Lov

Nynorsk

Landbruks- og matdepartementet

Lov om skogbruk

Skogbrukslova

lov/2005-05-27-31·26 paragrafer·Sist endret 1. januar 2025·Utforsk grafen

I kraft 2006-01-01Kunngjort 2005-05-27Sist endret ved lov/2024-12-06-74 fra 2025-01-01

Formål

Denne lova har til formål å fremme ei berekraftig forvaltning av skogressursane i landet med sikte på aktiv lokal og nasjonal verdiskaping, og å sikre det biologiske mangfaldet, omsyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiane i skogen.

Innhold26 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Innleiande føresegner

§ 1

Formålet med lova

Lova skal sikre at skogressursane blir forvalta berekraftig for å skape verdiar lokalt og nasjonalt. Samtidig skal ho vareta biologisk mangfald, landskap, friluftsliv og kulturverdiar i skogen.AI

referert av 3 →

§ 2

Virkefeltet for lova

Denne lova gjeld for all skog og skogmark. Med skogmark forstår ein i denne lova grunn som er skogproduserande, eller som etter ei samla vurdering er best eigna for skogproduksjon, og som ikkje er nytta til andre formål. Lova gjeld sjølv om eit område er verna etter naturmangfoldloven kapittel V eller eldre vernevedtak som nemnt i naturmangfoldloven § 77, eller i plan etter plan- og bygningslova er lagt ut til andre formål enn landbruk, så sant ikkje anna følgjer av verne- eller planvedtaket eller av forskrifter knytt til vedtaket. Lova kan ikkje nyttast i strid med dei rettane reindriftssamane har til trevirke og brensel.

Loven gjelder for all skog og skogmark, inkludert områder som er egnet for skogproduksjon. Den gjelder som hovedregel også for vernede områder og områder avsatt til andre formål i planer, med mindre annet er bestemt. Loven kan ikke brukes i strid med reindriftssamenes rett til trevirke og brensel.AI

Noter (1)

EndringEndra ved lov 28 mars 2014 nr. 9 (ikr. 1 juni 2014 iflg. res. 28 mars 2014 nr. 371).

Se ogsåNaturmangfoldloven § 77omtalt i 1 kilde →referert av 5 →

§ 3

Skogbruksstyresmakt

Departementet er øvste skogbruksstyresmakt. Departementet kan gi forskrift om at avgjerder i bestemte saker skal tildelast kommunen eller fylkeskommunen. Dersom saka krev samordning over kommunegrenser, eller viktige nasjonale omsyn tilseier det, kan oppgåver som i eller i medhald av lova er lagt til kommunen behandlast av departementet eller anna skogbruksstyresmakt. Statsforvaltaren er skogbruksstyresmakt for skog som kommunen eller fylkeskommunen eig.

Departementet er den øvste styresmakta for skogbruk og kan flytte avgjerdsmynde til kommunen eller fylkeskommunen. Statsforvaltaren har styresmakta for skog som er eigd av kommunen eller fylkeskommunen.AI

Endret 6. desember 2024

Noter (1)

EndringEndra ved lover 19 juni 2009 nr. 98 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 848), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 6 des 2024 nr. 74 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 6 des 2024 nr. 2938).

omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 4

Skogeigaren sitt forvaltaransvar

Skogeigaren skal sjå til at alle tiltak i skogen blir gjennomførte i samsvar med lov og forskrift. Skogeigaren skal ha oversikt over miljøverdiane i eigen skog og ta omsyn til dei ved gjennomføring av alle tiltak i skogen. Slike omsyn kan føre til at nokre tiltak i skogen ikkje kan gjennomførast. Innafor desse rammene står skogeigaren fritt til å forvalte skogen ut frå eigne mål. Skogeigaren skal sjå til at dei som gjer arbeid i skogen rettar seg etter lova og forskriftene. Departementet kan gi nærare forskrifter om omsyn skogeigaren skal ta i høve til miljøet.

