Lov
Justis- og beredskapsdepartementet
Lov om kjøp
Kjøpsloven
I kraft 1989-01-01Sist endret ved lov/2014-02-28-2 fra 2014-11-01
Innhold180 paragrafer
Kapittel I. Virkeområde.
Alminnelig virkeområde
(1) Loven gjelder kjøp for så vidt ikke annet er fastsatt i lov. For forbrukerkjøp gjelder forbrukerkjøpsloven. For kjøp av fast eiendom gjelder avhendingslova.
(2) Loven gjelder også bytte av ting så langt den passer.
Kjøpsloven gjelder for kjøp av ting, med mindre andre lover bestemmer noe annet. Forbrukerkjøp og kjøp av fast eiendom følger egne lover. Loven gjelder også for bytte av ting der det er hensiktsmessig.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 3 juli 1992 nr. 93, 21 juni 2002 nr. 34 (ikr. 1 juli 2002).
Tilvirkingskjøp. Tjenesteavtale
(1) Loven gjelder bestilling av ting som skal tilvirkes, når ikke den som bestiller skal skaffe en vesentlig del av materialet. Loven gjelder ikke avtale om oppføring av bygning eller annet anlegg på fast eiendom.
(2) Loven gjelder ikke avtale som pålegger den part som skal levere tingen, også å utføre arbeid eller annen tjeneste, og dette utgjør den overveiende del av hans forpliktelser.
Loven gjelder når man bestiller noe som skal lages, så lenge kunden ikke leverer en viktig del av materialene. Den gjelder ikke for bygging av hus eller anlegg på eiendom, eller avtaler der arbeid og tjenester er den viktigste delen av oppdraget.AI
Avtale og handelsbruk
Bestemmelsene i loven gjelder ikke for så vidt annet følger av avtalen, etablert praksis mellom partene, eller handelsbruk eller annen sedvane som må anses bindende mellom partene.
Kjøpsloven gjelder ikke dersom partene har avtalt noe annet. Den viker også for etablert praksis mellom partene eller bindende handelsbruk og sedvane.AI
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
Internasjonalt kjøp
For kjøp som er omfattet av virkeområdet for FN-konvensjonen 11. april 1980 om kontrakter for internasjonale løsørekjøp, gjelder lovens kapittel XV. Dette gjelder ikke kjøp der selgeren har forretningsstedet i Norge, Danmark, Finland, Island eller Sverige og kjøperen har forretningsstedet i et annet av disse landene (nordisk kjøp).
For internasjonale kjøp av løsøre gjelder lovens kapittel XV dersom kjøpet faller under FN-konvensjonen av 11. april 1980. Dette gjelder ikke for nordiske kjøp der både kjøper og selger har forretningssted i de nordiske landene.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 28 feb 2014 nr. 2 (ikr. 1 nov 2014 iflg. res. 29 aug 2014 nr. 1119).
Kapittel II. Leveringen.
Hentekjøp
(1) Tingen skal holdes klar for henting på det sted der selgeren hadde sitt forretningssted (i tilfelle bosted jf § 83) da kjøpet ble inngått. Visste partene ved kjøpet at tingen eller det vareparti eller produksjonssted som tingen skal tas fra, var på et annet sted, skal tingen holdes klar for henting der.
(2) Tingen er levert når den er overtatt av kjøperen.
Varen skal være klar til henting der selgeren har sitt forretningssted eller bosted når kjøpet skjer. Hvis partene var kjent med at varen var et annet sted, skal den hentes der. Varen regnes som levert når kjøperen har tatt imot den.AI
Plasskjøp og sendekjøp
(1) Skal tingen bringes til kjøperen på samme sted eller innenfor det område der selgeren vanligvis sørger for å bringe ut slike ting (plasskjøp), skjer levering når tingen mottas der.
(2) Skal tingen ellers sendes til kjøperen (sendekjøp) og annet ikke følger av transportklausul eller annen avtale, skjer levering ved at tingen blir overgitt til den fraktfører som påtar seg transport fra avsendingsstedet. Utfører selgeren transporten selv, skjer levering først når tingen mottas av kjøperen.
(3) Er tingen solgt «fritt», «levert» eller «fritt levert» med angivelse av et bestemt sted, anses den ikke levert før den er kommet fram til dette sted.
Bestemmelsen forklarer når en vare anses som levert. Tidspunktet avhenger av om varen bringes ut lokalt, sendes med fraktfører, fraktes av selgeren selv eller om det er avtalt levering til et bestemt sted.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 juni 2002 nr. 34 (ikr. 1 juli 2002).
Tilleggsplikter ved sendekjøp
(1) Skal selgeren sørge for at tingen blir sendt, plikter han å inngå avtaler som trengs for å få den transportert til bestemmelsesstedet på egnet måte og på vanlige vilkår for slik transport.
(2) Skal ikke selgeren tegne transportforsikring for tingen, må han når kjøperen ber om det, gi de opplysninger kjøperen trenger for å kunne tegne forsikring.
(3) Dersom selgeren leverer tingen til en fraktfører uten at det ved merking, i transportdokument eller på annen måte tydelig framgår at den skal til kjøperen, må selgeren gi kjøperen slik melding som gjør det klart hva han skal motta.
Når selger skal sende en vare, må han sørge for transport til riktig sted på en egnet måte. Selger skal gi nødvendig informasjon om forsikring hvis kjøper ber om det, og varsle kjøper dersom varen ikke er tydelig merket med mottaker.AI
Leveringstid
(1) Skal tingen ikke leveres etter påkrav eller uten opphold, og følger tiden for levering heller ikke ellers av avtale, skal den leveres innen rimelig tid etter kjøpet.
(2) Er det avtalt et tidsrom for levering, har selgeren rett til å velge tidspunktet om forholdene ikke viser at valget tilkommer kjøperen.
(3) Har selgeren ved hentekjøp rett til å velge tidspunkt for levering, skal han i tide gi kjøperen melding om når tingen kan hentes.
Hvis det ikke er avtalt noe tidspunkt for levering, skal varen leveres innen rimelig tid etter kjøpet. Ved et avtalt tidsrom kan selgeren som regel velge når varen skal leveres. Ved hentekjøp må selgeren gi beskjed om når varen er klar.AI
Selgerens tilbakeholdsrett
(1) Har ikke selgeren gitt kreditt eller henstand med betalingen, plikter han ikke ved å overgi tingen, overlevere dokument eller på annen måte å overføre rådigheten over tingen uten at kjøpesummen betales samtidig.
(2) Skal selgeren sende tingen til et annet sted, kan han likevel ikke la være å sende den, men han kan hindre at kjøperen får rådigheten før kjøpesummen betales.
Selgeren kan holde igjen varen dersom kjøperen ikke betaler samtidig, med mindre det er avtalt kreditt eller utsettelse. Ved sending kan selgeren hindre at kjøperen får rådighet over varen før betalingen er gjort.AI
Kostnader
Selgeren bærer kostnadene med tingen til den er levert. Paragrafen her gjelder ikke kostnader ved at leveringen blir forsinket som følge av forhold på kjøperens side.
Selger skal betale for utgiftene knyttet til varen frem til den er levert. Dette gjelder ikke dersom leveringen blir forsinket på grunn av forhold hos kjøper.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 juni 2002 nr. 34 (ikr. 1 juli 2002).
Kapittel III. Risikoen for tingen.
Hva risikoen innebærer
Når risikoen for tingen er gått over på kjøperen, faller ikke hans plikt til å betale kjøpesummen bort ved at tingen deretter går tapt, skades eller minskes som følge av hending som ikke beror på selgeren.
Når risikoen for en vare er overført til kjøperen, må varen fortsatt betales selv om den blir borte, skadet eller redusert. Dette gjelder så lenge hendelsen ikke skyldtes selgeren.AI
Risikoens overgang
(1) Risikoen går over på kjøperen når tingen er levert som avtalt eller i samsvar med §§ 6 eller 7.
(2) Blir tingen ikke hentet eller mottatt til rett tid, og beror dette på kjøperen eller forhold på hans side, går risikoen over på ham når tingen er stilt til hans rådighet og det inntrer kontraktbrudd fra hans side ved at han ikke overtar tingen.
(3) Skal kjøper hente tingen på et annet sted enn hos selgeren, går risikoen over når leveringstiden er inne og kjøperen er kjent med at tingen er stilt til hans rådighet på leveringsstedet.
Reglene bestemmer når ansvaret for en vare går over fra selgeren til kjøperen. Dette skjer normalt når varen er levert som avtalt, eller når kjøperen unnlater å hente varen til rett tid.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 juni 2002 nr. 34 (ikr. 1 juli 2002).
Se ogsåKjøpsloven § 6
Identifikasjon av tingen
Risikoen går ikke over på kjøperen før det ved merking, transportdokument eller på annen måte er gjort klart at tingen er tiltenkt kjøperen.
Kjøperen overtar ikke risikoen for tingen før det er tydelig markert eller dokumentert at tingen er ment for nettopp denne kjøperen.AI
Transitt
Gjelder kjøpet ting under transport, går risikoen over ved avtaleslutningen når forholdene ikke viser at kjøperen har påtatt seg risikoen allerede fra det tidspunktet da tingen ble overgitt til den fraktfører som har utstedt transportdokumentet. Selgeren har i alle høve risikoen for tap eller skade som han kjente eller burde kjenne til ved kjøpet, men ikke opplyste kjøperen om.
Ved kjøp av varer under transport går risikoen normalt over til kjøper når avtalen inngås. Selger beholder imidlertid risikoen for feil eller skader som selger kjente til, men ikke informerte kjøper om.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 juni 2002 nr. 34 (ikr. 1 juli 2002).
Tilbakelevering ved kjøp med returrett
Er en ting kjøpt og levert på prøve eller for øvrig med rett til tilbakelevering, har kjøperen risikoen etter reglene i kapitlet her inntil tingen igjen er overtatt av selgeren.
Hvis en vare er kjøpt på prøve eller med returrett, er det kjøperen som er ansvarlig for varen frem til selgeren har tatt den i retur.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 105 (ikr. 1 mai 2001 iflg. res. 21 des 2000 nr. 1351), 21 juni 2002 nr. 34 (ikr. 1 juli 2002).
Kapittel IV. Varens egenskaper; mangler m m.
Varens egenskaper
(1) Tingen skal være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen.
(2) Dersom annet ikke følger av avtalen, skal tingen:
a) passe for de formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til;
b) passe for et bestemt formål som selgeren var eller måtte være kjent med da kjøpet ble inngått, unntatt når forholdene viser at kjøperen for så vidt ikke bygde på selgerens sakkunnskap og vurdering eller ikke hadde rimelig grunn til å gjøre det;
c) ha egenskaper som selger har vist til ved å legge fram prøve eller modell;
d) være pakket på vanlig eller annen forsvarlig måte som trengs for å bevare og beskytte tingen.
(3) Tingen har mangel dersom den ikke er i samsvar med kravene i paragrafen her.
En vare skal stemme overens med det som er avtalt om type, mengde, kvalitet og innpakning. Hvis ingenting annet er avtalt, skal varen fungere til vanlig bruk eller til et spesielt formål selgeren kjente til. Er varen i strid med disse kravene, har den en mangel.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 juni 2002 nr. 34 (ikr. 1 juli 2002).
Opplysning om egenskaper eller bruk
(1) Reglene om mangler gjelder også når tingen ikke svarer til opplysninger som selgeren i sin markedsføring eller ellers har gitt om tingen, dens egenskaper eller bruk og som kan antas å ha innvirket på kjøpet.
(2) Reglene i første ledd gjelder tilsvarende når tingen ikke svarer til opplysning som noen annen enn selgeren har gitt på tingens innpakning, i annonse eller annen markedsføring på vegne av selgeren eller tidligere salgsledd. Dette gjelder ikke om selgeren verken visste eller burde ha visst at opplysningen var gitt.
(3) Reglene i første og andre ledd gjelder ikke når opplysningen i tide er rettet på en tydelig måte.
En vare har en mangel dersom den ikke stemmer overens med opplysninger selgeren eller andre har gitt i markedsføringen. Dette gjelder forutsatt at opplysningene kan antas å ha påvirket kjøpet. Reglene gjelder ikke hvis feilaktige opplysninger ble rettet i tide.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 juni 2002 nr. 34 (ikr. 1 juli 2002).
