Lov

Justis- og beredskapsdepartementet

Lov om advokater og andre som yter rettslig bistand

Advokatloven

lov/2022-05-12-28·74 paragrafer·Sist endret 21. juni 2024·Utforsk grafen

I kraft 2025-01-01Kunngjort 2022-05-12Sist endret ved lov/2024-06-21-46

Sivil- og straffeprosess > Advokatrett, rettshjelp

Innhold74 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1

Virkeområde

(1) Loven gjelder for advokater og andre som utøver advokatvirksomhet og rettslig bistand i Norge. Lovens kapittel 5 gjelder også for personer med norsk advokatbevilling som utøver virksomhet i utenlandske advokatforetak. (2) Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse for virksomhet som utøves på Svalbard og Jan Mayen.

Loven gjelder for advokater og alle som gir rettslig bistand eller driver advokatvirksomhet i Norge. Enkelte deler av loven gjelder også for personer med norsk advokatbevilling som jobber i utlandet.AI

1 forskrift →

§ 2

Definisjoner

I denne loven menes med a) advokat: person med norsk advokatbevilling b) klient: fysisk eller juridisk person hvis interesser ivaretas av en advokat c) jurist: person med juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap d) rettslig bistand: råd og annen bistand om rettslige spørsmål som ytes til andre e) advokatvirksomhet: rettslig bistand i og utenfor rettergang som en advokat yter til en klient og annen bistand fra en advokat som det er vanlig at advokater yter, eller virksomhet advokatbevillingen i medhold av andre lover gir advokaten rett til å utøve.

Denne bestemmelsen forklarer hva ordene advokat, klient, jurist, rettslig bistand og advokatvirksomhet betyr når de brukes i loven.AI

§ 3

Ufravikelighet

Lovens bestemmelser kan ikke fravikes, med mindre det følger av lov.

Reglene i advokatloven må følges og kan ikke endres gjennom avtaler. De kan bare fravikes dersom det står i en annen lov.AI

Kapittel 2. Advokatbevilling

§ 4

Utstedelse av advokatbevilling

(1) Advokattilsynet utsteder advokatbevilling. Advokatbevilling kan gis til personer over 18 år som oppfyller følgende vilkår: a) Personen har juridisk embetseksamen, mastergrad i rettsvitenskap eller tilsvarende utenlandsk juridisk utdanning. b) Personen har i minst to år vært i virksomhet som advokatfullmektig, som dommer eller dommerfullmektig, i en stilling ved påtalemyndigheten der behandling av rettssaker inngår som en vesentlig del, eller i annen godkjent juridisk stilling. c) Personen har gjennomført og bestått advokatkurs. d) Personen har hederlig vandel. Det skal legges frem utvidet ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40 og § 41 nr. 2. e) Det foreligger ikke forhold som medfører at advokatbevillingen ville ha bortfalt eller blitt tilbakekalt eller suspendert etter §§ 14, 15 eller 16. f) Personen har ikke blitt ilagt forbud mot å yte rettslig bistand etter § 70. (2) Den som søker om advokatbevilling, skal godtgjøre at vedkommende vil oppfylle plikten til å stille sikkerhet etter § 5, plikten til å ha revisor etter § 42 og plikten til å betale bidrag etter § 60. (3) Departementet gir forskrift om a) utstedelse av advokatbevilling, blant annet om utstedelse på grunnlag av utenlandsk juridisk utdanning, praksis eller advokatbevilling b) praksiskravet, blant annet om annen juridisk virksomhet kan godkjennes etter første ledd bokstav b c) prosedyreerfaring som vilkår for å medregne praksis som advokatfullmektig d) advokatkursets innhold og gjennomføring.

Advokattilsynet gir advokatbevilling til personer over 18 år som har juridisk utdanning, nødvendig praksis og har bestått advokatkurs. Det kreves også hederlig vandel og at det ikke foreligger hindringer for å få bevillingen.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 40 første ledd Politiregisterloven § 41 Advokatloven § 14 Advokatloven § 15omtalt i 5 kilder →referert av 4 →1 forskrift →

§ 5

Advokaters plikt til sikkerhetsstillelse

(1) En advokat som skal utøve advokatvirksomhet, skal stille sikkerhet for erstatningsansvar som advokaten kan pådra seg under utøvelsen av advokatvirksomheten. Sikkerheten skal ikke dekke ansvar som advokaten etter bestemmelse i eller i medhold av lov har stilt annen sikkerhet for. (2) Departementet kan gi forskrift om sikkerhetsstillelsen, blant annet om fritak fra plikten til å stille sikkerhet, opplysningsplikt til Advokattilsynet for sikkerhetsstilleren og sikkerhetsstillelse for personer med utenlandsk advokatbevilling som skal opptre som prosessfullmektig eller forsvarer i Norge.

Advokater må ha en økonomisk sikkerhet som dekker erstatningsansvar i jobben sin. Det er ikke krav om sikkerhet for ansvar som allerede er dekket på andre lovlige måter.AI

omtalt i 7 kilder →referert av 6 →1 forskrift →

§ 6

Søknad om ny advokatbevilling

(1) Dersom noen som tidligere har hatt advokatbevilling, søker om ny bevilling, gjelder vilkårene i § 4 første ledd bokstav d, e og f og § 4 andre ledd. (2) Den som søker om ny advokatbevilling etter at bevillingen har falt bort etter § 14 bokstav c, d eller e, eller etter vedtak om tilbakekall etter § 15, må i tillegg godtgjøre at det ikke lenger foreligger forhold som gir grunnlag for bortfall eller tilbakekall. Har bevillingen bortfalt etter § 14 bokstav e, gir konkursen ikke grunnlag for å nekte ny bevilling dersom Advokattilsynet finner det ubetenkelig at vedkommende til tross for konkursen utøver advokatvirksomhet. (3) Den som har fått advokatbevillingen tilbakekalt etter § 15 første ledd, kan tidligst søke om ny advokatbevilling to år etter at bevillingen ble suspendert eller tilbakekalt, med mindre noe annet fremgår av vedtaket om tilbakekall. Ved avslag på søknaden gjelder ny karantene på ett år. (4) Departementet kan gi forskrift om forenklet saksbehandling ved søknad om ny advokatbevilling etter melding om opphør av advokatvirksomhet etter § 14 bokstav b.

Reglene bestemmer hvordan man kan søke om ny advokatbevilling hvis man har mistet den tidligere. Enkelte må bevise at årsaken til at bevillingen bortfalt ikke lenger er til stede. Det kan være ventetid før man kan søke på nytt.AI

Se ogsåAdvokatloven § 4 Advokatloven § 14 Advokatloven § 15

§ 7

Bruk av advokattittelen

(1) Bare personer med norsk advokatbevilling har rett til å benytte tittelen advokat. (2) Personer med utenlandsk advokatbevilling som utøver advokatvirksomhet i Norge etter §§ 8 eller 9, kan benytte sin utenlandske advokattittel. Tittelen skal angis på språket i landet der bevillingen er utstedt, og det skal fremgå klart at bevillingen ikke er norsk. (3) Gjesteadvokater som nevnt i § 9 skal i tillegg opplyse om profesjonsorganisasjonen vedkommende tilhører, eller domstolen der vedkommende har møterett i henhold til lovgivningen i landet der bevillingen er utstedt.

Bare personer med norsk advokatbevilling kan bruke tittelen advokat. Utlandske advokater kan bruke sin egen tittel hvis de jobber i Norge, men det må komme tydelig fram at bevillingen ikke er norsk.AI

Se ogsåAdvokatloven § 8 Advokatloven § 9

Kapittel 3. Advokatvirksomhet på grunnlag av utenlandsk advokatbevilling

§ 8

Advokatvirksomhet på permanent basis på grunnlag av utenlandsk advokatbevilling

(1) Personer med advokatbevilling fra en EØS-stat eller Sveits som ønsker å utøve advokatvirksomhet i Norge på permanent basis, skal registrere seg hos Advokattilsynet. Advokattilsynet kan gi andre personer med utenlandsk advokatbevilling tillatelse til å utøve advokatvirksomhet i Norge på permanent basis. Personer som utøver advokatvirksomhet i Norge etter denne bestemmelsen, har de samme rettighetene og pliktene som personer med norsk advokatbevilling, med mindre annet følger av lov eller i medhold av lov. (2) Departementet gir forskrift om adgangen for personer med utenlandsk advokatbevilling til å utøve advokatvirksomhet i Norge på permanent basis og om Advokattilsynets saksbehandling ved behandling av saker etter første ledd.

Advokater fra EØS-stater og Sveits kan jobbe som advokater i Norge på permanent basis etter registrering hos Advokattilsynet. Andre utenlandske advokater kan få tillatelse til det samme. Disse har i utgangspunktet samme rettigheter og plikter som norske advokater.AI

Endret 21. juni 2024 · i kraft 21. juni 2024

Noter (1)

EndringEndret ved lov 21 juni 2024 nr. 46.

omtalt i 3 kilder →referert av 1 →1 forskrift →

§ 9

Gjesteadvokater

Departementet gir forskrift om adgangen for personer med utenlandsk advokatbevilling til å utøve advokatvirksomhet i Norge på ikke-permanent basis, og om hvilke rettigheter og plikter slike personer har. Personer som utøver advokatvirksomhet som nevnt i første punktum, kalles gjesteadvokater.

