Forskrift om endring i forskrifter på viltområdet

I

I forskrift 22. mars 2002 nr. 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst gjøres følgende endringer:

Tilføyd hjemmel for forskriften skal være:

Lov 20. juni 2025 nr. 102 om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) §§ 10, 14, 16, 17, 19, 20, 22, 24, 25, 26, 27, 32, 45, 46 og 47.

§ 3 andre ledd skal lyde:

Kvotejakt: Ordinær jakt på et bestemt antall individer av en viltart med hjemmel i viltressursloven § 10, der kvoten er fastsatt av offentlig myndighet.

§ 4 første punktum skal lyde:

Under jakt, lisensfelling og fangst skal dokumentasjon på betalt jegeravgift og dokumentasjon på våpentillatelse, jf. våpenlova § 20, medbringes.

§ 8 fjerde ledd skal lyde:

Personer som er fast bosatt i utlandet trenger ikke avlegge jegerprøve dersom de kan dokumentere at de fyller vilkårene for å drive tilsvarende jakt og fangst i sitt bopelsland. Søknaden skal være vedlagt attestert kopi fra bopelslandets viltmyndigheter som viser adgangen til jakt og fangst, som ikke er eldre enn ett år fra søknadstidspunktet. Dokumentasjon som ikke er på svensk eller dansk skal også være oversatt til norsk eller engelsk.

§ 12a andre ledd første punktum skal lyde:

Landbruksdirektoratet kan trekke tilbake autorisasjonen dersom jegerprøveinstruktøren straffes for overtredelse av naturmangfoldloven, viltressursloven eller våpenloven, eller bryter gjeldende bestemmelser om jegerprøveopplæringen eller vilkår satt ved utstedelse av autorisasjonen.

§ 14 andre ledd skal lyde:

Den som feller gaupe, jerv, bjørn eller ulv plikter vederlagsfritt å innlevere dyret til vitenskapelige formål, jf. viltressursloven § 19 og 51. Jeger eller preparant plikter å innlevere dyret innen 1. juni. Dersom felt rovvilt først leveres til preparant, skal dette gjøres innen 1. mai. Dersom innleveringsplikten ikke overholdes tilfaller individet i sin helhet det statlige viltfondet, jf. viltressursloven § 19 og 51.

§ 22 skal lyde:

Det er forbudt å benytte drivende hund under jakt, med unntak for jakt på følgende viltarter: elg, hjort, rådyr, gaupe, rødrev og hare, og i forbindelse med felling av gaupe.

Med drivende hund menes hund som forfølger og driver viltet foran seg med los over lengre tid.

Mankehøyde tildrivende hund som brukes under jakt på elg, hjort og rådyr må ikke overstige 41 cm.

Bruk av drivende hund under jakt på gaupe og rødrev, eller felling av gaupe, er ikke tillatt i ordinær båndtvangstid. Under jakt på rådyr er bruk av drivende hund tillatt fra og med 25. september og inntil jakttidens slutt.

Ny § 22a skal lyde:

Det er forbudt under jakt å la flere enn to løse hunder forfølge det samme dyret samtidig. Forbudet gjelder selv om hundene har forskjellig eier eller bruker.

Forbudet i første ledd gjelder ikke for fuglehund under fuglejakt.

Ny § 22b skal lyde:

Det er forbudt å benytte hund under jakt og jakthundtrening som ved bitt holder, skader eller dreper vilt.

Forbudet i første ledd gjelder ikke hund som apporterer påskutt småvilt.

§ 29a skal lyde:

Fastmontert synlig lys kan benyttes for å belyse åte i forbindelse med lisensfellingav jerv. Slik bruk skal rapporteres til statsforvalteren.

Synlig lys kan benyttes ved avliving av vilt som er fanget levende i felle.

Synlig lys og restlysforsterkende og termiske siktemidler kan benyttes ved jakt på villsvin og rødrev når jakten foregår i åpent terreng eller ved åteplass.

For å avverge alvorlig skade på natur- eller samfunnsinteresser som følge av høy bestandstetthet, kan kommunen i forskrift åpne for bruk av restlysforsterkende og termiske siktemidler ved jakt på hjort. Bruken av restlysforsterkende og termiske siktemidler skal avgrenses til jakt i åpent terreng. Kommunen skal vurdere behovet for videreføring av en slik forskriftsregel hvert femte år. Kopi av vurderingen skal sendes Landbruksdirektoratet. Jegeren skal rapportere bruk av restlysforsterkende og termiske siktemidler ved felling av hjort i Hjorteviltregisteret.

