Hopp til innhold
Forskrift
Samferdselsdepartementet

Forskrift om universell utforming av lufthavner, og om funksjonshemmedes og bevegelseshemmedes rettigheter ved lufttransport

Forskrift om universell utforming av lufthavner mv.

forskrift/2013-07-16-919·22 paragrafer·Utforsk grafen
I kraft 2013-07-16Kunngjort 2013-07-19
Hjemmel§ 10-42Luftfartsloven§ 10-43Luftfartsloven§ 15-4Luftfartsloven§ 16-1Luftfartsloven§ 7-1Luftfartsloven§ 7-5Luftfartsloven
Innhold22 paragrafer

Kapittel 1. Generelle regler

§ 1

Gjennomføring av forordning (EF) nr. 1107/2006

EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 68ac (forordning (EF) nr. 1107/2006) av 5. juli 2006 om funksjonshemmedes og bevegelseshemmedes rettigheter i forbindelse med lufttransport (heretter forordningen) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

En EU-forordning om rettighetene til funksjonshemmede og bevegelseshemmede i lufttransport gjelder som forskrift i Norge. Den gjelder med visse tilpasninger i tråd med EØS-avtalen.AI

referert av 1 →

§ 2

Svalbard

Forordningen gjelder for trafikk til, på og fra Svalbard på følgende måte: 1) Svalbard lufthavn, Longyear regnes som en lufthavn på territoriet til en medlemsstat slik dette uttrykket er brukt i artikkel 1 nr. 2. 2) Artikkel 3, 4 og 10 får anvendelse på passasjerer som reiser fra en lufthavn som ligger i en tredjestat til Svalbard lufthavn, Longyear dersom det utførende luftfartsselskapet er et luftfartsselskap innenfor EØS-området, jf. artikkel 1 nr. 3.

Reglene for universell utforming gjelder for Svalbard lufthavn, Longyear. Enkelte av reglene gjelder også for passasjerer som reiser fra et land utenfor EØS til Longyearbyen dersom flyselskapet er fra EØS.AI

§ 3

Nasjonalt håndhevelsesorgan

Luftfartstilsynet er ansvarlig for å håndheve forskriften. Når håndhevingen gjelder krav som følger av forordningen skal håndhevingen skje i overensstemmelse med kravene i forordningen artikkel 14. Ved håndhevingen kan Luftfartstilsynet innhente opplysninger i medhold av luftfartsloven § 10-42 og § 13a-1, og ilegge tvangsmulkt i medhold av luftfartsloven § 13a-4. Tilsynet kan også ilegge overtredelsesgebyr som nevnt i luftfartsloven § 10-43 første ledd nr. 1 for brudd på forskriften § 8 tredje og fjerde ledd og § 9.

Luftfartstilsynet har ansvaret for å følge opp at forskriften blir overholdt. De kan hente inn informasjon og gi økonomiske sanksjoner som tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på reglene.AI

Se ogsåLuftfartsloven § 10-42Luftfartsloven § 10-43Forskrift om universell utforming av lufthavner mv. § 8Forskrift om universell utforming av lufthavner mv. § 9

Kapittel 2. Universell utforming og krav til utstyr

§ 4

Forholdet til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

Kravene til universell utforming i dette kapittelet regnes som presiserende bestemmelser i relasjon til den til enhver tid gjeldende loven om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven).
§ 5

Kartlegging og planlegging av universell utforming av eksisterende bygg mv

Det stilles ikke krav om universell utforming av eksisterende bygg og anlegg ved lufthavner med unntak av bestemmelsene om ombordstigningsløsninger i § 8. Lufthavnoperatører plikter likevel å kartlegge om eksisterende bygg og anlegg er utformet i tråd med kravene om universell utforming i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. På grunnlag av kartleggingen skal det utarbeides en plan for å sikre universell utforming. Luftfartstilsynet bestemmer når planen skal være ferdigstilt.

Eldre bygg og anlegg på lufthavner må i utgangspunktet ikke være universelt utformet, men det er unntak for ombordstigningsløsninger. Lufthavnoperatører må likevel kartlegge eksisterende bygg og lage en plan for universell utforming.AI

Se ogsåForskrift om universell utforming av lufthavner mv. § 8

§ 6

Universell utforming av nye bygg mv

Krav til universell utforming ved bygging av nye lufthavner, og ved fysiske endringer av eksisterende lufthavner, reguleres av byggtekniske forskrifter gitt i medhold av plan- og bygningsloven. Kravet til universell utforming fastlegges likevel gjennom konsesjonsbehandling etter luftfartsloven i de tilfellene som fremgår av § 8 annet ledd.

Nye lufthavner og fysiske endringer av eksisterende lufthavner skal være universelt utformet. Dette følger i hovedsak byggtekniske forskrifter, men i enkelte tilfeller fastlegges kravene gjennom konsesjonsbehandling.AI

Se ogsåForskrift om universell utforming av lufthavner mv. § 8

§ 7

Kartlegging av universell utforming og bruk av ombordstigningsløsninger

For hver enkelt lufthavn skal operatøren utarbeide en statusrapport som redegjør for om den tilfredsstiller kravene til ombordstigningsløsning i § 8 og kravene til bruk av ombordstigningsløsning i § 9. Dersom kravene ikke er innfridd skal operatøren også utarbeide en plan for anskaffelse av nytt utstyr og eventuell endret bruk av ombordstigningsløsningene. Luftfartstilsynet tar stilling til når første versjonen av statusrapport og eventuell utbedringsplan skal utarbeides og hvor ofte de skal oppdateres. Lufthavnoperatøren skal sørge for å involvere organisasjoner som representerer funksjonshemmede eller bevegelseshemmede i arbeidet med å utarbeide både statusrapport og utbedringsplan. Luftfartstilsynet tar stilling til om statusrapportens innhold er fyllestgjørende og kan som ledd i sitt arbeid gi pålegg om at lufthavnoperatøren utarbeider ny/endret rapport eller plan. På grunnlag av endelig rapport beslutter Luftfartstilsynet om operatøren må anskaffe nye ombordstigningsløsninger, når anskaffelsen må være gjennomført og hvordan løsningene skal brukes. Statusrapport, og eventuell plan, som nevnt i første ledd skal sendes Luftfartstilsynet innen 31. desember 2014. Krav som følger av beslutning som nevnt i tredje ledd siste setning må være etterlevd senest ett år etter at Luftfartstilsynets beslutning tas. Samferdselsdepartementet bestemmer hvor ofte prosessen nevnt i foregående ledd skal gjentas, og hvor lang fristen for gjennomføringen av senere beslutninger tatt av Luftfartstilsynet skal være.

Lufthavner må lage en rapport som viser om løsninger for ombordstigning er universelt utformet. Hvis kravene ikke er møtt, må det lages en plan for nytt utstyr og bruk. Organisasjoner for funksjonshemmede skal involveres i dette arbeidet.AI

Se ogsåForskrift om universell utforming av lufthavner mv. § 8Forskrift om universell utforming av lufthavner mv. § 9referert av 1 →

§ 8

Standarden på ombordstigningsløsninger

Lufthavnoperatør plikter ikke å anlegge nye passasjerbroer ved eksisterende lufthavnanlegg. Ved bygging av ny lufthavn, eller ved fysisk endring av eksisterende lufthavn, tar Samferdselsdepartementet stilling til om det skal stilles krav om passasjerbroer. Avgjørelsen skal bygge på de vurderingskriteriene som fremgår av den til enhver tid gjeldende loven om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) og av lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 7-6 og § 7-7. Det skal særlig legges vekt på hvilket passasjertall lufthavnen antas å få, hvor stor økning i passasjertallet en fysisk endring vil føre til og hvilke flytyper som vil bli brukt på lufthavnen. Lufthavn som ikke plikter å ha passasjerbroer skal ha trinnløs rampe eller teknisk løfteanordning som ombordstigningsløsning. Alle lufthavner skal ha bærestol(er) som gjør det mulig å bære passasjerer om bord i luftfartøy på en trygg og verdig måte i de tilfellene som er nevnt i § 9 tredje ledd.

Lufthavnoperatører må ikke nødvendigvis bygge nye passasjerbroer på eksisterende anlegg. Ved nye lufthavner eller endringer avgjør Samferdselsdepartementet om slike broer kreves. Det skal uansett finnes trinnløse ramper, tekniske løft eller bærestoler for ombordstigning.AI

Se ogsåLuftfartsloven § 7-6Luftfartsloven § 7-7Forskrift om universell utforming av lufthavner mv. § 9referert av 4 →

§ 9

Bruken av ombordstigningsløsninger

På lufthavner som har passasjerbroer plikter både lufthavnoperatør og flyselskap å benytte seg av disse dersom en eller flere funksjonshemmede eller bevegelseshemmede personer skal om bord eller skal gå av et luftfartøy. Dersom det er knapphet på passasjerbroer skal luftfartøy med slike passasjerer gis prioritet. Plikten er betinget av at lufthavnen har fått melding om behovet 48 timer før avreise eller ankomst. På lufthavn som har trinnløs rampe eller teknisk løfteanordning skal slike benyttes i alle tilfeller hvor det ikke er fysisk umulig, der ordningen ikke kan benyttes på den aktuelle flytypen eller det av andre dokumenterbare grunner ikke er mulig å parkere slik at løsningen kan benyttes. Med tanke på å ivareta behovene til de reisende bør løsningene benyttes i følgende prioriteringsrekkefølge: 1) Flyttbar universelt utformet rampe 2) Mekanisk løfteanordning inntil hoveddør 3) Mekanisk løfteanordning inntil andre dører enn hoveddør. Uansett skal den løsningen som velges sikre en trygg og verdig opplevelse for passasjeren. Fysisk bæring skal aldri benyttes med mindre det gjelder ombordstigning i en flytype der det ikke lar seg gjøre å bruke noen av de løsningenes som er omtalt ovenfor.

Lufthavner og flyselskap skal bruke passasjerbroer, ramper eller løfteanordninger for passasjerer med nedsatt funksjonsevne. Det er en prioritert rekkefølge for hvilke løsninger som skal brukes. Fysisk bæring er kun tillatt hvis ingen andre løsninger fungerer.AI

referert av 4 →

§ 10

Transportløsninger for funksjons- og bevegelseshemmede

Alle lufthavner skal ha nødvendig antall a) rullestoler til transport i terminalbygninger som oppfyller generelle funksjonskrav, og som brukeren kan trille selv b) rullestoler til transport av funksjons- eller bevegelseshemmede passasjerer til og fra setet deres i luftfartøyet. Ved transport til og fra fjernparkerte luftfartøy skal det tilstrebes transportløsninger som gjør at alle passasjerer kan benytte samme transporttilbud. Oslo lufthavn, Gardermoen skal ha nødvendig antall minibusser for å transportere funksjons- og bevegelseshemmede personer mellom terminalbygning og fjernoppstillingsplass for luftfartøy, dit andre personer fraktes med buss. Minibussen skal være utstyrt med et system som låser rullestolene sikkert fast, og være utstyrt med passasjersikringsutstyr i samsvar med standarden for slikt utstyr. De må også være utstyrt med en ombordstigningsanordning – rampe eller heis – for å gjøre det mulig for den funksjons- eller bevegelseshemmede personen (rullestolbrukeren) å stige på, og komme seg av minibussen.

Lufthavner skal ha nok rullestoler for bruk i terminalen og for transport til og fra flysetet. Ved fjernparkering skal det tilstrebes felles løsninger, og Oslo lufthavn skal ha tilrettelagte minibusser med rampe eller heis og sikringsutstyr.AI

Kapittel 3. Assistanse

§ 11

Kvalitetsstandarder for assistanse

Alle lufthavner skal tilby assistanse til funksjonshemmede og bevegelseshemmede passasjerer. Assistansen skal tilfredsstille de krav til kvalitetsstandard, utstyr og opplæring som følger av forskriften § 13 til § 17. Lufthavner som tilfredsstiller kravene i disse bestemmelsene anses samtidig å tilfredsstille kravene i § 1, jf. forordning (EF) nr. 1107/2006 artikkel 9 nr. 1 og 2. Første ledd er ikke til hinder for at lufthavnadministrasjonen på den enkelte lufthavnen, i samarbeid med Komiteen for lufthavnbrukere, dersom slik finnes, og organisasjoner som representerer funksjonshemmede og bevegelseshemmede passasjerer fastsetter strengere kvalitetsstandarder enn det som følger av § 13 til § 17. Et luftfartsselskap og lufthavnadministrasjonen kan også avtale at det skal ytes assistanse av høyere standard og tjenester av annen art i overensstemmelse med forordning (EF) nr. 1107/2006 artikkel 9 nr. 4 og 5.

Alle lufthavner skal tilby assistanse til passasjerer som er funksjonshemmede eller bevegelseshemmede. Hjelpen skal følge bestemte krav til kvalitet, utstyr og opplæring. Det er mulig å avtale eller fastsette enda strengere krav til assistansen.AI

Se ogsåForskrift om universell utforming av lufthavner mv. § 13Forskrift om universell utforming av lufthavner mv. § 17Forskrift om universell utforming av lufthavner mv. § 1

§ 12

Krav til opplæring av personell

(1) Enhver som yter tjeneste eller arbeid for et foretak som yter tjenester som er omfattet av forskriften, skal ha gjennomgått og bestått relevant kurs. Opplæringen skal gi generell kunnskap om funksjons- og bevegelseshemming og spesiell kunnskap om assistansetjenesten, slik at de kan oppfylle behovene til funksjons- og bevegelseshemmede personer. Kurset skal omfatte bevisstgjørende opplæring om funksjons- og bevegelseshemming, herunder a) bevissthet om hensiktsmessig respons overfor passasjerer med fysiske, sensoriske (hørsel og syn), skjulte eller læringsmessige funksjonshemminger, herunder hvordan man skiller mellom uførhet som skyldes redusert bevegelighet, orienteringsevne eller kommunikasjonsevne, b) holdningsmessige, miljømessige/fysiske og organisasjonsmessige hindringer som personer med bevegelseshemming møter, c) hjelpe- og førerhunder, herunder rollen og behovene disse har, d) håndtering av uforutsette hendelser, e) samarbeidsevner og kommunikasjonsmetoder med døve, hørselshemmede, synshemmede og talehemmede personer, og personer med lærevansker, f) generell bevissthet om retningslinjene fra European Civil Aviation Conference, International Air Traffic Association og Den europeiske unionen og om lover og forskrifter som regulerer rettighetene til flypassasjerer, og g) hvordan man håndterer rullestoler og andre mobilitetshjelpemidler forsiktig for å unngå skade. (2) Enhver som direkte assisterer funksjons- eller bevegelseshemmede personer skal i tillegg til kravene i første ledd være i stand til å skille mellom forskjellige typer funksjons- og bevegelseshemminger, og ha kjennskap til den best egnede form for bistand til hver av disse. Kjennskapen skal omfatte a) hvordan man hjelper rullestolbrukere å komme seg opp i og ut av en rullestol, b) ferdigheter til å gi assistanse til funksjons- og bevegelseshemmede personer som reiser med en hjelpe- eller førerhund, inkludert rollen og behovene til disse hundene, c) ledsagerteknikker for å følge blinde og svaksynte passasjerer og for håndtering og frakt av førerhunder og andre hjelpehunder, d) forståelse av hvilke typer utstyr som kan hjelpe funksjons- og bevegelseshemmede personer, og hvordan man håndterer slikt utstyr, e) bruken av utstyr til hjelp ved ombordstigning eller avstigning og kjennskap til egnede prosedyrer for hjelp ved ombordstigning eller avstigning, som ivaretar sikkerheten og verdigheten til funksjons- og bevegelseshemmede personer, f) tilstrekkelig forståelse for behovet for pålitelig og profesjonell assistanse, herunder forståelse for at enkelte funksjons- eller bevegelseshemmede passasjerer kan føle seg sårbare under reiser på grunn av at de er totalt avhengige av den assistansen de får, og g) førstehjelp. (3) Lufthavnadministrasjonen er ansvarlig for at opplæringskravene ovenfor etterleves.
§ 13

Assistanse til avreisende passasjerer med forhåndsbestilling

Dersom funksjons- eller bevegelseshemmet passasjer har forhåndsbestilt assistanse skal lufthavner med mer enn 1 million passasjerbevegelser årlig sikre at ventetiden fra passasjeren melder sin ankomst til assistanse gis a) ikke overstiger 10 minutter for 80 % av passasjerene, b) ikke overstiger 20 minutter for 90 % av passasjerene, og c) ikke overstiger 30 minutter for noen passasjer. Dersom funksjons- eller bevegelseshemmet passasjer har forhåndsbestilt assistanse skal lufthavner med mindre enn 1 million passasjerbevegelser årlig sikre at ventetiden fra passasjeren melder sin ankomst til assistanse gis a) ikke overstiger 10 minutter for 80 % av passasjerene, og b) ikke overstiger 15 minutter for noen passasjer.

Lufthavner skal sikre at passasjerer med funksjons- eller bevegelseshemning som har bestilt assistanse, ikke må vente for lenge. Ventetiden varierer etter hvor mange passasjerer lufthavnen har årlig.AI

referert av 1 →

§ 14

Assistanse til avreisende passasjerer uten forhåndsbestilling

Dersom funksjons- eller bevegelseshemmet passasjer ikke har forhåndsbestilt assistanse skal lufthavner med mer enn 1 million passasjerbevegelser årlig sikre at ventetiden fra passasjeren melder sin ankomst til assistanse gis a) ikke overstiger 25 minutter for 80 % av passasjerene, b) ikke overstiger 35 minutter for 90 % av passasjerene, og c) ikke overstiger 45 minutter for noen passasjer. Dersom funksjons- eller bevegelseshemmet passasjer ikke har forhåndsbestilt assistanse skal lufthavner med mindre enn 1 million passasjerbevegelser årlig sikre assistanse ved luftfartøyet etter landing a) ikke overstiger 25 minutter for 80 % av passasjerene, og b) ikke overstiger 30 minutter for noen passasjer.

Lufthavner skal hjelpe passasjerer med funksjons- eller bevegelseshemning selv om assistanse ikke er bestilt på forhånd. Det er satt grenser for hvor lenge man maksimalt skal vente på denne hjelpen, avhengig av lufthavnens størrelse.AI

§ 15

Assistanse til ankommende passasjerer med forhåndsbestilling

Dersom funksjons- eller bevegelseshemmet passasjer har forhåndsbestilt assistanse skal lufthavner med mer enn 1 million passasjerbevegelser årlig sikre assistanse ved luftfartøyet etter landing a) innen 5 minutter fra bremseklossene er satt på («on chocks») for 80 % av passasjerene, b) innen 10 minutter fra bremseklossene er satt på («on chocks») for 90 % av passasjerene, og c) slik at ingen passasjerer venter mer enn 20 minutter fra bremseklossene er satt på («on chocks»). Dersom funksjons- eller bevegelseshemmet passasjer har forhåndsbestilt assistanse skal lufthavner med mindre enn 1 million passasjerbevegelser årlig sikre assistanse ved luftfartøyet etter landing a) innen 5 minutter fra bremseklossene er satt på («on chocks») for 80 % av passasjerene, og b) slik at ingen passasjerer venter lenger enn 10 minutter etter at bremseklossene er satt på («on chocks»).

Lufthavner skal gi assistanse ved flyet etter landing til funksjons- eller bevegelseshemmede som har bestilt dette på forhånd. Ventetiden varierer basert på hvor mange passasjerer lufthavnen har årlig.AI

§ 16

Assistanse til ankommende passasjerer uten forhåndsbestilling

Dersom funksjons- eller bevegelseshemmet passasjer ikke har forhåndsbestilt assistanse skal lufthavner med mer enn 1 million passasjerbevegelser årlig sikre assistanse ved luftfartøyet etter landing a) innen 25 minutter fra bremseklossene er satt på («on chocks») for 80 % av passasjerene, b) innen 35 minutter fra bremseklossene er satt på («on chocks») for 90 % av passasjerene, og c) slik at ingen passasjerer venter lenger enn 45 minutter etter at bremseklossene er satt på («on chocks»). Dersom funksjons- eller bevegelseshemmet passasjer ikke har forhåndsbestilt assistanse skal lufthavner med mindre enn 1 million passasjerbevegelser årlig sikre assistanse ved luftfartøyet etter landing a) innen 25 minutter fra bremseklossene er satt på («on chocks») for 80 % av passasjerene, og b) slik at ingen passasjerer venter lenger enn 30 minutter etter at bremseklossene er satt på («on chocks»).

Lufthavner skal gi assistanse ved flyet etter landing til funksjons- eller bevegelseshemmede passasjerer, selv om assistanse ikke er bestilt på forhånd. Ventetiden varierer basert på lufthavnens størrelse og antall passasjerbevegelser årlig.AI

§ 17

Innholdet i assistansen

Ved assistanseoppdrag er lufthavnen ansvarlig for at de enkelte passasjer med nedsatt funksjonsevne a) følges opp ved forsinkelse eller bytte av utgang, b) kan benytte seg av et system som gjør det mulig å påkalle assistanse ved behov for å komme til toalett, og c) kan benytte seg av et system som gjør det mulig å påkalle assistanse ved kjøp av mat og drikke. Dersom ombordstigning ved egen hjelp ikke lar seg gjøre av fysiske eller tekniske grunner, skal det gis assistanse på en måte som best mulig ivaretar hensynet både til passasjeren og utøveren av assistansen.

Lufthavnen skal sørge for at passasjerer med nedsatt funksjonsevne får hjelp ved forsinkelser, bytte av utgang, toalettbesøk og kjøp av mat og drikke. Ved ombordstigning skal assistansen ivareta hensynet til både passasjeren og den som hjelper til.AI

referert av 1 →

§ 18

Konsultasjon med lufthavnbrukerne

Lufthavnadministrasjonen på lufthavner der det ikke finnes en Komité for lufthavnbrukere som nevnt i forordningen artikkel 5 nr. 2, 8 nr. 4 og 6, 9 nr. 1 skal melde fra til Luftfartstilsynet hvilket alternativt organ det tar sikte på å konsultere om de forholdene som er omhandlet i hver av disse bestemmelsene. Luftfartstilsynet tar stilling til om det valgte organet tilfredsstiller nødvendige krav til representativitet.

Lufthavnadministrasjonen skal melde fra til Luftfartstilsynet om hvilket organ de vil rådføre seg med dersom lufthavnen ikke har en komité for lufthavnbrukere. Luftfartstilsynet avgjør om det valgte organet er representativt nok.AI

Kapittel 4. Avsluttende bestemmelser

§ 19

Dispensasjon

Luftfartstilsynet kan dispensere fra kravet i § 9 første ledd dersom det vil forårsake uforholdsmessig store driftsforstyrrelser eller kostnader. Tilsynet kan knytte vilkår til dispensasjonen, stille krav om dokumentasjon for virkninger og avgrense dispensasjonen til bestemte situasjoner. Luftfartstilsynet kan dispensere fra fristene i § 7 fjerde ledd dersom det foreligger særlige hensyn.

Luftfartstilsynet kan gi unntak fra visse krav dersom det fører til uforholdsmessig store kostnader eller driftsforstyrrelser. Det kan også gis unntak fra frister dersom det finnes særlige hensyn.AI

Se ogsåForskrift om universell utforming av lufthavner mv. § 9Forskrift om universell utforming av lufthavner mv. § 7

§ 20

Klageordning

Luftfartstilsynet er klageorgan for beslutninger lufthavnoperatøren har tatt i medhold av forskriften, herunder beslutninger som nevnt i forordningen artikkel 15 nr. 2. Slik klage kan avvises når den fremsettes av en passasjer som har kunnet prøve saken sin for Flyklagenemnda. For klager over beslutninger som er vedtak etter forvaltningsloven gjelder den loven på vanlig måte for Luftfartstilsynets behandling av saken. Samferdselsdepartementet er klageorgan for beslutninger tatt av Luftfartstilsynet.

Luftfartstilsynet behandler klager på beslutninger tatt av lufthavnoperatøren. Samferdselsdepartementet behandler klager på beslutninger tatt av Luftfartstilsynet. Klager fra passasjerer som kunne brukt Flyklagenemnda kan avvises.AI

§ 21

Informasjonsplikt

Luftfartstilsynet skal treffe tiltak for å underrette funksjonshemmede og bevegelseshemmede om deres rettigheter i henhold forordningen og om muligheten for å klage til Luftfartstilsynet i overensstemmelse med forordningen artikkel 15 nr. 4.

Luftfartstilsynet plikter å informere personer med funksjonsnedsettelser og bevegelseshemmede om rettighetene deres. De skal også informere om muligheten for å klage til tilsynet.AI

§ 22

Ikrafttredelse og overgangsregler

Forskriften trer i kraft straks. Forskrift 28. januar 2008 nr. 69 om funksjonshemmedes og bevegelseshemmedes rettigheter i forbindelse med lufttransport oppheves. Når forskriften bruker uttrykk som «eksisterende anlegg», «eksisterende bygg», «eksisterende lufthavnanlegg» e.l. menes det bygg og anlegg som eksisterer når forskriften trer i kraft.

Denne forskriften gjelder fra og med nå. En tidligere forskrift om rettigheter for funksjonshemmede og bevegelseshemmede ved lufttransport er fjernet. Bygg og anlegg som var ferdige da denne regelen trådte i kraft, regnes som eksisterende.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem gjelder reglene om rettigheter i lufttransport for?

En EU-forordning om rettighetene til funksjonshemmede og bevegelseshemmede i lufttransport gjelder som forskrift i Norge. Den gjelder med visse tilpasninger i tråd med EØS-avtalen.

Åpne § 1
Gjelder reglene for Svalbard lufthavn, Longyear?

Reglene for universell utforming gjelder for Svalbard lufthavn, Longyear. Enkelte av reglene gjelder også for passasjerer som reiser fra et land utenfor EØS til Longyearbyen dersom flyselskapet er fra EØS.

Åpne § 2
Hvem har ansvaret for at forskriften blir håndhevet?

Luftfartstilsynet har ansvaret for å følge opp at forskriften blir overholdt. De kan hente inn informasjon og gi økonomiske sanksjoner som tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på reglene.

Åpne § 3
Må eksisterende bygg på lufthavner være universelt utformet?

Eldre bygg og anlegg på lufthavner må i utgangspunktet ikke være universelt utformet, men det er unntak for ombordstigningsløsninger. Lufthavnoperatører må likevel kartlegge eksisterende bygg og lage en plan for universell utforming.

Åpne § 5
Hvilke regler gjelder for universell utforming av nye lufthavner?

Nye lufthavner og fysiske endringer av eksisterende lufthavner skal være universelt utformet. Dette følger i hovedsak byggtekniske forskrifter, men i enkelte tilfeller fastlegges kravene gjennom konsesjonsbehandling.

Åpne § 6
Må lufthavner rapportere om løsningene for ombordstigning er universelt utformet?

Lufthavner må lage en rapport som viser om løsninger for ombordstigning er universelt utformet. Hvis kravene ikke er møtt, må det lages en plan for nytt utstyr og bruk. Organisasjoner for funksjonshemmede skal involveres i dette arbeidet.

Åpne § 7
Må lufthavner bygge nye passasjerbroer på anlegg som allerede finnes?

Lufthavnoperatører må ikke nødvendigvis bygge nye passasjerbroer på eksisterende anlegg. Ved nye lufthavner eller endringer avgjør Samferdselsdepartementet om slike broer kreves. Det skal uansett finnes trinnløse ramper, tekniske løft eller bærestoler for ombordstigning.

Åpne § 8
Må lufthavnen bruke passasjerbro hvis den er tilgjengelig?

Lufthavner og flyselskap skal bruke passasjerbroer, ramper eller løfteanordninger for passasjerer med nedsatt funksjonsevne. Det er en prioritert rekkefølge for hvilke løsninger som skal brukes. Fysisk bæring er kun tillatt hvis ingen andre løsninger fungerer.

Åpne § 9

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.