Hopp til innhold
Forskrift
Kommunal- og distriktsdepartementet

Forskrift om byggesak

Byggesaksforskriften (SAK 10)

forskrift/2010-03-26-488·107 paragrafer·Sist endret 3. juli 2026·Utforsk grafen
I kraft 2010-07-01Kunngjort 2010-04-09Sist endret ved forskrift/2026-07-03-1502
Hjemmel§ 17-6Plan- og bygningsloven§ 17-7Plan- og bygningsloven§ 18-8Plan- og bygningsloven§ 19-2Plan- og bygningsloven§ 20-1Plan- og bygningsloven§ 20-2Plan- og bygningsloven§ 20-3Plan- og bygningsloven§ 20-4Plan- og bygningsloven§ 20-6Plan- og bygningsloven§ 21-1Plan- og bygningsloven§ 21-3Plan- og bygningsloven§ 21-5Plan- og bygningsloven§ 21-8Plan- og bygningsloven§ 22-3Plan- og bygningsloven§ 22-4Plan- og bygningsloven§ 22-5Plan- og bygningsloven§ 23-8Plan- og bygningsloven§ 24-1Plan- og bygningsloven§ 24-2Plan- og bygningsloven§ 25-1Plan- og bygningsloven§ 25-2Plan- og bygningsloven§ 28-8Plan- og bygningsloven§ 29-10Plan- og bygningsloven§ 29-4Plan- og bygningsloven§ 29-7Plan- og bygningsloven§ 29-8Plan- og bygningsloven§ 31-3Plan- og bygningsloven§ 31-4Plan- og bygningsloven§ 34-3Plan- og bygningsloven§ 34-4Plan- og bygningsloven

Formål

Forskriften skal sikre a) godt forberedte søknader og hensiktsmessig oppgave- og ansvarsfordeling b) effektiv og forsvarlig saksbehandling av byggesaker for å ivareta samfunnsmessige hensyn, herunder god kvalitet i byggverk c) at foretak som opptrer som ansvarlig søker, prosjekterende, utførende eller kontrollerende, har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å ivareta kravene gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven d) at uavhengig kontroll planlegges, gjennomføres og dokumenteres slik at

Innhold107 paragrafer

Del 1. Generelle bestemmelser

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1-1

Formål

Forskriften skal sikre a) godt forberedte søknader og hensiktsmessig oppgave- og ansvarsfordeling b) effektiv og forsvarlig saksbehandling av byggesaker for å ivareta samfunnsmessige hensyn, herunder god kvalitet i byggverk c) at foretak som opptrer som ansvarlig søker, prosjekterende, utførende eller kontrollerende, har tilstrekkelige kvalifikasjoner til å ivareta kravene gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven d) at uavhengig kontroll planlegges, gjennomføres og dokumenteres slik at krav til tiltaket som følger av tillatelser eller bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, er oppfylt e) at det føres effektivt og systematisk tilsyn med at tiltak gjennomføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven f) at det reageres mot brudd på bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, og at reglene om ileggelse av overtredelsesgebyr praktiseres forsvarlig og ensartet.

Forskriften skal sikre at byggesøknader er godt forberedt og at saksbehandlingen er effektiv. Den setter krav til kvalifikasjoner hos de som utfører arbeidet, samt at det finnes kontroll og tilsyn med at reglene følges.AI

§ 1-2

Definisjoner

I denne forskrift menes med a) funksjon: Rollen som ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende, ansvarlig utførende eller ansvarlig kontrollerende b) tiltaksklasse: Inndeling av oppgaver i tiltaket basert på vanskelighetsgrad, kompleksitet og konsekvenser av mangler og feil c) godkjenningsområde: beskrivelse av innhold i en sentral godkjenning som bestemmes av fagområde, funksjon og tiltaksklasse d) ansvarsområde: de oppgaver foretaket ved erklæring påtar seg ansvarsrett for i det aktuelle tiltaket e) faglig ledelse: en eller flere personer i foretaket som oppfyller kravene til kvalifikasjoner i kapittel 11, og som har myndighet til å ta beslutninger av betydning for oppfyllelse av krav i plan- og bygningsloven ved gjennomføring av søknadspliktige tiltak f) organisasjonsplan: plan som viser foretakets organisasjonsstruktur, herunder overordnet ansvars- og myndighetsfordeling g) gjennomføringsplan: En samlet plan for gjennomføring av tiltaket, med synliggjøring av ansvarsområder, tiltaksklasser, ansvarlige foretak, gjennomføring av kontroll og ferdigstillelse av tiltaket h) produksjonsunderlag: Arbeidstegninger, beskrivelsestekster, spesifikasjoner og annet underlagsmateriale som skal ligge til grunn for utførelsen, i) samsvarserklæring for 1) prosjektering: Skriftlig bekreftelse på at ansvarlig prosjekterende har utført prosjekteringen innenfor sitt ansvarsområde i overensstemmelse med krav og tillatelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven 2) utførelse: Skriftlig bekreftelse på at ansvarlig utførende har utført tiltaket innenfor sitt ansvarsområde i overensstemmelse med produksjonsunderlaget, krav til utførelse og tillatelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. j) kontrollerklæring for 1) prosjektering: Skriftlig bekreftelse på at ansvarlig kontrollerende har kontrollert prosjekteringen innenfor sitt ansvarsområde, og erklærer at den er i overensstemmelse med krav og tillatelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven 2) utførelse: Skriftlig bekreftelse på at ansvarlig kontrollerende har kontrollert utførelsen innenfor sitt ansvarsområde, og erklærer at den er i overensstemmelse med produksjonsunderlaget, krav til utførelse og tillatelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. k) avvik: Manglende eller feilaktig oppfyllelse av krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 9 juni 2015 nr. 627 (i kraft 1 jan 2016), 6 nov 2018 nr. 1674 (i kraft 1 des 2018).

referert av 1 →

§ 1-3

Opplysningsplikt

Kommunen kan kreve de opplysninger som er nødvendige for tilsyn. Tiltakshaver og foretak med ansvarsrett plikter, inntil byggesaken er avsluttet, å melde fra til kommunen via søker om endringer som har betydning for tillatelsen og ansvarsretten. Endringer som har betydning for ansvarsretter kan sendes direkte til kommunen med kopi til ansvarlig søker, jf. § 5-1 første ledd. Foretak med sentral godkjenning for ansvarsrett plikter å melde fra til Direktoratet for byggkvalitet om endringer som har betydning for godkjenningen. Endringer skal meldes uten ugrunnet opphold og omfatter blant annet a) permanente endringer i foretakets samlede kompetanse b) vesentlig omorganisering av foretaket c) tvangsavvikling eller konkursbehandling.

Kommunen kan kreve nødvendig informasjon for å føre tilsyn. Tiltakshaver og ansvarlige foretak må melde fra om endringer som påvirker tillatelsen eller ansvarsretten. Foretak med sentral godkjenning må også varsle Direktoratet for byggkvalitet om relevante endringer.AI

Endret 16. juni 2015 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 juni 2012 nr. 620, 9 juni 2015 nr. 627 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåByggesaksforskriften (SAK 10) § 5-1

§ 1-4

Virkeområdet for bestemmelser som omhandler utvalgte naturtyper

Bestemmelsene i denne forskriften som omhandler utvalgte naturtyper gjelder bare dersom det er fastsatt forskrift med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold § 52 eller § 53 femte ledd, og forekomster av slike naturtyper finnes i kommunen.

Reglene om utvalgte naturtyper i denne forskriften gjelder kun hvis det finnes en spesifikk forskrift om naturmangfold og slike naturtyper faktisk finnes i kommunen.AI

Se ogsåNaturmangfoldloven § 52Naturmangfoldloven § 53

§ 1-5

Byggesaksbestemmelsenes virkeområde for fartøy

Byggesaksbestemmelsene gjelder for husbåter og for fartøy som tas ut av sin alminnelige drift og brukes til beboelse, næring eller lignende formål. Øvrige fartøy omfattes ikke av byggesaksbestemmelsene.

Reglene for byggesaker gjelder for husbåter og fartøy som ikke lenger er i vanlig drift og brukes til bolig eller næring. Andre fartøy følger ikke disse reglene.AI

Endret 18. desember 2024 · i kraft 1. januar 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 des 2016 nr. 1751 (i kraft 1 jan 2017).

Del 2. Søknadsplikt, innhold i og behandling av søknader

Kapittel 2. Tiltak som krever søknad og tillatelse

§ 2-1

Varig og tidsbestemt bruksendring

Varig og tidsbestemt bruksendring er søknadspliktig dersom a) byggverk eller del av byggverk tas i bruk til eller blir tilrettelagt for annet enn det som følger av tillatelse eller lovlig etablert bruk, b) endret bruk av byggverk eller del av byggverk kan påvirke de hensyn som skal ivaretas i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven i forhold til byggverket, tilhørende utearealer eller omgivelser, eller c) tilleggsdel tas i bruk til hoveddel eller omvendt.

Det må søkes om tillatelse hvis et bygg eller en del av et bygg skal brukes til noe annet enn det som er godkjent. Dette gjelder også dersom bruksendringen kan påvirke omgivelser eller utearealer, eller hvis en tilleggsdel blir brukt som hoveddel.AI

Endret 2. oktober 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 24 juni 2017 nr. 975 (i kraft 1 juli 2017).
§ 2-2

Oppdeling av boenhet

Søknadsplikt for oppdeling av boenhet i eksisterende bolig oppstår når enhetene a) har alle hovedfunksjoner for bolig, slik som stue, kjøkken, soveplass, bad og toalett, b) har egen inngang og c) er fysisk atskilt fra øvrige enheter.

Det må søkes om tillatelse når en eksisterende bolig deles opp i flere boenheter. Dette gjelder hvis enhetene har egne hovedfunksjoner, egen inngang og er fysisk atskilt.AI

Endret 2. oktober 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringOpphevet ved forskrift 3 nov 2011 nr. 1100 (i kraft 1 jan 2012), tilføyd igjen ved forskrift 30 nov 2015 nr. 1371 (i kraft 1 jan 2016).

Kapittel 3. Tiltak som krever søknad og tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver

§ 3-1

Mindre tiltak på bebygd eiendom

Som mindre tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-4 første ledd bokstav a regnes oppføring, endring, fjerning og riving mv. av følgende tiltak, og som er i samsvar med plan- og bygningsloven § 1-6 andre ledd: a) et enkelt tilbygg hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 50 m2. Tilbygget kan i tillegg være underbygget med kjeller. b) En enkelt frittliggende bygning som ikke skal brukes til beboelse, og hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 70 m2. Bygningen kan oppføres i inntil én etasje og kan i tillegg være underbygget med kjeller. c) Varig og tidsbestemt bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt innenfor en bruksenhet d) Skilt- og reklameinnretning inntil 6,5 m2 montert på vegg, eller med høyde inntil 3,5 m og bredde inntil 1,5 m montert frittstående på terreng. Bestemmelsen omfatter ikke plassering av slike skilt- og reklameinnretninger som kan utgjøre fare for personsikkerhet og ikke når flere skal monteres på samme sted eller på samme fasade. e) Frittliggende boligbygning inntil 30 m2 BRA med én boenhet i én etasje uten kjeller som ikke på noe punkt overstiger en høyde på 4,5 m over bakken.

Bestemmelsen definerer hvilke mindre byggeprosjekter på en eiendom som regnes som mindre tiltak. Dette inkluderer visse typer tilbygg, frittliggende bygninger, bruksendringer, skilt og små bolighus.AI

Endret 8. februar 2023 · i kraft 1. juli 2023
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 8 mars 2015 nr. 206 (i kraft 1 juli 2015), 30 nov 2015 nr. 1371 (i kraft 1 jan 2016), 24 juni 2017 nr. 975 (i kraft 1 juli 2017), 6 feb 2023 nr. 156 (i kraft 1 juli 2023).

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 20-4Plan- og bygningsloven § 1-6

§ 3-2

Alminnelige driftsbygninger i landbruket

Bygninger som er et nødvendig ledd i driften eller som er et driftsmiddel i forbindelse med landbruksdrift, anses som driftsbygning. Tiltak som omfattes av plan- og bygningsloven § 20-4 første ledd bokstav b om alminnelige driftsbygninger i landbruket, er: a) Oppføring, plassering, vesentlig endring, vesentlig reparasjon, riving eller varig og tidsbestemt bruksendring til driftsbygning inntil 1000 m2 bruksareal (BRA). b) Tilbygg til driftsbygning dersom bygningens totale areal inkludert tilbygget ikke overstiger 1000 m2 bruksareal (BRA).

Bestemmelsen definerer hva som er en driftsbygning i landbruket og hvilke tiltak som krever søknad og tillatelse. Dette gjelder bygging, endring, riving eller tilbygg med et bruksareal på inntil 1000 m2.AI

Endret 27. juni 2017 · i kraft 1. juli 2017
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 9 des 2011 nr. 1324 (i kraft 1 jan 2012), 8 mars 2015 nr. 206 (i kraft 1 juli 2015), 24 juni 2017 nr. 975 (i kraft 1 juli 2017).

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 20-4

Kapittel 4. Tiltak som er unntatt fra byggesaksbehandling

§ 4-1

Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse

Oppføring, endring, fjerning, riving og opparbeidelse av følgende tiltak er unntatt fra kravet om byggesaksbehandling, dersom tiltaket ikke er i strid med lovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, tillatelser eller annet regelverk: a) Frittliggende bygning på bebygd eiendom som ikke skal brukes til beboelse, og som verken har et samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) på over 50 m2. Mønehøyden skal ikke være over 4,0 m og gesimshøyde ikke over 3,0 m. Høyde måles i forhold til ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. Bygningen kan oppføres i én etasje og kan ikke underbygges med kjeller. Tiltaket skal plasseres minst 1,0 m fra nabogrense og annen bygning på eiendommen. Bygningen må ikke plasseres over ledninger i grunnen. b) Tilbygg som verken har et samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) på over 15 m2. Tilbygget må være understøttet. Tilbygget kan ikke overstige to etasjer eller plan på det eksisterende byggverket. c) Frittliggende byggverk som er knyttet til drift av jordbruks, skogbruks- eller reindriftsområder, og som verken har et samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) på over 15 m2. Bygningen kan oppføres i én etasje og kan ikke underbygges med kjeller. d) Terrasser som har en høyde på inntil 1,0 m fra eksisterende terreng, er forbundet med en bygning, og ikke stikker lenger ut fra bygningens fasadeliv enn 4,0 m. Slike terrasser kan ha et tilhørende rekkverk på inntil 1,2 m, men kan ikke være overbygde. Avstanden til nabogrensen skal være minst 1,0 m. e) Følgende mindre tiltak i eksisterende byggverk: 1) ikke-bærende vegg innenfor en branncelle eller et lydområde 2) reparasjon av bygningstekniske installasjoner 3) installering, endring og reparasjon av våtrom i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle 4) installering og endring av enkle installasjoner i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle 5) installering, endring og reparasjon av ildsted i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle. f) Følgende mindre tiltak utendørs: 1) Levegg (skjermvegg) med høyde inntil 1,8 m og lengde inntil 10,0 m. Leveggen kan være frittstående eller forbundet med bygning, og avstand til nabogrense skal ikke være mindre enn 1,0 m 2) levegg (skjermvegg) med høyde inntil 1,8 m og lengde inntil 5,0 m. Leveggen kan være frittstående eller forbundet med bygnings og kan plasseres inntil nabogrense 3) innhegning mot veg inntil 1,5 m høyde 4) skilt- og reklameinnretning inntil 3,0 m2 som monteres flatt på vegg. Unntaket omfatter ikke montering av flere skilt- og reklameinnretninger på samme fasade 5) småcellebasestasjoner med volum inntil 30 liter, jf. lov om elektronisk kommunikasjon § 1-5 nr. 32. Antennesystem med høyde inntil 5,0 m. Parabolantenne kan ha diameter inntil 1,2 m. Panelantenne plassert på vegg kan ha høyde inntil 2,0 m. Bestemmelsen omfatter ikke plassering av antennesystem som kan utgjøre fare for personsikkerhet eller når flere antennesystemer skal plasseres på samme sted eller på samme fasade 6) mindre forstøtningsmur på inntil 1,0 m høyde og avstand fra nabogrense på minst 1,0 m eller forstøtningsmur på inntil 1,5 m høyde og avstand fra nabogrense på minst 4,0 m 7) mindre fylling eller planering av terreng. Tiltaket må uansett ikke føre til mer enn 3,0 m avvik fra opprinnelig terrengnivå i spredtbygd strøk, eller 1,5 m avvik fra opprinnelig terrengnivå i tettbygd strøk. På eiendom for rekke- eller kjedehus o.l. med tett bebyggelse må avviket ikke være mer enn 0,5 m fra opprinnelig terrengnivå. Avstand fra fyllingsfoten til nabogrense må være minst 1,0 m 8) graving for kabler 9) lokal drenering, samt reparasjoner ved rør- og ledningsbrudd 10) intern veg på tomt og biloppstillingsplasser for tomtens bruk som ikke krever vesentlig terrenginngrep. Unntaket omfatter også anlegg av oppstillingsplass for landbruksmaskiner til bruk på landbrukseiendom. Avstand til nabogrense må være minst 1,0 m. Tiltakshaver har ansvar for at tiltaket utføres i samsvar med vilkårene i første ledd. Tiltak etter denne bestemmelsen kan ikke settes i gang før det er gitt nødvendig tillatelse eller samtykke fra berørte myndigheter. For tiltak unntatt etter første ledd bokstav a, b, c, d og f må plasseringen ikke komme i strid med veglovas bestemmelser om for eksempel avkjøring, frisiktsoner, avstand til veimidte, eller byggeforbudssonen etter jernbaneloven § 10. For tiltak etter første ledd bokstav a, b og c skal tiltakshaver melde fra til kommunen om tiltaket og plasseringen senest innen fire uker etter at det er ferdigstilt, slik at kommunen kan oppdatere kart- og matrikkeldata. Meldingen skal inneholde følgende opplysninger: a) dato tiltaket ble ferdigstilt b) matrikkelnummer, jf. matrikkelloven § 3 første ledd bokstav c (kommune-, gårds- og bruksnummer, ev. festenummer og seksjonsnummer) c) kart over eiendommen som viser omriss av tiltaket med målte avstander til grenser og andre bygninger på eiendommen d) tiltakets areal i bruksareal (BRA), bebygd areal (BYA) og bruttoareal (BTA) pr. etasje e) bygningstype etter matrikkelen for frittstående bygg f) Hva rommet/rommene i tilbygget skal brukes til.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 22 juni 2011 nr. 674 (i kraft 1 juli 2011), 3 nov 2011 nr. 1100 (i kraft 1 jan 2012), 25 juni 2013 nr. 788, 8 mars 2015 nr. 206 (i kraft 1 juli 2015), 6 des 2016 nr. 1451 (i kraft 1 jan 2017), 9 feb 2021 nr. 410 (i kraft 1 mai 2021), 18 des 2024 nr. 3185 (i kraft 1 jan 2025).

Se ogsåEkomloven § 1-5 første leddJernbaneloven § 10Matrikkellova § 3referert av 2 →

§ 4-2

Unntak for plassering av særskilt bygning, konstruksjon eller anlegg

Følgende tiltak kan plasseres uten søknad eller tillatelse: a) Bygninger, konstruksjoner eller anlegg på eller i direkte tilknytning til bygge- eller anleggstomt hvor arbeid pågår b) Campingvogn og vinteropplag av fritidsbåt på bebygd bolig- og fritidseiendom c) Campingvogn på campingplass. Plan- og bygningsloven § 30-5 gjelder tilsvarende for disse tiltakene.

