Lov

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor

AFP-tilskottsloven

lov/2010-02-19-5·33 paragrafer·Sist endret 1. januar 2025·Utforsk grafen

I kraft 2010-02-19Kunngjort 2010-02-19Sist endret ved lov/2024-12-20-93 fra 2025-01-01

Formål

Loven her angir vilkårene for statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor etter avtale mellom landsomfattende organisasjoner av arbeidsgivere og arbeidstakere eller mellom bedrifter og landsomfattende organisasjoner av arbeidstakere. Avtaler som nevnt må omfatte alle arbeidstakere i den enkelte bedrift som avtalen gjelder for, med unntak av arbeidstakere som etter lov eller tariffavtale har lavere aldersgrense enn 62 år. Det kan i vedtekter etter § 19 gis en

Innhold33 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Formål og definisjoner

§ 1

Formål

Loven bestemmer hvem som kan få statstilskudd til avtalefestet pensjon i privat sektor. Dette gjelder for arbeidstakere som er omfattet av avtaler mellom arbeidsgivere og arbeidstakere.AI

Se ogsåAFP-tilskottsloven § 19referert av 2 →

§ 2

Definisjoner

Med «arbeidstaker» menes enhver som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. Med «grunnbeløpet» menes grunnbeløpet i folketrygden, se folketrygdloven § 1-4. Med «inntekt» menes pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15.

Denne bestemmelsen forklarer hva begrepene arbeidstaker, grunnbeløp og inntekt betyr i loven. En arbeidstaker er en person som jobber for noen andre mot betaling.AI

Se ogsåFolketrygdloven § 1-4 Folketrygdloven § 3-15 første ledd

Kapittel 2. Avtalefestet pensjon – ny ordning

§ 3

Hvem kapitlet gjelder for

Reglene i kapitlet her gjelder for statstilskott til arbeidstakere født i 1944 eller senere og som tilstås avtalefestet pensjon med virkningstidspunkt tidligst 1. januar 2011.

Bestemmelsen forklarer hvem som kan få statstilskudd til den nye ordningen for avtalefestet pensjon. Den gjelder for arbeidstakere født i 1944 eller senere, med pensjon fra tidligst 1. januar 2011.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 4

Vilkår for rett til statstilskott

Arbeidstakere kan bare gis statstilskott til avtalefestet pensjon dersom de a) på uttakstidspunktet har en inntekt som omregnet til årsinntekt overstiger gjeldende grunnbeløp, og hadde en inntekt over gjennomsnittlig grunnbeløp i det foregående året, b) på uttakstidspunktet er reelle arbeidstakere i en bedrift som er omfattet av en avtale som nevnt i § 1, og c) ved fylte 62 år hadde vært arbeidstakere i minst 7 av de siste 9 årene i én eller flere bedrifter som var omfattet av en avtale som nevnt i § 1. Ved anvendelsen av bestemmelsen i første ledd bokstav c skal tallet «7» erstattes med tallet «3» og tallet «9» erstattes med tallet «5» for arbeidstakere født i årene 1944 til 1951. For arbeidstakere født i årene 1952 til 1954 økes begge tallene med ett år for hvert år de er født etter 1951. I vedtekter etter § 19 kan kravene i første og andre ledd om å være arbeidstaker i en bedrift som er omfattet av en avtale som nevnt i § 1, utfylles og presiseres, og det kan tas inn tillegg til eller lempninger av disse kravene.

Loven setter krav til inntekt og arbeidserfaring for å få statstilskudd til avtalefestet pensjon. Man må være ansatt i en bedrift med AFP-avtale og ha jobbet i slike bedrifter i et bestemt antall år.AI

Se ogsåAFP-tilskottsloven § 1 AFP-tilskottsloven § 19referert av 2 →

§ 5

Krav til utforming av avtalefestet pensjon

Statstilskott til avtalefestet pensjon kan ytes når følgende vilkår er oppfylt: a) Avtalefestet pensjon må tidligst kunne tas ut ved fylte 62 år. b) Ved uttak før fylte 70 år må avtalefestet pensjon tas ut sammen med alderspensjon fra folketrygden. c) Pensjonen må gis som en ugradert, livsvarig ytelse uten prøving mot arbeidsinntekt. d) Pensjonen må beregnes i samsvar med bestemmelsene i §§ 6 og 7.

