Lov

Landbruks- og matdepartementet

Lov om skogsdrift m.v. i statsallmenningene

Statsallmenningsloven

lov/1992-06-19-60·51 paragrafer·Sist endret 9. juni 2023·Utforsk grafen

I kraft 1993-01-01Sist endret ved lov/2023-06-09-32

Landbruk, jakt og skogbruk > Skogbruk

Innhold51 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Forvaltning og administrasjon.

§ 1-1

(Statskog SF)

Skogsdriften i statsallmenninger forvaltes av Statskog SF i samråd med allmenningsstyret etter retningslinjer gitt av departementet, og slik som bestemt i § 1-3.

Statskog SF har ansvaret for å forvalte skogsdriften i statsallmenninger. Dette skal skje i samråd med allmenningsstyret og etter retningslinjer fra departementet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 9 juni 2023 nr. 32 (i kraft 9 juni 2023 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 829).

Se ogsåStatsallmenningsloven § 1-3

§ 1-2

(allmenningsstyret)

For statsallmenninger hvor virkesrett ligger til jordbrukseiendommer, jfr. kapittel 2, skal det være et allmenningsstyre, med mindre departementet på anmodning fra et flertall av de virkesberettigede har bestemt noe annet. Allmenningsstyret skal bestå av fra tre til syv medlemmer. Antallet styremedlemmer og varamedlemmer fastsettes i bruksregler for den enkelte allmenning, jfr. § 2-17. Allmenningsstyret er beslutningsdyktig når flertallet av medlemmene møter. Allmenningsstyre med tre medlemmer er likevel bare beslutningsdyktig når alle medlemmene møter. Ved likt stemmetall gjør lederens stemme utslaget. Allmenningsstyre velges etter bestemmelsene i kapittel 3. Styret velger selv leder og nestleder for to år om gangen. Godtgjørelse til medlemmene utredes av allmenningskassen. Det skal føres møtebok for allmenningsstyrets møter. Møteboken skal oppbevares på betryggende måte.

Det skal være et allmenningsstyre for statsallmenninger hvor jordbrukseiendommer har virkesrett, med mindre departementet bestemmer noe annet. Styret består av tre til syv medlemmer som velger leder og nestleder. Det skal føres og oppbevares en møtebok for styrets møter.AI

Se ogsåStatsallmenningsloven § 2-17referert av 3 →

§ 1-3

(allmenningsstyrets oppgaver og myndighet)

Allmenningsstyret representerer de virkesberettigede i allmenningen, og har til oppgave å ivareta deres felles interesser. Styret skal avgi uttalelser om spørsmål som etter denne lov eller andre lover skal forelegges det til uttalelse, eller som blir forelagt det av departementet eller Statskog SF. Styret har rett til å få uttale seg i spørsmål av betydning for virkesretten i allmenningen, og til selv å ta opp slike spørsmål. Allmenningsstyret har innen rammen av lov og bruksregler alminnelig myndighet til å avgjøre spørsmål på vegne av de virkesberettigede og med bindende virkning for disse. Allmenningsstyrets avgjørelser kan ikke påklages.

Allmenningsstyret skal vareta fellesinteressene til de som har rettigheter i allmenningen. Styret kan uttale seg om viktige spørsmål og ta egne avgjørelser som er bindende for de rettighetsshaverne. Slike avgjørelser kan ikke påklages.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 9 juni 2023 nr. 32 (i kraft 9 juni 2023 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 829).

referert av 2 →

§ 1-4

(allmenningskasse, allmenningsfond, regnskap)

Avgift etter § 2-8 annet ledd går inn i en allmenningskasse som disponeres av allmenningsstyret og som dette besørger ført regnskap for. Allmenningens øvrige inntekter knyttet til skogsdriften går inn i et allmenningsfond som disponeres av allmenningsstyret og skogforvaltningen i fellesskap, etter departementets nærmere bestemmelse. Skogforvaltningen fører regnskap for fondet. Utskrift av regnskapet skal hvert år meddeles allmenningsstyret så snart regnskapet er fastsatt. Departementet kan bestemme at det for en allmenning ikke skal være allmenningsfond. Når slik bestemmelse er truffet, er staten forpliktet til å sørge for at de virkesberettigedes behov for trevirke blir dekket helt ut til enhver tid.

Bestemmelsen regulerer hvordan inntekter fra statsallmenninger skal fordeles mellom en allmenningskasse og et allmenningsfond. Den fastslår hvem som styrer pengene og hvem som har ansvar for regnskapet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 17 juli 1998 nr. 56 (ikr. 1 jan 1999).

Se ogsåStatsallmenningsloven § 2-8referert av 1 →

§ 1-5

(årsmøte)

Årsmøte skal holdes av de virkesberettigede hvert år innen utgangen av april måned. Det kan likevel bestemmes i bruksreglene at årsmøte bare skal avholdes hvert annet år i forbindelse med valg av allmenningsstyre. Årsmøtet skal kunngjøres på betryggende måte med minst tre ukers varsel. Allmenningsstyrets årsmelding og regnskap skal, sammen med sakliste for årsmøtet og eventuelt valgkomiteens forslag til styremedlemmer og varamedlemmer, jfr. § 3-7, legges ut til gjennomsyn for de virkesberettigede senest tre uker før årsmøtet holdes og med kunngjøring om utleggelsen. Departementet har rett til å la seg representere på årsmøtet uten stemmerett. Årsmøtet ledes av en møteleder som velges av årsmøtet. Møtet er lukket, med mindre det selv bestemmer noe annet. For årsmøteforhandlingene og allmenningsstyrevalget skal det føres en protokoll, som oppleses ved møtets slutt og undertegnes av to dertil valgte møtedeltagere.

De virkesberettigede skal holde årsmøte hvert år, med mindre bruksreglene tillater møte annethvert år. Møtet skal kunngjøres med varsel, og dokumenter som årsrapport og regnskap skal legges ut til gjennomsyn. Møtet er som hovedregel lukket.AI

Se ogsåStatsallmenningsloven § 3-7referert av 2 →

§ 1-6

(årsmøtets saker og myndighet)

Årsmøtet skal: 1) Avgi uttalelse til allmenningsstyrets årsmelding og til regnskapene for allmenningsfondet og for allmenningskassen, jfr. § 1-4, og eventuelt treffe bestemmelse om revisjon av regnskapet for allmenningskassen. 2) Velge allmenningsstyre og valgkomité etter bestemmelsene i kapittel 3. 3) Fastsette godtgjørelse for medlemmene av allmenningsstyret. 4) Avgi uttalelse i saker som noen med møterett ved skriftlig henvendelse til allmenningsstyret senest én uke før årsmøtet holdes, har krevd behandlet. 5) Avgi uttalelse i andre saker som fremlegges av allmenningsstyret. Årsmøtet har ingen beslutningsmyndighet i andre saker enn valg av allmenningsstyre og valgkomité og fastsettelse av godtgjørelse for allmenningsstyrets medlemmer og eventuelt å treffe bestemmelser om revisjon av regnskapet for allmenningskassen. Uttalelser fra årsmøtet er veiledende og binder ikke allmenningsstyret.

