Hopp til innhold
Forskrift
Kunnskapsdepartementet

Forskrift om nasjonal retningslinje for psykologutdanning

forskrift/2025-07-04-1468·24 paragrafer·Utforsk grafen
I kraft 2025-08-01Kunngjort 2025-07-07
Hjemmel§ 3-8Universitets- og høyskoleloven

Formål

Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir psykologutdanning. Forskriften gjelder for 6-årig profesjonsutdanning i psykologi som består av 360 studiepoeng og gir graden cand.psychol. Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.

Innhold24 paragrafer

Kapittel 1. Virkeområde og formål

§ 1

Virkeområde og formål

Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir psykologutdanning. Forskriften gjelder for 6-årig profesjonsutdanning i psykologi som består av 360 studiepoeng og gir graden cand.psychol. Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.

Denne forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som tilbyr psykologutdanningen. Formålet er å sikre at alle studentene får det samme faglige nivået og den samme kompetansen, uavhengig av hvor de studerer.AI

§ 2

Formål med utdanningen

Profesjonsutdanningen i psykologi gir kandidatene evidensbasert kompetanse om psykologi som anvendt praktisk fag, som klinisk utøvende fag, og som forskningsfelt. Gjennom kontinuerlig integrasjon av teori, empiri, ferdighetstrening og praksis fører utdanningen fram til graden cand.psychol. Etter endt utdanning har kandidaten avanserte kunnskaper om faglige grunnemner i psykologi, om normalpsykologiske prosesser, og om avvikende utvikling og atferd, inkludert lette til alvorlige psykiske lidelser. Kandidaten vil en ha omfattende kunnskap og kompetanse om menneskers handlinger, tanker og følelser. Kandidaten skal på selvstendig grunnlag kunne benytte denne brede kompetansen til å forstå, utrede, diagnostisere, behandle og evaluere psykologiske problemer hos individer, familier og grupper, samt til å drive helsefremmende og forebyggende arbeid. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant kompetanse om samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester. Utdanningen gir grunnlag for å kunne praktisere selvstendig som psykolog i Norge med ansvar for pasienter etter gjeldende lovverk innenfor spesialist- og kommunehelsetjenesten, i forskningsinstitusjoner, samt innenfor andre helse- og velferdstjenester og på ulike organisatoriske nivåer innen offentlig og privat virksomhet.

Psykologutdanningen skal gi kunnskap om psykologi som praktisk fag, klinisk fag og forskningsfelt. Utdanningen fører til graden cand.psychol og gir kompetanse til å jobbe selvstendig med utredning, behandling og forebygging for individer, familier og grupper.AI

§ 3

Kompetanseområder

Læringsutbyttebeskrivelsene for psykologutdanningen er fordelt under følgende kompetanseområder: -) Vitenskapsteori og psykologiens historie -) Psykologisk forskningsmetode og akademisk formidling -) Psykologiske basaldisipliner og deres anvendelsesområder -) Psykologisk utredning og behandling -) Helsefremmende og forebyggende psykologisk arbeid -) Psykologrollen, kommunikasjon og ledelse. Læringsutbyttebeskrivelsene § 13 j, § 14 f, § 16 a, d og g, § 17 e, § 18 a, § 19 b og d, § 20 a og e, § 21 a, b, c, d, g og h er basert på forskrift 4. juli 2025 nr. 1478 om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger § 2, og tilpasset utdanningen.

Bestemmelsen lister opp hvilke kompetanseområder psykologutdanningen er delt inn i. Noen av læringsutbyttene er basert på en felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger.AI

Se ogsåForskrift om nasjonal retningslinje for psykologutdanning § 13Forskrift om nasjonal retningslinje for psykologutdanning § 14Forskrift om nasjonal retningslinje for psykologutdanning § 16Forskrift om nasjonal retningslinje for psykologutdanning § 17

Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet vitenskapsteori og psykologiens historie

§ 4

Vitenskapsteori og psykologiens historie – Kunnskap

Kandidaten a) har bred kunnskap om den historiske utviklingen av psykologi som vitenskapelig disiplin.