Statstilskudd til avtalefestet pensjon gis dersom visse krav er oppfylt. Pensjonen kan tidligst tas ut ved 62 år, må være livsvarig og skal ikke påvirkes av arbeidsinntekt.AI

Se ogsåAFP-tilskottsloven § 6 AFP-tilskottsloven § 7

§ 6

Grunnlaget for beregning av avtalefestet pensjon

Grunnlaget for avtalefestet pensjon skal være summen av vedkommendes inntekt i de enkelte år med registrert pensjonsgivende inntekt i folketrygden, inkludert beløp det beregnes opptjening av etter folketrygdloven §§ 20-6, 20-7, 20-7 a og 20-8. For år før 2010 det er godskrevet pensjonspoeng for omsorgsarbeid etter folketrygdloven § 3-16, omregnes de godskrevne pensjonspoengene til inntekt og medregnes i grunnlaget. For år før 2010 det er godskrevet pensjonspoeng ved uførhet, skal summen av opptjente og godskrevne pensjonspoeng etter folketrygdloven §§ 3-14 og 3-19 omregnes til inntekt og medregnes i grunnlaget. For arbeidstakere som er født i 1948 eller senere og som i år før 1992 utførte omsorgsarbeid som nevnt i folketrygdloven § 3-16 første ledd bokstav a, skal det for slike år ikke regnes med en lavere inntekt enn fire ganger gjennomsnittlig grunnbeløp for vedkommende år. Inntekten i det enkelte år før 2010 skal oppjusteres i samsvar med forholdet mellom grunnbeløpet per 1. januar 2010 og gjennomsnittlig grunnbeløp i opptjeningsåret. Oppjustering i 2010 skjer i samsvar med endring i grunnbeløpet. Ved oppjustering i 2011 og senere gjelder reglene i fjerde ledd. Inntekten i 2010 og senere år skal oppjusteres med lønnsveksten fra opptjeningsåret til og med det tidspunktet da siste regulering av folketrygdens pensjoner fant sted. Reguleringsfaktoren etter folketrygdloven § 20-18 første ledd legges til grunn. Ved fastsettelsen av grunnlaget etter første ledd regnes ikke med en høyere inntekt for det enkelte år enn 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp i opptjeningsåret. Siste år som tas med i grunnlaget, skal være det kalenderår han eller hun fylte 61 år.

Pensjonen beregnes ut fra summen av pensjonsgivende inntekt i folketrygden. Visse typer godskrevne pensjonspoeng for omsorgsarbeid og uførhet regnes også som inntekt. Det er satt en øvre grense for hvor høy inntekt som kan legges til grunn per år.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 26 nov 2010 nr. 59.

Se ogsåFolketrygdloven § 20-6 Folketrygdloven § 20-7 Folketrygdloven § 20-8 Folketrygdloven § 3-16omtalt i 1 kilde →referert av 9 →