Skogeieren har ansvaret for at alt arbeid i skogen skjer etter loven og forskriftene. Miljøverdier skal tas hensyn til, noe som kan begrense visse tiltak. Ellers står skogeieren fritt til å styre skogen etter egne mål.AI

referert av 2 →1 forskrift →

Kapittel 2. Skogbrukstiltak

§ 5

Skogregistrering og skogbruksplan

Skogbruksplanlegginga omfattar skogregistreringar som gir oversikt over skog- og miljøressursane på eigedommen og ein plan for forvaltninga av desse. Skogregistreringar kan gjennomførast i eit område jamvel om ikkje alle skogeigarane har tinga skogbruksplan. Alle skogeigarar skal ha melding om at registreringa blir gjort. Oversikter over miljøverdiane som kjem fram gjennom skogbruksplanlegginga skal vere offentleg tilgjengelege, jf. lov 9. mai 2003 nr. 31 om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet. Kommunen kan gi skogeigaren pålegg om gjennomføring av skogregistreringar og utarbeiding av ressursoversikt eller skogbruksplan. Departementet kan gi forskrift om skogregistrering og skogbruksplanlegging med mellom anna krav til innhaldet i planen og reglar om korleis data som blir samla inn skal forvaltast.

Skogbruksplanlegging innebærer registrering av skog- og miljøressurser på en eiendom og en plan for forvaltningen av disse. Kommunen kan pålegge skogeieren å gjennomføre slike registreringer og utarbeide planer.AI

§ 6

Forynging og stell av skog

Skogeigaren skal sørgje for tilfredsstillande forynging etter hogst, og sjå til at det er samanheng mellom hogstform og metode for forynging. Nødvendige tiltak for å leggje til rette for forynging skal setjast i gang innan 3 år etter at hogsten er skjedd. Fristen for forynging kan utsettes til 5 år der det ut frå klimatiske og lokale forhold er forsvarleg. Dersom skogeigaren ikkje rettar seg etter dette, avgjer kommunen om skogeigaren skal påleggjast å setje i verk tiltak for å sikre at arealet blir forynga. Tiltaket må setjast i verk innan ein frist som maksimalt kan vere på 2 år. Blir ikkje tiltaka utførte innan fristen, skal kommunen sørgje for at tiltaka blir utførte for skogeigaren si rekning. Kommunen sine kostnader i denne samanhengen kan krevjast dekt frå middel som er avsett i skogfondet. Kostnadene er tvangsgrunnlag for utlegg. Dersom kommunen finn det nødvendig for å hindre store negative effektar på miljøverdiane, under dette ureining av viktige vassførekomstar, kan kommunen nekte skogeigarar å plante i skoglause område, å skifte treslag, å grøfte, gjødsle eller bruke plantevernmiddel. Kommunen kan også setje vilkår i slike høve. Departementet kan fastsetje nærare forskrifter om forynging og stell av skog, under dette krav til tilfredsstillande forynging, skifte av treslag, bruk av utanlandske treslag, grøfting i skog, gjødsling av skog, bruk av plantevernmiddel i skog og frø- og planteforsyninga i skogbruket.

Skogeieren må sørge for ny skogvekst etter hogst, og tiltak skal vanligvis starte innen 3 år. Hvis dette ikke skjer, kan kommunen pålegge tiltak eller utføre arbeidet for skogeierens regning. Kommunen kan også nekte visse tiltak for å beskytte miljøet.AI

referert av 6 →1 forskrift →

§ 7

Vegbygging i skog

Bygging og ombygging av vegar til skogbruksformål kan berre gjennomførast etter løyve frå kommunen. Planlegging, bygging og ombygging skal skje på ein måte som tek omsyn til viktige miljøverdiar og som sikrar landbruksfaglege heilskapsløysingar. Det skal leggjast vekt på å oppnå eit rasjonelt vegnett, der det også blir teke omsyn til den nytten vegen kan få for anna næringsverksemd knytt til landbrukseigedommane. Departementet kan gi nærare forskrifter om planlegging, godkjenning og bygging av skogsvegar og av andre anlegg og tekniske inngrep knytte til skogbruk.

Det kreves tillatelse fra kommunen for å bygge eller bygge om veier til skogbruk. Arbeidet skal ta hensyn til miljøverdier og landbruksfaglige løsninger, og veiene bør være nyttige for annet landbruksnæring.AI

referert av 2 →1 forskrift →

§ 8

Hogst og måling

Ved hogst skal det takast omsyn til skogen sin framtidige produksjon og forynging samstundes som det blir teke omsyn til miljøverdiane. Det skal sørgjast for at bruk av stigar, løyper og andre ferdselsårer ikkje blir unødig vanskeleggjort for allmenta etter at hogsten er avslutta. Kommunen kan påleggje skogeigar å rette opp køyreskadar eller andre skadar etter tiltak i skogen. Om ein hogst blir planlagt eller skjer i strid med denne lova, reduserer eigedommen sitt produksjonsgrunnlag vesentleg, eller kan få uheldige verknader for miljøverdiane, kan kommunen nekte hogsten eller setje vilkår for korleis den skal gjennomførast. Når ikkje anna er fastsett av departementet skal kjøpar og seljar sørgje for at alt skogsvirke som blir hogd til foredling, sal eller eksport blir målt. Departementet kan gi nærare forskrifter om registrering og oppgåveplikt i samband med slik måling.

