Forskrift om utforming av store flyplasser
Formål
Formålet med denne forskriften er å forebygge og redusere omfanget av luftfartsuhell som kan tilbakeføres til utformingen av og utstyr på flyplassen.
Innhold198 paragrafer
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
Formål
Forskriften skal forebygge og redusere luftfartsuhell som skyldes hvordan store flyplasser er utformet, eller hvilket utstyr som finnes på flyplassen.AI
Virkeområde
Forskriften gjelder utforming av og utstyr på flyplasser på land som skal godkjennes etter luftfartsloven, for store fly. Den gjelder ikke flyplasser som er sertifisert etter en annen forskrift. Innehaveren må tidlig si fra til Luftfartstilsynet om planer.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 25 aug 2015 nr. 1000.
Se ogsåLuftfartsloven § 7-11Luftfartsloven § 7-2referert av 1 →
Tilleggskrav
Hvis en flyplass skal brukes av andre luftfartøy enn de forskriften gjelder for, kan Luftfartstilsynet stille ekstra krav av hensyn til flysikkerheten. Det samme gjelder hvis spesielle forhold ved flyplassen gjør det nødvendig.AI
Se ogsåForskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) § 1-2
Definisjoner
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 23 sep 2014 nr. 1242 (i kraft 13 nov 2014).
Referansekode
Hver rullebane får en kode med kodetall (etter lengde) og kodebokstav. Taksebaner og oppstillingsplasser får en kodebokstav. Kodene beskriver flytypen som kan bruke dem, og landingsbaner klassifiseres også etter innflygingssystem. Kodene brukes til å bestemme kravene til flyplassen.AI
Se ogsåForskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) § 16-2Forskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) § 2-1
Kapittel 2. Krav til rullebane og baneskuldre
Rullebanens lengde
For hver rullebane skal fire banelengder fastsettes: startrulledistanse, startdistanse, akselerasjons-stopp-distanse og landingsdistanse. Med rullebanens lengde menes den lengste av startrulledistansen, akselerasjons-stopp-distansen og landingsdistansen.AI
Rullebanens bredde
Rullebaner skal ha en minstebredde som avhenger av flyplassens kodetall og kodebokstav, fra 18 m til 60 m. Presisjonsrullebaner skal alltid være minst 30 m brede.AI
Avstand mellom parallelle rullebaner
Når parallelle rullebaner uten instrumentinnflyging brukes samtidig, må senterlinjene ha en minsteavstand som avhenger av kodetall: 120 m, 150 m eller 210 m. Hvis minst én av banene er instrumentrullebane, bestemmer Luftfartstilsynet avstanden i hvert enkelt tilfelle.AI
Rullebanens lengdehelning
Rullebanens tverrhelning
En rullebane skal ha tverrhelning som gir god vannavrenning, og helningen skal vanligvis være symmetrisk om senterlinjen. Helningen skal ikke være under 1 %, og normalt ikke over 2 % (kodebokstav A og B) eller 1,5 % (C, D, E og F).AI
Rullebanens bæreevne og overflate
Rullebanen må tåle trafikken den skal brukes til, også når bæreevnen varierer med årstidene, og bæreevnen skal kunngjøres. Overflaten skal være jevn, fri for stein og gi god bremsevirkning, også når den er våt. Overganger mellom ulike dekketyper skal være jevne og trygge.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 16 des 2008 nr. 1468 (i kraft 1 juli 2009).
Se ogsåForskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) § 16-10
Generelle krav til baneskuldre
Rullebaner med kodebokstav D eller E skal ha baneskuldre hvis rullebanen er smalere enn 60 m. Rullebaner med kodebokstav F skal alltid ha baneskuldre, uansett bredde.AI
Baneskuldres bredde
Baneskuldrene skal ligge likt fordelt på begge sider av rullebanen. Rullebane og skuldre til sammen skal være minst 60 meter brede for kodebokstav D og E, og minst 75 meter for kodebokstav F.AI
Baneskuldres helning
Kantene langs rullebanen må gå jevnt over i rullebanen uten hakk eller sprang. Sidehellingen på baneskuldrene, altså hellingen på tvers av banen, kan ikke være større enn 2,5 %.AI
Baneskuldres jevnhet og bæreevne
Områdene langs sidene av rullebanen skal være jevne og bære nok vekt. Hensikten er å gjøre risikoen for skader på konstruksjonen til fly som kommer utenfor rullebanen så liten som mulig.AI
Generelle krav til snuplass
Hvis ingen taksebane fører inn på rullebanen der startrulledistansen begynner, må det lages en snuplass. Den må gjøre det mulig for det største luftfartøyet som bruker banen å snu 180°. Snuplassen kan ligge på høyre eller venstre side, og påkjøringsvinkelen må ikke være over 30°.AI
Utforming av snuplass
Skuldre for snuplass
Et område der fly snur på rullebanen, skal ha kantsoner (skuldre) som tåler luftstrømmen fra jetmotorer og propeller. Skuldrene skal være brede nok til å beskytte motorene, og så jevne og bærekraftige at fly ikke skades når de ruller ut.AI
Kapittel 3. Krav til sikkerhetsområde
Generelle krav til sikkerhetsområde
En rullebane, og en eventuell stoppbane, skal ha et sikkerhetsområde rundt seg på begge sider. Området skal være fritt for hindre for fly i luften, og det skal gjøre det mindre farlig for personer og fly hvis et fly ruller av rullebanen.AI
Sikkerhetsområdets lengde og bredde
Bestemmelsen sier hvor langt og bredt sikkerhetsområdet rundt en rullebane minst må være. Kravene avhenger av kodetall og av om rullebanen er en presisjonsrullebane. Området strekker seg ut fra rullebaneenden og til siden for senterlinjen.AI
Sikkerhetsområdets jevnhet og bæreevne
Et sikkerhetsområde ved store flyplasser skal være planert og jevnt langs rullebanen, med en bestemt minstebredde på hver side avhengig av kodetall. Området skal være så fritt for hindringer at skader på fly som kommer ut av banen, begrenses mest mulig.AI
Sikkerhetsområdets lengdehelning
Sikkerhetsområdet ved enden av rullebanen skal følge rullebanens helning, og det er satt grenser for hvor bratt det kan være, avhengig av kodetall. Endringer i helning skal være små og jevne. Det gjelder egne, strengere krav foran terskelen og etter baneenden.AI
Sikkerhetsområdets tverrhelning
Sikkerhetsområdet ved rullebanen skal ha helning som gir god vannavrenning. Helningen har faste maksimumsgrenser, og endringer i helning skal være små og jevne. Overgangen til terrenget rundt skal være så jevn som mulig, og terrenget skal ikke rage for høyt.AI
Kapittel 4. Krav til hinderfritt stigeområde
Generelle krav til hinderfritt stigeområde
Hvis en flyplass har et hinderfritt stigeområde, må det følge disse reglene. Det starter ved enden av tilgjengelig startrulledistanse (TORA) og kan høyst være halvparten så langt som TORA. Det skal være symmetrisk om rullebanens forlengede senterlinje.AI
Stigeområdets jevnhet
Et hinderfritt stigeområde skal være jevnt og uten hindringer som stikker opp over en ttenkt skrå flate med stigning på 1,25 %. Området skal heller ikke ha en overflate som påvirker flyets stigeevne negativt.AI
Kapittel 5. Krav til stoppbane
Generelle krav til stoppbane
Hvis en flyplass har en stoppbane, må den oppfylle kravene i dette kapittelet. Bestemmelsen pålegger ikke flyplasser å ha stoppbane, men stiller krav til de som har det.AI
Stoppbanens bredde
En stoppbane skal være like bred som rullebanen den hører til. Bredden på stoppbanen skal altså ikke være smalere eller bredere enn rullebanen.AI
