Innstilling fra fullmaktskomiteen om representantenes fullmakter

Den forberedende fullmaktskomité som det 157. storting valgte til å avgi foreløpig innstilling om fullmaktene for stortingsrepresentantene og deres vararepresentanter på det 158., 159., 160. og 161. storting, la fram sin innstilling 27. september 2013.

Da Stortinget trådte sammen 1. oktober 2013, ble følgende representanter valgt til medlemmer av fullmaktskomiteen: Anders Anundsen, Sylvi Graham, Gunnar Gundersen, Svein Roald Hansen, Rasmus Hansson, Kari Henriksen, Line Henriette Hjemdal, Solveig Horne, Sverre Myrli, Marit Nybakk, Sveinung Rotevatn, Tone Merete Sønsterud, Michael Tetzschner, Olemic Thommessen, Snorre Serigstad Valen og Anne Tingelstad Wøien.

Komiteen valgte samme dag Marit Nybakk som leder, Sylvi Graham som første nestleder og Anders Anundsen som andre nestleder.

Stortinget oversendte i sitt møte 1. oktober 2013 innstillingen fra den forberedende komité til fullmaktskomiteen.

Innstillingen fra den forberedende fullmaktskomité følger som vedlegg 1 til denne innstillingen. Vedlagt innstillingen fra den forberedende komité følger:

Redegjørelse for riksvalgstyrets vedtak i klagesaker (vedlegg 1.1),

Fylkesvis oversikt som viser valglistenes stemmetall og fordelingen av distriktsmandatene (vedlegg 1.2),

Sammendrag av riksvalgstyrets oppgjør (vedlegg 1.3),

Fylkesvis oversikt over valgte representanter og vararepresentanter ifølge fylkesvalgstyrenes og riksvalgstyrets oppgjør (vedlegg 1.4),

Statistisk oversikt over avgitte og forkastede stemmegivninger og stemmesedler ifølge tall fra fylkesvalgstyrene (vedlegg 1.5),

E-valgstatistikk (vedlegg 1.6),

Komiteens brev av 20. september 2013 til kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete og Kommunal- og regionaldepartementets svarbrev av 24. september 2013 (vedlegg 1.7),

Kommunal- og regionaldepartementets brev til riksvalgstyret av 24. september 2013 med vedlegg, vedrørende redegjørelse om for sent innkomne forhåndsstemmer (vedlegg 1.8).

Komiteen viser til det som er uttalt i innstillingen fra den forberedende fullmaktskomité, og slutter seg til dens merknader.

Komiteen viser til det som er uttalt foran og til innstillingen fra den forberedende fullmaktskomité og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Fullmaktene for representantene og vararepresentantene for Østfold fylke, Akershus fylke, Oslo, Hedmark fylke, Oppland fylke, Buskerud fylke, Vestfold fylke, Telemark fylke, Aust-Agder fylke, Vest-Agder fylke, Rogaland fylke, Hordaland fylke, Sogn og Fjordane fylke, Møre og Romsdal fylke, Sør-Trøndelag fylke, Nord-Trøndelag fylke, Nordland fylke, Troms fylke og Finnmark fylke godkjennes.

Til Stortinget

1. Innledning

1.1 Den forberedende fullmaktskomité

20. juni 2013 valgte Stortinget – i samsvar med § 3 i Stortingets forretningsorden – følgende stortingsrepresentanter til medlemmer i den forberedende fullmaktskomité:

Bendiks H. Arnesen, Gerd Janne Kristoffersen, Tore Nordtun, Marit Nybakk, Sverre Myrli, Tone Merete Sønsterud, Anders Anundsen, Ulf Leirstein, Solveig Horne, Sylvi Graham, Michael Tetzschner, Gunnar Gundersen, Geir-Ketil Hansen, Magnhild Meltveit Kleppa og Laila Dåvøy. Som leder ble valgt Bendiks H. Arnesen og som nestleder Anders Anundsen. Det ble samtidig valgt personlige varamedlemmer.

Valgdagen var fastsatt ved kgl.res. til mandag 9. september 2013. Etter innkalling av lederen kom komiteen sammen torsdag 19. september 2013.

Komiteen har oppnevnt Ingrid Sand fra Stortingets administrasjon som sekretær.

Stortingets forretningsorden fastsetter i § 3 fjerde ledd at før det nye storting trer sammen, skal den forberedende fullmaktskomité levere en foreløpig innstilling om alle valg- og fullmaktsspørsmål som en må regne med kan få innvirkning på sammensetningen av det nye storting.

1.2 Stortingets prøving av gyldigheten av valget

Riksvalgstyret utferdiger fullmakter for samtlige valgte stortingsrepresentanter og vararepresentanter, og fullmaktene sendes til Stortinget. Grunnloven § 64 bestemmer at Stortinget skal bedømme lovligheten av fullmaktene. Det følger av dette at Stortinget av eget tiltak skal bedømme om representantene og vararepresentantene er gyldig valgt i henhold til reglene i Grunnloven, lov og forskrift.

Fylkesvalgstyrenes kontroll av stortingsvalget, som er omtalt nedenfor, er foreløpig og danner grunnlag for Stortingets endelig kontroll av valget. I tillegg til fylkesvalgstyrenes møtebøker utgjør rapporten fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus om valget i Oslo og riksvalgstyrets avgjørelser av klager, grunnlag for Stortingets kontroll. Dessuten skal Stortinget bedømme gyldigheten av fylkesvalgstyrenes valgoppgjør og riksvalgstyrets valgoppgjør.

Valgloven § 13-3 bestemmer at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette. Stortinget skal sørge for at feil blir rettet i den utstrekning det er mulig. Når valget i en kommune eller i et fylke er kjent ugyldig, påbyr Stortinget omvalg.

1.3 Fylkesvalgstyrenes kontroll

Etter valgloven § 10-9 skal fylkesvalgstyrene kontrollere gjennomføringen av stortingsvalget i kommunene med grunnlag i det materiell de får tilsendt fra valgstyrene. Målet med kontrollen er å avdekke feil som kan få betydning for valgoppgjøret og feil som kan få betydning for vurderingen av om valget er gyldig. Materiellet valgstyrene skal sende til fylkesvalgstyret er: bekreftet avskrift av det som er protokollert i forbindelse med valget, alle godkjente stemmesedler, alle forkastede stemmegivninger og stemmesedler, alle valgkort fra forhåndsstemmegivningen, alle omslagskonvolutter fra forhåndsstemmer utenriks og på Svalbard og Jan Mayen, og kopi av innkomne klager. Dersom fylkesvalgstyret finner feil ved valgstyrets avgjørelser om å godkjenne eller forkaste stemmegivninger eller stemmesedler, eller feil i valgstyrets opptelling, skal feilene rettes. Finner fylkesvalgstyret feil som det ikke kan rette, skal det beskrive feilen i møteboken. Resultatet av kontrollen skal fylkesvalgstyret protokollere i sin møtebok, og utskrift av møteboken skal sendes til Stortinget og riksvalgstyret. For Oslos vedkommende skal Fylkesmannen i Oslo og Akershus foreta kontrollen som for andre valgstyrer er lagt til fylkesvalgstyret, men Fylkesmannen kan ikke rette feil ved valgstyrets prøving av stemmer eller opptelling. Fylkesmannen skal protokollere slike feil, og protokollen skal sendes Stortinget og riksvalgstyret.

1.4 Klager

Grunnloven § 55 bestemmer at valgstyrenes kjennelser angående «Stridigheder om Stemmeret» kan innankes for Stortinget. Som følge av denne bestemmelsen fastsetter valgloven § 13-1 at Stortinget er klageinstans for «klager som gjelder stemmerett og retten til å avgi stemme». Om slike klagesaker skal riksvalgstyret avgi uttalelse til Stortinget.

Riksvalgstyret er klageinstans for klager over andre forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av valget, se valgloven § 13-1. Riksvalgstyret skal oversende sine vedtak i klagesaker til Stortinget. Stortinget kan overprøve riksvalgstyrets avgjørelser i klagesaker som en del av sin prøving av valgets gyldighet i henhold til Grunnloven § 64.

Klage må fremmes innen sju dager etter valgdagen. Klage over fylkesvalgstyrets valgoppgjør må fremmes innen sju dager etter at oppgjøret foreligger. Klage med krav om endring av et fylkesvalgstyrevedtak om å godkjenne eller forkaste et listeforslag må fremsettes innen sju dager etter offentliggjøringen av overskriftene på de godkjente valglistene. Klage skal være skriftlig og skal fremsettes for valgstyret, fylkesvalgstyret, Fylkesmannen, departementet eller Stortingets administrasjon.

I møte 26. september 2013 har riksvalgstyret behandlet og avgjort 16 klagesaker om gjennomføringen av stortingsvalget. En sammenfatning av klagesakene og riksvalgstyrets avgjørelser følger som vedlegg 1.1 til denne innstillingen.

1.5 Vedlegg

Som vedlegg til denne innstilling følger:

Redegjørelse for riksvalgstyrets vedtak i klagesaker (vedlegg 1.1)

Oversikt over fylkesvalgstyrenes valgoppgjør som viser stemmetallene for valglistene og fordelingen av distriktsmandatene (vedlegg 1.2)

Sammendrag av riksvalgstyrets oppgjør som viser utregningen og fordelingen av utjevningsmandatene (vedlegg 1.3)

Navnene på de valgte representantene og vararepresentantene, ifølge fylkesvalgstyrenes og riksvalgstyrets oppgjør, ordnet fylkesvis (vedlegg 1.4)

Statistikk over godkjente og forkastede stemmegivninger og stemmesedler (vedlegg 1.5 A og B)

E-valgstatistikk (vedlegg 1.6)

Komiteens brev av 20. september 2013 til kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete og Kommunal- og regionaldepartementets svarbrev av 24. september 2013 (vedlegg 1.7)

Kommunal- og regionaldepartementets brev til riksvalgstyret av 24. september 2013 med vedlegg, vedrørende redegjørelse om for sent innkomne forhåndsstemmer (vedlegg 1.8)

2. Fylkesfordelingen av stortingsmandatene

I alt skal det velges 169 stortingsrepresentanter, derav skal 150 velges som distriktsrepresentanter og 19 som utjevningsrepresentanter, jf. Grunnloven § 57. Antallet valgdistrikter er 19, og hvert valgdistrikt skal ha ett utjevningsmandat. I valgloven § 11-1 er bestemt at hvert fylke utgjør et valgdistrikt. Hvor mange representanter hvert valgdistrikt skal ha, bestemmes ved en beregning av forholdet mellom hvert distrikts antall innbyggere samt areal, og hele rikets antall innbyggere samt areal, når hver innbygger gir ett poeng og hver kvadratkilometer gir 1,8 poeng, jf. Grunnloven § 57. Beregningen skal foretas hvert åttende år. Nærmere regler er gitt i valgloven § 11-3. Departementet skal foreta beregningen.

I 2012 underrettet departementet Stortinget om at beregningen av mandatfordelingen mellom fylkene hadde gitt følgende resultat:Østfold 9Akershus 17Oslo 19Hedmark 7Oppland 7Buskerud 9Vestfold 7Telemark 6Aust-Agder 4Vest-Agder 6Rogaland 14Hordaland 16Sogn og Fjordane 4Møre og Romsdal 9Sør-Trøndelag 10Nord-Trøndelag 5Nordland 9Troms 6Finnmark 5Totalt 169

Østfold

9

Akershus

17

Oslo

19

Hedmark

7

Oppland

7

Buskerud

9

Vestfold

7

Telemark

6

Aust-Agder

4

Vest-Agder

6

Rogaland

14

Hordaland

16

Sogn og Fjordane

4

Møre og Romsdal

9

Sør-Trøndelag

10

Nord-Trøndelag

5

Nordland

9

Troms

6

Finnmark

5

Totalt

169

3. Riksvalgstyret

Riksvalgstyret oppnevnes av Kongen i de år det skal holdes stortingsvalg. Ved kongelig resolusjon 19. april 2013 ble følgende medlemmer oppnevnt:

Signe Øye, Hobøl, leder

Finn Egil Holm, Sande, nestleder

Åse Gunnhild Woie Duesund, Grimstad

Martin Engeset, Sarpsborg

Harald Hove, Bergen

Ivar Johansen, Oslo

Jorunn Ringstad, Askvoll

Personlige varamedlemmer ble oppnevnt samtidig.

Kommunal- og regionaldepartementet er sekretariat for riksvalgstyret.

4. Endringer i regelverket om stortingsvalg

I det følgende gis en oversikt over de viktigste endringer i valgloven og valgforskriften som er gjort siden stortingsvalget i 2009. Enkelte mindre endringer av reglene om beregning av frister og fastsettelse av en mer presis frist for innlevering av listeforslag, er ikke nærmere omtalt.

4.1 Regler om ansvar for opprettelse og oppdatering av manntallet

Ved endringslov 24. mai 2013 nr. 20 ble det gjort visse endringer i reglene om manntallet. Blant annet ble ansvaret for selve opprettelsen av manntallet overført fra kommunene til departementet, jf. valgloven § 2-3 første ledd. Departementet fikk også ansvar for oppdatering av manntallet på grunnlag av opplysninger fra folkeregistermyndigheten. Begrunnelsen for dette var blant annet å sikre full offentlig kontroll over manntallets innhold, og at en felles statlig manntallsløsning vil sikre at ingen velgere kan bli manntallsført flere steder.

Det ble videre tatt inn i § 2-5 første ledd bokstav a at folkeregistermyndigheten allerede 2. januar i valgåret skal opprette et foreløpig manntall til bruk for valgmyndighetene for forberedelse av valget, blant annet for kontroll av listekandidater og underskrifter på listeforslag og til å bestemme eventuelle endringer i kretsinndeling. Det ble også presisert at folkeregistermyndigheten skal overføre oppdateringer til det foreløpige manntallet og oppdateringer til manntallet per 30. juni til departementet.

Etter valgforskriften § 1 skal manntallet normalt ikke endres etter 30. juni i valgåret, med visse unntak fastsatt i bestemmelsen. Blant annet er det åpnet for at utenlandsboende også etter den tid kan søke om innføring i manntallet. Ved den nevnte endringsloven ble det imidlertid presisert i valgloven § 2-3 annet ledd at siste oppdatering av manntallet skal skje lørdag før valgdagen. Dette sikrer et entydig manntall for hele landet når valgtinget åpner.

4.2 Forenklet prosedyre for forhåndsstemmegivning i egen kommune

Ved endringslov 24. mai 2013 nr. 20 ble det gjort en del forenklinger av forhåndsstemmeprosedyren for velgere som i den ordinære forhåndsstemmeperioden avlegger forhåndsstemme i et valglokale i den kommunen der de er manntallsført, jf. valgloven § 8-4. Som hovedregel skal forhåndsstemmer avgis på samme måte som på valgtinget, det vil si at velgeren vises inn i avlukket, velger stemmeseddel, bretter denne og går til stemmemottakeren. Stemmemottakeren krysser vedkommende av i manntallet og velgeren legger selv stemmeseddelen i en forseglet urne.

Dette innebærer at forhåndsstemmegivningen godkjennes samtidig med at velgeren avgir stemme, slik som ved valgtingsstemmegivning, jf. ny § 10-1a. Det innebærer også at det tidligere kravet om bruk av stemmeseddelkonvolutt ved forhåndsstemmegivning oppheves, og at stemmeseddelen stemples av stemmemottakeren før den legges i urnen, slik som ved valgtingsstemmegivning. Det ble også innført krav om minst to stemmemottakere ved slik forhåndsstemmegivning, jf. § 8-1 femte ledd. Dette for å hindre misbruk, beskytte valgfunksjonærer mot mistenkeliggjøring og sikre tilliten til valgordningen.

Denne forenklete prosedyren skal bare benyttes for velgere som avgir stemme i den kommunen de er manntallsført og når stemmemottakeren har direkte kommunikasjon med det elektroniske manntallet. Hvis stemmemottakeren ikke har kommunikasjon med manntallet eller velgeren er manntallsført i en annen kommune, skal stemmeseddelen legges i stemmeseddelkonvolutt og stemmegivningen godkjennes i ettertid (jf. § 8-4 tredje og femte ledd). Valgstyret kan i særskilte tilfeller bestemme at det skal brukes stemmeseddelkonvolutt også i andre situasjoner (fjerde ledd).

Også ved stemmegivning ved bruk av stemmeseddelkonvolutt skal stemmeseddelen stemples av stemmemottakeren straks den er avgitt, før den legges i konvolutten. Stemmeseddelkonvolutten skal limes igjen før den legges sammen med valgkortet i en omslagskonvolutt. Dersom velgeren ikke er manntallsført der forhåndsstemmen avgis, skal omslagskonvolutten sendes til den kommunen velgeren er manntallsført i.

4.3 Krav til tilgjengelighet til og i valglokaler

Det het tidligere i valgforskriften §§ 26 og 30 at kommunene både ved forhånds- og valgtingsstemmegivningen skal bruke valglokaler som er lett tilgjengelige og hvor alle velgere kan ta seg inn uten å måtte be om hjelp. Det skal også være god tilgjengelighet for alle velgere inne i valglokalet.

Disse kravene ble ved endringslov 24. mai 2013 nr. 20 flyttet til valgloven § 9-3 annet ledd. Det heter der at stemmegivningen skal foregå i «egnet og tilgjengelig» lokale, og at velgerne skal kunne ta seg inn i valglokalene uten hjelp. Andre lokaler skal ikke benyttes med mindre det foreligger særlige grunner for det. Hensikten med lovendringen var å synliggjøre velgernes rettigheter, og tydeliggjøre kommunenes ansvar for tilrettelegging ved valg.

4.4 Begrensning av listekandidaters valgbarhet til stemmestyrer

Etter å ha observert stortingsvalget høsten 2009 tok Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) opp praksisen med å bruke listekandidater – det vil si personer som står til valg på en valgliste – som medlemmer av valgstyrer og stemmestyrer. OSSE påpekte at dette kan føre til interessekonflikter under valgavviklingen, eller situasjoner som kan oppfattes som interessekonflikter. På denne bakgrunn ble det ved endringslov 13. mai 2011 nr. 14 innført begrensninger av listekandidaters valgbarhet til stemmestyrer og adgang til å være stemmemottakere og valgfunksjonærer i valglokalene. Begrensningen skulle bare ramme personer som selv stiller til valg i det aktuelle valget, ikke politikere generelt.

Endringen ble dels gjort ved å ta inn en begrensning av kriteriene for valgbarhet til stemmestyrene i kommuneloven § 14, ettersom stemmestyrene er kommunale nemnder som formelt opprettes etter regler i kommuneloven. I § 14 nr. 4 heter det blant annet at kandidater som er oppført på en valgliste ved stortingsvalget, ikke kan velges til stemmestyremedlem i noen kommune i det fylket vedkommende stiller til valg i. Det ble også tatt inn en ny regel i valgloven § 8-2 tredje ledd om at kandidater som er oppført på valgliste ved stortingsvalget ikke kan oppnevnes til stemmemottaker i noen kommune i vedkommende fylke, og en regel i § 9-3 fjerde ledd om at de ikke kan oppnevnes til valgfunksjonærer i valglokalene i noen kommune i vedkommende fylke.

I Prop. 64 L (2010–2011) drøftet departementet om det var behov for å innføre begrensninger også av listekandidaters valgbarhet til valgstyrene. Departementet la vekt på at valgstyrene ikke har direkte kontakt med velgeren i valglokalene, og i større grad vil være tverrpolitisk sammensatt. Alle møtene i valgstyrene holdes for åpne dører slik at offentligheten har mulighet til å kontrollere hva som foregår. Departementet mente derfor at det ikke burde gjøres begrensninger i hvem som er valgbare til valgstyrer.

4.5 Krav om forsegling av valgurner mv.

Det var tidligere fastsatt krav i valgforskriften om forsegling av urner ved forhåndsstemmegivning, men ikke noe uttrykkelig krav om forsegling av valgurner på valgdagen. Kravet i valgforskriften var at stemmestyrene skulle etablere «betryggende rutiner» for oppbevaring av innholdet i urner, og for oppbevaring og transport av valgmateriell i alle faser av valggjennomføringen. I OSSEs rapport etter observasjonen av stortingsvalget i 2009 ble det likevel anbefalt å ta i bruk konsekvente prosedyrer for sikkerhetstiltak på valgdagen, blant annet ved krav om forsegling av valgurnene.

Ved endringslov 13. mai 2011 nr. 14 ble det tatt inn i valgloven § 9-5 sjette ledd at valgurnene som benyttes ved stemmegivningen på valgdagen, skal forsegles. Kravet innebærer at valgurnene skal være forseglet i det tidsrommet stemmegivningene pågår. Samtidig ble kravet til forsegling av valgurnene ved forhåndsstemmegivning flyttet fra valgforskriften til en ny bestemmelse i valgloven § 8-4. Ved endringslov 24. mai 2013 nr. 20 ble bestemmelsen plassert i § 8-4 niende ledd.

Det ble også tatt inn nye regler i valgforskriften § 33 om åpning og tømming av valgurner i løpet av valgdagen. Det heter der at forseglingen av valgurnene skal brytes av minst to medlemmer av stemmestyret i fellesskap, tømmes umiddelbart over i en egnet emballasje, som er en spesiallaget farget plastsekk, som forsegles og merkes med serienummer.

5. Elektronisk valgadministrasjonssystem (EVA), stemmegivning via Internett m.m.

Ved stortingsvalget i 2013 tok samtlige kommuner og fylker for første gang i bruk et felles elektronisk valgadministrativt system, forkortet EVA. Dette datasystemet inneholder tre hoveddeler: 1) valgadministrativt system, 2) system for maskinell telling (skanning) av stemmesedler og 3) system for internettstemmegivning. De tre delene er integrert og kan utveksle data med hverandre. Alle valgdata og resultater finnes i det elektroniske systemet, inklusive et landsdekkende manntall. Det er staten som eier, utvikler, forvalter og drifter EVA.

Systemet ble prøvd ut i 10 kommuner og én fylkeskommune ved kommune- og fylkestingsvalget i 2011. Disse kommunene gjennomførte også forsøk med elektronisk stemmegivning og elektronisk avkryssing i manntallet på valgtinget.

Med hjemmel i valgloven § 15-1 er det gitt forskrifter om hhv. forsøk med internettstemmegivning og forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet på valgtinget i forbindelse med stortingsvalget i 2013.

Som ledd i videreføringen av forsøket med stemmegivning via Internett har det ved stortingsvalget vært adgang til elektronisk stemmegiving i de samme 10 kommunene som deltok i forsøket i 2011, samt i ytterligere to kommuner. Det har kun vært mulig å stemme elektronisk i perioden med forhåndsstemmegivning.

Den viktigste målsettingen for forsøket med internettstemmegivning er å øke tilgjengeligheten for alle velgergrupper. Velgerne i forsøkskommunene har selv bestemt om de ville stemme via Internett eller om de ville stemme på vanlig måte med papirstemmeseddel i valglokalet. Forsøket gir mulighet for å stemme flere ganger via Internett og det er bare den sist avgitte internettstemmen som blir gjeldende. Stemmer velgeren både via Internett, og med en papirstemmeseddel på valgtinget, er det alltid papirstemmen som blir gjeldende.

Sikkerhetsmekanismene som ble lagt til grunn ved forsøket i 2011 er videreført og videreutviklet ved forsøket i 2013. Avansert kryptografi er benyttet i mange ledd i e-valgløsningen. Kommunal- og regionaldepartementet har oppnevnt et eget internettvalgstyre som har hatt som formål å se til at internettstemmegivningen ved stortingsvalget har gått riktig for seg. Departementet vil sørge for at forsøk ved valget i 2013 analyseres og evalueres eksternt.

I tillegg til de 12 kommunene som er med i forsøket med internettstemmegivning ved stortingsvalget, har Oslo, Bergen og Trondheim deltatt i forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen.

Ca. 100 kommuner, og samtlige fylker, har benyttet systemet for maskinell opptelling av stemmesedlene ved stortingsvalget. I praksis betyr dette at alle stemmesedler som mottas ved valget skannes ved kontrolltellinger i fylkesvalgstyrene.

6. Valgoppgjøret

Fylkesvalgstyret foretar valgoppgjør for distriktsmandatene. Først fordeles mandatene mellom valglistene ved at de enkelte partienes stemmetall i det enkelte valgdistrikt deles med 1,4 – 3 – 5 – 7 osv., jf. Grunnloven § 59 annet ledd og valgloven § 11-4. Distriktsmandatene fordeles så suksessivt, først til det partiet med høyest kvotient, så til det partiet med nest høyest kvotient osv. til alle distriktsmandatene i valgdistriktet er fordelt. Når det er avgjort hvor mange distriktsmandater et parti skal ha, fordeler fylkesvalgstyret mandatene til kandidatene på listene i samsvar med loven § 11-5. Fylkesvalgstyret skal protokollere sitt valgoppgjør og sende utskrift av det til Stortinget og riksvalgstyret. Vedlegg 1.2 til denne innstillingen viser fylkesvalgstyrenes valgoppgjør med stemmetallene for valglistene og fordelingen av distriktsmandatene.

Deretter foretar riksvalgstyret valgoppgjør for å fordele de 19 utjevningsmandatene. Metoden for fordelingen mellom partiene fremgår av Grunnloven § 59 fjerde og femte ledd og valgloven § 11-6. Det er bare de partier som får over fire prosent av stemmene i hele landet som er med i fordelingen av utjevningsmandater (den såkalte sperregrensen), jf. Grunnloven § 59 femte ledd. Etter at det samlete antall utjevningsmandater er fordelt som beskrevet i Grunnloven § 59 fjerde ledd og valgloven § 11-6 annet ledd, skal utjevningsmandatene fordeles mellom fylkene, ett til hvert fylke, etter reglene i valgloven § 11-6 tredje ledd. Når det er avgjort hvilke partilister som får utjevningsmandater, skal riksvalgstyret utpeke listenes utjevningsrepresentanter og samtlige vararepresentanter, jf. valgloven § 11-7. Riksvalgstyret skal protokollere resultatet av valgoppgjøret og underrette Stortinget og fylkesvalgstyrene om dette. Videre skal riksvalgstyret utferdige fullmakter for samtlige representanter og vararepresentanter og sende disse til Stortinget.

Riksvalgstyret har i møte 26. september 2013 foretatt valgoppgjør for fordeling av de 19 utjevningsmandatene i samsvar med valgloven § 11-6 og Grunnloven § 59. Riksvalgstyret sendte samme dag Stortinget rapport over den fylkesvise fordelingen av utjevningsmandater for valgperioden 2013–2017. I vedlegg 1.3 til denne innstillingen er tatt inn sammendrag av riksvalgstyrets oppgjør som viser utregningen og fordelingen av utjevningsmandatene. Av vedlegg 1.4 fremgår navnene på de valgte representantene og vararepresentantene ifølge fylkesvalgstyrenes og riksvalgstyrets oppgjør, ordnet fylkesvis.

7. Komiteens merknader

7.1 Generelle merknader

Komiteen viser til at en rasjonell, effektiv og korrekt valgavvikling i samsvar med valglovgivningen er en forutsetning for å opprettholde befolkningens tillit til vår valgordning. Et omfattende valgadministrativt apparat over hele landet sørger for å forberede, gjennomføre og bidra til kontroll av stortingsvalget. For å redusere risikoen for feil under tilretteleggingen og gjennomføringen av valget kreves det kvalitet i alle ledd. Derfor stilles det store krav til informasjon, opplæring og organisering av arbeidet.

Komiteen viser til at helhetsinntrykket av valget er at det har vært gjennomført på en god og effektiv måte i kommunene, og at fylkesvalgstyrene har utført en grundig kontroll med valgstyrene.

Komiteen vil likevel peke på at det ser ut til å være til dels betydelige kvalitetsforskjeller mellom kommunene, også mellom stemmekretsene i kommunene, med hensyn til måten valget er gjennomført på. Dette indikerer at opplæringen av valgfunksjonærene må bli enda bedre. Det må bli større bevissthet om konsekvensene av feil. Selv tilsynelatende små feil kan, hvis de blir mange nok, få konsekvenser for gyldigheten av valget i fylker hvor det er små marginer mellom mandatene. I tillegg er det viktig å ha fokus på faktorer som kan muliggjøre valgfusk av enhver art. Derfor er det viktig at kommunene sørger for god bemanning og tilstrekkelig opplæring av de involverte i valgarbeidet.

Komiteen antar at innføringen av det elektroniske valgadministrative systemet, forkortet EVA, i samtlige kommuner og fylker har stilt ekstra store krav til opplæring i forbindelse med dette valget, og komiteen har merket seg at det har vært iverksatt et omfattende opplæringsprogram. Kommunal- og regionaldepartementet er ansvarlig for systemopplæringen vedrørende EVA.

Komiteen viser til statistikk i vedlegg 1.5 A over godkjente og forkastede stemmegivninger og stemmesedler. Komiteen har merket seg at det er stor variasjon fra kommune til kommune når det gjelder antall forkastede stemmer. Fylkesvalgstyrene har ved sin kontrolltelling rettet mange tellefeil i kommunene. Av fylkesvalgstyrenes møtebøker fremgår det også at fylkesvalgstyrene har rettet en rekke feil som valgstyrene har gjort i forbindelse med prøvingen av stemmesedlene. Enkelte feil har det ikke vært mulig for fylkesvalgstyret å rette, som for eksempel feilregistreringer i EVA. Slike feil har ikke hatt betydning for valgoppgjøret.

7.2 Valgadministrativt system – EVA

Komiteen er innforstått med at det har vært en krevende prosess å utvikle det nye elektroniske valgadministrative systemet (EVA) og få det til å fungere etter hensikten, både hva angår brukervennlighet, effektivitet og pålitelighet. Det er brukt betydelige økonomiske ressurser, og det er grunn til å ha høye forventninger til systemets funksjonalitet.

Komiteen har merket seg uttalelser fra flere fylkesvalgstyrer om gode erfaringer med EVA, men det er også påpekt flere systemfeil og kilder til feilregistreringer.

Samtlige kommuner har benyttet elektronisk avkryssing i manntallet ved forhåndsstemmegivningen. Til sammen 15 kommuner har også brukt elektronisk manntallavkryssing på valgtinget, hvor bl.a. skanning av strekkoden på valgkortet gir en effektiv og sikker registrering. Det fremgår imidlertid av møtebøkene at datasvikt førte til visse problemer med manntallsregistreringen i noen stemmekretser.

For eksempel fremgår det av merknader i møteboken til Valgstyret i Oslo at 17 stemmestyrer har oppgitt at feil på datamaskinen, dataprogrammet eller brudd i nettilgangen gjorde at forsøk på avkryssinger i det elektroniske manntallet ikke ble registrert. Dette resulterte i et avvik mellom godkjente stemmegivninger og registrerte stemmesedler. Et annet eksempel på en kilde til feilregistrering ved avkryssing i det elektroniske manntallet er at valgfunksjonæren har logget seg inn i EVA med feil «rolle», for eksempel som forhåndsstemmemottaker eller som funksjonær ved et annet stemmested. Dette medførte at vedkommende funksjonærs avkryssinger i manntallet ble registrert på et annet stemmested enn der stemmen ble mottatt, eller ble registrert som forhåndsstemmegivninger selv om de ble avgitt på valgtinget.

Komiteen viser til merknad fra et fylkesvalgstyre om at det er et ønske fra mange kommuner om «bedre opplæring når det kommer nye system som EVA. Opplæringen blir opplevd som for teknisk, og flere kommuner hadde ikke forstått hvordan de skulle sende valgmateriell med strekkodelapp». Komiteen ber departementet følge opp dette.

Komiteen viser til protokoll fra møte 11. september 2013 i Valgstyret i Oslo hvor valgstyret ber Kommunal- og regionaldepartementet om at det gjennomføres en ekstern evaluering av bruken av det nye elektroniske valgadministrative systemet (EVA) i kommunene og fylkene ved gjennomføring av stortings- og sametingsvalget 2013.

Komiteen viser til at departementet ifølge Prop. 52 L (2012–2013) vil sørge for at forsøk i forbindelse med valget i 2013 analyseres og evalueres eksternt. Komiteen mener at også den øvrige delen av det valgadministrative systemet, inkludert opplæringsprogrammet, bør evalueres, slik at en får et best mulig grunnlag for å foreta nødvendig utbedring og kvalitetssikring før neste valg.

7.3 Nye møtebøker

Komiteen viser til valgloven § 10-7 som fastsetter at stemmestyrene, valgstyrene og fylkesvalgstyrene skal føre protokoll i forbindelse med valggjennomføringen, på grunnlag av formularer fastsatt av departementet, jf. valgforskriften § 41.

Valgstyrenes møtebøker er en rapport som hentes rett ut fra EVA, det samme er fylkesvalgstyrets møtebok del 2. Del 1 av fylkesvalgstyrets møtebok, som er legalitetskontrollen av valggjennomføringen, fylles ut manuelt av det enkelte fylkesvalgstyre på bakgrunn av informasjon innhentet fra EVA eller valgstyrenes møtebøker, som fylkesvalgstyret har mottatt fra kommunene.

Komiteen vil i denne forbindelse påpeke at det er viktig at stemmestyrene i valgkretsene rapporterer og begrunner i møteboken eventuelle avvik etter hvert som de oppstår. Og det er også viktig at det fremgår av merknadene i møteboken hva som er gjort for å rette og/eller kontrollere dette ytterligere. Komiteen har registrert påpekninger fra valgstyrer og fylkesvalgstyrer om at det er for liten plass til å skrive inn forklaringer i merknadsfeltene i EVA. Dette er åpenbart uheldig, og må rettes opp.

I valgstyrenes møtebøker skal antall kryss i manntallet avstemmes mot avgitte stemmer, og avvik skal grunngis. Flere steder har dette ikke blitt gjort. Komiteen understreker viktigheten av at dette gjennomføres.

I fylkesvalgstyrenes møtebøker, som ligger til grunn for Stortingets kontroll med valget, er det i del 2 B1 en oversikt over antall forkastede stemmegivninger og forkastelsesgrunnene. Men rapporteringen fra valgstyrene om antall godkjente stemmegivninger (kryss i manntallet), er ikke tatt med i formularet for den gjeldende utgaven av fylkesvalgstyrets møtebok. Avvik mellom antall godkjente stemmegivninger og antall stemmesedler registrert i kommunene er en viktig feilindikator, og utgjør et sentralt utgangspunkt for Stortingets kontrollarbeid. Komiteen mener derfor at departementet bør tilrettelegge bedre for denne delen av Stortingets kontroll ved å ta inn i formularet for fylkesvalgstyrets møtebok del 2, rapport over både godkjente og forkastede stemmegivninger pr. kommune og totalt for fylket. Dermed vil eventuelle avvik mellom antall kryss i manntallet og stemmesedler bli bedre synliggjort også for fylkesvalgstyrene. Det bør også legges opp til at fylkesvalgstyrene må kontrollere om det er betydelige avvik mellom godkjente stemmegivninger og registrerte stemmesedler, og i så fall registrere mulige årsaker og kommentere dette i møtebøkene.