Synlig lys kan benyttes ved den umiddelbare undersøkelsen av og rundt skuddstedet. Dette gjelder ikke ved kvotejakt og skadefelling av gaupe eller ved felling av jerv, bjørn og ulv med mindre noe annet følger av forskrift eller enkeltvedtak.

Synlig lys og restlysforsterkende og termiske siktemidler kan benyttes ved ettersøk av påskutt hjortevilt, villsvin og rødrev. Jegeren har bevisbyrden for at påskytingen er lovlig, og skal varsle grunneieren, politiet og kommunen om bruken av synlig lys og restlysforsterkende og termiske siktemidler før ettersøket tar til. Dersom varsling i vesentlig grad vil forsinke ettersøket, kan begrunnet melding om slik bruk sendes samme instanser umiddelbart etter avsluttet søk.

Ny § 29b skal lyde:

Den som ved felling eller forsøk på felling av skadegjørende individ etter naturmangfoldloven § 18, rovviltforskriften § 9 eller § 13 første eller sjette ledd eller etter viltforskriften kapittel 3, tar i bruk synlig lys eller særskilte siktemidler, jf. viltressursloven § 26, eller luftfartøy, motorkjøretøy, eller motorfartøy, jf. viltressursloven § 29, skal varsle grunneieren, politiet og kommunen før metodene brukes.

Den som ved felling eller forsøk på felling av skadegjørende individ etter naturmangfoldloven § 18, rovviltforskriften § 9 eller § 13 første eller sjette ledd eller etter viltforskriften kapittel 3, tar i bruk synlig lys eller særskilte siktemidler, jf. viltressursloven § 26, eller luftfartøy, motorkjøretøy eller motorfartøy, jf. viltressursloven § 29, skal rapportere bruken til beslutningsmyndigheten. Ved skadefelling etter skadelidtes egen beslutning etter viltforskriften § 3-4, skal slik rapportering gjøres til kommunen.

§ 30 skal lyde:

Fangst kan bare drives innenfor fastsatte jakttider, fangsttider og fellingsperioder for arten.

Den som utøver fangst skal innrette fangsten slik at den bare retter seg mot de viltarter som fellene er tillatt for, jf. § 31.

Feller skal ikke plasseres i områder hvor alminnelig ferdsel medfører at det kan oppstå fare for mennesker eller husdyr.

I kapittel 10 skal kapitteloverskriften lyde:

Ny § 35a skal lyde:

Den som har betalt jegeravgiften for et jaktår skal innen 1. mai påfølgende jaktår levere inn rapporteringsskjema til Statistisk sentralbyrå med de opplysninger Landbruksdirektoratet bestemmer.

Den som ikke har oppfylt rapporteringsplikten etter første ledd må betale tilleggsgebyr fastsatt i Stortingets årlige budsjettvedtak ved betaling av jegeravgiften for det påfølgende jaktåret.

§ 39 skal lyde:

Overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift, straffes etter straffereglene i viltressursloven § 60.

Kommentarer

Kommentar til § 29a skal lyde:

Antall individer av jerv som er felt i lisensfelling der fast montert synlig lys er benyttet Tid og sted for fellingen.

II

I forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt gjøres følgende endringer:

Tilføyd hjemmel for forskriften skal være:

Lov 20. juni 2025 nr. 102 om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) §§ 6, 10, 19, 22, 27, 45, 46, 47, 48, 51, 54 og 55.

Kvotejakt: Ordinær jakt på et bestemt antall individer av en viltart med hjemmel i viltressursloven § 10, jf. naturmangfoldloven § 16, der kvoten er fastsatt av offentlig myndighet.

Rovviltnemnd: Offentlig organ opprettet i medhold av viltressursloven § 6 med ansvar forvaltning av gaupe, jerv, bjørn og ulv i en region.

§ 5 femte ledd andre punktum skal lyde:

Miljødirektoratet gir nærmere veiledning og retningslinjer for rovviltnemndens og sekretariatets virksomhet, herunder om samarbeid over regiongrenser, jf. viltressursloven § 6 andre ledd.

§ 9 tredje ledd skal lyde:

Felling skal være rettet mot bestemte individer. Vedtak om felling skal være begrenset til et bestemt område, tidsrom og antall dyr. Det kan knyttes nærmere vilkår til fellingstillatelsen, herunder at bestemte typer dyr skal være unntatt, at felling skal foretas av nærmere bestemte personer, samt metoder for felling. Bruk av metoder for felling som i utgangspunktet er forbudt etter Bernkonvensjonen, forutsetter at det ikke vil være skadelig for bestandens overlevelse og at det ikke er noen annen tilfredsstillende løsning. Formålet med bruken av metoden må være for enten å verne flora og fauna, for å avverge alvorlig skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fiske, vann eller andre former for eiendom. Metoder for felling kan også avgrenses av hensyn til arten som skal felles, øvrig vilt, dyrevelferd, økonomi, påvirkning på naturmangfold, allmenn sikkerhet eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning. Det kan også gis bestemmelser om dekning av påløpte utgifter i forbindelse med felling. Felling og forsøk på felling i henhold til denne bestemmelsen gjennomføres uavhengig av grunneiers jaktrett, jf. viltressursloven § 33.

