Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonalbudsjett 2022 – BERIKTIGET

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, Tellef Inge Mørland, Mona Nilsen og Gaute Børstad Skjervø, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Stortingets forretningsorden § 43 syvende ledd, som lyder:

«Eventuell kongelig samleproposisjon om endringer i statsbudsjettet legges frem senest 15. mai i budsjettåret, sammen med stortingsmelding om revidert nasjonalbudsjett. Finanskomiteen avgir innstilling om disse senest annen fredag i juni.»

Meld. St. 2 (2021–2022) Revidert nasjonalbudsjett 2022 er behandlet under kapittel 2, Prop. 115 S (2021–2022) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2022 er behandlet under kapittel 3, og plenarvedtaksdelen av Prop. 114 LS (2021–2022) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga m.m. og folketrygdloven (arbeidsavklaringspengar m.m.) er behandlet under kapittel 4 i denne innstillingen. Kapittel 5 gir en oversikt over forslag til anmodningsvedtak og avgiftsvedtak som er fremkommet under komiteens behandling, og kapittel 6 inneholder en oversikt over de enkelte fraksjonenes primærforslag som avviker fra regjeringens forslag. Partienes hovedprioriteringer står omtalt under pkt. 2.2 om revidert nasjonalbudsjett og pkt. 3.1 om forslag til endringer i statsbudsjettet for 2022. Kapittel 7 inneholder forslagene fra komiteens mindretall, og kapittel 8 inneholder komiteens tilråding.

Når det gjelder lovforslag som er omtalt i Meld. St. 2 (2021–2022) og i Prop. 115 S (2021–2022), viser komiteen til at disse er fremsatt i Prop. 114 LS (2021–2022). Komiteen viser til Innst. 449 L (2021–2022) når det gjelder behandlingen av disse. Komiteen viser til rettebrev fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum av 2. juni 2022 til Meld. St. 2 (2021–2022) og Prop. 115 S (2021–2022), som er lagt ved denne innstillingen som vedlegg 1. Videre viser komiteen til orientering av 3. juni 2022 fra statsråd Jan Christian Vestre om en tilskuddsordning for bedrifter i forbindelse med krigen i Ukraina og sanksjonene mot Russland og Belarus, som er lagt ved innstillingen som vedlegg 2. Orientering av 6. juni 2022 fra statsråd Bjørnar Selnes Skjæran om Ocean Space Centre er lagt ved innstillingen som vedlegg 3.

Komiteen gjør oppmerksom på at forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke ble sluttført før finanskomiteens avgivelse. Regjeringspartiene har valgt å fremme regjeringens forslag som komiteens tilråding. Debatten om revidert nasjonalbudsjett er vedtatt avholdt 17. juni 2022.

Sammendrag fra Meld. St. 2 (2021–2022)

Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

Året har så langt vært preget av en ny runde med strenge smitteverntiltak og nedstenging av deler av samfunnet, høye strømpriser og Russlands krig i Ukraina. Til tross for urolige omstendigheter er norsk økonomi inne i en høykonjunktur med svært lav arbeidsledighet og tiltakende lønns- og prisvekst. Det går bedre enn vi ventet for bare kort tid siden. Sysselsettingen ligger an til å øke markert, og den registrerte arbeidsledigheten ventes å holde seg på det laveste nivået siden før finanskrisen i 2008. Norges Bank har økt styringsrenten og oppjustert prognosen for renten fremover.

Russlands invasjon av Ukraina endrer den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og har gitt behov for raskt å prioritere og styrke Norges forsvarsevne og beredskap. Vi står nå overfor den største humanitære katastrofen i Europa siden andre verdenskrig og millioner av mennesker er drevet på flukt. Mange land yter humanitær bistand, inkludert Norge. Krigen har også bidratt til høyere energi- og råvarepriser, som var på høye nivåer allerede før krigsutbruddet. Både krigen og høye energipriser demper aktiviteten i mange land og innebærer usikkerhet om vekstutsiktene ute. Norsk næringsliv har liten direkte handel med Ukraina og Russland, og aktiviteten i norsk økonomi har holdt seg høy. Samlet sett er utsiktene for norsk økonomi gode, selv om usikkerheten om utviklingen fremover er større enn normalt.

I tilleggsproposisjonen om statsbudsjettet i fjor høst var det planlagt en betydelig nedtrapping av oljepengebruken i inneværende år, etter hvert som de midlertidige økonomiske støttetiltakene knyttet til pandemien kunne avvikles. Da omikronbølgen slo inn mot slutten av fjoråret og strenge smitteverntiltak måtte gjeninnføres, ble det likevel behov for å forlenge økonomiske koronatiltak inn i første halvår i år. Også økonomiske tiltak i møte med ekstraordinære strømutgifter, tiltak for å styrke den sivile og militære beredskapen og tiltak for å kunne ta imot et stort antall fordrevne fra Ukraina, har gitt økte utgifter på årets budsjett. Til sammen er det lagt frem og vedtatt ekstraordinære økonomiske tiltak for nesten 60 mrd. kroner siden budsjettet ble vedtatt i fjor høst.

Regjeringen legger stor vekt på en trygg økonomisk styring. Utgiftene som følger av den ekstraordinære situasjonen vi nå står i, må prioriteres innenfor en samlet ansvarlig økonomisk ramme. I en situasjon med høy aktivitet i økonomien og mangel på tilgjengelige ressurser kan høy oljepengebruk forsterke presset på priser og lønninger og dermed gi pengepolitikken en større del av ansvaret for å stramme inn i den økonomiske politikken. Høyere rente slår ut i privatøkonomien til folk som har boliglån, og kan gi sterkere krone og svakere konkurranseevne for næringslivet. Dersom vi ikke lykkes med å stramme inn i den økonomiske politikken når presset i økonomien er høyt, øker det faren for et kraftigere økonomisk tilbakeslag og høy arbeidsledighet senere.

I revidert nasjonalbudsjett har regjeringen funnet inndekning for en del av de ekstraordinære utgiftene i årets budsjett. Det er tatt aktive grep for å redusere utgiftene med 17 1/2 mrd. kroner, samtidig som andre anslagsendringer også har bidratt til å bedre budsjettet. Samlet sett er oljepengebruken i 2022 anslått å være om lag 30 mrd. kroner lavere enn slik det så ut før revidert nasjonalbudsjett, men fortsatt om lag 30 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Budsjettimpulsen, målt ved endringen i det strukturelle oljekorrigerte underskuddet som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien, anslås til -0,5 pst., og uttaket fra Statens pensjonsfond utland kan anslås til 2,9 pst., når fondsverdien ved inngangen til året legges til grunn. Uten inndekningen på 17 1/2 mrd. kroner som regjeringen nå foreslår, ville oljepengebruken anslagsvis vært om lag uendret fra 2021 til 2022, målt som andel av fastlandsøkonomien, og uttaket fra fondet ville vært anslått til 3 pst.

Sammenlignet med før koronapandemien er oljepengebruken fortsatt på et høyt nivå, og hensynet til norsk økonomi og den langsiktige bærekraften i statsfinansene taler for en videre nedtrapping i årene fremover. Risikoen for et stort fall i fondsverdien trekker i samme retning. Regjeringen vil i arbeidet med budsjettet for neste år legge vekt på å fortsette nedtrappingen av den ekstraordinært høye oljepengebruken.

Økte olje- og gasspriser gir høye eksportinntekter og betydelige ekstrainntekter for staten. I tråd med det finanspolitiske rammeverket brukes ikke inntektene fra petroleumssektoren direkte i statsbudsjettet, men spares i Statens pensjonsfond utland (SPU). Over tid brukes den forventede realavkastningen fra SPU, og i det enkelte år tilpasses bruken av oljepenger til situasjonen i økonomien for å bidra til en stabil økonomisk utvikling. Krigen i Ukraina har kommet sammen med uro i internasjonale finansmarkeder og verdien av SPU er nå lavere enn ved årsskiftet, selv om inntektene inn i fondet har vært høye så langt i år. Hvordan handlingsrommet i finanspolitikken samlet sett vil påvirkes av Russlands krig i Ukraina, er usikkert.

Sterk vekst og lav ledighet i norsk økonomi

Det går godt i norsk økonomi, til tross for krigen i Ukraina og økt uro i internasjonal økonomi. Aktiviteten er høy, den økonomiske veksten er sterk og arbeidsledigheten er lav. Bedriftene melder om økende mangel på arbeidskraft, og lønns- og prisveksten er tiltakende. Russlands invasjon av Ukraina treffer også norsk økonomi, men utslagene i aktiviteten ser ut til å bli nokså små. Økte råvarepriser gir høyere eksportinntekter, men også høyere inflasjon og lavere kjøpekraft i husholdningene.

Krigen i Ukraina har trukket opp allerede høye råvarepriser. Målt i dollar har oljeprisen de siste ukene ligget omtrent på samme nivå som før oljeprisfallet i 2014. Målt i kroner har oljeprisen flere ganger de siste månedene vært over 1 000 kroner per fat, som er det høyeste noensinne. Gassprisen har kommet ned fra de høyeste nivåene etter invasjonen. Det må trolig ses i sammenheng med at gassleveransene fra Russland til Europa så langt i hovedsak har gått som normalt til tross for krigen. Dersom Gazprom skulle stanse gassforsyningen til større markeder i Vest-Europa, kan prisen stige markert igjen. Høye energipriser har bidratt til å trekke opp inflasjonen i Europa og også i Norge. I USA er prisveksten særlig høy, drevet av sterk etterspørsel etter varer og tjenester, økende lønnsvekst og flaskehalser knyttet til produksjon og transport.

Selv om krigen i Ukraina har gitt økende prisvekst, høyere produksjonskostnader hos bedriftene og økt usikkerhet internasjonalt, ventes veksten hos Norges handelspartnere å bli god i 2022. Oppdemmet etterspørsel hos husholdningene og sterk sysselsettingsvekst peker mot fortsatt høy aktivitet. I euroområdet, USA og Storbritannia er arbeidsledigheten tilbake til nivået fra før pandemien, og i flere land er det utfordringer med knapphet på arbeidskraft. Økende prisvekst og høy økonomisk aktivitet har gjort at flere sentralbanker har strammet inn i pengepolitikken og varslet videre innstramminger fremover.

Her hjemme har utviklingen i arbeidsmarkedet gjennom høsten i fjor og så langt i år vært klart sterkere enn ventet. Sysselsettingen har økt markert, og sysselsettingsandelen har ikke vært høyere siden høsten 2009. Tilgangen på nye stillinger var rekordhøy i 1. kvartal 2022, og mange bedrifter opplever nå utfordringer med å rekruttere arbeidskraft. Den registrerte arbeidsledigheten har ikke vært lavere siden før finanskrisen i 2008, og den ventes å holde seg på dette lave nivået fremover. Erfaringsmessig har en så lav ledighet gått sammen med høy lønns- og prisvekst. Norsk Industri og Fellesforbundet ble i frontfagsoppgjøret enige om lønnstillegg som innebærer en årslønnsvekst på 3,7 pst. i 2022.

Den økonomiske stillingen blant norske husholdninger er god, etter ekstraordinært høy sparing under pandemien. Samtidig innebærer høy sysselsettingsvekst at inntektene øker for dem som har vært arbeidsledige eller av andre grunner har stått utenfor arbeidsmarkedet og nå kommer i jobb. Både store oppsparte midler og økt sysselsetting er ventet å bidra til sterk vekst i det private forbruket, selv om økte renter og høy prisvekst på strøm, drivstoff og mat isolert sett bremser oppgangen i husholdningenes kjøpekraft. Til tross for høy prisstigning og renteoppgang er det utsikter til oppgang i husholdningenes realdisponible inntekt utenom aksjeutbytte i år, blant annet fordi mange flere kommer i jobb. KPI-veksten er anslått til 3,4 pst. i 2022, en oppjustering på 2,1 prosentenheter siden i fjor høst. Uten strømstøtteordningen og redusert alminnelig sats for elavgiften, ville KPI-veksten vært anslått 1,1 prosentenheter høyere.

Den høye forbruksveksten er en viktig driver for veksten i fastlandsøkonomien i år. Samlet sett anslås BNP for Fastlands-Norge å øke med 3,6 pst. i år og 2,3 pst. neste år. Det er lavere enn anslått i fjor høst, til tross for en sterk utvikling i arbeidsmarkedet. Nedjusteringen må særlig ses i sammenheng med innføringen av smitteverntiltak rundt årsskiftet, høyere inflasjon og lavere etterspørsel fra utlandet. Veksten hos våre handelspartnere er nedjustert og anslås nå til 2,9 pst. i 2022.

Krigen i Ukraina bidrar til usikkerhet om utviklingen i norsk og internasjonal økonomi. Det er svært uklart hvor lenge både krigen og sanksjonene mot Russland vil vare og hvor store utslagene i energi- og råvaremarkedene blir. Det er også usikkert hvor lenge og i hvilken grad produksjonen vil preges av flaskehalsene som har vært til stede helt siden pandemien brøt ut for over to år siden. Vedvarende høye råvarepriser kan drive inflasjonen opp fra allerede høye nivåer i mange land, også her hjemme. Dersom gassforsyningen fra Russland til EU skulle stoppe helt opp, vil veksten i europeisk økonomi kunne bli vesentlig svakere enn lagt til grunn. Det vil få store konsekvenser for norsk økonomi.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i kapittel 2.

Regjeringen dekker inn en del av de ekstraordinære utgiftene fra tidligere i år

Økonomiske tiltak knyttet til omikron, høye strømpriser og krigen i Ukraina innebærer at det er utsikter til høy oljepengebruk også i år selv om mange økonomiske støttetiltak fra koronapandemien nå er faset ut. Tidligere i år er det lagt frem og vedtatt ekstraordinære tiltak for nesten 60 mrd. kroner knyttet til pandemien, strømstøtte og Ukraina. Svekkelsen av budsjettet siden det opprinnelige budsjettforslaget i fjor høst anslås nå likevel mindre enn dette. Det skyldes dels at regjeringen har tatt aktive grep for å dekke inn utgiftene, men også andre endringer i budsjettbalansen, som for eksempel at anslaget for strukturelle skatteinntekter mv. er oppjustert, at staten har hatt store utbytteinntekter og at anslagene for økonomiske støttetiltak fra pandemien er nedjustert. Høyere strukturelle skatteinntekter skyldes blant annet at det nå er lagt til grunn et varig høyere nivå på skatteinntektene fra kraftselskapene, som følge av forventinger om høyere strømpriser over tid. Det er videre mange enkeltstående endringer i budsjettet som trekker i ulike retninger, herunder en økning i utgiftene til folketrygden som isolert sett svekker budsjettet.

Samlet sett er budsjettsvekkelsen som følger av de ekstraordinære utgiftene tidligere i år halvert, fra 60 mrd. kroner til 30 mrd. kroner slik det ser ut nå. Oljepengebruken anslås nå til 352,2 mrd. kroner i 2022. Det er fortsatt om lag 30 mrd. kroner høyere enn anslått i regjeringens tilleggsproposisjon fra i fjor høst. Målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien reduseres oljepengebruken med 0,5 pst. fra 2021 til 2022. Uttaket fra Statens pensjonsfond utland, målt ved verdien ved inngangen til året, anslås til 2,9 pst. For 2022 anslås oljepengebruken å utgjøre 10,3 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien, en økning fra 7,5 pst. før pandemien. Det tilsvarer en økning på over 100 mrd. 2022-kroner.

De ekstraordinære tiltakene som har vært foreslått så langt i år, har vært nødvendige, men har kommet samtidig med at presset i norsk økonomi har tiltatt og arbeidsledigheten har falt til svært lave nivåer. For å unngå at finanspolitikken skal bidra til å øke presset i økonomien, har regjeringen lagt vekt på å finne inndekning for de økte utgiftene, uten å gjennomføre velferdskutt eller store skatte- og avgiftsøkninger. For mange utgiftsposter er det igangsatt aktivitet, og det er krevende å ta utgiftene ned midt i et budsjettår. Regjeringen har likevel tatt aktive grep som har bedret budsjettet med 17 1/2 mrd. kroner. Rammetilskuddet til kommunesektoren er satt ned med 11,5 mrd. kroner, siden kommunesektoren har forbigående høye og uventede skatteinntekter i 2022 som følge av ekstraordinært høye aksjeutbytter mot slutten av fjoråret. Videre er andre utgifter redusert med om lag 2 mrd. kroner, og det er funnet inndekning for 4 mrd. kroner ved å omprioritere innenfor bistandsrammen. Det er ikke gjort endringer i skatter og avgifter for å dekke inn økte utgifter. Skatteendringer er praktisk krevende å gjennomføre midt i et budsjettår, og bør vurderes helhetlig i de ordinære budsjettene.

Bærekraften i statsfinansene fordrer at det finnes inndekning for økte utgifter, og at krisetiltak ikke gir varig høyere utgiftsnivå i offentlig sektor. Noen utgifter er ekstraordinære og midlertidige i årets budsjett, mens andre utgiftsformål kan ventes å øke på mer varig basis, som for eksempel utgifter til forsvar. Regjeringen sikter mot å fortsette nedtrappingen av oljepengebruken i budsjettet for neste år.

I årene fremover vil handlingsrommet for nye satsinger i statsbudsjettet være vesentlig mindre enn i perioden etter at handlingsregelen ble innført i 2001. Å finne inndekning for vedtatte planer, nye satsinger og eventuelle uforutsette utgifter gjennom omprioriteringer, reduksjon i eksisterende utgifter, eller økte skatter og avgifter, vil måtte bli den nye normalen for finanspolitikken fremover.

Frem mot høstens statsbudsjett vil regjeringen gjennomgå planene for byggeprosjekter i statlig sivil sektor. Disse investeringene har økt over flere år og er nå kommet opp på et høyt nivå. Enkelte prosjekter er særlig store og kostbare, samtidig som samfunnsnytten ofte er mindre enn kostnadene. Investeringene må innrettes mer nøkternt fremover, også i lys av at handlingsrommet i finanspolitikken gjør det krevende å finansiere alle prosjektene som nå er under planlegging. Vi ser samtidig utfordringer med kostnadskontroll og kostnadsøkninger. I en situasjon med press i arbeidsmarkedet og kraftige prisøkninger på innsatsfaktorer, blant annet som følge av krigen i Ukraina, kan staten bidra til å avlaste presset i markedet ved å redusere egen aktivitet. Som et første skritt av en bredere gjennomgang vil regjeringen redusere omfanget av flere statlige byggeprosjekter, se omtale i proposisjonen med tilleggsbevilgninger og omprioriteringer ifb. revidert nasjonalbudsjett. Frem mot høstens statsbudsjett vil regjeringen også gjennomgå planene for samferdselsinvesteringer. Målet er å redusere kostnadene til slike prosjekter, få bedre kostnadskontroll og unngå ytterligere press i norsk økonomi.

Hvordan krigen i Ukraina vil påvirke det fremtidige handlingsrommet i finanspolitikken, er usikkert. Anslagene for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, som settes inn på Statens pensjonsfond utland, er oppjustert til vel 930 mrd. kroner i 2022. Samtidig har uroen i internasjonale finansmarkeder i år redusert fondsverdien med 600–700 mrd. kroner (per 11/05). Slik det finanspolitiske rammeverket praktiseres, vil verken kortsiktige endringer i petroleumsinntektene eller fondsverdien påvirke innretningen av finanspolitikken. I vurderingen av hvor mye oljepenger som skal brukes i det enkelte budsjettår, tillegges situasjonen i norsk økonomi stor vekt.

Finanspolitikken bør ta høyde for at det er risiko for et betydelig fall i fondsverdien, både fordi fondet har økt meget sterkt i mange år og fordi andelen av statsbudsjettets utgifter som finansieres av fondet, er kommet opp på et høyt nivå.

Pengepolitikken har vært svært ekspansiv under pandemien. Norges Bank begynte i fjor høst å reversere det ekstraordinært lave rentenivået. I mars ble styringsrenten hevet til 0,75 pst. Samtidig varslet Norges Bank at styringsrenten kan øke til rundt 2,5 pst. ved utgangen av neste år. Det er ¾ prosentenheter høyere enn anslaget i den pengepolitiske rapporten fra desember og må ses i sammenheng med at banken har justert opp sine anslag for veksten i norsk økonomi og inflasjonen.

Budsjettpolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.1, mens pengepolitikken omtales i avsnitt 3.3.

Kommuneøkonomien er god

Det har vært høy vekst i kommunesektorens inntekter over flere år, og den økonomiske situasjonen i sektoren var god ved inngangen til 2022. De senere årene, med unntak av i ett år, har netto driftsresultat for kommunesektoren ligget godt over det anbefalte nivået på 2 pst. av inntektene, og i fjor var resultatet det høyeste siden 2006. Sterke netto driftsresultater de senere årene må ses i sammenheng med at realveksten i frie inntekter har blitt sterkere enn ventet i flere år på rad, særlig som følge av høye skatteinntekter. Veksten ble særlig høy i 2021. I tillegg har også kostnader til pensjon og demografi blitt lavere enn ventet flere år på rad. Det har bidratt til at en større andel av inntektene kan disponeres til andre formål, og gitt sektoren økt handlingsrom. Kommunesektoren er blitt kompensert for de økonomiske virkningene av pandemien. De gode driftsresultatene har bidratt til at sektoren har kunnet bygge opp solide disposisjonsfond og styrket sine buffere betraktelig, noe som gjenspeiles i at det er få kommuner i ROBEK (Register om betinget godkjenning og kontroll).

Siden regjeringens tilleggsproposisjon i fjor høst er anslaget for skatteinngangen til kommunesektoren i 2022 oppjustert med 21 mrd. kroner. Anslagsvis 14–16 mrd. kroner av de økte skatteinntektene skyldes ekstraordinært høye aksjeutbytter mot slutten av fjoråret som gir forbigående høye skatteinntekter til kommunesektoren i år. Dette er ekstrainntekter som kommunene ikke har planlagt for, og som vil bortfalle neste år. De kommer i en situasjon der norsk økonomi er i høykonjunktur og det samtidig er store ekstraordinære utgifter på statsbudsjettet. For å unngå at den samlede offentlige pengebruken blir for høy i den økonomiske situasjonen vi nå er inne i, foreslår regjeringen at en stor del av kommunesektorens merinntekter fra de ekstraordinære utbyttene i 2021 skal tilfalle staten og bidra til inndekning av økte utgifter. Regjeringen foreslår å inndra 11,5 mrd. kroner gjennom en reduksjon i rammetilskuddet. Kommunene får med det fortsatt ta del i merinntekten fra de høye utbyttene. De kommunene som har høyest beregnet skatteinntekt av aksjeutbytte etter skatteutjevning vil få relativt større trekk i rammetilskuddet, med sikte på at alle kommuner skal få en andel av merinntekten fra utbytte. Samlet sett anslås kommunesektorens inntekter i 2022 å bli 4,1 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett, når både økt kostnadsvekst og nedtrekket i rammetilskuddet er tatt høyde for.

I Kommuneproposisjonen 2023 signaliserer regjeringen en realvekst i kommunesektorens frie inntekter i 2023 på mellom 1,8 og 2,3 mrd. kroner. Inntektsveksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2022 i Revidert nasjonalbudsjett 2022, med fratrekk for ekstraordinære og midlertidige skatteinntekter anslått til 14 mrd. kroner. Midlertidige tiltak, som for eksempel koronatiltakene, er også korrigert ut av veksten.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.2.

Skatte- og avgiftsopplegget

Regjeringen foreslår enkelte endringer i skatte- og avgiftsreglene som samlet øker provenyet med knapt 0,2 mrd. kroner påløpt i 2022. Den bokførte virkningen av endringene er tilnærmet null i år. Helårsvirkningen av endringene er et merproveny på knapt 0,2 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår å øke formuesskattesatsen for upersonlige skattytere fra 0,15 til 0,25 pst. Det tilsvarer økningen i den statlige formuesskattesatsen som Stortinget vedtok for personlige skattytere for 2022. Upersonlige skattytere, som sparebanker, samvirkeforetak og enkelte stiftelser, er formuesskattepliktige til staten, men ikke til kommunene. Forslaget anslås å øke provenyet med knapt 0,2 mrd. kroner påløpt i 2022. Hele provenyet bokføres i 2023.

Regjeringen varsler en omlegging av støtten til kjøp av elbiler fra 2023. Dagens merverdiavgiftsfritak vil avvikles og erstattes med en tilskuddsordning. Tilskuddsordningen er ment å speile et merverdiavgiftsfritak med et tak på støtte per bil.

Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i kapittel 4 i denne meldingen og i Prop. 114 LS (2021–2022) Endringar i skatte- avgifts- og tollovgivinga m.m. og folketrygdloven (arbeidsavklaringspengar m.m.).

Sårbarheter i det norske finansielle systemet

Husholdningenes gjeld har over flere år vokst raskere enn husholdningenes inntekter, og høy gjeld i husholdningene og høye eiendomspriser er de største sårbarhetene i det norske finansielle systemet. Den høye gjelden gjør at en svært stor andel av husholdningenes inntekter går til å betjene renter og avdrag, til tross for lave utlånsrenter. Andelen vil trolig øke fremover, etter hvert som boliglånsrentene settes opp. De fleste husholdninger bør ha tatt høyde for renteøkning, gitt det lave rentenivået, og bankene har vært pliktige til å teste husholdningenes tåleevne for høyere rente når de har innvilget lån.

I tråd med skjerpede kapitalkrav fra myndighetene har bankene styrket sin soliditet betydelig de siste årene. Det gjør dem godt rustet til å møte kriser. Pandemien bidro til at resultatene til norske banker i 2020 var svakere enn på flere år. I 2021 bedret bankenes lønnsomhet seg og var tilbake på om lag samme nivå som før pandemien. Tilbakeføringer av tidligere tapsavsetninger bidro til lave utlånstap. Finansiell stabilitet er nærmere omtalt i avsnitt 3.4.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

Regjeringen legger vekt på at alle som kan og vil jobbe, skal få mulighet til det. Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Sysselsettingspolitikken skal, sammen med den øvrige økonomiske politikken, sørge for høy sysselsetting og lav arbeidsledighet.

Arbeidsmarkedstiltak er viktige for å få flere med i arbeidslivet. Utsatte grupper har særskilt behov for å delta i slike tiltak. Omfanget av arbeidsmarkedstiltak skal tilpasses situasjonen i arbeidsmarkedet. Sysselsettingen har økt betydelig det siste året, og arbeidsledigheten har gått raskere ned enn ventet. Vi anslår nå en vekst i sysselsettingen på 85 000 personer i år. Det tilsier redusert behov for arbeidsmarkedstiltak. I flere deler av arbeidsmarkedet har bedriftene store problemer med å skaffe nok arbeidskraft. I en slik situasjon bør flest mulig arbeidsledige raskt komme ut i jobb, og tiltak rettes mot dem med størst behov. Deltakere i arbeidsmarkedstiltak skal avslutte tiltaket ved tilbud om jobb. Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak i 2022 med 264 mill. kroner. Beregningsteknisk svarer dette til 2 350 færre plasser i gjennomsnitt i 2022. Det planlagte tiltaksnivået gir rom for å prioritere unge, langtidsledige og innvandrere fra land utenfor EØS, herunder fordrevne fra Ukraina.

Det er viktig at både permitteringsordningen og reglene for mottak av dagpenger støtter opp under arbeidslinjen og omstillinger. De midlertidige utvidelsene i permitterings- og dagpengeordningene som har vært i virke under pandemien, ble avviklet fra 1. april i år. Fra samme tidspunkt ble også arbeidsgivers lønnspliktperiode utvidet fra ti til femten dager, i tråd med reglene før pandemien.

Regjeringen vil, i samarbeid med partene i arbeidslivet, bidra til et seriøst og organisert arbeidsliv. For å hindre ulovlig innleie iverksettes en bestemmelse i arbeidsmiljøloven fra 1. juli i år som gjør det mulig for fagforeninger å reise søksmål om lovligheten av innleie i virksomheten. For å styrke retten til faste stillinger er det fra samme tidspunkt også vedtatt å oppheve den generelle adgangen i arbeidsmiljøloven til å foreta midlertidige ansettelser.

Partene i arbeidslivet har ansvaret for å gjennomføre lønnsoppgjørene. Myndighetene har ansvaret for at lover og regler legger til rette for et velfungerende arbeidsmarked. Lønnsoppgjørene er lagt opp slik at sentrale tariffområder i konkurranseutsatt sektor (det såkalte frontfaget) forhandler først og danner en norm for lønnsveksten i forhandlingsområdene som følger etter. Det bidrar til at lønnsveksten samlet ikke blir høyere enn det konkurranseutsatt sektor kan leve med over tid. Det inntektspolitiske samarbeidet bidrar til at myndighetene og partene i arbeidslivet har en felles forståelse av den økonomiske situasjonen og hvilke utfordringer norsk økonomi står overfor. Årslønnen er anslått å øke med 3,7 pst. i år, etter en økning på 3,5 pst. i fjor.

Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet er nærmere omtalt i avsnitt 3.5.

Klimapolitikken

Klimapolitikken er omtalt i avsnitt 3.6.

Komiteens merknader

Merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til meldingen og slutter seg til omtalen av den makroøkonomiske situasjonen.

Merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at finanspolitikken må tilpasses at norsk økonomi nå er inne i en kraftig høykonjunktur. Tidligere kriser som pandemien og oljeprisfallet medførte kraftige tilbakeslag i norsk økonomi. Den gang var det behov for å bruke mer oljepenger for å dempe fallet. Nå står vi i motsatt situasjon, hvor det er nødvendig å holde igjen for å unngå overoppheting.

Regjeringen Solberg tilpasset oljepengebruken til situasjonen i norsk økonomi og brukte om lag 400 mrd. kroner mindre enn dersom oljepengebruken hvert år hadde fulgt den langsiktige rettesnoren i handlingsregelen. Den raske gjeninnhentingen i økonomien viser at regjeringen Solberg ledet landet godt gjennom pandemien. Dette støttes også av flere internasjonale sammenligninger, som viser at Norge er blant de landene i verden som har håndtert pandemien best.

Disse medlemmer er bekymret for at den økonomiske politikken nå kan slå feil ut på både kort og lang sikt, fordi pengebruken øker betydelig i en høykonjunktur samtidig som regjeringen ikke ser ut til å ha vilje til å gjennomføre reformer og prioriteringer som kan øke verdiskapingen og bærekraften i økonomien.

Presset i økonomien er nå langt sterkere enn lagt til grunn da statsbudsjettet ble vedtatt i desember. I denne situasjonen burde statsbudsjettet brukes til å dempe presset. Regjeringens forslag ifb. revidert nasjonalbudsjett vil isteden øke presset ved at oljepengebruken stiger med om lag 30 mrd. kroner sammenlignet med vedtatt budsjett. Mye av utgiftene skyldes økte kostnader ved å håndtere covid-19, høye strømpriser og krigen i Ukraina. Tiltakene er nok hver for seg riktige, men statsbudsjettets utgifter må likevel holdes innenfor en samlet ansvarlig ramme. Regjeringens budsjettforslag utfordrer grensene for hva som er forsvarlig, gitt høykonjunkturen i økonomien. Regjeringen advarer selv om at overoppheting er den største risikoen for norsk økonomi nå. Dersom den økonomiske politikken ikke strammes raskt nok inn, kan det ifølge regjeringen føre til nedgang i økonomien, færre arbeidsplasser og høyere arbeidsledighet lenger frem.

Hvis statsbudsjettet ikke bidrar til å dempe presset, må desto mer av innstrammingen skje ved at Norges Bank øker renten. Renten i Norge er historisk lav, men finanspolitikken bør ikke bidra til større rentehevinger enn nødvendig. Høyere rente betyr at det er familier og bedrifter med lån som må stramme inn. Får Norge høyere rente enn våre handelspartnere, vil kronen vanligvis også stige i verdi. Det betyr at varene norsk industri eksporterer, blir dyrere å kjøpe i utlandet. Dermed taper industrien konkurranseevne og lønnsomhet.

Disse medlemmer erkjenner at regjeringen har en krevende oppgave. Det er utfordrende å stramme inn budsjettet underveis i året når mange utgifter er bundet opp. I Høyres alternative budsjettforslag er det funnet rom for om lag 5,4 mrd. kroner i redusert oljepengebruk sammenliknet med regjeringens forslag. I tillegg inneholder forslaget omprioriteringer for å løse viktige utfordringer innenfor kunnskap, verdiskaping, fornybar energi, helse, utenrikspolitikk og inkludering. Dette gir en bedre kurs for Norge.

Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at siden statsbudsjettet for 2022 ble vedtatt, har det vært en ekstraordinær prisoppgang på mange grunnleggende varer for både forbrukere og næringsliv. Strømprisen er rekordhøy, selv med reduksjonen som dagens utilstrekkelige strømstøtte gir. Drivstoffprisene har nådd høyder vi aldri tidligere har opplevd. I tillegg viser matprisene seg å øke langt ut over tidligere anslag. Dette er kostnader for varer og tjenester som er nødvendige, og som i liten grad kan kuttes av den enkelte. Situasjonen følges angivelig både nøye og løpende av regjeringspartienes representanter, men disse medlemmer registrerer i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett at dette betyr at man ikke skal foreta seg noe for å hjelpe i en vanskelig situasjon. Samtidig som folk og bedrifter får store ekstra regninger på helt nødvendige varer og tjenester, tjener staten uforutsett mye penger på eksport samt skatte- og avgiftsinntekter.

Disse medlemmer mener det er urimelig at vanlige folk og næringsliv sliter økonomisk og får inndratt kjøpekraft, samtidig som staten tjener seg stadig rikere på ekstraordinære inntekter. Disse medlemmer merker seg at denne økonomiske belastningen for folk kommer i tillegg til de største skatte- og avgiftsøkningene på mer enn 20 år som Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen sammen med Sosialistisk Venstreparti gjennomfører i årets statsbudsjett. Disse medlemmer mener revidert nasjonalbudsjett for inneværende år må bidra til å dempe prisveksten gjennom reduserte avgifter. Disse medlemmer viser til fersk statistikk publisert av SSB 1. juni i år, hvor det fremgår at Norges driftsbalanse overfor utlandet har et overskudd på 341 mrd. kroner i første kvartal av 2022. Sammenliknet med 1. kvartal for ett år siden økte overskuddet med 378 pst. Vare- og tjenestebalansen (handelsbalansen) viste et overskudd på 303 mrd. kroner for første kvartal 2022, tilsvarende 35 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Målt som andel av BNP for Fastlands-Norge er dette det høyeste overskuddet noensinne. Det fremgår at sammenlignet med samme kvartal forrige år økte verdien av petroleumseksporten med 255 mrd. kroner, eller 186 pst. Eksporten av elektrisk kraft økte med seks mrd. kroner, eller 271 pst. Disse medlemmer viser til at dette er inntekter som i hovedsak tilflyter staten, og finner det ikke riktig at en situasjon med ekstraordinære inntekter for staten i praksis følges opp av ekstraordinære kostnadsøkninger for landets innbyggere og næringsliv.

Disse medlemmer tar utgangspunkt i at høye priser ikke kan detaljstyres politisk, men det kan høye skatter og avgifter. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet derfor foreslår at ingen skal betale mer enn 50 øre/kWt for strømmen, halvert matmoms samt fjerning av særavgiftene på bensin og diesel. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet også har foreslått lavere skatt for alle i sitt forslag til statsbudsjett for 2022, ved å øke personfradraget. Disse medlemmer vil at avgiftene skal kuttes, slik at folk får beholde mer av sine egne penger i en tid der prisøkningene også øker avgiftsregningen for folk. Alt annet er i realiteten en ekstra skattlegging og ren inndragning av kjøpekraft uten hensyn til den enkeltes økonomiske stilling. Lavere avgifter vil bidra til å dempe prisveksten og sikre kjøpekraften – med størst virkning for de som fra før har minst å møte de ekstraordinære høye utgiftsøkningene med.

Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er urolige tider. Dette medlem mener krigen i Ukraina er et brutalt og grusomt overgrep mot det ukrainske folk, og det er viktig at Norge stiller opp med støtte til Ukrainas frihetskamp og gjennom å gi ukrainere beskyttelse og bosetting. Dette medlem viser videre til at krigen i Ukraina forsterker globale kriser, og mener det øker behovet for mer internasjonal solidaritet fra Norge. Økende matvare- og energipriser gir grobunn for enda flere kriger og har alvorlige humanitære konsekvenser. Dette medlem mener Norge må stille opp finansielt og gjennom å ta imot andre mennesker som er på flukt fra krig og kriser.

Dette medlem viser til at også her i Norge merker mange de økte matvare og -energiprisene. Vi ser nå konsekvensene av mange års forskjellspolitikk. Samtidig som det blir stadig flere milliardærer i Norge, lever 115 000 barn i fattige familier. Samtidig som formuen konsentreres på stadig færre hender i Norge, er det mange mennesker som hver dag kjemper for å få endene til å møtes.

Dette medlem viser til at etter to år med pandemi har forskjellene i Norge økt enda mer, og Norge er dårligere stilt for det grønne skiftet enn vi var før pandemien. Krisepolikken har vært usosial, grå og fossil. Dette medlem viser til at det borgerlige flertallet i revidert nasjonalbudsjett i 2021 økte oljepengebruken ytterligere på langvarige kostnadsøkninger, uten at det var behov for ytterligere stimuli i norsk økonomi, og uten at det ga lavere forskjeller eller utslippskutt. Nå er norsk økonomi preget av et høyt aktivitetsnivå og høy sysselsetting. Det er derfor et større behov for å redusere investeringene i motorveier og oljeindustrien for å begrense behovet for ytterligere renteøkninger.

Dette medlem viser til at regjeringens reviderte budsjett ikke møter disse utfordringene og ikke tar Norge i riktig retning. Det vil forsterke ulikhetsveksten i Norge og svarer ikke på klimakrisa eller den internasjonale krisa, tvert imot. Dette medlem mener vi må fordele mye mer, gi folk flest mer penger. Vi må øke skatten for de aller rikeste og styrke velferdsordninger som sosialhjelp og barnetrygd og kutte sløsete og unødvendig motorveiutbygging og oljesubsidier og garantere for kollektivtrafikken. Og ikke minst mener dette medlem at verdens fattigste ikke kan ta regningen for Putins krig. Regjeringens kutt i bistand må reverseres.

Merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at verden har gjennomgått flere økonomiske kriser de siste årene: først pandemien, som førte med seg nedstenging av produksjon og store forstyrrelser i de globale forsyningslinjene, og deretter prisvekst, råvaremangel og matmangel som en konsekvens av krigen i Ukraina og ettervirkninger av pandemien. Dette er kriser som har rammet bredt og hardt, både nasjonalt og globalt. Men når vi som politikere diskuterer tiltak i møte med krisene, må vi aldri glemme hvem som rammes hardest, og hvem som faktisk tjener på urolige økonomiske tider.

Dette medlem minner om at det gjennom koronatiltakene her hjemme var store forskjeller mellom de som mistet inntekt og jobb på den ene siden, og de som nøt godt av lave renter og børsoppgang på den andre siden. Nyeste tall fra SSB viser at de 0,1 pst. rikeste her hjemme i snitt ble 47 mill. kroner rikere det første året med koronapandemi. Globale tall fra Oxfam viser en enda mer ekstrem utvikling der verdens økonomiske elite hadde en astronomisk formuesvekst gjennom pandemien. Dette medlem påpeker at også helseeffektene av pandemien har vært ekstremt skjevfordelt. Mens store deler av verdens befolkning fortsatt ikke har fått vaksine, har monopolrettigheter på covid-vaksinene skapt ni nye dollarmilliardærer.

Dette medlem mener krisepolitikk ikke kan være klasseblind, nettopp fordi effektene av kriser ikke er det. Det gjelder også priskrisa her hjemme, som skaper store overskudd i selskaper som selger kraft, olje, gass og andre råvarer, samtidig som stadig flere med vanlige og lave inntekter sliter med å få endene til å møtes. Det er et paradoks at vi som land tjener på krig og krise, samtidig som mange av landets innbyggere får en vanskeligere hverdag. Dette medlem mener det bør være mulig å omfordele gevinster og byrder gjennom å inndra kjøpekraft på toppen for å sikre kjøpekraft til de som har minst. I Rødts forslag til revidert nasjonalbudsjett foreslås en rekke slike omfordelinger, som samlet sett ikke øker presset i økonomien, men sørger for at de som har sett formuene sine vokse gjennom pandemien, bidrar mer til fellesskapet.

Dette medlem minner om at både helsekonsekvensene av pandemien og effektene av matmangel etter invasjonen av Ukraina først og fremst går ut over folk i land som er langt fattigere enn Norge. Samtidig er det sånn at bistandsmidler som brukes i andre land, på ingen måte påvirker presset i den norske økonomien eller bidrar til inflasjon eller renteøkninger her hjemme. Derfor mener dette medlem at revidert nasjonalbudsjett ikke kan salderes med å kutte i Norges støtte til internasjonal bistand midt i en global krise. Dette medlem mener vi heller må øke oljepengebruken for å opprettholde bistandsbidragene, noe som er helt rimelig all den tid Norge som nasjon er et av landene som tjener på høye olje- og gasspriser, samtidig som andre land rammes hardt av de samme prisøkningene. Dette medlem viser samtidig til at Rødts forslag til revidert nasjonalbudsjett ikke øker pengebruken her hjemme, men kun omfordeler mellom vinnerne og taperne i de krisene vi har gått igjennom de siste årene.

Merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at makrotallene i norsk økonomi er svært gode, og at statens finanser er sterke til tross for både global uro i finansmarkedene og geopolitisk ustabilitet. Arbeidsløsheten er lav, sysselsettingen ligger an til å øke, og både lønns- og prisvekst er høy. Det er en mangel på arbeidskraft i arbeidsmarkedet, og rentene er på vei opp for å unngå høy inflasjon og overoppheting av økonomien. Dette medlem mener det er viktig å holde igjen på pengebruken i en slik situasjon, og foreslår å redusere pengebruken i Venstres forslag til endringer i revidert nasjonalbudsjett.

Dette medlem mener årets revidering av statsbudsjettet for 2022 er en krevende øvelse, og viser til at det gjennom første halvår i 2022 er vedtatt flere store krisepakker i Stortinget. Både håndtering av koronapandamien, svært høye strømpriser og de nasjonale følgende av krigen i Ukraina har medført betydelige, men nødvendige, utgiftsøkninger. Dette medlem har forståelse for at forslaget til revidert nasjonalbudsjett for 2022 fremlagt av regjeringen ikke finner rom for brede satsinger i stort omfang og samtidig varsler en kritisk gjennomgang av pengebruken både i offentlige byggeprosjekter og i samferdselssektoren.

Dette medlem støtter denne tilnærmingen om en kritisk gjennomgang av statens pengebruk, men mener det samtidig er svært viktig å prioritere grønn omstilling av samfunnet, ettervirkningene etter koronapandemien og bidrag internasjonalt og i stor grad skjerme disse områdene fra kutt. Dette medlem mener det er avgjørende å ikke miste av syne de langsiktige målene Norge har satt seg, selv i en tid med økt press i økonomien og behov for økonomisk ansvarlighet. I tillegg må Norge bidra på den internasjonale scenen med støtte til Ukrainas kamp for å forsvare seg selv, og dessuten over tid holde bistandsmidlene på et høyt nivå i en situasjon med global usikkerhet og økt behov.

Dette medlem mener også de økte rentene, i kombinasjon med høye strømpriser og inflasjon på en rekke varer og tjenester, kan ramme privatøkonomien til folk flest hardt. Det er nødvendig å holde skattetrykket for privatpersoner og husholdninger nede og om mulig redusere skattene for å gi personer og husholdninger økt kjøpekraft. Dette medlem foreslår en moderat skattelette i denne revideringen av budsjettet.

Dette medlem mener det er svært viktig å holde pengebruken på et ansvarlig nivå i en tid med høyt press i økonomien, og at det derfor er avgjørende å begrense statens løpende, faste utgifter og heller investere i kunnskap, grønn omstilling og vekstfremmende tiltak.

Dette medlem viser for øvrig til merknader og omtale av sine forslag til endringer i budsjettet i behandlingen av Prop. 115 S (2021–2022).

Merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne konstaterer at Norge og verden står overfor to store utfordringer som har blitt ytterligere aktualisert etter at statsbudsjettet for 2022 ble vedtatt. Den ene er klima- og naturkrisen, der behovet for rask omstilling er større enn noensinne. De globale klimagassutslippene er i ferd med å øke til sitt høyeste nivå noensinne etter en kortvarig nedgang i forbindelse med koronakrisen. Den andre store utfordringen er å skape sikkerhet, stabilitet og fred i en verden som har blitt mer voldelig og farlig etter Russlands invasjon av Ukraina. Invasjonen har bidratt til å forverre en allerede alvorlig situasjon for energi- og matprisene. Denne utviklingen skaper sult, fattigdom og uro i mange land. Også i Norge rammes lavinntektsgrupper av de økende prisene, samtidig som store deler av det norske samfunnet klarer seg godt etter pandemien.

Dette medlem mener situasjonen krever en grønnere, mer rettferdig og mer solidarisk politikk enn regjeringen har levert i sitt reviderte budsjett. Dette medlem viser til at mange nordmenn stemte for mer solidaritet og mer miljø ved valget i september. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har levert et revidert budsjett som tar Norge i motsatt retning. Det foreslås dramatiske kutt i støtten til internasjonal bistand og kutt til en rekke miljøformål. Dette medlem har merket seg at den økonomiske situasjonen i Norge samtidig er preget av at inntektene fra petroleumsbransjen har blitt langt høyere enn antatt da Stortinget behandlet statsbudsjettet for 2022. De høye oljeprisene skaper ekstrem lønnsomhet for oljeselskapene. Overskuddene blir enda større som følge av oljeskattepakken som ble vedtatt i 2020, og som fortsatt definerer skattebetingelsene for petroleumsnæringen.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn derfor store endringer i regjeringens forslag til revidert statsbudsjett. Dette medlem foreslår å opprettholde bevilgningene til internasjonal bistand og at arbeidet for klimakutt og natur styrkes i stedet for å svekkes. Det foreslås å finansiere tiltakene delvis ved en omstillingsavgift på produksjon av olje og gass og delvis gjennom kutt, omprioriteringer og etablering av miljøavgifter på henholdsvis plast, deponi av gruveavfall og fiskeoppdrett. Dette medlem foreslår i tillegg betydelige satsinger på enkelte områder der en ny og mer offensiv politikk ikke kan vente til statsbudsjettet for 2023. Dette gjelder blant annet kollektivtransport og psykisk helse.

Sammendrag fra Prop. 115 S (2021–2022)

Hovedinnholdet i proposisjonen

Rammer for finanspolitikken

Året har så langt vært preget av en ny runde med strenge smitteverntiltak og nedstenging av deler av samfunnet, høye strømpriser og Russlands krig i Ukraina. Til tross for urolige omstendigheter er norsk økonomi inne i en høykonjunktur med svært lav ledighet og tiltakende lønns- og prisvekst. Det går bedre enn mange ventet for bare kort tid siden. Sysselsettingen ligger an til å øke markert, og den registrerte arbeidsledigheten ventes å holde seg på det laveste nivået siden før finanskrisen i 2008. Norges Bank har økt styringsrenten og oppjustert prognosen for renten fremover.