Stoppbanens helning
Stoppbanens helning skal oppfylle de samme kravene som gjelder for rullebanen den henger sammen med. Det gjelder to unntak: kravet om helning i første og siste fjerdedel gjelder ikke, og overganger mellom ulike lengdehelninger kan være litt brattere for store rullebaner (kodetall 3 eller 4).AI
Se ogsåForskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) § 2-4 første leddForskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) § 2-5
Stoppbanens bæreevne og overflate
En stoppbane må tåle de flyene som får bruke rullebanen den hører til. Overflaten skal gi omtrent like god bremsevirkning som rullebanen, også når den er våt.AI
Kapittel 6. Krav til område for radiohøydemåler
Generelle krav til område for radiohøydemåler
Ved alle presisjonsrullebaner i kategori II og III skal det settes av et eget område for radiohøydemåler. Området skal ligge foran terskelen på rullebanen.AI
Områdets lengde og bredde
Området for radiohøydemåler skal gå minst 300 m foran rullebanens terskel. Det skal være minst 60 m bredt på hver side av rullebanens forlengede senterlinje. Bredden kan reduseres til 30 m hvis det kan godtgjøres at det ikke har betydning for flysikkerheten.AI
Områdets helning
Kapittel 7. Krav til taksebane
Generelle krav til taksebane
Bestemmelsen sier hvor langt fra kanten hjulene på et fly minst skal være når flyet takser, målt når førerrommet er over senterlinjen. Kravet avhenger av kodebokstav og, for C, av avstanden mellom nesehjul og hovedhjul. Den sier også at det skal vurderes en snuplass i enden av en rullebane uten taksebane.AI
Taksebanens bredde
Bestemmelsen angir hvor bred en rett taksebane minst må være, avhengig av kodebokstav (A–F). For kodebokstav C og D avhenger kravet av hjulavstanden på luftfartøyene som skal bruke taksebanen.AI
Taksebanens kurve (jf. vedlegg 1 fig. 1)
Kurver på taksebaner skal være få og ha minst mulig retningsendring. Kurveradiusen skal passe flyenes manøvreringsegenskaper og vanlige taksehastighet. Hjulene skal ha et visst minsteavstand til kanten når førerrommet er over senterlinjen.AI
Se ogsåForskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) § 7-1
Minsteavstand
Bestemmelsen setter minsteavstander på flyplasser: mellom senterlinjen til en rullebane og en taksebane, mellom to parallelle taksebaner, og mellom et objekt og senterlinjen til en taksebane. Avstandene finnes i en tabell og avhenger av blant annet kodetall og kodebokstav.AI
Taksebanens helning
Bestemmelsen setter grenser for hvor bratt en taksebane kan være, både på langs og på tvers. Grensene avhenger av kodebokstaven, og overgangene mellom ulike helninger må være jevne kurver. Piloter skal også ha tilstrekkelig sikt langs banen.AI
Taksebanens bæreevne og overflate
Taksebanen skal tåle minst like mye som rullebanen den betjener, og det skal tas hensyn til tyngre belastning fra fly som sakte taksende eller står stille. Overflaten skal være jevn og fri for stein, og ha god bremsevirkning også når den er våt.AI
Taksebane for hurtigavkjøring
Taksebaner for hurtigavkjøring må ha en avkjøringssving med minste radius, slik at fly kan forlate rullebanen i fart under våte forhold. Etter svingen skal det være rett strekning så flyet kan stoppe før kryssende taksebane. Vinkelen mot rullebanen har en øvre og nedre grense.AI
Taksebane på bru
Når en taksebane går over en bru, må den delen som bærer fly normalt være minst like bred som den planerte delen av sikkerhetsområdet. Brannbiler og redningsbiler må komme til fra begge sider, og det må være plass til nødevakuering. Brua må ligge på en rett strekning.AI
Taksebanesikkerhetsområde
Taksebaner skal ha et hinderfritt og jevnt sikkerhetsområde på begge sider. Området skal være planert i en viss bredde etter kodebokstav, ha helning som gir god vannavrenning og være fritt for løse gjenstander og hindre som kan skade fly.AI
Kapittel 8. Krav til venteposisjon og ventefelt
Generelle krav til venteposisjon og ventefelt*
Bestemmelsen sier hvor det skal være venteposisjoner på flyplasser, blant annet der taksebaner og veier møter en rullebane. Den krever også at ventende fly og kjøretøy plasseres slik at de ikke blir et hinder eller forstyrrer navigasjonshjelpemidler.AI
Minsteavstand
Bestemmelsen setter minstekrav til hvor langt unna rullebanens senterlinje ventefelt og venteposisjoner skal ligge. Kravet avhenger av rullebanens kodetall og om fly i referansekode F bruker den. Avstanden kan økes eller reduseres i visse tilfeller, og økes for høytliggende rullebaner.AI
Se ogsåForskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) § 8-1referert av 1 →
Helning, bæreevne og overflate
Ventefelt og venteposisjoner skal ha samme helning, bæreevne og overflate som en taksebane. Det betyr at de må bygges og vedlikeholdes etter de samme kravene som taksebanene på flyplassen.AI
Kapittel 9. Krav til oppstillingsplattform, oppstillingsplass, avisingsplattform og deviasjonsplattform
Generelle krav til oppstillingsplattform, oppstillingsplass, avisingsplattform og deviasjonsplattform
Når passasjerer går av og på, gods lastes eller losses, eller luftfartøy betjenes mens det er trafikk på rullebanen, må det finnes oppstillingsplattformer og oppstillingsplasser. De skal ligge utenfor sikkerhetsområdet og ikke hindre luftfartøy eller forstyrre navigasjonshjelpemidler.AI
Minsteavstand
Parkerte luftfartøy på oppstillingsplass må ha en minsteavstand til andre luftfartøy, bygninger og objekter. Avstanden avhenger av kodebokstav og er størst for de største luftfartøyene. Ved terminal eller passasjerbru kan avstanden være mindre hvis det brukes visuelt dokkinganlegg.AI
Helning
Områder der fly står parkert skal ha en helning som gir god vannavrenning. Selve oppstillingsplassen kan imidlertid ikke ha mer enn 1 % helning. Resten av oppstillingsplattformen skal ha samme helning som taksebane.AI
Se ogsåForskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) § 7-5
Bæreevne og overflate
Områder der fly står parkert eller kjører sakte, må tåle tyngden av flyene som skal bruke dem, også når bæreevnen endrer seg med årstidene. Overflaten skal være jevn og fri for stein eller annet som kan skade fly og motorer.AI
Isolert oppstillingsplass
Luftfartstilsynet kan kreve at en flyplass har en egen, isolert plass for fly som har vært utsatt for et kriminelt anslag eller lignende. Plassen skal ligge minst 100 m fra andre oppstillingsplasser, tankanlegg, bygninger og områder med allmenn adgang, og ikke over underjordiske anlegg.AI
Avisingsplattform og avisingsplass
På flyplasser der fly avises eller får frostvæske, må det finnes en avisingsplattform eller avisingsplass som samler opp kjemikaliene og hindrer forurensning. Stedet skal utformes slik at avisingen fortsatt virker når flyet er klart til start.AI
Se ogsåForskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) § 9-1Forskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) § 9-5referert av 1 →
Plattform for avvikskontroll av magnetkompass
Hvis det bygges en plattform for å kontrollere avvik på magnetkompass, må den ligge minst 100 m unna elektriske kabler, jernkonstruksjoner og armert betong som kan skape forstyrrende magnetfelt.AI