§ 10 sjette ledd andre punktum skal lyde:

Det kan ikke utøves lisensfelling i de fredningsperioder som viltressursloven § 13 fastsetter.

§ 11 første ledd skal lyde:

Dersom vilkårene i forskriften § 7 er oppfylt, kan en rovviltnemnd fatte vedtak om kvote for jakt på gaupe i medhold av viltressursloven § 10, jf. naturmangfoldloven § 16.

§ 11 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:

Det kan ikke utøves kvotejakt i de fredningsperioder som viltressursloven § 13 fastsetter.

§ 16 andre ledd skal lyde:

Den som feller gaupe, jerv, bjørn eller ulv plikter vederlagsfritt å innlevere dyret til vitenskapelige formål, jf. viltressursloven §§ 19 og 51. Jeger eller preparant plikter å innlevere dyret innen 1. juni. Dersom felt rovvilt først leveres til preparant, skal dette gjøres innen 1. mai. Dersom innleveringsplikten ikke overholdes tilfaller individet i sin helhet det statlige viltfondet, jf. viltressursloven §§ 19 og 51.

Ny § 17a skal lyde:

Den som ved skadefelling eller forsøk på skadefelling av gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn tar i bruk synlig lys eller særskilte siktemidler, jf. viltressursloven § 26, eller luftfartøy, motorkjøretøy eller motorfartøy, jf. viltressursloven § 29, skal varsle grunneieren, politiet og kommunen før metodene brukes.

Den som ved skadefelling eller forsøk på skadefelling av gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn tar i bruk synlig lys eller særskilte siktemidler, jf. viltressursloven § 26, eller luftfartøy, motorkjøretøy eller motorfartøy, jf. viltressursloven § 29, skal rapportere bruken til den myndighet som har fattet avgjørelsen om uttak av det skadegjørende individ.

§ 21 skal lyde:

Overtredelse av bestemmelsene i denne forskriften er straffbart, jf. viltressursloven § 60 og naturmangfoldloven § 75.

Kommentarer til forskriftens enkelte bestemmelser

I kommentarene til forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd, tredje og femte avsnitt og andre ledd tredje avsnitt skal lyde:

Første ledd:

Naturmangfoldloven og viltressursloven fastsetter de juridiske rammene for forvaltningen av rovvilt. Viltressurslovens formål er å sikre at forvaltning av viltressursene gjennom jakt, fangst, felling og annen håndtering av vilt skjer på en bærekraftig og forsvarlig måte, i samsvar med naturmangfoldloven og dyrevelferdsloven.

Samtidig er det slik at rovvilt volder skade på næringsutøvelse, primært på bufe- og tamreinnæring, samt på andre samfunnsinteresser. For blant annet å forhindre skade på bufe eller tamrein eller skade på person eller vesentlig skade på eiendom kan rovvilt felles med hjemmel i unntaksbestemmelsene i naturmangfoldloven, herunder loven § 18 første ledd b) og c). Stortinget har dessuten ved behandlingen av rovviltmeldingen lagt vekt på at det skal være mulig med levedyktige næringsvirksomheter i landbruket, herunder næringsdrift basert på utmarksbeiting både for bufe og tamrein. Dessuten skal det tas hensyn til bosetting og livskvalitet i områder med rovvilt. Hensynet til disse interessene medfører at forvaltningen ikke kan legges opp på en slik måte at det overordnede hensynet til rovvilt alene kan tillegges vekt. En bærekraftig forvaltning må derfor avveie og ivareta de ulike hensyn på en best mulig måte innenfor de rammer som følger av viltressursloven og naturmangfoldloven. Ofte vil det være slik at ikke alle interesser kan ivaretas i samme område eller til samme tid. Forvaltningen må derfor være differensiert. Det innebærer at bruken av ulike tiltak og virkemidler må legges opp på en måte som så langt det er mulig differensierer mellom de ulike interesser i ulike geografiske områder.

Andre ledd:

Stedlig virkeområde for forskriften følger av viltressursloven og naturmangfoldloven. Dette innebærer at forskriften ikke gjelder på Svalbard og Jan Mayen.

