. I proposisjonen er det foretatt en evaluering av personvalgordningen ved fylkestingsvalget etter valget i 2007, og det drøftes om erfaringene bør lede til endringer i personvalgordningen for stortingsvalg. Etter en samlet vurdering går departementet ikke inn for slike endringer. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i Innst. O. nr. 61 (2008–2009) sluttet seg til dette.
Komiteen peker på at det i noen fylker meldes om velgere som har misforstått fremgangsmåten når de har rettet valgseddelen i stortingsvalget. Dels har man strøket navnet på kandidater ved å sette en strek over navnet i stedet for et kryss i ruten bak navnet, dels er det kommet informasjon som tyder på at når man har ønsket å endre rekkefølgen på kandidatene, har det i enkelte tilfeller skjedd ved at det er satt kryss etter kandidatens navn, noe som innebærer at kandidaten i stedet er blitt strøket.
Komiteen peker på at det åpenbart er uheldig dersom velgerne misforstår fremgangsmåten for retting av stemmeseddelen slik at rettingen enten ikke teller med, eller at resultatet faktisk blir det motsatte av hva velgeren ønsker. Selv om ulikt regelverk gjør det vanskelig å få en helt ensartet utforming av stemmesedlene til de ulike typer valg, mener komiteen det er ønskelig å vurdere endringer i utformingen av stemmesedlene for å sikre at man unngår de nevnte misforståelsene. Så langt det er mulig bør man finne frem til en felles fremgangsmåte for rettinger av samme type. Komiteen ber departementet vurdere hvordan utformingen av stemmeseddelen kan endres slik at man unngår enhver tvil om hvordan velgerne skal gå frem når de retter på stemmeseddelen.
6.6 Stemmegivning av spesielle velgergrupper
Komiteen viser til Grunnloven § 50 tredje ledd der det heter at regler om stemmerett for ellers stemmeberettigede personer som på valgdagen "aabenbart lide af alvorlig sjælelig Svækkelse eller nedsat Bevidsthed", kan fastsettes ved lov. Den tidligere valgloven hadde regler om slike velgeres stemmegivning. Dersom stemmemottakeren ved forhåndsstemmegivning fant grunn til å anta at en velger var i en slik tilstand, skulle det gjøres en påtegning om dette på omslagskonvolutten. På valgdagen skulle stemmestyret legge vedkommendes stemme i særskilt omslag, med tilsvarende påtegning utenpå. Valgstyret avgjorde om stemmegivningen skulle forkastes. Ved lovendring 15. april 2005 ble lovreglene om slike velgere opphevet. Begrunnelsen for dette var at det er svært vanskelig å lage regler som i praksis gjør det mulig å identifisere velgere som ikke har en normal forståelse av hva valget går ut på. Spesielt er det lite tilfredsstillende ut fra et rettssikkerhetssynspunkt å legge avgjørende vekt på den oppfatning stemmemottakeren/stemmestyret har av velgeren når vedkommende kommer for å stemme. Når en bare ser på atferden til velgeren, står en i fare for ikke bare å forkaste stemmegivning fra velgere som ikke vet hva de gjør, men også fra velgere som faktisk har de nødvendige forutsetninger for å kunne stemme. Dette er et svært alvorlig inngrep i en grunnleggende demokratisk rett. Derfor bør en heller akseptere risikoen for at stemmen til noen velgere som ikke vet hva de gjør, blir godkjent. Jf. Ot.prp. nr. 44 (2004–2005) og Innst. O. nr. 60 (2004–2005). Dermed gjelder det nå ingen spesielle lovregler om slike velgere.
Forhåndsstemmegivning skal holdes på alle helse- og sosialinstitusjoner, jf. valgloven § 8-3. Ved stemmegivning på institusjon skal det være minst to stemmemottakere til stede, jf. loven § 8-4 fjerde ledd. Om assistert stemmegivning bestemmer § 8-4 første ledd:
Departementet har i valghåndboken s. 51 kommentert bestemmelsen bl.a. slik:
Tilsvarende regler gjelder ved valgtingsstemmegivning, jf. loven § 9-5 femte ledd.
Ett av fylkesvalgstyrene har anført i sin møtebok at det er en del usikkerhet rundt senil demente og praksisen rundt deres stemmegivning, og at man bør sette et fokus på dette. Komiteen har registrert at den samme problemstillingen har vært reist i andre fylker. Tilsvarende spørsmål kan være aktuelle for andre velgere, for eksempel utviklingshemmede. Komiteen viser til de siterte lovbestemmelsene, som fastsetter hvordan det skal gås frem når en velger trenger hjelp ved stemmegivningen. Velgeren må selv be en stemmemottaker/stemmestyret om å få hjelp. Visse velgergrupper kan i tillegg utpeke en annen hjelper etter eget valg, dette gjelder velgere med alvorlig psykisk eller fysisk funksjonshemming. Når en annen person gir hjelp, skal også en stemmemottaker/valgfunksjonær være til stede når hjelpen gis. Komiteen understreker at disse reglene må følges i alle tilfelle når det gis hjelp til velgere ved stemmegivningen.
7. Komiteens tilråding
Komiteen viser til det som er uttalt foran, og rår den ordinære fullmaktskomité til å rå Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Fullmaktene for representantene og vararepresentantene fra valgdistriktene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark godkjennes.
Oslo, i den forberedende fullmaktskomité, den 29. september 2009
Bendiks H. Arnesen
leder
Riksvalgstyrets avgjørelser i klagesaker
1. Klage fra Mari Mile Bruland – Oslo kommune Bakgrunnen for klagen Mari Mile Bruland har i brev av 14. september 2009 klaget over det forhold at hun ikke fikk avgi stemme ved Kampen skole på valgdagen. I klagen anføres bl.a.: "Da jeg skulle krysses av i manntallet opplevde jeg å bli avvist med at jeg allerede hadde stemt. Det var allerede krysset av ved navnet mitt. Stemmen min ble lagt i konvolutt sammen med valgkortet som "tvilsom stemme" som skulle sendes valgstyret ved Oslo rådhus… (…) Hvis det ikke kan finnes ut av dette på annen måte må det holdes omvalg på Kampen skole, noe annet er et overgrep mot mine demokratiske rettigheter og hele valgsystemet" Kommunens behandling av klagen Oslo kommune har gitt følgende redegjørelse: "Bystyrets sekretariat har kontrollert manntallsheftet der velgeren står oppført, og det er satt kryss ved velgerens navn i rubrikken for valgting. Det foreligger også en stemme i særskilt omslag fra velgeren der det oppgis at vedkommende var krysset av tidligere. Hvorvidt krysset som er satt i manntallet er en feil fra en valgfunksjonærs side eller om velgeren faktisk har avgitt stemme er det umulig å finne ut av. Under opplæringen og i øvrig dokumentasjon valgfunksjonærene må gjennomgå legges det stor vekt på nøyaktighet ved avkryssing i manntallet slik at man er sikker på at det settes kryss i rett rubrikk. Dersom det i dette tilfelle har blitt krysset av feil er det beklagelig, dette er en feil valgstyret ikke kan rette. Valgfunksjonærenes behandling av en velger som allerede er avkrysset var korrekt i henhold til både valgforskrift og retningslinjer gitt av sekretariatet i henhold til regelverket." Departementets merknader Valgloven § 10-2 (1) fastsetter hvilke vilkår som må være oppfylt for at en stemmegivning avgitt på valgtinget kan godkjennes. Ett av vilkårene er at velgeren ikke allerede har avgitt godkjent stemmegivning. En stemmegivning er godkjent når vedkommende velger er krysset av i manntallet. Dersom det er krysset i manntallet for velgerens navn, kan ikke velgeren legge stemmegivningen i valgurnen. Den må legges i særskilt omslag og leveres til valgstyret for vurdering. Konsekvensen av vurderingen vil være at stemmegivningen må forkastes. Valgstyret vil ikke ha anledning til å godkjenne stemmegivningen i et slikt tilfelle. På grunnlag av det som er opplyst finner departementet at det var korrekt av valgstyret å forkaste denne stemmegivningen. Vi anbefaler derfor at klagen avvises. Vedtak i riksvalgstyret Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen. Klage fra Mari Mile Bruland over gjennomføringen av valget ved Kampen skole i Oslo tas ikke til følge.