Årsmøtet behandler årsberetning, regnskap og saker som er meldt inn. Møtet kan velge styre og valgkomité, samt bestemme lønn for styremedlemmene. De fleste uttalelser fra årsmøtet er kun veiledende og binder ikke allmenningsstyret.AI

Se ogsåStatsallmenningsloven § 1-4referert av 1 →

Kapittel 2. Virkesrett.

§ 2-1

(vilkår for virkesrett)

Rett til trevirke (virkesrett) i statsallmenning ligger til jordbrukseiendommer innen det bygdelag som fra gammel tid har utøvd virkesrett i allmenningen. Med jordbrukseiendommer forstås eiendommer som etter dyrket areal, beliggenhet, bebyggelse og bruk har karakter av jordbruk. For bureisingsbruk stilles ikke krav om eksisterende bebyggelse.

Rett til å ta ut trevirke i statsallmenningen tilhører jordbrukseiendommer i bygdelag som har utøvd denne retten fra gammel tid. Jordbrukseiendommer defineres ut fra areal, beliggenhet, bebyggelse og bruk.AI

referert av 4 →

§ 2-2

(virkesrettens innhold)

Eier av eiendom med tilliggende virkesrett kan bare utøve retten til dekning av eiendommens behov ved jordbruksmessig drift. Retten skal kunne utøves på en måte som til enhver tid er i samsvar med rasjonell bruk, og som er naturlig etter tiden og forholdene. Er allmenningens avkastning utilstrekkelig til dekning av det samlede virkesbehov, skal det foretas en forholdsmessig avkorting.

Eiere med virkesrett kan bruke allmenningen til å dekke behovene ved jordbruksdrift på egen eiendom. Bruken skal skje på en måte som er fornuftig og tilpasset tiden. Hvis det er for lite ressurser i allmenningen, blir retten til uttak redusert for alle.AI

§ 2-3

(salg, fraskrivelse, avløsning)

Virkesrett i statsallmenning kan ikke ved salg eller på annen måte skilles fra den jordbrukseiendommen som retten tilligger. Virkesretten kan heller ikke fraskrives, leies bort uten i forbindelse med forpaktning av den berettigede eiendom, eller kreves avløst mot vederlag.

Retten til å bruke statsallmenningen henger sammen med jordbrukseiendommen. Den kan ikke selges separat, gis fra seg, leies ut alene eller kjøpes ut.AI

§ 2-4

(forpaktning)

Ved forpaktning av eiendom med tilliggende virkesrett, skal det fremgå av en forpaktningsavtale om forpakteren helt eller delvis skal utøve virkesrett i allmenningen. Virkesretten kan ikke utøves av forpakteren hvis ikke forpaktningsavtalen har minst to års varighet. Leieforhold som ikke er forpaktning etter lov av 25. juni 1965 nr. 1 om forpakting, gir ikke leietakeren noen virkesrett i allmenningen.

Hvis man forpakter eiendom med virkesrett, må det stå i avtalen om forpakteren kan bruke denne retten i allmenningen. Avtalen må vare i minst to år for at virkesretten skal kunne brukes. Vanlige leieforhold gir ingen virkesrett.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 21 des 2001 nr. 117 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475), 9 juni 2023 nr. 32 (i kraft 9 juni 2023 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 829).

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 2-5

(virkesrettsregister, eierskifte m.v.)

Det skal for hver statsallmenning føres et register over eiendommer med tilliggende virkesrett. Registeret skal inneholde opplysninger om dyrket areal, om foretatte tildelinger av ytelser fra allmenningen og hvem som til enhver tid utøver virkesretten. Virkesrettsregisteret er grunnlaget for manntallet ved valg av allmenningsstyre, jfr. kapittel 3. Ved eierskifte og ved andre begivenheter som medfører endringer med hensyn til utøvelse av virkesretten eller stemmerett ved allmenningsstyrevalg (forpaktning, fraflytting, avvikling eller gjenopptagelse av jordbruksdrift, inngåelse eller oppløsning av ekteskap, dødsfall m.v.), skal det gis underretning til allmenningsstyret.

Det skal føres et register over eiendommer som har virkesrett i hver statsallmenning. Registeret brukes til å avgjøre hvem som kan stemme ved valg av allmenningsstyret. Endringer i eierskap eller bruk av rettighetene skal meldes til allmenningsstyret.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 21 des 2001 nr. 117 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475).

§ 2-6

(bortfall av virkesrett)

Virkesretten faller bort: 1) Hvis jordbruksdriften på eiendommen blir lagt ned, og a) jorden tas i bruk til annet formål, eller b) blir liggende nede i et sammenhengende tidsrom av fem år. 2) Hvis eiendommen ved frasalg, annen frivillig avståelse, ekspropriasjon eller omdisponering mister sin karakter av jordbruk etter § 2-1 annet ledd. Gjenopptas jordbruksdriften på en eiendom hvor virkesretten er falt bort etter første ledd nr. 1, gjelder § 2-1 tilsvarende for ny virkesrett. For behandlingen av spørsmål om bortfall av bruksrett gjelder § 2-21.

Retten til å bruke statsallmenningen faller bort hvis jordbruksdriften på eiendommen avsluttes og jorda brukes til noe annet eller ligger brakk i fem år. Retten bortfaller også dersom eiendommen mister sin karakter av jordbruk.AI

Se ogsåStatsallmenningsloven § 2-1 Statsallmenningsloven § 2-21referert av 2 →

§ 2-7

(tildeling og utvisning ved enkeltpersondrift)

Når de virkesberettigede selv er berettiget til å drive ut virke i allmenningen (enkeltpersondrift), kan avvirkning bare foretas etter tildeling fra allmenningsstyret og utvisning fra Statskog SF. I allmenninger hvor det ikke er allmenningsstyre, foretas både utvisning og tildeling av Statskog SF. Virkningen av en gitt utvisning faller bort ett år etter at den ble gjort kjent for den virkesberettigede, hvis ikke tidsfristen på grunn av driftsforholdene eller av andre særlige grunner blir forlenget til to år. Etter utløpet av fristen kan det utviste virket ikke felles uten at ny utvisning er gitt. Felt virke som befinner seg i allmenningen eller på opplagsplass som disponeres av allmenningen, og som den virkesberettigede ikke har fjernet innen en gitt frist, kan allmenningsstyret forføye over. Den virkesberettigede kan ikke som følge av slik forføyning kreve betaling for hogst og fremdrift, og heller ikke refusjon av betalte avgifter, jfr. § 2-8.