Ting solgt «som den er». Auksjonssalg
(1) Selv om tingen er solgt «som den er» eller med liknende alminnelig forbehold, foreligger mangel når
a) tingen ikke svarer til opplysninger som selgeren har gitt om tingen, dens egenskaper eller bruk og som kan antas å ha innvirket på kjøpet,
b) selgeren ved kjøpet har forsømt å gi opplysning om vesentlige forhold ved tingen eller dens bruk som han måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å rekne med å få, såframt unnlatelsen kan antas å ha innvirket på kjøpet, eller
c) tingen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å rekne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers.
(2) Selges brukte ting på auksjon gjelder reglene i første ledd tilsvarende så langt de passer.
Selv om en vare er solgt «som den er», kan den ha en mangel hvis den ikke passer med selgers opplysninger eller hvis selger har skjult viktig informasjon. Det er også en mangel dersom varen er i vesentlig dårligere stand enn man kunne forvente ut fra prisen og andre forhold.AI
Kjøperens onde tro, forundersøkelse m m
(1) Kjøperen kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han kjente eller måtte kjenne til ved kjøpet.
(2) Har kjøperen før kjøpet undersøkt tingen eller uten rimelig grunn unnlatt å etterkomme selgerens oppfordring om å undersøke den, kan kjøperen ikke gjøre gjeldende noe som han burde ha oppdaget ved undersøkelsen, med mindre selgeren har handlet grovt aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro.
(3) Reglene foran gjelder tilsvarende når kjøperen før kjøpet er gitt høve til å undersøke en prøve og mangelen angår en egenskap som skulle framgå av prøven.
Kjøperen kan ikke klage på feil ved varen som var kjent eller burde vært kjent ved kjøpet. Dette gjelder også feil som kunne vært oppdaget ved en undersøkelse av varen eller en prøve før kjøpet.AI
Tidspunkt for mangel
(1) Ved bedømmelse av om tingen har mangel, skal det tidspunktet da risikoen går over på kjøperen legges til grunn, selv om mangelen først viser seg seinere.
(2) Selgeren svarer også for mangel som oppstår seinere dersom den skyldes kontraktbrudd fra hans side. Det samme gjelder dersom selgeren ved garanti eller på annen måte har påtatt seg ansvar for at tingen vil ha angitte egenskaper eller være egnet til vanlig bruk eller en særlig bruksmåte i et tidsrom etter leveringen.
Når man skal avgjøre om en vare har en mangel, ser man på tilstanden i det øyeblikket risikoen gikk over til kjøperen. Selgeren kan likevel være ansvarlig for senere feil hvis dette skyldes kontraktsbrudd eller om det er gitt en garanti.AI
Kapittel V. Kjøperens krav ved kontraktbrudd fra selgerens side.
Forsinkelse
Innledende bestemmelse
(1) Dersom tingen ikke blir levert eller blir levert for seint, og dette ikke skyldes kjøperen eller forhold på hans side, kan han etter §§ 23 til 29 kreve oppfyllelse, heving og erstatning samt holde kjøpesummen tilbake etter § 42. Hans rett til erstatning faller ikke bort ved at han gjør gjeldende andre krav eller ved at disse ikke kan gjøres gjeldende.
(2) Dersom selgeren ikke i tide oppfyller sine plikter ellers etter kjøpet, gjelder bestemmelsene om forsinkelse tilsvarende så langt de passer, likevel ikke § 25 (2) og (3).
Hvis varen ikke blir levert eller kommer for sent, og det ikke er kjøperens feil, kan kjøperen kreve at varen leveres, heve kjøpet eller kreve erstatning. Kjøperen kan også holde tilbake betalingen.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 juni 2002 nr. 34 (ikr. 1 juli 2002).
Se ogsåKjøpsloven § 23Kjøpsloven § 29Kjøpsloven § 42Kjøpsloven § 25
Rett til oppfyllelse
(1) Kjøperen kan fastholde kjøpet og kreve oppfyllelse. Dette gjelder ikke om det foreligger en hindring som selgeren ikke kan overvinne, eller for så vidt oppfyllelse vil medføre så stor ulempe eller kostnad for selgeren at det står i vesentlig misforhold til kjøperens interesse i at selgeren oppfyller.
(2) Faller vanskene bort innen rimelig tid, kan kjøperen kreve oppfyllelse når ikke dette etter den tid som er gått, vil være vesentlig mer tyngende eller få en annen karakter enn selgeren kunne forutse eller det for øvrig vil være urimelig å kreve oppfyllelse.
(3) Kjøperen taper sin rett til oppfyllelse om han venter urimelig lenge med å fremme kravet.
Kjøperen kan kreve at selgeren leverer det som er avtalt. Dette gjelder ikke dersom det er umulig, eller hvis det vil være altfor kostbart eller vanskelig for selgeren sammenlignet med kjøperens behov.AI
Forespørsel
Dersom selgeren spør om kjøperen tross forsinkelsen vil motta levering, eller underretter kjøperen om at han vil levere innen en angitt tid, men kjøperen ikke svarer innen rimelig tid etter at han har fått meldingen, kan han ikke heve om oppfyllelse skjer innen den tid som er angitt.
Hvis selgeren spør om kjøperen fortsatt vil ha varen, eller gir beskjed om når varen leveres, må kjøperen svare innen rimelig tid. Svarer ikke kjøperen, kan varen ikke heves dersom den blir levert innen den angitte tiden.AI
Heving
(1) Kjøperen kan heve kjøpet når forsinkelsen medfører vesentlig kontraktbrudd.
(2) Kjøpet kan også heves dersom selgeren ikke leverer innen en rimelig tilleggsfrist for oppfyllelse som kjøperen har fastsatt.
(3) Mens tilleggsfristen løper kan ikke kjøperen heve, med mindre selgeren har sagt at han ikke vil oppfylle innen fristen.
En kjøper kan heve kjøpet hvis selgeren er forsinket og dette er et vesentlig kontraktbrudd. Det er også mulig å heve dersom selgeren ikke leverer innen en rimelig tilleggsfrist satt av kjøperen.AI
Heving av tilvirkingskjøp
Gjelder kjøpet en ting som skal tilvirkes særskilt for kjøperen etter hans oppgaver eller ønsker, og kan selgeren derfor ikke uten vesentlig tap disponere tingen på annen måte, kan kjøperen bare heve dersom forsinkelsen medfører at hans formål med kjøpet blir vesentlig forfeilet.
Ved kjøp av en ting som er spesiallaget etter kjøperens ønsker, er det strengere krav for å heve kjøpet. Kjøperen kan bare heve dersom forsinkelsen gjør at formålet med kjøpet blir vesentlig forfeilet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 28 feb 2014 nr. 2 (ikr. 1 nov 2014 iflg. res. 29 aug 2014 nr. 1119).
Erstatning
(1) Kjøperen kan kreve erstatning for det tap han lider som følge av forsinkelse fra selgerens side. Dette gjelder likevel ikke så langt selgeren godtgjør at forsinkelsen skyldes hindring utenfor hans kontroll som han ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.
(2) Beror forsinkelsen på en tredjemann som selgeren har gitt i oppdrag helt eller delvis å oppfylle kjøpet, er selgeren fri for ansvar bare om også tredjemann ville være fritatt etter regelen i første ledd. Det samme gjelder om forsinkelsen beror på en leverandør som selgeren har brukt, eller på noen annen i tidligere salgsledd.
(3) Ansvarsfrihet gjelder så lenge hindringen virker. Faller hindringen bort, kan ansvar gjøres gjeldende dersom selgeren da plikter å oppfylle men ikke gjør dette.
(4) Reglene foran i paragrafen her omfatter ikke slikt indirekte tap som nevnt i § 67 (2).
(5) Kjøperen kan i alle høve kreve erstatning dersom forsinkelsen eller tapet skyldes feil eller forsømmelse på selgerens side.
Kjøper kan få erstatning for økonomisk tap hvis selgeren er forsinket. Selgeren kan slippe ansvar hvis forsinkelsen skyldes en uforutsigbar hendelse utenfor selgerens kontroll. Dette gjelder også for feil gjort av selgerens leverandører.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 28 feb 2014 nr. 2 (ikr. 1 nov 2014 iflg. res. 29 aug 2014 nr. 1119).
Opplysningsplikt om hindring
Hindres selgeren å oppfylle kjøpet til rett tid, skal han gi kjøperen melding om hindringen og dens virkning på muligheten for å oppfylle. Får kjøperen ikke slik melding innen rimelig tid etter at selgeren fikk eller burde fått kjennskap til hindringen, kan kjøperen kreve erstattet tap som kunne vært unngått om han hadde fått meldingen i tide.
Hvis selgeren ikke kan levere varen til avtalt tid, må selgeren gi beskjed om dette til kjøperen. Dersom beskjed ikke gis innen rimelig tid, kan kjøperen kreve erstatning for tap som kunne vært unngått.AI
Frist for å heve
Er tingen levert for seint kan kjøperen ikke heve kjøpet, med mindre han gir selgeren melding om kravet innen rimelig tid etter at han fikk vite om leveringen.
Hvis en vare leveres for sent, kan kjøperen bare heve kjøpet dersom det gis beskjed til selgeren innen rimelig tid etter at kjøperen fikk vite om leveringen.AI
Innledende bestemmelse
(1) Dersom det foreligger mangel og denne ikke skyldes kjøperen eller forhold på hans side, kan han etter §§ 31 til 40 kreve retting, omlevering, prisavslag, heving og erstatning samt holde kjøpesummen tilbake etter § 42. Hans rett til erstatning faller ikke bort ved at han gjør gjeldende andre krav eller ved at disse ikke kan gjøres gjeldende.
(2) For andre feil ved selgerens oppfyllelse gjelder reglene om mangler så langt de passer.
Hvis varen har en mangel som ikke er kjøperens feil, kan kjøperen kreve retting, ny vare, prisavslag, heving eller erstatning. Kjøperen kan også holde tilbake betalingen. Krav om erstatning gjelder uavhengig av andre krav.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 juni 2002 nr. 34 (ikr. 1 juli 2002).
Kjøperens undersøkelse etter leveringen
(1) Etter levering skal kjøperen så snart han etter forholdene har rimelig høve til det, undersøke tingen slik god skikk tilsier.
(2) Framgår det at tingen skal transporteres fra leveringsstedet, kan kjøperen vente med å undersøke den til den er kommet fram til bestemmelsesstedet.
(3) Endrer kjøperen bestemmelsesstedet mens tingen er undervegs, eller sender han den videre uten at han har hatt rimelig høve til å undersøke den, og selgeren ved kjøpet kjente eller burde ha kjent til muligheten for slik omdirigering eller videresending, kan undersøkelsen utsettes til tingen er kommet fram til det nye bestemmelsesstedet.
Kjøperen skal undersøke varen så snart det er rimelig etter levering. Hvis varen skal transporteres, kan undersøkelsen vente til varen når målet. Dette gjelder også ved videresending hvis selgeren var kjent med dette.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 juni 2002 nr. 34 (ikr. 1 juli 2002).
Reklamasjon
(1) Kjøperen taper sin rett til å gjøre en mangel gjeldende dersom han ikke innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget den, gir selgeren melding som angir hva slags mangel det gjelder.
(2) Reklamerer kjøperen ikke innen to år etter den dag da han overtok tingen, kan han ikke seinere gjøre mangelen gjeldende. Dette gjelder ikke dersom selgeren ved garanti eller annen avtale har påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid.
Kjøperen må gi selgeren beskjed innen rimelig tid etter at en mangel ble oppdaget for å kunne klage. Det er en generell frist på to år fra tingen ble overtatt, med mindre selgeren har gitt en lengre garanti eller avtale.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 juni 2002 nr. 34 (ikr. 1 juli 2002).
Unntak fra reklamasjonsreglene
Uansett §§ 31 og 32 kan kjøperen gjøre mangelen gjeldende dersom selgeren har opptrådt grovt aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro.
Kjøperen kan klage på en mangel selv om fristene for reklamasjon er utgått, dersom selgeren har opptrådt grovt aktløst eller i strid med redelighet og god tro.AI
Krav på retting og omlevering (avhjelp)
(1) Kjøperen kan kreve at selgeren for egen rekning retter mangel dersom dette kan skje uten å volde selgeren urimelig kostnad eller ulempe. Selgeren kan isteden foreta omlevering etter § 36.