Studenten skal ha omfattende kunnskap om hvordan psykologien har utviklet seg som vitenskap over tid.AI

§ 5

Vitenskapsteori og psykologiens historie – Ferdigheter

Kandidaten a) kan analysere og forholde seg kritisk til samtidens psykologiske teorier, diskurser og praksis, og plassere disse i en historisk og vitenskapsteoretisk kontekst b) kan forholde seg kritisk og reflekterende til vitenskapene generelt og til sitt eget fagområde spesielt.

Kandidaten skal kunne analysere og være kritisk til dagens psykologiske teorier og praksis ved å se dem i en historisk sammenheng. Det kreves også at kandidaten kan reflektere kritisk over vitenskap generelt og sitt eget fagfelt.AI

§ 6

Vitenskapsteori og psykologiens historie – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan analysere psykologifagets vitenskapsteoretiske forankringer og derigjennom bidra til nytenking i faget b) kan reflektere over sentrale problemstillinger innen filosofi- og vitenskapshistorie, vitenskapsteori og etikk c) kan analysere teoretiske, forskningsmessige, etiske og kliniske problemstillinger ut fra en vitenskapsteoretisk forståelse.

Kandidaten skal kunne analysere psykologifagets vitenskapsteoretiske grunnlag og bidra til nytenking. Det kreves evne til å reflektere over etikk, filosofi og vitenskapshistorie, samt bruke vitenskapsteoretisk forståelse på teoretiske og kliniske problemstillinger.AI

Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet psykologisk forskningsmetode og akademisk formidling

§ 7

Psykologisk forskningsmetode og akademisk formidling – Kunnskap

Kandidaten a) har inngående kunnskap om ulike kvalitative og kvantitative forskningsmetoder som brukes innenfor psykologi, inkludert test-teori b) har inngående kunnskap om forskningsetikk, lovgivning, regelverk, prinsipper og rutiner for forsvarlig forskning og formidling, herunder prinsipper for søknadsplikt, forskningsetiske forvaltningsorganer og regler for plagiat c) kjenner til prinsipper for åpenhet i vitenskapelig virksomhet.

Studenter i psykologutdanningen skal ha dyp kunnskap om ulike forskningsmetoder og test-teori. De må kunne reglene for forskningsetikk, lovgivning og plagiat, samt prinsipper for åpenhet i vitenskapen.AI

§ 8

Psykologisk forskningsmetode og akademisk formidling – Ferdigheter

Kandidaten a) kan analysere og forholde seg kritisk til faglige kilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer b) kan selvstendig begrunne valg og bruk av relevante metodiske verktøy og utføre ulike kvantitative og kvalitative analyser c) kan under veiledning planlegge, gjennomføre og formidle resultatene av et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt i tråd med gjeldende forskningsetiske retningslinjer.

Bestemmelsen beskriver hvilke ferdigheter en psykologstudent skal ha innen forskningsmetode og akademisk formidling. Dette innebærer å kunne analysere faglige kilder, bruke analysemetoder og gjennomføre et forskningsprosjekt under veiledning.AI

§ 9

Psykologisk forskningsmetode og akademisk formidling – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan anvende relevant forskningslitteratur i teoretisk, empirisk og praktisk sammenheng, og anvende sin informasjons- og forskningskompetanse til å oppdatere seg faglig b) kan kritisk analysere og formidle relevant forskning og beherske psykologfaglige uttrykksformer.

Studerende i psykologutdanningen skal kunne bruke forskning i teori og praksis for å holde seg faglig oppdatert. De skal også kunne analysere forskning kritisk og formidle dette ved bruk av faglige uttrykksformer.AI

Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet psykologiske basaldisipliner og deres anvendelsesområder

§ 10

Psykologiske basaldisipliner og deres anvendelsesområder – Kunnskap

Kandidaten a) har avansert teoretisk, empirisk og anvendt kunnskap innenfor biologisk psykologi, utviklingspsykologi, personlighetspsykologi, kognitiv psykologi og sosialpsykologi.