Ved hogst skal det tas hensyn til skogens fremtidige produksjon, forynging og miljøverdier. Ferdselsårer skal ikke bli unødig vanskeliggjort, og kommunen kan kreve utbedring av skader. Kommunen kan nekte hogst eller sette vilkår dersom tiltaket er i strid med loven eller skader miljøet eller produksjonsgrunnlaget.AI

referert av 2 →2 forskrifter →

§ 9

Førebyggjande tiltak

Når det er fare for at større skogområde kan bli skadd av insekt- eller soppangrep skal kommunen setje i verk dei førebyggjande tiltak som er nødvendige. Dette kan mellom anna vere pålegg til skogeigarar. Dette gjeld også for skog og tre i område som er utanfor virkefeltet i § 2. Departementet kan fastsetje nærare forskrifter om slike tiltak, og korleis utgiftene skal dekkjast. Kommunen sine kostnader i denne samanhengen er tvangsgrunnlag for utlegg. Der beiting av hjortevilt fører til vesentlege skadar på skog som er under forynging, eller der beitinga er ei vesentleg hindring for å overhalde plikta til å forynge skog etter § 6 i denne lova, skal kommunen som viltorgan vurdere om det er behov for å regulere bestanden av hjortevilt slik at beitetrykket blir redusert.

Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å hindre at insekter eller sopp skader store skogområder. Dette kan innebære pålegg til skogeier. Kommunen skal også vurdere å regulere hjorteviltbestanden dersom beiting gir vesentlige skader på ny skog.AI

Se ogsåSkogbrukslova § 2 Skogbrukslova § 6referert av 1 →1 forskrift →

§ 10

Tiltak etter skade på skog

Når skogen er skadd som følgje av uheldig skogbehandling, råte, brann, vindfelling, skred, sjukdom, sopp-, smågnagar-, hjortevilt- eller insektangrep, eller andre forhold som reduserer skogproduksjonen vesentleg, kan kommunen påleggje skogeigaren å setje i verk dei tiltak som er nødvendige for å rette opp skadane. Kommunen skal setje ein frist for slike tiltak. Fristen skal ikkje vere lengre enn 2 år. Blir ikkje tiltaka utførte innan fristen, skal kommunen sørgje for at tiltaka blir utførte for skogeigaren si rekning. Kommunen sine kostnader i denne samanhengen er tvangsgrunnlag for utlegg.

Kommunen kan pålegge en skogeier å utbedre skader på skogen dersom produksjonen er vesentlig redusert. Hvis tiltakene ikke gjennomføres innen fristen, kan kommunen utføre arbeidet for skogeierens regning.AI

referert av 2 →

§ 11

Meldeplikt

Når det er nødvendig for å halde kontroll med at lova blir følgt, kan kommunen eller anna skogbruksstyresmakt gjere vedtak om at skogeigarar skal ha plikt til å melde inn planar om hogst og tiltak knytt til forynging og stell av skog. Denne meldeplikta kan gjelde ein eller fleire skogeigarar i heile eller delar av kommunen. Meldinga skal vere skriftleg og gi opplysningar om dei planane eigaren har for hogst eller tiltak. Meldinga skal sendast til kommunen seinast 3 veker før hogsten eller tiltaket skal setjast i verk. Har kommunen ikkje gitt svar på meldinga innan 3 veker frå den dagen da meldinga kom fram til kommunen, eller gjort vedtak med heimel i §§ 6 tredje ledd, 8 andre ledd eller forskrift i medhald av §§ 4 eller 7, kan det meldte tiltaket setjast i verk i samsvar med dei reglane som gjeld etter lova. Om kommunen treng meir tid for å ta stilling til tiltaket, kan fristen forlengjast med inntil 14 dagar. Tillatelsen gjeld for 10 år.

Kommunen kan bestemme at skogeiere må melde fra skriftlig før de hogger skog eller gjør tiltak for skogstell. Meldingen må sendes i tide før arbeidet starter. Hvis kommunen ikke svarer innen fristen, kan arbeidet som regel starte.AI

Se ogsåSkogbrukslova § 6 Skogbrukslova § 4 Skogbrukslova § 7omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

Kapittel 3. Vernskog og område av særleg miljøverdi

§ 12

Vernskog

Statsforvaltaren kan gi forskrift om at skog skal vere vernskog når skogen tener som vern for annan skog eller gir vern mot naturskadar. Det same gjeld område opp mot fjellet eller ut mot havet der skogen er sårbar og kan bli øydelagt ved feil skogbehandling. Forskrifta skal leggje fast grensene for vernskogen og gi reglar for forvaltninga av skogen. Det kan også fastsetjast reglar om meldeplikt. Kommunen skal sørgje for at eigarar av vernskog blir gjort kjent med vernskogvedtaket og dei reglane som blir fastsette, og skal kunngjere vedtaket i dei aviser kommunen elles nyttar til kunngjeringar.

Statsforvalteren kan bestemme at visse skogområder skal være verneskog for å beskytte annen skog, hindre naturskader eller skjerme sårbar skog mot fjellet eller havet. Det kan fastsettes grenser, forvaltningsregler og meldeplikt for slike områder.AI

Noter (1)

EndringEndra ved lover 19 juni 2009 nr. 98 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 848), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

referert av 1 →

§ 13

Skogområde av særleg miljøverdi

Departementet kan ved forskrift leggje strengare restriksjonar på skogbehandlinga i skogområde av særleg miljøverdi knytt til biologisk mangfald, landskap, friluftsliv eller kulturminne enn det lova elles gir heimel for når skogbehandlinga kan føre til vesentleg skade eller ulempe for desse verdiane.

Departementet kan bestemme strengere regler for skogdrift i områder med spesielle miljøverdier. Dette gjelder når vanlig skogbehandling kan føre til betydelig skade på natur, landskap, friluftsliv eller kulturminner.AI

referert av 1 →

Kapittel 4. Skogfond m.m.

§ 14

Innbetaling til skogfond

Skogfond er ei tvungen fondsavsetjing som skal gi skogeigaren eit betre grunnlag for å finansiere tiltak med sikte på ei berekraftig forvaltning av skogressursane. Skogeigaren skal setje av middel til skogfondet ved sal, oreigning eller anna overdraging av hogd eller framdrive virke eller av tre på rot, ved skogeigaren sin bruk av virke for vidare sal eller anna overdraging. Plikta gjeld ikkje skogeigaren sin bruk av virke til eige behov i samband med jord- og skogbruksverksemd på eigedommen. Statsforvaltaren kan frita ein skogeigar frå plikta til å innbetale til skogfond etter første ledd dersom det er urimeleg å krevje slik innbetaling, og skogeigaren kan vise til at det blir utført investeringsarbeid i skogen som minst svarar til den innbetalinga som er pliktig. Inneståande skogfondsmiddel følgjer eigedommen ved overdraging til ny eigar, og inneståande middel kan ikkje skiljast frå eigedommen ved pantsetjing, tvangsfullføring eller på annan måte. Departementet kan gi forskrifter om ordninga med skogfond, og fastset kor stor fondsavsetjinga skal vere. Avsetjinga skal ikkje vere lågare enn 2 prosent av bruttoverdien av virket. Ved manglande innbetaling til skogfondet er krav frå kommunen tvangsgrunnlag for utlegg.

Skogeiere må sette av penger til et skogfond når de sel tømmer eller trær. Pengene skal brukes til bærekraftig skogforvaltning og følger eiendommen ved sal. Det er mulig å få fritak dersom man gjør investeringer i skogen som tilsvarer beløpet.AI

Noter (1)

EndringEndra ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

referert av 2 →1 forskrift →

§ 15

Bruk av skogfondet

Skogfondet skal brukast til langsiktige investeringar til fordel for den skogen som virket kjem frå, eller til fordel for annan skog som skogeigaren har i same kommune. Med godkjenning frå kommunen kan middel på skogfondet også førast over til annan skog som skogeigaren har. Skogfondet skal i første rekkje brukast til skogkultur, skogbruksplanlegging, skogproduksjon, skogsvegar og tiltak som tek sikte på å sikre viktige miljøverdiar i skogen. Departementet kan gi nærare forskrifter om bruken av skogfondet, mellom anna reglar om frigjeving av fondsmiddel dersom det ikkje er behov for investeringar i skogen.

