Lov

Landbruks- og matdepartementet

Lov om bygdeallmenninger

Bygdeallmenningsloven

lov/1992-06-19-59·85 paragrafer·Sist endret 1. juli 2026·Utforsk grafen

I kraft 1993-01-01Sist endret ved lov/2025-06-20-102 fra 2026-07-01

Landbruk, jakt og skogbruk > Skogbruk

Innhold85 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser.

§ 1-1

(bygdeallmenning)

Bygdeallmenning er allmenning hvor eiendomsretten tilligger minst halvparten av de jordbrukseiendommer som fra gammel tid har bruksrett i allmenningen. Retter i bygdeallmenningene i kraft av særlig hjemmel går ikke inn under loven.

Loven forklarer hva en bygdeallmenning er. Det er et område hvor minst halvparten av jordbrukseiendommene med gammel bruksrett eier området sammen. Andre særskilte rettigheter i allmenningen gjelder ikke for denne loven.AI

§ 1-2

(salg og bortfeste)

Med de unntak som er nevnt i denne paragraf og i § 6-8, kan bygdeallmenningsgrunn ikke selges eller festes bort. Det kan selges eller festes bort parseller av bygdeallmenning til: a) Oppdyrking, herunder dyrking av kulturbeite. b) Formål som står i forbindelse med driften av allmenningen eller med virksomhet som allmenningen deltar i. c) Fremme av allmennyttige tiltak innen det bygdelag allmenningen tilligger. d) Tomter for oppføring av boliger og fritidshus. Som hovedregel kan slike tomter bare festes bort, og bare i særlige tilfelle selges. Når det er truffet vedtak om ekspropriasjon av grunn fra en bygdeallmenning, kan salg foretas uavhengig av begrensningene i annet ledd, for så vidt avståelsen ikke i vesentlig grad medfører innskrenkninger i bruksrettene, eller det gis samtykke fra eierne av de eiendommer hvis tilliggende bruksrett vesentlig innskrenkes.

Grunn i en bygdeallmenning kan som hovedregel ikke selges eller festes bort. Det finnes likevel unntak for oppdyrking, drift av allmenningen, allmennyttige tiltak og boligtomter. Salg kan også skje ved ekspropriasjon under visse vilkår.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 12 mai 1995 nr. 23 (ikr. 1 juli 1995 – endret annet ledd – skal være annet ledd a), 5 jan 1996 nr. 2 (ikr. 3 mars 1996).

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 6-8

§ 1-3

(pantsettelse)

Bygdeallmenningsgrunn kan ikke pantsettes. Sagbruk og andre faste anlegg som en bygdeallmenning eier eller er medeier i, kan likevel pantsettes. Ved pantsettelsen kan det medtas en passende tomt.

Selve grunnområdet i en bygdeallmenning kan ikke brukes som sikkerhet for lån. Bygninger, sagbruk og andre faste anlegg kan imidlertid pantsettes, og det kan inkludere en passende tomt.AI

§ 1-4

(jordskifte)

Bygdeallmenning kan inngå i slikt jordskifte som omhandlet i jordskiftelova §§ 3-4 og 3-9. Jordskifteretten kan ordne beiteforhold i bygdeallmenning dersom styret for allmenningen først har gjennomført beiteordning der, og innehaver av beiteretten har krevet sak inn for jordskifteretten innen seks måneder. Jordskifteretten kan fastsette grenser mellom statsallmenning og bygdeallmenning, mellom bygdeallmenninger og mellom bygdeallmenning og annen tilstøtende eiendom. Jordskiftelova § 4-2 gjelder tilsvarende for fastsetting av grensene. For øvrig får jordskiftelovas bestemmelser ikke anvendelse på bygdeallmenninger.

Bygdeallmenninger kan være en del av jordskifte. Jordskifteretten kan ordne beiteforhold hvis styret først har prøvd en beiteordning og det er krevet sak. Retten kan også fastsette grenser mellom allmenninger og andre eiendommer.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 21 juni 2013 nr. 100 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 736).

Se ogsåJordskiftelova § 3-4 Jordskiftelova § 3-9 Jordskiftelova § 4-2omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 1-5

(sammenslåing)

Eierne av jordbrukseiendommer med tilliggende bruksrett kan ved avstemning beslutte å slå flere bygdeallmenninger sammen. For sammenslåing kreves to tredjedels flertall av de avgitte stemmer i hver av de allmenningene det gjelder. Bestemmelsene i §§ 4-1 og 4-2 gjelder tilsvarende. Før avstemningen må det foreligge en avtale mellom allmenningene om de viktigste spørsmål i forbindelse med sammenslåingen, og et av departementet godkjent utkast til bruksregler for den sammenslåtte allmenningen. Avtalen og utkastet til bruksregler må være gjort kjent for de bruksberettigede senest fire uker før avstemningen holdes.

Eiere av jordbrukseiendommer med bruksrett kan stemme over å slå flere bygdeallmenninger sammen. Dette krever to tredjedels flertall av stemmene i hver allmenning. Det må foreligge en avtale og godkjente bruksregler før avstemningen.AI

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 4-1 Bygdeallmenningsloven § 4-2 første ledd

§ 1-6

(ervervet eiendom)

Ervervet eiendom kan innlemmes i bygdeallmenning ved å la tinglyse en erklæring undertegnet av allmenningsstyret om at eiendommen for fremtiden skal være undergitt de bestemmelser som gjelder for bygdeallmenninger. Ervervet eiendom som ikke innlemmes i allmenningen forvaltes etter samme regler som denne, men anses for øvrig ikke som allmenningsgrunn. Med hensyn til skogbruksstyresmakt og skogfond gjelder for slike eiendommer samme regler som for allmenningen.

Kjøpt eiendom kan bli en del av en bygdeallmenning dersom styret tinglyser en erklæring om dette. Eiendom som ikke innlemmes, følger allmenningens regler for forvaltning, skogbruk og skogfond, men regnes ikke som allmenningsgrunn.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 27 mai 2005 nr. 31 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 27 mai 2005 nr. 487).

§ 1-7

(forkynnelser m.v. i allmenningssaker)

Forkynnelser for et større eller et ubestemt antall bruksberettigede i en bygdeallmenning kan foretas ved kunngjøring i Norsk Lysingsblad, uten at de enkelte bruksberettigede navngis. I tillegg skal kunngjøring foretas lokalt på hensiktsmessig måte med henvisning til fullstendig kunngjøring i Norsk Lysingsblad. Det må uttrykkelig angis at kunngjøringen trer istedenfor ordinær forkynnelse, og at forkynnelse ikke blir foretatt på annen måte. Medfører forkynnelsen at en frist begynner å løpe, skal også tidspunktet for fristens utløp angis. Fristen regnes fra dato for første kunngjøring i Norsk Lysingsblad, med tillegg av syv dager. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder tilsvarende for varsel om bevisopptak etter tvisteloven § 27-3 annet ledd første punktum og for øvrig for andre underretninger til parter i forbindelse med rettergang.

Når mange personer med bruksrett i en bygdeallmenning skal varsles, kan dette skje gjennom kunngjøring i Norsk Lysingsblad og lokalt. Det må opplyses at dette erstatter vanlig forkynnelse. Hvis det er en frist, skal utløpsdatoen oppgis.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

Se ogsåTvisteloven § 27-3referert av 3 →

§ 1-8

(forliksklage og stevning, anvendelse av rettsmidler)

Når et større eller et ubestemt antall bruksberettigede i en bygdeallmenning skal innklages for forliksrådet eller stevnes for retten, kan forliksklagen eller stevningen lyde på de bruksberettigede i allmenningen uten angivelse av navn. Ved forkynnelse av forliksklagen eller stevningen gjelder § 1-7 tilsvarende. Fristen for tilsvar til stevning skal i dette tilfelle ikke settes kortere enn fire uker fra kunngjøringen, medregnet tillegget på syv dager i § 1-7 annet ledd. Ved anvendelse av rettsmidler (anke, oppfriskning, gjenåpning) mot bruksberettigede som nevnt i første ledd gjelder bestemmelsene i denne paragraf tilsvarende, slik at de ordinære rettsmiddelfrister alltid forlenges med syv dager, jfr. § 1-7 annet ledd.

Hvis mange eller et ukjent antall personer med bruksrett i en bygdeallmenning skal saksøkes, kan saksøkingen skje uten at alle navnene oppgis. Reglene gir også utvidede tidsfrister for tilsvar og bruk av rettsmidler.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3.

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 1-7referert av 2 →

Kapittel 2. Bruksrett i bygdeallmenning.

§ 2-1

(vilkår for bruksrett)

Bruksrett i bygdeallmenning ligger til jordbrukseiendommer innen det bygdelag som fra gammel tid har utøvd bruksrett i allmenningen. Med jordbrukseiendommer forstås eiendommer som etter dyrket areal, beliggenhet, bebyggelse og bruk har karakter av jordbruk. For bureisingsbruk stilles ikke krav om eksisterende bebyggelse.

Retten til å bruke bygdeallmenningen tilhører jordbrukseiendommer i det bygdelaget som historisk har brukt allmenningen. Eiendommene må ha karakter av jordbruk basert på areal, beliggenhet, bebyggelse og bruk.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 8 →

§ 2-2

(bruksrettens innhold)

Eier av eiendom med tilliggende bruksrett kan bare utøve retten til dekning av eiendommens behov ved jordbruksmessig drift. Retten skal kunne utøves på en måte som til enhver tid er i samsvar med rasjonell bruk, og som er naturlig etter tiden og forholdene. Er allmenningens avkastning utilstrekkelig til dekning av det samlede bruksbehov, skal det foretas en forholdsmessig avkorting.

Eiere av eiendom med bruksrett kan kun bruke allmenningen til å dekke behovet for jordbruksdrift. Bruken skal være fornuftig og tilpasset tiden. Hvis ressursene i allmenningen ikke strekker til, blir bruken redusert for alle.AI

omtalt i 1 kilde →

§ 2-3

(salg, fraskrivelse, avløsning)

Bruksrett i bygdeallmenning kan ikke ved salg eller på annen måte skilles fra den jordbrukseiendommen som retten tilligger. Bruksretten kan heller ikke fraskrives, leies bort uten i forbindelse med forpaktning av den berettigede eiendom, eller kreves avløst mot vederlag.