§ 9 tredje ledd tredje avsnitt skal lyde:

Tredje ledd:

Fellingstillatelse blir normalt gitt til en berørt part eller en kommune som søker om dette, og forsøk på felling gjennomføres normalt av et lokalt fellingslag oppnevnt av kommunen. Statens naturoppsyn (SNO) kan bistå lokale fellingslag etter anmodning og nærmere vurdering. Statsforvalteren kan ved iverksetting av felling sette til side de regler som ellers gjelder. Hovedregelen er at de regler som gjelder ved jakt og fangst, også gjelder ved gjennomføring av skadefelling, se viltressursloven § 46 første ledd og § 47 første ledd. Det vil likevel være et avveiningsspørsmål hvilke metoder for felling som kan og bør tillates i det enkelte tilfelle i lys av alminnelige forvaltningsrettslige regler om forholdsmessighet og forpliktelser etter Bernkonvensjonen. I vurderingen inngår de hensyn som er nevnt i forskriften § 9 tredje ledd. Vedtak om skadefelling etter denne paragraf er frikoblet fra grunneierretten, jf. viltressursloven § 33.

§ 10 første ledd, andre og fjerde avsnitt, andre ledd, første avsnitt og femte ledd, femte avsnitt skal lyde:

Første ledd:

Lisensfelling er ikke jakt, men felling hjemlet i naturmangfoldloven § 18 første ledd b) og c), jf. definisjonen i forskriften § 2. Bruk av denne fellingsformen kan være betinget av at den aktuelle arten ikke er en jaktbar art etter viltressursloven § 10, jf. naturmangfoldloven § 16, og/eller at arten er fredet for å oppfylle vilkår i internasjonale avtaler Norge har sluttet seg til.

Paragrafen hjemler en mulighet for lisensfelling av gaupe i tillegg til kvotejakt på gaupe, jf. forskriften § 11. Gaupe er i dag en jaktbar art med fastsatt jakttid i medhold av viltressursloven § 10. Erfaringer med kvotejakt på gaupe er at denne i de fleste områder utøves med tilstrekkelig effektivitet i forhold til de forvaltningsmål som er satt, og det er prinsipielt mest riktig at arter som tilfredsstiller høstingskriteriene etter naturmangfoldloven § 16, forvaltes som jaktbare på ordinær måte. Dette er imidlertid ikke til hinder for at det i gitte situasjoner kan iverksettes andre former for skademotivert felling eller bestandsregulering også for gaupe.

Andre ledd:

Det følger av annet ledd at fellingsvedtak bare kan gis dersom det ikke finnes noen annen tilfredsstillende løsning. Etter naturmangfoldlovens og viltressurslovens forarbeider vil vurderingen av hva som er en tilfredsstillende løsning være forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltartene. Særlig innenfor forvaltningsområder for rovvilt eller områder innenfor en region der rovvilt er prioritert i en vedtatt regional forvaltningsplan for rovvilt, jf. forskriften § 6, skal det legges langt større vekt på å finne alternative løsninger til felling.

Femte ledd:

Lisensfelling av alle rovviltarter omfattes av grunneiers enerett. Miljødirektoratet kan imidlertid bestemme at felling kan utføres uavhengig av grunneierretten, jf. viltressursloven § 45. Dette kan for eksempel være aktuelt for å sikre at felling av skadevoldende individer gjennomføres på en effektiv måte.

§ 11 første ledd, andre avsnitt skal lyde:

Første ledd:

Kvotejakt på gaupe er ordinær jakt med hjemmel i viltressursloven § 10 i den forstand at jakten utøves på en art som oppfyller høstingskriteriene som er fastslått i naturmangfoldloven § 16. Høsting (jakt) kan bare tillates når arten produserer et høstingsverdig overskudd. I tillegg skal det ved avgjørelsen om å tillate høsting legges vekt på artens funksjon i økosystemet, den virkning høstingen kan ha på det biologiske mangfold for øvrig, artens betydning for næring eller rekreasjon, høstingstradisjon i vedkommende område og på skade som arten gjør.

§ 12 andre avsnitt skal lyde:

Bestanden av kongeørn i landet antas å utnytte sitt potensiale fullt ut gjennom dagens bestandsutbredelse og antall. Kongeørn opptrer som skadevolder i mer avgrensede tidsperioder enn de andre artene, og skader kan ofte forebygges gjennom enklere tiltak. Fellingstillatelser kan gis for å stoppe en pågående skadesituasjon, men det tillates ikke felling utelukkende for å forhindre fremtidige skader som for de andre artene. Statsforvalteren kan derfor gi tillatelse til felling av enkeltindivider av kongeørn som volder vesentlig skade på bufe eller tamrein, forutsatt at felling kan rettes mot bestemte individer som volder skade. Vedtak om felling skal være begrenset til et bestemt område og tidsrom. Det kan knyttes nærmere vilkår til fellingstillatelsen, herunder at etablerte par eller voksenfugler skal være unntatt og at felling foretas av nærmere bestemte personer. Felling kan iverksettes uten hensyn til fredning, men skal følge bestemmelsene om ordinær jaktutøvelse fastsatt i medhold av viltressursloven.