Ved enkeltpersondrift må hogst i allmenningen skje etter tildeling fra allmenningsstyret og utvisning fra Statskog SF. Hvis det ikke finnes allmenningsstyre, gjør Statskog SF begge deler. Virke som ikke fjernes innen fristen kan allmenningsstyret ta over uten vederlag.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 5 sep 2003 nr. 91 (ikr. 1 mars 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1118), 9 juni 2023 nr. 32 (i kraft 9 juni 2023 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 829).

Se ogsåStatsallmenningsloven § 2-8referert av 3 →

§ 2-8

(avgifter)

Når virkesretten utøves ved utvisning etter § 2-7, skal skogfond etter skogbrukslova kapittel 4 innbetales til Statskog SF eller til allmenningsstyret innen en frist som fastsettes i forbindelse med at den virkesberettigede underrettes om tildelingen. Foruten skogfond etter skogbruksloven, kan de virkesberettigede pålegges å betale en avgift til dekning av godtgjørelse til allmenningsstyrets medlemmer, utgifter i forbindelse med styrevalg og allmenningsstyrets utgifter med administrasjon av virkesretten, i forhold til tildelt kvantum. I den utstrekning det ikke ved salgshogst, offentlige bidrag eller på annen måte kan skaffes midler til nødvendige investeringer og til skogkultur, kan de virkesberettigede pålegges å betale en særskilt avgift til slike formål, i forhold til tildelt kvantum. Avgift som nevnt i annet og tredje ledd fastsettes, utlignes og kreves inn av allmenningsstyret, i den utstrekning bestemmelser ikke er fastsatt i bruksregler for den enkelte allmenning, jfr. § 2-17. Med mindre annet er bestemt, foretas ikke tildeling før pålagt avgift er betalt.

Personer med virkesrett kan bli pålagt å betale skogfond og avgifter for administrasjon, styrehonorar og skogkultur. Avgiftene fastsettes ofte ut fra mengden tømmer som er tildelt. Som hovedregel må avgiftene være betalt før tildeling skjer.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 27 mai 2005 nr. 31 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 27 mai 2005 nr. 487), 9 juni 2023 nr. 32 (i kraft 9 juni 2023 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 829).

Se ogsåStatsallmenningsloven § 2-7 Statsallmenningsloven § 2-17referert av 3 →

§ 2-9

(andre driftsformer)

Departementet kan bestemme at virkesrett i statsallmenning skal utøves på annen måte enn etter § 2-7. Det kan således bestemmes at virket skal drives ut og eventuelt foredles for allmenningens regning (fellesdrift), mot at de virkesberettigede gis adgang til å kjøpe det virket de tilkommer med et prisavslag som tilsvarer rotverdien (virkesrabatt). Også andre driftsformer kan bestemmes, når det påses at de virkesberettigede gis adgang til kjøp av virke på vilkår som nevnt i første ledd. Før det treffes bestemmelse etter første eller annet ledd, må de bruksberettigede ved avstemning på årsmøtet ha sluttet seg til ordningen med vanlig flertall av de avgitte stemmer. Ved avstemning gjelder bestemmelsene i §§ 3-1 og 3-2 vedrørende stemmerett, stemmegivning og fullmakt til å avgi stemme.

Departementet kan bestemme at uttak og foredling av tømmer i statsallmenningen skal skje gjennom fellesdrift eller andre driftsformer. Dette krever at de bruksberettigede stemmer ja til ordningen med vanlig flertall på årsmøtet.AI

Se ogsåStatsallmenningsloven § 2-7 Statsallmenningsloven § 3-1 Statsallmenningsloven § 3-2 første ledd

§ 2-10

(bruk og behandling av mottatt virke, anvendelse av ytelser fra allmenningen)

Mottatt virke må behandles forsvarlig, og skal benyttes innen rimelig tid. For øvrig plikter de virkesberettigede å anvende virke og andre ytelser fra allmenningen til det formål som er forutsatt ved tildelingen. Salg og enhver annen forføyning eller anvendelse til andre formål uten etter samtykke fra allmenningsstyret er forbudt. Før salg av bygninger som mottatt virke er benyttet til, eller som det er gitt pengetilskudd til istedenfor virke, skal allmenningsstyret underrettes. Dette gjelder likevel ikke når bygninger selges sammen med den eiendom virkesretten ligger til eller en del av denne som oppfyller vilkårene for virkesrett etter § 2-1, og heller ikke hvis det er gått 25 år eller mer fra ytelsen ble mottatt og til salget finner sted.

Virke fra allmenningen skal behandles forsvarlig og brukes innen rimelig tid. Det må brukes til det formålet det ble gitt til. Salg eller annen bruk krever samtykke fra allmenningsstyret, med visse unntak for salg av bygninger.AI

Se ogsåStatsallmenningsloven § 2-1referert av 1 →

§ 2-11

(omgjøring av tildeling, tilbakelevering, erstatning)

Ved overtredelse av bestemmelsene i § 2-7, første ledd, § 2-7 tredje ledd annet punktum og § 2-10, kan allmenningsstyret omgjøre tildeling som er foretatt og kreve virket tilbake eller virkesrabatt eller tilskudd refundert. Verditap på virke som leveres tilbake kan vedkommende virkesberettigede pålegges å erstatte hvis årsaken er at bestemmelsen i § 2-10 første ledd ikke er iakttatt. Ved salg av mottatt virke, eller hvor vedkommende virkesberettigedes forhold ellers er sterkt kritikkverdig, kan allmenningsstyret, i tillegg til de forføyninger som er nevnt i første ledd, nekte vedkommende ny tildeling for et tidsrom av inntil fem år. Ved salg av bygninger som nevnt i § 2-10 tredje ledd første punktum, kan allmenningsstyret kreve refundert en forholdsmessig del av bygningenes verdi på salgstiden, svarende til den del virkesrettsytelsen representerer og avpasset etter hvor lang tid som er gått siden ytelsen ble mottatt. Tildelinger som ikke er mottatt når virkesretten faller bort etter § 2-6, anses som ikke gitt. Virke som på nevnte tidspunkt er mottatt, men ikke benyttet, kan allmenningsstyret forføye over mot refusjon av det vedkommende i tilfelle har betalt.