Komiteen ser at det er stor variasjon med hensyn til hvordan fylkesvalgstyrene fyller ut møtebokens del 1. Komiteen ber derfor departementet om å sørge for at fylkesvalgstyrene får nødvendig informasjon om hvordan fylkesvalgstyrets møtebok del 1 skal utfylles for å gi tilstrekkelig oversikt over den kontroll som fylkesvalgstyret har foretatt.

7.4 Organisering av stemmegivningen i valglokalet

Komiteen har ved gjennomgåelsen av fylkesvalgstyrenes møtebøker registrert at manglende oppføring i manntallet er den hyppigste årsaken til forkastelse av stemmegivninger. Velgere som vil stemme i en annen kommune enn der de er manntallsført, må innenlands sørge for å forhåndsstemme senest siste fredag før valgdagen. Komiteen viser til merknad fra et fylkesvalgstyre om at det likevel er mange som på valgdagen møter opp for å avgi stemme i en annen kommune enn der de er manntallsført, for eksempel soldater og studenter, med den følgen at de ikke får stemt. Komiteen understreker viktigheten av god informasjon om forhåndsstemmegivningen og om hvor stemme kan avgis, også til studenter og soldater, og ber departementet sikre at slik informasjon finnes lett tilgjengelig på studiesteder og tjenestesteder i Forsvaret.

Komiteen viser til at det i valghåndboken (oppdatert 24. juni 2013) påpekes følgende:

Komiteen har merket seg at det i alle fylker er mange kommuner hvor det er registrert avvik mellom antall godkjente stemmegivninger (kryss i manntallet) og totalt antall stemmesedler (godkjente, forkastede og blanke). Den hyppigste forklaringen som oppgis er at stemmemottaker har glemt å krysse av i manntallet i forbindelse med at velgeren legger stemmeseddelen i urnen, med andre ord manglende oppmerksomhet. Komiteen har også merket seg at når valgstyrene i ettertid skal prøve om vilkårene for godkjenning av stemmegivninger er til stede, forekommer det ikke sjelden at man glemmer å krysse av i manntallet, for eksempel ved prøving av fremmedstemmer og stemmer i særskilt omslag. Komiteen har også sett flere eksempler på at den manuelle avkryssingen i manntallet ikke er registrert i EVA. Som påpekt ovenfor har også ulike datafeil ført til manglende avkryssing i det elektroniske manntallet.

En vanlig forklaring på noe av avviket mellom godkjente stemmegivninger og antall stemmesedler i en kommune er at velgeren har lagt flere stemmesedler i urnen. Også ved dette valget er det registrert mange tilfeller hvor blanke stemmesedler trolig har blitt benyttet som «omslag» for en stemmeseddel med partinavn, med den følge at sistnevnte seddel må forkastes fordi den mangler offentlig stempel, jf. valgloven § 10-1 første ledd bokstav a.

Komiteen viser til at manglende stempel på stemmeseddelen er den forkastelsesgrunnen for stemmesedler som forekommer oftest. Ved forrige valg ble 1 343 valgtingsstemmer forkastet fordi de manglet offentlig stempel. Tilsvarende tall ved dette valget er 1 603, jf. tabellen i vedlegg 1.5 B. Manglende stempel kan skyldes at valgfunksjonæren har glemt å stemple, eller som nevnt ovenfor, at velgeren har lagt flere stemmesedler inne i hverandre, slik at bare den ytterste blir stemplet. Dette kan føre til at den stemmen velgeren ønsket å avgi, ikke blir talt, noe komiteen ser som alvorlig. Komiteen ber departementet sørge for at det er god og tydelig informasjon i stemmelokalene om hvordan stemmegivningen må skje for å unngå slike problemer.

Fylkesvalgstyrene melder også om at stemmesedlene kan være stemplet så svakt at stemplet så å si ikke er synlig, noe som kan føre til at en stemmeseddel som skulle vært gyldig, blir forkastet. Ved fylkesvalgstyrenes skanning av stemmesedlene under kontrolltellingen er det mulig å oppdage sedler med svakt stempel, slik at disse likevel kan godkjennes. I en kommune ble nærmere 5 prosent av stemmesedlene forkastet av denne grunn, men dette ble oppdaget av fylkesvalgstyret, og stemmesedlene ble godkjent. Komiteen mener at slike feil skal være unødvendige.

Årets valg er det første hvor ny fremgangsmåte for forhåndsstemming i egen kommune gjelder, jf. valgloven § 8-4 annet ledd (se nærmere omtale i punkt 4.2 ovenfor). Forhåndsstemmen skal som hovedregel stemples og legges rett i urnen. Men dersom velgeren ikke er manntallsført på stemmestedet, skal stemmeseddelen stemples og legges i stemmeseddelkonvolutt, som så legges i en omslagskonvolutt og sendes til velgerens hjemkommune. Komiteen har registrert eksempler på at forhåndsstemmer som skulle vært sendt til andre kommuner, i noen tilfeller er blitt lagt rett i urnen, noe som kan ha sammenheng med sammenblanding med de nye rutinene for forhåndsstemming i egen kommune.

Komiteen vil påpeke at uoppmerksomhet og slurv av valgfunksjonæren i stemmelokalet lett får svært uheldige konsekvenser. Unnlatt avkryssing i manntallet kan føre til at velgere som ikke er manntallsført i kommunen får godkjent sin stemme, eller at velgere får godkjent mer enn én stemme. Feil avkrysning i manntallet kan medføre at en manntallsført velger ikke får godkjent sin stemmegivning. Manglende stempel fører til at stemmeseddelen må forkastes.

Komiteen mener at det må være nulltoleranse for svikt i de grunnleggende handlingene som ifølge valgloven § 9-5 skal gjennomføres av stemmestyret: Avkryssing i manntallet og stempling av stemmeseddelen. Elektronisk avkryssing i manntallet er forventet å bidra til å redusere risikoen for feil avkryssing, forutsatt at det elektroniske systemet fungerer slik det skal. Det er velgeren selv som legger stemmeseddelen i urnen, men valgfunksjonæren skal være påpasselig med å overvåke denne handlingen og protokollere eventuelle uregelmessigheter.

Komiteen viser til at valgloven ikke inneholder bestemmelser om logistikken i valglokalet, det er opp til valgstyrene å bestemme dette. Ikke desto mindre er det nødvendig at valgstyrene sørger for et gjennomtenkt oppsett av valglokalet, hvor velgeren ledes gjennom stemmegivningens ulike trinn på en slik måte at feil kan unngås. Komiteen vil i denne forbindelse understreke at det er et absolutt krav at velgeren skal få velge stemmeseddel på et sted i valglokalet som er avskjermet for innsyn fra andre.

Komiteen ser også alvorlig på at det har forekommet at stemmesedler fra samtlige valglister ikke har vært tilgjengelig i alle stemmeavlukkene/stemmeseddelbordene i valglokalet til enhver tid, slik dette bl.a. fremkommer i klagene fra henholdsvis Fabrice Caline, Narve Tveiten, Steinar Tronhus og partiet Rødt v/partisekretær Mari Eifring, se vedlegg 1.1 til denne innstillingen. Det er viktig at valgfunksjonærene påser at det ikke mangler stemmesedler for enkelte valglister.

Komiteen viser til at valggjennomføringen er avhengig av en stor innsats av frivillige valgfunksjonærer. De fleste gjør en god jobb, men mye kan og må forbedres.

Komiteen mener at en nøkkelfaktor for en korrekt, sikker og effektiv avvikling av stemmegivningen i valglokalene er god opplæring av valgfunksjonærer og stemmestyrer. Det enkelte stemmestyre må ha tilstrekkelig kunnskap om valgregelverket for å kunne ta stilling til hvordan en stemmegivning skal håndteres når velgeren ikke tilhører «normalkategorien» som både står i manntallet og har med valgkort og legitimasjon.

Komiteen vil understreke at gode rutiner må innprentes, slik at det ikke svikter i de selvfølgelige, enkle handlinger som å sjekke at en stemmeseddel har tydelig stempel før velgeren får legge den i urnen. Som et virkemiddel for å bedre rutinene påpeker et fylkesvalgstyre at det bør utarbeides «en sjekkliste fra A til Å».

Som nevnt innledningsvis mener komiteen at opplæringen av valgfunksjonærene må bli bedre. Kommunene er ansvarlige for dette, men departementet må sørge for at kommunene har tilgang til god og tydelig informasjon som er tilpasset de ulike valgmedarbeideres funksjoner. Et fylkesvalgstyre påpeker at kommunene må gjøres tydelig oppmerksom på de ulike endringene som er kommet i valgregelverket, hvilket etter komiteens mening må være en selvfølge.

7.5 Pakking og oppbevaring av stemmesedler

Komiteen viser til at riktig pakking og tilrettelegging av stemmesedlene fra valgstyrenes side er en forutsetning for å unngå unødvendig merarbeid for fylkesvalgstyrene, som ellers vil kunne få problemer med å skille ulike stemmetyper fra hverandre. For at skanningen av stemmesedlene ved fylkesvalgstyrenes kontrolltelling skal bli mest mulig effektiv, er det derfor viktig med opplæring i gode rutiner både for pakking og mottak av stemmesedler, slik at tilretteleggingen for skanningen kan foregå på en optimal og korrekt måte.

Komiteen viser videre til valgloven § 9-8 som slår fast at alt valgmateriellet skal oppbevares og transporteres på en betryggende måte. Nærmere regler om oppbevaring og transport er fastsatt i valgforskriften §§ 29 a og 34. Valgstyret har plikt til å sørge for betryggende rutiner på dette området, bl.a. skal valgmateriellet forsegles dersom det i perioder ikke er under direkte oppsyn av valgmyndighetene. Komiteen finner det således svært alvorlig at et fylkesvalgstyre har bemerket at én kommune ikke hadde pakket sedlene forsvarlig og at flere kommuner hadde unnlatt å forsegle forsendelsen. Komiteen mener at kommunene må innskjerpe rutinene på dette området.

7.6 Problemstillinger knyttet til forhåndsstemmegivning

Etter valgloven § 10-1 første ledd bokstav g kan en forhåndsstemmegivning avgitt ved bruk av stemmeseddelkonvolutt bare godkjennes dersom den er kommet inn til valgstyret senest kl. 21 på valgdagen. Denne fristen har særlig betydning for forhåndsstemmegivninger avgitt i utlandet eller i andre kommuner enn der velgeren er manntallsført.

Ifølge tall ført i fylkesvalgstyrenes møtebøker, som er det som registreres i EVA og i den offisielle statistikken over godkjente og forkastete stemmegivninger, er det på landsbasis forkastet 62 forhåndsstemmegivninger fordi de kom for sent inn til valgstyret (jf. vedlegg 1.5 B). Det er imidlertid liten tvil om at det i realiteten er forkastet langt flere forhåndsstemmegivninger på dette grunnlaget.

Kommunal- og regionaldepartementet sendte 24. september 2013 en redegjørelse til riksvalgstyret vedrørende de mange for sent innkomne forhåndsstemmegivningene. Redegjørelsen med vedlegg ble også sendt til den forberedende fullmaktskomité, og er vedlagt innstillingen her (vedlegg 1.8).

Grunnlaget for departementets redegjørelse er en spørreundersøkelse som departementet gjennomførte i alle kommuner i tidsrommet 18.–19. september 2013, der valgstyrene ble bedt om å svare på om de hadde mottatt forhåndsstemmegivninger for sent til at de kunne telles med i valgoppgjøret. Til sammen 376 kommuner svarte på undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på ca. 88.

Resultatet av spørreundersøkelsen viser at det på landsbasis – i de 376 kommunene som svarte – ble mottatt til sammen 1 653 forhåndsstemmegivninger etter fristen 9. september kl. 21. Ettersom ikke alle kommunene svarte, er det reelle antallet sannsynligvis enda høyere. Men i fylkesvalgstyrenes møtebøker, som ligger til grunn for statistikken over forkastete stemmegivninger inntatt i vedlegg 1.5 B, er det bare registrert til sammen 62 slike forkastelser. Det vil si at det er forkastet over 1 600 for sent innkomne forhåndsstemmegivninger som ikke er registrert i statistikken over forkastete stemmegivninger basert på tall fra EVA.

Kommunal- og regionaldepartementet har gjennomført beregninger som viser at de forkastete forhåndsstemmegivningene uansett ikke ville hatt betydning for valgresultatet (se vedlegg 1.8.4 til denne innstillingen). Riksvalgstyret har sluttet seg til denne vurderingen. Komiteen viser til departementets beregninger og riksvalgstyrets tilslutning til disse, og mener de for sent innkomne forhåndsstemmegivningene ikke har hatt innflytelse på utfallet av valget, jf. valgloven § 13-3 tredje ledd.

Komiteen finner likevel at antallet for sent innkomne forhåndsstemmegivninger er uakseptabelt høyt. Det er lett å se for seg at et så stort antall stemmegivninger kunne hatt betydning for valgresultatet i noen fylker dersom marginene hadde vært mindre.

Opplysninger i det materialet komiteen har fått tilsendt, tyder på at hovedårsaken til de mange for sent innkomne stemmegivningene er svikt hos avsenderne, selv om en del også kan tilskrives forsinkelser i postgangen i forhold til det som kan forventes. En del forsendelser har vært mangelfullt adressert, noe som har medført feilsortering og forsinkelser. En del forsendelser ble innlevert for sent til at de kunne nå frem til mottakerkommunen innen fristen. Etter valgforskriften § 27 niende ledd skal forhåndsstemmegivningene sendes «som A-post eller på raskere måte». Etter det som kom frem i Kommunal- og regionaldepartementets spørreundersøkelse har svært få kommuner brukt raskere forsendelsesmåter enn A-post, selv for forhåndsstemmegivninger mottatt fredag 6. september. Etter komiteens mening tyder dette på at det i mange tilfeller er vist for dårlig skjønn når det gjelder valg av forsendelsesmåte og hvor raskt forsendelsene realistisk sett ville komme frem. Fra fylkesvalgstyret i Buskerud er det også rapportert om at noen kommuner har mottatt forhåndsstemmegivninger for sent fordi avsenderkommunen har benyttet B-post, noe komiteen finner helt uholdbart.

Komiteen vil påpeke at det også ved tidligere stortingsvalg har vært et stort antall for sent innkomne forhåndsstemmegivninger, noe den forberedende fullmaktskomité også tidligere har bemerket. I vedlegg 1 til Innst. S. nr. 1 (2005–2006) viste komiteen til at det ved valget i 2005 var forkastet 171 for sent innkomne forhåndsstemmegivninger i Nordland, 68 i Hedmark og 271 i Oslo, og uttalte:

På bakgrunn av komiteens merknader drøftet departementet i Ot.prp. nr. 24 (2006–2007) om fristen for å avgi forhåndsstemme burde fremskyndes, for eksempel til siste torsdag før valgdagen, eller om fristen for når avgitte forhåndsstemmer må være valgstyret i hende, burde forlenges. Departementet gikk ikke inn for å endre disse fristene, av hensyn til at velgernes mulighet til å stemme ikke bør avgrenses mer enn nødvendig og for at valgresultatet skal bli klart raskt. Departementet mente at problemet med for sent innkomne forhåndsstemmegivninger i det vesentlige kunne unngås ved å stille krav om at de skal forsendes med A-post, jf. departementets uttalelser i proposisjonen punkt 4.1.4:

Kontroll- og konstitusjonskomiteen hadde ingen særskilte merknader til dette i Innst. O nr. 53 (2006–2007). I 2007 ble det i valgforskriften § 27 tatt inn krav om at forhåndsstemmegivninger den siste uken av forhåndsstemmeperioden skal sendes til velgerens hjemkommune hver dag, og at de skal sendes «som A-post eller på raskere måte». Og ved lov 8. mai 2009 nr. 26 ble fristen for når forhåndsstemmegivningene må være mottatt av valgstyret, endret fra kl. 20 til kl. 21 på valgdagen, i tråd med forlenget åpningstid for valglokalene.

Etter komiteens mening har departementets forutsetning om at antall for sent innkomne forhåndsstemmegivninger kan reduseres betydelig ved å stille krav om forsendelse med A-post eller på raskere måte, ikke slått til. Selv om langt de fleste kommunene oppgir å ha brukt A-post, har et urovekkende høyt antall forhåndsstemmegivninger kommet for sent inn. Etter komiteens mening bør det derfor stilles enda klarere krav til forsendelsen av forhåndsstemmer. Det bør ytterligere presiseres at stemmemottaker har ansvar for å sende forhåndsstemmene til rette kommune og til å velge en forsendelsesmåte som gir stor grad av sikkerhet for at stemmegivningene vil være fremme før fristen, om nødvendig ved at det brukes ekspresspost eller bud ved forsendelse av forhåndsstemmer tett opp mot valgdagen. Komiteen ber departementet vurdere om det bør gis regler om dette for eksempel i forskrift.

Komiteen vil også vise til at riksvalgstyret i møte 26. september 2013 bemerket følgende:

Komiteen støtter dette. For øvrig ser komiteen positivt på at departementet har signalisert at det vil «se på om det bør gjøres endringer i rutinene for sending av stemmer», jf. Kommunal- og regionaldepartementets brev 24. september 2013 til riksvalgstyret (vedlegg 1.8 til denne innstillingen).

Komiteen vil også påpeke at det er svært uheldig at et så stort antall forkastelser har falt utenfor statistikken i EVA over godkjente og forkastete stemmegivninger. Det gir dårlig oversikt over omfanget av forkastelser på grunn av at stemmegivningene har kommet for sent inn, og kan gi inntrykk av at problemet forsøkes skjult.

En mulig årsak til dette er at valgstyret sluttfører sin møtebok så raskt etter valgtinget at det ikke har mottatt noen for sent innkomne forhåndsstemmegivninger før møteboken og annet valgmateriell sendes til fylkesvalgstyret. Og etter det komiteen har fått opplyst, er det ingen rutine for at valgstyrene orienterer fylkesvalgstyrene om forhåndsstemmegivninger som er mottatt og forkastet etter oversendelse av valgmateriellet. Noen valgstyrer har gitt slik orientering, og noen fylkesvalgstyrer har oppgitt dette i merknads form i sine møtebøker, blant annet fylkesvalgstyret i Møre og Romsdal (7 forkastelser) og i Nordland (13 forkastelser). Men langt de fleste slike forkastelser ble først avdekket ved at departementet gjennomførte en særskilt spørreundersøkelse om dette i alle kommuner.

Det er dessuten ingen rubrikk for forkastete stemmegivninger i fylkesvalgstyrets møtebok punkt D «Fylkeskommunens endelige opptelling». Det har antakelig medført at selv i de tilfellene der fylkesvalgstyret har blitt orientert om innkomne stemmegivninger etter at valgstyret har avgitt sin møtebok, har ikke dette blitt registrert i fylkesvalgstyrets møtebok på en måte som gir utslag i statistikken over forkastete stemmegivninger. Dette gjelder også i Oslo kommune, der Valgstyret i Oslo i samme møte som møteboken ble avgitt, protokollførte forkastelse av 131 for sent innkomne forhåndsstemmegivninger, uten at dette ble registrert i møteboken.

Komiteen ser det som viktig at alle forkastelser så langt det er mulig blir registrert og fremgår av den offisielle statistikken som ligger til grunn for kontrollen med stortingsvalget. Et så stort antall forkastelser som er avdekket gjennom Kommunal- og regionaldepartementets spørreundersøkelse, kunne hatt betydning for valgresultatet dersom marginene hadde vært mindre. For øvrig indikerer et så stort antall forkastelser at det har skjedd systematiske feil som må rettes opp til neste stortingsvalg.

Komiteen vil derfor be departementet sørge for at det etableres bedre rutiner for registrering av for sent innkomne forhåndsstemmegivninger, og rapportering av dette til fylkesvalgstyrene. Om nødvendig bør også møtebøkene endres slik at fylkesvalgstyrene kan registrere dette som ledd i sin endelige opptelling. Forkastelser av for sent innkomne forhåndsstemmegivninger bør i det minste registreres frem til fylkesvalgstyret avgir sin møtebok.

7.7 Retting av stemmesedlene

Komiteen viser til at i henhold til valgloven § 7-2 første ledd kan velgeren endre rekkefølgen på kandidatene ved stortingsvalg ved å sette et nummer ved kandidatnavnet. Velgeren kan dessuten stryke kandidatnavn «ved å gå frem som angitt på stemmeseddelen». I praksis betyr det at velgeren krysser av i en rute bak kandidatnavnet. Komiteen viser videre til at ved kommune- og fylkestingsvalg er det ikke tillatt å stryke kandidatene, men ifølge valgloven § 7-2 annet ledd kan velgeren «gi kandidater på stemmeseddelen én personstemme. Dette gjøres ved å sette et merke ved kandidatens navn».

Som en følge av de ulike reglene om personvalg ved hhv. kommunestyrevalg / fylkestingsvalg og stortingsvalg er stemmesedlene ikke likt utformet. Standardiserte krav til stemmeseddelens utforming fremgår av valgforskriften § 19 sjuende og niende ledd, som lyder:

Komiteen erfarer, bl.a. på bakgrunn av saksfremlegg til fylkesvalgstyret i Buskerud, at det i likhet med ved forrige stortingsvalg skal ha forekommet at velgere har misforstått hvordan de skulle endre på stemmeseddelen, noe som kan ha ført til at rettingen enten ikke er blitt godkjent, eller at resultatet faktisk ble det motsatte av hva velgeren ønsket. Komiteen viser til at dette kan skyldes ulik utforming av stemmeseddelen til henholdsvis stortingsvalget og fylkestings- og kommunestyrevalget.

Komiteen viser til at spørsmålet om fremgangsmåten ved retting av stemmesedler ved stortingsvalg ble tatt opp av den forrige fullmaktskomiteen i Innst. 1 S (2009–2010), vedlegg 1 innstilling fra den forberedende fullmaktskomité, under punkt 6.5, hvor komiteen «ber departementet vurdere hvordan utformingen av stemmeseddelen kan endres slik at man unngår enhver tvil om hvordan velgerne skal gå frem når de retter på stemmeseddelen.» Problemstillingen ble også tatt opp av kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 267 L (2012–2013) side 22 ved behandlingen av Prop. 52 L (2012–2013). Kontroll- og konstitusjonskomiteen viste til fullmaktskomiteens innstilling i tillegg til å uttrykke følgende:

På denne bakgrunn sendte komiteen 20. september 2013 brev til kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete hvor det ble bedt om en uttalelse om hvordan dette er fulgt opp fra departementets side. Komiteens brev og svarbrevet fra Kommunal- og regionaldepartementet av 25. september 2013 er vedlagt innstillingen, jf. vedlegg 1.7 og 1.8.

I svarbrevet uttaler departementet bl.a. følgende:

Videre i brevet beskriver departementet nærmere de ulike personvalgreglene ved stortingsvalg og fylkestings- og kommunestyrevalg og utformingen av stemmesedlene med bakgrunn i dette. Departementet viser til at det på stemmesedlene er trykket opp en kort og oversiktlig veiledning til velgeren for hvordan man går frem for å rette. For at stemmesedlene skal kunne telles elektronisk, må velgerne gjøre endringer i fastsatte kolonner/ruter på stemmeseddelen. Andre endringer enn disse sees det bort fra. Departementet konstaterer følgende:

Komiteen tar departementets brev til orientering. Komiteen viser til at stemmesedlene har ulik utforming ved ulike valg som følge av forskjellige personvalgregler. Dette har medført at det har oppstått misforståelser hos en rekke velgere om hvordan de skulle gjøre rettinger på stemmesedlene.

Komiteen vil be departementet ved fremtidige valg bidra til at stemmesedlene utformes slik at velgerne ikke skal sette kryss for personstemme ved kommunestyre- og fylkestingsvalg og kryss for stryking ved stortingsvalg.

7.8 Informasjon til velgerne

Komiteen viser til at til tross for utstrakt opplysningsvirksomhet i forbindelse med valget, viser det seg at mange velgere ikke har fått med seg sentral informasjon om for eksempel manntallsregistrering og fremgangsmåten for endring av stemmeseddelen. Komiteen viser til merknad fra et fylkesvalgstyre om at det bør kjøres kampanjer gjennom media om disse temaene. Komiteen er generelt av den oppfatning at velgernes informasjonsbehov ikke må undervurderes, og oppfordrer til kreativ og målrettet satsing på informasjon foran neste valg. Komiteen viser for øvrig til merknaden fra kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 267 L (2012–2013), sitert ovenfor under punkt 7.7., om at velgerne må ha lett tilgang til informasjon om når, hvor og hvordan man skal stemme.

8. Komiteens tilråding

Komiteen viser til det som er uttalt foran, og rår den ordinære fullmaktskomité til å rå Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Fullmaktene for representantene og vararepresentantene fra valgdistriktene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark godkjennes.

Oslo, i den forberedende fullmaktskomité, den 27. september 2013Bendiks H. Arnesenleder

Bendiks H. Arnesen

leder

1. Klage fra Gunnar Pettersen – Hamar kommune Bakgrunnen for klagen Gunnar Pettersen har i e-post av 5. september klaget på gjennomføringen av forhåndsstemmegivningen i Hamar rådhus. Klagen lyder: «For tre dager siden var jeg på Hamar rådhus for å avgi stemme ved Stortingsvalget dette år. Jeg tror Hamar kommune frarøvet meg muligheten for det. Stemmeseddelen ble ikke stemplet og således vil den ikke bli godkjent ...» Kommunens behandling av klagen Klager er stemmeberettiget i Hamar kommune og har klagerett. Klagefristen er overholdt. Hamar valgstyre behandlet klagen i møte 11. september og vedtok følgende: «Valgstyret i Hamar mener det ikke er sannsynelig at det har foregått feil ved stempling av klagers stemmeseddel, og at velger har fått avgitt en gyldig stemmegivning/stemmeseddel til Stortingsvalget.» Rådmannen skriver i sitt saksframlegg til valgstyret følgende: «Det fremgår av valgsystemet at klager avla forhåndsstemme i Hamar rådhus 2. september. Kommunen har en rutine som innebærer at man etter at forhåndsstemmemottaket er avsluttet for dagen, tømmer urnen og sjekker at antall stemmesedler stemmer med antall registrerte kryss i manntallet. Det loggføres dersom det er avvik mellom kryss i manntallet og mottatte stemmegivninger denne dagen. Det er ikke registrert avvik denne dagen. Det ble heller ikke registrert stemmesedler uten stempel i urna. Sekretær for valgstyret var samme dag som klagen ble motatt i kontakt med klager pr telefon. Det ble informert om at vi ikke har registrert avvik ved valget denne dagen, og at det er sannsynlig at han har avgitt en gyldig stemme ved valget. Velger opplyste at han ikke hadde reagert på feilen umiddelbart, men at han i forbindelse med en nyhetssending 4. september ble oppmerksom på at at stemmesedler avgitt til egen kommune må stemples for å være gyldig. Velger er fortsatt sikker på at det er gjort feil ved mottak av hans stemme. Rådmannen mener ut i fra redegjørelsen over at det er sannsynlig at klagers stemmeseddel er stemplet og at den har inngått som en gyldig stemme i valgoppgjøret.» Departementets merknader Valgloven § 13-1 fastsetter at alle som har stemmerett ved stortingsvalget kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av valget. Valgloven § 8-4 (2) fastsetter følgende rutine nå det gjelder mottak av forhåndsstemme fra velger som en manntallsført i kommunen: 1. Velgeren legger selv stemmeseddelen ned i urnen etter at den er stemplet 2. Stemmemottaker setter kryss i manntallet ved velgerens navn Dersom en stemmeseddel mangler stempel, skal den forkastes, jf. valgloven § 10-3 (1) bokstav a. Departementet legger til grunn at kommunens rutiner sikrer at man ville oppdage feil begått ved mottak av forhåndsstemmer. Det er ikke registrert at det ved forhåndsstemmegivningen i Hamar rådhus den aktuelle dagen er blitt lagt stemmesedler uten stempel i urnen. Departementet finner det ikke sannsynliggjort at klagers stemmeseddel er blitt lagt i urnen uten at den er blitt stemplet. Departementet anbefaler at klagen ikke tas til følge. Vedtak i riksvalgstyret Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen. Klage fra Gunnar Pettersen over mottak av forhåndsstemme i Hamar rådhus tas ikke til følge.

2. Klage fra Steinar Lone – Fredrikstad kommune Bakgrunnen for klagen Steinar Lone, Fredrikstad har i brev av 9. september klaget over gjennomføringen av valget ved Trara skole i Fredrikstad. Klageren skriver: «Ved avgivelse av stemme ved stemmested Trara skole i Fredrikstad kommune ... mandag 9. september… måtte alle passere forbi et bord der en privat organisasjon, Frelsesarmeen, hadde pengeinnsamling. Dette skjedde på vei inn i selve lokalet, og det var ikke mulig å komme fram til stemmestedet på annen måte. Bordet måtte passeres både på vei inn og på vei ut. …………………. Jeg kan ikke se at slik innsamling fra en privat organisasjon er i overensstemmelse med valgloven. Videre er jeg kjent med at det samme skjedde på samme sted ved stortingsvalget i 2009, og at det da ble reagert på dette, riktignok ikke med en formell klage. ……………………. Ved kommunevalget i 2011 satt det også en representant fra Frelsesarmeen ved et bord på vei inn i lokalet, og jeg sendte da en formell klage. Jeg fikk medhold, og jeg må legge til grunn at saken er kjent for det nåværende valgstyret. ……………………… Ved telefonisk kontakt med valgstyrets leder, ordfører Jon-Ivar Nygaard i Fredrikstad, umiddelbart etter at ieg hadde forsøkt å avgi stemme,kl. 10.40, mente han i første omgang at ettersom bordet der Frelsesarmeens representant satt, var plassert i en nisje der trappa gikk opp til neste etasje, var velgerne ikke nødt til å gå forbi, selv om innsamlinga var synlig. Jeg ba ham vurdere dette på nytt………, og han ringte tiibake og fortalte at valgstyret nå hadde gitt ordre om at innsamlinga ble flyttet ut av bygningen. Han sa videre at valgstyret rettopp i lys av klagen ved kommunevalget 2011 hadde innskjerpet reglene overfor valgfunksjonærene. Likevel måtte noen av de lokale valgfunksjonærene ha misforstått dette, og tilvist plass til innsamlinga i strid med reglene. Valgstyrets leder sa også at det bare var Frelsesarmeen som hadde «søkt om tillatelse til innsamling». I og med at det ikke er tillatt med noen form for slik aktivitet i bygningen der valget foregår, kan jeg ikke se at valgstyrets vedtak om å gi tillatelse til innsamling er i tråd med lover og regler. Valgstyret kan rett og slett ikke gi en slik tillatelse. Dersom denne tolkningen er riktig, må dette innskjerpes overfor valgstyret. ………………………………….. Jeg legger til grunn at samtlige velgere på søndag 8. september og fram til ca. kl. l1 mandag måtte passere bordet der innsamling foregikk. Selv om innsamlinga ble flyttet i løpet av valget, retter jeg en formell klage, denne gang til Stortinget, i håp om at valgstyret og valgfunksjonærene i Fredrikstad kommune for framtida vil rette seg etter reglene.» Kommunens behandling av klagen Valgstyret behandlet saken i møte 10. september og vedtok følgende: «Klage på Frelsesarmeens plassering ved valglokalet på Trara, tas til følge. Frelsearmeen bes umiddelbart å flytte ut av lokalet og alle valgkretsene informeres om regelverket.» Departementets vurderinger Klageren er manntallsført i Fredrikstad og har klagerett. Klagen er kommet inn i rett tid. Valgloven § 9-4 (1) første punktum fastsetter: «I valglokalet og i de rom som velgeren må passere for å komme frem til valglokalet, er det ikke tillatt å drive valgagitasjon eller å utføre handlinger som kan forstyrre eller hindre en normal gjennomføring av valghandlingen.» Departementet skriver om denne bestemmelsen i valghåndboken: «Loddsalg, innsamlinger og lignende som kan forstyrre valghandlingen, er også forbudt i valglokalet og i de rom velgeren må passere for å komme inn i valglokalet.» (Håndboken kap. 12.7, side 80) Det avgjørende for vurderingen av om en virksomhet er i strid med lovens regler må være hvorvidt virksomheten foregår i rom velgerne må passere på vei til valglokalet. Det holder ikke at innsamlingen e.l. plasseres diskret ved en vegg, eller i et hjørne, og ikke vil direkte være til hinder for velgerne. Departementet er enig med klageren i at det skjedde et brudd på valgloven da Frelsesarmeen fikk tillatelse til å samle inn penger i det rommet velgerne måtte passere på vei inn i valglokalet. Det er imidlertid ikke opplyst noe som tyder på at dette har ført til at velgere har unnlatt å stemme. Bruddet på regelverket anses således ikke å ha hatt innvirkning på valgresultatet. Departementet vil i forbindelse med fremtidige valg innskjerpe overfor valgstyrene hva som er gjeldende regler, og vi forutsetter at valgstyrene presiserer dette overfor stemmestyrer og valgfunksjonærer. Vedtak i riksvalgstyret 1. Riksvalgstyret konstaterer at det skjedde et brudd på valgloven § 9-4 (1), da Frelsesarmeen ble gitt tillatelse til å samle inn penger i rommet velgerne måtte passere på vei inn i valglokalet ved Tara skole i Fredrikstad kommune. Riksvalgstyret gir klageren medhold på dette punktet. 2. Riksvalgstyret finner at bruddet på regelverket ikke har hatt innflytelse på utfallet av valget. Det får således ikke betydning for gyldigheten av valget. 3. Riksvalgstyret forutsetter at Fredrikstad kommune v/valgstyret ved fremtidige valg innskjerper og presiserer regelverket overfor stemmestyrer og valgfunksjonærer.