Departementet bestemmer reglene for utenlandske advokater som jobber i Norge i en begrenset periode. Slike personer kalles gjesteadvokater.AI

referert av 1 →1 forskrift →

§ 10

Bortfall, tilbakekall, suspensjon og forbud mot å utøve advokatvirksomhet

(1) Tillatelse til å utøve advokatvirksomhet på permanent basis i Norge på grunnlag av utenlandsk advokatbevilling bortfaller dersom det inntrer forhold som nevnt i § 14 bokstav a til e. (2) Advokattilsynet kan tilbakekalle tillatelsen dersom vilkårene i § 15 første ledd eller andre ledd er oppfylt. § 15 tredje til femte ledd gjelder tilsvarende. (3) Advokattilsynet kan suspendere tillatelsen dersom vilkårene i § 16 første ledd første eller andre punktum er oppfylt. (4) Advokattilsynet kan forby gjesteadvokater og personer med advokatbevilling fra en EØS-stat eller Sveits å utøve advokatvirksomhet i Norge for en bestemt tid på inntil to år dersom vilkårene for tilbakekall etter andre ledd eller vilkårene for suspensjon etter tredje ledd er oppfylt. Den som utøver advokatvirksomhet i strid med et slikt forbud, straffes med bot eller fengsel inntil seks måneder. (5) Departementet kan gi forskrift om tilbakekall av, suspensjon av og forbud mot retten til å utøve advokatvirksomhet i Norge på grunnlag av utenlandsk advokatbevilling.

Reglene bestemmer når utenlandske advokater mister eller får begrenset retten til å jobbe som advokat i Norge. Dette kan skje gjennom bortfall, tilbakekall, suspensjon eller et tidsbegrenset forbud.AI

Endret 21. juni 2024 · i kraft 21. juni 2024

Noter (1)

EndringEndret ved lov 21 juni 2024 nr. 46.

Se ogsåAdvokatloven § 14 Advokatloven § 15 Advokatloven § 16omtalt i 3 kilder →1 forskrift →

Kapittel 4. Advokatfullmektiger

§ 11

Autorisasjon av advokatfullmektig

(1) Enhver advokat har rett til å la en autorisert fullmektig opptre for seg. Autorisasjon av advokatfullmektig gis av Advokattilsynet. Advokatfullmektigen skal være over 18 år og oppfylle følgende vilkår: a) Personen har juridisk embetseksamen, mastergrad i rettsvitenskap eller tilsvarende godkjent utenlandsk utdanning. b) Personen har hederlig vandel. Det skal legges frem utvidet ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40 og § 41 nr. 2. c) Det foreligger ikke forhold som ville ført til at autorisasjonen ville bortfalt etter § 14 bokstav c eller d, blitt tilbakekalt etter § 15 første ledd eller andre ledd bokstav a eller e, eller blitt suspendert etter § 16 første ledd første punktum. d) Personen har ikke blitt ilagt forbud mot å yte rettslig bistand etter § 70. (2) Departementet kan gi forskrift om godkjenning av utenlandsk utdanning.

Advokater kan bruke autoriserte fullmektiger til å opptre for seg. For å bli autorisert må fullmektigen være over 18 år, ha juridisk utdanning og hederlig vandel. Det må heller ikke foreligge forhold som hindrer autorisasjonen.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 40 første ledd Politiregisterloven § 41 Advokatloven § 14 Advokatloven § 15referert av 2 →1 forskrift →

§ 12

Oppfølging av advokatfullmektigen

(1) Det skal utpekes en advokat som skal føre tilsyn med advokatfullmektigen, og sørge for at advokatfullmektigen gis forsvarlig veiledning. (2) En advokatfullmektig kan bare yte bistand på vegne av en prinsipal. Prinsipalen er ansvarlig for arbeidet advokatfullmektigen gjør i den enkelte sak. (3) Advokatfullmektigen skal følge reglene som gjelder for advokaters opptreden. (4) Departementet kan gi forskrift om hvilke krav som stilles til den utpekte advokaten etter første ledd og prinsipalen.

En advokatfullmektig skal ha en ansvarlig advokat som følger opp og veileder arbeidet. Fullmektigen må følge de samme reglene for opptreden som advokater, og prinsipalen er ansvarlig for arbeidet fullmektigen gjør i hver sak.AI

referert av 1 →1 forskrift →

§ 13

Opphør av autorisasjon som advokatfullmektig

(1) En autorisasjon som advokatfullmektig bortfaller dersom det inntrer forhold som nevnt i § 14 bokstav a til d. (2) Advokattilsynet kan tilbakekalle autorisasjonen dersom vilkårene i § 15 første ledd eller andre ledd bokstav a, d eller e er oppfylt. (3) Advokattilsynet kan suspendere autorisasjonen etter § 16 første ledd første punktum.

Bestemmelsen forklarer når en autorisasjon som advokatfullmektig opphører, kan trekkes tilbake eller suspenderes. Dette kan skje dersom visse lovbestemte vilkår er oppfylt.AI

Se ogsåAdvokatloven § 14 Advokatloven § 15 Advokatloven § 16

Kapittel 5. Opphør av advokatbevilling

§ 14

Bortfall av advokatbevilling

En advokatbevilling faller bort dersom a) advokaten dør b) advokaten gir melding om opphør av advokatvirksomhet til Advokattilsynet c) advokaten fradømmes retten til å utøve advokatvirksomhet i medhold av straffeloven § 56 d) advokaten får oppnevnt verge etter vergemålsloven kapittel 4 e) advokatens bo kommer under konkursbehandling.

Denne regelen beskriver når en advokatbevilling opphører å gjelde. Bevillingen faller bort ved død, eget ønske, straffedom, oppnevning av verge eller ved konkurs.AI

Se ogsåStraffeloven § 56referert av 6 →

§ 15

Tilbakekall av advokatbevilling

(1) Advokattilsynet kan tilbakekalle en advokatbevilling dersom advokaten anses uskikket til å utøve advokatvirksomhet som følge av straffbare forhold, manglende økonomisk kontroll, grove eller gjentatte overtredelser av plikter gitt i eller i medhold av lov eller andre tilsvarende alvorlige forhold. (2) Dersom ett eller flere av følgende forhold foreligger, kan Advokattilsynet gi skriftlig pålegg med en rimelig frist for å bringe forholdet i orden: a) Advokaten oppfyller ikke kravene i § 19. b) Advokaten misligholder plikten etter § 5 til å stille sikkerhet eller plikten etter § 60 til å betale bidrag til Advokattilsynet eller Advokatnemnda. c) Advokaten forsømmer sine plikter etter §§ 42 eller 62. Dette omfatter også å gi adgang til kontroll etter § 45. d) Advokaten blir bedt om å gi forklaring til Advokattilsynet eller Advokatnemnda om forhold som vedrører advokatvirksomheten, men gir ingen tilfredsstillende forklaring. e) Advokaten utøver yrkesaktivitet i strid med § 27 andre ledd. Dersom advokaten ikke bringer forholdet i orden innen fristen, kan Advokattilsynet tilbakekalle advokatbevillingen. (3) Den som får advokatbevillingen tilbakekalt etter første eller andre ledd, kan ikke ta stilling som advokatfullmektig, med mindre vedtaket fastsetter noe annet. (4) Dersom vilkårene i § 70 er oppfylt, kan Advokattilsynet samtidig forby vedkommende å yte rettslig bistand etter § 70. § 70 første ledd andre punktum gjelder ikke. (5) Advokattilsynet kan ikke bestemme at en advokat som får tilbakekalt bevillingen, skal påklage vedtaket til Advokatnemnda før det kan reises søksmål om gyldigheten av vedtaket.

Advokattilsynet kan trekke tilbake advokatbevillingen dersom en advokat anses uskikket på grunn av straffbare forhold, økonomisk rot eller grove pliktbrudd. Ved mindre alvorlige feil kan tilsynet først gi en frist for å rette opp forholdet før bevillingen trekkes tilbake.AI

Se ogsåAdvokatloven § 19 Advokatloven § 5 Advokatloven § 60 Advokatloven § 42referert av 9 →

§ 16

Suspensjon av advokatbevilling

(1) Advokattilsynet kan suspendere en advokatbevilling dersom en advokat blir siktet for en straffbar handling, og det må antas at bevillingen vil bli tilbakekalt etter § 15 første ledd dersom advokaten blir funnet skyldig. En bevilling kan også suspenderes dersom sterke grunner tilsier at suspensjon er nødvendig i påvente av en endelig avgjørelse om tilbakekall etter § 15. Ved vurderingen etter andre punktum skal det legges stor vekt på hensynet til klientene. § 15 andre ledd andre punktum, tredje ledd og fjerde ledd gjelder tilsvarende ved suspensjon. (2) Advokattilsynet skal alltid vurdere suspensjon når en advokat er siktet for en straffbar handling, og det må antas at advokatbevillingen vil bli tilbakekalt dersom advokaten blir funnet skyldig. (3) Er en advokatbevilling suspendert og vilkårene for tilbakekall oppfylt, skal Advokattilsynet treffe vedtak om tilbakekall så snart forholdene som begrunnet suspensjonen, er avklart. (4) Suspensjonsvedtak etter første ledd første punktum faller bort ved en rettskraftig frifinnende dom.

Advokattilsynet kan midlertidig ta fra en advokat retten til å jobbe hvis advokaten er siktet for noe straffbart. Dette kan også skje hvis sterke grunner tilsier at det er nødvendig, spesielt av hensyn til klientene.AI

Se ogsåAdvokatloven § 15omtalt i 1 kilde →referert av 5 →

Kapittel 6. Overtredelsesgebyr og forbud mot å drive advokatvirksomhet

§ 17

Overtredelsesgebyr

(1) Dersom en advokat, et advokatforetak eller en organisasjon eller enhet med organisasjonsadvokater vesentlig eller gjentatte ganger har overtrådt §§ 20, 21, 22, 24, 25 eller 36, kan Advokattilsynet ilegge overtredelsesgebyr på inntil ti ganger folketrygdens grunnbeløp. (2) Fysiske personer kan bare ilegges overtredelsesgebyr ved forsettlige eller uaktsomme overtredelser. Advokatforetak eller organisasjoner eller enheter med organisasjonsadvokater kan ilegges overtredelsesgebyr etter forvaltningsloven § 46 første ledd. (3) Departementet kan gi forskrift om overtredelsesgebyr etter denne loven, blant annet om overtredelsesgebyr for overtredelser av forskrifter gitt i medhold av loven, hvilke hensyn det kan eller skal legges vekt på ved vurderingen av om det skal ilegges overtredelsesgebyr, utmåling og innkreving av overtredelsesgebyret og renter og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyret ikke betales ved forfall. (4) Advokattilsynets adgang til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes etter to år. Foreldelsesfristen regnes fra overtredelsen har opphørt. Fristen avbrytes ved at Advokattilsynet gir forhåndsvarsel eller treffer vedtak om overtredelsesgebyr. Departementet kan gi forskrift om foreldelse, blant annet avvikende regler om foreldelsesfrist og fristavbrudd for særlige typer overtredelser.

