Hopp til innhold
Lov
Nynorsk

§ 7.

Grannelova·Sist endret 16. juni 1989
Spørsmål om korleis eit tiltak bør setjast i verk, så det ikkje kjem i strid med denne lova, kan kvar av grannane få avgjort føreåt med granneskjøn. Vil andre enn den som set tiltaket i verk, krevja slikt skjøn, må det gjerast seinast 4 veker etter at han fekk varsel som nemnt i § 6. Kravet om skjøn kan i alle høve avvisast når det ikkje har rimeleg grunn. Når skjøn er kravt, må tiltaket ikkje setjast i verk utan serskilt samtykke av skjønet før endeleg avgjerd ligg føre i skjønssaka. Finn skjønet at tiltaket kjem i strid med denne lova, set det forbod mot at tiltaket vert fremja når det er fare for at iverksettinga kjem til å valda alvorleg skade på annan manns eigedom. Endå om det ikkje er slik fare, skal det setjast forbod som nemnt, dersom det er klårt at tiltaket kjem i strid med lova. Skjønet kan taka avgjerd om førehandstrygd for ansvar etter § 9. Likeins kan det taka avgjerd om føregjerder etter § 5 og om skyldnad for partane etter § 13. Granneskjønn kan ikkje krevjast når tiltaket har slik oreigningsrett som nemnt i § 10 første stykket bokstav (b).

Naboer kan be om et granneskjønn for å avklare om et planlagt tiltak er lovlig før det gjennomføres. Hvis skjønnet finner at tiltaket strider mot loven, kan det bli forbudt. Skjønnet kan også bestemme krav om sikkerhet eller andre forholdsregler.AI

Noter (1)
  • EndringEndra med lov 16 juni 1989 nr. 67.

Se ogsåGrannelova § 6Grannelova § 9Grannelova § 5Grannelova § 13omtalt i 11 kilderreferert av 3

Sammenheng

Se også5
Referert av3
Nevnt i8

Koblinger for § 7 i grannelova.

Les hele loven i sammenheng →