Enkelte bygninger, konstruksjoner og anlegg kan plasseres uten at det trengs søknad eller tillatelse. Dette gjelder blant annet utstyr på byggeplasser, samt campingvogner og båtopplag på bolig- og fritidseiendommer.AI

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 30-5referert av 1 →

§ 4-3

Solenergianlegg som ikke krever søknad og tillatelse

Oppføring, endring, reparasjon og riving av følgende typer solenergianlegg på eksisterende småhusbebyggelse eller på frittliggende bygninger som nevnt i § 4-1 første ledd bokstav a, er unntatt fra krav om søknad og tillatelse: a) Solenergianlegg som skal integreres i et tak, monteres parallelt med takflaten, eller monteres på et flatt tak i en fast, ikke-bevegelig konstruksjon. Dette gjelder også solenergianlegg som oppføres på et tak som går over flere bruksenheter, så fremt brannskillet ikke brytes. b) Solenergianlegg som har et samlet areal på inntil 15 m2, og som skal monteres flatt på en vegg. Dette gjelder også solenergianlegg som oppføres på en vegg som går over flere bruksenheter, så fremt brannskillet ikke brytes. Unntaket etter første ledd gjelder tilsvarende for frittstående solenergianlegg som skal oppføres på eksisterende terreng på bebygd eiendom, har et samlet areal på inntil 15,0 m2 i tettbygd strøk eller 50,0 m2 i spredtbygd strøk og en høyde på inntil 1,0 meter over eksisterende terreng, og skal være fastmontert i en fast, ikke bevegelig konstruksjon. Med solenergianlegg menes solcellepaneler og solfangere. Med småhusbebyggelse menes eneboliger, to- til firemannsboliger, rekkehus, kjedehus og terrassehus med inntil tre etasjer. For tiltak etter første ledd bokstav a og b skal avstanden fra nabogrensen være minst 4,0 meter målt til solenergianlegget. For tiltak etter første ledd bokstav c skal avstanden fra nabogrensen være minst 4,0 meter. Tiltak etter paragrafen her kan ikke være i strid med bestemmelser i lov, annen forskrift, kommuneplanens arealdel, reguleringsplaner, tillatelser eller annet regelverk. Tiltaket må heller ikke komme i strid med veglovas bestemmelser om blant annet avkjøring, frisiktsoner, avstand til veimidte og byggegrense eller byggeforbudssonen etter jernbaneloven § 10. Tiltakshaveren har ansvaret for at tiltaket utføres i samsvar med paragrafen her og ikke medfører fare for skade på personer, eiendom eller miljø.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 12 juni 2026 nr. 1130 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåByggesaksforskriften (SAK 10) § 4-1 første leddJernbaneloven § 10referert av 2 →

§ 4-4

Unntak for utvendig etterisolering av eksisterende småhusbebyggelse

På eksisterende småhusbebyggelse, jf. § 4-3 tredje ledd andre punktum, er utvendig etterisolering av yttervegg og tak inntil 15 centimeter, inkludert isolasjon, utlekting og ny kledning, unntatt fra krav om søknad, tillatelse og dispensasjon fra krav i arealplan om grad av utnytting. Unntaket gjelder ikke dersom tiltaket krever inngrep i bygningens bærende konstruksjoner, fører til at bygningens karakter endres vesentlig, fører til at et brannskille brytes eller fører til at krav til avstand etter plan- og bygningsloven § 29-4 eller avstandskrav fastsatt i plan ikke lenger er oppfylt. Unntaket etter første ledd omfatter flytting av vinduer og dører, også plassering lenger ut i vegglivet, dersom dette er nødvendig som del av etterisoleringen, og ikke i seg selv medfører at bygningens karakter endres vesentlig. § 4-3 fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende for tiltak etter paragrafen her.

Det er ikke krav om søknad eller tillatelse for utvendig etterisolering av tak og yttervegger på småhus, så lenge det ikke er tykkere enn 15 centimeter. Dette gjelder også flytting av vinduer og dører dersom det er nødvendig for isoleringen.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 1. juli 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 12 juni 2026 nr. 1130 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåByggesaksforskriften (SAK 10) § 4-3 første leddPlan- og bygningsloven § 29-4Byggesaksforskriften (SAK 10) § 4-2

§ 4-5

Etablering av ladestasjoner som ikke krever søknad og tillatelse

Etablering av frittliggende ladestasjoner for el-biler og el-fartøyer er unntatt fra krav om søknad og tillatelse når ladestasjonen skal etableres på et areal som i kommuneplanens arealdel eller en reguleringsplan er avsatt til bensinstasjon, parkeringsplass, havn eller kaianlegg, og ladestasjonens samlede størrelse ikke overstiger 50 m2 bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA). Unntaket gjelder også når arealet ikke er bebygd. Med ladestasjon menes ladepunkter, tekniske installasjoner, strømskap, eventuelle ladeskur eller takoverbygg, tilhørende oppstillingsplasser som inngår i ladestasjonen, og annet som omfattes av tiltaket. Vilkårene i § 4-1 første ledd og plan- og bygningsloven § 30-4 gjelder tilsvarende så langt de passer. § 4-3 fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende for tiltak etter paragrafen her.

Det er ikke nødvendig med søknad eller tillatelse for å sette opp frittliggende ladestasjoner for el-biler og el-fartøyer på arealer avsatt til bensinstasjon, parkeringsplass, havn eller kaianlegg. Dette gjelder så lenge ladestasjonen ikke er større enn 50 m2 bruksareal eller bebygd areal.AI

Endret 19. juni 2026 · i kraft 1. juli 2026
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 12 juni 2026 nr. 1130 (i kraft 1 juli 2026).

Se ogsåByggesaksforskriften (SAK 10) § 4-1 første leddPlan- og bygningsloven § 30-4Byggesaksforskriften (SAK 10) § 4-3 første ledd

§ 4-6

Unntak fra krav i plan- og bygningslovgivningen for visse tiltak som behandles etter andre lover

For tiltak som er nevnt nedenfor under bokstav a til h og som er i samsvar med plan- og bygningsloven § 1-6 andre ledd, gjelder ikke reglene i plan- og bygningsloven kapitlene 20 (Søknadsplikt), 21 (Krav til innhold og behandling av søknader), 22 (Sentral godkjenning av foretak), 23 (Ansvar i byggesaker), 24 (Kvalitetssikring og kontroll med prosjektering og utførelse av tiltak), 25 (Tilsyn), 27 (Tilknytning til infrastruktur), 28 (Krav til byggetomta og ubebygd areal), 29 (Krav til tiltaket), 30 (Krav til særskilte tiltak) og 31 (Krav til eksisterende byggverk). Bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 29-5 (Tekniske krav) og § 29-7 (Krav til produkter til byggverk) med tilhørende deler av byggteknisk forskrift gjelder så langt de passer for nevnte tiltak. a) Offentlige veganlegg som anlegges etter bestemmelser gitt i eller med hjemmel i veglov 21. juni 1963 nr. 23 så langt tiltaket er detaljert avklart i gjeldende reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. Selv om tiltaket ikke omfattes av unntaket i første punktum, kan offentlige veganlegg hvor Statens vegvesen, fylkeskommunen eller et statlig utbyggingsselskap for veg er tiltakshaver utføres uten at reglene i plan- og bygningsloven kapitlene 22 (Sentral godkjenning av foretak), 23 (Ansvar i byggesaker), 24 (Kvalitetssikring og kontroll med prosjektering og utførelse av tiltak) og 25 (Tilsyn) kommer til anvendelse. Bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 29-2 (Visuelle kvaliteter) og § 29-3 (Krav til universell utforming og forsvarlighet) skal likevel gjelde. b) Vannkraftanlegg eller andre tiltak i vassdrag som er gitt konsesjon etter bestemmelser gitt i eller med hjemmel i lov 14. desember 1917 nr. 16 om konsesjon for rettigheter til vannfall mv. (vannfallrettighetsloven), lov 14. desember 1917 nr. 17 om regulering og kraftutbygging i vassdrag (vassdragsreguleringsloven) og lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven). Tilsvarende gjelder for tiltak på eksisterende vassdragsanlegg uten konsesjon som godkjennes etter forskrift 18. desember 2009 nr. 1600 om sikkerhet ved vassdragsanlegg (damsikkerhetsforskriften). Andre punktum omfatter ikke midlertidig eller varig bruk av omkringliggende arealer som tiltaket eventuelt krever, som etablering av rigg- og anleggsområder, adkomst, terrenginngrep, massehåndtering, landskapstilpasning eller andre forhold utenfor selve vassdragskonstruksjonen. Unntaket etter bokstaven her omfatter ikke dammer i konsekvensklasse 0. c) Anlegg for produksjon av elektrisk energi som er gitt anleggskonsesjon, anlegg for fordeling av elektrisk energi som bygges med hjemmel i områdekonsesjon samt fjernvarmeanlegg som er gitt fjernvarmekonsesjon etter bestemmelser gitt i eller med hjemmel i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven). d) Nettanlegg, anlegg for fornybar energiproduksjon og andre anlegg som er gitt konsesjon etter bestemmelsene i eller i medhold av lov 4. juni 2010 nr. 21 om fornybar energiproduksjon til havs (havenergilova). e) Landbruksveier som er godkjent etter bestemmelser gitt i eller med hjemmel i lov 27. mai 2005 nr. 31 om skogbruk (skogbrukslova) eller lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova). f) Flytende akvakulturanlegg i sjø som er gitt tillatelse etter lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). g) Steinbrudd, gruver og massetak med tilhørende knuseverk og sorteringsanlegg som er i samsvar med gjeldende reguleringsplan og som er gitt konsesjon etter bestemmelser gitt i eller med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven). h) Gjerder og anlegg i reindriften som er godkjent etter reindriftsloven § 24. For tiltak nevnt nedenfor under bokstav a til e gjelder ikke reglene i plan- og bygningsloven kapitlene 20 (Søknadsplikt), 21 (Krav til innhold og behandling av søknader), 22 (Sentral godkjenning av foretak), 23 (Ansvar i byggesaker), 24 (Kvalitetssikring og kontroll med prosjektering og utførelse av tiltak) og 25 (Tilsyn). Øvrige regler gjelder så langt de passer. a) Bygninger eller bygningstekniske installasjoner i tilknytning til anlegg som nevnt i første ledd bokstav b og c. b) Jernbaneanlegg, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane, som anlegges etter bestemmelser gitt i eller med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven), så langt tiltaket er detaljert avklart i gjeldende reguleringsplan. Selv om tiltaket ikke omfattes av unntaket i første punktum, kommer reglene i plan- og bygningsloven kapitlene 22 (Sentral godkjenning av foretak), 23 (Ansvar i byggesaker), 24 (Kvalitetssikring og kontroll med prosjektering og utførelse av tiltak) og 25 (Tilsyn) ikke til anvendelse for jernbaneanlegg som godkjennes av Statens jernbanetilsyn etter jernbaneloven. c) Oppføring, gjenoppføring, reparasjon og riving av navigasjonsinnretninger, herunder tiltak i grunnen og sjøgrunnen ved slike innretninger, etter bestemmelser gitt i eller med hjemmel i lov 21. juni 2019 nr. 70 om havner og farvann (havne- og farvannsloven). Unntaket for riving omfatter bare riving av navigasjonsinnretninger som ikke medfører mer enn ti tonn bygg- og rivningsavfall. d) Gjenoppføring og reparasjon av navigasjonsinnretninger etter bestemmelser gitt i eller med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven). e) Gjenoppføring og reparasjon av moloer og annet dekningsverk i sjø der Kystverket eller kommunen er tiltakshaver. For anlegg og konstruksjoner som anlegges etter bestemmelser gitt i eller med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) gjelder ikke reglene i plan- og bygningsloven kapitlene 22 (Sentral godkjenning av foretak), 23 (Ansvar i byggesaker), 24 (Kvalitetssikring og kontroll med prosjektering og utførelse av tiltak) og 25 (Tilsyn). Unntakene omfatter også utbedring, utskiftning og reparasjon av slike anlegg og konstruksjoner, men ikke grunn- og terrengarbeider, herunder fundamentering. Øvrige regler gjelder så langt de passer. For eksisterende taubaneanlegg, herunder bærende konstruksjoner, som er gitt driftstillatelse med hjemmel i lov 22. mai 2017 nr. 29 om taubane (taubaneloven), gjelder ikke reglene i plan- og bygningsloven kapittel 25 (Tilsyn). Øvrige regler gjelder så langt de passer. Tiltakshaver skal underrette kommunen når tiltak etter denne bestemmelsen er godkjent etter andre lover, og angi tidspunktet for igangsetting. Alle opplysninger om tiltakets plassering som er nødvendige for ajourføring av det offentlige kartverket, herunder kommunenes og statens felles kartdatabaser, skal sendes kommunen sammen med underretningen, jf. plan- og bygningsloven kapittel 2 (Krav om kartgrunnlag, stedfestet informasjon mv.). Slik underretning er ikke nødvendig når kommunen er godkjenningsmyndighet for tiltaket i henhold til annet lovverk. Tiltakshaver skal senest innen fire uker etter at tiltaket er ferdig, sende underretning til kommunen om tiltakets plassering slik det er utført.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 22 juni 2011 nr. 674 (i kraft 1 juli 2011), 8 mars 2015 nr. 206 (i kraft 1 juli 2015), 6 des 2016 nr. 1451 (i kraft 1 jan 2017), 17 des 2017 nr. 2137 (i kraft 1 jan 2018), 28 nov 2024 nr. 2911 (i kraft 1 juli 2025), 12 juni 2026 nr. 1130 (i kraft 1 juli 2026, tidligere § 4-3), 3 juli 2026 nr. 1502.

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 1-6Plan- og bygningsloven § 29-5Plan- og bygningsloven § 29-7Plan- og bygningsloven § 29-2

§ 4-7

Unntak for nødvendige sikringstiltak etter akutte hendelser

Er et eksisterende byggverk påført skade som følge av brann, naturskade, ulykke eller lignende akutt hendelse, kan eier eller den ansvarlige, uten krav om søknad og tillatelse etter plan- og bygningsloven § 20-2, gjennomføre nødvendige sikringstiltak for å hindre at det oppstår ytterligere skade på byggverket, eller fare for skade på personer, eiendom eller miljøet. Sikringstiltak etter første ledd omfatter åpning av konstruksjoner og brannskiller, etablering av midlertidig bæring og understøttelser, midlertidig tetting og sikring, fjerning av ødelagte bygningsdeler og installasjoner, samt frakobling av vann og avløpsledninger. Det er ikke tillatt å bruke byggverket dersom personsikkerheten ikke er ivaretatt. Eier eller den ansvarlige har ansvar for at sikringstiltak utføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven eller annet regelverk. For å kunne gjennomføre sikringstiltak på byggverk som etter plan- og bygningsloven er gitt bevaringsstatus i plan, må eier eller den ansvarlige avklare nærmere med kommunen hvilke sikringstiltak som kan gjennomføres slik at byggverkets bevaringsverdi så langt mulig blir ivaretatt. Avklaring kan gis i forhåndskonferanse, jf. § 6-1 og § 7-1 første ledd bokstav a).

Ved akutte hendelser som brann eller naturskade kan eier gjennomføre nødvendige sikringstiltak uten å søke først. Dette gjelder for å hindre ytterligere skade på bygget eller fare for folk og miljø. For bygg med bevaringsstatus må tiltak avklares med kommunen.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 24 juni 2017 nr. 975 (i kraft 1 juli 2017), 12 juni 2026 nr. 1130 (i kraft 1 juli 2026, tidligere § 4-4).

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 20-2Byggesaksforskriften (SAK 10) § 6-1 første leddByggesaksforskriften (SAK 10) § 7-1

Kapittel 5. Søknad og dokumentasjon

§ 5-1

Generelle krav til søknad, erklæring om ansvarsrett og dokumentasjon

Søknad med vedlegg og erklæring om ansvarsrett skal presenteres i en oversiktlig form og sendes kommunen i ett eksemplar. Kopi av erklæring om ansvarsrett skal samtidig sendes ansvarlig søker. Ved bruk av elektronisk søknad skal ansvarlig søker kunne dokumentere tiltakshavers underskrift dersom kommunen krever det. Direktoratet for byggkvalitet kan bestemme at opplysninger og dokumentasjon som skal sendes kommunen må fremsettes i en nærmere fastsatt form eller elektronisk format. Når søknad og erklæring om ansvarsrett gir opplysninger i samsvar med standardiserte blanketter eller elektronisk byggesøknad, kan kommunen ikke kreve at opplysningene fremlegges på annen måte. Søknad med vedlegg, erklæring om ansvarsrett og dokumentasjon som ikke er utferdiget på norsk, svensk eller dansk, skal vedlegges en oversettelse til ett av disse språkene.

Søknader om byggesaker og erklæringer om ansvarsrett skal sendes til kommunen i en oversiktlig form. Dokumenter som ikke er på norsk, svensk eller dansk må oversettes. Kommunen kan ikke kreve andre formater enn standardiserte blanketter eller elektroniske søknader.AI

Endret 16. juni 2015 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 juni 2012 nr. 620, 9 juni 2015 nr. 627 (i kraft 1 jan 2016).

referert av 3 →

§ 5-2

Varsel til naboer og gjenboere

Når nabo- eller gjenboereiendom er en festet tomt (matrikulert festeenhet), skal både eier og fester varsles. Varsel skal inneholde de opplysninger etter § 5-4 som skal gis ved søknad, i den grad det berører naboers eller gjenboeres interesser. Målsatt situasjonsplan, snitt- og fasadetegninger skal vedlegges varselet, med mindre det ikke er relevant. Når tiltaket medfører endret bruk, skal nabovarsel også inneholde opplysninger om tidligere bruk. Dersom tiltaket er avhengig av dispensasjon, skal det opplyses om hvilken bestemmelse det er behov for å dispensere fra. Hvis dispensasjonen berører interesser til naboer eller gjenboere, skal begrunnelsen for søknaden om dispensasjon vedlegges. Nabovarsel og kvittering for nabovarsel kan gis ved elektronisk kommunikasjon, personlig overlevering eller registrert postsending. Dersom søknad sendes kommunen senere enn ett år etter utsending av nabovarsel, og det ikke er gitt varsel etter plan- og bygningsloven § 12-10 tredje ledd, skal det sendes nytt nabovarsel til alle naboer og gjenboere. Tidsfristen på 5 år etter plan- og bygningsloven § 21-3 femte ledd om unntak fra nabovarsling gjelder fra naboer og gjenboere ble varslet etter plan- og bygningsloven § 12-10. Det kreves ikke nabovarsel for innvendige fysiske arbeider i eksisterende byggverk. Det samme gjelder a) ved riving av gjenstående deler av eksisterende byggverk som er ødelagt av brann, naturskade, ulykke eller lignende akutt hendelse, eller b) der kommunen har gitt pålegg etter plan- og bygningsloven § 31-5 og pålegget ikke omfatter tillatelse til riving.

Denne regelen forklarer hvordan naboer og gjenboere skal varsles ved byggesaker, og hva varselet skal inneholde. Den beskriver også i hvilke tilfeller det ikke er nødvendig å sende nabovarsel.AI

Endret 27. juni 2017 · i kraft 1. juli 2017
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 9 des 2011 nr. 1324 (i kraft 1 jan 2012), 8 mars 2015 nr. 206 (i kraft 1 juli 2015), 24 juni 2017 nr. 975 (i kraft 1 juli 2017).

Se ogsåByggesaksforskriften (SAK 10) § 5-4 første leddPlan- og bygningsloven § 12-10Plan- og bygningsloven § 21-3Plan- og bygningsloven § 31-5

§ 5-3

Gjennomføringsplan

Søker skal utarbeide gjennomføringsplan for søknadspliktige tiltak der det er krav om ansvarlig foretak. I den grad det er relevant for tiltaket, skal gjennomføringsplanen inneholde oversikt over ansvarsområder oppdelt i funksjon og tiltaksklasser, ansvarlige foretak og gjennomføring av oppgavene. Oversikt over inndelingen i ansvarsområder skal følge av gjennomføringsplan i tillegg til de enkelte erklæringer om ansvarsrett. Der det er manglende samsvar mellom ansvarsinndelingen i gjennomføringsplanen og de enkelte erklæringer om ansvarsrett, går erklæringene foran. Ansvarlige foretak skal bistå søker med nødvendig dokumentasjon for utarbeidelse, oppdatering og sluttføring av gjennomføringsplanen. Gjennomføringsplan skal være oppdatert på grunnlag av samsvarserklæringer fra de ansvarlige for prosjektering og utførelse, og kontrollerklæringer og sluttrapport fra de kontrollerende. Gjennomføringsplanen skal signeres av søker og sendes kommunen når det søkes om rammetillatelse, igangsettingstillatelse, endringstillatelse, midlertidig brukstillatelse og ferdigattest, samt når det sendes erklæring om ny eller endring av tidligere ansvarsrett. Ved tilsyn kan kommunen kreve innsyn i grunnlagsmaterialet for gjennomføringsplanen, herunder planlegging av kontroll, kontrollerklæringer, samsvarserklæringer og avviksbehandling. Ved søknad om ferdigattest skal gjennomføringsplanen vise at tiltaket er fullført og at kontrollen er fullført. Sluttført og signert gjennomføringsplan er grunnlag for ferdigattest. Ved søknad om midlertidig brukstillatelse skal gjennomføringsplanen vise gjenstående arbeid og kontroll, og tidsplan for ferdigstillelse.