Advokattilsynet kan gi overtredelsesgebyr til advokater, advokatforetak eller organisasjoner som har brutt bestemte regler vesentlig eller gjentatte ganger. Gebyret kan være inntil ti ganger folketrygdens grunnbeløp.AI

Se ogsåAdvokatloven § 20 Advokatloven § 21 Advokatloven § 22 Advokatloven § 24omtalt i 3 kilder →referert av 1 →1 forskrift →

§ 18

Forbud mot å drive advokatvirksomhet

Ved vesentlige brudd på reglene for advokatvirksomhet kan Advokattilsynet forby en organisasjon eller en enhet med organisasjonsadvokater å drive advokatvirksomhet.

Advokattilsynet kan nekte en organisasjon eller en enhet med organisasjonsadvokater å drive advokatvirksomhet dersom det er gjort vesentlige brudd på reglene.AI

referert av 1 →

Kapittel 7. Organisering av advokatvirksomhet

§ 19

Organisering av advokatvirksomhet

(1) Advokatvirksomhet kan bare organiseres i samsvar med §§ 20 til 25. (2) Departementet kan gi forskrift om at advokatvirksomhet som utøves av forsikringsforetak som tilbyr rettshjelpforsikring, kan organiseres på en annen måte enn det som følger av første ledd.

Reglene bestemmer hvordan advokatvirksomhet skal organiseres. Departementet kan bestemme egne regler for organisering av advokatvirksomhet i forsikringsselskaper som tilbyr rettshjelpforsikring.AI

Se ogsåAdvokatloven § 20 Advokatloven § 25omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 20

Advokatforetak

(1) Advokatforetak som driver advokatvirksomhet, kan i tillegg til advokatvirksomhet bare drive virksomhet som har en naturlig tilknytning til advokatvirksomheten, og som ikke er egnet til å svekke tilliten til foretakets uavhengighet. (2) Advokatvirksomhet på vegne av et advokatforetak kan bare utøves av advokater eller av en advokatfullmektig på vegne av en advokat. (3) Det kan ikke ytes rettslig bistand etter § 66 på vegne av et advokatforetak. (4) Advokatforetaket er ansvarlig for å drive sin virksomhet i overensstemmelse med reglene i eller i medhold av denne loven.

Et advokatforetak kan kun drive med virksomhet som er naturlig knyttet til advokatyrket og som ikke svekker tilliten til deres uavhengighet. Kun advokater eller advokatfullmektiger kan utføre advokatvirksomhet for foretaket. Foretaket har ansvar for at alt arbeid følger loven.AI

Se ogsåAdvokatloven § 66omtalt i 1 kilde →referert av 4 →

§ 21

Organisering av advokatforetak

(1) Advokatforetak skal organiseres som foretak eller som enkeltpersonforetak som eies av en advokat. Navnet på et advokatforetak skal inneholde ordet advokat. (2) Bare personer som utøver en vesentlig del av sin yrkesaktivitet i et advokatforetak, kan være eiere i foretaket. Et holdingselskap kan likevel eie andeler i et advokatforetak dersom holdingselskapet eies av personer som utøver en vesentlig del av sin yrkesaktivitet i det eide foretaket, og holdingselskapet overholder vilkårene i paragrafen her og i §§ 20 og 22. (3) Har advokatforetaket et styre, skal advokater som utøver en vesentlig del av sin yrkesaktivitet i foretaket, til enhver tid utgjøre flertallet i styret. Personer som er tilknyttet et annet advokatforetak, klienter og andre personer som har en tilknytning, posisjon eller lignende som medfører at advokatforetaket ikke er uavhengig, kan ikke være styremedlemmer. (4) I advokatforetak som drives som samvirkeforetak, kan bare personer som utøver vesentlig yrkesaktivitet i foretaket, og juridiske personer organisert etter reglene for holdingselskaper i andre ledd, være medlemmer. For øvrig gjelder andre ledd og § 22 tilsvarende. (5) Departementet kan gi forskrift om a) foretaksnavn for advokatforetak etablert av personer med utenlandsk advokatbevilling b) retten til å drive advokatvirksomhet i Norge fra foretak med hovedsete i en annen stat.

Et advokatforetak kan organiseres som et foretak eller et enkeltpersonforetak, og navnet må inneholde ordet advokat. Eiere og styreflertallet må være personer som jobber vesentlig i foretaket. Visse personer kan ikke sitte i styret for å sikre at foretaket er uavhengig.AI

Se ogsåAdvokatloven § 20 Advokatloven § 22referert av 2 →1 forskrift →

§ 22

Krav til eiere og ledelsen i advokatforetak

(1) Eiere, styremedlemmer, daglig leder og andre som deltar i ledelsen i et advokatforetak, skal ha hederlig vandel og ikke anses uskikket som følge av straffbare forhold, manglende økonomisk kontroll, grove eller gjentatte overtredelser av plikter gitt i eller i medhold av lov eller andre tilsvarende alvorlige forhold. Det skal legges frem utvidet ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40 og § 41 nr. 2. (2) Dersom en person som nevnt i første ledd ikke lenger oppfyller vilkårene, skal vedkommende fratre stillingen, rollen eller vervet uten ugrunnet opphold. Eiere skal avhende eierandelen så snart som mulig og senest innen ett år etter at det er konstatert at kravene i første ledd ikke er oppfylt. (3) Departementet kan gi forskrift om hvilke personer som omfattes av kravene i første ledd, advokatforetakets rapporteringsplikt ved endring i eierforhold eller ledelsen, og avhending av eierandeler.

Eiere og ledere i et advokatforetak må ha hederlig vandel og ikke være uskikket på grunn av straffbare forhold eller manglende økonomisk kontroll. Det kreves utvidet politiattest. Personer som ikke lenger oppfyller disse kravene, må slutte i stillingen eller selge eierandelen sin.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 40 første ledd Politiregisterloven § 41omtalt i 3 kilder →referert av 5 →1 forskrift →

§ 23

Deltakeransvar i ansvarlige selskaper

I ansvarlige selskaper kan det avtales at selskapsdeltakerne ikke skal ha deltakeransvar for erstatningskrav som selskapet pådrar seg under advokatvirksomheten, dersom minst én av selskapets advokater er solidarisk ansvarlig med selskapet. Selskapsloven § 2-4 tredje ledd gjelder tilsvarende.

I ansvarlige selskaper kan det avtales at deltakerne slipper personlig ansvar for erstatningskrav fra advokatvirksomheten. Dette er mulig dersom minst én av advokatene i selskapet er solidarisk ansvarlig sammen med selskapet.AI

Se ogsåSelskapsloven § 2-4referert av 1 →

§ 24

Internadvokater

(1) En internadvokat er en ansatt advokat som yter advokatbistand til arbeidsgiveren. Internadvokater ansatt i private foretak kan i tillegg yte advokatbistand til virksomheter som inngår i konsern med arbeidsgiveren. Internadvokater som er ansatt i et statlig organ, en fylkeskommune eller en kommune, kan i tillegg yte advokatbistand til offentlige virksomheter som samarbeider med arbeidsgiveren. Internadvokater kan også yte advokatbistand til andre i interessefellesskap med arbeidsgiveren. Internadvokater kan ikke yte advokatbistand til andre som del av arbeidsgiverens forretningskonsept. (2) Når en internadvokat opptrer utad, skal det fremgå hvilken virksomhet advokaten er ansatt i. Internadvokatene skal innplasseres i virksomheten på en slik måte at advokatens uavhengighet ivaretas. (3) Internadvokater skal ikke utføre oppgaver for sin arbeidsgiver som kan gå ut over deres uavhengighet. (4) Andre og tredje ledd gjelder tilsvarende for advokatfullmektiger som er ansatt under en internadvokat.

En internadvokat gir juridisk hjelp til sin arbeidsgiver og tilknyttede virksomheter. Advokaten skal være uavhengig i sitt arbeid, og det skal være tydelig hvem arbeidsgiveren er når advokaten opptrer utad.AI

Noter (1)

Note 1Ikke i kraft (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

referert av 2 →

§ 25

Organisasjonsadvokater

(1) En organisasjonsadvokat er en advokat som er ansatt i en organisasjon eller annen enhet, og som yter advokatbistand til medlemmene eller andre. Organisasjonen eller enheten skal ikke ha noe økonomisk formål med advokatvirksomheten. (2) Når en organisasjonsadvokat opptrer utad, skal det fremgå hvilken organisasjon eller enhet advokaten er ansatt i. (3) Arbeidsgiveren kan oppstille rimelige økonomiske rammer og andre rammer for advokatbistand til medlemmer eller andre klienter. (4) Organisasjonen eller enheten som nevnt i første ledd, skal sørge for at reglene for advokatvirksomhet følges. (5) Andre til fjerde ledd gjelder tilsvarende for advokatfullmektiger som er ansatt under en organisasjonsadvokat.

En organisasjonsadvokat er en advokat ansatt i en organisasjon som hjelper medlemmer eller andre uten at organisasjonen tjener penger på det. Det skal være tydelig hvem advokaten er ansatt hos, og arbeidsgiver kan sette rammer for bistanden.AI

referert av 2 →

Kapittel 8. Grunnleggende krav til advokater mv.

§ 26

Uavhengighet

Advokater skal være uavhengige.