Kapittel 10. Krav til fastsettelse av hinderflater
Generelle krav til fastsettelse av hinderflater
Hinderflater er tenkte flater rundt en rullebane som brukes til å avgjøre hvilke objekter som regnes som hindre. Flatene er ulike avhengig av om rullebanen brukes til start eller landing. Brukes rullebanen i begge retninger, gjelder de strengeste flatene.AI
Utflygingsflate
Bestemmelsen krever at hver rullebane som brukes til start har en utflygingsflate, altså et område i luften over bakken der hindre kontrolleres. Den beskriver hvordan flaten avgrenses, hvor den starter, og at den kan legges i sving.AI
Innflygingsflate (jf. vedlegg 2 fig. 1)
Bestemmelsen krever at hver rullebane som brukes til landing har en innflygingsflate, en tenkt flate i luften foran rullebanen. Den begrenses av en innerkant, to sidekanter og en ytterkant. Ved kodetall 3 eller 4 skal flaten bli horisontal fra et bestemt nivå.AI
Horisontalflate (jf. vedlegg 2 fig. 1)
Hver flyplass skal ha en horisontalflate, som er en sammenhengende hinderflate avgrenset av sirkelbuer rundt baneendene. Flaten ligger 45 m over det høyeste punktet på flyplassens rullebaner.AI
Sideflate (jf. vedlegg 2 fig. 1)
Bestemmelsen sier at det skal fastsettes en sideflate på hver side av en rullebane. Den avgrenses av en innerkant langs sikkerhetsområdet, to sidekanter som følger inn- og utflygingsflatene, og en ytterkant der den møter horisontalflaten.AI
Konisk flate (jf. vedlegg 2 fig. 1)
Hver flyplass skal ha en konisk hinderflate. Den starter ved yttergrensen av horisontalflaten og stiger med 5 % helning over horisontalplanet, til den når en høyde som er fastsatt i tabell 10-A.AI
Indre innflygingsflate
Bestemmelsen krever at hver rullebane som brukes til landing får en indre innflygingsflate. Flaten er et rektangulært område innerst i innflygingsflaten, med samme helning, og målene fastsettes etter tabell 10-A.AI
Utflygingsflate for avbrutt landing
Bestemmelsen krever at hver rullebane som brukes til landing har en utflygingsflate for avbrutt landing, en hinderflate som skal holdes fri for hindre. Den beskriver hvordan flaten avgrenses og plasseres, mens mål, divergens og helning står i tabell 10-A.AI
Indre sideflate
Bestemmelsen krever at det fastsettes en indre sideflate på hver side av en rullebane. Flaten ligger nærmere rullebanen og avgrenses av en innerkant, to sidekanter og en ytterkant der den skjærer horisontalflaten. Helningen følger tabell 10-A.AI
Tabell for hinderflater – dimensjoner, avvik og helning
Tabellen fastsetter mål og helning for hinderflatene rundt store flyplasser, som utflygingsflate, innflygingsflate, horisontalflate og konisk flate. Verdiene varierer etter flyplassens kodetall fra 1 til 4.AI
Noter (3)
- Notea: 1800 m dersom utflygingstraseen legges i sving og kursendringen er større enn 15°.
- Noteb: Lengden på andre og horisontal seksjon varierer avhengig av hvor innflygingsflaten blir horisontal, jf. § 10-3 fjerde ledd.
- Notec: Se § 10-8 tredje ledd.
Kapittel 11. Krav til identifisering, begrensning og merking av hinder
Generelt
Terreng og objekter som bryter hinderflatene regnes som hinder. Innenfor sikkerhetsområdet regnes alle faste objekter, også fly på oppstillingsplass, som hinder. Bevegelige hinder må fjernes eller sikres før rullebanen brukes til start eller landing.AI
Risikoanalyse
Flyplassens innehaver må sørge for en risikoanalyse etter en anerkjent standard for hindre som ikke fjernes. Analysen skal vurdere risikoen for luftfarten og hvilke kompenserende tiltak som trengs. Luftfartstilsynet fastsetter tiltakene, og de skal stå i godkjenningsdokumentet.AI
Se ogsåForskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) § 18-3referert av 1 →
Hinder innenfor sikkerhetsområdet
Innenfor sikkerhetsområdet på en flyplass skal det bare stå faste ting som må være der for lufttrafikken, som navigasjonshjelpemidler, værinstrumenter, lys og skilt. Slike hindre skal være lave, lette og brekkbare så langt det er praktisk mulig, og fundamenter skal ligge i plan med bakken.AI
Se ogsåForskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) § 11-2
Hinder innenfor inn- og utflygingsområdet og sideområdet
Nær rullebanen og innflygingen skal det ikke stå hindre, med mindre de må være der for flytrafikken, for eksempel navigasjonshjelpemidler og værinstrumenter. I de ytre områdene kan nye hindre eller utvidelser ikke tillates, med mindre de er skjult av et eksisterende hinder.AI
Merking av hinder
Se ogsåForskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) § 13-21 første ledd
Kapittel 12. Krav til merking
Generelle krav til merking
Merking på flyplasser skal være godt synlig, ikke utgjøre fare for fly og ikke gjøre rullebanen glatt. Fast dekke merkes med maling, andre flater på annen egnet måte. Ved kryssende rullebaner og taksebaner skal hovedrullebanens merking gå gjennom.AI
Merking av banenummer
Banenummer skal males på rullebaner med fast dekke. Nummeret består av to tall som viser rullebanens retning i innflygingsretningen, avrundet til nærmeste 10 grader. Parallelle baner får bokstaven L, R eller C, og nummeret plasseres ved terskelen.AI
Merking av senterlinje
Senterlinjen på rullebaner med fast dekke skal merkemales som en avbrutt linje med streker og mellomrom i faste lengder. Bredden på strekene avhenger av rullebanetype, kategori og kodetall. På store rullebaner uten fast dekke må linjen merkes slik at den ser omtrent like tydelig ut.AI
Merking av terskel
Terskelen på en rullebane skal merkes med en tverrstripe over hele banens bredde. På rullebaner med fast dekke kommer det også langsgående striper, og antallet avhenger av rullebanebredden. Er terskelen innflyttet, skal det i tillegg males piler foran den.AI
Merking av siktepunkt
Bestemmelsen sier at siktepunkt skal merkes på rullebaner med fast dekke, og på store rullebaner uten fast dekke. Merkingen er to striper langs senterlinjen. Størrelse og plassering avhenger av hvor lang landingsdistansen er og om det finnes visuelt glidebaneanlegg.AI
Merking av landingssone
Se ogsåForskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) § 12-5
Merking av rullebanekant
Rullebanekanten skal merkes med en heltrukket linje på presisjonsrullebaner og på andre rullebaner med fast dekke når kontrasten mot omgivelsene er dårlig. Rullebaner uten fast overflate merkes med merkefelt. Teksten setter krav til linjens bredde, plassering og lengde, og til merkefeltenes størrelse og avstand.AI
Merking av ubrukbare områder
Hvis et område med fast dekke som strekker seg mer enn 60 m foran terskel ikke kan brukes av luftfartøy, skal hele området merkes som ubrukbart med malte vinkler. Midlertidig ubrukbare områder merkes etter reglene i plasstjenesteforskriften.AI
Merking av taksebane senterlinje
Taksebaner med fast dekke skal ha en heltrukket midtlinje som leder fly uten avbrudd mellom rullebanen og oppstillingsplattformen, eventuelt via avisingsplattformen. Ved avkjøringer fra rullebanen skal linjen følge rullebanens midtlinje parallelt en strekning.AI
Merking av rullebanesnuplass