Søker må lage en gjennomføringsplan for tiltak som krever ansvarlig foretak. Planen skal vise hvem som har ansvar for oppgavene og være oppdatert gjennom hele prosessen. Planen sendes til kommunen ved ulike søknader og ved ferdigattest.AI

Endret 1. juni 2022 · i kraft 1. juli 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 juni 2015 nr. 627 (i kraft 1 jan 2016).

referert av 3 →

§ 5-4

Opplysninger som skal gis ved søknad om tillatelse til tiltak

Søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-2 og § 20-4 skal inneholde opplysninger som nevnt nedenfor i tredje ledd bokstav a til q i den utstrekning de er relevante for tiltaket og nødvendige for kommunens behandling. For midlertidige tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-4 bokstav c skal det i tillegg opplyses om plasseringens varighet, og søknaden skal i nødvendig utstrekning inneholde opplysninger om hvordan kravene i plan- og bygningsloven § 30-5 er ivaretatt. Opplysninger som er relevante ved søknad er a) tiltakshaver b) eiendom og eksisterende bebyggelse som berøres av tiltaket c) beskrivelse av tiltakets art d) tiltakets størrelse og grad av utnytting e) forhold til plangrunnlaget og plan- og bygningsloven § 1-8 f) ivaretakelse av krav til universell utforming og arkitektonisk utforming, herunder visuelle kvaliteter g) tiltakets sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold, og behov for eventuelle sikringstiltak h) konsekvensanalyse som framgår av byggteknisk forskrift § 9-4 i) minsteavstand til annen bebyggelse, kraftlinjer, vegmidte, vann- og avløpsledninger j) atkomst, vannforsyning, avløp, avledning av overvann, flomveier for overvann og fjernvarmetilknytning. k) eventuelt behov og grunnlag for dispensasjon l) om det er avholdt forhåndskonferanse m) tegninger og målsatt situasjonsplan n) redegjørelse for nabovarsling og nabomerknader, samt kvittering for nabovarsel o) forholdet til andre myndigheter p) gjennomføringsplan q) erklæringer om ansvarsrett. Ved søknad om rammetillatelse, jf. § 6-4, må alle opplysninger som er nevnt i tredje ledd følge søknaden i den utstrekning de er relevante for tiltaket, med følgende unntak a) universell utforming og arkitektonisk utforming, jf. tredje ledd bokstav f, skal bare dokumenteres i den utstrekning forholdet avklares i rammetillatelsen b) for forhold som gjelder sikring mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold, jf. tredje ledd bokstav g, er det tilstrekkelig at faren er identifisert og muligheten for sikring er utredet c) for forhold som atkomst, vannforsyning, avløp og fjernvarmetilknytning, jf. tredje ledd bokstav j, er det tilstrekkelig at det er dokumentert at nødvendige rettigheter er sikret d) det er tilstrekkelig å dokumentere hvilke myndigheter tiltaket er avklart i forhold til, jf. tredje ledd bokstav o e) erklæringer om ansvarsrett, jf. tredje ledd bokstav q, kreves for ansvarlig søker og for ansvarlig prosjekterende for forhold som avklares i rammetillatelsen.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 9 des 2011 nr. 1324 (i kraft 1 jan 2012), 8 mars 2015 nr. 206 (i kraft 1 juli 2015), 14 des 2015 nr. 1631 (i kraft 1 jan 2016), 24 juni 2017 nr. 975 (i kraft 1 juli 2017), 22 juni 2023 nr. 1091 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 20-2Plan- og bygningsloven § 20-4Plan- og bygningsloven § 30-5Plan- og bygningsloven § 1-8referert av 2 →

§ 5-5

Dokumentasjon som skal foreligge i tiltaket

Dokumentasjon som viser oppfyllelse av krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven skal foreligge i tiltaket og være kjent for den ansvarlige i den grad de er relevante for foretakets oppgaver. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig ved tilsyn. Dokumentasjon skal være på norsk eller et annet skandinavisk språk. Dette gjelder blant annet a) tillatelsen b) tegningsmateriale og annet produksjonsunderlag c) samsvarserklæringer og kontrollerklæringer d) dokumentasjon for driftsfasen, jf. byggteknisk forskrift kapittel 4 e) dokumentasjon for oppfyllelsen av byggteknisk forskrift kapittel 2 og § 3-1 tredje ledd f) dokumentasjon for oppfyllelse av kvalifikasjonskrav som følger av kapittel 9 til 11 g) kopi av søknad med tiltakshavers signatur ved bruk av elektronisk søknad, jf. § 5-1 andre ledd h) avfallsplan, dokumentasjon på faktisk disponering av avfallet og rapport fra miljøkartlegging, jf. byggteknisk forskrift § 9-6, § 9-7 og § 9-9.

Alle dokumenter som viser at kravene i plan- og bygningsloven er fulgt, må være tilgjengelige ved byggeprosjektet. Dokumentasjonen skal være kjent for den ansvarlige og kunne vises fram ved tilsyn. Alt må være skrevet på norsk eller et annet skandinavisk språk.AI

Endret 1. juni 2022 · i kraft 1. juli 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 9 juni 2015 nr. 627 (i kraft 1 jan 2016), 29 mai 2022 nr. 946 (i kraft 1 juli 2022, se endringsforskriften del II for overgangsregel som gjelder frem til 1. juli 2023).

Se ogsåByggteknisk forskrift (TEK17) § 3-1Byggesaksforskriften (SAK 10) § 5-1Byggteknisk forskrift (TEK17) § 9-6Byggteknisk forskrift (TEK17) § 9-7 første ledd

Kapittel 6. Kommunens saksbehandling

§ 6-1

Forhåndskonferanse

Forhåndskonferanse etter plan- og bygningsloven § 21-1 skal avklare tiltakets forutsetninger og rammene for videre saksbehandling. Forhåndskonferanse kan brukes i alle typer tiltak etter plan- og bygningsloven, uavhengig av størrelse og vanskelighetsgrad. Forhåndskonferanse kan også brukes for tiltak som er unntatt søknadsbehandling etter plan- og bygningsloven § 20-5 til § 20-7. Forhåndskonferanse avholdes før innsending av søknad. Kommunen kan innkalle berørte fagmyndigheter og andre berørte til konferansen, eventuelt etter ønske fra tiltakshaver. Kommunen og tiltakshaver eller ansvarlig søker skal på forhånd være gjensidig orientert om hvem som skal delta. Tiltakshaver skal så langt det er avklart redegjøre for tiltakets innhold, omfang, plassering, fremdrift, aktuelle ansvarlige utøvere og forutsetninger for tiltaket. Tiltakshaver skal på forhånd gi kommunen de opplysninger som er nødvendig for forberedelsen av konferansen. Kommunen kan kreve at slike opplysninger gis i nærmere fastsatt form. Kommunen skal gi nødvendig informasjon om rammeforutsetninger og krav knyttet til arealplaner, infrastruktur, aktuelle lover, forskrifter og retningslinjer, dokumentasjonskrav, krav til plassering av tiltaket, behov for koordinering med aktuelle myndigheter, jf. § 6-2, kommunens praksis, saksbehandlingsrutiner, mulighet for delt søknadsbehandling, uavhengig kontroll, tilsyn, ansvarsregler, krav til ansvarlige foretak og annet av betydning. Kommunen skal opplyse om den videre saksbehandling og antatt saksbehandlingstid. Kommunen har ansvar for å føre referat fra forhåndskonferansen. Referatet skal dokumentere de forutsetninger som er lagt til grunn, og danner grunnlag for videre behandling. Referatet skal sluttføres i forhåndskonferansen, og kommunen skal straks gjøre referatet tilgjengelig for tiltakshaver. Referatet skal følge med som saksdokument i den videre saksbehandlingen.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 8 mars 2015 nr. 206 (i kraft 1 juli 2015), 2 juli 2015 nr. 865, 9 juni 2015 nr. 627 (i kraft 1 jan 2016), 6 des 2016 nr. 1451 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 21-1Plan- og bygningsloven § 20-5 første leddPlan- og bygningsloven § 20-7Byggesaksforskriften (SAK 10) § 6-2referert av 2 →

§ 6-2

Den kommunale bygningsmyndighetens samordningsplikt

Kommunens samordningsplikt etter plan- og bygningsloven § 21-5 omfatter følgende myndigheter: a) helsemyndighet b) brannvernmyndighet c) arbeidsmiljømyndighet d) vegmyndighet e) havnemyndighet f) forurensningsmyndighet g) Sivilforsvaret h) jordlovmyndighet i) friluftsmyndighet j) kulturminnemyndighet k) reindriftsmyndighet l) kirkelig myndighet m) luftfartsmyndighet n) bergverksmyndighet o) jernbanemyndighet. Søker kan selv forelegge saken for berørte myndigheter.

Kommunen har plikt til å samordne saken med en rekke ulike myndigheter. Det er også mulig for søkeren å kontakte de aktuelle myndighetene selv.AI

Endret 13. mars 2015 · i kraft 1. juli 2015
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 8 mars 2015 nr. 206 (i kraft 1 juli 2015).

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 21-5referert av 1 →

§ 6-3

Plassering av tiltak

Kommunen skal godkjenne tiltakets plassering, jf. plan- og bygningsloven § 29-4, og i den utstrekning det er nødvendig a) fremskaffe oppdatert situasjonskart for eiendommer berørt av det planlagte tiltaket b) oppgi toleransegrensene som gjelder for plasseringen av tiltaket i situasjonsplanen og i marken (utstikkingen).

Kommunen skal godkjenne hvor et tiltak plasseres. Kommunen kan kreve oppdatert situasjonskart for berørte eiendommer og oppgi grenser for hvor nøyaktig tiltaket må plasseres.AI

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 29-4

§ 6-4

Rammetillatelse

Så langt det er relevant for tiltaket skal rammetillatelse omfatte a) tiltakets art og formål b) størrelse, antall bruksenheter og grad av utnytting c) avklaring i forhold til plangrunnlaget d) form, plassering, parkeringsløsninger, uteoppholdsareal, visuell utforming e) sikkerhet mot fare f) forholdet til utvalgte naturtyper g) sikkerhet for godkjent veg-, vann-, overvanns- og avløpsløsning h) behovet for, og eventuelt søknad om, dispensasjon i) avklaring av forholdet til naboene. Rammetillatelse kan i tillegg omfatte andre forhold.

En rammetillatelse fastslår de overordnede rammene for et byggetiltak. Den avklarer blant annet hva som skal bygges, hvordan det skal se ut, plassering og forholdet til naboer og natur.AI

Endret 27. juni 2017 · i kraft 1. juli 2017
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 24 juni 2017 nr. 975 (i kraft 1 juli 2017).

referert av 1 →

§ 6-5

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 6-6

Rapportering til andre myndigheter

Kommunen skal foreta nødvendig rapportering til andre myndigheter der dette fremgår av annet regelverk, jf. forskrift 15. juli 2014 nr. 980 om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder og forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften).

Kommunen plikter å rapportere nødvendig informasjon til andre myndigheter når dette er bestemt i regelverket. Dette gjelder blant annet for eiendomsregistrering og luftfartshinder.AI

Endret 13. mars 2015 · i kraft 1. juli 2015
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 8 mars 2015 nr. 206 (i kraft 1 juli 2015).
§ 6-7

Mulighet for bruk av ansvarlige foretak i tiltak etter plan- og bygningsloven § 20-4

Tiltakshaver kan kreve at tiltak som faller inn under plan- og bygningsloven § 20-4 skal forestås av foretak med ansvarsrett i samsvar med plan- og bygningsloven kapittel 23.

En person som skal bygge eller endre noe, kan kreve at arbeidet skal utføres av en bedrift som har ansvarsrett.AI

Endret 16. juni 2015 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 8 mars 2015 nr. 206 (i kraft 1 juli 2015), 9 juni 2015 nr. 627 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 20-4

§ 6-8

Selvbygger

Kommunen kan godkjenne person for ansvarsrett som selvbygger av egen bolig eller fritidsbolig, uten hensyn til kravene til ansvarlige i kapitlene 9, 10 og 11, dersom personen sannsynliggjør at arbeidet godkjenningen gjelder vil bli utført i samsvar med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. Ansvarsrett kan gis for funksjonene søker, prosjekterende og utførende for fagområder i tiltaksklasse 1.

Kommunen kan godkjenne en person som selvbygger for egen bolig eller fritidsbolig. Dette gjelder dersom personen kan sannsynliggjøre at arbeidet blir utført i tråd med plan- og bygningsloven.AI

Endret 16. juni 2015 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 juni 2010 nr. 1041 (i kraft 1 juli 2010).

referert av 2 →

§ 6-9

Vedtak om å frata ansvarsrett

Kommunen skal frata ansvarlig foretak ansvarsrett når foretaket: a) i vesentlig grad har unnlatt å ivareta krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven som stilles til funksjonen som ansvarlig søker, prosjekterende, utførende eller kontrollerende, b) har unnlatt å etterkomme pålegg fra kommunen eller c) ikke er kvalifisert for oppgaven. Varsel om å frata ansvarsrett skal sendes skriftlig til foretaket. Foretaket skal gis en frist til å uttale seg som ikke skal være kortere enn 2 uker fra varselet er sendt. Kopi av varsel og vedtak om å frata ansvarsretten skal sendes tiltakshaver og ansvarlig søker. Kommunen kan midlertidig sette ansvarsretten ut av kraft med øyeblikkelig virkning og uten krav om varsel etter andre ledd, jf. plan- og bygningsloven § 23-3 tredje ledd, dersom det avdekkes forhold ved det ansvarlige foretakets gjennomføring som kan medføre betydelig fare for helse, miljø eller sikkerhet. Foretak som har fått fratatt ansvarsretten, kan ikke erklære ny ansvarsrett i tiltaket før følgende er dokumentert overfor kommunen: a) avvik som lå til grunn for fratakelse av ansvarsrett er rettet b) forhold ved foretaket som forårsaket fratakelse av ansvarsrett, er rettet c) vilkårene for ansvarsrett for øvrig er til stede. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for personlig ansvarsrett for selvbygger.

Kommunen kan ta fra et firma eller en selvbygger retten til å ha ansvar for et byggeprosjekt. Dette skjer hvis krav ikke følges, pålegg ignoreres eller man mangler kvalifikasjoner. I faresituasjoner kan retten fjernes umiddelbart.AI

Endret 12. november 2018 · i kraft 1. desember 2018
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 juni 2010 nr. 1041 (i kraft 1 juli 2010), 9 juni 2015 nr. 627 (i kraft 1 jan 2016), 14 des 2015 nr. 1631 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 23-3referert av 1 →

Kapittel 7. Tidsfrister for saksbehandling

§ 7-1

Tidsfrister for kommunens og klageinstansens saksbehandling

I tillegg til saksbehandlingsfristene som fremgår av plan- og bygningsloven § 21-7, gjelder følgende tidsfrister for kommunens og klageinstansens saksbehandling: a) Forhåndskonferanse skal avholdes av kommunen innen 2 uker. Der eksisterende byggverk er ødelagt av brann, naturskade, ulykke eller lignende hendelse, skal forhåndskonferanse avholdes innen 5 dager. b) Søknad om midlertidig brukstillatelse skal behandles av kommunen innen 3 uker c) klagesaker skal forberedes av kommunen og oversendes til klageinstansen så snart saken er tilrettelagt, og senest innen 8 uker. Samme frist gjelder der kommunen tar klagen helt til følge og fatter et nytt vedtak. Fristen gjelder for klage i alle byggesaker, herunder klage i byggesaker der tiltaket krever dispensasjon fra bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven d) klagesaker skal avgjøres av klageinstansen innen 12 uker. Fristen gjelder for klage i alle byggesaker, herunder klage i byggesaker der tiltaket krever dispensasjon fra bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven e) I klagesak der det er gitt utsatt iverksetting med hjemmel i forvaltningsloven § 42, skal klagen behandles av klageinstansen innen 6 uker. Dette gjelder uansett om det er kommunen eller klageinstansen som har besluttet utsatt iverksetting f) Kommunens godkjenning av planer og foreløpig beregning av refusjon etter plan- og bygningsloven § 18-8 skal skje innen 6 uker. Samme frist gjelder for kommunens fastsetting av refusjon etter plan- og bygningsloven § 18-9.

Bestemmelsen fastsetter tidsfrister for når kommunen og klageinstansen skal behandle ulike byggesaker. Dette gjelder blant annet forhåndskonferanser, brukstillatelser, klagesaker og godkjenning av planer.AI

Endret 27. juni 2017 · i kraft 1. juli 2017
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 27 jan 2012 nr. 107 (i kraft 1 juli 2012), 8 mars 2015 nr. 206 (i kraft 1 juli 2015), 24 juni 2017 nr. 975 (i kraft 1 juli 2017).

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 21-7 første leddForvaltningsloven § 42Plan- og bygningsloven § 18-8Plan- og bygningsloven § 18-9referert av 2 →

§ 7-2

Beregning av tidsfrister

Frister som følger av § 7-1 og plan- og bygningsloven § 21-7 kan forlenges med den tid som medgår til feilretting eller supplering av opplysninger. For avholdelse av forhåndskonferanse gjelder tidsfristen fra anmodning med tilstrekkelige opplysninger er mottatt, og til forhåndskonferanse er avholdt. For søknader, herunder søknad om midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest, gjelder tidsfristen fra søknad er mottatt og til vedtak er sendt. I de tilfeller kommunen etter plan- og bygningsloven § 21-4 sjette ledd første punktum har satt som vilkår for å gi tillatelse at gebyr er innbetalt, avbrytes tidsfristen ved at kommunen krever innbetaling av gebyr. For kommunens behandling av klage i byggesak gjelder tidsfristen fra klagefristen er utløpt og til saken er oversendt klageinstansen eller nytt vedtak er sendt. For avgjørelse i klagesaker gjelder tidsfristen fra klagen er mottatt fra underinstansen og til vedtak i klagesaken er sendt. For kommunens godkjenning av planer og foreløpig beregning av refusjon etter plan- og bygningsloven § 18-8, gjelder tidsfristen fra det tidspunkt nødvendig materiale er mottatt og til vedtak er sendt. Tidsfristen for å treffe vedtak etter plan- og bygningsloven § 18-9 om fastsetting av refusjon gjelder fra det tidspunkt de refusjonspliktiges frist for uttalelse har utløpt og til vedtak er sendt.

Bestemmelsen forklarer når tidsfristene for saksbehandling i byggesaker starter og slutter. Fristene kan forlenges dersom opplysninger må suppleres eller feil må rettes.AI

Endret 3. februar 2012 · i kraft 1. juli 2012
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 juni 2010 nr. 1041 (i kraft 1 juli 2010), 27 jan 2012 nr. 107 (i kraft 1 juli 2012).

Se ogsåByggesaksforskriften (SAK 10) § 7-1Plan- og bygningsloven § 21-7 første leddPlan- og bygningsloven § 21-4 første leddPlan- og bygningsloven § 18-8

§ 7-3

Kommunens og klageinstansens adgang til ensidig fristforlengelse

For søknad som omfattes av tidsfristen i plan- og bygningsloven § 21-7 første og fjerde ledd, kan kommunen i behandlingen av søknaden forlenge fristen dersom saken er særlig komplisert, krever ekstra politisk avklaring, eller krever tillatelse eller samtykke fra andre myndigheter etter plan- og bygningsloven § 21-5. Ny frist skal meddeles tiltakshaver og ansvarlig søker så snart det er klart at fristen vil bli overskredet. For søknad som omfattes av tidsfristen i enten plan- og bygningsloven § 21-7 andre eller tredje ledd, kan kommunen i særlige tilfeller forlenge fristen. Underretning om ny frist må være sendt søker før utløpet av 3-ukersfristen. I klagesaker kan klageinstansen forlenge fristen i særlige tilfeller. Fristen kan forlenges i inntil 4 uker av gangen. I saker som krever undersøkelse på barmark kan klageinstansen forlenge fristen slik at befaring kan gjennomføres. Ny frist skal meddeles klagesakens parter så snart det er klart at fristen vil bli overskredet.

Kommunen og klageinstansen kan i visse tilfeller forlenge saksbehandlingstiden for byggesøknader og klagesaker. Dette kan skje hvis saken er komplisert, krever politisk avklaring eller samtykke fra andre myndigheter. Ny frist skal meddeles de berørte partene.AI

Endret 13. mars 2015 · i kraft 1. juli 2015
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 27 jan 2012 nr. 107 (i kraft 1 juli 2012), 8 mars 2015 nr. 206 (i kraft 1 juli 2015).

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 21-7 første leddPlan- og bygningsloven § 21-5referert av 1 →

§ 7-4

Tidsfrister ved søknad som kun gjelder dispensasjon

Følgende tidsfrister gjelder for behandling av søknad som kun gjelder dispensasjon etter plan- og bygningsloven kapittel 19: a) søknad om dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2 skal avgjøres innen 12 uker. Fristen gjelder fra søknad er mottatt og til vedtak er sendt. Fristen kan forlenges med den tid som medgår til feilretting eller supplering av opplysninger. Fristen løper ikke i den tiden søknaden ligger til uttalelse hos statlige og regionale myndigheter, jf. plan- og bygningsloven § 19-1. Kommunen kan forlenge fristen dersom saken er særlig komplisert, krever ekstra politisk avklaring eller der undersøkelse på barmark er nødvendig. b) underretning om ny frist må være sendt søker før utløpet av tidligere fastsatt frist. c) klagesaken skal forberedes av kommunen og oversendes klageinstansen så snart saken er tilrettelagt, og senest innen 8 uker. Samme frist gjelder der kommunen tar klagen helt til følge og fatter et nytt vedtak. d) klagesak skal avgjøres av klageinstansen innen 12 uker. Klageinstansen kan forlenge fristen i særlige tilfeller. Fristen kan forlenges i inntil 4 uker av gangen. I saker som krever undersøkelse på barmark kan klageinstansen forlenge fristen slik at befaring kan gjennomføres. Ny frist skal meddeles klagesakens parter så snart det er klart at fristen vil bli overskredet. e) i klagesak der det er gitt utsatt iverksetting med hjemmel i forvaltningsloven § 42, skal klagen behandles av klageinstansen innen 6 uker.

Søknader som kun gjelder dispensasjon skal i utgangspunktet avgjøres innen 12 uker. Det finnes regler for hvordan og når disse fristene kan forlenges, samt tidsfrister for behandling av klager.AI

Endret 13. mars 2015 · i kraft 1. juli 2015
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 8 mars 2015 nr. 206 (i kraft 1 juli 2015).

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 19-2Plan- og bygningsloven § 19-1Forvaltningsloven § 42referert av 1 →

§ 7-5

Tidsfrist for statlige og regionale myndigheters saksbehandling

Statlige og regionale myndigheter må avgi uttalelse eller fatte vedtak innen 4 uker fra oversendelse. Dette gjelder både ved søknad etter plan- og bygningsloven § 20-2 som krever dispensasjon fra plan eller planbestemmelser og ved søknad som kun gjelder dispensasjon. I særlige tilfeller kan kommunen forlenge fristen for disse myndigheter før denne er utløpt.