Bruksrett i en bygdeallmenning henger sammen med jordbrukseiendommen og kan ikke selges eller gis fra seg separat. Retten kan heller ikke leies ut alene eller kjøpes ut med penger.AI

§ 2-4

(forpaktning)

Ved forpaktning av eiendom med tilliggende bruksrett, skal det fremgå av en forpaktningsavtale om forpakteren helt eller delvis skal utøve bruksrett i allmenningen. Bruksretten kan ikke utøves av forpakteren hvis ikke forpaktningsavtalen har minst to års varighet. Leieforhold som ikke er forpaktning etter lov av 25. juni 1965 nr. 1 om forpakting, gir ikke leietakeren noen bruksrett i allmenningen.

Hvis en eiendom med bruksrett i allmenningen forpaktes, må avtalen si om forpakteren kan bruke allmenningen. Forpakteren kan bare bruke allmenningen dersom avtalen varer i minst to år. Andre typer leieforhold gir ingen bruksrett.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 21 des 2001 nr. 117 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475).

referert av 1 →

§ 2-5

(bruksrettsregister, eierskifte m.v.)

Det skal for hver bygdeallmenning føres et register over eiendommer med tilliggende bruksrett. Registeret skal inneholde opplysninger om dyrket areal, om foretatte tildelinger av ytelser fra allmenningen og hvem som til enhver tid utøver bruksretten. Bruksrettsregisteret er grunnlaget for manntallet ved valg av allmenningsstyre, jfr. kapittel 4. Ved eierskifte og ved andre begivenheter som medfører endringer med hensyn til utøvelse av bruksretten eller stemmerett ved allmenningsstyrevalg (forpaktning, fraflytting, avvikling eller gjenopptagelse av jordbruksdrift, inngåelse eller oppløsning av ekteskap, dødsfall m.v.), skal det gis underretning til allmenningsstyret.

Hver bygdeallmenning skal ha et register over eiendommer med bruksrett. Registeret viser hvem som har bruksrett og danner grunnlaget for hvem som kan stemme ved valg av allmenningsstyret. Allmenningsstyret skal varsles ved eierskifte eller andre endringer som påvirker bruksretten eller stemmeretten.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 21 des 2001 nr. 117 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475).

§ 2-6

(bortfall av bruksrett)

Bruksretten faller bort: 1) Hvis jordbruksdriften på eiendommen blir lagt ned, og a) jorden tas i bruk til annet formål, eller b) blir liggende nede i et sammenhengende tidsrom av fem år. 2) Hvis eiendommen ved frasalg, annen frivillig avståelse, ekspropriasjon eller omdisponering mister sin karakter av jordbruk etter § 2-1 annet ledd. Gjenopptas jordbruksdriften på en eiendom hvor bruksretten er falt bort etter første ledd nr. 1, gjelder § 2-1 tilsvarende for ny bruksrett. Bortfall av bruksrett etter denne paragraf inntrer først når allmenningsstyret har truffet avgjørelse om dette, og eieren av vedkommende eiendom er underrettet om avgjørelsen. Allmenningsstyret har plikt til å treffe avgjørelse som nevnt når vilkårene etter første ledd foreligger. Blir det reist søksmål om avgjørelsen, kan allmenningsstyret bestemme at bruksretten skal bestå inntil spørsmålet er rettskraftig avgjort.

Bruksretten i en bygdeallmenning kan falle bort dersom jordbruksdriften på eiendommen opphører eller eiendommen mister sin karakter av jordbruk. Bortfallet skjer først når allmenningsstyret har tatt en avgjørelse og eieren er varslet.AI

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 2-1referert av 2 →

§ 2-7

(betaling for ytelser)

Den som utøver bruksretten er ansvarlig overfor allmenningen for riktig betaling av allmenningsytelsene. Ytelsene kan om nødvendig gjøres betinget av at det stilles betryggende sikkerhet for riktig betaling.

Den som bruker allmenningen må betale de fastsatte avgiftene. Allmenningen kan kreve sikkerhet for at betalingen faktisk skjer.AI

§ 2-8

(begrensninger i utøvelsen av bruksrettene)

Bruksrett i bygdeallmenning skal ikke være til hinder for at allmenningsstyret beslutter og iverksetter slike begrensninger i utøvelsen av bruksrettene som anses nødvendige for å opprettholde allmenningens yteevne. Begrensninger som nevnt i første ledd kan også gå ut på fredning av deler av allmenningen mot bestemte slags bruk, eller begrensninger i utøvelsen av bruksrettene av hensyn til naturmiljø og friluftsliv. Begrensninger i utøvelsen av bruksrettene etter første og annet ledd kan gjelde for et angitt tidsrom eller inntil videre. Allmenningsstyret skal besørge at begrensninger i utøvelsen av bruksrettene blir kunngjort for de bruksberettigede på hensiktsmessig måte. Begrensningene trer i kraft fire uker etter at de er kunngjort, hvis ikke et senere ikrafttredelsestidspunkt er angitt i kunngjøringen.

Allmenningsstyret kan begrense bruksrettene for å bevare allmenningens yteevne, naturmiljø og friluftsliv. Dette kan innebære fredning av områder og gjelde i en bestemt tid eller inntil videre. Beslutningene må kunngjøres for de berettigede.AI

Kapittel 3. Forvaltning og administrasjon.

§ 3-1

(allmenningsstyret)

Forvaltningen av en bygdeallmenning ligger til allmenningsstyret. Allmenningsstyret skal bestå av fra tre til syv medlemmer. Antallet styremedlemmer og varamedlemmer fastsettes i bruksregler for den enkelte allmenning, jfr. § 3-7. Allmenningsstyret er beslutningsdyktig når flertallet av medlemmene møter. Allmenningsstyre med tre medlemmer er likevel bare beslutningsdyktig når alle medlemmene møter. Ved likt stemmetall gjør lederens stemme utslaget. Allmenningsstyret velges etter bestemmelsene i kapittel 4. Styret velger selv leder og nestleder for to år om gangen. Det skal føres møtebok for allmenningsstyrets møter. Møteboken skal oppbevares på betryggende måte. I bygdeallmenning som de siste tre regnskapsår gjennomsnittlig har hatt flere enn 30 ansatte, kan to tredjedeler av de ansatte kreve at ett styremedlem og ett varamedlem velges av og blant de ansatte. I allmenning som de siste tre regnskapsår gjennomsnittlig har hatt flere enn 50 ansatte, kan et flertall av de ansatte kreve at inntil en tredjedel, dog minst to, av styrets medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte. De ansattes styrerepresentanter har rett til å uttale seg i alle saker som behandles av allmenningsstyret, og har stemmerett i saker som ikke gjelder bruksrettsforhold.

Det er allmenningsstyret som forvalter en bygdeallmenning. Styret består av tre til syv medlemmer, og det skal føres møtebok. Ansatte kan i visse tilfeller kreve å velge egne representanter til styret.AI

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 3-7referert av 2 →

§ 3-2

(allmenningsstyrets oppgaver og myndighet)

Allmenningsstyret representerer både eierinteressene og bruksrettsinteressene i allmenningen, og har til oppgave å forestå forvaltningen av allmenningen i samsvar med lover, bruksregler og skogbruksplan. Forvaltningen skal ha som alminnelig siktemål å opprettholde allmenningen som en fellesressurs for de eiendomsberettigede og bruksberettigede, og dernest til beste for bosetting, næringsvirksomhet, naturmiljø og friluftsliv ellers i det bygdelag allmenningen ligger til. Allmenningsstyret har myndighet til å avgjøre alle spørsmål i forbindelse med allmenningens forvaltning og drift, så langt ikke annet er særskilt bestemt, og likeledes spørsmål om bruksrett. Allmenningsstyrets avgjørelser kan ikke påklages.

Allmenningsstyret skal forvalte allmenningen etter lover, bruksregler og skogbruksplan. Målet er å bevare allmenningen som en fellesressurs for eiere og brukere, samt ivareta natur, friluftsliv og næring. Styrets avgjørelser kan ikke påklages.AI

referert av 1 →

§ 3-3

(fullmakt)

Allmenningsstyret kan i bestemte saker gi styrets leder sammen med allmenningsbestyreren eller ett av styrets medlemmer fullmakt til å opptre på styrets vegne.

Allmenningsstyret kan gi styrets leder, sammen med bestyreren eller et styremedlem, lov til å handle på vegne av styret i enkelte saker.AI

§ 3-4

(fellesstyre)

For bygdeallmenninger som naturlig hører sammen eller som tidligere har vært én allmenning, og hvor det i forbindelse med delingen eller på annen måte er opprettholdt fellesbruk uavhengig av de nye allmenningsgrenser, kan det etableres et fellesstyre til administrasjon av slik fellesbruk. Beslutning om etablering av et fellesstyre treffes av de allmenningsstyrer som spørsmålet berører. Ordningen forutsetter tilslutning fra alle de allmenninger som inngår i det felles bruksområde, og opphører hvis ett av allmenningsstyrene beslutter å tre ut. Fellesstyret består av lederne og nestlederne i de respektive allmenningsstyrene, med oppnevnte styremedlemmer som varamedlemmer. Fellesstyret har samme myndighet i spørsmål vedrørende fellesbruken som et allmenningsstyre ellers har i spørsmål om bruksrett innen den enkelte allmenning, jfr. § 3-2 annet ledd. Fellesstyret skal sørge for at det i den enkelte allmennings bruksregler så vidt mulig blir fastsatt ens bestemmelser om utøvelse av fellesbruken.