Allmenningsstyret kan trekke tilbake tildelt virke eller kreve pengene tilbake dersom bestemte regler brytes. Ved grove brudd eller salg av virke kan man nektes ny tildeling i opptil fem år. Ved salg av bygninger kan styret kreve delvis refusjon av verdien.AI

Se ogsåStatsallmenningsloven § 2-7 Statsallmenningsloven § 2-10 Statsallmenningsloven § 2-6referert av 1 →

§ 2-12

(gjenoppføring og utbedring av bygninger etter brann eller annen skade – forholdet til forsikring)

Det gis ikke utvisning, virkesrabatt eller tilskudd til bruk av trebesparende materialer ved gjenoppføring eller utbedring av skadde bygninger som har vært fullverdiforsikret. For bygninger som har vært forsikret etter en lavere verdi, gjelder det samme for den del av gjenoppføringen eller utbedringen som dekkes av forsikringssummen. I bruksregler etter § 2-17 kan det bestemmes at virkesretten ved gjenoppføring og utbedring skal være videre enn nevnt i første ledd, men også at bestemmelsene i første ledd skal gjelde i den utstrekning bygningene kunne ha vært forsikret.

Det gis ikke gratis tømmer eller rabatt på materialer når man bygger opp igjen forsikrede bygninger etter skade. Hvis bygningen kun var delvis forsikret, gjelder dette for den delen forsikringen dekker.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 9 juni 2023 nr. 32 (i kraft 9 juni 2023 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 829).

Se ogsåStatsallmenningsloven § 2-17omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 2-13

(bygninger som ikke tjener noe aktuelt jordbruksmessig behov)

For nedlagte seterhus og andre bygninger som ikke lenger tjener noe aktuelt jordbruksmessig behov, kan virkesretten ikke nyttes. Statskog SF kan likevel, etter forslag fra allmenningsstyret, samtykke i at virkesrett utøves til vedlikehold når vernehensyn, mulighetene for at bygningene senere vil kunne tjene et aktuelt jordbruksmessig behov eller andre særlige hensyn tilsier det. Det er et vilkår for slikt samtykke at vedkommende eiendom oppfyller vilkårene for virkesrett etter § 2-1.

Det er i utgangspunktet ikke lov å ta ut tømmer fra bygninger eller seterhus som ikke lenger brukes i jordbruket. Statskog kan likevel gi tillatelse til dette for vedlikehold hvis det er hensiktsmessig på grunn av vern, fremtidig bruk eller andre spesielle grunner.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 9 juni 2023 nr. 32 (i kraft 9 juni 2023 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 829).

Se ogsåStatsallmenningsloven § 2-1

§ 2-14

(føderådsbygninger)

For eiendommer med tilliggende virkesrett omfatter retten også virke til oppføring og vedlikehold av føderådsbygning når eiendommens jordbruksmessige betydning tilsier slik bolig. I bruksregler for den enkelte allmenning, jfr. § 2-17, kan det fastsettes nærmere bestemmelser om størrelse og standard for føderådsbygninger som det gis ytelser til.

Eiendommer med virkesrett kan hente tømmer til å bygge og vedlikeholde føderådsboliger dersom jordbruksdriften tilsier det. Det kan være egne regler i hver allmenning for hvor store og hvilken standard slike bygg kan ha.AI

Se ogsåStatsallmenningsloven § 2-17referert av 1 →

§ 2-15

(driftsbygninger for utvidet produksjon)

For driftsbygninger som er innrettet på eller planlagt for vesentlig større produksjon enn eiendommens fôrgrunnlag gir forutsetning for, kan virkesrett bare utøves for en slik forholdsmessig del av oppføring og vedlikehold som svarer til behovet ved vanlig jordbruksdrift på eiendommen.

Hvis driftsbygninger er laget for en betydelig større produksjon enn det eiendommens fôrgrunnlag tillater, er virkesretten begrenset. Retten gjelder kun for den delen av bygging og vedlikehold som trengs ved vanlig jordbruksdrift på eiendommen.AI

§ 2-16

(virkesrett i flere allmenninger)

Har en eiendom tilliggende virkesrett til dekning av sammenfallende bruksbehov i flere statsallmenninger, eller i både statsallmenning og bygdeallmenning, fastsetter allmenningsstyrene i samråd med Statskog SF – etter å ha gitt den virkesberettigede anledning til å uttale seg – hvor stor del av eiendommens virkesbehov som skal kunne kreves dekket i hver av allmenningene, og hvordan det for øvrig skal forholdes med utøvelse av virkesretten. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om hvordan det skal forholdes ved uenighet om avgjørelser etter første ledd.

Når en eiendom har rett til å utnytte ressurser i flere allmenninger, bestemmer allmenningsstyrene og Statskog hvordan bruksbehovet skal fordeles mellom disse. Den som har retten skal få uttale seg før avgjørelsen tas.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 9 juni 2023 nr. 32 (i kraft 9 juni 2023 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 829).

§ 2-17

(bruksregler)

Det skal fastsettes bruksregler om utøvelsen av virkesretten i allmenningen. Bruksreglene må ikke stride mot loven her. Bruksreglene skal inneholde: a) Retningslinjer om tildeling av virke, eventuelt om virkesrabatt og om tilskudd ved bruk av materialer som erstatter uttak av virke. b) Bestemmelse om antall medlemmer og varamedlemmer i allmenningsstyret, jfr. § 1-2. c) Bestemmelser om frister i forbindelse med utøvelse av virkesrett, og om hva søknader om tildeling av ytelser må inneholde. d) Bestemmelser om kontroll med anvendelse av ytelser til de virkesberettigede. e) Bestemmelser om fordeling av oppgaver mellom skogforvaltningen og allmenningsstyret. Bruksreglene kan dessuten inneholde: f) Retningslinjer for bruk av midler til ulike formål. g) Bestemmelser om utarbeidelse av budsjett, og eventuelt om frister o.l. i den forbindelse. h) Bestemmelser om avgifter som nevnt i § 2-8. i) Bestemmelser om at visse spørsmål skal avgjøres ved avstemning blant de virkesberettigede. j) Nærmere regler om refusjon etter § 2-11 første og tredje ledd. k) Nærmere vilkår for ytelser til gjenoppbygging og utbedring av bygninger etter brann m.v., jfr. § 2-12 annet ledd. l) Bestemmelser om størrelse og standard på føderådsbygninger som det gis ytelser til oppføring og vedlikehold av, jfr. § 2-14. m) Bestemmelse om at årsmøtet bare skal avholdes hvert annet år. n) Andre forhold som det anses hensiktsmessig å regulere ved bestemmelser i allmenningens bruksregler.

Det skal lages bruksregler for hvordan retten til virke i allmenningen skal utøves. Disse reglene må følge loven og skal blant annet bestemme hvordan tildeling av virke, søknader, kontroll og oppgavefordeling skal fungere.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 9 juni 2023 nr. 32 (i kraft 9 juni 2023 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 829).