Statlige og regionale myndigheter skal gi svar eller fatte vedtak innen 4 uker etter at saken er sendt til dem. Dette gjelder søknader om dispensasjon. Kommunen kan i spesielle tilfeller forlenge denne fristen før den går ut.AI

Endret 13. mars 2015 · i kraft 1. juli 2015
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 8 mars 2015 nr. 206 (i kraft 1 juli 2015).

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 20-2

§ 7-6

Gebyrbortfall ved kommunens fristoverskridelse

Ved overskridelse av tidsfristene i § 7-4 bokstav a og plan- og bygningsloven § 21-7 første og fjerde ledd skal kommunen tilbakebetale tiltakshaver 25 % av det totale gebyret for hver påbegynt uke tidsfristen overskrides. Bestemmelsen gjelder ikke dersom det er avtalt særskilte frister eller kommunen har forlenget fristen etter § 7-3. I slike tilfeller inntrer virkninger av fristoverskridelse fra det tidspunkt den avtalte eller forlengede frist overskrides.

Hvis kommunen bruker lengre tid på saksbehandlingen enn loven tillater, skal de betale tilbake deler av gebyret. Dette gjelder for hver påbegynte uke fristen overskrides, med mindre det er avtalt andre frister.AI

Endret 13. mars 2015 · i kraft 1. juli 2015
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 8 mars 2015 nr. 206 (i kraft 1 juli 2015, tidligere § 7-4.)

Se ogsåByggesaksforskriften (SAK 10) § 7-4Plan- og bygningsloven § 21-7 første leddByggesaksforskriften (SAK 10) § 7-3

Kapittel 8. Ferdigstillelse

§ 8-1

Ferdigstillelse av tiltak

Kommunen skal etter søknad utstede ferdigattest for alle søknadspliktige tiltak når vilkårene i plan- og bygningsloven § 21-10 foreligger. Følgende søknadspliktige tiltak skal ikke avsluttes med ferdigattest: a) Opprettelse av ny eiendom, festegrunn eller arealoverføring etter plan- og bygningsloven § 20-1 første ledd bokstav m b) midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg som nevnt i plan- og bygningsloven § 20-4 første ledd bokstav c som ikke skal brukes til varig opphold c) Skilt- og reklameinnretninger der tillatelse er gitt for et bestemt tidsrom. Ved søknad om ferdigattest skal søker bekrefte at tilstrekkelig dokumentasjon som grunnlag for driftsfasen er overlevert byggverkets eier. Der det søkes om midlertidig brukstillatelse, skal søker identifisere gjenstående arbeid, bekrefte at byggverket har, eller innen 14 dager vil få, tilfredsstillende sikkerhetsnivå, og angi tidspunkt for ferdigstillelse. Dersom byggverket ikke har tilfredsstillende sikkerhetsnivå på søknadstidspunktet, skal søker innen 14 dager sende en bekreftelse til kommunen på at kravet er oppfylt. Der det kreves gjennomføringsplan, jf. § 5-3, skal denne vedlegges søknad om ferdigattest og midlertidig brukstillatelse. Der det kreves avfallsplan eller rapport fra miljøkartlegging, jf. byggteknisk forskrift § 9-6 og § 9-7, skal sluttrapport som dokumenterer faktisk disponering av avfallet vedlegges søknad om ferdigattest. Dersom det er foretatt justeringer i forhold til tillatelsen som ikke krever endringssøknad, skal søker senest ved søknad om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse sende oppdatert situasjonsplan, tegninger og dokumentasjon om tiltakets plassering slik den er utført. Dokumentasjon om tiltakets plassering skal enten skje ved innmålte koordinatverdier eller ved inntegning på tidligere godkjent situasjonsplan. For tiltak der søknad om byggetillatelse ble sendt kommunen i perioden fra og med 1. januar 1998 til og med 30. juni 2010, og det er gitt midlertidig brukstillatelse, skal kommunen utstede ferdigattest når det enten: a) ikke gjenstod alvorlige forhold etter gitt midlertidig brukstillatelse, og foretak med ansvarsrett for relevant fagområde vurderer og avgir erklæring om at de gjenstående forholdene er utført i samsvar med byggetillatelsen, eller b) kun gjenstod forhold av mindre betydning etter gitt midlertidig brukstillatelse, og eier eller tiltakshaver har gitt erklæring om at arbeidene er utført i samsvar med byggetillatelsen. Der det søkes om ferdigattest etter bokstav b, avgjør kommunen om gjenstående arbeider er av en slik art at bestemmelsen kan benyttes.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 8 mars 2015 nr. 206 (i kraft 1 juli 2015), 1 okt 2018 nr. 1503, 29 mai 2022 nr. 946 (i kraft 1 juli 2022, se endringsforskriften del II for overgangsregel som gjelder frem til 1. juli 2023).

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 21-10 første leddPlan- og bygningsloven § 20-1Plan- og bygningsloven § 20-4Byggesaksforskriften (SAK 10) § 5-3referert av 2 →

§ 8-2

Overlevering av dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold

Søker skal senest ved søknad om ferdigattest påse at nødvendig dokumentasjon for driftsfasen som angitt i byggteknisk forskrift § 4-1, er fremlagt av de ansvarlige foretak innenfor sine ansvarsområder. Søker skal overlevere dokumentasjonen til byggverkets eier mot kvittering.

Søker må sørge for at nødvendig dokumentasjon for drift og vedlikehold er levert av de ansvarlige firmaene før det søkes om ferdigattest. Denne dokumentasjonen skal overleveres til eieren av bygget mot en kvittering.AI

Se ogsåByggteknisk forskrift (TEK17) § 4-1referert av 1 →

Del 3. Kvalifikasjoner og ansvar

Kapittel 9. Foretak og tiltaksklasser

§ 9-1

Generelle krav

Foretak som erklærer ansvarsrett for oppgaver som ansvarlig søker, prosjekterende, utførende eller kontrollerende i tiltak som krever ansvarsrett, skal ha gjennomføringsevne for oppgaver som er omfattet av ansvarsretten, og oppfylle forskriftens krav til kvalitetssikringsrutiner og kvalifikasjoner. Sentral godkjenning for ansvarsrett er frivillig. Det er ikke tillatt å stille vilkår om sentral godkjenning ved offentlige anskaffelser, eller for å få tillatelser etter plan- og bygningsloven eller annet regelverk. Foretak som søker sentral godkjenning, skal ha en organisasjon med gjennomføringsevne for oppgaver som er omfattet av godkjenningsområdet, og oppfylle forskriftens krav til kvalitetssikringsrutiner og kvalifikasjoner.

Bedrifter som tar ansvar for byggeoppgaver må ha riktig kompetanse og rutiner for kvalitet. Sentral godkjenning er frivillig, og det er ikke lov å kreve dette som vilkår for offentlige kontrakter eller tillatelser.AI

Endret 12. november 2018 · i kraft 1. desember 2018
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 9 des 2011 nr. 1324 (i kraft 1 jan 2012), 8 nov 2012 nr. 1060 (i kraft 1 jan 2013), 2 feb 2013 nr. 148, 9 juni 2015 nr. 627 (i kraft 1 jan 2016), 6 nov 2018 nr. 1674 (i kraft 1 des 2018).
§ 9-2

Krav til foretak

Foretak, etater og andre offentlige organer kan erklære ansvarsrett i byggesak og søke om sentral godkjenning for ansvarsrett. Foretak skal være registrert i Foretaksregisteret eller Enhetsregisteret. Foretak fra annen EØS-stat eller land omfattet av WTO-avtalen som ikke er registrert i Foretaksregisteret eller Enhetsregisteret, må være registrert i tilsvarende foretaksregister eller bransjeregister i annen EØS-stat. Kravene i første og annet ledd gjelder ikke for selvbygger etter § 6-8.

Bedrifter og offentlige organer kan erklære ansvarsrett og søke om sentral godkjenning i byggesaker. Bedrifter må være registrert i et foretaks- eller bransjeregister. Reglene gjelder ikke for selvbyggere.AI

Endret 12. november 2018 · i kraft 1. desember 2018
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 9 juni 2015 nr. 627 (i kraft 1 jan 2016), 6 nov 2018 nr. 1674 (i kraft 1 des 2018).

Se ogsåByggesaksforskriften (SAK 10) § 6-8

§ 9-3

Fastsettelse av tiltaksklasser

Oppgaver knyttet til tiltak skal inndeles i tiltaksklasse 1, 2 eller 3 innenfor ett eller flere fagområder basert på kompleksitet, vanskelighetsgrad og mulige konsekvenser mangler og feil kan få for helse, miljø og sikkerhet. Oppgaver knyttet til tiltaket kan plasseres i ulik tiltaksklasse for den enkelte funksjon og fagområde. Kommunen godkjenner tiltaksklasser etter forslag fra ansvarlig søker.

Oppgaver i byggesaker deles inn i tiltaksklasse 1, 2 eller 3. Inndelingen skjer basert på hvor vanskelig arbeidet er og hvilke konsekvenser feil kan få for helse, miljø og sikkerhet. Kommunen godkjenner klassene etter forslag fra ansvarlig søker.AI

§ 9-4

Oppdeling i tiltaksklasser

Tiltaksklasse 1 omfatter, uavhengig av funksjon og fagområde, tiltak eller oppgaver av liten kompleksitet og vanskelighetsgrad, og der mangler eller feil ved tiltaket fører til mindre konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. Tiltaksklasse 2 omfatter, uavhengig av funksjon og fagområde, tiltak eller oppgaver av a) liten kompleksitet og vanskelighetsgrad, men der mangler eller feil kan føre til middels til store konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet, eller b) middels kompleksitet og vanskelighetsgrad, men der mangler eller feil kan føre til små til middels konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. Tiltaksklasse 3 omfatter, uavhengig av funksjon og fagområde, tiltak eller oppgaver av a) middels kompleksitet og vanskelighetsgrad, men der mangler eller feil kan føre til store konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet, eller b) stor kompleksitet og vanskelighetsgrad.

Regelen deler byggeoppgaver inn i tre tiltaksklasser. Inndelingen baseres på hvor komplekst arbeidet er, og hvor store konsekvensene blir for helse, miljø og sikkerhet dersom noe blir feil.AI

Endret 22. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016

referert av 1 →

Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring

§ 10-1

Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av plan- og bygningsloven

Foretak som påtar seg ansvarsrett skal ha rutiner innenfor eget ansvarsområde som sikrer etterlevelse i tiltaket av krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. Rutiner for kvalitetssikring skal omfatte: a) rutiner for å identifisere, ivareta, herunder verifisere, og dokumentere oppfyllelse av relevante krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven som gjelder for foretakets ansvarsområde i tiltaket, jf. § 1-2 bokstav d b) rutiner for å ivareta de plikter og oppgaver som følger av foretakets ansvar og funksjon i tiltaket, jf. kap. 12 c) rutiner for å styre andre foretak som foretaket knytter til seg d) rutiner for å identifisere, behandle og lukke avvik fra krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. Foretak som søker sentral godkjenning for ansvarsrett skal ha rutiner innenfor eget godkjenningsområde som sikrer etterlevelse av krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. Rutiner for kvalitetssikring skal omfatte: a) rutiner for å identifisere, ivareta, herunder verifisere, og dokumentere oppfyllelse av relevante krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven som gjelder for foretakets godkjenningsområde, jf. § 1-2 bokstav c, for å sikre at alle relevante krav og vilkår oppfylles i tiltaket b) rutiner for å ivareta de plikter og oppgaver som følger av foretakets ansvar og funksjon, jf. kap. 12 c) rutiner for å styre andre foretak som foretaket knytter til seg d) rutiner for å identifisere, behandle og lukke avvik, herunder hindre gjentagelse av avvik, fra krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven e) rutiner for å ivareta registrering, versjonshåndtering, videreformidling og oppbevaring av dokumentasjon som viser at krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven er oppfylt f) organisasjonsplan, jf. § 1-2 første ledd bokstav e g) rutiner for å sikre at foretaket har nødvendige og oppdaterte kunnskaper om krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven som er relevante for foretakets godkjenningsområde h) rutiner for å sikre jevnlig gjennomgang og oppdatering av kvalitetssikring.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 juni 2015 nr. 627 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåByggesaksforskriften (SAK 10) § 1-2 første leddreferert av 1 →

§ 10-2

Dokumentasjon for oppfyllelse av kvalitetssikringsrutiner

I erklæring om ansvarsrett skal foretaket bekrefte at det vil bruke tilstrekkelige kvalitetssikringsrutiner tilpasset det aktuelle tiltaket for å løse de oppgavene det påtar seg. Ved tilsyn skal foretaket dokumentere at det oppfyller krav til rutiner som angitt i § 10-1 første ledd. Foretak eller andre skal ved søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett, skriftlig og på en oversiktlig måte, dokumentere at det oppfyller krav til kvalitetssikringsrutiner som angitt i § 10-1 annet ledd. Dokumentasjonen kan kreves fremlagt i en nærmere angitt form som viser hvordan kravene er ivaretatt, jf. § 5-1 tredje ledd.

Foretak må bekrefte at de bruker gode nok rutiner for kvalitetssikring når de erklærer ansvarsrett. De må også kunne dokumentere disse rutinene ved tilsyn eller når de søker om sentral godkjenning.AI

Endret 16. juni 2015 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 9 des 2011 nr. 1324 (i kraft 1 jan 2012), 8 nov 2012 nr. 1060 (i kraft 1 jan 2013), 9 juni 2015 nr. 627 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåByggesaksforskriften (SAK 10) § 10-1 første leddByggesaksforskriften (SAK 10) § 5-1

Kapittel 11. Krav til utdanning og praksis

§ 11-1

Kvalifikasjonskrav og dokumentasjon av kvalifikasjoner

I erklæring om ansvarsrett skal foretaket bekrefte at faglig ledelse oppfyller krav til relevant utdanning og praksis som følger av kapittel 11, og at faglig ledelse i tiltaket benytter personell med nødvendige og relevante kvalifikasjoner for å gjennomføre det aktuelle tiltaket på en forsvarlig måte slik at krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven ivaretas. Ved tilsyn skal foretaket dokumentere at faglig ledelse oppfyller krav til utdanning og praksis som angitt i § 11-3. Ved søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett skal foretaket dokumentere at faglig ledelse er fast ansatt i foretaket og oppfyller krav til relevant utdanning og praksis som er tilpasset det omsøkte godkjenningsområde. Kravene kan dokumenteres på følgende måte: a) Utdanning kan dokumenteres ved å legge frem kopi av vitnemål eller kvalifikasjonsbevis som er utstedt av offentlig myndighet i Norge eller annen EØS-stat, og som viser relevant utdanning. b) Praksis kan dokumenteres ved referanseprosjekter, attester eller erklæring om ansvarsrett. c) Ansettelse kan dokumenteres ved å legge frem skriftlige arbeidsavtaler i henhold til arbeidsmiljøloven § 14-5 og § 14-6. Ved erklæring av ansvarsrett, tilsyn med kvalifikasjonene til ansvarlig foretak og vurdering av tilbaketrekking etter § 6-9 første ledd bokstav c, skal relevant sentral godkjenning normalt legges til grunn av kommunen.

Foretak som tar på seg ansvar for byggetiltak må bekrefte og dokumentere at ledelsen og personellet har riktig utdanning og praksis. Dette gjøres gjennom vitnemål, attester og arbeidsavtaler for å sikre at arbeidet utføres forsvarlig.AI

Endret 12. november 2018 · i kraft 1. desember 2018
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 9 des 2011 nr. 1324 (i kraft 1 jan 2012), 8 nov 2012 nr. 1060 (i kraft 1 jan 2013), 9 juni 2015 nr. 627 (i kraft 1 jan 2016), 22 feb 2016 nr. 171, 6 nov 2018 nr. 1674 (i kraft 1 des 2018).

Se ogsåByggesaksforskriften (SAK 10) § 11-3Arbeidsmiljøloven § 14-5Arbeidsmiljøloven § 14-6 første leddByggesaksforskriften (SAK 10) § 6-9

§ 11-2

Utdanningsnivåer

Foretak som påtar seg ansvarsrett i byggesak, skal ha faglig ledelse med eksamen eller annen bestått prøve som er relevant for foretakets ansvarsrett. Følgende alternative utdanningsnivåer skal være oppfylt: a) fag- eller svennebrev, eller tilsvarende b) mesterbrev eller tilsvarende c) høyere fagskolegrad med 120 studiepoeng, eller tilsvarende d) bachelorgrad i ingeniørutdanning, høgskolegrad eller tilsvarende grad med 180 studiepoeng, eller tilsvarende e) mastergrad i ingeniørutdanning eller arkitektur, sivilarkitekt, sivilingeniør, eller tilsvarende grad med 300 studiepoeng, eller tilsvarende. Tilsvarende gjelder for foretak som søker om sentral godkjenning.

Foretak som har ansvarsrett i byggesaker, må ha en faglig leder med relevant utdanning eller bestått prøve. Det finnes flere ulike utdanningsnivåer som kan oppfylle dette kravet.AI

Endret 15. oktober 2019 · i kraft 13. oktober 2019
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 9 des 2011 nr. 1324 (i kraft 1 jan 2012), 9 juni 2015 nr. 627 (i kraft 1 jan 2016), 6 des 2016 nr. 1451 (i kraft 1 jan 2017), 6 nov 2018 nr. 1674 (i kraft 1 des 2018).

referert av 2 →

§ 11-3

Krav til utdanning og praksis

Foretakets faglige ledelse skal oppfylle krav til relevant utdanning og praksis etter inndelingen i tiltaksklasser og funksjoner i tabellen nedenfor. Kravet til praksis gjelder etter endt utdanning. Tiltaksklasse Funksjon Utdanningsnivå, jf. § 11-2 Arbeidserfaring, antall år 1 Søker b c 4 1 Prosjekterende b c 4 1 Utførende a 2 1 Kontrollerende b c 4 2 Søker b c 6 2 Prosjekterende c d 10 6 2 Utførende b c 3 2 Kontrollerende d 6 3 Søker e 8 3 Prosjekterende e 8 3 Utførende c d 8 5 3 Kontrollerende e 8 Der foretakets faglige ledelse har tatt videreutdanning, skal hvert år med relevant praksis som er opparbeidet før videreutdanningen er avsluttet, godskrives med et 1/2 år ved søknad om sentral godkjenning. For praksiskandidater som har fag- eller svennebrev etter opplæringslova, skal hvert år med relevant praksis som er opparbeidet før fag- eller svennebrevet godskrives med et 1/2 år ved søknad om sentral godkjenning. Det samme gjelder der mesterbrev er innvilget etter forskrift om søknad om mesterbrev på bakgrunn av realkompetanse.

Denne bestemmelsen fastsetter hvilken utdanning og arbeidserfaring den faglige ledelsen i et foretak må ha. Kravene varierer etter tiltaksklasse og funksjon. Noe erfaring opptjent før utdanning kan telle halvparten ved søknad om sentral godkjenning.AI

Endret 12. november 2018 · i kraft 1. desember 2018
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 9 juni 2015 nr. 627 (i kraft 1 jan 2016), 14 des 2015 nr. 1631 (i kraft 1 jan 2016), 6 nov 2018 nr. 1674 (i kraft 1 des 2018).

Se ogsåByggesaksforskriften (SAK 10) § 11-2referert av 1 →

§ 11-4

Krav til praksis for de enkelte funksjonene

Foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig søker, må ha faglig ledelse med relevant praksis fra utførelse eller prosjektering, og samordning samt utforming av søknad med underlag, for tiltak i samme eller høyere tiltaksklasse. Foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig prosjekterende, må ha faglig ledelse med relevant praksis fra prosjektering innen eget fagområde. Foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig utførende, må ha faglig ledelse med relevant praksis fra utførelse innen eget fagområde. Foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig kontrollerende, må ha faglig ledelse med relevante faglige kvalifikasjoner innenfor prosjektering og/eller utførelse i tillegg til kontroll. Tilsvarende gjelder for foretak som søker om sentral godkjenning. For tiltaksklasse 1 kan kommunen godkjenne at: a) kravet til praksis reduseres for ansvarlig søker og ansvarlig prosjekterende ved relevant utdanning av lengre varighet eller høyere grad b) kravet til utdanning reduseres ved relevant praksis av lengre varighet og god kvalitet.

Foretak som tar på seg ansvar i byggesaker, må ha en faglig ledelse med relevant praksis innenfor sitt område. For mindre tiltak i tiltaksklasse 1 kan kommunen godkjenne at krav til praksis eller utdanning reduseres.AI

Endret 16. juni 2015 · i kraft 1. januar 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 juni 2015 nr. 627 (i kraft 1 jan 2016, tidligere § 11-2).
§ 11-5

Vurdering av utdanning og praksis

Ved søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett skal det vurderes om foretakets kvalifikasjoner med hensyn til utdanning og praksis fremstår som relevante for det omsøkte godkjenningsområdet. Det skal legges vekt på om foretakets praksis er oppdatert, praksisens varighet, tilknytning til godkjenningsområdet og om praksis har vært gjennomført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. Utdanning og praksis fra annen EØS-stat skal aksepteres på lik linje med norsk. Tilsvarende gjelder ved tilsyn med foretak som har ansvarsrett i byggesaker.