2. Klage fra Jokke Fjeldstad – Oslo kommune Bakgrunn for klagen Jokke Fjeldstad, leder i Oslo Rødt, har den 15. september 2009 sendt følgende klage til valgstyret i Oslo: "Vi har blitt gjort oppmerksom på at det ved forhåndsstemming ved Radiumhospitalet torsdag 10. september ikke fantes stemmesedler for Rødt den første halvtimen det ble avgitt stemmer. Vi håper på at dette var et enkelt tilfelle. Det er viktig at alle velgere har mulighet til å stemme på lister som stiller til valg. Vi tror ikke denne hendelsen kunne vært avgjørende for våre mandatsjanser ved valget, men det er likevel så ser vi på det som alvorlig. Vi ber valgstyret se på hva som kan gjøres for at dette ikke kan skje i kommende valg." Kommunens behandling av klagen Oslo kommune har gitt følgende redegjørelse: "Da stemmemottakere fra Bystyrets sekretariat var ved Radiumhospitalet for å motta forhåndsstemmer ble det straks oppdaget at stemmesedler for Rødt manglet. Forhåndsstemmelokalet på Rådhuset ble kontaktet og stemmesedler ble umiddelbart sent ut, disse var på plass ca kl 10.30. Velgere som avga sin stemme før den tid ble opplyst om mangelen i stemmeavlukkene, og informert om at dersom partiet de ønsket å stemme på manglet kunne den generelle stemmeseddelen utarbeidet av Kommunal- og regionaldepartementet benyttes ved å sette et kryss utenfor navnet til det partiet man ville stemme på. Sengeliggende velgere benyttet seg av et konvoluttsett der alle partiene var samlet, disse settene var komplette. Ved forhåndsstemmegivningen i institusjoner kontrolleres materiellet før det sendes ut og når valglokalet settes opp i den enkelte institusjon, dette er det eneste tilfellet med manglende stemmesedler sekretariatet kjenner til. Ved fremtidige valg vil kontrollen av slikt utstyr bli ytterligere innskjerpet. Det påklagede forhold anses ikke å ha hatt innvirkning på utfallet av valget." Departementets merknader Ved forhåndsstemmegivningen skal stemmemottakere påse at stemmesedler for alle godkjente valglister er tilgjengelig for velgerne. Departementet er derfor enig med klageren i at det ble begått en feil i forbindelse med forhåndsstemmegivningen ved Radiumhospitalet når stemmesedler for Rødt manglet i ca. en halvtime. Det er imidlertid ikke opplyst noe som tyder på at dette har hatt betydning for valgutfallet. Vi anbefaler derfor at klagen avvises. Vedtak i riksvalgstyret Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen. Klage fra Jokke Fjeldstad over gjennomføringen av forhåndsstemmegivningen ved Radiumhospitalet tas ikke til følge.
3. Klage fra Stan Stancheff – Oslo kommune Bakgrunn for klagen Stan Stancheff har i brev av 21. september 2009 til Stortingets administrasjon påklaget stortingsvalget og krevd omvalg. I klagen anføres: "Jeg krever omvalg fordi Stortingsvalget 2009 ble gjennomført i strid med EMK art. 6-1 og Tilleggsprotokoll til konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter ... Det var ikke et hemmelig valg/avstemning. Stemmeurnene var åpne. Antall opptalte stemmer tilsvarer ikke stemmer som var krysset av. ..." Klageren krever også at hans tidligere klager vedrørende valgene i 2003, 2005 og 2007 behandles sammen med denne klagen. Departementets merknader Klagen er oversendt departementet fra Stortingets administrasjon. I oversendelsesbrevet fremgår at klagen er "registrert mottatt her onsdag 23. september." Konvolutten med klagen er poststemplet 21. september. Departementet har hatt telefonisk kontakt med Stortingets administrasjon som opplyser at klagen tidligst kan være kommet inn til Stortinget tirsdag 22. september. Valgloven § 13-1 fastsetter at klager i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget må fremmes innen sju dager etter valgdagen. Dette betyr at fristen ved årets valg utløp mandag 21. september. Klagen skal være skriftlig og fremsettes for valgstyret, fylkesvalgstyret, Fylkesmannen, departementet eller Stortingets administrasjon. Om lovens uttrykk "fremsettes for" skriver departementet følgende i valghåndboka, punkt 23.4: "Klagen må være kommet inn til et av de organene klagen skal fremsettes for, jf. punkt 23.6, innen sju dager etter valgdagen. Det er ikke nok at klagen er postlagt innen fristen." Departementet viser til det som er sagt foran, og vil tilrå at klagen avvises som for sent innkommet. Vedtak i riksvalgstyret Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurderinger. Klagen fra Stan Stancheff avvises som for sent innkommet.
Fylkesvalgstyrenes valgoppgjør for fordeling av de 150 distriktsmandatene
Aust-Agder fylke
3 distriktsmandater
Divisjon med
1,4
3
5
Stemmer
I
Det norske Arbeiderparti
19 377
13 841
6 459
II
Fremskrittspartiet
15 538
11 099
5 179
Høyre
9 271
6 944
3 240
Kristelig Folkeparti
6 663
4 759
Senterpartiet
2 609
1 864
Sosialistisk Venstreparti
2 588
1 849
Venstre
2 054
1 467
Rødt
377
269
Pensjonistpartiet
304
217
Miljøpartiet De Grønne
148
106
Kristent Samlingsparti
164
117
Demokratene
48
34
Kystpartiet
32
23
Det norske Arbeiderparti får mandat nr. 1.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 2.
Høyre får mandat nr. 3.
Vest-Agder fylke
5 distriktsmandater
Divisjon med
1,4
3
5
Stemmer
I
V
Fremskrittspartiet
25 296
18 069
8 432
5 059
II
Det norske Arbeiderparti
24 450
17 464
8 150
III
Høyre
16 214
11 581
5 405
IV
Kristelig Folkeparti
14 337
10 241
4 779
Sosialistisk Venstreparti
3 647
2 605
Senterpartiet
3 296
2 354
Venstre
2 876
2 054
Pensjonistpartiet
623
445
Demokratene
461
329
Rødt
427
305
Miljøpartiet De Grønne
322
230
Kristent Samlingsparti
317
226
Kystpartiet
78
56
Norges Kommunistiske Parti
34
24
Fremskrittspartiet får mandat nr. 1 og 5.
Det norske Arbeiderparti får mandat nr. 2.
Høyre får mandat nr. 3.
Kristelig Folkeparti får mandat nr. 4.
Akershus fylke
15 distriktsmandater
Divisjon med
1,4
3
5
7
9
11
Stemmer
I
IV
VII
IX
XII
Det norske Arbeiderparti
101 241
72 315
33 747
20 248
14 463
11 249
9 204
II
V
VIII
XIV
Fremskrittspartiet
73 300
52 357
24 433
14 660
10 471
8 144
III
VI
X
XV
Høyre
69 505
49 646
23 168
13 901
9 929
7 723
XI
Sosialistisk Venstreparti
17 040
12 171
5 680
XIII
Venstre
14 688
10 491
4 890
Senterpartiet
9 435
6 739
Kristelig Folkeparti
9 308
6 649
Rødt
2 566
1 833
Pensjonistpartiet
1 595
1 139
Miljøpartiet De Grønne
1 181
844
Kristent Samlingsparti
307
219
Demokratene
164
117
Kystpartiet
153
109
Ett (skrift)språk
103
74
Det norske Arbeiderparti får mandat nr. 1, 4, 7, 9 og 12.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 2, 5, 8 og 14.
Høyre får mandat nr. 3, 6, 10 og 15.
Sosialistisk Venstreparti får mandat nr. 11.
Venstre får mandat nr. 13.
Buskerud fylke
8 distriktsmandater
Divisjon med
1,4
3
5
7
9
Stemmer
I
IV
VI
VIII
Det norske Arbeiderparti
52 751
37 679
17 584
10 550
7 536
5 861
II
V
Fremskrittspartiet
35 764
25 546
11 921
7 153
III
VII
Høyre
27 588
19 706
9 196
5 518
Senterpartiet
8 842
6 316
Sosialistisk Venstreparti
6 514
4 653
Kristelig Folkeparti
4 500
3 214
Venstre
4 324
3 089
Rødt
884
631
Miljøpartiet De Grønne
407
291
Kristent Samlingsparti
202
144
Vigrid
179
128
Kystpartiet
109
78
Norges Kommunistiske Parti
99
71
Demokratene
86
61
Det norske Arbeiderparti får mandat nr. 1, 4, 6 og 8.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 2 og 5.
Høyre får mandat nr. 3 og 7.
Finnmark fylke
4 distriktsmandater
Divisjon med
1,4
3
5
Stemmer
I
III
IV
Det norske Arbeiderparti
16 834
12 024
5 611
3 367
2 405
II
Fremskrittspartiet
8 277
5 912
2 759
Høyre
3 970
2 836
Sosialistisk Venstreparti
2 989
2 135
Senterpartiet
1 613
1 152
Kristelig Folkeparti
1 026
733
Kystpartiet
976
697
Venstre
847
605
Rødt
299
214
Kristent Samlingsparti
163
116
Miljøpartiet De Grønne
77
55
Demokratene
26
19
Det norske Arbeiderparti får mandat nr. 1, 3 og 4.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 2.
Hedmark fylke
7 distriktsmandater
Divisjon med
1,4
3
5
7
9
Stemmer
I
II
IV
VII
Det norske Arbeiderparti
50 855
36 325
16 952
10 171
7 265
5 651
III
Fremskrittspartiet
19 326
13 804
6 442
V
Senterpartiet
11 096
7 926
3 699
VI
Høyre
10 994
7 853
3 665
Sosialistisk Venstreparti
7 078
5 056
Kristelig Folkeparti
2 652
1 894
Venstre
2 650
1 893
Pensjonistpartiet
2 119
1 514
Rødt
630
450
Miljøpartiet De Grønne
347
248
Kystpartiet
86
61
Demokratene
75
54
Det Liberale Folkepartiet
58
41
Det norske Arbeiderparti får mandat nr. 1, 2, 4 og 7.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 3.
Senterpartiet får mandat nr. 5.
Høyre får mandat nr. 6.