Russlands invasjon av Ukraina endrer den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og har gitt behov for raskt å styrke Norges forsvarsevne og beredskap. Vi står nå overfor den største humanitære katastrofen i Europa siden andre verdenskrig og millioner av mennesker er drevet på flukt. Mange land yter humanitær bistand, inkludert Norge. Norsk næringsliv har liten direkte handel med Ukraina og Russland, og aktiviteten i norsk økonomi har holdt seg høy. Samlet sett er utsiktene for norsk økonomi gode, selv om usikkerheten om utviklingen fremover er større enn normalt.

I tilleggsproposisjonen om statsbudsjettet i fjor høst var det planlagt en betydelig nedtrapping av oljepengebruken i inneværende år, etter hvert som de midlertidige økonomiske støttetiltakene knyttet til pandemien kunne avvikles. Da omikronbølgen slo inn mot slutten av fjoråret og strenge smitteverntiltak måtte gjeninnføres, ble det likevel behov for å forlenge økonomiske koronatiltak inn i første halvår i år. Også økonomiske tiltak i møte med ekstraordinære strømutgifter og tiltak for å styrke den sivile og militære beredskapen og kunne ta imot et stort antall fordrevne fra Ukraina, har gitt økte utgifter på årets budsjett. Til sammen har det blitt lagt frem og vedtatt ekstraordinære økonomiske tiltak for nesten 60 mrd. kroner siden budsjettet ble vedtatt i fjor høst.

Regjeringen legger stor vekt på trygg økonomisk styring. Utgiftene som følger av den ekstraordinære situasjonen vi nå står i, må prioriteres innenfor en samlet ansvarlig økonomisk ramme. I en situasjon med høy aktivitet i økonomien og mangel på tilgjengelige ressurser kan høy oljepengebruk forsterke presset på priser og lønninger og dermed legge en større del av ansvaret for å stramme inn i den økonomiske politikken på pengepolitikken.

I revidert nasjonalbudsjett har regjeringen funnet inndekning for en del av de ekstraordinære utgiftene i årets budsjett. Det er tatt aktive grep for å redusere utgiftene med 17 1/2 mrd. kroner, samtidig som andre anslagsendringer også har bidratt til å bedre budsjettet. Samlet sett er oljepengebruken i 2022 anslått å være om lag 30 mrd. kroner lavere enn slik det så ut før revidert nasjonalbudsjett, men fortsatt om lag 30 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i fjor høst.

For mange utgiftsposter er det igangsatt aktivitet, og det er krevende å ta utgiftene ned midt i et budsjettår. Regjeringen foreslår likevel reduserte utgifter på om lag 2 mrd. kroner og å omprioritere 4 mrd. kroner innenfor bistandsbudsjettet til flyktningutgifter i Norge. Samlet øker likevel bistandsbudsjettet med 3,6 mrd. kroner fra saldert budsjett. Videre bedres budsjettbalansen isolert sett med 11,5 mrd. kroner som følge av en nedjustering av rammetilskuddet til kommunesektoren etter forbigående høye skatteinntekter i 2022. Frem mot høstens statsbudsjett vil regjeringen gjennomgå planene for statlige investeringer innen bygg og samferdsel. Som et første skritt av en bredere gjennomgang vil regjeringen redusere omfanget av flere statlige byggeprosjekter, se omtale i avsnitt 3.1.

Det vises til Meld. St. 2 (2021–2022) Revidert nasjonalbudsjett 2022 for nærmere omtale av den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi. Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 114 LS (2021–2022) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga m.m. og folketrygdloven (arbeidsavklaringspengar m.m.).

Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og dagpenger til arbeidsledige.

I saldert budsjett 2022 utgjorde det strukturelle oljekorrigerte underskuddet 322,4 mrd. kroner. I regjeringens forslag til revisjon av 2022-budsjettet utgjør det strukturelle oljekorrigerte underskuddet 352,2 mrd. kroner. Det er 29,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Budsjettsvekkelsen skyldes særlig økonomiske tiltak i møte med koronapandemien og de ekstraordinære strømprisene, samt tiltak for å styrke den sivile og militære beredskapen og kunne ta imot et stort antall fordrevne fra Ukraina. I motsatt retning trekker blant annet at anslaget for strukturelle skatteinntekter mv. er økt, økte utbytteinntekter og innsparingstiltak som foreslås i denne proposisjonen.

Endringen i det strukturelle oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for fastlandsøkonomien, ofte kalt budsjettimpulsen, er en enkel indikator for budsjettets virkning på aktiviteten i økonomien. Budsjettimpulsen i 2022 anslås nå til 0,5 pst., mot -2,6 pst. i saldert budsjett.

Bruken av oljeinntekter tilsvarer 2,9 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2022, mot 2,6 pst. anslått i saldert budsjett.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2022 anslås nå til 303,4 mrd. kroner, mot 300,1 mrd. kroner i saldert budsjett. Dette underskuddet motsvares av en overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse.

Sammenlignet med saldert budsjett øker utgiftene med til sammen 55,9 mrd. kroner. Samtidig øker inntektene med til sammen 52,6 mrd. kroner. Av dette skyldes 34,1 mrd. kroner økte anslag for faktiske skatte- og avgiftsinntekter, mens inntektene utenom skatter og avgifter samlet sett anslås å øke med 18,5 mrd. kroner.

I anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet inngår nye anslag for rentene på statens innskudd i Norges Bank mv. og statsgjelden. For disse størrelsene og overføringene til og fra Statens pensjonsfond utland vil det eventuelt bli fremmet forslag om endrede bevilgninger i nysalderingen.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2021 til 2022 anslås til 0,8 pst., mot -3,2 pst. i saldert budsjett og -3,4 i Nasjonalbudsjettet 2022.

Komiteens merknader

Merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Prop. 115 S (2021–2022) og slutter seg til regjeringens forslag.

Disse medlemmer merker seg brev fra næringsministeren av 3. juni 2022 med orientering om at tilskuddsordningen til bedrifter som har inntektsbortfall i forbindelse med krigen i Ukraina, må justeres slik at ordningen i stedet for å dekke en andel av fordringene vil dekke en andel av omsetningsfall fra russiske, belarusiske og ukrainske kunder. Næringsministeren tar forbehold om endelig godkjenning fra ESA. Disse medlemmer støtter justeringen.

Merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2022 og prioriteringene der. Ifølge regjeringen er det risiko for overoppheting i norsk økonomi. Dersom finanspolitikken ikke strammes raskt nok til, kan dette utløse behov for flere og raskere renteøkninger. Det vil gå ut over vanlige folks økonomi og eksportindustriens konkurranseevne. Disse medlemmer foreslår derfor budsjettendringer som reduserer oljepengebruken med om lag 5,4 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Forslaget vil bidra til å dempe presset på renten og gjøre statsbudsjettet mer bærekraftig. I tillegg inneholder forslaget omprioriteringer for å løse viktige utfordringer innenfor kunnskap, verdiskaping, fornybar energi, helse, utenriks og inkludering.

Kap.

Post

Endring fra regjeringens forslag ifb. revidert nasjonalbudsjett og Prop. 77 S (2021–2022) pkt. 2.3 (mill. kroner)

Beløp

Overført bevilgning fra 2021

00 Stortinget

-14,0

Innsparing på overført, ubrukt bevilgning

41

1

Drift av Stortinget. Redusert reserve for direktøren

-5,0

48,5

41

45

Eiendomsforvaltning. Redusert behov

-9,0

100,5

01 Utenriksdepartementet

-42,2

Innsparing på overført, ubrukt bevilgning

100

45

Bygg og vedlikehold

-2,2

16,1

118

70

Prosjektsamarbeid med Russland og Arktis 2030

-40,0

148,4

01.3 Bistandsrammen

138,2

Innsparing

162

72

Fornybar energi

-101,8

1482

73

Klima- og skogsatsingen

-700,0

161

72

Kunnskapsbanken og faglig samarbeid

-10,7

159

75

Regionbevilgning Afrika

-466,7

159

76

Regionbevilgning Asia

-106,4

170

70

Sivilt samfunn

-14,4

Innsparing på overført, ubrukt bevilgning

140

45

Bygg og vedlikehold

-11,8

36,4

Økning

151

71

Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning

30,0

152

70

Menneskerettigheter

110,0

160

71

Verdens helseorganisasjon

60,0

152

71

FNs høykommisær for menneskerettigheter (OHCHR)

50,0

160

70

Global helse etter pandemien

250,0

161

70

Satsing på global utdanning

350,0

164

71

FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women)

50,0

171

70

FNs utviklingsprogram (UNDP)

375,0

171

71

FNs barnefond (UNICEF)

275,0

02 Kunnskapsdepartementet

71,6

Innsparing

260

50

Høgskolen på Nesna

-60,0

285

53

Atomforskning. Deler av ny bevilgning utgår

-5,0

Innsparing på overført, ubrukt bevilgning

200

1

Drift av departementet

-7,5

16,9

220

1

Drift av Utdanningsdirektoratet

-13,2

13,2

275

21

Spesielle driftsutgifter i departementet

-8,7

23,5

Økning

228

86

(NY) Økt tilskudd til friskoler

166,0

03 Kultur- og likestillingsdepartementet

955,1

Innsparing på overført, ubrukt bevilgning

329

1

Drift av Arkivverket

-5,1

10,1

325

77

Stimuleringsmidler ifb. covid-19. Forventet redusert behov

950,0

1 175,4

04 Justis- og beredskapsdepartementet

-7,1

Innsparing på overført, ubrukt bevilgning

400

1

Drift av departementet

-7,1

14,2

05 Kommunal- og distriktsdepartementet

-3 365,4

Innsparing

553

66

Bygdevekstavtaler

-10,0

572

64

Gratis ferje

-59,0

553

61

Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling. Økning utgår

-100,0

572

60

Rammetilskudd, fylker. Redusert behov pga. høye kraftinntekter

-1 000,0

572

60

Rammetilskudd, fylker. Redusert behov pga. uventede, ekstraordinære skatteinntekter fra omlegging av utbytteskatten

-200,0

571

60

Rammetilskudd, kommuner. Redusert behov pga. uventede, ekstraordinære skatteinntekter fra omlegging av utbytteskatten

-2 300,0

Innsparing på overført, ubrukt bevilgning

500

1

Drift av departementet

-20,9

20,9

525

1

Drift av statsforvalterne

-44,2

88,4

530

36

Kunstnerisk utsmykking i offentlige bygg

-9,9

19,8

525

21

Spesielle driftsutgifter hos statsforvalterne

-9,3

18,6

500

21

Spesielle driftsutgifter i departementet

-17,1

34,2

Økning

530

31

Ocean Space Centre, oppstart i 2022

405,0

06 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

-611,0

Innsparing

2651

70

Arbeidsavklaringspenger. Beholde karensår

-702,0

Innsparing på overført, ubrukt bevilgning

600

1

Drift av departementet

-9,0

9,0

Økning

634

76

Jobbtiltak for langtidsledige

100,0

07 Helse- og omsorgsdepartementet

186,8

Innsparing på overført, ubrukt bevilgning

714

74

Tilskudd til lokale skolefrukttiltak mv.

-4,3

8,5

701

21

Spesielle driftsutgifter til E-helse

-10,0

255,3

Økning

708

1

Ikke avvikle eldreombudet

1,0

762

63

Økt basistilskudd for fastleger

200,0

08 Barne- og familiedepartementet

-7,0

Innsparing på overført, ubrukt bevilgning

800

1

Drift av departementet

-3,9

7,7

855

1

Statlig forvaltning av barnevernet. Omprioriteres til bl.a. sommerferietilbud for barn

-53,2

106,3

Økning

846

61

Sommerferietilbud til barn

50,0

09 Nærings- og fiskeridepartementet

-162,5

Innsparing

970

45

Utsette noe vedlikehold av fyrbygg

-20,0

Innsparing på overført, ubrukt bevilgning

904

21

Drift av Brønnøysundregistrene

-37,1

37,1

917

1

Drift av Fiskeridirektoratet

-11,9

11,9

970

1

Drift av Kystverket

-10,0

50,4

910

1

Drift av Sjøfartsdirektoratet

-22,8

22,8

970

21

Spesielle driftsutgifter i Kystverket

-20,0

20,0

907

21

Nukleær opprydning. Nye anslag

-40,7

138,2

Omprioritering (Prop. 77 S (2021–2022) pkt. 2.3)

Flere

Flere

Opprettholde Eksportstrategirådet og reversere regjeringens omdisponeringer (ingen netto endring)

0,0

10 Landbruks- og matdepartementet

-16,7

Innsparing på overført, ubrukt bevilgning

1100

1

Drift av departementet

-8,3

8,3

1100

21

Spesielle driftsutgifter i departementet

-7,1

7,1

1100

45

Utsette noe vedlikehold av bygg

-1,3

7,3

11 Samferdselsdepartementet

-595,0

Innsparing på overført, ubrukt bevilgning

1300

1

Drift av departementet

-6,5

9,7

1352

1

Drift av Jernbanedirektoratet

-9,5

19,0

1320

72

Riksveiferjedriften. Nye anslag

-15,0

109,8

1352

71

Bane NOR. Inngått avtale legges til grunn for likviditetstilførsel til drift og vedlikehold i 2022. Ubrukte midler fra 2021 går tilbake til statskassen

-59,0

59,0

1352

73

Bane NOR. Inngått avtale legges til grunn for likviditetstilførsel til investeringer i 2022. Halvparten av ubrukte midler fra 2021 går tilbake til statskassen

-505,0

1 010,0

13 Finansdepartementet

-223,2

Innsparing

1610

1

Drift av Tolletaten

-10,0

2309

1

Mindre rammereduksjon i drift. Ubesatte stillinger i staten holdes åpne

-200,0

Innsparing på overført, ubrukt bevilgning

1605

1

Drift av Direktoratet for økonomistyring

-5,8

37,3

1618

21

Spesielle driftsutgifter i Skatteetaten

-11,4

11,4

Økning (inntektsreduksjon)

5511

70

Avvikle gjenværende toll på import fra Ukraina

4,0

14 Forsvarsdepartementet

0,0

Innsparing

1710

1

Avlyse statliggjøring av renhold i Forsvarsbygg

-6,3

Økning

1720

1

Øving i Heimevernet

6,3

15 Olje- og energidepartementet

245

Innsparing

1820

75

Strømstøtte husstander. Høyres innretning, jf. Prop. 77 S.

-285,0

Økning

1820

61

(NY) Lokal omstillingsstøtte til mindre bedrifter med høye strømutgifter

500,0

1830

51

Reversere kutt i hydrogensatsing

25,0

1820

1

Økt kapasitet i Norges vassdrags- og energidirektorat for konsesjonssøknader

5,0

Sum (endring i oljepengebruk)

-5 357,6

Kunnskap for fremtiden

Disse medlemmer foreslår å reversere regjeringens kutt på 405 mill. kroner til Ocean Space Centre, slik at byggingen av senteret kan starte opp i 2022. Senteret vil gi et stort bidrag til å utvikle havnæringene i Norge. Det er viktig at regjeringen sørger for god kostnadskontroll. Regjeringen bør vurdere risikoreduserende tiltak og løpende vurdere muligheten for å redusere byggekostnader, herunder om prosjektet kan gjennomføres med design to cost-metoden.

Friskolene utgjør en viktig del av skoletilbudet i Norge. Reduserte utgifter til kommunale grunnskoler i 2020 har ført til at tilskuddsgrunnlaget for friskoler reduseres i 2022. Rådgiver BDO har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet kommet frem til at støtten til friskolene bør økes. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 166 mill. kroner for å kompensere friskolene for andre halvår.

Pasientens helsetjeneste

Det er viktig med en velfungerende fastlegeordning i hele landet. I en evalueringsrapport fra Oslo Economics svarer 76 pst. av de spurte fastlegene at redusert arbeidsbelastning vil bidra positivt til at de fortsetter i yrket. For å følge opp regjeringen Solbergs handlingsplan for fastlegene foreslår disse medlemmer å øke basistilskuddet til fastlegene med 200 mill. kroner.

Under koronapandemien har antall barn og unge med spiseforstyrrelser økt. Barn og unge venter nesten en uke lenger på psykisk helsevern nå enn i 2020. Disse medlemmer ber regjeringen prioritere 25 mill. kroner til de regionale seksjonene for spiseforstyrrelser innenfor tilskuddet på kapittel 732 regionale helseforetak, post 70 særskilte tilskudd.

Disse medlemmer foreslår å reversere regjeringens nedleggelse av eldreombudet. Ombudet gjør en viktig jobb med å synliggjøre eldres behov og bidra til et mer aldersvennlig samfunn.

Inkludering

Etterspørselen etter arbeidskraft er rekordhøy. Dette er en unik mulighet for å inkludere flere av de om lag 600 000 personene som står utenfor arbeidslivet. Enkelte grupper opplever særlige utfordringer med å få innpass i arbeidslivet og har behov for bistand for å komme i jobb. Flere studier har vist at lønnstilskudd da kan være et effektivt tiltak. Disse medlemmer foreslår derfor 100 mill. kroner for å legge til rette for at flere kan få lønnstilskudd.

Frivillige organisasjoner melder om stor etterspørsel etter gratis sommerferietilbud for barnefamilier over hele landet. Disse medlemmer foreslår 50 mill. kroner til den nasjonale tilskuddsordningen for å inkludere barn og unge, slik at flere vanskeligstilte kan få et sommerferietilbud.

Lavere matpriser

Regjeringens avtale om jordbruksoppgjøret legger opp til en ekstraordinær inntektsøkning for bøndene i 2022. Inntektsøkningen er delvis finansiert med høyere matpriser. Disse medlemmer viser til merknadene fra Høyres medlemmer i næringskomiteen om å redusere tillatt målprisøkning for 2022 med 1 mrd. kroner ved behandlingen av jordbruksoppgjøret. Dette vil gi lavere matpriser for alle, samtidig som bøndene fortsatt blir kompensert for reduserte inntekter og økte kostnader i 2022.

Større verdiskaping

I en høykonjunktur er redusert oljepengebruk et av de kraftigste tiltakene for å styrke eksportindustrien. Når det er lite ledig kapasitet i økonomien, vil økt oljepengebruk bidra til å by opp lønninger og priser, som igjen legger press på renten og kronekursen. Eksportindustrien kan i liten grad øke prisene for å dekke inn økte kostnader, fordi deres priser stort sett er satt på verdensmarkedet. Dermed svekkes lønnsomheten i industrien, og ressurser og arbeidskraft flyttes fra industrien til staten og skjermet sektor. Disse medlemmer understreker at utviklingen i kronekurs og industriens kostnader er langt viktigere for eksportmulighetene enn «myke virkemidler», som for eksempel støtte til bedrifter for å reise på messer og konferanser.

Regjeringen foreslår å legge ned eksportstrategirådet i Ålesund og legge funksjonene under departementet i Oslo. Rådet ble etablert i Ålesund for å koble eksportkompetansen langs kysten tettere på avgjørelsene og strategien rundt eksport. Disse medlemmer viser til sitt forslag om å opprettholde eksportstrategirådet, jf. Innst. 463 S (2021–2022) om Prop. 77 S (2021–2022) pkt. 2.3.

Disse medlemmer viser til forslag fra Høyre og Venstres representanter i energi- og miljøkomiteen i Innst. 118 L (2021–2022) om å opprette en søknadsbasert kommunal kompensasjonsordning for å bistå mindre bedrifter med høye strømregninger. Det foreslås 500 mill. kroner til formålet for andre halvår. Ordningen er ment å legge til rette for omstilling.

Fornybar energi

Norge har gode forutsetninger for å lykkes med en satsing på hydrogen og ammoniakk. Det er uheldig at regjeringen nå foreslår å redusere satsingen på hydrogen. Disse medlemmer foreslår derfor 25 mill. kroner til å reversere regjeringens kutt på hydrogen.

Saksbehandlingstid i Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE) bør ikke bli en hemsko for utviklingen av nye kraft- og nettprosjekter. NVE opplyser at ventetiden for å få tildelt en saksbehandler nå er på seks til åtte måneder. Disse medlemmer foreslår derfor å øke NVEs driftsbevilgning for å redusere ventetiden.

Utenriks og forsvar

Disse medlemmer har forståelse for at krigen i Ukraina medfører behov for omdisponeringer innenfor bistand for å gjøre Norge i stand til å bidra raskt med humanitær hjelp, mottak av flyktninger og annen støtte og bistand. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjorde det samme under flyktningkrisen i 2015 og 2016. Imidlertid stiller disse medlemmer seg uforstående til profilen på flere av kuttene regjeringen gjør.

Disse medlemmer viser til at ettervirkningene av covid-19-pandemien gjør at en rekke barn og unge, spesielt jenter, har mistet verdifull skolegang. I mange land og regioner har skolene enten ikke åpnet igjen eller har et veldig begrenset tilbud. I lys av dette mener disse medlemmer det er uheldig at regjeringen fortsetter å kutte betydelig i Norges bidrag til global utdanning. Til sammen har regjeringen fått kuttet ca. 1,2 mrd. kroner av en utdanningsbevilgning på ca. 2 mrd. kroner i løpet av snart syv måneder ved makten. Regjeringen gjennomfører også store kutt i bevilgningen til global helse. Det gjør det vanskeligere å hjelpe de fattigste og mest sårbare, og det rammer, sammen med andre kutt også jenter og kvinner. Disse medlemmer foreslår 350 mill. kroner til utdanning for å reversere mye av kuttet regjeringen foreslår i bevilgningene til utdanning. Utdanning er den viktigste kilden til utvikling, selvstendighet og likestilling. Mange steder i verden er tvangsekteskap, tidlige graviditeter og undertrykking det som venter jenter som ikke får gå på skole. Gjennom skolegang kan de få en fremtid med muligheter for egenutvikling og frihet, og utdanning for jenter er også viktig for et lands samlede politiske og økonomiske utvikling.

En konsekvens av krigen i Ukraina er at den langsiktige utviklingshjelpen blir nedprioritert av flere giverland. Disse medlemmer støtter økning til humanitær bistand og tiltak for å styrke matsikkerhet. Det er viktig i dagens situasjon, der stadig flere mennesker skyves ut i sult og fattigdom som en direkte følge av blant annet krigen. Det er samtidig viktig å kunne yte bistand som sørger for varig og langsiktig vekst. Disse medlemmer foreslår videre 700 mill. kroner til FN-organisasjoner, for å bidra til å rette opp i regjeringens kutt til blant annet UNDP, UNICEF og UN Women. Disse medlemmer viser til at kjernestøtten til disse organisasjonene i flere tilfeller har gjort dem i stand til å kunne respondere hurtig ved nød og kriser.

Menneskerettighetene er under økende press verden over. FNs høykommissær for menneskerettigheter spiller en viktig rolle nå blant annet med innsamling av bevis på krigsforbrytelser begått av russiske styrker i Ukraina. Disse medlemmer foreslår 160 mill. kroner til arbeid for menneskerettigheter og menneskerettighetsforsvarere. Disse medlemmer mener at Norge i en tid med vedvarende negativ utvikling for menneskerettigheter globalt må prioritere arbeid for å styrke menneskerettighetene.

Verden er gradvis på vei ut av pandemien, og alle land må ta lærdom og håndtere de langsiktige konsekvensene. Pandemien viste flere mangler innen den globale helseresponsen og samarbeidet mellom land, samtidig som mange andre helseutfordringer har blitt nedprioritert eller satt på vent under pandemien. Disse medlemmer mener det er viktig at Norge opprettholder en høy innsats innen global helse for å håndtere også andre og alvorlige helsekriser, håndtere ettervirkningene av covid-19-pandemien og ruste verden bedre mot fremtidige pandemier. Disse medlemmer foreslår å bevilge 250 mill. kroner til dette formålet.

Forsvarsbygg bør drives mest mulig effektivt for å frigjøre ressurser til kampkraft. Disse medlemmer foreslår å avlyse statliggjøring av renhold i Forsvarsbygg og omprioritere midlene til øving i heimevernet.

Disse medlemmer foreslår å redusere inntektsbevilgningen for toll for å legge til rette for at regjeringen kan avvikle gjenværende toll på import fra Ukraina. Regjeringen har nødvendige fullmakter til å gjennomføre dette.

Inndekning

Disse medlemmer foreslår å redusere en rekke utgifter for å dempe presset i norsk økonomi og gjøre rom for noen omprioriteringer. Flere bevilgninger til offentlige etater er foreslått satt ned. Når mange bedrifter rapporterer om stor mangel på arbeidskraft, bør ikke staten legge beslag på mer av arbeidsstyrken enn strengt nødvendig. Det er foreslått å spare inn 200 mill. kroner ved å holde noen ledige stillinger i staten ubesatt ut året. Innsparingen utgjør under to promille av statens ordinære lønnsutgifter. Reduksjonene i administrasjon og statlige tiltak er ellers i stor grad innsparinger på ubrukte midler fra 2021, som er overført til 2022 og kommer i tillegg til vedtatt budsjett. Inndragningen er et engangstiltak i en helt ekstraordinær situasjon og endrer ikke overføringsadgangen i fremtidige år.

Omleggingen av utbytteskatten har ført til at kommunesektoren ifølge regjeringen får uventede merinntekter på 14 til 16 mrd. kroner. De ordinære skatteinntektene ligger også an til å bli større enn forventet, slik at kommunesektoren ligger an til å få økte skatteinntekter på 21 mrd. kroner sammenlignet med vedtatt budsjett. Regjeringen har foreslått å trekke inn 11,5 mrd. kroner av de uventede merinntektene fra utbytteskatten. Disse medlemmer foreslår å trekke inn 14 mrd. kroner. Hvis det senere viser seg at enkeltkommuner går i tap som følge av tilpasningene til den ekstraordinære utbytteskatten, skal de bli kompensert i etterkant.

De høye strømprisene medfører at staten har store utgifter til å føre midler tilbake til strømkundene. Disse medlemmer har også foreslått en lokal omstillingsordning for mindre bedrifter med store strømutgifter. Mye av kraftoverskuddet tilfaller kommunesektoren, både i form av forventede utbytter og konsesjonskraft. Særlig fylkenes økonomi er svært god. Fylkene, medregnet Oslo, hadde i 2021 et samlet overskudd (netto driftsresultat) på 10,8 mrd. kroner og hadde plassert 24,3 mrd. kroner på disposisjonsfond. Disse medlemmer foreslår å sette ned rammetilskuddet til fylkene med 1 mrd. kroner for å dekke inn noe av statens utgifter til strømstøtte. Nedtrekket skal fordeles på de fylkene som har ekstraordinære inntektsmuligheter som følge av kraftprisene.

Det er forventet mindreforbruk på stimuleringsmidler ifb. covid-19 til kulturlivet mv. Bevilgningen foreslås derfor satt ned med 950 mill. kroner.

For Bane NOR SF er det i 2022 inngått en avtale mellom staten og foretaket, som innfører større grad av rammestyring. Staten har for 2022 forpliktet seg til å yte Bane NOR en likviditet pålydende bevilgningen på kap. 1352 post 71 og 73 i saldert budsjett 2022. Utbetalingen er gjort uavhengig av foretakets produksjon og utgjør en ramme Bane NOR skal styre sine utgifter innenfor. I 2021 gjaldt en annen ordning, der Bane NOR ble tilført likviditet basert på rapporterte utgifter. Det er overført om lag 1 069 mill. kroner i ubrukt bevilgning fra 2021, slik at disponibel bevilgning i 2022 er høyere enn beløpet i saldert budsjett staten har forpliktet seg til å utbetale og Bane NOR skulle styre innenfor. Disse medlemmer foreslår at om lag halvparten av de overførte midlene går tilbake til statskassen, mens resten tildeles Bane NOR.

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om økt bevilgning til gratis ferje. Ordningen slår uheldig ut, blant annet mot øysamfunn som har hurtigbåt. Disse medlemmer vil heller fortsette arbeidet med å redusere takstene på alle samband.

Det vises til omtale av endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger i Innst. 449 L (2021–2022).

Disse medlemmer presiserer at dersom enkelte av budsjettreduksjonene bør fordeles på en annen måte, skal regjeringen ha adgang til dette, jf. forslag til romertallsvedtak. Slike endringer skal senest legges frem for Stortinget i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2022.

Disse medlemmer tar forbehold om at en eventuell enighet mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti kan inneholde opplysninger disse medlemmer ikke er kjent med, og som ville kunne hatt betydning for disse medlemmers forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Andre saker

Disse medlemmer viser til at det over flere år har vært gjennomført tiltak for å best mulig omsette de samlede tildelingene til Norges forskningsråd i høy forskningsaktivitet, samtidig som avsetningene holdes på et lavt nivå. Disse medlemmer viser videre til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022) for Kunnskapsdepartementet om håndtering av avsetningene i Norges forskningsråd:

«Kunnskapsdepartementet vil gjennomgå praksisen i Forskingsrådet for bruk av avsetningane for å sikre ivaretakinga av økonomiregelverket og løyvingsreglementet. Regjeringa vil òg vurdere om NFR bør ha større fleksibilitet i bruken av løyvingane, gitt at tildelingane over tid er i tråd med intensjonen til Stortinget.»

Disse medlemmer peker på viktigheten av at Norges forskningsråd har en økonomistyring i tråd med økonomiregelverket og bevilgningsreglementet og forutsetter at regjeringen følger situasjonen tett for å sikre at regelverket følges. Disse medlemmer merker seg i så måte at regjeringen Støre vil komme tilbake til Stortinget med status og tiltak angjeldende den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet i forbindelse med statsbudsjettene for 2023 og 2024.

Disse medlemmer merker seg videre at regjeringen har meldt at den vil be Stortinget om å gi Forskningsrådet en midlertidig adgang til å omdisponere mellom poster i budsjettene sine frem til 2024, og imøtekommer dette som et nødvendig og ønskelig tiltak. Det er viktig at omdisponeringene gjøres på en oversiktlig måte, som ivaretar muligheten til å føre kontroll med hvordan bevilgningene er brukt. Disse medlemmer peker på viktigheten av at regjeringen i dette arbeidet bidrar til å skape ro og forutsigbarhet, og sikrer høy forskningsaktivitet og ivaretar ambisjoner og forpliktelser.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å øke kostnadsrammen for nytt regjeringskvartal byggetrinn 1. Forslag til kostnadsrammer skal normalt være eksternt kvalitetssikret før de legges frem for Stortinget. Disse medlemmer ber regjeringen iverksette nødvendige risikoreduserende tiltak og komme tilbake til Stortinget med nærmere informasjon om prosjektet når den eksterne kvalitetssikringen er gjennomført. Det er viktig at regjeringen har stram styring med prosjektet og unngår ytterligere kostnadsøkninger.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å fravike økonomiregelverket for garanti- og tilsagnsfullmakt for norsk deltakelse i InvestEU. Disse medlemmer merker seg departementets begrunnelse i saken, men understreker at økonomiregelverket skal gjelde i fremtidige saker om statsgarantier.

Fullmakter

Disse medlemmer viser til sine merknader over og fremmer følgende forslag:

«Fullmakt til å overskride gitte bevilgninger

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet får fullmakt til å beslutte at en bevilgning som er satt ned ut over regjeringens forslag ved behandlingen av Prop. 115 S (2021–2022), kan overskrides inntil nedsatt beløp, mot tilsvarende innsparing under annen bevilgning.»

«Fullmakt til å overskride gitte bevilgninger

Stortinget samtykker i at Kongen i 2022 får fullmakt til å beslutte at en bevilgning til Norges forskningsråd kan overskrides, mot tilsvarende innsparing under en annen bevilgning til Norges forskningsråd. Fullmakten gjelder også ubenyttede bevilgninger fra tidligere år i form av avsetninger.»

«Fullmakt til å fordele innsparing

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet får fullmakt til å fordele innsparingen under kap. 2309 Tilfeldige utgifter, post 1 Driftsutgifter, på de postene i statsbudsjettet som har lønns- og driftsmidler.»

Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det over tid har vært en kraftig prisvekst på mange nødvendige varer for norske forbrukere og bedrifter. Prisøkningene innebærer i realiteten en formidabel inndragning av kjøpekraft som gjør både befolkningen og mange bedrifter fattigere. Samtidig tjener staten seg stadig rikere på eksport av olje, gass og strøm. Det er videre slik at økte priser samtidig gir økte avgiftsinntekter. Regjeringen anslår inntektene fra olje og gass til 960 mrd. kroner i 2022, nesten tre ganger over vedtatt budsjett. Et annet anslag, omtalt i DN 9. mars 2022, er på nesten 1 750 mrd. kroner, som er 6 ganger høyere enn vedtatt budsjett. Skatteinntektene fra Fastlands-Norge kan videre øke med 50 mrd. kroner for 2022. Disse medlemmer vil ta et oppgjør med en utvikling der staten blir stadig rikere mens befolkningen blir fattigere gjennom skatte- og prisøkninger. Disse medlemmer registrerer at selv en prisøkning på bensin fra 16 kroner per liter i mai 2021 til mer en 26 kroner per liter i mai 2022 ikke er nok til å få Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen til å reagere ved å redusere avgiftene slik at vanlige folk skjermes fra ekstreme priser. Disse medlemmer vil erstatte handlingsvegring med handlekraft og bruke av statens ekstraordinære inntekter til å redusere avgiftene for folk og bedrifter. Dette vil dempe prisveksten og gi mindre fare for inflasjon. Disse medlemmer vil videre vise til sine innledende merknader under kapittel 2.

Fremskrittspartiets hovedprioritering i revidert nasjonalbudsjett er å dempe prisutviklingen på viktige varer ved hjelp av lavere avgifter på drivstoff og mat, samt en maksimal pris på strøm for alle. Disse medlemmer foreslår følgende endringer i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett:

Redusere avgifter for vanlige folk og bedrifter

Disse medlemmer viser til at staten har store ekstrainntekter fra energieksport, skatteinntekter fra fastlandet og avgifter. Disse medlemmer mener at statens rikdom skal brukes til hjelp for folk og bedrifter gjennom en ekstrem prissituasjon, ved at staten lar være å trekke inn så mye penger gjennom avgiftssystemet.

Fjerne særavgifter på drivstoff

Disse medlemmer viser til at prisene på bensin og diesel har økt betydelig og rammer hardt både husholdninger og næringsvirksomhet. Regjeringens bidrag når det gjelder drivstoffpriser, har vært å øke avgiftene for både bensin og diesel i statsbudsjettet for 2022. Disse medlemmer registrerer at regjeringen i møte med de ekstreme prisene på opp mot 27 kroner per liter velger å gjøre lite annet enn å «følge situasjonen nøye». Norske drivstoffavgifter er høye, og lavere avgifter vil dempe prisveksten og inflasjonsfaren. Videre vil det berge folks kjøpekraft og bidra til å redde bedrifter og arbeidsplasser som rammes hardt av prisnivået. Disse medlemmer vil fjerne veibruksavgiften og CO2-avgiften på mineralske produkter som omfattes av veibruksavgiften på drivstoff, men også på mineralolje som ikke omfattes av veibruksavgiften, fra 1. juli.

Avgiftsfri anleggsdiesel

Entreprenørbransjen og landbruket rammes også hardt av de økende energiprisene, og prisen på anleggsdiesel har økt betraktelig. Næringsvirksomhet med langsiktige avtaler er avhengige av forutsigbare rammebetingelser. De store økningene i drivstoffprisene setter både arbeidsplasser og bedrifter i fare. Disse medlemmer registrerer at regjeringen velger å ikke bidra til å avhjelpe situasjonen, enda staten kan dempe prisveksten gjennom reduserte avgifter. Disse medlemmer mener at handlekraft er viktig for å redusere prisveksten som rammer næringslivet, og vil på denne bakgrunn fjerne grunnavgiften på mineralolje fra og med 1. juli.

Halvere merverdiavgiften på mat

Norske matvarepriser er høye, og pga. høyere energipriser og krigen i Ukraina som gir sterkt økende matvarepriser i verden, øker også matvareprisene i Norge ytterligere. På verdensmarkedet har eksempelvis prisen på hvete økt betydelig. Disse medlemmer viser til at dette svekker husholdningenes kjøpekraft og rammer hardest dem som har minst. Lavere avgifter vil bidra til å dempe prisveksten og sikre kjøpekraften. Disse medlemmer ønsker å halvere merverdiavgiften på mat fra 1. juli.

Elavgiften fjernes

Disse medlemmer mener at de store prisøkningene skal møtes med avgiftskutt for alle. Staten har store ekstrainntekter fra de høye energiprisene, og da bør avgifter fjernes for å dempe prisveksten og inflasjonsfaren. Disse medlemmer registrerer med forundring at regjeringen har valgt å øke elavgiften i en tid med ekstreme strømpriser. Dette rammer alle forbrukere og bedrifter som allerede sliter med de høye prisene – selv med regjeringens utilstrekkelige kompensasjonsordning. Disse medlemmer mener at å øke elavgiften i en tid med ekstreme priser er uholdbart, og foreslår derfor å avvikle elavgiften.

Makspris på strøm

Disse medlemmer mener at regjeringens kompensasjonsordning for strøm er utilstrekkelig. Husholdningene er ikke i nærheten av å få kompensasjon for de høye prisene, og bedriftene faller helt utenfor ordningen. Disse medlemmer mener at strømstøtteordningen bør omfatte alle, og at dekningsgraden skal økes til 100 pst. over 50 øre per kWt. Disse medlemmer fremmer forslag om at makspris innføres fra 1. juli for husholdninger og fritidsboliger. Disse medlemmer vil innføre strømstøtte også for bedrifter så snart som mulig, men regjeringen må lage et beslutningsgrunnlag for dette.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innen 1. august 2022 fremme forslag om å inkludere næringsvirksomhet i strømstøtteordningen, med dekningsgrad 100 pst. over 50 øre per kWt.»

Flypassasjeravgiften

Disse medlemmer viser til at prisene på flyreiser øker markert, og er forundret over at regjeringen i en slik situasjon vil øke flyprisene ytterligere, ved å innføre flypassasjeravgift. Disse medlemmer minner om at Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for å fjerne flypassasjeravgiften i avtale med tidligere regjering. Disse medlemmer mener at ny innføring av avgiften er en uholdbar prioritering som vil ramme flytilbudet i Norge hardt. Disse medlemmer viser til at både forbrukerne og næringen som er i ferd med å bygge seg opp etter pandemiperioden, vil rammes, samt at innføring av avgiften vil øke faren for inflasjon. Disse medlemmer mener at prisveksten skal møtes med avgiftskutt for alle, og vil gå imot innføring av flypassasjeravgift fra 1. juli.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets forslag til avgiftsendringer inntatt i innstillingens kapittel 4 vil medføre at:

Pumpeprisen for diesel reduseres med om lag 7 kroner/liter

Pumpeprisen for bensin reduseres med om lag 8 kroner/liter

Veibruksavgiften på gassdrevne kjøretøy fjernes

Anleggsdiesel fritas for avgifter

Regjeringens gjeninnføring av flypassasjeravgiften stoppes

Boliger og fritidseiendommer skal maksimalt betale 50 øre eksl. mva. per kWt for strøm, og det skal ikke betales elavgift i tillegg

Momsen på matvarer halveres fra 15 til 7,5 pst.

Disse medlemmer finner det ikke rimelig at det er innbyggere og næringsliv som i hovedsak forventes å bære byrdene for å oppnå lavere inflasjons- og rentepress i økonomien, mens offentlig forbruk fortsetter å øke. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets forslag til kutt i midler til bistand (ikke nødhjelp), uforholdsmessige dyre innenlandske klimatiltak med liten påviselig effekt på globale utslipp, bevilgninger til statlige kulturformål og byråkrati i departementer og direktorater. Disse medlemmer foreslår at utbyttene for selskapene Statkraft og Argentum økes ut over regjeringens forslag, samt at det tas et større utbytte fra Folketrygdfondet basert på resultatet for 2021. Disse medlemmer legger til grunn at dette gir en bedre balanse i finansieringen av helt nødvendige satsinger, uten å tilføre norsk økonomi ytterligere press på renteutviklingen enn det regjeringen allerede gjør i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Flyktninger

Disse medlemmer viser til at regjeringen legger opp til et mottak av 30 000 flyktninger som følge av krigen i Ukraina. Disse medlemmer er positive til å ta imot enda flere enn dette hvis situasjonen skulle kreve det, når det nå er mange flyktninger fra våre nærområder. Disse medlemmer mener det er uansvarlig med mottak av ytterligere flyktninger ut over det antallet som man fremdeles ikke vet det endelige antallet på som nå ankommer fra Ukraina. Disse medlemmer vil derfor ha stans i mottak av kvoteflyktninger så lenge flyktningetilstrømningen fra Ukraina vedvarer. Den norske innsatsen for disse flyktningene må i stedet innrettes som hjelp i flyktningenes nærområder. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til følgende forslag i Dokument 8:241 S (2021–2022) om midlertidig stans i mottak av kvoteflyktninger:

«Stortinget ber regjeringen stanse mottak av kvoteflyktninger så lenge konflikten i Ukraina vedvarer.»

Pensjon

Disse medlemmer viser til trygdeoppgjøret for 2022 hvor pensjonene justeres. I trygdeoppgjøret er det normalt at avviket mellom anslag for lønnsvekst og faktisk lønnsvekst kompenseres. Regjeringen har valgt å kun kompensere for halvparten av avviket fra 2021, noe som innebærer at pensjonistene taper 2 mrd. kroner i pensjon i helårsvirkning. Dette er penger Fremskrittspartiet mener skal tilfalle pensjonisten. Hadde regjeringen regnet riktig i 2021 og anslaget for lønnsveksten hadde vært korrekt, ville de fått hele dette beløpet, mens de nå sitter igjen med halvparten. Fremskrittspartiet fremmer derfor forslag om å kompensere dette avviket fullt ut.

Disse medlemmer mener alle eldre fortjener en verdig pensjonstilværelse. Med rekordhøye priser på mat, drivstoff og strøm sliter de som har minst, aller mest. Minstepensjonister lever under fattigdomsgrensen EU60. Disse medlemmer mener minstepensjonen må økes hvert år frem til den når fattigdomsgrensen, og har flere ganger fremmet forslag om dette tidligere, senest ved behandling av Prop. 41 L (2021–2022) om endret regulering av alderspensjon under utbetaling. Under behandlingen av denne saken fremmet representanter fra Fremskrittspartiet forslag om å øke minstepensjonen med 7 500 kroner årlig fra 2023. Dette ble nedstemt av Stortingets flertall. I årets trygdeoppgjør ble ikke minstepensjonistene tilgodesett med noen økning ut over den årlige justeringen. Det betyr at minstepensjonistene vil fortsette å sakke akterut. Disse medlemmer foreslår at minstepensjonen skal økes med 5 000 kroner ut over økningen i trygdeoppgjøret, med virkning fra 1. juli 2022.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets forslag til omprioriteringer og satsinger innenfor Nav-området, herunder pensjonistenes vilkår, omfatter midler til:

Korrigering av for lavt regulert pensjon fra 2021 (årsvirkning i 2022)

1 400 mill. kroner

Økt minstepensjon med 5 000 kroner per år, fra 1. juli 2022

306 mill. kroner

Økt ramme for aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år

100 mill. kroner

Øke kapasiteten VTA-plasser ved å reversere regjeringens kutt

8,2 mill. kroner

Fastlegekrise

Disse medlemmer viser til det stadig økende antallet mennesker som ikke står på fastlegeliste. Disse medlemmer påpeker at alle norske innbyggere har en lovfestet rett til å stå på en fastlegeliste, og at det derfor må gjøres snarlige tiltak for å sørge for at de rundt 150 000 menneskene som ikke har fastlege, får et fastlegetilbud. Disse medlemmer viser til at det i valgkampen ble lovet fra Arbeiderpartiet at man skulle bevilge summer i milliardklassen til fastlegeordningen, men at det kun ble satt av 100 mill. kroner ekstra i første statsbudsjett, og at ytterligere midler er uteblitt i revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer mener fastlegeordningen står i en prekær situasjon, og at det er nødvendig å sette av tilstrekkelige midler til fastlegeordningen straks.

Disse medlemmer viser til at helsekøene vokser, og at private aktører sitter på ledig behandlingskapasitet. Disse medlemmer mener det er nødvendig å styrke samarbeidet mellom det offentlige helsevesenet og private og ideelle tilbydere gjennom å kjøpe ledig behandlingskapasitet hos private aktører. Disse medlemmer mener sykehusbudsjettene må styrkes for å kutte i helsekøene og sikre tilstrekkelig behandlingskapasitet.

Disse medlemmer mener det er bekymringsfullt at regjeringen foreslår å kutte i bevilgningene til legemidler. Disse medlemmer påpeker at mange norske pasienter venter på å få godkjent legemidler som kan bedre livssituasjonen deres, men som ikke godkjennes med bakgrunn i pris. Disse medlemmer mener derfor det ikke er noen grunn til å kutte i bevilgningene til legemidler.

Disse medlemmer viser til at flere fødetilbud i landet er blitt lagt ned, og at dette går hardt ut over flere som er avhengig av jordmortjenester. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke tilbudet over hele landet, slik at det er trygt å føde uavhengig av hvor man bor. Disse medlemmer reagerer derfor på at regjeringen foreslår å kutte i midlene til jordmortjenesten. Disse medlemmer foreslår derfor å heller øke midlene til jordmortjenesten.

Disse medlemmer viser til at egenandelstaket ble økt i det første statsbudsjettet til den rød-grønne regjeringen. Disse medlemmer mener en økning av egenandelstaket i praksis er en skatt på sykdom og rammer de mest sårbare i samfunnet. Disse medlemmer stiller seg svært kritisk til økningen av egenandelstaket og foreslår å reversere økningen som ble innført i statsbudsjettet.

Disse medlemmer viser til den store legemangelen i Norge og at under halvparten av nyutdannede leger får komme i gang med yrkeslivet på grunn av for få LIS1-plasser. Disse medlemmer viser til at de tre sykehusene Haugesund, Stord og Odda ansetter 44 personer årlig i LIS1-stillinger – i år var søkertallet 463. Disse medlemmer mener det haster å gjøre grep for å avhjelpe legemangelen og la legestudenter bli ferdig med utdanningen sin. Disse medlemmer mener antallet LIS-plasser må økes, og undres over regjeringens manglende vilje til å få bukt med problemet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig øke antall LIS-plasser, slik at flere leger kan få fullført sin utdanning og komme seg i ut i arbeid som fastleger eller i andre legestillinger.»

Disse medlemmer viser til at statsråd Kjerkol har uttalt at regjeringen vil avvikle fritt behandlingsvalg fra 2023. Disse medlemmer vil påpeke usikkerheten avviklingen av fritt behandlingsvalg fører til for private tilbydere innen helsesektoren. Disse medlemmer viser til Barnas Fysioterapisenter, som gir et viktig tilbud til barn med skader og sykdom. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre tilbudet til Barnas Fysioterapisenter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig finne en løsning som gir Barnas Fysioterapisenter nødvendig forutsigbarhet i lys av avviklingen av fritt behandlingsvalg.»