Snuplassen ved enden av en rullebane skal merkes slik at fly ledes jevnt rundt og retter seg opp langs rullebanens senterlinje. Med fast dekke brukes en malt ledelinje. Linjen skal tilpasses det største flyet og følge senterlinjen et stykke parallelt.AI
Se ogsåForskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) § 2-11Forskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) § 2-12
Merking av venteposisjon for rullebane
Venteposisjoner for rullebane skal males som merking på taksebaner med fast dekke, og settes opp som skilt der dekket ikke er fast. Merkingen følger et fastsatt mønster, og kan gjøres bredere når den må være ekstra synlig.AI
Se ogsåForskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) § 14-4referert av 1 →
Merking av mellomliggende venteposisjon
Mellomliggende venteposisjoner, altså steder der fly kan stoppe og vente underveis, skal merkes med maling på taksebaner og oppstillings-/avisingsplattformer med fast dekke. Merkingen skal følge mønsteret som er vist i vedlegg 3 figur 6 mønster C.AI
Merking av taksebanekant
Kantene på taksebaner skal merkes tydelig. På taksebaner med fast dekke merkemales grensen i visse tilfeller, mens taksebaner uten fast overflate merkes med merkefelt. Teksten fastsetter også mål for felt og linjer.AI
Merking av kontrollpunkt for VOR-mottaker
Der det er etablert kontrollpunkt for VOR-mottaker på en flyplass, skal det merkes med en hvit sirkel malt på fast dekke. Hvis flyet må stå i en bestemt retning, skal det i tillegg males en pil.AI
Merking av oppstillingsplattform og avisingsplattform
Se ogsåForskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) § 12-13Forskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) § 9-2Forskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) § 9-6
Merking med sikkerhetslinjer
Der det er nødvendig å holde kjøretøyer og utstyr på avstand fra fly, eller flyplassens regler krever det, skal sikkerhetslinjer merkemales på oppstillingsplattform med fast dekke. Linjene skal være røde og heltrukne. Trafikkmerking skal være hvit.AI
Merking av venteposisjon for kjøretøy
Der veier som kommer inn mot en rullebane er bredere enn 4 m, skal det merkes en venteposisjon for kjøretøy. Det gjelder ikke hvis det står venteposisjonsskilt på begge sider av veien. Merkingen legges tvers over veien og utformes som mellomliggende venteposisjon.AI
Instruksjonsmerking
Store taksebaner og taksebaner der påbudsskilt er dårlig synlige skal ha instruksjonsmerking på bakken i tillegg til skilt. Merkingen er hvit tekst på rød bakgrunn, plasseres på venstre side foran venteposisjonen, og har store bokstaver.AI
Informasjonsmerking
Der det er nødvendig av hensyn til sikkerhet eller trafikkavvikling, skal flyplassen ha informasjonsmerking på bakken, enten i tillegg til eller i stedet for skilt. Bestemmelsen sier hvilke farger merkingen skal ha, og at tall og bokstaver skal følge en internasjonal standard.AI
Kapittel 13. Krav til lysanlegg
Generelle krav til lysanlegg
Lys og lysanlegg på store flyplasser må oppfylle kravene i kapitlet. De skal bygges slik at feil ikke gir piloten et utilstrekkelig eller villedende lysbilde. Lysene for rullebane og taksetrase kan ikke lyse samtidig i en standard takserute.AI
Lysintensitet og kontroll
Lysene på rullebanen skal ha styrke som passer de dårligste sikt- og lysforholdene banen brukes under, og matche innflygingslysene. Lysanlegg med høyintensitetslys skal kunne dimmes, slik at flygeren ikke blendes. Flere typer lys skal kunne justeres, og lufttrafikktjenesten skal kunne styre dem.AI
Farlige eller villedende lys
Eieren av en flyplass må sørge for at lys i nærheten som kan true flysikkerheten, eller som gjør det vanskelig å tolke flyplassbelysningen riktig, fjernes eller endres. Bestemmelsen angir områder rundt rullebaner og soner for laserlys som eieren spesielt skal følge med på.AI
Armaturer og master*
Lysarmaturer på bakken skal være lette, lave og ha brekkbare festeinnretninger, slik at fly ikke skades. Nedfelte armaturer må tåle at fly ruller over, og de skal ikke bli så varme at de skader fly. Innflygingsmaster har egne krav til lav masse og brekkbarhet.AI
Kontrollflyging
Lysanlegg som innflygingslys, visuelt glidebaneanlegg, innflygingsledelys og sirklingslys skal kontrollflys før første gangs bruk og etter vesentlige ombygginger eller endringer. Kontrollflyging må gjøres av en organisasjon, et luftfartøy og utstyr som Luftfartstilsynet har godkjent.AI
Krav om lysfyr
Flyplasser skal ha flyplassfyr når det trengs visuell veiledning fra lang avstand og dette ikke kan løses på annen måte. De skal også ha identifiseringsfyr når det er nødvendig å identifisere flyplassen og det ikke er mulig på annen måte.AI
Plassering av lysfyr
Bestemmelsen sier hvor lysfyr på flyplasser skal stå. Flyplassfyr plasseres på eller nær flyplassen, mens identifiseringsfyr plasseres på selve flyplassen. Begge skal være godt synlige og ikke blende flygere og lufttrafikkpersonell.AI
Utforming av lysfyr
Flyplassfyr skal sende vekselvis hvite og grønne blink, eller bare hvite blink, med høy lysstyrke. Identifiseringsfyr skal gi flyplassens identifikator som morsekode med grønne blink. Bestemmelsen setter krav til blinkfrekvens, blinklengde og minste intensitet.AI
Krav om rullebanekantlys
Rullebaner som skal brukes i mørke, må ha rullebanekantlys. Det samme gjelder presisjonsrullebaner og rullebaner som brukes til start når rullebanesikten er under 800 m.AI
Plassering av rullebanekantlys
Lysene langs kanten av rullebanen skal stå i to rader, symmetrisk på hver side av senterlinjen, og dekke hele banens lengde. Lysene skal stå med lik avstand, og største avstand er strengere for instrumentrullebaner enn for andre. Ved kryssende taksebaner eller rullebaner kan lysene forskyves eller utelates hvis sikkerheten opprettholdes.AI
Utforming av rullebanekantlys
Rullebanekantlys skal vanligvis lyse hvitt og være synlige fra alle kanter og høyder. Ved innflyttet terskel og mot slutten av banen brukes rødt eller gult lys. Lysene må være sterke nok til å sees godt fra fly, og lys på hver side av banen skal kobles parvis til samme seriering.AI
Krav om terskellys
Hvis en rullebane skal ha lys langs kantene, må den også ha lys som markerer begynnelsen av rullebanen (terskellys). De to lysanleggene hører sammen.AI
Plassering av terskellys
Terskellys skal stå i to grupper på tvers av rullebanen, jevnt fordelt på hver side av senterlinjen. På presisjonsrullebane i kategori II og III kommer det i tillegg lys mellom gruppene. Slike lys kan også kreves på kategori I.AI
Utforming av terskellys
Terskellys på store flyplasser skal vise grønt lys i innflygingsretningen og være godt synlig for fly som lander. Lyset må ha en minste styrke på 15 cd. For instrumentrullebaner gjelder i tillegg krav fastsatt av Luftfartstilsynet.AI
Krav om baneendelys
Hvis en rullebane skal ha lys langs sidene (rullebanekantlys), må den også ha baneendelys. Baneendelys markerer enden av rullebanen.AI
Plassering av baneendelys
Utforming av baneendelys
Krav om stoppbanelys
Stoppbaner som skal brukes i mørke, må ha stoppbanelys. Ved enden av stoppbanen skal det i tillegg være baneendelys.AI