Se ogsåStatsallmenningsloven § 1-2 Statsallmenningsloven § 2-8 Statsallmenningsloven § 2-11 Statsallmenningsloven § 2-12omtalt i 1 kilde →referert av 6 →

§ 2-18

(utarbeidelse og godkjennelse av bruksregler)

Bruksregler utarbeides av allmenningsstyret og Statskog SF i fellesskap, og skal godkjennes av departementet. Godkjente bruksregler er bindende for Statskog SF, allmenningsstyret og de virkesberettigede, og legges til grunn for forvaltning og administrasjon av allmenningen, og for utøvelse av virkesretten ved siden av bestemmelsene i denne lov. Før bruksreglene sendes departementet til godkjennelse, skal et utkast ha vært utlagt til gjennomsyn for de virkesberettigede i fire uker, etter forutgående kunngjøring om utleggelsen. Uttalelser som kommer inn, sendes departementet sammen med utkastet til bruksregler. I den utstrekning godkjennelse blir nektet, utgår vedkommende bestemmelser av bruksreglene, hvis ikke allmenningsstyret går med på å endre dem overensstemmende med departementets forslag. Departementet kan av eget tiltak foreta slike endringer som kreves til oppfyllelse av bestemmelsene i § 2-17 annet ledd bokstav a til e. For statsallmenninger som ikke har allmenningsstyre, jfr. § 1-2 første ledd, kan departementet fastsette bruksregler etter at et utkast har vært utlagt til gjennomsyn for de virkesberettigede i fire uker etter forutgående kunngjøring om utleggelsen. Det samme gjelder også ellers for bruksregler til oppfyllelse av bestemmelsene i § 2-17 bokstavene a til e, for så vidt pålegg om å utarbeide utkast overensstemmende med første og annet ledd ikke blir etterkommet innen en fastsatt frist.

Regler for bruk av statsallmenningen lages av allmenningsstyret og Statskog SF, og må godkjennes av departementet. Disse reglene er bindende for de som har rett til å bruke allmenningen. Utkast til reglene skal være til gjennomsyn for de berettigede i fire uker før godkjenning.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 9 juni 2023 nr. 32 (i kraft 9 juni 2023 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 829).

Se ogsåStatsallmenningsloven § 2-17 Statsallmenningsloven § 1-2referert av 2 →

§ 2-19

(forholdet mellom bruksregler og vedtekter etter fjellovens § 14 )

Allmenningsstyret, Statskog SF og departementet skal påse at bruksregler ikke kommer i strid med vedtekter for allmenningen fastsatt etter lov av 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane (fjellova) § 14. Spørsmål som berører forholdet til slike vedtekter, eller som ellers har betydning for utøvelse av rettigheter etter fjelloven, skal søkes avklaret med fjellstyret før utkast til bruksregler legges ut til gjennomsyn for de virkesberettigede etter § 2-18 annet ledd. Er det uenighet mellom allmenningsstyret og fjellstyret om et spørsmål skal reguleres av vedtekter etter fjelloven eller av bruksregler etter denne lov, avgjøres dette av departementet.

Myndighetene skal passe på at bruksregler ikke strider mot vedtektene for allmenningen. Spørsmål om rettigheter etter fjelloven skal avklares med fjellstyret før utkast til regler legges ut. Departementet avgjør uenigheter om hvilke regler som skal gjelde.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 9 juni 2023 nr. 32 (i kraft 9 juni 2023 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 829).

Se ogsåFjellova § 14 Statsallmenningsloven § 2-18referert av 1 →

§ 2-20

(kunngjøring, ikrafttredelse og endring av bruksregler)

Bruksregler som er utarbeidet og godkjent overensstemmende med § 2-18 skal allmenningsstyret besørge kunngjort for de virkesberettigede. Bruksreglene trer i kraft fire uker etter at de er kunngjort. Bestemmelsene i §§ 2-18 og 2-19 og i denne paragrafs første ledd gjelder tilsvarende ved endring av bruksregler. Bruksreglene skal gjennomgås og eventuelt endres minst hvert 20. år.

Allmenningsstyret skal kunngjøre godkjente bruksregler for de som har virkesrett. Reglene gjelder fra fire uker etter kunngjøringen. Bruksreglene skal vurderes og eventuelt endres minst hvert 20. år.AI

Se ogsåStatsallmenningsloven § 2-18 Statsallmenningsloven § 2-19referert av 1 →

§ 2-21

(behandling av spørsmål om virkesrett)

Spørsmål om tilståelse av virkesrett etter § 2-1 og om bortfall av virkesrett etter § 2-6 avgjøres av departementet og allmenningsstyret i fellesskap. For avgjørelse kreves det enighet mellom departementet og allmenningsstyret. Avgjørelsen kan ikke påklages. Er det uenighet mellom departementet og allmenningsstyret om en eiendoms tilliggende virkesrett skal anses bortfalt etter § 2-6, kan så vel departementet som allmenningsstyret kreve avgjort ved dom om vilkårene foreligger. Bortfall av virkesrett etter § 2-6 inntrer først når departementet og allmenningsstyret har truffet avgjørelse om det og eieren av vedkommende eiendom er underrettet om avgjørelsen. Dette gjelder også når spørsmålet om vilkårene for bortfall foreligger er avgjort ved dom uten noen forutgående avgjørelse. Blir det reist søksmål om avgjørelsen kan departementet i samråd med allmenningsstyret bestemme at virkesretten skal bestå inntil spørsmålet er rettskraftig avgjort.

Departementet og allmenningsstyret bestemmer sammen om man kan få eller miste virkesrett. De må være enige for at en avgjørelse skal være gyldig. Ved uenighet om bortfall av retten kan saken avgjøres ved dom.AI

Se ogsåStatsallmenningsloven § 2-1 Statsallmenningsloven § 2-6referert av 1 →

§ 2-22

(betaling for ytelser)

Den som utøver virkesretten er ansvarlig overfor allmenningen for riktig betaling av allmenningsytelsene. Ytelsene kan om nødvendig gjøres betinget av at det stilles betryggende sikkerhet for riktig betaling.

Den som bruker virkesretten må betale allmenningsytelsene riktig. Allmenningen kan kreve sikkerhet for at betalingen blir gjennomført.AI

Kapittel 3. Valg av allmenningsstyre.

§ 3-1

(alminnelige regler om stemmerett)

Allmenningsstyre velges av og blant de virkesberettigede i allmenningen. Virkesrett begrenset til spesielle behov i forbindelse med seterdrift o.l., gir ikke den berettigede stemmerett med mindre departementet bestemmer noe annet.