Eldreomsorg

Disse medlemmer mener eldreomsorgen trenger et løft, og mener derfor det er alvorlig at regjeringen bruker eldreomsorgen som en salderingspost for å finansiere andre deler av statsbudsjettet. Disse medlemmer mener det er viktig å sette av ekstra midler til eldreomsorgen når man ser at det blir stadig flere eldre, men at midlene til pleie- og omsorgstjenester uteblir. Disse medlemmer viser også til at regjeringen valgte å avvikle forsøksordningen for statlig finansiert eldreomsorg, til tross for gode resultater i forsøkskommunene. Disse medlemmer mener det er nødvendig å bygge ut flere sykehjemsplasser i årene som kommer, for å sikre et godt pleie- og omsorgstilbud til alle eldre som trenger det.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med konkrete tiltak som sikrer tilstrekkelig utbygging av sykehjemsplasser, for å møte behovene for pleie- og omsorgstjenester i de kommende årene.»

Disse medlemmer viser til at det i proposisjonen foreslås kutt i midlene til Eldreombudet, og at regjeringen tar sikte på å avvikle Eldreombudet fra 2023. Disse medlemmer påpeker den viktige jobben Eldreombudet gjør for landets eldre, og at det er viktig å ha et uavhengig organ til å påpeke utfordringer blant eldre. Disse medlemmer mener en avvikling av Eldreombudet vil få store konsekvenser for tilbudet til de eldre, og at Eldreombudet snarere bør styrkes i stedet for å avvikles.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å videreføre Eldreombudet fra 2023.»

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets forslag til omprioriteringer og satsinger innenfor helseområdet omfatter midler til å:

Reversere regjeringens økning av egenandelene (egenandelstaket)

300 mill. kroner

Reversere regjerings kutt ijordmortjenesten, og heller styrke denne

15 mill. kroner

Reversere regjeringens kutt i investeringstilskudd til rehabilitering

255 mill. kroner

Reversere regjeringens kutt beredskap for smittevernutstyr og legemidler

150 mill. kroner

Reversere regjeringens kutt i bevilgningen til kjøp av legemidler

59,5 mill. kroner

Reversere regjeringens nedleggelse av Eldreombudet og i stedet styrke dette

2 mill. kroner

Styrke eldreomsorgen

400 mill. kroner

Styrke sykehusbudsjettene og kjøpe økt behandlingskapasitet

600 mill. kroner

Drive «ROS», Rådgivning om spiseforstyrrelser

6,5 mill. kroner

Finansiere flere fastleger/fastlegeordningen

150 mill. kroner

Styrke satsinger på psykisk helsevern

150 mill. kroner

Drive tilskuddsordning for organisasjoner som har tiltak mot ensomhet i alle aldersgrupper

25 mill. kroner

Forsvar og beredskap

Disse medlemmer ser at Russlands brutale angrep på Ukraina har synliggjort trusselen regimet i Kreml utgjør for freden i vår del av verden, for suvereniteten og integriteten til de stater som befinner seg innenfor Russland, og for suvereniteten og integriteten til de stater som befinner seg innenfor Russlands strategiske interesseområde. Dette stiller høyere krav til Forsvaret enn hva som har vært vurdert tilstrekkelig tidligere. Det tar tid når nye forsvarskapasiteter skal bygges opp. Derfor er det viktig å begynne oppbyggingen av Forsvarets evne til utholdenhet og kampevne så snart som mulig.

Disse medlemmer mener Forsvarets aktivitetsnivå må opp. Økt trening og øving vil bedre den operative evnen i Forsvaret. Disse medlemmer viser til at det er store utfordringer knyttet til enkelte typer materiell. Kritisk materiell må anskaffes for å opprettholde og styrke kampevnen i Forsvaret.

Disse medlemmer ser viktigheten av det arbeidet Det frivillige Skyttervesen (DFS) gjør. Skytebaner og aktiviteter i regi av DFS gir bedre forsvarsevne totalt sett, også fordi HV, politiet og andre benytter seg av disse fasilitetene.

Disse medlemmer viser til at den uoversiktlige strømmen av mennesker gjennom Europa som følge av krigen i Ukraina medfører en situasjon hvor det er nødvendig at vi har kontroll på hvem som passerer våre grenser. Disse medlemmer mener det er nødvendig å gjeninnføre full grensekontroll i Norge på nivå med hva som var gjeldene i forbindelse med koronapandemien, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart innføre full nasjonal grensekontroll.»

Disse medlemmer viser til at Redningsselskapet gjør en viktig beredskapsjobb, og at den ekstreme økningen i drivstoffprisene nå rammer denne viktige virksomheten. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn et økt tilskudd for å kompensere slik at de ikke må kutte i sin operative virksomhet.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets forslag til omprioriteringer og satsinger innenfor Forsvaret og beredskap omfatter midler til:

Økt trening og øvingsaktivitet

250 mill. kroner

Ytterligere materiellanskaffelser

100 mill. kroner

Økt overføring til Det frivillige Skyttervesen

10 mill. kroner

Økt overføring til Redningsselskapet

25 mill. kroner

Å gjeninnføre full grensekontroll

240 mill. kroner

Bompenger og veivedlikehold

Disse medlemmer mener at veiutbygging skal være et statlig ansvar, og at bompenger er en urimelig ekstra skatt. Bruk av bompenger for å finansiere andre trafikanters transporthverdag er etter disse medlemmers oppfatning uholdbart. Disse medlemmer mener at bilavgiftene skal reduseres og bompengene fjernes, og vil i denne forbindelse vise til forslag fra representanter fra Fremskrittspartiet om et nytt helhetlig bilavgiftssystem, jf. Dokument 8:163 S (2021–2022) og Innst. 427 S (2021–2022):

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til et helhetlig bilavgiftsystem basert på følgende premisser:

Vektkomponenten i engangsavgiften for personbil og vare-/bobil fjernes. Volumkomponenten i engangsavgiften for MC fjernes. Engangsavgiften fases ut over tid.

Omregistreringsavgiften reduseres til selvkost.

Trafikkforsikringsavgiften skal være teknologinøytral. Trafikkforsikringsavgiften for MC reduseres til 50 pst. av personbil. Lavsats i trafikkforsikringsavgiften avvikles, slik at kjøretøy som eksempelvis veteranbil, snøscooter og traktor blir avgiftsfrie.

Veibruksavgiften på drivstoff avvikles.

Opparbeidet bompengegjeld slettes ved å gjøre bruk av infrastrukturfondet.

Nye veier bygges uten bompenger, og kommende prosjekter i Nasjonal transportplan skal være offentlig finansiert.

Brukerbetaling på ferger på riks- og fylkesveinettet fjernes.

Veiprising som system for avgiftsinnkreving avvises.»

Disse medlemmer mener at opparbeidet bompengegjeld skal slettes ved å gjøre bruk av infrastrukturfondet, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 fremme forslag om å nedbetale bompengegjelden.»

Disse medlemmer er bekymret for regjeringens nedprioritering av samferdselssektoren og mener det er spesielt bekymringsverdig at veivedlikehold av riksveiene har blitt en salderingspost med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering. Disse medlemmer mener tvert imot at satsingen på vedlikehold må styrke, slik at veinettet kan bli både tryggere og mer effektivt for innbyggere og næringsliv. Disse medlemmer foreslår derfor å reversere regjeringens foreslåtte kutt på 49,5 mill. kroner og samtidig styrke posten med 200 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er viktig å fortsatt bygge nye og moderne veier med høy standard i Norge. Parallelt må det veinettet vi allerede har, vedlikeholdes skikkelig. Fremskrittspartiet sørget for en kraftfull satsing på både veibygging og vedlikehold i regjering, men er bekymret for veien videre når nåværende regjering nedprioriterer samferdselssektoren og varsler kutt. Disse medlemmer mener det må utarbeides og legges frem en helhetlig plan for å ta igjen det galopperende vedlikeholdsetterslepet på riks- og fylkesvei. Riks- og fylkesveiene er det viktigste transportnettet i landet, og bedre vedlikehold vil bedre både trafikkavviklingen og trafikksikkerheten.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en vedlikeholds- og asfalteringspakke som sikrer nødvendig fremdrift for å kunne ta igjen vedlikeholdsetterslepet på riks- og fylkesvei.»

Disse medlemmer viser til at den norske transportnæringen befinner seg i en prekær situasjon. De ekstraordinært høye drivstoffprisene har rammet hardt. For å bedre situasjonen må staten gjennomføre målrettede tiltak for å hjelpe næringene gjennom krisetiden, som blant annet forverres av høye avgifter på drivstoff. Disse medlemmer mener også at den reserven som ligger i bygg- og anleggsnæringen, må utnyttes for å igangsette små og mellomstore veitiltak på riks- og fylkesvei. Det vil sikre arbeidsplasser samtidig som det offentlige veinettet kan få et sårt tiltrengt krafttak på vedlikehold.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og innen oktober 2022 fremme forslag om en tiltakspakke for å kompensere transport- og bygg- og anleggsnæringen for høye drivstoff- og byggevarekostnader. Tiltakspakken kan eksempelvis inneholde igangsetting av omfattende mengder med små og mellomstore veitiltak på riks- og fylkesvei.»

Disse medlemmer viser til at kontraktene for offentlige innkjøp av transporttjenester i mange tilfeller har en varighet på inntil tre år. Mange avtaler er uten fleksibilitet til å justere for den ekstraordinære økningen i drivstoffkostnader som har vært en realitet den siste tiden. Det truer enkelte bedrifter med å bli satt i den umulige situasjonen å måtte velge mellom å bryte kontrakten eller å gå konkurs for å fortsette driften.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle offentlige innkjøp fra bygg- og anleggsnæringen og transportnæringen inneholder fleksibilitet med hensyn til drivstoffkostnader, slik fleksibilitet tas også inn i gjeldende avtaler.»

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets forslag til omprioriteringer og satsninger innenfor vei og annen samferdsel omfatter å:

Utvide ordningen med gratis ferger til å omfatte 16 samband til øyer uten fastlandsforbindelse

72 mill. kroner

Reversere regjeringens kutt i vedlikehold av veier og i stedet øke bevilgningen

249,5 mill. kroner

Disse medlemmer mener det bør innføres en ordning med differensiert tvangsmulkt, og at tvangsmulktsatsene bør reduseres til ⅓ av dagens satser for landets små bedrifter. Ordningen skal gjelde for bedrifter som oppfyller regnskapslovens bestemmelser for små foretak.

Disse medlemmer deler ikke Skattedirektoratets og departementets vurderinger om at det vil være komplekst og kostnadskrevende med differensiert tvangsmulkt. Disse medlemmer minner om at siden det nye, strenge tvangsmulktregimet ble innført, har staten krevet inn milliardbeløp i tvangsmulkt fra SMB-sektoren.

Disse medlemmer etterlyser også bedre rettsikkerhet for de selskapene som klager på vedtak om tvangsmulkt, og bedre klagemuligheter. Disse medlemmer mener slike klager bør avgjøres av Skatteklagenemnda eller annet uavhengig organ og ikke Skattedirektoratet. Disse medlemmer mener at det også må gis rettshjelp til de aller minste selskapene, som ofte er uten ressurser til å klage der motparten er staten.

Disse medlemmer viser til at erfaringene med en gratis rådgivningstjeneste for kriserammede bedrifter og gründere er gode, og at det er behov for en slik ordning. Ved revidert nasjonalbudsjett 2021 ble det bevilget 3,5 mill. kroner til stiftelsen Rettferd sammen med SMB Norge for å etablere dette lavterskeltilbudet. Rådgivningstjenesten har gitt både juridisk og økonomisk veiledning og har spesielt informert om den nye rekonstruksjonsloven. Det har reddet mange bedrifter og enkeltpersoner fra konkurs. Disse medlemmer er gjort oppmerksom på at konkurstallene nå øker som en følge av covid-19-pandemien, spesielt i den delen av næringslivet som var hardt rammet av myndighetenes restriksjoner. Det er nå flere bedrifter og gründere som trenger hjelp og bistand – spesielt siden det ble nye nedstenginger av samfunnet og deler av næringslivet høsten 2021.

Disse medlemmer viser til at Norge har en stor utfordring knyttet til ungt utenforskap. 11,2 pst. av unge i aldersgruppen 15–29 år var utenfor arbeid, utdanning og arbeidsrettede tiltak i 2020. Disse medlemmer er særlig opptatt av unge som står utenfor arbeid, utdanning og aktivitet. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke arbeidet med en tverrfaglig innsats for å nå ut til målgruppen, og mener det er viktig med en forsterket innsats for arbeid og helse.

Disse medlemmer viser til at Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet i november 2021 vedtok en felles nasjonal strategi for arbeid og helse. Et hovedgrep i strategien er å etablere et felles nasjonalt kompetansesenter for alle nivåer og begge sektorer, som også skal ha i oppdrag å etablere et tverrfaglige kvalitets- og kompetansenettverk der et bredt spekter av aktører som brukere, arbeidsgivere, tjenestetilbydere og forvaltning deltar. Disse medlemmer mener det er viktig å følge opp denne strategien og at regjeringen framover setter i verk tiltak som styrker den tverrfaglige kompetansen på arbeid og helse, herunder et kompetansesenter som har forankring i begge sektorer. Disse medlemmer vil videre vise til at det eksisterer en Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering i dag ved Rehabiliteringssenteret AiR i Telemark, og mener det er viktig å bygge videre på eksisterende fagmiljø i arbeidet på dette feltet.

Disse medlemmer vil påpeke at Finnmarksløpet har opparbeidet en unik posisjon som et av verdens mest krevende og populære hundeløp med mer enn 120 deltakere fra rundt 15 nasjoner. Disse medlemmer mener at Finnmarksløpets rolle som katalysator for næringsutvikling er langt større enn det som realiseres i dag, og at det er stort potensial for å skape mer aktivitet og flere arbeidsplasser i tilknytning til arrangementet hvis det jobbes strategisk og systematisk over tid. Finnmarksløpet ønsker å ta en større rolle som merkevarebygger for Troms og Finnmark fylke, for landsdelen og for Norge.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 foreslå å bevilge 5 mill. kroner til Finnmarksløpet for å utløse verdiskapingspotensialet til arrangementet.»

Disse medlemmer viser til at Ocean Space Centre består av kritisk viktig infrastruktur for demonstrasjon, testing, forskning, innovasjon og utvikling knyttet til havnæringene. Disse medlemmer viser til at regjeringen først ville utsette prosjektet, men nå har ombestemt seg og setter av midler til oppstart. Disse medlemmer er imidlertid bekymret for at regjeringen ikke setter av nok ressurser til at den opprinnelige fremdriftsplanen for prosjektet kan følges, og at forsinkelser kan gi betydelige ekstra kostnader.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at utbyggingen av Ocean Space Centre i Trondheim følger opprinnelig fremdriftsplan.»

Disse medlemmer mener studiestøtten må knyttes til grunnbeløpet i folketrygden. På denne måten blir studenter mindre sårbare for prisstigning enn de er i dag. Disse medlemmer er bekymret over de økte matvare- og strømprisene som også rammer studentene. Disse medlemmer mener at studiestøtten på sikt bør økes til 1,5 G, og ber regjeringen innarbeide økningen i neste års statsbudsjett. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i regjering og i Stortinget i forrige periode var med på å innføre 11 måneders studiestøtte, og vil uttrykke skuffelse over at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen ikke har fortsatt økningen. Disse medlemmer viser til at flere studentorganisasjoner, deriblant Norsk studentorganisasjon (NSO), har tatt til orde for å knytte studiestøtten til folketrygdens grunnbeløp (G) og å øke nivået til 1,5 G.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å knytte studiestøtten til Grunnbeløpet i folketrygden (G), noe som i dag tilsvarer omtrent 1,25 G, og på sikt øke den til 1,5 G.»

Disse medlemmer merker seg at regjeringen skrinlegger medisinutdanning på Ullandhaug. Videre undrer disse medlemmer seg over at regjeringen ikke tar innover seg de utfordringene Norge har vedrørende mangel på helsepersonell, deriblant leger. Fastlegekrisen har vist oss hvor sårbare vi er på dette feltet. Etableringer av medisinutdanning andre steder rundt om i landet er et godt distriktsvennlig tiltak og vil være en viktig satsing for å få opp antall leger i Norge. Disse medlemmer viser til skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Roy Steffensen 1. februar 2022, hvor forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe ble spurt om status i arbeidet med opptrappingsplanen for medisinstudier samt når kan man forvente avklaring på om en opptrapping vil skje ved også å eksempelvis gi gradsrett til flere studiesteder.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å fjerne gradsforskriftens begrensning av utdanningsinstitusjonenes mulighet for å tilby yrkesutdannelser med beskyttet tittel, slik at flere studiesteder kan tilby medisinutdanning.»

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ser behovet for, og vil prioritere, en styrking av norsk politi. En viktig forutsetning for dette er å styrke Politihøgskolen og sikre gode og moderne fasiliteter for utdannelsen av fremtidige polititjenestepersoner. Disse medlemmer registrerer med forundring at de to andre partiene som sammen med Fremskrittspartiet dannet flertall for å få etablert ny politihøgskole i Oslo, nå forslår å oppheve anmodningsvedtak nr. 676 som de den 25. februar 2021 var med på å vedta.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke gjennomføringstakten i etablering av ny politihøgskole snarest mulig, jf. anmodningsvedtak om dette.»

Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er høy aktivitet og høy sysselsetting i norsk økonomi samtidig som vi er i en dyrtid for norske husholdninger, der enkelte varer som energi og mat er spesielt dyre, i tillegg til at styringsrenten har blitt satt opp og det varsles om flere rentehevinger fremover. Dette medlem mener at det i denne situasjonen må gjennomføres målrettede tiltak for å begrense aktivitetspresset i norsk økonomi der det er størst, og foreslår derfor kutt i store motorveiprosjekter, å fjerne fordelene fra oljeskattepakken og innføre en produksjonsavgift på olje og gass samt å øke formuesskatten for landets rikeste personer for å gi rom for en styrking av folks økonomi og begrense behovet for videre renteoppgang. Dette medlem foreslår økninger i flere målrettede ytelser som vil hjelpe husholdningene i dyrtiden.

Dette medlem stiller seg helhjertet bak forslagene til bevilgninger til flyktningtiltak i Norge og humanitær nødhjelp til Ukraina. Dette medlem mener imidlertid at det er helt galt å redusere bevilgningene til øvrig bistand som følge av behovet for økt hjelp til Ukraina og ukrainske flyktninger, og vil understreke at det er feilaktig å begrunne dette med henvisning til behovet for lavere oljepengebruk i Norge. Bevilgninger til bistand i utlandet har ingen påvirkning på aktivitets- og prispresset i norsk økonomi. Dette medlem foreslår derfor å reversere alle regjeringens forslag til reduserte bistandsbevilgninger. Verdens fattige skal ikke betale prisen for krigen i Ukraina.

Dette medlem viser til at regjeringens «kutt» i forslaget til revidert nasjonalbudsjett i all hovedsak skyldes anslagsendringer i bevilgninger og skatte- og avgiftsinntekter og i liten grad skyldes villet politikk, bortsett fra enkelte tiltak innenfor byggeprosjekter og det svært usolidariske forslaget til kutt i bistandsbudsjettet.

Dette medlem foreslår netto økte bevilgninger på 3,47 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens forslag når bistand medregnes, og en reduksjon på 684 mill. kroner når bistand holdes utenfor. Den påløpte effekten av de foreslåtte skatteendringene, inkludert samspillsvirkninger, vil imidlertid i praksis innebære om lag uendret «oljepengebruk» også når man regner med bistand, i tillegg til at endringer i skatte- og avgiftsregimet på sokkelen vil gi en kontraktiv effekt på aktivitetsnivået.

Skatt og avgift

Dette medlem viser til at økt skatt reduserer aktivitets- og prispresset i økonomien. Dette medlem foreslår å innføre et tredje trinn i formuesskatten på 1,5 pst. for formuer over 100 mill. kroner. Videre foreslås det å redusere aksjerabatten til 20 pst. samt å redusere verdsettelsesrabatten av primærbolig med høy verdi til 25 pst. Endringene i formuesskatten gir et anslått bokført merproveny på drøyt 300 mill. kroner, mens den påløpte virkningen vil være om lag 10 ganger så stor og den kontraktive effekten dermed tilsvarende større. Dette medlem foreslår videre å øke kildeskatten til 22 pst., slik at den harmonerer med selskapsskatten.

Dette medlem viser til egne merknader i Innst. 440 L (2021–2022) og foreslår å fjerne friinntekten i det midlertidige petroleumsskatteregimet samt sette fristen for innlevering av prosjekter til 1. juli 2022 og frist for investering til innen utløpet av 2024. Dette medlem foreslår videre å innføre en produksjonsavgift på olje og gass på 25 kroner per fat olje og per Sm3 oljeekvivalent gass, og viser til at blant andre den konservative regjeringen i Storbritannia har innført en engangsskatt på energiselskaper som nå opplever ekstraordinært høye inntekter.

Dyrtid

Dette medlem viser til at bevilgningen på kap. 571 post 60 foreslås økt med 340 mill. kroner for å dekke kommunenes økte utgifter til sosialhjelp som følge av at de statlige veiledende retningslinjene for økonomisk stønad foreslås økt med 10 pst. fra 1. juli.

Dette medlem mener videre at departementets veiledende retningslinjer for stønadsnivå må være et pålagt minimum, og ikke veiledende, slik de er i dag. Statlige retningslinjer skal bidra til å redusere forskjeller i stønadsnivået mellom kommuner, men de statlige satsene gir ikke den enkelte sosialhjelpsmottaker rett til et tilsvarende stønadsbeløp. Dette medlem viser også til at mange kommuner har etterlyst et nasjonalt forbud mot avkortning av sosialhjelpen. Dette medlem mener derfor det er nødvendig å gjøre endringer som fører til at det statlige stønadsnivået ikke kan avkortes i de individuelle vurderingene.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget senest innen statsbudsjettet for 2023 med forslag til endring i sosialtjenesteloven § 18 Stønad til livsopphold. I lovforslaget må kommunene være forpliktet til å gi mottakere et stønadsnivå hvor departementets veiledende retningslinjer for stønadsnivå er et minimum.»

Dette medlem viser til at utgiftene for alle øker samtidig som stadig flere barn vokser opp i fattige familier. Dette medlem foreslår å gi alle barnetrygdmottakere 1 000 kroner i en engangsutbetaling, og foreslår derfor å øke bevilgningen til barnetrygd med 1 095 mill. kroner.

Dette medlem viser til at forventet prisvekst for 2022 er 3,4 pst., mens prisreguleringen av studiestøtten for 2022 kun er på 2 pst. Dette medlem mener det er viktig i den ekstraordinære situasjonen å sikre studentenes mulighet til å fullføre utdanningen sin, og foreslår derfor å øke studiestøtten for siste halvdel av 2022 tilsvarende den forventa prisveksten.

Velferd

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen til særlig ressurskrevende tjenester med 50 mill. kroner. Dette medlem viser til at grensen på 3 200 innbyggere for å motta tilleggskompensasjon for ressurskrevende tjenester er urimelig og skaper vansker for små kommuner med noen flere innbyggere. Dette medlem viser til at mange mellomstore kommuner risikerer å måtte kutte i andre deler av kommunens velferdstjenester fordi ressurskrevende tjenester legger beslag på en uforholdsmessig stor del av kommunebudsjettet.

Dette medlem viser til at det i statsbudsjettet for 2022 ble satt av midler for å sikre 21- og 22-åringer lavere pris på nødvendige tannhelsetjenester, og følger nå opp ved å foreslå å lov- og forskriftsfeste at den offentlige tannhelsetjenesten skal sikre et tilbud til denne gruppen.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide det lovfestede omfanget av fylkeskommunenes plikt til å tilby tannhelsetjenester til å omfatte 21- og 22-åringer, samt forskriftsfeste retten til redusert betaling for disse årskullene.»

Dette medlem foreslår 10 mill. kroner til frivillige organisasjoner som jobber med innhold i soning, og som tilbyr viktig hjelp i overgangen mellom soning og et liv i frihet. Dette medlem viser til at innsatte i norske fengsler har opplevd økt grad av isolasjon under pandemien, og at mange fortsatt har ettervirkninger av dette. De frivillige organisasjonene gjør en svært viktig jobb for å støtte innsatte og bygge bro mot samfunnet for øvrig. Dette medlem foreslår videre 7 mill. kroner til aktivisering og isolasjonsforebyggende tiltak for innsatte. Dette medlem viser til at pandemien har ført til økt grad av isolasjon i fengsler, og at det er et stort behov for aktivisering for innsatte.

Dette medlem foreslår 2 mill. kroner for å starte en prosess for planlegging, realisering og etablering av overgangsboliger på Notodden. Dette medlem viser til arbeidet som startet i 2013 for å prosjektere og realisere overgangsboliger på Notodden med til sammen anslagsvis 20–30 plasser og med et sterkt tverrfaglig kompetansemiljø, den såkalt Notodden-modellen. Dette medlem viser til at modellen bygger på prosessen fra soning til arbeid og bolig, med særlig vekt på å styrke mulighetene for å lykkes i arbeidsmarkedet.

Dette medlem foreslår at bevilgningen til reisegodtgjørelse for advokater og sakkyndige økes med 21 mill. kroner. Denne bevilgningen skal bidra til å tette gapet mellom reisegodtgjørelsen og alminnelig sats. Dette medlem viser til at forrige regjering halverte reisegodtgjørelsen. Dette kan på sikt redusere folks tilgang til effektiv og nær rettshjelp, særlig i distriktene.

Dette medlem viser til at det i Prop. 115 S (2021–2022) ble foreslått en økt bevilgning på posten til barnefaglig kompetanse på asylmottak på 17 mill. kroner. Dette medlem foreslår å øke denne posten ytterligere med 17,3 mill. kroner for å kunne sørge for tilstrekkelig barnefaglig kompetanse på de fleste mottakene og sikre at barn får den oppfølgingen de har behov for. Dette medlem viser til at dette er enda viktigere når omtrent 40 pst. av asylsøkerne som kommer til Norge, er barn.

Dette medlem foreslår 20 mill. kroner til økt bemanning for tettere sosial og faglig oppfølging på skoler med levekårsutfordringer, inkludert skoler som har vært mest berørt av smittevernrestriksjoner de siste årene. Det foreslås videre 50 mill. kroner til økt bemanning i barnehagen og 42 mill. kroner til flere helsesykepleiere i skolehelsetjenesten i grunnskolen. Dette medlem understreker at det er nødvendig å sette skolehelsetjenesten i stand til tettere oppfølging av elevene i grunnskole og videregående i etterkant av pandemien, da mange elever fortsatt vil bære både faglige og sosiale konsekvenser av tiden med hjemmeundervisning.

Dette medlem foreslår videre å inkludere Redd Barna, Røde Kors og Norsk Folkehjelp i tilskuddsordningen for nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet og øremerke 1 mill. kroner til hver av organisasjonene. Det foreslås 30 mill. kroner i tilskudd til Saminor, som er det største norske epidemiologiske forskningsprosjektet som har fokus på den samiske befolkningen. Dette medlem foreslår videre 1,7 mill. kroner til å dekke saksomkostninger for HV-soldater.

Miljø, transport og næring

Dette medlem viser til anmodningsvedtak nr. 361 og nr. 362 fremmet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti 23. januar 2022:

«‘Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022 vurdere kollektivselskapenes passasjerutvikling og økonomiske situasjon og legge frem forslag for å kompensere for tap av billettinntekter og forhindre rutekutt.’

‘Stortinget ber regjeringen sette et mål om at andelen reisende med kollektiv og jernbane skal opp på samme nivå som før pandemien og deretter vokse videre som et bidrag for å nå klimamålene.’»

Dette medlem viser til at det gjenstår 784 mill. kroner av bevilgningen til kompensasjon for reduserte billettinntekter i kollektivtransporten frem til utgangen av juli. Dette medlem viser til at Samferdselsdepartementet anslår at det er behov for 825 mill. kroner for å kompensere for reduserte billettinntekter ut 2022. Det vil si at det er behov for en bevilgningsøkning på posten på 41 mill. kroner, samt at de gjenstående midlene på posten videreføres for perioden august–desember, for å sikre kompensasjon for tapte billettinntekter ut året. Dette medlem foreslår dermed å øke bevilgningen på posten med 41 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kompensere for tapte billettinntekter i kollektivtransporten ut 2022 og sørge for at kollektivtilbudet opprettholdes.»

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2023 foreslå nødvendige bevilgninger til omstilling og utvikling av kollektivtilbudet, i henhold til målet om at andelen reisende med kollektivtransport og jernbane skal opp på et høyere nivå enn før pandemien.»

Dette medlem foreslår at det bevilges 115 mill. kroner for å sikre at en kollektivløsning for nye Stavanger universitetssykehus står klar til sykehuset åpner i 2024. Dette medlem mener det er svært viktig at kollektivløsningen er klar før 2024 for å unngå parkeringskaos. Dette medlem viser til at det ved åpningen kun vil finnes parkeringsplasser til 40 pst. av de tilreisende, slik at en kollektivløsning er tvingende nødvendig. Dette medlem mener også at videre finansiering må sikres for å holde nødvendig framdrift i prosjektet, og imøteser at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.

Dette medlem mener byvekstavtaler er viktige for å nå nullvekstmålet og bidra til bedre miljø og framkommelighet. Den siste tiden har det vært forvirring omkring planene om å inngå byvekstavtale med Tromsø. Dette medlem vil derfor understreke at regjeringen vil opprettholde opprinnelig framdrift for en byvekstavtale med Tromsø og sikre at det statlige bidraget blir på minst samme nivå som skissert i NTP. Dette medlem mener dette er svært viktig for å sikre bærekraftig byutvikling i Tromsø.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde opprinnelig framdrift for byvekstavtale med Tromsø og sikre at det statlige bidraget blir på minst samme nivå som skissert i Nasjonal transportplan 2022–2033 (NTP).»

Dette medlem foreslår å redusere bevilgningen til riksveier med 490 mill. kroner og bevilgningen til Nye Veier med 500 mill. kroner. Inndekningen skal hentes fra kutt eller nedskalering av miljøfiendtlige motorveiprosjekter. Dette medlem foreslår videre å redusere tilskuddet til Avinor med 250 mill. kroner og presiserer at kuttet ikke skal gå på bekostning av Bodø lufthavn. Dette medlem foreslår videre å redusere tilskuddet til lavere bompenger med 25 mill. kroner.

Dette medlem foreslår 100 mill. kroner til å kompensere fylkeskommunene for merkostnaden knyttet til nullutslippsferger og -hurtigbåter. Dette medlem viser til at disse medfører økte utgifter for fylkeskommunene i første fase, og at det derfor er tvingende nødvendig at det overføres nok midler til fylkeskommunene for å kompensere for dette. Dette medlem vil også peke på at dette er i tråd med følgende anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at anbud i fylkeskommunal ferje- og båttrafikk så langt det lar seg gjøre skal baseres på nullutslippsteknologi, og kompensere fylkeskommuner for merkostnader knyttet til dette.»

Dette medlem mener den skisserte tilskuddsordningen for kjøp av elbil ikke skal innføres, og at full mva. for alle elbiler ikke skal innføres fra 2023. Dette medlem understreker at kjøpsavgifter for elbiler må fases inn over tid, og at elbilenes konkurransefortrinn i skatte- og avgiftssystemet vis-a-vis fossile biler skal bevares. Dette medlem anmoder regjeringen om å utarbeide en opptrappingsplan for innfasing av kjøpsavgifter for elbiler, og det må sikres at opptrappingsplanen er i tråd med nullutslippsmålet for biler i 2025.

Dette medlem viser til at for å få til en forsvarlig utvikling og utbygging er det sentralt å kartlegge havområdene til vurdering for å ha oversikt over alle miljømessige konsekvenser. Det er derfor nødvendig å øke kapasiteten for å foreta nettopp disse undersøkelsene raskt. Det foreslås derfor en økning på 18 mill. kroner på kap. 1420 post 1.

Dette medlem viser til merknad i Innst. 9 S (2021–2022), hvor medlemmene i energi- og miljøkomiteen uttaler følgende:

«Den atlantiske laksen er for første gang å finne på Rødlista over truede arter. Norge har forpliktet seg til å bidra til bevaring, gjenoppretting, økning og rasjonell forvaltning av villaksen. Komiteen viser til at bygging og restaurering av laksetrapper i de nasjonale laksevassdragene Beiarelva og Vefsna som munner ut i de nasjonale laksefjordene Beiarfjorden og Vefsnfjorden vil åpne store arealer oppstrøms for villaksen, samtidig som oppdrettslaks og pukkellaks kan hindres tilgang. Komiteen mener det derfor er viktig å få bygging og restaurering av laksetrappene i Beiarelva og Vefsna raskt.»

Dette medlem vil derfor følge opp dette ved å bevilge 5 mill. kroner til prosjektet som oppruster laksetrappene i Beiarelva, og 9 mill. kroner til Vefsna.

Dette medlem viser til at Oslofjorden er i en stor krise, og foreslår en økt bevilgning på 10 mill. kroner til formålet. Ni av ti torsk har forsvunnet, ærfugler dør og blåskjell og tareskog forsvinner. Utslipp av nitrogen øker og gir høy algevekst som bruker opp oksygenet, og dyr flykter. Det er i tillegg tilførsler av miljøgifter som havner i blåskjellene vi spiser, og skader nervesystemet til måker. Dette skyldes en rekke faktorer som det er nødvendig å ta tak i, og det krever arbeid over tid med renseanlegg og utslipp fra landbruket. Det er derfor behov for en forsterket innsats for å hindre at økosystemet kollapser fullstendig.

Dette medlem foreslår å øke bevilgningen til frivillig skogvern, som er et viktig tiltak både for å kutte klimagassutslipp og ta vare på natur. Dette medlem foreslår også å reversere regjeringens foreslåtte kutt i bevilgningen til hydrogensatsing.

Dette medlem peker på at Stortinget gjennom behandlingen av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet har vedtatt et mål om at Norge skal restaurere 15 pst. av ødelagt natur innen 2025. Dette er det i dag ingen plan for eller oversikt over, og det vil kreve et stort arbeid for å klare å nå dette målet. En av de viktigste naturtypene å restaurere er myr. Dette medlem vil derfor styrke denne satsingen ved å foreslå å øke posten med 40 mill. kroner.

Dette medlem mener det er viktig å oppdatere referansebanen for klimagassutslippene hvert år for å ha kontroll på utslippene og sørge for at vi når klimamålene.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremlegge referansebaner for klimautslippene hvert år fra og med statsbudsjettet for 2023, i forbindelse med den varslede klimabudsjetteringen.»

Dette medlem foreslår å bevilge 75 mill. kroner til Sustainable Energy Catapult Cntre på Stord for å sikre videre fremdrift i avgjørende innovasjonsprosesser innen grønn skipsfart og andre bærekraftige energikilder. Det foreslås også å bevilge 25 mill. kroner til Maritime CleanTech-klyngen på Stord for å sikre videre fremdrift i avgjørende innovasjonsprosesser innen grønn skipsfart og andre bærekraftige energikilder. Dette medlem foreslår å omprioritere bevilgningen til petroleumsrelaterte prosjekter i Innovasjon Norge med 100 mill. kroner for å dekke inn disse satsingene.

Dette medlem viser til at det fra 1. juli 2022 innføres krav om et nytt sporings- og fangstinnmeldingssystem for flåten under 15 meter. Dette medlem viser til at løsningen som kreves, er satellittbasert og innebærer at fiskere må tegne abonnement for satellittjenester. Systemet påfører fartøyene, spesielt de minste, betydelig økte løpende kostnader. Årlig dreier det seg om 10 000–15 000 kroner per år som skal dekkes av bunnlinjen, i tillegg til selve investeringen. De minste fartøyene har allerede lavest lønnsomhet og har de senere år hatt en betydelig økning i gebyrer og forskriftspålagte kostnader. Dette medlem støtter innføring av kravene, men mener de må tilpasses forholdene i flåten. Forutsetningen må være at man velger rimeligste kommunikasjonsform. Dette medlem mener derfor at kravet må endres. Dette medlem viser til Storbritannia, hvor de har innført en løsning med mobildata som er mye rimeligere. En slik løsning kan også innføres for kystnær flåte under 15 meter i Norge. Dette medlem mener derfor at kravet bør utsettes til 1. januar 2023, slik at leverandørene kan tilpasse sine systemer. Dette medlem foreslår å redusere bevilgningen til tilskuddsordningen for nytt fangstsystem for flåten under 15 meter med 10 mill. kroner, da det ikke lenger vil være behov for en slik tilskuddsordning hvis innføringen av kravet utsettes og endres.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre kravet om en satellittbasert sporingsløsning til en mobildataløsning, for eksempel etter modell fra Storbritannia, for nytt sporingssystem for den kystnære flåten under 15 meter, og utsette innføringen av kravet til 2023, slik at systemene kan tilpasses dette. Som kystnær flåte defineres fartøy med fartsområde kystfiske eller mindre. Samtidig må kravene til fangstrapportering endres for fartøygruppen under 15 meter etter innspill fra næringen, slik at fiskernes sikkerhet og rettsvern ivaretas.»

Kultur og samfunn

Dette medlem viser til tilskuddsordningen for nedrustningsspørsmål. For å sikre støtte til norske organisasjoner som arbeider med nedrustning og bidrar til offentlig debatt om atomvåpen i Norge, foreslås det å øremerke organisasjonsstøtte på 2,5 mill. kroner til Nei til atomvåpen, 3 mill. kroner til Norske leger mot atomvåpen (som også administrerer ICAN i Norge), 1,8 mill. kroner til Norges Fredsråd og 1,6 mill. kroner i prosjektstøtte til Norsk Folkehjelp.

Dette medlem foreslår 4,3 mill. kroner til midlertidig støtte til kulturarvskolene Møbelsnekkerskolen, Plus-skolen og Hjerleid handverksskole. Dette medlem viser til at disse er godt etablerte private skoler som tilbyr utdanning innen tradisjonshåndverk som ikke den offentlige skolen finner grunnlag for å kunne tilby. Skolene tilbyr blant annet utdanning innen skipsbygging, skomakeri og andre utdanninger knyttet til vår kulturarv, som også har blitt mer aktuelle i forbindelse med satsinger på sirkulær økonomi og reparasjon. Dette medlem viser til at skolene som følge av å være små skoler med lave inntekter, en stor andel eldre elever og små programmer som ikke alltid utløser støtte, har en svært sårbar finansiering. Dette truer tilbudet og medfører risiko for ikke å kunne fortsette driften. Dette medlem mener derfor det er nødvendig å sikre en midlertidig finansiering, slik at disse skolene opprettholder driften frem til mer permanente løsninger blir etablert.

Dette medlem foreslår videre å øke bevilgningen med 100 mill. kroner til RES-EU forskningsmidler. Det foreslås 8 mill. kroner for å styrke Forsvarets musikk, 2,4 mill. kroner for å utbedre operascenen på Operalåven i Hallingdal og en økning på 1,4 mill. kroner for å sikre Doktortjønna helårsdrift.

Oversikt over Sosialistisk Venstrepartis forslag til bevilgningsendringer:

Dep.

Kap.

Post

Sak

Bokført endring 2022 (i mill. kr.)

Tiltak mot dyrtid

AID

571

60

Øke satsene i sosialhjelpen med 10 pst. fra 1. juli

340

BFD

845

70

Ekstra engangsutbetaling på 1000 kr. per barn til alle barnetrygdmottakere

1 095

KD

2410

50,72

Reell prisregulering av studiestøtten (3,4 pst.), basisstipend, høst

60,4

KD

2410

90

Reell prisregulering av studiestøtten (3,4 pst.), basislån, høst

193*

Velferd

KD/KDD

571

60

Flere helsesykepleiere i skolehelsetjenesten i ungdomsskolen

42

KDD

571

60

Økt bemanning i barnehagen

50

KDD

571

60

Økt bemanning på skoler med levekårsutfordringer

20

KDD

575

61

Særlig ressurskrevende tjenester

50

JD

490

21

Barnefaglig kompetanse på asylmottak

17,3

AID

671

71

Økt støtte til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet, inkludere Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Redd Barna i ordningen

3

HOD

762

71

(Ny) Tilskudd til Saminor, kan overføres

30

JD

470

1

Øke reisegodtgjørelse til advokater og sakkyndige

21

JD

430

1

Midler til aktivisering og isolasjonsforebygging for innsatte

7

JD

430

70

Tilskudd til organisasjoner som jobber med innhold i soning

10

JD

430

1

Overgangsboliger på Notodden

2

FD

1720

71

Dekke saksomkostninger for HV-soldater

1,7

Miljø, transport og næring

SD

572

64

Forhindre rutekutt i kollektivtrafikk ut 2022

41

SD

1332

66

Sikre at kollektivløsning til nye Stavanger universitetssykehus står klar til sykehuset åpner i 2024

115

KDD

1420

61

Klimasats. Nullutslippshurtigbåter

100

KLD

1420

1

Styrke kapasiteten til Miljødirektoratet til kartlegging i forbindelse med havvindutbygging

18

KLD

1420

22

Midler til laksetrapper i Beiarn (5 mill.) og Vefsna (9 mill.)

14

KLD

1420

22

Styrke satsingen for å redde Oslofjorden

10

KLD

1420

38

Restaurering av myr

40

KLD

1420

35

Frivillig skogvern

50

OED

1830

51

Hydrogensatsing

25

NFD

2426

71

Unngå nedbygging av Sustainable Energy Catapult Centre

75

KDD

553

74

Maritime CleanTech

25

Kultur og samfunn

KUD

323

22

Forsvarets musikk

8

KUD

328

70

Doktortjønna

1,4

KUD

323

70

Operalåven

3,8

KD

228

85

(Ny) Midlertidig støtte til kulturarvskolene

4,3

KD

285

53

RES-EU forskningsmidler

100

Sum økte utgifter i Norge

2 379,9

Inndekningsforslag

SD

1320

30

Kutte/utsette planlegging av riksveier, inkl. fergefri E39

-290

SD

1320

30

Kutte/utsette forberedende arbeider riksveier

-200

SD

1321

70

Stoppe store motorveiprosjekt, Nye Veier

-500

SD

1320

73

Kutte tilskudd til lavere bompenger

-25

SD

1315

70

Kutte i støtte til Avinor

-250

NFD

900

85

Kompensasjonsordningen for næringslivet, mindreforbruk

-269,3

NFD

919

75

Kutte tilskuddsordning for nytt fangstsystem for flåten under 15 meter

-10

NFD

2421

50

Kutte i petroleumsrelaterte prosjekter i Innovasjon Norge

-100

NFD

915

1

Legge ned Regelrådet

-3,4

LMD

1149

71

Reduksjon i midler til drift i vanskelig terreng

-15

LMD

1149

73

Fjerne bevilgning til skog-, klima- og energitiltak

-36

LMD

1150

50

Kutte støtte til veibygging og drift i vanskelig terreng

-24

KD

5617

80

Renteinntekter økt studielån (positiv inntekt)

-1,1

Sum inndekningsforslag

-1 723,8

Skatt og avgift

FIN

5501

75

Økt formuesskatt primærbolig høy verdi, 75 pst. verdsettelse

Tredje trinn i formuesskatten, 1,5 pst. over 100 mill.

Redusere aksjerabatten til 20 pst.

305

FIN

5501

77–79

Økt kildeskatt for royalty, rente og leiebetalinger til 22 pst.

30,2

FIN

5536

71

Økt engangsavgift for varebiler fra 30 til 40 pst. av personbiler

275

FIN

5561

70

Doble flypassasjeravgiften

730

FIN

5507

71,72

Reversere og begrense oljeskattepakken. Fjerne friinntekten, sette innleveringsdato til 1. juli 2022 og investeringsfrist ila. 2024

N/A

FIN

5507

75

(Ny) Produksjonsavgift på olje og gass, 25 kr per fat/oljeekvivalent

3 100**

Sum økt skatt og avgift

1 340,2

Bistand

UD, KLD

flere

flere

Ikke kutte i internasjonal bistand

4 149,1

Netto økte utgifter uten bistand

-684,1

Netto økte utgifter med bistand

3 465,0

Overføring fra SPU

3 465,0

**Overføring til SPU

3 100,0

*Lånetransaksjoner

193,0

Merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt mener at krigen i Ukraina og den påfølgende priskrisen krever ekstraordinære tiltak i revidert nasjonalbudsjett. Putins brutale og folkerettsstridige angrepskrig har ført til flere tusen døde i Ukraina, i tillegg til omfattende materielle ødeleggelser. Ukraina og Russland er store matprodusenter, og krigen kan derfor føre til sultkatastrofer i flere fattige land. Her hjemme merker vanlige folk prisøkning på drivstoff, mat og strøm, og de som har minst, må telle på hver krone for å få familiebudsjettet til å gå opp. Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett er ikke et tilstrekkelig svar på disse utfordringene. Bistanden til verdens fattigste foreslås kuttes, og det leveres ingen nye tiltak mot priskrisen her hjemme. Reelt sett reduseres flere viktige ytelser fordi de ikke reguleres i takt med prisveksten.

Dette medlem viser til egne bevilgningsforslag, som inkluderer over 3 mrd. kroner i tiltak for å møte priskrisen i Norge. Det er dem som har minst fra før, som merker det hardest når prisene på mat, strøm og drivstoff går i været. Derfor har Rødts forslag til tiltak mot priskrisen en tydelig sosial profil. Blant andre trygdede, pensjonister og barnefamilier skal beskyttes mot de galopperende prisene.

Dette medlem viser til at regjeringens forslag kutter fire mrd. kroner i bistand til verdens fattige, og mener at det er uholdbart at mennesker som allerede rammes hardt av økende matvarepriser i fattige land, skal betale prisen for Putins krig. I Rødts forslag reverseres derfor regjeringens foreslåtte kutt i bistand, og dette foreslås finansiert med å øke oljepengebruken ettersom bistand til andre land ikke vil føre til økt press i norsk økonomi.

Dette medlem viser til at de rikeste i Norge har økt formuene sine i rekordfart de siste årene, og at mange store selskaper, blant annet innen dagligvarebransjen, rapporterer om rekordoverskudd. Den økonomiske eliten har derfor økt sin makt og velstand under koronapandemi og priskrise, i sterk kontrast til situasjonen for mange arbeidsfolk. Rødt mener derfor at formuesskatten for de rikeste bør økes. På denne måten blir Rødts forslag til tiltak mot priskrisen finansiert uten å øke presset i norsk økonomi og uten at det blir behov for ekstra renteøkninger.

Dette medlem viser også til egne merknader i lovdelen av revidert nasjonalbudsjett, Innst. 449 L (2021–2022).

Dette medlem viser til at det ikke er mulig å gjennomføre all nødvendig politikkendring midt i et år, og viser derfor til Rødts alternative statsbudsjett for 2022 for helheten i partiets politiske prioriteringer.