Se ogsåForskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) § 13-16
Plassering av stoppbanelys
Stoppbanelys skal stå langs hele stoppbanen i to parallelle rader, symmetrisk om senterlinjen. Lysene skal stå med lik avstand, og motsatte lys skal stå parvis rett overfor hverandre. Ved tilslutning til taksebane kan de flyttes eller utelates hvis sikkerheten opprettholdes.AI
Utforming av stoppbanelys
Stoppbanelys skal vise fast rødt lys mot rullebanen og være retningsbestemt. Lysene må ha en bestemt minimumsstyrke og være godt synlige fra fly under start og landing, uansett sikt- og lysforhold rullebanen brukes under.AI
Krav om hinderlys
Plassering av hinderlys
Utforming av hinderlys
Hinderlys skal utformes etter kravene Luftfartstilsynet fastsetter. Bestemmelsen sier hvilken farge og lysmåte (fast eller blinkende) hver type hinderlys skal ha, og hvordan flere blinkende lys på samme hinder skal blinke.AI
Krav om innflygingslys
Rullebaner skal ha innflygingslys som gjør at fly kan lande trygt under de lys- og siktforholdene banen brukes under. Hvilken type anlegg som kreves, avhenger av rullebanetype og bruk i mørke: enkelt anlegg for enkle baner, kategori I eller kategori II/III for presisjonsbaner.AI
Enkelt innflygingslysanlegg
Se ogsåForskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) § 13-24
Kategori I innflygingslysanlegg
Se ogsåForskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) § 13-24
Forsterket innflygingslysanlegg
Et forsterket innflygingslysanlegg skal ha minst tre blinklys, jevnt fordelt langs senterrekken. Lysene skal gi hvite blink i rekkefølge mot terskelen. Enklere innflygingslysanlegg kan også få blinklys for å synes bedre.AI
Kategori II/III innflygingslysanlegg
Et innflygingslysanlegg for kategori II/III, altså lys som hjelper flygere med innflyging til rullebanen, må oppfylle de kravene Luftfartstilsynet setter. Selve kravene står ikke i denne bestemmelsen.AI
Krav om visuelt glidebaneanlegg
Visuelt glidebaneanlegg – PAPI- og APAPI-anlegg*
Visuelt glidebaneanlegg – PLASI-anlegg
Hinderflate for visuelt glidebananlegg*
Krav til innflygingsledelys
Rullebaner skal ha innflygingsledelys når det av hensyn til flysikkerheten er nødvendig å gi piloter visuelle referanser langs en bestemt innflygingsløype, for eksempel for å unngå hinder.AI
Plassering av innflygingsledelys*
Innflygingsledelys skal bestå av grupper av lys som viser en bestemt innflygingsløype. Gruppene skal stå slik at man fra én gruppe kan se neste gruppe. Avstanden mellom gruppene skal ikke være større enn 1600 m.AI
Se ogsåForskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) § 13-32
Utforming av innflygingsledelys
Innflygingsledelys skal bestå av grupper med minst tre blinklys på rekke mot innflygingsretningen, og gruppene kan også ha faste lys. Blinklysene gir hvite blink, helst i sekvens mot rullebanen, mens faste lys og enkeltlys er gule gassrør. Lysene skal ikke blende eller villede flygere.AI
Krav til sirklingslys
Rullebaner skal ha sirklingslys når vanlig innflygings- og banelys ikke gir luftfartøyet nok visuelle referanser under sirkling til rullebanen. Det samme gjelder når sirklingen skal følge en spesiell løype, for eksempel for å unngå hinder.AI
Plassering av sirklingslys
Sirklingslysene skal plasseres slik at de viser en egen, spesiell sirklingsløype. Lysene skal stå så tett at man fra ett lys kan se neste lys, under de sikt- og lysforholdene rullebanen skal brukes under ved landing.AI
Utforming av sirklingslys
Sirklingslys skal enten gi hvite lysblink eller være gassrør med fast gult lys. De må være utformet slik at de ikke blender eller villeder en flyger under innflyging, taksing eller start.AI
Krav til terskelidentifiseringslys
Rullebaner skal ha terskelidentifiseringslys når terskelen må identifiseres spesielt. Det kan for eksempel gjelde når terskelen er flyttet inn på rullebanen, enten midlertidig eller permanent.AI
Plassering av terskelidentifiseringslys
Terskelidentifiseringslys skal stå på en linje gjennom terskelen, symmetrisk om rullebanens senterlinje. De plasseres ca. 10 m utenfor rullebanekantlysene, ett på hver side, i stedet for eller utenfor terskellysene.AI
Utforming av terskelidentifiseringslys
Terskelidentifiseringslys skal vise retning og gi hvite lysblink mot innflygingsretningen. Lysene skal blinke samtidig, med en frekvens mellom 60 og 120 blink i minuttet.AI
Krav til rullebanesenterlinjelys
Rullebaner som skal brukes til start når sikten langs banen er under 400 m, og presisjonsrullebaner i kategori II og III, må ha lys langs senterlinjen. Nærmere tekniske krav til lysene fastsettes av Luftfartstilsynet.AI
Krav til landingssonelys
Store flyplasser med presisjonsrullebane i kategori II og III må ha landingssonelys. Lysene må oppfylle de kravene Luftfartstilsynet fastsetter.AI
Krav til indikeringslys for hurtigavkjøring
Taksebaner for hurtigavkjøring skal ha indikeringslys hvis de skal brukes når sikten langs rullebanen er under 350 m. Lysene må oppfylle de kravene Luftfartstilsynet fastsetter.AI
Krav til taksebanesenterlinjelys
Taksebaner, avkjørsler, avisingsplattformer og snuplasser for rullebane må ha senterlinjelys hvis de skal brukes ved dårlig sikt. Lysene skal vise vei uten avbrudd fra rullebanens midtlinje til oppstillingsplass. Det er unntak ved liten trafikk når kantlys og merking gir nok veiledning.AI
Plassering og utforming av taksebanesenterlinjelys
Taksebanesenterlinjelys, altså lysene langs midten av taksebanen, skal plasseres og utformes i samsvar med de kravene Luftfartstilsynet fastsetter. Selve de tekniske kravene står ikke i denne paragrafen.AI
Krav til taksebanekantlys
Taksebaner som brukes i mørke, skal ha kantlys hvis de ikke har senterlinjelys. Oppstillings-, vente- og avisingsplattformer og snuplasser for rullebane skal også ha kantlys, med mindre kanten vises godt nok med annen belysning.AI
Plassering av taksebanekantlys
Lysene som markerer kanten av taksebaner, plattformer og snuplasser skal stå langs kanten, eller opptil 3 m utenfor hvis kanten er merket. De skal stå i rett linje med jevn avstand, maks 60 m, og tettere i kurver.AI
Utforming av taksebanekantlys
Lysene langs kantene av taksebaner på store flyplasser skal lyse fast blått og sees fra alle sider og høyder opp til minst 30° over horisontalplanet. I svinger og kryss skal de skjermes ved behov, slik at de ikke villeder. Lysstyrken skal være minst 5 cd.AI
Krav til stopplysrekke
Ved enden av rullebanen der fly venter, skal det være en stopplysrekke når rullebanen skal brukes ved svært dårlig sikt. Kravet gjelder ved sikt under 400 m. Ved sikt under 550 m gjelder det samme, med mindre det finnes andre sikre tiltak eller prosedyrer.AI
Plassering og utforming av stopplysrekke
Stopplysrekker på store flyplasser skal plasseres og utformes slik Luftfartstilsynet krever. Selve de tekniske kravene står ikke i paragrafen, men fastsettes av tilsynet.AI
Krav til mellomliggende venteposisjonslys
Der en mellomliggende venteposisjon skal kunne brukes når sikten er under 400 m, må den ha venteposisjonslys. Det gjelder ikke hvis det i stedet er installert stopplysrekke.AI
Plassering av venteposisjonslys
Mellomliggende venteposisjonslys skal stå langs den mellomliggende venteposisjonsmerkingen. De skal plasseres 0,3 m foran merkingen.AI
Utforming av venteposisjonslys
Et mellomliggende venteposisjonslys består av tre faste gule lys som vises mot den som kjører inn mot venteposisjonen. Lysene står symmetrisk og i rett vinkel på taksebanens senterlinje, med 1,5 m mellom hvert lys. Lysstyrken må følge en bestemt internasjonal figur.AI
Krav til rullebanevarsellys
Venteposisjoner ved rullebaner som skal brukes når sikten langs banen er under 550 m, skal ha rullebanevarsellys i tillegg til eventuell stopplysrekke. Ved sikt mellom 550 m og 1200 m kreves slike lys hvis flyplassen har stor trafikk.AI
Plassering av rullebanevarsellys
Rullebanevarsellys skal stå parvis ved venteposisjonen, ett på hver side av taksebanen så nær kanten som mulig, eller nedfelt tvers over taksebanen med 3 m mellomrom. På særlig brede taksebaner skal de nedfelte lysene komme i tillegg til lysene på sidene.AI
Utforming av rullebanevarsellys
Rullebanevarsellys er gule lys som blinker vekselvis for å varsle flygere som takser mot en rullebane. De skal være retningsbestemte og synlige for flygeren som nærmer seg venteposisjonen, og følge fastsatte krav til lysstyrke.AI
Krav til flomlys
Plattformer der fly står oppstilt eller avises, og som brukes i mørke, må ha flomlys. Det samme gjelder isolert oppstillingsplass. Flomlys er kraftig lys som lyser opp et større område.AI
Plassering av flomlys
Flomlys på flyplassen skal plasseres slik at hele plattformen og alle oppstillingsplassene blir belyst. Lysene skal ikke blende flygere, lufttrafikk- eller bakkepersonell, og ikke trenge gjennom hinderflatene. Hver oppstillingsplass skal lyses opp fra minst to retninger.AI
Utforming av flomlys
Flomlys på flyplasser skal ha en farge som gjør at merking av fly, kjøretøy og hindre, samt hinderlys, kan sees tydelig. Bestemmelsen setter krav til hvor sterkt oppstillingsplasser og resten av plattformen skal lyses opp.AI
Visuelt dokkinganlegg
Flyplasser skal ha visuelt dokkinganlegg når det må vises presist hvor et fly skal stå på oppstillingsplassen, og det ikke finnes andre hjelpemidler som kan brukes. Luftfartstilsynet kan sette nærmere vilkår for slike anlegg.AI
Ledelys for oppstillingsplass
Oppstillingsplasser skal ha ledelys når det trengs for å hjelpe fly å plassere seg riktig, på plattformer og avisingsplasser som brukes i dårlig sikt, og når det ikke finnes andre hjelpemidler. Luftfartstilsynet kan sette nærmere vilkår.AI
Venteposisjonslys for kjøretøy
Steder der kjøretøy venter før de kjører ut på eller over en rullebane, skal ha lys som viser at man må vente. Det gjelder der kjøretøy skal kunne brukes når sikten langs rullebanen er under 400 m. Andre venteplasser skal ha slike lys hvis lokale trafikkbestemmelser krever det.AI
Plassering av venteposisjonslys for kjøretøy
Venteposisjonslys for kjøretøy skal stå ved venteposisjonen, på høyre side av veien. De skal ligge omkring 1,5 m fra veikanten.AI
Utforming av venteposisjonslys for kjøretøy
Lys som viser kjøretøy hvor de skal vente, må enten være et rødt/grønt trafikklys styrt av lufttrafikktjenesten eller et blinkende rødt lys. Lyset skal tilpasses sikt- og lysforhold uten å blende føreren eller villede andre på flyplassen.AI
Krav til reservekraft
Flyplasser med minst én instrumentrullebane må ha reservekraft til viktige systemer som lys, meteorologisk utstyr, gjerdebelysning og utstyr for ulykker og ulovlige anslag. Flyplasser uten instrumentrullebane må ha reservekraft hvis Luftfartstilsynet bestemmer det.AI
Se ogsåForskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) § 13-67 første ledd
Utforming av reservekraft
Overvåkingssystemer
Lysanlegg med høyintensitetslys skal overvåkes, slik at man ser om lysene er på, om det er feil og hvilken intensitet de har. Reservekraft skal også overvåkes. På flyplasser med lufttrafikktjeneste skal overvåkingen kunne avleses der tjenesten jobber.AI
Kapittel 14. Krav til skilting
Generelle krav til skilting
Områdene hvor fly og kjøretøyer beveger seg, skal ha nok skilt til at ferdselen kan skje på en forsvarlig måte. Skiltene skal plasseres, utformes og merkes med tegn og symboler slik vedlegg 5 og tabellene 14-A, 14-B og 14-C krever.AI
Utforming av skilt
Se ogsåForskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) § 12-2
Påbudsskilt
Bestemmelsen sier hvilke typer påbudsskilt som brukes på store flyplasser. Venteposisjonsskilt skal stå der man ikke skal passere uten tillatelse fra lufttrafikktjenesten, ved alle rullebaner og på veier som tilslutter en rullebane.AI
Plassering av påbudsskilt
Bestemmelsen sier hvor skilt som påbyr stopp ved venteposisjoner skal stå på flyplassen. Skiltene skal stå på begge sider av taksebanen, mens for kjøretøy står de på høyre side av veien, eventuelt på begge sider. Forbudsskilt for innkjøring settes der forbudet begynner.AI
Se ogsåForskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) § 12-11Forskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) § 12-12Forskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) § 8-1Forskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) § 8-2referert av 1 →
Utforming av påbudsskilt
Informasjonsskilt
Informasjonsskilt på flyplasser er gule med sort tekst, bortsett fra posisjonsskilt som er sorte med gul tekst. Bestemmelsen sier hvilke typer skilt som finnes, når de skal settes opp og hvor de skal stå, blant annet ved taksebanekryss og rullebaneavkjøringer.AI
Rullebaneklaringsskilt
Rullebaneklaringsskilt viser piloten at luftfartøyet er langt nok unna rullebanen til ikke å forstyrre navigasjonshjelpemidler eller være et hinder. Skiltet brukes når avkjøringstaksebanen mangler senterlinjelys, og det må stå på minst den ene siden av taksebanen.AI
Anvisningsskilt
Flyplassen skal ha anvisningsskilt som viser retningen til bestemte områder eller steder, når det er nødvendig å informere om det. Eksempler på slike steder er «APRON», «CARGO AREA» og «GENERAL AVIATION».AI
Posisjonsskilt
Ved alle venteposisjonsskilt skal det også stå et posisjonsskilt. Unntaket er venteposisjonsskilt der en rullebane tilslutter en annen rullebane. Andre kombinasjoner av informasjonskilt og påbudsskilt skal ikke forekomme.AI
Retningsskilt
Bestemmelsen sier at det skal settes opp retningsskilt, eller en kombinasjon av posisjons- og retningsskilt, på flyplassen når det trengs for å vise hvilken vei flyene skal taxe.AI
Startdistanseskilt
Startdistanseskilt settes opp når det er nødvendig av hensyn til flysikkerheten å vise gjenværende startrulledistanse. Skiltet står på venstre side av taksebanen, med minsteavstand til rullebanens senterlinje, og viser distansen i meter og en pil som angir retning.AI
Skilt for VOR-kontrollpunkt
Skilt for oppstillingsplass
Der det er nødvendig av hensyn til flysikkerheten, skal det settes opp skilt for oppstillingsplass som supplerer merkingen. Skiltet skal være synlig fra førerrommet på luftfartøyet, være gult med sort tekst og vise de samme tallene og/eller bokstavene som merkingen.AI
Kapittel 15. Krav til utstyr, inngjerding m.m.