Flere bygdeallmenninger som hører sammen kan opprette et fellesstyre for å styre felles bruk av områdene. Alle berørte allmenninger må være enige om dette, og styret opphører hvis én allmenning trekker seg. Fellesstyret skal sørge for like regler for bruken i de ulike områdene.AI

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 3-2

§ 3-5

(allmenningsbestyrer)

Med mindre departementet etter forslag fra allmenningsstyret bestemmer noe annet, skal det for hver bygdeallmenning være en fast ansatt allmenningsbestyrer. Allmenningsbestyreren ansettes av allmenningsstyret. Vedkommende skal ha utdannelse i skogbruk, med mindre stillingen krever andre kvalifikasjoner. I slike tilfelle kan departementet kreve at en skogbruksutdannet person skal ha ansvaret for skogens forstlige behandling og drift. Allmenningsbestyreren er allmenningens daglige leder. Allmenningsbestyreren, eller den som etter foregående ledd ellers er gitt ansvaret for skogen, har myndighet til på egen hånd å forestå skogens forstlige behandling og drift innen rammen av skogbruksplanen, jfr. § 3-6. For øvrig er allmenningsbestyreren underlagt allmenningsstyret. Instruks for stillingen skal utarbeides av allmenningsstyret. Allmenningsbestyreren er allmenningsstyrets sekretær, og har rett og plikt til å delta i styremøter og årsmøter. Bestyreren har rett til å uttale seg i alle saker som blir behandlet. I saker som gjelder bestyrerens egne tjenesteforhold kan allmenningsstyret bestemme at bestyreren ikke skal være til stede under behandlingen.

Hver bygdeallmenning skal normalt ha en fast ansatt allmenningsbestyrer som fungerer som daglig leder. Bestyreren skal som hovedregel ha utdanning i skogbruk og styrer den forstlige driften etter en skogbruksplan.AI

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 3-6

§ 3-6

(skogbruksplan)

Det skal til enhver tid foreligge en skogbruksplan for drift og skjøtsel av skogen i en bygdeallmenning. Skogbruksplanen skal inneholde nødvendige opplysninger om skogen, og en plan for avvirkning og investeringer. Hensynet til naturmiljø og friluftsliv skal være innarbeidet i planen. Allmenningsstyret og allmenningsbestyreren er ansvarlige for at skogbruksplan blir utarbeidet. Departementet kan overfor den enkelte bygdeallmenning fastsette en frist for når skogbruksplan skal foreligge, og forestå utarbeidelse av slik plan for allmenningens regning hvis fristen ikke overholdes.

En bygdeallmenning skal alltid ha en skogbruksplan for drift og skjøtsel av skogen. Planen skal beskrive skogen, hogst og investeringer, samt ta hensyn til naturmiljø og friluftsliv. Allmenningsstyret og allmenningsbestyreren har ansvaret for planen.AI

referert av 1 →

§ 3-7

(bruksregler)

Det skal fastsettes bruksregler om forvaltning og bruk av allmenningen. Bruksreglene må ikke stride mot loven her. Bruksreglene skal inneholde: a) Bestemmelse om antall medlemmer og varamedlemmer i allmenningsstyret, jfr. § 3-1 annet ledd. b) Nærmere regler om beitebruk, jfr. § 6-3. c) Nærmere regler om jakt og fangst, jfr. § 7-6 første ledd, og om fiske som nevnt i § 8-7 for såvidt allmenningen disponerer fiskerett. d) Bestemmelser om frister i forbindelse med utøvelse av virkesrett, og om hva søknader om tildeling av ytelser må inneholde. Bruksreglene kan dessuten inneholde: e) Bestemmelser om hvordan det skal forholdes med bygninger m.v. når bruksretten er falt bort eller en opptatt rett er falt bort, jfr. § 6-8. f) Regler om prisavslag ved kjøp av trevirke (virkesrabatt) når det er innført fellesdrift for allmenningen, jfr. § 5-4, og eventuelt om tilskudd ved bruk av trebesparende materialer i stedet for trevirke fra allmenningen. g) Nærmere vilkår for ytelser til gjenoppbygging og utbedring av bygninger etter brann m.v., jfr. § 5-8 annet ledd. h) Nærmere bestemmelser om disponering av overskudd, jfr. § 3-12. i) Nærmere regler om refusjon av allmenningsytelser, jfr. § 5-7. j) Regler om motorisert ferdsel, jfr. lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 10. k) Bestemmelser om størrelse og standard på føderådsbygninger som det gis ytelser til oppføring og vedlikehold av, jfr. § 5-10. l) Nærmere bestemmelser om avgifter, jfr. § 5-3. m) Bestemmelser om at visse spørsmål skal avgjøres ved avstemning blant de eiendomsberettigede og bruksberettigede. n) Andre forhold som det anses hensiktsmessig å regulere ved bestemmelser i allmenningens bruksregler.

Det skal lages bruksregler for hvordan allmenningen skal forvaltes og brukes. Disse reglene må følge loven og kan bestemme alt fra styrets sammensetning til regler for jakt, fiske og beite.AI

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 3-1 Bygdeallmenningsloven § 6-3 Bygdeallmenningsloven § 7-6 Bygdeallmenningsloven § 8-7referert av 13 →

§ 3-8

(utarbeidelse og godkjennelse av bruksregler)

Bruksregler utarbeides av allmenningsstyret, og skal godkjennes av departementet. Godkjente bruksregler er bindende for allmenningsstyret og de eiendomsberettigede og bruksberettigede, og legges til grunn for forvaltning og administrasjon av allmenningen og for utøvelse av bruksrettene ved siden av bestemmelsene i denne lov. Før bruksreglene sendes departementet til godkjennelse, skal et utkast ha vært utlagt til gjennomsyn for de eiendomsberettigede og bruksberettigede i fire uker, etter forutgående kunngjøring om utleggelsen. Uttalelser som kommer inn, sendes departementet sammen med utkastet til bruksregler. I den utstrekning godkjennelse blir nektet, utgår vedkommende bestemmelser av bruksreglene, hvis ikke allmenningsstyret går med på å endre dem overensstemmende med departementets forslag. Departementet kan av eget tiltak foreta slike endringer som kreves til oppfyllelse av bestemmelsene i § 3-7 annet ledd bokstavene a til d. Departementet kan også av eget tiltak fastsette bruksregler til oppfyllelse av de nevnte bestemmelser dersom allmenningsstyret ikke etterkommer pålegg om å utarbeide utkast til bruksregler overensstemmende med første og annet ledd innen en fastsatt frist.

Allmenningsstyret lager bruksregler som må godkjennes av departementet. Reglene er bindende for styret, eiendomsberettigede og bruksberettigede. Et utkast skal være til gjennomsyn i fire uker før godkjenning.AI

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 3-7referert av 4 →

§ 3-9

(kunngjøring, ikrafttredelse og endring av bruksregler)

Bruksregler som er utarbeidet og godkjent overensstemmende med § 3-8 skal allmenningsstyret besørge kunngjort for de eiendomsberettigede og bruksberettigede. Bruksreglene trer i kraft fire uker etter at de er kunngjort. Bestemmelsene i § 3-8 og i denne paragrafs første ledd gjelder tilsvarende ved endring av bruksregler. Bruksreglene skal gjennomgås og eventuelt endres minst hvert 20. år.

Bruksregler for bygdeallmenningen skal kunngjøres for de som har eiendoms- og bruksrett. Reglene gjelder fra fire uker etter kunngjøring. Reglene skal gås gjennom og eventuelt endres minst hvert 20. år.AI

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 3-8referert av 1 →

§ 3-10

(allmenningskasse, regnskap)

For hver bygdeallmenning skal det være en allmenningskasse. Allmenningsstyret skal føre regnskap over allmenningens økonomiske virksomhet. For allmenninger som driver næringsvirksomhet gjelder regnskapsloven. For andre allmenninger fastsetter departementet hvilke regler som skal gjelde for regnskapsførselen. For alle bygdeallmenningene skal det i noter til årsregnskapet gis opplysninger om avsatte midler til skoginvesteringer, med angivelse av hva som er brukt og hva midlene er brukt til.

Hver bygdeallmenning skal ha en egen kasse. Allmenningsstyret har ansvar for å føre regnskap over økonomien. Det skal gis informasjon i regnskapet om penger som er satt av og brukt til skoginvesteringer.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 17 juli 1998 nr. 56 (ikr. 1 jan 1999).

§ 3-11

(revisjon)

Årsmøtet velger revisor, som skal være registrert eller statsautorisert i henhold til reglene i revisorloven. I tillegg til revisor som nevnt i første ledd kan årsmøtet velge en revisor blant de eiendomsberettigede og bruksberettigede. Denne skal være skogbrukskyndig. Revisorene som velges må ikke stå i noe avhengighetsforhold til allmenningsstyret eller noen av dets medlemmer. Departementet kan etter forslag fra årsmøtet godkjenne andre revisjonsordninger.

Årsmøtet velger hvem som skal være revisor for bygdeallmenningen. Det kan velges både profesjonelle revisorer og skogbrukskyndige personer med rettigheter i allmenningen. Revisorene må være uavhengige av allmenningsstyret.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 15 jan 1999 nr. 2 (ikr. 1 aug 1999 iflg. vedtak 25 juni 1999 nr. 711).

referert av 1 →

§ 3-12

(disponering av overskudd)

Allmenningskassens overskudd skal benyttes til beste for allmenningen og de eiendomsberettigede og bruksberettigede, etter allmenningsstyrets nærmere bestemmelse og etter følgende retningslinjer: a) Det avsettes først tilstrekkelig med midler til sikring og forbedring av allmenningen, med sikte på en best mulig utnyttelse av produksjonsmulighetene og dekning av de eiendomsberettigedes og bruksberettigedes fremtidige behov – herunder ved innkjøp av eiendom hvor dette kan være aktuelt. b) Det kan avsettes midler til igangsetting, opprettholdelse og eventuelt utvidelse av foredlingsvirksomhet og forretningsvirksomhet i tilknytning til allmenningens drift. c) Det kan avsettes midler til ulike tiltak knyttet til naturmiljø og friluftsliv. d) Det kan avsettes midler til rabatt- og bidragsordninger. e) Det kan avsettes midler til fond for spesielle formål. f) Det kan bevilges tilskudd til allmennyttige formål innen allmenningsbygdelaget. g) Det kan med departementets samtykke foretas utdeling av kontantutbytte. For øvrig kan overskuddet disponeres innenfor rammen av vanlig forretningsmessig drift.