Styret i en statsallmenning velges av og blant personene som har virkesrett i allmenningen. Personer med virkesrett som kun er begrenset til spesielle behov, som seterdrift, har normalt ikke stemmerett med mindre departementet bestemmer det.AI

referert av 3 →

§ 3-2

(stemmerettens innhold, stemmegivning og fullmakt til å avgi stemme)

Det kan avgis to stemmer for hver eiendom bruksrett ligger til, enten slik at den som alene har stemmerett kan avgi to stemmer, eller slik at to som begge har stemmerett kan avgi hver sin stemme ved fremmøte. Følgende regler gjelder for utøvelse av stemmeretten: 1) Ektefeller har begge stemmerett ved fremmøte. Det samme gjelder samboere hvor begge har undertegnet erklæring til allmenningsstyret om at begge skal stå i manntallet som stemmeberettigede. 2) Eies den eiendom bruksretten ligger til i sameie mellom to personer, har hver én stemme ved fremmøte. Ellers kan stemmeretten utøves av en eller to av sameierne som fremlegger skriftlig fullmakt gitt i henhold til reglene i lov av 18. juni 1965 nr. 6 om sameige §§ 4 til 7. For ektefeller som er sameiere gjelder nr. 1 ovenfor. 3) For eiendom som eies av en fylkeskommune, en kommune, et selskap, et samvirkeforetak, en stiftelse, en forening, et bo eller lignende, utøves stemmeretten ved skriftlig fullmakt undertegnet av rette vedkommende. 4) For eiendom som er forpaktet tilligger stemmeretten eieren, med mindre det overensstemmende med § 2-4 er avtalt at virkesretten skal utøves av forpakteren, og det på valgdagen gjenstår minst to år av forpaktningstiden. Når stemmeretten tilligger forpakteren har også dennes ektefelle stemmerett i samsvar med nr. 1 ovenfor. Stemmegivningen kan bare skje skriftlig på stemmesedler som utleveres under årsmøtet. Stemmegivning ved fullmakt kan bare skje i de tilfelle som er nevnt i første ledd nr. 2 og 3. For person som er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne, utøves stemmeretten av vergen. Ingen kan avgi mer enn to stemmer. I tilfelle hvor både vergen og person som nevnt i tredje ledd har stemmerett, kan likevel vergen stemme både for seg selv og personen han eller hun er verge for.

Noter (1)

EndringEndret ved lover 29 juni 2007 nr. 81 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 23 nov 2007 nr. 1287), 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12.

Se ogsåSameigelova § 4 Statsallmenningsloven § 2-4referert av 3 →

§ 3-3

(valgbarhet)

Valgbare som medlemmer og varamedlemmer av allmenningsstyret er myndige personer som har stemmerett etter §§ 3-1 og 3-2, eller som er sameiere i eiendom med tilliggende virkesrett i allmenningen, med følgende begrensninger: 1) Av flere personer som har stemmerett for en og samme eiendom, er bare én valgbar. 2) En verge er ikke valgbar i egenskap av verge. 3) En forpakter med forpaktningsavtale som utløper i perioden er ikke valgbar. 4) Stemmeberettigede som er fast bosatte utenfor allmenningsbygdelaget er ikke valgbare.

Bestemmelsen fastslår hvem som kan velges til medlem eller varamedlem i et allmenningsstyre. Det kreves at man er myndig og har stemmerett, eller er sameier med virkesrett, men visse begrensninger gjelder.AI

Se ogsåStatsallmenningsloven § 3-1 Statsallmenningsloven § 3-2 første leddreferert av 1 →

§ 3-4

(bortfall av valgbarhet i valgperioden, innkalling av varamedlem)

Hvis et medlem eller varamedlem av allmenningsstyret i løpet av valgperioden ikke lenger oppfyller vilkårene for valgbarhet, trer vedkommende ut. Varamedlem skal fortrinnsvis innkalles som stedfortreder for styremedlem valgt for samme valgperiode som varamedlemmet selv, og bare subsidiært for medlem valgt for en annen valgperiode.

Hvis et medlem eller varamedlem av allmenningsstyret ikke lenger oppfyller kravene for å kunne velges, må vedkommende gå ut av styret. Varamedlemmer skal i første rekke tre inn for medlemmer valgt i samme periode.AI

referert av 1 →

§ 3-5

(tidspunkt for valget, antall som skal velges, funksjonstid)

Valg av allmenningsstyre holdes hvert annet år på årsmøtet. Funksjonstiden for styrets medlemmer er fire år. Det velges halvparten av det antall styremedlemmer som er fastsatt, jfr. § 2-17 annet ledd bokstav b, og minst et tilsvarende antall varamedlemmer, i det halvparten av de valgte trer ut hvert annet år. Ved første gangs valg etter lovens ikrafttredelse, og når det skal velges et større antall styremedlemmer og/eller varamedlemmer enn tidligere, avgjøres det ved loddtrekning hvem av de nyvalgte som skal tre ut etter to år. Er antallet et ulikt tall, trer den minste del ut etter to år.

Valg til allmenningsstyret skjer hvert annet år på årsmøtet. Styremedlemmene har en funksjonstid på fire år, og halvparten av medlemmene byttes ut ved hvert valg.AI

Se ogsåStatsallmenningsloven § 2-17

§ 3-6

(plikt til å motta valg, fritak)

Personer som er valgbare etter § 3-3 plikter å motta valg, med mindre vedkommende enten vil være fylt 65 år på valgdagen, eller ved utløpet av inneværende valgperiode vil ha fungert som medlem av allmenningsstyret i fire år. Den som vil kreve seg fritatt, må melde fra om dette til valgkomiteen innen tre uker fra utleggelsen av manntallet.

Se ogsåStatsallmenningsloven § 3-3

§ 3-7

(valgkomité, forslag på styremedlemmer og varamedlemmer, motforslag)

Valget tilrettelegges og ledes av en valgkomité på tre til fem medlemmer som velges av de stemmeberettigede i forbindelse med styrevalget, jfr. § 1-6 første ledd nr. 2. Valgkomiteen velger selv sin leder. Valgkomiteen skal fremme forslag på styremedlemmer og varamedlemmer i det antall som skal velges, og forslag til medlemmer i valgkomiteen. Valgkomiteens forslag skal legges ut til gjennomsyn sammen med de øvrige årsmøtedokumenter, jfr. § 1-5 annet ledd. Eventuelle motforslag kan innleveres valgkomiteen av enhver stemmeberettiget innen to uker før valget avholdes, og skal være tilgjengelige for gjennomsyn senest en uke før årsmøtet.

En valgkomité skal organisere valget og foreslå hvem som kan bli styremedlemmer, varamedlemmer og medlemmer i valgkomiteen. Forslagene skal være tilgjengelige for gjennomsyn, og stemmeberettigede kan levere motforslag.AI

Se ogsåStatsallmenningsloven § 1-6 Statsallmenningsloven § 1-5referert av 1 →

§ 3-8

(manntall)

Manntall over de stemmeberettigede utarbeides av allmenningsstyret. Allmenningsstyret skal sørge for at manntallet legges ut til gjennomsyn innen utgangen av januar måned i valgåret, og skal samtidig kunngjøre utleggelsen.