§ 7

Beregning av pensjonen

Årlig avtalefestet pensjon skal utgjøre 0,314 prosent av grunnlaget etter § 6. Pensjonsbeløpet justeres ved hjelp av et forholdstall for hvert årskull ut fra alderen for uttak av avtalefestet pensjon. Forholdstallene fastsatt i medhold av folketrygdloven § 19-7 legges til grunn. For arbeidstakere født i 1963 eller senere fastsetter Arbeids- og velferdsdirektoratet forholdstall ut fra prinsippene som følger av folketrygdloven § 19-7. Ved uttak etter fylte 70 år legges forholdstallet ved fylte 70 år til grunn. For arbeidstakere født i årene 1944 til 1947 skal årlig avtalefestet pensjon utgjøre henholdsvis 10, 20, 40 og 60 prosent av pensjonsbeløpet etter første ledd. Ved uttak av avtalefestet pensjon før fylte 67 år skal det for hver måned gis et fast kronetillegg til og med den kalendermåneden arbeidstakeren fyller 67 år. Den livsvarige delen av avtalefestet pensjon skal reduseres ved pensjonsuttaket, slik at den samlede nåverdien av pensjonen ikke påvirkes av kronetillegget. Dersom pensjonsbeløpet etter første og andre ledd ikke er tilstrekkelig til at denne reduksjonen kan foretas, tilstås ikke kronetillegget. Regulering av avtalefestet pensjon under utbetaling skjer årlig med virkning fra 1. mai. Pensjonen, unntatt det faste tillegget etter tredje ledd, reguleres i samsvar med lønnsveksten som gjelder for folketrygden, jf. folketrygdloven § 20-18 første ledd, og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Ved første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak i månedene juni til april settes fratrekket forholdsmessig ned ut fra når i denne perioden pensjonen ble tatt ut.

Bestemmelsen forklarer hvordan den årlige avtalefestet pensjonen beregnes og justeres. Den beskriver bruk av forholdstall, særskilte regler for enkelte fødselsår og et fast kronetillegg ved tidlig uttak. Pensjonen reguleres årlig basert på lønnsveksten i folketrygden med et fast fratrekk.AI

Endret 20. desember 2024 · i kraft 20. desember 2024

Noter (1)

EndringEndret ved lover 20 des 2022 nr. 100 (med virkning fra 1 april 2022), 20 des 2024 nr. 81.

Se ogsåAFP-tilskottsloven § 6 Folketrygdloven § 19-7 første ledd Folketrygdloven § 20-18omtalt i 2 kilder →referert av 8 →

§ 8

Forholdet til andre ytelser

Pensjon etter kapitlet her ytes ikke til personer som etter fylte 62 år har mottatt uføretrygd fra folketrygden. For personer født i årene 1944 til 1948 ses det i denne sammenhengen bort fra mottak av uførepensjon før 1. januar 2011. Tidsrom der uføretrygd ikke er kommet til utbetaling, men vedkommende har hatt rett til å få tilbake uføretrygden etter reglene i folketrygdloven § 12-10 tredje ledd, regnes ikke som tidsrom med mottak av uføretrygd som nevnt i første ledd. Utbetaling av uføretrygd etter fylte 62 år som følge av etteroppgjør for tidsrom før fylte 62 år regnes ikke som mottak av uføretrygd som nevnt i første ledd. Personer som har rett til, men som ikke har mottatt uføretrygd etter fylte 62 år, har rett til pensjon etter dette kapitlet dersom vedkommende senest ved uttak av pensjonen sier fra seg uføretrygden med virkning fra fylte 62 år. Bestemmelsen i første ledd første punktum gjelder tilsvarende for personer som har mottatt statlig eller kommunal avtalefestet pensjon eller pensjon fra tilsvarende avtale- eller lovfestede ordninger som angitt i vedtektene etter § 19.

Denne regelen sier at man som hovedregel ikke kan få AFP hvis man har mottatt uføretrygd etter fylte 62 år. Det finnes unntak for visse fødselsår og spesielle utbetalingssituasjoner. Regelen gjelder også for andre lignende pensjonsordninger.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 19 des 2014 nr. 73 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1717).

Se ogsåFolketrygdloven § 12-10 AFP-tilskottsloven § 19omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

Kapittel 3. Kompensasjonstillegg til pensjon etter kapittel 2

§ 9

Kompensasjonstillegg

Det ytes et kompensasjonstillegg til avtalefestet pensjon etter kapittel 2 til arbeidstakere født i årene 1944 til 1962. Kompensasjonstillegget må tas ut sammen med pensjonen.