Når et firma søker om sentral godkjenning for ansvarsrett, vurderes det om utdanning og praksis er relevante. Det legges vekt på om praksisen er oppdatert, hvor lenge den har vart og om den er lovlig utført. Utdanning og praksis fra andre EØS-land regnes som likeverdige med norske.AI

Endret 15. oktober 2019 · i kraft 13. oktober 2019
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 juni 2015 nr. 627 (i kraft 1 jan 2016, tidligere § 11-4).

referert av 1 →

Kapittel 12. Ansvar

§ 12-1

Tiltakshavers ansvar

Tiltakshaver har ansvar for å fremskaffe nye ansvarlige foretak ved opphør eller andre endringer i ansvarsrettene. Tiltakshaver er ansvarlig for innbetaling av byggesaksgebyr til kommunen. Kommunen kan i alle saker etter plan- og bygningsloven rette pålegg mot tiltakshaver. Der tiltakshavers ansvar ikke videreføres til ansvarlige foretak, jf. plan- og bygningsloven § 23-1 andre ledd, har han ansvar for at søknad, prosjektering og utførelse er i samsvar med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. Ansvaret omfatter blant annet a) ansvar for å varsle naboer, motta og redegjøre for nabomerknader, og for søknadens innhold for øvrig b) ansvar for plassering, eventuell utarbeidelse og oppdatering av gjennomføringsplan, jf. § 5-3, og for søknad om ferdigattest. Der tiltakshaver er godkjent som selvbygger etter § 6-8, er han ansvarlig for de deler av tiltaket der det ikke benyttes foretak med selvstendig ansvarsrett. Tiltakshaver har ansvar for at det iverksettes kontroll der dette kreves etter § 14-2, § 14-3 eller § 14-4.

Tiltakshaver har det overordnede ansvaret for byggesaken, inkludert betaling av gebyrer og varsling av naboer. Tiltakshaver skal sørge for at nye ansvarlige foretak blir hentet inn ved behov, og at nødvendig kontroll blir utført.AI

Endret 6. juli 2010 · i kraft 1. juli 2010
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 juni 2010 nr. 1041 (i kraft 1 juli 2010).

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 23-1Byggesaksforskriften (SAK 10) § 5-3Byggesaksforskriften (SAK 10) § 6-8Byggesaksforskriften (SAK 10) § 14-2 første ledd

§ 12-2

Ansvarlig søkers ansvar

I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven § 23-4 har ansvarlig søker ansvar for a) å delta i forhåndskonferanse der tiltakshaver ønsker det b) å varsle om planlagte tiltak til naboer og gjenboere, være mottaker av merknader og utarbeide redegjørelse for hvordan merknadene er håndtert, jf. plan- og bygningsloven § 21-2 og § 21-3 c) at søknad om tillatelse, eventuelt rammetillatelse og igangsettingstillatelse, inneholder alle opplysninger som er nødvendig for å vise at tiltaket oppfyller krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, jf. § 5-4, herunder tiltakets plassering, avklaring av behov for dispensasjon, utarbeiding og oppdatering av gjennomføringsplan og tilrettelegging for kontroll, og forslag til tiltaksklasser for fagområdene, jf. § 9-4 om tiltaksklasser og § 5-3 om gjennomføringsplan d) å identifisere og avklare ansvarsområdene for ansvarlige foretak, både ved rammetillatelse og igangsettingstillatelse, og sørge for at erklæringer om ansvarsrett er sendt inn. Ansvarlig søker har ansvar for at nødvendige underskrifter foreligger fra tiltakshaver og de ansvarlige foretak. Ansvarlig søker skal melde fra til kommunen ved mangler, endringer og opphør av ansvarsretter e) å påse at det blir utarbeidet avfallsplan, rapport fra miljøkartlegging, rapport fra ombrukskartlegging, sluttrapport for avfallshåndtering og innhentet dokumentasjon for faktisk disponering av avfall f) å påse at eventuelle sikringstiltak blir prosjektert og utført, jf. plan- og bygningsloven § 28-2 g) å påse at de ansvarlige foretak blir samordnet der det er flere foretak og ansvaret for slik samordning ikke er særskilt angitt i gjennomføringsplanen eller erklæring om ansvarsrett h) å motta og videreformidle tillatelser, vilkår og pålegg til de ansvarlige foretak, og sende søknad ved søknadspliktige endringer i tiltaket i) å påse at nødvendig sluttkontroll blir gjennomført og innhente samsvarserklæringer fra ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende, og kontrollerklæring fra kontrollerende for prosjektering og utførelse j) å søke om ferdigattest, jf. § 8-1 k) å identifisere gjenstående arbeid, bekrefte at byggverket har tilfredsstillende sikkerhetsnivå, og å angi tidspunkt for ferdigstillelse dersom det søkes om midlertidig brukstillatelse l) å legge til rette for kommunalt tilsyn m) å påse at dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold etter § 8-2 foreligger, og overlevere denne til eier mot kvittering. n) å påse at det blir utarbeidet klimagassregnskap over faktisk bruk av byggematerialer, jf. byggteknisk forskrift § 17-1.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 9 juni 2015 nr. 627 (i kraft 1 jan 2016), 29 mai 2022 nr. 946 (i kraft 1 juli 2022, se endringsforskriften del II for overgangsregel som gjelder frem til 1. juli 2023).

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 23-4Plan- og bygningsloven § 21-2 første leddPlan- og bygningsloven § 21-3Byggesaksforskriften (SAK 10) § 5-4 første ledd

§ 12-3

Ansvarlig prosjekterendes ansvar

I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven § 23-5 har ansvarlig prosjekterende ansvar for a) at prosjekteringen er kvalitetssikret og dokumentert i henhold til byggteknisk forskrift kapittel 2 og er tilstrekkelig grunnlag for utførelsen, samt at det foreligger produktdokumentasjon i henhold til forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk dersom prosjekterende står for valg av produkt b) å utarbeide situasjonsplan, og sjekke at situasjonskartet gir tilstrekkelig grunnlag for at tiltaket gis korrekt plassering på situasjonsplanen c) at det blir utarbeidet nødvendig prosjektering som grunnlag for avfallsplan og rapport fra miljøkartlegging d) at tiltakshaver og ansvarlig søker blir varslet dersom prosjektering utløser behov for nødvendige sikringstiltak, jf. plan- og bygningsloven § 28-2, samt foreta slik prosjektering e) koordinering av grensesnitt mot andre ansvarlig prosjekterende f) å levere grunnlag for gjennomføringsplan for sin del av tiltaket, og tilrettelegge for eventuell kontroll innenfor sitt ansvarsområde, herunder utarbeide samsvarserklæring ved avsluttet prosjektering g) underleverandør (underkonsulent) uten egen ansvarsrett h) å melde fra til ansvarlig søker om endringer som kan medføre søknadsplikt, og endringer i ansvarsforhold i) å utarbeide eller sørge for at det fremskaffes dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold med hjemmel i byggteknisk forskrift kapittel 4 innenfor ansvarsområdet, og at denne overleveres til ansvarlig søker. j) Å lukke avvik ved å etterkomme kontrollerendes merknad eller ved verifikasjon for samsvar med tekniske krav, samt gi melding til ansvarlig kontrollerende at avvik er lukket, herunder hvilket alternativ som er valgt for å lukke avviket.

Denne regelen fastslår hva den ansvarlige prosjekterende har ansvar for i en byggesak. Dette inkluderer alt fra kvalitetssikring av tegninger og produktvalg til koordinering med andre og utarbeidelse av dokumentasjon for drift og vedlikehold.AI

Endret 1. juni 2022 · i kraft 1. juli 2022
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 juni 2010 nr. 1041 (i kraft 1 juli 2010), 9 des 2011 nr. 1324 (i kraft 1 jan 2012), 8 nov 2012 nr. 1060 (i kraft 1 jan 2013), 17 des 2013 nr. 1579 (i kraft 1 jan 2014), 29 mai 2022 nr. 946 (i kraft 1 juli 2022, se endringsforskriften del II for overgangsregel som gjelder frem til 1. juli 2023).

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 23-5Plan- og bygningsloven § 28-2referert av 1 →

§ 12-4

Ansvarlig utførendes ansvar

I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven § 23-6 har ansvarlig utførende ansvar for a) at utførelsen er kvalitetssikret og i samsvar med produksjonsunderlaget, og at eventuelle vilkår som følger av tillatelse eller særskilte krav til utførelsen gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven er oppfylt b) at tiltaket plasseres korrekt i henhold til situasjonsplanen c) at det foreligger produktdokumentasjon der utførende står for valg av produkt og at anvisninger for innbygging, montasje mv. for produkter foreligger og følges d) å bidra til og følge opp avfallsplan, gjennomføre miljøsanering, innhente og ta vare på dokumentasjon for faktisk disponering av avfall, og utarbeide sluttrapport for avfallshåndtering e) å gjennomføre prosjekterte sikringstiltak, jf. plan- og bygningsloven § 28-2, og melde fra til ansvarlig søker om nødvendig behov for sikringstiltak som ikke er prosjektert f) å koordinere grensesnitt mot andre ansvarlig utførende g) å melde fra til ansvarlig søker der utførende oppdager at prosjekteringen er mangelfull, motstridende eller feilaktig etter krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven h) å levere grunnlag for gjennomføringsplan for sin del av tiltaket, samt å tilrettelegge for eventuell kontroll innenfor sitt ansvarsområde, herunder utarbeide samsvarserklæring ved avsluttet utførelse, og foreslå for ansvarlig søker tidspunkt for ferdigstillelse av gjenstående arbeider som grunnlag for søknad om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse i) underleverandør (underentreprenør) uten egen ansvarsrett j) å melde fra til ansvarlig søker om endringer som kan medføre søknadsplikt, og endringer i ansvarsforhold k) å utarbeide eller sørge for at det fremskaffes dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold med hjemmel i byggteknisk forskrift kapittel 4 innenfor ansvarsområdet, og at denne overleveres til ansvarlig søker. l) Å lukke avvik ved å etterkomme kontrollerendes merknad eller ved verifikasjon for samsvar med tekniske krav, samt gi melding til ansvarlig kontrollerende at avvik er lukket, herunder hvilket alternativ som er valgt for å lukke avviket.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 juni 2010 nr. 1041 (i kraft 1 juli 2010), 9 des 2011 nr. 1324 (i kraft 1 jan 2012), 8 nov 2012 nr. 1060 (i kraft 1 jan 2013).

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 23-6Plan- og bygningsloven § 28-2

§ 12-5

Ansvarlig kontrollerendes ansvar

I tillegg til ansvar etter plan- og bygningsloven § 23-7 har ansvarlig kontrollerende ansvar for a) å planlegge og gjennomføre kontroll, samt foreta sluttkontroll b) å levere grunnlag for gjennomføringsplan innenfor sitt ansvarsområde, herunder utarbeide sluttrapport og kontrollerklæring ved avsluttet kontroll som viser hva som er kontrollert, hvilke avvik som er avdekket og hvordan avvikene er behandlet c) å kontrollere at tiltaket er i overensstemmelse med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, og melde fra til de aktuelle ansvarlige foretak om avvik som avdekkes d) melde fra til ansvarlig søker om avvik som ikke blir lukket av det ansvarlige foretak, og melde fra til kommunen dersom avvik ikke blir lukket i tiltaket e) å koordinere grensesnitt mot andre ansvarlig kontrollerende, og bidra til å koordinere kontrollen der det er flere ansvarlig kontrollerende f) underleverandør (underkontrollør) uten egen ansvarsrett. Ansvarlig kontrollerendes ansvar omfatter ikke ansvar for retting eller lukking av avvik. Kontrollerende har ikke ansvar for å avklare eventuell uenighet om valg av løsninger og dokumentasjon av disse.

Ansvarlig kontrollerende skal planlegge og utføre kontroll av et byggetiltak for å sikre at lovkrav er fulgt. Personen skal rapportere om avvik og koordinere kontrollarbeidet, men har ikke ansvar for å rette feilene selv.AI

Endret 27. juni 2017 · i kraft 1. juli 2017
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 juni 2010 nr. 1041 (i kraft 1 juli 2010), 9 des 2011 nr. 1324 (i kraft 1 jan 2012), 8 nov 2012 nr. 1060 (i kraft 1 jan 2013).

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 23-7referert av 2 →

§ 12-6

Særskilte bestemmelser om ansvar

Når ansvarlig foretaks ansvar opphører, skal foretaket melde fra til ansvarlig søker, som har ansvar for å melde fra til kommunen. Foretaket skal sikre dokumentasjon for det arbeidet som er utført fram til opphør innenfor sitt ansvarsområde, herunder samsvarserklæringer og kontrollerklæringer, og ivareta grensesnitt mot nytt ansvarlig foretak. Nytt ansvarlig foretak skal i erklæring om ansvarsrett klargjøre det ansvaret dette foretaket påtar seg. Ved opphør av ansvar kan kommunen gi det ansvarlige foretaket pålegg om retting eller utbedring innenfor ansvarsområdet. Ansvarlig foretak skal oppbevare dokumentasjon for oppfyllelse av sin ansvarsrett i 5 år etter at ferdigattest er utstedt. Et ansvarlig foretak kan påta seg ansvar for underleverandør, altså underkonsulent (prosjektering), underentreprenør (utførelse) eller underkontrollør. Det ansvarlige foretak har fullt ansvar for underleverandøren, og ansvarsrett og sentral godkjenning for ansvarsrett kan trekkes tilbake på grunn av feil underleverandøren gjør. Ansvaret omfatter også oppfyllelse av pålegg. Ansvarlig foretak skal sørge for at foretakets kvalitetssikring og kompetanse i tiltaket gir tilstrekkelig grunnlag for å gjennomføre det aktuelle tiltaket. Ulovlige forhold etter regler gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven skal meldes til kommunen. Ansvarlig prosjekterende, ansvarlig utførende og ansvarlig kontrollerende skal melde fra til ansvarlig søker og/eller tiltakshaver, og til kommunen dersom forholdet ikke blir rettet.

Når et firma avslutter sitt ansvar i en byggesak, må de varsle søkeren og dokumentere utført arbeid. Firmaet har fullt ansvar for sine underleverandører. Ulovlige forhold i byggesaker skal meldes til kommunen.AI

Endret 12. november 2018 · i kraft 1. desember 2018
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 juni 2015 nr. 627 (i kraft 1 jan 2016).

referert av 1 →

Kapittel 13. Sentral godkjenning for ansvarsrett

§ 13-1

Organ for sentral godkjenning for ansvarsrett

Direktoratet for byggkvalitet administrerer ordningen med sentral godkjenning av foretak, herunder registeret over foretak med sentral godkjenning, jf. § 13-7, og innehar i tillegg sekretariatsfunksjonen for klagenemnda for sentral godkjenning for ansvarsrett. Direktoratet for byggkvalitet behandler saker om sentral godkjenning, fornyelse og tilbaketrekking av sentral godkjenning og om overtredelsesgebyr, jf. plan- og bygningsloven § 22-1 – § 22-4 og denne forskrift. Direktoratet for byggkvalitet fører tilsyn med sentralt godkjente foretak, og kan i den forbindelse kreve fremlagt dokumentasjon som nevnt i kap. 9, 10, 11 og 13. Dokumentasjon kan også kreves fremlagt av klagenemnda for sentral godkjenning.

Direktoratet for byggkvalitet styrer ordningen med sentral godkjenning for foretak og fører registeret over disse. De behandler søknader om godkjenning, fornyelse og tilbaketrekking, samt saker om overtredelsesgebyr. Direktoratet og klagenemnda kan kreve dokumentasjon fra godkjente foretak.AI

Endret 22. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 juni 2012 nr. 620, 14 des 2015 nr. 1631 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåByggesaksforskriften (SAK 10) § 13-7Plan- og bygningsloven § 22-1Plan- og bygningsloven § 22-4referert av 1 →

§ 13-1a

Seriøsitetsvilkår for sentral godkjenning for ansvarsrett

Følgende vilkår skal være oppfylt for foretak som søker om eller har sentral godkjenning: a) Registreringspliktige foretak etter merverdiavgiftsloven skal være registrert i merverdiavgiftsregisteret, jf. merverdiavgiftsloven § 2-1. For underenheter til et avgiftssubjekt oppfylles vilkåret ved at avgiftssubjektet er registrert i merverdiavgiftsregisteret, jf. merverdiavgiftsloven § 2-2. Foretak som er forhåndsregistrert etter merverdiavgiftsloven § 2-3, oppfyller kravet i denne bestemmelsen om registreringsplikt. b) Foretaket skal ha levert pliktig skattemelding for merverdiavgift de siste seks månedene. c) Foretaket skal ikke ha forfalt og ubetalt: 1) skatt 2) forskuddstrekk 3) arbeidsgiveravgift eller 4) merverdiavgift. Når det søkes om en sentral godkjenning av ansvarsrett eller om fornyelse av en slik godkjenning, skal en erklæring om at foretaket oppfyller internkontrollforskriftens krav til helse, miljø og sikkerhet leveres elektronisk. Antall ansatte som foretaket har innmeldt i Aa-registeret, jf. forskrift om arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret § 5, skal innhentes og vises i det sentrale godkjenningsregisteret for foretak som søker om og innehar sentral godkjenning. For foretak som innehar eller søker om sentral godkjenning eller fornyelse av sentral godkjenning, kan godkjenningsmyndigheten innhente informasjon etter første og tredje ledd direkte fra relevant myndighet. Informasjonen skal brukes i vurderingen av hvorvidt sentral godkjenning kan innvilges, og vil ikke bli utlevert til andre. Informasjonen vil bli hentet gjentatte ganger i perioden for godkjenning for å verifisere at vilkårene for sentral godkjenning fremdeles er oppfylt. Innsynet i informasjonen gjelder fra søknad om sentral godkjenning og ut godkjenningsperioden. For opplysninger som ikke kan hentes inn elektronisk kan godkjenningsmyndigheten kreve at dokumentasjon vedlegges søknaden. Direktoratet for byggkvalitet kan til enhver tid påse at sentralt godkjente foretak oppfyller vilkårene i denne bestemmelsen.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 14 des 2015 nr. 1631 (i kraft 1 jan 2016), endret ved forskrift 6 nov 2018 nr. 1674 (i kraft 1 des 2018).

Se ogsåMerverdiavgiftsloven § 2-1 første leddMerverdiavgiftsloven § 2-2Merverdiavgiftsloven § 2-3Forskrift om AA-registeret § 5referert av 1 →

§ 13-1b

Tilleggsopplysninger for sentral godkjenning for ansvarsrett

Følgende opplysninger kan etter ønske fra sentralt godkjent foretak fremgå av det sentrale godkjenningsregisteret: a) Om foretaket er godkjent som opplæringsbedrift, jf. opplæringslova kap. 4 b) Om foretaket har dokumentert at det er tegnet yrkesskadeforsikring og ansvarsforsikring. For at opplysninger etter bokstav a skal fremgå av det sentrale godkjenningsregisteret, kan godkjenningsmyndigheten innhente informasjon etter første ledd bokstav a direkte fra relevant myndighet. Direktoratet for byggkvalitet kan til enhver tid påse at opplysningene er korrekte. Hvis direktoratet finner at opplysningene ikke lenger er korrekte, skal de fjernes fra det sentrale godkjenningsregisteret.

Sentralt godkjente foretak kan be om at det fremgår i registeret om de er opplæringsbedrifter eller har nødvendige forsikringer. Direktoratet for byggkvalitet kontrollerer at opplysningene er riktige og sletter feil informasjon.AI

Endret 8. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 14 des 2015 nr. 1631 (i kraft 1 jan 2016), endret ved forskrift 6 des 2016 nr. 1451 (i kraft 1 jan 2017).

referert av 2 →

§ 13-2

Søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett

En søknad om sentral godkjenning skal sendes elektronisk til Direktoratet for byggkvalitet. Søknaden skal vedlegges dokumentasjon som viser at kravene i denne forskriften er oppfylt, jf. kapittel 9, 10, 11 og 13. I søknaden kan det vedlegges dokumentasjon i samsvar med § 13-1b. Søknad og vedlegg som ikke er utferdiget på norsk, svensk eller dansk skal vedlegges en oversettelse til ett av disse språkene.

Søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett skal sendes elektronisk til Direktoratet for byggkvalitet. Søknaden må inneholde dokumentasjon på at kravene i forskriften er oppfylt. Dokumenter som ikke er på norsk, svensk eller dansk, må oversettes.AI

Endret 12. november 2018 · i kraft 1. desember 2018
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 juni 2012 nr. 620, 14 des 2015 nr. 1631 (i kraft 1 jan 2016), 6 nov 2018 nr. 1674 (i kraft 1 des 2018).

Se ogsåByggesaksforskriften (SAK 10) § 13-1breferert av 1 →

§ 13-3

Saksbehandlingsfrist for søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett

For søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett etter plan- og bygningsloven kap. 22 skal saksbehandlingsfrist som nevnt i tjenesteloven § 11 første ledd første punktum, være 4 uker. Tjenesteloven § 11 annet ledd om at tillatelse anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke for den sentrale godkjenningsordningen.