Kraftfulle tiltak mot priskrisen

Dette medlem viser til at prisene på viktige varer og tjenester har økt kraftig i år. Mye tyder på at prisene vil fortsette å øke ut over sommeren. Priskrisen rammer først og fremst vanlige folk, og det trengs kraftfulle tiltak for å hindre at prisgaloppen forsterker Forskjells-Norge. Derfor foreslår dette medlem at det settes av over tre mrd. kroner til tiltak mot priskrisen.

Dette medlem foreslår å øke minstepensjonene og minsteytelsene i uføretrygd og arbeidsavklaringspenger med 4 000 kroner i året. Bostøtten foreslås økt med 500 mill. kroner slik at 35 000 flere lavinntektshusholdninger kan nyte godt av ordningen og slik at strømstøtten i ordningen styrkes fra oktober. Billettprisene på kollektivtrafikk foreslås senket med 20 pst. gjennom at det overføres 760 mill. kroner til fylkeskommunene.

Dette medlem viser til at lønns- og prisveksten i 2021 endte høyere enn regjeringen la til grunn i reguleringen av pensjonene. Pensjonistene får kun kompensert for halvparten av avviket i årets regulering. Regjeringen tar dermed fra pensjonistene penger de allerede er blitt lovet ved hjelp av en regnefinte. Rødt mener pensjonistene bør få dekket hele etterslepet, og dette medlem foreslår at det settes av 850 mill. kroner til formålet.

Dette medlem mener at det er usosialt at regjeringen kutter 50 mill. kroner til fritidstiltak for barn og unge. Med de høye prisene vil det i sommer være spesielt mange barn som ville måtte bli hjemme i ferien mens klassekameratene reiser bort. Regjeringens kutt bør derfor reverseres, og i stedet foreslår dette medlem at 50 mill. kroner settes av til organisasjoner som tilbyr gratis ferietilbud. Røde Kors melder om rekordmange deltakere på deres ferietilbud så langt i år, og om store behov over hele landet. Med økte bevilgninger kan organisasjoner som Røde Kors oppskalere sitt tilbud.

Dette medlem viser til at viktige støtteordninger som barnetrygd, studiestøtte, sosialhjelp og kontantstøtte ikke blir regulert med prisveksten i år. Regjeringens opprinnelige anslag på prisveksten i år var 1,3 pst, mens prisveksten i revidert nasjonalbudsjett er anslått til 3,4 pst. Reelt sett kuttes dermed en lang rekke ytelser i år. Disse ytelsene bør reguleres opp i tråd med den høye prisveksten i år, og til dette foreslår dette medlem å sette av 516 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ytelser og stønader oppreguleres årlig minst i tråd med prisveksten.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2023 med forslag om økte minstesatser for ytelser som AAP, uføretrygd og alderspensjon.»

Dette medlem viser til at strømprisene det siste året har løpt løpsk, med snittpriser i de sørlige prisområdene NO1, NO2 og NO5 over 90 øre siden august 2021, og rundt det dobbelte i flere måneder i 2022. I dag fremstår prisene forbrukere må betale, totalt frakoblet den reelle produksjonskostnaden for strøm, samtidig som kraftselskapene i hovedsak er i offentlig eie. Dette medlem mener strøm er et grunnleggende behov og en vare hvor forbruket ikke lar seg justere mye på kort sikt for de fleste forbrukere. En vare som produseres av fellesskapets ressurser, bør komme fellesskapet til gode gjennom rimelige priser som gjenspeiler kostnaden av å produsere den og å få den fram til kunden. Det er rimelig og ønskelig å ta demokratisk, politisk styring over priser som har løpt løpsk.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn følgende:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning med makspris på strøm, pålagt omsetningen av kraft fra norske kraftprodusenter til kunder i Norge. Maksprisen må beregnes i forhold til gjennomsnittlig produksjonskostnad for strøm i Norge, og det må følge oppdekningsplikt for produsentene. Utredningen skal senest legges fram for Stortinget i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023.»

Kap.

Post

Kraftfulle tiltak mot priskrisen

Rødts endring (mill. kroner)

2670

70

Regulere alderspensjoner for å dekke etterslepet

850,0

572

60

Reduserte billettpriser i kollektivtrafikk (20 pst. fra 1. juli)

760,0

581

70

Bostøtte til flere i juni–desember og økt ekstra strømstøtte i oktober–desember

500,0

2655

70

Øke minstesatsene for uføretrygd med 4 000 kroner fra 1. juli

251,0

2670

73

Øke minste pensjonsnivå med 4 000 kroner fra 1. juli (enslige + samboende)

242,0

845

70

Prisregulere barnetrygd 6–18 år

193,0

2651

70

Øke minstesatsene for AAP med 4 000 kroner fra 1. juli

105,0

571

60

Prisregulere sosialhjelp

71,0

845

70

Prisregulere barnetrygd 0–5 år

70,0

2410

50

Prisregulere studiestøtte

60,4

846

61

Tiltak for barnefamilier – styrke ferietilbud for alle

50,0

2661

71

Prisregulere hjelpestønad

29,2

2661

70

Prisregulere grunnstønad

26,5

844

70

Prisregulere kontantstøtte

21,3

2661

77

Prisregulere ortopediske hjelpemidler

14,1

2530

71

Prisregulere engangsstønad

14,0

2661

78

Prisregulere høreapparater

13,3

2670

73

Øke garantipensjonsnivå med 4 000 kroner fra 1. juli

4,0

2661

75

Prisregulere stønaden Bedring av funksjonsevnen

1,2

2651

71

Prisregulere tilleggsstønader til arbeidsavklaringspenger

0,7

2620

72

Prisregulere stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid

0,5

2661

74

Prisregulere tilskudd til biler

0,2

2620

73

Prisregulere tilleggsstønader og stønad til skolepenger

0,1

Sum

3 277,5

Verdens fattige skal ikke betale for Putins krig

Dette medlem viser til at krigen i Ukraina har økt behovet for bistand mange steder i verden, blant annet på grunn av økte råvarepriser. Ukraina og Russland er to av verdens største hveteeksportører, og store avlinger i India er ødelagt på grunn av høy temperatur. Vi står derfor overfor en potensiell matvarekrise, og det er verdens fattigste som vil bli hardest rammet. Regjeringens store kutt i bistanden er usolidarisk. Verdens fattige skal ikke betale kostnadene av krigen i Ukraina, og dette medlem foreslår derfor at regjeringens forslag til bistandskutt bør reverseres.

Dette medlem viser til at LO og landets største bistandsorganisasjoner reagerer sterkt på regjeringens foreslåtte bistandskutt.

Dette medlem viser til at utviklingen i antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom, går i feil retning som følge av pandemien, og det er dessverre ikke usannsynlig at krigen i Ukraina og økte råvarepriser vil forverre situasjonen ytterligere. Regjeringens foreslåtte kutt vil gå ut over FNs arbeid med blant annet ernæring og vaksinering av barn, og kuttene vil svekke Norges bidrag til å bekjempe fattigdom og ulikhet i utviklingsland.

Dette medlem viser til at den norske staten har tjent enorme summer på de høye råvareprisene, som igjen delvis skyldes krigen i Ukraina. Store deler av ekstrainntektene overføres til oljefondet. Dette medlem foreslår å bruke disse midlene på å øke bistandsbudsjettet og internasjonale klima- og skogtiltak med 4 150 mill. kroner. Midlene går i all hovedsak til utlandet, og å finansiere bistanden fra oljefondet vil derfor ikke skape økt press i norsk økonomi.

Dette medlem viser til at Rødt har fått gjennomslag for økt tilskudd til krisesentrene. Regjeringens forslag til implementering av stortingets vedtak om at støtten til krisesentrene bør økes, er imidlertid mangelfullt. Dette medlem er derfor fortsatt bekymret for at krisesentrene ikke er tilstrekkelig rustet til å takle en potensiell økning av arbeidsoppgaver som følge av flyktningmottaket. Krisesentersekretariatet har meldt om et behov for 50 mill. kroner for å få krisesentertilbudet opp på det sekretariatslederen kaller et forsvarlig nivå. Regjeringens forslag er derfor ikke nok, og dette medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til krisesentrene med 33 mill. kroner.

Dette medlem viser til at beboere på asylmottak der det serveres mat, kun får 15 kroner dagen. Dette er for lavt, og det har vært historier i media der beboere tar opp forbrukslån for å klare seg som asylsøker. For å bøte på situasjonen foreslår dette medlem at det settes av 59 mill. kroner slik at satsene kan dobles.

Kap.

Post

Bistand er ikke en salderingspost

Rødts endring (mill. kroner)

100

flere

Reversere kutt i bistand

3 850,4

1482

73

Reversere kutt i internasjonale klimatiltak

300,0

490

21

Økt dagsats på asylmottak

59,1

840

70

Øke bevilgningen til krisesentrene

33,7

Sum

4 243,2

Et styrket norsk forsvar

Dette medlem mener at Russlands invasjon av Ukraina har vist hvor tidskritisk det er å styrke forsvaret av Norge. Dette må skje i norsk regi av norske styrker for å ivareta både hensynet til å avskrekke Russland og å dempe spenningen i Norden, noe mottak og stasjonering av utenlandske styrker ikke er i stand til. Dette medlem registrerer at både Sverige og Finland ønsker å ivareta en slik balanse, da de stiller som vilkår for sine søknader om Nato-medlemskap at det ikke skal åpnes utenlandske baser på deres territorium.

Dette medlem viser til foreliggende fagmilitære råd fra forsvarssjefen (FMR2019), som skisserte en gradvis økning i forsvarsbevilgningene fram til 2024 og deretter en kraftig opptrapping for å nå en bemanning og styrkestruktur som «møter sikkerhetssituasjonen». Dette medlem vil, i lys av krigen i Ukraina, forsere starten av forsvarssjefens anbefalte opptrapping til inneværende år, og foreslår derfor en økt bevilgning til Forsvaret på 1 mrd. kroner i tillegg til regjeringens forslag. I tråd med Rødts forslag i forbindelse med behandlingen av Prop. 78 S (2021–2022) skal disse midlene gå til økt studieopptak ved Forsvarets høyskole, økt bemanning til overvåkningsoppdrag i nord og inndekking av manglende materiell og intern logistikkapasitet i Hæren og Heimevernet.

Dette medlem viser til regjeringens foreslåtte tilskudd på 400 mill. kroner til en britiskstyrt ordning for anskaffelse av forsvarsmateriell til Ukraina. Dette medlemviser til at krigen har vart siden 24. februar 2022, og at det er liten utsikt til at den vil avsluttes på andre steder enn ved forhandlingsbordet. Samtidig har det internasjonale, diplomatiske arbeidet med å forhandle fram en våpenhvile ebbet ut. Dette medlem mener norsk våpenstøtte ødelegger for Norges mulighet til å spille en avgjørende meglerrolle med basis i våre langvarige erfaringer med fredsmegling og diplomatisk konfliktløsning, et område hvor vi både kunne redusert sivile lidelser og demmet opp for russisk aggresjon i langt større grad enn vår våpenstøtte har gjort. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å overføre tilskuddet til kap. 150 post 70 til humanitære bidrag til Ukraina.

Dette medlem viser til bevilgningene gitt under Forsvarsdepartementets «sikkerhetspolitiske tilskudd», herunder en bevilgning på 250 000 kroner til Center for a New American Security (CNAS) til et fellesprosjekt med Utenriksdepartementet om kunnskap om Russland. Dette medlem viser til at CNAS er et lobbyorgan for den amerikanske våpenindustrien, med blant annet våpenleverandørene Boeing, General Dynamics, Lockheed Martin, Northrop Grumman og Raytheon som bidragsytere. Dette medlem ønsker ikke amerikansk våpenindustri som premissleverandør for Norges forhold til Russland og foreslår derfor bevilgningen fjernet. Det samme gjelder tilskuddet på 270 000 kroner til den amerikanske tenketanken Center for Strategic and International Studies (CSIS), som bl.a. henter finansiering fra De forente arabiske emirater i tillegg til amerikansk våpenindustri.

Dette medlem viser til soldater i Heimevernet som har vunnet fram i Høyesterett med sine krav om å få utbetalt manglende feriepenger, men hvor Forsvarsdepartementet har nektet å dekke soldatenes saksomkostninger. Disse saksomkostningene har kommet opp i opptil 870 000 kroner per soldat og har medført økonomisk ruin for dem det gjelder. Dette medlem finner ikke at dette er en verdig måte å behandle de som forsvarer Norge, og ber derfor regjeringen sikre at saksomkostningene dekkes.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at soldatene fra Heimevernets innsatsstyrker som har varslet om og tatt opp spørsmålet om rettsstridig praksis vedrørende feriepenger og den arbeidsrettslige statusen til frivillig personell i Heimevernet og blitt trukket for retten av Forsvarsdepartementet, får kompensasjon for sine reelle saksomkostninger, inkludert eget arbeid og tidsbruk.»

Kap.

Post

Et styrket, norsk forsvar

Rødts endring (mill. kroner)

150

70

Økt humanitær bistand til Ukraina

400,0

1700

78

Kutte bidrag til britisk-styrt ordning for å kjøpe våpen til Ukraina

-400,0

1720

1

Økt bevilgning til Forsvaret

1 000,0

1720

71

Kutte støtte til de amerikanske tankesmiene CNAS og CSIS

-0,5

Sum

999,5

Til kamp mot Forskjells-Norge

Dette medlem viser til at Norge er et klassesamfunn der en liten elite rår over svært store verdier. Formuesulikheten øker, og de nyeste tallene viser at de aller rikeste drar i fra resten av samfunnet. Dette er problematisk fordi et fåtall mennesker dermed får uforholdsmessig stor makt over økonomi og samfunnsliv. I tillegg betyr Forskjells-Norge at svært mye ressurser allokeres til overdådig luksusforbruk, fremfor å bli brukt til å styrke velferdstjenestene for arbeidsfolk.

Dette medlem mener derfor at formuesskatten for de rikeste bør økes. Aksjerabatten foreslås fjernet, og satsen økes til 1,25 pst. for formue over 20 mill. kroner og 1,4 pst. for formue over 100 mill. kroner. I tillegg foreslås verdsettelsesrabatten fjernet for primærboliger med verdi over 10 mill. kroner. I tråd med Solberg-regjeringens praksis beregnes det at halvparten av den påløpte skatteøkningen i 2022 bokføres i år, totalt 3 876 mill. kroner.

Dette medlem viser til egne merknader og forslag i Innst. 449 L (2021–2022) og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I stortingsvedtak 14. desember 2021 nr. 3571 om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2022 (Stortingets skattevedtak) gjøres det følgende endring:

I

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1Formueskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 1 700 000 kroner. Satsen skal være 0,25 pst. for formue inntil 20 000 000 kroner, og 0,55 pst. for den delen av formuen som overstiger 20 000 000 kroner, men ikke overstiger 100 000 000 kroner, og 0,7 pst. for den delen av formuen som overstiger 100 000 000 kroner.

Ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 3 400 000 kroner. Satsen skal være 0,25 pst. for formue inntil 40 000 000 kroner, 0,55 pst. for den delen av formuen som overstiger 40 000 000, men ikke overstiger 200 000 000 kroner, og 0,7 pst. for den delen av formuen som overstiger 200 000 000 kroner.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.»

Dette medlem mener at stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer tjener for mye. Dette bidrar til å skape en politikerklasse som mangler kontakt med vanlig folk. Godtgjørelsene foreslås derfor redusert med 20 pst. slik at staten sparer 26 mill. kroner.

Dette medlem viser til mediesaker om at kriminelle og etterlyste nordmenn er registrert som eiere av en rekke eiendommer i Dubai. Det kan fremstå som om Dubai er et skatteparadis for enkelte typen kriminelle. Økokrim har uttalt at de kunne ønske seg en utleverings- og inndragningsavtale med det arabiske emiratet for å få kloa i kriminelle nordmenn. Rødt mener at regjeringen bør ta initiativ til å få på plass en slik avtale.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å inngå en utleverings- og inndragningsavtale med Dubai, og orientere Stortinget om arbeidet senest i statsbudsjettet for 2023.»

Kap.

Post

Til kamp mot Forskjells-Norge

Rødts endring (mill. kroner)

221

11

Kutte godtgjørelse til medlemmer av regjeringen med 20 pst. fra 1. mai 2022

3,8

441

11

Kutte godtgjørelse til stortingsrepresentanter med 20 pst. fra 1. mai 2022

22,5

5501

70

Fjerne aksjerabatten i formuesskatten

2 540,0

55501

770

Fjerne verdsettelsesrabatten for primærboliger med markedsverdi over 10 mill. i formuesskatten

382,5

55501

770

Øke satsen på nettoformuer over 20 mill. fra 0,95 pst. til 1,25 pst. og over 100 mill. til 1,4 pst. i formuesskatten

953,8

Sum

3 902,6

Miljøet skal skjermes for kutt

Dette medlem mener at norsk natur ikke bør være en salderingspost, og vil reversere kutt på viktige områder som regjeringen har foreslått i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett. Til sammen settes det av 86 mill. kroner mer til naturformål i Rødts alternative reviderte nasjonalbudsjett.

Dette medlemviser til at regjeringen foreslår å kutte 50 mill. kroner til frivillig skogvern. Stortinget har satt et mål om vern av 10 pst. av den produktive skogen i Norge innen 2030. I dag er målet langt unna, og dette medlem viser til svar fra Klima- og miljødepartementet på spørsmål 49 fra Rødts fraksjon som sier at dagens politikk ikke fører til at målet nås før om 35 år, og 40 år med det foreslåtte kuttet. Dette medlem etterlyser en nasjonal strategi for å faktisk nå målet, og vil understreke at regjeringens forslag til kutt går i helt feil retning. Dette medlem foreslår derfor at kuttet reverseres.

Dette medlemunderstreker at verden både står i en naturkrise og en miljøkrise, hvor det er avgjørende å finne løsninger som svarer på begge utfordringene. Myr er viktig både som flomdemper, som hjem til rødlistede arter og for å binde karbon og hindre klimagassutslipp. Endring i arealbruk kan bidra til at klimamålene nås. Dette medlemviser videre til svar fra Klima- og miljødepartementet på spørsmål 48 fra Rødts fraksjon, hvor det framkommer at nært hele potten for i år er disponert om regjeringens forslag til kutt i tilskuddene til restaurering av myr på 20 mill. kroner gjennomføres. Dette medlem foreslår derfor å reversere kuttet.

Dette medlem viser til at naturen er under økende press gjennom økt aktivitet og nedbygging. Dette medlem viser til at det i indre Oslofjord kun er om lag en tredjedel av strandsonen som er tilgjengelig for allmennheten. Oslofjorden friluftsråd anslår et behov for langt større summer enn den årlige bevilgningen som er foreslått her, om bare dette området skal sikres for framtiden. Dette medlem mener derfor at regjeringens foreslåtte kutt i midlene til sikring av friluftsområder til allmennheten er svært uheldig, og foreslår å opprettholde bevilgningen på 32 mill. kroner.

Dette medlem viser til foreslåtte kutt i midler til friluftsformål. Dette medlem viser til den viktige rollen tilrettelagte friluftsområder har for generell trivsel og folkehelse. Dette medlem bemerker at det har vært en uheldig trend over flere år der friluftslivet har opplevd kutt i midlene. Dette medlem understreker viktigheten av midler til rydding av friluftsområder, tilrettelegging med universell utforming og midler til aktivitetstiltak. Dette medlem foreslår å opprettholde bevilgningen på 181,8 mill. kroner.

Dette medlem viser til at storstilte planer om utbygging av vindkraftanlegg og oppdrettsanlegg til havs krever økt kunnskap om effekter på miljø og økosystemer, noe regjeringen selv understreker i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett med økt bevilgning til Havforskningsinstituttet. Dette medlem mener likevel at en føre-var-holdning og den manglende kunnskapen om marin natur og marine økosystemer burde betydd en slik satsing før, ikke nå når de første vindkraftanleggene til havs skal åpnes.

Dette medlem viser videre til at posten for driftsutgifter for Havforskningsinstituttet er foreslått kuttet med samme sum som de er tilført, og samme sum er overført til posten for Havforskningsinstituttets forskningsfartøy. Dette medlem støtter satsingen på forskningsfartøy, men frykter at dette vil føre til at Havforskningsinstituttet vil måtte gjøre nedskjæringer som hindrer dem i å bygge opp nødvendig kompetanse i en tid med mer press på våre havområder. Bevilgningen til Havforskningsinstituttet foreslås derfor økt med 10 mill. kroner.

Kap

Post

Miljøet skal skjermes for kutt

Rødts endring (mill. kroner)

1420

35

Reversere kutt til frivillig skogvern

50,0

1420

38

Reversere kutt til restaurering av myr

20,0

1420

30

Reversere kutt i pott for å kjøpe opp friluftsområder til allmennformål

4,0

1420

78

Reversere kutt til friluftsformål

2,0

923

1

Reversere kutt til Havforskningsinstituttet

10,0

Sum

86,0

Arbeid til alle

Dette medlem viser til at det er en gledelig utvikling i arbeidsmarkedet. Likevel er det mange langtidsledige og andre som står uten jobb. I regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett er det store kutt i arbeidsmarkedspolitikken. Dette medlem er kritisk til de foreslåtte kuttene, og foreslår å øke bevilgningene på feltet med totalt 188,4 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem er kritisk til regjeringens forslag om å kutte antallet tiltaksplasser for arbeidssøkende. Selv om ledigheten har falt mer enn forventet, er antallet langtidsledige fortsatt høyt, og denne gruppen trenger tett oppfølging. Den gledelige utviklingen i arbeidsmarkedet bør utnyttes til å få dem som er lengst unna arbeidslivet, inn i jobb. Derfor foreslår dette medlem å bruke 97 mill. kroner på å videreføre 2 000 tiltaksplasser.

Dette medlem viser til at 8 av 10 utviklingshemmede mellom 18 og 25 år står uten jobb, og at ventelistene for en VTA-plass er lange. For dem som jobber på en tilrettelagt arbeidsplass, er jobben kanskje den aller viktigste sosiale arenaen de har. Derfor mener Rødt at det bør opprettes 300 nye VTA-plasser, og foreslår å sette av 15 mill. kroner til formålet.

Dette medlem er særlig opptatt av unge som står utenfor arbeid, utdanning og aktivitet. Det er viktig å styrke arbeidet med en tverrfaglig innsats for å nå ut til målgruppen, og det er viktig med en forsterket innsats mellom arbeid og helse. Dette medlem viser til at det eksisterer en nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering i dag ved Rehabiliteringssenteret AiR i Telemark, og mener det er viktig å bygge videre på eksisterende fagmiljø i arbeidet på dette feltet. For å sikre langsiktighet i arbeidet bør finansieringen til det aktuelle senteret sikres fremover.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre tilskuddet til Rehabiliteringssenteret AiR på Rauland i forslaget til statsbudsjett for 2023.»

Dette medlem er kritisk til regjeringens foreslåtte kutt i bevilgningene til Nav, fordi etaten over lang tid har slitt med å overholde frister for saksbehandling. Dette har blant annet gått ut over de såkalte Nav-ofrene og mottakere av AAP. Dette medlem mener at noe av pengene man sparer ved at ledigheten har falt mer enn forventet, burde brukes til å korte ned saksbehandlingstiden og sikre tett oppfølging av de langtidsledige. Derfor foreslår dette medlem å styrke Nav med 77 mill. kroner.

Kap.

Post

Arbeid til alle

Rødts endring (mill. kroner)

605

1

Styrke Nav – raskere avklaring av AAP-mottakere og flere tiltaksplasser

76,8

634

76

2 000 flere tiltaksplasser

96,9

634

77

300 flere VTA-plasser

14,7

Sum

188,4

Styrke offentlig velferd

Dette medlem viser til at det norske velferdssystemet ikke er godt nok utbygd når det gjelder blant annet psykisk helse. Fastlegeordningen er under press, og flere steder i landet er det for lav kapasitet i allmennlegetjenesten. Kommunene har gjort en stor innsats under koronapandemien, men får ikke dekket alle sine ekstra kostnader. Dette medlem mener at den offentlige velferden bør styrkes, og foreslår å bevilge til sammen 149 mill. kroner til formålet.

Dette medlem viser til at kommunesektoren har uttrykt bekymring for om kommunene vil få kompensert sine koronarelaterte utgifter i år. Det er viktig at de ekstraordinære kostnadene forbundet med pandemien blir dekket av staten, slik at ekstrakostnadene ikke vil gå ut over viktige velferdstjenester som kommunene leverer til innbyggerne.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag i nysalderingen av statsbudsjettet 2022 som sikrer kommunesektoren full kompensasjon for alle koronarelaterte merutgifter i første halvår 2022.»

Dette medlem viser til at folks kollektivtrafikkvaner fortsatt ikke er slik de var før koronapandemien, og at de fylkeskommunale kollektivselskapene derfor sliter med økonomien. Rødt mener derfor at kompensasjonsordningen bør forlenges ut året, og foreslår å sette av 41 mill. kroner til formålet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forlenge kompensasjonsordningen for fylkeskommunal kollektivtrafikk ut året.»

Dette medlem peker på at det er en økende mangel på fastleger i landet, og det er åpenbart at tiltakene som er satt inn i handlingsplanen, ikke er nok til å snu den negative utviklingen. Tall fra Helsedirektoratet viser at 1. februar 2022 sto 150 000 personer uten fastlege, og i 71 kommuner står over 10 pst. av befolkningen uten fastlege. Rekrutteringsutfordringer over hele landet gjør at fastlegehjemler står ubesatt. Mange kommuner har klart å rekruttere fastleger raskt ved å lyse ut stillingene som kommunale stillinger på fastlønn. Dette medlem mener fastlegekrisen må tas tak i umiddelbart da mangel på fastleger har store konsekvenser både for den enkelte pasient og for hele helsetjenestekjeden. Dette medlem mener at de 71 kommunene der så mye som 10 pst. av befolkningen står uten fastlege må få midler til å snarest mulig ansette fastleger i kommunale stillinger på fastlønn, og foreslår å sette av 47 mill. kroner til tiltaket.

Dette medlem er bekymret over at altfor mange mennesker med psykiske lidelser får enten ingen hjelp eller for lite hjelp. Til tross for ønsket om å skjerme barn og unge under pandemien er det nå tydelig at to år med smitteverntiltak har ført til store psykiske helseproblemer hos barn og unge. Fra 2019 til 2021 har det, ifølge tall fra Helsedirektoratet, vært en vekst i henvisninger til BUP på 26 pst. Ventetidene har økt til 53 dager i 2021. Det er en 15 pst. stigning fra året før. Dette medlem viser til rapporten «StatusUng» som ble gjennomført av Mental Helse Ungdom. Rapporten viser at én av fire har prøvd å ta sitt eget liv én gang, mange av dem under pandemien. Dette medlem viser videre til Helsedirektoratets rapport fra 2021 som viser at flere henvises med alvorlige tilstander som depresjon, angst, spiseforstyrrelser, selvskading, skolevegring og mer alvorlig psykopatologi. Til tross for det akutte behovet som vokser, er tilbudet fortsatt underdimensjonert, og mange ender derfor med å ikke få den hjelpen de trenger. Dette medlem påpeker at det å være syk lenge uten å få hjelp kan ha store konsekvenser, både for den enkelte, for deres pårørende og for samfunnet. Dette medlem mener at det er behov for strakstiltak for å sikre at flere får hjelp tidligere, og foreslår derfor å øke bevilgningene til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) med 45 mill. kroner.

Dette medlem viser til den store økningen av mennesker med spiseforstyrrelser. ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er et viktig lavterskeltilbud for disse. Det finnes ikke andre landsdekkende, gratis lavterskeltilbud med bred kompetanse, inkludert erfaringskompetanse, innenfor spiseforstyrrelser i Norge. 98 pst. av ressursbruken i den offentlige helsetjenesten til behandling av spiseforstyrrelser ligger i spesialisthelsetjenesten ROS har mistet mange mill. kroner i prosjektstøtte knyttet til pandemien, samtidig har antall henvendelser fra barn og unge under 18 år økt med 105 pst. Dette medlem merker seg at ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser har behov for økte økonomiske midler, og mener det er nødvendig å sikre at de kan drifte tilbudet videre, og foreslår å øke støtten med 5 mill. kroner.

Dette medlem peker på at Eldreombudet ble vedtatt opprettet av et enstemmig Storting i 2020 for å på alle samfunnsområder arbeide for å sikre eldre menneskers interesser, rettigheter og behov. Det er mange som ivaretar eldre. Men at flere aktører har ansvar for ulike deler av denne gruppas interesser og behov, fjerner ikke behovet for et fritt og kritisk organ som følger opp hvordan ulike sider av samfunnsutviklinga påvirkes eldre livsvilkår. Dette medlem foreslår derfor å reversere kuttet på 1 mill. kroner til Eldreombudet.

Dette medlem viser til at barnehageansatte har hatt en svært tøff arbeidshverdag gjennom koronapandemien, med oppfølging av strenge smitteverntiltak og høy smitterisiko og sykefravær. Flere barnehager får ikke hentet inn vikarer ved sykdom, noe som øker belastningen på det gjenværende personalet. Barna trenger tettere oppfølging enn de får i dag, og de barnehageansatte trenger en mindre belastende arbeidshverdag for å sikre at folk blir værende i sektoren. En mulig løsning på problemene er at barnehagene pålegges å ansette ekstra personell slik at det ikke blir behov for å hente inn vikarer ved sykdom.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for ordninger med faste ansatte for å dekke vikarbehov i barnehage ved sykdom.»

Dette medlem viser til at Norge kommer til å mangle nesten 100 000 fagarbeidere frem mot 2035, og at det i Hurdalsplattformen står at det skal opprettes 1 000 nye fagskoleplasser i året over fem år. Rødt vil styrke fagskolene, og mener at det trengs en skikkelig satsing på høyere yrkesfaglig utdanning.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for en kraftig økning i antall studieplasser ved fagskolene fra 2023.»

Dette medlem viser til at satsene for oppreisning for personer som har blitt feilaktig fengslet, ikke har blitt regulert siden 2004. Dersom satsene hadde blitt regulert i takt med prisveksten, ville oppreisningene i perioden frem til i dag vært 147 mill. kroner høyere, og dersom satsene hadde blitt regulert i takt med rettsgebyret, ville oppreisningene vært 318 mill. kroner høyere. Det er ikke rettferdig at folk som har blitt urettmessig pågrepet, skal få stadig lavere erstatning fordi staten ikke regulerer de aktuelle satsene.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppdatere forskrift om standardsatser for oppreisning etter uberettiget strafforfølgning med nye satser som tar hensyn til at beløpene i forskriften ikke har blitt endret siden 2004. Den nye forskriften skal senest tre i kraft fra 1. januar 2023.»

Kap.

Post

Styrk offentlig velferd

Rødts endring (mill. kroner)

572

64

Forlenget kompensasjon fylkeskommunal kollektivtransport

41,0

708

1

Reversere kutt til Eldreombudet

1,0

732

72–75

Styrke barnepsykiatri – BUP

45,0

762

63

Flere fastleger

47,3

765

71

Økt bevilgning til ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser

5,0

Sum

149,3

Motorveier må utsettes

Dette medlem viser til at norske husholdninger blir rammet av en priskrise, og at de som har minst, bør skjermes for de galopperende prisene. I Rødts forslag til revidert nasjonalbudsjett er derfor tiltak mot priskrisen prioritert. For å finansiere satsingen foreslår dette medlem at det kuttes i unødvendige samferdselsprosjekter, og at bevilgninger til formål som ikke haster, utsettes. Flere av de planlagte motorveiprosjektene i Norge vil føre til store naturødeleggelser og økte klimautslipp, og bør ikke prioriteres. Til sammen foreslår dette medlem derfor å kutte bevilgningene i sektoren med 900 mill. kroner.

Dette medlem viser til at den samlede foreslåtte ekstrabevilgingen for å styrke Avinors egenkapital ikke er nødvendig nå. Uten bevilgningen vil, ifølge Samferdselsdepartementet i svar på spørsmål 9 fra Rødt, Avinors egenkapitalandel bare «nærme seg kravet i selskapets banklånavtaler», men uten å faktisk krysse denne. Dette medlem mener derfor at det holder å bare bevilge en mindre del av beløpet nå, for å være helt sikker på at krav i banklånavtaler ikke passeres. Ekstrabevilgningen foreslås dermed redusert til 50 mill. kroner.

Dette medlem viser til at staten ikke er forpliktet til å reforhandle jernbaneavtalene for de tre konkurranseutsatte pakkene, men at staten i stedet bør gå i dialog med operatørene med mål om å si opp avtalene. Dette medlem påpeker at også en slik løsning kan medføre en økt kostnad, men det vil da først være nødvendig med økte bevilgninger i statsbudsjettet for 2023. Dette medlem påpeker videre at en del av den forrige regjeringens begrunnelse for å konkurranseutsette jernbane var å flytte risiko fra staten til selskapene. Operatørene er uansett forpliktet til å levere et bestemt tilbud til de reisende og har stilt omfattende økonomiske garantier slik at de reisende ikke vil bli skadelidende. Ved å kompensere selskaper økonomisk for uforutsette hendelser og markedsendringer bidrar staten til å gjøre det risikofritt å drive næringsvirksomhet og hente ut profitt fra samfunnsnødvendige tjenester, på skattebetalernes bekostning. Dette medlem påpeker videre at hvis selskapene regner med å tape penger på dagens betingelser, vil det være kostnadsfritt for staten å forhandle seg ut av kontraktene. Dette medlem mener derfor at ekstrabevilgningen bør strykes.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med operatørene for de tre jernbanepakkene på anbud, med mål om å si opp avtalene med virkning fra 1. juli 2023 og deretter direktetildele rutene til Vy.»

Dette medlem viser til at Bane Nors prosjekt i Brynsbakken i Oslo, med planlagt byggestart høsten 2022, vil bli flere år forsinket som følge av at statsforvalteren har opphevet reguleringsplanen for prosjektet. Av svar fra Samferdselsdepartementet på Rødts spørsmål nr. 39 fremgår det at det er satt av 220 mill. kroner til prosjektet i inneværende år. Som følge av utsettelsen er det bare behov for penger til planlegging, ikke byggestart. Dette medlem viser videre til at prosjektet er underlagt porteføljestyring som del av effektpakken «Ny rutemodell Østlandet», slik at en reduksjon i bevilgning inneværende år må følges opp med tilsvarende økt bevilgning senere år. Bevilgningen til prosjektet reduseres derfor med 200 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen ikke prioriterer å sette av penger for å redusere billett- og periodekortpriser i fylkeskommunal kollektivtransport gjennom økte overføringer til fylkeskommunene. Det er et tiltak som både er sosialt omfordelende og samtidig bidrar til å nå det statlige nullvekstmålet for personbiltrafikk i byområder. Dette medlem viser videre til at kollektivtransporten flere steder i landet, i kjølvannet til koronapandemien, opplever en nedgang i antall reisende. Det kan utløse en negativ spiral, hvor tilbudet reduseres og priser settes opp, som i neste omgang gir enda færre reisende. En prisreduksjon vil bidra til å gi kollektivtransporten et nødvendig ny start etter pandemien og tiltrekke flere reisende. Dette medlem påpeker også at et slikt tiltak potensielt er rimeligere enn Samferdselsdepartementet vurderer i svaret på Rødts spørsmål nr. 8, da flere reisende gir økte inntekter, men forutsetter at slike økte inntekter brukes til å styrke tilbudet. Dette medlem viser videre til egne merknader under overskriften Kraftfulle tiltak mot priskrisen.

Dette medlem viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen går inn for å øke den statlige finansieringen av store kollektivprosjekter til 70 pst. Dette medlem støtter dette, og viser til at lokale myndigheter i Viken og Oslo akkurat nå jobber hardt med å sikre finansiering av et av disse prosjektene, nemlig Fornebubanen. T-banen i Oslo fraktet i 2019 om lag 120 millioner reisende. Til sammenlikning ble det gjennomført om lag 80 millioner reiser på jernbanen i hele Norge. Dette medlem vil understreke at Fornebubanen er et prosjekt av nasjonal betydning, og mener det er viktig at staten nå forplikter seg til å øke sin andel av finansieringen til 70 pst. som et bidrag til at prosjektet blir realisert. Dette medlem viser til brev sendt fra forhandlingsutvalget i Oslopakke 3 til samferdselsministeren 25. april 2022, signert av Høyre i Oslo og Viken, Arbeiderpartiet i Oslo og Viken, Miljøpartiet De Grønne i Oslo og Senterpartiet i Viken, der det heter:

«30. mars mottok Oslo og Viken en ekstern kvalitetssikring av Fornebubanen, som viser at prosjektets kostnader blir vesentlig høyere enn det som ble lagt til grunn da prosjektet ble vedtatt startet opp i 2019. Blant årsakene til dette er at anleggsbransjen de siste par årene har opplevd en eksepsjonell pris- og kostnadsøkning.

Gjennomføringen av mange store prosjekter samtidig, har ført til et høyt aktivitetsnivå i anleggsbransjen. Pandemien, og nå situasjonen i Ukraina, har ført til høye priser og mangel på tilgang på råvarer til anleggsbransjen. Energiprisene og transportkostnadene har også økt. Dette betyr at statens andel av de reelle byggekostnadene for Fornebubanen ligger an til å bli langt lavere enn de lovede 66 pst. Dette fremstår ikke som rimelig, særlig i lys av at staten er en viktig kilde til det høye aktivitetsnivået som i sin tur virker prisdrivende på markedet.

Forhandlingsutvalget for Oslopakke 3 ber derfor om at statens 70 prosentandel baseres på oppdaterte kostnadsanslag.»

Dette medlem slutter seg til dette tverrpolitiske ønsket fra Oslo og Viken og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn oppdaterte kostnadsanslag for beregningen av statens 70-prosentandel i forbindelse med bygging av Fornebubanen.»

«Stortinget ber regjeringen innarbeide 70 pst. statlig finansiering for Fornebubanen og de andre store lokale kollektivprosjektene.»

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett signaliserer at det blir nødvendig å nedskalere eller kutte i statlige byggeprosjekter i årene fremover. Mens det blant annet for kultur- og forskningssektorene pekes på flere konkrete kutt som vil komme, gjøres imidlertid ikke tilsvarende for samferdselsprosjekter. Dette medlem påpeker at E18 vestkorridorens etappe 2 og 3, samt E39 Ådland–Svegatjørn (inkl. Hordfast), er to av de aller største slike utbyggingene som planlegges akkurat nå. Dette er miljø- og klimafiendtlige prosjekter, som vil gjøre et stort innhogg i samferdselsbudsjettet gjennom flere år hvis de skal realiseres, på bekostning av kollektivtransportutbygging og nødvendig rassikring, utbedring og vedlikehold av eksisterende veier. Av svaret fra Samferdselsdepartementet på spørsmål 35 fra Sosialistisk Venstrepartis fraksjon fremgår det at det brukes et betydelig beløp bare på planlegging av disse to prosjektene i inneværende år. Bevilgningene til veiprosjektene reduseres derfor med 200 mill. kroner.

Kap.

Post

Motorveier må utsettes

Rødts endring (mill. kroner)

1315

70

Ikke øke tilskudd til Avinor

-200,0

1352

70

Ikke øke vederlag til private togselskaper

-300,0

1352

73

Bevilgning til Brynsbakken-prosjektet utsettes

-200,0

1320

30

Stanse planlegging av store veiprosjekter

-200,0

Sum

-900,0

Merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til sin innledende, generelle merknads beskrivelse av den økonomiske situasjonen, og prioriteringer i revidert nasjonalbudsjett. For Venstre er det viktig å reversere kutt fra regjeringen som går ut over den grønne omstillingen av samfunnet, gjenoppbygningen av samfunnet etter pandemien og internasjonal solidaritet, samtidig som pengebruken holdes på et ansvarlig nivå. Totalt reduseres pengebruken med ca. 1 mrd. kroner med Venstres forslag til endringer i budsjettet.

Klima, natur og samferdsel

Dette medlem mener kollektivtransporten er avgjørende for å redusere utslipp fra transportsektoren og gi folk muligheten til å leve miljøvennlige liv. Gjennom pandemien har kollektivtransporten tapt store billettinntekter, og antall reisende er fortsatt ikke tilbake på nivået det var før pandemien. I tillegg til å eksperimentere med nye og fleksible billettløsninger mener dette medlem det er riktig å midlertidig kompensere kollektivtransporten for tapte inntekter i en periode, i tillegg til å gjennomføre forsøk med reduserte billettpriser. Dette medlem foreslår derfor 250 mill. kroner til kompensasjon for tapte billettinntekter og 380 mill. kroner øremerket 10 pst. lavere billettpriser i kollektivtransporten fra 1. juli.

Dette medlem foreslår å reversere regjeringens kutt på 50 mill. kroner i skogvern, og 20 mill. kroner til restaurering av myr. Skogvern er sentralt for å nå målet om å verne 10 pst. av skogen i Norge, og restaurering av myr både reduserer utslipp og sikrer biologisk mangfold.

Dette medlem mener også det er uheldig å kutte i infrastruktur og markedsutvikling for hydrogen. Hydrogen er en viktig energibærer for å gjennomføre det grønne skiftet innenfor transportsektoren. Dette medlem foreslår derfor 28 mill. kroner til infrastruktur og markedsutvikling for hydrogen.

Dette medlem viser også til at regjeringen har foreslått et kutt i regnskogsatsingen på 300 mill. kroner, og foreslår å øke bevilgingen med 200 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen går inn for å øke den statlige finansieringen av store kollektivprosjekter til 70 pst. Dette medlem støtter dette, og viser til at lokale myndigheter i Viken og Oslo akkurat nå jobber hardt med å sikre finansiering av et av disse prosjektene, nemlig Fornebubanen. T-banen i Oslo fraktet i 2019 om lag 120 millioner reisende. Til sammenlikning ble det gjennomført om lag 80 millioner reiser på jernbanen i hele Norge. Dette medlem vil understreke at Fornebubanen er et prosjekt av nasjonal betydning, og mener det er viktig at staten nå forplikter seg til å øke sin andel av finansieringen til 70 pst. som et bidrag til at prosjektet blir realisert.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innarbeide 70 pst. statlig finansiering for Fornebubanen og de andre store, lokale kollektivprosjektene.»

Dette medlem viser også til brev sendt fra forhandlingsutvalget i Oslopakke 3 til samferdselsministeren 25. april 2022, signert av Høyre i Oslo og Viken, Arbeiderpartiet i Oslo og Viken, Miljøpartiet De Grønne i Oslo og Senterpartiet i Viken, der det heter:

«30. mars mottok Oslo og Viken en ekstern kvalitetssikring av Fornebubanen, som viser at prosjektets kostnader blir vesentlig høyere enn det som ble lagt til grunn da prosjektet ble vedtatt startet opp i 2019. Blant årsakene til dette er at anleggsbransjen de siste par årene har opplevd en eksepsjonell pris- og kostnadsøkning.

Gjennomføringen av mange store prosjekter samtidig, har ført til et høyt aktivitetsnivå i anleggsbransjen. Pandemien, og nå situasjonen i Ukraina, har ført til høye priser og mangel på tilgang på råvarer til anleggsbransjen. Energiprisene og transportkostnadene har også økt. Dette betyr at statens andel av de reelle byggekostnadene for Fornebubanen ligger an til å bli langt lavere enn de lovede 66 prosent. Dette fremstår ikke som rimelig, særlig i lys av at staten er en viktig kilde til det høye aktivitetsnivået som i sin tur virker prisdrivende på markedet.

Forhandlingsutvalget for Oslopakke 3 ber derfor om at statens 70 prosentandel baseres på oppdaterte kostnadsanslag.»

Dette medlem slutter seg til dette tverrpolitiske ønsket fra Oslo og Viken, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med bygging av Fornebubanen legge til grunn oppdaterte kostnadsanslag for beregningen av statens 70-prosentandel.»

Internasjonal solidaritet

Dette medlem viser til tidligere lovnader om en våpenmilliard til Ukraina, og mener det fortsatt er svært viktig å bidra til at Ukraina kan forsvare seg selv. Derfor foreslår dette medlem å bevilge 1 mrd. kroner til et våpenfond for Ukraina. Dette medlem er også for å opprette et solidaritetsfond for gjennoppbygningen av landet, men mener hovedprioriteten i nåværende situasjon må være å gi Ukraina tilstrekkelige midler og støtte til å forsvare seg selv.

Dette medlem mener det er ønskelig å skjerme den internasjonale bistandsinnsatsen så langt som mulig i en situasjon med behov for kutt i budsjettene, og foreslår derfor å øke bistandsbudsjettet med ca. 1,2 mrd. kroner sammenlignet med regjeringens budsjettforslag. Kjernestøtten til FN-organisasjoner prioriteres, i tillegg til en økning til menneskerettighetsarbeid og klima- og skogprosjektet. Totaloversikt over fordeling mellom de ulike organisasjonene og de ulike satsingene ligger i vedlagt tabell.

Kunnskap, forskning og næringsliv

Dette medlem viser til at PP-tjenesten i de største byene har varslet om at antall elever med skolevegring har økt etter pandemien, og er bekymret for denne utviklingen. På enkeltskoler økte fraværet umiddelbart etter at regjeringen innførte nye nedstengninger som følge av omikronvarianten av koronaviruset på slutten av 2021 og inn i 2022. Omikronnedstengningen førte blant annet til at alle landets videregående skoler var på rødt nivå i én måned, med mye hjemmeskole.

Dette medlem viser videre til at regjeringen Solberg satte ned en arbeidsgruppe for å se på tapt læring under pandemien og hvilke mulige tiltak som kunne settes inn for å ta igjen etterslepet. Konklusjonen var at hovedutfordringen for elevene etter pandemien var mangel på tilhørighet for alle elever i det faglige og sosiale læringsfellesskapet, og at det var noen elever og elevgrupper som var ekstra hardt rammet av pandemien. Dette kan få langvarige og store konsekvenser for den enkelte og samfunnet, om det ikke tas grep tidlig nok.

Dette medlem viser til at den blå-grønne regjeringen økte midlene som ble satt av til å ta igjen tapt læring, i hvert budsjett, og opprettet en pott til sommerskole som 228 kommuner benyttet seg av i 2021. Regjeringen Støre foreslo derimot å kutte i pengene til tapt læring. Det innebar at tusenvis av elever over hele landet fikk dårligere forutsetninger for å hente inn tapt læring og sosialisering.

Dette medlem foreslår derfor at det opprettes en pott på 200 mill. kroner til å styrke skolenes arbeid med å forhindre skolevegring og kritisk høyt fravær gjennom å styrke det faglige og sosiale læringsmiljøet. Dette bør ses i sammenheng med arbeidet for å styrke fullføringen i videregående opplæring, samt gjennomføringen av fullføringsreformen.

Dette medlem viser til regjeringens foreslåtte utsettelse av Ocean Space Center til 2025 og deretter snuoperasjonen annonsert 6. juni 2022. For Venstre er Ocean Space Center et viktig prosjekt for å utvikle grønn, maritim teknologi, og dette medlem synes det er gledelig at regjeringen har ombestemt seg og er villige til å prioritere prosjektet. Likevel foreligger det usikkerhet om hvilken kostnadsramme som skal legges til grunn for å sikre oppstart av prosjektet i 2022. Dette medlem viser til brev til finanskomiteen fra fiskeri- og havminister Bjørnar Selnes Skjæran, datert 6. juni 2022, hvor behovet for midler tilsynelatende er anslått til 135 mill. kroner, og legger derfor nevnte beløp inn i sitt alternativ.