Arbeidstakere født mellom 1944 og 1962 kan få et kompensasjonstillegg til sin avtalefestet pensjon. Tillegget må tas ut samtidig som pensjonen.AI

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 10

Referansebeløp

Kompensasjonstillegget fastsettes med utgangspunkt i et referansebeløp for 2010. Referansebeløpet skal settes til 10 000 kroner for arbeidstakere født i 1948, men økes med 400 kroner for hvert årskull født i årene 1949 til 1953. For arbeidstakere født i årene 1954 til 1962, reduseres referansebeløpet for hvert årskull med 10 prosent av referansebeløpet for 1953-kullet. Referansebeløpene for 2010 for arbeidstakere født i årene 1944 til 1947, skal utgjøre henholdsvis 840, 1 760, 3 680 og 5 760 kroner. Referansebeløpene reguleres 1. mai hvert år, første gang 1. mai 2011, i samsvar med lønnsveksten fra foregående år. Reguleringsfaktoren etter folketrygdloven § 20-18 første ledd legges til grunn.

Kompensasjonstillegget beregnes ut fra et referansebeløp for 2010. Beløpet varierer basert på hvilket år arbeidstakeren er født. Beløpene justeres årlig fra 1. mai i tråd med lønnsveksten.AI

Se ogsåFolketrygdloven § 20-18referert av 1 →

§ 11

Fastsetting av kompensasjonstillegget

Kompensasjonstillegget til den enkelte arbeidstaker skal tilsvare referansebeløpet etter § 10, dividert med særskilte forholdstall. Ved uttak etter fylte 70 år legges forholdstallet ved fylte 70 år til grunn. Kompensasjonstillegget kan ikke overstige halvparten av den livsvarige delen av pensjonsbeløpet etter § 7 på uttakstidspunktet. Ved uttak av avtalefestet pensjon i månedene juni til april ytes kompensasjonstillegget på grunnlag av referansebeløpet ved siste regulering. Ved første reguleringstidspunkt etter uttaket økes kompensasjonstillegget med en forholdsmessig andel av lønnsveksten fra forrige reguleringstidspunkt ut fra når i den nevnte perioden pensjonen ble tatt ut. For øvrig er kompensasjonstillegget ikke gjenstand for regulering. Forholdstallene etter første ledd fastsettes det året et årskull fyller 61 år og skal være felles for kvinner og menn. Forholdstallene fastsettes for hvert årskull ut fra tidspunktet for uttak av avtalefestet pensjon og forventet levealder og under hensyn til prinsippene i folketrygdloven § 19-7, men slik at forholdstallene normeres til 1 ved fylte 62 år for hvert enkelt årskull.

Bestemmelsen forklarer hvordan kompensasjonstillegget til pensjonen beregnes. Beløpet avhenger av et referansebeløp og særskilte forholdstall, og kan ikke være høyere enn halvparten av den livsvarige pensjonsdelen.AI

Se ogsåAFP-tilskottsloven § 10 AFP-tilskottsloven § 7 Folketrygdloven § 19-7 første leddreferert av 5 →

Kapittel 4. (Opphevet ved lov 21 juni 2019 nr. 25 .)

§ 12

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 13

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 14

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 15

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 16

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 16 a

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 5. Administrasjon og saksbehandling

§ 17

Avgjørelsesmyndighet mv

Spørsmålet om en arbeidstaker fyller vilkårene i § 4 og § 8 fjerde ledd, med eventuelle suppleringer i vedtektene etter § 19, avgjøres av et administrativt organ etablert av avtalepartene etter § 18. Organets avgjørelser kan påklages til organets styre eller til slikt organ som styret bestemmer. Vedtektene etter § 19 gir regler om klagefrist mv. Arbeids- og velferdsetaten avgjør andre spørsmål om retten til pensjon og kompensasjonstillegg enn nevnt i første ledd, inkludert beregning av ytelsene. Avgjørelsene kan påklages til overordnet organ innen etaten etter reglene i folketrygdloven § 21-12, og deretter ankes inn for Trygderetten etter reglene i lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten. Arbeids- og velferdsetaten foretar utbetaling av pensjon og kompensasjonstillegg og utarbeidelse av statistikk mv. Etaten skal også utbetale eventuelle avtalte tillegg til avtalefestet pensjon, forutsatt at et tillegg til pensjon etter kapittel 2 gis med samme prosentsats til alle pensjonister. Avgjørelsene etter første og andre ledd kan ikke bringes inn for domstolene før mulighetene til å klage og anke er nyttet fullt ut. Utgiftene ved Arbeids- og velferdsetatens arbeid bæres av staten. Det samme gjelder utgiftene ved Trygderettens arbeid med ankesakene.