Saksbehandlingsfristen for søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett er 4 uker. Selv om denne fristen går ut, regnes ikke søknaden som automatisk godkjent.AI

Se ogsåTjenesteloven § 11

§ 13-4

Godkjenningens varighet – Endring og fornyelse

Sentral godkjenning for ansvarsrett gis for tre år av gangen. Søknad om fornyelse sendes til Direktoratet for byggkvalitet innen to måneder før utløpet av godkjenningsperioden. Oversittes denne fristen kan det kreves innsendt søknad etter § 13-2. Sentral godkjenning for ansvarsrett fornyes dersom foretaket dokumenterer at det tilfredsstiller de krav som på fornyelsestidspunktet er gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. Ved søknad om fornyelse kan Direktoratet for byggkvalitet foreta en ny vurdering, der det også legges vekt på tidligere mottatt dokumentasjon. Sentral godkjenning gis til foretak, og følger foretakets organisasjonsnummer. Ved endring av foretakets organisasjonsnummer kan opprinnelig sentral godkjenning overføres til nytt foretak forutsatt at a) kravene til utdanning og praksis som lå til grunn for opprinnelig godkjenning, ikke er redusert, og b) kravene til seriøsitet etter § 13-1a er oppfylt.

Sentral godkjenning for ansvarsrett gjelder i tre år. Godkjenningen kan fornyes hvis foretaket oppfyller lovens krav, og kan i visse tilfeller overføres til et nytt organisasjonsnummer.AI

Endret 25. mai 2018 · i kraft 23. mai 2018
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 juni 2012 nr. 620, 23 mai 2018 nr. 754.

Se ogsåByggesaksforskriften (SAK 10) § 13-2Byggesaksforskriften (SAK 10) § 13-1referert av 1 →

§ 13-5

Godkjenningsområder for sentral godkjenning av foretak

Sentral godkjenning for ansvarsrett kan gis for funksjonen søker i tiltaksklasse 1, 2 og 3. Sentral godkjenning for ansvarsrett kan gis for funksjonen prosjekterende i tiltaksklasse 1, 2 og 3 for følgende fagområder: a) Arkitektur b) Veg, utearealer og landskapsutforming c) Oppmålingsteknisk prosjektering d) Brannkonsept e) Geoteknikk f) Konstruksjonssikkerhet g) Bygningsfysikk h) Sanitærinstallasjoner i) Varme- og kuldeinstallasjoner j) Slukkeinstallasjoner k) Ventilasjon- og klimainstallasjoner l) Vannforsynings- og avløpsanlegg m) Fjernvarmeanlegg n) Løfteinnretninger o) Lydforhold og vibrasjoner p) Miljøsanering q) Brannalarmanlegg r) Ledesystem. Sentral godkjenning for ansvarsrett kan gis for funksjonen utførende i tiltaksklasse 1, 2 og 3 for følgende fagområder: a) Innmåling og utstikking av tiltak b) Veg- og grunnarbeider c) Landskapsutforming d) Vannforsynings- og avløpsanlegg e) Fjernvarmeanlegg f) Plasstøpte betongkonstruksjoner g) Tømrerarbeid og montering av trekonstruksjoner h) Murarbeid i) Montering av bærende metall- eller betongkonstruksjoner j) Montering av glasskonstruksjoner og fasadekledning k) Taktekkingsarbeid l) Arbeid på bevaringsverdige byggverk m) Installasjon av brannalarmanlegg n) Installasjon av ledesystem o) Sanitærinstallasjoner p) Varme- og kuldeinstallasjoner q) Slukkeinstallasjoner r) Ventilasjon- og klimainstallasjoner s) Løfteinnretninger t) Riving og miljøsanering. Sentral godkjenning for ansvarsrett kan gis for funksjonen uavhengig kontrollerende i tiltaksklasse 1, 2 eller 3 for følgende fagområder: a) Overordnet ansvar for kontroll b) Våtrom i nye boliger c) Lufttetthet i nye boliger d) Bygningsfysikk (tiltaksklasse 2 og 3) e) Konstruksjonssikkerhet (tiltaksklasse 2 og 3) f) Geoteknikk (tiltaksklasse 2 og 3) g) Brannsikkerhet (tiltaksklasse 2 og 3).
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 3 nov 2011 nr. 1100 (i kraft 1 jan 2012), 9 des 2011 nr. 1324 (i kraft 1 jan 2012), 14 des 2015 nr. 1631 (i kraft 1 jan 2016), 6 nov 2018 nr. 1674 (i kraft 1 des 2018).
§ 13-6

Tilbaketrekking av sentral godkjenning for ansvarsrett

Sentral godkjenning for ansvarsrett skal trekkes tilbake a) ved alvorlige eller gjentatte overtredelser av plan- og bygningslovgivningen b) når foretaket ikke lenger oppfyller kravene til kvalifikasjoner for sentral godkjenning som følger av denne forskriften c) når foretaket gjennom sin praksis viser at det ikke oppfyller de nødvendige kravene til pålitelighet og dugelighet for å være kvalifisert for sentral godkjenning. Alvorlig overtredelse kan omfatte forhold som kan føre til overtredelsesgebyr etter plan- og bygningsloven § 32-8 første ledd bokstav a til g og bokstav j, unnlatelse av å etterkomme særskilt pålegg eller forbud gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven og unnlatelse av å følge opp henvendelser som gjelder tilsyn. Manglende oppfyllelse av pålitelighet og dugelighet kan omfatte forhold som innsending av uriktige opplysninger, unnlatelse av å gi opplysninger av betydning for behandling av søknad, manglende overholdelse av plikten til å opplyse om ulovlige forhold etter § 12-6 fjerde ledd. Ved vurdering av tilbaketrekking på grunnlag av overtredelse av krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, og om ny godkjenning skal gis, skal det legges vekt på om feilen eller mangelen i tiltaket er rettet. Varsel om tilbaketrekking av sentral godkjenning for ansvarsrett skal sendes skriftlig til foretaket. Foretaket skal gis en frist på minst 2 uker fra varselet er sendt til å uttale seg. Før foretak kan få tilbake sentral godkjenning for ansvarsrett, skal det, i tillegg til det som fremgår av plan- og bygningsloven § 22-2 andre ledd, være dokumentert at det er foretatt gjennomgang av kvalitetssikringsrutiner og at nødvendige tiltak er iverksatt for å hindre gjentakelse av avvik fra krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, samt at kvalitetssikringsrutinene er i bruk.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 juni 2012 nr. 620, 9 juni 2015 nr. 627 (i kraft 1 jan 2016), 6 des 2016 nr. 1451 (i kraft 1 jan 2017), 6 nov 2018 nr. 1674 (i kraft 1 des 2018).

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 32-8 første leddByggesaksforskriften (SAK 10) § 12-6Plan- og bygningsloven § 22-2

§ 13-6a

Bortfall av sentral godkjenning for ansvarsrett ved forhold i strid med § 13-1a

Når Direktoratet for byggkvalitet får opplysninger om at foretaket ikke oppfyller vilkår etter § 13-1a, skal foretaket varsles om at sentral godkjenning faller bort hvis forholdet ikke er rettet innen 14 dager fra varselet er mottatt. Dersom forholdet ikke er rettet ved fristens utløp, fatter Direktoratet for byggkvalitet vedtak om bortfall av sentral godkjenning ved fristens utløp. Når foretaket igjen oppfyller vilkårene i § 13-1a, gjenopprettes sentral godkjenning automatisk uten ytterligere vurdering.

Sentral godkjenning for ansvarsrett faller bort dersom et foretak ikke oppfyller bestemte vilkår og ikke retter opp i dette etter varsel. Godkjenningen gjenopprettes automatisk når vilkårene igjen er oppfylt.AI

Endret 22. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 14 des 2015 nr. 1631 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåByggesaksforskriften (SAK 10) § 13-1a første ledd

§ 13-7

Overtredelsesgebyr ved brudd på reglene for sentral godkjenning

Direktoratet for byggkvalitet kan ilegge foretak overtredelsesgebyr inntil angitte beløpsgrenser for forhold som nevnt i bokstav a og b. a) Hvis det oppgis uriktige eller villedende opplysninger, eller unnlates å gi nødvendige opplysninger, i forbindelse med søknad om sentral godkjenning ilegges gebyr inntil kr 20 000. Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse kan det legges vekt på: 1) om overtrederen åpenbart kjente til at opplysningene var uriktige eller villedende. 2) om overtrederen ved gjentatte anledninger har vært ansvarlig for forhold som kan medføre overtredelsesgebyr. b) Hvis foretaket benytter merket for sentral godkjenning uten at foretaket er sentralt godkjent ilegges gebyr: 1) kr 5 000 ved første gangs overtredelse 2) kr 10 000 ved andre gangs overtredelse 3) kr 15 000 ved påfølgende overtredelser.

Direktoratet for byggkvalitet kan gi gebyr til foretak som bryter reglene for sentral godkjenning. Dette gjelder ved feil opplysninger i søknader eller bruk av godkjenningsmerke uten å være godkjent.AI

Endret 22. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 juni 2015 nr. 627 (i kraft 1 jan 2016).

referert av 1 →

§ 13-8

Register over foretak med sentral godkjenning for ansvarsrett

Register over foretak med sentral godkjenning for ansvarsrett skal inneholde opplysninger om foretakets identifikasjon, godkjenningsområde og godkjenningens varighet, samt antall ansatte innmeldt i Aa-registeret, jf. 13-1a tredje ledd. Registeret kan i tillegg til opplysningene i første ledd, inneholde opplysninger som følger av § 13-1b, samt oversikt over endringer i registeret, herunder nye og utmeldte foretak, advarsler og tilbaketrukne sentrale godkjenninger. Offentliggjøring av advarsel og tilbaketrekking av sentral godkjenning for ansvarsrett skal ikke skje før eventuelle klager er avgjort, eller klagefristen har gått ut. Registeret skal på hensiktsmessig måte være tilgjengelig for brukere og publikum.

Det finnes et offentlig register over firmaer som har sentral godkjenning for ansvarsrett. Registeret viser hvem firmaene er, hva de er godkjent for, hvor lenge godkjenningen varer og antall ansatte.AI

Endret 22. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 9 juni 2015 nr. 627 (i kraft 1 jan 2016, tidligere § 13-7), 14 des 2015 nr. 1631 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåByggesaksforskriften (SAK 10) § 13-1b1 forskrift →

§ 13-9

Gebyr for sentral godkjenning

For sentral godkjenning for ansvarsrett skal det betales et gebyr som skal dekke kostnadene knyttet til den sentrale godkjenningsordningen. Følgende gebyrer kan fastsettes: a) Behandlingsgebyr for søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett. b) Årsgebyr for å inneha sentral godkjenning for ansvarsrett. c) Gebyr for behandling av søknad om fornyelse av sentral godkjenning for ansvarsrett. Gebyrene etter første ledd fastsettes av departementet. Gebyrene kan differensieres i forhold til funksjon og antall godkjenningsområder.

Det skal betales gebyr for å få og beholde sentral godkjenning for ansvarsrett. Gebyrene dekker kostnadene ved ordningen og fastsettes av departementet. Prisen kan variere basert på funksjon og antall områder.AI

Endret 16. juni 2015 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 9 juni 2015 nr. 627 (i kraft 1 jan 2016, tidligere § 13-8).
§ 13-10

Klage. Klagenemnd

Vedtak om sentral godkjenning for ansvarsrett, herunder vedtak om tilbaketrekking, kan påklages av parter og andre med rettslig klageinteresse. Klagenemnda for sentral godkjenning for ansvarsrett er klageinstans for enkeltvedtak om sentral godkjenning for ansvarsrett truffet av Direktoratet for byggkvalitet. Klagenemnda skal bestå av totalt syv medlemmer. Nemndas leder skal være jurist. Videre skal det være seks medlemmer med en representant fra hver av følgende grupperinger: a) søkere og prosjekterende b) kontrollerende c) utførende bygg og anlegg d) utførende bygg og anlegg, arbeidstakersiden e) brukerinteresser på tiltakshaversiden f) brukerinteresser i det offentlige. Det skal oppnevnes personlige varamedlemmer. Medlemmer og personlige varamedlemmer oppnevnes av departementet etter forslag fra berørte bransje- og brukerinteresser. Klagenemnda er vedtaksfør når fem medlemmer er til stede. Sakene avgjøres ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Klagenemndas avgjørelser kan ikke påklages. Funksjonstiden for klagenemndas medlemmer og varamedlemmer er tre år. Medlemmer og varamedlemmer kan gjenoppnevnes for ytterligere én periode. Klagenemnda kan i samråd med sekretariatet innhente sakkyndig bistand.

Vedtak om sentral godkjenning for ansvarsrett kan påklages. Klagenemnda for sentral godkjenning for ansvarsrett behandler slike klager. Nemndas avgjørelser kan ikke påklages videre.AI

Endret 16. juni 2015 · i kraft 1. januar 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 15 juni 2012 nr. 620, 9 juni 2015 nr. 627 (i kraft 1 jan 2016, tidligere § 13-9).

Del 4. Kontroll, tilsyn og overtredelsesgebyr

Kapittel 14. Kontroll av tiltak

§ 14-1

Krav til uavhengighet for kontrollerende foretak

Kontrollerende foretak skal være en annen juridisk enhet enn det foretaket som utfører arbeid som kontrolleres. Kontrollerende foretak skal ikke ha personlig eller økonomisk tilknytning som kan påvirke kontrollen. Dette skal bekreftes i erklæring om ansvarsrett, og gjelder i forhold til de foretak som prosjekterer eller utfører arbeidet som skal kontrolleres.

Selskapet som kontrollerer byggearbeidet må være et annet firma enn det som utfører selve arbeidet. Kontrolløren skal ikke ha personlige eller økonomiske koblinger som kan påvirke kontrollen.AI

Endret 22. desember 2015 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 8 nov 2012 nr. 1060 (i kraft 1 jan 2013), 9 juni 2015 nr. 627 (i kraft 1 jan 2016), 14 des 2015 nr. 1631 (i kraft 1 jan 2016).
§ 14-2

Obligatoriske krav om uavhengig kontroll

Det skal gjennomføres uavhengig kontroll i samsvar med § 14-6 av fuktsikring ved søknadspliktig bygging av våtrom i boliger, når dette arbeidet omfattes av plan- og bygningsloven § 20-1 første ledd bokstav a eller b, og med lufttetthet i nye boliger. Det samme gjelder for fritidsboliger med mer enn én boenhet. Ansvarlig kontrollerende skal kontrollere at det er gjennomført tilstrekkelig prosjektering av fuktsikring, herunder utforming av viktige løsninger, at det foreligger nødvendig produksjonsunderlag innenfor kontrollområdet, og at utførelsen er gjennomført i samsvar med produksjonsunderlaget. I tillegg til uavhengig kontroll etter første ledd skal det også gjennomføres uavhengig kontroll i samsvar med § 14-7 for følgende oppgaver i tiltaksklasse 2 og 3: a) Bygningsfysikk, hvor kontrollkravet for prosjektering begrenses til energieffektivitet og detaljprosjektering av lufttetthet og fuktsikring i yttervegger, tak og terrasser, og kontrollkravet for utførelse begrenses til byggfukt, lufttetthet og ventilasjon, og at dette er gjennomført og dokumentert som prosjektert b) Konstruksjonssikkerhet, hvor kontrollkravet for prosjektering begrenses til risiko for sammenbrudd i hovedbæresystem, herunder prosjekteringsgrunnlaget, lastantakelser, stabilitet og materialegenskaper, og kontrollkravet for utførelse begrenses til at hovedbæresystem er gjennomført og dokumentert som prosjektert, herunder at valgte materialer har egenskaper som bestemt i prosjekteringen c) Geoteknikk, hvor kontrollkravet for prosjektering begrenses til kontroll av at det er gjort kvalifisert undersøkelse for å bestemme geoteknisk kategori og fastsettelse av pålitelighetsklasse, og kontrollkravet for utførelse begrenses til at geotekniske oppgaver er gjennomført og dokumentert som prosjektert, herunder at de er fulgt opp og rapportert slik som anvist av prosjekterende d) brannsikkerhet, hvor kontrollkravet begrenses til prosjektering av brannsikkerhetskonsept. Når prosjektering, utførelse og kvalitetssikring er gjennomført i samsvar med relevant, gjeldende Norsk Standard med kontrollanvisninger (eller likeverdig europeisk standard) begrenses kontrollkravet til kontroll av at standardens anvisninger er fulgt. For frittliggende boligbygning inntil 30 m2 BRA med én boenhet i én etasje uten kjeller som ikke på noe punkt overstiger en høyde på 4,5 m over bakken, er det ikke krav om uavhengig kontroll etter første ledd.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 8 nov 2012 nr. 1060 (i kraft 1 jan 2013), 8 mars 2015 nr. 206 (i kraft 1 juli 2015), 6 feb 2023 nr. 156 (i kraft 1 juli 2023, endring endret ved forskrift 24 mars 2023 nr. 408).

Se ogsåByggesaksforskriften (SAK 10) § 14-6Plan- og bygningsloven § 20-1Byggesaksforskriften (SAK 10) § 14-7 første leddreferert av 7 →

§ 14-3

Krav om uavhengig kontroll etter kommunens vurdering

Kommunen kan etter en konkret vurdering av tiltaket stille krav om uavhengig kontroll også for forhold som ikke faller inn under § 14-2, når det på grunnlag av planbestemmelser, forhåndskonferanse, søknadsbehandlingen eller ved tilsyn anses å foreligge forhold som gjør det nødvendig med kontroll for å sikre kvalitet i det ferdige byggverket. Kommunen kan stille krav om uavhengig kontroll av forhold som gjenstår etter gitt midlertidig brukstillatelse, jf. § 8-1 sjette ledd bokstav a.

Kommunen kan kreve uavhengig kontroll av et byggverk dersom det er nødvendig for å sikre kvaliteten. Dette gjelder også for arbeid som gjenstår etter at det er gitt midlertidig brukstillatelse.AI

Endret 16. juni 2015 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 9 des 2011 nr. 1324 (i kraft 1 jan 2012), 8 mars 2015 nr. 206 (i kraft 1 juli 2015).

Se ogsåByggesaksforskriften (SAK 10) § 14-2 første leddByggesaksforskriften (SAK 10) § 8-1 første leddreferert av 3 →

§ 14-5

Unntak fra krav om obligatorisk uavhengig kontroll

Kommunen kan i særlige tilfeller gjøre helt eller delvis unntak fra krav om obligatorisk uavhengig kontroll etter § 14-2, når kontroll er unødvendig for å sikre at tiltaket er i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. Unntak fra kravet om uavhengig kontroll skal fremgå av tillatelsen.

Kommunen kan i spesielle tilfeller frita et byggeprosjekt fra kravet om obligatorisk uavhengig kontroll. Dette skjer dersom kontrollen anses som unødvendig for å sikre at tiltaket følger gjeldende regler og tillatelser. Et slikt unntak skal stå skrevet i tillatelsen.AI

Endret 12. november 2018 · i kraft 1. desember 2018
Endringshistorikk (4)

Se ogsåByggesaksforskriften (SAK 10) § 14-2 første leddreferert av 2 →

§ 14-6

Gjennomføring av uavhengig kontroll etter § 14-2 første ledd og annen uavhengig kontroll i tiltaksklasse 1

Kontrollen skal gjennomføres på fagområder i henhold til § 14-2 første ledd og § 14-3 og i overensstemmelse med ansvaret til ansvarlig kontrollerende etter § 12-5. Kontrollområdet skal angis i gjennomføringsplanen og beskrives i erklæring om ansvarsrett for kontroll. Ansvarlig kontrollerende skal a) kontrollere at utførende har rutiner for kvalitetssikring av arbeidet som skal utføres innenfor kontrollområdet i henhold til relevante krav i eller i medhold av plan- og bygningsloven, og at disse er fulgt og dokumentert b) kontrollere at det er foretatt tilstrekkelig prosjektering, jf. § 14-2 første ledd, og foreta en enkel kontroll av at utførelsen er gjennomført i samsvar med produksjonsunderlaget, at nødvendig produktdokumentasjon for byggevarer er tilgjengelig, og at produktene er brukt i samsvar med forutsetningene c) kontrollere at avvik lukkes, enten ved å etterkomme kontrollerendes merknad eller ved verifikasjon av samsvar med krav. Der avvik ikke lukkes, skal det gis melding om dette, jf. § 12-5 bokstav d. Når prosjektering, utførelse og kvalitetssikring er gjennomført i samsvar med relevant anerkjent bransjestandard eller norm, begrenses kontrollkravet til kontroll av at bransjestandardens eller normens anvisninger er fulgt.