Dette medlem viser til at EUs finansieringspolicy baserer seg på at forskningsorganisasjoner har vesentlig høyere grunnfinansiering enn det norske institutter har. For å sikre at norske institutter likevel har råd til å delta i EU-prosjekter, har norske myndigheter innført en ordning for EU-resultatbasert grunnbevilgning for forskningsinstitutter – RES-EU. Ordningen kompenserer for noe av gapet mellom EUs finansiering og faktiske kostnader. Tildelt støtte fra RES-EU skaleres etter instituttenes suksessrate i EU og tildeles etterskuddsvis i tre årlige rater. Norske forskningsmiljøer har vært gode til å fremme prosjekter som får tilsagn hos EU, og dette medfører behov for å øke bevilgningen til EU-RES i 2022 for at disse prosjektene skal bli finansiert. Dette medlem foreslår derfor 200 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem foreslår å reversere kuttet i tilskudd til næringsrettet forskning under Forskningsrådet og foreslår å bevilge 25 mill. kroner ekstra i revidert nasjonalbudsjett.

Dette medlem viser også til at studenter kun får en økning i stipend og lån på 2,0 pst. i 2022, mot en prisstigning i samfunnet på 3,4 pst. Det betyr at studenter reelt sett får en realinntektsnedgang i 2022. Studenter er allerede en økonomisk utsatt gruppe, og dette medlem foreslår derfor å prisjustere studiestøtten til 3,4 pst. fra 1. juli.

Gjenoppbygning av særlig rammede bransjer

Dette medlem viser til at noen bransjer ble særlig rammet av koronapandemien og at det fortsatt er behov for tiltak for å styrke kulturnæringen i en midlertidig periode. Dette medlem foreslår derfor en søkbar engangspott på 100 mill. kroner disponert av Kulturrådet, tilgjengelig for markedsførings- og aktivtetstiltak for kulturlivet med mål om å få opp aktiviteten i bransjen.

Dette medlem viser til at kulturmomsutvalget i NOU 2008:7 presenterte en utredning om utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget på kultur- og idrettsområdet. Bakgrunnen for utredningen var at de mange unntakene fra merverdiavgiften på idretts- og kulturområdet hadde resultert i et komplisert og lite forutsigbart regelverk. Dette medførte at både avgiftsmyndighetene og næringsdrivende brukte mye tid og ressurser på å forholde seg til lovverket, fordi det kunne være uklart om man var omfattet av et unntak eller om man var avgiftspliktig.

Dette medlem viser til at ti år etter utredningen skaper de gjeldende reglene i merverdiavgiftsloven fortsatt hodebry i kulturbransjen. Regelverket er fortsatt komplisert og vanskelig å forholde seg til. Eksempelvis har mange virksomheter fortsatt både avgiftspliktig og ikke-avgiftspliktig omsetning. Regelverket skaper vanskelige grensedragninger som forårsaker store administrative kostnader. Reglene forårsaker også akkumulert merverdiavgift i verdikjeden. Dette medlem mener det er behov for å se på muligheter for forenklinger, slik at vi sikrer et regelverk som er enkelt å følge og ikke er ressursdrivende. En oppdatert utredning av kulturmoms kan være med på å gi oss viktige svar på hvordan kulturnæringene og frivilligheten kan få bedre økonomiske kår.

Dette medlem fremmer med denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en tilleggsutredning om mva. på kulturområdet, hvor det utredes for de tre nivåene nullsats, lavsats og fullsats.»

Andre prioriteringer og anmodningsvedtak

Dette medlem viser også til forslaget om å øke personfradraget med 1 250 kroner til 59 500 kroner fra 1. januar 2022 under behandlingen av Innst. 449 L (2021–2022), og foreslår en reduksjon i skatteinntekter på 1 035 mill. kroner.

Dette medlem viser til forslag fra Venstre og Høyres representanter i energi- og miljøkomiteen i Innst. 118 L (2021–2022) om å opprette en søknadsbasert kommunal kompensasjonsordning for å bistå mindre bedrifter med høye strømregninger. Det foreslås 500 mill. kroner til formålet for andre halvår. Ordningen er ment å legge til rette for omstilling.

Dette medlem foreslår å styrke forliksrådet med 7,5 mill. kroner for å bidra til bedre kapasitet og drift.

Dette medlem foreslår å bevilge 50 mill. kroner til bredbåndsutbygging for å sikre bedre nettilgang i distriktene.

Dette medlem foreslår å prisjustere sosialhjelpssatsene til 3,4 pst. fra 1. juli.

Dette medlem foreslår å bevilge 7 mill. kroner for å finansiere dataspillstrategien.

Dette medlem viser til sin innledende merknad om gjennomgang av offentlige byggeprosjekter, og mener regjeringskvartalets byggetrinn 1 og 2 også må gjennomgås kritisk for å redusere kostnadene. Dette medlem mener Ring 1 Hammersborgtunnelen permanent kan stenges for gjennomgangstrafikk, Utenriksdepartementet og andre departement kan forbli der de er, samtidig som eksisterende R5 fortsatt kan benyttes. Dette medlem mener dette må være en del av gjennomgangen for å få ned utgiftene og legge til rette for mer tilpasset byutvikling.

Dette medlem henviser til Venstres merknad i behandlingen av Innst. 460 S (2021–2022), der det ikke utelukkes at det er behov for endringer i dagens regelverk for arbeidsavklaringspenger, men mener at eventuelle endringer bør foretas på et mer solid kunnskapsgrunnlag og man derfor ønsker å avvente regjeringens varslede gjennomgang av hele ordningen. Dette medlem viser til at etter at nytt kunnskapsgrunnlag foreligger, vil man ha nødvendig kunnskap for å kunne iverksette arbeidet med å gjøre endringer i AAP-regelverket på en slik måte at ordningen oppfyller sin hensikt om å være en midlertidig ordning for rask avklaring og økt overgang til arbeid, samtidig som man sikrer at man skjermer enkeltindividet for urimelig byrde. Dette medlem foreslår derfor et kutt på 702 mill. kroner ved å videreføre karensåret.

Dette medlem viser til det viktige og unike arbeidet som har vært gjort med å kartlegge levekårene hos den samiske befolkningen gjennom SAMINOR-studien. Studien har vært finansiert gjennom et spleiselag, og Senter for samisk helseforskning ved UiT Norges arktiske universitet er nå i oppstartsfasen av den tredje runden med datainnsamling. Dette medlem ser fram til regjeringens omtale av dette prosjektet i statsbudsjettet for 2023.

Dette medlem viser også til regjeringens foreslåtte endring i revidert nasjonalbudsjett om å redusere midler til X Games Norway, og ønsker å reversere kuttet ved å foreslå 5,8 mill. kroner til idrettstiltak og omprioritere 9,2 mill. kroner innenfor posten, slik at X Games Norway beholder sin opprinnelige bevilgning på 15 mill. kroner til planlegging og gjennomføring av arrangementer i 2022.

Dette medlem foreslår også å bevilge 1,2 mill. kroner til Afrikansk kulturinstitutt (CAK) for å sikre senterets overlevelse i 2022.

Dette medlem foreslår å fryse utbetalingen av EØS-midler til Polen.

Dette medlem foreslår å kutte 100 mill. i Politiet og 10 mill. kroner i domstolene.

Dette medlem viser til at Venstre er mot etableringen av Gaustad sykehus, og foreslår derfor å kutte 600 mill. kroner i kostnadsrammen for Livsvitenskapsbygget ved UiO.

Dette medlem foreslår å redusere rammetilskuddet til kommunene med 1,8 mrd. kroner og til fylkeskommunene med 500 mill. kroner grunnet ekstraordinære skatteinntekter og god kommuneøkonomi. Dette medlem foreslår også å redusere grendeskoletillegget bevilget av regjeringen med 600 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å redusere tilskuddet for å redusere ferjepriser med 244,9 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å redusere ambisjonsnivået for Akson og redusere bevilgningen med 200 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å redusere tilskudd for gjødsling av skog med 10 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å redusere tilskuddet for å redusere bompengetakstene utenfor de store byene med 250 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å redusere investeringene i riksveiene med 125 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å innføre en 20 pst. egenandel i CO2-kompensasjonsordningen.

Dette medlem foreslår å kutte 15 mill. kroner til geologiske undersøkelser.

Dette medlem foreslår å ikke oppjustere strømstøtten for 4. kvartal til 90 pst., men beholde støttenivået på 80 pst. inntil evaluering av strømstøtteordningens sosiale og fordelingsmessige konsekvenser er klar.

Dette medlem foreslår å redusere petroleumsforskning med 15 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å redusere bistandsmidlene til regionbevilgning Asia med 30 mill. kroner.

Dette medlem foreslår å nedjustere Statsbyggs reguleringsfond med 100 mill. kroner.

Dette medlem viser til tabellen under for Venstres forslag til endringer i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett:

Satsingsområder

Formål

Kap. og post

Påløpt ( mill. kroner)

Prisjustere sosialhjelpssatser

571.60

115

Tilskudd til opprettholdelse av tilbud i kollektivtransporten

572.60

250

Øremerket tilskudd til lavere billettpriser i kollektivtransporten

572.60

380

Ocean Space Center

530.31

135

Bredbåndsutbygging

541.60

50

Konfliktrådet

433.01

7,5

X Games Norway

315.86

5,8

Afrikansk kulturinstitutt

320.74

1,2

Dataspillstrategien

334.50

7

Tilskudd til næringsrettet forskning

920.50

25

Prisjustere studiestøtte

2410.50 2410.70 2410.71 2410.72

95,4

Tiltak mot tapt læring

225.69

200

RES-EU

285.53

200

Skogvern

1420.35

50

Restaurering av myr

1420.38

20

Strømstøtte til små og mellomstore bedrifter

1820.76 (NY)

500

Infrastruktur og markedsutvikling for hydrogen

1830.51

28

Oppbygningfond for kulturlivet

320.76 (NY)

100

Skattekutt

5501.72

1035

Våpenstøtte til Ukraina

1710.78

1000

FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR)

152.71

98,5

Menneskerettigheter

152.70

136

WHO

160.71

118

UNAIDS

160.72

20

FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN WOMEN)

164.71

75,2

FNs utviklingsprogram (UNDP)

171.70

340

FNs barnefond (UNICEF)

171.71

258

Klima- og skogsatsingen

1483.73

200

Sum

5 450,6

Reduksjoner og omprioriteringer

EØS-midler til Polen

117.78

-400

Kutt i bistand til Asia

159.76

-30

Domstolene

410.01

-10

Politiet

440.01

-100

Livsvitenskapsbygget ved UiO

530.33

-600

Rammetilskudd til kommunene

571.60

-1800

Rammetilskudd til fylkeskommuner

572.61

-500

Grendeskoletillegg

571.60

-600

Ferjepriser

1320.72 4320.04

572.60

-244,9

Karensåret i AAP

605.01

2651.70

-702

Akson

701.73

-200

Gjødsling av skog

1149.73

-10

Bompengereduksjon utenfor byområder

1320.73

-250

Riksveiinvesteringer

1320.30

-125

Egenandel i CO2-kompensasjonsordningen

1420.74

-280

Geologiske undersøkelser

1810.21

-15

Redusert strømstøtte i 4. kvartal (80 pst.)

1820.75

-480

Redusert petroleumsforskning

1830.50

-15

Statsbyggs reguleringsfond

2445.21

-100

Sum

-6 461,9

Merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2022 foreslår store kutt i Norges bistandsinnsats. Dette medlem har merket seg at regjeringen i samme dokument som kuttene foreslås, legger frem beregninger som viser at Norges petroleumsinntekter i 2022 anslås å bli 656 mrd. kroner høyere enn antatt. Dette medlem mener en rekke faktorer tilsier at tidspunktet for et slikt kutt er ekstremt uheldig.

Bistand

Mange av landene som er viktige bistandsytere til FN, sliter nå med å opprettholde nivået på bistanden. Handlingsrommet i økonomien må i stedet brukes på å betale skyhøye priser på import av energi, blant annet fra Norge. I en situasjon der Norge er et av få land som tjener store penger på høye priser, er det uklokt og usolidarisk å forsterke en internasjonal trend med kutt i bistand. Det gjør inntrykk på det politiske miljøet i mange land og kan skape en dominoeffekt.

I tillegg er behovet for bistand og et sterkt FN større enn noensinne. Antallet mennesker som er på flukt, er rekordhøyt, og krig, tørke og klimaendringer truer med å utløse en omfattende matkrise. I en tid med økende internasjonal konflikt og ustabilitet er det dessuten behov for et FN med muskler til å håndtere mange kriser samtidig. Norges kutt i FNs budsjetter skaper usikkerhet i FN og i det internasjonale miljøet og svekker FNs mulighet til å fylle rollen som stabiliserende kraft i en krisetid.

I tillegg fører prisstigningen på matvarer og andre produkter til at FN kan levere mindre hjelp for hver krone. Det er nå behov for en sterk økning i bistanden for å opprettholde hjelpeinnsatsen på samme nivå som tidligere. Det reelle kuttet i den faktiske hjelpen er derfor større enn det ser ut i kroner og øre.

Solidaritetsfond

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes represenantforslag om opprettelse av et solidaritetsfond for hjelp, gjenoppbygging og å motvirke matvare- og energikrisen som følge av Russlands invasjon av Ukraina. Norges petroleumsinntekter i 2022 ligger an til å bli 656 mrd. kroner høyere enn regjeringen budsjetterte med i forslag til statsbudsjett for 2022. Dette medlem foreslår at de uventede ekstrainntektene føres inn i et slikt fond, og at det etableres en ny post 50 under kap. 154 Fred, sikkerhet og globalt samarbeid. Dette medlem viser videre til Innst. 369 S (2021–2022), der fondets innretning er nærmere beskrevet og der Miljøpartiet De Grønne fremmer forslag om nødvendige lovendringer for å kunne etablere et slikt fond.

Ocean Space Center

Dette medlem viser til at regjeringen i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett foreslo å utsette byggingen av havforskningssenteret Ocean Space Center i Trondheim og kutte 405 mill. kroner til dette formålet. Dette medlem viser til at en lang rekke høringsuttalelser advarer sterkt mot konsekvensene av regjeringens forslag, både for utviklingen av kunnskapsmiljøene knyttet til senteret og konsekvenser i form av ekstrakostnader knyttet til utsettelser. Dette medlem mener bevilgningsnivået bør opprettholdes.

Vikingtidsmuseet

Dette medlem viser til at det våren 2022 ble klart at dagens planer for nytt vikingtidsmuseum ikke kan realiseres innenfor kostnadsrammen. Nye prognoser per april 2022 tilsier at kostnadene ligger an til å bli om lag 1 mrd. kroner høyere enn vedtatt kostnadsramme. Dette medlem foreslår en bevilgning på 250 mill. kroner ekstra over kap. 530 post 33 for å sørge for at fremdriften i arbeidet kan opprettholdes.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2023 sikre finansiering av nytt vikingtidsmuseum.»

Psykisk helse

Dette medlem viser til at WHO setter psykiske lidelser som den nest viktigste helseutfordringen vi står overfor. Likevel har psykisk helse blitt systematisk nedprioritert i årevis. Riksrevisjonens rapport fra 2021 peker på alvorlige mangler i tjenesten. Flere studier viser at to år med pandemi har forsterket psykiske lidelser og plager hos de som allerede slet med dette, i tillegg til at ytterligere 10 pst. av befolkningen har utviklet psykiske helseplager. Norge står potensielt overfor en situasjon der flere tusen nordmenn vil trenge hjelp av et allerede overbelastet helsevesen. Tilbudet i kommunene er mangelfullt og må prioriteres. På denne bakgrunn foreslår dette medlem økte bevilgninger til psykisk helse på flere poster sammenliknet med regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Dette medlem viser til at det i dagens samfunn er en selvfølge å få somatisk helsehjelp, mens det ikke er like selvsagt når helseproblemet er psykisk. Psykiske lidelser rammer halvparten av befolkningen i løpet av et livsløp og er en ekstra stor helseutfordring blant barn og unge. Mange unge opplever å ikke få den hjelpen de trenger, i tillegg til at de ofte har en trang økonomi og sliter med å betale for tjenestene de trenger.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette et mål og etablere en forpliktende opptrappingsplan som sikrer maksimalt én ukes ventetid for å fastsette første møte mellom pasient og spesialist i psykisk helse.»

«Stortinget ber regjeringen sette et mål og etablere en forpliktende opptrappingsplan som sikrer at barn og unge med psykiske lidelser og rusavhengighet ikke skal vente mer enn 20 virkedager før de får nødvendig helsehjelp.»

«Stortinget ber regjeringen utvide den øvre aldersgrensen for egenandelsfritak for psykisk helsehjelp fra 18 til 20 år og senke egenandelene for hjelp fra spesialisthelsetjenesten med 20 pst., slik at flere barn og unge kan få den hjelpen de trenger.»

Dette medlem viser til at Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) har hatt en økning i antall henvendelser på 105 pst. under pandemien fra barn og unge under 18 år som sliter med spiseforstyrrelser. De har stor pågang, og er redningen for mange barn og unge med et lavterskeltilbud som kan redde liv og helse. De gjør også en viktig jobb i et samfunnsøkonomisk perspektiv, da det å redde et barn eller en ungdom fra spiseforstyrrelser sparer samfunnet for minimum 5,5 mill. kroner. Likevel opplever nå ROS å få reduserte midler til drift. I dag får mange ikke hjelp før man er på bristepunktet. Unge mennesker venter seg syke, og utsiktene for bedring svekkes jo lenger man må vente. Derfor er lavterskeltilbud viktig i kampen mot psykisk uhelse. På denne bakgrunn foreslår dette medlem i sine forslag til bevilgningsendringer å øke bevilgningen over kap. 765 post 71 med 23 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, hvorav 13 mill. kroner er øremerket ROS.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2023 sikre at Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) får tilstrekkelige midler til å kunne trappe opp sin virksomhet for å kunne gi et mer omfattende tilbud til barn og unge med spiseforstyrrelser.»

Dette medlem viser til at alle mennesker er unike og trenger ulik hjelp. Likeså er samfunnet i konstant utvikling, noe som den raske digitaliseringen av folks hverdag under pandemien er med på å underbygge. Det er ikke selvsagt at dagens behandlingstilbud er de beste tilbudene – eller de eneste.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til etablering av et senter for forskning og utvikling av innovative behandlingstilbud for psykiske lidelser og mental helse.»

Helseberedskap, koronaforskning

Dette medlem er bekymret for at en for rask nedtrapping av bevilgninger knyttet til forskning på covid-19 kan føre til at viktig arbeid går tapt. Et eksempel på forskningsarbeid som nå kan bli stoppet, men som bør drives videre, er koronastudien. Arbeidet for pandemisikkerhet og helseberedskap bør fortsatt ha høy prioritet selv om pandemien er på hell. Det er viktig at det opprettholdes et visst nivå på bevilgningene på disse områdene slik at vi står bedre rustet i møte med kommende pandemier.

Kollektivtransport

Dette medlem viser til at flere togselskap nå må betale vesentlig mer for strømmen, sammenlignet med prisene som ble forutsatt da de inngikk trafikkavtalene med staten. De økte kostnadene treffer alle togselskapene, men noe ulikt avhengig av om togene går på strøm eller diesel, hvilket prisområde de kjører i, og i hvilken grad de har forsikringer mot prissvingninger. I sum er imidlertid konsekvensene av energiprisene for persontrafikken på jernbanen alvorlige og vil slå inn for fullt andre halvår 2022. Togselskapene står overfor en ekstrakostnad på over 300 mill. kroner – selv etter at eventuelle utbetalinger av forsikringer er trukket fra. Samferdselsdepartementet og Jernbanedirektoratet har så langt ikke tatt høyde for den ekstraordinære kostnadsutviklingen i den pågående reforhandlingen av de tre trafikkavtalene, og har heller ikke gitt signaler om å gjøre dette. Dette medlem viser til at passasjertallene fortsatt ikke er på samme nivå som før pandemien, og økningen i energipriser kommer på toppen av dette. Ekstraregningen tilsvarer 9 pst. av fjorårets billettinntekter. Dersom ikke togselskapene får ekstra støtte, vil dette kunne føre til en negativ spiral med økte billettpriser som igjen gjør at færre reiser med tog.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inkludere kompensasjon for høye strømpriser ved reforhandling av trafikkavtalene med togselskapene.»

Dette medlem viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen går inn for å øke den statlige finansieringen av store kollektivprosjekter til 70 pst. Dette medlem støtter dette, og viser til at lokale myndigheter i Viken og Oslo akkurat nå jobber med å sikre finansiering av et av disse prosjektene, nemlig Fornebubanen. T-banen i Oslo fraktet i 2019 om lag 120 millioner reisende. Til sammenlikning ble det gjennomført om lag 80 millioner reiser på jernbanen i hele Norge. Dette medlem vil understreke at Fornebubanen er et prosjekt av nasjonal betydning, og mener det er viktig at staten nå forplikter seg til å øke sin andel av finansieringen til 70 pst. som et bidrag til at prosjektet blir realisert.

For å finansiere dette må bevilgningen over kap. 1332 post 63 økes med 155 mill. kroner for å sikre 70 pst. finansiering av store kollektivprosjekter i inneværende år.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innarbeide 70 pst. statlig finansiering for Fornebubanen og øvrige store kollektivprosjekter i Oslo, Bergen, Trondheim og Nord-Jæren.»

Dette medlem viser til brev sendt fra forhandlingsutvalget i Oslopakke 3 til samferdselsministeren 25. april 2022, signert av Høyre i Oslo og Viken, Arbeiderpartiet i Oslo og Viken, Miljøpartiet De Grønne i Oslo og Senterpartiet i Viken, der det heter:

«30. mars mottok Oslo og Viken en ekstern kvalitetssikring av Fornebubanen, som viser at prosjektets kostnader blir vesentlig høyere enn det som ble lagt til grunn da prosjektet ble vedtatt startet opp i 2019. Blant årsakene til dette er at anleggsbransjen de siste par årene har opplevd en eksepsjonell pris- og kostnadsøkning.

Gjennomføringen av mange store prosjekter samtidig, har ført til et høyt aktivitetsnivå i anleggsbransjen. Pandemien, og nå situasjonen i Ukraina, har ført til høye priser og mangel på tilgang på råvarer til anleggsbransjen. Energiprisene og transportkostnadene har også økt. Dette betyr at statens andel av de reelle byggekostnadene for Fornebubanen ligger an til å bli langt lavere enn de lovede 66 prosent. Dette fremstår ikke som rimelig, særlig i lys av at staten er en viktig kilde til det høye aktivitetsnivået som i sin tur virker prisdrivende på markedet.

Forhandlingsutvalget for Oslopakke 3 ber derfor om at statens 70 prosentandel baseres på oppdaterte kostnadsanslag.»

Dette medlem slutter seg til det tverrpolitiske ønsket fra Oslo og Viken, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med bygging av Fornebubanen legge til grunn oppdaterte kostnadsanslag for beregningen av statens 70-prosentandel.»

Dette medlem viser til at mange kollektivselskap fortsatt er i en svært vanskelig situasjon som følge av tapte billettinntekter og økte kostnader under og etter pandemien, og at dette vil føre til kutt i rutetilbudet og økte billettpriser dersom ikke selskapene sikres kompensasjon. I den sammenheng viser dette medlem til Samferdselsdepartementet, som oppgir at det i 2022 er bevilget til sammen 1 730 mill. kroner til å kompensere fylkeskommunal kollektivtrafikk for reduserte inntekter og økte kostnader, i tillegg til at det er overført 389 mill. kroner fra 2021, til sammen 2 119 mill. kroner. Av dette gjenstår anslagsvis 784 mill. kroner av bevilgningen ved utgangen av juli. På bakgrunn av opplysninger fra fylkeskommunene anslår Samferdselsdepartementet at kompensasjonsbehovet for perioden august–desember er på 825 mill. kroner. Det er 41 mill. kroner mer enn beløpet som anslagsvis vil stå igjen ved utgangen av juli. Dette medlem viser til at det er usikkerhet blant fylkeskommunene om hvorvidt disse midlene fortsatt vil være tilgjengelig etter 1. august 2022. Som vist i beregningene fra Samferdselsdepartementet er det fortsatt stort behov for å kompensere for tapte billettinntekter også i andre halvår av 2022. Det er derfor viktig at midlene som så langt er bevilget, ikke trekkes tilbake, men gjøres tilgjengelig for fylkeskommunene, minimum ut året.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at allerede bevilgede midler til å kompensere fylkeskommunal kollektivtrafikk for reduserte inntekter og økte kostnader stilles til disposisjon for fylkeskommunene, minimum ut 2022.»

Dette medlem viser til at for at andelen reisende med kollektiv skal komme opp på samme nivå som før pandemien og deretter vokse for å nå klimamålene og nullvekstmålet for biltrafikken i byområdene, er det viktig at det settes av omstillingsmidler for å gjøre kollektivtransporten mer attraktiv. Aktuelle tiltak er nye billettyper, rabatter, kampanjer og samarbeid med næringslivet for å fremme miljøvennlige arbeidsreiser og tilpassede billettløsninger for en ny hverdag med mer bruk av hjemmekontor.

Dette medlem foreslår å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 100 mill. kroner til en omstillingspakke for å heve kollektivtransportens attraktivitet, og på denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en omstillingspakke for å øke attraktiviteten til den fylkeskommunale kollektivtransporten.»

Dette medlem viser til at det i dagens økonomiske situasjon, med høye priser på strøm, drivstoff og mat, er viktig å tilby et godt alternativ med kollektivtransport. De med dårligst råd er også de som i størst grad er avhengig av buss og bane i hverdagen. Som et strakstiltak bør derfor prisen på kollektivtransport settes ned med 20 pst. for all fylkeskommunal kollektivtransport, i tillegg til jernbanen. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at rammetilskuddet til fylkeskommunene økes med 760 mill. kroner og at bevilgningene til kjøp av persontransport med tog økes med 640 mill. kroner til kutt i billettprisene på jernbanen.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta nødvendige grep for å sikre en reduksjon av billettprisene på jernbane og fylkeskommunal kollektivtransport med 20 pst. fra 1. juli 2022.»

Vei

Dette medlem viser til at det pågår planlegging og bygging av en rekke store og kostbare motorveiprosjekter i mange deler av landet. Disse veiprosjektene vil bidra til betydelig nedbygging av natur, økte klimagassutslipp og økt biltrafikk inn til byene – stikk i strid med klima- og miljømålene Stortinget har satt. Samtidig opplever vi nå en betydelig prisøkning i alle deler av samfunnet, særlig innen bygg og anlegg, som gjør at prosjektene blir dyrere enn tidligere forutsatt.

Dette medlem mener at regjeringen må nedskalere og stanse kostbare og unødvendige planer for nye motorveier, særlig ferjefri E39, E16 mot Hønefoss og E18 Vestkorridoren, og heller prioritere utbedring av dagens veinett, trafikksikkerhet og kollektivtransport. Videre mener dette medlem at de mange motorveiprosjektene under planlegging av Nye Veier AS bør stanses, og at pågående byggeprosjekter og øvrige vei- og baneprosjekter i porteføljen overføres til henholdsvis Statens vegvesen og Bane NOR (Ringeriksbanen), så snart som mulig. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å redusere bevilgningene til motorveier under Statens vegvesen, kap. 1320 post 30, med 200 mill. kroner og redusere bevilgningene til Nye Veier AS, kap. 1321 post 70 og 71, med 1 000 mill. kroner.

E18

Dette medlem viser til at kostnadene knyttet til en rekke samferdselsprosjekter er sterkt økende, og at det derfor er nødvendig å prioritere strengere. Dette medlem viser til at Stortinget tidligere har vedtatt et nullvekstmål for biltrafikk inn mot de store byene, og at hensynet til helse, miljø og mobilitet i byområdene tilsier at økt transportbehov må løses med flere kollektiv- og sykkelreiser.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stoppe utbyggingen av E18 Vestkorridoren og bruke de frigjorte statlige midlene til å styrke kollektivtrafikken i Osloregionen.»

Avinor

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å bevilge 250 mill. kroner i tilskudd til Avinor for å ta høyde for behov for økonomisk støtte i andre kvartal 2022. Dette medlem mener at Avinor heller bør finne inndekning for dette gjennom å kutte i pågående og planlagte utbygginger av flyplassene, og foreslår på denne bakgrunn å reversere tilskuddet.

Klima og miljø

Dette medlem viser til at regjeringen kutter til sammen 6 mill. kroner i bevilgninger til bevaring av viktige friluftslivsområder og friluftsformål. Dette medlem viser til at koronapandemien førte til at flere nordmenn deltok i friluftsaktiviteter og ble mer aktive. Undersøkelser i regi av Norsk Friluftsliv viser at et flertall ønsker å ta med seg disse vanene videre. Friluftsliv er viktig både for folkehelsen og for å utjevne sosiale forskjeller og gjør at mennesker blir mer opptatt av å ta vare på naturen. Fra 2017 har hver tredje krone til friluftsaktiviteter blitt borte. Dette går ut over organisasjoner som legger til rette for at alle, uansett sosioøkonomisk status, kan delta aktivt i friluftslivet. Dette medlem er derfor svært bekymret over regjeringens foreslåtte kutt i bevilgninger til friluftsliv, og foreslår derfor å øke bevilgningene på flere poster under kap. 1420.

Skogvern og restaurering av myr og våtmark

Dette medlem viser til at bevaring av skog, myr og våtmark er noe av det viktigste vi kan gjøre i en tid der vi står midt i en klima- og naturkrise. Rødlista for Norge er dyster lesning: 2 752 arter er vurdert trua. Nesten 50 pst. av dem lever i skogen, og skogvern er noe av det viktigste vi kan gjøre for å ta vare på dem. Med skogvernbudsjettet vedtatt i statsbudsjettet for 2022 vil ikke Norge nå målet om 10 pst. vern før om 34 år. Ytterligere kutt vil bidra til at det vil ta enda lengre tid. Heller enn å kutte i skogvernet bør dette styrkes betydelig. Skog, myr og våtmark binder enorme mengder karbon som bidrar til å redusere klimaendringene. Forskerne anbefaler nå at 30–50 pst. av land og hav i verden må vernes. Dette medlemforeslår derfor å øke bevilgningen i kap. 1420 post 35 Statlige erverv, skogvern med 100 mill. kroner og post 38 Restaurering av myr og annen våtmark med 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem viser til Sabimas høringsinnspill til revidert nasjonalbudsjett 2022, der Sabima skriver at de anslår at minst 120 000 kvadratkilometer norsk natur er forringet, og at det med dagens restaureringstempo kan ta hundrevis av år å få tilbake de 15 prosentene med ødelagt natur vi har sagt vi skal tilbakeføre.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en forpliktende, tverrsektoriell plan for hvordan målet om å restaurere 15 pst. av forringet økosystem kan oppnås innen rimelig tid.»

«Stortinget ber regjeringen opprette et restaureringsfond for myr og våtmark for å kunne planlegge og gjennomføre store prosjekter med sikkerhet for finansiering over flere år.»

Enova

Dette medlem viser til at det haster med å komme i gang med energitiltak i husholdningene for å redusere strømforbruket og strømutgiftene før vinteren. Mange har ikke råd til å gjennomføre kostbar oppgradering, som skifte av vinduer, etterisolering og installering av varmepumper, uten hjelp. Regjeringen har i forbindelse med tilleggsmeldingen til energimeldingen varslet at de vil overføre deler av midlene til husholdningene fra Enova til Husbanken og rette disse mot husholdninger med lav inntekt. Dette medlem støtter en overføring til Husbanken, men mener at det er behov for en betydelig utvidelse av støtteordningene, at ordningene gis en mer sosial profil, favner flere typer tiltak og inkluderer leieboliger, borettslag og sameier. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningene til energitiltak i husholdningene med 300 mill. kroner over kap. 1420 post 50.

Oslofjorden

Dette medlem viser til at Oslofjorden er i krise. Blant annet er fjorden så tungt belastet av nitrogenforurensning at hele økosystemet står i fare for å bryte sammen. Dersom det ikke tas et samlet grep for å begrense nitrogentilførselen, kan tilførselen øke ytterligere i årene framover. Dette medlem viser til brev til klima- og miljøministeren, datert 20. januar 2022, fra samtlige ordførere rundt Oslofjorden med invitasjon til samarbeid om å redde fjorden. Blant de mest sentrale forslagene er nye pålegg om kloakkrensing sammen med et spleiselag mellom stat og kommune for de nødvendige investeringene. Dette er tenkt gjennom et investeringsprogram for opprustning og nitrogenrensing i avløpssektoren hvor en statlig tilskuddsordning dekker 25 pst. av investeringskostnadene. Dette medlem mener det er svært gledelig at lokalpolitikerne rundt Oslofjorden har gått sammen om et godt og konstruktivt opprop for å ta tak i de grunnleggende problemene i Oslofjorden. Lokalpolitikerne fortjener honnør for at de også sier seg villig til å dekke store deler av kostnadene. Det gjør at det er desto større grunn for regjeringen til å rekke ut en utstrakt hånd og stille opp med en statlig støtteordning. Det haster med å komme i gang, og dette medlem foreslår derfor en oppstartsbevilgning på 10 mill. kroner i inneværende år til etablering av investeringsprogrammet gjennom en økning i bevilgningen under kap. 1420 post 70.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 opprette en statlig tilskuddsordning som skal dekke 25 pst. av investeringskostnadene for nitrogenrensing i kommunale avløpsanlegg rundt Oslofjorden.»

Regnskog

Dette medlem viser til at Norge var ett av landene som under høynivåmøtet om skog i Glasgow 2021 forpliktet seg til å stanse avskogingen innen 2030 for å begrense den globale oppvarmingen til maks 1,5 grader. Å bevare de tropiske skogene har stor betydning for fattigdomsbekjempelse og for å bremse globale klimaendringer som på sikt også kan føre til store strømmer av klimaflyktninger. Dette medlem stiller seg derfor kritisk til regjeringens foreslåtte omprioritering av midler i klima- og skogsatsingen og foreslår å øke bevilgningen over kap. 1482 post 73 med 300,0 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Olje- og energidepartementet

Dette medlem viser til at bevilgningene til flom- og skredsikring er langt fra tilstrekkelig til å håndtere naturskader og klimaendringer fremover. Gjerdrum-utvalget har i sin NOU foreslått å øke bevilgningen til NVE fra 300 mill. kroner til 1,5 mrd. kroner årlig for å sikre eksisterende bebyggelse mot naturskade. Opptrappingen bør starte nå, og dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til NVE over kap. 1820 post 22 med 50 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det haster å kutte klimagassutslipp, og foreslår derfor å etablere et fond som skal bidra til raskere utvikling av havvind som kan erstatte fossil energi, og et fond som skal bidra til finansiering av karbonfangst på større norske punktutslipp.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påby rensing av alle store norske punktutslipp innen 2030 og etablere et fond for å bidra til finansiering av dette.»

Skatter og avgifter

Dette medlem viser til at det trengs sterkere insentiver i alle ledd av økonomien for å stimulere til en sirkulær og fornybar økonomi og redusere forbruket av materialer, arealer og natur. I dag er det for eksempel gratis å ta i bruk fjorder til sjødeponi, til utslipp av lusemidler og lakselus. Et annet eksempel er at det finnes få insentiver til å redusere bruk av plastemballasje. Å endre økonomien til å bli mer sirkulær krever en omfattende reform med reguleringer, avgifter og positive insentiver og skattekutt for de bedriftene som gjør økonomien mer sirkulær. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne har foreslått flere endringer i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg.

Dette medlem mener det bør innføres en omstillingsavgift på produsert olje og gass som tilsvarer 43 kroner per fat olje. Det foreslås å bruke inntektene på tiltak som setter fart på omstillingen til en utslippsfri og naturvennlig økonomi, herunder CCS, havvind og kollektivtransport. Dette medlem viser til at aktiviteten og lønnsomheten i oljebransjen er svært høyt som følge av høye oljepriser og spesielt gunstige skattebetingelser som ble vedtatt i oljeskattepakken fra 2020. En rekke økonomer advarte mot skattepakken allerede da, og daværende statsminister Erna Solberg har nylig omtalt pakken som unødvendig og feil. Pakken ble utformet i forbindelse med et svært kortvarig oljeprisfall, og forutsetningene er i dag fullstendig endret. Stortinget sa likevel nei til å begrense varigheten av de gunstige særordningene i oljeskattepakken senest 7. juni 2022. Dette medlem mener denne situasjonen forsterker behovet for en omstillingsavgift, både for å flytte tyngdepunktet i økonomien og investeringene vekk fra olje og gass og for å redusere investeringene i ny letevirksomhet som ikke er forenlig med klimamålene. Dette medlem understreker at økte utgifter som finansieres av omstillingsavgiften, og som dermed vil føre til økt aktivitet i deler av økonomien, samtidig vil føre til redusert aktivitet i petroleumsnæringen og dermed ikke bidra til økt press i norsk økonomi samlet sett.

Dette medlem viser videre til Miljøpartiet De Grønnes alternative skatte- og avgiftsopplegg, der det foreslås å innføre en avgift på deponi av gruveavfall på 25 kroner per tonn samt å utforme en modell for avgift på lakselus i fiskeoppdrettsnæringen samt en avgift på 10 kroner på fossil plastemballasje og 5 kroner per kg resirkulert plast. Avgiften må ilegges alle typer plast uavhengig av produsentland.

Dette medlem viser til at forskjellene mellom folk har økt gjennom pandemien, og at det er rom for noe økning i formuesskatten. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative skatte- og avgiftsopplegg, der dette medlem foreslår en trinnvis formuesskatt der den statlige andelen av formuesskatten økes med 0,15 prosentpoeng for formuer over 10 mill. kroner og 0,5 prosentpoeng for formuer høyere enn 50 mill. kroner samtidig som bunnfradraget heves til 2 mill. kroner. Videre økes verdsettelsen av aksjer og driftsmidler til 77,5 pst.

Endringene dette medlem foreslår i forhold til regjeringens forslag, er som følger:

Kap.

Post

Formål

MDG

Utgifter (i tusen kroner)

151

Fred, sikkerhet og globalt samarbeid

71

Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning

180 060 (+104 990)

72

Stabilisering av land i krise og konflikt

864 829 (+140 000)

73

FN og globale utfordringer

318 138 (+65 000)

152

Menneskerettigheter

70

Menneskerettigheter

671 617 (+136 166)

71

FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR)

197 000 (+98 500)

155

Solidaritetsfond

50

Solidaritetsfond (kan overføres)

656 000 000 (+656 000 000)

159

Regionbevilgninger

70

Midtøsten og Nord-Afrika

752 011 (+40 000)

72

Afghanistan

475 241 (+60 000)

75

Afrika

2 552 693 (+250 000)

76

Asia

483 503 (+60 000)

160

Helse

70

Helse

3 877 297 (+470 000)

71

Verdens helseorganisasjon (WHO)

235 500 (+118 000)

72

FNs aidsprogram (UNAIDS)

45 000 (+20 000)

161

Utdanning, forskning og faglig samarbeid

70

Utdanning

1 366 798 (+553 000)

71

Forskning

208 846 (+10 000)

72

Kunnskapsbanken og faglig samarbeid

1 003 214 (+250 000)

162

Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

70

Næringsutvikling og handel

364 536 (+75 000)

72

Fornybar energi

816 500 (+40 000)

163

Klima, miljø og hav

70

Miljø og klima

1 564 431 (+50 000)

71

Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling

256 967 (+96 000)

164

Likestilling

70

Likestilling

183 319 (+64 500)

71

FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women)

100 300 (+75 200)

170

Sivilt samfunn

70

Sivilt samfunn

2 480 665 (+208 160)

171

FNs utviklingsarbeid

70

FNs utviklingsprogram (UNDP)

464 400 (+440 000)

71

FNs barnefond (UNICEF)

490 600 (+357 450)

72

FNs fellesfond for bærekraftig utvikling

15 000 (+15 000)

73

Internasjonale rekrutteringer og tilskudd til andre tiltak i FN

59 099 (+37 000)

530

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

31

Igangsetting av byggeprosjekter

450 000 (+405 000)

33

Videreføring av byggeprosjekter

2 206 600 (+250 000)

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd

38 629 892 (+900 000)

732

Regionale helseforetak

78

Forskning og nasjonale kompetansetjenester

1 367 102 (+20 000)

762

Primærhelsetjeneste

63

Allmennlegetjenester

665 455 (+100 000)

765

Psykisk helse, rus og vold

60

Kommunale tjenester

391 904 (+50 000)

71

Brukere og pårørende

207 258 (+23 000)

920

Norges forskningsråd

50

Tilskudd til næringsrettet forskning

1 618 280 (+22 600)

923

Havforskningsinstituttet

1

Driftsutgifter

616 496 (+10 000)

1313

Luftfartstilsynet

70

Test- og innovasjonssenter for utslippsfri luftfart

10 000 (+10 000)

1315

Tilskudd til Avinor AS

70

Tilskudd

0 (-250 000)

1320

Statens vegvesen

22

Drift og vedlikehold av riksveier

8 321 000 (+50 000)

30

Riksveiinvesteringer

12 402 000 (-200 000)

1321

Nye Veier AS

70

Tilskudd til Nye Veier AS

4 935 500 (-1 000 000)

1332

Transport i byområder mv.

63

Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter

2 105 400 (+155 000)

1352

Jernbanedirektoratet

70

Kjøp av persontransport med tog

5 921 300 (+640 000)

1420

Miljødirektoratet

30

Statlige erverv, bevaring av viktige friluftslivsområder

30 891 (+4 000)

35

Statlige erverv, skogvern

485 727 (+100 000)

38

Restaurering av myr og annen våtmark

71 090 (+50 000)

70

Tilskudd til vannmiljøtiltak

57 905 (+10 000)

78

Friluftsformål

181 798 (+2 000)

1428

Enova SF

50

Overføring til Klima- og energifondet

4 434 013 (+300 000)

1482

Internasjonale klima- og utviklingstiltak

73

Klima- og skogsatsingen

2 981 543 (+300 000)

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

22

Flom- og skredforebygging

305 300 (+50 000)

1830

Forskning og næringsutvikling

51

Infrastruktur og markedsutvikling for hydrogen

220 000 (+25 000)

1840

CO2-håndtering

50

Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering

1 664 000 (+1 500 000)

1850

Havvind

50

Havvind

1 500 000 (+1 500 000)

2421

Innovasjon Norge

79

Kondemneringsordning for skip

53 400 (+53 400)

2711

Spesialisthelsetjeneste mv.

71

Psykologhjelp

385 000 (+7 000)

Sum utgifter

2 798 405 916 (+664 920 966)

Inntekter (i tusen kroner)

5325

Innovasjon Norge

52

Tilbakeføring fra kondemneringsordning for skip

0 (-53 400)

5501

Skatter på formue og inntekt

75

Formuesskatt

7 354 795 (+1 657 500)

5506

Deponi av gruveavfall

75

Avgift på deponi av gruveavfall

237 000 (+237 000)

5544

Omstillingsavgift

75

Omstillingsavgift

12 000 000 (+12 000 000)

5552

Avgift på produksjon av fisk

70

Avgift på produksjon av fisk

1 330 000 (+450 000)

5560

Avgift på fossil plastemballasje

70

Avgift på fossil plastemballasje

500 000 (+500 000)

5800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring fra fondet

956 076 486 (+656 000 000)

Sum inntekter

3 018 211 780 (+670 791 100)

Sum netto

-219 805 864 (-5 870 134)

Merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at norsk økonomi har hentet seg raskt inn etter pandemien, og at det er veldig lav arbeidsledighet. Dette medlem mener dette viser viktigheten av de mange tiltakene regjeringen Solberg gjennomførte, og at det nå er avgjørende å holde kontroll på norsk økonomi. Høy pris- og lønnsvekst, stigende rente og press i økonomien tilsier etter dette medlems mening at det er viktig å føre en stram økonomisk politikk. Det er likevel ikke til hinder for å opprettholde utviklingshjelpen til verdens fattige. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti legger seg rett under regjeringens forslag til oljepengebruk, men velger å øke bistandsbudsjettet med 4 mrd. kroner. Dette vil etter dette medlems mening ikke påvirke norsk økonomi, men er helt nødvendig å gjøre i den situasjonen verdens fattige nå er i.

Dette medlem mener den internasjonale situasjonen med Russlands angrepskrig mot Ukraina, økende energipriser og matpriser samt en varslet matvarekrise gjør at Norge må bidra mer internasjonalt. Derfor reagerer dette medlem kraftig på at regjeringen velger å finansiere kostnadene kommunene har knyttet til flyktningsituasjonen, over bistandsbudsjettet. Dette skjer samtidig som vi står overfor en varslet sultkatastrofe. Matvareprisene stiger ikke bare i Norge, men også for de aller fattigste og mest sårbare i verden. Dette medlem peker også på at dette skjer samtidig som Norge får kraftig økte inntekter på grunn av økte energipriser som følge av krigen i Europa. Konsekvensene av regjeringens foreslåtte kutt er dramatiske for satsingen på utdanning, helse og jobbskaping i mange av de fattige landene. Derfor foreslår dette medlem å øke bevilgningene med 4 mrd. kroner. Dette medlem viser til at regjeringen Solberg etablerte et eget klimainvesteringsfond der midlene, foruten en risikokapital på 25 pst., ble hentet utenfor og i tillegg til bistandsprosenten. Dette medlem understreker at det ikke er bærekraftig å finansiere internasjonale klimainvesteringer ved å ta fra internasjonal fattigdomsbekjempelse, og mener at finansieringen regjeringen Solberg la opp til, bør videreføres.

Dette medlem viser også til at folks strømregninger fortsatt er svært høye, og det er varslet at det vil vedvare. Løsningen til regjeringen og Sosialistisk Venstreparti er etter dette medlems mening ikke god nok. De høye strømprisene svekker økonomien til folk med vanlige og lave inntekter. Selv med normale strømpriser vet vi at mange enslige, eldre eller småbarnsfamilier sliter med å få økonomien til å gå rundt. Dette medlem viser derfor til Kristelig Folkepartis forslag om 100 pst. kompensasjon for strømpris over 50 øre kWh, som ville gitt en vesentlig større reduksjon i strømregningen enn med regjeringens ordning, og fremmer forslag om at denne ordningen innføres fra 1. juli.

Dette medlem viser også til at drivstoffprisene har økt svært mye på kort tid. Flere varsler at de kan øke til 30 kroner til sommeren. Med en så stor økning på så kort tid er dette svært krevende å håndtere for mange familier utenfor de store byene som ikke har kollektivtransport som alternativ, og for bedrifter, særlig i distriktene, som over natten opplever kraftig økte transportkostnader. For å dempe utslagene for familier og bedrifter, særlig i distriktene, som er avhengig av bil og veitransport, foreslår dette medlem at veibruksavgiften fjernes midlertidig.