Advokater plikter å være uavhengige i sitt arbeid.AI

§ 27

Adgang til å kombinere advokatvirksomhet med annen virksomhet

(1) Advokater kan ikke drive annen virksomhet enn advokatvirksomhet dersom dette kan gå ut over advokatens uavhengighet. (2) Advokater kan ikke inneha stillinger i dømmende virksomhet eller påtalemyndigheten.

Advokater kan ikke ha andre jobber som kan påvirke deres uavhengighet. Det er heller ikke lov for advokater å jobbe som dommere eller i påtalemyndigheten.AI

omtalt i 5 kilder →referert av 2 →

§ 28

Instruksjonsforbud

(1) Ingen kan instruere en oppdragsansvarlig advokat om den faglige utførelsen av arbeidet. (2) En organisasjonsadvokat kan likevel pålegges å avslutte et oppdrag når dette er nødvendig for ikke å komme i konflikt med de ideelle interessene arbeidsgiveren har som formål å virke for. (3) Bare en overordnet advokat kan instruere en internadvokat om den faglige utførelsen av arbeidet.

En advokat skal i utgangspunktet bestemme selv over det faglige arbeidet. Det finnes likevel unntak for internadvokater og advokater i organisasjoner.AI

§ 29

Lojalitet

Advokater skal opptre med lojalitet til klientene og rettssamfunnet og fremme sine klienters interesser innenfor de rammene som lov og regler for god advokatskikk setter.

Advokater plikter å være lojale mot sine klienter og rettssamfunnet. De skal jobbe for klientens interesser så lenge det skjer innenfor loven og reglene for god advokatskikk.AI

§ 30

Faglig dyktighet

Advokater skal opptre med faglig dyktighet og skal ha god kunnskap om rettsområdene de gir råd om.

Advokater må være faglig dyktige. De skal ha god kunnskap om de rettsområdene de gir råd om.AI

§ 31

Etterutdanning

Departementet gir forskrift om at advokater skal gjennomføre etterutdanning og om etterutdanningens innhold og gjennomføring.

Departementet bestemmer gjennom forskrifter at advokater må ta etterutdanning. Reglene skal også fastslå hva denne utdanningen skal inneholde og hvordan den skal gjennomføres.AI

1 forskrift →

§ 32

Taushetsplikt for advokater

(1) Advokater har taushetsplikt om alle opplysninger som de får tilgang til, utarbeider eller på vegne av klienter formidler i forbindelse med oppdrag eller mulige oppdrag i advokatvirksomheten, og som ikke er alminnelig kjente eller alminnelig tilgjengelige. (2) Taushetsplikten gjelder ikke i den utstrekning den som har krav på taushet, samtykker. (3) Taushetsplikten er ikke til hinder for at advokaten bruker opplysningene i den grad det er nødvendig for oppfyllelse av lovbestemte krav til advokatvirksomheten, driften av advokatvirksomheten og alminnelig kontorhold. (4) Taushetsplikten er ikke til hinder for at advokaten i nødvendig utstrekning bruker opplysningene til å inndrive utestående krav mot klienter eller betalere eller til å ivareta sine interesser dersom klienter fremmer innsigelser eller retter krav mot advokaten. (5) Taushetsplikten gjelder tilsvarende for advokaters medarbeidere og andre hjelpere. Advokaten skal informere hjelperne om taushetsplikten.

Advokater og deres medarbeidere må holde informasjon fra klienter hemmelig dersom opplysningene ikke er kjent for alle. Taushetsplikten kan oppheves ved samtykke, eller hvis opplysningene må brukes til drift av kontoret, lovkrav eller for å kreve inn betaling.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 33

Unntak fra advokaters taushetsplikt

(1) Advokater kan dele opplysninger som nevnt i straffeprosessloven § 119 første ledd og tvisteloven § 22-5 første ledd når dette er uttrykkelig fastsatt eller klart forutsatt i lov eller i medhold av lov. Den som får tilgang til opplysningene, kan bare bruke opplysningene til det formålet unntaket skal ivareta, med mindre det i lov eller i medhold av lov er uttrykkelig fastsatt eller klart forutsatt at opplysningene også kan brukes for å ivareta andre formål. Andre punktum gjelder også når opplysningene deles videre. (2) Taushetsplikt etter § 32 er ikke til hinder for å dele andre opplysninger enn de som er nevnt i første ledd når det følger av eller i medhold av lov at opplysningene kan deles uavhengig av lovfestet taushetsplikt. (3) Når det er gjort unntak fra taushetsplikt i lov eller i medhold av lov, har den som får tilgang til opplysningene taushetsplikt om opplysninger som nevnt i § 32 første ledd. Taushetsplikt om opplysninger etter advokatloven § 32 første ledd bortfaller etter 100 år.

Advokater kan dele opplysninger hvis det er bestemt eller forutsatt i lov. Opplysningene kan som hovedregel kun brukes til det formålet unntaket gjelder for. Den som mottar opplysningene, får også taushetsplikt.AI

Se ogsåStraffeprosessloven § 119 Tvisteloven § 22-5 Advokatloven § 32referert av 1 →

§ 34

Informasjonssikkerhet

Departementet kan gi forskrift om informasjonssikkerhet i advokatvirksomhet.

Departementet har myndighet til å lage utfyllende regler om hvordan informasjonssikkerhet skal håndteres i advokatvirksomhet.AI

§ 35

Personopplysninger

Departementet kan gi forskrift om behandling av personopplysninger i advokatvirksomhet.

Departementet har myndighet til å lage regler for hvordan personopplysninger skal behandles i advokatvirksomhet.AI

§ 36

Arkivhold

(1) Advokater skal holde forsvarlig arkiv over fysiske og elektroniske dokumenter som de har mottatt eller produsert i anledning advokatoppdrag. Dokumentene skal oppbevares i ti år eller lenger dersom oppdragets karakter eller dokumentenes innhold tilsier det. (2) Departementet kan gi forskrift om arkivhold og begrensninger i arkivplikten.

Advokater må ha et forsvarlig arkiv for alle dokumenter knyttet til oppdragene sine. Dokumentene skal oppbevares i ti år, eller lenger hvis innholdet eller oppdraget krever det.AI

referert av 2 →1 forskrift →

§ 37

God advokatskikk

(1) Advokater skal opptre i samsvar med god advokatskikk. (2) Den Norske Advokatforening kan utarbeide nærmere regler for hva som skal anses som god advokatskikk. Reglene kan godkjennes av departementet og har i så fall virkning som forskrift. Departementet kan godkjenne eller forkaste Den Norske Advokatforenings forslag til forskrift. Tilsvarende gjelder ved endring av forskriften.

Advokater plikter å opptre i samsvar med god advokatskikk. Advokatforeningen kan lage regler for hva dette innebærer, og disse kan bli forskrifter dersom departementet godkjenner dem.AI

omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

Kapittel 9. Advokatbistand til eksterne klienter

§ 38

Kapittelets virkeområde

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder ved advokatbistand til eksterne klienter.

Reglene i dette kapittelet gjelder når en advokat gir bistand til klienter utenfra.AI

§ 39

Oppdragsansvarlig advokat

For hvert oppdrag skal det være en advokat som er ansvarlig for oppdraget eller bestemte advokater som er ansvarlige for bestemte deler av oppdraget. Klienten skal få opplyst hvilken advokat som er oppdragsansvarlig. Har en klient henvendt seg til en bestemt advokat, regnes denne som oppdragsansvarlig, hvis ikke klienten får opplyst noe annet.

Hvert oppdrag skal ha en ansvarlig advokat, eller flere advokater som har ansvar for ulike deler av oppdraget. Klienten skal få vite hvem som er ansvarlig. Hvis man kontakter en bestemt advokat, er denne ansvarlig med mindre annet er opplyst.AI

§ 40

Erstatningsansvar

(1) Den oppdragsansvarlige advokaten er solidarisk ansvarlig med advokatforetaket eller virksomheten advokaten er ansatt i, for erstatningsansvar som advokatforetaket eller virksomheten pådrar seg i forbindelse med oppdraget. Foruten den oppdragsansvarlige advokaten er andre advokater som selvstendig har pådratt advokatforetaket eller virksomheten erstatningsansvar i forbindelse med oppdraget, solidarisk ansvarlig med advokatforetaket eller virksomheten. (2) Har klienten ikke fått opplyst hvem som er oppdragsansvarlig, og dette heller ikke klart fremgår av forholdene ellers, er den advokaten som faktisk har utført oppdraget, solidarisk ansvarlig med advokatforetaket eller virksomheten. (3) Når en advokatfullmektig pådrar advokatforetaket eller virksomheten erstatningsansvar, klienten ikke har fått opplyst hvem som er oppdragsansvarlig advokat, og det heller ikke fremgår klart av forholdene ellers hvilken advokat fullmektigen har handlet på vegne av, er de advokatene fullmektigen er autorisert for, solidarisk ansvarlig med advokatforetaket eller virksomheten.

Den oppdragsansvarlige advokaten og advokatforetaket er begge ansvarlige for erstatning dersom noe går galt i et oppdrag. Dette gjelder også for andre advokater som selv har påført foretaket et erstatningsansvar.AI

§ 41

Behandling av klientmidler

(1) En advokat er ansvarlig for behandlingen av klientmidler og plikter å holde disse adskilt fra egne midler og andre midler som ikke tilhører klienter. (2) Som klientmidler regnes penger, verdipapirer og verdigjenstander advokaten mottar til oppbevaring eller forvaltning, og avkastning av dette. (3) Internadvokater har ikke adgang til å behandle klientmidler. (4) Departementet kan gi forskrift om behandling av klientmidler.

Advokater må holde pengene og verdiene de mottar fra klienter adskilt fra sine egne penger. Internadvokater har ikke lov til å håndtere slike klientmidler.AI

Noter (1)

Note 1Tredje ledd er ikke satt i kraft (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

1 forskrift →

§ 42

Regnskaps- og revisjonsplikt

(1) Advokatforetak er regnskapspliktige etter regnskapsloven og plikter å ha revisor og sørge for at årsregnskap og årsberetning revideres i samsvar med revisorloven. (2) Enhver advokat har ansvaret for gjennomføringen av regnskaps- og revisjonsplikten. Dette gjelder ikke internadvokater. (3) Departementet kan gi forskrift om rapporteringsplikt, regnskapsplikt og gjennomføring av revisjon, og om fritak fra pliktene.