3. Klage fra Tore-Ludvig Thoresen – Sarpsborg kommune Bakgrunn for klagen Tore-Ludvig Thoresen, Greåker, har i e-post 9. september påklaget avviklingen av stortingsvalget i Sarpsborg kommune. Klageren tar opp følgende forhold: 1. Stemmeseddelen som skal brettes og legges i forseglet valgurne var ikke lystett, med andre ord var det mulig for stemmeseddelmottaker (funksjonær) i valglokalet å se hvilket parti det stemmes på. Er det lovlig? 2. Stemmeseddel ble tatt i hendene av stemmeseddelmottaker (funksjonær), og strøket med hånden så det var mulig å se igjennom – dette økte mulighet for gjenkjenning av navn/parti. For en dreven funksjonær var det da mulig å tyde navn/parti som det stemmes på. Er det lovlig? 3. For øvrig så mener jeg at profilerte kjente politikere ikke bør ha aktiv funksjon inne i valglokalet på valgdagen. Er det lovlig? Begrunnelse: (1. og 2.) Dette i henhold til at stemmeseddelen skal ikke være mulig å knyttes til stemmeavgivers navn/person. (3) Politisk påvirkning gjennom tilstedeværelse av kjente lokalpolitikere med funksjon/verv i valglokalet burde ikke forekomme, mener jeg. Kommunens behandling av klagen Valgstyret i Sarpsborg har i brev av 17. september til departementet gitt følgende uttalelse: «2. Det er videre klaget over av valgfunksjonær tok i stemmeseddelen med hendene. Alle våre valgfunksjonærer er opplært til å la velger holde stemmeseddel på bordet og deretter stemple seddelen. Dette er i tråd med internasjonal standard utarbeidet i 2002 om gjennomføring av valg (The Code of Good practice in Electoral Matters) av Venezia-kommisjonen. Denne standarden er ikke juridisk bindende, men blir ofte benyttet som referanse når internasjonale valgobservatører vurderer valgsystemene i ulike land. Artikkel 35 i standarden fastsetter: «The voter should collect his or her ballot paper and no one else should touch it from that point on». Det er beklagelig dersom denne standarden ikke har blitt fulgt ved stempling av stemmeseddelen. Det er imidlertid viktig å merke seg at stemmemottaker også har et ansvar for at avviklingen skal foregå uten problemer. Dersom det er nødvendig å legge hånden på seddelen for å få satt stempelet riktig, må stemmemottaker gjøre dette. Stempel er nødvendig for at stemmeseddelen skal være gyldig i opptellingen. 3. Det er til slutt klaget over at valgfunksjonær var en profilert politiker. Valgloven § 8-2 tredje ledd setter en begrensning i hvilke oppgaver listekandidater kan ha ved gjennomføringen av valget. Listekandidater som er oppført på valgliste ved valget kan ikke oppnevnes til stemmemottaker i vedkommende kommune ved det valget. Dette innebærer at listekandidater ikke kan tjenestegjøre som stemmemottakere. Det er kun personer som selv stiller til valg i det aktuelle valget, og ikke politikere generelt, som omfattes av dette. Sarpsborg kommune benyttet ikke valgfunksjonærer som var listekandidater ved stortingsvalget under avviklingen av valget.» Fylkeskommunens behandling Sekretæren for fylkesvalgstyret skriver i e-post av 17. september til departementet følgende: «Seddelen er utformet i hht. bestemmelsene i valgforskriften § 19. Vi kan ikke se at seddelen er slik at en kan se igjennom hvilket parti velger stemmer på.» Departementets merknader Til klagens punkt 1: Departementet har i valgforskriften (forskrift av 2. januar 2003) fastsatt krav til utforming og trykking av stemmesedler. Forskriften § 19 andre og tredje ledd lyder: (2) Stemmesedlene som skal brukes på valgtinget, skal produseres på en slik måte at det ikke er mulig å se hva velgerne har stemt etter at stemmeseddelen er brettet sammen. (3) Ved stortingsvalg skal utsiden av stemmeseddelen ha en farget mønsterside med fargekode C0 M60 Y90 K0, og et mørkt mønsterfelt øverst. Utsiden av seddelen skal på hvit bunn ha veiledningstekst og stempelfelt. Stemmeseddelen skal ha en hvit innside med navn på parti eller gruppe og kandidatnavn, og en brettekant med samme mønster og fargekode som utsiden. Det fremgår også av samme bestemmelse at stemmesedler skal trykkes på 90 grams ubestrøket papir. I merknadene til disse bestemmelsene skriver departementet bl.a.: «Av hensyn til prinsippet om hemmelig valg skal ingen kunne se hva velgeren har stemt. Stemmeseddelen må derfor fremstilles slik at det ikke er mulig å se hva velgeren har stemt etter at stemmeseddelen er brettet sammen en eller flere ganger.» Fylkesvalgstyret i Østfold opplyser at de har trykt stemmesedler i samsvar med bestemmelsene i forskriften. Departementets kontroll av en prøvestemmeseddel – som er identisk med de ferdig trykte stemmesedlene – viser at det ikke lar seg lese hvilket parti velgeren stemmer på når seddelen er brettet sammen. Til klagens punkt 2: Departementet har i valghåndboken henvist til artikkel 35 i Venezia-kommisjonens standard (som er referert i valgstyrets uttalelse), og gitt anvisninger på hvordan en kan forholde seg for å etterleve anbefalingene i standarden. Departementet er enig med valgstyret i at det er beklagelig dersom stemmemottakeren har holdt i stemmeseddelen, og dermed brutt standardens prinsipper. Dette er imidlertid ikke et brudd på formelle regler, og det er ikke opplyst noe som tyder på at dette kan ha hatt betydning for gjennomføringen av stemmegivningen. Til klagens punkt 3: Valgloven og kommuneloven fastsetter følgende begrensninger når det gjelder politikeres adgang til å medvirke ved valgavviklingen: 1. De kan ikke oppnevnes som stemmemottaker eller valgfunksjonær i valglokalene dersom de er listekandidater ved det aktuelle valget (valgloven § 9-3 (4)) 2. De kan ikke velges som stemmestyremedlem dersom de er listekandidater ved det aktuelle valget (kommuneloven § 14 nr. 4) Begrensningene gjelder ved årets stortingsvalg bare de som er kandidater ved dette valget. De gjelder ikke for politikerne generelt. Lovgivningen er følgelig ikke til hinder for at aktive politikere deltar i gjennomføringen av valget, så lenge de ikke er listekandidater. Valgstyret opplyser at de ikke benyttet kandidater til stortingsvalget som valgfunksjonærer ved valget. Det foreligger dermed ikke noe brudd på lovreglene på dette punktet. Departementet finner at det ikke er påvist forhold som har betydning for gyldigheten av valget i Sarpsborg kommune. Klagen bør ikke tas til følge. Vedtak i riksvalgstyret Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen. Klage fra Tore-Ludvig Thoresen over gjennomføringen av valget i Sarpsborg kommune tas ikke til følge.

4. Klage fra Arnt Robert Leganger – Hordaland kommune Bakgrunn for klagen Arnt Robert Leganger, Brattholmen, har 13. september sendt følgende e-post: «Eg krev omval.» Kravet er ikke begrunnet. Fylkeskommunens behandling Fylkesvalgstyret behandlet kravet i møte 16. september og vedtok enstemmig: «Saka vert teken til orientering» Fylkesrådmannen skriver i sitt saksfremlegg: «Det er ikkje opplyst noko om kva grunnen er til at han krev omval. Ut frå dette er det uråd for fylkesvalstyret å vurdere kravet om omval» Departementets vurdering Alle som har stemmerett ved stortingsvalg kan klage over forberedelsen og gjennomføringen i det fylket vedkommende er manntallsført, jf. valgloven § 13-1. Det er et vilkår for å kunne behandle en klage at klageren tar opp forhold som gjør det mulig å vurdere om det er begått feil i forbindelse med forbereredelsene og gjennomføringen av valget. Et krav om omvalg – uten noen begrunnelse – fyller ikke lovens krav til en klage. Departementet vil derfor tilrå at kravet om omvalg avvises på formelt grunnlag. Vedtak i riksvalgstyret Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering. Klage fra Arnt Robert Leganger avvises.

5. Klage fra partiet Rødt, ved partisekretær Mari Eifring Bakgrunn for klagen Partiet Rødt, ved partisekretær Mari Eifring, har påklaget gjennomføringen av valget i stemmekretsen Brunkeberg i Kviteseid kommune, Telemark. Klagen lyder: «Vi har blitt gjort oppmerksomme på at en velger som ønsket å stemme Rødt,ikke fant noen stemmesedler i stemmelokalet for valgkretsen Brunkeberg i Kviteseid kommune. Da vedkommende etterspurte dette var beskjeden fra funksjonærne at ikke alle partier stilte liste i fylket. Dette finner vi sterkt beklagelig. Rødt stilte lister i alle norske fylker ved årets stortingsvalg, og vi forventer at valgstyrer holder seg orienterte om hvilke partier som stiller til valg i sine fylker, og sørger for at velgerne har mulighet til å gi stemme til disse. En ting er at denne hendelsen nok ikke påvirket direkte utfallet av mandatfordelinga i Telemark fylke. Men vi mottar stemmestøtte basert på antall stemmer vi får på landsbasis. Det er derfor både udemokratisk og uakseptabelt at velgere som ønsker å stemme Rødt og således støtte partiet, ikke får muligheten til det pga feil i valglokalet.» Kommunens behandling Sekretæren for valgstyret i Kviteseid har gitt følgende forklaring i e-post av 17. september til sekretæren for fylkesvalgstyret i Telemark: «Me fekk telefon frå Rødt måndag 9. september om morgon om at røystesetel for partiet Rødt mangla i røystelokalet i Brunkeberg krins sundag 8. september. Valansvarleg og ein medarbeider reiste opp i lokalet og sjekka dette, og la ut setlar for Rødt før røystelokale opna kl. 1200 måndag 9. september. Vi snakka også med 2 av funksjonærene i røystestyret for Brunkeberg og dei stadfesta at dei hadde fått forespørsel frå ein person at ikkje alle partier stilte liste i fylket. Alle leiarane i røystestyra vart fredag orientert om at det var 14 parti pluss blanke setlar i Telemark. Røystestyra fekk med seg røystesetlar til alle partia, men ved ein feil vart ikkje setlane for Rødt lagt ut i røystelokalet.» Ordføreren i Kviteseid har, som leder av valgstyret, sendt følgende uttalelse i e-post av 17. september til fylkesvalgstyret: «Underteikna vil som leiar i valnemnda beklage det som skjedde i Brunkeberg sundag 8. sept. Eg stiller meg heilt bak mailen som er sendt administrativt i saka. Vi fekk opplyst om det som hendte, men rakk ikkje å handsame dette før valet var over. Vi gav likevel tilslutning til at sekretær sendte det svaret ho sendte.» Departementets merknader Valgloven § 13-1 første ledd fastsetter at alle som har stemmerett, kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det fylket en er manntallsført. Departementet finner at Mari Eifring, som har levert inn klagen på vegne av partiet Rødt, er registrert som bosatt i Oslo. Hun har dermed ikke klagerett i Telemark. De formelle vilkår for klagen er dermed ikke oppfylt. Klagen kan dermed ikke tas til formell behandling. Departementet vil likevel knytte noen kommentarer til det som har skjedd i denne saken. Departementet legger til grunn, ut fra det som er opplyst, at stemmesedler for partiet Rødt manglet i stemmelokalet i Brunkeberg stemmekrets søndag 8. september. Dette er et brudd på prinsippet om at stemmesedler for alle godkjente valglister skal være tilgjengelig for velgerne i hele den perioden stemmegivningen foregår. Departementet forutsetter at kommunen gjennomgår sine rutiner for opplæring av valgfunksjonærer og utlevering av valgmateriell til stemmestedene. Dette for å sikre at tilsvarende tilfelle ikke oppstår ved fremtidige valg. Vedtak i riksvalgstyret Klagen avvises, da klageren ikke har stemmerett i Telemark fylke, og følgelig ikke har klagerett.

6. Klage fra Villum Schjelderup – Herøy kommune Bakgrunnen for klagen Villum Schjelderup, 6095 Bølandet, har i brev av 10. september klaget på valgavviklingen i Herøy kommune. Klagen gjelder organiseringen av forhåndsstemmegivingen ved rådhuset på Fosnavåg. Klageren skriver: «Fredag 06.09.2013 ca. 10,30 var eg å forhåndsstemde på Herøy Rådhus i Fosnavåg. ………………………………. Problemet var når eg skulle finne stortingslista mi. Listene var plasserte i hyller som gjekk omtrent ned til golvnivå. På øvste hylle i brysthøgde låg m.a. vallistene til Sp, FrP og Høgre. Lette litt, men kunne ikkje finn stortingslista som eg hadde tenkt å stemme på. Var ferdig å gå ut å spørje om hjelp. Gjekk ned i kneståande og på nederste hylle nesten på golvnivå, låg stortingslista som eg lette etter saman med Piratpartiet og blanke stemmesetlar. Reolen som listene låg i var ikkje tilpassa verken for rullstolbrukarar, bevegelsehemma eller svaksynte. Hadde listene lagt alfabetisk eller lagt på eit bord hadde eg kunna ha akseptert det, for min del. Slik listene var plassert, virka det villeiande og manupulerande på meg. Rett nok var det listenamn på smalkanten framme i hylleseksjonen, men ikkje med så stor skrift at den var lett lesbar sett ovanfrå og til nederste hylle. Har snakka med fleire som hadde forhandstemt denne veka i same lokal, som opplevde same problem som meg, med å finne stortingslista si. At dette ikkje hadde vorte retta opp, er uforståleg, men det var kanskje ein grunn til det ? Tok opp dette munnleg då eg leverte stemmesetelen min på Rådhuset. Personen kunne ikkje fortelje kven som hadde bestemt korleis listene skulle ligge, eller var plasserte, men skulle seie i frå til valstyret. Reagerer på at Høgre som har ordføraren i Herøy kommune og står på valg på stortingslista, er valgleiar og øverste ansvarleg for listeplasseringa i vallokalet. Dette har OSSE stilt seg kristisk til ved fleire stortingsval i Norge, utan at dette har blitt endra.» Kommunens behandling av klagen Herøy valgstyre har avgitt følgene uttalelse til klagen: «Valstyret i Herøy kjøpte i år inn 32 nye røysteavlukker. Desse bestilte vi frå valgutstyrportalen der det mellom anna står i omtalen: Røysteavlukka er godt eigna for rullestolbrukarar, og skal kunne brukast av alle veljarar. «Den største forskjellen er at kassetten med røystesetlar ligg, framfor at den henge på veggen. Det gjer det lettare for alle å nå røystesetlane og gjer det mulig for personar som sitter i rullestol å finne røystesetlane.» Partilistene vart lagt i røysteavlukka av den av valfunksjonærane som var på arbeid den dagen. Og rekkjefølgja var heilt tilfeldig. For ettertida vil vi endre anbefalinga i handboka til røystestyra/rutine førehandsrøysting og poengtere at partilistene sskal ligge alfabetisk i alle røysteavlukka i Herøy kommune. Når det gjeld etikettar på smalkanten er dette eit produkt som var annonsert på Valgutstyrportalen. Vi bstilte dei frå blindeforbundet, med punktskrift og storskrift. Vi gjekk ut frå at desse stetta kravet til blinde/svaksynte. Valstyret sin leiar i Herøy kommune, Arnulf Grytøyr, står som kandidat på Høgre si stortingsvalliste for Møre og Romsdal. Ifølge Vallova § 9 punkt 4 kan han ikkje veljast til røystemottakar eller valfunksjonær i vallokala i kommunane i vedkomande fylke. Arnulf Grytøyr har ikkje hatt funksjon eller vore oppnemnd som røystemottakar eller valfunksjonær i vallokala. Han er leiar for Valstyret og har saman med dei 8 andre medlemene i valstyret handsama og gjort vedtak i valstyresaker. Dette vart og avklara med fylket sin representant på EVA-kurs i Ålesund i mai.» Departementets merknader Klagen er innkommet i rett tid, jf. valgloven § 13-2 andre ledd. Klageren er manntallsført i Herøy kommune, og har klagerett. Det kan klages over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget. En klage kan tas til følge dersom det er begått feil som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Departementet har følgende kommentarer til de ulike forhold som tas opp i klagen: Stemmeavlukkenes utforming Kommunene kunne ved dette valget bestille universelt utformet valgutstyr, deriblant stemmeavlukker, på en egen nettportal (valgutstyrportalen). Disse avlukkene er utformet på en slik måte at de skal være mulig å bruke for alle velgere, også rullestolbrukere. Kommunen opplyser i sin redegjørelse at de ved dette valget bestilte 32 universelt utformede avlukker via nevnte nettportal. Ved telefonisk henvendelse til kommunen 25. september får departementet opplyst at disse avlukkene – og ingen andre – ble benyttet ved mottak av forhåndsstemmer. Plassering av stemmesedler i avlukkene Dette er ikke regulert i valgloven eller valgforskriften. Det vil følgelig være opp til dem som administrerer valget å bestemme rekkefølgen på stemmesedlene. Når det gjelder plasseringen av stemmesedlene benyttes det i nevnte avlukker kassetter. Disse er plassert slik at både sittende og stående lett kan få tak i dem. Etiketter for blinde/svaksynte Valgforskriften § 26 andre ledd og § 30 fastsetter at blinde og svaksynte velgere skal kunne avgi stemme uten å måtte be om hjelp. I merknadene til forskriften uttaler departementet at kommunene bestemmer selv hvordan de skal legge forholdene til rette slik at blinde og svaksynte kan gis stemme uten å måtte be om hjelp. Departementet har i valghåndboken anbefalt at stemmeseddelkassetter merkes med lapper med listeoverskriften i punktskrift for blinde og storskrift for svaksynte. Det er i utgangspunktet nok at det innredes ett slikt avlukke i hvert valglokale. Valgstyret opplyser at kommunen har bestilt etiketter med punktskrift og storskrift fra Norges Blindeforbund. I telefonsamtalen 25. september får departementet opplyst at disse etikettene ble brukt til merking av kassettene der stemmesedlene var utlagt. Departementet kan ikke se at det er begått noen feil ved tilretteleggingen av stemmegivningen. Ordførerens rolle som leder av valgstyret Valgloven fastsetter at den som er kandidat på en stortingsvalgliste ikke kan oppnevnes som stemmemottaker, eller valgfunksjonær i valglokalene, ved valget i det aktuelle fylket (loven § 8-2 tredje ledd, forhåndsstemmegivningen, og § 9-3 fjerde ledd, valgtinget). Kommuneloven § 14 nr. 4 setter forbud mot at en listekandidat ved stortingsvalget velges som stemmestyremedlem i en kommune i vedkommende fylke. Lovgivningen har ikke andre begrensninger når det gjelder listekandidaters medvirkning ved valgavviklingen. Det er således ikke i strid med loven at ordføreren i Herøy kommune er leder av valgstyret i kommunen, samtidig som han er listekandidat ved valget. Departementets oppsummering av de påklagde forhold 1. Departementet konstaterer at det er en betydelig motstrid mellom det klageren anfører, og de opplysninger kommunen gir. Dette gjelder både hvordan stemmeavlukkene var utformet, og hvordan stemmesedlene var merket. Departementet mener at det ikke er grunn til å ta stilling til hvilken fremstilling som er riktig. Klageren har avgitt stemme, og det er ikke påvist feil som har betydning for valgutfallet. Det er dermed ikke grunnlag for å vurdere om klageren skal gis medhold. 2. Det foreligger ingen brudd på lovgivningen når det gjelder ordførerens rolle under valgavviklingen. Departementet anbefaler at klagen ikke tas til følge. Vedtak i riksvalgstyret Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen. Klage fra Villum Schjeldrup over gjennomføringen av valget i Herøy kommune tas ikke til følge.

7. Klage fra Fabrice Caline – Berlevåg kommune Bakgrunnen for klagen Fabrice Caline, sekretær for Miljøpartiet De Grønne Finnmark, har i e-post av 10. september klaget på valggjennomføringen i Berlevåg kommune. Klagen går ut på at det i en periode manglet stemmesedler for Miljøpartiet De Grønne i Berlevåg kommune. Klager skriver: «Journalist Stian Hansen i avisen Finnmarken gjorde meg i dag oppmerksom på at valgfunksjonærene i Berlevåg (Finnmark) glemte å legge ut stemmesedlene for MDG. De la dem ut først 2 timer etter at lokalene åpnet.» Kommunens behandling av klagen Berlevåg valgstyre har avgitt følgende uttalelse til klagen: «Stemmesedlene for Miljøpartiet De Grønne ble ved en forglemmelse ikke lagt ut før ca. 1 time etter ved åpningen av stemmegivningen. Valgstyret beklager dette sterkt. Rutinene må gjennomgås slik at noe lignende ikke gjentas ved kommende valg.» Departementets merknader Valgloven § 13- 1 (1) fastslår at alle som har stemmerett, kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage må fremmes innen sju dager etter valgdagen. De formelle vilkår for klage er oppfylt. En klage kan tas til følge dersom det er begått feil som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven § 13-3 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette. Departementet vil påpeke at stemmestyrets leder må påse at alle valglister er på plass før stemmegivningen starter. I løpet av valgdagen(e) bør et stemmestyremedlem – eller en annen utpekt av stemmestyret – jevnlig inspisere stemmeavlukkene og forvisse seg om at det til enhver tid er tilgjengelig stemmesedler for alle valglister. Departementet finner det dokumentert at det i dette tilfellet er skjedd et brudd på de prosedyrer som gjelder for gjennomføringen av valget. Departementet er derfor enig med klageren i at det ble begått en feil i forbindelse med stemmegivningen i Berlevåg kommune når stemmesedler for Miljøpartiet De Grønne manglet i en periode. Imidlertid finner departementet, på grunnlag av det som er opplyst, at feilen ikke kan antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Det anbefales derfor at klagen ikke tas til følge. Departementet vil presisere at det er viktig at stemmestyrer og valgfunksjonærer følger angitte prosedyrer for gjennomføring av valget, slik at alle velgere får mulighet til å avgi stemme etter sin overbevisning. Vedtak i riksvalgstyret Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen. Klage fra Fabrice Caline over gjennomføringen av valget i Berlevåg kommune tas ikke til følge.

8. Klage fra Atle Rudshavn – Berlevåg kommune Bakgrunnen for klagen Atle Rudshavn har i e-post av 10. september klaget på valgavviklingen i Berlevåg kommune. Klagen gjelder organiseringen av stemmegivningen i Berlevåg kommune. Klager viser til Stortingets hjemmesider om fremgangsmåte for stemmegivningen, og refererer til valgloven § 9-5 om stemmegivning i valglokalet. Det er også vedlagt bilder av bordet med stemmesedler. Klageren skriver: «(…) I går under valgdagen forelå det ingen lister i avlukkene i Berlevåg, men disse var plassert på et bord rett innenfor inngangen til stemmelokalet. Man måtte så plukke med seg listene man ville stemme på for så å gå inn i avlukket for å brette sammen stemmeseddelen eller om man ville gjøre endringer. For min del som har stemt før, tok jeg med meg alle partistemmene inn i avlukket inkludert den blanke stemmen. Etter jeg hadde «tatt valget» lot jeg de resterende listene ligge igjen i avlukket. Problemet her er at personen som kom etter meg eller funksjonæren i valglokalet kunne fort regne seg tilbake til hvilken stemme jeg hadde gitt. Selv observerte jeg kollegaen min kun plukke med seg kun èn liste inn i avlukket. Og ovenfor meg sto det en dame som tydeligvis leitet rundt på bordet etter partilisten hun skulle stemme på. Ergo sto flere ved bordet samtidig. Senere ble det observert mennesker som gikk rett fra bordet og bort til Urna utenom å gå innom avlukket. Da er det også svært uheldig at valg-kommisjonærene som satt ved urna og er politiske aktive (henholdsvis fra Ap og Høyre) og ingen mer nøytrale borgere til å vise og forklare. Det var og fullt mulig å oppholde seg på kjøkkenet og se inn på bordet der stemmesedlene lå. I tillegg er det vindu fra gata og inn på kjøkkenet, slik at hvis man ville, kunne følge med på bordet. Det var og ingen plakater om «hvordan man stemmer» inne i avlukkene. I tillegg har vedkommende som har fått slengt forhåndsvalget i fanget uten noen form for opplæring eller kursing, fortalt, i uvitenhet, at man gir en ekstra stemme ved å sette kryss på venstre side ved det navnet man «vil gi en ekstra stemme til». Noe som er litt uheldig i forhold til det faktiske prinsippet. Jeg sier ikke at det har forkommet juks, men at rammene rundt dette valget har vært altfor svake og umulig kan være forankret i lov eller i god valg-ånd. Særlig etter en massiv kampanje nasjonalt for å få folk til urnene og for å få med de unge velgerne. Det forventes at det kommer reaksjoner ovenfor måten valget her oppe ble gjort på. Jeg ser på gårsdagens gjennomføring av valget i Berlevåg som direkte uforsvarlig for demokratiet og rundt prinsippet om «Hemmelig valg». Personlig er den en krenkelse av min integritet, men først og fremst for alle som har stemmerett i Berlevåg.» Kommunens behandling av klagen Berlevåg valgstyre har avgitt følgende uttalelse til klagen: «I klagen anføres det at stemmesedlene var lagt ut på et bord utenfor stemmeavlukkene. Valgstyret vil anføre at dette er en ordning som er brukt ved de fleste valg de siste 30 år. På grunn av antallet lister (15) var det ikke mulig å legge dem ut i avlukkene. Velgerne ble oppfordret til å ta med flere stemmesedler til avlukkene slik at det ikke skulle være mulig å se hvilket parti stemmen ble avgitt til. Valgfunksjonærene var således ikke i stand til å se hvilken liste den enkelte velger la i urnen. Valgstyret innser imidlertid at denne ordningen ikke er optimal, og vil sørge for nye avlukker blir anskaffet til kommende valg.» Departementets merknader Valgloven § 13- 1 (1) fastslår at alle som har stemmerett kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage må fremmes innen sju dager etter valgdagen. De formelle vilkår for klage er oppfylt. En klage kan tas til følge dersom det er begått feil som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven § 13-3 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette. Departementet har følgende kommentarer til de ulike forhold som tas opp i klagen: Plassering av stemmesedler på bord I henhold til valgloven § 9-5 (3) 1. pkt. skal velgeren i enerom og usett brette sammen stemmeseddelen slik at det ikke er synlig hvilken valgliste velgeren stemmer på. Den vanligste måten å organisere dette på er at alle velgere i lokalet henvises til et avlukke hvor man finner stemmesedlene. Loven åpner for at hemmeligholdet også kan ivaretas ved andre løsninger, f.eks. ved at velgeren vises inn i eget rom eller bak et skjermbrett eller lignende. I valghåndboken kapittel 12.6 uttales følgende: «Stemmesedlene bør fortrinnsvis legges inne i stemmeavlukket, hver godkjent listes stemmesedler i en bunke for seg. Stemmesedlene kan imidlertid også legges ut på ett eller flere bord i valglokalet - hver godkjent listes stemmesedler i en bunke for seg. Det er meget viktig at bordet i så fall er avskjermet på en slik måte at andre som oppholder seg i valglokalet, ikke kan se hvilke stemmesedler velgeren tar.» I dette tilfellet var alle listene plassert på et bord i lokalet uten avskjerming. Selv om man benytter seg av et bord, er det ikke meningen at flere velgere skal kunne gå bak samtidig for å finne stemmesedler. Etter departementets vurdering skal bord med stemmesedler ikke plasseres slik at det er mulig for andre å se hvilke lister velgerne tar med seg. Stemmestyret må påse at velgerne får hentet stemmeseddelen alene og usett. I dette tilfellet ble velgerne oppfordret til å ta flere ulike stemmesedler med seg inn i avlukket. Departementet ser at intensjonen om hemmelig valg er forsøkt ivaretatt med denne tilnærmingen. Vi finner likevel grunn til å påpeke at dette er en uheldig praksis, da den valgte løsning kan medføre at hemmelighold ikke opprettholdes i tilstrekkelig grad. Etter klagers opplysninger var det mulig for andre velgere å se hvilke stemmesedler velgerne tok med seg. Departementet kan derfor ikke utelukke at noen velgere har måttet avgi sin stemme mens utenforstående hadde mulighet til å se hva vedkommende stemte. Det er likevel ikke fremkommet opplysninger som tyder på at velgere som følge av denne feilen ikke har fått mulighet til å avgi stemme, eller har latt være å avgi stemme. Etter departementets vurdering antas feilen derfor ikke å ha påvirket valgutfallet. Departementet vil presisere at stemmestyrer og valgfunksjonærer har et ansvar for å legge til rette for og påse at kravet til hemmelig valg blir opprettholdt i alle faser av valggjennomføringen. Bruk av bord uten avskjerming til oppbevaring av stemmesedler oppfyller ikke lovens krav til hemmelig stemmegivning. Politisk aktive valgfunksjonærer Valgloven fastsetter at den som er kandidat på en stortingsvalgliste ikke kan oppnevnes som stemmemottaker, eller valgfunksjonær i valglokalene, ved valget i det aktuelle fylket (loven §§ 8-2 tredje ledd og § 9-3 fjerde ledd). Kommuneloven § 14 nr. 4 setter forbud mot at en listekandidat ved stortingsvalget velges som stemmestyremedlem i en kommune i vedkommende fylke. Lovgivningen har ikke andre begrensninger når det gjelder politikeres medvirkning ved valgavviklingen. Departementet har i e-post av 19. september mottatt bekreftelse fra Berlevåg kommune om at ingen av valgfunksjonærene eller medlemmer av valgstyret/stemmestyrene var listekandidater. Det er således ikke i strid med loven at politikere som ikke er listekandidater ved det aktuelle valget fungerer som valgfunksjonærer. Manglende informasjon Klager anfører at han fikk mangelfull/ unøyaktig informasjon under stemmegivningen. Valgfunksjonærer skal på forespørsel gi velgeren informasjon om regelverket. Det er beklagelig dersom klageren føler at han har fått for dårlig informasjon om fremgangsmåte for stemmegivning og endring på stemmeseddel. Departementet kan – på grunnlag av det som er opplyst – likevel ikke se at eventuell mangelfull/unøyaktig informasjon skulle hatt noe å si for valgutfallet i dette tilfellet. Departementet anbefaler at klagen ikke tas til følge. Vedtak i riksvalgstyret Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen. Klage fra Atle Rudshavn over gjennomføringen av valget i Berlevåg kommune tas ikke til følge.

9. Klage fra Trond Skulstad Bakgrunnen for klagen Trond Skulstad har i brev av 13. september klaget på valgavviklingen i Hordaland. Klagen gjelder krav om omvalg. Klager skriver følgende: «Jeg syns at det bør bli omvalg. På grunn av at 200 forhåndsstemmer i Hordaland ikke kom frem i tide, selv om det ble avlagt innen fristen. Det er flere stemmer fra andre kommuner som ikke kom fram. Jeg leste det på NRK hordalands tekst tv. Jeg syns det bør bli omvalg på grunn av at resultatet kun blitt noe annet med de forhåndsstemmer som ble strøket for at de ikke kom fram i tide. Det vil jeg kalle valgjuks.» Departementets merknader Valgloven § 13-1 (1) fastslår at alle som har stemmerett kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage må fremmes innen sju dager etter valgdagen. De formelle vilkår for klage er oppfylt. En klage kan tas til følge dersom det er begått feil som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven § 13-3 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette. Kjennes valget ugyldig, skal Stortinget påby omvalg, jf. § 13-3 (4). I dette tilfellet krever klager omvalg på grunn av at 200 forhåndsstemmer ble forkastet i Hordaland fordi de kom for sent frem. Det kommer ikke klart frem om klager krever omvalg i Hordaland eller i hele landet. Etter valgloven § 10-1 første ledd bokstav g skal forhåndsstemmene kun godkjennes dersom de er kommet inn til valgstyret i den kommunen der velger har stemmerett innen kl. 21 valgdagen mandag. Etter valgforskriften § 27 niende ledd er kommunene forpliktet til å sende forhåndsstemmegivningene som A-post eller på raskere måte. Stemmegivninger som ikke når rett kommune innen valgdagen med vanlig postgang, må derfor sendes på annen måte. For å få klarhet i hvor mange stemmer som ble forkastet på grunn av at de kom for sent frem, har departementet sendt ut en spørreundersøkelse til alle landets kommuner. 88 prosent av kommunene svarte på undersøkelsen. I disse kommunene kom i alt 1653 stemmer for sent frem til å kunne tas med i valgoppgjøret. I Hordaland dreier det seg om 212 stemmer. Man kan ikke utelukke at årsaken til at enkelte stemmer kom for sent frem skyldes feil begått av valgmyndighetene. Etter at departementet har fått kjennskap til disse tallene er det blitt foretatt flere beregninger for å fastslå om forkastelsene kunne hatt betydning for valgutfallet dersom de hadde kommet med i valgoppgjøret. Det er foretatt beregninger for å finne ut om feilen påvirker mandatfordelingen mellom listene i hvert enkelt fylke og for utjevningsmandatene. Resultatet fra beregningene viser at selv om sene forhåndsstemmer skulle blitt tatt med i valgoppgjøret, ville ikke det hatt betydning for valgutfallet, verken i Hordaland eller landet som helhet. Vi viser for øvrig til departementets redegjørelse til riksvalgstyret hvor sene forhåndsstemmer er omtalt. Som vedlegg til redegjørelsen ligger de beregninger departementet har foretatt. Vi anbefaler derfor at klagen ikke tas til følge. Vedtak i riksvalgstyret Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen. Klage fra Trond Skulstad over gjennomføringen av valget i Hordaland tas ikke til følge.

10. Klage fra Frederik Emil Juul – Bærum kommune Bakgrunnen for klagen Frederik Emil Juul har i e-post av 5. september klaget på valgavviklingen i Bærum kommune. Klagen gjelder valggjennomføring under forhåndsstemmegivningen i Bærum kommune. Klager skriver: «(…) Igår, den 04.09.13, avla jeg min forhåndsstemme i kommunegården i Bærum kommune. Jeg ønsker å melde fra om at jeg synes lokalene var dårlig merket. Det var ingen skilting utenfor lokalene og inngangen var gjemt bak provisoriske vegger i forbindelse med bygningsarbeid. Imidlertid synes jeg det var mer graverende at jeg ikke trengte å vise legitimasjon da jeg avla min stemme. Det står spesifisert på valgkortet at annen gyldig legitimasjon må fremvises, men valgfunksjonæren tok bare imot valgkortet. I mine øyne betyr det at en hvilken som helst mann i omtrent samme alder som meg kunne avlagt stemme i midt sted. (…)» Kommunens behandling av klagen Bærum kommune har avgitt følgende uttalelse til klagen: «Ang. skilting Valgstyret beklager at velgeren opplevde at valglokalet i kommunegården i Sandvika var dårlig merket. Det er riktig at det pågår bygningsarbeider i/utenfor lokalet. Valgstyret valgte likevel å benytte lokalet til forhåndsstemmemottak. Valglokalet ligger sentralt plassert og det er sikret god tilgjengelighet for velgerne. Det er også et sentralt moment at valglokalet er godt innarbeidet som forhåndsstemmemottak. Stemmemottaket er tilpasset universell utforming og tilfredsstiller departementets krav om at forhåndsstemmegivningen skal skje i rolige og verdige former. Forhåndsstemmemottaket og åpningstider var etter vår mening godt skiltet; to steder utenfor inngangen og i tillegg på begge inngangsdørene. Ang. legitimasjon Det foreligger gode, skriftlige rutiner for valggjennomføringen. Alle forhåndsstemmemottakere gis opplæring. Er velgeren ukjent for stemmemottaker, skal velgeren legitimere seg. Menneskelig svikt kan forekomme slik Fredrik Emil Juul beskriver. Dette er selvsagt beklagelig.» Departementets merknader Valgloven § 13-1 (1) fastslår at alle som har stemmerett kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage må fremmes innen sju dager etter valgdagen. De formelle vilkår for klage er oppfylt. En klage kan tas til følge dersom det er begått feil som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven § 13-3 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette. Departementet har følgende kommentarer til de ulike forhold som tas opp i klagen: Skilting av valglokalet Det er valgstyret som bestemmer hvor det skal mottas forhåndsstemmer. Valgloven § 8-3 første ledd fastsetter at stemmegivningen skal foregå i egnet og tilgjengelig lokale. Velgerne skal kunne ta seg inn i valglokalene uten hjelp. Andre lokaler skal ikke benyttes med mindre særlige grunner foreligger. I valghåndboken står det følgende: «Lokalenes tilgjengelighet vil blant annet bero på geografisk plassering i kommunen, parkeringsmuligheter eller busstopp nær lokalet, om det er et trafikknutepunkt, et sted der mange ferdes etc. Kommunene bør gå gjennom hele «stemmegivningsløypa», fra parkering/busstopp til valgurne, for å se om man kan ha oversett eventuelle hindringer som kan skape problemer for enkelte velgere.» I dette tilfellet opplevde klager at inngangen var dårlig merket og at den på grunn av bygningsarbeid var gjemt bak provisoriske vegger. Det er uheldig at velgere opplever at valglokalet er dårlig merket. Det fremkommer at valgstyret foretok en vurdering av lokalets tilgjengelighet og fant at denne var god nok. Ut fra det som departementet har fått opplyst fikk klageren tilgang til valglokalet og fikk avgitt stemme. Det er heller ikke fremkommet opplysninger som tyder på at andre velgere ikke fikk avgitt stemme på grunn av dårlig merking. Departementet finner på grunnlag av det som er opplyst at dårlig merking ikke kan antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Vilkårene for å kjenne valget ugyldig er dermed ikke oppfylt. Legitimasjon Valgloven § 8-4 (6) lyder: «Velger som er ukjent for stemmemottaker, skal legitimere seg.» I denne bestemmelsen ligger at forevisning av legitimasjon er et vilkår for å kunne avgi stemme, dersom valgfunksjonærene ikke kjenner vedkommende velger. Valgstyret i Bærum uttaler at de har gode rutiner for valggjennomføringen, og at alle valgfunksjonærer har fått opplæring i regelverket. Selv om svikt i rutinene kan forekomme, kan ikke departementet se at dette kan ha hatt betydning for utfallet av valget. Vi anbefaler derfor at klagen ikke tas til følge. Vedtak i riksvalgstyret Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen. Klage fra Frederik Emil Juul over gjennomføringen av valget i Bærum kommune tas ikke til følge.