Reglene bestemmer hvem som tar avgjørelser om retten til AFP-pensjon og kompensasjonstillegg, samt hvordan man kan klage på disse vedtakene. Arbeids- og velferdsetaten står for utbetalinger og statistikk.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 19 des 2014 nr. 73 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1717), 21 juni 2019 nr. 25 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 781).

Se ogsåAFP-tilskottsloven § 4 AFP-tilskottsloven § 8 AFP-tilskottsloven § 19 AFP-tilskottsloven § 18omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 18

Administrasjon – avtalemessige spørsmål og forvaltning av midler

Partene i de ulike avtalene om avtalefestet pensjon etter kapittel 2 skal etablere et felles organ med et felles styre til behandling av spørsmål om en arbeidstaker fyller vilkårene i § 4 og § 8 fjerde ledd, med eventuelle suppleringer i vedtektene etter § 19. Organet skal videre innkreve premier fra arbeidsgiverne og forvalte innbetalte midler, inkludert å bygge opp fond i samsvar med reglene i kapittel 6. Det felles organet er et eget rettssubjekt og hefter bare for egne forpliktelser. Det felles organet skal ha registrert eller statsautorisert revisor og aktuar. Revisor og aktuar skal ha tilgang til alle opplysninger som er nødvendige for utøvelsen av arbeidet. Bestemmelsene i §§ 17 og 18 er ikke til hinder for at det felles organet i samsvar med bestemmelser i vedtektene overlater oppgaver til andre. Det felles organet plikter å gi opplysninger som gjør det mulig å vurdere om vilkårene i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 7 andre ledd, § 8 første ledd bokstav a eller § 9 fjerde ledd, eller tilsvarende ordning, er oppfylt. Det felles organet plikter å gi opplysninger som gjør det mulig å vurdere om vilkårene for avtalefestet pensjon for medlemmer i kommunal pensjonsordning født i 1963 eller senere, er oppfylt.

Det skal opprettes et felles organ med styre som avgjør om arbeidstakere oppfyller vilkårene for AFP. Organet skal kreve inn premier, forvalte midler og ha revisor og aktuar. Oppgaver kan i noen tilfeller overlates til andre.AI

Endret 20. desember 2024

Endringshistorikk (2)

20. desember 2024Endringslov til forsikrings- og finansmarkedslovgivingen
12. april 2024Endringslov til lov om avtalefestet pensjon mv.

Noter (1)

EndringEndret ved lover 20 juni 2014 nr. 29 (ikr. 1 juli 2014 iflg. vedtak 26 juni 2014 nr. 866), 19 des 2014 nr. 73 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 19 des 2014 nr. 1717), 21 juni 2019 nr. 25 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 781), 12 april 2024 nr. 14 (i kraft 1 okt 2024 iflg. res. 20 sep 2024 nr. 2209), 20 des 2024 nr. 93 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 20 des 2024 nr. 3303).

Se ogsåAFP-tilskottsloven § 4 AFP-tilskottsloven § 8 AFP-tilskottsloven § 19 AFP-tilskottsloven § 17omtalt i 10 kilder →referert av 9 →

§ 19

Vedtekter

Partene i de ulike avtalene om avtalefestet pensjon etter kapittel 2 skal etablere vedtekter som er felles for alle avtaler om avtalefestet pensjon. Endringer i vedtektene besluttes av styret for det administrative organet nevnt i § 18 første ledd. Vedtektene og endringer i vedtektene må godkjennes av departementet. Dersom vedtektene eller endringer i vedtektene er i samsvar med loven her, kan godkjenning ikke nektes.