Personer som utdanner seg til psykolog skal ha avansert kunnskap om flere sentrale fagområder. Dette inkluderer blant annet biologisk, kognitiv og sosialpsykologi, samt kunnskap om personlighet og utvikling.AI

§ 11

Psykologiske basaldisipliner og deres anvendelsesområder – Ferdigheter

Kandidaten a) kan analysere og forholde seg kritisk til teorier, metoder og forskningsresultater innenfor basaldisiplinene b) kan analysere og anvende kunnskap fra basaldisiplinene på nye områder innenfor psykologisk forskning og praksis.

Studenten skal kunne vurdere teorier, metoder og forskning innen psykologiske basaldisipliner kritisk. I tillegg skal studenten kunne bruke denne kunnskapen på nye områder innen psykologisk praksis og forskning.AI

§ 12

Psykologiske basaldisipliner og deres anvendelsesområder – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan bruke kunnskap fra basaldisiplinene til å bidra til faglig nytenking b) kan kommunisere om, og formidle, basalfaglig kunnskap både til andre faggrupper, spesialister og allmennheten.

Kandidaten skal kunne bruke kunnskap fra psykologiske basaldisipliner til å bidra til faglig nytenking. Det kreves også at kandidaten kan formidle denne kunnskapen til spesialister, andre faggrupper og allmennheten.AI

Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområdet psykologisk utredning og behandling

§ 13

Psykologisk utredning og behandling – Kunnskap

Kandidaten a) har avansert kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer knyttet til utvikling av psykiske vansker og lidelser, og hvordan disse faktorene opererer gjennom livsløpet b) har inngående kunnskap om særlig betydningsfulle psykologiske temaer og problemstillinger gjennom livet, fra sped- og småbarn til barn, ungdom, voksne og eldre c) har inngående kunnskap om lettere, moderate og alvorlige psykiske lidelser, inkludert samsykelighet, traumereaksjoner, suicidalitet, rus og avhengighet d) har inngående kunnskap om fellesfaktorer, spesifikke faktorer og personfaktorer i psykoterapeutisk endringsarbeid e) har inngående kunnskap om ulike evidensbaserte behandlingsteorier og modeller både for å forstå psykiske lidelser og for psykologisk behandling f) har inngående kunnskap om lavterskelintervensjoner innen psykisk helse på individ-, gruppe -og systemnivå g) har kunnskap om de mest sentrale psykologiske aspekter ved funksjonshemming, funksjonsnedsettelser og syndromer h) har kunnskap om psykologiske aspekter knyttet til tverrfaglig rehabilitering i) har kunnskap om høyprevalente akutte og kroniske somatiske sykdommer og palliasjon til pasienter med livsforkortende sykdom j) kan anvende sin kunnskap om barn og unge for å ivareta deres behov for behandling og tjenester og kan sikre deres medvirkning og rettigheter, deriblant samiske barns rett til å bruke eget språk og kultur k) har kunnskap om hvordan forståelse av psykisk helse og behandling kan variere på tvers av grupper og kulturer l) har kunnskap om hvilken betydning kultur- og språkbakgrunn har for sykdomsforståelse og behandling.