(2) Kjøperen kan kreve omlevering når mangelen er vesentlig. Dette gjelder ikke dersom det foreligger hindring eller misforhold som nevnt i § 23. Omlevering kan heller ikke kreves når kjøpet gjelder en ting som foreligger ved kjøpet og har slike egenskaper at den ut fra partenes forutsetninger ikke med rimelighet kan erstattes med en annen.
(3) Oppfyller ikke selgeren sin plikt til å rette eller omlevere, kan kjøperen kreve erstatning for sine forsvarlige utgifter ved å få mangelen rettet.
Kjøper kan kreve at selger reparerer en mangel eller leverer en ny vare. Selger kan velge reparasjon hvis det ikke blir urimelig dyrt eller vanskelig. Ved vesentlige mangler kan kjøper kreve ny vare, med visse unntak.AI
Melding om krav på retting eller omlevering (avhjelp)
Kjøper taper sitt krav på retting eller omlevering dersom han ikke gir selgeren melding om kravet sammen med reklamasjon etter § 32 eller innen rimelig tid deretter. Kjøperen har likevel kravet i behold dersom selgeren har opptrådt grovt aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro.
Kjøperen må gi beskjed om krav på retting eller omlevering sammen med reklamasjonen, eller kort tid etterpå, for ikke å miste retten til dette. Kravet beholdes likevel dersom selgeren har opptrådt grovt aktløst eller i strid med redelighet og god tro.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 juni 2002 nr. 34 (ikr. 1 juli 2002).
Se ogsåKjøpsloven § 32
Selgerens rett til retting eller omlevering (avhjelp)
(1) Selv om kjøperen ikke krever det, kan selgeren for egen kostnad rette mangel eller foreta omlevering, når dette kan skje uten vesentlig ulempe for kjøperen og uten risiko for at kjøperen ikke får dekket sine utlegg av selgeren.
(2) Dersom selgeren spør om kjøperen vil godta retting eller omlevering, eller underretter kjøperen om at han vil rette eller omlevere innen en angitt tid, men kjøperen ikke svarer innen rimelig tid etter at han har fått meldingen, kan selgeren foreta det nødvendige innen den tid som er angitt.
(3) Selgeren kan ikke gjøre gjeldende at han ikke har fått høve til å rette eller omlevere, dersom kjøperen har sørget for å få rettet mangelen og det etter forholdene ville være urimelig å kreve at han ventet på selgerens retting eller omlevering.
Selgeren kan i visse tilfeller fikse en mangel eller levere en ny vare selv om kjøperen ikke har bedt om det. Dette forutsetter at det ikke er til stor ulempe for kjøperen. Hvis kjøperen ikke svarer på forespørsel om utbedring, kan selgeren i noen tilfeller gjennomføre dette.AI
Prisavslag eller heving etter manglende avhjelp
(1) Dersom retting eller omlevering ikke kommer på tale eller ikke blir foretatt innen rimelig tid etter at kjøperen har klaget over mangelen, kan kjøperen kreve prisavslag eller heve kjøpet etter §§ 38 eller 39. Dette gjelder ikke dersom kjøperen avslår avhjelp som han plikter å motta.
(2) Kjøperen kan ikke kreve prisavslag ved kjøp av brukte ting på auksjon.
Hvis selgeren ikke fikser eller bytter en vare innen rimelig tid etter en klage, kan kjøperen kreve prisavslag eller heve kjøpet. Dette gjelder ikke hvis kjøperen nekter å motta nødvendig utbedring. Prisavslag kan ikke kreves ved kjøp av brukte ting på auksjon.AI
Prisavslag
Har tingen mangel, kan kjøperen kreve prisavslag slik at forholdet mellom nedsatt og avtalt pris svarer til forholdet mellom tingens verdi i mangelfull og kontraktmessig stand på leveringstiden.
Hvis en vare har en mangel, kan kjøperen be om et prisavslag. Prisavslaget skal gjenspeile forskjellen mellom varens verdi med mangelen og varens verdi uten mangelen på leveringstidspunktet.AI
Heving
(1) Kjøperen kan heve kjøpet dersom mangelen medfører vesentlig kontraktbrudd.
(2) Kjøperen kan ikke heve kjøpet med mindre han gir selgeren melding om heving innen rimelig tid etter at han fikk eller burde ha fått kjennskap til mangelen, eller etter utløpet av den frist som kan følge av krav eller melding etter §§ 34 eller 36. Dette gjelder likevel ikke dersom selgeren har opptrådt grovt aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro.
Kjøperen kan heve kjøpet dersom det er et vesentlig kontraktbrudd på grunn av en mangel. Heving må skje innen rimelig tid etter at mangelen ble kjent, med mindre selgeren har opptrådt grovt aktløst eller i strid med god tro.AI
Erstatning
(1) Kjøperen kan kreve erstatning for det tap han lider som følge av mangel ved tingen, for så vidt selgeren ikke godtgjør at det forhold at leveringen er mangelfull, skyldes hindring som nevnt i § 27. Reglene ellers i §§ 27 og 28 gjelder tilsvarende.
(2) Reglene i første ledd omfatter ikke slikt indirekte tap som nevnt i § 67 (2).
(3) Kjøperen kan i alle høve kreve erstatning dersom
a) mangelen eller tapet skyldes feil eller forsømmelse fra selgers side eller
b) tingen allerede på avtaletiden avvek fra det som er tilsikret av selgeren.
En kjøper kan kreve erstatning for tap som følge av mangler ved en vare. Dette gjelder med mindre selgeren kan bevise at mangelen skyldes en hindring utenfor selgerens kontroll. Kjøperen har alltid krav på erstatning hvis mangelen skyldes selgerens feil eller hvis varen ikke var som lovet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 28 feb 2014 nr. 2 (ikr. 1 nov 2014 iflg. res. 29 aug 2014 nr. 1119).
Se ogsåKjøpsloven § 27Kjøpsloven § 28Kjøpsloven § 67referert av 2 →
Rettsmangler. Andre tredjemannskrav
(1) Har tredjemann eiendomsrett, panterett eller annen rett i tingen (rettsmangel), gjelder reglene om mangler tilsvarende dersom det ikke følger av avtalen at kjøperen skal overta tingen med den begrensning tredjemanns rett medfører. Toårsfristen for reklamasjon i § 32 (2) gjelder likevel ikke.
(2) Kjøperen kan i alle høve kreve erstatning for tap som følge av rettsmangel som forelå ved kjøpet og som han verken kjente eller burde ha kjent til.
(3) Gjør tredjemann krav på å ha rett i tingen og dette bestrides, gjelder reglene i første og andre ledd tilsvarende når kravet ikke er klart ugrunnet.
(4) For tredjemannskrav som bygger på immaterialrett gjelder reglene i første ledd tilsvarende.
Hvis noen andre har rettigheter i tingen som er kjøpt, regnes dette som en mangel med mindre annet er avtalt. Kjøperen kan kreve erstatning for tap hvis rettsmangelen var ukjent ved kjøpet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 21 juni 2002 nr. 34 (ikr. 1 juli 2002), 28 feb 2014 nr. 2 (ikr. 1 nov 2014 iflg. res. 29 aug 2014 nr. 1119).
Kjøperens tilbakeholdsrett
Har kjøperen krav som følger av selgerens kontraktbrudd, kan kjøperen holde tilbake så mye av kjøpesummen som vil sikre at han får kravet dekket.
Hvis selgeren har brutt kontrakten, kan kjøperen beholde deler av betalingen. Dette gjøres for å sikre at kjøperen får dekket kravene sine.AI
Kontraktbrudd ved del av tingen
(1) Gjelder selgerens kontraktbrudd bare en del av det solgte, får reglene i kapitlet her anvendelse på denne del. Kjøperen kan heve kjøpet i sin helhet når kontraktbruddet er vesentlig for hele kjøpet.
(2) Må selgeren etter forholdene antas å ha avsluttet sin levering enda ikke alt er levert, får reglene om mangler anvendelse.
Hvis bare en del av det som er kjøpt har en mangel, gjelder reglene om kontraktsbrudd for denne delen. Kjøperen kan heve hele kjøpet dersom feilen er vesentlig for hele handelen.AI
Levering etter hvert
(1) Skal selgeren levere etter hvert og er det kontraktbrudd ved en enkelt dellevering, kan kjøperen heve for denne levering etter reglene om heving.
(2) Gir kontraktbruddet kjøperen god grunn til å rekne med at det vil inntre kontraktbrudd som vil gi hevingsrett ved seinere leveringer, kan han på dette grunnlag heve for slike leveringer dersom det skjer innen rimelig tid.
(3) Dersom kjøperen hever for en enkelt levering, kan han samtidig heve kjøpet for tidligere eller seinere leveringer som på grunn av sammenhengen mellom leveringene ikke vil kunne brukes til formål som partene forutsatte på avtaletiden.
Hvis varer skal leveres i flere omganger og det er feil med en levering, kan kjøperen heve kjøpet for denne leveringen. Kjøperen kan også heve fremtidige leveringer hvis det er grunn til å tro at det vil oppstå alvorlige feil igjen. Heving kan også gjelde andre leveringer som blir ubrukelige når én levering heves.AI
Kapittel VI. Kjøperens plikter.
Kjøpesummens størrelse
Er kjøp inngått uten at prisen følger av avtalen, skal kjøperen betale gjengs pris på avtaletiden for samme slags ting solgt under tilsvarende forhold, for så vidt prisen ikke er urimelig. Er det ingen slik gjengs pris, må kjøperen betale det som er rimelig under omsyn til tingens art og godhet og tilhøva ellers.
Hvis man har kjøpt noe uten å avtale pris, skal man betale den vanlige markedsprisen for lignende varer. Hvis det ikke finnes en vanlig pris, skal man betale et rimelig beløp basert på varen og situasjonen.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 juni 2002 nr. 34 (ikr. 1 juli 2002).
(1) Skal kjøpesummen fastsettes etter tall, mål eller vekt, legges til grunn mengden på det tidspunkt da risikoen for tingen går over på kjøperen.
(2) Er prisen fastsatt etter vekt, trekkes først vekten av innpakningen fra.
Når prisen bestemmes av mengde, vekt eller mål, gjelder mengden på det tidspunktet kjøperen overtar risikoen for varen. Hvis varen veies, skal vekten av emballasjen trekkes fra.AI
Har kjøperen fått rekning eller nota, er han bundet av den pris som er oppført, om han ikke innen rimelig tid sier fra at han ikke godtar den. Dette gjelder ikke når lavere pris følger av avtale eller den oppførte pris er urimelig.
Hvis du mottar en regning eller nota, må du si fra innen rimelig tid dersom du er uenig i prisen. Gjør du ikke det, er du bundet av prisen. Dette gjelder ikke hvis prisen er urimelig eller hvis det er avtalt en lavere pris.AI
(1) Kjøpesummen skal betales på selgerens forretningssted (i tilfelle bosted jf § 83). Dersom betaling skal skje mot overlevering av tingen eller dokument, skal det gjøres på det sted overleveringen skjer.
(2) Plikten til å betale kjøpesummen omfatter også plikt etter avtalen til å akseptere veksel, stille remburs, bankgaranti eller annen sikkerhet samt å treffe andre tiltak for å få betalt kjøpesummen.
(3) Selgeren svarer for økte kostnader i forbindelse med betalingen som skyldes at han har flyttet sitt forretningssted etter at kjøpet ble inngått.
Kjøpesummen skal betales på selgerens forretningssted eller der varen leveres. Kjøper må også stille sikkerhet for betalingen dersom dette er avtalt. Selger må dekke ekstra kostnader hvis forretningsstedet flyttes etter kjøpet.AI
Se ogsåKjøpsloven § 83
(1) Følger ikke betalingstiden av avtalen, skal kjøperen betale når selgeren krever det, men ikke før tingen blir overlevert kjøperen eller stilt til hans rådighet i samsvar med avtalen og loven.
(2) Før kjøperen betaler har han likevel rett til å få undersøke tingen på vanlig måte, når dette ikke er uforenlig med den avtalte framgangsmåte for levering og betaling av kjøpesummen. Kjøperen kan ikke som følge av en slik undersøkelse utsette betalingen med mer enn 30 dager, med mindre selgeren uttrykkelig har godkjent dette.
(3) Dersom det brukes konnossement ved transporten av tingen til bestemmelsesstedet, eller transporten til kjøperen for øvrig skjer på slike vilkår at selgeren ikke kan rå over tingen etter betalingen, kan betaling kreves mot konnossement, fraktbrev eller annet bevis for at tingen blir transportert på slike vilkår. Dette gjelder selv om tingen ikke er kommet fram eller kjøperen ikke har hatt høve til å undersøke den.