Overskuddet i allmenningskassen skal brukes til det beste for allmenningen, de som har eiendomsrett og de som har bruksrett. Allmenningsstyret bestemmer bruken ut fra faste retningslinjer for blant annet sikring, drift, naturmiljø og allmennyttige formål.AI

referert av 1 →

§ 3-13

(årsmøte)

Årsmøte skal holdes av de eiendomsberettigede og bruksberettigede hvert år innen utgangen av april måned. Møtet sammenkalles på den måten som har vært vanlig i distriktet, med minst tre ukers varsel. Allmenningsstyrets årsmelding og regnskap skal, sammen med sakliste for årsmøtet og eventuelt valgkomiteens forslag til styremedlemmer og varamedlemmer (jfr. § 4-7), legges ut til gjennomsyn for de eiendomsberettigede og bruksberettigede senest tre uker før årsmøtet holdes og med kunngjøring om utleggelsen. Nevnte dokumenter skal, senest samtidig med at de utlegges til gjennomsyn, sendes departementet, som har rett til å la seg representere på årsmøtet uten stemmerett. Årsmøtet ledes av en møteleder som velges av årsmøtet. Møtet er lukket, med mindre det selv bestemmer noe annet. For årsmøteforhandlingene og allmenningsstyrevalget skal det føres en protokoll, som oppleses ved møtets slutt og undertegnes av to dertil valgte møtedeltagere.

Det skal holdes et årsmøte for eiendoms- og bruksberettigede hvert år innen utgangen av april. Møtet er i utgangspunktet lukket, og det skal føres protokoll over forhandlingene og styrevalget.AI

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 4-7referert av 2 →

§ 3-14

(årsmøtets saker og myndighet)

Årsmøtet skal: 1) Avgi uttalelse til allmenningsstyrets årsmelding og regnskap. 2) Avgi uttalelse til en orientering fra allmenningsstyret om planer for kommende års virksomhet. 3) Velge allmenningsstyre og valgkomité etter bestemmelsene i kapittel 4. 4) Fastsette godtgjørelse for medlemmene av allmenningsstyret. 5) Oppnevne revisorer for neste årsregnskap, for så vidt det ikke er gitt slikt samtykke som nevnt i § 3-11 annet ledd, og eventuelt fastsette godtgjørelse for revisjonen. 6) Avgi uttalelse i saker som noen med møterett ved skriftlig henvendelse til allmenningsstyret senest en uke før årsmøtet holdes, har krevd behandlet. 7) Avgi uttalelse i andre saker som fremlegges av allmenningsstyret med anmodning om uttalelse fra årsmøtet. Årsmøtet har ingen beslutningsmyndighet i andre saker enn valg av allmenningsstyre og valgkomité og fastsettelse av godtgjørelse til allmenningsstyrets medlemmer og eventuelt oppnevnelse og fastsettelse av godtgjørelse til revisorene. Uttalelser fra årsmøtet er veiledende og binder ikke allmenningsstyret.

Årsmøtet behandler saker som regnskap, planer og valg av styre og revisor. Møtet kan gi uttalelser i ulike saker, men disse er kun veiledende. Årsmøtet kan bare ta bindende beslutninger om valg og godtgjørelse.AI

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 3-11referert av 1 →

§ 3-15

(revisjonsutvalg)

Årsmøtet kan velge et revisjonsutvalg på inntil fem medlemmer blant de eiendomsberettigede og bruksberettigede. Personer som er medlemmer eller varamedlemmer av allmenningsstyret, eller som ellers har spesiell tilknytning til allmenningsstyret eller revisorene, er ikke valgbare. Revisjonsutvalget skal fremlegge for neste årsmøte forslag til revisjonsordning og eventuelt til oppnevnelse av revisorer, samt forslag til godtgjørelse for medlemmene av allmenningsstyret og eventuelt for revisorene. Revisjonsutvalget kan om nødvendig oppnevne midlertidige revisorer for ett regnskapsår. Det skal i så fall omgående underrette allmenningsstyret og departementet om oppnevnelsen og årsaken til denne.

Årsmøtet kan velge et revisjonsutvalg bestående av eiendoms- og bruksberettigede. Utvalget foreslår hvordan revisjonen skal organiseres, hvem som skal være revisorer og hva styret og revisorene skal få i betaling. De kan også i visse tilfeller utnevne midlertidige revisorer.AI

Kapittel 4. Valg av allmenningsstyre.

§ 4-1

(alminnelige regler om stemmerett)

Allmenningsstyre velges, med det unntak som fremgår av § 3-1 femte ledd, av og blant de eiendomsberettigede og bruksberettigede i allmenningen. Bruksrett begrenset til spesielle behov i forbindelse med seterdrift o.l., gir ikke den berettigede stemmerett.

Styret i en bygdeallmenning velges av og blant personer som har eiendoms- eller bruksrett i allmenningen. Rettigheter som kun gjelder spesielle behov ved seterdrift eller lignende, gir ikke stemmerett.AI

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 3-1referert av 3 →

§ 4-2

(stemmerettens innhold, stemmegivning og fullmakt til å avgi stemme)

Det kan avgis to stemmer for hver eiendom bruksrett ligger til, enten slik at den som alene har stemmerett kan avgi to stemmer, eller slik at to som begge har stemmerett kan avgi hver sin stemme ved fremmøte. Følgende regler gjelder for utøvelse av stemmeretten: 1) Ektefeller har begge stemmerett ved fremmøte. Det samme gjelder samboere hvor begge har undertegnet erklæring til allmenningsstyret om at begge skal stå i manntallet som stemmeberettigede. 2) Eies den eiendom bruksretten ligger til i sameie mellom to personer, har hver én stemme ved fremmøte. Ellers kan stemmeretten utøves av én eller to av sameierne som fremlegger skriftlig fullmakt gitt i henhold til reglene i lov av 18. juni 1965 nr. 6 om sameige §§ 4 til 7. For ektefeller som er sameiere gjelder nr. 1 ovenfor. 3) For eiendom som eies av en fylkeskommune, en kommune, et selskap, et samvirkeforetak, en stiftelse, en forening, et bo eller lignende, utøves stemmeretten ved skriftlig fullmakt undertegnet av rette vedkommende. 4) For eiendom som er forpaktet tilligger stemmeretten eieren, med mindre det overensstemmende med § 2-4 er avtalt at bruksretten skal utøves av forpakteren, og det på valgdagen gjenstår minst to år av forpaktningstiden. Når stemmeretten tilligger forpakteren har også dennes ektefelle stemmerett i samsvar med nr. 1 ovenfor. Stemmegivningen kan bare skje skriftlig på stemmesedler som utleveres under årsmøtet. Stemmegivning ved fullmakt kan bare skje i de tilfelle som er nevnt i første ledd nr. 2 og 3. For person som er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne, utøves stemmeretten av vergen. Ingen kan avgi mer enn to stemmer. I tilfelle hvor både vergen og person som nevnt i tredje ledd har stemmerett, kan likevel vergen stemme både for seg selv og personen han eller hun er verge for.

Noter (1)

EndringEndret ved lover 29 juni 2007 nr. 81 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 23 nov 2007 nr. 1287), 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12.

Se ogsåSameigelova § 4 Bygdeallmenningsloven § 2-4referert av 3 →

§ 4-3

(valgbarhet)

Valgbare som medlemmer og varamedlemmer av allmenningsstyret er myndige personer som har stemmerett etter §§ 4-1 og 4-2, eller som er sameiere i eiendom med tilliggende full bruksrett i allmenningen, med følgende begrensninger: 1) Av flere personer som har stemmerett for en og samme eiendom, er bare én valgbar. 2) En verge er ikke valgbar i egenskap av verge. 3) En forpakter med forpaktningsavtale som utløper i perioden er ikke valgbar. 4) Stemmeberettigede som er fast bosatte utenfor allmenningsbygdelaget er ikke valgbare.

Bestemmelsen fastslår hvem som kan velges til allmenningsstyret. For å være valgbar må man være myndig og ha stemmerett, eller være sameier med full bruksrett i allmenningen. Det gjelder visse begrensninger for hvem som kan velges.AI

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 4-1 Bygdeallmenningsloven § 4-2 første leddreferert av 1 →

§ 4-4

(bortfall av valgbarhet i valgperioden, innkalling av varamedlem)

Hvis et medlem eller varamedlem av allmenningsstyret i løpet av valgperioden ikke lenger oppfyller vilkårene for valgbarhet, trer vedkommende ut. Varamedlem skal fortrinnsvis innkalles som stedfortreder for styremedlem valgt for samme valgperiode som varamedlemmet selv, og bare subsidiært for medlem valgt for en annen valgperiode.

Hvis et styremedlem eller varamedlem ikke lenger oppfyller kravene for å kunne velges, må vedkommende slutte i styret. Varamedlemmer skal først og fremst tre inn for medlemmer som ble valgt i samme periode som dem selv.AI

§ 4-5

(tidspunkt for valget, antall som skal velges, funksjonstid)

Valg av allmenningsstyre holdes hvert annet år på årsmøtet. Funksjonstiden for styrets medlemmer er fire år. Det velges halvparten av det antall styremedlemmer som er fastsatt, jfr. § 3-7 annet ledd bokstav a, og minst et tilsvarende antall varamedlemmer, i det halvparten av de valgte trer ut hvert annet år. Ved første gangs valg etter lovens ikrafttredelse, og når det skal velges et større antall styremedlemmer og/eller varamedlemmer enn tidligere, avgjøres det ved loddtrekning hvem av de nyvalgte som skal tre ut etter to år. Er antallet et ulikt tall, trer den minste del ut etter to år.

Valg til allmenningsstyret skjer hvert annet år på årsmøtet. Styremedlemmene har en funksjonstid på fire år, og halvparten av styret byttes ut hvert andre år.AI

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 3-7

§ 4-6

(plikt til å motta valg, fritak)

Personer som er valgbare etter § 4-3 plikter å motta valg, med mindre vedkommende enten vil være fylt 65 år på valgdagen, eller ved utløpet av inneværende valgperiode vil ha fungert som medlem av allmenningsstyret i fire år. Den som vil kreve seg fritatt, må melde fra om dette til valgkomiteen innen tre uker fra utleggelsen av manntallet.