Allmenningsstyret lager en liste over hvem som har lov til å stemme. Denne listen skal gjøres tilgjengelig for innsyn og kunngjøres innen utgangen av januar i det året det er valg.AI

§ 3-9

(klage over manntallet)

Klage over manntallet må fremsettes skriftlig overfor allmenningsstyret senest tre uker etter kunngjøringen. Allmenningsstyret skal behandle klagen snarest mulig, og senest innen én uke før valget. Klageren, og i tilfelle de hvis stemmerett ellers berøres, gis skriftlig underretning så snart avgjørelsen foreligger.

Det er mulig å klage skriftlig på manntallet til allmenningsstyret. Styret skal behandle klagen raskt og senest én uke før valget. De som er berørt av avgjørelsen skal få beskjed skriftlig.AI

referert av 1 →

§ 3-10

(gjennomføring av valget)

Valg av allmenningsstyre foregår på følgende måte: 1) Det stemmes ved en og samme stemmeseddel på styremedlemmer og varamedlemmer i det antall som skal velges. Alle stemmesedler hvor minst én valgbar person står oppført, telles med. 2) Stemmer på personer som ikke er valgbare, settes ut av betraktning ved valgoppgjøret. Er et navn ført opp flere ganger, regnes det som oppført bare én gang. Er det på en stemmeseddel oppført navn på flere valgbare personer enn det antall styremedlemmer og varamedlemmer som skal velges, anses de overskytende navn som står sist i rekkefølgen som ikke oppført. 3) Ved valgoppgjøret telles samtlige stemmer. De som har fått flest stemmer er valgt til styremedlemmer. De som deretter har fått flest stemmer er valgt til varamedlemmer. 4) I tilfelle av stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning.

Bestemmelsen forklarer hvordan valg til allmenningsstyret skal gjennomføres. Det stemmes på styre- og varamedlemmer på samme stemmeseddel, og de med flest stemmer blir valgt. Ved stemmelikhet avgjøres resultatet ved loddtrekning.AI

§ 3-11

(protokollføring)

Valgresultatet og de beslutninger som treffes i forbindelse med valget, skal av valgkomiteens leder føres inn i årsmøteprotokollen, jfr. § 1-5 siste ledd.

Resultatet av valget og andre beslutninger knyttet til valget skal føres inn i protokollen fra årsmøtet. Det er lederen for valgkomiteen som har ansvaret for dette.AI

Se ogsåStatsallmenningsloven § 1-5

§ 3-12

(omkostningene ved valget)

Samtlige omkostninger i forbindelse med valget dekkes av allmenningskassen.

Utgiftene til valg av allmenningsstyre blir betalt av allmenningskassen.AI

Kapittel 4. Forskjellige bestemmelser.

§ 4-1

(begrensninger i utøvelsen av bruksrettene)

Virkesrett etter kapittel 2 eller annen bruksrett i statsallmenning skal ikke være til hinder for at Statskog SF, med samtykke fra allmenningsstyret og/eller i tilfelle fra fjellstyret, beslutter og iverksetter slike begrensninger i utøvelsen av bruksrettene som anses nødvendige for å opprettholde allmenningens yteevne. Begrensninger som nevnt i første ledd kan også gå ut på fredning av deler av allmenningen mot bestemte slags bruk, eller begrensninger i utøvelsen av bruksrettene av hensyn til naturmiljø og friluftsliv. Begrensninger i utøvelsen av bruksrettene etter første og annet ledd kan gjelde for et angitt tidsrom eller inntil videre. Er det uenighet mellom skogforvaltningen og allmenningsstyret og/eller fjellstyret om nødvendigheten av tiltak som nevnt i første og annet ledd, eller om hvilket omfang de bør gis eller på hvilken måte de bør iverksettes, avgjøres spørsmålet av departementet. For øvrig kan enhver bruksberettiget påklage fastsatte begrensninger i utøvelsen av bruksrettene til departementet. Skogforvaltningen skal besørge begrensninger i utøvelsen av bruksrettene kunngjort for de bruksberettigede på hensiktsmessig måte. Begrensningene trer i kraft fire uker etter at de er kunngjort, hvis ikke et senere ikrafttredelsestidspunkt er angitt i kunngjøringen. Klage har ikke oppsettende virkning, med mindre departementet bestemmer det.

Statskog kan, med samtykke fra allmenningsstyret eller fjellstyret, begrense bruksrettene i statsallmenningen for å bevare yteevnen, naturmiljøet eller friluftslivet. Dette kan innebære fredning av områder. Vedtakene kan gjelde i en bestemt tid eller inntil videre.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 9 juni 2023 nr. 32 (i kraft 9 juni 2023 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 829).

§ 4-2

(jordskifte)

Statsallmenning kan inngå i slikt jordskifte som omhandlet i jordskiftelova §§ 3-4 og 3-9. Jordskifteretten kan fastsette grenser mellom statsallmenning og bygdeallmenning, mellom statsallmenninger og mellom statsallmenning og annen tilstøtende eiendom. Jordskiftelova § 4-2 gjelder tilsvarende for fastsetting av grensene. For øvrig får jordskiftelovas bestemmelser ikke anvendelse på statsallmenninger. Krav om jordskifte som nevnt i første ledd, eller om grensefastsetting etter annet ledd, kan fremsettes av departementet, av allmenningsstyret og av fjellstyret.

Statsallmenning kan være med i visse typer jordskifte. Jordskifteretten kan bestemme hvor grensene går mellom statsallmenning og andre områder. Bare departementet, allmenningsstyret og fjellstyret kan kreve slike endringer.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 21 juni 2013 nr. 100 (ikr. 1 jan 2016 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 736).

Se ogsåJordskiftelova § 4-2 Statsallmenningsloven § 3-4 Statsallmenningsloven § 3-9omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 4-3

(skogbruksplan)

Det skal til enhver tid foreligge en skogbruksplan for drift og skjøtsel av skogen i en statsallmenning. Skogbruksplanen skal inneholde nødvendige opplysninger om skogen, og en plan for avvirkning og investeringer. Hensynet til naturmiljø og friluftsliv skal være innarbeidet i planen. Statskog SF er ansvarlig for at skogbruksplan blir utarbeidet, og at dette skjer i samråd med allmenningsstyret og fjellstyret.

Det skal alltid finnes en skogbruksplan for hvordan skogen i en statsallmenning skal driftes og tas vare på. Planen skal beskrive skogen, hogst og investeringer, og ta hensyn til natur og friluftsliv. Statskog SF har ansvaret for planen i samråd med allmenningsstyret og fjellstyret.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 9 juni 2023 nr. 32 (i kraft 9 juni 2023 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 829).