De som inngår avtaler om avtalefestet pensjon skal lage felles vedtekter. Endringer i disse bestemmes av styret til det administrative organet. Departementet må godkjenne vedtektene, og godkjenning skal gis dersom de følger loven.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 25 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 781).

Se ogsåAFP-tilskottsloven § 18omtalt i 1 kilde →referert av 5 →

Kapittel 6. Finansiering

§ 20

Premie fra arbeidsgivere

Arbeidsgivere som er omfattet av en avtale som nevnt i § 1, skal innbetale premie til dekning av den del av utgiftene til avtalefestet pensjon etter kapittel 2 som ikke dekkes av statens tilskott etter § 23.

Arbeidsgivere som er med i en AFP-avtale må betale for den delen av pensjonsutgiftene som staten ikke dekker gjennom sine tilskudd.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 25 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 781).

Se ogsåAFP-tilskottsloven § 1 AFP-tilskottsloven § 23omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 21

Premie til dekning av pensjonsutgifter etter kapittel 2

Avtaler om pensjon etter kapittel 2 skal ha en felles finansiering. Arbeidsgiverne skal betale en premie for ansatte i bedriften etter en premiesats som er felles for slike avtaler og som fastsettes av styret for det administrative organet nevnt i § 18 som en prosentdel av lønnsutbetalingene. Det skal bare betales premie av den del av en arbeidstakers årslønn som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp i vedkommende år. Det skal ikke betales premie av lønnsutbetalinger til arbeidstakere etter det kalenderår de fylte 61 år. Det kan i vedtekter bestemmes at annen godtgjørelse skal likestilles med lønn ved premieberegningen. Premien må fastsettes slik at den er tilstrekkelig til å dekke løpende utgifter og dessuten gi grunnlag for opplegg av et pensjonsfond. Pensjonsfondet skal, sammen med arbeidsgivernes erkjente plikt til fortsatt premiebetaling etter avtalenes eventuelle opphør, gi tilstrekkelig sikkerhet for dekning av arbeidsgivernes forventede framtidige forpliktelser. Som forventede framtidige forpliktelser regnes pensjonsutbetalinger etter reglene i loven her til arbeidstakere som er tilstått eller som fyller vilkårene for avtalefestet pensjon. Styret for avtalefestet pensjon avgjør plasseringen av fondets midler.

Arbeidsgivere skal betale en felles premie for ansatte som skal ha avtalefestet pensjon. Premien beregnes som en prosentandel av lønnen innenfor visse grenser, og skal dekke både løpende utgifter og oppbygging av et pensjonsfond.AI

Se ogsåAFP-tilskottsloven § 18

§ 22

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 23

Statstilskott

Statens tilskott til pensjon etter reglene i kapittel 2 skal utgjøre 1/3 av pensjonen. Kompensasjonstillegg etter kapittel 3 dekkes fullt ut av staten og utbetales til mottakerne av avtalefestet pensjon sammen med statstilskottet etter første ledd.

Staten betaler en tredjedel av pensjonen etter reglene i kapittel 2. Kompensasjonstillegg etter kapittel 3 dekkes i sin helhet av staten og utbetales sammen med statstilskuddet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 25 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 781).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 24

Tilsyn

Departementet gir forskrifter om tilsyn med fellesorganet nevnt i § 18 og utførelsen av oppgavene etter loven her, herunder forvaltningen av midler innbetalt etter §§ 20 til 22 og fondsopplegg mv. etter bestemmelsene i de nevnte paragrafene.

Departementet bestemmer reglene for hvordan fellesorganet skal føres tilsyn med. Dette gjelder også hvordan oppgavene etter loven utføres og hvordan pengene i fondet forvaltes.AI

Se ogsåAFP-tilskottsloven § 18 AFP-tilskottsloven § 20 AFP-tilskottsloven § 221 forskrift →

Kapittel 7. Forskjellige bestemmelser

§ 25

Virkningstidspunkt for avtalefestet pensjon

Avtalefestet pensjon og kompensasjonstillegg ytes tidligst fra og med måneden etter den måneden da kravet om ytelsene ble satt fram.