§ 13 femte ledd første avsnitt skal lyde:

Femte ledd:

Når det gjelder prinsipper og metoder for felling, er hovedregelen at de regler som gjelder ved jakt og fangst, også gjelder ved gjennomføring av skadefelling, se viltressursloven § 46 første ledd og § 47 første ledd. Det vil likevel være et avveiningsspørsmål hvilke metoder for felling som kan og bør tillates i det enkelte tilfelle i lys av alminnelige forvaltningsrettslige regler om forholdsmessighet og forpliktelser etter Bernkonvensjonen. I vurderingen inngår de hensyn som er nevnt i forskriften § 9 tredje ledd.

§ 16 fjerde og sjette avsnitt skal lyde:

Statens naturoppsyn skal blant annet føre kontroll med at bestemmelsene gitt i eller i medhold av naturmangfoldloven og viltressursloven overholdes, jf. lov 21. juni 1996 nr. 38 om statlig naturoppsyn.

Det følger av annet ledd første punktum at eiendomsretten til felt vilt er regulert i viltressursloven § 51 og § 19. Innlevering av det felte dyret er en del av jegerens rapporteringsplikt. Dersom innlevering ikke skjer eller fristene ikke overholdes, kan adgangen til å registrere seg som lisensjeger i Jegerregisteret bortfalle. Når det gjelder innsending av dyret til laboratorium for mer detaljerte og eksakte vitenskapelige analyser vil jegeren få detaljinformasjon om hvordan vedkommende skal forholde seg.

Ny § 17a første, andre og tredje avsnitt skal lyde:

Ved gjennomføring av skadefelling gjelder de samme regler som ved jakt og fangst, se viltressursloven § 46 første ledd og § 47 første ledd. Det er ved skadefelling med hjemmel i naturmangfoldloven § 18, gjort unntak fra forbudene i viltressursloven § 26 om bruk av synlig lys og særskilte siktemidler og § 29 om bruk av luftfartøy, motorkjøretøy og motorfartøy. Slike metoder omfattes av Bernkonvensjonens artikkel 8 om forbud mot bruk av alle metoder som er ikke-selektive for fangst og avliving av arter av vill fauna og bruk av alle metoder som kan forårsake at den lokale bestand av en art forsvinner eller forstyrres alvorlig, og især metoder i vedlegg IV. Forbudet gjelder for arter opplistet i konvensjonens vedlegg II (dyrearter som er totalfredet) og III (andre dyrearter som omfattes av konvensjonen uten at disse er totalfredet). Eventuelle unntak fra forbudet mot bruk av metoder i vedlegg IV, må oppfylle vilkårene som følger av Bernkonvensjonen artikkel 9. For å overholde Norges forpliktelser etter Bernkonvensjonen, er adgangen til å ta i bruk metoder for felling, inkludert bruk av synlig lys eller særskilte siktemidler, eller luftfartøy, motorkjøretøy eller motorfartøy, presisert i § 9 tredje ledd. Unntak fra forbudene krever rapportering til konvensjonens permanente komite, jf. Bernkonvensjonens artikkel 9 nr. 2. Der det er praktisk mulig, skal det i tillegg rapporteres på det antall eksemplarer metodene er anvendt på.

Den som ved skadefelling eller forsøk på skadefelling av gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn tar i bruk metodene som nevnt i viltressursloven §§ 26 eller 29, skal varsle grunneieren, politiet og kommunen om bruken. Varslingen må skje før metodene tas i bruk.

For å oppfylle Norges forpliktelser etter Bernkonvensjonen skal den som ved felling eller forsøk på felling av skadegjørende individ tar i bruk metodene som nevnt i viltressursloven § 26 eller § 29, rapportere bruken til den myndighet som har fattet avgjørelsen om uttak av det skadegjørende individ.

III

I forskrift 20. august 2007 nr. 987 om jakt, felling, fangst og fiske på statsgrunn utenfor statsallmenning gjøres følgende endringer:

Tilføyd hjemmel for forskriften skal være:

Lov 20. juni 2025 nr. 102 om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) § 37.