En uavhengig kontrollør skal sjekke at byggearbeidet følger gjeldende krav, at planene er gode nok og at materialene er riktige. Kontrolløren skal passe på at feil blir rettet. Hvis anerkjente bransjestandarder følges, er kontrollkravene mer begrensede.AI

Endret 12. november 2018 · i kraft 1. desember 2018
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 8 nov 2012 nr. 1060 (i kraft 1 jan 2013), 9 juni 2015 nr. 627 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåByggesaksforskriften (SAK 10) § 14-2 første leddByggesaksforskriften (SAK 10) § 14-3Byggesaksforskriften (SAK 10) § 12-5referert av 3 →

§ 14-7

Gjennomføring av uavhengig kontroll i tiltaksklasse 2 og 3

Kontrollen skal gjennomføres på fagområder i henhold til § 14-2 andre ledd og § 14-3 og i overensstemmelse med ansvaret til ansvarlig kontrollerende etter § 12-5. Kontrollen skal angis i gjennomføringsplanen og beskrives i erklæring om ansvarsrett for kontroll. Der kontrollen berører flere fagområder skal den ha fokus på grensesnitt mellom fagområdene og ansvarsområdene. I kontroll av prosjektering skal det kontrolleres a) at ansvarlig prosjekterende har rutiner for kvalitetssikring av arbeidet som skal utføres innenfor kontrollområdet i henhold til relevante krav i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, og at rutinene og kravene er fulgt og dokumentert b) at utarbeidet konsept gir tilstrekkelig grunnlag for detaljprosjektering c) at detaljprosjekteringen er tilstrekkelig som produksjonsunderlag for utførelsen d) at avvik lukkes ved å etterkomme kontrollerendes merknad eller ved verifikasjon av samsvar med tekniske krav. Der avvik ikke lukkes, skal det gis melding om dette, jf. § 12-5 første ledd bokstav d. I kontroll av utførelse skal det kontrolleres a) at ansvarlig utførende har rutiner for kvalitetssikring av arbeidet som skal utføres innenfor kontrollområdet i henhold til relevante krav i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, og at rutinene og kravene er fulgt og dokumentert b) at produksjonsunderlaget er tilgjengelig på byggeplassen og at tiltaket blir utført i henhold til produksjonsunderlaget c) at nødvendig produktdokumentasjon er tilgjengelig, og at produktene brukes i samsvar med forutsetningene d) at avvik lukkes ved å etterkomme kontrollerendes merknad eller ved verifikasjon av samsvar med tekniske krav. Der avvik ikke lukkes skal det gis melding om dette, jf. § 12-5 første ledd bokstav d. Kontrollen av prosjekteringen etter tredje ledd bokstav b og c og utførelsen etter fjerde ledd bokstav b, skal tilpasses den dokumenterte kvalitetssikringen. Ved godt gjennomført og dokumentert kvalitetssikring, kan kontrollen av prosjekteringen og utførelsen forenkles.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 8 nov 2012 nr. 1060 (i kraft 1 jan 2013), 2 feb 2013 nr. 148, 9 juni 2015 nr. 627 (i kraft 1 jan 2016), 6 des 2016 nr. 1451 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåByggesaksforskriften (SAK 10) § 14-2 første leddByggesaksforskriften (SAK 10) § 14-3Byggesaksforskriften (SAK 10) § 12-5referert av 3 →

§ 14-8

Sluttkontroll

Ansvarlig kontrollerende skal ved sluttkontroll vise at kontrollområdene i tiltaket oppfyller krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. Ansvarlig kontrollerende skal påse at kontrollen er dokumentert, at alle avvik er bekreftet lukket, og at dette er meldt til ansvarlig søker som grunnlag for sluttføring av gjennomføringsplanen. Ansvarlig kontrollerende skal dokumentere at kontrollen er utført tilfredsstillende ved en sluttrapport som vedlegg til kontrollerklæringer. Sluttrapporten for kontrollen skal inneholde en oppsummering av kontrollarbeidet med en kort beskrivelse av hva som er kontrollert, hvilke avvik som er funnet og at disse er lukket. Rapporten skal sendes til ansvarlig søker. Hvis tiltaket ikke har ansvarlig søker, skal rapporten sendes til tiltakshaver.

Ansvarlig kontrollerende skal ved sluttkontroll bekrefte at tiltaket følger lovens krav. Det skal dokumenteres at alle avvik er rettet, og en sluttrapport skal sendes til ansvarlig søker eller tiltakshaver.AI

§ 14-9

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 14-10

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 15. Kommunens tilsyn

§ 15-1

Strategi for tilsyn. Rapportering

Kommunen skal utarbeide strategi for tilsynet etter plan- og bygningsloven § 25-1, hvor det bl.a. tas stilling til: a) målsettinger og rutiner for det kommunale tilsynet, b) organisering, eventuelt samarbeid med andre kommuner eller andre instanser, kompetansebehov, ressursbruk og finansiering og c) utvelgelse og prioritering av fagområder, sakstyper, temaer mv., herunder lokale forhold og innsatsområder. Ved prioritering og utvelgelse skal kommunen legge vekt på om foretak har sentral godkjenning. Kommunen skal utarbeide en årlig rapport over tilsynsvirksomheten, og hvordan aktiviteten har vært i forhold til strategien.

Kommunen skal ha en plan for hvordan de fører tilsyn med byggesaker. Planen skal beskrive mål, organisering og hvilke områder som prioriteres. Det skal også skrives en årlig rapport om arbeidet.AI

Endret 2. oktober 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (8)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 des 2015 nr. 1631 (i kraft 1 jan 2016).

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 25-1

§ 15-2

Tilsynsrapporter

Kommunen skal utarbeide tilsynsrapport ved utført tilsyn i den enkelte sak. Rapporten skal, i den grad det er relevant, gi opplysninger om a) faktiske forhold, tid, sted, hvem som er til stede og andre opplysninger om tiltaket b) foretak og ansvar i byggesaken c) observasjoner under tilsynet d) bestemmelser, tillatelser mv. som er overtrådt e) fremlagt dokumentasjon f) kommunens vurdering av forholdet g) sanksjoner og andre reaksjoner fra kommunen h) frist for lukking av avvik. Rapporten sendes til tiltakshaver, ansvarlig søker og andre berørte foretak i byggesaken. Dersom tilsynsrapporten berører grunnlaget for sentral godkjenning for ansvarsrett, skal kopi av rapporten sendes til Direktoratet for byggkvalitet. Tilsynsrapport er ikke nødvendig ved innhenting av supplerende opplysninger i forbindelse med søknadsbehandling. Det kan lages fellesrapport ved flere enkle tilsyn.

Kommunen skal skrive en rapport etter at de har gjennomført et tilsyn i en byggesak. Rapporten skal beskrive hva som ble observert, eventuelle lovbrudd og hvilke reaksjoner kommunen gir. Rapporten sendes til de involverte i saken.AI

Endret 29. juni 2012 · i kraft 15. juni 2012
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 15 juni 2012 nr. 620.
§ 15-3

Tidsavgrensede krav om tilsyn

(ikke gitt)
Endret 3. november 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (8)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 2 juli 2015 nr. 865, 9 juni 2015 nr. 627 som endret ved forskrift 2 juli 2015 nr. 865 (i kraft 1 jan 2016), 6 des 2016 nr. 1451 (i kraft 1 jan 2017), 29 des 2017 nr. 2395 (i kraft 1 jan 2018), 3 okt 2019 nr. 1304 (i kraft 1 jan 2020), 14 des 2021 nr. 3561 (i kraft 1 jan 2022), 28 sep 2023 nr. 1531 (i kraft 1 jan 2024), 3 nov 2025 nr. 2172 (i kraft 1 jan 2026).

Kapittel 16. Overtredelsesgebyr

§ 16-1

Forhold som kan medføre overtredelsesgebyr. Gebyrenes størrelse

Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr inntil angitte beløpsgrenser for forsettlige eller uaktsomme overtredelser som nevnt i bokstav a til h. Privatpersoner kan ilegges overtredelsesgebyr inntil halvparten av angitte beløpsgrenser for forsettlige eller uaktsomme overtredelser som nevnt i bokstav a til h. a) Den som utfører eller lar utføre tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven § 20-1, jf. § 20-2 og § 20-4 uten at det foreligger nødvendig tillatelse, ilegges gebyr: 1) inntil kr 10 000 der tiltaket for øvrig i det vesentlige er i overensstemmelse med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven 2) inntil kr 50 000 der tiltak ikke i det vesentlige er i samsvar med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven 3) inntil kr 200 000 der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette. b) Den som bruker eller lar bruke tiltak uten at det foreligger nødvendig tillatelse til varig eller tidsbestemt bruksendring, ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse etter plan- og bygningsloven, eller er i strid med vilkårene i slike tillatelser, ilegges gebyr: 1) inntil kr 10 000 der tiltaket for øvrig i det vesentlige er i overensstemmelse med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven 2) inntil kr 50 000 der tiltaket ikke i det vesentlige er i overensstemmelse med øvrige krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, eller bruken kan føre til personskade, alvorlig materiell skade eller skade for miljøet 3) inntil kr 200 000 der bruken har ført til, eller ved stor mulighet for at den kunne ført til personskade, alvorlig materiell skade eller skade for miljøet. c) Den som prosjekterer, utfører, lar prosjektere eller lar utføre tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven § 20-1 til § 20-4 i strid med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, ilegges gebyr: 1) inntil kr 10 000 ved mindre avvik fra krav i byggteknisk forskrift, regler for plassering mv. samt plan, plankrav og forbudet i plan- og bygningsloven § 1-8 2) inntil kr 50 000 ved avvik fra krav i byggteknisk forskrift, regler for plassering mv., samt plan, plankrav og forbudet i plan- og bygningsloven § 1-8 som ikke er mindre 3) inntil kr 200 000 der overtredelsen har ført til, eller ved fare for at den kan føre til personskade, alvorlig materiell skade eller skade for miljøet, samt ved vesentlige avvik fra plan, plankrav og forbudet i plan- og bygningsloven § 1-8. d) Den som forestår søknad, prosjekterer, utfører, lar prosjektere eller lar utføre tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven § 20-1, uten at arbeidet blir utført av påkrevet ansvarlig foretak, ilegges gebyr: 1) inntil kr 10 000 der tiltak eller deler av tiltak utføres uten ansvarlig foretak 2) inntil kr 50 000 der tiltak eller deler av tiltak utføres uten ansvarlig foretak, og prosjektering mangler eller det er feil i prosjekteringen eller utførelsen. e) Den som ikke utfører uavhengig kontroll av tiltak i samsvar med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven og gitte tillatelser, ilegges gebyr: 1) inntil kr 10 000 ved sviktende eller unnlatt pliktig uavhengig kontroll som kunne med føre at feil i prosjektering eller utførelse ikke ble avdekket 2) inntil kr 50 000 ved sviktende eller unnlatt pliktig uavhengig kontroll som medførte eller kunne medføre at alvorlig feil i prosjektering eller utførelse ikke ble avdekket 3) inntil kr 200 000 ved sviktende eller unnlatt pliktig uavhengig kontroll, og unnlatelsen medførte at alvorlig feil i prosjektering eller utførelse ikke ble avdekket, og denne medførte personskade, avvik fra tillatelse, materiell skade eller skade for miljøet. f) Den som ikke etterkommer skriftlig pålegg i tilfellene som nevnt i plan- og bygningsloven § 32-8 bokstav g til l, ilegges gebyr: 1) inntil kr 10 000 der pålegg ikke etterkommes for forhold som kan medføre gebyr inntil kr 50 000 etter bokstav c, og kommunen ikke krever tvangsmulkt etter plan- og bygningsloven § 32-5 2) inntil kr 50 000 der pålegg ikke etterkommes for forhold som kan medføre gebyr inntil kr 200 000 etter bokstav c nr. 3. g) Den som utfører eller lar utføre tiltak og virksomhet som nevnt i plan- og bygningsloven § 1-6 første ledd i strid med et klart forbud eller påbud i reguleringsplan eller kommuneplanens arealdel, ilegges gebyr: 1) inntil kr 10 000 ved vesentlige brudd på rettslig bindende kommuneplan og reguleringsplan 2) inntil kr 100 000 ved vesentlige brudd på rettslig bindende kommuneplan og reguleringsplan som har ført til, eller gir stor mulighet for at det kan føre til, personskade, vesentlig materiell skade eller skade for miljøet. h) Den som gir uriktige eller villedende opplysninger til plan- og bygningsmyndighetene, ilegges gebyr: 1) inntil kr 10 000 ved feil eller villedende opplysninger, og der forholdet medfører mindre avvik eller ulempe 2) inntil kr 50 000 ved feil eller villedende opplysninger, og der forholdet medfører større avvik eller ulempe 3) inntil kr 100 000 ved forfalskning av underskrift eller dokumentasjon. Foretak og privatpersoner kan ilegges høyere overtredelsesgebyr enn nevnt i første ledd ved særlig alvorlige overtredelser. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på forhold som nevnt i § 16-2 første, tredje, fjerde og femte ledd. Overtredelsesgebyr ilagt en privatperson eller et foretak kan uansett ikke overstige kr 400 000 for ett tiltak, verken for én overtredelse eller sammenlagt for flere overtredelser.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 8 mars 2015 nr. 206 (i kraft 1 juli 2015), 2 juli 2015 nr. 865, 9 juni 2015 nr. 627 (i kraft 1 jan 2016), 6 des 2016 nr. 1451 (i kraft 1 jan 2017), 24 juni 2017 nr. 975 (i kraft 1 juli 2017).

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 20-1Plan- og bygningsloven § 20-2Plan- og bygningsloven § 20-4Plan- og bygningsloven § 1-8referert av 1 →

§ 16-2

Utmåling av overtredelsesgebyr

Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse kan det legges vekt på hvor alvorlig overtredelsen er. Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse etter § 16-1 første ledd bokstav a til e kan det legges vekt på om eventuelt pålegg som nevnt i plan- og bygningsloven § 32-8 bokstav g til l er fulgt. Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse etter § 16-1 første ledd bokstav a til e, g og h kan det legges vekt på om overtrederen åpenbart kjente til at handlingen var i strid med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse kan det legges vekt på om overtrederen ved gjentatte anledninger har vært ansvarlig for forhold som kan medføre overtredelsesgebyr. Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse kan det legges vekt på om overtredelsen bidrar til økonomisk gevinst, herunder om overtredelsen medfører at tiltaket eller eiendommen får en markert høyere økonomisk verdi. Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse kan det legges vekt på om overtredelsen er gjort i vinnings hensikt. Ved vurderingen vektlegges om overtredelsen er gjort av profesjonelle aktører. Det kan legges vekt på om overtredelsesgebyret vil virke urimelig ut fra overtrederens økonomiske situasjon.

Reglene bestemmer hva som kan påvirke størrelsen på et overtredelsesgebyr. Det kan blant annet handle om hvor alvorlig bruddet er, om det er gjort for å tjene penger, eller om personen har gjort lignende feil før.AI

Endret 10. juli 2015 · i kraft 2. juli 2015
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 2 juli 2015 nr. 865.

Se ogsåByggesaksforskriften (SAK 10) § 16-1 første leddPlan- og bygningsloven § 32-8 første leddreferert av 1 →

§ 16-3

Kommunens varslingsplikt til påtalemyndigheten

Kommunen skal varsle påtalemyndigheten dersom kommunen har grunn til å tro at det foreligger straffbare forhold etter plan- og bygningsloven § 32-9 eller annet regelverk. Varsling bør skje så tidlig som mulig.

Kommunen plikter å varsle påtalemyndigheten hvis de tror det er begått straffbare forhold etter plan- og bygningsloven eller annet regelverk. Varslingen bør skje så tidlig som mulig.AI

Endret 8. desember 2016 · i kraft 1. januar 2017
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 6 des 2016 nr. 1451 (i kraft 1 jan 2017).

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 32-9

Del 5. Diverse bestemmelser

Kapittel 17. Refusjon

§ 17-1

Planer på kart og dokumentasjon

Tiltakshaver skal sørge for at det utarbeides en oversikt over hver enkelt refusjonspliktig eiendom med angivelse av refusjonspliktig areal og antatt tillatt utnytting, og oppgi hvordan grunnlaget for beregningen har fremkommet. Det skal oppgis hvorfor de enkelte eiendommer anses å være refusjonspliktige. Det refusjonsberettigede tiltaket skal inntegnes på kart i målestokk 1:1000. Kommunen kan kreve annen målestokk. Plan over refusjonsenheten skal vise hele det refusjonsberettigete tiltaket.

Den som søker om tiltak må lage en oversikt over hvilke eiendommer som skal betale refusjon, hvor stort arealet er og hvordan dette er beregnet. Det skal tegnes et kart som viser hele tiltaket, normalt i målestokk 1:1000.AI

Endret 1. juni 2022 · i kraft 1. juli 2022

referert av 1 →

§ 17-2

Kostnadsoverslag over refusjonsenheten

Tiltakshaver skal utarbeide et kostnadsoverslag for hver refusjonsenhet. Det skal utarbeides separate kostnadsoverslag for offentlig veg, hovedavløpsledning, hovedvannledning og offentlig hovedanlegg for oppsamling, avledning og eventuelt behandling av lokalt overvann. Betjener de refusjonsberettigede tiltakene nevnt i andre punktum de samme eiendommene, kan det utarbeides et samlet kostnadsoverslag. Det skal fremgå av dokumentasjonen at offentlig hovedanlegg for oppsamling, avledning og eventuelt behandling av lokalt overvann som i hovedsak betjener den offentlige vegen, er kalkulert sammen med veganlegget. Der offentlig hovedanlegg for oppsamling, avledning og eventuelt behandling av lokalt overvann dels betjener byggeområdet og dels den offentlige vegen, skal dokumentasjonen vise en skjønnsmessig fordeling på veganlegget og offentlig hovedanlegg for oppsamling, avledning og eventuelt behandling av lokalt overvann Bygges offentlig veg, hovedavløpsledning, hovedvannledning eller offentlig hovedanlegg for oppsamling, avledning og eventuelt behandling av lokalt overvann med større dimensjoner enn fastsatt i plan- og bygningsloven § 18-1 første ledd bokstavene a–d, skal dokumentasjonen vise et forholdsmessig redusert kostnadsoverslag. Kostnadsoverslaget skal oppdeles i følgende tilfeller: a) Deles refusjonsenheten etter plan- og bygningsloven § 18-4 første ledd andre punktum, skal tiltakshaver utarbeide eget overslag for hver refusjonsenhet b) Overstiger en eller flere strekninger maksimumsbredde eller maksimal dimensjon fastsatt i plan- og bygningsloven § 18-1 første ledd bokstav a–d, skal tiltakshaver utarbeide eget overslag for disse.

Den som bygger skal lage et kostnadsoverslag for hver del av anlegget som kan refunderes. Dette gjelder for veg, vann, avløp og overvann. Det må utarbeides egne overslag hvis anleggene har ulike dimensjoner eller er delt opp.AI

Endret 26. juni 2023 · i kraft 1. januar 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 22 juni 2023 nr. 1091 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 18-1 første leddPlan- og bygningsloven § 18-4referert av 2 →

§ 17-3

Tekniske planer

Tiltakshaver skal utarbeide tekniske planer som underbygger kostnadsoverslaget. Skråningsutslag med skjæring og fylling og eventuelle støttemurer skal vises. Tekniske planer for offentlig veg skal vise veglegemets oppbygging, kurvatur, stigningsforhold, slukplan og overvannshåndtering, brannkummer, stikkrenner, rør og belysning mv. Tekniske planer for offentlig veg, hovedavløpsledning, hovedvannledning og offentlig hovedanlegg for oppsamling, avledning og eventuelt behandling av lokalt overvann skal vise grøftens typiske snitt og hvordan , hovedavløpsledning, hovedvannledning og offentlig hovedanlegg for oppsamling, avledning og eventuelt behandling av lokalt overvann legges i forhold til hverandre. Isolasjon mot frost og eventuell plass for pumpestasjoner skal vises. Der det refusjonsberettigede tiltaket gjelder opparbeidelse av fellesarealer etter plan- og bygningsloven § 18-2, skal tekniske planer vise hvordan kravene i reguleringen blir oppfylt.

Den som søker om tiltak må lage tekniske planer som viser hvordan kostnadene er beregnet. Planene skal vise detaljer om veg, rør, avløp og fellesarealer.AI

Endret 26. juni 2023 · i kraft 1. januar 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 22 juni 2023 nr. 1091 (i kraft 1 jan 2024).

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 18-2referert av 1 →

§ 17-4

Forslag til fordeling av utgifter

Tiltakshaver skal, på bakgrunn av areal og tillatt utnytting på den enkelte berørte eiendom, sette opp et forslag til fordeling av utgiftene. Der kommunestyret har fastsatt andre faktorer for kostnadsfordeling skal disse benyttes. Forslag til fordeling etter første ledd skal vise enhetspris pr. kvadratmeter grunnareal og pr. kvadratmeter bruksareal. Er kostnadsoverslaget redusert som vist etter § 17-2 andre eller tredje ledd, skal det oppgis redusert enhetspris. Det beløp som ikke inngår i fordelingen skal også oppgis. Det skal oppgis enhetspriser for hvert kostnadsoverslag som skal utarbeides etter § 17-2. Forslag til fordeling skal angi antatt verdiøkning for hver refusjonspliktig eiendom.

Den som søker om tiltak skal foreslå hvordan utgiftene skal fordeles mellom berørte eiendommer. Fordelingen skal baseres på areal og utnytting, eller andre faktorer kommunestyret har bestemt. Forslaget skal også vise antatt verdiøkning for hver eiendom.AI

Se ogsåByggesaksforskriften (SAK 10) § 17-2referert av 1 →

§ 17-5

Berørte grunneiere og festere

De berørte grunneiere og festere skal få tilsendt materialet etter § 17-1, § 17-2 og § 17-4 til uttalelse sammen med en kort redegjørelse for reglene om refusjon. Varsel skal skje ved rekommandert sending eller dokumenteres ved kvittering fra mottaker. De berørte grunneiere og festere kan kreve å få se tekniske planer etter § 17-3. Når uttalelsene etter første ledd er mottatt skal tiltakshaver foreta de endringer uttalelsene gir grunnlag for, før materialet sendes kommunen. Gir uttalelsene grunnlag for å gjøre endringer i kretsen av de refusjonspliktige eller andre endringer som i ikke ubetydelig grad får virkning for en eller flere refusjonspliktige, skal det sendes nytt varsel. Ved nytt varsel skal partene få tilsendt de dokumentene det er gjort endring i. Ved oversendelse til kommunen skal tiltakshaver redegjøre for hvordan uttalelsene er vurdert.