Hvis det ikke er avtalt betalingstid, skal kjøperen betale når selgeren krever det, men først etter at varen er levert. Kjøperen har som hovedregel rett til å undersøke varen før betaling.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 15 feb 2013 nr. 8 (ikr. 16 mars 2013 iflg. res. 15 feb 2013 nr. 173).
Kjøperen skal
a) yte slik medvirkning som det er rimelig å vente av ham for at selgeren skal kunne oppfylle kjøpet, og
b) overta tingen ved å hente eller motta den.
Kjøperen plikter å samarbeide slik at selgeren kan levere varen. I tillegg skal kjøperen ta imot tingen ved å hente den eller motta den.AI
Kapittel VII. Selgerens krav ved kontraktbrudd fra kjøperens side.
Innledende bestemmelse
(1) Dersom kjøperen ikke betaler eller oppfyller sine øvrige plikter etter avtalen eller loven, og dette ikke beror på selgeren eller forhold på hans side, kan selgeren kreve oppfyllelse, heving og erstatning etter bestemmelsene i kapitlet her. Han kan også holde tilbake ytelse etter § 10 samt kreve rente etter § 71.
(2) Oppfyller ikke kjøperen sin plikt til å overta tingen, og beror dette ikke på selgeren eller forhold på hans side, gjelder isteden reglene i §§ 55, 57 (2) og 58.
(3) Selgerens rett til erstatning og rente faller ikke bort ved at han gjør gjeldende andre krav eller ved at disse ikke kan gjøres gjeldende.
Hvis kjøperen ikke betaler eller følger avtalen, kan selgeren kreve at avtalen holdes, heve kjøpet eller kreve erstatning. Selgeren kan også holde tilbake varen og kreve renter. Dette gjelder så lenge det ikke er selgeren som er årsaken til problemet.AI
Se ogsåKjøpsloven § 10Kjøpsloven § 71Kjøpsloven § 55Kjøpsloven § 57
Rett til oppfyllelse ved å kreve betaling. Avbestilling
(1) Selgeren kan fastholde kjøpet og kreve at kjøperen betaler kjøpesummen. Dette gjelder likevel ikke så lenge betalingen hindres av stans i samferdselen eller betalingsformidlingen eller annet forhold utenfor kjøperens kontroll og som han ikke kan overvinne.
(2) Avbestiller kjøperen ting som skal tilvirkes særskilt for ham, kan selgeren ikke fastholde kjøpet ved å fortsette tilvirkingen, gjøre andre forberedelser til leveringen samt kreve betaling, med mindre avbrudd ville føre med seg betydelig ulempe for ham eller risiko for at han ikke får erstattet tap som avbestillingen medfører. Kan selgeren ikke fastholde kjøpet, utmåles erstatning for tap som følge av avbestillingen i samsvar med reglene i kapittel X.
(3) Er tingen ennå ikke levert, taper selgeren sin rett til å kreve oppfyllelse om han venter urimelig lenge med å fremme kravet.
Selgeren kan som hovedregel kreve betaling for et kjøp, med mindre betalingen er hindret av forhold utenfor kjøperens kontroll. Ved avbestilling av spesiallagde varer kan selgeren i visse tilfeller ikke fortsette produksjonen. Selgeren mister retten til å kreve betaling dersom han venter urimelig lenge med å kreve dette.AI
Rett til oppfyllelse ved å kreve medvirkning til kjøpet
Om selgerens rett til å kreve oppfyllelse av kjøperens plikt til å medvirke til kjøpet gjelder § 23 tilsvarende.
Selgeren kan kreve at kjøperen bidrar slik at kjøpet kan gjennomføres. Reglene for dette er de samme som når kjøperen kan kreve at selgeren oppfyller sin del av avtalen.AI
Se ogsåKjøpsloven § 23
Heving når kjøperen ikke betaler
(1) Selgeren kan heve kjøpet på grunn av forsinket betaling dersom kjøperens kontraktbrudd er vesentlig.
(2) Kjøpet kan også heves dersom kjøperen ikke betaler kjøpesummen innen en rimelig tilleggsfrist som selgeren har fastsatt for oppfyllelse.
(3) Mens tilleggsfristen løper kan selgeren ikke heve, med mindre kjøperen har sagt at han ikke vil oppfylle innen fristen.
(4) Er tingen allerede overtatt av kjøperen, kan selgeren bare heve dersom han har tatt forbehold om det eller kjøperen avviser tingen.
Selgeren kan heve kjøpet dersom kjøperen ikke betaler og dette er et vesentlig kontraktsbrudd. Kjøpet kan også heves hvis betaling ikke skjer innen en rimelig tilleggsfrist. Heving kan være begrenset dersom kjøperen allerede har overtatt tingen.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 28 feb 2014 nr. 2 (ikr. 1 nov 2014 iflg. res. 29 aug 2014 nr. 1119).
Heving når kjøperen ikke medvirker
(1) Selgeren kan heve kjøpet når kjøperen ikke medvirker til kjøpet, dersom kontraktbruddet er vesentlig. Selgeren kan på samme vilkår heve kjøpet når kjøperen ikke overtar tingen etter § 50 bokstav (b) og selgeren har en særlig interesse i å bli av med den.
(2) Kjøpet kan også heves når kjøperen innen en rimelig tilleggsfrist som selgeren har fastsatt for oppfyllelse,
a) ikke medvirker til kjøpet, eller
b) ikke overtar tingen i tilfelle hvor selgeren har en særlig interesse i å bli av med den.
(3) Mens tilleggsfristen løper kan selgeren ikke heve, med mindre kjøperen har sagt at han ikke vil oppfylle innen fristen.
Selgeren kan heve kjøpet dersom kjøperen ikke medvirker eller ikke overtar tingen, forutsatt at kontraktsbruddet er vesentlig eller selgeren har en særlig interesse i å bli av med tingen. Heving kan også skje etter at en rimelig tilleggsfrist er utløpt.AI
Levering etter hvert
(1) Skal selgeren levere etter hvert og kjøperen betale eller medvirke i tilsvarende poster, og det er kontraktbrudd fra kjøperens side ved en enkelt levering, kan selgeren heve for denne levering etter reglene i §§ 54 og 55.
(2) Gir kontraktbruddet selgeren god grunn til å rekne med at det vil inntre kontraktbrudd som vil gi hevingsrett ved seinere leveringer, kan han på dette grunnlag heve for disse leveringer dersom det skjer innen rimelig tid.
Hvis en kjøper bryter avtalen ved en delleveranse, kan selgeren heve kjøpet for denne leveringen. Dersom dette gir grunn til å tro at fremtidige leveringer også vil bli misligholdt, kan selgeren heve for disse også.AI
Erstatning
(1) Selgeren kan kreve erstatning for det tap han lider som følge av forsinkelse med betalingen fra kjøperens side. Dette gjelder likevel ikke så langt kjøperen godtgjør at forsinkelsen skyldes stans i samferdselen eller betalingsformidlingen eller annen hindring utenfor kjøperens kontroll og som han ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. Reglene ellers i § 27 (2) og (3) gjelder tilsvarende.
(2) Selgeren kan kreve erstatning etter reglene i § 27 for det tap han lider som følge av at
a) kjøperen ikke medvirker ved oppfyllelsen av kjøpet, eller
b) kjøperen ikke i rett tid overtar tingen etter § 50 bokstav (b), i tilfelle hvor selgeren har en særlig interesse i å bli av med tingen.
Selgeren kan kreve erstatning hvis kjøperen er forsinket med betalingen, ikke samarbeider ved kjøpet eller ikke henter varen i tide når selgeren har en særlig interesse i dette. Erstatning gis ikke dersom forsinkelsen skyldes hendelser utenfor kjøperens kontroll.AI
Opplysningsplikt om hindring
Hindres kjøperen i å oppfylle kjøpet til rett tid, skal han gi selgeren melding om hindringen og dens virkning på muligheten for å oppfylle. Får selgeren ikke slik melding innen rimelig tid etter at kjøperen fikk eller burde ha fått kjennskap til hindringen, kan selgeren kreve erstattet tap som kunne vært unngått om han hadde fått meldingen i tide.
Hvis kjøperen blir hindret i å gjennomføre kjøpet i tide, må kjøperen informere selgeren om dette. Dersom meldingen ikke gis innen rimelig tid, kan selgeren kreve erstatning for tap som kunne vært unngått.AI
Selgerens frist for å heve
Er kjøpesummen betalt, kan selgeren ikke heve kjøpet med mindre han gir kjøperen melding om det:
a) ved forsinkelse, før han fikk vite om oppfyllelsen fra kjøperens side, eller
b) ved annet kontraktbrudd, innen rimelig tid etter at han fikk eller burde ha fått kjennskap til kontraktbruddet, eller etter at rimelig tilleggsfrist som følger av § 55 (2) er gått ut.
Hvis kjøpesummen er betalt, kan selgeren normalt ikke heve kjøpet. Det finnes unntak ved forsinkelse eller andre kontraktsbrudd, forutsatt at selgeren gir melding innen rimelig tid.AI
Se ogsåKjøpsloven § 55
Spesifikasjon
(1) Skal kjøperen bestemme tingens form, mål eller andre egenskaper og han ikke gjør det til avtalt tid eller innen rimelig tid etter å ha fått oppfordring fra selgeren, kan selgeren selv gjøre det i samsvar med hva han må anta er kjøperens interesse. Dette hindrer ikke selgeren i å gjøre gjeldende andre krav som han har.
(2) Selgeren må opplyse kjøperen om de spesifikasjoner han vil bruke og gi kjøperen en rimelig frist til å endre spesifikasjonene. Gjør ikke kjøperen dette i tide etter å ha fått selgerens melding, blir selgerens spesifikasjoner bindende.
Hvis kjøperen ikke bestemmer hvordan varen skal være innen avtalt eller rimelig tid, kan selgeren ta avgjørelsen selv. Selgeren må da informere om valgene og gi kjøperen tid til å endre dem før beslutningen blir bindende.AI
Kapittel VIII. Fellesregler om forventet kontraktbrudd, insolvens m m.
Forventet kontraktbrudd
(1) Dersom det etter kjøpet framgår av en parts handlemåte eller av en alvorlig svikt i hans kredittverdighet eller evne til å oppfylle at han ikke kommer til å oppfylle en vesentlig del av sine plikter, kan den annen part innstille sin oppfyllelse og holde sin ytelse tilbake.
(2) Har selgeren allerede sendt tingen og viser det seg forhold på kjøperens side som nevnt i første ledd, kan han hindre at tingen blir overgitt til kjøperen eller hans bo. Dette gjelder selv om kjøperen eller boet har mottatt transportdokument.
(3) Den part som innstiller oppfyllelsen eller hindrer at tingen blir overgitt, må straks varsle den annen part. Blir varsel ikke gitt, kan den annen part kreve erstattet tap som kunne vært unngått om han var blitt varslet.
(4) Part som har innstilt sin oppfyllelse eller hindret at tingen blir overgitt, må fortsette oppfyllelsen dersom den annen part stiller betryggende sikkerhet for sin oppfyllelse.
Hvis det er stor sannsynlighet for at motparten ikke vil oppfylle en vesentlig del av avtalen, kan man stoppe sin egen levering eller betaling. Den som stopper oppfyllelsen må varsle motparten straks. Oppfyllelsen må gjenopptas dersom det blir stilt betryggende sikkerhet.AI
Heving ved forventet kontraktbrudd
(1) Er det før tiden for oppfyllelse klart at det vil inntre kontraktbrudd som vil gi en part hevingsrett, kan han heve kjøpet allerede før tiden for oppfyllelse. Hevingen kan avverges dersom den annen part straks stiller betryggende sikkerhet for at kjøpet vil bli oppfylt.
(2) Når tiden tillater det, skal den part som akter å heve, varsle den annen part så denne får høve til å skaffe sikkerhet for å unngå heving.
Hvis det er helt tydelig at motparten ikke vil oppfylle avtalen, kan man heve kjøpet før tiden. Hevingen kan stoppes dersom den andre parten gir sikkerhet for at kjøpet blir gjennomført.AI
Insolvensbehandling
Kommer en av partene under insolvensbehandling, gjelder bestemmelsene i dekningsloven kapittel 7.