Avtalefestet pensjon og kompensasjonstillegg utbetales tidligst fra måneden etter at kravet om ytelsene ble fremmet.AI

§ 26

Utbetaling av avtalefestet pensjon i utlandet

Pensjon etter kapittel 2 og kompensasjonstillegg etter kapittel 3 utbetales i utlandet uten begrensninger.

Avtalefestet pensjon og kompensasjonstillegg kan betales ut til personer som oppholder seg i utlandet. Det er ingen begrensninger for slike utbetalinger.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 25 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 781).

omtalt i 1 kilde →

§ 27

Tilbakekreving av feilutbetalinger mv

Ved tilbakekreving av feilutbetalt avtalefestet pensjon eller kompensasjonstillegg etter loven her gjelder reglene i folketrygdloven § 22-15 tilsvarende. Ved anvendelsen av nevnte paragraf skal en arbeidsgiver som gir opplysninger av betydning for retten til avtalefestet pensjon, anses å opptre på vegne av arbeidstakeren. Ved tilbakekreving etter første ledd kan for mye utbetalt dekkes gjennom trekk i løpende avtalefestet pensjon og i løpende alderspensjon fra folketrygden.

Reglene for tilbakekreving av feilutbetalt avtalefestet pensjon og kompensasjonstillegg følger folketrygdloven. Penger som er betalt ut for mye, kan trekkes direkte fra løpende pensjonsutbetalinger.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 25 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 781).

Se ogsåFolketrygdloven § 22-15 første leddomtalt i 1 kilde →

§ 28

Tvangsgrunnlag for utlegg

Vedtak om innbetaling av premie etter §§ 20 til 22 er tvangsgrunnlag for utlegg.

Vedtak om å betale inn premie fungerer som et tvangsgrunnlag for utlegg. Det betyr at vedtaket kan brukes til å kreve inn pengene tvangsmessig.AI

Se ogsåAFP-tilskottsloven § 20 AFP-tilskottsloven § 22

§ 29

Taushetsplikt

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for organ som nevnt i § 18, har taushetsplikt etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7 første ledd. Taushetsplikten etter første ledd og Arbeids- og velferdsetatens taushetsplikt etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7 er ikke til hinder for utveksling av opplysninger mellom Arbeids- og velferdsetaten og organ som nevnt i § 18 i den utstrekning dette er nødvendig for å fremme oppgaver etter loven her. Slikt organ kan herunder gis tilgang til opplysninger fra Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret.

Personer som jobber for visse organer har taushetsplikt. Det er likevel lov å dele nødvendig informasjon mellom Arbeids- og velferdsetaten og disse organene for å løse oppgaver etter loven.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 25 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 781).

Se ogsåAFP-tilskottsloven § 18 Nav-loven § 7omtalt i 1 kilde →

§ 30

Forskrifter

Departementet gir forskrifter til utfylling av loven, inkludert forskrifter om a) fastsetting av grunnlaget for avtalefestet pensjon etter § 6, herunder regler om fra hvilket tidspunkt inntekt i det året arbeidstakeren fyller 61 år skal tas med i grunnlaget og om medregning av inntekt for år før 1992 med omsorg for små barn b) fastsetting av kronetillegg og justeringsbeløp etter § 7 ved uttak av avtalefestet pensjon før fylte 67 år c) fastsetting av forholdstall etter § 11.

Departementet har myndighet til å lage utfyllende regler for loven. Dette gjelder blant annet hvordan grunnlaget for pensjon, tilleggsbeløp og forholdstall skal fastsettes.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 21 juni 2019 nr. 25 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 781).

Se ogsåAFP-tilskottsloven § 6 AFP-tilskottsloven § 7 AFP-tilskottsloven § 11omtalt i 1 kilde →referert av 1 →2 forskrifter →

Kapittel 8. Ikrafttredelse og endringer i andre lover

§ 31

Ikrafttredelse og overgangsregler

Loven trer i kraft straks. Forholdstall som angitt i § 7 første ledd og § 11 første ledd for årskullene 1944 til 1949 fastsettes i 2010 under hensyn til bestemmelsene i folketrygdloven § 19-7 slik den vil lyde fra 1. januar 2011. Lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon oppheves 1. januar 2011. Endringene i lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven trer i kraft straks. Endringene i skatteloven §§ 5-15 og 17-1 trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2010. Endringene i folketrygdloven § 3-19 og skatteloven § 2-30 trer i kraft 1. januar 2011.