Personer som kan velges til allmenningsstyret, plikter å ta imot valget. Det finnes unntak for personer som er over 65 år eller som allerede har sittet i styret i fire år.AI

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 4-3

§ 4-7

(valgkomité, forslag på styremedlemmer og varamedlemmer, motforslag)

Valget tilrettelegges og ledes av en valgkomité på tre til fem medlemmer som velges av de stemmeberettigede i forbindelse med styrevalget, jfr. § 3-14 første ledd nr. 3. Valgkomiteen velger selv sin leder. Valgkomiteen skal fremme forslag på styremedlemmer og varamedlemmer i det antall som skal velges, og forslag til medlemmer i valgkomiteen. Valgkomiteens forslag skal legges ut til gjennomsyn sammen med de øvrige årsmøtedokumenter, jfr. § 3-13 annet ledd. Eventuelle motforslag kan innleveres valgkomiteen av enhver stemmeberettiget innen to uker før valget avholdes, og skal være tilgjengelige for gjennomsyn senest én uke før årsmøtet.

En valgkomité skal organisere valget til allmenningsstyret og foreslå hvem som kan bli medlemmer og varamedlemmer. Forslagene skal være tilgjengelige for gjennomsyn, og stemmeberettigede kan komme med motforslag.AI

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 3-14 Bygdeallmenningsloven § 3-13referert av 1 →

§ 4-8

(manntall)

Manntall over de stemmeberettigede utarbeides av allmenningsstyret. Allmenningsstyret skal sørge for at manntallet legges ut til gjennomsyn innen utgangen av januar måned i valgåret, og skal samtidig kunngjøre utleggelsen.

Allmenningsstyret skal lage en liste over hvem som har rett til å stemme. Listen skal legges ut til gjennomsyn og kunngjøres innen utgangen av januar i valgåret.AI

§ 4-9

(klage over manntallet)

Klage over manntallet må fremsettes skriftlig overfor allmenningsstyret senest tre uker etter kunngjøringen. Allmenningsstyret skal behandle klagen snarest mulig, og senest innen én uke før valget. Klageren, og i tilfelle de hvis stemmerett ellers berøres, gis skriftlig underretning så snart avgjørelsen foreligger.

Det er mulig å klage skriftlig på manntallet til allmenningsstyret. Klagen skal behandles raskt, og beslutningen skal meddeles skriftlig til de berørte.AI

§ 4-10

(gjennomføring av valget)

Valg av allmenningsstyre foregår på følgende måte: 1) Det stemmes ved en og samme stemmeseddel på styremedlemmer og varamedlemmer i det antall som skal velges. Alle stemmesedler hvor minst én valgbar person står oppført, telles med. 2) Stemmer på personer som ikke er valgbare, settes ut av betraktning ved valgoppgjøret. Er et navn ført opp flere ganger, regnes det som oppført bare én gang. Er det på en stemmeseddel oppført navn på flere valgbare personer enn det antall styremedlemmer og varamedlemmer som skal velges, anses de overskytende navn som står sist i rekkefølgen som ikke oppført. 3) Ved valgoppgjøret telles samtlige stemmer. De som har fått flest stemmer er valgt til styremedlemmer. De som deretter har fått flest stemmer er valgt til varamedlemmer. 4) I tilfelle av stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning.

Denne regelen forklarer hvordan valg av allmenningsstyre og varamedlemmer skal gjennomføres. De som får flest stemmer blir valgt, og ved stemmelikhet avgjøres resultatet ved loddtrekning.AI

§ 4-11

(protokollføring)

Valgresultatet og de beslutninger som treffes i forbindelse med valget, skal av valgkomiteens leder føres inn i årsmøteprotokollen, jfr. § 3-13 siste ledd.

Resultatet av valget og beslutninger tatt under valget skal skrives inn i protokollen fra årsmøtet. Det er lederen for valgkomiteen som har ansvaret for dette.AI

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 3-13

§ 4-12

(omkostningene ved valget)

Samtlige omkostninger i forbindelse med valget dekkes av allmenningskassen.

Alle utgifter som oppstår i forbindelse med valget av allmenningsstyre skal betales av allmenningskassen.AI

Kapittel 5. Virkesrett.

§ 5-1

(virkesrett)

Eiendom med tilliggende bruksrett i bygdeallmenning, jfr. § 2-1, har rett til trevirke (virkesrett) til dekning av eiendommens jordbruksmessige behov.

Eiendommer med bruksrett i en bygdeallmenning har rett til å hente ut trevirke. Dette gjelder for å dekke behov knyttet til jordbruket på eiendommen.AI

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 2-1omtalt i 1 kilde →

§ 5-2

(tildeling og utvisning ved enkeltpersondrift)

Når de bruksberettigede selv er berettiget til å drive ut virke i allmenningen (enkeltpersondrift), kan avvirkning bare foretas etter tildeling fra allmenningsstyret og utvisning av allmenningsbestyreren. Virkningen av en gitt utvisning faller bort ett år etter at den ble gjort kjent for den bruksberettigede, hvis ikke tidsfristen på grunn av driftsforholdene eller av andre særlige grunner blir forlenget til to år. Etter utløpet av fristen kan det utviste virket ikke felles uten at ny utvisning er gitt. Felt virke som befinner seg i allmenningen eller på opplagsplass som disponeres av allmenningen, og som den bruksberettigede ikke har fjernet innen en gitt frist, kan allmenningsstyret forføye over. Den bruksberettigede kan ikke som følge av slik forføyning kreve betaling for hogst og fremdrift, og heller ikke refusjon av betalte avgifter, jfr. § 5-3.

Ved enkeltpersondrift må tømmer hogges etter tildeling fra allmenningsstyret og utvisning fra allmenningsbestyreren. Utvisningen utløper normalt etter ett år, med mulighet for forlengelse til to år. Tømmer som ikke fjernes innen fristen, kan allmenningsstyret overta uten å betale for arbeidet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 5 sep 2003 nr. 91 (ikr. 1 mars 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1118).

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 5-3referert av 3 →

§ 5-3

(avgifter)

Når virkesrett utøves ved utvisning etter § 5-2, kan de bruksberettigede pålegges å betale avgift i forhold til tildelt kvantum. Avgiften skal dekke skogfond etter skogbrukslova kapittel 4, samt allmenningsstyrets utgifter i forbindelse med utvisningen og til nødvendig skogkultur for så vidt det ikke dekkes av skogfondmidler og offentlige tilskudd. I den utstrekning det ikke på annen måte kan skaffes midler til nødvendige investeringer, kan de bruksberettigede som får utvist virke, også pålegges å betale en tilleggsavgift til slike investeringer i forhold til tildelt kvantum.

De som har rett til å utnytte allmenningen, kan måtte betale avgift basert på mengden de får tildelt. Avgiften skal dekke skogfond, utgifter til utvisningen og nødvendig skogkultur. Det kan også kreves tilleggsavgift til nødvendige investeringer hvis det ikke finnes andre pengemidler.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 27 mai 2005 nr. 31 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 27 mai 2005 nr. 487).

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 5-2referert av 2 →

§ 5-4

(andre driftsformer)

Allmenningsstyret kan beslutte at virkesrett i bygdeallmenning skal utøves på annen måte enn etter § 5-2. Før allmenningsstyret treffer beslutning om dette, må de bruksberettigede ved avstemning ha sluttet seg til ordningen med to tredjedels flertall av de avgitte stemmer. Det kan således bestemmes at virket skal drives ut og eventuelt foredles for allmenningens regning (fellesdrift), mot at de bruksberettigede gis adgang til å kjøpe det virket de tilkommer med et prisavslag som tilsvarer rotverdien (virkesrabatt). Etter avstemning som nevnt i første ledd, kan allmenningsstyret også treffe beslutning om andre driftsformer når det påses at de bruksberettigede gis adgang til kjøp av virke på vilkår som nevnt. Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende for overgang til annen driftsform i bygdeallmenninger som på tidspunktet for lovens ikrafttredelse praktiserer fellesdrift. Ved avstemning etter denne paragraf gjelder bestemmelsene i §§ 4-1 og 4-2 vedrørende stemmerett, stemmegivning og fullmakt til å avgi stemme. Beslutning om endring av driftsform utøvet ved lovens ikrafttredelse skal godkjennes av departementet.

Allmenningsstyret kan bestemme at uttak av tømmer skal skje på en annen måte enn vanlig. Dette krever at to tredjedeler av de som har bruksrett stemmer for ordningen. Det kan for eksempel bestemmes at allmenningen driver fellesdrift der medlemmene kan kjøpe tømmeret med rabatt.AI

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 5-2 Bygdeallmenningsloven § 4-1 Bygdeallmenningsloven § 4-2 første leddreferert av 1 →

§ 5-5

(tilskudd ved bruk av trebesparende materialer)

Allmenningsstyret kan yte tilskudd i penger til de bruksberettigede ved bruk av materialer som erstatter virke fra allmenningen.

Styret for bygdeallmenningen kan gi økonomisk støtte til personer med bruksrett. Støtten gis når man bruker andre materialer enn trevirke fra allmenningen.AI

§ 5-6

(bruk og behandling av mottatt virke, anvendelse av ytelser fra allmenningen)

Mottatt virke må behandles forsvarlig, og skal benyttes innen rimelig tid. For øvrig plikter de bruksberettigede å anvende virke og andre ytelser fra allmenningen til det formål som er forutsatt ved tildelingen. Salg og enhver annen forføyning eller anvendelse til andre formål uten etter samtykke fra allmenningsstyret er forbudt. Før salg av bygninger som mottatt virke er benyttet til, eller som det er gitt pengetilskudd til istedenfor virke, skal allmenningsstyret underrettes. Dette gjelder likevel ikke når bygninger selges sammen med den eiendom bruksretten ligger til eller en del av denne som oppfyller vilkårene for bruksrett etter § 2-1, og heller ikke hvis det er gått 25 år eller mer fra ytelsen ble mottatt og til salget finner sted.