Bestemmelsen beskriver hvilken kunnskap en kandidat i psykologutdanningen må ha om utredning og behandling. Dette inkluderer alt fra psykiske lidelser og risikofaktorer til kulturforståelse og behandling av ulike aldersgrupper.AI

referert av 1 →

§ 14

Psykologisk utredning og behandling – Ferdigheter

Kandidaten a) kan selvstendig gjennomføre grunnleggende strukturerte psykologiske og nevropsykologiske utredninger som grunnlag både for diagnostiske vurderinger og kasusformuleringer, og for å utarbeide behandlingsplaner med anbefalinger om videre tiltak og behandling b) kan dokumentere utredning, diagnostisering og behandling i pasientjournal, i tråd med gjeldende regelverk c) kan selvstendig gjennomføre samtaler med barn som pårørende, og som utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt d) kan bruke ulike metoder for å sikre tilbakemeldinger fra pasienter om behandlingsresultat, -prosess og allianse, og benytte disse for å tilpasse behandlingstilbudet e) kan analysere og forholde seg kritisk til komplekse faglige spørsmål, ulike roller og muligheter i arbeidet med ulike typer psykiske lidelser, og til samhandling og oppgavefordeling mellom tjenestenivåene f) kan bruke relevante metoder for å identifisere mennesker med sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, mobbing, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer, og sette inn nødvendige tiltak og/eller behandling, eller henvise videre ved behov g) kan på en selvstendig måte bruke relasjonelle ferdigheter som er sentrale i etablering og opprettholdelse av terapeutiske allianser og samarbeidsallianser h) kan selvstendig anvende grunnprinsippene for psykososiale intervensjoner i kriser.

Bestemmelsen fastslår hvilke praktiske ferdigheter en psykologkandidat skal beherske. Dette inkluderer utredning, behandling, journalføring og håndtering av kriser og overgrep, samt evnen til å samarbeide med pasienter og andre tjenester.AI

referert av 1 →

§ 15

Psykologisk utredning og behandling – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan selvstendig utrede, diagnostisere og behandle psykiske vansker og lidelser, og evaluere effekten av igangsatte intervensjoner b) kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på en selvstendig måte til å planlegge, gjennomføre og evaluere ulike evidensbaserte terapeutiske intervensjoner overfor lettere, moderate og alvorlige psykiske lidelser, både på individ-, familie- og gruppenivå c) kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å integrere forskning, klinisk ekspertise og pasientens egenskaper og ønskemål for å tilpasse utredning og behandling d) kan formidle et behandlingsrasjonale til pasienter/brukere, og benytte ulike metoder for å sikre pasienters/brukeres medvirkning i, og valg om, egen utredning og behandling e) kan kommunisere åpent om kjønn, seksualitet og seksuell helse og anvende sin kunnskap om disse temaene i sin yrkesutøvelse.

Bestemmelsen fastslår at en kandidat skal kunne utrede, diagnostisere og behandle psykiske lidelser på egen hånd. Dette inkluderer å bruke forskning og pasientens ønsker i behandlingen, samt kommunisere åpent om kjønn og seksualitet.AI

Kapittel 6. Læringsutbytte for kompetanseområdet helsefremmende og forebyggende psykologisk arbeid

§ 16

Helsefremmende og forebyggende psykologisk arbeid – Kunnskap

Kandidaten a) har avansert kunnskap om hvordan biologiske, psykologiske, sosiale, sosioøkonomiske, kulturelle, samfunnsmessige og fysiske faktorer samvirker i å hemme og fremme menneskers helse, utdanning, arbeidsdeltakelse og levekår, bedringsprosesser, og livskvalitet gjennom livsløpet b) har bred kunnskap om menneskerettighetene i helsefremmende arbeid, inkludert kunnskap om å motvirke marginalisering og å fremme medborgerskap og integrering gjennom utdanning, arbeid og på andre arenaer c) har bred kunnskap om sammenhenger mellom arbeid og helse og hvordan helse kan styrkes eller forverres gjennom arbeid d) har bred kunnskap om etiske, epidemiologiske og helseøkonomiske begrunnelser for både universelle, selektive og indikerte helsefremmende og forebyggende tiltak e) har kunnskap om psykologiske perspektiver ved funksjonstap og tverrfaglige rehabiliteringsforløp f) har kunnskap om helsekompetanse og hvordan dette påvirker ulike gruppers helseatferd og mestring av sykdom g) har kunnskap om, og forståelse for, samers rettigheter og samenes status som urfolk.