Dette medlem viser også til de usosiale kuttene regjeringen har gjennomført, som gjør direkte innhugg i familieøkonomien, slik som fjerning av fritidskortet til barn i alderen 6–18 år, skroting av foreldrefradraget og kutt i kontantstøtten. Fritidskortet på 2 000 kroner som Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag for i regjering, ville etter dette medlems mening betydd mye for familier med lave eller vanlige inntekter for å betale medlemsavgifter og kontingenter for alt fra korps til fotball. Dette medlemforeslår derfor å fortsette nasjonal utrulling av fritidskortet, og foreslår å øke bevilgningen til dette med 200 mill. kroner.

Dette medlem viser også til at Kristelig Folkeparti i regjering fikk gjennomslag for en kraftig økning av barnetrygden for barn opp til 6 år. Det er viktig for å styrke familienes økonomi samt ekstra viktig for lavinntektsfamilier. Dette medlem foreslår derfor en videre økning av barnetrygden til 1 750 kroner måneden for barn opp til 6 år, og til 1 200 kroner for barn mellom 6 og18 år.

Dette medlem mener det er viktig å utdanne flere leger i Norge, og viser til Dokument 8:250 (2021–2022) om å etablere medisinutdanning ved Universitetet i Stavanger. Dette medlem foreslår at det opprettes 70 studieplasser ved UiS.

Dette medlem mener deltakelse i små og store fellesskap er viktig, og vil styrke frivillighetens mulighet til å lage arenaer for deltakelse og aktivitet for eldre gjennom å styrke Frivillighetens program for besøk og aktivitet for sårbare eldre.

Dette medlem vil styrke satsingen på varig tilrettelagt arbeid (VTA) og foreslår at det opprettes 200 nye plasser.

Dette medlem mener Eldreombudet er et viktig talerør for eldre, og mener Eldreombudet bør bestå.

Dette medlem vil fremheve fastlegeordningen og viktigheten av den for å sikre alle innbyggere gode og tilgjengelige helsetjenester. Dette medlem mener det er viktig at handlingsplanen for allmennlegetjenesten følges opp med friske midler, og foreslår at planen følges opp økonomisk i andre halvår 2022.

Dette medlem viser til den økte pågangen hos Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) og mener det er viktig å styrke dette arbeidet for å møte behovene.

Satsingsforslag – revidert nasjonalbudsjett 2022

Utgifter og inntekter (netto), ekskl. lånetransaksjoner (mill. kroner)

Dep.

Kap.

Post

Betegnelse

UD

151

71

Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning

105,0

UD

152

70

Menneskerettigheter

136,2

UD

152

71

FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR)

98,5

UD

159

75

Afrika

300,0

UD

159

76

Asia

60,0

UD

160

70

Helse

490,0

UD

160

71

Verdens Helseorganisasjon (WHO)

118,0

UD

161

70

Utdanning

753,0

UD

161

72

Kunnskapsbanken og faglig samarbeid

250,0

UD

162

70

Næringsutvikling og handel

75,0

UD

162

71

Matsikkerhet, fisk og landbruk

100,0

UD

162

72

Fornybar energi

178,6

UD

163

70

Miljø og klima

150,0

UD

164

70

Likestilling

100,0

UD

170

70

Sivilt samfunn

208,2

UD

171

70

FNs utviklingsprogram (UNDP)

440,0

UD

171

71

FNs barnefond (UNICEF)

357,5

UD

171

72

FNs fellesfond for bærekraftig utvikling

15,0

UD

151

73

FN og globale utfordringer

65,0

UD Totalt

4 000,0

KD

228

70

Tilskudd til frittstående skoler mv. Frittstående grunnskoler

200,0

KD

530

31

Fortsatt bygge Ocean Space Center

135,0

KD

260

50

Bevilgning til medisinutdanning i Stavanger (70 st.pl)

9,3

KD Totalt

344,3

AID

2661

79

Tilleggsbevilgning til aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år

30,0

AID

634

77

200 flere VTA-plasser

9,8

AID

605

1

200 flere VTA-plasser, adm utg.

3,0

ASD Totalt

42,8

KLD

1420

61

Klimasats

25,0

KLD Totalt

25,0

HOD

765

72

ROS Spiseforstyrrelser

13,0

HOD

708

1

Beholde Eldreombudet

1,0

HOD

762

72-75

Barnepalliasjon

5,0

HOD

781

79

Kontaktfamilieordning

30,0

HOD

761

71

Aktivitetstilbud til langstidboende ved sykehjem/omsorgsbolig med heldøgns bemanning

50,0

HOD

761

21

Frivillighetens program for besøk og aktivitet for sårbare eldre

40,0

HOD

762

63

Oppfølgingen av handlingsplanen for allmennlegetjenesten

250,0

HOD Totalt

389,0

BFD

845

70

Barnetrygd: økt sats for barn i alderen 0-5 år til 1 750 kr fra 1.7

151,0

BFD

845

70

Barnetrygd: økt sats for barn i alderen 6-18 år til 1 150 kr fra 1.7

505,0

BFD

846

61

Fritidskortet

200,0

BFD

858

1

Ferietiltak for lavinntektsfamilier

50,0

BFD Totalt

906,0

JD

440

70

Rosa krisesekretariat

1,2

JD

440

1

Dedikerte team på menneskehandel i alle politidistrikt

20,0

JD Totalt

21,2

OED

1820

75

Strømstøtte for husholdninger 50 øre per kWt og 100 pst komp fra 1.7

3 225,0

OED

1830

51

Reversere kutt i hydrogensatsing

25,0

OED Totalt

3 250,0

Totalsum

9 046,1

Skatte- og avgiftsøkninger (mill. kroner)

Dep.

Kap.

Post

Betegnelse

Bokført

FIN

5556

70

Gjeninnføre avgift på sukkerholdige alkoholfrie drikkevarer

400,0

FIN

5526

70

Alkolholavgift (økes m. 10 pst. brennevin, 20 pst. øl og vin

600,0

FIN

5531

70

Avgift på snus (reversering av lettelsen i 2021-forliket med Frp), økt avgift på øvrige tobakksvarer med 5 pst.

200,0

FIN

5536

71

CO2-komponenten i engangsavgiften: Redusere vektfradraget for ladbare hybridbiler til 5 pst.

150,0

FIN

5536

71

CO2-komponenten i engangsavgiften: Økt CO2-komponent med 30 pst.

60,0

FIN

5536

71

CO2-komponenten i engangsavgiften: Dobling av Nox-komponenten

45,0

FIN

5538

70

Fjerne veibruksavgfiten bensin i 3 mnd

-1 050,0

FIN

5538

71

Fjerne veibruksavgfiten diesel i 3 mnd

-2 250,0

FIN

5543

71

Svovelavgiften utvides til kull, koks og utslipp fra raffinering

60,0

Totalt

-1 785,0

Utgifter og inntekter, netto, ekskl. lånetransaksjoner (mill. kroner)

Dep.

Kap.

Post

Betegnelse

UD

115

70

Næringsfremme, kultur og informasjonsformål

-10,0

UD

115

71

Næringsfremme

-10,0

UD Totalt

-20,0

KD

221

60

Avvikling av timetallsutvidelser i grunnskolen 2006–2013 (571.60)

-695,0

KD Totalt

-695,0

KUD

320

55

Redusert tilskuddsramme Norsk kulturfond

-10,0

KUD

320

72

Kunstnerstipend m.m.

-16,6

KUD

325

77

Ubrukte stimuleringsmidler

-950,0

KUD

334

50

Film- og dataspillformål Filmfondet

-12,0

KUD Totalt

-988,6

JD

440

1

Politiet, varer og tjenester

-18,0

JD

460

1

Spesialenheten for politisaker

-1,9

JD Totalt

-19,9

KMD

553

61

Kutt i mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling

-25,0

KMD

553

63

Kutt i Interreg

-20,9

KMD

553

74

Kutt i bioøkonomi, klynger og innovasjon

-70,0

KMD

571

60

Redusert foreldrebetaling i SFO

-640,0

KMD

571

60

Staten beholder mer av ekstraordinær skatt

-1 300,0

KMD

572

60

Staten beholder mer av ekstraordinær skatt

-400,0

KMD

2445

21

Statsbyggs reguleringsfond

-100,0

KMD Totalt

-2 555,9

ASD

640

1

Arbeidstilsynet

-10,0

ASD

642

1

Petroleumstilsynet

-2,5

ASD Totalt

-12,5

HOD

701

32

Redusert ambisjonsnivå Akson

-200,0

HOD

732

72–75

Laboratorie- og radiologiske undersøkelser

-38,0

HOD

732

76

Laboratorie- og radiologiske undersøkelser

-22,8

HOD

732

77

Laboratorie- og radiologiske undersøkelser

-33,9

HOD Totalt

-294,7

NFD

904

21

Reduksjon i kurs- og reiseaktivitet Brønnøysundregistrene

-37,1

NFD

907

21

Forsinkelse nukleær opprydding

-40,7

NFD

909

73

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

-100,0

NFD

924

70

InvestEU

-70,0

NFD

940

70

Eksportfremme

-70,0

NFD

970

1

Drift av Kystverket

-5,0

NFD

970

21

Spesielle driftsutgifter i Kystverket

-20,0

NFD

970

30

Havner og farleder

-20,0

NFD

2421

50

Innovasjon Norge Innovasjon – prosjekter, fond

-87,5

NFD

2426

70

SIVA

-9,8

NFD

2426

71

SIVA

-61,8

NFD Totalt

-521,9

SD

1332

66

Transporttiltak mindre byer

-15,0

SD

1320

73

Reduserte bevilgninger til bompengereduksjon

-250,0

SD

1352

71

Halvparten av ubrukte midler Bane Nor blir i staten

-59,0

SD

1352

73

Halvparten av ubrukte midler Bane Nor blir i staten

-505,0

SD Totalt

-829,0

KLD

1420

74

CO2-kompensasjon for industrien

-700,0

KLD Totalt

-700,0

FIN

1618

1

Skatteetaten, drift

-62,5

FIN

2309

1

Ymseposten

-200,0

FIN Totalt

-262,5

OED

1800

1

OED, drift

-3,0

OED

1800

21

OED, spesielle driftsutgifter

-6,0

OED Totalt

-9,0

Totalsum

-6 908,9

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at kommunene blir kompensert for koronautgifter.»

Anmodningsvedtak

Sammendrag fra Prop. 115 S (2021–2022)

Tabell 1.5 Oversikt over omtale av anmodningsvedtak i Prop. 115 S (2021–2022)

Sesjon

Vedtak nr.

Stikkord

Omtalt side

2020–2021

676

Ny politihøgskole

84

2020–2021

764

Regional tilstedeværelse for Eksfin

191

2020–2021

1066

Mobil- og internettdekning langs riksveier

103

2020–2021

1129

Pelsdyrkompensasjonsordning – opprydding og sanering

195

2020–2021

1130

Pelsdyrkompensasjonsordning – spesialiserte maskiner og utstyr

195

2021–2022

35

Utrede forbud mot fossile brensler på byggeplasser

214

2021–2022

355

Evaluere støttetiltak for strøm

247

2021–2022

419

Endring av utlendingsloven

85

2021–2022

498

Finnmarksløpet – et verktøy for promotering av Norge

191

2021–2022

631

Fylkeskommunal kollektivtrafikk

204

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Endringer i skatte- og avgiftsreglene

Sammendrag fra Meld. St. 2 (2021–2022)

I dette reviderte budsjettet foreslår regjeringen enkelte endringer i skatte- og avgiftsreglene. Følgende forslag til endringer i skatte- og avgiftsreglene har provenyvirkning for 2022:

Å øke formuesskattesatsen for upersonlige skattytere fra 0,15 til 0,25 pst. Det tilsvarer økningen i den statlige formuesskattesatsen som Stortinget vedtok for personlige skattytere for 2022. Upersonlige skattytere, som sparebanker, samvirkeforetak og enkelte stiftelser, er formuesskattepliktige til staten, men ikke til kommunene. Forslaget anslås å øke provenyet med om lag 180 mill. kroner påløpt i 2022. Hele provenyet bokføres i 2023.

I tillegg endres budsjetteringen som følge av utsatt iverksetting av fritak for elavgift for egenprodusert fornybar kraft. Utsettingen vil gi et merproveny på om lag 6 mill. kroner påløpt og 4 mill. kroner bokført i 2022. Budsjetteringen endres også som følge av utsatt iverksetting av omregistreringsavgift for elbiler. Det var budsjettert med innføring 1. januar 2022, men omregistreringsavgift ble først innført 1. mai 2022. Provenytapet er anslått til om lag 25 mill. kroner påløpt og bokført i 2022.

Samlet anslås nye forslag til endringer i skatter og avgifter å gi et merproveny på om lag 160 mill. kroner påløpt i 2022 sammenlignet med saldert budsjett for 2022. Den bokførte virkningen av forslagene er et provenytap på om lag 20 mill. kroner i 2022. Helårsvirkningen av forslagene er et merproveny på 180 mill. kroner.

I tillegg kommer virkningen av forslag til skatte- og avgiftsendringer som er vedtatt av Stortinget eller saldert budsjett for 2022. Dette gjelder utsatt gjeninnføring av flypassasjeravgiften og ny midlertidig ordning for utsettelse av skatter og avgifter. Smittespredningen av omikronvarianten og smitteverntiltak som ble innført i desember 2021, hadde konsekvenser for luftfarten. Derfor ble flypassasjeravgiften i januar 2022 opphevet også for flyginger i perioden 1. januar–30. juni 2022. Det gir et provenytap på om lag 880 mill. kroner påløpt og bokført i 2022. Den nye utsettelsesordningen for skatte- og avgiftskrav som forfalt i perioden 1. januar 2022–31. mars 2022, ble anslått å gi et provenytap på om lag 200 mill. kroner påløpt og bokført i 2022. Inkludert utsatt gjeninnføring av flypassasjeravgiften og den nye midlertidige utsettelsesordningen reduseres dermed skatte- og avgiftsinntektene med om lag 900 mill. kroner påløpt og 1 100 mill. kroner bokført i 2022 sammenlignet med saldert budsjett.

Regjeringen foreslår også enkelte andre endringer på skatte- og avgiftsområdet:

Den utsatte iverksettingen av lovendringen om merverdiavgiftsplikt for naprapati og osteopati videreføres frem til 1. januar 2023.

Innføring av en egen avgiftsgruppe i engangsavgiften for personbiler som er tilpasset og blir benyttet til transport av rullestolbrukere.

Videre foreslår regjeringen enkelte endringer som ikke gjelder skatt og avgift:

Endring i folkeregisterloven om registrering av fødselsdato for EØS-borgere.

Endring i reglene i skattebetalingsloven om blant annet frist ved klage over pålegg og tvangsmulkt.

Fullmakt fra Stortinget til å innføre tolltiltak mot Russland.

Endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven.

I tillegg gis det en omtale av følgende saker:

Eiendomsskatt på grunn under kraftnett.

Differensiert tvangsmulkt – anmodningsvedtak nr. 176 (2020–2021).

I dette kapitlet omtales følgende saker:

Skattlegging av store flernasjonale konsern – innføring av Inclusive Frameworks to-pilarløsning.

Inntekter fra grunnrenteskatt for vannkraft.

Omlegging av støtte til kjøp av elbiler.

Tiltak for økt andel elbiler i leasing- og varebilmarkedet – anmodningsvedtak nr. 35 punkt 13 (2021–2022).

Veibruksavgift på biodrivstoff – anmodningsvedtak nr. 35 punkt 9 (2021–2022).

Overgangsordningen ved avviklingen av 350-kronersgrensen og innføringen av VOEC-ordningen.

For nærmere omtale av skatte- og avgiftssaker vises det til Prop. 114 LS (2021–2022) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivninga m.m. og folketrygdloven (arbeidsavklaringspengar m.m.).

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering og viser til de respektive merknadene nedenfor og i Innst. 449 L (2021–2022).

Skattlegging av store flernasjonale konsern – innføring av Inclusive Frameworks to-pilarløsning

Sammendrag fra Meld. St. 2 (2021–2022)

Det vises til omtale i pkt. 4.2 i meldingen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Inntekter fra grunnrenteskatt for vannkraft

Sammendrag fra Meld. St. 2 (2021–2022)

Det vises til omtale i pkt. 4.3 i meldingen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Omlegging av støtte til kjøp av elbiler

Sammendrag fra Meld. St. 2 (2021–2022)

Det vises til omtale i pkt. 4.4 i meldingen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at endringer i bilavgiftssystemet må behandles i statsbudsjettet på vanlig måte og vurderes helhetlig, herunder i sammenheng med nullutslippsmålet for nye personbiler i 2025.

Komiteens medlem fra Venstre ser med bekymring på signalene om å innføre moms på elbiler på kjøpesummer som overstiger 500 000 kroner. En svært stor andel av elbilene som selges i Norge, har en pris over nevnte beløp, og dette medlem mener avgiftsskjerpelsen vil føre til at konkurranseforholdet for nullutslippsbiler mot fossilbiler blir svekket. Dette medlem anerkjenner behovet for å innføre kjøpsavgifter på elbil på sikt for å øke skatteinngangen, men mener tidspunktet er for tidlig og vil gjøre det vanskeligere å nå målet om å bare selge nullutslippskjøretøy i 2025, og frykter det vil påvirke utslippsbanen for utslipp fra transportsektoren negativt.

Dette medlem ser også kritisk på at regjeringen har senket beløpsgrensen fra 600 000 kroner som ble varslet i Hurdalsplattformen, til 500 000 kroner, og frykter at innføringen av moms dermed vil ramme langt flere enn en momsgrense på et høyere nivå. Dette medlem mener også den varslede innretningen på ordningen virker byråkratisk, og frykter den vil medføre kostnader å forvalte.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen foreslår å fjerne momsfritaket for kjøp av elbiler på kjøpesummer som overstiger 500 000 kroner og erstatte dette med et beløp tilsvarende momsen i tilskudd. Dette medlem mener det er uheldig å tukle med en momsfritaksordning som har fungert godt.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde merverdiavgiftsfritaket for elbiler.»

Tiltak for økt andel elbiler i leasing- og varebilmarkedet – anmodningsvedtak nr. 35 punkt 13 (2021–2022)

Sammendrag fra Meld. St. 2 (2021–2022)

I behandlingen av statsbudsjettet for 2022 fattet Stortinget 2. desember 2021 følgende anmodningsvedtak:

Vedtak 35 punkt 13: «Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2022 foreslå tiltak for å øke elbilandelen i leasingmarkedet og innenfor varebilmarkedet, herunder konkrete forslag som vil ha umiddelbar effekt i 2022, for å hindre at disse markedene blir en barriere for å nå målet om at alle nye personbiler og lette varebiler i 2025 skal være nullutslippsbiler. Utredningen skal se på fjerning av skattefordeler til biler med utslipp i leasingmarkedet, støtteordninger til el-varebiler, og CO2-komponenten i engangsavgiften for nyttekjøretøyer med forbrenningsmotor, den skal videre se på om det kan gjøres grep i støtteordningene til el-bil som kan gi næringsdrivende styrkede og mer like fordeler som privatpersoner.»

Som en del av utredningen det bes om i vedtaket, skal en vurdere å fjerne skattefordelene til biler med utslipp i leasingmarkedet. Departementet har lagt til grunn at det med dette siktes til merverdiavgiften og den avgiftsmessige behandlingen av leie- og leasingbiler.

Det vises til nærmere redegjørelse i meldingens pkt. 4.5.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Veibruksavgift på biodrivstoff – anmodningsvedtak nr. 35 punkt 9 (2021–2022)

Sammendrag fra Meld. St. 2 (2021–2022)

I behandlingen av statsbudsjettet for 2022 fattet Stortinget 2. desember 2021 følgende anmodningsvedtak:

Vedtak 35 punkt 9: «Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag om fritak for veibruksavgift for drivstoffblandinger med 100 prosent avansert biodrivstoff og melde tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022.»

Innblanding av biodrivstoff i fossilt drivstoff bidrar til umiddelbare utslippskutt og er en nødvendig del av løsningen for å nå Norges klimaforpliktelser. Avansert biodrivstoff er basert på rest- og biprodukter og bidrar ikke til risiko for avskoging slik som konvensjonelt biodrivstoff kan gjøre.

Veibruksavgiften skal prise eksterne kostnader ved veitrafikken ut over utslipp av CO2, som prises gjennom CO2-avgiften på mineralske produkter. Veibruksavgiften skal gi brukerne av kjøretøy et økonomisk insentiv til å ta hensyn til de ulempene kjøringen påfører andre i form av ulykker, kø, støy, veislitasje samt helse- og miljøskadelige utslipp (utenom utslipp av CO2). Dette er kostnader som er uavhengig av hvilket drivstoff som benyttes. Et fritak for veibruksavgift for rent avansert biodrivstoff vil derfor være i strid med formålet med veibruksavgiften.

Det vises til pkt. 4.6 i meldingen for nærmere redegjørelse.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Overgangsordningen ved avviklingen av 350-kronersgrensen og innføringen av VOEC-ordningen

Sammendrag fra Meld. St. 2 (2021–2022)

Det vises til omtale i pkt. 4.7 i meldingen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Formuesskattesats for upersonlege skattytarar

Sammendrag fra Prop. 114 LS (2021–2022)

I statsbudsjettet for 2022 vedtok Stortinget å auke den statlege formuesskattesatsen for personlege skattytarar og dødsbu frå 0,15 til 0,25 pst. etter framlegg frå regjeringa, jf. Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022) Endring av Prop. 1 LS (2021–2022) Skatter, avgifter og toll 2022 punkt 4.5 og Stortinget sitt skattevedtak for inntektsåret 2022 § 2-1. Denne skattesatsen bør vere den same for personlege og upersonlege skattytarar, slik han var i 2021 og tidlegare år. Regjeringa foreslår difor å auke formuesskattesatsen for upersonlege skattytarar frå 0,15 til 0,25 pst. for inntektsåret 2022. Auken gjeld til dømes samvirkeføretak, stiftingar og sparebankar. Dei er formuesskattepliktige til staten, men ikkje til kommunane.

Endringa vil gje eit meirproveny på 180 mill. kroner påløpt. Heile provenyet vert bokført i 2023.

Departementet syner til framlegg om endring av Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2022 § 2-2.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive alternative budsjett for 2022, hvor formuesskatten ikke økes, og går imot regjeringens forslag.

Eingongsavgift på rullestoldrosjer

Sammendrag fra Prop. 114 LS (2021–2022)

I eingongsavgifta er dei avgiftspliktige køyretøya delte inn i ni grupper med ulik avgift og berekningsgrunnlag. For personbilar vert avgifta berekna ut frå vekt og utslepp av CO2 og NOx. Fram til 2019 var det ei eiga avgiftsgruppe for drosjer med redusert avgift. For drosjene gjaldt ikkje dei to høgste trinna i CO2-komponenten, og vektkomponenten var 40 pst. av den som gjaldt for personbilar. NOx-komponenten var den same som for personbilar.

Drosjer vart avvikla som eiga avgiftsgruppe i 2019. Det vart mellom anna grunngjeve med at insentiva i eingongsavgifta til å velje køyretøy med låge utslepp òg burde gjelde for drosjer. Drosjer har etter det hatt same avgift som vanlege personbilar (avgiftsgruppe a).

Stort sett vert det nytta ombygde bussar til transport av rullestolbrukarar. Bussar er ikkje omfatta av eingongsavgifta og vart difor ikkje påverka då avgiftsgruppa for drosjer vart oppheva.

Til ein viss grad har òg ombygde personbilar (minibussar) vorte nytta som rullestoldrosjer. Dette gjeld særleg i distrikta, der det er færre drosjer, og same bil må nyttast både til transport av rullestolbrukarar og til vanleg drosjekøyring. Grunna høg vekt og høgt CO2-utslepp fekk desse bilane ein stor avgiftsauke då avgiftsgruppa for drosjer vart avvikla. Dette har gjort at køyretøya ikkje lenger har vore så aktuelle som rullestoldrosjer. Det kan særleg ha påverka tilbodet til rullestolbrukarane i distrikta. Verknaden vert forsterka av at det førebels ikkje er reelle elektriske alternativ til desse køyretøya.

På oppdrag frå Finansdepartementet har Skattedirektoratet sendt eit framlegg på høyring om å innføre ei eiga avgiftsgruppe for personbilar som er tilpassa for og vert nytta til transport av rullestolbrukarar. For å kome inn under avgiftsgruppa må køyretøyet vere registrert på innehavar av ordinært drosjeløyve og godkjent etter forskrift om universell utforming av motorvogn i løyvepliktig transport mv. Alle høyringsinstansane som har gjeve innspel, er positive til framlegget. Dette gjeld mellom anna Funksjonshemmedes Forening, Norges Handikapforbund, Norges Taxiforbund, Samferdselsdepartementet og Statens Vegvesen.

Departementet foreslår at tiltaket vert gjennomført i tråd med framlegget som vart sendt på høyring. Avgifta for den nye avgiftsgruppa vil vere på nivå med dei satsane som gjaldt for drosjer før 2019. Utfyllande reglar vert gjevne i forskrift. Framlegget har ikkje nemneverdige konsekvensar for provenyet.

Departementet syner til framlegg om endring av stortingsvedtak om eingongsavgift. Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde 1. juli 2022.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Fullmakt frå Stortinget til å innføre tolltiltak mot Russland

Sammendrag fra Prop. 114 LS (2021–2022)

For land som er medlem i WTO (World Trade Organization), gjeld det eit grunnprinsipp om bestevilkårsbehandling. Dette vil seie at når eit WTO-medlem får ein handelsfordel – til dømes lågare tollsats på ei vare – skal dei andre medlemane som hovudregel få den same fordelen. Noreg og Russland er båe medlemar av WTO. På grunn av krigen i Ukraina har EU og G7-landa sagt at dei ikkje reknar seg som forplikta til å gje Russland bestevilkårsbehandling. Noreg har òg vore med på å gje ei sams fråsegn i WTO, der vi seier at vi vil nytte dei tiltaka mot Russland som vi meiner er naudsynte for å beskytte våre grunnleggjande tryggingsinteresser. Eit slikt tiltak kan vere å gå vekk frå bestevilkårsbehandling. Formuleringane i fråsegna er henta frå reglane om tryggleiksunntak i WTOs avtaleverk. Land som USA, Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand har allereie auka tollsatsane overfor Russland, medan EU ikkje har. Andre tiltak kan òg bryte med bestevilkårsprinsippet, til dømes tiltak som gjer at russiske varer og tenester ikkje får like gode handelsvilkår som andre WTO-medlemar. Stortinget kan vedta auka tollsatsar overfor Russland, men dette kan ta noko tid. Departementet foreslår difor at Kongen i statsråd får fullmakt til å innføre tolltiltak i forskrift. Då kan Noreg raskare følgje opp med naudsynte endringar, på eige initiativ eller òg i lys av kva andre land føretek seg på området. Departementet foreslår at Kongen i statsråd skal ha fullmakt til å innføre tolltiltak overfor eitt eller fleire land når Noreg meiner at vilkåra i tryggleiksunntaket i Generalavtalen om tolltariffar og handel 1994 (GATT 1994) artikkel XXI er oppfylte. Fullmakta gjer då at Kongen i statsråd kan innføre tolltiltak i krigstid, eller annan krisesituasjon i internasjonale høve, når Noreg meiner dette er naudsynt for å beskytte sine grunnleggjande tryggingsinteresser. Dette avgrensar fullmakta i tråd med føremålet. Departementet foreslår at fullmakta skal følgje av ei ny føresegn i stortingsvedtaket om toll for 2022. Med ei fullmakt som nemnt ovanfor, kan regjeringa innføre fleire tiltak. Det kan særleg vere aktuelt å auke tollsatsane på russiske varer. I 2021 importerte Noreg varer frå Russland for ca. 22 mrd. kroner. Dei største varekategoriane er aluminium, mineralolje, rapsolje (mesteparten til fôr), ammoniakk, fiskefôr og bildekk. Difor kan det vere mest aktuelt å auke tollsatsane på desse varene. Det er Kongen i statsråd som etter avgjerd i regjeringa må ta ei endeleg avgjerd om å innføre eventuelle tolltiltak. Viss dette vert aktuelt, må ein fyrst vurdere dei administrative og økonomiske følgjene av tiltaka. Viss ein skal endre tollsatsane for russiske varer, må tolletaten endre sine IT-system. Etaten har difor varsla at det kan ta noko tid frå Kongen i statsråd tek ei avgjerd om tiltak til desse kan ta til å gjelde. Departementet syner til framlegg om vedtak om endring i stortingsvedtak om toll for 2022. Det er uklart om ei endring i vedtaket vil endre tollinntektene. Eit eventuelt framlegg om endra løyving for tollinntekter vil verte behandla i nysalderinga for 2022.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Fritak for elavgift for eigenproduksjon av straum – utsett iverksetjing

Sammendrag fra Prop. 114 LS (2021–2022)

Det vises til omtale i kap. 5 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at forslaget ble vedtatt ved behandlingen av statsbudsjettet for 2022, og ber om fortgang i arbeidet.

Andre omtalesaker

Eigedomsskatt på grunn under kraftnett

Sammendrag fra Prop. 114 LS (2021–2022)

Det vises til omtale i pkt. 9.1 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Differensiert tvangsmulkt – oppmodingsvedtak nr. 176 (2020–2021)

Sammendrag

Stortinget fatta følgjande oppmodingsvedtak i samband med behandlinga av statsbudsjettet for 2021, sjå Innst. 2 S (2020–2021):

Vedtak 176: «Stortinget ber regjeringen utarbeide framlegg til en ordning med differensiert tvangsmulkt, og komme tilbake med en vurdering av et slikt framlegg til Stortinget på en egnet måte.»

Ein viser til nærare utgreiing i pkt. 9.2 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering.

Andre forslag fremkommet under komiteens behandling

Personfradrag

Komiteens medlem fra Venstre mener det er et riktig signal å gi moderate, sosiale skattekutt som styrker kjøpekraften til hver enkelt husholdning i en situasjon med høy prisvekst på en rekke varer og tjenester. Dette medlem mener det samtidig ikke er store rom for skatteletter i et revidert budsjett, men vil revurdere større kutt i behandlingen av statsbudsjettet for 2023. Dette medlem foreslår derfor at personfradraget økes med 1 250 kroner til 59 500 kroner fra 1. januar 2022.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Vedtak om endring i stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2022 (Stortingets skattevedtak):

I

I stortingsvedtak 14. desember 2021 nr. 3571 om skatt på inntekt og formue for inntektsåret 2022 (Stortingets skattevedtak) gjøres følgende endring:

§ 6-3 skal lyde:

§ 6-3Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 59 500 kroner i klasse 1.»

Merverdiavgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil halvere merverdiavgiften på mat og viser til sin hovedmerknad under kapittel 3.2.3.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortingets vedtak om merverdiavgift for 2022 § 3 skal fra 1. juli 2022 lyde:

§ 3Redusert sats med 7,5 pst. for næringsmidler

Merverdiavgift svares med 7,5 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.»

Veibruksavgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil avvikle veibruksavgiften på drivstoff og viser til sin hovedmerknad under kapittel 3.2.3.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Forslag

til vedtak om endring i Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff

I

Stortingets vedtak 14. desember 2021 om veibruksavgift på drivstoff oppheves.

II

Endringen trer i kraft 1. juli 2022.»

Mineraloljeavgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil avvikle mineraloljeavgiften og viser til sin hovedmerknad under kapittel 3.2.3.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Forslag

til vedtak om endring i Stortingets vedtak om grunnavgift på mineralolje mv.

I

Stortingets vedtak 14. desember 2021 om grunnavgift på mineralolje mv. oppheves.

II

Endringen trer i kraft 1. juli 2022.»

Smøreoljeavgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil avvikle smøreoljeavgiften og viser til sin hovedmerknad under kapittel 3.2.3.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag,

«Forslag

til vedtak om endring i Stortingets vedtak om avgift på smøreolje mv.

I

Stortingets vedtak 14. desember 2021 om avgift på smøreolje mv. oppheves.

II

Endringen trer i kraft 1. juli 2022.»

CO2-avgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil avvikle CO2-avgiften på drivstoff som rammer mange virksomheter, og viser til sin hovedmerknad under kapittel 3.2.3.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Forslag

til vedtak om endring i Stortingets vedtak om særavgifter for 2022 B. CO2-avgift på mineralske produkter

I

Stortingets vedtak 14. desember 2021 om særavgifter for 2022 B. CO2-avgift på mineralske produkter oppheves.

II

Endringen trer i kraft 1. juli 2022.»

El-avgift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at mens Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen velger å øke el-avgiften i en tid med ekstreme strømpriser, foreslår disse medlemmer at avgiften avvikles, og viser til sin hovedmerknad under kapittel 3.2.3.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Forslag

til vedtak om endring i Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft

I

Stortingets vedtak 14. desember 2021 om avgift på elektrisk kraft oppheves.

II

Endringen trer i kraft 1. juli 2022.»

Flypassasjeravgiften

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil ikke støtte Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens forslag om å gjeninnføre flypassasjeravgiften. Disse medlemmer foreslår derfor at avgiften avvikles, og viser til sin hovedmerknad under kapittel 3.2.3.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Forslag

til vedtak om endring i Stortingets vedtak om flypassasjeravgiften

I

Stortingets vedtak av 14. desember 2021 og 24. januar 2022 om flypassasjeravgift oppheves.

II

Endringen trer i kraft 1. juli 2022.»

I innstillingen er det fremmet følgende anmodningsforslag:

Forslag fra Høyre:

Forslag

Fullmakt til å overskride gitte bevilgninger

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet får fullmakt til å beslutte at en bevilgning som er satt ned ut over regjeringens forslag ved behandlingen av Prop. 115 S (2021–2022), kan overskrides inntil nedsatt beløp, mot tilsvarende innsparing under annen bevilgning.

Forslag

Fullmakt til å overskride gitte bevilgninger

Stortinget samtykker i at Kongen i 2022 får fullmakt til å beslutte at en bevilgning til Norges forskningsråd kan overskrides, mot tilsvarende innsparing under en annen bevilgning til Norges forskningsråd. Fullmakten gjelder også ubenyttede bevilgninger fra tidligere år i form av avsetninger.

Forslag

Fullmakt til å fordele innsparing

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet får fullmakt til å fordele innsparingen under kap. 2309 Tilfeldige utgifter, post 1 Driftsutgifter, på de postene i statsbudsjettet som har lønns- og driftsmidler.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag

Stortinget ber regjeringen innen 1. august 2022 fremme forslag om å inkludere næringsvirksomhet i strømstøtteordningen, med dekningsgrad 100 pst. over 50 øre per kWt.

Forslag

Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig øke antall LIS-plasser, slik at flere leger kan få fullført sin utdanning og komme seg i ut i arbeid som fastleger eller i andre legestillinger.

Forslag

Stortinget ber regjeringen snarest mulig finne en løsning som gir Barnas Fysioterapisenter nødvendig forutsigbarhet i lys av avviklingen av fritt behandlingsvalg.

Forslag

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med konkrete tiltak som sikrer tilstrekkelig utbygging av sykehjemsplasser, for å møte behovene for pleie- og omsorgstjenester i de kommende årene.

Forslag

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å videreføre Eldreombudet fra 2023.

Forslag

Stortinget ber regjeringen umiddelbart innføre full nasjonal grensekontroll.

Forslag

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 fremme forslag om å nedbetale bompengegjelden.

Forslag

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en vedlikeholds- og asfalteringspakke som sikrer nødvendig fremdrift for å kunne ta igjen vedlikeholdsetterslepet på riks- og fylkesvei.

Forslag

Stortinget ber regjeringen utarbeide og innen oktober 2022 fremme forslag om en tiltakspakke for å kompensere transport- og bygg- og anleggsnæringen for høye drivstoff- og byggevarekostnader. Tiltakspakken kan eksempelvis inneholde igangsetting av omfattende mengder med små og mellomstore veitiltak på riks- og fylkesvei.

Forslag

Stortinget ber regjeringen sørge for at alle offentlige innkjøp fra bygg- og anleggsnæringen og transportnæringen inneholder fleksibilitet med hensyn til drivstoffkostnader, slik fleksibilitet tas også inn i gjeldende avtaler.

Forslag

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 foreslå å bevilge 5 mill. kroner til Finnmarksløpet for å utløse verdiskapingspotensialet til arrangementet.

Forslag

Stortinget ber regjeringen sørge for at utbyggingen av Ocean Space Centre i Trondheim følger opprinnelig fremdriftsplan.

Forslag

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden (G), noe som i dag tilsvarer omtrent 1,25 G, og på sikt øke den til 1,5 G.

Forslag

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å fjerne gradsforskriftens begrensning av utdanningsinstitusjonenes mulighet for å tilby yrkesutdannelser med beskyttet tittel, slik at flere studiesteder kan tilby medisinutdanning.

Forslag

Stortinget ber regjeringen øke gjennomføringstakten i etablering av ny politihøgskole snarest mulig, jf. anmodningsvedtak om dette.

Forslag

Stortingets vedtak om merverdiavgift for 2022 § 3 skal fra 1. juli 2022 lyde:

§ 3Redusert sats med 7,5 pst. for næringsmidler

Merverdiavgift svares med 7,5 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.

Forslag

Forslag

til vedtak om endring i Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff

I

Stortingets vedtak 14. desember 2021 om veibruksavgift på drivstoff oppheves.

II

Endringen trer i kraft 1. juli 2022.

Forslag

Forslag

til vedtak om endring i Stortingets vedtak om grunnavgift på mineralolje mv.

I

Stortingets vedtak 14. desember 2021 om grunnavgift på mineralolje mv. oppheves.

II

Endringen trer i kraft 1. juli 2022.

Forslag

Forslag

til vedtak om endring i Stortingets vedtak om avgift på smøreolje mv.

I

Stortingets vedtak 14. desember 2021 om avgift på smøreolje mv. oppheves.

II

Endringen trer i kraft 1. juli 2022.

Forslag

Forslag

til vedtak om endring i Stortingets vedtak om særavgifter for 2022 B. CO2-avgift på mineralske produkter

I

Stortingets vedtak 14. desember 2021 om særavgifter for 2022 B. CO2-avgift på mineralske produkter oppheves.

II

Endringen trer i kraft 1. juli 2022.

Forslag

Forslag

til vedtak om endring i Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft

I

Stortingets vedtak 14. desember 2021 om avgift på elektrisk kraft oppheves.

II

Endringen trer i kraft 1. juli 2022.

Forslag

Forslag

til vedtak om endring i Stortingets vedtak om flypassasjeravgiften

I

Stortingets vedtak av 14. desember 2021 og 24. januar 2022 om flypassasjeravgift oppheves.

II

Endringen trer i kraft 1. juli 2022.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget senest innen statsbudsjettet for 2023 med forslag til endring i sosialtjenesteloven § 18 Stønad til livsopphold. I lovforslaget må kommunene være forpliktet til å gi mottakere et stønadsnivå hvor departementets veiledende retningslinjer for stønadsnivå er et minimum.

Forslag

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide det lovfestede omfanget av fylkeskommunenes plikt til å tilby tannhelsetjenester til å omfatte 21- og 22-åringer, samt forskriftsfeste retten til redusert betaling for disse årskullene.

Forslag

Stortinget ber regjeringen kompensere for tapte billettinntekter i kollektivtransporten ut 2022 og sørge for at kollektivtilbudet opprettholdes.

Forslag

Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2023 foreslå nødvendige bevilgninger til omstilling og utvikling av kollektivtilbudet, i henhold til målet om at andelen reisende med kollektivtransport og jernbane skal opp på et høyere nivå enn før pandemien.

Forslag

Stortinget ber regjeringen opprettholde opprinnelig framdrift for byvekstavtale med Tromsø og sikre at det statlige bidraget blir på minst samme nivå som skissert i Nasjonal transportplan 2022–2033 (NTP).

Forslag

Stortinget ber regjeringen fremlegge referansebaner for klimautslippene hvert år fra og med statsbudsjettet for 2023, i forbindelse med den varslede klimabudsjetteringen.

Forslag

Stortinget ber regjeringen endre kravet om en satellittbasert sporingsløsning til en mobildataløsning, for eksempel etter modell fra Storbritannia, for nytt sporingssystem for den kystnære flåten under 15 meter, og utsette innføringen av kravet til 2023, slik at systemene kan tilpasses dette. Som kystnær flåte defineres fartøy med fartsområde kystfiske eller mindre. Samtidig må kravene til fangstrapportering endres for fartøygruppen under 15 meter etter innspill fra næringen, slik at fiskernes sikkerhet og rettsvern ivaretas.

Forslag fra Rødt:

Forslag

Stortinget ber regjeringen sørge for at ytelser og stønader oppreguleres årlig minst i tråd med prisveksten.

Forslag

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2023 med forslag om økte minstesatser for ytelser som AAP, uføretrygd og alderspensjon.

Forslag

Stortinget ber regjeringen utrede en ordning med makspris på strøm, pålagt omsetningen av kraft fra norske kraftprodusenter til kunder i Norge. Maksprisen må beregnes i forhold til gjennomsnittlig produksjonskostnad for strøm i Norge, og det må følge oppdekningsplikt for produsentene. Utredningen skal senest legges fram for Stortinget i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023.

Forslag

Stortinget ber regjeringen sikre at soldatene fra Heimevernets innsatsstyrker som har varslet om og tatt opp spørsmålet om rettsstridig praksis vedrørende feriepenger og den arbeidsrettslige statusen til frivillig personell i Heimevernet og blitt trukket for retten av Forsvarsdepartementet, får kompensasjon for sine reelle saksomkostninger, inkludert eget arbeid og tidsbruk.

Forslag

I stortingsvedtak 14. desember 2021 nr. 3571 om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2022 (Stortingets skattevedtak) gjøres det følgende endring:

I

§ 2-1 skal lyde:

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 1 700 000 kroner. Satsen skal være 0,25 pst. for formue inntil 20 000 000 kroner, og 0,55 pst. for den delen av formuen som overstiger 20 000 000 kroner, men ikke overstiger 100 000 000 kroner, og 0,7 pst. for den delen av formue som overstiger 100 000 000 kroner.

Ektefeller som skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 3 400 000 kroner. Satsen skal være 0,25 pst. for formue inntil 40 000 000 kroner, 0,55 pst. for den delen av formue som overstiger 40 000 000, men ikke overstiger 200 000 000 kroner, og 0,7 pst. for den delen av formuen som overstiger 200 000 000 kroner.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Forslag

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å inngå en utleverings- og inndragningsavtale med Dubai, og orientere Stortinget om arbeidet senest i statsbudsjettet for 2023.

Forslag

Stortinget ber regjeringen videreføre tilskuddet til Rehabiliteringssenteret AiR på Rauland i forslag til statsbudsjett for 2023.

Forslag

Stortinget ber regjeringen fremme forslag i nysalderingen av statsbudsjettet 2022 som sikrer kommunesektoren full kompensasjon for alle koronarelaterte merutgifter i første halvår 2022.

Forslag

Stortinget ber regjeringen forlenge kompensasjonsordningen for fylkeskommunal kollektivtrafikk ut året.

Forslag

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for ordninger med faste ansatte for å dekke vikarbehov i barnehage ved sykdom.

Forslag

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for en kraftig økning i antall studieplasser ved fagskolene fra 2023.

Forslag

Stortinget ber regjeringen oppdatere forskrift om standardsatser for oppreisning etter uberettiget strafforfølgning med nye satser som tar hensyn til at beløpene i forskriften ikke har blitt endret siden 2004. Den nye forskriften skal senest tre i kraft fra 1. januar 2023.

Forslag

Stortinget ber regjeringen gå i dialog med operatørene for de tre jernbanepakkene på anbud, med mål om å si opp avtalene med virkning fra 1. juli 2023 og deretter direktetildele rutene til Vy.

Forslag

Stortinget ber regjeringen legge til grunn oppdaterte kostnadsanslag for beregningen av statens 70-prosentandel i forbindelse med bygging av Fornebubanen.

Forslag

Stortinget ber regjeringen innarbeide 70 pst. statlig finansiering for Fornebubanen og de andre store lokale kollektivprosjektene.

Forslag fra Venstre:

Forslag

Stortinget ber regjeringen innarbeide 70 pst. statlig finansiering for Fornebubanen og de andre store, lokale kollektivprosjektene.

Forslag

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med bygging av Fornebubanen legge til grunn oppdaterte kostnadsanslag for beregningen av statens 70-prosentandel.

Forslag

Stortinget ber regjeringen foreta en tilleggsutredning om mva. på kulturområdet, hvor det utredes for de tre nivåene nullsats, lavsats og fullsats.

Forslag

Vedtak om endring i stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2022 (Stortingets skattevedtak):

I

I stortingsvedtak 14. desember 2021 nr. 3571 om skatt på inntekt og formue for inntektsåret 2022 (Stortingets skattevedtak) gjøres følgende endring:

§ 6-3 skal lyde:

§ 6-3Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 59 500 kroner i klasse 1.

Forslag fra Miljøpartiet De Grønne:

Forslag

Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2023 sikre at Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) får tilstrekkelige midler til å kunne trappe opp sin virksomhet for å kunne gi et mer omfattende tilbud til barn og unge med spiseforstyrrelser.

Forslag

Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2023 sikre finansiering av nytt vikingtidsmuseum.

Forslag

Stortinget ber regjeringen sette et mål og etablere en forpliktende opptrappingsplan som sikrer maksimalt én ukes ventetid for å fastsette første møte mellom pasient og spesialist i psykisk helse.

Forslag

Stortinget ber regjeringen sette et mål og etablere en forpliktende opptrappingsplan som sikrer at barn og unge med psykiske lidelser og rusavhengighet ikke skal vente mer enn 20 virkedager før de får nødvendig helsehjelp.

Forslag

Stortinget ber regjeringen utvide den øvre aldersgrensen for egenandelsfritak for psykisk helsehjelp fra 18 til 20 år og senke egenandelene for hjelp fra spesialisthelsetjenesten med 20 pst., slik at flere barn og unge kan få den hjelpen de trenger.

Forslag

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til etablering av et senter for forskning og utvikling av innovative behandlingstilbud for psykiske lidelser og mental helse.

Forslag

Stortinget ber regjeringen inkludere kompensasjon for høye strømpriser ved reforhandling av trafikkavtalene med togselskapene.

Forslag

Stortinget ber regjeringen innarbeide 70 pst. statlig finansiering for Fornebubanen og øvrige store kollektivprosjekter i Oslo, Bergen, Trondheim og Nord-Jæren.

Forslag

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med bygging av Fornebubanen legge til grunn oppdaterte kostnadsanslag for beregningen av statens 70-prosentandel.

Forslag

Stortinget ber regjeringen sikre at allerede bevilgede midler til å kompensere fylkeskommunal kollektivtrafikk for reduserte inntekter og økte kostnader stilles til disposisjon for fylkeskommunene, minimum ut 2022.

Forslag

Stortinget ber regjeringen etablere en omstillingspakke for å øke attraktiviteten til den fylkeskommunale kollektivtransporten.