§ 2 andre punktum skal lyde:

Jakt, felling, fangst og fiske i henhold til denne forskrift administreres av Statskog SF i samsvar med bestemmelsene i lakse- og innlandsfiskloven og viltressursloven.

§ 18 tredje ledd skal lyde:

Statskog SF kan bestemme at personer uten fast bosted i Norge jf. viltressursloven § 37 første ledd og lakse- og innlandsfiskloven § 22 første ledd, etter søknad kan få adgang til slik jakt og fiske som denne forskriften omfatter.

§ 19 skal lyde:

Overtredelse av denne forskrifts § 4 og § 7 eller forskrift gitt i medhold av disse bestemmelser, er straffbart, jf. lakse- og innlandsfiskloven § 49 og viltressursloven § 60.

IV

I forskrift 15. mai 2011 nr. 537 om kommunale og fylkeskommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort gjøres følgende endringer:

Tilføyd hjemmel for forskriften skal være:

Lov 20. juni 2025 nr. 102 om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) § 9.

§ 6 første ledd skal lyde:

Kommuner der det er adgang til jakt etter elg og/eller hjort, skal fastsette og kreve inn fellingsavgift for felte dyr av disse artene. Satsene for fellingsavgifter skal fastsettes av kommunen gjennom forskrift innenfor rammer fastsatt av Kongen jf. viltressursloven § 9.

V

I forskrift 8. januar 2016 nr. 12 om forvaltning av hjortevilt gjøres følgende endringer:

Tilføyd hjemmel for forskriften skal være:

Lov 20. juni 2025 nr. 102 om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) § 42.

§ 21 første ledd andre punktum skal lyde:

Villreinnemnda skal arbeide for en langsiktig bærekraftig forvaltning av villreinen og dens leveområder i samsvar med naturmangfoldloven og viltressursloven.

§ 35 skal lyde:

Overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften straffes etter viltressursloven § 60.

VI

I forskrift 26. april 2017 nr. 519 om forvaltning av bever gjøres følgende endringer:

Tilføyd hjemmel for forskriften skal være:

Lov 20. juni 2025 nr. 102 om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) § 44.

§ 3 første ledd skal lyde:

Kommunen kan ved forskrift åpne for jakt og fangst av bever i hele eller deler av kommunen i en nærmere fastsatt periode, innenfor jakttid for arten fastsatt i forskrift om jakt og fangsttider vedtatt med hjemmel i viltressursloven § 10.

VII

I forskrift 17. desember 2019 nr. 1878 om utlegging av åte og fôring av vilt gjøres følgende endringer:

Tilføyd hjemmel for forskriften skal være:

Lov 20. juni 2025 nr. 102 om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) § 30.

§ 2 skal lyde:

Forskriften gjelder innenfor det stedlige virkeområdet til viltressursloven.

§ 12 skal lyde:

Overtredelser av bestemmelser gitt i denne forskriften straffes etter viltressursloven § 60.

VIII

I forskrift 1. april 2020 nr. 565 om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften) gjøres følgende endringer:

Tilføyd hjemmel for forskriften skal være:

Lov 20. juni 2025 nr. 102 om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) §§ 46, 47, 49, 50, 51, 56 og 57.

§ 1-2 skal lyde:

Forskriften gjelder innenfor det stedlige virkeområdet til viltressursloven.

Forskriften gjelder ikke høsting av vilt, som utøves i medhold av viltressursloven § 10.

vilt: naturlig viltlevende landpattedyr, fugler, krypdyr og amfibier, inkludert krysninger med andre arter, uavhengig av om viltet lever eller kan leve vilt i Norge.

§ 1-4 bokstav p oppheves.

§ 3-4 tredje ledd nytt andre punktum skal lyde:

Den som ved felling eller forsøk på felling av skadegjørende individ etter første og andre ledd tar i bruk synlig lys eller særskilte siktemidler, jf. viltressursloven § 26, eller luftfartøy, motorkjøretøy eller motorfartøy, jf. viltressursloven § 29, skal rapportere bruken til kommunen.

§ 3-13 overskriften og første og andre ledd skal lyde:

Ved uttak etter denne forskriften gjelder viltressursloven § 46 og § 47 og forskrift 22. mars 2002 nr. 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst hvis ikke annet er bestemt i tillatelsen. Beslutningsmyndigheten kan tillate andre metoder for uttak.