Vindpølse
Flyplasser må ha vindpølser som viser vindretning og grov vindstyrke, slik at flygere kan starte, taksé og lande trygt. Reglene sier hvor mange og hvor de skal stå, hvordan de skal se ut, og at minst én må være belyst ved flyging i mørke.AI
Signallampe
Flyplasser med lufttrafikktjeneste skal ha en signallampe der tjenesten utøves. Lampen må kunne gi røde, grønne og hvite signaler, kunne rettes manuelt mot et mål og sende morse. Forskriften stiller også krav til lysstrålens bredde og lysstyrke.AI
Inngjerding med mer
Flyplasser må ha skilting, gjerder og porter som hindrer uvedkommende personer, kjøretøyer og dyr i å komme inn på ferdselsområdet mens det er flytrafikk. Flyplasser som omfattes av sikkerhetsforskriften BSL A 2-1, må også følge inngjerdingskravene der.AI
Kapittel 16. Krav til flyplassdata
Generelle krav
Eieren av en flyplass må skaffe, dokumentere og holde oppdatert flyplassdata som er viktige for flysikkerheten. Dataene sendes til Kunngjøringstjenesten for luftfarten, og eieren må følge med på at det som publiseres er riktig og fullstendig.AI
Referansekoder
Flyplassen må gi Kunngjøringstjenesten for luftfarten opplysninger om rullebanene: kodetall, kodebokstav og rullebanetype. Kodebokstaven for taksebaner og oppstillingsplasser skal også meddeles.AI
Flyplassens referansepunkt
Hver flyplass skal ha et geografisk referansepunkt så nær flyplassens geometriske sentrum som mulig. Punktet skal normalt ikke endres etter at det er etablert. Posisjonen skal meddeles Kunngjøringstjenesten for luftfarten i grader, minutter og sekunder.AI
Flyplassens høyde over havet
Flyplassens høyde over havet og geoideundulasjonen skal måles med nøyaktighet 0,5 m og meddeles Kunngjøringstjenesten for luftfarten i hele fot. Høyden er den største høyden på rullebanen eller rullebanene.AI
Rullebaners høyde over havet
Bestemmelsen krever at flyplassen måler høyden over havet for viktige punkter på rullebanen, som terskelen og rullebaneenden. Målingene skal meddeles Kunngjøringstjenesten for luftfarten i hele fot. Kravet til nøyaktighet er strengere for presisjonsrullebaner enn for andre rullebaner.AI
Flyplassens referansetemperatur
Flyplassen må beregne en referansetemperatur. Den er gjennomsnittet av de høyeste dagtemperaturene i den måneden som i snitt er varmest, basert på målinger over flere år. Temperaturen skal meldes til Kunngjøringstjenesten for luftfarten i grader Celsius.AI
Flyplassens utforming
Bestemmelsen angir hvilke data om flyplassens utforming som skal måles eller beskrives og meddeles Kunngjøringstjenesten for luftfarten, som rullebaner, taksebaner og lys. Flyplassens innehaver skal også oppgi posisjoner for terskler, taksebaner og oppstillingsplasser.AI
Hinder
Terreng og faste objekter som stikker opp i hinderflatene rundt flyplassen, og alle faste objekter på sikkerhetsområdet, regnes som hinder. Hindre skal meldes til Kunngjøringstjenesten for luftfarten med posisjon, høyde og beskrivelse av type, merking og belysning.AI
Bæreevne for faste dekker
Kontrollplass for høydemåler
Flyplassens innehaver må fastsette én eller flere plasser der flygere kan kontrollere høydemålerne i luftfartøyene. Plassens beliggenhet og høyde i fot skal meddeles Kunngjøringstjenesten for luftfarten. Ingen punkter på plattformen kan avvike mer enn 3 m fra middelverdien.AI
Banelengder
Flyplassens innehaver må fastsette fire banelengder for hver rullebane i hver retning: startrulledistanse, startdistanse, akselerasjons-stopp distanse og landingsdistanse. Lengdene skal meddeles Kunngjøringstjenesten for luftfarten.AI
Visuelt glidebaneanlegg
Flyplassens innehaver må gi Kunngjøringstjenesten for luftfarten bestemte opplysninger om hvert visuelle glidebaneanlegg, blant annet type anlegg, glidebanevinkel og minimum øyehøyde over terskelen. Bestemmelsen sier også hvordan minimum øyehøyde regnes for PAPI-, APAPI- og PLASI-anlegg.AI
Se ogsåForskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) § 13-28
Lokale restriksjoner og merknader
Flyplassens innehaver må gi Kunngjøringstjenesten for luftfarten opplysninger om flyplassens anvendelsesområde, avvik fra godkjenningsvilkårene, dispensasjoner og kompenserende tiltak, og annen informasjon som er viktig for flysikkerheten.AI
Kapittel 17. Kunngjøring av flyplassdata
Generelt
Kunngjøringstjenesten for luftfarten kan stille krav til flyplassoperatørene. Operatørene skal kunngjøre flyplassdata i AIP Norge, slik at forskriftens krav til kunngjøring av flyplassdata blir oppfylt.AI
Retningslinjer for kunngjøring*
Kunngjøringstjenesten for luftfarten skal lage regler for flyplassoperatører om kunngjøring av flyplassdata i AIP Norge. Reglene skal sikre at midlertidige og permanente forhold som kan påvirke flysikkerheten eller flyplassens bruksområde, rapporteres uten forsinkelser.AI
Nøyaktighet og integritet*
Kunngjorte flyplassdata skal ha den nøyaktigheten og påliteligheten som Annex 14 til Chicagokonvensjonen krever. 95 % av dataene skal være korrekte, og dataene deles i kritiske, viktige og rutinedata etter hvor alvorlig en feil kan være for luftfarten.AI
Elektroniske data
Elektroniske data på flyplasser, både lagrede og under overføring, skal overvåkes og beskyttes med en syklisk redundanskontroll. Hvor mange bits kontrollen skal ha, avhenger av om dataene er kritiske, viktige eller rutinedata.AI
Geografiske koordinater
Geografiske koordinater for flyplassen skal fastsettes og kunngjøres i koordinatsystemet WGS84. Koordinater som er omregnet til WGS84, og som ikke er målt nøyaktig nok til å oppfylle kravene i Annex 14 til Chicago-konvensjonen, skal merkes slik at det går fram.AI
Feltarbeider og befaringer*
Feltarbeid og befaringer på flyplassen må utføres på en måte som gjør at flyplassdataene blir nøyaktige nok. Nøyaktighetskravene følger av Annex 14 til Chicago-konvensjonen.AI
Geoideundulasjon
Ved flyplassdata skal det i tillegg til høyder over havet (middelvannstand) også oppgis geoideundulasjon for posisjonene som inngår. Geoideundulasjon måles i forhold til WGS84-ellipsoiden.AI
Endringer
Før det innføres endringer som har betydning for luftfartøyers operasjoner, skal det tas hensyn til tiden som trengs for forberedelse, produksjon og kunngjøring. Det skal særlig settes av nok tid for data som gjelder karter og databaserte navigasjonssystemer som kunngjøres gjennom AIRAC-systemet.AI
Hinderkart
Flyplasser som kunngjør flyplassdata i AIP Norge, må kunngjøre hinderkart type A for alle startrullebaner. Har flyplassen særskilte krav til trening og besetningskvalifikasjon i godkjenningsvilkårene, må den i tillegg kunngjøre hinderkart type B.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved forskrift 2 feb 2009 nr. 144.