Forslag

Stortinget ber regjeringen ta nødvendige grep for å sikre en reduksjon av billettprisene på jernbane og fylkeskommunal kollektivtransport med 20 pst. fra 1. juli 2022.

Forslag

Stortinget ber regjeringen stoppe utbyggingen av E18 Vestkorridoren og bruke de frigjorte statlige midlene til å styrke kollektivtrafikken i Osloregionen.

Forslag

Stortinget ber regjeringen utarbeide en forpliktende, tverrsektoriell plan for hvordan målet om å restaurere 15 pst. av forringet økosystem kan oppnås innen rimelig tid.

Forslag

Stortinget ber regjeringen opprette et restaureringsfond for myr og våtmark for å kunne planlegge og gjennomføre store prosjekter med sikkerhet for finansiering over flere år.

Forslag

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 opprette en statlig tilskuddsordning som skal dekke 25 pst. av investeringskostnadene for nitrogenrensing i kommunale avløpsanlegg rundt Oslofjorden.

Forslag

Stortinget ber regjeringen påby rensing av alle store norske punktutslipp innen 2030 og etablere et fond for å bidra til finansiering av dette.

Forslag

Stortinget ber regjeringen opprettholde merverdiavgiftsfritaket for elbiler.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag

Stortinget ber regjeringen sikre at kommunene blir kompensert for koronautgifter.

Tabell 6.1 Oversikt over partienes primære forslag til endringer i forhold til regjeringens forslag

Kap.

Post

Formål

Prop. 115 S og pkt. 2.3 i Prop. 77 S

Høyre

FrP

SV

Rødt

Venstre

MDG

KrF

Utgifter (i tusen kroner)

20

Statsministerens kontor

1

Driftsutgifter

95 181

95 181(0)

92 181(-3 000)

95 181(0)

95 181(0)

95 181(0)

95 181(0)

95 181(0)

21

Statsrådet

1

Driftsutgifter

177 369

177 369(0)

172 519(-4 850)

177 369(0)

173 569(-3 800)

177 369(0)

177 369(0)

177 369(0)

41

Stortinget

1

Driftsutgifter

1 018 185

1 013 185(-5 000)

1 003 185(-15 000)

1 018 185(0)

995 685(-22 500)

1 018 185(0)

1 018 185(0)

1 018 185(0)

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

147 400

138 400(-9 000)

147 400(0)

147 400(0)

147 400(0)

147 400(0)

147 400(0)

147 400(0)

51

Riksrevisjonen

1

Driftsutgifter

563 977

563 977(0)

551 027(-12 950)

563 977(0)

563 977(0)

563 977(0)

563 977(0)

563 977(0)

100

Utenriksdepartementet

1

Driftsutgifter

2 382 575

2 382 575(0)

2 333 575(-49 000)

2 382 575(0)

2 382 575(0)

2 382 575(0)

2 382 575(0)

2 382 575(0)

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

38 424

36 224(-2 200)

38 424(0)

38 424(0)

38 424(0)

38 424(0)

38 424(0)

38 424(0)

103

Regjeringens representasjon

1

Driftsutgifter

55 591

55 591(0)

48 891(-6 700)

55 591(0)

55 591(0)

55 591(0)

55 591(0)

55 591(0)

115

Næringsfremme, kultur og informasjon

70

Kultur- og informasjonsformål

37 051

37 051(0)

37 051(0)

37 051(0)

37 051(0)

37 051(0)

37 051(0)

27 051(-10 000)

71

Næringsfremme

18 830

18 830(0)

18 830(0)

18 830(0)

18 830(0)

18 830(0)

18 830(0)

8 830(-10 000)

117

EØS-finansieringsordningene

78

Den norske finansieringsordningen 2014-2021

2 328 491

2 328 491(0)

2 328 491(0)

2 328 491(0)

2 328 491(0)

1 928 491(-400 000)

2 328 491(0)

2 328 491(0)

118

Utenrikspolitiske satsinger

70

Nordområdetiltak, samarbeid med Russland og atomsikkerhet

209 771

169 771(-40 000)

209 771(0)

209 771(0)

209 771(0)

209 771(0)

209 771(0)

209 771(0)

140

Utenriksdepartementet

1

Driftsutgifter

1 672 880

1 672 880(0)

1 480 592(-192 288)

1 672 880(0)

1 672 880(0)

1 672 880(0)

1 672 880(0)

1 672 880(0)

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

35 294

23 494(-11 800)

35 294(0)

35 294(0)

35 294(0)

35 294(0)

35 294(0)

35 294(0)

141

Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

1

Driftsutgifter

302 902

302 902(0)

242 322(-60 580)

302 902(0)

302 902(0)

302 902(0)

302 902(0)

302 902(0)

150

Humanitær bistand

70

Nødhjelp og humanitær bistand

5 388 789

5 388 789(0)

5 388 789(0)

5 388 789(0)

5 788 789(+400 000)

5 388 789(0)

5 388 789(0)

5 388 789(0)

151

Fred, sikkerhet og globalt samarbeid

70

Fred og forsoning

420 260

420 260(0)

210 130(-210 130)

420 260(0)

420 260(0)

420 260(0)

420 260(0)

420 260(0)

71

Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning

75 070

105 070(+30 000)

75 070(0)

180 060(+104 990)

180 060(+104 990)

75 070(0)

180 060(+104 990)

180 070(+105 000)

72

Stabilisering av land i krise og konflikt

724 829

724 829(0)

724 829(0)

864 829(+140 000)

864 829(+140 000)

724 829(0)

864 829(+140 000)

739 829(+15 000)

73

FN og globale utfordringer

253 138

253 138(0)

126 588(-126 550)

318 138(+65 000)

318 138(+65 000)

253 138(0)

318 138(+65 000)

318 138(+65 000)

74

Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv.

350 990

350 990(0)

350 990(0)

365 990(+15 000)

350 990(0)

350 990(0)

350 990(0)

350 990(0)

152

Menneskerettigheter

70

Menneskerettigheter

535 451

645 451(+110 000)

428 351(-107 100)

671 617(+136 166)

671 617(+136 166)

671 451(+136 000)

671 617(+136 166)

671 651(+136 200)

71

FNs høykommissær for menneskerettigheter(OHCHR)

98 500

148 500(+50 000)

98 500(0)

197 000(+98 500)

197 000(+98 500)

197 000(+98 500)

197 000(+98 500)

197 000(+98 500)

155

Solidaritetsfond

50

Solidaritetsfond

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

656 000 000(+656 000 000)

0(0)

159

Regionbevilgninger

70

Midtøsten og Nord-Afrika

712 011

712 011(0)

356 006(-356 005)

752 011(+40 000)

752 011(+40 000)

712 011(0)

752 011(+40 000)

712 011(0)

72

Afghanistan

415 241

415 241(0)

207 620(-207 621)

475 241(+60 000)

475 241(+60 000)

415 241(0)

475 241(+60 000)

415 241(0)

75

Afrika

2 302 693

1 835 993(-466 700)

1 611 886(-690 807)

2 552 693(+250 000)

2 552 693(+250 000)

2 302 693(0)

2 552 693(+250 000)

2 602 693(+300 000)

76

Asia

423 503

317 098(-106 405)

296 452(-127 051)

483 503(+60 000)

483 503(+60 000)

393 503(-30 000)

483 503(+60 000)

483 503(+60 000)

77

Latin-Amerika og Karibia

192 339

192 339(0)

134 638(-57 701)

192 339(0)

192 339(0)

192 339(0)

192 339(0)

192 339(0)

160

Helse

70

Helse

3 407 297

3 657 297(+250 000)

3 407 297(0)

3 877 297(+470 000)

3 877 297(+470 000)

3 407 297(0)

3 877 297(+470 000)

3 897 297(+490 000)

71

Verdens helseorganisasjon(WHO)

117 500

177 500(+60 000)

117 500(0)

235 500(+118 000)

235 500(+118 000)

235 500(+118 000)

235 500(+118 000)

235 500(+118 000)

72

FNs aidsprogram(UNAIDS)

25 000

25 000(0)

25 000(0)

45 000(+20 000)

45 000(+20 000)

45 000(+20 000)

45 000(+20 000)

25 000(0)

161

Utdanning, forskning og faglig samarbeid

70

Utdanning

813 798

1 163 798(+350 000)

813 798(0)

1 366 798(+553 000)

1 366 798(+553 000)

813 798(0)

1 366 798(+553 000)

1 566 798(+753 000)

71

Forskning

198 846

198 846(0)

139 193(-59 653)

208 846(+10 000)

208 846(+10 000)

198 846(0)

208 846(+10 000)

198 846(0)

72

Kunnskapsbanken og faglig samarbeid

753 214

742 502(-10 712)

527 250(-225 964)

1 003 214(+250 000)

1 003 214(+250 000)

753 214(0)

1 003 214(+250 000)

1 003 214(+250 000)

162

Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

70

Næringsutvikling og handel

289 536

289 536(0)

289 536(0)

364 536(+75 000)

364 536(+75 000)

289 536(0)

364 536(+75 000)

364 536(+75 000)

71

Matsikkerhet, fisk og landbruk

1 651 966

1 651 966(0)

1 451 966(-200 000)

1 651 966(0)

1 651 966(0)

1 651 966(0)

1 651 966(0)

1 751 966(+100 000)

72

Fornybar energi

776 500

674 729(-101 771)

776 500(0)

816 500(+40 000)

816 500(+40 000)

776 500(0)

816 500(+40 000)

955 100(+178 600)

163

Klima, miljø og hav

70

Miljø og klima

1 514 431

1 514 431(0)

757 216(-757 215)

1 564 431(+50 000)

1 564 431(+50 000)

1 514 431(0)

1 564 431(+50 000)

1 664 431(+150 000)

71

Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling

160 967

160 967(0)

160 967(0)

256 967(+96 000)

256 967(+96 000)

160 967(0)

256 967(+96 000)

160 967(0)

164

Likestilling

70

Likestilling

118 819

118 819(0)

118 819(0)

183 319(+64 500)

183 319(+64 500)

118 819(0)

183 319(+64 500)

218 819(+100 000)

71

FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling(UN Women)

25 100

75 100(+50 000)

25 100(0)

100 300(+75 200)

100 300(+75 200)

100 300(+75 200)

100 300(+75 200)

25 100(0)

170

Sivilt samfunn

70

Sivilt samfunn

2 272 505

2 258 105(-14 400)

1 590 754(-681 751)

2 480 665(+208 160)

2 480 665(+208 160)

2 272 505(0)

2 480 665(+208 160)

2 480 705(+208 200)

171

FNs utviklingsarbeid

70

FNs utviklingsprogram(UNDP)

24 400

399 400(+375 000)

24 400(0)

464 400(+440 000)

464 400(+440 000)

364 400(+340 000)

464 400(+440 000)

464 400(+440 000)

71

FNs barnefond(UNICEF)

133 150

408 150(+275 000)

133 150(0)

490 600(+357 450)

490 600(+357 450)

391 150(+258 000)

490 600(+357 450)

490 650(+357 500)

72

FNs fellesfond for bærekraftig utvikling

0

0(0)

0(0)

15 000(+15 000)

15 000(+15 000)

0(0)

15 000(+15 000)

0(0)

73

Internasjonale rekrutteringer og tilskudd til andre tiltak i FN

22 099

22 099(0)

22 099(0)

59 099(+37 000)

59 099(+37 000)

22 099(0)

59 099(+37 000)

22 099(0)

172

Multilaterale finansinstitusjoner og gjeldslette

70

Verdensbanken

1 074 350

1 074 350(0)

752 045(-322 305)

1 074 350(0)

1 074 350(0)

1 074 350(0)

1 074 350(0)

1 074 350(0)

71

Regionale banker og fond

932 100

932 100(0)

652 470(-279 630)

932 100(0)

932 100(0)

932 100(0)

932 100(0)

932 100(0)

72

Strategisk samarbeid

5 000

5 000(0)

-5 000(-10 000)

5 000(0)

5 000(0)

5 000(0)

5 000(0)

5 000(0)

179

Flyktningtiltak i Norge

21

Spesielle driftsutgifter

6 392 435

6 392 435(0)

6 392 435(0)

6 392 435(0)

573 029(-5 819 406)

6 392 435(0)

6 392 435(0)

6 392 435(0)

200

Kunnskapsdepartementet

1

Driftsutgifter

365 407

357 907(-7 500)

345 407(-20 000)

365 407(0)

365 407(0)

365 407(0)

365 407(0)

365 407(0)

220

Utdanningsdirektoratet

1

Driftsutgifter

350 626

337 426(-13 200)

325 626(-25 000)

350 626(0)

350 626(0)

350 626(0)

350 626(0)

350 626(0)

225

Tiltak i grunnopplæringen

69

Tiltak for fullføring av videregående opplæring

832 334

832 334(0)

832 334(0)

832 334(0)

832 334(0)

1 032 334(+200 000)

832 334(0)

832 334(0)

228

Tilskudd til frittstående skoler mv.

70

Frittstående grunnskoler

3 193 661

3 193 661(0)

3 193 661(0)

3 193 661(0)

3 193 661(0)

3 193 661(0)

3 193 661(0)

3 393 661(+200 000)

85

Midlertidig støtte til kulturarvskolene

0

0(0)

0(0)

4 300(+4 300)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

86

Økt tilskudd til friskoler i andre halvår 2022

0

166 000(+166 000)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

253

Folkehøyskoler

70

Tilskudd til folkehøyskoler

1 039 311

1 039 311(0)

1 014 311(-25 000)

1 039 311(0)

1 039 311(0)

1 039 311(0)

1 039 311(0)

1 039 311(0)

254

Studieforbund mv.

70

Tilskudd til studieforbund

70 712

70 712(0)

66 212(-4 500)

70 712(0)

70 712(0)

70 712(0)

70 712(0)

70 712(0)

256

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

1

Driftsutgifter

352 110

352 110(0)

351 110(-1 000)

352 110(0)

352 110(0)

352 110(0)

352 110(0)

352 110(0)

260

Universiteter og høyskoler

50

Statlige universiteter og høyskoler

39 570 843

39 510 843(-60 000)

39 570 843(0)

39 570 843(0)

39 570 843(0)

39 570 843(0)

39 570 843(0)

39 580 143(+9 300)

70

Private høyskoler

2 083 921

2 083 921(0)

2 078 221(-5 700)

2 083 921(0)

2 083 921(0)

2 083 921(0)

2 083 921(0)

2 083 921(0)

271

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

1

Driftsutgifter

162 348

162 348(0)

148 348(-14 000)

162 348(0)

162 348(0)

162 348(0)

162 348(0)

162 348(0)

272

Tiltak for internasjonalisering og høyere utdanning

51

Tiltak for internasjonalisering

113 562

113 562(0)

109 062(-4 500)

113 562(0)

113 562(0)

113 562(0)

113 562(0)

113 562(0)

52

Tiltak for høyere utdanning

284 119

284 119(0)

279 619(-4 500)

284 119(0)

284 119(0)

284 119(0)

284 119(0)

284 119(0)

273

Kunnskapssektorens tjenesteleverandør

50

Kunnskapssektorens tjenesteleverandør

178 729

178 729(0)

167 229(-11 500)

178 729(0)

178 729(0)

178 729(0)

178 729(0)

178 729(0)

275

Tiltak for høyere utdanning og forskning

21

Spesielle driftsutgifter

142 713

134 013(-8 700)

142 713(0)

142 713(0)

142 713(0)

142 713(0)

142 713(0)

142 713(0)

285

Norges forskningsråd

53

Sektorovergripende og strategiske satsinger

1 929 508

1 924 508(-5 000)

1 929 508(0)

2 029 508(+100 000)

1 929 508(0)

2 129 508(+200 000)

1 929 508(0)

1 929 508(0)

55

Virksomhetskostnader

787 158

787 158(0)

783 158(-4 000)

787 158(0)

787 158(0)

787 158(0)

787 158(0)

787 158(0)

286

Regionale forskningsfond

60

Regionale forskningsfond, tilskudd til forskning

159 012

159 012(0)

149 012(-10 000)

159 012(0)

159 012(0)

159 012(0)

159 012(0)

159 012(0)

300

Kultur- og likestillingsdepartementet

1

Driftsutgifter

180 255

180 255(0)

176 005(-4 250)

180 255(0)

180 255(0)

180 255(0)

180 255(0)

180 255(0)

315

Frivillighetsformål

86

Idrettstiltak

58 875

58 875(0)

58 875(0)

58 875(0)

58 875(0)

64 675(+5 800)

58 875(0)

58 875(0)

320

Norsk kulturråd

1

Driftsutgifter

195 286

195 286(0)

186 036(-9 250)

195 286(0)

195 286(0)

195 286(0)

195 286(0)

195 286(0)

55

Norsk kulturfond

905 771

905 771(0)

805 771(-100 000)

905 771(0)

905 771(0)

905 771(0)

905 771(0)

905 761(-10)

72

Kunstnerstipend m.m.

258 850

258 850(0)

158 850(-100 000)

258 850(0)

258 850(0)

258 850(0)

258 850(0)

242 250(-16 600)

74

Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre m.m.

334 150

334 150(0)

334 150(0)

334 150(0)

334 150(0)

335 350(+1 200)

334 150(0)

334 150(0)

76

Oppbygningsfond for kulturlivet

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

100 000(+100 000)

0(0)

0(0)

322

Bygg og offentlige rom

1

Driftsutgifter

24 066

24 066(0)

21 716(-2 350)

24 066(0)

24 066(0)

24 066(0)

24 066(0)

24 066(0)

70

Nasjonale kulturbygg

543 600

543 600(0)

528 600(-15 000)

543 600(0)

543 600(0)

543 600(0)

543 600(0)

543 600(0)

323

Musikk og scenekunst

22

Forsvarets musikk

51 215

51 215(0)

51 215(0)

59 215(+8 000)

51 215(0)

51 215(0)

51 215(0)

51 215(0)

70

Musikk- og scenekunstinstitusjoner

2 594 370

2 594 370(0)

2 444 370(-150 000)

2 598 170(+3 800)

2 594 370(0)

2 594 370(0)

2 594 370(0)

2 594 370(0)

325

Allmenne kulturformål

71

Kultur som næring

60 938

60 938(0)

50 938(-10 000)

60 938(0)

60 938(0)

60 938(0)

60 938(0)

60 938(0)

77

Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19

1 720 000

770 000(-950 000)

1 720 000(0)

1 720 000(0)

1 720 000(0)

1 720 000(0)

1 720 000(0)

770 000(-950 000)

328

Museer m.m.

70

Det nasjonale museumsnettverket

2 029 555

2 029 555(0)

2 029 555(0)

2 030 955(+1 400)

2 029 555(0)

2 029 555(0)

2 029 555(0)

2 029 555(0)

329

Arkivformål

1

Driftsutgifter

408 211

403 161(-5 050)

408 211(0)

408 211(0)

408 211(0)

408 211(0)

408 211(0)

408 211(0)

334

Film- og dataspillformål

50

Filmfondet

588 200

588 200(0)

588 200(0)

588 200(0)

588 200(0)

595 200(+7 000)

588 200(0)

576 200(-12 000)

335

Medieformål

79

Norsk rikskringkasting AS – NRK

6 721 680

6 721 680(0)

5 721 680(-1 000 000)

6 721 680(0)

6 721 680(0)

6 721 680(0)

6 721 680(0)

6 721 680(0)

339

Pengespill, lotterier og stiftelser

1

Driftsutgifter

92 239

92 239(0)

91 789(-450)

92 239(0)

92 239(0)

92 239(0)

92 239(0)

92 239(0)

351

Likestilling og ikke-diskriminering

70

Likestilling mellom kjønn

55 530

55 530(0)

45 530(-10 000)

55 530(0)

55 530(0)

55 530(0)

55 530(0)

55 530(0)

400

Justis- og beredskapsdepartementet

1

Driftsutgifter

518 025

510 925(-7 100)

506 025(-12 000)

518 025(0)

518 025(0)

518 025(0)

518 025(0)

518 025(0)

410

Domstolene

1

Driftsutgifter

2 938 077

2 938 077(0)

2 931 177(-6 900)

2 938 077(0)

2 938 077(0)

2 928 077(-10 000)

2 938 077(0)

2 938 077(0)

430

Kriminalomsorgen

1

Driftsutgifter

5 041 687

5 041 687(0)

4 979 537(-62 150)

5 050 687(+9 000)

5 041 687(0)

5 041 687(0)

5 041 687(0)

5 041 687(0)

70

Tilskudd

36 234

36 234(0)

36 234(0)

46 234(+10 000)

36 234(0)

36 234(0)

36 234(0)

36 234(0)

433

Konfliktråd

1

Driftsutgifter

137 807

137 807(0)

137 807(0)

137 807(0)

137 807(0)

145 307(+7 500)

137 807(0)

137 807(0)

440

Politiet

1

Driftsutgifter

21 303 789

21 303 789(0)

21 473 789(+170 000)

21 303 789(0)

21 303 789(0)

21 203 789(-100 000)

21 303 789(0)

21 305 789(+2 000)

70

Tilskudd

50 956

50 956(0)

50 956(0)

50 956(0)

50 956(0)

50 956(0)

50 956(0)

52 156(+1 200)

451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

1

Driftsutgifter

1 066 205

1 066 205(0)

1 057 005(-9 200)

1 066 205(0)

1 066 205(0)

1 066 205(0)

1 066 205(0)

1 066 205(0)

455

Redningstjenesten

73

Tilskudd til Redningsselskapet

133 043

133 043(0)

158 043(+25 000)

133 043(0)

133 043(0)

133 043(0)

133 043(0)

133 043(0)

457

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

1

Driftsutgifter

403 015

403 015(0)

401 315(-1 700)

403 015(0)

403 015(0)

403 015(0)

403 015(0)

403 015(0)

460

Spesialenheten for politisaker

1

Driftsutgifter

59 451

59 451(0)

59 451(0)

59 451(0)

59 451(0)

59 451(0)

59 451(0)

58 451(-1 000)

470

Fri rettshjelp

1

Driftsutgifter

703 855

703 855(0)

703 855(0)

724 855(+21 000)

703 855(0)

703 855(0)

703 855(0)

703 855(0)

490

Utlendingsdirektoratet

1

Driftsutgifter

1 308 413

1 308 413(0)

1 292 513(-15 900)

1 308 413(0)

1 308 413(0)

1 308 413(0)

1 308 413(0)

1 308 413(0)

21

Spesielle driftsutgifter, asylmottak

4 998 365

4 998 365(0)

4 998 365(0)

5 015 665(+17 300)

5 057 465(+59 100)

4 998 365(0)

4 998 365(0)

4 998 365(0)

491

Utlendingsnemnda

1

Driftsutgifter

268 117

268 117(0)

265 367(-2 750)

268 117(0)

268 117(0)

268 117(0)

268 117(0)

268 117(0)

500

Kommunal- og distriktsdepartementet

1

Driftsutgifter

429 783

408 883(-20 900)

423 583(-6 200)

429 783(0)

429 783(0)

429 783(0)

429 783(0)

429 783(0)

21

Spesielle driftsutgifter

102 256

85 156(-17 100)

100 806(-1 450)

102 256(0)

102 256(0)

102 256(0)

102 256(0)

102 256(0)

510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

1

Driftsutgifter

683 338

683 338(0)

669 938(-13 400)

683 338(0)

683 338(0)

683 338(0)

683 338(0)

683 338(0)

525

Statsforvalterne

1

Driftsutgifter

1 903 091

1 858 891(-44 200)

1 796 591(-106 500)

1 903 091(0)

1 903 091(0)

1 903 091(0)

1 903 091(0)

1 903 091(0)

21

Spesielle driftsutgifter

179 946

170 646(-9 300)

179 946(0)

179 946(0)

179 946(0)

179 946(0)

179 946(0)

179 946(0)

530

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

31

Igangsetting av byggeprosjekter

45 000

450 000(+405 000)

450 000(+405 000)

45 000(0)

45 000(0)

180 000(+135 000)

450 000(+405 000)

180 000(+135 000)

33

Videreføring av byggeprosjekter

1 956 600

1 956 600(0)

1 956 600(0)

1 956 600(0)

1 956 600(0)

1 356 600(-600 000)

2 206 600(+250 000)

1 956 600(0)

36

Kunstnerisk utsmykking

33 400

23 500(-9 900)

33 400(0)

33 400(0)

33 400(0)

33 400(0)

33 400(0)

33 400(0)

540

Digitaliseringsdirektoratet

1

Driftsutgifter

131 829

131 829(0)

129 479(-2 350)

131 829(0)

131 829(0)

131 829(0)

131 829(0)

131 829(0)

541

IT- og ekompolitikk

60

Bredbåndsutbygging

304 648

304 648(0)

304 648(0)

304 648(0)

304 648(0)

354 648(+50 000)

304 648(0)

304 648(0)

543

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

1

Driftsutgifter

236 965

236 965(0)

233 465(-3 500)

236 965(0)

236 965(0)

236 965(0)

236 965(0)

236 965(0)

545

Datatilsynet

1

Driftsutgifter

69 830

69 830(0)

68 880(-950)

69 830(0)

69 830(0)

69 830(0)

69 830(0)

69 830(0)

553

Regional- og distriktsutvikling

61

Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling

867 170

767 170(-100 000)

867 170(0)

867 170(0)

867 170(0)

867 170(0)

867 170(0)

842 170(-25 000)

63

Interreg og Arktis 2030

91 266

91 266(0)

91 266(0)

91 266(0)

91 266(0)

91 266(0)

91 266(0)

70 366(-20 900)

66

Utprøving av bygdevekstavtaler

10 000

0(-10 000)

10 000(0)

10 000(0)

10 000(0)

10 000(0)

10 000(0)

10 000(0)

74

Klynger og innovasjon

71 665

71 665(0)

71 665(0)

96 665(+25 000)

71 665(0)

71 665(0)

71 665(0)

1 665(-70 000)

560

Samiske formål

50

Samisk språk, kultur og samfunnsliv

560 645

560 645(0)

445 645(-115 000)

560 645(0)

560 645(0)

560 645(0)

560 645(0)

560 645(0)

571

Rammetilskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd

135 797 449

133 497 449(-2 300 000)

135 797 449(0)

136 249 449(+452 000)

135 868 449(+71 000)

133 512 449(-2 285 000)

135 797 449(0)

133 162 449(-2 635 000)

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd

37 729 892

36 529 892(-1 200 000)

37 729 892(0)

37 729 892(0)

38 489 892(+760 000)

37 859 892(+130 000)

38 629 892(+900 000)

37 329 892(-400 000)

64

Skjønnstilskudd

1 945 000

1 886 000(-59 000)

2 017 000(+72 000)

1 986 000(+41 000)

1 986 000(+41 000)

1 945 000(0)

1 945 000(0)

1 945 000(0)

575

Ressurskrevende tjenester

61

Tilleggskompensasjon

55 000

55 000(0)

55 000(0)

105 000(+50 000)

55 000(0)

55 000(0)

55 000(0)

55 000(0)

578

Valgdirektoratet

1

Driftsutgifter

57 894

57 894(0)

56 144(-1 750)

57 894(0)

57 894(0)

57 894(0)

57 894(0)

57 894(0)

581

Bolig- og bomiljøtiltak

70

Bostøtte

4 303 588

4 303 588(0)

4 303 588(0)

4 303 588(0)

4 803 588(+500 000)

4 303 588(0)

4 303 588(0)

4 303 588(0)

587

Direktoratet for byggkvalitet

1

Driftsutgifter

105 155

105 155(0)

104 655(-500)

105 155(0)

105 155(0)

105 155(0)

105 155(0)

105 155(0)

595

Statens kartverk

1

Driftsutgifter

893 693

893 693(0)

839 143(-54 550)

893 693(0)

893 693(0)

893 693(0)

893 693(0)

893 693(0)

600

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

1

Driftsutgifter

265 208

256 208(-9 000)

263 008(-2 200)

265 208(0)

265 208(0)

265 208(0)

265 208(0)

265 208(0)

601

Utredningsvirksomhet, forskning mv.

21

Spesielle driftsutgifter

68 070

68 070(0)

64 270(-3 800)

68 070(0)

68 070(0)

68 070(0)

68 070(0)

68 070(0)

50

Norges forskningsråd

176 175

176 175(0)

170 225(-5 950)

176 175(0)

176 175(0)

176 175(0)

176 175(0)

176 175(0)

605

Arbeids- og velferdsetaten

1

Driftsutgifter

12 390 645

12 390 645(0)

12 390 645(0)

12 390 645(0)

12 467 445(+76 800)

12 363 645(-27 000)

12 390 645(0)

12 393 645(+3 000)

634

Arbeidsmarkedstiltak

76

Tiltak for arbeidssøkere

7 301 337

7 401 337(+100 000)

7 301 337(0)

7 301 337(0)

7 398 237(+96 900)

7 301 337(0)

7 301 337(0)

7 301 337(0)

77

Varig tilrettelagt arbeid

1 793 383

1 793 383(0)

1 801 583(+8 200)

1 793 383(0)

1 808 083(+14 700)

1 793 383(0)

1 793 383(0)

1 803 183(+9 800)

640

Arbeidstilsynet

1

Driftsutgifter

772 232

772 232(0)

772 232(0)

772 232(0)

772 232(0)

772 232(0)

772 232(0)

762 232(-10 000)

642

Petroleumstilsynet

1

Driftsutgifter

321 704

321 704(0)

320 954(-750)

321 704(0)

321 704(0)

321 704(0)

321 704(0)

319 204(-2 500)

670

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

1

Driftsutgifter

337 203

337 203(0)

329 703(-7 500)

337 203(0)

337 203(0)

337 203(0)

337 203(0)

337 203(0)

671

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

71

Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner

310 195

310 195(0)

310 195(0)

313 195(+3 000)

310 195(0)

310 195(0)

310 195(0)

310 195(0)

701

E-helse, helseregistre mv.

21

Spesielle driftsutgifter

563 774

553 774(-10 000)

563 774(0)

563 774(0)

563 774(0)

363 774(-200 000)

563 774(0)

363 774(-200 000)

702

Beredskap

71

Tilskudd til beredskapslagring legemidler og smittevernutstyr

350 000

350 000(0)

500 000(+150 000)

350 000(0)

350 000(0)

350 000(0)

350 000(0)

350 000(0)

708

Eldreombudet

1

Driftsutgifter

9 722

10 722(+1 000)

11 722(+2 000)

9 722(0)

10 722(+1 000)

9 722(0)

9 722(0)

10 722(+1 000)

714

Folkehelse

74

Skolefrukt mv.

21 050

16 800(-4 250)

21 050(0)

21 050(0)

21 050(0)

21 050(0)

21 050(0)

21 050(0)

732

Regionale helseforetak

21

Spesielle driftsutgifter

22 396

22 396(0)

21 446(-950)

22 396(0)

22 396(0)

22 396(0)

22 396(0)

22 396(0)

70

Særskilte tilskudd

3 495 000

3 495 000(0)

4 095 000(+600 000)

3 495 000(0)

3 495 000(0)

3 495 000(0)

3 495 000(0)

3 495 000(0)

72

Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF

61 859 435

61 859 435(0)

61 859 435(0)

61 859 435(0)

61 883 695(+24 260)

61 859 435(0)

61 859 435(0)

61 821 435(-38 000)

73

Basisbevilgning Helse Vest RHF

21 912 290

21 912 290(0)

21 912 290(0)

21 912 290(0)

21 920 885(+8 595)

21 912 290(0)

21 912 290(0)

21 912 290(0)

74

Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF

16 409 970

16 409 970(0)

16 409 970(0)

16 409 970(0)

16 416 405(+6 435)

16 409 970(0)

16 409 970(0)

16 409 970(0)

75

Basisbevilgning Helse Nord RHF

14 552 822

14 552 822(0)

14 552 822(0)

14 552 822(0)

14 558 532(+5 710)

14 552 822(0)

14 552 822(0)

14 552 822(0)

76

Innsatsstyrt finansiering

42 248 066

42 248 066(0)

42 248 066(0)

42 248 066(0)

42 248 066(0)

42 248 066(0)

42 248 066(0)

42 225 266(-22 800)

77

Laboratorie- og radiologiske undersøkelser

4 249 675

4 249 675(0)

4 249 675(0)

4 249 675(0)

4 249 675(0)

4 249 675(0)

4 249 675(0)

4 215 775(-33 900)

78

Forskning og nasjonale kompetansetjenester

1 347 102

1 347 102(0)

1 347 102(0)

1 347 102(0)

1 347 102(0)

1 347 102(0)

1 367 102(+20 000)

1 347 102(0)

740

Helsedirektoratet

1

Driftsutgifter

1 319 056

1 319 056(0)

1 311 806(-7 250)

1 319 056(0)

1 319 056(0)

1 319 056(0)

1 319 056(0)

1 319 056(0)

744

Direktoratet for e-helse

1

Driftsutgifter

183 385

183 385(0)

158 385(-25 000)

183 385(0)

183 385(0)

183 385(0)

183 385(0)

183 385(0)

761

Omsorgstjeneste

21

Spesielle driftsutgifter

206 249

206 249(0)

862 049(+655 800)

206 249(0)

206 249(0)

206 249(0)

206 249(0)

246 249(+40 000)

71

Frivillig arbeid mv.

20 026

20 026(0)

45 026(+25 000)

20 026(0)

20 026(0)

20 026(0)

20 026(0)

70 026(+50 000)

762

Primærhelsetjeneste

60

Forebyggende helsetjenester

508 078

508 078(0)

508 078(0)

508 078(0)

508 078(0)

508 078(0)

508 078(0)

513 078(+5 000)

63

Allmennlegetjenester

565 455

765 455(+200 000)

865 455(+300 000)

565 455(0)

612 755(+47 300)

565 455(0)

665 455(+100 000)

815 455(+250 000)

71

Tilskudd til Saminor

0

0(0)

0(0)

30 000(+30 000)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

765

Psykisk helse, rus og vold

21

Spesielle driftsutgifter

210 157

210 157(0)

360 157(+150 000)

210 157(0)

210 157(0)

210 157(0)

210 157(0)

210 157(0)

60

Kommunale tjenester

341 904

341 904(0)

341 904(0)

341 904(0)

341 904(0)

341 904(0)

391 904(+50 000)

341 904(0)

71

Brukere og pårørende

184 258

184 258(0)

190 758(+6 500)

184 258(0)

189 258(+5 000)

184 258(0)

207 258(+23 000)

184 258(0)

72

Frivillig arbeid mv.

499 705

499 705(0)

499 705(0)

499 705(0)

499 705(0)

499 705(0)

499 705(0)

512 705(+13 000)

769

Utredningsvirksomhet mv.

21

Spesielle driftsutgifter

12 578

12 578(0)

11 078(-1 500)

12 578(0)

12 578(0)

12 578(0)

12 578(0)

12 578(0)

781

Forsøk og utvikling mv.

79

Tilskudd

74 621

74 621(0)

74 621(0)

74 621(0)

74 621(0)

74 621(0)

74 621(0)

104 621(+30 000)

800

Barne- og familiedepartementet

1

Driftsutgifter

154 726

150 876(-3 850)

152 476(-2 250)

154 726(0)

154 726(0)

154 726(0)

154 726(0)

154 726(0)

840

Tiltak mot vold og overgrep

70

Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv.

162 212

162 212(0)

162 212(0)

162 212(0)

195 912(+33 700)

162 212(0)

162 212(0)

162 212(0)

73

Tilskudd til senter for voldsutsatte barn

35 856

35 856(0)

40 856(+5 000)

35 856(0)

35 856(0)

35 856(0)

35 856(0)

35 856(0)

844

Kontantstøtte

70

Tilskudd

1 320 000

1 320 000(0)

1 320 000(0)

1 320 000(0)

1 341 300(+21 300)

1 320 000(0)

1 320 000(0)

1 320 000(0)

845

Barnetrygd

70

Tilskudd

18 210 000

18 210 000(0)

18 210 000(0)

19 305 000(+1 095 000)

18 473 000(+263 000)

18 210 000(0)

18 210 000(0)

18 866 000(+656 000)

846

Familie- og oppveksttiltak

61

Tilskudd til inkludering av barn og unge

607 489

657 489(+50 000)

607 489(0)

607 489(0)

657 489(+50 000)

607 489(0)

607 489(0)

807 489(+200 000)

847

EUs ungdomsprogram

1

Driftsutgifter

15 765

15 765(0)

14 765(-1 000)

15 765(0)

15 765(0)

15 765(0)

15 765(0)

15 765(0)

853

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

1

Driftsutgifter

239 796

239 796(0)

229 796(-10 000)

239 796(0)

239 796(0)

239 796(0)

239 796(0)

239 796(0)

854

Tiltak i barne- og ungdomsvernet

50

Forskning og utvikling

18 960

18 960(0)

16 210(-2 750)

18 960(0)

18 960(0)

18 960(0)

18 960(0)

18 960(0)

855

Statlig forvaltning av barnevernet

1

Driftsutgifter

4 149 113

4 095 963(-53 150)

4 139 613(-9 500)

4 149 113(0)

4 149 113(0)

4 149 113(0)

4 149 113(0)

4 149 113(0)

856

Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

1

Driftsutgifter

270 382

270 382(0)

260 382(-10 000)

270 382(0)

270 382(0)

270 382(0)

270 382(0)

270 382(0)

858

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten

1

Driftsutgifter

595 705

595 705(0)

585 705(-10 000)

595 705(0)

595 705(0)

595 705(0)

595 705(0)

645 705(+50 000)

860

Forbrukerrådet

50

Basisbevilgning

81 641

81 641(0)

80 441(-1 200)

81 641(0)

81 641(0)

81 641(0)

81 641(0)

81 641(0)

868

Forbrukertilsynet

1

Driftsutgifter

124 585

124 585(0)

122 585(-2 000)

124 585(0)

124 585(0)

124 585(0)

124 585(0)

124 585(0)

880

Den norske kirke

70

Rammetilskudd til Den norske kirke

2 323 839

2 323 839(0)

2 301 839(-22 000)

2 323 839(0)

2 323 839(0)

2 323 839(0)

2 323 839(0)

2 323 839(0)

881

Tilskudd til trossamfunn m.m.

70

Tilskudd til tros- og livssynssamfunn

942 949

942 949(0)

933 949(-9 000)

942 949(0)

942 949(0)

942 949(0)

942 949(0)

942 949(0)

900

Nærings- og fiskeridepartementet

1

Driftsutgifter

483 011

479 011(-4 000)

476 411(-6 600)

483 011(0)

483 011(0)

483 011(0)

483 011(0)

483 011(0)

21

Spesielle driftsutgifter

50 546

50 546(0)

48 796(-1 750)

50 546(0)

50 546(0)

50 546(0)

50 546(0)

50 546(0)

85

Midlertidig kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien

875 000

875 000(0)

875 000(0)

605 700(-269 300)

875 000(0)

875 000(0)

875 000(0)

875 000(0)

902

Justervesenet

1

Driftsutgifter

126 480

126 480(0)

125 880(-600)

126 480(0)

126 480(0)

126 480(0)

126 480(0)

126 480(0)

904

Brønnøysundregistrene

21

Spesielle driftsutgifter

44 206

7 106(-37 100)

44 206(0)

44 206(0)

44 206(0)

44 206(0)

44 206(0)

7 106(-37 100)

907

Norsk nukleær dekommisjonering

21

Spesielle driftsutgifter

277 500

236 800(-40 700)

277 500(0)

277 500(0)

277 500(0)

277 500(0)

277 500(0)

236 800(-40 700)

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

73

Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk

2 205 000

2 205 000(0)

2 205 000(0)

2 205 000(0)

2 205 000(0)

2 205 000(0)

2 205 000(0)

2 105 000(-100 000)

910

Sjøfartsdirektoratet

1

Driftsutgifter

448 551

425 751(-22 800)

446 351(-2 200)

448 551(0)

448 551(0)

448 551(0)

448 551(0)

448 551(0)

911

Konkurransetilsynet

1

Driftsutgifter

121 961

121 961(0)

118 961(-3 000)

121 961(0)

121 961(0)

121 961(0)

121 961(0)

121 961(0)

915

Regelrådet

1

Driftsutgifter

11 190

11 190(0)

11 190(0)

7 790(-3 400)

11 190(0)

11 190(0)

11 190(0)

11 190(0)

917

Fiskeridirektoratet

1

Driftsutgifter

482 626

470 726(-11 900)

480 326(-2 300)

482 626(0)

482 626(0)

482 626(0)

482 626(0)

482 626(0)

919

Diverse fiskeriformål

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene

26 800

26 800(0)

26 800(0)

16 800(-10 000)

26 800(0)

26 800(0)

26 800(0)

26 800(0)

920

Norges forskningsråd

50

Tilskudd til næringsrettet forskning

1 595 680

1 595 680(0)

1 595 680(0)

1 595 680(0)

1 595 680(0)

1 620 680(+25 000)

1 618 280(+22 600)

1 595 680(0)

923

Havforskningsinstituttet

1

Driftsutgifter

606 496

606 496(0)

606 496(0)

606 496(0)

616 496(+10 000)

606 496(0)

616 496(+10 000)

606 496(0)

924

Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

70

Tilskudd

295 245

295 245(0)

295 245(0)

295 245(0)

295 245(0)

295 245(0)

295 245(0)

200 245(-95 000)

940

Internasjonaliseringstiltak

21

Spesielle driftsutgifter

14 960

10 960(-4 000)

14 960(0)

14 960(0)

14 960(0)

14 960(0)

14 960(0)

14 960(0)

70

Eksportfremmetiltak

45 650

9 950(-35 700)

45 650(0)

45 650(0)

45 650(0)

45 650(0)

45 650(0)

650(-45 000)

941

Eksportstrategirådet

1

Driftsutgifter

3 200

20 000(+16 800)

3 200(0)

3 200(0)

3 200(0)

3 200(0)

3 200(0)

3 200(0)

21

Spesielle driftsutgifter

0

46 900(+46 900)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

70

Tilskudd til særskilte prosjekter

0

10 000(+10 000)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

970

Kystverket

1

Driftsutgifter

2 067 325

2 057 325(-10 000)

2 062 625(-4 700)

2 067 325(0)

2 067 325(0)

2 067 325(0)

2 067 325(0)

2 062 325(-5 000)

21

Spesielle driftsutgifter

32 800

12 800(-20 000)

32 800(0)

32 800(0)

32 800(0)

32 800(0)

32 800(0)

12 800(-20 000)

30

Nyanlegg og større vedlikehold

596 000

596 000(0)

596 000(0)

596 000(0)

596 000(0)

596 000(0)

596 000(0)

576 000(-20 000)

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

196 800

176 800(-20 000)

196 800(0)

196 800(0)

196 800(0)

196 800(0)

196 800(0)

196 800(0)

1100

Landbruks- og matdepartementet

1

Driftsutgifter

167 554

159 254(-8 300)

165 954(-1 600)

167 554(0)

167 554(0)

167 554(0)

167 554(0)

167 554(0)

21

Spesielle driftsutgifter

15 610

8 510(-7 100)

15 610(0)

15 610(0)

15 610(0)

15 610(0)

15 610(0)

15 610(0)

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer

2 720

1 420(-1 300)

2 720(0)

2 720(0)

2 720(0)

2 720(0)

2 720(0)

2 720(0)

1142

Landbruksdirektoratet

1

Driftsutgifter

240 912

240 912(0)

239 712(-1 200)

240 912(0)

240 912(0)

240 912(0)

240 912(0)

240 912(0)

1149

Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

71

Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket

61 174

61 174(0)

61 174(0)

46 174(-15 000)

61 174(0)

61 174(0)

61 174(0)

61 174(0)

73

Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak

55 852

55 852(0)

55 852(0)

19 852(-36 000)

55 852(0)

45 852(-10 000)

55 852(0)

55 852(0)

1150

Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

50

Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond

1 578 553

1 578 553(0)

1 578 553(0)

1 554 553(-24 000)

1 578 553(0)

1 578 553(0)

1 578 553(0)

1 578 553(0)

1300

Samferdselsdepartementet

1

Driftsutgifter

169 643

163 143(-6 500)

166 793(-2 850)

169 643(0)

169 643(0)

169 643(0)

169 643(0)

169 643(0)

1313

Luftfartstilsynet

70

Test- og innovasjonssenter for utslippsfri luftfart

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

10 000(+10 000)

0(0)

1315

Tilskudd til Avinor AS

70

Tilskudd

250 000

250 000(0)

250 000(0)

0(-250 000)

50 000(-200 000)

250 000(0)

0(-250 000)

250 000(0)

1320

Statens vegvesen

1

Driftsutgifter

4 096 950

4 096 950(0)

4 076 950(-20 000)

4 096 950(0)

4 096 950(0)

4 096 950(0)

4 096 950(0)

4 096 950(0)

22

Drift og vedlikehold av riksveier

8 271 000

8 271 000(0)

8 520 500(+249 500)

8 271 000(0)

8 271 000(0)

8 271 000(0)

8 321 000(+50 000)

8 271 000(0)

30

Riksveiinvesteringer

12 602 000

12 602 000(0)

12 602 000(0)

12 112 000(-490 000)

12 402 000(-200 000)

12 477 000(-125 000)

12 402 000(-200 000)

12 602 000(0)

72

Tilskudd til riksveiferjedriften

2 639 400

2 624 400(-15 000)

2 639 400(0)

2 639 400(0)

2 639 400(0)

2 394 500(-244 900)

2 639 400(0)

2 639 400(0)

73

Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene

1 041 500

1 041 500(0)

1 041 500(0)

1 016 500(-25 000)

1 041 500(0)

791 500(-250 000)

1 041 500(0)

791 500(-250 000)

1321

Nye Veier AS

70

Tilskudd til Nye Veier AS

5 935 500

5 935 500(0)

5 935 500(0)

5 435 500(-500 000)

5 935 500(0)

5 935 500(0)

4 935 500(-1 000 000)

5 935 500(0)

1332

Transport i byområder mv.