Virke fra allmenningen skal behandles forsvarlig og brukes til det formålet som var bestemt ved tildelingen. Det er forbudt å selge eller bruke virket til andre formål uten samtykke fra allmenningsstyret. Ved salg av bygninger der virket er brukt, må styret som hovedregel varsles.AI

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 2-1referert av 1 →

§ 5-7

(omgjøring av tildeling, tilbakelevering, erstatning)

Ved overtredelse av bestemmelsene i § 5-2 første ledd, § 5-2 annet ledd annet punktum og § 5-6, kan allmenningsstyret omgjøre tildeling som er foretatt, og kreve virket tilbake eller virkesrabatt eller tilskudd refundert. Verditap på virke som leveres tilbake kan vedkommende bruksberettigede pålegges å erstatte hvis årsaken er at bestemmelsen i § 5-6 første ledd ikke er iakttatt. Ved salg av mottatt virke, eller hvor vedkommende bruksberettigedes forhold ellers er sterkt kritikkverdig, kan allmenningsstyret, i tillegg til de forføyninger som er nevnt i første ledd, nekte vedkommende ny tildeling for et tidsrom av inntil fem år. Ved salg av bygninger som nevnt i § 5-6 tredje ledd første punktum, kan allmenningsstyret kreve refundert en forholdsmessig del av bygningenes verdi på salgstiden, svarende til den del bruksrettsytelsen representerer og avpasset etter hvor lang tid som er gått siden ytelsen ble mottatt. Tildelinger som ikke er mottatt når virkesretten faller bort etter § 2-6, anses som ikke gitt. Virke som på nevnte tidspunkt er mottatt, men ikke benyttet, kan allmenningsstyret forføye over mot refusjon av det vedkommende i tilfelle har betalt.

Allmenningsstyret kan ta tilbake tildelt virke eller kreve penger refundert dersom regler er brutt. Ved grove brudd eller salg av virke kan man nektes ny tildeling i opptil fem år. Ved salg av bygninger kan styret kreve deler av verdien refundert.AI

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 5-2 Bygdeallmenningsloven § 5-6 Bygdeallmenningsloven § 2-6referert av 1 →

§ 5-8

(gjenoppføring og utbedring av bygninger etter brann eller annen skade – forholdet til forsikring)

Det gis ikke utvisning, virkesrabatt eller tilskudd til bruk av trebesparende materialer ved gjenoppføring eller utbedring av skadde bygninger som har vært fullverdiforsikret. For bygninger som har vært forsikret etter en lavere verdi, gjelder det samme for den del av gjenoppføringen eller utbedringen som dekkes av forsikringssummen. I bruksregler etter § 3-7 kan det bestemmes at virkesretten ved gjenoppføring og utbedring skal være videre enn nevnt i første ledd, men også at bestemmelsene i første ledd skal gjelde i den utstrekning bygningene kunne ha vært forsikret.

Det gis ikke tømmer eller økonomiske fordeler ved gjenoppbygging av bygninger som har vært fullforsikret. For delvis forsikrede bygg gjelder dette for den delen forsikringen dekker. Lokale bruksregler kan imidlertid endre på dette.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 24 mai 2019 nr. 18 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 24 mai 2019 nr. 673).

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 3-7omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 5-9

(bygninger som ikke tjener noe aktuelt jordbruksmessig behov)

For nedlagte seterhus og andre bygninger som ikke lenger tjener noe aktuelt jordbruksmessig behov, kan virkesretten ikke nyttes. Allmenningsstyret kan likevel samtykke i at virkesrett utøves til vedlikehold når vernehensyn, mulighetene for at bygningene senere vil kunne tjene et aktuelt jordbruksmessig behov eller andre særlige hensyn tilsier det. Det er et vilkår for slikt samtykke at vedkommende eiendom oppfyller vilkårene for bruksrett etter § 2-1.

Det er som hovedregel ikke lov å bruke virkesretten på bygninger som ikke lenger brukes til jordbruk. Allmenningsstyret kan likevel gi tillatelse til vedlikehold hvis det er grunn i vernehensyn, fremtidig jordbruksbehov eller andre spesielle årsaker.AI

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 2-1

§ 5-10

(føderådsbygninger)

For eiendommer med tilliggende bruksrett omfatter virkesretten også virke til oppføring og vedlikehold av føderådsbygning når eiendommens jordbruksmessige betydning tilsier slik bolig. I bruksregler for den enkelte allmenning, jfr. § 3-7, kan det fastsettes nærmere bestemmelser om størrelse og standard for føderådsbygninger som det gis ytelser til.

De som har bruksrett til en allmenning kan bruke tømmer derfra til å bygge eller vedlikeholde føderådsboliger. Dette gjelder når eiendommens jordbruksmessige betydning tilsier at slik bolig er nødvendig. Allmenningens egne regler kan bestemme krav til størrelse og standard på bygningene.AI

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 3-7referert av 1 →

§ 5-11

(driftsbygninger for utvidet produksjon)

For driftsbygninger som er innrettet på eller planlagt for vesentlig større produksjon enn eiendommens fôrgrunnlag gir forutsetning for, kan virkesrett bare utøves for en slik forholdsmessig del av oppføring og vedlikehold som svarer til behovet ved vanlig jordbruksdrift på eiendommen.

Hvis driftsbygninger er laget for en produksjon som er mye større enn det eiendommens fôrgrunnlag tillater, er retten til uttak av materialer begrenset. Man kan bare hente ut materialer til den delen av bygg og vedlikehold som tilsvarer vanlig jordbruksdrift.AI

Kapittel 6. Beite, seter og dyrkingsjord.

§ 6-1

(beiterett)

Eiendom med tilliggende bruksrett i bygdeallmenning, jfr. § 2-1, har rett til beite med så stor besetning som kan vinterføs på eiendommen. Allmenningsstyret kan samtykke i at det blir beitet med større besetning enn nevnt i første ledd, når det kan skje uten vesentlig skade for skogen eller for andre bruksberettigede.

Eiendommer med bruksrett i bygdeallmenningen kan ha beite for så mange dyr som eiendommen kan fø på vinteren. Allmenningsstyret kan tillate flere dyr dersom det ikke skader skogen eller andre med bruksrett.AI

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 2-1referert av 1 →

§ 6-2

(disponering av ledig beite)

Beite som ikke utnyttes av de bruksberettigede, kan allmenningsstyret gi andre adgang til å gjøre bruk av. Vilkårene for bruken fastsettes ved avtale. Tillatelse kan bare gis når beiting kan skje uten vesentlig skade for skogen eller for noen bruksberettiget.

Allmenningsstyret kan la andre bruke beiteområder som ikke blir utnyttet av de som har rett til bruken. Dette krever en avtale om vilkårene, og det er et krav at bruken ikke fører til vesentlig skade på skogen eller for de bruksberettigede.AI

referert av 1 →

§ 6-3

(beiteordning)

Nærmere regler om ordning av beitebruken fastsettes i bruksreglene for den enkelte allmenning, jfr. § 3-7. Reglene kan blant annet gå ut på inndeling av beitet i felt, fastsettelse av beitetider, begrensninger i antall beitedyr av forskjellig slag innen de enkelte beitefelt og organisert tilsyn og sanking. Beiteordning som er fastsatt av jordskifteretten etter § 1-4 annet ledd, skal allmenningsstyret besørge inntatt i bruksreglene for allmenningen. Slik godkjennelse fra departementet som nevnt i § 3-8 første ledd første punktum er i dette tilfellet ikke nødvendig.

Regler for hvordan beitebruken skal organiseres bestemmes i bruksreglene for hver enkelt allmenning. Dette kan gjelde inndeling av områder, tidsperioder for beite, antall dyr og tilsyn. Beslutninger fra jordskifteretten skal også inn i disse reglene.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 21 juni 2013 nr. 100 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 736).

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 3-7 Bygdeallmenningsloven § 1-4 Bygdeallmenningsloven § 3-8omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 6-4

(seter)

Eiendom med tilliggende bruksrett i bygdeallmenning, jfr. § 2-1, har rett til å få utvist seter i allmenningen – enten alene eller sammen med andre (fellesseter) – når det godtgjøres at seter er nødvendig for driften av eiendommen. Utvisning etter første ledd foretas av allmenningsstyret. Det er et vilkår at utvisning kan skje uten vesentlig skade for skogen eller for de øvrige bruksberettigede, og at utvisning heller ikke vil være til hinder for en hensiktsmessig inndeling og utnyttelse av beitet.

Eiendommer med bruksrett i bygdeallmenningen kan få tildelt en seter dersom dette er nødvendig for driften. Allmenningsstyret bestemmer tildelingen, forutsatt at det ikke skader skogen, andre brukere eller beiteutnyttelsen.AI

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 2-1referert av 3 →

§ 6-5

(særbestemmelser om fellesseter)

Når det utvises seter til felles bruk for flere, jfr. § 6-4 første ledd, skal adgangen til å være med så vidt mulig stå åpen for alle bruksberettigede. For eiendommer som allerede har seter i allmenningen, kan deltakelse i anlegg av fellesseter gjøres betinget av at den seter eiendommen har oppgis. Allmenningsstyret kan også gi eiendommer uten tilliggende bruksrett i allmenningen anledning til å være med på anlegg av fellesseter, på vilkår som i tilfelle fastsettes ved avtale.

Reglene bestemmer hvem som kan bruke eller være med på å bygge en fellesseter. Som hovedregel skal alle med bruksrett kunne delta. Noen ganger kan det være krav om at man gir opp egen seter for å bli med, og styret kan i visse tilfeller la andre delta etter avtale.AI

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 6-4

§ 6-6

(bortfall av utvist rett)

Utvist rett til seter faller bort hvis det ikke innen fem år etter utvisningen er opptatt seterdrift overensstemmende med opplysninger gitt i søknaden og eventuelle vilkår som er satt for utvisningen.

En rett til å bruke seter faller bort hvis man ikke starter seterdrift innen fem år etter at retten ble gitt. Driften må være i tråd med søknaden og eventuelle gitte vilkår.AI

referert av 2 →

§ 6-7

(bortfall av opptatt seter)

Rett til opptatt seter med setervoll og eventuelt tilliggende kulturbeite faller bort: a) Ved oppgivelse uten forbehold. b) Når setra i et sammenhengende tidsrom av 20 år ikke har vært i bruk til å dekke det jordbruksmessige behov til eiendom med tilliggende bruksrett – likevel slik at retten ikke i noe tilfelle anses bortfalt før fem år etter denne lovs ikrafttredelse. c) Når bruksretten for den eiendom seterretten tilligger faller bort etter § 2-6.