11. Klage fra Camilla Røgeberg Hundsnes – Ringerike kommune Bakgrunnen for klagen Camilla Røgeberg Hundsnes har i e-post av 15. september til Buskerud fylkeskommune klaget på valgavviklingen i Ringerike kommune. Klagen gjelder manglende tilrettelegging av stemmelokalet på Vang skole i Ringerike kommune. I klagen henvises det til departementets nettsider om krav til tilrettelegging av valglokaler. Videre anføres: «Jeg vil med dette registrere en klage på manglende tilrettelegging av stemmelokalet for Haug valgkrets i Hønefoss. Valglokalet er VANG SKOLE. Jeg har full forståelse for at det ikke er like lett å tilrettelegge alle valglokaler. Men i dette tilfellet, er det faktisk ikke snakk om store tiltak for å gjøre dette lokalet tilgjengelig. En relativt liten rampe vil gjøre mye. Ved tidligere valg, har det i hvertfall vært satt opp kjøreskinner, og valgfunksjonærer har holdt et godt øye med inngangen. Dette var imidlertid ikke tilfellet i år. Funksjonærene måtte tilkalles ved at en med bena i behold måtte gå inn og påkalle hjelp. Det var heller ikke god kjennskap til hvor disse skinnene var oppbevart. Utgangen var like ille (om ikke verre, da det er umulig å kjøre ned slike skinner uten å rygge). Jeg vil få bemerke at innvendig, var det veldig godt tilrettelagt. Jeg skriver ikke denne klagen for å få hverken oppmerksomhet eller lage dårlig/vanskelig stemning. Men jeg synes det er viktig å gjøre dere oppmerksomme på situasjonen, slik at det forhåpentligvis kan gjøres noe med forholdene til senere anledninger. Jeg ønsker også å registrere en veldig ubehagelig opplevelse i forbindelse med selve stemmeavgivningen denne ettermiddagen. Jeg ble vist inn i et meget godt tilrettelagt avlukke. På grunn av rullestolens omfang, ble selvsagt noe av hjulene stikkende ut fra gardinen. I det jeg skulle til å finne frem stemmeseddel, skvatt jeg voldsomt til i det noen tok et kraftig tak i det ene bakhjulet mitt, og ristet til. Jeg skvatt, og åpnet gardinen for å finne ut hva som skjedde. Jeg oppdaget da at dette var gjort av en valgfunksjonær jeg kjenner fra andre arenaer. Det å forstyrre på en slik måte når man oppholder seg inne i avlukket, synes jeg er meget uprofesjonellt!!! Det fortsatte med personlige spørsmål angående min helse mens jeg stod foran en annen funksjonær som betjente manntallet. Dette opplevdes ubehagelig, og absolutt ikke respektabelt i den gitte situasjon. Dette til orientering.» Kommunens behandling av klagen Valgstyret i Ringerike kommune har avgitt følgende uttalelse: «(…) Valgstyret i Ringerike kommune har ved årets valg gjort flere tiltak for å øke tilgjengeligheten ved og i valglokalene. Blant annet er tre valgkretser nedlagt som en følge av krav til tilgjengelighet. Det er innkjøpt nye avlukker til samtlige valglokaler og i hvert lokale er ett eller flere avlukker tilrettelagt for blinde og svaksynte. Våre valglokaler er også utstyrt med kjøreskinner for rullestolbrukere der hvor det er nødvendig. Vi beklager at kjøreskinnene ved denne anledningen ikke lå ved inngangen til valglokalet, med ved utgangen etter å ha vært benyttet av en annen rullestolbruker. For øvrig viser jeg til innsendt mail fra valgmedarbeider på Vang stemmekrets som har beskrevet hvorledes de opplevde hendelsen. For å unngå slike episoder vil valgstyret foran neste valg sørge for at det blir oppsatt kjørerampe for rullestolbrukere både ved inngangen og utgangen av stemmelokalet. Når det gjelder hennes ubehaglige opplevelse i forbindelse med selve stemmegivningen vil valgstyret sørge for at valgfunksjonærenes oppførsel og væremåte på valglokalet blir en del av opplæringen for de fremtidige stemmestyrene.» Departementets merknader Valgloven § 13-1 (1) fastslår at alle som har stemmerett kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage må fremmes innen sju dager etter valgdagen. De formelle vilkår for klage er oppfylt. En klage kan tas til følge dersom det er begått feil som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven § 13-3 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette. Departementet har følgende kommentarer til de ulike forhold som tas opp i klagen: Forstyrrelse av valghandlingen Departementet påpeker at valgfunksjonærene har en plikt til å sørge for at valghandlingen foregår uforstyrret. Det er svært uheldig at velgere opplever at valgfunksjonærer har en oppførsel eller væremåte som forstyrrer selve valghandlingen. Departementet finner grunn til å påpeke at slik forstyrrelse av valghandlingen ikke skal forkomme. Departementet kan likevel ikke se, ut fra det som er opplyst, at dette har hatt betydning for utfallet av valget. Manglende tilrettelegging Valgloven § 8-3 første ledd og § 9-3 andre ledd fastsetter at stemmegivningen skal foregå i egnet og tilgjengelig lokale. Velgerne skal kunne ta seg inn i valglokalene uten hjelp. Andre lokaler skal ikke benyttes med mindre særlige grunner foreligger. I valghåndboken uttaler departementet følgende: «Velgerne skal kunne ta seg inn i valglokalene uten hjelp. Andre lokaler skal bare benyttes dersom det foreligger «særlige grunner». (…) Dersom det ikke finnes slike lokaler i kommunen, må kommunen i utgangspunktet iverksette tiltak som gjør lokalene tilgjengelige for velgerne. Dette kan f.eks. være å sette opp en rullestolrampe. Dersom det ikke finnes egnede lokaler som velgerne kan ta seg inn i uten hjelp, og det ikke er mulig eller det vil være uforholdsmessig dyrt å gjøre lokalene tilgjengelige for alle velgerne, kan andre lokaler benyttes. Det skal legges en streng vurdering til grunn ved avgjørelsen av om andre lokaler kan benyttes.» Når valglokalet legges til et sted som kan være vanskelig tilgjengelig for enkelte grupper velgere, må valgstyret sette i verk tiltak som gjør lokalene (lettere) tilgjengelig for disse velgerne. I dette tilfellet manglet det kjøreskinner for rullestolbrukere ved den ene inngangen til valglokalet. Det er beklagelig. Departementet legger imidlertid til grunn – ut fra det som er opplyst – at klageren fikk tilgang til valglokalet og fikk avgitt stemme. Det er heller ikke fremkommet opplysninger som tyder på at andre velgere ble avskåret fra å avgi stemme. Departementet finner på grunnlag av det som er opplyst at den begåtte feilen ikke kan antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Vi anbefaler derfor at klagen ikke tas til følge. Departementet vil presisere at valgstyret må ha fokus på valglokalenes tilgjengelighet ved fremtidige valg, og bestrebe seg på å legge forholdene best mulig til rette slik at alle velgere kan ta seg inn i lokalene uten å være avhengig av hjelp fra andre. Vedtak i riksvalgstyret Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen. Klage fra Camilla Røgeberg Hundsnes over gjennomføringen av valget i Ringerike kommune tas ikke til følge.

12. Klage fra Narve Tveiten – Lesja kommune Bakgrunn for klagen Narve Tveiten har i brev av 9. september 2013 sendt følgende klage: «Vil med dette klage på at liste til Miljøpartiet De Grønne ikkje var tilgjengeleg i stemmelokalet på Lesja kulturhus.» Kommunens behandling av klagen Lesja kommune har gitt følgende redegjørelse: «Vurdering: Valgstyret vil presisere at manglende utlegging av stemmesedler for Miljøpartiet De Grønne kun gjaldt Kyrkjebygda stemmested, ett av fem stemmesteder i Lesja kommune. Både under forhåndsstemmeperioden og ved alle de andre stemmelokalene på valgdagen, har stemmesedlene for MDG vært tilgjengelige. Verken valgstyret eller stemmestyret kan med sikkerhet si i hvilket tidsrom stemmesedler for MGD manglet i valglokalet, men alle presiserer at dette ikke er resultat av en bevisst handling. (...) Vedtak Valgstyret i Lesja har behandlet klagen og tatt denne til etterretning, samtidig som en beklager det inntrufne på det sterkeste. Det må presiseres at feilen ikke var en bevisst handling, og at manglende utlegg av lister gjaldt ett av fem stemmesteder. Likevel ser valgstyret det alvorlige i saken, og vil for senere valg innskjerpe rutinene slik at en unngår lignende hendelser.» Departementets merknader Valgloven § 13-1 (1) fastslår at alle som har stemmerett kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage må fremmes innen syv dager etter valgdagen. De formelle vilkår for klage er oppfylt. En klage kan tas til følge dersom det er begått feil som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven § 13-3 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette. På valgtinget skal stemmemottakere påse at stemmesedler for alle godkjente valglister er tilgjengelig for velgerne. Dette følger ikke direkte av valgloven, men er sedvane. Regelen er også fastsatt som rutine i valghåndbokens punkt 12.6. Her heter det: «Et medlem av stemmestyret, eller en annen som stemmestyret har utpekt til det, bør jevnlig inspisere stemmeavlukkene eller stemmeseddelbordet/-bordene og forvisse seg om at det til enhver tid er tilgjengelig stemmesedler for alle valglistene samt skrivesaker. Det er viktig å påse at det ikke mangler stemmesedler for enkelte valglister.» Departementet er enig med klageren i at det ble begått en feil i forbindelse med valgtinget ved Lesja kulturhus når stemmesedler for Miljøpartiet De Grønne manglet på ettermiddagen 9. september 2013. Det er imidlertid ikke opplyst noe som tyder på at dette har hatt betydning for valgutfallet. Vi anbefaler derfor at klagen ikke tas til følge. Vedtak i riksvalgstyret Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen. Klage fra Narve Teviten over gjennomføringen av stemmegivningen ved Lesja kulturhus tas ikke til følge.

13. Klage fra Steinar Tronhus – Lesja kommune Bakgrunn for klagen Steinar Tronhus har i brev av 12. september 2013 til valgstyret i Lesja kommune sendt følgende klage: «På bakgrunn av den allerede innmeldte klagen på manglende valgsedler ved valget i Lesja, har jeg kommet til at jeg også vil levere en formell klage knyttet til den samme saken. Under forutsetning av at det ikke har vært flere episoder med manglende valgsedler i Lesja, så var jeg tilstede i valglokalet da den allerede innklagede episoden skjedde, og jeg opplevde antagelig nøyaktig det samme. Jeg kom til valglokalet i kulturhuset, Lesja sentrum rundt 17.30, mest sannsynlig en gang mellom 17.30 og 17.45. Et oppslag på NRK.no/Hedmark og Oppland tidfester episoden til en time seinere. Dette er feil, så sant det ikke har vært to episoder med bare 1 times mellomrom. I så fall vil det være svært alvorlig. Mens jeg stod i valglokalet og ventet på å bli registrert, gikk en annen velger inn i det ene stemmeavlukket. Etter en kort stund kom vedkommende ut igjen og sa at ikke alle stemmesedlene var der. Det ble ikke sagt spesifikt hva som manglet. En person fra valgpersonalet (Øystein Kollstad) gikk da inn, og kom etter en stund ut og sa at det nå var i orden. Vedkommende velger gikk da inn i avlukket igjen. Jeg antar at denne personen er identisk med den som tidligere har innlevert klage. Like etterpå ble jeg henvist til det andre avlukket i dette valglokalet. Jeg kan tilkjennegi at jeg hadde til hensikt å stemme på Miljøpartiet de Grønne. Min forundring var derfor stor da jeg ikke fant liste for dette partiet i avlukket. Jeg lette grundig gjennom rekken av lister 2 ganger for å være sikker på at jeg ikke hadde sett feil. Deretter gikk jeg ut og gav beskjed om at det også der manglet valgsedler. Øystein Kollstad gikk da inn og etter 1-2 minutter kom han ut og sa at det var i orden. Jeg gikk tilbake i avlukket og fant listen for Miljøpartiet de Grønne, som da plutselig lå midt i rekken av lister. I etterkant ble jeg svært usikker på hva dette dreide seg om, og hva jeg eventuelt skulle gjøre med det. Jeg spekulerte på mange forklaringer. Jeg turte ikke utelukke 100% at jeg ikke kunne ha oversett at listen faktisk var der, men jeg lette som sagt gjennom 2 ganger uten å se noe. En annen mulighet jeg så for meg var at en annen velger kunne ha tatt en liste fra et annet parti, for så å ville legge den tilbake, men uforvarende lagt den øverst i feil bunke. Men jeg kunne heller ikke huske å ha sett to bunker tilsynelatende med liste fra samme parti. En tredje mulighet kunne være at valgpersonalet ved en feiltagelse hadde glemt å legge ut liste. Det siste er jeg imidlertid svært tvilende til. Det skulle i tilfelle bety at det ikke var lagt ut lister for Miljøpartiet de Grønne i det hele tatt fra valglokalet åpnet dagen før. Men hvis en ser bort fra de 9 forhåndsstemmene, så var det minst 5-6 andre personer som avgav stemme for dette partiet i Lesja. Den omtalte episoden skjedde halvannen time før valglokalet stengte på mandag. Det ville være merkelig om ikke minst 1 av de andre stemmene ble avgitt i kulturhuset tidligere i løpet av valget (søndag eller mandag formiddag), og da skulle det i tilfelle vært oppdaget tidligere, dersom det ikke var lagt ut lister for Miljøpartiet de Grønne helt fra begynnelsen av valget. Dersom de manglende listene skulle være en forglemmelse, så er det også litt underlig, sett på bakgrunn av at lister fra tilsynelatende samme parti manglet i begge avlukkene på kulturhuset. Forglemmelsen skulle i så fall ha skjedd 2 ganger. Jeg vil forøvrig presisere at jeg ikke har noen som helst grunn til å mistenke noen av valgmedarbeiderne for bevisst å ha utelatt listene for Miljøpartiet de Grønne. Jeg finner det svært usannsynlig. Men etter å ha tenkt grundig gjennom hendelsen, sitter jeg igjen med svært ubehagelig følelse. Når jeg tenker gjennom sannsynligheten av mulige forklaringer, så ender jeg opp med at det mest sannsynlige er at noen utenforstående (en annen velger) bevisst har gjort sabotasje ved å fjerne listene for Miljøpartiet de Grønne. Det er i tilfelle svært alvorlig og ganske skremmende. Det er spesielt alvorlig fordi det i så fall må ha vært organisert. Dersom det medfører riktighet at det manglet lister for Miljøpartiet de Grønne i begge avlukkene på kulturhuset, så må det nødvendigvis ha vært to personer som har gjort det samme. Jeg ber om at denne klagen og min detaljerte redegjørelse blir lagt til grunn for videre undersøkelse av saken.» Kommunens behandling av klagen Lesja kommune har gitt følgende redegjørelse: «Vurdering: Valgstyret vil presisere at manglende utlegging av stemmesedler for Miljøpartiet De Grønne kun gjaldt Kyrkjebygda stemmested, ett av fem stemmesteder i Lesja kommune. Både under forhåndsstemmeperioden og ved alle de andre stemmelokalene på valgdagen, har stemmesedlene for MDG vært tilgjengelige. Verken valgstyret eller stemmestyret kan med sikkerhet si i hvilket tidsrom stemmesedler for MGD manglet i valglokalet, men alle presiserer at dette ikke er resultat av en bevisst handling. Vedtak Valgstyret i Lesja har behandlet klagen og tatt denne til etterretning, samtidig som en beklager det inntrufne på det sterkeste. Det må presiseres at feilen ikke var en bevisst handling, og at manglende utlegg av lister gjaldt ett av fem stemmesteder. Likevel ser valgstyret det alvorlige i saken, og vil for senere valg innskjerpe rutinene slik at en unngår lignende hendelser.» Departementets merknader Valgloven § 13-1 (1) fastslår at alle som har stemmerett kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage må fremmes innen syv dager etter valgdagen. De formelle vilkår for klage er oppfylt. En klage kan tas til følge dersom det er begått feil som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven § 13-3 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette. På valgtinget skal stemmemottakere påse at stemmesedler for alle godkjente valglister er tilgjengelig for velgerne. Dette følger ikke direkte av valgloven, men er sedvane. Regelen er fastsatt som rutine i valghåndbokens punkt 12.6. Her heter det: «Et medlem av stemmestyret, eller en annen som stemmestyret har utpekt til det, bør jevnlig inspisere stemmeavlukkene eller stemmeseddelbordet/-bordene og forvisse seg om at det til enhver tid er tilgjengelig stemmesedler for alle valglistene samt skrivesaker. Det er viktig å påse at det ikke mangler stemmesedler for enkelte valglister.» Departementet er enig med klageren i at det ble begått en feil i forbindelse med valgtinget ved Lesja kulturhus når stemmesedler for Miljøpartiet De Grønne manglet på ettermiddagen 9. september 2013. Det er imidlertid ikke opplyst noe som tyder på at dette har hatt betydning for valgutfallet. Vi anbefaler derfor at klagen ikke tas til følge. Vedtak i riksvalgstyret Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen. Klage fra Steinar Tronhus over gjennomføringen av stemmegivningen ved Lesja kulturhus tas ikke til følge.

14. Klage fra Stein Wolff Frydenlund – Bergen kommune Bakgrunn for klagen Stein Wolff Frydenlund har i brev av 19. august 2013 sendt følgende klage: «Da jeg skulle forhåndsstemme i dag, ble ikke valget mitt gjennomført som et hemmelig valg. Derfor klager jeg på gjennomføringen av forhåndsstemmegivningen i Fyllingsdalen. Jeg hadde med meg valgkort og gikk ca kl. 15.45 i dag til biblioteket på Oasen. Etter å ha funnet ønsket stemmeseddel i avlukket og fått den stemplet, viste det seg at jeg hadde tatt med meg feil seddelbok og ikke kunne legitimere meg. I stedet for å gi meg stemmeseddelen, valgte funksjonærene å ta hånd om seddelen for å makulere den. Da jeg kom tilbake, etter å ha hentet nødvendig legitimasjon, gjorde jeg valgfunksjonæren oppmerksom på at valget mitt ikke var hemmelig all den tid de trakk inn stemmeseddelen min i stedet for å gi den til meg. Funksjonæren mente det de hadde gjort var uproblematisk, for de hadde jo taushetsplikt. Jeg påpekte at jeg ikke hadde bedt om å få med meg en funksjonær inn i stemmeavlukket. Etterpå understreket jeg at når de trakk inn stemmeseddelen min for å makulere den, tilsvarte det å åpne opp en brettet stemmeseddel for å se hva velgeren hadde stemt. Når funksjonærene trakk inn og rev i stykker stemmeseddelen min, kunne de også brette den opp og se hva jeg ville stemme. Jeg oppfordrer valgstyret til å iverksette tiltak som hindrer flere slike uheldige episoder ved gjennomføringen av årets stortingsvalg.» Kommunens behandling av klagen Bergen kommune har gitt følgende redegjørelse: «Klager opplyser at han hadde med seg valgkort til stemmelokalet. Etter å ha hentet stemmeseddel istemmeavlukket ble seddelen stemplet av en av valgmedarbeiderne. Det viste seg så at velger hadde glemt å ta med seg legitimasjon, og stemmeprosessen ble avbrutt. Når en stemmeseddel er stemplet må den legges i urnen eller makuleres dersom valghandlingen av ulike årsaker ikke kan gjennomføres. Valgfunksjonæren tok stemmeseddelen for å makulere den. Klager skriver i sin klage at han da påpekte overfor funksjonæren at funksjonæren dermed kunne åpne seddelen for å se hva han hadde stemt. Ifølge klagen fikk han da til svar at det var uproblematisk på grunn av valgmedarbeideres taushetsplikt. Velger klager på at det ikke ble gjennomført et hemmelig valg. Gjeldende prosedyre ved mottak av stemmegivninger er at velgeren blir funnet i valgsystemet EVA, og at identiteten til velger sjekkes ved at søker viser gyldig legitimasjon. Etter at identiteten er sjekket skal velger levere den brettede stemmeseddelen for stempling, og velgeren skal putte stemmeseddelen i valgurnen. Stemmegivningen skal deretter registreres i EVA. Bystyredirektøren vurderer at det i tilfellet som er påklagd har blitt gjort feil ved forhåndsstemmemottaket. Stemmeseddelen ble stemplet før legitimasjon ble vist, og ikke etter slik prosedyren er. Når stemmeseddelen først er stemplet kan den ikke tas ut av stemmelokalet før den er makulert; dette for å hindre at en velger kan avgi mer enn en stemme. Riktig prosedyre vil være at velgeren kan makulere stemmeseddelen i valglokalet ved enten selv å makulere den i en makuleringsmaskin dersom det finnes, eller ved at velger selv river stemmeseddelen i stykker og tar med seg den makulerte seddelen. I begge tilfeller skal det være i påsyn av stemmemottakeren. Bystyrets kontor har vært i kontakt med leder for forhåndsstemmemottaket i Oasen bibliotekfilial og har også snakket med den aktuelle forhåndsstemmemottakeren. Rutinene er gjennomgått for å sikre at rett prosedyre blir fulgt både med hensyn til når en stemmeseddel er klar for stempling, og også hva som vil være rett prosedyre dersom en stemmeseddel må makuleres. Dette vil også bli tatt opp med de øvrige stemmemottakene. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.» Departementets merknader Valgloven § 13-1 (1) fastslår at alle som har stemmerett kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage må fremmes innen syv dager etter valgdagen. De formelle vilkår for klage er oppfylt. En klage kan tas til følge dersom det er begått feil som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven § 13-3 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette. Valglovens § 9-5 (2) fastsetter at velger som er ukjent for stemmemottaker, skal legitimere seg. Velger skal deretter krysses av i manntallet, og stemmeseddelen skal stemples. Velgeren skal selv legge stemmeseddelen i urnen, jf. valgloven § 9-5 (6). I dette tilfellet har valgfunksjonæren stemplet stemmeseddelen før legitimasjon ble fremvist. Siden velger ikke hadde med legitimasjon, og måtte hente denne, var det korrekt å makulere den stemplede stemmeseddelen. Stemplede stemmesedler skal ikke tas ut av valglokalet. Dette for å sikre at en velger ikke får avgitt og godkjent flere stemmer. Ved forhåndstemmegivningen skal stemmemottakere påse at mottak av stemmesedler, kontroll av legitimasjon og makulering av stemmeseddel blir utført korrekt. Det er begått en rutinefeil ved at stemmeseddelen ble stemplet før legitimasjon ble vist. Valgfunksjonæren har imidlertid korrekt makulert seddelen. Det er ikke opplyst noe i denne saken som tyder på at dette avviket i rutiner har hatt betydning for valgutfallet. Vi anbefaler derfor at klagen ikke tas til følge. Vedtak i riksvalgstyret Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen. Klage fra Stein Wolff Frydenlund over gjennomføringen av forhåndsstemmegivningen ved Oasen bibliotek i Bergen tas ikke til følge.

15. Klager fra Ragnhild Melleby Aslaksen – Vadsø kommune Bakgrunn for klagen Ragnhild Melleby Aslaksen har i e-post av 12. september 2013 sendt følgende klage: «1. Først gang ble man avvist og fortalt at det ikke var mulig å stemme verken til Stortingsvalget eller Sametingsvalget! 2. Neste gang: Ved tidligstemminga var det kun anledning til å stemme til Stortingsvalget!! Har hatt to stykker som ikke fikk stemt til Sametingsvalget. Dette synes jeg er svært alvorlig og det går utover demokratiet! Jeg ønsker at det her sjekkes opp og avdekker hvor feilen kan ligge ift tidligstemminga og at deretter når som Forhåndstemminga som er i gang, at folk får stemt til Sametingsvalget også. Det kan ikke være slik at folk ikke får stemt?» Kommunens behandling av klagen Vadsø kommune har gitt følgende redegjørelse: «Et avisoppslag før tidligstemmeperioden begynte, gjorde at mange velgere kom for å forhåndsstemme i tidligstemmeperioden. Pågangen ble stor for forhåndsstemmemottakerne på Servicekontoret, og velgerne ble oppfordret om å komme tilbake den 12. august dersom de hadde mulighet til det. Dette med tanke på at alle lister da ville være på plass. Det var en del misnøye fra velgere på at listene fra Sametinget ikke var tilgjengelig i tidligstemmeperioden. Ut fra det som er fanget opp, beror det hele på en misforståelse fra forhåndsstemmemottaker vedr. viktigheten for den aktuelle velger å få avgi stemme i tidligstemmeperioden. Velger var den 08.08.13 første gang for å avgi stemme, deretter den 09.08.13, da fikk velger avgitt stemme til stortingsvalget. Vadsø kommune mottok stemmesedler for alle godkjente valglister fra Sametinget utpå dagen den 12.08.13. Velgere som ville avgi stemme før dette, måtte avgi stemmen på blank blå stemmeseddel. Eksakt hva som er skjedd i nevnte tilfelle er uklart og bare å beklage.» Departementets merknader Valgloven § 13-1 (1) fastslår at alle som har stemmerett kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage må fremmes innen syv dager etter valgdagen. De formelle vilkår for klage er oppfylt. En klage kan tas til følge dersom det er begått feil som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven § 13-3 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette. I valgforskriftens § 24a (1) heter det: «Valgstyret plikter å tilrettelegge for at velgere som henvender seg til kommunen i perioden 1. juli til 9. august får avgitt stemme.» Departementet understreker at det er valgstyret som har ansvar for å sørge for tilstrekkelig bemanning for å kunne ta imot tidligstemmer til stortingsvalget. Det er viktig at velgere som ønsker å avgi stemme, ikke blir avvist. Velgere bør ikke henvises til å komme tilbake under den ordinære stemmeperioden. I tidligstemmeperioden skal departementets generelle stemmeseddel benyttes. Departementet er enig med klageren i at det er begått en feil ved tidligstemmegivningen i Vadsø kommune. Det er imidlertid ikke opplyst noe som tyder på at dette har hatt betydning for valgutfallet. Vi anbefaler derfor at klagen ikke tas til følge. Klagen over at velgere ikke fikk stemt ved sametingsvalget blir behandlet av Sametinget. Vedtak i riksvalgstyret Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen. Klage fra Ragnhild Melleby Aslaksen over forhåndsstemmegivningen i Vadsø kommune tas ikke til følge.

16. Klage fra Terje Storsanden – Lillehammer kommune Bakgrunn for klagen Terje Storsanden har i e-post av 8. september 2013 til Fylkesmannen i Oppland sendt følgende klage: «Det protesteres på at det ble avholdt ordinært valgting for lillehamringer i rådhuset i Lillehammer fredag 9 september 2013. Stemmene ble ikke lagt i forseglet konvolutt, vedlagt valgkort og lagt i ordinær konvolutt for avlagt stemme. I stedet ble jeg i etterkant, da jeg kom på hvordan forhåndsstemmer SKAL håndteres, så var det for seint. Dette betyr at man avholdt ordinært valgting denne dagen innabygds. Dette mener jeg er i strid med Valglovens §10. Videre protesteres det på at man ikke uttrykkelig fortalte meg endring av forhåndsstemme ble umulig, før jeg i etterkant spurte om hva jeg vill oppleve på selve Valgdagen. Den banale forklaringen var at endring av stemmen ville bli forkastet. Jeg har for øvrig forklart saksløpet her: http://storfanden.no/2013/09/valgfusk/.» Kommunens behandling av klagen Lillehammer kommune har gitt følgende redegjørelse: «Klager hevder det ble avholdt ordinært valgting i Lillehammer kommunes rådhus i forhåndsstemmeperioden. I klagen oppgir vedkommende å ha avlagt forhåndsstemme fredag 09.09.2013. Med bakgrunn i at forhåndsstemmingen ble avsluttet fredag 06.09., antas dato oppgitt i klagen for å være feil. Stemmen ble ved mottak ikke lagt i forseglet konvolutt, men stemplet og lagt i urne. Ihht. klagen, anses dette å være i strid med valgloven § 10, da velger ønsket at stemmen skulle bli lagt i forseglet konvolutt med valgkort. Videre hevdes at vedkommende burde ha blitt opplyst om at det ikke ville være mulig å endre forhåndsstemmen i etterkant. Vedtak: Klage på forhåndsstemmegivningen i Lillehammer kommune avvises, og klagen oversendes Riksvalgstyret v/Kommunal- og regionaldepartementet for videre klagebehandling.» Departementets merknader Valgloven § 13-1 (1) fastslår at alle som har stemmerett kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Klage må fremmes innen syv dager etter valgdagen. De formelle vilkår for klage er oppfylt. En klage kan tas til følge dersom det er begått feil som antas å ha hatt betydning for utfallet av valget. Valgloven § 13-3 (3) fastsetter at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette. Forhåndsstemmegivning i egen kommune er regulert i valglovens § 8-4 annet ledd. Her heter det at «Velger som er manntallsført i kommunen legger selv stemmeseddelen i en urne, etter at den er stemplet. Stemmemottaker setter kryss i manntallet ved vedkommendes navn.» Ved forhåndsstemming skal velgere som avgir stemme i den kommunen de er manntallsført i, ikke legge stemmeseddelen i en stemmeseddelkonvolutt. De skal i stedet legge sin stemmeseddel, etter at den er stemplet, direkte i valgurnen, slik reglene også er på valgtinget Departementet legger til grunn at Lillehammer kommune har fulgt regelverket og at det dermed ikke er begått feil i denne saken. Velgeren har avlagt en forhåndsstemme i egen kommune som er mottatt på vanlig måte. Departementet mener at det ikke kan kreves at hver enkelt velger opplyses om at stemmegivningen er endelig under forhåndsstemmingen. Muligheten til å stemme på nytt på valgdagen, hvis man hadde forhåndsstemmet, ble tatt bort i 1997. Vi anbefaler derfor at klagen ikke tas til følge. Vedtak i riksvalgstyret Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen. Klage fra Terje Storsanden over gjennomføringen av forhåndsstemmegivningen i Lillehammer kommune tas ikke til følge.

AUST-AGDER FYLKE

3 distriktsmandater

Divisjon med

1,4

3

5

7

9

Stemmer

I

Arbeiderpartiet

17 623

12 588

5 874

II

Høyre

16 303

11 645

5 434

III

Fremskrittspartiet

11 278

8 056

3 759

Kristelig Folkeparti

7 019

5 014

Venstre

3 033

2 166

Senterpartiet

2 815

2 011

Sosialistisk Venstreparti

1 652

1 180

Miljøpartiet De Grønne

1 242

887

De Kristne

862

616

Pensjonistpartiet

354

253

Rødt

345

246

Piratpartiet

176

126

Kristent Samlingsparti

117

84

Demokratene i Norge

46

33

Kystpartiet

35

25

Arbeiderpartiet får mandat nr. 1.

Høyre får mandat nr. 2.

Fremskrittspartiet får mandat nr. 3.

VEST-AGDER FYLKE 5 distriktsmandater Divisjon med 1,4 3 5 7 9 Stemmer I V Høyre 26 818 19 156 8 939 5 364 II Arbeiderpartiet 23 227 16 591 7 742 III Fremskrittspartiet 17 863 12 759 5 954 IV Kristelig Folkeparti 13 536 9 669 4 512 Venstre 4 205 3 004 Senterpartiet 2 962 2 116 Sosialistisk Venstreparti 2 568 1 834 Miljøpartiet De Grønne 2 196 1 569 De Kristne 1 975 1 411 Pensjonistpartiet 881 629 Demokratene i Norge 516 369 Rødt 460 329 Piratpartiet 284 203 Det Liberale Folkepartiet 65 46 Kystpartiet 43 31 Norges Kommunistiske Parti 41 29

VEST-AGDER FYLKE

5 distriktsmandater

Divisjon med

1,4

3

5

7

9

Stemmer

I

V

Høyre

26 818

19 156

8 939

5 364

II

Arbeiderpartiet

23 227

16 591

7 742

III

Fremskrittspartiet

17 863

12 759

5 954

IV

Kristelig Folkeparti

13 536

9 669

4 512

Venstre

4 205

3 004

Senterpartiet

2 962

2 116

Sosialistisk Venstreparti

2 568

1 834

Miljøpartiet De Grønne

2 196

1 569

De Kristne

1 975

1 411

Pensjonistpartiet

881

629

Demokratene i Norge

516

369

Rødt

460

329

Piratpartiet

284

203

Det Liberale Folkepartiet

65

46

Kystpartiet

43

31

Norges Kommunistiske Parti

41

29

Høyre får mandat nr. 1 og 5.

Arbeiderpartiet får mandat nr. 2.

Fremskrittspartiet får mandat nr. 3.

Kristelig Folkeparti får mandat nr. 4.