Hvis en av partene i et kjøpsforhold kommer under insolvensbehandling, er det reglene i dekningsloven kapittel 7 som gjelder.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 3 sep 1999 nr. 72 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 3 sep 1999 nr. 983).
Kapittel IX. Fellesregler om heving eller omlevering.
Virkninger
(1) Når kjøpet heves faller partenes plikt til å oppfylle kjøpet bort.
(2) Er kjøpet helt eller delvis oppfylt fra noen av sidene, kan det mottatte kreves tilbakeført. En part kan likevel holde tilbake det han har mottatt inntil den annen gir tilbake det han har fått. Tilsvarende gjelder når parten har krav på erstatning eller rente og betryggende sikkerhet ikke blir stilt.
(3) Skal selgeren omlevere, kan kjøperen holde tilbake det han har mottatt, inntil omlevering skjer.
(4) Hevingen har ingen betydning for avtalevilkår om forretningshemmeligheter, om løsning av tvister eller om partenes rettigheter og plikter som følge av hevingen.
Hvis et kjøp heves, slipper partene å gjennomføre avtalen. Det som er mottatt kan kreves tilbake, men man kan holde på det man har fått til motparten leverer tilbake sitt. Ved omlevering kan kjøperen beholde varen til ny vare kommer.AI
Avkasting og rente ved tilbakeføring
(1) Heves kjøpet, skal kjøperen godskrive selgeren avkasting som han har hatt av tingen og gi rimelig vederlag for vesentlig nytte han ellers har hatt av den.
(2) Dersom selgeren skal betale kjøpesummen tilbake, plikter han å betale rente etter § 71 fra den dag han mottok betalingen.
Hvis et kjøp heves, må kjøperen betale selgeren for avkastning og nytte av tingen. Selgeren må betale renter på kjøpesummen fra det tidspunktet betalingen ble mottatt.AI
Se ogsåKjøpsloven § 71
Tap av krav på heving og omlevering
(1) Kjøperen kan heve kjøpet eller kreve omlevering bare dersom han leverer tingen tilbake i vesentlig samme stand og mengde som han mottok den. Han taper likevel ikke retten til å heve eller kreve omlevering dersom
a) årsaken til at det er umulig å tilbakelevere tingen i vesentlig samme stand og mengde, er tingens egen beskaffenhet eller annet forhold som ikke beror på kjøperen;
b) tingen helt eller delvis er gått til grunne eller forringet som følge av handling som trengs for å undersøke om tingen har mangel; eller
c) tingen helt eller delvis er solgt videre i vanlig omsetning eller er forbrukt eller forandret av kjøperen under forutsatt bruk før han oppdaget eller burde ha oppdaget den mangel som er årsak til avvisingen.
(2) Kjøperen taper heller ikke retten til å heve kjøpet eller kreve omlevering dersom han ved tilbakeleveringen erstatter den verdireduksjon tingen har hatt.
For å heve et kjøp eller få en ny vare, må kjøperen som hovedregel levere varen tilbake i samme stand og mengde som ved mottak. Retten til dette bevares dersom varen er endret av årsaker kjøperen ikke kan kontrollere, eller dersom kjøperen betaler for verditapet.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 28 feb 2014 nr. 2 (ikr. 1 nov 2014 iflg. res. 29 aug 2014 nr. 1119).
Kapittel X. Erstatningens omfang. Rente.
Omfanget av erstatning
Alminnelig regel
(1) Erstatning for kontraktbrudd fra en parts side skal svare til det tap, herunder utlegg, prisforskjell og tapt fortjeneste, som den annen part er påført ved kontraktbruddet. Dette gjelder likevel bare tap som en med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av kontraktbruddet.
(2) Som indirekte tap reknes:
a) tap som følge av minsket eller bortfalt produksjon eller omsetning (driftsavbrudd)
b) tap som følge av at tingen ikke kan nyttiggjøres som forutsatt (avsavn)
c) tapt fortjeneste som følge av at en kontrakt med tredjemann faller bort eller ikke blir riktig oppfylt, men bare for så vidt kjøperen uten rimelig grunn lar være å foreta dekningskjøp eller treffe andre tiltak for å unngå eller minske tapet
d) tap som følge av skade på annet enn salgstingen selv og gjenstander som den brukes til framstilling av eller som har nær og direkte sammenheng med dens forutsatte bruk.
(3) Reglene i andre ledd gjelder ikke
a) kostnader ved vanlige tiltak som kompenserer at salgstingen er forsinket eller har mangler,
b) kostnader ved tiltak som begrenser annet tap enn det som andre ledd omfatter, eller
c) erstatning utbetalt til en forbrukerkjøper etter reglene i forbrukerkjøpsloven § 34.
Ved kontraktsbrudd skal erstatningen dekke det økonomiske tapet som motparten har blitt påført. Dette gjelder kun for tap som med rimelighet kunne vært forutsett.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 juni 2002 nr. 34 (ikr. 1 juli 2002).
Prisforskjell ved dekningstransaksjon
Dersom kjøpet heves og kjøperen foretar dekningskjøp eller selgeren dekningssalg på forsvarlig måte og innen rimelig tid etter hevingen, legges kjøpesummen og prisen etter dekningstransaksjonen til grunn når prisforskjell skal reknes ut.
Hvis et kjøp heves og det gjøres et nytt kjøp eller salg på en forsvarlig måte og innen rimelig tid, brukes prisen fra dette nye kjøpet eller salget for å regne ut prisforskjellen.AI
Prisforskjell når det ikke foreligger dekningstransaksjon
(1) Er kjøpet hevet uten at det foretas dekning som nevnt i § 68, og er det gjengs pris for tingen, legges kjøpesummen og den gjengse pris på hevingstiden til grunn når prisforskjell skal reknes ut. Blir kjøpet hevet etter at tingen er overtatt, skal isteden gjengs pris ved overtakelsen legges til grunn.
(2) Som gjengs pris anses prisen på leveringsstedet for ting av samme slag eller, om det ikke gjelder noen gjengs pris der, på et annet sted som med rimelighet kan likestilles med dette, likevel slik at omsyn tas til forskjell i transportkostnader.
Hvis et kjøp heves uten at det er kjøpt en erstatningsvare, beregnes prisforskjellen ut fra kjøpesummen og gjengs pris. Tidspunktet for når prisen fastsettes avhenger av om varen var overtatt eller ikke.AI
Se ogsåKjøpsloven § 68
Plikt til å begrense tap. Lemping av ansvaret
(1) Den part som påroper kontraktbrudd fra den annens side, skal ved rimelige tiltak begrense sitt tap. Forsømmer han dette, må han selv bære den tilsvarende del av tapet.
(2) Erstatning kan settes ned dersom den vil virke urimelig for den ansvarlige part ut fra tapets størrelse i forhold til det tap som vanligvis oppstår i liknende tilfelle, og tilhøva ellers.
Den som krever erstatning for et kontraktsbrudd, må prøve å begrense tapet sitt. Hvis man ikke gjør dette, kan man miste deler av erstatningen. Erstatningen kan også settes ned dersom beløpet anses som urimelig.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 28 feb 2014 nr. 2 (ikr. 1 nov 2014 iflg. res. 29 aug 2014 nr. 1119).
Betales ikke kjøpesummen eller annet utestående beløp i tide, skal skyldneren svare rente etter lov 17 desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m m.
Hvis kjøpesummen eller andre utestående beløp ikke blir betalt i tide, skal den som skylder pengene betale renter. Rentene skal beregnes etter loven om renter ved forsinket betaling.AI
Kapittel XI. Omsorg for tingen.
Selgerens plikt til omsorg
Dersom kjøperen ikke henter eller tar imot tingen i rett tid eller forhold ellers på hans side har medført at den ikke er overgitt til ham, skal selgeren for kjøperens rekning dra slik omsorg for tingen som er rimelig etter tilhøva, såframt han har tingen i sin varetekt eller for øvrig kan ta vare på den.
Hvis kjøperen ikke henter varen i tide, må selgeren passe på den på en rimelig måte. Kostnadene for dette skal betales av kjøperen.AI
Kjøperens plikt til omsorg
(1) Vil kjøperen avvise en ting som han har overtatt, skal han for selgerens rekning dra slik omsorg for den som er rimelig etter tilhøva.
(2) Vil kjøperen avvise en ting som er sendt til ham og stilt til hans rådighet på bestemmelsesstedet, skal han ta vare på den for selgerens rekning, såframt han kan gjøre dette uten å betale kjøpesummen eller pådra seg urimelig kostnad eller ulempe. Dette gjelder likevel ikke dersom selgeren eller noen på hans vegne kan ta seg av tingen på bestemmelsesstedet.
Hvis en kjøper avviser en vare han har mottatt, skal han passe på den på selgerens regning. Dette gjelder også for varer sendt til kjøperen, så lenge det ikke medfører urimelige kostnader eller ulemper for kjøperen.AI
Forvaring hos tredjemann
En part som plikter å dra omsorg for tingen, kan la tredjemann forvare den for den annen parts rekning, såframt kostnadene ikke er uforsvarlige. Parten er fri for ansvar når forvareren er forsvarlig valgt og har mottatt tingen.
Den som har ansvaret for en ting, kan betale noen andre for å oppbevare den for motpartens regning. Dette er lov så lenge kostnadene ikke er uforsvarlige. Den som leverer tingen til oppbevaring, er ikke ansvarlig hvis oppbevareren er forsvarlig valgt.AI
Erstatning og sikkerhet for kostnader
Den som drar omsorg for tingen for motpartens rekning, har rett til dekning av forsvarlige kostnader til dette. Han kan holde tingen tilbake inntil kostnadene dekkes eller betryggende sikkerhet stilles.
Den som passer på en ting for en annen, har rett til å få dekket rimelige utgifter til dette. Tingen kan holdes tilbake til utgiftene er betalt eller det er stilt sikkerhet for dem.AI
Salg
(1) En part som plikter å dra omsorg for tingen, har rett til å selge den dersom han ikke uten vesentlig kostnad kan ta vare på den, eller den annen part venter urimelig lenge med å overta den eller betale kjøpesummen eller kostnadene med oppbevaringen.
(2) Dersom tingen er utsatt for raskt å bli ødelagt eller forringet, eller det vil være uforholdsmessig kostbart å ta vare på den, skal den så vidt mulig selges.
(3) Salg skal skje på forsvarlig måte. Når det er mulig, skal den annen part gis rimelig varsel om at tingen vil bli solgt.
En part som har ansvar for en ting, kan selge den hvis det er for dyrt å ta vare på den, eller hvis den andre parten drøyer med betaling eller overtakelse. Tingen skal selges på en forsvarlig måte, og den andre parten skal varsles hvis mulig.AI
Annen disposisjon enn salg
Har en part rett til å selge tingen etter § 76, men kan den ikke selges eller er det klart at salgsutbyttet ikke ville dekke salgskostnadene, kan parten rå over den på forsvarlig måte. Den annen part skal så vidt mulig gis varsel.
Hvis en gjenstand ikke kan selges, eller salget ikke vil lønne seg, kan den som har tingen disponere over den på en forsvarlig måte. Den andre parten skal få beskjed om dette så langt det er mulig.AI
Regnskap og godskriving av utbytte
Omsorgsparten skal godskrive den annen part det som er innvunnet ved salg eller på annen måte samt gi ham regnskap over sine kostnader. Overskott tilfaller den annen part.
Den som har ansvaret for tingen, skal gi den andre parten pengene som er tjent ved salg eller annen bruk. Det skal også legges fram et regnskap over kostnadene, og alt overskudd tilfaller den andre parten.AI
Kapittel XII. Utbytte og annen avkasting.
Avkasting av tingen
Avkasting som tingen gir før den avtalte leveringstid, tilfaller selgeren, når det ikke var grunn til å rekne med at den ville falle seinere. Avkasting som tingen gir deretter, tilfaller kjøperen, når det ikke var grunn til å rekne med at den ville falle tidligere.
Regelen bestemmer hvem som skal ha utbytte eller annen avkasting fra en ting. Selgeren får avkasting som kommer før levering, og kjøperen får avkasting som kommer etter levering.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 juni 2002 nr. 34 (ikr. 1 juli 2002).
Aksjer
Kjøp av aksje omfatter det utbytte som ikke var forfalt før kjøpet. Det samme gjelder rett til å tegne nye aksjer når retten ikke kunne nyttes før kjøpet.
Når man kjøper en aksje, følger utbytte som ikke var forfallt før kjøpet med i handelen. Det samme gjelder retten til å kjøpe nye aksjer dersom denne retten ikke kunne brukes før kjøpet.AI
Rentebærende fordring
Kjøp av rentebærende fordring omfatter de renter som er påløpt, men ikke forfalt ved den avtalte leveringstid. Motverdien av slike renter skal betales som tillegg til kjøpesummen når ikke fordringen er solgt som usikker.
Ved kjøp av en rentebærende fordring er renter som er opptjent, men ikke forfalt, inkludert i kjøpet. Disse rentene skal betales i tillegg til kjøpesummen, med mindre fordringen er solgt som usikker.AI
Kapittel XIII. Visse alminnelige bestemmelser.
Risikoen for sending av meldinger
Dersom en part gir melding i samsvar med loven og avsender den på en måte som er forsvarlig etter forholdene, og ikke annet framgår, kan avsenderen gjøre gjeldende at meldingen er gitt i tide selv om det oppstår forsinkelse eller feil under framsendingen eller meldingen ikke når fram til den annen part.
En melding regnes som gitt i tide dersom den er sendt på en forsvarlig måte, selv om den blir forsinket, inneholder feil eller ikke når fram til mottakeren.AI
Forretningssted
(1) Når en parts forretningssted har betydning og han har mer enn ett forretningssted, legges det forretningssted til grunn som har den nærmeste tilknytning til kjøpet, hensett til slike forhold som partene forutsatte på den tid da kjøpet ble inngått.
(2) Dersom en part ikke har forretningssted med tilknytning til kjøpet, legges isteden hans bosted til grunn.
Hvis en part har flere forretningssteder, brukes det stedet som er nærmest knyttet til kjøpet. Dersom det ikke finnes et forretningssted knyttet til kjøpet, brukes personens bosted.AI
Kapittel XIV. Krav mot tidligere salgsledd.
Vilkår for krav mot tidligere salgsledd
(1) Kjøperen kan gjøre krav som følge av mangel gjeldende mot et tidligere salgsledd, for så vidt tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av selgeren.
(2) Ved salg mellom enkeltpersoner når kjøpet ikke hovedsakelig er knyttet til deres næringsvirksomhet, kan kjøperen uansett avtale også gjøre krav gjeldende mot tidligere yrkessalgsledd etter forbrukerkjøpsloven § 35.
En kjøper kan i visse tilfeller rette krav om mangler mot tidligere selgere i salgskjeden. Ved salg mellom privatpersoner kan kjøperen også ha rett til å rette krav mot tidligere profesjonelle selgere.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 21 juni 2002 nr. 34 (ikr. 1 juli 2002).
Se ogsåForbrukerkjøpsloven § 35omtalt i 2 kilder →referert av 2 →
Reklamasjon
(1) Kjøperen må gjøre sitt krav mot tidligere salgsledd gjeldende innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen og seinest innen de reklamasjonsfrister som gjelder i forholdet mellom forgjengeren og det tidligere salgsledd.
(2) Kjøperen må så snart det er rimelig høve til det underrette salgsleddet om hva han krever.
(3) I den grad kjøperen i forbrukerkjøp gjør gjeldende krav mot selgeren som også kunne ha vært gjort gjeldende mot et tidligere yrkessalgsledd, gjelder reklamasjonsfristen i forbrukerkjøpsloven § 27 annet ledd for videre mangelskrav fra selgeren mot det tidligere yrkessalgsleddet. Bestemmelsen her gjelder tilsvarende for videre krav mellom tidligere yrkessalgsledd som følge av at forbrukerkjøperen har gjort gjeldende mangelskrav.
En kjøper kan rette krav mot tidligere salgsledd dersom varen har en mangel. Kravet må fremsettes innen rimelig tid etter at mangelen ble oppdaget, og innen gitte reklamasjonsfrister.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 13 juni 1997 nr. 43 (ikr. 1 juli 1998), 21 juni 2002 nr. 34 (ikr. 1 juli 2002), 28 feb 2014 nr. 2 (ikr. 1 nov 2014 iflg. res. 29 aug 2014 nr. 1119).
Se ogsåForbrukerkjøpsloven § 27
Ansvar for opplysning etter § 18
Når tilvirker eller annen person i tidligere salgsledd har gitt opplysning som nevnt i § 18 (2), er han ansvarlig for tap kjøperen lider på grunn av opplysningen, i tilfelle solidarisk med selgeren. Reglene i § 40 gjelder tilsvarende.
Hvis en produsent eller andre i tidligere salgsledd har gitt feil opplysninger, kan de bli ansvarlige for kjøperens tap. Dette ansvaret kan deles med selgeren.AI
Kapittel XV. Internasjonalt kjøp.
FN-konvensjonen om internasjonale løsørekjøp
FN-konvensjonen 11. april 1980 om kontrakter for internasjonale løsørekjøp gjelder som norsk lov.
FN-konvensjonen om kontrakter for internasjonale løsørekjøp gjelder som norsk lov.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 28 feb 2014 nr. 2 (ikr. 1 nov 2014 iflg. res. 29 aug 2014 nr. 1119).
Kapittel XVI. Ikrafttredelse. Oppheving av tidligere lov.
(1) Loven trer i kraft fra den dag Kongen fastsetter.
(2) Fra samme tid oppheves lov 24 mai 1907 nr. 2 om kjøb.
(3) Kongen kan bestemme at særreglene om internasjonalt kjøp, jf § 5 og kapittel XV, skal tre i kraft til en annen tid enn loven ellers.
(4) Den nye lov får bare anvendelse på avtaler som sluttes etter at den er trådt i kraft.
Loven trer i kraft fra en dato fastsatt av Kongen. Den erstatter en eldre lov om kjøp og gjelder kun for avtaler som er inngått etter at loven har trådt i kraft.AI
Noter (2)
- EndringEndret ved lov 21 juni 2002 nr. 34 (ikr. 1 juli 2002), tidligere § 99, 28 feb 2014 nr. 2 (ikr. 1 nov 2014 iflg. res. 29 aug 2014 nr. 1119), tidligere § 100.
- Note 1Fra 1 jan 1989 iflg. res. 8 juli 1988 nr. 554 .
Se ogsåKjøpsloven § 5
Kapittel I. Virkeområde og alminnelige bestemmelser.
IVirkeområde.
(1) Konvensjonen her skal gjelde for avtaler om kjøp av ting mellom parter som har sitt forretningsted i ulike stater:
a) når disse stater er tilsluttet konvensjonen; eller
b) når det følger av de internasjonale-privatrettslige regler at loven i en konvensjonstat skal gjelde for kjøpet.
(2) Det har ingen betydning at partene har sitt forretningsted i ulike stater dersom dette ikke framgår av avtalen, tidligere forretningsforhold mellom partene eller av opplysninger de har gitt før eller på den tid da avtalen ble sluttet.
(3) Det skal ikke tas omsyn til partenes nasjonalitet eller til deres eller avtalens sivile eller kommersielle karakter når konvensjonens anvendelse skal fastlegges.
Konvensjonen gjelder ikke for:
a) kjøp av ting til personlig bruk for kjøperen, hans familie eller husstand, med mindre selgeren før eller på avtaletiden verken visste eller burde ha visst at tingen ble kjøpt til noe slikt formål;
b) salg på auksjon;
c) salg ved tvangsfullbyrding eller etter lovpåbud;
d) kjøp av aksjer, verdipapirer, omsetningspapirer eller penger;
e) kjøp av skip, fartøy, luftputefartøy eller luftfartøy;
f) kjøp av elektrisk kraft.
(1) Bestilling av ting som skal tilvirkes eller frambringes, reknes som kjøp når ikke bestilleren påtar seg å skaffe en vesentlig del av de materialer som trengs for slik tilvirking eller framstilling.
(2) Konvensjonen gjelder ikke avtale hvor forpliktelsene til den part som skaffer varen, for den overveiende del består i å utføre arbeid eller andre tjenester.
Konvensjonen regulerer bare inngåelsen av kjøpavtalen og de rettigheter og plikter for kjøper og selger som oppstår av en slik kontrakt. Særlig gjelder den ikke, med mindre annet er uttrykkelig bestemt i konvensjonen:
a) gyldigheten av avtalen eller av noen av dens bestemmelser eller gyldigheten av sedvane;
b) den virkning som avtalen kan ha for eiendomsretten til salgstingen.
Konvensjonen gjelder ikke selgerens ansvar for død eller personskade som salgstingen måtte volde en person.
Partene kan bestemme at konvensjonen ikke skal få anvendelse, eller de kan fravike eller endre virkningene av dens bestemmelser, artikkel 12 unntatt.
IIAlminnelige bestemmelser.
(1) Ved tolkingen av konvensjonen skal det tas omsyn til dens internasjonale karakter og til behovet for å fremme dens ensartete anvendelse og vørnad for redelighet og god tro i internasjonal handel.
(2) Spørsmål om forhold som går inn under konvensjonen, men som den ikke uttrykkelig løser, avgjøres i samsvar med de generelle prinsipper konvensjonen bygger på, eller, dersom slike prinsipper mangler, i samsvar med det lands lov som skal anvendes etter reglene i den internasjonale privatrett.
(1) I forhold til konvensjonen skal en parts utsagn og opptreden ellers tolkes i samsvar med hans hensikt dersom den andre parten forsto eller ikke kunne være uvitende om meningen.
(2) Dersom foregående ledd ikke kan anvendes, skal en parts utsagn og opptreden ellers tolkes i samsvar med den forståelse som en fornuftig person i samme egenskap og stilling som den andre parten ville hatt under de samme forhold.
(3) Når en skal fastslå hensikten til en part og den forståelse en fornuftig person ville ha hatt, tas det omsyn til alle relevante forhold i saken, derunder forhandlinger, eventuell praksis som partene har fulgt seg imellom, handelsbruk samt partenes etterfølgende opptreden.
(1) Partene er bundet av handelsbruk som de har godtatt og praksis som de har fulgt seg imellom.
(2) Når ikke annet er avtalt, anses partene å ha godtatt i sin avtale eller for sin avtaleinngåelse handelsbruk som de kjente eller burde ha kjent til, og som i internasjonal handel er allment kjent og regelmessig fulgt av parter ved tilsvarende avtaler innenfor vedkommende handelsgren.
Ved anvendelsen av konvensjonen skal:
(a) når en part har mer enn ett forretningsted, det forretningsted legges til grunn som har den nærmeste tilknytning til avtalen og dens oppfyllelse, hensett til slike tilhøve som partene kjente eller forutsatte før eller på avtaletiden.
(b) når en part ikke har noe forretningsted, hans bosted legges til grunn.
En kjøpavtale behøver ikke å sluttes eller bekreftes skriftlig og er ikke undergitt noe annet formkrav. Den kan bevises på enhver måte, også ved vitnemål.
De bestemmelser i artikkel 11, artikkel 29 eller Del II som tillater å inngå, endre eller avtale opphør av en kjøpavtale eller tillater å framsette tilbud, aksept eller annet dispositivt utsagn på annen måte enn skriftlig, gjelder ikke når en av partene har sitt forretningssted i en konvensjonstat som har avgitt erklæring som nevnt i art 96 i konvensjonen. Partene kan ikke fravike artikkelen her eller endre dens virkninger.
I konvensjonen omfatter uttrykket «skriftlig» også telegram og telex.
Kapittel II. Avtaleinngåelse.
(1) Et forslag om å inngå en kjøpavtale rettet til en eller flere bestemte personer, reknes som et tilbud dersom det er tilstrekkelig presist i sitt innhold og angir tilbyderens vilje om å bli bundet i tilfelle aksept. Et forslag er tilstrekkelig presist dersom det angir tingen og uttrykkelig eller underforstått fastsetter eller gir anvisning på å fastsette mengden og kjøpesummen.
(2) Et forslag rettet til en ubestemt personkrets, blir å anse bare som en oppfordring om å komme med tilbud, med mindre den som framsetter forslaget klart gir uttrykk for det motsatte.
(1) Et tilbud får virkning når det kommer fram til mottakeren.
(2) Et tilbud kan trekkes tilbake, selv om det er gjort ugjenkallelig, såframt tilbaketrekningen kommer fram til mottakeren før eller samtidig med tilbudet.
(1) Inntil avtale er inngått kan et tilbud kalles tilbake dersom tilbakekallet kommer fram til mottakeren før han har sendt en aksept.
(2) Et tilbud kan likevel ikke kalles tilbake:
a) dersom det angir, enten ved å sette en bestemt akseptfrist eller på annen måte, at det er ugjenkallelig; eller
b) dersom det var rimelig for mottakeren å rekne med at tilbudet var ugjenkallelig og han har handlet i tillit til det (innrettet seg etter tilbudet).
Et tilbud, selv om det er ugjenkallelig, faller bort når et avslag kommer fram til tilbyderen.
(1) En erklæring eller annen opptreden av mottakeren som angir at han godtar et tilbud, skal reknes som en aksept. Taushet eller passivitet er i seg selv ikke tilstrekkelig til å gjelde som aksept.
(2) Aksept av et tilbud får virkning når aksepten kommer fram til tilbyderen. Aksepten er ikke virksom dersom den ikke kommer fram til tilbyderen innen den frist han har fastsatt, eller, om ingen frist er satt, innen en rimelig tid alt etter tilhøva ved kontraktforholdet og etter hvor rask meddelelsesmåte tilbyderen har brukt. Et muntlig tilbud må aksepteres straks, om ikke annet kan utledes av tilhøva.
(3) Dersom det framgår av tilbudet, den praksis partene har fulgt seg imellom, eller av handelsbruk at mottakeren kan akseptere ved å utføre en handling, til dømes ved å sende tingen eller betale kjøpesummen, uten å underrette tilbyderen, blir aksepten virksom når handlingen er utført, forutsatt at det skjer innen den frist som er angitt i foregående paragraf.
(1) Et svar på et tilbud som foregir å være en aksept, men som inneholder tillegg, begrensninger eller andre endringer, reknes som avslag på tilbudet og er å anse som et mottilbud (nytt tilbud).
(2) Dersom et svar på et tilbud som foregir å være en aksept, inneholder tilleggvilkår eller avvikende bestemmelser som ikke vesentlig endrer innholdet av tilbudet, skal svaret likevel reknes som aksept, med mindre tilbyderen uten urimelig opphold muntlig eller skriftlig gjør innvendinger mot uoverensstemmelsen. Gjør han ikke det, er avtalevilkåra de vilkår som framgår av tilbudet med de endringer aksepten inneholder.
(3) Tilleggvilkår og avvikende bestemmelser som gjelder bl.a. kjøpesummen, betalingen, salgstingens egenskaper og mengde (kvalitet og kvantitet), leveringsted og leveringtid, omfanget av en parts erstatningansvar overfor den andre eller avgjørelse (bileggelse) av tvister mellom partene, anses å endre innholdet av tilbudet vesentlig.
(1) En akseptfrist som tilbyderen har fastsatt i et telegram eller et brev, løper fra det tidspunkt da telegrammet er levert inn for sending eller fra det tidspunkt brevet viser, eller, om brevet ikke viser noen slik dato, fra dateringen på konvolutten. En akseptfrist som tilbyderen har gitt i telefon, telex eller annet øyeblikkelig meddelelsesmiddel, løper fra det tidspunkt da tilbudet når fram til mottakeren.
(2) Offisielle helgedager eller fridager som faller innenfor akseptfristen, reknes med i den fastsatte fristen. Men dersom en melding om aksept ikke kan leveres på tilbyderens adresse siste dagen av akseptfristen, fordi denne dag er offisiell helgedag eller fridag på tilbyderens forretningsted, forlenges akseptfristen til den første etterfølgende virkedag.
(1) En aksept som kommer for seint får likevel virkning som aksept dersom tilbyderen uten opphold muntlig eller skriftlig underretter tilbudsmottakeren (akseptanten) om dette.
(2) Dersom et brev eller annet skriftstykke som inneholder en forsinket aksept, viser at det ble sendt under slike forhold at det ville ha kommet fram i tide om framsendingen hadde gått normalt, skal den seine aksepten likevel ha virkning som aksept, med mindre tilbyderen uten opphold muntlig eller skriftlig underretter tilbudsmottakeren om at han anser sitt tilbud bortfalt.
En aksept kan trekkes tilbake dersom tilbaketrekningen kommer fram til tilbyderen før eller på samme tid som aksepten ville ha fått virkning.
En avtale er inngått på det tidspunkt da en aksept av et tilbud får virkning i samsvar med bestemmelsene i konvensjonen her.
I forhold til denne del av konvensjonen anses et tilbud, en aksept eller et annet dispositivt utsagn for å ha «kommet fram» til («nådd») mottakeren når det er gitt muntlig til ham eller levert på noen annen måte til ham personlig, til hans forretningsted eller postadresse eller, om han ikke har forretningsted eller postadresse, til hans bopel.
Kapittel III. Kjøp av ting.
IAlminnelige bestemmelser.
Kontraktbrudd fra en av partene er vesentlig dersom det medfører slik skade for den annen part at han i betydelig grad blir fratatt det han etter avtalen hadde rett til å forvente, med mindre den part som misligholder ikke forutså det skadelige resultatet og en fornuftig mann i samme egenskap og stilling og under samme forhold heller ikke ville ha forutsett det.
En erklæring om å heve avtalen er bare virksom dersom den andre parten blir gitt melding om det.
Når ikke annet er uttrykkelig bestemt i denne Del av konvensjonen, og en melding, anmodning eller annen underretning blir gitt av en part i samsvar med denne Del og med et meddelelsesmiddel som er forsvarlig etter tilhøva, fratar det ikke denne parten retten til å gjøre underretningen gjeldende at det oppstår forsinkelse eller feil under framsendingen eller at underretningen ikke kommer fram.
Dersom en part, i samsvar med bestemmelsene i konvensjonen, har rett til å kreve at den annen part oppfyller en plikt, er en domstol bare bundet til å gi dom på direkte oppfyllelse (naturaloppfyllelse) når den ville ha gjort det etter sitt eget lands rett i liknende kjøpsforhold som ikke går inn under konvensjonen.
(1) En avtale kan endres eller bringes til opphør ved ren overenskomst mellom partene.
(2) Dersom en skriftlig avtale inneholder bestemmelse om at enhver endring eller opphør ved overenskomst bare kan skje skriftlig, kan avtalen ikke endres eller bringes til opphør ved overenskomst på annen måte. Imidlertid kan en part ved sin opptreden miste retten til å pårope en slik bestemmelse for så vidt som den annen part har innrettet seg i tillit til denne opptreden.
IISelgerens plikter.
Selgeren skal levere salgstingen, overlevere tilhørende dokumenter og overføre eiendomsretten til tingen slik som bestemt i avtalen og konvensjonen.
I
Dersom selgeren ikke skal levere salgstingen på et annet bestemt sted, består hans leveringsplikt i:
a) når kjøpavtalen innebærer transport av tingen – å overgi tingen til den første fraktfører for framsending til kjøperen;
b) når, i tilfeller som ikke går inn under foregående underparagraf, avtalen gjelder en bestemt ting eller en artbestemt vare som skal tas fra et bestemt parti eller som skal tilvirkes eller framstilles, og partene ved avtaleslutningen visste at tingen var på eller skulle tilvirkes eller framstilles på et bestemt sted – å stille tingen til kjøperens rådighet på dette sted;
c) i andre tilfeller – å stille tingen til kjøperens rådighet på det sted der selgeren hadde sitt forretningssted ved avtaleslutningen.
(1) Dersom selgeren i samsvar med avtalen eller konvensjonen overgir salgstingen til en fraktfører, og den ikke er klart identifisert i forhold til avtalen ved merking på tingen, ved transportdokumenter eller på annen måte, skal selgeren gi kjøperen melding om sendingen med spesifikasjon av tingen.
(2) Dersom selgeren plikter å ordne med sendingen av tingen, skal han inngå de nødvendige avtaler for transport til det fastsatte sted med transportmiddel som passer etter tilhøva, og på vanlige vilkår for slik transport.
(3) Dersom selgeren ikke selv plikter å tegne transportforsikring for tingen, skal han på kjøperens oppfordring forsyne denne med alle tilgjengelige opplysninger som trengs for å tegne slik forsikring.
Selgeren skal levere salgstingen:
a) dersom en dag er fastsatt i eller kan utledes fra avtalen, på denne dag;
b) dersom et tidsrom er fastsatt i eller kan utledes fra avtalen, når som helst i dette tidsrom om det ikke følger av tilhøva at det er opp til kjøperen å velge dagen; eller
c) i alle andre tilfeller, innen rimelig tid etter avtaleslutningen.
Dersom selgeren plikter å overlevere dokumenter vedrørende salgstingen, skal han overlevere dem til den tid, på det sted og i den stand som avtalen fastsetter. Har selgeren overlevert dokumentene før denne tid, kan han fram til dette tidspunkt avhjelpe enhver mangel ved dokumentene, såframt utøvelsen av denne rett ikke volder kjøperen urimelig ulempe eller urimelig utgift. Kjøperen beholder imidlertid sin rett til å kreve erstatning etter reglene i konvensjonen.
II
(1) Selgeren skal levere ting i den mengde og av den godhet og type som avtalen krever, og i slik pakning eller beholder som avtalen krever.
(2) Har ikke partene avtalt noe annet, er salgstingen bare avtalemessig når den:
a) passer til de formål som ting av samme type vanligvis brukes til;
b) passer til et bestemt formål som uttrykkelig eller underforstått er gjort kjent for selgeren ved avtaleslutningen, unntatt hvor forholdene viser at kjøperen ikke holdt seg til selgerens sakkunnskap og omdømme, eller hvor det etter tilhøva var urimelig for ham å gjøre det;
c) har de egenskaper som ting selgeren har holdt fram for kjøperen som prøve eller modell;
d) er pakket eller emballert på den måten som er vanlig for slike ting, eller hvor det ikke er noen slik måte, på en måte som er egnet til å bevare og beskytte tingen.
(3) Selgeren er ikke ansvarlig etter underparagrafene (a) til (d) i foregående paragraf for noen mangel ved salgstingen som kjøperen ved avtaleslutningen kjente eller ikke kunne ha vært ukjent med.
(1) Selgeren er ansvarlig i samsvar med avtalen og konvensjonen for enhver mangel som foreligger på den tid da risikoen går over på kjøperen, selv om mangelen først viser seg seinere.
(2) Selgeren er også ansvarlig for enhver mangel som oppstår etter den tid som er angitt i foregående paragraf, og som skyldes mislighold av noen av hans plikter, herunder mislighold av garanti for at salgstingen i et visst tidsrom vil fortsette å være egnet til sitt vanlige formål eller til noe bestemt formål eller vil beholde angitte egenskaper eller kjennetegn.
Dersom selgeren har levert ting før den fastsatte leveringstid, kan han fram til denne tid enten levere en manglende del eller etterlevere en manglende mengde eller foreta omlevering istedenfor den leverte mangelfulle ting eller avhjelpe mangel ved den leverte ting, såframt utøvelsen av denne rett ikke volder kjøperen urimelig ulempe eller urimelig utgift. Kjøperen beholder imidlertid sin rett til å kreve erstatning etter reglene i konvensjonen.
(1) Kjøperen skal undersøke salgstingen, eller sørge for å få den undersøkt, så snart det er praktisk mulig etter tilhøva.
(2) Dersom avtalen innebærer transport av tingen, kan undersøkelsen utsettes til den er kommet fram til bestemmelsesstedet.
(3) Dersom tingen blir omdirigert i transitt eller videreekspedert av kjøperen uten at han har hatt rimelig høve til å undersøke den, og selgeren ved avtaleslutningen visste eller burde visst om muligheten for slik omdirigering eller videreekspedering, kan undersøkelsen utsettes til tingen er kommet fram til det nye bestemmelsesstedet.
(1) Kjøperen taper retten til å pårope en mangel ved salgstingen om han ikke gir selgeren varsel og angir mangelens art innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget den.
(2) I alle høve taper kjøperen retten til å pårope en mangel ved tingen dersom han ikke gir selgeren varsel om mangelen seinest innen to år fra den dag da tingen faktisk ble overgitt til kjøperen, med mindre denne tidsfrist er uforenlig med en avtalt garantitid.
Selgeren kan ikke pårope reglene i artiklene 38 og 39 når mangelen beror på faktiske forhold som han kjente eller ikke kunne ha vært ukjent med, og som han ikke gjorde kjent for kjøperen.