Retten til en opptatt seter med setervoll og kulturbeite kan falle bort. Dette skjer ved oppgivelse, ved langvarig manglende bruk til jordbruksbehov, eller hvis bruksretten for eiendommen faller bort.AI

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 2-6referert av 2 →

§ 6-8

(rett til seterhus etter bortfall av opptatt seter)

Eieren av seterhus har rett til å ha dette stående som før også etter at retten til opptatt seter er falt bort etter § 6-7 bokstavene a eller b, så lenge det vedlikeholdes på forsvarlig måte og tilhører eiendom med tilliggende bruksrett. Retten omfatter en passende tomt, når dette ikke er til hinder for andre bruksberettigedes utnyttelse av arealet. Det er en betingelse at det opprettes festekontrakt med allmenningen. Utvidelse av bebyggelsen, salg og bortleie kan bare finne sted med samtykke fra allmenningsstyret. Ved salg av seterhus til fritidsformål gjelder første ledd siste punktum tilsvarende. De nærmere vilkår i festekontrakten avtales mellom eieren og allmenningsstyret. Det kan gis nærmere bestemmelser i bruksreglene for den enkelte allmenning, jfr. § 3-7, om innholdet i slike avtaler, og om hvordan det skal forholdes med bygninger m.v. når rett er falt bort etter § 6-6 og § 6-7 bokstav c. Hvis eieren ikke benytter sin rett etter denne paragraf eller det ikke oppnås enighet om festekontrakt, får bestemmelsene i lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste kapittel VII om avvikling av festeforhold tilsvarende anvendelse.

Eieren av et seterhus kan beholde huset selv om retten til seteren er borte, forutsatt at huset vedlikeholdes og det inngås festekontrakt med allmenningen. Utvidelse, salg eller utleie krever samtykke fra allmenningsstyret.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 des 1996 nr. 106 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 8 juni 2001 nr. 571).

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 6-7 Bygdeallmenningsloven § 3-7 Bygdeallmenningsloven § 6-6referert av 3 →

§ 6-9

(overføring av rett til seter)

I forbindelse med salg av seterhus m.v. til eier av annen eiendom med tilliggende bruksrett, kan allmenningsstyret overføre retten til seteren til denne eiendommen når betingelsene etter § 6-4 første ledd foreligger. Bestemmelsene i første ledd gjelder også rett som er falt bort etter § 6-6 og § 6-7, hvis ikke annet er bestemt i bruksregler for den enkelte allmenning, jfr. § 3-7. Ved bortfall etter § 6-6 kan allmenningsstyret gi eieren av bygninger m.v. pålegg om å overføre disse i forbindelse med overføring av retten til en annen eiendom.

Allmenningsstyret kan overføre retten til en seter til en eiendom som har bruksrett, dersom visse betingelser er oppfylt ved salg av seterhus. Dette gjelder også rettigheter som har falt bort, med mindre lokale bruksregler sier noe annet.AI

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 6-4 Bygdeallmenningsloven § 6-6 Bygdeallmenningsloven § 6-7 Bygdeallmenningsloven § 3-7

§ 6-10

(dyrkingsjord og kulturbeite)

Allmenningsstyret kan utvise egnede områder i bygdeallmenning til oppdyrking eller til bruk som kulturbeite for en eller flere eiendommer med tilliggende bruksrett, når slik utvisning kan skje uten vesentlig skade for skogen eller for andre bruksberettigede. Vilkårene for utvisning etter denne paragraf fastsettes ved avtale. Med allmenningsstyrets godkjennelse kan rettighetene overføres til andre bruksberettigede.

Allmenningsstyret kan sette av områder i bygdeallmenningen til oppdyrking eller kulturbeite for eiendommer med bruksrett. Dette kan gjøres dersom det ikke skader skogen eller andre med bruksrett i vesentlig grad. Vilkårene bestemmes gjennom avtale.AI

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 6-11

(skjønn)

Når allmenningsstyret har gitt samtykke etter § 6-1 annet ledd, tillatelse etter § 6-2, eller foretatt utvisning etter § 6-4 annet ledd eller § 6-10 første ledd, eller festet bort setergrunn etter § 6-8 første ledd annet punktum, og noen bruksberettiget mener vilkårene ikke foreligger, kan vedkommende kreve dette spørsmålet avgjort ved skjønn.

Hvis noen mener at vilkårene for styrets beslutninger om bruk av allmenningen ikke er oppfylt, kan vedkommende be om at spørsmålet blir avgjort ved skjønn.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 11 mai 2017 nr. 26 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 11 mai 2017 nr. 563).

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 6-1 Bygdeallmenningsloven § 6-2 Bygdeallmenningsloven § 6-4 Bygdeallmenningsloven § 6-10omtalt i 1 kilde →

Kapittel 7. Jakt og fangst.

§ 7-1

(rett til jakt og fangst)

Rett til jakt og fangst av annet vilt enn hjortevilt og bever i bygdeallmenning har den som utøver bruksrett i allmenningen for eiendom med tilliggende bruksrett, jfr. § 2-1, samt ektefelle, barn og eventuelle andre familiemedlemmer som bor sammen med og har felles husholdning med denne. Rett som nevnt i første ledd, har også føderådsfolk som bor på eiendommen, samt andre personer som bor på eiendommen og er fast knyttet til driften.

Bestemmelsen bestemmer hvem som har rett til jakt og fangst av vilt i en bygdeallmenning, med unntak av bever og hjortevilt. Retten gjelder for personer med bruksrett til eiendom, deres husstand, samt føderådsfolk og ansatte knyttet til driften som bor på eiendommen.AI

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 2-1referert av 3 →

§ 7-2

(utvidet adgang til jakt og fangst)

Allmenningsstyret avgjør om andre personer enn de i § 7-1 nevnte skal gis adgang til slik jakt og fangst som der nevnt, i hvilken utstrekning og på hvilke vilkår. Er det fastsatt bestemmelser om dette i bruksregler for den enkelte allmenning, jfr. §§ 3-7 og 7-6, er allmenningsstyret bundet av disse. Før avgjørelse treffes skal det innhentes uttalelse fra kommunen.

Allmenningsstyret bestemmer om andre enn de vanlige brukerne kan få lov til å jakte og fange dyr, samt under hvilke vilkår. De må følge allmenningens egne bruksregler og innhente en uttalelse fra kommunen før beslutningen tas.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 24 mai 2019 nr. 18 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 24 mai 2019 nr. 673).

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 7-1 Bygdeallmenningsloven § 3-7 Bygdeallmenningsloven § 7-6

§ 7-3

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 7-4

(driftsavtale)

Allmenningsstyret kan inngå avtale om at administrasjonen av jakt i bygdeallmenning skal utøves av en organisasjon som har fremme av jakt og viltpleie som formål. Avtale som nevnt i denne paragraf kan inngås for inntil fem år om gangen.

Allmenningsstyret kan avtale at en organisasjon som jobber med jakt og viltpleie skal styre jakten i bygdeallmenningen. Slike avtaler kan vare i opptil fem år av gangen.AI

referert av 1 →

§ 7-5

(bortleie)

Allmenningsstyret kan, for så vidt ikke annet er bestemt i bruksregler for den enkelte allmenning, jfr. §§ 3-7 og 7-6, inngå avtale om bortleie av jakt i bygdeallmenning eller del av bygdeallmenning for ett år om gangen. Bruksberettiget som protesterer mot bortleie kan ikke utelukkes fra slik rett til jakt og fangst som omhandlet i § 7-1. Utøvelsen av jakt og fangst etter § 7-1 kan ved avtale som nevnt i første ledd likevel begrenses til nærmere angitte områder i allmenningen eller til en del av jakttiden. Under ellers like vilkår skal organisasjon som har fremme av jakt og viltpleie som formål ha fortrinnsrett til leie etter denne paragraf. Før avtale etter denne paragraf inngås, skal et utkast ha vært forelagt kommunen til uttalelse.

Allmenningsstyret kan leie ut jakt i en bygdeallmenning for ett år av gangen, med mindre bruksreglene sier noe annet. Organisasjoner for jakt og viltpleie har fortrinnsrett til leie. Kommunen skal uttale seg om utkastet til avtalen før den signeres.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 24 mai 2019 nr. 18 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 24 mai 2019 nr. 673).

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 3-7 Bygdeallmenningsloven § 7-6 Bygdeallmenningsloven § 7-1referert av 1 →

§ 7-6

(nærmere regler om forvaltning m.v.)

Nærmere regler om forvaltningen av jakt og fangst i bygdeallmenning – herunder hvordan det skal forholdes med jakt på hjortevilt og bever – fastsettes i bruksregler for den enkelte allmenning, jfr. § 3-7. I reglene kan det fastsettes begrensninger i antall jegere, i antall vilt av ulike slag som tillates felt eller fanget, og begrensninger i tid, område og måten for utøvelse av jakt og fangst. Utkast til slike regler skal, før det legges ut til gjennomsyn for de bruksberettigede etter § 3-8, ha vært forelagt viltnemnda til uttalelse.

Regler for jakt og fangst i en bygdeallmenning bestemmes i allmenningens egne bruksregler. Disse reglene kan sette grenser for antall jegere, hvor mye vilt som kan fanges, samt tid, sted og metode.AI

Noter (1)

Note 1Vel nå kommunen, jf. lov 29 mai 1981 nr. 38 § 4 .

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 3-7 Bygdeallmenningsloven § 3-8referert av 3 →

§ 7-7

(jaktkort)

Enhver som vil drive jakt eller fangst i bygdeallmenning skal løse jaktkort. Vederlaget for jaktkort fastsettes av allmenningsstyret og tilfaller allmenningskassen, for så vidt ikke annet følger av ordning etter §§ 7-3, 7-4 og 7-5. Vederlaget kan settes forskjellig for dem som har jaktrett etter § 7-1 og for andre. Det kan også settes forskjellig vederlag for jakt på småvilt og for annen slags jakt og fangst.

Alle som skal jakte eller drive fangst i en bygdeallmenning må kjøpe jaktkort. Prisen bestemmes av allmenningsstyret. Det kan være ulike priser avhengig av hvem som jakter og hva slags jakt det er snakk om.AI

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 7-3 Bygdeallmenningsloven § 7-4 Bygdeallmenningsloven § 7-5 Bygdeallmenningsloven § 7-1

Kapittel 8. Fiske.