AKERSHUS FYLKE 16 distriktsmandater Divisjon med 1,4 3 5 7 9 11 13 15 Stemmer I IV VI IX XII XV XVI Høyre 108 860 77 757 36 287 21 772 15 551 12 096 9 896 8 374 7 257 II V VII XI XIV Arbeiderpartiet 91 364 65 260 30 455 18 273 13 052 10 152 8 306 III VIII XIII Fremskrittspartiet 54 658 39 041 18 219 10 932 7 808 X Venstre 20 217 14 441 6 739 Sosialistisk Venstreparti 11 305 8 075 Kristelig Folkeparti 10 377 7 412 Miljøpartiet De Grønne 9 804 7 003 Senterpartiet 8 111 5 794 Rødt 2 365 1 689 Pensjonistpartiet 1 557 1 112 Piratpartiet 1 106 790 De Kristne 792 566 Kristent Samlingsparti 197 141 Det Liberale Folkepartiet 195 139 Kystpartiet 149 106 Demokratene i Norge 115 82 Samfunnspartiet 77 55

AKERSHUS FYLKE

16 distriktsmandater

Divisjon med

1,4

3

5

7

9

11

13

15

Stemmer

I

IV

VI

IX

XII

XV

XVI

Høyre

108 860

77 757

36 287

21 772

15 551

12 096

9 896

8 374

7 257

II

V

VII

XI

XIV

Arbeiderpartiet

91 364

65 260

30 455

18 273

13 052

10 152

8 306

III

VIII

XIII

Fremskrittspartiet

54 658

39 041

18 219

10 932

7 808

X

Venstre

20 217

14 441

6 739

Sosialistisk Venstreparti

11 305

8 075

Kristelig Folkeparti

10 377

7 412

Miljøpartiet De Grønne

9 804

7 003

Senterpartiet

8 111

5 794

Rødt

2 365

1 689

Pensjonistpartiet

1 557

1 112

Piratpartiet

1 106

790

De Kristne

792

566

Kristent Samlingsparti

197

141

Det Liberale Folkepartiet

195

139

Kystpartiet

149

106

Demokratene i Norge

115

82

Samfunnspartiet

77

55

Høyre får mandat nr. 1, 4, 6, 9, 12, 15 og 16.

Arbeiderpartiet får mandat nr. 2, 5, 7, 11 og 14.

Fremskrittspartiet får mandat nr. 3, 8 og 13.

Venstre får mandat nr. 10.

BUSKERUD FYLKE 8 distriktsmandater Divisjon med 1,4 3 5 7 9 Stemmer I IV VI Arbeiderpartiet 47 572 33 980 15 857 9 514 6 796 II V VIII Høyre 43 515 31 082 14 505 8 703 6 216 III VII Fremskrittspartiet 27 854 19 896 9 285 5 571 Senterpartiet 9 110 6 507 Venstre 6 913 4 938 Kristelig Folkeparti 4 863 3 474 Sosialistisk Venstreparti 4 094 2 924 Miljøpartiet De Grønne 3 345 2 389 Rødt 905 646 De Kristne 736 526 Piratpartiet 508 363 Kystpartiet 135 96 Kristent Samlingsparti 125 89 Demokratene i Norge 80 57 Samfunnspartiet 56 40

BUSKERUD FYLKE

8 distriktsmandater

Divisjon med

1,4

3

5

7

9

Stemmer

I

IV

VI

Arbeiderpartiet

47 572

33 980

15 857

9 514

6 796

II

V

VIII

Høyre

43 515

31 082

14 505

8 703

6 216

III

VII

Fremskrittspartiet

27 854

19 896

9 285

5 571

Senterpartiet

9 110

6 507

Venstre

6 913

4 938

Kristelig Folkeparti

4 863

3 474

Sosialistisk Venstreparti

4 094

2 924

Miljøpartiet De Grønne

3 345

2 389

Rødt

905

646

De Kristne

736

526

Piratpartiet

508

363

Kystpartiet

135

96

Kristent Samlingsparti

125

89

Demokratene i Norge

80

57

Samfunnspartiet

56

40

Arbeiderpartiet får mandat nr. 1, 4 og 6.

Høyre får mandat nr. 2, 5 og 8.

Fremskrittspartiet får mandat nr. 3 og 7.

FINNMARK FYLKE 4 distriktsmandater Divisjon med 1,4 3 5 7 9 Stemmer I III Arbeiderpartiet 15 003 10 716 5 001 3 001 II Høyre 8 032 5 737 2 677 IV Fremskrittspartiet 6 038 4 313 2 013 Sosialistisk Venstreparti 1 952 1 394 Senterpartiet 1 403 1 002 Venstre 1 359 971 Kristelig Folkeparti 1 117 798 Miljøpartiet De Grønne 844 603 Kystpartiet 550 393 Sykehus til Alta 467 334 Rødt 351 251 De Kristne 335 239 Piratpartiet 144 103 Kristent Samlingsparti 41 29 Demokratene i Norge 23 16

FINNMARK FYLKE

4 distriktsmandater

Divisjon med

1,4

3

5

7

9

Stemmer

I

III

Arbeiderpartiet

15 003

10 716

5 001

3 001

II

Høyre

8 032

5 737

2 677

IV

Fremskrittspartiet

6 038

4 313

2 013

Sosialistisk Venstreparti

1 952

1 394

Senterpartiet

1 403

1 002

Venstre

1 359

971

Kristelig Folkeparti

1 117

798

Miljøpartiet De Grønne

844

603

Kystpartiet

550

393

Sykehus til Alta

467

334

Rødt

351

251

De Kristne

335

239

Piratpartiet

144

103

Kristent Samlingsparti

41

29

Demokratene i Norge

23

16

Arbeiderpartiet får mandat nr. 1 og 3.

Høyre får mandat nr. 2.

Fremskrittspartiet får mandat nr. 4.

HEDMARK FYLKE 6 distriktsmandater Divisjon med 1,4 3 5 7 9 Stemmer I II V Arbeiderpartiet 48 694 34 781 16 231 9 739 6 956 III Høyre 20 600 14 714 6 867 IV Fremskrittspartiet 15 316 10 940 5 105 VI Senterpartiet 11 483 8 202 3 828 Sosialistisk Venstreparti 4 393 3 138 Venstre 3 805 2 718 Kristelig Folkeparti 2 871 2 051 Miljøpartiet De Grønne 2 224 1 589 Pensjonistpartiet 1 719 1 228 Rødt 773 552 De Kristne 414 296 Piratpartiet 311 222 Demokratene i Norge 63 45 Kystpartiet 57 41

HEDMARK FYLKE

6 distriktsmandater

Divisjon med

1,4

3

5

7

9

Stemmer

I

II

V

Arbeiderpartiet

48 694

34 781

16 231

9 739

6 956

III

Høyre

20 600

14 714

6 867

IV

Fremskrittspartiet

15 316

10 940

5 105

VI

Senterpartiet

11 483

8 202

3 828

Sosialistisk Venstreparti

4 393

3 138

Venstre

3 805

2 718

Kristelig Folkeparti

2 871

2 051

Miljøpartiet De Grønne

2 224

1 589

Pensjonistpartiet

1 719

1 228

Rødt

773

552

De Kristne

414

296

Piratpartiet

311

222

Demokratene i Norge

63

45

Kystpartiet

57

41

Arbeiderpartiet får mandat nr. 1, 2 og 5.

Høyre får mandat nr. 3.

Fremskrittspartiet får mandat nr. 4.

Senterpartiet får mandat nr. 6.

HORDALAND FYLKE 15 distriktsmandater Divisjon med 1,4 3 5 7 9 11 Stemmer I IV VI X XIV Høyre 89 682 64 059 29 894 17 936 12 812 9 965 8 153 II V IX XII Arbeiderpartiet 71 216 50 869 23 739 14 243 10 174 7 913 III VIII Fremskrittspartiet 43 357 30 969 14 452 8 671 VII Kristelig Folkeparti 22 114 15 796 7 371 XI Venstre 16 614 11 867 5 538 XIII Sosialistisk Venstreparti 14 143 10 102 4 714 XV Senterpartiet 12 490 8 921 4 163 Miljøpartiet De Grønne 9 171 6 551 Rødt 2 687 1 919 De Kristne 2 422 1 730 Piratpartiet 1 062 759 Pensjonistpartiet 631 451 Demokratene i Norge 275 196 Kystpartiet 267 191 Folkemakten 175 125 Norges Kommunistiske Parti 127 91

HORDALAND FYLKE

15 distriktsmandater

Divisjon med

1,4

3

5

7

9

11

Stemmer

I

IV

VI

X

XIV

Høyre

89 682

64 059

29 894

17 936

12 812

9 965

8 153

II

V

IX

XII

Arbeiderpartiet

71 216

50 869

23 739

14 243

10 174

7 913

III

VIII

Fremskrittspartiet

43 357

30 969

14 452

8 671

VII

Kristelig Folkeparti

22 114

15 796

7 371

XI

Venstre

16 614

11 867

5 538

XIII

Sosialistisk Venstreparti

14 143

10 102

4 714

XV

Senterpartiet

12 490

8 921

4 163

Miljøpartiet De Grønne

9 171

6 551

Rødt

2 687

1 919

De Kristne

2 422

1 730

Piratpartiet

1 062

759

Pensjonistpartiet

631

451

Demokratene i Norge

275

196

Kystpartiet

267

191

Folkemakten

175

125

Norges Kommunistiske Parti

127

91

Høyre får mandat nr. 1, 4, 6, 10 og 14.

Arbeiderpartiet får mandat nr. 2, 5, 9 og 12.

Fremskrittspartiet får mandat nr. 3 og 8.

Kristelig Folkeparti får mandat nr. 7.

Venstre får mandat nr. 11.

Sosialistisk Venstreparti får mandat nr. 13.

Senterpartiet får mandat nr. 15.

MØRE OG ROMSDAL 8 distriktsmandater Divisjon med 1,4 3 5 7 Stemmer I IV Høyre 37 594 26 853 12 531 7 519 II V Arbeiderpartiet 36 048 25 749 12 016 7 210 III VI Fremskrittspartiet 28 746 20 533 9 582 4 107 VII Kristelig Folkeparti 12 786 9 133 4 262 VIII Senterpartiet 11 749 8 392 3 916 Venstre 7 965 5 689 Sosialistisk Venstreparti 3 532 2 523 Miljøpartiet De Grønne 1 963 1 402 De Kristne 1 534 1 096 Rødt 642 459 Piratpartiet 479 342 Kystpartiet 159 114 Demokratene i Norge 94 67

MØRE OG ROMSDAL

8 distriktsmandater

Divisjon med

1,4

3

5

7

Stemmer

I

IV

Høyre

37 594

26 853

12 531

7 519

II

V

Arbeiderpartiet

36 048

25 749

12 016

7 210

III

VI

Fremskrittspartiet

28 746

20 533

9 582

4 107

VII

Kristelig Folkeparti

12 786

9 133

4 262

VIII

Senterpartiet

11 749

8 392

3 916

Venstre

7 965

5 689

Sosialistisk Venstreparti

3 532

2 523

Miljøpartiet De Grønne

1 963

1 402

De Kristne

1 534

1 096

Rødt

642

459

Piratpartiet

479

342

Kystpartiet

159

114

Demokratene i Norge

94

67

Høyre får mandat nr. 1 og 4.

Arbeiderpartiet får mandat nr. 2 og 5.

Fremskrittspartiet får mandat nr. 3 og 6.

Kristelig Folkeparti får mandat nr. 7.

Senterpartiet får mandat nr. 8.

NORDLAND FYLKE 8 distriktsmandater Divisjon med 1,4 3 5 7 9 Stemmer I IV VI VIII Arbeiderpartiet 46 743 33 388 15 581 9 349 6 678 5 194 II V Høyre 28 271 20 194 9 424 5 654 III VII Fremskrittspartiet 25 020 17 871 8 340 5 004 Senterpartiet 9 237 6 598 Sosialistisk Venstreparti 6 907 4 934 Venstre 4 938 3 527 Kristelig Folkeparti 4 886 3 490 Miljøpartiet De Grønne 2 653 1 895 Rødt 2 164 1 546 De Kristne 698 499 Piratpartiet 451 322 Kystpartiet 424 303 Pensjonistpartiet 416 297 Folkeliste mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja 268 191 Samfunnspartiet 92 66 Demokratene i Norge 60 43 Norges Kommunistiske Parti 58 41

NORDLAND FYLKE

8 distriktsmandater

Divisjon med

1,4

3

5

7

9

Stemmer

I

IV

VI

VIII

Arbeiderpartiet

46 743

33 388

15 581

9 349

6 678

5 194

II

V

Høyre

28 271

20 194

9 424

5 654

III

VII

Fremskrittspartiet

25 020

17 871

8 340

5 004

Senterpartiet

9 237

6 598

Sosialistisk Venstreparti

6 907

4 934

Venstre

4 938

3 527

Kristelig Folkeparti

4 886

3 490

Miljøpartiet De Grønne

2 653

1 895

Rødt

2 164

1 546

De Kristne

698

499

Piratpartiet

451

322

Kystpartiet

424

303

Pensjonistpartiet

416

297

Folkeliste mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja

268

191

Samfunnspartiet

92

66

Demokratene i Norge

60

43

Norges Kommunistiske Parti

58

41

Arbeiderpartiet får mandat nr. 1, 4, 6 og 8.

Høyre får mandat nr. 2 og 5.

Fremskrittspartiet får mandat nr. 3 og 7.

OPPLAND FYLKE 6 distriktsmandater Divisjon med 1,4 3 5 7 9 Stemmer I II VI Arbeiderpartiet 44 050 31 464 14 683 8 810 6 293 III Høyre 20 537 14 669 6 846 IV Fremskrittspartiet 13 683 9 774 4 561 V Senterpartiet 13 162 9 401 4 387 Venstre 4 248 3 034 Kristelig Folkeparti 3 418 2 441 Sosialistisk Venstreparti 3 165 2 261 Miljøpartiet De Grønne 2 583 1 845 Rødt 817 584 Pensjonistpartiet 802 573 De Kristne 460 329 Piratpartiet 298 213 Kystpartiet 74 53 Det Liberale Folkepartiet 58 41 Demokratene i Norge 54 39

OPPLAND FYLKE

6 distriktsmandater

Divisjon med

1,4

3

5

7

9

Stemmer

I

II

VI

Arbeiderpartiet

44 050

31 464

14 683

8 810

6 293

III

Høyre

20 537

14 669

6 846

IV

Fremskrittspartiet

13 683

9 774

4 561

V

Senterpartiet

13 162

9 401

4 387

Venstre

4 248

3 034

Kristelig Folkeparti

3 418

2 441

Sosialistisk Venstreparti

3 165

2 261

Miljøpartiet De Grønne

2 583

1 845

Rødt

817

584

Pensjonistpartiet

802

573

De Kristne

460

329

Piratpartiet

298

213

Kystpartiet

74

53

Det Liberale Folkepartiet

58

41

Demokratene i Norge

54

39

Arbeiderpartiet får mandat nr. 1, 2 og 6.

Høyre får mandat nr. 3.

Fremskrittspartiet får mandat nr. 4.

Senterpartiet får mandat nr. 5.

OSLO FYLKE 18 distriktsmandater Divisjon med 1,4 3 5 7 9 11 13 Stemmer I III VI X XIV XVI Arbeiderpartiet 106 001 75 715 35 334 21 200 15 143 11 778 9 636 8 154 II IV VII XI XV XVIII Høyre 103 834 74 167 34 611 20 767 14 833 11 537 9 439 7 987 V XIII Fremskrittspartiet 40 660 29 043 13 553 8 132 VIII XVII Venstre 28 619 20 442 9 540 5 724 IX Sosialistisk Venstreparti 21 924 15 660 7 308 XII Miljøpartiet De Grønne 19 356 13 826 6 452 Rødt 11 133 7 952 Kristelig Folkeparti 9 850 7 036 Senterpartiet 2 963 2 116 Piratpartiet 1 357 969 Pensjonistpartiet 1 172 837 De Kristne 734 524 Det Liberale Folkepartiet 267 191 Demokratene i Norge 236 169 Norges Kommunistiske Parti 143 102 Kystpartiet 126 90 Kristent Samlingsparti 97 69 Samfunnspartiet 70 50

OSLO FYLKE

18 distriktsmandater

Divisjon med

1,4

3

5

7

9

11

13

Stemmer

I

III

VI

X

XIV

XVI

Arbeiderpartiet

106 001

75 715

35 334

21 200

15 143

11 778

9 636

8 154

II

IV

VII

XI

XV

XVIII

Høyre

103 834

74 167

34 611

20 767

14 833

11 537

9 439

7 987

V

XIII

Fremskrittspartiet

40 660

29 043

13 553

8 132

VIII

XVII

Venstre

28 619

20 442

9 540

5 724

IX

Sosialistisk Venstreparti

21 924

15 660

7 308

XII

Miljøpartiet De Grønne

19 356

13 826

6 452

Rødt

11 133

7 952

Kristelig Folkeparti

9 850

7 036

Senterpartiet

2 963

2 116

Piratpartiet

1 357

969

Pensjonistpartiet

1 172

837

De Kristne

734

524

Det Liberale Folkepartiet

267

191

Demokratene i Norge

236

169

Norges Kommunistiske Parti

143

102

Kystpartiet

126

90

Kristent Samlingsparti

97

69

Samfunnspartiet

70

50

Arbeiderpartiet får mandat nr. 1, 3, 6, 10, 14 og 16.

Høyre får mandat nr. 2, 4, 7, 11, 15 og 18.

Fremskrittspartiet får mandat nr. 5 og 13.

Venstre får mandat nr. 8 og 17.

Sosialistisk Venstreparti får mandat nr. 9.

Miljøpartiet De Grønne får mandat nr. 12.

ROGALAND FYLKE 13 distriktsmandater Divisjon med 1,4 3 5 7 9 Stemmer I IV VIII X Høyre 72 470 51 764 24 157 14 494 10 353 8 052 II VI IX Arbeiderpartiet 54 462 38 901 18 154 10 892 7 780 III VII XI Fremskrittspartiet 45 082 32 201 15 027 9 016 6 440 V XIII Kristelig Folkeparti 25 585 18 275 8 528 5 117 XII Senterpartiet 12 621 9 015 4 207 Venstre 10 827 7 734 Sosialistisk Venstreparti 7 908 5 649 Miljøpartiet De Grønne 5 267 3 762 De Kristne 2 296 1 640 Pensjonistpartiet 1 191 851 Rødt 1 060 757 Piratpartiet 865 618 Kristent Samlingsparti 351 251 Det Liberale Folkepartiet 226 161 Kystpartiet 202 144 Demokratene i Norge 115 82 Norges Kommunistiske Parti 67 48

ROGALAND FYLKE

13 distriktsmandater

Divisjon med

1,4

3

5

7

9

Stemmer

I

IV

VIII

X

Høyre

72 470

51 764

24 157

14 494

10 353

8 052

II

VI

IX

Arbeiderpartiet

54 462

38 901

18 154

10 892

7 780

III

VII

XI

Fremskrittspartiet

45 082

32 201

15 027

9 016

6 440

V

XIII

Kristelig Folkeparti

25 585

18 275

8 528

5 117

XII

Senterpartiet

12 621

9 015

4 207

Venstre

10 827

7 734

Sosialistisk Venstreparti

7 908

5 649

Miljøpartiet De Grønne

5 267

3 762

De Kristne

2 296

1 640

Pensjonistpartiet

1 191

851

Rødt

1 060

757

Piratpartiet

865

618

Kristent Samlingsparti

351

251

Det Liberale Folkepartiet

226

161

Kystpartiet

202

144

Demokratene i Norge

115

82

Norges Kommunistiske Parti

67

48

Høyre får mandat nr. 1, 4, 8 og 10.

Arbeiderpartiet får mandat nr. 2, 6 og 9.

Fremskrittspartiet får mandat nr. 3, 7 og 11.

Kristelig Folkeparti får mandat nr. 5 og 13.

Senterpartiet får mandat nr. 12.

SOGN OG FJORDANE FYLKE 3 distriktsmandater Divisjon med 1,4 3 5 7 9 Stemmer I Arbeiderpartiet 17 183 12 274 5 728 II Senterpartiet 12 619 9 014 4 206 III Høyre 11 635 8 311 3 878 Fremskrittspartiet 6 608 4 720 Kristelig Folkeparti 4 952 3 537 Venstre 3 883 2 774 Sosialistisk Venstreparti 2 076 1 483 Miljøpartiet De Grønne 1 032 737 De Kristne 515 368 Rødt 386 276 Piratpartiet 151 108 Kystpartiet 100 71 Demokratene i Norge 32 23

SOGN OG FJORDANE FYLKE

3 distriktsmandater

Divisjon med

1,4

3

5

7

9

Stemmer

I

Arbeiderpartiet

17 183

12 274

5 728

II

Senterpartiet

12 619

9 014

4 206

III

Høyre

11 635

8 311

3 878

Fremskrittspartiet

6 608

4 720

Kristelig Folkeparti

4 952

3 537

Venstre

3 883

2 774

Sosialistisk Venstreparti

2 076

1 483

Miljøpartiet De Grønne

1 032

737

De Kristne

515

368

Rødt

386

276

Piratpartiet

151

108

Kystpartiet

100

71

Demokratene i Norge

32

23

Arbeiderpartiet får mandat nr. 1.

Senterpartiet får mandat nr. 2.

Høyre får mandat nr. 3.

TELEMARK FYLKE 5 distriktsmandater Divisjon med 1,4 3 5 7 9 Stemmer I IV V Arbeiderpartiet 35 963 25 688 11 988 7 193 5 138 II Høyre 21 300 15 214 7 100 III Fremskrittspartiet 18 564 13 260 6 188 Kristelig Folkeparti 6 610 4 721 Senterpartiet 4 360 3 114 Venstre 3 393 2 424 Sosialistisk Venstreparti 3 192 2 280 Miljøpartiet De Grønne 2 116 1 511 De Kristne 1 017 726 Rødt 884 631 Piratpartiet 239 171 Kristent Samlingsparti 116 83 Kystpartiet 68 49 Demokratene i Norge 56 40

TELEMARK FYLKE

5 distriktsmandater

Divisjon med

1,4

3

5

7

9

Stemmer

I

IV

V

Arbeiderpartiet

35 963

25 688

11 988

7 193

5 138

II

Høyre

21 300

15 214

7 100

III

Fremskrittspartiet

18 564

13 260

6 188

Kristelig Folkeparti

6 610

4 721

Senterpartiet

4 360

3 114

Venstre

3 393

2 424

Sosialistisk Venstreparti

3 192

2 280

Miljøpartiet De Grønne

2 116

1 511

De Kristne

1 017

726

Rødt

884

631

Piratpartiet

239

171

Kristent Samlingsparti

116

83

Kystpartiet

68

49

Demokratene i Norge

56

40

Arbeiderpartiet får mandat nr. 1, 4 og 5.

Høyre får mandat nr. 2.

Fremskrittspartiet får mandat nr. 3.

TROMS FYLKE 5 distriktsmandater Divisjon med 1,4 3 5 7 9 Stemmer I IV Arbeiderpartiet 27 436 19 597 9 145 5 487 II V Høyre 19 663 14 045 6 554 3 933 III Fremskrittspartiet 17 315 12 368 5 772 Sosialistisk Venstreparti 5 688 4 063 Senterpartiet 5 636 4 026 Venstre 3 687 2 634 Kristelig Folkeparti 3 659 2 614 Miljøpartiet De Grønne 2 190 1 564 Rødt 1 608 1 149 Kystpartiet 477 341 Piratpartiet 382 273 De Kristne 322 230 Kristent Samlingsparti 92 66 Norges Kommunistiske Parti 78 56 Demokratene i Norge 37 26

TROMS FYLKE

5 distriktsmandater

Divisjon med

1,4

3

5

7

9

Stemmer

I

IV

Arbeiderpartiet

27 436

19 597

9 145

5 487

II

V

Høyre

19 663

14 045

6 554

3 933

III

Fremskrittspartiet

17 315

12 368

5 772

Sosialistisk Venstreparti

5 688

4 063

Senterpartiet

5 636

4 026

Venstre

3 687

2 634

Kristelig Folkeparti

3 659

2 614

Miljøpartiet De Grønne

2 190

1 564

Rødt

1 608

1 149

Kystpartiet

477

341

Piratpartiet

382

273

De Kristne

322

230

Kristent Samlingsparti

92

66

Norges Kommunistiske Parti

78

56

Demokratene i Norge

37

26

Arbeiderpartiet får mandat nr. 1 og 4.

Høyre får mandat nr. 2 og 5.

Fremskrittspartiet får mandat nr. 3.

NORD-TRØNDELAG FYLKE 4 distriktsmandater Divisjon med 1,4 3 5 7 Stemmer I II Arbeiderpartiet 32 054 22 896 10 685 6 411 III Senterpartiet 12 796 9 140 4 265 IV Høyre 11 128 7 949 3 709 Fremskrittspartiet 9 869 7 049 Venstre 3 158 2 256 Sosialistisk Venstreparti 2 596 1 854 Kristelig Folkeparti 2 707 1 934 Miljøpartiet De Grønne 1 051 751 Rødt 423 302 Piratpartiet 209 149 De Kristne 283 202 Kristent Samlingsparti 107 76 Demokratene i Norge 38 27 Kystpartiet 81 58

NORD-TRØNDELAG FYLKE

4 distriktsmandater

Divisjon med

1,4

3

5

7

Stemmer

I

II

Arbeiderpartiet

32 054

22 896

10 685

6 411

III

Senterpartiet

12 796

9 140

4 265

IV

Høyre

11 128

7 949

3 709

Fremskrittspartiet

9 869

7 049

Venstre

3 158

2 256

Sosialistisk Venstreparti

2 596

1 854

Kristelig Folkeparti

2 707

1 934

Miljøpartiet De Grønne

1 051

751

Rødt

423

302

Piratpartiet

209

149

De Kristne

283

202

Kristent Samlingsparti

107

76

Demokratene i Norge

38

27

Kystpartiet

81

58

Arbeiderpartiet får mandat nr. 1 og 2.

Senterpartiet får mandat nr. 3.

Høyre får mandat nr. 4.

SØR-TRØNDELAG FYLKE 9 distriktsmandater Divisjon med 1,4 3 5 7 9 Stemmer I III VI VII Arbeiderpartiet 64 351 45 965 21 450 12 870 9 193 7 150 II V Høyre 38 930 27 807 12 977 7 786 IV IX Fremskrittspartiet 23 871 17 051 7 957 4 774 VIII Senterpartiet 11 351 8 108 3 784 Sosialistisk Venstreparti 9 992 7 137 Venstre 9 460 6 757 Kristelig Folkeparti 6 562 4 687 Miljøpartiet De Grønne 5 540 3 957 Rødt 1 667 1 191 Pensjonistpartiet 1 590 1 136 Piratpartiet 857 612 De Kristne 522 373 Demokratene i Norge 210 150 Kristent Samlingsparti 129 92 Kystpartiet 139 99 Det Liberale Folkepartiet 98 70 Norges Kommunistiske Parti 97 69

SØR-TRØNDELAG FYLKE

9 distriktsmandater

Divisjon med

1,4

3

5

7

9

Stemmer

I

III

VI

VII

Arbeiderpartiet

64 351

45 965

21 450

12 870

9 193

7 150

II

V

Høyre

38 930

27 807

12 977

7 786

IV

IX

Fremskrittspartiet

23 871

17 051

7 957

4 774

VIII

Senterpartiet

11 351

8 108

3 784

Sosialistisk Venstreparti

9 992

7 137

Venstre

9 460

6 757

Kristelig Folkeparti

6 562

4 687

Miljøpartiet De Grønne

5 540

3 957

Rødt

1 667

1 191

Pensjonistpartiet

1 590

1 136

Piratpartiet

857

612

De Kristne

522

373

Demokratene i Norge

210

150

Kristent Samlingsparti

129

92

Kystpartiet

139

99

Det Liberale Folkepartiet

98

70

Norges Kommunistiske Parti

97

69

Arbeiderpartiet får mandat nr. 1, 3, 6 og 7.

Høyre får mandat nr. 2 og 5.

Fremskrittspartiet får mandat nr. 4 og 9.

Senterpartiet får mandat nr. 8.

VESTFOLD FYLKE 6 distriktsmandater Divisjon med 1,4 3 5 7 9 11 13 Stemmer I IV Høyre 41 357 29 541 13 786 8 271 II V Arbeiderpartiet 40 869 29 192 13 623 8 174 III VI Fremskrittspartiet 26 977 19 269 8 992 5 395 Kristelig Folkeparti 6 735 4 811 Venstre 6 228 4 449 Sosialistisk Venstreparti 5 266 3 761 Senterpartiet 4 084 2 917 Miljøpartiet De Grønne 3 407 2 434 Rødt 932 666 De Kristne 691 494 Pensjonistpartiet 596 426 Piratpartiet 474 339 Kristent Samlingsparti 205 146 Kystpartiet 157 112 Demokratene i Norge 65 46

VESTFOLD FYLKE

6 distriktsmandater

Divisjon med

1,4

3

5

7

9

11

13

Stemmer

I

IV

Høyre

41 357

29 541

13 786

8 271

II

V

Arbeiderpartiet

40 869

29 192

13 623

8 174

III

VI

Fremskrittspartiet

26 977

19 269

8 992

5 395

Kristelig Folkeparti

6 735

4 811

Venstre

6 228

4 449

Sosialistisk Venstreparti

5 266

3 761

Senterpartiet

4 084

2 917

Miljøpartiet De Grønne

3 407

2 434

Rødt

932

666

De Kristne

691

494

Pensjonistpartiet

596

426

Piratpartiet

474

339

Kristent Samlingsparti

205

146

Kystpartiet

157

112

Demokratene i Norge

65

46

Høyre får mandat nr. 1 og 4.

Arbeiderpartiet får mandat nr. 2 og 5.

Fremskrittspartiet får mandat nr. 3 og 6.

ØSTFOLD FYLKE 8 distriktsmandater Divisjon med 1,4 3 5 7 9 11 Stemmer I IV VI Arbeiderpartiet 54 910 39 221 18 303 10 982 7 844 6 101 II V VIII Høyre 39 703 28 359 13 234 7 941 5 672 III VII Fremskrittspartiet 30 801 22 001 10 267 6 160 Kristelig Folkeparti 8 828 6 306 Senterpartiet 6 405 4 575 Venstre 5 723 4 088 Sosialistisk Venstreparti 3 668 Miljøpartiet De Grønne 3 168 2 263 Rødt 1 149 821 De Kristne 1 123 802 Pensjonistpartiet 956 683 Piratpartiet 516 369 Kristent Samlingsparti 145 104 Demokratene i Norge 99 99 Kystpartiet 68 49

ØSTFOLD FYLKE

8 distriktsmandater

Divisjon med

1,4

3

5

7

9

11

Stemmer

I

IV

VI

Arbeiderpartiet

54 910

39 221

18 303

10 982

7 844

6 101

II

V

VIII

Høyre

39 703

28 359

13 234

7 941

5 672

III

VII

Fremskrittspartiet

30 801

22 001

10 267

6 160

Kristelig Folkeparti

8 828

6 306

Senterpartiet

6 405

4 575

Venstre

5 723

4 088

Sosialistisk Venstreparti

3 668

Miljøpartiet De Grønne

3 168

2 263

Rødt

1 149

821

De Kristne

1 123

802

Pensjonistpartiet

956

683

Piratpartiet

516

369

Kristent Samlingsparti

145

104

Demokratene i Norge

99

99

Kystpartiet

68

49

Arbeiderpartiet får mandat nr. 1, 4 og 6.

Høyre får mandat nr. 2, 5 og 8.

Fremskrittspartiet får mandat nr. 3 og 7.

Riksvalgstyret har i møte 26. september 2013 foretatt valgoppgjør for fordeling av de 19 utjevningsmandatene i samsvar med valgloven § 11-6 og Grunnloven § 59 fjerde og femte ledd. Riksvalgstyret sendte samme dag Stortinget rapport over den fylkesvise fordelingen av utjevningsmandater for valgperioden 2013–2017.

Av riksvalgstyrets rapport fremgår det hvordan fordelingen av utjevningsrepresentantene er beregnet. Beregningen legger til grunn de stemmetallene som er innberettet av fylkesvalgstyrene.

1. Godkjente stemmer. Totalt for landet

Parti

Distriktsmandater

Stemmer

Arbeiderpartiet

54

874 769

Høyre

47

760 232

Fremskrittspartiet

29

463 560

Kristelig Folkeparti

5

158 475

Senterpartiet

8

155 357

Venstre

4

148 275

Sosialistisk Venstreparti

2

116 021

Miljøpartiet De Grønne

1

79 152

Rødt

30 751

De Kristne

17 731

Pensjonistpartiet

11 865

Piratpartiet

9 869

Kystpartiet

3 311

Demokratene i Norge

2 214

Kristent Samlingsparti

1 722

Det Liberale Folkepartiet

909

Norges Kommunistiske Parti

611

Sykehus til Alta

467

Samfunnspartiet

295

Folkeliste mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja

268

Folkemakten

175

Totalt

150

2 836 029

2. Sperregrense

Totalt antall godkjente stemmesedler til partifordeling er 2 836 029. Det er bare de partier som oppnår et samlet stemmetall på over 4 prosent av dette, som konkurrerer om utjevningsmandater (den såkalte sperregrensen), jf. Grunnloven § 59 femte ledd. 4 prosent av 2 836 029 er 113 441,16.

Det kreves minst 113 442 stemmer på landsbasis for å komme over sperregrensen. Det er fordelt 1 distriktsmandat til et parti som ikke kom over sperregrensen (Miljøpartiet De Grønne). Dette partiets mandat og stemmetall skal ikke telles med ved beregningen av utjevningsmandater.

Følgende partier ligger over sperregrensen: Parti Distriktsmandater Stemmer Arbeiderpartiet 54 874 769 Høyre 47 760 232 Fremskrittspartiet 29 463 560 Kristelig Folkeparti 5 158 475 Senterpartiet 8 155 357 Venstre 4 148 275 Sosialistisk Venstreparti 2 116 021 Totalt 149 2 676 689

Parti

Distriktsmandater

Stemmer

Arbeiderpartiet

54

874 769

Høyre

47

760 232

Fremskrittspartiet

29

463 560

Kristelig Folkeparti

5

158 475

Senterpartiet

8

155 357

Venstre

4

148 275

Sosialistisk Venstreparti

2

116 021

Totalt

149

2 676 689

3. Mandatberegning

Metoden for fordelingen mellom partiene fremgår av Grunnloven § 59 fjerde og femte ledd og valgloven § 11‑6. Fordelingen gjøres på grunnlag av samlet antall mandater og stemmer til de partiene som har kommet over sperregrensen, og beregnes på samme måte som ved fordelingen av distriktsmandatene. Det vil si at det samlete stemmetallet til de partiene som er med i fordelingen deles på 1,4 – 3 – 5 – 7 osv., og så fordeles de mandatene som er med i beregningen (de deltakende partienes distriktsmandater pluss de 19 utjevningsmandatene) slik at partiet med den største kvotienten får mandat nr. 1, partiet med den nest største kvotienten får mandat nr. 2 osv. Etter fordelingen skal partienes samlete antall mandater på landsbasis (distrikts- og utjevningsmandater) tilsvare det antall mandater partiene ifølge denne beregningen samlet sett skal ha. Dersom et parti har fått flere distriktsmandater enn det skulle hatt etter denne beregningen, skal det gjøres en ny fordeling der det ses bort fra dette partiets mandater og stemmetall.

Tabellen viser samlet antall mandater på landsbasis («landsmandater») beregnet etter metoden beskrevet ovenfor, og antall tildelte distriktsmandater. Partiet får utjevningsmandater tilsvarende differansen mellom antall landsmandater og samlet antall tildelte distriktsmandater.

Mandatene fordeler seg som følger mellom partiene: Parti Distriktsmandater Landsmandater Utjevningsmandater Arbeiderpartiet 54 55 1 Høyre 47 48 1 Fremskrittspartiet 29 29 0 Kristelig Folkeparti 5 10 5 Senterpartiet 8 10 2 Venstre 4 9 5 Sosialistisk Venstreparti 2 7 5 Totalt 149 168 19

Parti

Distriktsmandater

Landsmandater

Utjevningsmandater

Arbeiderpartiet

54

55

1

Høyre

47

48

1

Fremskrittspartiet

29

29

0

Kristelig Folkeparti

5

10

5

Senterpartiet

8

10

2

Venstre

4

9

5

Sosialistisk Venstreparti

2

7

5

Totalt

149

168

19

4. Fylkesfordeling

Etter at det samlete antall utjevningsmandater er fordelt som beskrevet ovenfor, skal utjevningsmandatene fordeles mellom fylkene etter reglene i valgloven § 11-6 tredje ledd. Hvert fylke tildeles ett utjevningsmandat. Det beregnes en mandatkvotient ved at hvert partis stemmetall deles på mer enn det dobbelte antall tildelte distriktsmandater. For partier uten distriktsmandater blir kvotienten lik stemmetallet. Den beregnete mandatkvotienten deles så på det gjennomsnittlige antall stemmer bak hvert distriktsmandat i fylket, resultatet kalles vektet mandatkvotient. Det fylke/parti som har høyest vektet mandatkvotient vinner det første utjevningsmandatet. Det fylke/parti som har nest høyeste kvotient vinner det neste utjevningsmandatet osv., frem til alle fylkene har fått hvert sitt mandat.

Når et parti har fått det antall utjevningsmandater det skal ha etter denne beregningen, kommer ikke partiet i betraktning ved videre tildeling av utjevningsmandater.

Fordelingen av utjevningsmandatene: Mandat Parti Fylke Listeplass Kvotient 1 Venstre Rogaland 1 0,585012 2 Sosialistisk Venstreparti Akershus 1 0,563052 3 Senterpartiet Nordland 1 0,554417 4 Sosialistisk Venstreparti Sør-Trøndelag 1 0,512802 5 Kristelig Folkeparti Oslo 1 0,508690 6 Senterpartiet Buskerud 1 0,486480 7 Kristelig Folkeparti Østfold 1 0,449085 8 Venstre Møre og Romsdal 1 0,444689 9 Høyre Hordaland 6 0,426954 10 Arbeiderpartiet Vest-Agder 2 0,396473 11 Kristelig Folkeparti Telemark 1 0,337665 12 Kristelig Folkeparti Aust-Agder 1 0,334769 13 Sosialistisk Venstreparti Tromsø 1 0,322193 14 Kristelig Folkeparti Vestfold 1 0,292735 15 Venstre Oppland 1 0,237299 16 Sosialistisk Venstreparti Hedmark 1 0,233830 17 Sosialistisk Venstreparti Finnmark 1 0,207334 18 Venstre Sogn og Fjordane 1 0,190430 19 Venstre Nord-Trøndelag 1 0,165124

Mandat

Parti

Fylke

Listeplass

Kvotient

1

Venstre

Rogaland

1

0,585012

2

Sosialistisk Venstreparti

Akershus

1

0,563052

3

Senterpartiet

Nordland

1

0,554417

4

Sosialistisk Venstreparti

Sør-Trøndelag

1

0,512802

5

Kristelig Folkeparti

Oslo

1

0,508690

6

Senterpartiet

Buskerud

1

0,486480

7

Kristelig Folkeparti

Østfold

1

0,449085

8

Venstre

Møre og Romsdal

1

0,444689

9

Høyre

Hordaland

6

0,426954

10

Arbeiderpartiet

Vest-Agder

2

0,396473

11

Kristelig Folkeparti

Telemark

1

0,337665

12

Kristelig Folkeparti

Aust-Agder

1

0,334769

13

Sosialistisk Venstreparti

Tromsø

1

0,322193

14

Kristelig Folkeparti

Vestfold

1

0,292735

15

Venstre

Oppland

1

0,237299

16

Sosialistisk Venstreparti

Hedmark

1

0,233830

17

Sosialistisk Venstreparti

Finnmark

1

0,207334

18

Venstre

Sogn og Fjordane

1

0,190430

19

Venstre

Nord-Trøndelag

1

0,165124

AUST-AGDER

4 representanter

1. Freddy de Ruiter (A), Arendal

2. Svein Harberg (H), Grimstad

3. Ingebjørg Godskesen (FrP), Arendal

4. Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Evje og Hornnes

Vararepresentanter

For representant nr. 1 (A):

1. Line Vennesland, Evje og Hornnes

2. Tellef Inge Mørland, Åmli

3. Kristine Hallingstad, Lillesand

4. André Pedersen, Grimstad

For representant nr. 2 (H):

1. Arne Thomassen, Lillesand

2. Maiken Messel, Arendal

3. Bjørgulv Sverdrup Lund, Valle

4. Eirik Jørstad, Arendal

For representant nr. 3 (FrP):

1. Lene Dolly Bjerkan Langemyr, Grimstad

2. Odd Gunnar Tveit, Birkenes

3. Oddvar Østreim, Froland

4. Ingunn Engelsvoll, Vegårshei

For representant nr. 4 (KrF):

1. Terje Østebø Eikin, Arendal

2. Ingebjørg Ribe Rudihagen, Lillesand

3. Trine Hilmer Syvertsen, Grimstad

4. Jon-Olav Strand, Risør

VEST-AGDER

6 representanter

1. Ingunn Foss (H), Lyngdal

2. Kari Henriksen (A), Kristiansand

3. Åse Michaelsen (FrP), Mandal

4. Hans Fredrik Grøvan (KrF), Lyngdal

5. Norunn Tveiten Benestad (H), Kristiansand

6. Odd Omland (A), Kvinesdal

Vararepresentanter

For representant nr. 1 og 5 (H):

1. Benjamin Grønvold, Søgne

2. Ånen Werdal, Hægebostad

3. Benedichte Limmesand, Lyngdal

4. Jan Sigbjørnsen, Flekkefjord

5. Thorstein Dyrstad, Mandal

For representant nr. 2 og 6 (A):

1. Linda Verdal, Mandal

2. Trond Henry Blattmann, Kristiansand

3. Jannike Sveinsdatter Arnesen, Kristiansand

4. Helge Sandåker, Marnardal

5. Anne Barbro Aglen Bystadhagen, Flekkefjord

For representant nr. 3 (FrP):

1. Kjell Ivar Larsen, Kvinesdal

2. Øyvind Berntsen, Kristiansand

3. Gisle Meininger Saudland, Flekkefjord

4. Charlotte Hansen Søyland, Søgne

For representant nr. 4 (KrF):

1. Torhild Roland Bransdal, Vennesla

2. Per Sverre Kvinlaug, Kvinesdal

3. Livar Veggeland, Kristiansand

4. Hanne Ragnhild Risvold, Flekkefjord

AKERSHUS

17 representanter

1. Jan Tore Sanner (H), Bærum

2. Anniken Huitfeldt (A), Ullensaker

3. Kari Kjønaas Kjos (FrP), Lørenskog

4. Sylvi Graham (H), Oppegård

5. Sverre Myrli (A), Skedsmo

6. Tone W. Trøen (H), Eidsvoll

7. Marianne Aasen (A), Asker

8. Hans Andreas Limi (FrP), Bærum

9. Bente Stein Mathisen (H), Asker

10. Abid Q. Raja (V), Oslo

11. Åsmund Grøver Aukrust (A), Bærum

12. Henrik Asheim (H), Bærum

13. Ib Thomsen (FrP), Nittedal

14. Gunvor Eldegard (A), Ski

15. Nils Aage Jegstad (H), Vestby

16. Mette Tønder (H), Nittedal

17. Bård Vegar Solhjell (SV), Vestby

Vararepresentanter

For representant nr. 1, 4, 6, 9, 12, 15 og 16 (H):

1. Hårek Elvenes, Bærum

2. Thore Vestby, Frogn

3. Kjartan Berland, Skedsmo

4. Ellen Ugland, Asker

5. Trine-Lise Østlund Blime, Lørenskog

6. Harald Tronvik, Nesodden

7. Anne Lene W. Hojem, Bærum

8. Turid Kristensen, Lørenskog

9. Dag Ekelberg, Ski

10. Marianne Grimstad Hansen, Sørum

For representant nr. 2, 5, 7, 11 og 14 (A):

1. Are Helseth, Bærum

2. Anne Odenmarck, Ås

3. Mani Hussaini, Ullensaker

4. Elin Maria L'Estrange, Ullensaker

5. Halvard Ingebrigtsen, Lørenskog

6. Lara Rashid, Bærum

7. Erik Berg Olsen, Fet

8. Kari Seljelid, Bærum

For representant nr. 3, 8 og 13 (FrP):

1. Himanshu Gulati, Skedsmo

2. Anette Carnarius Elseth, Sørum

3. Camilla Mollatt, Oppegård

4. Ole-Jacob Johansen, Asker

5. Wenche A. S. Bjerke, Enebakk

6. Elnar Remi Holmen, Nes på Romerike

For representant nr. 10 (V):

1. Siri Engesæth, Bærum

2. Erik Lundeby, Frogn

3. Runar Bålsrud, Hurdal

4. Solveig Schytz, Ås

For representant nr. 17 (SV):

1. Rannveig Kvifte Andresen, Ski

2. Andreas Christiansen Halse, Lørenskog

3. Vilde Følling Folland, Bærum

4. Hanne Kvifte Andresen, Rælingen

BUSKERUD

9 representanter

1. Martin Kolberg (A), Lier

2. Trond Helleland (H), Drammen

3. Jørund Rytman (FrP), Drammen

4. Lise Christoffersen (A), Drammen

5. Anders B. Werp (H), Øvre Eiker

6. Torgeir Micaelsen (A), Drammen

7. Morten Wold (FrP), Modum

8. Kristin Ørmen Johnsen (H), Drammen

9. Per Olaf Lundteigen (Sp), Øvre Eiker

Vararepresentanter

For representant nr. 1, 4 og 6 (A):

1. Laila Gustavsen, Kongsberg

2. Niclas Tokerud, Øvre Eiker

3. Anne Sandum, Ringerike

4. Erik Kaupang, Hol

5. Nina Mjøberg, Modum

6. Steinar Berthelsen, Rollag

For representant nr. 2, 5 og 8 (H):

1. Christopher Anundsen Wand, Hole

2. Monica Vee Bratlie, Hurum

3. Jan Egil Halbjørhus, Hemsedal

4. Gro Sel Tveito, Kongsberg

5. Dag Øivind Henriksen, Ringerike

6. Sandra Bruflot, Lier

For representant nr. 3 og 7 (FrP):

1. Tone Heimdal Brataas, Røyken

2. Lavrans Kierulf, Drammen

3. Knut Gjerde, Nedre Eiker

4. Morgan Langfeldt, Lier

5. Tom Erik Hauger, Røyken

For representant nr. 9 (Sp):

1. Gerd Eli Berge, Nes i Hallingdal

2. Anders Braaten, Ringerike

3. Kari Anne Sand, Kongsberg

4. Per Fossen Hals, Kongsberg

FINNMARK

5 representanter

1. Helga Pedersen (A), Tana

2. Frank Bakke-Jensen (H), Båtsfjord

3. Kåre Simensen (A), Alta

4. Jan-Henrik Fredriksen (FrP), Sør-Varanger

5. Kirsti Bergstø (SV), Nesseby

Vararepresentanter

For representant nr. 1 og 3 (A):

1. Ingalill Olsen, Måsøy

2. Runar Sjåstad, Vadsø

3. Ragnhild Helene Kaski, Sør-Varanger

4. Eirik Nymo Isaksen, Alta

5. Grethe Ernø Johansen, Hammerfest

For representant nr. 2 (H):

1. Laila Davidsen, Alta

2. Hans-Jacob Bønå, Vadsø

3. Tove Alstadsæter, Sør-Varanger

4. Jonas Sørum Nymo, Porsanger

For representant nr. 4 (FrP):

1. Ronny Berg, Alta

2. Monica Hauge Stiansen, Sør-Varanger

3. Susanne Kristiansen, Alta

4. Frank-Tore Nygård, Berlevåg

For representant nr. 5 (SV):

1. Johnny Hans Ole Ingebrigtsen, Nordkapp

2. Vilde Danielsen, Alta

3. Pål Kasper Gabrielsen, Sør-Varanger

4. Åse-Marie Småvik, Hammerfest

HEDMARK

7 representanter

1. Knut Storberget (A), Elverum

2. Anette Trettebergstuen (A), Hamar

3. Gunnar Gundersen (H), Åsnes

4. Tor André Johnsen (FrP), Ringsaker

5. Tone Merete Sønsterud (A), Kongsvinger

6. Trygve Magnus Slagsvold Vedum (Sp), Stange

7. Karin Andersen (SV), Hamar

Vararepresentanter

For representant nr. 1, 2 og 5 (A):

1. Lasse Juliussen, Nord-Odal

2. Thor Lillehovde, Ringsaker

3. Bente Elin Lilleøkseth, Løten

4. Norvald Illevold, Rendalen

5. Farahnaz Bahrami, Hamar

6. Hans Petter Wahl Adolfsen, Åmot

For representant nr. 3 (H):

1. Rangdi Wetterhus Krogstad, Ringsaker

2. Kristian Tonning Riise, Stange

3. Berit Nordseth Moen, Tynset

4. Frode Knutzen Midtlund, Elverum

For representant nr. 4 (FrP):

1. Hege Jensen, Stange

2. Erling Behrens, Hamar

3. Dag Martin Bakken, Elverum

4. Katrine Solberg, Åmot

For representant nr. 6 (Sp):

1. Olov Grøtting, Alvdal

2. Ida Kristine Teien, Grue

3. Aasa Gjestvang, Stange

4. Arnfinn Nergård, Os i Hedmark

For representant nr. 7 (SV):

1. Bersvend Salbu, Tynset

2. Frøydis Elisabeth Sund, Hamar

3. Torbjørn Dybsand, Ringsaker

4. Hild Mari Bjørke, Løten

HORDALAND

16 representanter

1. Erna Solberg (H), Bergen

2. Per Rune Henriksen (A), Bergen

3. Gjermund Hagesæter (FrP), Lindås

4. Øyvind Halleraker (H), Bømlo

5. Jette F. Christensen (A), Bergen

6. Peter Christian Frølich (H), Bergen

7. Knut Arild Hareide (KrF), Oslo

8. Helge André Njåstad (FrP), Austevoll

9. Magne Rommetveit (A), Stord

10. Torill Eidsheim (H), Lindås

11. Terje Breivik (V), Ulvik

12. Rut Mari Grung (A), Bergen

13. Audun Lysbakken (SV), Oslo

14. Sigurd Hille (H), Bergen

15. Kjersti Toppe (Sp), Bergen

16. Ove Bernt Trellevik (H), Sund

Vararepresentanter

For representant nr. 1, 4, 6, 10, 14 og 16 (H):

1. Erik Skutle, Bergen

2. Charlotte Spurkeland, Bergen

3. Iril Schau Johansen, Voss

4. Siv Høgtun, Askøy

5. Liv Kari Eskeland, Stord

6. Børge Lunde, Os i Hordaland

7. Sentoorvasan Singaravel, Bergen

8. Julie Eide Solbakken, Austevoll

9. Knut Moe, Modalen

For representant nr. 2, 5, 9 og 12 (A):

1. Eigil Knutsen, Bergen

2. Marianne S. Bjorøy, Fjell

3. Roald Aga Haug, Odda

4. Lubna Boby Jaffery, Fjell

5. Atle Kvåle, Fusa

6. Astrid F. Selsvold, Kvam

7. Roger Valhammer, Bergen

For representant nr. 3 og 8 (FrP):

1. Laila Marie Reiertsen, Os i Hordaland

2. Torkil Åmland, Bergen

3. Gunnar Bakke, Bergen

4. Sigbjørn Framnes, Stord

5. Eskil Moen, Kvinnherad

For representant nr. 7 (KrF):

1. Astrid Aarhus Byrknes, Lindås

2. Filip Rygg, Bergen

3. Beate Husa, Sund

4. Emil André Erstad, Radøy

For representant nr. 11 (V):

1. Åsta Årøen, Bergen

2. Mathias Fischer, Bergen

3. Anne Beth Njærheim, Bømlo

4. Elizabeth Toft Erichsen, Sund

For representant nr. 13 (SV):

1. Gina Knutson Barstad, Bergen

2. Einar Horvei, Voss

3. Silje Guleng, Askøy

4. Symphorien Pombe, Sund

For representant nr. 15 (Sp):

1. Sigrid Brattabø Handegard, Jondal

2. Jakob Bjelland, Stord

3. Jon Askeland, Radøy

4. Alexander Fosse Andersen, Sørum

MØRE OG ROMSDAL

9 representanter

1. Helge Orten (H), Midsund

2. Else-May Botten (A), Molde

3. Harald T. Nesvik (FrP), Ålesund

4. Elisabeth Røbekk Nørve (H), Ålesund

5. Fredric Holen Bjørdal (A), Ørsta

6. Oskar J. Grimstad (FrP), Hareid

7. Rigmor Andersen Eide (KrF), Ålesund

8. Jenny Klinge (Sp), Surnadal

9. Pål Farstad (V), Kristiansund

Vararepresentanter

For representant nr. 1 og 4 (H):

1. Arnulf Goksøyr, Herøy på Sunnmøre

2. Vetle Wang Soleim, Smøla

3. Sidsel Sæterøy, Kristiansund

4. Ewa Hildre, Haram

5. Randi Bergundhaugen, Vestnes

For representant nr. 2 og 5 (A):

1. Tove-Lise Torve, Sunndal

2. Eva Vinje Aurdal, Ålesund

3. Kjell Neergaard, Kristiansund

4. Roger Hustad, Fræna

5. Astrid Willa Eide Hoem, Kristiansund

For representant nr. 3 og 6 (FrP):

1. Mette Hanekamhaug, Molde

2. Åge Austheim, Kristiansund

3. Jon Georg Dale, Volda

4. Gunnhild Synneve Meringdal, Molde

5. Geir Asle Stenseth, Ålesund

For representant nr. 7 (KrF):

1. Steinar Reiten, Averøy

2. Simon Molvær Grimstad, Ålesund

3. Kjell Lode, Fræna

4. Randi Helga Walderhaug Frisvoll, Haram

For representant nr. 8 (Sp):

1. Geir Inge Lien, Vestnes

2. Marit Nerås Krogsæter, Haram

3. Jan Ove Tryggestad, Stranda

4. Lise Mari Bjerknesli, Surnadal

For representant nr. 9 (V):

1. Britt Giske Andersen, Giske

2. Olbjørn Kvernberg, Molde

3. Kirsti Dale, Ålesund

4. Helge Hamre, Volda

NORDLAND

9 representanter

1. Lisbeth Berg-Hansen (A), Bindal

2. Odd Henriksen (H), Fauske

3. Kenneth Svendsen (FrP), Fauske

4. Eirik Sivertsen (A), Bodø

5. Margunn Ebbesen (H), Brønnøy

6. Anna Ljunggren (A), Narvik

7. Jan Arild Ellingsen (FrP), Saltdal

8. Kjell-Idar Juvik (A), Hemnes

9. Janne Sjelmo Nordås (Sp), Hattfjelldal

Vararepresentanter

For representant nr. 1, 4, 6 og 8 (A):

1. Tone-Helen Toften, Sortland

2. Tor Arne Bell Ljunggren, Bodø

3. Anette Kristine Davidsen, Hadsel

4. Hugo Johan Bjørnstad, Vågan

5. Wenche Elin Solli, Vefsn

6. Tommy Rannov Nystad, Rana

7. Anne Grethe Lund, Fauske

For representant nr. 2 og 5 (H):

1. Jonny Finstad, Vestvågøy

2. Anne-Rita Nicklasson, Ballangen

3. Daniel Skjevik Aasberg, Ballangen

4. Per Munkerud, Bodø

5. Bent Eriksen, Vågan

For representant nr. 3 og 7 (FrP):

1. Dagfinn Henrik Olsen, Lødingen

2. Greta Johanne Solfall, Meløy

3. Tom Cato Karlsen, Bodø

4. Veronica Pedersen, Rana

5. Richard Dagsvik, Leirfjord

For representant nr. 9 (Sp):

1. Willfred Nordlund, Sortland

2. Per Roger Vikten, Vestvågøy

3. Monika Sande, Beiarn

4. Aina Johanne Nilsen, Hadsel

OPPLAND

7 representanter

1. Rigmor Aasrud (A), Gran

2. Tore Hagebakken (A), Gjøvik

3. Olaf Michael Thommessen (H), Lillehammer

4. Morten Ørsal Johansen (FrP), Vestre Toten

5. Anne Tingelstad Wøien (Sp), Gran

6. Stine Renate Håheim (A), Nord-Aurdal

7. Ketil Kjenseth (V), Gjøvik

Vararepresentanter

For representant nr. 1, 2 og 6 (A):

1. Kjersti Stenseng, Sør-Fron

2. Even Aleksander Hagen, Sel

3. Ragnar Frimann Nordgreen, Lillehammer

4. Gry Haugsbakken, Gran

5. Bjørn Iddberg, Gjøvik

6. Ingrid Marie Vaag Endrerud, Gjøvik

For representant nr. 3 (H):

1. Jørand Ødegård Lunde, Vang

2. Lasse Lehre, Lunner

3. Hanne Alstrup Velure, Lesja

4. Svein Håvar Korshavn, Gjøvik

For representant nr. 4 (FrP):

1. Harald Eivind Bakke, Gausdal

2. Astrid Gaassand, Lillehammer

3. Tor Erling Sæthre, Nord-Aurdal

4. Wenche Kristin Haug Almestrand, Lillehammer

For representant nr. 5 (Sp):

1. Ivar Odnes, Østre Toten

2. Gunnar Kaus, Ringebu

3. Eli Blakstad, Sør-Fron

4. Kåre Ragnar Helland, Sør-Aurdal

For representant nr. 7 (V):

1. Ingjerd Thon Hagaseth, Etnedal

2. Dag Helge Frøisland, Lillehammer

3. Christin Guldahl Madsen, Gjøvik

4. Eivind Snorre Brenna, Vestre Slidre

OSLO

19 representanter

1. Jens Stoltenberg (A), Oslo

2. Ine M. Eriksen Søreide (H), Oslo

3. Hadia Tajik (A), Oslo

4. Nikolai Astrup (H), Oslo

5. Siv Jensen (FrP), Oslo

6. Jonas Gahr Støre (A), Oslo

7. Michael Tetzschner (H), Oslo

8. Trine Skei Grande (V), Oslo

9. Heikki Eidsvoll Holmås (SV), Oslo

10. Marianne Marthinsen (A), Oslo

11. Kristin Vinje (H), Oslo

12. Rasmus Johan Michael Hansson (MDG), Bærum

13. Christian Tybring-Gjedde (FrP), Oslo

14. Jan Bøhler (A), Oslo

15. Mudassar Hussain Kapur (H), Oslo

16. Marit Nybakk (A), Oslo

17. Ola Elvestuen (V), Oslo

18. Stefan Magnus B. Heggelund (H), Oslo

19. Hans Olav Syversen (KrF), Oslo

Vararepresentanter

For representant nr. 1, 3, 6, 10, 14 og 16 (A):

1. Truls Wickholm, Oslo

2. Prableen Kaur, Oslo

3. Vegard Grøslie Wennesland, Oslo

4. Inger Helene Vaaten, Oslo

5. Ivar Leveraas, Oslo

6. Grete Haugdal, Oslo

7. Olav Magnar Tønsberg, Oslo

8. Khamshajiny Gunaratnam, Oslo

9. Fredrik Mellem, Oslo

For representant nr. 2, 4, 7, 11, 15 og 18 (H):

1. Heidi Nordby Lunde, Oslo

2. Frode Helgerud, Oslo

3. Afshan Rafiq, Oslo

4. Astrid Nøklebye Heiberg, Oslo

5. Camilla Strandskog, Oslo

6. John Christian Elden, Oslo

7. Berit Solli, Oslo

8. Ola Kvisgaard, Oslo

9. James Stove Lorentzen, Oslo

For representant nr. 5 og 13 (FrP):

1. Mazyar Keshvari, Oslo

2. Peter N. Myhre, Oslo

3. Aina Stenersen, Oslo

4. Geir Hågen Karlsen, Oslo

5. Christel Gundelach, Oslo

For representant nr. 8 og 17 (V):

1. Guri Melby, Oslo

2. Daniel Rugaas, Oslo

3. Toril Berge, Oslo

4. Erik Borge Skei, Oslo

5. Seynab Mohamud, Oslo

For representant nr. 9 (SV):

1. Ingunn Gjerstad, Oslo

2. Olivia Corso Salles, Oslo

3. Pål Yasin Ezzari, Oslo

4. Ingvild Stakkevold Reymert, Oslo

For representant nr. 12 (MDG):

1. Une Aina Bastholm, Oslo

2. Knut Falk Qvigstad, Oslo

3. Camilla Williams, Oslo

4. Hallvard Surlien, Kongsberg

For representant nr. 19 (KrF):

1. Ann Kathrine Skjørshammer, Oslo

2. Elisabeth Løland, Oslo

3. Eilev Hegstad, Oslo

4. Gunhild Grande Stærk, Oslo

Rogaland

14 representanter

1. Bent Høie (H), Stavanger

2. Eirin Sund (A), Stavanger

3. Solveig Horne (FrP), Sola

4. Siri A. Meling (H), Eigersund

5. Olaug Johanna Vervik Bollestad (KrF), Gjesdal

6. Torstein Tvedt Solberg (A), Stavanger

7. Bente Thorsen (FrP), Karmøy

8. Arve Kambe (H), Haugesund

9. Hege Haukeland Liadal (A), Haugesund

10. Tina Bru (H), Stavanger

11. Roy Steffensen (FrP), Kvitsøy

12. Geir Pollestad (Sp), Time

13. Geir S. Toskedal (KrF), Karmøy

14. Iselin Nybø (V), Stavanger

Vararepresentanter

For representant nr. 1, 4, 8 og 10 (H):

1. Sveinung Stensland, Haugesund

2. Sissel Knutsen Hegdal, Stavanger

3. Lisbeth Von Erpecom Vikse, Hå

4. Staale Grude Haaland, Time

5. Ivar Tangeraas, Sauda

6. Serine Jonassen, Stavanger

7. Dag Inge Aarhus, Karmøy

For representant nr. 2, 6 og 9 (A):

1. Øystein Langholm Hansen, Strand

2. Unn Therese Omdal, Eigersund

3. Helge Steinsvåg, Strand

4. Annelin Tangen, Sandnes

5. John K. Holvik, Karmøy

6. Emilie Bersaas, Haugesund

For representant nr. 3, 7 og 11 (FrP):

1. Helge Thorheim, Karmøy

2. Kari Raustein, Stavanger

3. Espen Aaserud Karlsen, Gjesdal

4. Kåre Ludwig Jørgensen, Sandnes

5. Atle Simonsen, Stavanger

6. Ketil Solvik-Olsen, Oslo

For representant nr. 5 og 13 (KrF):

1. Marie Brekke, Stavanger

2. Per Kåre Foss, Sola

3. Solveig Ege Tengesdal, Eigersund

4. Håkon Helgøy, Hjelmeland

5. Gunn-Marit Lygre, Tysvær

For representant nr. 12 (Sp):

1. Sofie Margrethe Steinsvåg Selvikvåg, Sandnes

2. Leif Christian Andersen, Stavanger

3. Ruth Evy Berglyd, Eigersund

4. Ole Johan Vierdal, Vindafjord

For representant nr. 14 (V):

1. Svein Abrahamsen, Haugesund

2. Anja Berggård Endresen, Sola

3. Kjartan Alexander Lunde, Stavanger

4. Knut O. Eldhuset, Sandnes

SOGN OG FJORDANE

4 representanter

1. Ingrid Heggø (A), Høyanger

2. Liv Signe Navarsete (Sp), Lærdal

3. Bjørn Lødemel (H), Hornindal

4. Sveinung Rotevatn (V), Eid

Vararepresentanter

For representant nr. 1 (A):

1. Tor Bremer, Luster

2. Kristin Maurstad, Vågsøy

3. Anette Stegegjerdet Norberg, Luster

4. Helge Robert Midtbø, Førde

For representant nr. 2 (Sp):

1. Jenny Ellaug Følling, Gaular

2. Sigurd Erlend Reksnes, Eid

3. Aleksander Øren Heen, Årdal

4. Gunn Karin Sande, Selje

For representant nr. 3 (H):

1. Bjørn Erik Hollevik, Flora

2. Grethe Kristin Lerum, Sogndal

3. Embla Belsvik, Flora

4. Morten Andreas Hagen, Vågsøy

For representant nr. 4 (V):

1. Gunhild Alis Berge Stang, Askvoll

2. Marianne Øren, Lærdal

3. Odd Bovim, Flora

4. Øystein Djupvik, Naustdal

TELEMARK

6 representanter

1. Terje Aasland (A), Skien

2. Torbjørn Røe Isaksen (H), Porsgrunn

3. Bård Hoksrud (FrP), Bamble

4. Lene Vågslid (A), Tokke

5. Christian Tynning Bjørnø (A), Porsgrunn

6. Geir Jørgen Bekkevold (KrF), Skien

Vararepresentanter

For representant nr. 1, 4 og 5 (A):

1. Lise Wiik, Notodden

2. Sven Tore Løkslid, Hjartdal

3. Wenche Jansen Tveitan, Porsgrunn

4. Eskil Pedersen, Oslo

5. Elisabeth Wickstrøm Åkredalen, Drangedal

6. Finn-Arild Bystrøm, Tinn

For representant nr. 2 (H):

1. Solveig Sundbø Abrahamsen, Seljord

2. Geir Elsebutangen, Skien

3. Tina Elise Wilcox, Skien

4. Jørn Christensen, Notodden

For representant nr. 3 (FrP):

1. Kristian Kåsastul Norheim, Skien

2. Gry-Anette Rekanes Amundsen, Nome

3. Thorleif Fluer Vikre, Kragerø

4. Roy Bjurholt, Bamble

For representant nr. 6 (KrF):

1. Hanne Louise Thürmer, Notodden

2. Dag Sele, Bø

3. Marianne Nørstrud, Notodden

4. Lars Rise, Bamble

TROMS

6 representanter

1. Martin Henriksen (A), Harstad

2. Elisabeth Aspaker (H), Harstad

3. Øyvind Korsberg (FrP), Tromsø

4. Tove Karoline Knutsen (A), Tromsø

5. Kent Vidar Gudmundsen (H), Tromsø

6. Torgeir Knag Fylkesnes (SV), Tromsø

Vararepresentanter

For representant nr. 1 og 4 (A):

1. Sigmund Steinnes, Storfjord

2. Christin Kristoffersen, Spitsbergen

3. Tor Inge Hoaas, Tromsø

4. Gunda Pauline Johansen, Balsfjord

5. Steffen Jakobsen, Målselv

For representant nr. 2 og 5 (H):

1. Regina Nargis Alexandrova, Bardu

2. Kristian Støback Wilhelmsen, Tromsø

3. Helge Eriksen, Harstad

4. Beate Seljenes, Lenvik

5. Magnus Mæland, Tromsø

For representant nr. 3 (FrP):

1. Per-Willy Amundsen, Harstad

2. Louis Seberg Edvardsen, Lenvik

3. Hanne Caroline Iversen, Harstad

4. Jan Blomseth, Tromsø

For representant nr. 6 (SV):

1. Siv Elin Hansen, Nordreisa

2. Thomas Johansen, Kvæfjord

3. Katrine Boel Gregussen, Lenvik

4. Bjarne Rohde, Tromsø

NORD-TRØNDELAG

5 representanter

1. Ingvild Kjerkol (A), Stjørdal

2. Arild Stokkan-Grande (A), Levanger

3. Marit Arnstad (Sp), Stjørdal

4. Elin Rodum Agdestein (H), Steinkjer

5. André N. Skjelstad (V), Verran

Vararepresentanter

For representant nr. 1 og 2 (A):

1. Jorid Holstad Nordmelan, Namsos

2. Terje Sørvik, Vikna

3. May Britt Lagesen, Steinkjer

4. Jan Inge Kaspersen, Stjørdal

5. Trine Synnøve Hallem, Verdal

For representant nr. 3 (Sp):

1. Bjørn Arild Gram, Steinkjer

2. Bjørg Tingstad, Fosnes

3. Nils Michael Nilsson Ramsøy, Steinkjer

4. Ida Stuberg, Inderøy

For representant nr. 4 (H):

1. Gunnar Johannes Viken, Inderøy

2. Erik Fløan, Trondheim

3. Frode Revhaug, Frosta

4. Siw Bleikvassli, Namsos

For representant nr. 5 (V):

1. Iren Opdahl, Steinkjer

2. Reidar Lindseth, Flatanger

3. Håkon Alstadheim, Stjørdal

4. Lill Therese Sandvik Solvi, Namsos

SØR-TRØNDELAG

10 representanter

1. Trond Giske (A), Trondheim

2. Linda C. Hofstad Helleland (H), Klæbu

3. Eva Kristin Hansen (A), Trondheim

4. Per Sandberg (FrP), Lenvik

5. Frank J. Jenssen (H), Trondheim

6. Jorodd Asphjell (A), Orkdal

7. Karianne O. Tung (A), Rissa

8. Heidi Greni (Sp), Holtålen

9. Sivert Haugen Bjørnstad (FrP), Trondheim

10. Snorre Serigstad Valen (SV), Trondheim

Vararepresentanter

For representant nr. 1, 3, 6 og 7 (A):

1. Audun Otterstad, Trondheim

2. Gunn Elin Flakne, Tydal

3. Ferhat Güven, Trondheim

4. Rita Ottervik, Trondheim

5. Einar Aasen, Røros

6. Berit Flåmo, Frøya

7. Per Olav Skurdal Hopsø, Melhus

For representant nr. 2 og 5 (H):

1. Torhild Aarbergsbotten, Ørland

2. Marvin Wiseth, Trondheim

3. Kjetil Reinskou, Røros

4. Oliver Husøy, Trondheim

5. Anne Kathrine Slungård, Oslo

For representant nr. 4 og 9 (FrP):

1. Lill Harriet Sandaune, Malvik

2. Tormod Overland, Rissa

3. Roy-Arild Angelvik, Hitra

4. Hallgeir Ivan Bremnes, Frøya

5. Maria Alseth, Trondheim

For representant nr. 8 (Sp):

