Lov
§ 59.
I hvert valgdistrikt skal én representant tildeles utjevningsmandat på grunnlag av stemmetallet i hele riket. De andre representantene i valgdistriktet tildeles direktemandater på grunnlag av stemmetallet i valgdistriktet.
De direktevalgte representantene velges fra hvert valgdistrikt ved forholdstallsvalg etter Sainte-Laguës metode med 1,4 som det første delingstallet. Det parti som etter det foranstående får den største kvotient, tildeles det første mandat, mens det neste mandat tilfaller det parti som har den nest største kvotient, og således videre inntil alle mandater er fordelt.
Utjevningsmandatene fordeles mellom de registrerte politiske partiene som har stilt liste i alle valgdistriktene og har fått minst fire prosent av de godkjente stemmene i hele riket.
Utjevningsmandatene fordeles på grunnlag av partienes samlede stemmetall i hele riket. Stemmer og mandater til lister som ikke oppfyller kravene i tredje ledd, holdes utenfor. Det gjennomføres en beregning ved hjelp av Sainte-Laguës metode med 1,4 som det første delingstallet. Utjevningsmandatene går til de partiene som har fått færre direktevalgte mandater enn det som følger av denne beregningen.
Nærmere bestemmelser om i hvilke valgdistrikter partiene skal få utjevningsmandatene, fastsettes ved lov.
Listeforbund er ikke tillatt.
Representanter i Stortinget fordeles som direktemandater i hvert valgdistrikt og utjevningsmandater basert på stemmetall i hele landet. Utjevningsmandater gis til partier som har stilt liste i alle distrikter og fått minst fire prosent av stemmene totalt. Listeforbund er forbudt.AI
Endret 23. juni 2022 · i kraft 1. juni 2022
Endringshistorikk (3)
- 23. juni 2022Kunngjøring av Stortingets vedtak 1. juni 2022 om endringer i Grunnloven
- 9. mai 2014Endr. av Grunnlovens språk
- 27. juni 2003Endring av Grunnloven § 59
Noter (1)
- EndringEndret ved grunnlovsvedtak ved lov 8 feb 1816, grunnlovsvedtak 9 mai 1842, 25 mai 1905, 12 apr 1907, 3 juli 1913 kunngjort 13 juli 1917, 26 nov 1919 kunngjort 5 des 1919, 9 nov 1923 kunngjort 23 nov 1923, 30 mai 1972 kunngjort 16 juni 1972, 10 mai 1988 kunngjort ved res. 10 juni 1988 nr. 455, 26 mai 2003 kunngjort ved res. 27 juni 2003 nr. 769, 6 mai 2014 kunngjort ved res. 9 mai 2014 nr. 613, 1 juni 2022 kunngjort ved res. 22 juni 2022 nr. 1133.
Sammenheng
Nevnt i7
- Innst. 411 S (2021–2022)Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
- Innst. 160 S (2015–2016)Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal om endringer av Grunnloven § 57 (Valgordningen)
- Innst. 186 S (2013–2014)Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Anders Anundsen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om grunnlovfesting av sivile og politiske menneskerettigheter, med unntak av romertall X og romertall XXIV
- Innst. 1 S (2013–2014)Innstilling fra fullmaktskomiteen om representantenes fullmakter
- Innst. 155 L (2012–2013)Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om endringer i partiloven
- Innst. 168 S (2010–2011)Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen om å endre § 59 (Valgordningen) i Grunnloven slik at tallet 4 i femte ledd erstattes av tallet 5
- Innst. 1 S (2009–2010)Innstilling fra fullmaktskomiteen om fullmaktene
Endringshistorikk3
Koblinger for § 59 i grunnloven.