§ 8-1

(fiskerett)

Rett til fiske i bygdeallmenning har den som utøver bruksrett i allmenningen for eiendom med tilliggende bruksrett, jfr. § 2-1, samt ektefelle, barn og eventuelle andre familiemedlemmer som bor sammen med og har felles husholdning med denne. Rett som nevnt i første ledd, har også føderådsfolk som bor på eiendommen, samt andre personer som bor på eiendommen og er fast knyttet til driften.

Personer med bruksrett til eiendom i en bygdeallmenning har rett til å fiske der. Denne retten gjelder også for familiemedlemmer i samme husholdning, føderådsfolk og ansatte som bor på eiendommen.AI

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 2-1referert av 2 →

§ 8-2

(hva fiskeretten omfatter)

Fiskerett etter § 8-1 omfatter fiske med krok uten faststående redskap i innsjøer, vann, elver og bekker så langt rådigheten over fisket tilligger allmenningen. Retten omfatter ikke fiske med oter. Fiske med andre redskaper omfattes bare i den utstrekning det i bruksregler for den enkelte allmenning, jfr. §§ 3-7 og 8-7, er åpnet adgang til slikt fiske.

Fiskeretten i en bygdeallmenning gir i utgangspunktet lov til å fiske med krok uten faststående redskap i ferskvann. Andre redskaper er kun tillatt dersom dette står i allmenningens egne bruksregler. Fiske med oter er ikke tillatt.AI

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 8-1 Bygdeallmenningsloven § 3-7 Bygdeallmenningsloven § 8-7referert av 1 →

§ 8-3

(utvidet adgang til fiske)

Allmenningsstyret kan bestemme at det skal være alminnelig adgang til å fiske med krok i allmenningen, eller i nærmere angitte vassdrag eller deler av vassdrag i allmenningen. Allmenningsstyret kan også bestemme at bare personer som er fast bosatt i et nærmere angitt område skal ha slik adgang som nevnt i første ledd. Er det åpnet adgang til å fiske med andre redskaper enn krok, jfr. § 8-2 annet ledd, kan allmenningsstyret bestemme at adgang etter denne paragraf også skal omfatte fiske med slike redskaper.

Allmenningsstyret kan bestemme om det skal være lov å fiske med krok i allmenningen. De kan begrense denne retten til personer som bor i et bestemt område. Det kan også åpnes for bruk av andre fiskeredskaper.AI

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 8-2

§ 8-4

(felles fiskeområde)

Når det anses formålstjenlig for utnyttelsen av fisket i allmenningen kan allmenningsstyret bestemme at bygdeallmenning eller del av bygdeallmenning skal inngå i et større fiskeområde med felles kortsalg og felles oppsynsordning. Før avgjørelse treffes skal saken forelegges kommunen til uttalelse.

Allmenningsstyret kan bestemme at hele eller deler av allmenningen skal være med i et større fiskeområde. Dette kan innebære felles salg av fiskekort og felles oppsyn. Kommunen skal uttale seg før en slik beslutning tas.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712).

referert av 1 →

§ 8-5

(driftsavtale)

Allmenningsstyret kan inngå avtale om at administrasjonen av fiske i bygdeallmenning skal utøves av en organisasjon som har fremme av fiske som formål. Avtale som nevnt i denne paragraf kan inngås for inntil fem år om gangen.

Styret i en bygdeallmenning kan avtale at en organisasjon som jobber for å fremme fiske skal styre fisket. En slik avtale kan vare i maksimalt fem år av gangen.AI

referert av 2 →

§ 8-6

(bortleie)

Allmenningsstyret kan inngå avtale om bortleie av fiske i bygdeallmenning for inntil ett år om gangen, og inntil fem år om gangen dersom bortleie kombineres med driftsavtale etter § 8-5. Bruksberettiget som protesterer mot bortleie kan ikke utelukkes fra adgang til å fiske med krok i allmenningen. Utøvelsen av fiske kan ved avtale som nevnt i første ledd likevel begrenses til nærmere angitte vassdrag eller deler av vassdrag i allmenningen. Under ellers like vilkår skal organisasjon med fremme av fiske som formål ha fortrinnsrett til leie etter denne paragraf. Før avtale etter denne paragraf inngås, skal et utkast ha vært forelagt kommunen til uttalelse.

Allmenningsstyret kan leie ut fiskeretten i en bygdeallmenning. De som har bruksrett kan ikke nektes å fiske med krok, selv om fiske leies ut. Organisasjoner som fremmer fiske har fortrinnsrett ved utleie.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712).

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 8-5referert av 1 →

§ 8-7

(nærmere regler om forvaltning m.v.)

Nærmere regler om forvaltningen av fiske i bygdeallmenning fastsettes i bruksregler for den enkelte allmenning, jfr. § 3-7. I reglene kan det fastsettes begrensninger med hensyn til tiden, området eller måten for utøvelsen av fiske – eventuelt gis retningslinjer for allmenningsstyrets regulering av utøvelsen. Utkast til slike regler skal, før det legges ut til gjennomsyn for de bruksberettigede etter § 3-8, ha vært forelagt kommunen til uttalelse. Det samme gjelder begrensninger i utøvelsen av fiske som allmenningsstyret beslutter å gjennomføre.

Hver bygdeallmenning kan ha egne regler for hvordan fiske skal foregå. Reglene kan sette grenser for når, hvor og hvordan man kan fiske. Kommunen skal uttale seg om forslag til slike regler før de legges ut til gjennomsyn.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712).

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 3-7 Bygdeallmenningsloven § 3-8referert av 2 →

§ 8-8

(fiskekort)

Enhver som vil utøve fiske i bygdeallmenning skal løse fiskekort. Vederlaget for fiskekort fastsettes av allmenningsstyret og tilfaller allmenningskassen, hvis ikke annet følger av ordning etter §§ 8-4, 8-5 og 8-6. Vederlaget kan settes forskjellig for dem som har fiskerett etter § 8-1 og for andre. Det kan også settes forskjellig vederlag for krokfiske og fiske med andre redskaper, og for fiske i lakseførende og ikke lakseførende vassdrag.

Alle som skal fiske i en bygdeallmenning må kjøpe fiskekort. Prisen bestemmes av allmenningsstyret. Det kan være ulike priser basert på hvem som fisker, hvilke redskaper som brukes og om det er fisket etter laks.AI

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 8-4 Bygdeallmenningsloven § 8-5 Bygdeallmenningsloven § 8-6 Bygdeallmenningsloven § 8-1

Kapittel 9. Avsluttende bestemmelser.

§ 9-1

(forskrifter)

Departementet kan fastsette nærmere forskrifter til gjennomføring av denne lov.

Departementet har myndighet til å lage utfyllende regler for hvordan denne loven skal gjennomføres i praksis.AI

§ 9-2

(departementets godkjennelsesmyndighet og avgjørelser)

Avgjørelser truffet av departementet i medhold av denne lovs bestemmelser kan ikke påklages.

Avgjørelser som departementet tar etter denne loven kan ikke påklages.AI

§ 9-3

(straff og påtale)

Overtredelse av bestemmelsene i denne lov, av bruksregler godkjent av departementet, eller av påbud eller forbud gitt av departementet eller av allmenningsstyret med hjemmel i denne lov, straffes med bøter. Medvirkning straffes ikke. Både departementet og allmenningsstyret er påtaleberettiget.

Brudd på reglene i loven, godkjente bruksregler eller påbud fra departementet eller allmenningsstyret kan straffes med bøter. De som medvirker til lovbruddene straffes ikke. Departementet og allmenningsstyret kan melde forholdene til politiet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

omtalt i 1 kilde →

§ 9-4

(ikrafttredelse)

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet kongen bestemmer.AI

Noter (1)

Note 1Fra 1 jan 1993 iflg. res. 13 nov 1992 nr. 795 .

§ 9-5

(overgangsregler)

Eldre bruksregler blir fortsatt gjeldende inntil nye bruksregler er kunngjort og trådt i kraft overensstemmende med § 3-9 første ledd. Innen fem år etter lovens ikrafttredelse skal det enkelte allmenningsstyre ha utarbeidet et utkast til nye bruksregler for allmenningen. Departementet kan for øvrig fastsette nærmere overgangsbestemmelser i forbindelse med lovens ikrafttredelse.

Gamle regler for bruk av allmenningen gjelder frem til nye regler er kunngjort og trått i kraft. Allmenningsstyret skal lage et utkast til nye regler innen fem år etter at loven begynte å gjelde. Departementet kan bestemme andre overgangsregler.AI

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 3-9

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er en bygdeallmenning?

Åpne § 1-1

Kan jeg selge eller feste bort grunn i en bygdeallmenning?

Åpne § 1-2

Kan grunnen i en bygdeallmenning pantsettes?

Selve grunnområdet i en bygdeallmenning kan ikke brukes som sikkerhet for lån. Bygninger, sagbruk og andre faste anlegg kan imidlertid pantsettes, og det kan inkludere en passende tomt.

Åpne § 1-3

Kan en bygdeallmenning inngå i jordskifte?

Åpne § 1-4

Kan flere bygdeallmenninger slås sammen?

Åpne § 1-5

Hvordan kan kjøpt eiendom bli en del av en bygdeallmenning?

Åpne § 1-6

Hvor kan kunngjøringer for mange bruksberettigede i en bygdeallmenning publiseres?

Åpne § 1-7

Kan man saksøke bruksberettigede i en allmenning uten å oppgi navn?

Åpne § 1-8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2025
- 20. juni 2025Viltressursloven1 §§ endret: § 7-3Landbruks- og matdepartementet

Forarbeider og bakgrunn

Lovvedtak 57 (2024–2025)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i reindriftsloven og jordskiftelova (distriktsstyring, reintallsreduksjon, erstatning og tilgjengeliggjøring av jordskiftelova på interne forhold i reindriften)

Stortinget · 20. mai 2025

Innst. 301 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget frå næringskomiteen

Stortinget · 13. mai 2025

Innst. 256 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 6. mai 2025

Innst. 228 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 28. mars 2019

Innst. 200 L (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen