Hopp til innhold
Forskrift
Landbruks- og matdepartementet

Forskrift om berekraftig skogbruk

forskrift/2006-06-07-593·20 paragrafer·Sist endret 1. januar 2024·Utforsk grafen
I kraft 2006-07-01Kunngjort 2006-06-09Sist endret ved forskrift/2023-09-25-1473 fra 2024-01-01
HjemmelMyndighetsfordeling etter matlovenDeleg. til LMD etter skogbrukslova§ 18Matloven§ 33Matloven§ 20Skogbrukslova§ 4Skogbrukslova§ 6Skogbrukslova§ 9Skogbrukslova

Formål

Formålet med denne forskrifta er å fremme eit berekraftig skogbruk som sikrar miljøverdiane i skogen, aktiv forynging og oppbygging av ny skog, og god helsetilstand i skogen, jf. § 1 i skogbrukslova.

Innhold20 paragrafer

Kapittel 1. Innleiande føresegner

§ 1

Formål

Formålet med denne forskrifta er å fremme eit berekraftig skogbruk som sikrar miljøverdiane i skogen, aktiv forynging og oppbygging av ny skog, og god helsetilstand i skogen, jf. § 1 i skogbrukslova.

Denne forskriften skal bidra til et bærekraftig skogbruk. Målet er å sikre miljøverdier, sørge for at ny skog vokser opp og at skogen har god helse.AI

Se ogsåSkogbrukslova § 1

§ 2

Virkeområde

Forskrifta gjeld for all skog og skogmark, jf. § 2 i skogbrukslova.

Denne forskrifta gjeld for all skog og skogmark.AI

Se ogsåSkogbrukslova § 2

Kapittel 2. Miljøomsyn

§ 3

Plikta til å ta miljøomsyn

Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal skogeigaren sjå til at det blir teke nødvendige omsyn til biologisk mangfald, friluftsliv, landskap og kulturverdiar i samsvar med føresegnene i skogbrukslova. Skogeigar skal sjå til at også dei som gjer arbeid i skogen tek slike omsyn.

Skogeigaren har plikt til å ta omsyn til naturmangfald, friluftsliv, landskap og kulturverdiar ved skogbrukstiltak. Skogeigaren må også sørgje for at alle som arbeider i skogen tek desse omsyna.AI

§ 4

Miljødokumentasjon og miljøregistreringar

Skogeigar skal kunne gjere greie for dei miljøomsyn som ligg til grunn for planlagde eller utførte tiltak i skogen, jf. lov 9. mai 2003 nr. 31 om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven). Hogst kan normalt berre skje i område der det er gjennomført miljøregistreringar, jf. forskrift 4. februar 2004 nr. 449 om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer. Ved hogst i område der slike registreringar enno ikkje er gjennomførte, skal dei føre-var-tiltaka som er nedfelte i Norsk PEFC Skogstandard leggjast til grunn.

Skogeieren må kunne dokumentere hvilke miljøhensyn som ligger til grunn for tiltak i skogen. Hogst skal normalt bare skje i områder med miljøregistreringer, eller etter føre-var-tiltakene i Norsk PEFC Skogstandard.AI

Endret 10. februar 2015 · i kraft 2. februar 2015
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrift 2 feb 2015 nr. 88.
§ 5

Miljøomsyn ved skogbrukstiltak

Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal skogeigaren sørgje for at verdiane i viktige livsmiljø og nøkkelbiotopar blir tekne vare på i samsvar med retningslinene i Norsk PEFC Skogstandard. Etter hogst skal kvist og hogstavfall ryddast bort frå bekkar, elver og vatn, og frå vanleg brukte stiger, løyper og andre ferdselsårer der det er til unødig hindring for ferdsel. Køyreskadar etter skogbrukstiltak må utbetrast snarast råd etter avslutta drift, slik at det ikkje oppstår unødig hindring for ferdsel i vanleg brukte stigar, løyper og andre ferdselsårer, eller oppstår nye bekkeløp. Ved hogst skal det setjast igjen minst 5 stormsterke tre pr. hektar som livsløpstre, helst i grupper. Livsløpstrea skal primært veljast blant dei eldste trea. Hogstar skal tilpassast landskapet. Der forholda biologisk, økonomisk og teknisk ligg til rette for det skal det brukast lukka hogstar, dersom ein kan oppnå god stabilitet for gjenståande tre og tilfredsstillande forynging på veksestaden. Ved hogst i kantsoner mot vatn og vassdrag og mellom skog og anna mark skal kantsona sin økologiske funksjon takast vare på. I forynging av barskog skal ein tilstreve eit minimum på 10% lauvtre. I skog der volumet av bartre utgjer meir enn halvparten av det totale volumet i bestanden før hogst, kan skifte av treslag frå bar til lauv berre skje etter godkjenning frå kommunen. Skifte av treslag i edellauvskog kan berre skje etter godkjenning frå kommunen, med unntak av skifte av treslag i eikeskog på låg og middels bonitet. Skogeigar må søke om slik godkjenning innan 6 månader etter at hogsten har skjedd. Nygrøfting av myr og sumpskog med sikte på skogproduksjon er forbode. Det er heller ikkje tillate å reinske grøfter i myr og sumpskog der det ikkje er etablert produktiv skog. Skogreising på snaumark og skifte av treslag på samanhengande areal over 100 dekar krev melding til kommunen. Har kommunen ikkje gitt svar på meldinga innan 3 veker frå da meldinga kom fram til kommunen, kan det meldte tiltaket setjast i verk. Om kommunen treng meir tid for å ta stilling til tiltaket, kan fristen forlengjast med inntil 14 dagar. Krav om melding til kommunen gjeld ikkje for skifte av treslag etter åttande ledd. Bruk av utanlandske treslag til skogproduksjon kan berre skje etter godkjenning frå kommunen. Ved avgjerda skal kommunen leggje vekt på å unngå ukontrollert spreiing av slike treslag ved naturleg forynging. Ved skogbrukstiltak skal det takast omsyn til kulturminne (jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 4).
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrifter 2 feb 2015 nr. 88, 18 aug 2021 nr. 2528, 25 sep 2023 nr. 1473 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåKulturminneloven § 4 første leddreferert av 2 →

Kapittel 3. Forynging etter hogst

§ 6

Plikta til å forynge

Skogeigaren skal sørgje for tilfredsstillande forynging etter hogst, jf. skogbrukslova § 6. Med tilfredsstillande forynging meinast både planting, såing og naturforynging som skal sikre framtidig skogproduksjon og som er i tråd med krava i § 7.

Skogeigaren pliktar å sørgje for at det veks opp ny skog etter hogst. Dette kan skje gjennom planting, såing eller naturleg forynging for å sikre framtidig skogproduksjon.AI

Endret 25. september 2023 · i kraft 1. januar 2024
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrift 25 sep 2023 nr. 1473 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåSkogbrukslova § 6Forskrift om berekraftig skogbruk § 7

§ 7

Krav til tilfredsstillande forynging

Forynging etter hogst skal leggje til grunn plantetala i tabellen nedanfor. Ved vurdering av minste lovlege plantetal reknast berre som teljande treslag dei treslaga som utnyttar veksttilhøva på veksestaden best, og som kan gi ein tilfredsstillande produksjon av virke, både når det gjeld volum og kvalitet. Gran- og/eller lauvdominert skog Furudominert skog G26–G20 G17–G14 G11–G6 F20–F17 F14–F11 F8–F6 Tilrådd plantetal pr. dekar 300–180 230–130 140–60 340–190 240–120 130–80 Minste lovlege plantetal pr. dekar 150 100 50 150 100 50 Minste lovlege plantetal gjeld berre bartre der bartre utgjer meir enn halvparten av det totale volumet i bestanden før hogst. Lauvtre tel med i andre høve og der det er gitt godkjenning frå kommunen etter § 5 åttande ledd. Det skal takast omsyn til at det i perioden fram til forynginga er etablert, kan skje både avgang og oppslag av nye planter. Forynginga er etablert når konkurransen frå anna vegetasjon minkar og konkurransen mellom planter av teljande treslag gjer seg gjeldande.

Reglene setter krav til hvor mange nye trær som må plantes etter hogst for at skogen skal forynges tilfredsstillende. Bare treslag som passer til voksestedet og gir god produksjon av tømmer teller med i beregningen.AI

Endret 25. september 2023 · i kraft 1. januar 2024
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrift 25 sep 2023 nr. 1473 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåForskrift om berekraftig skogbruk § 5 første leddreferert av 2 →

§ 8

Pålegg om forynging

Dersom kommunen finn at forynginga ikkje er tilfredsstillande, og godkjenning etter § 5 åttande ledd ikkje er gitt, avgjer kommunen om skogeigar skal påleggjast å setje i verk tiltak for å sikre at arealet blir forynga, jf. skogbrukslova § 6 tredje ledd. Pålegg skal varslast i tråd med forvaltningslova § 16. Kommunen kan berre gi pålegg om å forynge med treslag som har sitt nåverande eller historiske naturlege utbreiingsområde i Noreg. Pålegget må stå i rimeleg forhold til lønnsemda.

Kommunen kan pålegge skogeier å plante ny skog dersom foryngingen ikke er god nok. Pålegget gjelder kun treslag som naturlig hører hjemme i Norge, og tiltakene må være økonomisk rimelige.AI

Endret 25. september 2023 · i kraft 1. januar 2024
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrift 25 sep 2023 nr. 1473 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåForskrift om berekraftig skogbruk § 5 første leddSkogbrukslova § 6Forvaltningsloven § 16referert av 1 →

Kapittel 4. Tiltak mot skadar på skog

§ 9

Hovudprinsipp

Skogeigar er ansvarleg for at hogst, framdrift, behandling av hogstavfall, ungskogpleie og andre tiltak blir gjennomførte på ein slik måte at det ikkje oppstår fare for insektskadar eller andre skadar på skog. Føresegnene i dette kapittel gjeld også for skog og tre i område som er utanfor virkefeltet i § 2 i skogbrukslova, og for plassar og terminalar der virke blir samla eller lagra.

Skogeiere har ansvaret for at alle tiltak i skogen utføres slik at det ikke oppstår fare for insekt- eller andre skader på skogen. Reglene gjelder også for områder utenfor skogbrukslovens virkefelt samt steder der tømmer samles eller lagres.AI

Se ogsåSkogbrukslova § 2

§ 10

Overvaking av skogens helsetilstand

Kommunen skal overvake skogen av omsyn til fare for ulike skogskadar. I denne samanheng kan departementet påleggje kommunen å utarbeide oversikter og rapportar om skogen sin helsetilstand, og om resultata av dei tiltaka som blir sette i verk i medhald av denne forskrifta. Departementet eller den det gir fullmakt kan gi nærare regler for spesielle oppgåver knytt til overvaking av skog.

Kommunen skal overvake skogen for å oppdage fare for skogskadar. Departementet kan påleggje kommunen å lage rapportar om helsetilstanden til skogen og resultata av tiltak. Det kan bli gitt nærare reglar for spesielle oppgåver knytt til overvakinga.AI

§ 11

Førebyggjande tiltak

Når ein skogeigar har fått varsel om at det er risiko for sverming av skadeinsekt i eit område, skal ungskogpleie og tynningshogster gjennomførast etter at svermeperioden er avslutta. I ein slik situasjon skal også ferskt bartrevirke som bult, stammer og grove toppar transporterast ut av skogen eller gjerast uegna som ynglemateriale for insekt som kan skade skog. Når skog er skada som følgje av storm, tørke, skogbrann, snøbrekk o.l. og det er gitt varsel om at det er risiko for insektsverming eller soppangrep, skal skogeigarar i vedkommande område sørgje for at nødvendige hogstar og oppryddingstiltak mv. blir gjennomførte så raskt som mogleg. Terminalar med tømmer kan bli kravd overvaka med tanke på risiko for spreiing av skadegjerarar. Eigaren av tømmeret er ansvarleg for slik overvaking. Statsforvaltaren kan fastsetje fristar og nærare reglar for det som er nemnd i 1.-3. ledd.

Skogeigarar må gjere tiltak for å hindre skadeinsekt og sopp etter varsel om risiko. Dette inneber mellom anna å rydde ferskt bartrevirke og gjennomføre hogstar. Eigaren av tømmer på terminalar har ansvar for overvaking mot spreiing av skadegjerarar.AI

Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrift 21 des 2020 nr. 3044 (i kraft 1 jan 2021).

referert av 1 →

§ 12

Transport og behandling av virke

Bartrevirke som skal transporterast bort frå skogen og staden for levering av virke (jf. § 11, 2. og 3. ledd), må transporterast ut før insekt som kan gjere skade på skog klekkjast. Gran hogd før 1. juli skal være transportert bort frå staden for levering innan 15. juli, og furu hogd før 1. juni skal være transportert bort innan 1. juli. Gran som blir hogd i juli og furu som blir hogd i juni, skal transporterast bort innan 4 veker. Statsforvaltaren kan gi nærare reglar med m.a. konkrete fristar for uttransport av virke innafor heile eller delar av fylket.

Bartrevirke må fraktes ut av skogen før skadeinsekter klekkes. Det gjelder spesifikke tidsfrister for når gran og furu skal være transportert bort avhengig av når treet ble hogd. Statsforvalteren kan fastsette egne lokale frister.AI

Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrift 21 des 2020 nr. 3044 (i kraft 1 jan 2021).

Se ogsåForskrift om berekraftig skogbruk § 11referert av 1 →

§ 13

Førebyggjande behandling av virke

Virke som blir behandla eller lagra slik at det blir uegna som ynglemateriale for insekt som kan gjere skade på skog, er unnteke frå § 12, dersom eitt eller fleire av følgjande tiltak er sett i verk: 1) Barking. 2) Lagring i vatn. Ved bunting må den delen av virket som ligg over vatn overrislast. 3) Overrisling. 4) Tildekking av velter. Granvirke kan lagrast såframt dei 3 øvste virkeslaga er dekt med f.eks. plastduk før insektsverming. 5) Veltesskrelling. Granvirke kan lagrast såframt dei 3 øvste virkeslaga blir kjørt bort eller barka etter insektsverming, men før 15. juli. 6) Behandling med godkjende preparat (insekticider). Godkjende preparat skal berre brukast i unntakstilfelle, og må ikkje påførast virke som skal fløytast, overrislast, lagrast i vatn eller trommelbarkast. Virke hogd før 1. mai må vere behandla innan denne dato. Seinare hogd virke må behandlast innan ei veke.

Det finnes regler for hvordan tømmer skal behandles eller lagres for å hindre at skadeinsekter sprer seg i skogen. Hvis man følger bestemte tiltak for å gjøre tømmeret uegnet som bolig for insekter, slipper man å følge reglene i paragraf 12.AI

Se ogsåForskrift om berekraftig skogbruk § 12referert av 1 →

§ 14

Pålegg om tiltak

Kommunen kan påleggje skogeigar eller eigar av tømmer å gjennomføre hogst, utdrift, behandling av virke eller andre tiltak for å hindre omfattande skogskadar. Når det er nødvendig for samordninga av tiltak i fleire kommunar eller fylke kan departementet eller den det gir fullmakt gi pålegg etter denne føresegna. Omsynet til biologisk mangfald, landskap og friluftsliv skal vurderast før eventuelle pålegg blir gitt, og ved gjennomføring av tiltak mot skogskadar. Kjøparar av det virket som skogbruksstyresmakta har pålagt hogd, skal sørgje for at dette blir prioritert ved transport inn til industri og virkesterminal dersom behandling av virke etter § 13, ikkje er utført.

Kommunen eller departementet kan påleggje skogeigarar å gjere tiltak for å hindre omfattande skogskadar. Biologisk mangfald, landskap og friluftsliv skal vurderast før og under slike tiltak. Kjøparar må prioritere transport av tømmer som er hogd etter pålegg.AI

Se ogsåForskrift om berekraftig skogbruk § 13referert av 1 →

Kapittel 5. Avsluttande føresegner

§ 15

Tilsyn og opprettande tiltak

Kommunen skal føre tilsyn med at føresegnene i denne forskrifta og vedtak fatta med heimel i den blir følgt. Kommunen skal ved stikkprøver kontrollere om nødvendige foryngingstiltak er gjennomførde og om forynginga er tilfredsstillande etablert, jf. § 7 og § 8. Statsforvaltaren kan gi utfyllande retningsliner for slik kontroll. Dersom eit skogbrukstiltak har ført med seg vesentlege skadar for naturmiljøet eller friluftslivet, kan kommunen påleggje skogeigaren å utføre opprettande tiltak.

Kommunen kontrollerer at reglane i forskrifta og vedtak blir følgde, inkludert stikkprøver av skogforynging. Statsforvaltaren kan gi retningslinjer for kontrollen. Om skogbruk har skada naturmiljøet eller friluftslivet vesentleg, kan kommunen påleggje skogeigaren å reparere skaden.AI

Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrift 21 des 2020 nr. 3044 (i kraft 1 jan 2021).

Se ogsåForskrift om berekraftig skogbruk § 7Forskrift om berekraftig skogbruk § 8

§ 16

Dispensasjon

Kommunen kan dispensere frå føresegnene i forskrifta dersom særlege skog- eller miljømessige omsyn tilseier det. Kommunen kan setje vilkår for dispensasjonen.

Kommunen kan gi unntak fra reglene i forskriften dersom det er spesielle hensyn til skog eller miljø. Kommunen kan også stille krav eller vilkår for et slikt unntak.AI

Endret 25. september 2023 · i kraft 1. januar 2024
§ 17

Klage

Vedtak kommunen gjer etter denne forskrifta kan påklagast til statsforvaltaren.

Vedtak som kommunen gjer etter denne forskrifta, kan klagast inn til statsforvaltaren.AI

Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrift 21 des 2020 nr. 3044 (i kraft 1 jan 2021).
§ 18

Straff

Den som forsettleg eller aktlaust bryt føresegnene i denne forskrifta blir straffa med bøter eller fengsel i inntil eitt år, jf. § 22 i skogbrukslova.

Personer som med vilje eller ved uaktsomhet bryter reglene i denne forskriften, kan straffes med bøter eller fengsel i opptil ett år.AI

Endret 9. oktober 2015 · i kraft 1. oktober 2015
Noter (1)
  • EndringEndra ved forskrift 1 okt 2015 nr. 1155.

Se ogsåSkogbrukslova § 22

§ 19

Tvangsmulkt

For å sikre at føresegnene i forskrifta blir følgt, og pålegg gitt med heimel i forskrifta blir gjennomførte, kan kommunen påleggje skogeigarar tvangsmulkt slik det er fastsett i § 23 i skogbrukslova.

Kommunen kan påleggje skogeigarar tvangsmulkt. Dette blir gjort for å sikre at reglane i forskrifta og gitte pålegg blir følgde.AI

Se ogsåSkogbrukslova § 23

§ 20

Iverksetjing

Forskrifta tek til å gjelde frå 1. juli 2006. Frå same tid held forskrift 7. april 1997 nr. 1513 om tiltak mot insektskader m.v. på skog, opp å gjelde.

Denne føresegna bestemmer når forskrifta byrjar å gjelde. Ho slår fast at ei tidlegare forskrift om tiltak mot insektskader i skog framleis skal gjelde.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med forskriften om bærekraftig skogbruk?

Denne forskriften skal bidra til et bærekraftig skogbruk. Målet er å sikre miljøverdier, sørge for at ny skog vokser opp og at skogen har god helse.

Åpne § 1
Kva for område gjeld denne forskrifta for?

Denne forskrifta gjeld for all skog og skogmark.

Åpne § 2
Kva må ein skogeigar ta omsyn til ved arbeid i skogen?

Skogeigaren har plikt til å ta omsyn til naturmangfald, friluftsliv, landskap og kulturverdiar ved skogbrukstiltak. Skogeigaren må også sørgje for at alle som arbeider i skogen tek desse omsyna.

Åpne § 3
Må skogeieren kunne forklare miljøhensynene ved tiltak i skogen?

Skogeieren må kunne dokumentere hvilke miljøhensyn som ligger til grunn for tiltak i skogen. Hogst skal normalt bare skje i områder med miljøregistreringer, eller etter føre-var-tiltakene i Norsk PEFC Skogstandard.

Åpne § 4
Kva plikt har ein skogeigar etter hogst?

Skogeigaren pliktar å sørgje for at det veks opp ny skog etter hogst. Dette kan skje gjennom planting, såing eller naturleg forynging for å sikre framtidig skogproduksjon.

Åpne § 6
Hvor mange trær må plantes etter hogst?

Reglene setter krav til hvor mange nye trær som må plantes etter hogst for at skogen skal forynges tilfredsstillende. Bare treslag som passer til voksestedet og gir god produksjon av tømmer teller med i beregningen.

Åpne § 7
Hva skjer hvis kommunen mener at foryngingen av skogen ikke er tilfredsstillende?

Kommunen kan pålegge skogeier å plante ny skog dersom foryngingen ikke er god nok. Pålegget gjelder kun treslag som naturlig hører hjemme i Norge, og tiltakene må være økonomisk rimelige.

Åpne § 8
Hvem har ansvaret for at skogtiltak ikke fører til skader?

Skogeiere har ansvaret for at alle tiltak i skogen utføres slik at det ikke oppstår fare for insekt- eller andre skader på skogen. Reglene gjelder også for områder utenfor skogbrukslovens virkefelt samt steder der tømmer samles eller lagres.

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2023

  2. 2015