Bestemmelsen beskriver kunnskapskravene en kandidat i psykologutdanningen skal ha om helsefremmende og forebyggende arbeid. Dette inkluderer forståelse for faktorer som påvirker helse, menneskerettigheter, sammenhengen mellom arbeid og helse, samt samiske rettigheter.AI

referert av 1 →

§ 17

Helsefremmende og forebyggende psykologisk arbeid – Ferdigheter

Kandidaten a) kan analysere og kritisk vurdere kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid, og selvstendig anvende relevante metoder og arbeidsformer på ulike intervensjonsnivåer som også inkluderer et overordnet samfunnsnivå b) kan anvende kunnskap om psykisk helse og kognitiv fungering til å kartlegge ressurser og risikofaktorer i en avgrenset populasjon c) kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i henhold til helse- og velferdspolitiske føringer for helsefremmende og forebyggende arbeid, og til å analysere etiske problemstillinger knyttet til dette d) Kandidaten kan planlegge og gjennomføre tiltak som fremmer arbeidsdeltakelse og god arbeidshelse både overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet e) kan gjennomføre veiledning av brukere, pasienter, pårørende og andre som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser.

Bestemmelsen beskriver hvilke ferdigheter en kandidat i psykologutdanningen skal ha innen forebyggende og helsefremmende arbeid. Dette inkluderer alt fra arbeid med enkeltpersoner og grupper til tiltak på samfunnsnivå.AI

referert av 1 →

§ 18

Helsefremmende og forebyggende psykologisk arbeid – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan bidra til at brukere og borgere medvirker i utviklingen av likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet b) kan anvende sine kunnskaper til å planlegge, lede og gjennomføre prosjekter c) kan kommunisere med spesialister, beslutningstakere og allmennheten om faglige problemstillinger innen helsefremmende og forebyggende arbeid d) kan reflektere over og anvende kunnskap som bidrar til et likeverdig tjenestetilbud for alle, deriblant samiske pasienter.

Bestemmelsen beskriver hva en psykologstudent skal kunne etter utdanningen innen forebyggende arbeid. Dette innebærer å kunne lede prosjekter, kommunisere faglig og bidra til at tjenester er likeverdige for alle grupper, inkludert samiske pasienter.AI

referert av 1 →

Kapittel 7. Læringsutbytte for kompetanseområdet psykologrollen, kommunikasjon og ledelse

§ 19

Psykologrollen, kommunikasjon og ledelse – Kunnskap

Kandidaten a) kan anvende grunnprinsipper for veiledning og konsultasjon, og er i stand til å drive selvstendig endringsarbeid gjennom andre b) kan anvende kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere og integrere dette i sin tjenesteutøvelse c) har kunnskap om prinsipper for ledelse, prioriteringer, påvirkning og beslutningstaking i organisasjoner og systemer d) har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet e) har bred kunnskap om kommunikasjon, samhandling og samarbeid, og har kunnskap om hvordan språk og kultur påvirker dette f) kan anvende faglig kunnskap til å iverksette endringsarbeid i grupper og systemer g) har bred kunnskap om modeller for samarbeid og samhandling i helse- og omsorgstjenesten.

Bestemmelsen fastslår hvilken kunnskap en psykologkandidat skal ha om rollen som psykolog, kommunikasjon og ledelse. Dette inkluderer ferdigheter innen veiledning, endringsarbeid, lovverk, ledelse og likebehandling av alle brukere.AI

referert av 1 →

§ 20

Psykologrollen, kommunikasjon og ledelse – Ferdigheter

Kandidaten a) kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til dokumentasjon og kommunikasjon om folkehelse, kliniske, diagnostiske og andre faglige emner overfor pasienter/brukere, pårørende, kolleger, samarbeidspartnere, offentlig forvaltning og rettslige instanser b) kan analysere og forholde seg kritisk til egne verdier, roller og fungering i møte med brukere og samarbeidspartnere, og søke bistand ved behov c) kan anvende kunnskap om ledelsesprinsipper til å utøve ledelse med beslutningstaking og samarbeid med andre profesjoner og yrkesgrupper d) kan analysere risiko for uønskede hendelser, og kan bruke relevante metoder for å følge opp dette systematisk.