Advokatforetak må følge reglene for regnskap og ha en revisor som kontrollerer årsregnskapet og årsberetningen. Ansvar for dette ligger hos den enkelte advokat, men gjelder ikke for internadvokater.AI

Noter (1)

Note 1Andre ledd andre punktum er ikke satt i kraft (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

referert av 3 →1 forskrift →

Kapittel 10. Advokattilsynet

§ 43

Advokattilsynets organisering

(1) Advokattilsynet er et uavhengig forvaltningsorgan og kan ikke instrueres i utøvelsen av sin myndighet. (2) Advokattilsynet skal ledes av et styre på fem medlemmer med personlige varamedlemmer. To medlemmer og to varamedlemmer skal være advokater oppnevnt av Den Norske Advokatforening, hvorav én velges som leder. Ett medlem og ett varamedlem skal være dommere oppnevnt av Den Norske Dommerforening, ett medlem og ett varamedlem skal være statsautoriserte revisorer oppnevnt av Den Norske Revisorforening, og ett medlem og ett varamedlem skal oppnevnes av departementet som representanter for allmennheten. (3) Medlemmene og varamedlemmene oppnevnes for en periode på fire år med adgang til gjenoppnevning for én periode. Ved første oppnevning kan to medlemmer og to varamedlemmer oppnevnes for en periode på to år. Oppnevningen kan trekkes tilbake dersom forutsetningene for oppnevningen ikke lenger er til stede, eller medlemmet ikke kan eller vil utføre vervet på en forsvarlig måte. (4) Advokattilsynet skal ha en administrasjon med egne ansatte og en leder som er ansvarlig overfor Advokattilsynets styre. Lederen ansettes på åremål for inntil syv år. Styret har ansettelsesmyndighet for Advokattilsynets stillinger. Styret kan delegere til leder for administrasjonen å foreta ansettelser. (5) Advokattilsynets styre fastsetter instruks for saksbehandlingen i Advokattilsynet, blant annet om hvilke saker som skal forelegges for eller avgjøres av et samlet styre. (6) Advokattilsynet kan engasjere statsautoriserte revisorer og andre sakkyndige til å utføre oppdrag for Advokattilsynet. (7) Kongen kan gi forskrift om oppnevning og sammensetning av styret og om Advokattilsynets virksomhet og administrasjon.

Advokattilsynet er et uavhengig organ som ikke kan instrueres. Det ledes av et styre bestående av advokater, dommere, revisorer og representanter for allmennheten. Tilsynet har en egen administrasjon med egne ansatte.AI

Endret 21. juni 2024 · i kraft 21. juni 2024

Noter (1)

EndringEndret ved lov 21 juni 2024 nr. 46.

omtalt i 1 kilde →2 forskrifter →

§ 44

Bekreftelse på adgang til å avlegge prøve for Høyesterett

Advokattilsynet skal etter søknad utstede bekreftelser på at advokater fyller vilkårene i domstolloven § 218 første ledd nr. 1 og 2 og kan avlegge prøve for Høyesterett.

Advokattilsynet kan utstede bekreftelser på at en advokat oppfyller kravene for å avlegge prøve for Høyesterett. Dette skjer etter at advokaten har sendt inn en søknad.AI

Se ogsåDomstolloven § 218 første ledd

§ 45

Tilsynsvirksomhet

(1) Advokattilsynet skal føre tilsyn med at advokater, advokatfullmektiger, personer med utenlandsk advokatbevilling som utøver advokatvirksomhet på permanent basis i Norge, advokatforetak og organisasjoner eller enheter med organisasjonsadvokater, opptrer i samsvar med regler gitt i eller i medhold av lov. Det kan også føres tilsyn med virksomhet som filialer av utenlandske advokatforetak driver i Norge. (2) Advokattilsynet kan foreta virksomhetsbesøk og bokettersyn hos advokater og kreve fremlagt advokatens regnskap med bilag, kontrakter, korrespondanse og andre dokumenter av betydning for kontrollen. Adgangen til lokaler og dokumenter gjelder så langt det er nødvendig for at tilsynet skal kunne utføre sine oppgaver gitt i eller i medhold av lov. Advokattilsynet kan kreve at advokaten eller advokatforetaket dekker utgiftene ved bokettersynet dersom tilsynet avdekker brudd på regler gitt i eller i medhold av lov. Krav om refusjon er tvangsgrunnlag for utlegg. (3) Departementet kan gi forskrift om innholdet i og gjennomføringen av tilsynet, blant annet om revisors oppgaver og kompetanse. (4) Advokattilsynet kan gi pålegg om retting av forhold i strid med regler gitt i eller i medhold av lov.

Advokattilsynet kontrollerer at advokater og advokatforetak følger loven. De kan besøke kontorer, gå gjennom papirer og kreve at feil blir rettet. Hvis lovbrudd blir avdekket, kan advokaten bli belastet for utgiftene til kontrollen.AI

Endret 21. juni 2024 · i kraft 21. juni 2024

Noter (1)

EndringEndret ved lov 21 juni 2024 nr. 46.

omtalt i 3 kilder →referert av 2 →

§ 46

Om forvaltning og forvalterordningen for advokatvirksomhet

(1) Dersom det er nødvendig for å avverge skade eller tap for klienter, kan Advokattilsynet oppnevne en annen advokat som forvalter for en advokats virksomhet i følgende tilfeller: a) Advokatbevillingen er bortfalt etter § 14 bokstav a, c, d eller e. b) Advokatbevillingen er tilbakekalt etter § 15 første ledd. c) Advokatbevillingen blir suspendert etter § 16 første ledd. d) Advokatvirksomheten ivaretas av andre grunner ikke på en forsvarlig måte. Dette gjelder ikke for advokatvirksomhet som utøves av internadvokater etter § 24. (2) Kostnadene ved forvaltningen eller avviklingen dekkes av Advokattilsynet. Advokattilsynet kan kreve refusjon fra advokaten eller det boet som virksomheten inngår i. Krav om refusjon er tvangsgrunnlag for utlegg. (3) Departementet kan gi forskrift om forvalterordningen, blant annet om forvalterens oppgaver, sikkerhetsstillelse, rapporteringsplikt, godtgjørelse og refusjon.

Advokattilsynet kan sette inn en annen advokat til å styre en advokats virksomhet hvis det er nødvendig for å hindre at klienter lider skade eller tap. Dette gjelder ikke for internadvokater. Advokattilsynet betaler kostnadene, men kan kreve pengene tilbake fra advokaten eller boet.AI

Se ogsåAdvokatloven § 14 Advokatloven § 15 Advokatloven § 16 Advokatloven § 24omtalt i 5 kilder →referert av 5 →1 forskrift →

§ 47

Om forvalteren

(1) Forvalteren skal forvalte virksomheten slik at skade og tap for klientene i størst mulig utstrekning avverges. Dersom det er nødvendig for å avverge skade eller tap for en klient, kan forvalteren opptre på vegne av klienten i samme utstrekning som advokaten kunne det. (2) Når advokaten er satt under forvaltning etter § 46 første ledd bokstav a eller b, skal dessuten forvalteren avvikle virksomheten ved å føre løpende saker og betrodde midler tilbake til klientene. Når advokaten er satt under forvaltning etter § 46 første ledd bokstav c eller d, skal forvalteren bare føre løpende saker og betrodde midler tilbake til klientene i den utstrekning det er nødvendig for å avverge skade eller tap. Dersom virksomheten inngår i et bo som er insolvent, og insolvensen hindrer forvalteren i å utføre sine oppgaver, kan en forvalter som er oppnevnt etter § 46 første ledd bokstav a eller b, begjære boet tatt under behandling som konkursbo eller insolvent dødsbo. (3) Dersom advokaten ved siden av advokatvirksomhet har drevet annen virksomhet med naturlig tilknytning til advokatvirksomheten, gjelder første og andre ledd, § 46 andre ledd og § 48 første ledd tilsvarende for denne virksomheten.

En forvalter skal styre advokatvirksomheten for å hindre at klienter lider økonomisk tap eller skade. Forvalteren kan i visse tilfeller opptre på vegne av klientene og skal sørge for at saker og penger leveres tilbake.AI

Se ogsåAdvokatloven § 46 Advokatloven § 48referert av 2 →

§ 48

Advokater som er under forvaltning

(1) Når en advokat er under forvaltning, kan ikke advokaten eller advokatens arvinger råde over virksomhetens eiendeler og dokumenter mv. dersom dette vil forhindre eller vanskeliggjøre forvalterens utførelse av sine oppgaver. (2) Advokaten har plikt til å bistå forvalteren. Advokatens taushetsplikt gjelder ikke overfor forvalteren.

En advokat som er under forvaltning kan ikke disponere eiendeler eller dokumenter hvis det hindrer forvalteren i sitt arbeid. Advokaten må hjelpe forvalteren, og taushetsplikten gjelder ikke i dette forholdet.AI

referert av 1 →

§ 49

Oppbevaring av klientarkiv for advokater under forvaltning eller som har avviklet sin virksomhet

(1) Når det oppnevnes en forvalter etter § 46, eller klientarkivet ikke oppbevares på en betryggende måte etter at en advokat har avviklet virksomheten sin, skal Advokattilsynet sørge for betryggende oppbevaring av klientarkivet i ti år. Dokumentene skal oppbevares lenger dersom oppdragets karakter eller dokumentenes innhold tilsier det. (2) Departementet kan gi forskrift om oppbevaring av advokatens klientarkiv, blant annet om kostnadsdekning og refusjon.