1. Hallgeir Grøntvedt, Ørland

2. Oda Marie Sagør Stølen, Hemne

3. Christian Hemmingsen, Trondheim

4. Anne Haave, Selbu

For representant nr. 10 (SV):

1. Aud Herbjørg Kvalvik, Melhus

2. Latifa Nasser, Trondheim

3. Erik Øien, Skaun

4. Rakel Therese S. Trondal, Malvik

VESTFOLD

7 representanter

1. Svein Flåtten (H), Sandefjord

2. Dag Terje Andersen (A), Lardal

3. Anders Anundsen (FrP), Larvik

4. Kårstein Eidem Løvaas (H), Nøtterøy

5. Sonja Mandt (A), Larvik

6. Morten Stordalen (FrP), Re

7. Anders Tyvand (KrF), Tønsberg

Vararepresentanter

For representant nr. 1 og 4 (H):

1. Karen Anne Kjendlie, Tønsberg

2. Ingrid Margrete Hillestad, Holmestrand

3. Henning Wold, Tønsberg

4. Bente Foshaug, Sandefjord

5. Bendik Karlsson, Larvik

For representant nr. 2 og 5 (A):

1. Steinar Gullvåg, Nøtterøy

2. Hilde Hoff Håkonsen, Andebu

3. Martin Bast Sørsdal, Sandefjord

4. Maria-Karine Aasen-Svensrud, Horten

5. Jonn Gunnar Lislelid, Svelvik

For representant nr. 3 og 6 (FrP):

1. Tom E. B. Holthe, Sandefjord

2. Ellen Eriksen, Lardal

3. André Bråthen, Sande

4. Egil Koch, Tønsberg

5. Ole Hoelseth, Sandefjord

For representant nr. 7 (KrF):

1. Dorthe Kyvik Bårnes, Larvik

2. Lina Bringsli, Stokke

3. Hans Hilding Hønsvall, Andebu

4. Kåre Solberg, Re

ØSTFOLD

9 representanter

1. Svein Roald Hansen (A), Fredrikstad

2. Ingjerd Schou (H), Spydeberg

3. Ulf Leirstein (FrP), Moss

4. Irene Johansen (A), Moss

5. Bengt Morten Wenstøb (H), Fredrikstad

6. Stein Erik Lauvås (A), Marker

7. Erlend Wiborg (FrP), Moss

8. Eirik Milde (H), Halden

9. Line Henriette Hjemdal (KrF), Askim

Vararepresentanter

For representant nr. 1, 4 og 6 (A):

1. Wenche Olsen, Halden

2. Fredrik Bjørnebekk, Sarpsborg

3. Elise Waagen, Sarpsborg

4. Shakeel Ur Rehman, Moss

5. Siri Martinsen, Fredrikstad

6. Jon-Ivar Nygård, Fredrikstad

For representant nr. 2, 5 og 8 (H):

1. Tone Anette Damsleth, Sarpsborg

2. Tage Pettersen, Moss

3. Simen Nord, Moss

4. Hilde Margrethe Gravnås, Råde

5. Gretha Kant, Moss

6. Peter Jan Henrik Kuran, Fredrikstad

For representant nr. 3 og 7 (FrP):

1. Kjell Håvard Jensen, Hobøl

2. Eva Kristin Andersen, Fredrikstad

3. Julia Sanna Maria Brännström, Sarpsborg

4. Hanne Therese Myhrer, Trøgstad

5. Frederikke Stensrød, Råde

For representant nr. 9 (KrF):

1. Knut Espeland, Spydeberg

2. Reine Cihiluka, Halden

3. Olav Ingebjørn Moe, Råde

4. Britt Hansine Egeland Gulbrandsen, Spydeberg

A: Godkjente og forkastede stemmegivninger, godkjente og forkastede stemmesedler og blanke stemmesedler ved stortingsvalget 2013:

Fylker

Godkjente stemmegivninger

Sum godkjente stemmegivninger

Forkastede stemmegivninger

Sum forkastede stemme-givninger

Godkjente stemmesedler

Sum godkjente stemmesedler

Forkastede stemmesedler

Sum forkastede stemmesedler

Blanke stemmesedler

Sum blanke stemmesedler

F

V

F

V

F

V

F

V

F

V

Østfold

42 397

115 821

158 218

19

149

168

42 182

115 080

157 262

93

120

213

192

703

895

Akershus

84 101

238 170

322 271

87

430

517

83 829

237 420

321 249

185

251

436

316

951

1 267

Oslo

135 439

214 215

349 654

106

229

335

134 781

213 761

348 542

33

50

83

453

846

1 299

Hedmark

30 600

82 793

113 393

14

163

177

30 461

82 262

112 723

48

54

102

147

518

665

Oppland

26 021

81 902

107 923

16

172

188

25 892

81 517

107 409

53

55

108

123

365

488

Buskerud

41 630

108 914

150 544

45

251

296

41 478

108 333

149 811

128

161

289

186

631

817

Vestfold

42 402

96 280

138 682

44

78

122

42 187

95 856

138 043

45

30

75

195

512

707

Telemark

21 911

76 450

98 361

40

115

155

21 814

76 064

97 878

47

65

112

88

367

455

Aust-Agder

18 718

44 573

63 291

23

141

164

18 659

44 241

62 900

41

69

110

75

240

315

Vest-Agder

27 346

70 750

98 096

15

64

79

27 237

70 403

97 640

78

85

163

102

242

344

Rogaland

63 743

177 681

241 424

18

198

216

63 471

177 124

240 595

87

108

195

252

594

846

Hordaland

97 890

189 588

287 478

47

484

531

97 656

188 777

286 433

231

194

425

410

950

1 360

Sogn og Fjordane

17 337

44 066

61 403

46

59

105

17 259

43 913

61 172

40

21

61

82

171

253

Møre og Romsdal

42 989

100 886

143 875

13

278

291

42 786

100 505

143 291

98

54

152

188

403

591

Sør-Trøndelag

58 264

117 713

175 977

52

243

295

58 148

117 218

175 366

139

88

227

249

528

777

Nord-Trøndelag

20 495

56 329

76 824

10

182

192

20 379

56 121

76 500

59

32

91

109

234

343

Nordland

47 897

86 036

133 933

25

306

331

47 499

85 787

133 286

131

92

223

271

401

672

Troms

25 780

63 001

88 781

17

234

251

25 580

62 690

88 270

42

54

96

143

347

490

Finnmark

14 087

23 924

38 011

2

79

81

13 957

23 702

37 659

47

47

94

120

170

290

I alt

859 047

1 989 092

2 848 139

639

3855

4494

855 255

1 980 774

2 836 029

1 625

1 630

3 255

3 701

9 173

12 874

B: Forkastede stemmegivninger og stemmesedler ved stortingsvalget 2013

Forkastede forhånds- stemmegivninger, ikke i manntallet

Forkastede valgtings- stemmegivninger, ikke i manntallet

Forkastede valgtings- stemmesedler, mangler off. stempel

Forkastede forhånds-stemmesedler, mangler off. stempel

Forkastet fordi stemmegivningen kom for sent frem

Forkastet fordi det ikke fremgår hvilket parti eller gruppe velgeren har stemt på

Forkastet fordi partiet eller gruppen ikke stiller liste

F

V

V

F

F

F

F

Østfold

17

135

118

77

0

15

1

Akershus

43

395

243

160

15

14

11

Oslo

69

194

45

23

0

9

1

Hedmark

8

157

53

30

4

9

9

Oppland

10

159

54

48

0

4

1

Buskerud

32

234

159

105

5

11

12

Vestfold

14

71

28

41

17

0

1

Telemark

7

100

65

41

1

1

5

Aust-Agder

19

131

69

36

0

2

3

Vest-Agder

12

61

84

71

0

2

5

Rogaland

11

175

108

87

1

0

0

Hordaland

34

456

192

202

7

15

12

Sogn og Fjordane

11

57

21

36

2

1

3

Møre og Romsdal

10

266

53

77

0

1

16

Sør-Trøndelag

37

220

88

129

0

7

3

Nord-Trøndelag

6

177

32

46

0

6

6

Nordland

7

290

90

119

10

4

4

Troms Romsa

13

229

54

21

0

4

10

Finnmark Finnmárku

1

76

47

24

0

8

11

I alt

361

3583

1603

1373

62*

113

114

* Viser til vedlegg 1.8, Redegjørelse fra Kommunal- og regionaldepartementet til riksvalgstyret om for sent innkomne forhåndsstemmer.

Avgitte, bortfalte og opptalte e-stemmer, fordelt på e-valgskommunene ved stortingsvalget 2013

Totalt

Fredrikstad

Tynset

Larvik

Re

Mandal

Sandnes

Radøy

Bremanger

Ålesund

Bodø

Vefsn

Hammerfest

Antall avgitte e-stemmer 2013

72969

15709

1530

7836

1726

2567

14009

1244

831

10304

12712

2672

1829

Antall e-stemmer annullert av p-stemmer

594

122

13

66

14

31

126

10

1

74

95

29

13

Antall e-stemmer annullert av senere e-stemmer

2281

489

64

249

49

69

397

47

39

304

394

101

79

Velger ikke i manntall på valgdagen

4

1

0

0

0

0

2

0

0

0

1

0

0

Antall opptalte e-stemmer

70090

15097

1453

7521

1663

2467

13484

1187

791

9926

12222

2542

1737

Antall blanke stemmesedler

364

75

2

33

18

8

62

3

2

47

71

17

26

Partifordelte stemmesedler

69726

15022

1451

7488

1645

2459

13422

1184

789

9879

12151

2525

1711

Stortingsvalg – spørsmål vedrørende oppfølging av merknader i Innst. S. nr. 1 (2009-2010) Den forberedende fullmaktskomité viser til Innst. S. nr. 1 (2009-2010) fra fullmaktskomiteen hvor det i vedlegg 1 Innstilling fra den forberedende fullmaktskomité står følgende: «Selv om ulikt regelverk gjør det vanskelig å få en helt ensartet utforming av stemmesedlene til de ulike typer valg, mener komiteen det er ønskelig å vurdere endringer i utformingen av stemmesedlene for å sikre at man unngår de nevnte misforståelsene. Så langt det er mulig bør man finne frem til en felles fremgangsmåte for retting av samme type. Komiteen ber departementet vurdere hvordan utformingen av stemmeseddelen kan endres slik at man unngår enhver tvil om hvordan velgerne skal gå frem når de retter på stemmeseddelen.» Kontroll- og konstitusjonskomiteen viste til merknaden ovenfor i Innst. 267 L (2012-2013) og uttalte også følgende: «Vidare er det etter komiteens syn særs viktig at regelverket er enkelt å forstå og at veljarane lett kan få tilgjenge til informasjon om kor tid, kvar og korleis ein skal røysta. Dette vil, for å illustrera, medføra at reglar for personrøyst ved stortingsval vert tilsvarande som ved val til kommunestyre og fylkesting. Komiteen sluttar seg på denne bakgrunn til departementet si vurdering av at det er føremålstenleg med mest mogleg lik utforming av røystesetlar.» Komiteen ber departementet redegjøre for hvordan dette er fulgt opp fra departementets side. Forhåndsstemmegivning og postgang, eventuell annen framsending av forhåndsstemmene, er også et tema som har blitt tatt oppved flere anledninger. Hva er departementets vurdering av dagens frist for forhåndsstemmegivning? Komiteen ber om svar før 26. september.

Stortingsvalg - spørsmål vedrørende oppfølging av merknader i Innst. S. nr. 1 (2009-2010) Jeg viser til brev datert 20. september der komiteen ber om en redegjørelse for hvordan departementet har fulgt opp komiteens merknader rundt utforming av stemmesedler ved stortingsvalg. Om departementets arbeid rundt endring av utformingen av stemmesedler Fullmaktskomiteen ba i sin Innst. 1 S (2009-2010) «departementet vurdere hvordan utformingen av stemmeseddelen kan endres slik at man unngår enhver tvil om hvordan velgerne skal gå frem når de retter på stemmeseddelen.» Departementet har de siste årene jobbet med utformingen av stemmeseddelen slik at denne skal være mest mulig lik for velgere ved hvert valg. Så langt det lar seg gjøre har stemmeseddelen blitt utformet slik at velgeren retter på samme måte på stemmeseddelen, men siden personvalgordningen er forskjellig ved ulike valg må også dette gjenspeiles på stemmeseddelen. Personvalgreglene er ulike ved stortingsvalg og fylkesting- og kommunestyrevalg. Ved stortingsvalg kan velger 1) omnummerere kandidater og 2) stryke kandidater. (Det er ikke mulig å gi personstemmer (av noen kalt kumulering )). Ved stortingsvalg må samme type endringer på stemmeseddelen gjøres av mer enn 50% av velgerne for å få betydning. Ved kommunestyrevalg kan velger 1) gi personstemmer til kandidater på egen liste og 2) gi personstemmer til et visst antall kandidater på andre lister (slengere). Ved fylkestingsvalg kan velger kun gi personstemmer til kandidater på egen liste. Stemmesedler ved kommunestyrevalg Foran kandidatnavnet, altså til venstre, er det en kolonne/boks hvor velger kan krysse av for personstemme. Bak kandidatnavnet, altså til høyre, er det ingen kolonne, siden velger ikke kan stryke. Nederst på seddelen er det felt for påføring av slengere. Stemmesedler ved fylkestingsvalg Foran kandidatnavnet er det en kolonne/boks hvor velger kan krysse av for personstemme. Bak kandidatnavnet er det ingen kolonne, siden velger ikke kan stryke. Det er naturlig nok ikke felt for slengere. Sedlene ved lokalvalg er like så langt det er mulig. Stemmesedler ved stortingsvalg Foran kandidatnavnet er det en kolonne/boks hvor velger kan skrive inn nytt nummer for omnummerering. Bak kandidatnavnet er det en kolonne/boks hvor velger kan krysse av for stryking. Også her er det altså brukt «bokser» hvor endringer kan gjøres, som ved lokalvalg. På stemmeseddelen er det trykket opp en kort og oversiktlig veiledning til velgeren for hvordan man går fram for å rette. Denne teksten er lik for alle stemmesedler ved samme valg. Kravene til utformingen av stemmesedler fremgår av valgforskriften § 19. Om hvordan endringene gjøres For at stemmesedlene skal kunne telle elektronisk må velgerne gjøre endringer i fastsatte kolonner/ruter på stemmeseddelen, andre endringer på stemmeseddelen sees det bort fra. I Ot.prp. nr. 44 (2004-2005) uttaler departementet at regelverket bør «– så langt dette ikkje går utover andre omsyn - formast slik at det er mogleg å bruke tekniske hjelpemiddel som optiske lesarar i samband med oppteljing av røystesetlar. Departementet meiner det derfor i lova bør opnast for andre måtar å stryke kandidatar på ved stortingsval enn ved å setje strek over namnet. Departementet meiner at det bør vurderast å endre reglane for korleis ein skal stryke kandidatar, slik at dette kan gjerast ved at veljaren berre set eit merke i ein eigen rubrikk for dette. Dette vil mellom anna effektivisere gjennomføringa av valet. Det er også knytt ein del tolkingsproblem til ordninga med å stryke ved å setje ein strek over kandidatnamnet. Korleis må veljaren ha stroke over for at denne påteikninga skal reknast som ei stryking? Praksis viser at veljarane stryk på mange ulike måtar, noko som fører til svært vanskelege tolkingar for valmedarbeidarane. Tolkinga av strykingane veljarane har gjort, kan derfor til ein viss grad bli prega av skjønn, noko som kan føre til ulik praksis. Ein kan ikkje sjå bort frå at også ei ordning med å stryke kandidatar ved at veljaren set eit merke i ei rute, kan føre til enkelte tolkingsproblem, men departementet meiner at problema vil bli færre.» Stortinget sluttet seg til departementets vurdering. I Prop. 64 L (2010-2011), som ble behandlet i Stortinget våren 2011, omtalte departementet forsøk med endret utforming på stemmesedlene ved stortingsvalget i 2009. Det ble vist til at det er et mål å utvikle mest mulig lik utforming av stemmesedler til ulike valg, og at kravene til universell utforming ivaretas. Departementet varslet at vi ville standardisere krav til utforming av stemmeseddel ved stortingsvalg som skal gjelde ved valget i 2013. Slike krav var ikke klare på det tidspunktet lovproposisjonen ble lagt frem. Proposisjon ble behandlet i Innst. 286 L (2010–2011) den 29. mars 2011. Lovvedtak 48 (2010–2011) er datert 5. april 2011. Valgforskriftens kapittel 4 har bestemmelser om utformingen av stemmesedlene, som lesevennlighet, det å sikre hemmelighold og at de skal ta høyde for at det gjelder ulike regler for retting ved kommunestyrevalg, fylkestingsvalg og stortingsvalg. Standardiserte krav til stemmesedler ved stortingsvalg fremgår nå av valgforskriften § 19. Dette ble gjort for å sikre universell utforming som tidligere har vært et problem. Samtidig er det viktig at stemmesedlene er like i hele landet. Også veiledningsteksten er standardisert. Ved tidligere valg var det ikke tilfelle. Stemmesedlene er utformet i samarbeid med brukerorganisasjoner, som Blindeforbundet. Med dagens personvalgregler ved stortingsvalg, kan ikke måten å rette stemmesedlene på gjøres mer lik, med unntak av måten å stryke kandidater på ved stortingsvalg. Det kan for eksempel strykes ved å sette en strek over kandidatens navn. Som vi viste til i Ot.prp. nr. 44 (2004-2005) er det knyttet problemer til tolkning av denne måten å rette på. I tillegg gjør den elektronisk opptelling av stemmesedler dette vanskelig. Departementet ser at dette kunne vært bedre omtalt i prop. 64 L (2010-2011) . Foran valget i 2015 vil vi vurdere tilsvarende standardisering ved lokalvalg. Dette ble også varslet i nevnte proposisjon. Forhåndsstemmegivningen – for sent innkomne forhåndsstemmer Kommunene er forpliktet i henhold til valgforskriften § 27 (9) å sende forhåndsstemmer med A-post eller på raskere måte. Departementet har i brev til riksvalgstyret datert 24. september redegjort for forhold knyttet til sene forhåndsstemmer ved dette valget. Her har vi også pekt på at departementet ved neste valg på nytt ønsker å vurdere om det bør gjøres endringer i dagens regelverk både på lov- og forskriftssiden. Det er flere hensyn som må veies mot hverandre i disse vurderingen. Vi vil også vurdere om det bør gjøres endringer i rutinene for fremsending av forhåndsstemmer. Jeg legger ved brevet til riksvalgstyret med vedlegg til orientering.

Stortingsvalget 2013 – Redegjørelse om for sent innkomne forhåndsstemmer

Innledning

Det har etter valget vært skrevet en del i media om for sent innkomne forhåndsstemmer ved dette stortingsvalget. Departementet vil her redegjøre for regelverket for mottak og forsending av stemmer. Vi orienterer også om antallet for sent innkomne stemmer. Departementet har også gjort en beregning av om manglende stemmer kan ha hatt innvirkning på utfallet av valget.

Regelverket

Etter valgloven § 8-1 (2) skal forhåndsstemmegivningen avsluttes innenriks siste fredag før valgdagen mandag, i år var dette den 6. september. Det er ikke angitt noe klokkeslett, dette bestemmer kommunene selv. Utenriks skal stemmegivningen avsluttes nest siste fredag før valgdagen.

Etter samme bestemmelse tredje ledd er velger selv ansvarlig for å avgi forhåndsstemme på et tidspunkt som gjør at forhåndsstemmen kommer inn til valgstyret innen valgdagen kl. 21.

Velgere kan avgi forhåndsstemme i en hvilken som helst kommune i landet. Slike stemmer skal sendes den kommunen velger er manntallsført. For at en stemme skal kunne godkjennes må den være kommet inn til valgstyret i den kommunen velger er manntallsført innen kl. 21 valgkvelden. Stemmer som kommer inn etter denne fristen skal etter § 10-1 forkastes.

Den siste uken av forhåndsstemmegivningsperioden krever valgforskriften § 27 (8) at forhåndsstemmegivningene skal sendes videre til velgerens hjemkommune hver dag. Det er også etter § 27 (9) krav til at forhåndsstemmegivningene skal sendes som A-post eller på raskere måte.

Posten

I forkant av valget sendes det ut et brev til alle landets kommuner fra Posten. Det gis her oversikt over tiltak som bør iverksettes for å sikre at alle stemmer kommer frem. Brevet er utarbeidet i samarbeid med departementet. Departementet informerer også om innholdet i brevet på sine nettsider beregnet på valgmedarbeidere. Brevet er vedlagt.

Departementet hadde møte med Posten 19.9. Hensikten var å få brakt på det rene om spesielle forhold denne gangen kan være årsak til sene forhåndsstemmer. Departementet har i etterkant av møtet mottatt en skriftlig redegjørelse fra Posten. Brevet er vedlagt.

Undersøkelse 2013

Departementet har i tidsrommet 18.-19.9. gjennomført en spørreundersøkelse i alle kommuner. Kommunene fikk en svarfrist på 2 dager, det har blitt sendt ut to påminnelser om undersøkelsen. Hensikten var å få angitt antall forhåndsstemmer som er kommet for sent inn til å tas med i valgoppgjøret. Vi ønsket også å undersøke hvilke rutiner kommunene benytter ved sending av forhåndsstemmer.

Til sammen 376 kommuner har svart på undersøkelsen, dette gir en svarprosent på circa 88 prosent.

I undersøkelsen oppgir 173 kommuner ikke å ha mottatt for sent innkomne forhåndsstemmer, mens 203 oppgir å ha mottatt stemmer sent. I sistnevnte gruppe viser undersøkelsen at det på landsbasis er kommet inn 1 653 forhåndsstemmer for sent til å kunne tas med i valgoppgjøret. Av disse er 391 stemmer avgitt utenriks. Tabellen under viser fylkesfordelingen av stemmene. Vedlagt er en oversikt pr. kommune.FylkeAntall for sent innkomne forhåndsstemmerAkershus179Aust-Agder28Buskerud66Finnmark67Hedmark61Hordaland212Møre og Romsdal95Nordland44Nord-Trøndelag41Oppland55Oslo166Rogaland184Sogn og Fjordane13Sør-Trøndelag69Telemark84Troms88Vest-Agder60Vestfold113Østfold28Totalt1653

Fylke

Antall for sent innkomne forhåndsstemmer

Akershus

179

Aust-Agder

28

Buskerud

66

Finnmark

67

Hedmark

61

Hordaland

212

Møre og Romsdal

95

Nordland

44

Nord-Trøndelag

41

Oppland

55

Oslo

166

Rogaland

184

Sogn og Fjordane

13

Sør-Trøndelag

69

Telemark

84

Troms

88

Vest-Agder

60

Vestfold

113

Østfold

28

Totalt

1653

Forsendelse siste uken: Samtlige kommuner svarer i undersøkelsen at forhåndsstemmer til andre kommuner ble sendt hver dag de dagene kommunen mottok slike stemmer. Alle oppgir å ha sendt forhåndsstemmer med A-post den siste uken.

Forsendelsesmåte fredag 6.9.: Ingen kommuner oppgir å ha benyttet B-post ved forsending av stemmene. De fleste oppgir å ha sendt stemmer på ordinær måte med A-post. Noen oppgir å ha brukt bud, levert stemmer på postterminal eller hatt avtale med Posten om henting av stemmer. En del kommuner mottar ikke forhåndsstemmer til andre kommuner denne dagen.

Kommunene ble spurt om hvordan stemmer som ble sendt med A-post ble levert til Posten: Antall kommuner263Levert på postkontor i åpningstiden fredag 6. september14Lagt i postkasse fredag 6. september10Levert på postkontor utenfor åpningstid etter avtale med Posten fredag 6. september 6Levert på postkontor lørdag 7. september 35Ikke svart ØvrigeEks. hentet av posten

Antall kommuner

263

Levert på postkontor i åpningstiden fredag 6. september

14

Lagt i postkasse fredag 6. september

10

Levert på postkontor utenfor åpningstid etter avtale med Posten fredag 6. september

6

Levert på postkontor lørdag 7. september

35

Ikke svart

Øvrige

Eks. hentet av posten

Kommunene ble også spurt om det ble sendt forhåndsstemmer til andre kommuner senere enn lørdag 7. september. Det store flertallet av kommunene svarte nei på dette spørsmålet. Noen svarte ja og oppga som begrunnelse at de hadde mottatt forhåndsstemmer som var sendt til feil kommune, disse ble videresendt til rett kommune.

Undersøkelser 2009 og 2011

Departementet har også ved evalueringene av valgene i 2009 og 2011 undersøkt antallet sene forhåndsstemmer i kommunene. I 2009 svarte 314 kommuner på undersøkelsen. Av disse hadde 124 kommuner mottatt sene forhåndsstemmer. Antallet totalt i disse 124 kommunene er 677 stemmer, hvorav 193 er mottatt utenriks. Tilsvarende tall fra evalueringen i 2011 er ca 1000 stemmer, hvorav ca 120 er mottatt utenriks (det mottas færre stemmer fra utlandet ved lokalvalg). Departementet oppfordret kommunene til å ha kontakt med Posten vedr. forsending av stemmer, og minnet om kravet til fremsending hver dag siste uken samt kravet til å sende forhåndsstemmer som A-post.

Det må understrekes at innhenting av disse dataene skjedde en tid etter valget. Feilmarginene kan derfor være større enn ved årets undersøkelse, som ble gjennomført kort tid etter valget.

Beregning av om antallet stemmer har innvirkning på mandatfordeling

Etter valgloven § 13-3 skal Stortinget kjenne valget utgyldig og påby omvalg dersom det er «begått en feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette». «Utfallet av valget» i denne sammenheng betyr enten at feilen vil kunne ha endret mandatfordelingen mellom valglistene i et fylke eller fordelingen av utjevningsmandatene på landsbasis.

Departementets beregninger viser at det ikke ville hatt noen innvirkning på utfallet av valget om de sene forhåndsstemmene ble talt med. Det er foretatt flere beregninger ut ut fra følgende forutsetninger: 1) de manglende stemmene fordelt etter partienes fylkesvise opplutning, 2) de manglende stemmene gis til det partiet som er nærmest å vinne et distriktsmandat og 3) i de fylkene der det er flest for sent innkomne stemmer, Akershus, Rogaland og Hordaland, legges samtlige stemmer til ett og ett av partiene.

Det er ikke funnet i noen beregninger at utfallet av valget endres. Beregningene finnes i vedlegg.

Om tidligere vurderinger knyttet til forhåndsstemmegivningen

Før dagens valglov fra 2002 var regelen at forhåndsstemmer måtte være kommet inn innen tirsdag dagen etter valgdagen for å bli talt med i valgoppgjøret. Forhåndsstemmegivningen skulle avsluttes siste fredag før valgdagen som i dag.

Valglovutvalget mente at for å sikre at flest mulig får anledning til å stemme, bør forhåndsstemmegivningen kunne foregå helt frem til valgdagen. Hensynet til raskt valgoppgjør tilsier at forhåndsstemmene likevel bør være fremme i løpet av valgdagen. Utvalget konkluderte slik (NOU 2001:3):

Flere av høringsinstansene uttrykte bekymring for at forhåndsstemmene ikke vil rekke frem med den følge at stemmene må forkastes, dersom utvalgets forslag ble fulgt.

Departementet påpekte i Ot. prp. nr. 45 (2001-2002) at hvilken frist som skal settes for avslutningen av forhåndsstemmegivningen, vil bero på en avveining mellom to hensyn som trekker i hver sin retning. For det første ønsket om at forhåndsstemmegivningen skal være et best mulig tilbud for velgerne, dernest ønsket om at valgoppgjøret skal være ferdig tidligst mulig. Det er også av betydning for velgernes tillit til valgsystemet hvorvidt stemmer som er avgitt innenfor de lovbestemte frister vil bli talt med i oppgjøret eller ikke. Departementet fremhevet også at det er en berettiget forventning fra velgerens side at stemmer avgitt innenfor de offisielle tidsfrister blir medregnet i valgoppgjøret.

Departementet foreslo å videreføre at regelen om at forhåndsstemmegivningen ikke må foregå senere enn siste fredag før den offisielle valgdagen. Fristen for når stemmene skal ha nådd rett valgstyre ble likevel foreslått endret til kl. 20 på valgdagen, slik utvalget gikk inn for. Forslaget fikk tilslutning i Stortinget.

Etter valget i 2005 uttalte fullmaktskomiteen i Innst. S. nr. 1 (2005–2006) at det kan være grunn til å vurdere om en bør justere avgivelsesfristen for forhåndsstemmer, for eksempel fra fredag til torsdag før valgdagen. Videre bemerket komiteen at forhåndsstemmer som sendes i posten, må sendes som A-post og at de straks må ekspederes videre til vedkommende kommune. Komiteen ba departementet overveie om regler om forsendelsesmåten bør gis ved forskrift. Komiteen uttalte også at det bør overveies på nytt om fristen valgdagen kl. 20 bør opprettholdes.

I departementets lovproposisjon etter 2005-valget, Ot.prp. nr. 24 (2006-2007), ble spørsmålet diskutert. Departementet foreslo i høringsnotat forut for proposisjonen å endre fristen for når forhåndsstemmer skulle være kommet inn, til tirsdag dagen etter valgdagen. Departementet fremhevet at utgangspunktet må være at velgerne som forhåndsstemmer på et lovlig tidspunkt, skal vite at stemmen deres kommer frem. Departementet mente at det burde legges større vekt på dette hensynet enn ulemper ved at forhåndsstemmeperioden reduseres en dag.

Forslaget møtte mye motstand i høringen, de fleste var imot. Flere høringsinstanser understreket at så å si alle forhåndsstemmegivningene som kom for sent fram til å kunne godkjennes, ble sendt med B-post. Dette ble vektlagt av departementet. Departementet konkluderte med at det ikke burde gjøres endringer verken på tidspunktet for avslutning av forhåndsstemmegivningen og tidspunktet for når stemmer må være kommet inn.

Det ble i stedet foreslått å forskriftsfastsette krav til at stemmer skal sendes som A-post eller raskere og at forhåndsstemmer den siste uken skal sendes hver dag. Dette ble fulgt opp gjennom endring i valgforskriften. Forslaget fikk støtte i Stortinget.

Spørsmålet om for sent innkomne forhåndsstemmer ble også tatt opp i høringsnotatet etter evalueringen av stortingsvalget i 2009. Departementet foreslo ingen lovendring, men anmodet kommunene om å kontakte Posten lokalt for å komme fram til gode ordninger når det gjelder levering og sending. Det ble også oppfordret til å undersøke med Posten lokalt når fristen er satt for ekspedering av post siste fredag for forhåndsstemmegivning.

Departementets vurdering

Tallet på sene forhåndsstemmer synes å være noe høyere ved dette valget enn tidligere valg. Særlig synes antallet å være høyt i enkelte kommuner. På den annen side har tallmaterialet fra valgene i 2009 og 2011 en større feilmargin, siden de er samlet inn en god stund etter valget.

I forhåndsstemmeperioden avgis det 96 795 stemmer på landsbasis som skal sendes til andre kommuner. Når så mange stemmer skal håndteres vil feil skje. Det må likevel være en målsetting at færrest mulig stemmer kommer på avveie eller ikke når frem tidsnok. Det er departementets vurdering at antallet sene forhåndsstemmer ved dette valget er for høyt.

Kommunene oppgir at de fleste stemmer sendes med A-post. Vi vet likevel at flere forhold er av betydning for om en stemme kommer frem. Posten påpeker blant annet viktigheten av at stemmer emballeres og adresseres korrekt. Det er etter departementets vurdering for få kommuner som benytter budløsninger eller ekspresslevering. Slike løsninger kan være nødvendige dersom tidfristene ved forhåndsstemmegivningen skal holdes som i dag.

Departementet vil før lokalvalget i 2015 vurdere om det bør gjøres endringer i tidspunktet for når forhåndsstemmegivningen skal avsluttes og tidspunktet for når stemmer senest må komme frem for å bli tatt med i valgoppgjøret. Vi vil også se på om det bør gjøres endringer i rutinene for sending av stemmer.

Flere hensyn skal ivaretas og må veies mot hverandre i de vurderinger som bør gjøres. Hovedhensynet er at færrest mulig forhåndsstemmer skal forkastes, både fra innenriks og utenriks stemmegivning. Av hensyn til velgerne muligheter for å avgi stemme så nært opp til valgdagen som mulig, bør fristen for forhåndsstemmegivning settes så sent som mulig før valgdagen. Fristen for mottak av stemmer i den kommunen velger er manntallsført bør settes så tidlig som mulig for å få et så pålitelig foreløpig valgresultat som mulig allerede valgkvelden. Departementet vil her vurdere flere ulike løsninger. Vi vil også se på de praktiske mulighetene for å fram stemmene til riktig kommune mellom siste frist for forhåndsstemming og siste frist for mottak av stemmegivninger.

Stortings- og sametingsvalget 2013 – Innsending av forhåndsstemmer

l tråd med tidligere praksis iverksetter Posten en rekke tiltak for å sikre at forhåndsstemmene ved årets valg skal komme frem til valgstyrene innen mandag 9. september kl. 21:00.

I henhold til valgforskriften § 27 pkt 7 og 8 skal forhåndsstemmer fremsendes som A-post eller på raskere måte, og den siste uken av forhåndsstemmeperioden skal forhåndsstemmer sendes videre til velgerens hjemkommune fortløpende hver dag. Forutsatt at valgforskriften følges, vil utfordringene knyttet til å få forhåndsstemmene frem til mottakende kommune innen mandag 9. september primært gjelde forhåndsstemmer som mottas og sendes fra kommunene fredag 6. september.

Vedlagt følger brev som sendes til valgstyrene i kommunene med informasjon om innlevering, fremsending og utlevering av forhåndsstemmer.

Posten forsterker driftsopplegget

Posten har etablert en beredskap og vil ha spesielt fokus på driftsopplegget i perioden 6.-9. september. Kundeservice vil ha ekstra kapasitet til å håndtere henvendelser fra kommunene. Kundeservice vil også være tilgjengelig for kommunene lørdag den 7. september mellom kl 09:00 – 14:00.

Gjennom et godt samarbeid mellom kommunene og Posten vil forhåndsstemmene komme frem i tide.

Vedlegg:

brevet til kommunene

oversikt over kommuner med dag-2 fremføring.

vedlegg

Til valgansvarlige og valgstyret i kommunene

Stortings- og sametingsvalget 2013 - Innsending av forhåndsstemmer

Posten er opptatt av å gjøre sitt beste for at forhåndsstemmene ved årets valg skal komme frem til valgstyrene innen mandag 9. september kl. 21:00. Vi ønsker derfor tett dialog med kommuner som ønsker å iverksette spesielle tiltak, samt at vi iverksetter interne driftstiltak for å bidra til at forhåndsstemmene kommer fram i tide.

I henhold til valgforskriften § 27 pkt 7 og 8 skal forhåndsstemmer fremsendes som A-post eller på raskere måte, og den siste uken av forhåndsstemmeperioden skal forhåndsstemmer sendes videre til velgerens hjemkommune hver dag. Dersom rutinene for sending av forhåndsstemmer gjennomføres som beskrevet i valgforskriften, vil utfordringene knyttet til å få forhåndsstemmene fram til mottakende kommune innen mandag 9. september primært handle om forhåndsstemmer som mottas og sendes fra kommunene fredag 6. september.