Skogfondet skal brukes til langsiktige investeringer i skogen der tømmeret kom fra, eller i annen skog eieren har i samme kommune. Med kommunens godkjenning kan midlene flyttes til annen skog eieren eier. Midlene skal primært brukes til skogkultur, planlegging, produksjon, veier og miljøtiltak.AI

referert av 1 →1 forskrift →

§ 16

Renter av skogfondsmiddel

Skogeigaren har ikkje krav på renter av inneståande middel på skogfond. Rentene av skogfondet skal nyttast til administrasjon av skogfondsordninga, og til å dekkje eventuelle tap i samband med innkrevjing av pliktig innbetaling til skogfondet. Renter som ikkje blir brukt til desse formåla, skal brukast til ulike skogbruksformål etter nærare forskrifter fastsett av departementet.

Skogeieren har ikke krav på renter fra pengene som står på skogfondet. Rentene skal i stedet brukes til administrasjon av ordningen, til å dekke tap ved innbetalinger eller til andre skogbruksformål.AI

referert av 1 →2 forskrifter →

§ 17

Avgift på skogsvirke for å fremme forsking og utvikling i skogbruket

Departementet kan ved forskrift vedta at det skal svarast ei avgift på skogsvirke til å fremme forsking og utvikling i skogbruket og fastsetje nærare reglar om innbetaling, bruk og forvaltning av denne avgifta, og for kor lang periode ho skal krevjast inn.

Departementet kan bestemme at det skal betales en avgift på skogsvirke. Pengene skal brukes til å fremme forskning og utvikling i skogbruket.AI

1 forskrift →

Kapittel 5. Avsluttande føresegner

§ 18

Konkurranseavgrensande verksemd

Departementet kan fastsetje i forskrift at skogeigarane og organisasjonane deira skal ha rett til å samarbeide om produksjon og omsetjing av landbruksprodukt.

Departementet kan bestemme gjennom forskrifter at skogeigarar og organisasjonane deira har lov til å samarbeide om produksjon og sal av landbruksprodukt.AI

§ 19

Tilskot

Departementet kan fastsetje forskrifter om fordeling av og vilkår for utbetaling av tilskot til nærings- og miljøtiltak i skog etter slike rammer som Stortinget gir. Forskriftene kan innehalde reglar om å krevje tilskot tilbake dersom vilkåra for tilskot ikkje er oppfylte. Departementet kan i forskrift etter første ledd delegere mynde til kommunen eller fylkeskommunen i saker som gjeld tilskot.

Departementet kan bestemme reglene for hvordan tilskudd til skogtiltak skal fordeles og utbetales. Det kan også bestemmes at tilskudd skal betales tilbake hvis vilkårene ikke er fulgt, og at kommunen eller fylkeskommunen kan ta avgjørelsene.AI

Endret 6. desember 2024

Noter (1)

EndringEndra ved lov 6 des 2024 nr. 74 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 6 des 2024 nr. 2938).

omtalt i 1 kilde →2 forskrifter →

§ 20

Tilsyn, kontroll og rapportering

Kommunen skal føre tilsyn med at føresegnene i lova blir haldne, og kontrollere at vedtak med heimel i lova blir gjennomførte. Departementet kan gi forskrift om kommunane sin rapportering og resultatkontroll. Ved tilsyn har skogbruksstyresmakta rett til tilkomst til skog og utmark, også ved bruk av motorkjøretøy. Ved utarbeiding av oversikter over skog- og virkesutviklinga, har skogbruksstyresmakta rett til innsyn i sertifiseringsrapportar og liknande oversikter som blir utarbeidd av skogeigarorganisasjonane eller av organ knytt til desse.

Kommunen skal føre tilsyn med at skogbruksloven følges og at vedtak gjennomføres. Myndighetene har rett til tilgang til skog og utmark, også med kjøretøy, og kan få innsyn i sertifiseringsrapporter.AI

referert av 1 →4 forskrifter →

§ 21

Klage

Vedtak kommunen gjer etter denne lova eller forskrift gitt med heimel i lova, kan påklagast til statsforvaltaren om ikkje departementet har fastsett annan klageinstans. Departementet eller den departementet har gitt mynde er klageinstans for vedtak gjort av statsforvaltaren eller fylkeskommunen i første instans.