Grunneiere og festere som blir berørt, skal få tilsendt informasjon og regler om refusjon for å kunne uttale seg. Tiltakshaver må vurdere uttalelsene og gjøre nødvendige endringer før saken sendes til kommunen.AI

Se ogsåByggesaksforskriften (SAK 10) § 17-1Byggesaksforskriften (SAK 10) § 17-2Byggesaksforskriften (SAK 10) § 17-4Byggesaksforskriften (SAK 10) § 17-3

§ 17-6

Kommunens godkjenning av planer og kostnadsoverslag

Før godkjenning gis, skal kommunen påse at planer for tiltaket er i samsvar med kommunens arealplaner og andre bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven. Finner kommunen feil i tiltakshavers planer, herunder feil som kan være av betydning for kostnadsoverslagets troverdighet, eller som kan medføre at tiltaket ikke oppfyller kravene i plan- og bygningsloven § 18-1, kan godkjenning ikke gis. Ved mindre feil kan godkjenning gis på vilkår om at feilene rettes.

Kommunen sjekker at byggeplaner følger gjeldende arealplaner og lover før de godkjennes. Dersom det er store feil i planene eller kostnadsoverslaget, kan godkjenning nektes. Mindre feil kan rettes som et vilkår for godkjenning.AI

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 18-1 første ledd

§ 17-7

Kommunens vedtak om foreløpig beregning av refusjon

Ved godkjenning skal kommunen vurdere tiltakshavers angivelse av tiltaket og eiendommer og arealer som anses refusjonspliktige, herunder at de refusjonspliktige får oppfylt sin egen forpliktelse etter plan- og bygningsloven § 18-1 og at det lovlig kan kreves tilknytning til anlegget gjennom privat anlegg. For anlegg som nevnt i plan- og bygningsloven § 18-2 skal kommunen tilsvarende påse at tiltaket tjener de refusjonspliktige. Finner kommunen grunnlag for å gjøre endringer i planene for utførelse, kostnadsoverslaget eller forslaget til fordeling, skal kommunen rette dette. Medfører kommunens vurdering at ny refusjonspliktig eiendom inkluderes i saken, eller at forslaget til fordeling øker med mer enn 15 % for noen eiendom, skal saken returneres til tiltakshaver som sender fordelingsforslaget til berørte grunneiere og festere for ny uttalelse.

Kommunen skal kontrollere hvem som må betale for et anlegg og hvordan kostnadene fordeles før godkjenning. Kommunen kan endre planer og kostnadsoverslag. Ved store endringer eller nye betalingspliktige skal forslaget sendes til grunneierne for ny uttalelse.AI

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 18-1 første leddPlan- og bygningsloven § 18-2

§ 17-8

Anledning til uttalelse til gitt pristilbud. Anbudskonkurranse

Krever kommunen pristilbud eller anbudskonkurranse i stedet for kostnadsoverslag for utførelsen av anlegget, skal tiltakshaver gis anledning til å uttale seg og eventuelt fremlegge reviderte beregninger.

Hvis kommunen krever pristilbud eller anbudskonkurranse i stedet for et kostnadsoverslag, skal tiltakshaver få mulighet til å uttale seg. Man kan også legge frem reviderte beregninger i denne sammenhengen.AI

§ 17-9

Tilleggsutligning

Krav fra tiltakshaver om tilleggsutligning av kostnad som er udekket som følge av avkorting etter plan- og bygningsloven § 18-8 andre ledd tredje punktum må fremsettes innen 3 uker etter at kommunens godkjenning av planer og foreløpig beregning er meddelt refusjonskreditor.

Bestemmelsen fastslår at krav om tilleggsutligning for kostnader som ikke er dekket må sendes inn innen en bestemt tidsfrist. Fristen regnes fra det tidspunktet kommunens godkjenning og foreløpige beregning er meddelt.AI

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 18-8

§ 17-10

Renter ved betaling i årlige terminer

Ved betaling av refusjon til det offentlige i terminer etter lovens § 18-10 tredje ledd skal rentesatsen være summen av: -) den rente som gjelder for fastrentelån i Husbanken med fem års betalingstid og lengst intervaller mellom terminforfall og -) et tillegg på tre prosent.

Denne regelen fastslår hvordan renten skal beregnes når refusjon til det offentlige betales i årlige terminer. Renten består av Husbankens sats for fastrentelån med fem års betalingstid pluss et tillegg på tre prosent.AI

Endret 1. juli 2011 · i kraft 1. juli 2011
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 juni 2011 nr. 674 (i kraft 1 juli 2011).

Kapittel 18. (Ikke i bruk)

§ 18-1

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 18-2

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 19. Kommunenes adgang til å gi pålegg om utbedring av bevaringsverdige bygninger

§ 19-1

Formål

Bygninger med høy bevaringsverdi skal ikke gå tapt på grunn av unnlatt sikring eller istandsetting. De verdier slike bygninger representerer skal ivaretas innenfor en økonomisk forsvarlig ramme.

Bygninger med høy bevaringsverdi skal tas vare på gjennom sikring eller istandsetting slik at de ikke går tapt. Dette skal skje innenfor rammer som er økonomisk forsvarlige.AI

Endret 13. mars 2015 · i kraft 1. juli 2015
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 20 aug 2012 nr. 845 (i kraft 1 jan 2013).

referert av 1 →

§ 19-2

Pålegg om dokumentasjon, forhåndskonferanse, tilsyn

Der det er påviselig at tilstanden til en bevaringsverdig bygning er slik at det kan være aktuelt med pålegg etter denne forskrift, kan kommunen kreve de opplysninger av bygningens eier som er nødvendig for å vurdere grunnlaget for pålegg, og hva pålegget skal gå ut på. Kommunen skal tilby forhåndskonferanse. Plan- og bygningsloven § 21-1 og forskriften § 6-1 om forhåndskonferanse gis tilsvarende anvendelse. Dokumentasjonen skal vise bygningens tilstand og angi hvilke tiltak som kan iverksettes for å bringe bygningen til en tilstand som i tilstrekkelig grad ivaretar bevaringsverdiene. Eier eller den ansvarlige skal gis anledning til å fremme alternative forslag til bruk og utbedring, eventuelt riving, og skal fremlegge fremdriftsplan for gjennomføringen. Tiltakene kan omfatte bygningens eksteriør, samt fundament, bærende konstruksjoner, og andre bygnings- og vedlikeholdsmessige forhold med betydning for bevaring av bygningen. Ved utferdigelse av pålegg om dokumentasjon skal det settes rimelig frist for utarbeidelse av dokumentasjonen.

Kommunen kan be eieren av en bevaringsverdig bygning om dokumentasjon for å vurdere om det må gis pålegg om utbedring. Eieren skal få muligheten til å foreslå egne løsninger for utbedring, bruk eller riving.AI

Endret 13. mars 2015 · i kraft 1. juli 2015
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 20 aug 2012 nr. 845 (i kraft 1 jan 2013).

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 21-1Byggesaksforskriften (SAK 10) § 6-1 første ledd

§ 19-3

Bevaringsverdige bygninger

Følgende bygninger som etter plan- og bygningsloven er gitt bevaringsstatus, er å anse som bevaringsverdige etter denne forskrift: a) bygninger i område regulert til spesialområde for bevaring etter plan- og bygningsloven (1985) § 25 første ledd nr. 6, b) bygninger som etter plan- og bygningsloven § 11-8 annet ledd bokstav c eller § 12-6, ligger innenfor hensynssone for bevaring av kulturmiljø, c) bygninger etter plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 7 eller § 12-7 nr. 6 som omfattes av bestemmelser til kommuneplanens arealdel eller bestemmelser i reguleringsplan, og som sikrer verneverdiene, og d) bygninger etter plan- og bygningsloven § 12-5 annet ledd nr. 5 som innenfor landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsområder (LNFR) er vist med underformål vern av kulturmiljø eller kulturminne. Ved vurderingen av om andre bygninger enn de som omfattes av første ledd er bevaringsverdige etter denne forskrift skal det legges vekt på bygningens a) representativitet b) autentisitet c) arkitektoniske verdi d) identitetsverdi e) sammenheng med kultur- eller naturmiljø.

Bestemmelsen definerer hvilke bygninger som regnes som bevaringsverdige. Dette inkluderer bygg med formell bevaringsstatus i planer, samt bygg som vurderes ut fra arkitektonisk verdi, autentisitet og sammenheng med miljøet.AI

Endret 27. juni 2017 · i kraft 1. juli 2017
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 20 aug 2012 nr. 845 (i kraft 1 jan 2013), endret ved forskrift 24 juni 2017 nr. 975 (i kraft 1 juli 2017).

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 11-8 første leddPlan- og bygningsloven § 12-6Plan- og bygningsloven § 11-9Plan- og bygningsloven § 12-7 første ledd

§ 19-4

Varsel om pålegg om sikring eller utbedring

Før pålegg etter § 19-5 gis, skal eier eller den ansvarlige gis varsel på minst 3 uker til å uttale seg. I varselet skal det fremgå hvilke forhold pålegget vil inneholde og hvordan pålegget skal etterkommes.

Før kommunen gir pålegg om utbedring av bevaringsverdige bygninger, må eier eller ansvarlig få varsel. Varselet skal gi tid til å uttale seg og forklare hva som må utbedres og hvordan det skal gjøres.AI

Endret 12. februar 2013 · i kraft 2. februar 2013
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 20 aug 2012 nr. 845 (i kraft 1 jan 2013). Endret ved forskrift 2 feb 2013 nr. 148.

Se ogsåByggesaksforskriften (SAK 10) § 19-5

§ 19-5

Pålegg om utbedring

Kommunen kan rette pålegg om utbedring mot eier eller den ansvarlige når forfall eller skader vil føre til at bygning med høy bevaringsverdi eller deler av den forfaller dersom det ikke skjer nødvendig utbedring. Pålegget kan omfatte nødvendig utbedring for å bringe hele eller deler av bygningen til en tilstand som ivaretar den høye bevaringsverdien, herunder istandsetting av fundament, bærende konstruksjoner, og andre bygnings- og vedlikeholdsmessige forhold som er nødvendige for at bygningen ikke skal gå tapt. Kostnadene ved gjennomføring av pålegget skal ikke være vesentlig høyere enn det forsvarlige vedlikehold ellers ville ha kostet, og skal stå i rimelig forhold til den bevaringsverdi som kan gå tapt. Pålegg kan ikke gis når fremtidige bruksmuligheter, eiendommens økonomiske bæreevne eller den ansvarliges situasjon etter en samlet vurdering taler mot det. Er mer omfattende utbedring planlagt i nær fremtid, kan midlertidige tiltak være tilstrekkelig. Det kan settes vilkår for å tillate midlertidige tiltak. Hvor konsekvensene av et pålegg om utbedring uansett vil virke urimelig tyngende, kan kommunen gi pålegg om sikring av bygningen, for å stanse påbegynt forfall. Ved utferdigelse av pålegg skal det settes rimelig frist for oppfyllelse. Kommunen kan forlenge fristen i påvente av økonomiske tilskudd, utredninger om alternativ bruk, omregulering mv. Eier eller den ansvarlige skal gi melding til kommunen om fremdrift og gjennomføring av pålegget.

Kommunen kan kreve at eieren utbedrer bygninger med høy bevaringsverdi dersom forfall eller skader truer bygningen. Kostnadene må være rimelige i forhold til verdien som bevares, og pålegg kan ikke gis hvis det anses som urimelig tyngende.AI

Endret 12. februar 2013 · i kraft 2. februar 2013
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 20 aug 2012 nr. 845 (i kraft 1 jan 2013).

referert av 1 →

§ 19-6

Pålegg om sikring

Hvis det er fare for at bygning som nevnt i § 19-1 kan bli skadet ved brann, hærverk eller lignende, eller forfallet av slike eller andre grunner er kommet så langt at bygningen ikke kan reddes dersom det ikke gripes inn umiddelbart, kan kommunen gi eier eller den ansvarlige pålegg om umiddelbare sikringstiltak for å avverge skade eller ytterligere forfall. Slikt pålegg kan gis uten forhåndsvarsel.

Kommunen kan pålegge eieren av bevaringsverdige bygninger å gjennomføre umiddelbare sikringstiltak. Dette gjelder hvis det er fare for skade fra brann, hærverk eller alvorlig forfall. Slike pålegg kan gis uten at det sendes varsel på forhånd.AI

Endret 12. februar 2013 · i kraft 2. februar 2013
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 20 aug 2012 nr. 845 (i kraft 1 jan 2013), endret ved forskrift 2 feb 2013 nr. 148.

Se ogsåByggesaksforskriften (SAK 10) § 19-1

Kapittel 20. Ikrafttreden og overgangsbestemmelser

§ 20-1

Ikrafttreden

Med unntak av § 14-2, § 14-4, § 14-5, § 14-6 og § 14-7 trer denne forskrift i kraft 1. juli 2010. § 14-2, § 14-4, § 14-5, § 14-6 og § 14-7 trer i kraft 1. januar 2013. Fra samme tidspunkt som første ledd oppheves følgende forskrifter: a) Forskrift 24. juni 2003 nr. 749 om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK). b) Forskrift 22. januar 1997 nr. 35 om godkjenning av foretak for ansvarsrett (GOF).

Denne bestemmelsen fastslår når Byggesaksforskriften begynte å gjelde. Den viser også hvilke tidligere forskrifter som ble opphevet når den nye trådte i kraft.AI

Endret 16. juni 2015 · i kraft 1. januar 2016
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 22 juni 2011 nr. 674 (i kraft 1 juli 2011), 15 juni 2012 nr. 620, 20 aug 2012 nr. 845 (i kraft 1 jan 2013, tidligere § 19-1).

Se ogsåByggesaksforskriften (SAK 10) § 14-2 første leddByggesaksforskriften (SAK 10) § 14-4Byggesaksforskriften (SAK 10) § 14-5Byggesaksforskriften (SAK 10) § 14-6

§ 20-2

Overgangsbestemmelser

Der det etter tidligere bestemmelse § 23 i forskrift for godkjenning av foretak for ansvarsrett er gitt sentral godkjenning for ansvarlig søker, prosjekterende og utførende for tre år, gjøres godkjenningen gyldig etter § 13-4 inntil godkjenningen utløper. Der det etter tidligere bestemmelse § 23 i forskrift for godkjenning av foretak for ansvarsrett er gitt sentral godkjenning for ansvarlig kontrollerende, gjøres godkjenningen gyldig etter § 13-4 i inntil ett år. Dersom foretaket ønsker en ny vurdering av godkjenningen før godkjenningsperioden løper ut, skal den nye godkjenning kun gjelde ut den opprinnelige godkjenningsperioden. Ved forskriftens ikrafttreden utnevnes et nytt medlem i den sittende Klagenemnda for sentral godkjenning som representant for gruppen kontrollerende. Den første oppnevnte representanten for gruppen kontrollerende har funksjonstid i tre og et halvt år. Reglene om uavhengig kontroll etter denne forskrifts § 14-2, § 14-4, § 14-5, § 14-6 og § 14-7 får kun virkning for de saker som kommer inn til kommunen etter ikrafttreden 1. januar 2013.

Bestemmelsen forklarer hvordan tidligere sentrale godkjenninger for ulike roller i byggesaker skal håndteres når nye regler trer i kraft. Den fastslår også når reglene om uavhengig kontroll begynner å gjelde for saker i kommunen.AI

Endret 27. juni 2017 · i kraft 1. juli 2017
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 juni 2010 nr. 1041 (i kraft 1 juli 2010), 20 aug 2012 nr. 845 (i kraft 1 jan 2013, tidligere § 19-2), 8 nov 2012 nr. 1060 (i kraft 1 jan 2013).

Se ogsåByggesaksforskriften (SAK 10) § 13-4Byggesaksforskriften (SAK 10) § 14-2 første leddByggesaksforskriften (SAK 10) § 14-4Byggesaksforskriften (SAK 10) § 14-5

§ 20-3

Overgangsbestemmelser for forskriftsendringer i kraft 1. januar 2016

Foretak kan frem til 1. juli 2027 få fornyet sentral godkjenning på grunnlag av kvalifikasjonskravene som gjaldt før 1. januar 2016, dersom kvalifikasjonskravene oppfylles fullt ut innen 1. juli 2027. Dersom kvalifikasjonskravene ikke er oppfylt innen 1. juli 2027, fatter Direktoratet for byggkvalitet vedtak om bortfall av godkjenningen for godkjenningsområder og tiltaksklasser dette gjelder.

Foretak kan få fornyet sentral godkjenning basert på gamle krav frem til 1. juli 2027. Kravene må være fullt ut oppfylt innen denne datoen for at godkjenningen ikke skal falle bort.AI

Endret 3. november 2025 · i kraft 3. november 2025
Endringshistorikk (8)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 22 feb 2016 nr. 171, endret ved forskrifter 23 mai 2018 nr. 754, 13 okt 2019 nr. 1367, 8 sep 2021 nr. 2769, 5 jan 2023 nr. 14, 20 jan 2025 nr. 75, 3 nov 2025 nr. 2171.
§ 20-4

Overgangsregel ved Storbritannias uttreden fra Den Europeiske Union

Denne bestemmelsen kommer til anvendelse dersom Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland (Storbritannia) trer ut av Den europeiske union (EU) uten en utmeldingsavtale som inneholder en overgangsperiode. For norske og andre EØS-borgere som har tatt bygg- eller anleggsfaglig utdannelse i Storbritannia forut for Storbritannias uttreden fra EU, skal denne aksepteres på lik linje som norsk, jf. § 11-2 og § 11-5 andre ledd. Tilsvarende gjelder for norske og andre EØS-borgere som har startet eller er under utdanning i Storbritannia ved Storbritannias uttreden fra EU.

Regelen gjelder dersom Storbritannia forlater EU uten en utmeldingsavtale med overgangsperiode. Bygg- og anleggsfaglig utdanning fra Storbritannia skal da godkjennes på lik linje med norsk utdanning for norske og andre EØS-borgere.AI

Endret 15. oktober 2019 · i kraft 13. oktober 2019
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 13 okt 2019 nr. 1367.

Se ogsåByggesaksforskriften (SAK 10) § 11-2Byggesaksforskriften (SAK 10) § 11-5

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med denne forskriften?

Forskriften skal sikre at byggesøknader er godt forberedt og at saksbehandlingen er effektiv. Den setter krav til kvalifikasjoner hos de som utfører arbeidet, samt at det finnes kontroll og tilsyn med at reglene følges.

Åpne § 1-1
Kan kommunen kreve opplysninger for å utføre tilsyn?

Kommunen kan kreve nødvendig informasjon for å føre tilsyn. Tiltakshaver og ansvarlige foretak må melde fra om endringer som påvirker tillatelsen eller ansvarsretten. Foretak med sentral godkjenning må også varsle Direktoratet for byggkvalitet om relevante endringer.

Åpne § 1-3
Når gjelder reglene om utvalgte naturtyper?

Reglene om utvalgte naturtyper i denne forskriften gjelder kun hvis det finnes en spesifikk forskrift om naturmangfold og slike naturtyper faktisk finnes i kommunen.

Åpne § 1-4
Gjelder byggesaksreglene for husbåter?

Reglene for byggesaker gjelder for husbåter og fartøy som ikke lenger er i vanlig drift og brukes til bolig eller næring. Andre fartøy følger ikke disse reglene.

Åpne § 1-5
Må jeg søke hvis jeg vil bruke et bygg til noe annet enn det som er tillatt?

Det må søkes om tillatelse hvis et bygg eller en del av et bygg skal brukes til noe annet enn det som er godkjent. Dette gjelder også dersom bruksendringen kan påvirke omgivelser eller utearealer, eller hvis en tilleggsdel blir brukt som hoveddel.

Åpne § 2-1
Må jeg søke om å dele opp en bolig?

Det må søkes om tillatelse når en eksisterende bolig deles opp i flere boenheter. Dette gjelder hvis enhetene har egne hovedfunksjoner, egen inngang og er fysisk atskilt.

Åpne § 2-2
Hvor stort kan et enkelt tilbygg være for å regnes som et mindre tiltak?

Bestemmelsen definerer hvilke mindre byggeprosjekter på en eiendom som regnes som mindre tiltak. Dette inkluderer visse typer tilbygg, frittliggende bygninger, bruksendringer, skilt og små bolighus.

Åpne § 3-1
Hva regnes som en driftsbygning i landbruket?

Bestemmelsen definerer hva som er en driftsbygning i landbruket og hvilke tiltak som krever søknad og tillatelse. Dette gjelder bygging, endring, riving eller tilbygg med et bruksareal på inntil 1000 m2.

Åpne § 3-2

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2025

  3. 2024

  4. 2023

  5. 2022

  6. 2021

  7. 2019

  8. 2018

  9. 2017

  10. 2016

  11. 2015

  12. 2013

    • 12. februar 2013i kraft 2. februar 2013Endr. i byggesaksforskriften7 §§ endret: § 9-1, § 14-10, § 19-1, § 19-4, § 19-5, § 19-6, § 20-2Kommunal- og regionaldepartementet

  13. 2012

  14. 2011

  15. 2010

Forskrifter med hjemmel i denne loven

1 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Byggesaksforskriften (SAK 10).

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.