§ 4-4

(fordeling av inntekter etter fjelloven)

Når inntekter som etter lov av 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane (fjellova) skal tilfalle fjellkassen må anses innvunnet på bekostning av virkesretten i allmenningen, kan allmenningsstyret kreve å få disponere en forholdsmessig del av slike inntekter til skogfremmende tiltak. Spørsmål om inntektsfordeling etter første ledd skal drøftes mellom allmenningsstyret, fjellstyret og Statskog SF. Oppnås ikke enighet, avgjøres spørsmålet av departementet.

Allmenningsstyret kan kreve en del av inntektene som går til fjellkassen dersom inntektene er vunnet på bekostning av virkesretten. Pengene skal brukes til skogfremmende tiltak. Uenighet om fordelingen avgjøres av departementet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 9 juni 2023 nr. 32 (i kraft 9 juni 2023 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 829).

§ 4-5

(overføring av statsallmenning til administrasjon som bygdeallmenning hva skogsdrift og virkesrett angår)

Departementet kan bestemme at statsallmenning med hensyn til skogsdrift og utøvelse av virkesrett skal forvaltes og administreres etter de regler som gjelder for bygdeallmenninger, jfr. lov av 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger kapittel 5. Før departementet treffer bestemmelse etter første ledd, må de virkesberettigede ved avstemning ha sluttet seg til ordningen med to tredjedels flertall av de avgitte stemmer. Ved avstemning gjelder bestemmelsene i §§ 3-1 og 3-2 vedrørende stemmerett, stemmegivning og fullmakt til å avgi stemme.

Departementet kan bestemme at skogsdrift og virkesrett i en statsallmenning skal styres etter reglene for bygdeallmenninger. Dette krever at to tredjedeler av de som stemmer i en avstemning er enige i ordningen.AI

Se ogsåStatsallmenningsloven § 3-1 Statsallmenningsloven § 3-2 første leddreferert av 1 →

§ 4-6

(forkynnelse, forliksklage, stevning m.v.)

Om forkynnelse, forliksklage og stevning m.v. rettet til et større eller et ubestemt antall bruksberettigede i statsallmenning, gjelder bestemmelsene i lov av 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger §§ 1-7 og 1-8 tilsvarende.

Reglene for hvordan man sender formelle varsler, forliksklager og stevninger til mange eller ukjente bruksberettigede i en statsallmenning, følger samme regler som for bygdeallmenninger.AI

Se ogsåBygdeallmenningsloven § 1-7 Bygdeallmenningsloven § 1-8

§ 4-7

(forskrifter)

Departementet kan fastsette nærmere forskrifter til gjennomføring av denne lov.

Departementet har myndighet til å lage utfyllende regler for hvordan denne loven skal brukes og gjennomføres.AI

1 forskrift →

§ 4-8

(departementets godkjennelsesmyndighet og avgjørelser)

Med mindre annet er bestemt kan ikke avgjørelser truffet av departementet i medhold av denne lov påklages.

Beslutninger tatt av departementet etter denne loven kan som hovedregel ikke påklages, med mindre det er bestemt noe annet.AI

referert av 1 →

§ 4-9

(straff og påtale)

Overtredelse av bestemmelsene i denne lov, av bruksregler godkjent av departementet, eller av påbud eller forbud gitt av departementet, Statskog SF eller allmenningsstyret med hjemmel i denne lov, straffes med bøter. Medvirkning straffes ikke.

Brudd på reglene i denne loven, godkjente bruksregler eller påbud og forbud fra myndighetene kan straffes med bøter. De som hjelper til med lovbruddet blir ikke straffet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 18 juni 2021 nr. 122 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 8 april 2022 nr. 570), 9 juni 2023 nr. 32 (i kraft 9 juni 2023 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 829).

omtalt i 2 kilder →

§ 4-10

(ikrafttredelse)

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer.AI

Noter (1)

Note 1Fra 1 jan 1993 iflg. res. 13 nov 1992 nr. 796 .

§ 4-11

(overgangsregler)

For statsallmenninger hvor det ved lovens ikrafttredelse ikke er allmenningsstyre, vedblir denne ordning å bestå inntil departementet bestemmer noe annet, eller til et flertall av de virkesberettigede har krevd at et allmenningsstyre blir opprettet. Eldre bruksregler blir fortsatt gjeldende inntil nye bruksregler er kunngjort og trådt i kraft overensstemmende med § 2-20 første ledd. Innen fem år etter lovens ikrafttredelse skal det enkelte allmenningsstyre og Statskog SF ha utarbeidet et utkast til nye bruksregler for allmenningen. For statsallmenninger hvor ordning som nevnt i § 4-5 allerede er gjeldende ved lovens ikrafttredelse vedblir ordningen å bestå inntil departementet i tilfelle bestemmer noe annet. Departementet kan for øvrig fastsette nærmere overgangsbestemmelser i forbindelse med lovens ikrafttredelse.

Bestemmelsen forklarer hvilke regler som gjelder i en overgangsperiode etter at loven trådte i kraft. Gamle bruksregler og eksisterende styreordninger fortsetter å gjelde inntil nye regler er vedtatt eller departementet bestemmer noe annet.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 9 juni 2023 nr. 32 (i kraft 9 juni 2023 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 829).

Se ogsåStatsallmenningsloven § 2-20 Statsallmenningsloven § 4-5

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem forvalter skogsdriften i statsallmenninger?

Statskog SF har ansvaret for å forvalte skogsdriften i statsallmenninger. Dette skal skje i samråd med allmenningsstyret og etter retningslinjer fra departementet.

Åpne § 1-1

Hvor mange medlemmer kan et allmenningsstyre ha?

Åpne § 1-2

Hva er oppgaven til allmenningsstyret?

Åpne § 1-3

Hvem disponerer allmenningskassen?

Åpne § 1-4

Hvor ofte skal det holdes årsmøte?

Åpne § 1-5

Hva kan årsmøtet bestemme om styremedlemmenes betaling?

Åpne § 1-6

Hvem har rett til trevirke i statsallmenningen?

Åpne § 2-1

Hva kan virkesretten brukes til?

Åpne § 2-2

Forarbeider og bakgrunn

Lovvedtak 57 (2024–2025)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i reindriftsloven og jordskiftelova (distriktsstyring, reintallsreduksjon, erstatning og tilgjengeliggjøring av jordskiftelova på interne forhold i reindriften)

Stortinget · 20. mai 2025

Innst. 256 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 6. mai 2025

Innst. 609 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 27. mai 2021

Innst. 403 L (2012–2013)Forarbeider

Innstilling frå justiskomiteen om lov om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. (jordskiftelova)

Stortinget · 4. juni 2013

Lovvedtak 39 (2012–2013)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i vergemålsloven mv.