Hordaland fylke
14 distriktsmandater
Divisjon med
1,4
3
5
7
9
11
Stemmer
I
IV
VII
X
XIV
Det norske Arbeiderparti
81 636
58 311
27 212
16 327
11 662
9 071
7 421
II
V
IX
Fremskrittspartiet
61 147
43 676
20 382
12 229
8 735
III
VI
XI
Høyre
54 066
38 619
18 022
10 813
7 724
VIII
Kristelig Folkeparti
19 138
13 670
6 379
XII
Senterpartiet
14 768
10 549
4 923
XIII
Sosialistisk Venstreparti
14 698
10 499
4 899
Venstre
12 361
8 829
Rødt
6 794
4 853
Miljøpartiet De Grønne
1 083
774
Pensjonistpartiet
674
481
Kristent Samlingsparti
615
439
Kystpartiet
335
239
Demokratene
332
237
Sentrumsalliansen
241
172
Norges Kommunistiske Parti
145
104
Det norske Arbeiderparti får mandat nr.1, 4, 7, 10 og 14.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 2, 5 og 9.
Høyre får mandat nr. 3, 6 og 11.
Kristelig Folkeparti får mandat nr. 8.
Senterpartiet får mandat nr. 12.
Sosialistisk Venstreparti får mandat nr.13.
Møre og Romsdal fylke
8 distriktsmandater
Divisjon med
1,4
3
5
7
Stemmer
I
IV
VI
Det norske Arbeiderparti
42 542
30 387
14 181
8 508
6 077
II
V
Fremskrittspartiet
37 967
27 119
12 656
7 593
III
Høyre
22 356
15 969
7 452
VII
Senterpartiet
11 879
8 485
3 960
VIII
Kristelig Folkeparti
11 713
8 366
3 940
Venstre
5 298
3 784
Sosialistisk Venstreparti
5 279
3 771
Rødt
653
466
Kristent Samlingsparti
488
349
Kystpartiet
223
159
Miljøpartiet De Grønne
196
140
Demokratene
74
53
Det norske Arbeiderparti får mandat nr. 1, 4 og 6.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 2 og 5.
Høyre får mandat nr. 3.
Senterpartiet får mandat nr. 7.
Kristelig Folkeparti får mandat nr. 8.
Nordland fylke
9 distriktsmandater
Divisjon med
1,4
3
5
7
9
Stemmer
I
III
VI
VIII
Det norske Arbeiderparti
50 912
36 366
16 971
10 182
7 273
5 657
II
V
Fremskrittspartiet
31 562
22 544
10 521
6 312
IV
Høyre
14 905
10 646
4 968
VII
Senterpartiet
10 736
7 669
3 579
IX
Sosialistisk Venstreparti
10 045
7 175
3 348
Kristelig Folkeparti
4 778
3 413
Venstre
2 957
2 112
Rødt
1 829
1 306
Kystpartiet
1 139
814
Miljøpartiet De Grønne
343
245
Kristent Samlingsparti
225
161
Demokratene
74
53
Samfunnspartiet
68
49
Norges Kommunistiske Parti
66
47
Tverrpolitisk Folkevalgte
64
46
Det norske Arbeiderparti får mandat nr. 1, 3, 6 og 8.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 2 og 5.
Høyre får mandat nr. 4.
Senterpartiet får mandat nr. 7.
Sosialistisk Venstreparti får mandat nr. 9.
Oppland fylke
6 distriktsmandater
Divisjon med
1,4
3
5
7
9
Stemmer
I
II
IV
Det norske Arbeiderparti
47 728
34 091
15 909
9 546
6 818
III
Fremskrittspartiet
18 727
13 051
6 091
V
Senterpartiet
12 912
9 223
4 304
VI
Høyre
11 643
8 316
3 881
Sosialistisk Venstreparti
5 367
3 834
Kristelig Folkeparti
3 182
2 273
Venstre
3 103
2 216
Pensjonistpartiet
837
598
Rødt
612
437
Miljøpartiet De Grønne
351
251
Kristent Samlingsparti
173
124
Kystpartiet
57
41
Demokratene
49
35
Det norske Arbeiderparti får mandat nr. 1, 2 og 4.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 3.
Senterpartiet får mandat nr. 5.
Høyre får mandat nr. 6.
Oslo fylke
16 distriktsmandater
Divisjon med
1,4
3
5
7
9
11
13
Stemmer
I
IV
VII
IX
XII
XV
Det norske Arbeiderparti
113 103
80 788
37 701
22 621
16 158
12 567
10 282
8 700
II
VI
XI
XVI
Høyre
69 999
49 999
23 333
14 000
10 000
7 778
III
VIII
XIII
Fremskrittspartiet
56 953
40 681
18 984
11 391
8 139
V
XIV
Sosialistisk Venstreparti
33 205
23 718
11 068
6 641
X
Venstre
20 784
14 846
6 928
Rødt
12 917
9 226
Kristelig Folkeparti
8 786
6 276
Senterpartiet
3 126
2 233
Miljøpartiet De Grønne
1 828
1 306
Pensjonistpartiet
1 146
819
Kristent Samlingsparti
292
209
Samtidspartiet
264
189
Det Liberale Folkepartiet
170
121
Demokratene
157
112
Kystpartiet
145
104
Norges Kommunistiske Parti
115
82
Samfunnspartiet
72
51
Norsk Republikansk Allianse
54
39
Det norske Arbeiderparti får mandat nr. 1, 4, 7, 9, 12 og 15.
Høyre får mandat nr. 2, 6, 11 og 16.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 3, 8 og 13.
Sosialistisk Venstreparti får mandat nr. 5 og 14.
Venstre får mandat nr. 10.
Rogaland fylke
12 distriktsmandater
Divisjon med
1,4
3
5
7
9
Stemmer
I
IV
VIII
XII
Fremskrittspartiet
60 030
42 879
20 010
12 006
8 576
6 670
II
V
IX
Det norske Arbeiderparti
59 145
42 246
19 715
11 829
8 449
III
VII
XI
Høyre
44 289
31 635
14 763
8 858
6 327
VI
Kristelig Folkeparti
25 541
18 244
8 514
X
Senterpartiet
13 144
9 389
4 381
Sosialistisk Venstreparti
10 609
7 578
Venstre
10 053
7 181
Pensjonistpartiet
1 386
990
Rødt
908
649
Kristent Samlingsparti
687
491
Miljøpartiet De Grønne
571
408
Kystpartiet
223
159
Demokratene
128
91
Det Liberale Folkepartiet
122
87
Norges Kommunistiske Parti
61
44
Fremskrittspartiet får mandat nr. 1, 4, 8 og 12.
Det norske Arbeiderparti får mandat nr. 2, 5 og 9.
Høyre får mandat nr. 3, 7 og 11.
Kristelig Folkeparti får mandat nr. 6.
Senterpartiet får mandat nr. 10.
Sogn og Fjordane fylke
4 distriktsmandater
Divisjon med
1,4
3
5
Stemmer
I
IV
Det norske Arbeiderparti
17 386
12 419
5 796
3 477
II
Senterpartiet
14 790
10 564
4 930
III
Fremskrittspartiet
9 294
6 639
3 098
Høyre
7 119
5 085
Kristelig Folkeparti
3 986
2 847
Sosialistisk Venstreparti
3 423
2 445
Venstre
1 956
1 397
Rødt
542
387
Kystpartiet
124
89
Miljøpartiet De Grønne
109
16
Demokratene
22
16
Det norske Arbeiderparti får mandat nr. 1 og 4.
Senterpartiet får mandat nr. 2.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 3.
Telemark fylke
5 distriktsmandater
Divisjon med
1,4
3
5
7
Stemmer
I
III
V
Det norske Arbeiderparti
39 296
28 069
13 099
7 859
5 614
II
Fremskrittspartiet
21 708
15 506
7 236
IV
Høyre
12 405
8 861
4 135
Kristelig Folkeparti
6 239
4 456
Senterpartiet
5 184
3 703
Sosialistisk Venstreparti
5020
3586
Venstre
2374
1696
Rød Valgallianse
1147
819
Pensjonistpartiet
348
249
Miljøpartiet De Grønne
240
171
Kristent Samlingsparti
244
174
Demokratene
68
49
Kystpartiet
60
43
Det norske Arbeiderparti får mandat nr. 1, 3 og 5.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 2.
Høyre får mandat nr. 4.
Troms fylke
6 distriktsmandater
Divisjon med
1,4
3
5
7
Stemmer
I
III
VI
Det norske Arbeiderparti
30 942
22 101
10 314
6 188
4 420
II
V
Fremskrittspartiet
21 224
15 160
7 075
4 245
IV
Høyre
10 846
7 747
3 615
Senterpartiet
7 015
5 011
Sosialistisk Venstreparti
6 275
4 482
Kristelig Folkeparti
3 042
2 173
Venstre
2 150
1 536
Rødt
1 242
887
Kystpartiet
954
681
Miljøpartiet De Grønne
255
182
Kristent Samlingsparti
152
109
Norges Kommunistiske Parti
70
50
Demokratene
49
35
Det norske Arbeiderparti får mandat nr. 1, 3 og 6.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 2 og 5.
Høyre får mandat nr. 4.
Nord-Trøndelag fylke
5 distriktsmandater
Divisjon med
1,4
3
5
7
Stemmer
I
II
V
Det norske Arbeiderparti
31 466
22 476
10 489
6 293
4 495
III
Fremskrittspartiet
12 641
9 029
4 214
IV
Senterpartiet
11 259
8 042
3 753
Høyre
6 465
4 618
Sosialistisk Venstreparti
4 685
3 346
Kristelig Folkeparti
2 917
2 084
Venstre
2 119
1 514
Rødt
447
319
Kristent Samlingsparti
128
91
Miljøpartiet De Grønne
125
89
Kystpartiet
116
83
Demokratene
37
26
Det norske Arbeiderparti får mandat nr.1, 2 og 5.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 3.
Senterpartiet får mandat nr. 4.
Sør-Trøndelag fylke
9 distriktsmandater
Divisjon med
1,4
3
5
7
9
Stemmer
I
III
V
VII
Det norske Arbeiderparti
66 614
47 581
22 205
13 323
9 516
7 402
II
VI
Fremskrittspartiet
31 885
22 775
10 628
6 377
IV
Høyre
22 587
16 134
7 529
VIII
Sosialistisk Venstreparti
12 852
9 180
4 284
IX
Senterpartiet
11 803
8 431
3 934
Kristelig Folkeparti
6 189
4 421
Venstre
5 871
4 194
Rødt
2 057
1 469
Pensjonistpartiet
1 026
733
Miljøpartiet De Grønne
834
596
Kystpartiet
262
187
Kristent Samlingsparti
230
164
Demokratene
219
156
Norges Kommunistiske Parti
107
76
Det norske Arbeiderparti får mandat nr. 1, 3, 5 og 7.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 2 og 6.
Høyre får mandat nr. 4.
Sosialistisk Venstreparti får mandat nr. 8.
Senterpartiet får mandat nr. 9.
Vestfold fylke
6 mandater
Divisjon med
1,4
3
5
7
Stemmer
I
IV
VI
Det norske Arbeiderparti
44 169
31 549
12 723
8 834
6 310
II
V
Fremskrittspartiet
35 687
25 491
11 896
7 137
III
Høyre
25 752
18 394
8 584
Sosialistisk Venstreparti
8 551
6 108
Kristelig Folkeparti
6 164
4 403
Senterpartiet
4 257
3 041
Venstre
3 944
2 817
Rødt
848
606
Pensjonistpartiet
522
373
Miljøpartiet De Grønne
495
354
Kristent Samlingsparti
299
214
NorgesPatriotene
183
131
Kystpartiet
140
100
Demokratene
106
76
Det norske Arbeiderparti får mandat nr. 1, 4 og 6.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 2 og 5.
Høyre får mandat nr. 3.
Østfold fylke
8 distriktsmandater
Divisjon med
1,4
3
5
7
9
Stemmer
I
III
VI
VII
Det norske Arbeiderparti
58 613
41 886
19 538
11 723
8 373
6 513
II
V
VIII
Fremskrittspartiet
38 853
27 752
12 951
7 771
5 550
IV
Høyre
22 041
15 744
7 347
Kristelig Folkeparti
8 589
6 135
Senterpartiet
7 250
5 179
Sosialistisk Venstreparti
6 501
4 644
Venstre
3 739
2 671
Pensjonistpartiet
1 320
943
Rødt
1 041
744
Miljøpartiet De Grønne
374
267
Kristent Samlingsparti
250
179
Abortmotstanderne
178
127
Kystpartiet
129
92
Demokratene
110
79
Det norske Arbeiderparti får mandat nr. 1, 3, 6 og 7.
Fremskrittspartiet får mandat nr. 2, 5 og 8.
Høyre får mandat nr. 4.
Sammendrag av riksvalgstyrets valgoppgjør for fordeling av de 19 utjevningsmandatene
1. Godkjente stemmer. Totalt for landet
Partinavn
Distriktsmandater
Sum pr. parti
Det norske Arbeiderparti
64
949 197
Fremskrittspartiet
38
614 669
Høyre
27
462 422
Sosialistisk Venstreparti
6
166 353
Senterpartiet
9
165 005
Kristelig Folkeparti
4
148 746
Venstre
2
104 144
Rødt
36 215
Pensjonistpartiet
11 899
Miljøpartiet De Grønne
9 284
Kystpartiet …
5 341
Kristent Samlingsparti
4 936
Demokratene
2 285
Norges Kommunistiske Parti
697
Det Liberale Folkepartiet
350
Samtidspartiet
264
Sentrumsalliansen
241
NorgesPatriotene
183
Vigrid
179
Abortmotstanderne
178
Samfunnspartiet
140
Ett (skrift)språk
103
Tverrpolitisk Folkevalgte
64
Norsk Republikansk Allianse
54
Sum for hele landet
150
2 682 949
2. Sperregrense
Totalt godkjente stemmer: 2 682 949.
4 prosent sperregrense: 107 317,96.
Det kreves minst 107 318 godkjente stemmer for å komme over sperregrensen.
Det er 2 mandater som er tildelt partier som ikke konkurrerer om utjevningsmandater.
Følgende partier ligger over sperregrensen:
Partinavn
Distriktsmandater
Sum pr. parti
Det norske Arbeiderparti
64
949 197
Fremskrittspartiet
38
614 669
Høyre
27
462 422
Sosialistisk Venstreparti
6
166 353
Senterpartiet
9
165 005
Kristelig Folkeparti
4
148 746
Sum
150
2 506 392
3. Mandatberegning
Utjevningsmandatene beregnes ved at hvert partis totale stemmetall på landsbasis deles på 1.4, 3, 5, 7, 9 osv. Fordelingen skjer så ved at partiet med den største kvotienten (etter deling med 1,4) får mandat nr. 1, partiet med den nest største kvotienten får mandat nr. 2 osv.
Det er 167 mandater som skal fordeles.
Oppsummering 1. beregning
Mandatene fordeler seg som følger mellom partiene:
Partinavn
Distriktsmandater
Landsmandater
Utjevningsmandater
Det norske Arbeiderparti
64
63
-1
Fremskrittspartiet
38
41
3
Høyre
27
31
4
Kristelig Folkeparti
4
10
6
Senterpartiet
9
11
2
Sosialistisk Venstreparti
6
11
5
Sum
148
167
19
Det er ett parti (A) som har fått beregnet færre landsmandater enn tildelte distriktsmandater. Det må derfor gjøres ny beregning hvor dette partiet og distriktsmandatene de har vunnet (64) holdes utenfor.
Det er 103 mandater som skal fordeles.
Oppsummering 2. beregning
Mandatene fordeler seg som følger mellom partiene:
Partinavn
Distriktsmandater
Landsmandater
Utjevningsmandater
Fremskrittspartiet
38
41
3
Høyre
27
30
3
Kristelig Folkeparti
4
10
6
Senterpartiet
9
11
2
Sosialistisk Venstreparti
6
11
5
Sum
84
103
19
4. Fylkesfordeling
Hvert fylke tildeles ett utjevningsmandat. Det beregnes en mandatkvotient ved at hvert partis stemmetall deles på en mer enn det dobbelte antall tildelte distriktsmandater. For partier uten distriktsmandater blir kvotienten lik stemmetallet. Den beregnede mandatkvotient deles så på det gjennomsnittlige antall stemmer bak hvert distriktsmandat i fylket, resultatet kalles vektet mandatkvotient. Det fylke/parti som har høyest vektet mandatkvotient vinner det første utjevningsmandatet. Det fylke/parti som har nest høyeste kvotient vinner det neste utjevningsmandatet osv. frem til alle fylkene har fått hvert sitt mandat.
Når et parti har fått det antall utjevningsmandater det skal ha etter beregningen foran, kommer ikke partiet i betraktning ved videre tildeling av utjevningsmandater.
Fordelingen av utjevningsmandatene:
Mandat
Parti
Fylke
Listeplass
Kvotient
1
Sosialistisk Venstreparti
Rogaland
1
0,56108
2
Senterpartiet
Troms
1
0,49979
3
Senterpartiet
Buskerud
1
0,49727
4
Høyre
Sogn og Fjordane
1
0,48469
5
Kristelig Folkeparti
Akershus
1
0,46449
6
Kristelig Folkeparti
Østfold
1
0,46119
7
Sosialistisk Venstreparti
Hedmark
1
0,45890
8
Fremskrittspartiet
Hordaland
4
0,45626
9
Høyre
Nord-Trøndelag
1
0,44645
10
Fremskrittspartiet
Møre og Romsdal
3
0,43808
11
Fremskrittspartiet
Nordland
3
0,43801
12
Kristelig Folkeparti
Oslo
1
0,43506
13
Høyre
Finnmark
1
0,42807
14
Sosialistisk Venstreparti
Vestfold
1
0,39130
15
Kristelig Folkeparti
Sør-Trøndelag
1
0,34248
16
Kristelig Folkeparti
Aust-Agder
1
0,33526
17
Kristelig Folkeparti
Telemark
1
0,33069
18
Sosialistisk Venstreparti
Oppland
1
0,30879
19
Sosialistisk Venstreparti
Vest-Agder
1
0,19740
Valgte representanter og vararepresentanter fylkesvis i henhold til fylkesvalgstyrenes og Riksvalgstyrets valgoppgjør 2009
AUST-AGDER
4 representanter
1. Freddy de Ruiter (A), Arendal
2. Ingebjørg Godskesen (FrP), Arendal
3. Svein Harberg (H), Grimstad
4. Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Evje og Hornnes
Vararepresentanter
For representant nr. 1 (A):
1. Line Vennesland, Evje og Hornnes
2. Ranjith Molegoda, Lillesand
3. May Britt Lunde, Tvedestrand
4. André Pedersen, Grimstad
For representant nr. 2 (FrP):
1. Åshild Karoline Haugland, Arendal
2. Lars Erik Ødegården, Grimstad
3. Odd Gunnar Tveit, Birkenes
4. Sigrid Engenes, Åmli
For representant nr. 3 (H):
1. Irene Henriksen Aune, Arendal
2. Arne Thomassen, Lillesand
3. Bjørgulv Sverdrup Lund, Valle
4. May Britt Topland, Iveland
For representant nr. 4 (KrF):
1. Marion Gunstveit Bojanowski, Grimstad
2. Tone Helene Strat, Arendal
3. Ove Gundersen, Froland
4. Solveig Annette Røvik, Tvedestrand
VEST-AGDER
6 representanter
1. Åse Michaelsen (FrP), Mandal
2. Kari Henriksen (A), Kristiansand
3. Peter Skovholt Gitmark (H), Kristiansand
4. Dagrun Eriksen (KrF), Bærum
5. Henning Skumsvoll (FrP), Flekkefjord
6. Alf Egil Holmelid (SV), Kristiansand
Vararepresentanter
For representant nr. 1 og 5 (FrP):
1. Tor Sigbjørn Utsogn, Kristiansand
2. Kjell Ivar Larsen, Kvinesdal
3. Line Skøii Vennesland, Vennesla
4. Christian Eikeland, Søgne
5. Joseph Salomonsen, Songdalen
For representant nr. 2 (A):
1. Odd Omland, Kvinesdal
2. Berit Kittelsen, Vennesla
3. Eirik Dåstøl Langeland, Kristiansand
4. Linda Verdal, Mandal
For representant nr. 3 (H):
1. Janne Fardal Kristoffersen, Lindesnes
2. Eivind Saga, Trondheim
3. Jan Sigbjørnsen, Flekkefjord
4. Helen Lavola Talleraas, Farsund
For representant nr. 4 (KrF):
1. Hans Fredrik Grøvan, Lyngdal
2. Steinar Kristiansen, Kristiansand
3. Torhild Bransdal, Vennesla
4. Thore Westermoen, Mandal
For representant nr. 6 (SV):
1. Sølvi Gjerdal Thomassen, Mandal
2. Thor-Erling Engemyr, Arendal
3. Marie-Theres H. Kolnes, Farsund
4. Elisabeth Aaserød, Kristiansand
AKERSHUS
16 representanter
1. Anniken Huitfeldt (A), Ullensaker
2. Morten Høglund (FrP), Asker
3. Jan Tore Sanner (H), Bærum
4. Sverre Myrli (A), Skedsmo
5. Kari Kjønaas Kjos (FrP), Lørenskog
6. Sonja Irene Sjøli (H), Eidsvoll
7. Marianne Aasen (A), Asker
8. Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP), Sørum
9. Gunvor Eldegard (A), Ski
10. Sylvi Graham (H), Oppegård
11. Bård Vegar Solhjell (SV), Vestby
12. Gorm Kjernli (A), Ski
13. Borghild Tenden (V), Bærum
14. Ib Thomsen (FrP), Nittedal
15. André Oktay Dahl (H), Skedsmo
16. Knut Arild Hareide (KrF), Oslo
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 4, 7, 9 og 12 (A):
1. Are Helseth, Bærum
2. Anita Orlund, Skedsmo
3. Siri Hov Eggen, Vestby
4. Åsmund Aukrust, Bærum
5. Sverre Bugge, Lørenskog
6. Kristiane Berg, Aurskog Høland
7. Abdisamed Mohamed, Asker
8. Nina Kristiansen, Skedsmo
For representant nr. 2, 5, 8 og 14 (FrP):
1. Tone Irén Liljeroth, Skedsmo
2. Tom Staahle, Ullensaker
3. Knut Tønnes Steenersen, Ski
4. Himanshu Gulati, Skedsmo
5. Liv Løberg, Vestby
6. Anette Carnarius Elseth, Sørum
7. Ronny Røste, Fet
For representant nr. 3, 6,10 og 15 (H):
1. Bente Stein Mathisen, Asker
2. Hårek Elvenes, Bærum
3. Henrik Asheim, Bærum
4. Mette Tønder, Nittedal
5. Thore Vestby, Frogn
6. Anne Kristine Eikebråten, Ski
7. Ellen Ugland, Asker
For representant nr. 11 (SV):
1. Rannveig Andresen, Ski
2. Ruth Birkeland, Eidsvoll
3. Mohammed Lazreg, Oppegård
4. Signy Grape, Asker
For representant nr. 13 (V):
1. Abid Raja, Oslo
2. Inge Hallgeir Solli, Nittedal
3. Inger Johanne Bjørnstad, Oppegård
4. Lars Peder Nordbakken, Gjerdrum
For representant nr. 16 (KrF):
1. Ingunn E. Ulfsten, Ullensaker
2. Torleiv Ole Rognum, Asker
3. John Anders Røse, Ski
4. Bente Bjerknes, Frogn
BUSKERUD
9 representanter
1. Martin Kolberg (A), Lier
2. Ulf Erik Knudsen (FrP), Drammen
3. Trond Helleland (H), Drammen
4. Lise Christoffersen (A), Drammen
5. Jørund Rytman (FrP), Drammen
6. Torgeir Micaelsen (A), Drammen
7. Anders B. Werp (H), Øvre Eiker
8. Laila Gustavsen (A), Kongsberg
9. Per Olaf Lundteigen (Sp), Øvre Eiker
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 4, 6 og 8 (A):
1. Kjell Børre Hansen, Ringerike
2. Nina Mjøberg, Modum
3. Masud Gharahkhani, Øvre Eiker
4. Anne Helene Sandum, Ringerike
5. Steinar Berthelsen, Rollag
6. Tina Nasha Sankei Skogmo, Lier
7. Bent Inge Bye, Nedre Eiker
For representant nr. 2 og 5 (FrP):
1. Ida Marie Holen, Ål
2. Trond Ove Røed, Hurum
3. Helge Fossum, Ringerike
4. Odd Mortensen, Kongsberg
5. Britt Homstvedt, Drammen
For representant nr. 3 og 7 (H):
1. Elizabeth Skogrand, Røyken
2. Nicolai Alexander Kirkeng, Drammen
3. Inger-Brit Vindegg, Hol
4. Dag Egil Bull Sletholt, Hole
5. Gro Sel Tveito, Kongsberg
For representant nr. 9 (Sp):
1. Eli Hovd Prestegården, Nore og Uvdal
2. Ole Johnny Stavn, Flå
3. Kari Martine Kolbræk Ask, Sigdal
4. Rikke Kjølen, Røyken
FINNMARK
5 representanter
1. Helga Pedersen (A), Tana
2. Jan-Henrik Fredriksen (FrP), Sør-Varanger
3. Kåre Simensen (A), Alta
4. Ingalill Olsen (A), Måsøy
5. Frank Bakke Jensen (H), Båtsfjord
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 3 og 4 (A):
1. Willy Andreas Pedersen, Vadsø
2. Ann-Kristin Engstad, Hammerfest
3. Harald Larssen, Lebesby
4. Ragnhild Vassvik Kalstad, Karasjok
5. Runar Sjåstad, Sør-Varanger
6. Tone Lise Nilsen, Nordkapp
For representant nr. 2 (FrP):
1. Laila Davidsen, Alta
2. Jarle Andreassen, Nesseby
3. Claus Morten Jørstad, Alta
4. Pål Forbergskog, Båtsfjord
For representant nr. 5 (H):
1. Anne Karin Olli, Måsøy
2. Eskil Dahl Olaussen, Vadsø
3. Marit Ellen Inga Bals, Kautokeino
4. Herold Paul Paulsen, Hammerfest
HEDMARK
8 representanter
1. Knut Storberget (A), Elverum
2. Anette Trettebergstuen (A), Hamar
3. Per Roar Bredvold (FrP), Åsnes
4. Thomas Breen (A), Folldal
5. Trygve Magnus Slagsvold Vedum (Sp), Stange
6. Gunnar Gundersen (H), Åsnes
7. Tone Merete Sønsterud (A), Kongsvinger
8. Karin Andersen (SV), Hamar
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 2, 4 og 7 (A):
1. Thor Lillehovde, Ringsaker
2. Farahnaz Bahrami, Hamar
3. Ivar Skulstad, Eidskog
4. Mona Strand, Åmot
5. Lasse Juliussen, Nord-Odal
6. Gunn Randi Fjæstad, Stange
7. Jørgen Olsen, Ringsaker
For representant nr. 3 (FrP):
1. Lars Joakim Hanssen, Kongsvinger
2. Tor André Johnsen, Ringsaker
3. Karine Lien Skaret, Elverum
4. Turid Spangen Wilhelmsen, Grue
For representant nr. 5 (Sp):
1. Olov Grøtting, Alvdal
2. Arnfinn Nergård, Os i Hedmark
3. Ida Kristine Teien, Grue
4. Ole Gustav Narud, Åmot
For representant nr. 6 (H):
1. Eli Skoland, Nord-Odal
2. Anna Irene Molberg, Hamar
3. Frode Knutzen Midtlund, Elverum
4. Rune Øygarden, Ringsaker
For representant nr. 8 (SV):
1. Frøydis Elisabeth Sund, Hamar
2. Torbjørn Dybsand, Ringsaker
3. Tone-Beathe Øvrevoll, Elverum
4. Steinar Amundsen, Kongsvinger
HORDALAND
15 representanter
1. Anne-Grete Strøm-Erichsen (A), Bergen
2. Arne Sortevik (FrP), Bergen
3. Erna Solberg (H), Bergen
4. Per Rune Henriksen (A), Bergen
5. Gjermund Hagesæter (FrP), Lindås
6. Øyvind Halleraker (H), Bømlo
7. Hilde Magnusson Lydvo (A), Voss
8. Laila Dåvøy (KrF), Askøy
9. Karin S. Woldseth (FrP), Bergen
10. Dag Ole Teigen (A), Fjell
11. Henning Warloe (H), Bergen
12. Kjersti Toppe (Sp), Bergen
13. Audun Bjørlo Lysbakken (SV), Oslo
14. Magne Rommetveit (A), Stord
15. Laila Marie Reiertsen (FrP), Os i Hordaland
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 4, 7, 10 og 14 (A):
1. Tove Linnea Brandvik, Lindås
2. Jette F. Christensen, Bergen
3. Roald Aga Haug, Odda
4. Torill Vebenstad, Askøy
5. Rune Bakervik, Bergen
6. Siri Klokkerstuen, Etne
7. Eirik Haga, Vaksdal
8. Lubna Boby Jaffery Fjell, Fjell
For representant nr. 2, 5, 9 og 15 (FrP):
1. Torkil Åmland, Bergen
2. Helge Andre Njåstad, Austevoll
3. Ole Kristoffer Tveiten, Radøy
4. Rosalind Fosse, Askøy
5. Dag Helge Hellen, Bømlo
6. Ellinor Therese Kreybu, Bergen
7. Frode Magnar Ingvaldstad, Etne
For representant nr. 3, 6 og 11 (H):
1. Eivind Nævdal-Bolstad, Odda
2. Ragnhild Stolt-Nielsen, Bergen
3. Tom-Christer Nilsen, Askøy
4. Torill Eidsheim, Lindås
5. Harald Victor Hove, Bergen
6. Liv Kari Eskeland, Stord
For representant nr. 8 (KrF):
1. Filip Rygg, Bergen
2. Aslaug Hellesøy, Kvinnherad
3. Arne Opsahl-Engen, Kvam
4. Astrid Aarhus Byrknes, Lindås
For representant nr. 12 (Sp):
1. Solfrid Borge, Ullensvang
2. Jakob Bjelland, Stord
3. Karstein Golten, Sund
4. Steinulf Tungesvik, Bergen
For representant nr. 13 (SV):
1. Gina Knutson Barstad, Bergen
2. Einar Horvei, Voss
3. Aud Karin Oen, Øygarden
4. Amir Payan, Bergen
MØRE OG ROMSDAL
9 representanter
1. Else-May Botten (A), Molde
2. Harald T. Nesvik (FrP), Ålesund
3. Elisabeth Røbekk Nørve (H), Ålesund
4. Svein Gjelseth (A), Herøy på Sunnmøre
5. Oskar Jarle Grimstad (FrP), Hareid
6. Tove-Lise Torve (A), Sunndal
7. Jenny Klinge (Sp), Surnadal
8. Rigmor Andersen Eide (KrF), Ålesund
9. Mette Hanekamhaug (FrP), Molde
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 4 og 6 (A):
1. Eva Vinje Aurdal, Ålesund
2. Eivind Torvik, Nesset
3. Sissel Larsen, Kristiansund
4. Trond Seth, Haram
5. Hege Merethe Gagnat, Molde
6. Egil Nedal, Surnadal
For representant nr. 2, 5 og 9 (FrP):
1. Jon Georg Dale, Volda
2. Åge Austheim, Kristiansund
3. Marit Granhus Kringlebotn, Surnadal
4. Cine Finstad Austnes, Haram
5. Hans Olav Myklebust, Ørsta
6. Margareth Hoff Berg, Molde
For representant nr. 3 (H):
1. Torgeir Dahl, Molde
2. Svein-Helge Hanken, Ålesund
3. Gunnar Owe Gundersen, Kristiansund
4. Marit Neerland Hopshaug, Smøla
For representant nr. 7 (Sp):
1. Ragnhild Aarflot Kalland, Volda
2. Knut Sjømæling, Gjemnes
3. Berit Ellingvåg, Ålesund
4. Geir Inge Lien, Vestnes
For representant nr. 8 (KrF):
1. Steinar Reiten, Averøy
2. Camilla Storøy Hermansen, Herøy på Sunnmøre
3. Aud Mork, Aukra
4. Arild Iversen, Volda
NORDLAND
10 representanter
1. Tor-Arne Strøm (A), Rana
2. Kenneth Svendsen (FrP), Fauske
3. Anna-Kristin Ljunggren (A), Narvik
4. Ivar Kristiansen (H), Bodø
5. Jan Arild Ellingsen (FrP), Saltdal
6. Eirik Sivertsen (A), Bodø
7. Janne Sjelmo Nordås (Sp), Hattfjelldal
8. Lillian Hansen (A), Moskenes
9. Geir-Ketil Hansen (SV), Narvik
10. Torgeir Trældal (FrP), Narvik
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 3, 6 og 8 (A):
1. Knut Petter Torgersen, Vefsn
2. Lisbeth Berg-Hansen, Bindal
3. Fredrik Sletbakk, Narvik
4. Heidi Berre Paulsen, Fauske
5. Alf Bakkland, Tjeldsund
6. Karin Tønder Knutsen, Alstahaug
7. Rolf Steffensen, Hamarøy
For representant nr. 2, 5 og 10 (FrP):
1. Kari Storstrand, Bodø
2. Allan Johansen, Rana
3. Magnus Ellingsen, Vestvågøy
4. Halvar Rønneberg, Andøy
5. Greta Johanne Solfall, Meløy
6. Thrond Gjelseth, Gildeskål
For representant nr. 4 (H):
1. Jonni Helge Solsvik, Andøy
2. Margunn Ebbesen, Brønnøy
3. Grete Ellingsen, Sortland
4. Daniel Bjarmann-Simonsen, Bodø
For representant nr. 7 (Sp):
1. Jon Øyvind Odland, Bodø
2. Ann-Hege Lervåg, Vega
3. Willfred Nordlund, Sortland
4. Agnar Hansen, Steigen
For representant nr. 9 (SV):
1. Liv Hauknes, Rana
2. Haitham El-Noush, Bodø
3. Marita S. Solaas, Evenes
4. Marius M. Jøsevold, Nesna
OPPLAND
7 representanter
1. Torstein Rudihagen (A), Sør-Fron
2. Rigmor Aasrud (A), Gran
3. Morten Ørsal Johansen (FrP), Vestre Toten
4. Tore Hagebakken (A), Gjøvik
5. Anne Tingelstad Wøien (Sp), Gran
6. Olaf Michael Thommessen (H), Lillehammer
7. Aksel Hagen (SV), Lillehammer
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 2 og 4 (A):
1. Stine Renate Håheim, Nord-Aurdal
2. Espen Johnsen, Lillehammer
3. Solveig Rindhølen, Sel
4. Ragnar Frimann Nordgreen, Lillehammer
5. Gro Lundby, Øystre Slidre
6. Stein Knutsen, Vestre Toten
For representant nr. 3 (FrP):
1. Hanne Maren Blåfjelldal, Sør-Aurdal
2. Roar Steinslien, Gausdal
3. Monica Susann Klette, Gjøvik
4. Terje Erlandsen, Lillehammer
For representant nr. 5 (Sp):
1. Johannes Rindal, Dovre
2. Hans Seierstad, Østre Toten
3. Torstein Lerhol, Vang
4. Aud Gunnhild Hove, Skjåk
For representant nr. 6 (H):
1. Jørand Ødegård Lunde, Vang
2. Gunnar Kongsrud, Gjøvik
3. Sunniva Ihle Steinstad, Øyer
4. Rune Meier, Gran
For representant nr. 7 (SV):
1. Kristine Kvam, Gran
2. Sigmund Hagen, Gjøvik
3. Jane Solbrekken-Nygård, Etnedal
4. Truls Gjefsen, Sel
OSLO
17 representanter
1. Jens Stoltenberg (A), Oslo
2. Per-Kristian Foss (H), Oslo
3. Siv Jensen (FrP), Oslo
4. Marit Nybakk (A), Oslo
5. Kristin Halvorsen (SV), Oslo
6. Ine Marie Eriksen Søreide (H), Oslo
7. Jan Bøhler (A), Oslo
8. Christian Tybring-Gjedde (FrP), Oslo
9. Jonas Gahr Støre (A), Oslo
10. Trine Skei Grande (V), Oslo
11. Michael Tetzschner (H), Oslo
12. Marianne Marthinsen (A), Oslo
13. Peter N. Myhre (FrP), Oslo
14. Heikki Holmås (SV), Oslo
15. Hadia Tajik (A), Oslo
16. Nikolai Astrup (H), Oslo
17. Hans Olav Syversen (KrF), Oslo
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 4, 7, 9, 12 og 15 (A):
1. Håkon Haugli, Oslo
2. Truls Wickholm, Oslo
3. Karin Yrvin, Oslo
4. Lotte Grepp Knutsen, Oslo
5. Khalid Mahmood, Oslo
6. Siri Gåsemyr Staalesen, Oslo
7. Ivar Leveraas, Oslo
8. Gro Bratteli Jamholt, Oslo
9. Olav Magnar Tønsberg, Oslo
For representant nr. 2, 6, 11 og 16 (H):
1. Afshan Rafiq, Oslo
2. Kristin Vinje, Oslo
3. Heidi Nordby Lunde, Oslo
4. Lars Groth, Oslo
5. Lene Cecilie Mathisen, Oslo
6. Bård Folke Fredriksen, Oslo
7. Odd Sverre Gullberg, Oslo
For representant nr. 3, 8 og 13 (FrP):
1. Sylvi Listhaug, Oslo
2. Mazyar Keshvari, Oslo
3. Aina Charlotte Stenersen, Oslo
4. Brage Baklien, Oslo
5. Espen Espeset, Oslo
6. Marianne Nordli, Oslo
For representant nr. 5 og 14 (SV):
1. Heidi Sørensen, Oslo
2. Akhtar Chaudhry, Oslo
3. Mari Lund Arnem, Oslo
4. Morten Drægni, Oslo
5. Hanne Lyssand, Oslo
For representant nr. 10 (V):
1. Ola Elvestuen, Oslo
2. Alvhild Hedstein, Oslo
3. Monica Tjelmeland, Oslo
4. Kjell Magne Veivåg, Oslo
For representant nr. 17 (KrF):
1. Janne Haaland Matlary, Oslo
2. Even Westerveld, Oslo
3. Benedikte Elisabeth Tollefsen-Minos, Oslo
4. Fredrick Otieno Makosir, Oslo
ROGALAND
13 representanter
1. Ketil Solvik-Olsen (FrP), Oslo
2. Tore Nordtun (A), Stavanger
3. Bent Høie (H), Stavanger
4. Solveig Horne (FrP), Sola
5. Eirin Kristin Sund (A), Gjesdal
6. Dagfinn Høybråten (KrF), Nesodden
7. Siri A. Meling (H), Eigersund
8. Øyvind Vaksdal (FrP), Haugesund
9. Torfinn Opheim (A), Sauda
10. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp), Hjelmeland
11. Arve Kambe (H), Haugesund
12. Bente Thorsen (FrP), Karmøy
13. Hallgeir H. Langeland (SV), Stavanger
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 4, 8 og 12 (FrP):
1. Terje Halleland, Ølen
2. Marit Amundsen, Stavanger
3. Pål Morten Borgli, Sandnes
4. Wenche Haffnes Andersen, Eigersund
5. Randi Iren Rettedal, Tysvær
6. Torunn Austdal Rasmussen, Klepp
7. Atle Simonsen, Stavanger
For representant nr. 2, 5 og 9 (A):
1. Laila Thorsen, Haugesund
2. Torstein Tvedt Solberg, Stavanger
3. Siv-Len Strandskog, Sola
4. Karl Gjedrem, Bjerkreim
5. Nina Kathrin Andreassen Galta, Stavanger
6. John Holvik, Karmøy
For representant nr. 3, 7 og 11 (H):
1. Tina Bru, Stavanger
2. Magnus Skretting, Sandnes
3. Helene Barkved, Strand
4. Bjørn Sæstad, Klepp
5. Bjørn Seljestad, Karmøy
6. Sissel Knutsen Hegdal, Stavanger
For representant nr. 6 (KrF):
1. Kjell Arvid Svendsen, Karmøy
2. Ellen Marie Solheim, Stavanger
3. Olaug Vervik Bollestad, Gjesdal
4. Frithjof Vassbø, Bjerkreim
For representant nr. 10 (Sp):
1. Geir Pollestad, Bergen
2. Arne Bergsvåg, Vindafjord
3. Magnhild Eia, Lund
4. Tone Ravnås, Randaberg
For representant nr. 13 (SV):
1. Ingrid Fiskaa, Time
2. Lasse Kinden Endresen, Stavanger
3. Geir Allan Stava, Karmøy
4. Nina Eltervåg, Sandnes
SOGN OG FJORDANE
5 representanter
1. Ingrid Heggø (A), Høyanger
2. Liv Signe Navarsete (Sp), Lærdal
3. Åge Starheim (FrP), Selje
4. Tor Bremer (A), Luster
5. Bjørn Lødemel (H), Hornindal
Vararepresentanter
For representant nr. 1 og 4 (A):
1. Sonja Edvardsen, Eid
2. Anette Stegegjerdet, Luster
3. Brigt Olav Samdal, Flora
4. Kristin Maurstad, Vågsøy
5. Kjetil Klakegg Bergheim, Flora
For representant nr. 2 (Sp):
1. Erling Sande, Gloppen
2. Knut Magnus Olsen, Jølster
3. Sandra Strandos, Høyanger
4. Nils Isak Myklebust, Vågsøy
For representant nr. 3 (FrP):
1. Anne June Iversen, Jølster
2. Rita Navarsete, Sogndal
3. Bjarne Holme, Flora
4. Oddvar Hallset Reiakvam, Trondheim
For representant nr. 5 (H):
1. Jacob Nødseth, Flora
2. Monica Finden, Aurland
3. Ola Braanaas, Gulen
4. Eva Marie Halvorsen, Førde
TELEMARK
6 representanter
1. Terje Lien Aasland (A), Skien
2. Bård André Hoksrud (FrP), Bamble
3. Gunn Olsen (A), Kragerø
4. Torbjørn Røe Isaksen (H), Oslo
5. Sigvald Oppebøen Hansen (A), Nissedal
6. Geir Jørgen Bekkevold (KrF), Skien
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 3 og 5 (A):
1. Lene Vågslid, Bø
2. Odin Adelsten Bohmann, Skien
3. Mette Nord, Porsgrunn
4. Robin Martin Kåss, Porsgrunn
5. Linda Holien, Bamble
6. Finn Arild Bystrøm, Tinn
For representant nr. 2 (FrP):
1. Kåre Fostervold, Porsgrunn
2. Karianne Hansen, Skien
3. Jørn Inge Næss, Skien
4. Bjørn Magne Langkås, Bø
For representant nr. 4 (H):
1. Edvard Mæland, Seljord
2. Gunn Marit Helgesen, Porsgrunn
3. Emilie Schäffer, Skien
4. Reidar Gullesen, Skien
For representant nr. 6 (KrF):
1. Hanne Thürmer, Notodden
2. Dag Sele, Bø
3. Anne Elisabeth Naper, Oslo
4. Tor André Ljosland, Notodden
TROMS
7 representanter
1. Bendiks Harald Arnesen (A), Kvæfjord
2. Øyvind Korsberg (FrP), Tromsø
3. Anne Marit Bjørnflaten (A), Tromsø
4. Elisabeth Aspaker (H), Harstad
5. Per-Willy Amundsen (FrP), Harstad
6. Tove Karoline Knutsen (A), Tromsø
7. Irene Lange Nordahl (Sp), Sørreisa
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 3 og 6 (A):
1. Martin Henriksen, Harstad
2. Bjørn Inge Moe, Kåfjord
3. Hilde Nyvoll, Nordreisa
4. Viggo Fossum, Målselv
5. Eva Ottesen, Gratangen
6. Tommy Sarnes, Lenvik
For representant nr. 2 og 5 (FrP):
1. Hanne C. Simonsen Iversen, Harstad
2. Kristoffer Kanestrøm, Tromsø
3. Jan Blomseth, Tromsø
4. Jan-Cato Angell, Skjervøy
5. Line Miriam Haugan, Lenvik
For representant nr. 4 (H):
1. Kent Gudmundsen, Tromsø
2. Terje Olsen, Nordreisa
3. Benedikte Figenschou, Tromsø
4. Remi Iversen, Lyngen
For representant nr. 7 (Sp):
1. Peter Ørebech, Tromsø
2. Sandra Nygård Borch, Lavangen
3. Hanne Braathen, Storfjord
4. Astrid Nygård, Harstad
NORD-TRØNDELAG
6 representanter
1. Gerd Janne Kristoffersen (A), Verdal
2. Arild Stokkan-Grande (A), Levanger
3. Robert Eriksson (FrP), Verdal
4. Lars Peder Brekk (Sp), Vikna
5. Susanne Bratli (A), Steinkjer
6. Lars Myraune (H), Frosta
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 2 og 5 (A):
1. Bård Langsåvold, Meråker
2. Ingvild Kjerkol, Stjørdal
3. Terje Sørvik, Vikna
4. Anne Marit Mevassvik, Overhalla
5. Sturla Sørgaard, Namsskogan
6. Randi Ness, Lierne
For representant nr. 3 (FrP):
1. Endre Skjervø, Steinkjer
2. Ann-Mari Sund, Namsos
3. Einar Almaas, Høylandet
4. Jorun Lundemo, Stjørdal
For representant nr. 4 (Sp):
1. Christina Nilsson Ramsøy, Steinkjer
2. Ivar Vigdenes, Stjørdal
3. Trude Holm, Verdal
4. Erlend Fuglum, Oslo
For representant nr. 6 (H):
1. Elin Agdestein, Steinkjer
2. Joar Olav Grøtting, Nærøy
3. Tor Erik Jensen, Steinkjer
4. Janne Evenhus, Stjørdal
SØR-TRØNDELAG
10 representanter
1. Trond Giske (A), Trondheim
2. Per Sandberg (FrP), Trondheim
3. Gunn Karin Gjul (A), Ørland
4. Linda C. Hofstad Helleland (H), Klæbu
5. Jorodd Asphjell (A), Orkdal
6. Tord Lien (FrP), Trondheim
7. Eva Kristin Hansen (A), Trondheim
8. Snorre Valen (SV), Trondheim
9. Ola Borten Moe (Sp), Trondheim
10. Øyvind Håbrekke (KrF), Oslo
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 3, 5 og 7 (A):
1. Arne L. Haugen, Meldal
2. Knut Gravråk, Melhus
3. Gunn Elin Flakne, Tydal
4. Rita Ottervik, Trondheim
5. Ståle Vaag, Hemne
6. Vibeke Stjern, Åfjord
7. Ismail Salad Elmi, Trondheim
For representant nr. 2 og 6 (FrP):