Loven og visse endringer i folketrygdloven og skatteloven trer i kraft med en gang. En eldre lov om statstilskudd til AFP oppheves 1. januar 2011, mens andre endringer trer i kraft samme dato.AI

Se ogsåAFP-tilskottsloven § 7 AFP-tilskottsloven § 11 Folketrygdloven § 19-7 første ledd Skatteloven § 5-15 første ledd

§ 32

Endringer i andre lover

– – –

Denne bestemmelsen omhandler hvilke endringer som gjøres i andre lover som følge av AFP-tilskottsloven.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med denne loven?

Loven bestemmer hvem som kan få statstilskudd til avtalefestet pensjon i privat sektor. Dette gjelder for arbeidstakere som er omfattet av avtaler mellom arbeidsgivere og arbeidstakere.

Åpne § 1

Hva legges til grunn for hva en arbeidstaker er?

Denne bestemmelsen forklarer hva begrepene arbeidstaker, grunnbeløp og inntekt betyr i loven. En arbeidstaker er en person som jobber for noen andre mot betaling.

Åpne § 2

Hvem gjelder reglene om statstilskudd til AFP for?

Bestemmelsen forklarer hvem som kan få statstilskudd til den nye ordningen for avtalefestet pensjon. Den gjelder for arbeidstakere født i 1944 eller senere, med pensjon fra tidligst 1. januar 2011.

Åpne § 3

Hva er kravene til inntekt for å få statstilskudd?

Åpne § 4

Hvor gammel må man være for å starte uttak av avtalefestet pensjon?

Statstilskudd til avtalefestet pensjon gis dersom visse krav er oppfylt. Pensjonen kan tidligst tas ut ved 62 år, må være livsvarig og skal ikke påvirkes av arbeidsinntekt.

Åpne § 5

Hva legges til grunn for å beregne avtalefestet pensjon?

Åpne § 6

Hvordan beregnes den årlige avtalefestet pensjonen?

Åpne § 7

Kan jeg få AFP hvis jeg har fått uføretrygd etter fylte 62 år?

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2024
- 20. desember 2024Endringslov til folketrygdlova mv.1 §§ endret: § 7Arbeids- og inkluderingsdepartementet
- 20. desember 2024Endringslov til forsikrings- og finansmarkedslovgivingen1 §§ endret: § 18Finansdepartementet
- 12. april 2024Endringslov til lov om avtalefestet pensjon mv.1 §§ endret: § 18Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 89 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 9. desember 2024

Innst. 109 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 5. desember 2022

Innst. 194 L (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 10. mars 2022

Innst. 15 S (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 9. desember 2020

Innst. 278 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 14. mai 2019

Innst. 80 L (2014–2015)Forarbeider

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i lov om Statens pensjonskasse, folketrygdloven og i enkelte andre lover (justeringer i reglene om uføretrygd og ny uførepensjonsordning i offentlig tjenestepensjon mv.)

Stortinget · 4. desember 2014

Innst. 289 L (2013–2014)Forarbeider

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon)

Stortinget · 12. juni 2014

Innst. 265 L (2013–2014)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om endringer i børsloven og verdipapirhandelloven mv. og lov om kredittvurderingsbyråer

Stortinget · 10. juni 2014

Vis alle 10 kilder

Innst. 81 L (2011–2012)Forarbeider

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover

Stortinget · 29. november 2011

Innst. 67 L (2010–2011)Forarbeider

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringar i folketrygdlova mv. (enkelte presiseringar i samband med pensjonsreforma)

Stortinget · 11. november 2010

Forskrifter med hjemmel i denne loven

2 forskrifter er fastsatt med hjemmel i AFP-tilskottsloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.