Denne bestemmelsen beskriver hvilke ferdigheter en kandidat skal ha innen psykologrollen, kommunikasjon og ledelse. Det innebærer evne til faglig kommunikasjon, selvrefleksjon, ledelse og håndtering av risiko for uønskede hendelser.AI

referert av 1 →

§ 21

Psykologrollen, kommunikasjon og ledelse – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan kritisk reflektere over etiske dilemmaer knyttet til valg og prioritering av psykologiske intervensjoner b) kan kommunisere respektfullt med hensyn til andre menneskers integritet, verdighet og autonomi i sin yrkesutøvelse og tilpasse kommunikasjonen ut fra blant annet situasjon, alder, kjønn og språklig og kulturell bakgrunn c) kan analysere og forholde seg kritisk til ny kunnskap på en metodisk og vitenskapelig måte, og holde seg faglig oppdatert og foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med evidensbasert praksis og faglige retningslinjer d) kan anvende kunnskap om andre faggruppers kompetanse og ansvarsområder til å samhandle både tverrfaglig, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivåer, samt initiere samhandling for å skape gode og sammenhengende tjenester overfor brukere e) kan reflektere over ulike lederstiler og egne styrker og svakheter i rollene som leder og deltaker i grupper og team f) kan anvende sine psykologiske kunnskaper og ferdigheter til egen selvivaretakelse g) kan bidra til kritisk refleksjon, nytenkning, tjenesteinnovasjon og systematiske og kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser som ledd i å sikre tjenestekvalitet og i utvikling av tjenester h) kan anvende relevant digital kompetanse og teknologi i faglig arbeid, og bistå i utviklingen av egnet teknologi både på individ- og systemnivå, samt ivareta digital sikkerhet i) kan kommunisere muntlig, skriftlig og digitalt om helsefaglige problemstillinger med medarbeidere, samarbeidspartnere og allmennheten.

Bestemmelsen beskriver hva en kandidat skal kunne innen psykologrollen, kommunikasjon og ledelse. Dette innebærer blant annet etisk refleksjon, profesjonell kommunikasjon, faglig oppdatering, tverrfaglig samarbeid og bruk av teknologi.AI

referert av 1 →

Kapittel 8. Studiets oppbygning og praksisstudier

§ 22

Studiets oppbygning

Det skal være en tydelig progresjon gjennom studieløpet, både innen teoretisk og empirisk kunnskap, forskningsmetode, ferdighetstrening og praksis. Utdanningen skal omfatte brukerkunnskap som kunnskapskilde. Studiemodellen er basert på at veiledet ferdighetstrening og intern og ekstern praksiserfaring med ulike pasient- og brukergrupper er integrert med undervisning i basalfag, anvendte fag og forskningsmetode gjennom hele utdanningsløpet. Det samme gjelder opplæring i fag- og profesjonsetikk, system- og rolleforståelse, formidling, samt undervisning i relevant lovverk. Gjennom utdanningsløpet skal kandidaten utvikle ferdigheter i kommunikasjon, alliansebygging, samarbeid og dokumentasjon. Kandidaten skal trene på ulike metoder for psykologisk utredning og intervensjon.