Vi anmoder kommunene om å følge disse retningslinjene for å sikre at forhåndsstemmene kommer fram i tide:

Forhåndsstemmer bør sendes hver dag i perioden fram mot 6. september, slik at de kommer fram innen mandag 9. september.

Forhåndsstemmene må sendes som A-Post (B-post må ikke benyttes), alternativt anbefales Bedriftspakke Ekspress Over natten (som både har tidsgaranti og gir mulighet for sporing).

Forhåndsstemmene må innleveres på postkontor eller Post i Butikk.

Minner spesielt om viktigheten av at sendingene med forhåndsstemmer er korrekt adressert og at adressefeltet ikke inneholder annen «forstyrrende tekst eller tall» som kan medføre feilsortering og forsinkelser.

Det er spesielt viktig å levere innen innleveringsfristen fredag 9. september. Posten og Bring kundeservice kan kontaktes på tlf 04045 eller på e-post [email protected] for informasjon om innleveringsfrister, innleveringssteder mv. Posten kan ikke garantere eller stå ansvarlig for sendinger som leveres etter fristen.

Kommuner som har to dagers postfremføring må iverksette alternative tiltak/transporter for å få frem stemmer som blir levert inn tett opp mot valgdagen, dvs. torsdag 5. og fredag 6. september. Dette gjelder stemmer både til og fra disse kommunene. Ved spørsmål må kommunene ta kontakt med Posten og Bring kundeservice. Liste over kommuner med to dagers fremføring ligger vedlagt.

Kommuner som har postboksadresse bør sjekke postboksen flere ganger mandag 9. september – i tilfelle det kommer inn post som bokslegges etter fristen mandag.

Lokale avtaler og spesialløsninger kan i liten grad inngås. Men hvis kommunen har behov for å drøfte og avklare dette må Posten og Bring kundeservice kontaktes innen fredag 30. august.

Posten forsterker driftsopplegget

Posten har etablert en beredskap og vil ha spesielt fokus på driftsopplegget i perioden 6.-9. september. Kundeservice vil også ha ekstra kapasitet til å håndtere henvendelser fra kommunene. Kundeservice vil være tilgjengelig for kommunene lørdag den 7.september mellom kl 09:00 – 14:00.

Gjennom et godt samarbeid mellom kommunene og Posten vil forhåndsstemmene komme fram i tide.

Vedlegg:

Oversikt over kommuner med dag-2 framføring

vedlegg

Oversikt over kommuner med 2 dagers fremsendingstid

Forutsatt at forhåndsstemmer til og fra kommunene i forbindelse med Kommune og Fylkestingsvalget sendes til og fra poststedene der kommunene har sin offisielle adresse, vil det for følgende kommuner normalt være problemer med å sikre at sendinger levert etter innleveringsfrist fredag 6.september skal være fremme innen mandag 9.september pga 2 dagers fremsendingstid.KommunePostnr/stedFremsendingsdager FRA kommuneInnleveringsfristFremsendingsdager TIL kommuneRøst8064 Røst2Fredag kl.14:151Rødøy8185 Vågaholmen2Fredag kl. 15:001Steigen8283 Leinesfjord2Fredag kl. 17:301Hamarøy8294 Hamarøy2Fredag kl. 17:001Lurøy8766 Lurøy2Fredag kl. 15:301Træna8770 Træna2Fredag kl. 16:301Dønna8820 Dønna2Fredag kl. 14:001Vevelstad8976 Vevelstad2Fredag kl. 13:301Vega8980 Vega2Fredag kl. 13:001Torsken9380 Gryllefjord2Fredag kl. 14:151Berg9385 Skaland2Fredag kl. 18:001Ibestad9450 Hamnvik2Fredag kl. 13:301Loppa9550 Øksfjord2Fredag kl. 15:002Måsøy9690 Havøysund2Fredag kl. 16:001Nordkapp9750 Honningsvåg2Fredag kl. 14:301Gamvik9770 Mehamn2Fredag kl. 16:001Lebesby9790 Kjøllefjord2Fredag kl. 10:002Vadsø9800 Vadsø1Fredag kl. 13:002Nesseby9840 Varangerbotn1Fredag kl. 13:302Tana9845 Tana2Fredag kl. 14:302Vardø9950 Vardø2Fredag kl. 13:302Sør-Varanger9990 Kirkenes2Fredag kl. 10:302

Kommune

Postnr/sted

Fremsendingsdager FRA kommune

Innleveringsfrist

Fremsendingsdager TIL kommune

Røst

8064 Røst

2

Fredag kl.14:15

1

Rødøy

8185 Vågaholmen

2

Fredag kl. 15:00

1

Steigen

8283 Leinesfjord

2

Fredag kl. 17:30

1

Hamarøy

8294 Hamarøy

2

Fredag kl. 17:00

1

Lurøy

8766 Lurøy

2

Fredag kl. 15:30

1

Træna

8770 Træna

2

Fredag kl. 16:30

1

Dønna

8820 Dønna

2

Fredag kl. 14:00

1

Vevelstad

8976 Vevelstad

2

Fredag kl. 13:30

1

Vega

8980 Vega

2

Fredag kl. 13:00

1

Torsken

9380 Gryllefjord

2

Fredag kl. 14:15

1

Berg

9385 Skaland

2

Fredag kl. 18:00

1

Ibestad

9450 Hamnvik

2

Fredag kl. 13:30

1

Loppa

9550 Øksfjord

2

Fredag kl. 15:00

2

Måsøy

9690 Havøysund

2

Fredag kl. 16:00

1

Nordkapp

9750 Honningsvåg

2

Fredag kl. 14:30

1

Gamvik

9770 Mehamn

2

Fredag kl. 16:00

1

Lebesby

9790 Kjøllefjord

2

Fredag kl. 10:00

2

Vadsø

9800 Vadsø

1

Fredag kl. 13:00

2

Nesseby

9840 Varangerbotn

1

Fredag kl. 13:30

2

Tana

9845 Tana

2

Fredag kl. 14:30

2

Vardø

9950 Vardø

2

Fredag kl. 13:30

2

Sør-Varanger

9990 Kirkenes

2

Fredag kl. 10:30

2

Stortings- og sametingsvalget 2013: innsending av forhåndsstemmer via Posten

Det vises til møtet mellom representanter for Kommunal- og regionaldepartementet 19. september 2013, samt til dialog med Kommunal- og regionaldepartementet underveis i perioden med forhåndsstemming.

Nedenfor følger som avtalt en oppsummering av Postens erfaringer med Valg 2013.

Valgloven

I henhold til valgloven kan det avholdes forhåndsstemming frem til siste fredag før valgdagen. Samtidig må forhåndsstemmene være hos valgstyret innen valglokalene stenger påfølgende mandag, valgdagen. Med så knappe tidsfrister er det i praksis ikke rom for avvik; ikke hos avsenderkommunen, ikke hos Posten som distributør og ikke hos mottakerkommunen.

Fremsendingstider

I henhold til Postens konsesjonen, pkt. 3.8.3, skal minst 85 % av innenlandsk prioritert brevpost (A-post) være fremme innen dagen etter innlevering (D+ 1), mens minst 97 % skal være fremme innen D+3. Resultatene for første halvår 2013 ble på henholdsvis 86,5 % (D+ l) og 99,3 % (D+93).

At A-post har et krav på 85 % viser at det ikke kan gis en garanti for at alle sendinger kan komme frem dagen etter innlevering (D+ l). Dette er også bakgrunnen for at vi overfor kommunene har anbefalt å benytte Bedriftspakke Express Over natten (som har tidsgaranti og gir mulighet for sporing).

Forberedelser og beredskap

I forkant av årets valg hadde Posten gjort grundige forberedelser, som etableringen av egen beredskapsgruppe og utsending av brev med en orientering til samtlige kommuner (jf. vedlegg).

Noen steder har det likevel vært utfordringer med å få frem alle forhåndsstemmene i tide og dessverre har noen kommuner opplevd å motta forhåndsstemmene etter fristen. Det er samtidig viktig å få frem at en del sendinger fredag 6.9., lørdag 7.9. og mandag 9.9. (valgdagen) ble håndtert av Posten gjennom ekstraordinære tiltak med det resultat at forhåndsstemmer kom frem innen fristen. Eksempelvis satte Posten inn budbiler, kjøpte plass på rutefly, og i noen tilfeller kjørte Postens egne ansatte ut sendinger med forhåndsstemmer direkte til valgstyrene. Disse tiltakene var direkte resultater av de forberedelser og den beredskap som Posten hadde etablert.

Forsinkede forhåndsstemmer

Posten har bevisst vært balansert og ydmyk i sine uttalelser og kommentarer i forbindelse med de presseoppslagene som har kommet opp vedrørende forsinkede forhåndsstemmer. A-post er en uregistrert sending (det er ingen mulighet for å spore sendingene underveis, slik det eksempelvis er for Bedriftspakke Ekspress Over natten og rekommanderte sendinger). I de fleste tilfeller vil det derfor ikke være mulig å avdekke eksakt hvor en A-postsending har blitt forsinket. Men vi vet at noen av forhåndsstemmene ble innlevert for sent av avsenderkommunen, til at de kunne komme frem til opptellingskommunene innen fristen. Vi har også eksempler på at avsenderkommuner innleverte forhåndsstemmer til Posten på valgdagen – mandag 9.9. Dernest vet vi også at noen sendinger har blitt forsinket i Posten. Forhåndsstemmene avgitt i utlandet har Posten Norge liten eller ingen påvirkning på fremsendingstiden.

Etter det Posten erfarer er dette hovedårsakene til forsinkede forhåndsstemmer:

Mangelfull adressering av sendingene med forhåndsstemmer. Enkelte kommuner har benyttet vinduskonvolutter hvor det i vinduet fremkommer mye annen informasjon enn mottakerkommunene adresse. Det typiske er at valgkortet gjenbrukes som adresselapp. Dette medfører feilsortering og forsinkelser.

Sendinger med forhåndsstemmer innleveres for sent til at de kan nå frem innen fristen.

Forsinkelser i Posten.

Sett fra Postens side er følgende tiltak de viktigste for å unngå forsinkelser:

Det etableres en (enda) tettere dialog mellom Kommunal- og regionaldepartementet og Posten i forberedelsene til neste valg.

I brevet Posten sender ut til kommunene må det komme enda tydeligere frem viktigheten av korrekt adressering og at innleveringsfristene overholdes.

Kommunaldepartementet kan gi tydeligere føringer overfor kommunene for hvordan sendingene skal konvolutteres og sendes.

Posten vil gjennomgå egne rutiner og beredskap i forbindelse med valg for å se om det kan gjøres ytterligere forbedringer.

Vi imøteser fortsatt god dialog mellom departementet og Posten.

Fylke

Kommune

Antall totalt

Herav utenriks

Pr. fylke

Akershus

Enebakk

1

1

Akershus

Eidsvoll

1

1

Akershus

Sørum

1

Ingen

Akershus

Gjerdrum kommune

1

Ingen

Akershus

Aurskog-Høland

1

Ingen

Akershus

Rælingen

1

Ingen

Akershus

Vestby

2

1

Akershus

Frogn

5

5

Akershus

Ås

6

2

Akershus

Ullensaker

7

1

Akershus

Asker kommune

9

2

Akershus

Oppegård

10

3

Akershus

Lørenskog

56

2

Akershus

Bærum

78

15

179

Aust-Agder

Birkenes

1

Ingen

Aust-Agder

Tvedestrand

1

Ingen

Aust-Agder

Lillesand

1

1

Aust-Agder

Bykle

1

Ingen

Aust-Agder

Risør

3

1

Aust-Agder

Evje og Hornnes kommune

3

Ingen

Aust-Agder

Valle

8

Ingen

Aust-Agder

Arendal kommune

10

1

28

Buskerud

Hol

1

Ingen

Buskerud

Hemsedal

1

Ingen

Buskerud

Flesberg

1

Ingen

Buskerud

Hole

1

Ingen

Buskerud

Nedre Eiker kommune

2

1

Buskerud

Øvre Eiker

3

Ingen

Buskerud

Ringerike

3

3

Buskerud

Kongsberg

5

1

Buskerud

Drammen

5

3

Buskerud

Lier

8

3

Buskerud

Røyken

17

Ingen

Buskerud

Modum kommune

19

Ingen

66

Finnmark

Porsanger

1

Ingen

Finnmark

Båtsfjord

1

Ingen

Finnmark

Vadsø

1

Ingen

Finnmark

Guovdageaidnu Kautokeino

2

Ingen

Finnmark

Sør-Varanger

2

Ingen

Finnmark

Nordkapp

2

1

Finnmark

Vardø kommune

2

Ingen

Finnmark

Berlevåg

5

Ingen

Finnmark

Tana

11

Ingen

Finnmark

Alta

12

1

Finnmark

Hammerfest

28

Ingen

67

Hedmark

Tynset

1

1

Hedmark

Os

1

Ingen

Hedmark

Hamar

1

1

Hedmark

Åsnes

1

Ingen

Hedmark

Åmot

1

1

Hedmark

Trysil kommune

1

Ingen

Hedmark

Elverum

2

Ingen

Hedmark

Stor-Elvdal

3

Ingen

Hedmark

Stange kommune

3

2

Hedmark

Sør-Odal

11

Ingen

Hedmark

Alvdal

36

Ingen

61

Hordaland

Lindås

1

Ingen

Hordaland

Ullensvang herad

1

1

Hordaland

Jondal

1

Ingen

Hordaland

Vaksdal kommune

1

Ingen

Hordaland

Sund

1

Ingen

Hordaland

Øygarden

2

1

Hordaland

Osterøy

2

Ingen

Hordaland

Odda

2

2

Hordaland

Stord kommune

3

1

Hordaland

Askøy

3

Ingen

Hordaland

Meland

4

Ingen

Hordaland

Kvam herad

4

2

Hordaland

Voss

4

Ingen

Hordaland

Bømlo

5

1

Hordaland

Kvinnherad

5

2

Hordaland

Os

5

Ingen

Hordaland

Bergen

51

23

Hordaland

Fjell

117

2

212

Møre og Romsdal

Sandøy

1

Ingen

Møre og Romsdal

Gjemnes kommune

1

Ingen

Møre og Romsdal

Stranda

1

1

Møre og Romsdal

Sykkylven

1

Ingen

Møre og Romsdal

Sunndal

2

Ingen

Møre og Romsdal

Giske

2

2

Møre og Romsdal

Herøy

3

1

Møre og Romsdal

Skodje

3

2

Møre og Romsdal

Ålesund

4

Ingen

Møre og Romsdal

Molde

8

5

Møre og Romsdal

Volda

10

1

Møre og Romsdal

Sande

13

Ingen

Møre og Romsdal

Aukra

46

Ingen

95

Nordland

Fauske

1

1

Nordland

Leirfjord

1

Ingen

Nordland

Brønnøy

1

Ingen

Nordland

Rana

1

Ingen

Nordland

Steigen

1

1

Nordland

Hadsel

1

Ingen

Nordland

Lødingen

1

Ingen

Nordland

Værøy

1

Ingen

Nordland

Vefsn

2

Ingen

Nordland

Vestvågøy

2

Ingen

Nordland

Vågan

4

1

Nordland

Sortland kommune

5

3

Nordland

Meløy

5

Ingen

Nordland

Dønna

7

Ingen

Nordland

Bodø

11

5

44

Nord-Trøndelag

Nærøy

1

Ingen

Nord-Trøndelag

Vikna

1

Ingen

Nord-Trøndelag

Namsos

2

1

Nord-Trøndelag

Stjørdal

3

1

Nord-Trøndelag

Levanger

3

3

Nord-Trøndelag

Røyrvik

4

Ingen

Nord-Trøndelag

Grong kommune

27

Ingen

41

Oppland

Østre Toten

1

Ingen

Oppland

Søndre Land kommune

1

Ingen

Oppland

Dovre kommune

1

Ingen

Oppland

Lunner kommune

2

1

Oppland

Øystre Slidre

2

Ingen

Oppland

Lillehammer

3

Ingen

Oppland

Nord-Fron

3

Ingen

Oppland

Nord-Aurdal

3

Ingen

Oppland

Gran

5

Ingen

Oppland

Vestre Toten

7

Ingen

Oppland

Gjøvik

7

2

Oppland

Sør-Aurdal

20

Ingen

55

Oslo

Oslo

166

111

166

Rogaland

Gjesdal kommune

1

Ingen

Rogaland

Finnøy

1

1

Rogaland

Sandnes kommune

1

Ingen

Rogaland

Sauda kommune

1

Ingen

Rogaland

Bjerkreim

1

1

Rogaland

Tysvær

2

2

Rogaland

Hå

2

Ingen

Rogaland

Sokndal

2

Ingen

Rogaland

Klepp

2

1

Rogaland

Randaberg

2

2

Rogaland

Rennesøy

3

1

Rogaland

Time

3

1

Rogaland

Forsand

4

Ingen

Rogaland

Vindafjord

5

Ingen

Rogaland

Karmøy

10

3

Rogaland

Stavanger

28

23

Rogaland

Sola

51

5

Rogaland

Haugesund

65

Ingen

184

Sogn og Fjordane

Flora

1

Ingen

Sogn og Fjordane

Vik

1

Ingen

Sogn og Fjordane

Førde

1

Ingen

Sogn og Fjordane

Høyanger

1

Ingen

Sogn og Fjordane

Gaular

1

Ingen

Sogn og Fjordane

Vågsøy

1

Ingen

Sogn og Fjordane

Sogndal

1

Ingen

Sogn og Fjordane

Årdal

2

Ingen

Sogn og Fjordane

Stryn

4

3

13

Sør-Trøndelag

Klæbu

1

Ingen

Sør-Trøndelag

Ørland kommune

1

1

Sør-Trøndelag

Orkdal

1

1

Sør-Trøndelag

Midtre Gauldal kommune

1

Ingen

Sør-Trøndelag

Melhus

1

Ingen

Sør-Trøndelag

Malvik

2

1

Sør-Trøndelag

Skaun kommune

12

3

Sør-Trøndelag

Oppdal

15

Ingen

Sør-Trøndelag

Trondheim

35

28

69

Telemark

Tinn

1

Ingen

Telemark

Hjartdal kommune

1

Ingen

Telemark

Sauherad

2

Ingen

Telemark

Bø

2

Ingen

Telemark

Kragerø

6

Ingen

Telemark

Porsgrunn

13

3

Telemark

Seljord kommune

21

Ingen

Telemark

Vinje

38

Ingen

84

Troms

Berg

1

Ingen

Troms

Lenvik kommune

2

Ingen

Troms

Balsfjord

2

1

Troms

Harstad

6

2

Troms

Karlsøy

6

1

Troms

Nordreisa kommune

15

Ingen

Troms

Tromsø

21

10

Troms

Salangen

35

Ingen

88

Vest-Agder

Audnedal

2

Ingen

Vest-Agder

Mandal

3

1

Vest-Agder

Flekkefjord

3

Ingen

Vest-Agder

Søgne

5

4

Vest-Agder

Kristiansand kommune

22

6

Vest-Agder

Vennesla

25

Ingen

60

Vestfold

Sande

1

Ingen

Vestfold

Larvik

2

Ingen

Vestfold

Nøtterøy

3

1

Vestfold

Holmestrand

3

2

Vestfold

Horten

4

0

Vestfold

Tønsberg

9

5

Vestfold

Stokke

14

Ingen

Vestfold

Sandefjord

15

4

Vestfold

Svelvik

21

1

Vestfold

Lardal

41

Ingen

113

Østfold

Spydeberg kommune

1

1

Østfold

Rygge

1

Ingen

Østfold

Trøgstad

1

Ingen

Østfold

Hobøl kommune

1

1

Østfold

Hvaler

1

1

Østfold

Våler

2

Ingen

Østfold

Moss kommune

2

2

Østfold

Halden

2

Ingen

Østfold

Rakkestad

2

2

Østfold

Eidsberg

2

Ingen

Østfold

Råde

2

Ingen

Østfold

Fredrikstad

5

Ingen

Østfold

Sarpsborg

6

5

28

Totalt

203 kommuner

1653

361

1653

Følgende skal beregnes:

A: Mulige konsekvenser for fordelingen av distriktsmandatene i hvert fylke

1) De ekstra stemmene fordeles etter partienes oppslutning i fylket. Ettersom vi ikke vet hvilke parti stemmene var ment for, er dette det nærmeste anslaget vi har. Et alternativ er å fordele etter kommune, og partienes oppslutning i den enkelte kommune. Dette ville gitt enda mer presise anslag, men krever mye arbeid. Vi har valgt ikke å foreta en slik beregning, siden førstnevnte beregning viser ikke å ha innvirkning på utfallet.

2) De ekstra stemmene gis til det partiet som er nærmest å vinne et distriktsmandat.

3) I de fylkene der det er flest for sent innkomne stemmer, Akershus, Rogaland og Hordaland, legges samtlige stemmer til ett og ett av partiene.

B: Mulige konsekvenser for fordelingen av utjevningsmandater på parti

Utgangspunktet her er at beregningene i pkt A ikke har ført til endringer i fordeling av distriktsmandater.

1) De ekstra stemmene fordeles etter partienes oppslutning i fylket.

2) De ekstra stemmene gis samlet til hvert av partiene

3) Alle de ekstra stemmene gis til et enkelt parti, testet for alle partier

C: Mulige konsekvenser for fordeling av utjevningsmandater på fylker

Endringer i fordelingen mellom fylker vil påvirke hvilke representanter som kommer inn på stortinget, selv om det ikke påvirker den partimessige styrken.

Utgangspunktet for disse beregningene her er resultatet av beregningene under pkt B.

De ekstra stemmene gis til det partiet som har nest høyest vektet mandatkvotient i hvert fylke.

A: Mulige konsekvenser for fordelingen av distriktsmandatene i hvert fylke

1) De ekstra stemmene fordeles etter partienes oppslutning i fylket.

Så lenge stemmene fordeles etter partienes oppslutning i fylket, vil det aldri kunne påvirke mandatfordelingen internt i fylket. Dette er likevel testet ut matematisk. Det får ingen konsekvens.

2) Alle de ekstra stemmene gis til det partiet som er nærmest å vinne et distriktsmandat.

Det partiet som er nærmest å vinne et distriktsmandat er identifisert via EVA, og kontrollert i regnearket. Alle de ekstra stemmene i hvert fylke, gis til dette partiet. I Oslo er det Rødt som er nærmest å vinne et distriktsmandat, men de er ikke med i fordelingen av utjevningsmandater. De ekstra stemmene er derfor også gitt til det neste partiet som er nærmest å vinne et mandat, KrF.

Beregningene viser at det ikke fører til endringer i distriktsmandatene.

Tabell 1 Oversikt over hvilket parti som er nærmest å vinne et mandat Fylke Nye stemmer Parti nærmest nytt mandat (antall stemmer som er nødvendig) Endring pga nye stemmer Østfold 28 Arbeiderpartiet (675) Nei Oslo 166 Rødt (2076)/KrF(3366) Nei/Nei Akershus 179 SV (419) Nei Hedmark 61 Høyre (4000) Nei Oppland 55 Høyre (5894) Nei Buskerud 66 Senterpartiet (3075) Nei Vestfold 113 Høyre (3605) Nei Telemark 84 Høyre (278) Nei Aust-Agder 28 KrF (4260) Nei Vest-Agder 60 Arbeiderpartiet (3592) Nei Rogaland 184 Venstre (1114) Nei Hordaland 212 FrP (1250) Nei Sogn og Fjordane 13 FrP (5027) Nei Møre og Romsdal 95 Venstre (3784) Nei Sør-Trøndelag 69 Høyre (853) Nei Nord-Trøndelag 41 FrP (1260) Nei Nordland 44 Senterpartiet (124) Nei Troms 88 FrP (2348) Nei Finnmark 67 SV (4086) Nei

Fylke

Nye stemmer

Parti nærmest nytt mandat

(antall stemmer som er nødvendig)

Endring pga nye stemmer

Østfold

28

Arbeiderpartiet (675)

Nei

Oslo

166

Rødt (2076)/KrF(3366)

Nei/Nei

Akershus

179

SV (419)

Nei

Hedmark

61

Høyre (4000)

Nei

Oppland

55

Høyre (5894)

Nei

Buskerud

66

Senterpartiet (3075)

Nei

Vestfold

113

Høyre (3605)

Nei

Telemark

84

Høyre (278)

Nei

Aust-Agder

28

KrF (4260)

Nei

Vest-Agder

60

Arbeiderpartiet (3592)

Nei

Rogaland

184

Venstre (1114)

Nei

Hordaland

212

FrP (1250)

Nei

Sogn og Fjordane

13

FrP (5027)

Nei

Møre og Romsdal

95

Venstre (3784)

Nei

Sør-Trøndelag

69

Høyre (853)

Nei

Nord-Trøndelag

41

FrP (1260)

Nei

Nordland

44

Senterpartiet (124)

Nei

Troms

88

FrP (2348)

Nei

Finnmark

67

SV (4086)

Nei

3) I de fylkene der det er flest for sent innkomne stemmer (Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland) legges samtlige stemmer til ett og ett av partiene.

Oslo, lagt til 166 for alle partiene, et om gangen – ingen endring

Akershus, lagt til 179 for alle partiene, et om gangen – ingen endring

Rogaland, lagt til 184 for alle partiene, et om gangen – ingen endring

Hordaland; lagt til 212 for alle partiene, et om gangen – ingen endring

B: Mulige konsekvenser for fordelingen av utjevningsmandater på parti

Utgangspunktet her er at ingen av beregningene i pkt A har ført til endringer i fordeling av distriktsmandater. Miljøpartiet de Grønne er ikke med i beregningene ettersom de ikke fikk over 4 % av stemmene, selv etter justering.

1) De ekstra stemmene fordeles etter partienes oppslutning i fylket.

Ved å summere hvor mange ekstra stemmer hvert parti har fått i de ulike fylkene, får vi et nytt antall stemmer per parti på landbasis. Summen her er lavere enn 1653, det skyldes at også Rødt og andre partier har fått tildelt noen av de ekstra stemmene, men de er ikke inkludert i videre utregninger.

Tabell 2 Tillegg av stemmer på landsbasis, fordelt etter partimessig fordeling på fylkesnivå Parti Nye stemmer totalt Arbeiderpartiet 501,7 Fremskrittspartiet 275,1 Høyre 447,8 Kristelig Folkeparti 96,9 Senterpartiet 86,1 Sosialistisk Venstreparti 68,7 Venstre 85,0 Sum 1561

Parti

Nye stemmer totalt

Arbeiderpartiet

501,7

Fremskrittspartiet

275,1

Høyre

447,8

Kristelig Folkeparti

96,9

Senterpartiet

86,1

Sosialistisk Venstreparti

68,7

Venstre

85,0

Sum

1561

Disse tallene legges til partienes øvrige stemmetall, og en ny beregning av utjevningsmandater kjøres.

Det blir ingen endring i hvor mange utjevningsmandater hvert parti skal ha.

2) De ekstra stemmene gis samlet til hvert av partiene

De ekstra stemmene gis til det partiet som er nærmest å få et mandat i hvert fylke, jf tabell 1. Dette summeres på landsbasis, og ny beregning av utjevningsmandater kjøres.

Tabell 3 Totalt tillegg i stemmetall på landsbasis, alle stemmer i ett fylke gitt til partiet nærmest mandat Parti Registrerte stemmer på landsbasis Fylker der partiet er nærmest mandat Ekstra stemmer i disse fylkene Totalt tillegg til stemmetall på landsbasis Arbeiderpartiet 874763 Østfold, Vest-Agder 28, 60 88 Fremskrittspartiet 463556 Hordaland, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Troms 212, 13, 41, 88 354 Høyre 760228 Hedmark, Oppland, Vestfold, Telemark, Sør-Trøndelag 61, 55, 113, 84, 69 382 Kristelig Folkeparti 158474 Oslo, Aust-Agder 166, 28 194 Senterpartiet 155355 Buskerud, Nordland 66, 44 110 Sosialistisk Venstreparti 116021 Akershus, Finnmark 179, 67 246 Venstre 148275 Rogaland, Møre og Romsdal 184, 95 279 Sum 1653

Parti

Registrerte stemmer på landsbasis

Fylker der partiet er nærmest mandat

Ekstra stemmer i disse fylkene

Totalt tillegg til stemmetall på landsbasis

Arbeiderpartiet

874763

Østfold, Vest-Agder

28, 60

88

Fremskrittspartiet

463556

Hordaland, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Troms

212, 13, 41, 88

354

Høyre

760228

Hedmark, Oppland, Vestfold, Telemark, Sør-Trøndelag

61, 55, 113, 84, 69

382

Kristelig Folkeparti

158474

Oslo, Aust-Agder

166, 28

194

Senterpartiet

155355

Buskerud, Nordland

66, 44

110

Sosialistisk Venstreparti

116021

Akershus, Finnmark

179, 67

246

Venstre

148275

Rogaland, Møre og Romsdal

184, 95

279

Sum

1653

En slik fordeling av de sent innkomne forhåndstemmene har ingen påvirkning på fordelingen av utjevningsmandater.

3) Alle de ekstra stemmene gis til et enkelt parti, testet for alle partier

Det er også kjørt en beregning der alle de 1653 stemmene er lagt til et og et partis totale stemmetall på landsbasis. Dette gjøres for alle partiene. Beregningene viser at det har ingen påvirkning på hvordan utjevningsmandatene fordeles mellom partiene.

C: Mulige konsekvenser for fordeling av utjevningsmandater på fylker

Endringer i fordelingen mellom fylker vil påvirke hvilke representanter som kommer inn på stortinget, selv om det ikke påvirker den partimessige styrken. Utgangspunktet for disse beregningene her er resultatet av beregningene under pkt B, som viser at det ikke er endringer i den partimessige fordelingen av utjevningsmandatene.

1) Etter partienes oppslutning i fylket

Dersom man fordeler de ekstra stemmene pr fylke etter partienes oppslutning i fylket, får det ikke noen konsekvenser, da det ikke endre noe på de vektede mandatkvotientene.

Dette skyldes at det tallet som legges til i fylkets stemmetall, og summen av det man legger til for partiene er det samme, og at fordelingen mellom partier er lik. Partienes mandatkvotient endres, men når den vektes mot gjennomsnittlig antall stemmer bak et distriktsmandat i fylket, utlignes tillegget slik at det ikke er noen endring. Det vil dermed aldri kunne føre til en endring, så lenge man fordeler de ekstra stemmene etter partiets oppslutning i fylket.

2) De ekstra stemmene gis til det partiet som har nest høyest vektet mandatkvotient i hvert fylke.

Ved å identifisere det partiet i hvert fylket som har nest høyest mandatkvotient og gi det de ekstra stemmene, kan man se om det er tilstrekkelig for at det partiet går forbi og får utjevningsmandatet.

Fylke Hvem får utjevnings-mandatet (Vinnende vektet mandatkvotient) *ikke høyest Parti nærmest i fylket (vektet mandatkvotient) Ny vektet mandatkvotient etter tillegg av stemmer Konsekvens? Akershus SV (0,56305) KrF (0,51683) 0,52546 Nei Aust-Agder KrF (0,33477) Ap (0,28017) 0,28050 Nei Buskerud Sp (0,48648) V (0,36916) 0,37252 Nei Finnmark SV (0,20733)* Sp (0,14902) 0,15586 Nei Hedmark SV (0,23383)* Sp (0,20374) 0,20471 Nei Hordaland H (0,42695) A (0,41438) 0,41531 Nei Møre og Romsdal V (0,44469) H (0,41978) 0,42056 Nei Nordland Sp (0,55442) Sv (0,55442) 0,41707 Nei Nord- Trøndelag V (0,16512)* KrF (0,14154) 0,14361 Nei Oppland V (0,23734)* KrF (0,19091) 0,19388 Nei Oslo KrF (0,50869) Ap (0,42110) 0,42156 Nei Rogaland V (0,58501) H (0,43508) 0,43585 Nei Sogn og Fjordane V (0,19043)* H (0,19020) 0,19037 Nei Sør-Trøndelag SV (0,51280) V (0,48550) 0,48885 Nei Telemark KrF (0,33767)* Ap (0,26245) 0,26284 Nei Troms SV (0,32219) Sp (0,31925) 0,32391 Vest-Agder Ap (0,39647) H (0,27466) 0,27511 Nei Vestfold KrF (0,29273)* V (0,27070) 0,27538 Nei Østfold KrF (0,44908) Ap (0,39904) 0,39918 Nei

Fylke

Hvem får utjevnings-mandatet (Vinnende vektet mandatkvotient) *ikke høyest

Parti nærmest i fylket (vektet mandatkvotient)

Ny vektet mandatkvotient etter tillegg av stemmer

Konsekvens?

Akershus

SV (0,56305)

KrF (0,51683)

0,52546

Nei

Aust-Agder

KrF (0,33477)

Ap (0,28017)

0,28050

Nei

Buskerud

Sp (0,48648)

V (0,36916)

0,37252

Nei

Finnmark

SV (0,20733)*

Sp (0,14902)

0,15586

Nei

Hedmark

SV (0,23383)*

Sp (0,20374)

0,20471

Nei

Hordaland

H (0,42695)

A (0,41438)

0,41531

Nei

Møre og Romsdal

V (0,44469)

H (0,41978)

0,42056

Nei

Nordland

Sp (0,55442)

Sv (0,55442)

0,41707

Nei

Nord- Trøndelag

V (0,16512)*

KrF (0,14154)

0,14361

Nei

Oppland

V (0,23734)*

KrF (0,19091)

0,19388

Nei

Oslo

KrF (0,50869)

Ap (0,42110)

0,42156

Nei

Rogaland

V (0,58501)

H (0,43508)

0,43585

Nei

Sogn og Fjordane

V (0,19043)*

H (0,19020)

0,19037

Nei

Sør-Trøndelag

SV (0,51280)

V (0,48550)

0,48885

Nei

Telemark

KrF (0,33767)*

Ap (0,26245)

0,26284

Nei

Troms

SV (0,32219)

Sp (0,31925)

0,32391

Vest-Agder

Ap (0,39647)

H (0,27466)

0,27511

Nei

Vestfold

KrF (0,29273)*

V (0,27070)

0,27538

Nei

Østfold

KrF (0,44908)

Ap (0,39904)

0,39918

Nei

I Troms fører denne skjevfordelingen av de ekstra stemmene til at den vektede mandatkvotienten til Senterpartiet, blir høyere enn SV sin. Imidlertid vil ikke Senterpartiet få utjevningsmandatet i Troms likevel, siden Senterpartiet allerede har fått utjevningsmandat nr 3 (Nordland) og 6 (Buskerud), og dermed ikke skal ha noen flere.

Ingen andre av partiene som får oppjustert sin vektede mandatkvotient går forbi det partiet som får utjevningsmandatet i sitt fylke.

Beregningen fører ikke til endringer i fordelingen av utjevningsmandater mellom fylkene.