1. Siv Aida Rui Skattem, Ørland
2. Hallgeir Ivan Bremnes, Frøya
3. Johan Lund Furunes, Melhus
4. Kristian Dahlberg Hauge, Trondheim
5. Lill Harriet Sandaune, Malvik
For representant nr. 4 (H):
1. Lars Bjarne Tvete, Trondheim
2. Torhild O. Aarbergsbotten, Ørland
3. Anne Kathrine Slungård, Trondheim
4. Egil Hestnes, Trondheim
For representant nr. 8 (SV):
1. Aud Herbjørg Kvalvik, Melhus
2. Knut Fagerbakke, Trondheim
3. Kirsten Olava Hofstad, Tydal
4. Bjørn Engen, Oppdal
For representant nr. 9 (Sp):
1. Heidi Greni, Holtålen
2. Hallgeir Grøntvedt, Ørland
3. Arne Mærk Ersvik, Meldal
4. Wenche Vuttudal, Snillfjord
For representant nr. 10 (KrF):
1. Solveig Kopperstad Bratseth, Trondheim
2. Espen Agøy Hegge, Trondheim
3. Karin Kirsti Bakklund Bjørkhaug, Meldal
4. Geirmund Lykke, Trondheim
VESTFOLD
7 representanter
1. Dag Terje Andersen (A), Lardal
2. Anders Anundsen (FrP), Larvik
3. Svein Flåtten (H), Sandefjord
4. Sonja Mandt-Bartholsen (A), Larvik
5. Per Arne Olsen (FrP), Tønsberg
6. Steinar Gullvåg (A), Nøtterøy
7. Inga Marte Thorkildsen (SV), Oslo
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 4 og 6 (A):
1. Heidi Ørnlo, Horten
2. Tom Strømstad Olsen, Tønsberg
3. Pournima Namdeo Patil, Sandefjord
4. Thomas Olsen, Larvik
5. Trude Viola Antonsen, Re
6. Fred Willy Bakke Aamelfot, Stokke
For representant nr. 2 og 5 (FrP):
1. Morten Stordalen, Re
2. Ellen Eriksen, Lardal
3. Helga Louise Nymo Opsett, Holmestrand
4. Gard Erling Schømer, Tjøme
5. Stein Roger Nilsen, Horten
For representant nr. 3 (H):
1. Anne Gro Olafsen, Sandefjord
2. Geir Smeby, Tønsberg
3. Anne Gulvik Holmsen, Larvik
4. Stian Tvede Karlsen, Nøtterøy
For representant nr. 7 (SV):
1. Lars Egeland, Tønsberg
2. Heidi M. Tomtum Runningen, Lardal
3. Frode Falch Anmarkrud, Sandefjord
4. Hiam Al-Chirout, Larvik
ØSTFOLD
9 representanter
1. Svein Roald Hansen (A), Fredrikstad
2. Ulf Leirstein (FrP), Moss
3. Irene Johansen (A), Moss
4. Ingjerd Schou (H), Spydeberg
5. Jon Jæger Gåsvatn (FrP), Sarpsborg
6. Thor Erik Forsberg (A), Sarpsborg
7. Wenche Olsen (A), Halden
8. Vigdis Giltun (FrP), Fredrikstad
9. Line Henriette Holten Hjemdal (KrF), Askim
Vararepresentanter
For representant nr. 1, 3, 6 og 7 (A):
1. Stein Erik Lauvås, Marker
2. Kari Agerup, Fredrikstad
3. Tomas Colin Archer, Moss
4. Linda Iren Karlsen, Sarpsborg
5. Fredrik Bjørnebekk, Rygge
6. Ellen Sofie Solbrække, Rakkestad
7. Trygve Einar Westgård, Askim
For representant nr. 2, 5 og 8 (FrP):
1. Erlend Wiborg, Moss
2. Monica Carmen Gåsvatn, Sarpsborg
3. Leif Willy Eriksen, Fredrikstad
4. Hanne Therese Myhrer, Trøgstad
5. Ingolf Paller, Askim
6. Bjørnar Laabak, Fredrikstad
For representant nr. 4 (H):
1. Tage Pettersen, Moss
2. Brede Bøe, Fredrikstad
3. Hilde Margrethe Gravnås, Råde
4. Michael Almvik Meyer, Fredrikstad
For representant nr. 9 (KrF):
1. John Thune, Rakkestad
2. Gerd-Berit Odberg, Halden
3. Eirik Garnes Lunde, Sarpsborg
4. Turid Iren Almvik Meyer, Fredrikstad
A: Godkjente og forkastede stemmegivninger, godkjente og forkastede stemmesedler og blanke stemmesedler ved stortingsvalget 2009:
Fylker
Godkjente stemmegivninger
Sum godkjente stemmegivninger
Forkastede stemmegivninger
Sum forkastede stemmegivninger
Godkjente stemmesedler
Sum godkjente stemmesedler
Forkastede stemmesedler
Sum forkastede stemme-sedler
Blanke stemmesedler
Sum blanke stemmesedler
F
V
F
V
F
V
F
V
F
V
Østfold
26 430
123 494
149 924
81
199
280
26 290
122 698
148 988
33
79
110
126
719
8 45
Akershus
69 227
232 794
302 021
69
259
328
68 832
231 754
300 586
72
172
244
230
1 056
1 286
Oslo
92 302
231 954
324 256
252
243
495
92 022
231 094
323 116
30
102
132
250
852
1 102
Hedmark
26 308
82 371
108 679
16
98
114
26 154
81 812
107 966
35
21
56
134
497
631
Oppland
22 484
82 364
104 848
18
98
116
22 374
81 912
104 286
28
80
108
82
373
455
Buskerud
32 219
110 645
142 864
32
153
185
32 095
110 154
142 249
22
33
55
124
528
652
Vestfold
30 357
101 431
131 788
17
99
116
30 204
100 913
131 117
31
56
87
99
408
507
Telemark
18 310
76 455
94 765
9
90
99
18 208
76 125
94 333
13
26
39
64
318
382
Aust-Agder
16 153
43 718
59 871
2
113
115
16 085
43 538
59 623
8
20
28
45
174
219
Vest-Agder
21 002
71 630
92 632
7
64
71
20 877
71 501
92 378
8
82
90
71
242
313
Rogaland
46 934
181 058
227 992
14
184
198
46 730
180 167
226 897
42
138
180
135
847
982
Hordaland
79 440
190 173
269 613
16
218
234
79 064
188 969
268 033
105
257
362
279
1 010
1 289
Sogn og Fjordane
13 695
45 257
58 951
9
40
49
13 634
45 072
58 706
30
27
57
45
137
182
Møre og Romsdal
33 034
106 316
139 350
14
177
191
32 859
105 809
138 668
39
41
80
107
461
568
Sør-Trøndelag
46 053
117 292
163 345
49
97
146
45 826
116 710
162 537
50
49
99
180
518
698
Nord-Trøndelag
17 106
55 723
72 829
8
90
98
17 005
55 400
72 405
18
37
55
75
285
360
Nordland
34 328
96 243
130 571
20
206
226
34 141
95 562
129 703
39
155
194
124
467
591
Troms
20 281
64 385
84 666
13
158
171
20 174
64 042
84 216
14
35
49
83
332
415
Finnmark
11 445
25 950
37 395
7
78
85
11 365
25 732
37 097
16
23
39
67
140
207
I alt
657 108
2 039 253
2 696 360
653
2664
3317
653 939
2 028 964
2 682 904
633
1 433
2 064
2 320
9 364
11 684
B. Forkastede stemmegivninger og stemmesedler ved stortingsvalget 2009:
Forkastede forhåndsstemmer, ikke i manntallet
Forkastede valgtingsstemmer, ikke i manntallet
Forkastede stemmesedler, mangler offentlig stempel
Forkastet fordi stemmegivningen kom for sent frem
F
V
V
F
Østfold
9
191
72
62
Akershus
24
251
168
10
Oslo
132
335
93
77
Hedmark
5
98
21
5
Oppland
6
101
76
0
Buskerud
12
150
31
12
Vestfold
4
88
53
0
Telemark
6
89
26
0
Aust-Agder
0
106
18
0
Vest-Agder
3
61
82
0
Rogaland
5
166
126
0
Hordaland
2
200
242
1
Sogn og Fjordane
0
35
24
0
Møre og Romsdal
6
176
40
0
Sør-Trøndelag
22
109
45
2
Nord-Trøndelag
3
88
36
0
Nordland
2
195
153
6
Troms
5
157
33
1
Finnmark
4
74
4
0
I alt
250
2 670
1 343
176
Bygger på
6Ikke i vårt datasett
- Innst. O. nr. 60 (2004-2005)
- Innst. O. nr. 61 (2008-2009)
- Innst. S. nr. 1 (2005-2006)
- Ot.prp. nr. 24 (2006-2007)
- Ot.prp. nr. 32 (2008-2009)
- Ot.prp. nr. 44 (2004-2005)
Omtalt i andre kilder
7Innstilling fra fullmaktskomiteen om representantenes fullmakter
1. oktober 2013
Innstilling frå kontroll- og konstitusjonskomiteen om endringer i valgloven og kommuneloven (statlig ansvar for manntall, nye prosedyrer ved forhåndsstemmegivning mv.)
23. april 2013
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om endringer i valgloven og kommuneloven (ombudsplikten, forsegling av valgurner mv.)
29. mars 2011
Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2011 og forslaget til statsbudsjett for 2011
19. november 2010
Innstilling fra justiskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Justis- og politidepartementet mv. (rammeområde 5)
27. november 2009
Innstilling fra fullmaktskomiteen om Riksvalgstyrets avgjørelse av klage ved stortingsvalget 2009
25. november 2009
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
20. november 2009