Hvis en advokat avslutter virksomheten sin eller får en forvalter, skal Advokattilsynet sørge for at klientarkivet oppbevares trygt. Dette gjelder i ti år, eller lenger dersom innholdet i dokumentene krever det.AI

Endret 21. juni 2024 · i kraft 21. juni 2024

Noter (1)

EndringEndret ved lov 21 juni 2024 nr. 46.

Se ogsåAdvokatloven § 46omtalt i 1 kilde →referert av 2 →1 forskrift →

§ 50

Advokatregister

(1) Advokattilsynet skal føre et register over alle advokater. Registeret skal inneholde opplysninger om advokatenes navn og arbeidssted, tidspunktet de fikk bevilling, og bortfall, tilbakekall og suspensjon av advokatbevillinger. (2) Registeret skal være offentlig tilgjengelig og søkbart. (3) Dersom en advokat er ilagt mer enn én disiplinærreaksjon etter § 57 første ledd, skal disse registreres i advokatregisteret. Hver registrering skal slettes etter tre år. (4) Departementet kan gi forskrift om føring av registeret.

Advokattilsynet fører et offentlig og søkbart register over alle advokater. Registeret inneholder informasjon om bevilling og arbeidssted, samt opplysninger om disiplinærreaksjoner.AI

Se ogsåAdvokatloven § 57referert av 2 →1 forskrift →

§ 51

Advokatfullmektigregister

(1) Advokattilsynet skal føre et register over advokatfullmektiger. Registeret skal inneholde opplysninger om advokatfullmektigenes navn, foretakenes navn, tidspunktet for autorisasjon og bortfall, tilbakekall og suspensjon av autorisasjon. § 50 andre ledd gjelder tilsvarende. (2) Dersom en advokatfullmektig er ilagt mer enn én disiplinærreaksjon etter § 57 første ledd, skal disse registreres i advokatfullmektigregisteret. Hver registrering skal slettes etter tre år. (3) Ved innføring i advokatregisteret skal vedkommende slettes fra advokatfullmektigregisteret. (4) Departementet kan gi forskrift om føring av registeret.

Advokattilsynet har et register over alle advokatfullmektiger. Registeret inneholder personopplysninger, informasjon om autorisasjon og eventuelle disiplinærreaksjoner. Når man blir advokat, slettes man fra dette registeret.AI

Se ogsåAdvokatloven § 50 Advokatloven § 57referert av 1 →1 forskrift →

§ 52

Samarbeid med utenlandske tilsyns- og disiplinærmyndigheter

Departementet kan gi forskrift om Advokattilsynets og Advokatnemndas samarbeid med utenlandske tilsyns- og disiplinærmyndigheter og rapportering om advokater med norsk advokatbevilling som utøver advokatvirksomhet i utlandet, og personer med utenlandsk advokatbevilling som utøver advokatvirksomhet i Norge, blant annet om adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger.

Departementet kan lage regler for hvordan Advokattilsynet og Advokatnemnda skal samarbeide med tilsynsmyndigheter i andre land. Dette gjelder rapportering om advokater som jobber på tvers av landegrenser, inkludert deling av taushetsbelagte opplysninger.AI

1 forskrift →

Kapittel 11. Advokatnemnda

§ 53

Advokatnemndas organisering

(1) Advokatnemnda er et uavhengig forvaltningsorgan og kan ikke instrueres i utøvelsen av sin myndighet. (2) Advokatnemnda skal ha 15 medlemmer og 11 varamedlemmer. Fem medlemmer og tre varamedlemmer skal være advokater oppnevnt av Den Norske Advokatforening, og fem medlemmer og tre varamedlemmer skal være dommere oppnevnt av Den Norske Dommerforening. Departementet skal oppnevne to medlemmer og to personlige varamedlemmer som representanter for allmennheten, ett medlem og ett personlig varamedlem som representanter for forbrukerinteresser, og to medlemmer og to personlige varamedlemmer som representerer andre brukerinteresser. Nemnda skal selv velge en leder og nestleder blant medlemmene som er oppnevnt av Den Norske Dommerforening. (3) Medlemmene og varamedlemmene oppnevnes for en periode på fire år med adgang til gjenoppnevning for én periode. Ved første oppnevning kan sju medlemmer og fem varamedlemmer oppnevnes for en periode på to år. Oppnevningen kan trekkes tilbake dersom forutsetningene for oppnevningen ikke lenger er til stede, eller medlemmet eller varamedlemmet ikke kan eller vil utføre vervet på en forsvarlig måte. (4) Advokatnemnda skal ha et sekretariat. (5) Kongen kan gi forskrift om oppnevning og sammensetning av Advokatnemnda og om Advokatnemndas virksomhet og sekretariat, blant annet om adgangen til å delegere oppgaver til nemndas leder og sekretariat.

Advokatnemnda er et uavhengig organ som ikke kan motta instrukser. Nemnda består av medlemmer fra advokatstanden, dommere og representanter for allmennheten, forbrukere og andre brukerinteresser.AI

2 forskrifter →

§ 54

Advokatnemndas oppgaver

(1) Advokatnemnda skal avgjøre disiplinærsaker etter § 57. (2) Advokatnemnda skal behandle klager over Advokattilsynets avgjørelser. Dette gjelder også klager over avgjørelser om innsyn etter offentleglova, miljøinformasjonsloven og forvaltningsloven. Departementet kan gi forskrift om behandlingen av klagene. (3) Advokatnemndas avgjørelser kan ikke påklages.

Advokatnemnda avgjør disiplinærsaker og behandler klager på avgjørelser fra Advokattilsynet. Dette inkluderer klager på innsyn i dokumenter. Vedtakene fra Advokatnemnda kan ikke påklages.AI

Endret 21. juni 2024 · i kraft 21. juni 2024

Noter (1)

EndringEndret ved lov 21 juni 2024 nr. 46.

Se ogsåAdvokatloven § 57omtalt i 3 kilder →referert av 1 →1 forskrift →

§ 55

Advokatnemndas sammensetning i den enkelte sak

(1) Ved behandlingen av den enkelte sak ledes Advokatnemnda av ett dommermedlem. I tillegg skal ett advokatmedlem og ett medlem som representerer allmennheten eller brukerinteresser, delta i behandlingen. (2) Advokatnemndas leder kan beslutte at nemnda skal settes med alle medlemmene. (3) Departementet kan gi forskrift om sammensetningen i den enkelte sak.

Hver sak i Advokatnemnda behandles normalt av tre personer: en dommer, en advokat og en representant for allmennheten eller brukerinteresser. Lederen kan bestemme at alle medlemmene skal delta, og departementet kan lage utfyllende regler om dette.AI

§ 56

Krav til disiplinærklager

(1) Advokater og advokatfullmektiger kan klages inn for Advokatnemnda av en klient eller andre som påvirkes av at en advokat eller advokatfullmektig under utføringen av et oppdrag har overtrådt regler gitt i eller i medhold av denne loven. Også overtredelser begått av et advokatforetak eller organisasjoner eller enheter med organisasjonsadvokater kan klages inn for Advokatnemnda. (2) Disiplinærklagen skal være skriftlig og inneholde en kort beskrivelse av hva det klages over. Departementet kan gi forskrift om hvordan disiplinærklager skal fremsettes, og hva klagen skal inneholde. (3) Disiplinærklager må fremsettes senest seks måneder etter at klageren ble gjort kjent med forholdet klagen gjelder. Klager som er fremsatt senere, kan behandles dersom det foreligger særlige grunner. Klager som er fremsatt senere enn tre år etter at advokatoppdraget ble avsluttet, skal avvises. (4) En disiplinærklage kan avvises dersom den er åpenbart grunnløs, eller den ikke oppfyller kravene til skriftlighet og innhold, og dette ikke blir rettet etter oppfordring fra Advokatnemnda.

Klienter og andre berørte personer kan sende skriftlig klage til Advokatnemnda hvis en advokat, advokatfullmektig eller et advokatforetak har brutt loven. Klagen må beskrive hva som er feil. Klager som sendes for sent, eller som mangler viktig innhold, kan bli avvist.AI

1 forskrift →

§ 57

Behandling av disiplinærklager

(1) Finner Advokatnemnda det sannsynlig at en innklaget advokat, en advokatfullmektig, et advokatforetak eller en organisasjon eller enhet med organisasjonsadvokater har overtrådt regler gitt i eller i medhold av denne loven, kan nemnda gi disiplinær kritikk. (2) Finner Advokatnemnda at en advokat har krevd for høyt salær, skal den fastsette hva som er et rimelig og nødvendig salær. Nemnda skal pålegge en advokat som har mottatt for høyt salær, å betale det overskytende tilbake. (3) Dersom en klage etter første eller andre ledd fører frem, kan nemnda pålegge advokaten å erstatte klagerens nødvendige saksomkostninger for nemnda. (4) Andre og tredje ledd gjelder også for advokatforetak og organisasjoner eller enheter med organisasjonsadvokater. Dette gjelder selv om en advokat ikke kan holdes ansvarlig for overtredelsen. Pålegg etter andre og tredje ledd er tvangsgrunnlag for utlegg. (5) Partene skal gi de nødvendige opplysningene for Advokatnemndas behandling av saken. Forvaltningsloven § 17 første ledd første punktum gjelder ikke. (6) Departementet kan gi forskrift om behandlingen av disiplinærsaker og om oversendelse av disiplinærvedtak til Advokattilsynet.

Advokatnemnda kan gi disiplinær kritikk dersom en advokat eller et advokatforetak har brutt loven. Nemnda kan bestemme hva som er et rimelig salær og pålegge tilbakebetaling av for høye beløp, samt dekning av saksomkostninger.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 17referert av 3 →1 forskrift →

§ 58

Gjenåpning av disiplinærsaker

Advokatnemnda kan gjenåpne en sak hvis det foreligger nye opplysninger som var ukjente da saken ble avgjort, og som klart tilsier at avgjørelsen ville blitt en annen hvis de var kjente. Departementet kan gi forskrift om gjenåpning av disiplinærsaker.