Psykologutdanningen skal bygge på en tydelig progresjon der teori, forskning og praktisk trening henger sammen. Studiet skal inkludere kunnskap fra brukere og trening med ulike pasientgrupper. Studentene skal utvikle ferdigheter innen kommunikasjon, utredning og behandling.AI

§ 23

Praksisstudier

Praksisstudiene skal utformes slik at de sikrer at læringsutbyttene oppnås. Det totale praksisomfanget utgjør minimum 40 uker. Hovedpraksis skal være på 20 uker fulltids sammenhengende utplassering i relevante helse- og velferdstjenester. De resterende 20 uker kan gjennomføres som praksisstudier eller som intern praksis. Praksisstudiene består av flere praksisperioder, samt en hovedpraksis. Gjennom praksisstudiene skal kandidatene gjennom pasientkontakt få variert erfaring i arbeid med ulike alders- og målgrupper og psykologiske problemstillinger innenfor helse- og velferdstjenester på ulike nivåer. Praksisperiodene skal gi kandidatene erfaring med selvstendig utført utredning, diagnostisering og behandling. Erfaring med tverrprofesjonell samhandling, aktuelt lovverk og systemkunnskap skal inngå i praksisperiodene.

Psykologutdanningen inneholder praksisstudier som skal sikre at studentene lærer det nødvendige. Dette inkluderer en sammenhengende hovedpraksis og andre praksisperioder med pasientkontakt og arbeid med ulike målgrupper.AI

Kapittel 9. Ikrafttredelse

§ 24

Ikrafttredelse og oppheving av forskrift

Forskriften trer i kraft 1. august 2025. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 3. januar 2020 nr. 16 om nasjonal retningslinje for psykologutdanning.

Denne forskriften begynner å gjelde 1. august 2025. Samtidig slutter den tidligere forskriften fra 3. januar 2020 å gjelde.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem gjelder disse reglene for?

Denne forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som tilbyr psykologutdanningen. Formålet er å sikre at alle studentene får det samme faglige nivået og den samme kompetansen, uavhengig av hvor de studerer.

Åpne § 1
Hvilken grad får man etter endt utdanning?

Psykologutdanningen skal gi kunnskap om psykologi som praktisk fag, klinisk fag og forskningsfelt. Utdanningen fører til graden cand.psychol og gir kompetanse til å jobbe selvstendig med utredning, behandling og forebygging for individer, familier og grupper.

Åpne § 2
Hva er kompetanseområdene i psykologutdanningen?

Bestemmelsen lister opp hvilke kompetanseområder psykologutdanningen er delt inn i. Noen av læringsutbyttene er basert på en felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger.

Åpne § 3
Hva skal studenten vite om psykologiens historie?

Studenten skal ha omfattende kunnskap om hvordan psykologien har utviklet seg som vitenskap over tid.

Åpne § 4
Hva skal en kandidat kunne gjøre med samtidens psykologiske teorier?

Kandidaten skal kunne analysere og være kritisk til dagens psykologiske teorier og praksis ved å se dem i en historisk sammenheng. Det kreves også at kandidaten kan reflektere kritisk over vitenskap generelt og sitt eget fagfelt.

Åpne § 5
Hva skal en kandidat kunne analysere for å bidra til nytenking i faget?

Kandidaten skal kunne analysere psykologifagets vitenskapsteoretiske grunnlag og bidra til nytenking. Det kreves evne til å reflektere over etikk, filosofi og vitenskapshistorie, samt bruke vitenskapsteoretisk forståelse på teoretiske og kliniske problemstillinger.

Åpne § 6
Hva slags forskningsmetoder skal en psykologstudent kunne?

Studenter i psykologutdanningen skal ha dyp kunnskap om ulike forskningsmetoder og test-teori. De må kunne reglene for forskningsetikk, lovgivning og plagiat, samt prinsipper for åpenhet i vitenskapen.

Åpne § 7
Hva skal en kandidat kunne gjøre med faglige kilder?

Bestemmelsen beskriver hvilke ferdigheter en psykologstudent skal ha innen forskningsmetode og akademisk formidling. Dette innebærer å kunne analysere faglige kilder, bruke analysemetoder og gjennomføre et forskningsprosjekt under veiledning.

Åpne § 8