Det kan knyttes nærmere vilkår til fellingstillatelsen, herunder at bestemte typer dyr skal være unntatt, at felling skal foretas av nærmere bestemte personer, samt metoder for felling. Bruk av metoder for felling som i utgangspunktet er forbudt etter Bernkonvensjonen forutsetter at det ikke vil være skadelig for bestandens overlevelse og at det ikke er noen annen tilfredsstillende løsning. Formålet med bruken av metoden må være for enten å verne flora og fauna, for å avverge alvorlig skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fiske, vann eller andre former for eiendom, for å ivareta offentlig helse- og sikkerhetshensyn, luftsikkerhets- eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning, for forsknings- eller undervisningsformål til gjenoppbygging av bestander, gjeninnføring og for nødvendig formering, eller for å tillate, i strengt kontrollerte former, på selektivt grunnlag og i begrenset utstrekning, fangst, forvaring og annen skjønnsom bruk av enkelte ville dyr og planter i et lite antall. Metoder for felling kan også avgrenses av hensyn til arten som skal felles, øvrig vilt, dyrevelferd, økonomi, påvirkning på naturmangfold, allmenn sikkerhet eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning.

Nåværende andre til fjerde ledd blir tredje til nytt femte ledd.

§ 3-13 nytt sjette ledd skal lyde:

Den som ved felling eller forsøk på felling av skadegjørende individ etter denne forskriften tar i bruk synlig lys eller særskilte siktemidler, jf. viltressursloven § 26, eller luftfartøy, motorkjøretøy eller motorfartøy, jf. viltressursloven § 29, skal rapportere bruken til beslutningsmyndigheten.

§ 3-14 overskriften skal lyde:

Varsling til grunneier, kommunen og politiet

§ 3-14 nytt fjerde ledd skal lyde:

Den som ved felling eller forsøk på felling av skadegjørende individ etter denne forskriften tar i bruk synlig lys eller særskilte siktemidler, jf. viltressursloven § 26, eller luftfartøy, motorkjøretøy eller motorfartøy, jf. viltressursloven § 29, skal varsle grunneieren, politiet og kommunen før metodene brukes.

§ 7-2 fjerde ledd skal lyde:

Fallvilt av villsvin og hjortevilt tilfaller det kommunale viltfondet.

§ 7-3 skal lyde:

Vilt som er ulovlig felt eller ulovlig innført til Norge tilfaller det statlige viltfondet. Ulovlig felt eller ulovlig innført villsvin eller hjortevilt tilfaller det kommunale viltfondet.

Dødt vilt, preparater og egg fra viltarter som ikke er registrert og merket i samsvar med denne forskriften, eller som er registrert og merket etter tidligere regelverk, kan ikke lovlig oppbevares uten at man godtgjør å ha nødvendig tillatelse for det enkelte eksemplar. Forbudet i første punktum gjelder ikke oppbevaring av egg som er sanket med hjemmel i forskrift etter viltressursloven § 11 og egg fra lovlig oppdrettet vilt, når eggene skal benyttes som mat og eggene ikke er tømt for innhold.

Vilt og egg som ikke lovlig kan oppbevares etter annet ledd er det statlige viltfondets eiendom.

Ny § 7-3a skal lyde:

Der viltmyndigheten avdekker forhold som tilsier at det er klar sannsynlighet for at det statlige viltfondet eller kommunen har eiendomsrett til vilt eller egg etter viltressursloven § 51 første ledd, kan dette inndras umiddelbart.

Vedtak om umiddelbar inndragning etter første ledd begrunnes muntlig på stedet. Begrunnelsen skal også meddeles parten skriftlig innen tre uker etter at vedtaket ble fattet.

Kommunen fatter vedtak om inndragning av hjortevilt og villsvin.

Landbruksdirektoratet er klageinstans for vedtak fattet av kommunen etter tredje ledd. Landbruks- og matdepartementet er klageinstans for vedtak om inndragning av øvrige arter som har jakt- eller fangsttid unntatt gaupe. Klima- og miljødepartementet er klageinstans for vedtak om inndragning av gaupe og for øvrige vedtak om inndragning.

Dersom det etter vedtaket om inndragning avdekkes at det statlige viltfondet eller kommunen ikke hadde eiendomsretten til inndratt vilt eller egg, skal verdien av det inndratte tilfalle den som har eiendomsretten. Dersom det inndratte ikke er forringet, kan den som har eiendomsretten i stedet kreve å få utlevert det inndratte.

§ 7-5 skal lyde:

Det er ikke tillatt å erverve, motta, gi bort eller selge egg fra viltarter.

Forbudet i første ledd gjelder ikke overdragelse av egg til museumsvirksomhet eller vitenskapelige formål. Forbudet gjelder heller ikke omsetning av egg som er sanket med hjemmel i forskrift etter viltressursloven § 11 og egg fra lovlig oppdrettet vilt, når eggene skal benyttes som mat og eggene ikke er tømt for innhold.