Kapittel 18. Utbedring, dispensasjon, kompenserende tiltak og ikrafttredelse
Utbedring
Luftfartstilsynet kan pålegge flyplassens innehaver å rette opp avvik fra kravene til utforming og utstyr. Tilsynet setter en frist ut fra hvor omfattende utbedringen er og hva det betyr for flysikkerheten. Innehaveren må dokumentere alle avvik og gi opplysninger på forespørsel.AI
Se ogsåForskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) § 18-3referert av 1 →
Dispensasjon
Luftfartstilsynet kan gjøre unntak fra reglene når det finnes særlige grunner. Da veies kostnadene ved fysisk utbedring mot den sikkerhetsmessige gevinsten, og om kompenserende tiltak kan løse problemet. Flyplassen må selv dokumentere vurderingene.AI
Se ogsåForskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) § 18-3referert av 1 →
Kompenserende tiltak
Når en flyplass får dispensasjon fra utformingskravene, må Luftfartstilsynet som hovedregel sette kompenserende tiltak som gir like høy sikkerhet som en fysisk utbedring. Tiltak kan droppes hvis utformingen likevel anses trygg nok. Flyplassinnehaveren kan foreslå tiltak.AI
Se ogsåForskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) § 18-1Forskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) § 18-2referert av 3 →
Ikrafttredelse
Forskriften om utforming av store flyplasser trådte i kraft 1. september 2006. Fra samme tidspunkt ble den tidligere forskriften fra 17. desember 2000 opphevet, med et unntak som er angitt i § 18-5.AI
Se ogsåForskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) § 18-5
Overgangsbestemmelser
Eksisterende store flyplasser skal følge kapittel 3 fra den tid godkjenningen deres fornyes. Fram til da gjelder de gamle reglene i kapittel 7, 8 og 24 i forskriften fra 2000 når det gjelder krav til sikkerhetsområder.AI
Kapittel A. Kompenserende tiltak
Kompenserende tiltak — opphevet, ikke lenger i kraft.
Kapittel B. Merknader til de enkelte bestemmelsene
Til § 18-5 Overgangsbestemmelser:
Til § 18-5 Overgangsbestemmelser: — opphevet, ikke lenger i kraft.
Vedlegg
Vedlegg 1 til 5:
Vanlige spørsmål
✨ AI-generertForenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.
Hva er formålet med forskriften om utforming av store flyplasser?
Forskriften skal forebygge og redusere luftfartsuhell som skyldes hvordan store flyplasser er utformet, eller hvilket utstyr som finnes på flyplassen.
Åpne § 1-1Gjelder reglene for flyplassen min hvis den tar imot store fly?
Forskriften gjelder utforming av og utstyr på flyplasser på land som skal godkjennes etter luftfartsloven, for store fly. Den gjelder ikke flyplasser som er sertifisert etter en annen forskrift. Innehaveren må tidlig si fra til Luftfartstilsynet om planer.
Åpne § 1-2Kan Luftfartstilsynet stille egne krav utover forskriften for en flyplass?
Hvis en flyplass skal brukes av andre luftfartøy enn de forskriften gjelder for, kan Luftfartstilsynet stille ekstra krav av hensyn til flysikkerheten. Det samme gjelder hvis spesielle forhold ved flyplassen gjør det nødvendig.
Åpne § 1-3Hvordan fastsettes kodetallet for en rullebane?
Hver rullebane får en kode med kodetall (etter lengde) og kodebokstav. Taksebaner og oppstillingsplasser får en kodebokstav. Kodene beskriver flytypen som kan bruke dem, og landingsbaner klassifiseres også etter innflygingssystem. Kodene brukes til å bestemme kravene til flyplassen.
Åpne § 1-5Hvilke banelengder skal fastsettes for en rullebane?
For hver rullebane skal fire banelengder fastsettes: startrulledistanse, startdistanse, akselerasjons-stopp-distanse og landingsdistanse. Med rullebanens lengde menes den lengste av startrulledistansen, akselerasjons-stopp-distansen og landingsdistansen.
Åpne § 2-1Hvor bred må en rullebane minst være?
Rullebaner skal ha en minstebredde som avhenger av flyplassens kodetall og kodebokstav, fra 18 m til 60 m. Presisjonsrullebaner skal alltid være minst 30 m brede.
Åpne § 2-2Hvor langt fra hverandre må parallelle rullebaner ligge for samtidig bruk?
Når parallelle rullebaner uten instrumentinnflyging brukes samtidig, må senterlinjene ha en minsteavstand som avhenger av kodetall: 120 m, 150 m eller 210 m. Hvis minst én av banene er instrumentrullebane, bestemmer Luftfartstilsynet avstanden i hvert enkelt tilfelle.
Åpne § 2-3Hvorfor må en rullebane helle på tvers?
En rullebane skal ha tverrhelning som gir god vannavrenning, og helningen skal vanligvis være symmetrisk om senterlinjen. Helningen skal ikke være under 1 %, og normalt ikke over 2 % (kodebokstav A og B) eller 1,5 % (C, D, E og F).
Åpne § 2-5Endringshistorikk
Følg endringer (RSS)Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.
2009
- 13. februar 2009i kraft 2. februar 2009Endr. i forskrift om store flyplasser1 §§ endret: § 17-9Samferdselsdepartementet
2008
- 23. desember 2008i kraft 1. juli 2009Endr. i BSL E 3-2, BSL E 4-1 og BSL E 4-233 §§ endretSamferdselsdepartementet
EØS-grunnlag
EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.