63

Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter

1 950 400

1 950 400(0)

1 950 400(0)

1 950 400(0)

1 950 400(0)

1 950 400(0)

2 105 400(+155 000)

1 950 400(0)

66

Tilskudd til byområder

3 024 100

3 024 100(0)

3 024 100(0)

3 139 100(+115 000)

3 024 100(0)

3 024 100(0)

3 024 100(0)

3 009 100(-15 000)

1352

Jernbanedirektoratet

1

Driftsutgifter

373 960

364 460(-9 500)

371 160(-2 800)

373 960(0)

373 960(0)

373 960(0)

373 960(0)

373 960(0)

70

Kjøp av persontransport med tog

5 281 300

5 281 300(0)

5 281 300(0)

5 281 300(0)

4 981 300(-300 000)

5 281 300(0)

5 921 300(+640 000)

5 281 300(0)

71

Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold

7 593 300

7 534 300(-59 000)

7 593 300(0)

7 593 300(0)

7 593 300(0)

7 593 300(0)

7 593 300(0)

7 534 300(-59 000)

73

Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer

19 075 500

18 570 500(-505 000)

19 075 500(0)

19 075 500(0)

18 875 500(-200 000)

19 075 500(0)

19 075 500(0)

18 570 500(-505 000)

1400

Klima- og miljødepartementet

1

Driftsutgifter

290 601

290 601(0)

283 351(-7 250)

290 601(0)

290 601(0)

290 601(0)

290 601(0)

290 601(0)

1420

Miljødirektoratet

1

Driftsutgifter

727 473

727 473(0)

716 773(-10 700)

745 473(+18 000)

727 473(0)

727 473(0)

727 473(0)

727 473(0)

22

Statlige vannmiljøtiltak

284 449

284 449(0)

284 449(0)

308 449(+24 000)

284 449(0)

284 449(0)

284 449(0)

284 449(0)

30

Statlige erverv, bevaring av viktige friluftslivsområder

26 891

26 891(0)

26 891(0)

26 891(0)

30 891(+4 000)

26 891(0)

30 891(+4 000)

26 891(0)

35

Statlige erverv, skogvern

385 727

385 727(0)

385 727(0)

435 727(+50 000)

435 727(+50 000)

435 727(+50 000)

485 727(+100 000)

385 727(0)

38

Restaurering av myr og annen våtmark

21 090

21 090(0)

21 090(0)

61 090(+40 000)

41 090(+20 000)

41 090(+20 000)

71 090(+50 000)

21 090(0)

61

Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning

222 838

222 838(0)

222 838(0)

322 838(+100 000)

222 838(0)

222 838(0)

222 838(0)

247 838(+25 000)

70

Tilskudd til vannmiljøtiltak

47 905

47 905(0)

47 905(0)

47 905(0)

47 905(0)

47 905(0)

57 905(+10 000)

47 905(0)

74

CO2-kompensasjonsordning for industrien

2 800 000

2 800 000(0)

2 800 000(0)

2 800 000(0)

2 800 000(0)

2 520 000(-280 000)

2 800 000(0)

2 100 000(-700 000)

78

Friluftsformål

179 798

179 798(0)

179 798(0)

179 798(0)

181 798(+2 000)

179 798(0)

181 798(+2 000)

179 798(0)

1428

Enova SF

50

Overføring til Klima- og energifondet

4 134 013

4 134 013(0)

4 134 013(0)

4 134 013(0)

4 134 013(0)

4 134 013(0)

4 434 013(+300 000)

4 134 013(0)

1429

Riksantikvaren

1

Driftsutgifter

151 338

151 338(0)

148 338(-3 000)

151 338(0)

151 338(0)

151 338(0)

151 338(0)

151 338(0)

1482

Internasjonale klima- og utviklingstiltak

73

Klima- og skogsatsingen

2 681 543

1 981 543(-700 000)

0(-2 681 543)

2 981 543(+300 000)

2 981 543(+300 000)

2 881 543(+200 000)

2 981 543(+300 000)

2 681 543(0)

1600

Finansdepartementet

1

Driftsutgifter

406 575

406 575(0)

404 475(-2 100)

406 575(0)

406 575(0)

406 575(0)

406 575(0)

406 575(0)

1605

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

1

Driftsutgifter

898 709

892 909(-5 800)

877 709(-21 000)

898 709(0)

898 709(0)

898 709(0)

898 709(0)

898 709(0)

1610

Tolletaten

1

Driftsutgifter

1 635 407

1 625 407(-10 000)

1 635 407(0)

1 635 407(0)

1 635 407(0)

1 635 407(0)

1 635 407(0)

1 635 407(0)

1618

Skatteetaten

1

Driftsutgifter

7 215 811

7 215 811(0)

7 198 311(-17 500)

7 215 811(0)

7 215 811(0)

7 215 811(0)

7 215 811(0)

7 153 311(-62 500)

21

Spesielle driftsutgifter

230 000

218 600(-11 400)

230 000(0)

230 000(0)

230 000(0)

230 000(0)

230 000(0)

230 000(0)

1700

Forsvarsdepartementet

1

Driftsutgifter

675 284

675 284(0)

656 284(-19 000)

675 284(0)

675 284(0)

675 284(0)

675 284(0)

675 284(0)

71

Overføringer til andre

79 892

79 892(0)

89 892(+10 000)

79 892(0)

79 892(0)

79 892(0)

79 892(0)

79 892(0)

78

Norges tilskudd til NATOs og internasjonale driftsbudsjetter

941 810

941 810(0)

941 810(0)

941 810(0)

541 810(-400 000)

1 941 810(+1 000 000)

941 810(0)

941 810(0)

1710

Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

1

Driftsutgifter

5 680 459

5 674 159(-6 300)

5 632 459(-48 000)

5 680 459(0)

5 680 459(0)

5 680 459(0)

5 680 459(0)

5 680 459(0)

1720

Forsvaret

1

Driftsutgifter

34 861 621

34 867 921(+6 300)

35 087 871(+226 250)

34 861 621(0)

35 861 621(+1 000 000)

34 861 621(0)

34 861 621(0)

34 861 621(0)

71

Overføringer til andre

40 351

40 351(0)

40 351(0)

42 051(+1 700)

39 831(-520)

40 351(0)

40 351(0)

40 351(0)

1760

Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

21 025 443

21 025 443(0)

21 125 443(+100 000)

21 025 443(0)

21 025 443(0)

21 025 443(0)

21 025 443(0)

21 025 443(0)

1800

Olje- og energidepartementet

1

Driftsutgifter

199 101

199 101(0)

195 301(-3 800)

199 101(0)

199 101(0)

199 101(0)

199 101(0)

196 101(-3 000)

21

Spesielle driftsutgifter

38 700

38 700(0)

38 700(0)

38 700(0)

38 700(0)

38 700(0)

38 700(0)

32 700(-6 000)

1810

Oljedirektoratet

1

Driftsutgifter

317 350

317 350(0)

314 250(-3 100)

317 350(0)

317 350(0)

317 350(0)

317 350(0)

317 350(0)

21

Spesielle driftsutgifter

131 500

131 500(0)

131 500(0)

131 500(0)

131 500(0)

116 500(-15 000)

131 500(0)

131 500(0)

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

1

Driftsutgifter

647 400

652 400(+5 000)

657 400(+10 000)

647 400(0)

647 400(0)

647 400(0)

647 400(0)

647 400(0)

22

Flom- og skredforebygging

255 300

255 300(0)

255 300(0)

255 300(0)

255 300(0)

255 300(0)

305 300(+50 000)

255 300(0)

61

Lokal omstillingsstøtte til mindre bedrifter med høye strømutgifter

0

500 000(+500 000)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

75

Stønad til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter

16 885 000

16 600 000(-285 000)

20 885 000(+4 000 000)

16 885 000(0)

16 885 000(0)

16 405 000(-480 000)

16 885 000(0)

20 110 000(+3 225 000)

76

Strømstøtte til små og mellomstore bedrifter

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

500 000(+500 000)

0(0)

0(0)

1830

Forskning og næringsutvikling

50

Norges forskningsråd

736 500

736 500(0)

736 500(0)

736 500(0)

736 500(0)

721 500(-15 000)

736 500(0)

736 500(0)

51

Infrastruktur og markedsutvikling for hydrogen

195 000

220 000(+25 000)

195 000(0)

220 000(+25 000)

195 000(0)

223 000(+28 000)

220 000(+25 000)

220 000(+25 000)

1840

CO2-håndtering

50

Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering

164 000

164 000(0)

164 000(0)

164 000(0)

164 000(0)

164 000(0)

1 664 000(+1 500 000)

164 000(0)

72

Langskip – fangst og lagring av CO2

3 840 000

3 840 000(0)

450 000(-3 390 000)

3 840 000(0)

3 840 000(0)

3 840 000(0)

3 840 000(0)

3 840 000(0)

1850

Havvind

50

Havvind

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

1 500 000(+1 500 000)

0(0)

2309

Tilfeldige utgifter

1

Driftsutgifter

4 750 155

4 550 155(-200 000)

4 750 155(0)

4 750 155(0)

4 750 155(0)

4 750 155(0)

4 750 155(0)

4 550 155(-200 000)

2410

Statens lånekasse for utdanning

50

Avsetning til utdanningsstipend

8 320 693

8 320 693(0)

8 320 693(0)

8 379 993(+59 300)

8 381 093(+60 400)

8 379 993(+59 300)

8 320 693(0)

8 320 693(0)

70

Utdanningsstipend

3 896 642

3 896 642(0)

3 896 642(0)

3 896 642(0)

3 896 642(0)

3 923 542(+26 900)

3 896 642(0)

3 896 642(0)

71

Andre stipend

625 765

625 765(0)

625 765(0)

625 765(0)

625 765(0)

633 665(+7 900)

625 765(0)

625 765(0)

72

Rentestøtte

1 292 440

1 292 440(0)

1 292 440(0)

1 293 540(+1 100)

1 292 440(0)

1 293 740(+1 300)

1 292 440(0)

1 292 440(0)

90

Økt lån og rentegjeld

34 839 637

34 839 637(0)

34 839 637(0)

35 032 637(+193 000)

34 839 637(0)

34 839 637(0)

34 839 637(0)

34 839 637(0)

2421

Innovasjon Norge

50

Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger

947 136

947 136(0)

947 136(0)

847 136(-100 000)

947 136(0)

947 136(0)

947 136(0)

859 636(-87 500)

74

Reiseliv, profilering og kompetanse

522 070

492 070(-30 000)

522 070(0)

522 070(0)

522 070(0)

522 070(0)

522 070(0)

522 070(0)

79

Kondemneringsordning for skip

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

53 400(+53 400)

0(0)

2426

Siva SF

70

Tilskudd

38 950

38 950(0)

38 950(0)

38 950(0)

38 950(0)

38 950(0)

38 950(0)

29 150(-9 800)

71

Tilskudd til testfasiliteter

207 100

207 100(0)

207 100(0)

282 100(+75 000)

207 100(0)

207 100(0)

207 100(0)

145 300(-61 800)

2445

Statsbygg

24

Driftsresultat:

-1 196 159

-1 196 159(0)

-1 218 159(-22 000)

-1 196 159(0)

-1 196 159(0)

-1 096 159(+100 000)

-1 196 159(0)

-1 296 159(-100 000)

2 Driftsutgifter

2 134 226

2 134 226(0)

2 112 226(-22 000)

2 134 226(0)

2 134 226(0)

2 134 226(0)

2 134 226(0)

2 034 226(-100 000)

6 Til reguleringsfondet

-894 500

-894 500(0)

-894 500(0)

-894 500(0)

-894 500(0)

-794 500(+100 000)

-894 500(0)

-894 500(0)

33

Videreføring av ordinære byggeprosjekter

4 520 350

4 520 350(0)

4 270 350(-250 000)

4 520 350(0)

4 520 350(0)

4 520 350(0)

4 520 350(0)

4 520 350(0)

2530

Foreldrepenger

71

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon

800 000

800 000(0)

800 000(0)

800 000(0)

814 000(+14 000)

800 000(0)

800 000(0)

800 000(0)

2620

Stønad til enslig mor eller far

72

Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid

103 000

103 000(0)

103 000(0)

103 000(0)

103 500(+500)

103 000(0)

103 000(0)

103 000(0)

73

Tilleggsstønader og stønad til skolepenger

20 000

20 000(0)

20 000(0)

20 000(0)

20 100(+100)

20 000(0)

20 000(0)

20 000(0)

2651

Arbeidsavklaringspenger

70

Arbeidsavklaringspenger

35 035 000

34 333 000(-702 000)

35 035 000(0)

35 035 000(0)

35 140 000(+105 000)

34 360 000(-675 000)

35 035 000(0)

35 035 000(0)

71

Tilleggsstønad

136 000

136 000(0)

136 000(0)

136 000(0)

136 650(+650)

136 000(0)

136 000(0)

136 000(0)

2655

Uførhet

70

Uføretrygd

110 370 000

110 370 000(0)

110 370 000(0)

110 370 000(0)

110 621 000(+251 000)

110 370 000(0)

110 370 000(0)

110 370 000(0)

2661

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

70

Grunnstønad

1 560 000

1 560 000(0)

1 560 000(0)

1 560 000(0)

1 586 500(+26 500)

1 560 000(0)

1 560 000(0)

1 560 000(0)

71

Hjelpestønad

1 720 000

1 720 000(0)

1 720 000(0)

1 720 000(0)

1 749 200(+29 200)

1 720 000(0)

1 720 000(0)

1 720 000(0)

74

Tilskudd til biler

730 000

730 000(0)

730 000(0)

730 000(0)

730 200(+200)

730 000(0)

730 000(0)

730 000(0)

75

Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

3 990 000

3 990 000(0)

3 990 000(0)

3 990 000(0)

3 991 200(+1 200)

3 990 000(0)

3 990 000(0)

3 990 000(0)

77

Ortopediske hjelpemidler

1 850 000

1 850 000(0)

1 850 000(0)

1 850 000(0)

1 864 100(+14 100)

1 850 000(0)

1 850 000(0)

1 850 000(0)

78

Høreapparater

885 000

885 000(0)

885 000(0)

885 000(0)

898 300(+13 300)

885 000(0)

885 000(0)

885 000(0)

79

Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år

55 125

55 125(0)

155 125(+100 000)

55 125(0)

55 125(0)

55 125(0)

55 125(0)

85 125(+30 000)

2670

Alderdom

70

Grunnpensjon

85 220 000

85 220 000(0)

85 220 000(0)

85 220 000(0)

86 070 000(+850 000)

85 220 000(0)

85 220 000(0)

85 220 000(0)

71

Tilleggspensjon

170 330 000

170 330 000(0)

172 036 000(+1 706 000)

170 330 000(0)

170 330 000(0)

170 330 000(0)

170 330 000(0)

170 330 000(0)

73

Særtillegg, pensjonstillegg mv.

7 240 000

7 240 000(0)

7 240 000(0)

7 240 000(0)

7 486 000(+246 000)

7 240 000(0)

7 240 000(0)

7 240 000(0)

2711

Spesialisthelsetjeneste mv.

71

Psykologhjelp

378 000

378 000(0)

378 000(0)

378 000(0)

378 000(0)

378 000(0)

385 000(+7 000)

378 000(0)

2751

Legemidler mv.

70

Legemidler

12 060 000

12 060 000(0)

12 119 500(+59 500)

12 060 000(0)

12 060 000(0)

12 060 000(0)

12 060 000(0)

12 060 000(0)

2752

Refusjon av egenbetaling

72

Egenandelstak

7 520 000

7 520 000(0)

7 820 000(+300 000)

7 520 000(0)

7 520 000(0)

7 520 000(0)

7 520 000(0)

7 520 000(0)

2755

Helsetjenester i kommunene mv.

72

Jordmorhjelp

79 000

79 000(0)

94 000(+15 000)

79 000(0)

79 000(0)

79 000(0)

79 000(0)

79 000(0)

Sum utgifter

2 133 484 950

2 128 123 362(-5 361 588)

2 129 460 906(-4 024 044)

2 138 484 116(+4 999 166)

2 135 656 640(+2 171 690)

2 131 638 650(-1 846 300)

2 798 405 916(+664 920 966)

2 135 565 140(+2 080 190)

Inntekter (i tusen kroner)

3225

Tiltak i grunnopplæringen

4

Refusjon av ODA-godkjente utgifter

44 554

44 554(0)

44 554(0)

44 554(0)

11 201(-33 353)

44 554(0)

44 554(0)

44 554(0)

3440

Politiet

6

Gebyr – utlendingssaker

328 354

328 354(0)

379 354(+51 000)

328 354(0)

328 354(0)

328 354(0)

328 354(0)

328 354(0)

3490

Utlendingsdirektoratet

3

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

83 462

83 462(0)

83 462(0)

83 462(0)

63 322(-20 140)

83 462(0)

83 462(0)

83 462(0)

4

Asylmottak, ODA-godkjente utgifter

5 880 558

5 880 558(0)

5 880 558(0)

5 880 558(0)

254 042(-5 626 516)

5 880 558(0)

5 880 558(0)

5 880 558(0)

6

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter

22 198

22 198(0)

22 198(0)

22 198(0)

13 986(-8 212)

22 198(0)

22 198(0)

22 198(0)

3672

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

1

Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter

24 752

24 752(0)

24 752(0)

24 752(0)

24 543(-209)

24 752(0)

24 752(0)

24 752(0)

3856

Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

4

Refusjon av ODA-godkjente utgifter

265 826

265 826(0)

265 826(0)

265 826(0)

118 426(-147 400)

265 826(0)

265 826(0)

265 826(0)

5325

Innovasjon Norge

52

Tilbakeføring fra kondemneringsordning for skip

53 400

53 400(0)

53 400(0)

53 400(0)

53 400(0)

53 400(0)

0(-53 400)

53 400(0)

5501

Skatter på formue og inntekt

72

Fellesskatt mv. fra personlige skattytere

128 467 778

128 467 778(0)

128 467 778(0)

128 467 778(0)

128 467 778(0)

127 432 778(-1 035 000)

128 467 778(0)

128 467 778(0)

75

Formuesskatt

5 697 295

5 697 295(0)

5 697 295(0)

6 002 295(+305 000)

9 573 545(+3 876 250)

5 697 295(0)

7 354 795(+1 657 500)

5 697 295(0)

77

Kildeskatt på rentebetalinger

80 000

80 000(0)

80 000(0)

85 000(+5 000)

80 000(0)

80 000(0)

80 000(0)

80 000(0)

78

Kildeskatt på royaltybetalinger

10 000

10 000(0)

10 000(0)

10 200(+200)

10 000(0)

10 000(0)

10 000(0)

10 000(0)

79

Kildeskatt på leiebetalinger for visse fysiske eiendeler

400 000

400 000(0)

400 000(0)

425 000(+25 000)

400 000(0)

400 000(0)

400 000(0)

400 000(0)

5506

Deponi av gruveavfall

75

Avgift på deponi av gruveavfall

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

237 000(+237 000)

0(0)

5507

Skatt og avgift på utvinning av petroleum

75

Produksjonsavgift på olje og gass

0

0(0)

0(0)

3 100 000(+3 100 000)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

5511

Tollinntekter

70

Toll

3 400 000

3 396 000(-4 000)

3 400 000(0)

3 400 000(0)

3 400 000(0)

3 400 000(0)

3 400 000(0)

3 400 000(0)

5521

Merverdiavgift

70

Merverdiavgift

360 330 000

360 330 000(0)

357 330 000(-3 000 000)

360 330 000(0)

360 330 000(0)

360 330 000(0)

360 330 000(0)

360 330 000(0)

5526

Avgift på alkohol

70

Avgift på alkohol

15 520 000

15 520 000(0)

15 520 000(0)

15 520 000(0)

15 520 000(0)

15 520 000(0)

15 520 000(0)

16 120 000(+600 000)

5531

Avgift på tobakkvarer mv.

70

Avgift på tobakkvarer mv.

7 310 000

7 310 000(0)

7 310 000(0)

7 310 000(0)

7 310 000(0)

7 310 000(0)

7 310 000(0)

7 510 000(+200 000)

5536

Avgift på motorvogner mv.

71

Engangsavgift

8 710 000

8 710 000(0)

8 710 000(0)

8 985 000(+275 000)

8 710 000(0)

8 710 000(0)

8 710 000(0)

8 965 000(+255 000)

5538

Veibruksavgift på drivstoff

70

Veibruksavgift på bensin

4 200 000

4 200 000(0)

2 505 000(-1 695 000)

4 200 000(0)

4 200 000(0)

4 200 000(0)

4 200 000(0)

3 150 000(-1 050 000)

71

Veibruksavgift på autodiesel

9 470 000

9 470 000(0)

5 670 000(-3 800 000)

9 470 000(0)

9 470 000(0)

9 470 000(0)

9 470 000(0)

7 220 000(-2 250 000)

72

Veibruksavgift på naturgass og LPG

14 000

14 000(0)

9 000(-5 000)

14 000(0)

14 000(0)

14 000(0)

14 000(0)

14 000(0)

5541

Avgift på elektrisk kraft

70

Avgift på elektrisk kraft

9 820 000

9 820 000(0)

7 320 000(-2 500 000)

9 820 000(0)

9 820 000(0)

9 820 000(0)

9 820 000(0)

9 820 000(0)

5542

Avgift på mineralolje mv.

70

Grunnavgift på mineralolje mv.

1 750 000

1 750 000(0)

1 050 000(-700 000)

1 750 000(0)

1 750 000(0)

1 750 000(0)

1 750 000(0)

1 750 000(0)

71

Avgift på smøreolje mv.

125 000

125 000(0)

75 000(-50 000)

125 000(0)

125 000(0)

125 000(0)

125 000(0)

125 000(0)

5543

Miljøavgift på mineralske produkter mv.

70

CO2-avgift

11 017 000

11 017 000(0)

5 517 000(-5 500 000)

11 017 000(0)

11 017 000(0)

11 017 000(0)

11 017 000(0)

11 017 000(0)

71

Svovelavgift

8 000

8 000(0)

8 000(0)

8 000(0)

8 000(0)

8 000(0)

8 000(0)

68 000(+60 000)

5544

Omstillingsavgift

75

Omstillingsavgift

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

12 000 000(+12 000 000)

0(0)

5552

Avgift på produksjon av fisk

70

Avgift på produksjon av fisk

880 000

880 000(0)

880 000(0)

880 000(0)

880 000(0)

880 000(0)

1 330 000(+450 000)

880 000(0)

5557

Avgift på sukker mv.

70

Avgift på sukker mv.

200 000

200 000(0)

200 000(0)

200 000(0)

200 000(0)

200 000(0)

200 000(0)

600 000(+400 000)

5560

Avgift på fossil plastemballasje

70

Avgift på fossil plastemballasje

0

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

500 000(+500 000)

0(0)

5561

Flypassasjeravgift

70

Flypassasjeravgift

720 000

720 000(0)

0(-720 000)

1 450 000(+730 000)

720 000(0)

720 000(0)

720 000(0)

720 000(0)

5617

Renter fra Statens lånekasse for utdanning

80

Renter

4 832 960

4 832 960(0)

4 832 960(0)

4 834 060(+1 100)

4 832 960(0)

4 832 960(0)

4 832 960(0)

4 832 960(0)

5656

Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

85

Utbytte

33 519 700

33 519 700(0)

41 519 700(+8 000 000)

33 519 700(0)

33 519 700(0)

33 519 700(0)

33 519 700(0)

33 519 700(0)

5693

Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.

85

Utbytte fra Folketrygdfondet

300

300(0)

5 895 256(+5 894 956)

300(0)

300(0)

300(0)

300(0)

300(0)

5800

Statens pensjonsfond utland

50

Overføring fra fondet

300 076 486

300 076 486(0)

300 076 486(0)

300 076 486(0)

300 076 486(0)

300 076 486(0)

956 076 486(+656 000 000)

300 076 486(0)

Sum inntekter

2 347 420 680

2 347 416 680(-4 000)

2 343 396 636(-4 024 044)

2 351 861 980(+4 441 300)

2 345 461 100(-1 959 580)

2 346 385 680(-1 035 000)

3 018 211 780(+670 791 100)

2 345 635 680(-1 785 000)

Sum netto

-213 935 730

-219 293 318(-5 357 588)

-213 935 730(0)

-213 377 864(+557 866)

-209 804 460(+4 131 270)

-214 747 030(-811 300)

-219 805 864(-5 870 134)

-210 070 540(+3 865 190)

Forslag fra Høyre:

Forslag 1

I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

Kroner

1

H.M. Kongen og H.M. Dronningen

50

Det kongelige hoff,reduseres med

31 000 000

fra kr 228 443 000 til kr 197 443 000

51

Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff,økes med

74 200 000

fra kr 57 000 000 til kr 131 200 000

21

Statsrådet

1

Driftsutgifter,økes med

3 400 000

fra kr 173 969 000 til kr 177 369 000

41

Stortinget

1

Driftsutgifter,reduseres med

5 300 000

fra kr 1 018 485 000 til kr 1 013 185 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

2 800 000

fra kr 2 400 000 til kr 5 200 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

9 000 000

fra kr 147 400 000 til kr 138 400 000

70

Tilskudd til partigruppene,økes med

14 000 000

fra kr 210 600 000 til kr 224 600 000

61

Høyesterett

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410, post 1,økes med

1 434 000

fra kr 125 332 000 til kr 126 766 000

100

Utenriksdepartementet

1

Driftsutgifter,reduseres med

4 300 000

fra kr 2 386 875 000 til kr 2 382 575 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,økes med

12 800 000

fra kr 23 424 000 til kr 36 224 000

116

Internasjonale organisasjoner

70

Pliktige bidrag,reduseres med

12 000 000

fra kr 1 477 200 000 til kr 1 465 200 000

117

EØS-finansieringsordningene

77

EØS-finansieringsordningen 2014– 2021, kan overføres, reduseres med

65 388 000

fra kr 2 745 000 000 til kr 2 679 612 000

78

Den norske finansieringsordningen 2014– 2021, kan overføres,reduseres med

46 509 000

fra kr 2 375 000 000 til kr 2 328 491 000

118

Utenrikspolitiske satsinger

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, 71, 72 og 73,reduseres med

2 900 000

fra kr 96 831 000 til kr 93 931 000

70

Nordområdetiltak, samarbeid med Russland og atomsikkerhet, kan overføres, kan nyttes under post 21, reduseres med

52 000 000

fra kr 221 771 000 til kr 169 771 000

140

Utenriksdepartementet

1

Driftsutgifter,reduseres med

3 440 000

fra kr 1 676 320 000 til kr 1 672 880 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

38 400 000

fra kr 135 583 000 til kr 97 183 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

11 800 000

fra kr 35 294 000 til kr 23 494 000

141

Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)

1

Driftsutgifter,økes med

8 512 000

fra kr 294 390 000 til kr 302 902 000

144

Norsk senter for utvekslingssamarbeid (Norec)

1

Driftsutgifter,reduseres med

172 000

fra kr 54 809 000 til kr 54 637 000

70

Utvekslingsordninger, kan overføres,reduseres med

13 000 000

fra kr 133 477 000 til kr 120 477 000

150

Humanitær bistand

70

Nødhjelp og humanitær bistand, kan overføres,økes med

1 450 000 000

fra kr 3 938 789 000 til kr 5 388 789 000

151

Fred, sikkerhet og globalt samarbeid

71

Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning, kan overføres, reduseres med

74 990 000

fra kr 180 060 000 til kr 105 070 000

72

Stabilisering av land i krise og konflikt, kan overføres,reduseres med

140 000 000

fra kr 864 829 000 til kr 724 829 000

73

FN og globale utfordringer, kan overføres, reduseres med

65 000 000

fra kr 318 138 000 til kr 253 138 000

74

Pliktige bidrag til FN-organisasjoner mv., kan overføres, reduseres med

15 000 000

fra kr 365 990 000 til kr 350 990 000

152

Menneskerettigheter

70

Menneskerettigheter, kan overføres,reduseres med

26 166 000

fra kr 671 617 000 til kr 645 451 000

71

FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR), kan overføres,reduseres med

48 500 000

fra kr 197 000 000 til kr 148 500 000

159

Regionbevilgninger

70

Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres,reduseres med

40 000 000

fra kr 752 011 000 til kr 712 011 000

71

Europa og Sentral-Asia, kan overføres,økes med

300 000 000

fra kr 656 634 000 til kr 956 634 000

72

Afghanistan, kan overføres,reduseres med

60 000 000

fra kr 475 241 000 til kr 415 241 000

75

Afrika, kan overføres,reduseres med

716 700 000

fra kr 2 552 693 000 til kr 1 835 993 000

76

Asia, kan overføres,reduseres med

166 405 000

fra kr 483 503 000 til kr 317 098 000

160

Helse

70

Helse, kan overføres,reduseres med

220 000 000

fra kr 3 877 297 000 til kr 3 657 297 000

71

Verdens helseorganisasjon (WHO), kan overføres, reduseres med

58 000 000

fra kr 235 500 000 til kr 177 500 000

72

FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres, reduseres med

20 000 000

fra kr 45 000 000 til kr 25 000 000

161

Utdanning, forskning og faglig samarbeid

70

Utdanning, kan overføres,reduseres med

203 000 000

fra kr 1 366 798 000 til kr 1 163 798 000

71

Forskning, kan overføres,reduseres med

10 000 000

fra kr 208 846 000 til kr 198 846 000

72

Kunnskapsbanken og faglig samarbeid, kan overføres, reduseres med

260 712 000

fra kr 1 003 214 000 til kr 742 502 000

162

Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi

70

Næringsutvikling og handel, kan overføres, reduseres med

75 000 000

fra kr 364 536 000 til kr 289 536 000

71

Matsikkerhet, fisk og landbruk, kan overføres,økes med

200 000 000

fra kr 1 451 966 000 til kr 1 651 966 000

72

Fornybar energi, kan overføres,reduseres med

141 771 000

fra kr 816 500 000 til kr 674 729 000

163

Klima, miljø og hav

70

Miljø og klima, kan overføres,reduseres med

50 000 000

fra kr 1 564 431 000 til kr 1 514 431 000

71

Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling, kan overføres,reduseres med

96 000 000

fra kr 256 967 000 til kr 160 967 000

164

Likestilling

70

Likestilling, kan overføres,reduseres med

64 500 000

fra kr 183 319 000 til kr 118 819 000

71

FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women), kan overføres,reduseres med

25 200 000

fra kr 100 300 000 til kr 75 100 000

170

Sivilt samfunn

70

Sivilt samfunn, kan overføres,reduseres med

222 560 000

fra kr 2 480 665 000 til kr 2 258 105 000

171

FNs utviklingsarbeid

70

FNs utviklingsprogram (UNDP),reduseres med

65 000 000

fra kr 464 400 000 til kr 399 400 000

71

FNs barnefond (UNICEF),reduseres med

82 450 000

fra kr 490 600 000 til kr 408 150 000

72

FNs fellesfond for bærekraftig utvikling, kan overføres, reduseres med

15 000 000

fra kr 15 000 000 til kr 0

73

Internasjonale rekrutteringer og tilskudd til andre tiltak i FN, kan overføres,reduseres med

37 000 000

fra kr 59 099 000 til kr 22 099 000

179

Flyktningtiltak i Norge

21

Spesielle driftsutgifter,økes med

5 819 406 000

fra kr 573 029 000 til kr 6 392 435 000

200

Kunnskapsdepartementet

1

Driftsutgifter,reduseres med

8 757 000

fra kr 366 664 000 til kr 357 907 000

201

Analyse og kunnskapsgrunnlag

21

Spesielle driftsutgifter,økes med

900 000

fra kr 261 361 000 til kr 262 261 000

220

Utdanningsdirektoratet

1

Driftsutgifter,reduseres med

14 322 000

fra kr 351 748 000 til kr 337 426 000

221

Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene

1

Driftsutgifter,reduseres med

62 000

fra kr 16 034 000 til kr 15 972 000

222

Statlige skoler og fjernundervisningstjenester

1

Driftsutgifter,økes med

978 000

fra kr 150 933 000 til kr 151 911 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

138 000

fra kr 2 067 000 til kr 2 205 000

224

Tilskudd til freds- og menneskerettighetssentre

70

Freds- og menneskerettighetssentre,økes med

2 400 000

fra kr 110 460 000 til kr 112 860 000

225

Tiltak i grunnopplæringen

1

Driftsutgifter,reduseres med

10 423 000

fra kr 23 684 000 til kr 13 261 000

21

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

90 010 000

fra kr 114 774 000 til kr 24 764 000

60

Tilskudd til landslinjer,reduseres med

2 293 000

fra kr 247 269 000 til kr 244 976 000

226

Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

94 958 000

fra kr 1 608 247 000 til kr 1 703 205 000

22

Videreutdanning for lærere og skoleledere,reduseres med

112 086 000

fra kr 1 683 722 000 til kr 1 571 636 000

228

Tilskudd til frittstående skoler mv.

70

Frittstående grunnskoler, overslagsbevilgning, reduseres med

4 568 000

fra kr 3 198 229 000 til kr 3 193 661 000

71

Frittstående videregående skoler, overslagsbevilgning,økes med

3 504 000

fra kr 1 740 303 000 til kr 1 743 807 000

72

Diverse skoler som gir yrkesrettet opplæring, overslagsbevilgning,økes med

262 000

fra kr 155 354 000 til kr 155 616 000

73

Frittstående grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning, reduseres med

123 000

fra kr 109 297 000 til kr 109 174 000

74

Frittstående videregående skoler i utlandet, overslagsbevilgning,økes med

22 000

fra kr 13 335 000 til kr 13 357 000

76

Andre frittstående skoler, overslagsbevilgning,økes med

48 000

fra kr 60 813 000 til kr 60 861 000

77

Den tysk-norske skolen i Oslo, overslagsbevilgning, reduseres med

14 000

fra kr 30 309 000 til kr 30 295 000

86

(Ny) Økt tilskudd til friskoler i andre halvår 2022,bevilges med

166 000 000

230

Statlig spesialpedagogisk støttesystem

1

Driftsutgifter,reduseres med

12 895 000

fra kr 619 786 000 til kr 606 891 000

231

Barnehager

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

676 000

fra kr 531 839 000 til kr 531 163 000

242

Norges grønne fagskole – Vea

1

Driftsutgifter,reduseres med

21 000

fra kr 30 843 000 til kr 30 822 000

251

22. juli-senteret

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1,økes med

2 300 000

fra kr 10 000 000 til kr 12 300 000

256

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

1

Driftsutgifter,reduseres med

618 000

fra kr 352 728 000 til kr 352 110 000

257

Kompetanseprogrammet

70

Tilskudd, kan overføres,reduseres med

30 000 000

fra kr 305 873 000 til kr 275 873 000

258

Tiltak for livslang læring

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

300 000

fra kr 148 424 000 til kr 148 124 000

260

Universiteter og høyskoler

50

Statlige universiteter og høyskoler,økes med

5 462 000

fra kr 39 505 381 000 til kr 39 510 843 000

70

Private høyskoler,reduseres med

3 726 000

fra kr 2 087 647 000 til kr 2 083 921 000

270

Studentvelferd

75

Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres,reduseres med

478 703 000

fra kr 959 158 000 til kr 480 455 000

271

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

1

Driftsutgifter,reduseres med

221 000

fra kr 162 569 000 til kr 162 348 000

272

Tiltak for internasjonalisering og høyere utdanning

52

Tiltak for høyere utdanning, kan overføres, kan nyttes under post 72,reduseres med

75 000 000

fra kr 359 119 000 til kr 284 119 000

273

Kunnskapssektorens tjenesteleverandør

50

Kunnskapssektorens tjenesteleverandør,reduseres med

279 000

fra kr 179 008 000 til kr 178 729 000

275

Tiltak for høyere utdanning og forskning

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,reduseres med

9 277 000

fra kr 143 290 000 til kr 134 013 000

284

De nasjonale forskningsetiske komiteene

1

Driftsutgifter,reduseres med

30 000

fra kr 19 823 000 til kr 19 793 000

285

Norges forskningsråd

53

Sektorovergripende og strategiske satsinger,økes med

39 000 000

fra kr 1 885 508 000 til kr 1 924 508 000

55

Virksomhetskostnader,økes med

4 925 000

fra kr 782 233 000 til kr 787 158 000

288

Internasjonale samarbeidstiltak

21

Spesielle driftsutgifter,reduseres med

12 800 000

fra kr 53 307 000 til kr 40 507 000

72

Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, økes med

11 451 000

fra kr 299 268 000 til kr 310 719 000

73

EUs rammeprogram for forskning og innovasjon,reduseres med

26 033 000

fra kr 3 310 007 000 til kr 3 283 974 000

74

EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, økes med

237 320 000

fra kr 607 032 000 til kr 844 352 000

75

UNESCO-kontingent,reduseres med

1 957 000

fra kr 22 556 000 til kr 20 599 000

300

Kultur- og likestillingsdepartementet

1

Driftsutgifter,reduseres med

636 000

fra kr 180 891 000 til kr 180 255 000

79

Til disposisjon,økes med

5 800 000

fra kr 11 930 000 til kr 17 730 000

315

Frivillighetsformål

82

Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg,økes med

46 500 000

fra kr 298 970 000 til kr 345 470 000

86

Idrettstiltak,reduseres med

5 800 000

fra kr 64 675 000 til kr 58 875 000

320

Norsk kulturråd

1

Driftsutgifter,reduseres med

250 000

fra kr 195 536 000 til kr 195 286 000

75

Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.,økes med

4 300 000

fra kr 273 760 000 til kr 278 060 000

322

Bygg og offentlige rom

1

Driftsutgifter,reduseres med

30 000

fra kr 24 096 000 til kr 24 066 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,økes med

3 000 000

fra kr 40 082 000 til kr 43 082 000

50

Kunst i offentlige rom,reduseres med

3 000 000

fra kr 11 750 000 til kr 8 750 000

323

Musikk og scenekunst

1

Driftsutgifter,reduseres med

110 000

fra kr 98 834 000 til kr 98 724 000

325

Allmenne kulturformål

1

Driftsutgifter,reduseres med

100 000

fra kr 74 928 000 til kr 74 828 000

75

EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres,reduseres med

5 412 000

fra kr 95 080 000 til kr 89 668 000

77

Stimuleringsmidler til kultur, frivillighet og idrett ifb. covid-19,reduseres med

1 010 000 000

fra kr 1 780 000 000 til kr 770 000 000

326

Språk- og bibliotekformål

1

Driftsutgifter,reduseres med

1 070 000

fra kr 761 431 000 til kr 760 361 000

327

Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv.

1

Driftsutgifter,reduseres med

100 000

fra kr 76 786 000 til kr 76 686 000

328

Museer m.m.

70

Det nasjonale museumsnettverket,økes med

1 000 000

fra kr 2 028 555 000 til kr 2 029 555 000

329

Arkivformål

1

Driftsutgifter,reduseres med

10 650 000

fra kr 413 811 000 til kr 403 161 000

334

Film- og dataspillformål

1

Driftsutgifter,reduseres med

2 660 000

fra kr 124 486 000 til kr 121 826 000

335

Medieformål

1

Driftsutgifter,reduseres med

70 000

fra kr 58 342 000 til kr 58 272 000

21

Spesielle driftsutgifter,økes med

512 000

fra kr 2 146 000 til kr 2 658 000

339

Pengespill, lotterier og stiftelser

1

Driftsutgifter,reduseres med

90 000

fra kr 92 329 000 til kr 92 239 000

350

Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

1

Driftsutgifter,reduseres med

30 000

fra kr 25 075 000 til kr 25 045 000

351

Likestilling og ikke-diskriminering

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,økes med

2 000 000

fra kr 16 354 000 til kr 18 354 000

72

Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn, reduseres med

2 000 000

fra kr 22 095 000 til kr 20 095 000

352

Nedsatt funksjonsevne

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 71,reduseres med

2 000 000

fra kr 20 897 000 til kr 18 897 000

353

Likestillings- og diskrimineringsombudet

50

Basisbevilgning,reduseres med

60 000

fra kr 49 040 000 til kr 48 980 000

400

Justis- og beredskapsdepartementet

1

Driftsutgifter,økes med

1 763 000

fra kr 509 162 000 til kr 510 925 000

410

Domstolene

1

Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 61, post 1,økes med

28 155 000

fra kr 2 909 922 000 til kr 2 938 077 000

21

Spesielle driftsutgifter,økes med

9 965 000

fra kr 88 110 000 til kr 98 075 000

414

Forliksråd og andre domsutgifter

1

Driftsutgifter,reduseres med

370 000

fra kr 275 251 000 til kr 274 881 000

21

Spesielle driftsutgifter,økes med

2 500 000

fra kr 38 388 000 til kr 40 888 000

430

Kriminalomsorgen

1

Driftsutgifter,reduseres med

2 213 000

fra kr 5 043 900 000 til kr 5 041 687 000

432

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter

1

Driftsutgifter,reduseres med

225 000

fra kr 202 528 000 til kr 202 303 000

433

Konfliktråd

1

Driftsutgifter,reduseres med

123 000

fra kr 137 930 000 til kr 137 807 000

440

Politiet

1

Driftsutgifter,reduseres med

138 299 000

fra kr 21 442 088 000 til kr 21 303 789 000

22

Søk etter antatt omkomne, kan overføres,reduseres med

7 551 000

fra kr 9 882 000 til kr 2 331 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

88 000 000

fra kr 140 251 000 til kr 52 251 000

73

Internasjonale forpliktelser, mv., kan overføres,reduseres med

100 000 000

fra kr 589 792 000 til kr 489 792 000

442

Politihøgskolen

1

Driftsutgifter,økes med

12 488 000

fra kr 633 618 000 til kr 646 106 000

444

Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

1

Driftsutgifter,reduseres med

790 000

fra kr 1 242 194 000 til kr 1 241 404 000

445

Den høyere påtalemyndighet

1

Driftsutgifter,økes med

3 220 000

fra kr 312 974 000 til kr 316 194 000

446

Den militære påtalemyndighet

1

Driftsutgifter,reduseres med

14 000

fra kr 9 159 000 til kr 9 145 000

448

Grensekommissæren

1

Driftsutgifter,reduseres med

7 000

fra kr 5 983 000 til kr 5 976 000

451

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

1

Driftsutgifter,reduseres med

33 934 000

fra kr 1 100 139 000 til kr 1 066 205 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

30 500 000

fra kr 191 344 000 til kr 221 844 000

60

Refusjoner til kommunene og statsforvalterne mv.,reduseres med

180 000 000

fra kr 180 000 000 til kr 0

452

Sentral krisehåndtering

1

Driftsutgifter,reduseres med

58 000

fra kr 27 548 000 til kr 27 490 000

453

Sivil klareringsmyndighet

1

Driftsutgifter,reduseres med

15 000

fra kr 52 324 000 til kr 52 309 000

454

Redningshelikoptertjenesten

1

Driftsutgifter,økes med

50 690 000

fra kr 746 729 000 til kr 797 419 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, reduseres med

986 818 000

fra kr 2 594 796 000 til kr 1 607 978 000

455

Redningstjenesten

1

Driftsutgifter,reduseres med

79 000

fra kr 121 490 000 til kr 121 411 000

73

Tilskudd til Redningsselskapet,økes med

5 000 000

fra kr 128 043 000 til kr 133 043 000

457

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

1

Driftsutgifter,reduseres med

4 290 000

fra kr 407 305 000 til kr 403 015 000

460

Spesialenheten for politisaker

1

Driftsutgifter,reduseres med

91 000

fra kr 59 542 000 til kr 59 451 000

466

Særskilte straffesaksutgifter m.m.

1

Driftsutgifter,reduseres med

494 000

fra kr 1 255 953 000 til kr 1 255 459 000

467

Norsk Lovtidend

1

Driftsutgifter,reduseres med

707 000

fra kr 9 264 000 til kr 8 557 000

468

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

1

Driftsutgifter,reduseres med

18 000

fra kr 19 485 000 til kr 19 467 000

470

Fri rettshjelp

1

Driftsutgifter,reduseres med

400 000

fra kr 704 255 000 til kr 703 855 000

473

Statens sivilrettsforvaltning

1

Driftsutgifter,reduseres med

48 000

fra kr 77 923 000 til kr 77 875 000

70

Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning,økes med

3 000 000

fra kr 402 912 000 til kr 405 912 000

480

Svalbardbudsjettet

50

Tilskudd,reduseres med

75 000

fra kr 458 036 000 til kr 457 961 000

490

Utlendingsdirektoratet

1

Driftsutgifter,økes med

26 520 000

fra kr 1 281 893 000 til kr 1 308 413 000

21

Spesielle driftsutgifter, asylmottak,økes med

372 339 000

fra kr 4 626 026 000 til kr 4 998 365 000

70

Stønader til beboere i asylmottak,økes med

15 014 000

fra kr 370 491 000 til kr 385 505 000

73

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 671, post 60,reduseres med

6 814 000

fra kr 28 078 000 til kr 21 264 000

75

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres,reduseres med

3 398 000

fra kr 65 808 000 til kr 62 410 000

491

Utlendingsnemnda

1

Driftsutgifter, kan nyttes under post 21,reduseres med

1 520 000

fra kr 269 637 000 til kr 268 117 000

21

Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1,reduseres med

500 000

fra kr 13 154 000 til kr 12 654 000

500

Kommunal- og distriktsdepartementet

1

Driftsutgifter,reduseres med

22 793 000

fra kr 431 676 000 til kr 408 883 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,reduseres med

8 900 000

fra kr 94 056 000 til kr 85 156 000

502

Tariffavtalte avsetninger mv.

72

Pensjonskostnader tjenestemannsorganisasjonene, reduseres med

14 000 000

fra kr 31 000 000 til kr 17 000 000

505

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

1

Driftsutgifter,økes med

4 000 000

fra kr 36 000 000 til kr 40 000 000

90

Utlån, overslagsbevilgning,økes med

2 700 000 000

fra kr 11 400 000 000 til kr 14 100 000 000

506

Yrkesskadeforsikring

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med

17 000 000

fra kr 90 000 000 til kr 107 000 000

507

Gruppelivsforsikring

1

Driftsutgifter, overslagsbevilgning,økes med

13 000 000

fra kr 187 000 000 til kr 200 000 000

510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

1

Driftsutgifter,økes med

430 000

fra kr 682 908 000 til kr 683 338 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

13 200 000

fra kr 22 193 000 til kr 35 393 000

525

Statsforvalterne

1

Driftsutgifter,reduseres med

46 456 000

fra kr 1 905 347 000 til kr 1 858 891 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

9 300 000

fra kr 179 946 000 til kr 170 646 000

530

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

30

Prosjektering av bygg, kan overføres,reduseres med

161 000 000

fra kr 336 000 000 til kr 175 000 000

33

Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres,økes med

600 000 000

fra kr 1 356 600 000 til kr 1 956 600 000

36

Kunstnerisk utsmykking, kan overføres,reduseres med

9 900 000

fra kr 33 400 000 til kr 23 500 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, økes med

15 000 000

fra kr 228 600 000 til kr 243 600 000

540

Digitaliseringsdirektoratet

1

Driftsutgifter,reduseres med

326 000

fra kr 132 155 000 til kr 131 829 000

25

Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres,reduseres med

12 626 000

fra kr 151 166 000 til kr 138 540 000

543

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

1

Driftsutgifter, kan overføres,reduseres med

521 000

fra kr 237 486 000 til kr 236 965 000

553

Regional- og distriktsutvikling

61

Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling,reduseres med

100 000 000

fra kr 867 170 000 til kr 767 170 000

66

Utprøving av bygdevekstavtaler, kan overføres,reduseres med

10 000 000

fra kr 10 000 000 til kr 0

68

Kommunal kompensasjonsordning til lokale virksomheter, reduseres med

250 000 000

fra kr 500 000 000 til kr 250 000 000

554

Kompetansesenter for distriktsutvikling

1

Driftsutgifter,reduseres med

114 000

fra kr 33 452 000 til kr 33 338 000

560

Samiske formål

50

Samisk språk, kultur og samfunnsliv,økes med

1 000 000

fra kr 559 645 000 til kr 560 645 000

571

Rammetilskudd til kommuner

60

Innbyggertilskudd,reduseres med

11 196 150 000

fra kr 144 693 599 000 til kr 133 497 449 000

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

60

Innbyggertilskudd,reduseres med

3 600 000 000

fra kr 40 129 892 000 til kr 36 529 892 000

64

Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64,reduseres med

6 000 000