Advokatnemnda kan åpne en disiplinærsak på nytt dersom det dukker opp nye opplysninger. Dette gjelder kun hvis opplysningene var ukjente før og ville ført til et annet resultat i saken.AI

1 forskrift →

§ 59

Gebyr ved disiplinærklager og klager over Advokattilsynets avgjørelser

Departementet kan gi forskrift om gebyr for disiplinærklager og klager over Advokattilsynets vedtak, blant annet om innkreving av slikt gebyr.

Departementet har lov til å bestemme om det skal betales gebyr når man sender inn disiplinærklager eller klager på vedtak fra Advokattilsynet. De kan også bestemme hvordan dette gebyret skal kreves inn.AI

§ 60

Finansiering

(1) Alle advokater plikter å betale årlig bidrag til Advokattilsynet og Advokatnemnda. (2) Advokattilsynet kan ilegge et gebyr på inntil ti ganger rettsgebyret for forsinket betaling av årlig bidrag. Skyldig bidrag og gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. (3) Departementet kan gi forskrift om bidraget, blant annet om bidragets størrelse og innkreving.

Alle advokater må betale et årlig bidrag til Advokattilsynet og Advokatnemnda. Ved forsinket betaling kan det påløpe et gebyr, og ubetalte beløp kan kreves inn gjennom utlegg.AI

referert av 2 →1 forskrift →

Kapittel 12. Saksbehandlingsregler

§ 61

Forholdet til arkivlova

Reglene i arkivlova om offentlige arkiver gjelder for Advokattilsynets og Advokatnemndas virksomhet.

Advokattilsynets og Advokatnemndas virksomhet følger reglene i arkivlova om offentlige arkiver.AI

§ 62

Tilgang til opplysninger underlagt taushetsplikt

(1) Enhver kan uten hinder av lovbestemt taushetsplikt gi opplysninger til Advokattilsynet og Advokatnemnda som er nødvendige for at disse organene skal utføre oppgaver som følger av eller i medhold av lov. (2) Advokattilsynet og Advokatnemnda kan uten hinder av taushetsplikt innhente fra Folkeregisteret nødvendige opplysninger for utførelsen av oppgaver som følger av eller i medhold av lov eller til utredning og produksjon av statistikk. (3) Advokater og andre som er underlagt tilsyn etter § 45, plikter uten hinder av taushetsplikt å gi opplysninger til Advokattilsynet og Advokatnemnda når tilgang til opplysningene er nødvendig for å utføre oppgaver som følger av eller i medhold av lov. (4) Advokattilsynets og Advokatnemndas tilgang til opplysninger etter første og tredje ledd gjelder også opplysninger som nevnt i tvisteloven § 22-5 første ledd og straffeprosessloven § 119 første ledd.

Personer kan gi nødvendige opplysninger til Advokattilsynet og Advokatnemnda selv om de har taushetsplikt. Advokater og personer under tilsyn plikter å gi slike opplysninger. Organene kan også hente ut nødvendige data fra Folkeregisteret.AI

Se ogsåAdvokatloven § 45 Tvisteloven § 22-5 Straffeprosessloven § 119referert av 1 →

§ 63

Taushetsplikt for Advokattilsynet og Advokatnemnda

(1) Forvaltningsloven §§ 13 til 13 f gjelder for Advokattilsynet og Advokatnemnda, med de særlige reglene som følger av bestemmelsen her. (2) Når personer som utfører tjeneste eller arbeid for Advokattilsynet eller Advokatnemnda, får tilgang til opplysninger omfattet av § 32, gjelder § 33 første og tredje ledd. (3) Departementet kan gi forskrift om Advokattilsynets og Advokatnemndas adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger.

Advokattilsynet og Advokatnemnda er underlagt regler om taushetsplikt. Departementet kan bestemme hvordan taushetsbelagte opplysninger kan deles.AI

Se ogsåForvaltningsloven § 13 Advokatloven § 32 Advokatloven § 331 forskrift →

§ 64

Saksbehandling ved søknader til Advokattilsynet

(1) Søknader om advokatbevilling, autorisasjon som advokatfullmektig og rett til å utøve advokatvirksomhet på grunnlag av utenlandsk advokatbevilling skal behandles innen en måned, med mindre det foreligger særlige forhold, eller det kreves særlige undersøkelser eller vurderinger for å ta stilling til om vilkårene er oppfylt. Søknaden skal likevel behandles senest innen fire måneder. (2) Dersom en søknad om norsk advokatbevilling fra person med utenlandsk advokatbevilling ikke er behandlet innen fire måneder, kan dette påklages. (3) Ved behandling av søknader om advokatbevilling, autorisasjon som advokatfullmektig eller rett til å utøve advokatvirksomhet på grunnlag av utenlandsk advokatbevilling, skal Advokattilsynet så raskt som mulig etter å ha mottatt søknaden med nødvendig dokumentasjon, gi søkeren et foreløpig svar. Det foreløpige svaret skal opplyse om saksbehandlingsfristen etter første ledd og om klageadgang. Mangler nødvendig dokumentasjon, skal søkeren så snart som mulig oppfordres til å gi fullstendig dokumentasjon og opplyses om at saksbehandlingsfristen først begynner å løpe når dokumentasjonen er mottatt. (4) Tjenesteloven § 11 andre ledd om at tillatelse anses gitt når saksbehandlingstiden er utløpt gjelder ikke for tillatelser som nevnt i første ledd. (5) Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingen ved søknader til Advokattilsynet.

Søknader om advokatbevilling, autorisasjon som fullmektig og rett til å utøve advokatvirksomhet med utenlandsk bevilling skal normalt behandles innen en måned, og senest innen fire måneder. Advokattilsynet skal gi et foreløpig svar om frister og klageadgang når søknaden er komplett.AI

Se ogsåTjenesteloven § 111 forskrift →

Kapittel 13. Domstolsprøving av gyldigheten av enkeltvedtak

§ 65

Domstolsprøving

(1) Retten kan prøve alle sider av saker som gjelder følgende vedtak: a) tilbakekall og suspensjon av en advokatbevilling b) tilbakekall og suspensjon av en autorisasjon som advokatfullmektig c) tilbakekall og suspensjon av en tillatelse for personer med utenlandsk advokatbevilling til å utøve advokatvirksomhet på permanent basis i Norge d) forbud mot å yte rettslig bistand e) forbud mot å utøve advokatvirksomhet på permanent basis i Norge for personer med advokatbevilling fra en EØS-stat eller Sveits og forbud mot gjesteadvokaters utøvelse av advokatvirksomhet f) forbud mot at organisasjoner eller enheter med organisasjonsadvokater kan drive advokatvirksomhet g) ileggelser av overtredelsesgebyr. (2) Søksmål om gyldigheten av et vedtak fattet av Advokattilsynet eller Advokatnemnda må reises innen seks måneder etter at vedtaket er meddelt partene. Søksmålet reises mot staten ved det organet som har fattet vedtaket.

Domstolene kan kontrollere om vedtak om tap av advokatbevilling, forbud mot advokatvirksomhet eller gebyrer er gyldige. Søksmål mot slike vedtak må reises mot staten innen seks måneder etter at vedtaket er meddelt.AI

Endret 21. juni 2024 · i kraft 21. juni 2024

Noter (1)

EndringEndret ved lov 21 juni 2024 nr. 46.

omtalt i 3 kilder →

Kapittel 14. Rettslig bistand fra andre enn advokater

§ 66

Adgangen til å yte rettslig bistand

(1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre annet er fastsatt i lov, eller det er nedlagt forbud mot å yte rettslig bistand etter § 15 fjerde ledd eller § 70 første ledd. (2) Når rettslig bistand ytes som ledd i annen virksomhet eller som ledd i utøvelsen av en annen profesjon eller et annet yrke, skal regler gitt i eller i medhold av lov som ellers gjelder for virksomheten, profesjonen eller yrket, gå foran bestemmelsene i dette kapittelet.

Hvem som helst kan gi rettslig hjelp, så lenge det ikke er forbudt i loven. Hvis hjelpen gis som en del av et annet yrke eller virksomhet, gjelder reglene for det yrket først.AI

Se ogsåAdvokatloven § 15 Advokatloven § 70omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 67

Bruk av juristtittelen

(1) Den som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, kan bruke tittelen jurist. (2) Personer med yrkeskvalifikasjoner fra en annen EØS-stat eller Sveits kan søke om godkjenning av sine yrkeskvalifikasjoner etter reglene i yrkeskvalifikasjonsloven og benytte tittelen jurist når vedkommende er godkjent av Advokattilsynet. (3) Personer med juridisk utdanning fra en stat utenfor EØS kan oppgi sin utenlandske tittel. Det skal fremgå at tittelen ikke er norsk. (4) Departementet kan gi forskrift om adgangen til å bruke tittelen jurist på grunnlag av juridisk utdanning fra en annen stat.

Bestemmelsen fastslår hvem som har lov til å kalle seg jurist i Norge. Det kreves normalt norsk juridisk embetseksamen eller mastergrad, mens personer med utdanning fra utlandet må følge egne regler for godkjenning eller tittelbruk.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 9 →1 forskrift →

§ 68

Juristers plikt til å stille sikkerhet og betale bidrag

(1) En jurist som yter rettslig bistand som ledd i næringsvirksomhet, skal stille sikkerhet for erstatningsansvar vedkommende kan pådra seg når det ytes slik rettslig bistand. Sikkerheten skal ikke dekke ansvar som juristen etter bestemmelse i lov eller i medhold av lov har stilt annen sikkerhet for. (2) Jurister som har plikt til å stille sikkerhet etter første ledd, skal betale årlig bidrag til Advokattilsynet. Advokattilsynet kan ilegge et gebyr på inntil fem ganger rettsgebyret for forsinket betaling av bidrag. Skyldig bidrag og gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. (3) Departementet kan gi forskrift om a) sikkerhetsstillelse for jurister, blant annet om fritak fra plikt til å stille sikkerhet b) opplysningsplikt for den som stiller sikkerhet c) meldeplikt til Advokattilsynet for jurister som yter rettslig bistand som ledd i næringsvirksomhet d) plikt for Advokattilsynet til å føre et register over jurister som yter rettslig bistand som ledd i næringsvirksomhet e) bidrag til Advokattilsynet, blant annet om bidragets størrelse og innkreving.