§ 7-11 femte ledd skal lyde:

Miljødirektoratet kan nekte å utstede autorisasjon til den som er straffet for overtredelse av viltressursloven, naturmangfoldloven eller annet relevant regelverk. Varigheten av nektelsen skal angis i vedtaket.

§ 7-12 skal lyde:

Miljødirektoratet kan tilbakekalle autorisasjonen dersom den autoriserte preparanten er straffet for overtredelse av viltressursloven, naturmangfoldloven eller annet relevant regelverk, eller ved vesentlige brudd på fastsatte regler for preparantvirksomheten. Varigheten av tilbakekallet skal angis i vedtaket.

§ 8-3 skal lyde:

Overtredelser av bestemmelser gitt i denne forskriften straffes etter viltressursloven § 60, dersom forholdet ikke straffes etter strengere bestemmelser.

IX

I forskrift 21. januar 2022 nr. 128 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028 gjøres følgende endringer:

Tilføyd hjemmel for forskriften skal være:

Lov 20. juni 2025 nr. 102 om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) §§ 10, 11 og 25.

For følgende fuglearter skal § 2 lyde:

Art Område Jakttid Fra og med Til og med Kortnebbgås Hele landet med de unntakene som nevnes nedenfor. 10.08. 23.12. I Finnmark fylke er arten fredet. I Troms fylke og Nordland fylke nord for Rana og Rødøy kommuner. 21.08. 23.12. Den frie jakten på hav og fjord, jf. viltressursloven § 34 andre ledd andre punktum fra svenskegrensen til og med Agder fylke. 10.09. 23.12. Grågås Hele landet med de unntakene som nevnes nedenfor. 10.08. 23.12. I Finnmark fylke er jakt kun tillatt i ytre fjordstrøk og kyst med følgende avgrensning: Nord for fylkesvei 98 fra Smalfjord i Vestertana og landområdet vest for Smalfjord og Tanafjorden til Børselv i Porsanger. Videre nordvest for en rett linje fra Børselv til Ytre Billefjord. Videre nord for E6 fra Ytre Billefjord i Porsanger til Rafsbotn i Alta. Herfra følger avgrensningen rett vest i en rett linje fra Rafsbotn til Talvik. Videre nord for E6 fra Talvik til grensen i Troms fylke og nordover langs fylkesgrensen. 21.08. 23.12. I Troms fylke og Nordland fylke nord for Rana og Rødøy kommuner. 15.08. 23.12. Den frie jakten på hav og fjord, jf. viltressursloven § 34 andre ledd andre og tredje punktum, fra svenskegrensen til og med Agder fylke. 10.09. 23.12. Brunnakke, krikkand og stokkand Hele landet med det unntaket som nevnes nedenfor. 21.08. 23.12. Den frie jakten på hav og fjord, jf. viltressursloven § 34 andre ledd andre og tredje punktum, fra svenskegrensen til og med Agder fylke. 10.09. 23.12. Kanadagås Hele landet med det unntaket som nevnes nedenfor. 10.08. 23.12. Den frie jakten på hav og fjord, jf. viltressursloven § 34 andre ledd andre punktum, fra svenskegrensen til og med Agder fylke. 10.09. 23.12. Stripegås Hele landet med det unntaket som nevnes nedenfor. 10.08. 23.12. Den frie jakten på hav og fjord, jf. viltressursloven § 34 andre ledd andre og tredje punktum, fra svenskegrensen til og med Agder fylke. 10.09. 23.12.

§ 8 skal lyde:

Overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften straffes etter viltressursloven § 60.

X

I forskrift 4. april 2023 nr. 483 om lodden (vårjakt på ender) fra og med 1. mai 2023–6. juni 2028, Kautokeino kommune, Troms og Finnmark gjøres følgende endringer:

Tilføyd hjemmel for forskriften skal være:

Lov 20. juni 2025 nr. 102 om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) § 12.

§ 6 andre og tredje ledd skal lyde:

Alle jegere må sende inn jaktrapport for jakt etter denne forskriften, i samsvar med forskrift etter viltressursloven § 19. Plikten til å rapportere gjelder selv om jegeren ikke har vært på jakt siste jaktår, eller jegeren har vært på jakt uten å ha felt noe, på lik linje med øvrig jakt i Norge. Jegere som ikke rapporterer, må betale en tilleggsavgift. Den blir lagt til jegeravgiften neste år.

Jakten må for øvrig foregå i overensstemmelse med viltressursloven samt gjeldende forskrifter for småviltjakt.

§ 9 skal lyde:

Overtredelser av denne forskrift straffes etter viltressursloven § 60.

XI

Forskriften trer i kraft 1. juli 2026.