Vedtak gjort av kommunen kan påklages til statsforvalteren, med mindre departementet har bestemt noe annet. Vedtak fra statsforvalteren eller fylkeskommunen påklages til departementet eller den myndigheten departementet har utpekt.AI

Endret 6. desember 2024

Noter (1)

EndringEndra ved lov 19 juni 2009 nr. 98 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 848), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 6 des 2024 nr. 74 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 6 des 2024 nr. 2938).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 22

Straff

Den som forsettleg eller aktlaust bryt føresegnene i §§ 6, 7, 8, 11, 12, 13, 14 eller 15, forskrifter gitt med heimel i desse paragrafane eller vedtak i medhald av desse føresegnene eller forskriftene, blir straffa med bøter eller fengsel i inntil eitt år. Den som forsettleg eller aktlaust bryt forskrifter gitt med heimel i §§ 4 tredje ledd eller 17 eller vedtak i medhald av desse forskriftene, blir straffa på same måte. Straff etter første og andre ledd kan berre nyttast når brotet er vesentleg.

Det kan straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år dersom man med vilje eller ved uaktsomhet bryter bestemte regler, forskrifter eller vedtak i skogbruksloven. Straff kan imidlertid bare gis dersom lovbruddet er vesentlig.AI

Noter (1)

EndringEndra ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Se ogsåSkogbrukslova § 6 Skogbrukslova § 7 Skogbrukslova § 8 Skogbrukslova § 11omtalt i 1 kilde →referert av 3 →1 forskrift →

§ 23

Tvangsmulkt

For å sikre at føresegnene i lova og vedtak fatta med heimel i lova blir gjennomførte, kan kommunen påleggje skogeigaren tvangsmulkt. Tvangsmulkta kan krevjast inn frå den fristen kommunen har sett for retting av forholdet. Tvangsmulkta kan også fastsetjast på førehand. Det kan fastsetjast at tvangsmulkta aukar så lenge det ulovlege forholdet varer ved. Tvangsmulkta er tvangsgrunnlag for utlegg.

Kommunen kan pålegge skogeier tvangsmulkt for å sikre at loven og vedtak blir følgte. Mulkta kan kreves inn fra en satt frist, fastsettes på forhånd, og kan øke så lenge det ulovlige forholdet varer.AI

referert av 3 →

§ 24

Iverksetjing

Lova tek til å gjelde frå den tid Kongen fastset. Frå same tid held desse lovane opp å gjelde: a) Lov 9. juni 1939 nr. 17 om husbruksskog. b) Lov 9. november 1956 nr. 4 om avgift på skogsvirke til fremme av fellestiltak for skogbruket. c) Lov 21. mai 1965 om skogbruk og skogvern.

Loven trer i kraft fra den datoen Kongen bestemmer. Samtidig opphører tre tidligere lover om husbruksskog, avgift på skogsvirke og skogbruk og skogvern å gjelde.AI

Noter (1)

Note 1Frå 1 jan 2006 iflg. res. 27 mai 2005 nr. 487 .

referert av 1 →

§ 25

Overgangsreglar

Forskrifter og vedtak med heimel i dei lovane som er nemnde i § 24 andre ledd skal gjelde fram til departementet gjer nye vedtak eller fastset nye forskrifter med heimel i lova her. Føresegnene i lov 9. juni 1939 nr. 17 om husbruksskog skal gjelde for Nystaul og Finsbu husbruksskog i Kilen i Telemark fram til eigarane av skogen har vedteke ein annan organisering av drifta av eigedommen.

Gamle forskrifter og vedtak gjeld fram til departementet lager nye. Reglane for husbruksskog gjeld for Nystaul og Finsbu i Kilen i Telemark fram til eigarane vedtek ei anna organisering av drifta.AI

Se ogsåSkogbrukslova § 243 forskrifter →

§ 26

Endringar i andre lover

Frå den tida Kongen fastset blir det gjort slike endringar i anna lovgjeving: – – –

Kongen kan bestemme at det skal gjøres endringer i andre lover.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Kva er formålet med skogbrukslova?

Lova skal sikre at skogressursane blir forvalta berekraftig for å skape verdiar lokalt og nasjonalt. Samtidig skal ho vareta biologisk mangfald, landskap, friluftsliv og kulturverdiar i skogen.

Åpne § 1

Hva regnes som skogmark i denne loven?

Åpne § 2

Kven er øvste skogbruksstyresmakt?

Åpne § 3

Hvem har ansvaret for at loven følges i skogen?

Åpne § 4

Hva inneholder skogbruksplanlegging?

Åpne § 5

Hvor raskt må tiltak for ny skogvekst starte etter hogst?

Åpne § 6

Må jeg ha tillatelse fra kommunen for å bygge skogsvei?