Jurister som selger rettslig hjelp som en del av næringsvirksomhet, må ha en sikkerhet for erstatningsansvar. De må også betale et årlig bidrag til Advokattilsynet.AI

Endret 21. juni 2024 · i kraft 21. juni 2024

Noter (1)

EndringEndret ved lov 21 juni 2024 nr. 46.

omtalt i 5 kilder →referert av 6 →1 forskrift →

§ 69

Taushetsplikt og straffeansvar for jurister

(1) En jurist som yter rettslig bistand som ledd i næringsvirksomhet, dennes ansatte og andre hjelpere har plikt til å bevare taushet overfor uvedkommende om det de i forbindelse med den rettslige bistanden får vite om noens personlige forhold eller drifts- og forretningsforhold. Dette gjelder ikke dersom ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold. (2) Brudd på taushetsplikten etter første ledd kan straffes med bot eller fengsel inntil seks måneder, eller begge deler. Uaktsom overtredelse av taushetsplikten straffes med bot.

Jurister og deres hjelpere som selger rettslig bistand, må holde opplysninger om personlige eller forretningsmessige forhold hemmelige. Det er unntak dersom ingen berettiget interesse tilsier at opplysningene skal være hemmelige.AI

§ 70

Forbud mot å yte rettslig bistand

(1) Advokattilsynet kan forby en person å yte rettslig bistand etter § 66 når vedkommende yter rettslig bistand som ledd i næringsvirksomhet på en uforsvarlig måte, og det er utilrådelig at vedkommende fortsetter å yte slik bistand. Et forbud mot å yte rettslig bistand kan ilegges for en bestemt tid på inntil fem år. Forbudet kan begrenses til å gjelde en bestemt type rettslig bistand. (2) Den som yter rettslig bistand i strid med et forbud fastsatt etter første ledd eller § 15 fjerde ledd, straffes med bot eller fengsel inntil seks måneder.

Advokatilsynet kan nekte en person å gi juridisk hjelp i næringsvirksomhet dersom dette gjøres på en uforsvarlig måte. Et slikt forbud kan gjelde i opptil fem år og kan begrenses til visse typer hjelp. Det er straffbart å bryte et slikt forbud.AI

Se ogsåAdvokatloven § 66 Advokatloven § 15omtalt i 3 kilder →referert av 6 →

§ 71

Opplysningsplikt til Advokattilsynet og Advokatnemnda

En person som yter rettslig bistand etter § 66, plikter uten hinder av lovbestemt taushetsplikt å gi opplysninger til Advokattilsynet og Advokatnemnda når det er nødvendig for å utføre oppgaver som følger av kapittel 14.

Personer som gir rettslig bistand må gi opplysninger til Advokattilsynet og Advokatnemnda når dette er nødvendig for deres oppgaver. Denne plikten gjelder selv om personen har lovbestemt taushetsplikt.AI

Se ogsåAdvokatloven § 66

Kapittel 15. Ikraftsetting, overgangsregler og endringer i andre lover

§ 72

Ikraftsetting

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer. Det er mulig at ulike deler av loven trer i kraft på forskjellige tidspunkter.AI

Endret 21. juni 2024 · i kraft 21. juni 2024

Noter (2)

EndringEndret ved lov 21 juni 2024 nr. 46.
Note 1Fra 1. januar 2025 med unntak av § 24 , § 41 tredje ledd og § 42 andre ledd andre punktum iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2461 .

omtalt i 1 kilde →

§ 73

Overgangsregler

(1) Den som har oppfylt vilkårene for å få advokatbevilling før advokatloven trådte i kraft, kan få godkjent søknad om advokatbevilling i medhold av domstolloven § 220 andre ledd slik bestemmelsen lød før advokatloven trådte i kraft. Slik søknad må sendes til Advokattilsynet innen ett år etter at advokatloven har trådt i kraft. (2) Advokatloven § 17 gjelder bare for handlinger begått etter at advokatloven har trådt i kraft. (3) En person uten advokatbevilling som omfattes av kravene i advokatloven § 22 første ledd, skal legge frem politiattest som nevnt i advokatloven § 22 første ledd andre punktum innen ett år etter at advokatloven har trådt i kraft. (4) En person som har adgang til å utøve advokatvirksomhet på foretakets vegne i medhold av domstolloven § 231 femte ledd slik denne bestemmelsen lød før advokatloven trådte i kraft, kan fortsette å utøve slik advokatvirksomhet inntil to år etter at advokatloven har trådt i kraft. (5) Den som er jurist når advokatloven trer i kraft og som har gitt melding til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet om at vedkommende driver rettshjelpvirksomhet etter forskrift 20. desember 1996 nr. 1161 til domstolloven kapittel 11 § 1-1, kan yte fritt rettsråd etter rettshjelploven i inntil to år etter at advokatloven har trådt i kraft. (6) Den som har juridisk utdanning fra en annen stat og bruker tittelen jurist før advokatloven trer i kraft, kan fortsette å bruke tittelen inntil vedkommende får avslag på søknad om godkjenning fra Advokattilsynet. Retten til å bruke tittelen faller likevel bort dersom det ikke er søkt om godkjenning innen ett år etter at advokatloven har trådt i kraft. (7) Alle saker for Disiplinærnemnden for advokater og alle klagesaker for Advokatbevillingsnemnden behandles av Advokatnemnda etter at advokatloven har trådt i kraft. Søksmål om gyldigheten av vedtak fattet av Disiplinærnemnden for advokater og Advokatbevillingsnemnden skal reises mot Advokatnemnda. Verserende søksmål overtas av Advokatnemnda. (8) Alle saker for Tilsynsrådet for advokatvirksomhet og andre saker for Advokatbevillingsnemnden enn sakene nevnt i syvende ledd behandles av Advokattilsynet etter at advokatloven har trådt i kraft. Søksmål om gyldigheten av vedtak fattet av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet skal reises mot Advokattilsynet. Verserende søksmål overtas av Advokattilsynet. (9) Disiplinærklagene Advokatnemnda overtar fra Disiplinærnemnden for advokater, skal vurderes etter bestemmelsene gitt i eller i medhold av domstolloven slik disse bestemmelsene lød før advokatloven trådte i kraft, med mindre regelverket på avgjørelsestidspunktet fører til et gunstigere resultat for den innklagede. Det samme gjelder for disiplinærklager innkommet til Advokatnemnda etter at advokatloven har trådt i kraft, men som gjelder overtredelser begått før advokatloven trådte i kraft. (10) Advokattilsynets rett til å kreve refusjon fra advokaten etter advokatloven § 46 andre ledd gjelder ikke dersom forvalteren er oppnevnt før advokatloven trådte i kraft. (11) Begrensningen i adgangen til å møte til prøve for Høyesterett i domstolloven § 218 andre ledd fjerde punktum gjelder ikke for saker som er berammet før advokatloven trådte i kraft. (12) Et forbud mot å yte rettshjelp som er ilagt i medhold av domstolloven § 219 tredje ledd, opphører å gjelde fem år etter at advokatloven trådte i kraft. Forbudet kan likevel etter søknad oppheves av Advokattilsynet på et tidligere tidspunkt dersom det ikke vil være utilrådelig at vedkommende yter rettslig bistand, jf. advokatloven § 70 første ledd første punktum. (13) I en periode på tre år etter at advokatloven trådte i kraft, gjelder ikke kravene til organisering av advokatvirksomhet i advokatloven kapittel 7 for advokatvirksomhet som utøves av en ansatt advokat som i det vesentlige utfører oppdrag for sin arbeidsgiver eller for andre selskaper som tilhører samme konsern. For organisering av slik advokatvirksomhet gjelder domstolloven § 233 første ledd bokstav a slik denne bestemmelsen lød før advokatloven trådte i kraft. (14) Departementet kan gi nærmere overgangsregler.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 21 juni 2024 nr. 46. Endres ved lov 20 juni 2025 nr. 82 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

Se ogsåDomstolloven § 220 Advokatloven § 17 Advokatloven § 22 Advokatloven § 46referert av 1 →

§ 74

Endringer i andre lover

Fra den tiden loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen slår fast at når loven begynner å gjelde, blir det samtidig gjort endringer i andre lover.AI

Endret 21. juni 2024 · i kraft 21. juni 2024

Noter (1)

EndringEndret ved lov 21 juni 2024 nr. 46 (tidligere § 73).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem gjelder denne loven for i Norge?

Åpne § 1

Hvem regnes som en advokat ifølge loven?

Denne bestemmelsen forklarer hva ordene advokat, klient, jurist, rettslig bistand og advokatvirksomhet betyr når de brukes i loven.

Åpne § 2

Kan man avtale seg bort fra reglene i advokatloven?

Reglene i advokatloven må følges og kan ikke endres gjennom avtaler. De kan bare fravikes dersom det står i en annen lov.

Åpne § 3

Hvem utsteder advokatbevilling?

Åpne § 4

Må en advokat ha sikkerhet for erstatningsansvar?

Advokater må ha en økonomisk sikkerhet som dekker erstatningsansvar i jobben sin. Det er ikke krav om sikkerhet for ansvar som allerede er dekket på andre lovlige måter.

Åpne § 5

Kan jeg søke om ny advokatbevilling hvis jeg har hatt en før?

Åpne § 6

Hvem har lov til å kalle seg advokat i Norge?

Bare personer med norsk advokatbevilling kan bruke tittelen advokat. Utlandske advokater kan bruke sin egen tittel hvis de jobber i Norge, men det må komme tydelig fram at bevillingen ikke er norsk.

Åpne § 7

Kan en advokat fra et EØS-land jobbe permanent i Norge?

Åpne § 8