Selgeren skal levere ting som er fri for enhver rett for eller krav fra en tredje person, med mindre kjøperen har samtykt i å motta tingen beheftet med slik rett eller slikt krav. Er imidlertid retten eller kravet grunnet på patentrett eller annen immateriell rett, bestemmes selgerens plikter av artikkel 42.
(1) Selgeren skal levere ting som er fri for enhver rett for eller krav fra en tredje person grunnet på patentrett eller annen immateriell rett og som selgeren ved avtaleslutningen kjente eller ikke kunne ha vært ukjent med, såframt retten eller kravet bygger på patentrett eller annen immateriell rett etter loven i den stat:
a) der tingen skal videreselges eller brukes, såframt partene ved avtaleslutningen reknet med at tingen ville bli videresolgt eller brukt i denne stat; eller
b) i alle andre tilfeller, der kjøperen har sitt forretningsted.
(2) Selgerens plikter etter foregående paragraf gjelder ikke i tilfeller hvor:
a) kjøperen ved avtaleslutningen kjente eller ikke kunne ha vært ukjent med retten eller kravet; eller
b) retten eller kravet følger av at selgeren har fulgt tekniske tegninger, beskrivelser, formler eller andre slike spesifikasjoner som kjøper har skaffet til veie.
(1) Kjøperen taper retten til å pårope reglene i artikkel 41 eller artikkel 42 om han ikke gir selgeren varsel og angir arten av den tredje persons rett eller krav innen rimelig tid etter at han ble eller burde blitt merksom på retten eller kravet.
(2) Selgeren kan ikke pårope reglene i foregående paragraf dersom han kjente til den tredje persons rett eller krav og arten av retten eller kravet.
Uansett reglene i artikkel 39 paragraf (1) og artikkel 43 paragraf (1) kan kjøperen kreve prisavslag i samsvar med artikkel 50 eller kreve erstatning, unntatt for tap av fortjeneste, såframt han har en rimelig unnskyldning for ikke å ha gitt varsel som fastsatt.
III
(1) Dersom selgere ikke oppfyller en av sine plikter etter kjøpavtalen eller konvensjonen, kan kjøperen:
a) utøve de rettigheter som er fastsatt i artikkelen 46 til 52;
b) kreve erstatning som fastsatt i artiklene 74 til 77.
(2) Kjøperen taper ikke noen rett han måtte ha til å kreve erstatning, ved at han gjør andre beføyelser gjeldende.
(3) Selgeren kan ikke innrømmes noen henstand (nådefrist) av en domstol eller voldgiftdomstol når kjøperen gjør gjeldende en misligholdbeføyelse.
(1) Kjøperen kan kreve at selgeren oppfyller sine plikter, med mindre kjøperen har gjort gjeldende en misligholdbeføyelse som er uforenlig med dette krav.
(2) Er ikke salgstingen avtalemessig, kan kjøperen kreve omlevering bare når mangelen utgjør vesentlig kontraktbrudd og krav om omlevering er reist enten i forbindelse med varsel gitt etter artikkel 39 eller innen rimelig tid deretter.
(3) Er ikke salgstingen avtalemessig, kan kjøperen kreve mangelen utbedret ved reparasjon med mindre dette er urimelig alle forhold tatt i betraktning. Krav om reparasjon må settes fram enten i forbindelse med varsel gitt etter artikkel 39 eller innen rimelig tid deretter.
(1) Kjøperen kan fastsette en rimelig tilleggfrist for oppfyllelse av selgerens plikter.
(2) Med mindre kjøperen har mottatt varsel fra selgeren om at denne ikke vil oppfylle avtalen innen slik fastsatt frist, kan kjøperen ikke gjøre gjeldende noen misligholdbeføyelse så lenge denne fristen løper. Kjøperen taper imidlertid ikke ved dette noen rett han måtte ha til å kreve erstatning for forsinket oppfyllelse.
(1) Med forbehold av artikkel 49 kan selgeren, selv etter leveringstidens utløp, på egen kostnad avhjelpe enhver manglende oppfyllelse av sine plikter, såframt han kan gjøre dette uten urimelig forsinkelse og uten å volde kjøperen urimelig ulempe eller usikkerhet når det gjelder tilbakebetaling fra selgeren av utlegg som kjøperen har hatt. Kjøperen beholder imidlertid sin rett til å kreve erstatning etter reglene i konvensjonen.
(2) Dersom selgeren oppfordrer kjøperen å gi til kjenne om han vil godta oppfyllelse, og kjøperen ikke svarer innen rimelig tid, kan selgeren foreta oppfyllelse innen den tid som er angitt i hans forespørsel. Kjøperen kan ikke i løpet av dette tidsrom gjøre gjeldende noen misligholdbeføyelse som er uforenlig med selgerens oppfyllelse.
(3) En melding fra selgeren om at han vil foreta oppfyllelse innen en angitt tid, anses som en oppfordring etter foregående paragraf om at kjøperen tilkjennegir sitt standpunkt.
(4) Selgerens oppfordring eller melding etter paragraf (2) eller (3) i artikkelen her får bare virkning når den er mottatt av kjøperen.
(1) Kjøperen kan erklære avtalen hevet:
a) dersom selgerens manglende oppfyllelse av en plikt etter avtalen eller konvensjonen her utgjør vesentlig kontraktbrudd; eller
b) ved unnlatt levering, dersom selgeren ikke leverer salgstingen innen utløpet av tilleggfrist som kjøperen har fastsatt i samsvar med artikkel 47 paragraf (1) eller erklærer at han ikke kommer til å levere innen utløpet av slik fastsatt frist.
(2) Men når selgeren har levert salgstingen, taper kjøperen retten til å heve avtalen, med mindre han gjør dette:
a) ved forsinket levering, innen rimelig tid etter at han ble merksom på at levering har funnet sted;
b) ved annet kontraktbrudd enn forsinkelse, innen rimelig tid: i) etter at han fikk vite eller burde ha fått vite om kontraktbruddet; ii) etter utløpet av tilleggfrist fastsatt av kjøperen i samsvar med artikkel 47 paragraf (1), eller etter at selgeren har erklært at han ikke vil oppfylle innen en slik tilleggfrist; eller iii) etter utløpet av tilleggfrist angitt av selgeren i samsvar med artikkel 48 paragraf (2), eller etter at kjøperen har erklært at han ikke vil godta oppfyllelse.
Dersom salgstingen ikke er avtalemessig og uansett om kjøpesummen allerede er betalt, kan kjøperen kreve prisavslag i samme forhold som verdien på leveringstiden av den faktisk leverte ting forholder seg til den verdien en avtalemessig ting ville hatt på samme tid. Kjøperen kan imidlertid ikke kreve prisavslag dersom selgeren i samsvar med artikkel 37 eller artikkel 48 avhjelper enhver manglende oppfyllelse av sine plikter eller om kjøperen nekter å godta selgerens avhjelp i samsvar med disse artikler.
(1) Dersom selgeren leverer bare en del av salgstingen, eller dersom bare en del av den leverte tingen er avtalemessig, gjelder artiklene 46 til 50 for så vidt angår den del som mangler eller som ikke er avtalemessig.
(2) Kjøperen kan heve avtalen i sin helhet bare dersom unnlatelsen av å foreta fullstendig levering eller avtalemessig oppfyllelse utgjør vesentlig kontraktbrudd.
(1) Dersom selgeren leverer salgstingen før den fastsatte leveringsdag, kan kjøperen velge om han vil motta eller avslå leveringen.
(2) Dersom selgeren leverer en større varemengde enn avtalt, kan kjøperen velge om han vil motta leveringen eller avslå å motta den overskytende mengde. Mottar kjøperen helt eller delvis den overskytende mengde, skal han betale for dette etter det avtalte prisgrunnlag.
Kjøperen skal betale kjøpesummen for salgstingen og motta leveringen av den slik som avtalen og konvensjonen fastsetter.
I
Kjøperens plikt til å betale kjøpesummen omfatter det å ta de skritt og ordne de formaliteter som måtte kreves etter avtalen, lov eller forskrift for at betaling kan finne sted.
Hvor en avtale er bindende sluttet uten uttrykkelig eller underforstått å fastsette kjøpesummen eller gi anvisning på hvordan kjøpesummen skal fastsettes, anses partene, i mangel av holdepunkt for det motsatte, underforstått å ha henvist til den pris som vanligvis ble tatt ved avtaleslutningen for slike ting solgt under tilsvarende forhold i vedkommende bransje.
Når prisen er fastsatt etter vekten av salgstingen, bestemmes den i tvilstilfelle etter nettovekten.
(1) Dersom kjøperen ikke plikter å betale kjøpesummen på noe annet bestemt sted, skal han betale den til selgeren:
a) på selgerens forretningsted; eller
b) om betaling skal skje mot overlevering av salgstingen eller dokumenter, på det sted der overleveringen finner sted.
(2) Selgeren må bære økte kostnader i forbindelse med betalingen som følge av at hans forretningsted er flyttet etter avtaleslutningen.
(1) Dersom kjøperen ikke plikter å betale kjøpesummen til et annet bestemt tidspunkt, skal han betale den når selgeren stiller enten salgstingen eller dokumenter som gir råderett over den, til kjøperens rådighet i samsvar med avtalen og konvensjonen her. Selgeren kan gjøre slik betaling til et vilkår for overlevering av tingen eller dokumenter.
(2) Dersom avtalen innebærer transport av tingen, kan selgeren sende den på det vilkår at tingen eller dokumenter som gir råderett over den (som representerer varen), ikke blir overlevert til kjøperen uten mot betaling av kjøpesummen.
(3) Kjøperen plikter ikke å betale kjøpesummen før han har hatt mulighet for å undersøke tingen, med mindre den avtalte framgangsmåte for levering eller betaling er uforenlig med at han gis en slik mulighet.
Kjøperen skal betale kjøpesummen på den dag som er fastsatt i eller som kan utledes fra avtalen og konvensjonen, uten at det trengs noe påkrav eller annen formalitet fra selgerens side.
II
Kjøperens plikt til å motta levering består i:
a) å gjøre alle handlinger som med rimelighet kan ventes av ham for å sette selgeren i stand til å foreta levering; og
b) å overta salgstingen.
III
(1) Dersom kjøperen ikke oppfyller en av sine plikter etter avtalen eller konvensjonen, kan selgeren:
a) utøve de rettigheter som er fastsatt i artiklene 62 til 65; eller
b) kreve erstatning som fastsatt i artiklene 74 til 77.
(2) Selgeren taper ikke noen rett han måtte ha til å kreve erstatning ved at han gjør andre beføyelser gjeldende.
(3) Kjøperen kan ikke innrømmes noen henstand (nådefrist) av en domstol eller voldgiftsrett når selgeren gjør gjeldende en misligholdbeføyelse.
Selgeren kan kreve at kjøperen betaler kjøpesummen, mottar levering eller oppfyller sine andre plikter, med mindre selgeren har gjort gjeldende en beføyelse som er uforenlig med dette krav.
(1) Selgeren kan fastsette en rimelig tilleggfrist for oppfyllelse av kjøperens plikter.
(2) Med mindre selgeren har mottatt varsel fra kjøperen om at han ikke vil oppfylle innen slik fastsatt frist, kan selgeren ikke gjøre gjeldende noen misligholdbeføyelse så lenge denne fristen løper. Selgeren taper imidlertid ikke ved dette noen rett han måtte ha til å kreve erstatning for forsinket oppfyllelse.
(1) Selgeren kan erklære kontrakten hevet:
a) dersom kjøperens manglende oppfyllelse av en plikt etter avtalen eller konvensjonen utgjør vesentlig kontraktbrudd; eller
b) dersom kjøperen ikke innen tilleggfrist som selgeren har fastsatt i samsvar med artikkel 63 paragraf (1), oppfyller sin plikt til å betale kjøpesummen eller motta levering av salgstingen, eller dersom han erklærer at han ikke vil gjøre dette innen slik fastsatt frist.
(2) Men i tilfelle hvor kjøperen har betalt kjøpesummen, taper selgeren retten til å erklære avtalen hevet om han ikke gjør dette:
a) ved forsinket oppfyllelse fra kjøperen, før selgeren er blitt merksom på at oppfyllelse har skjedd; eller
b) ved annet kontraktbrudd enn forsinkelse, innen en rimelig tid: i) etter at selgeren fikk vite eller burde ha fått vite om kontraktbruddet; eller ii) etter utløpet av en tilleggfrist fastsatt av selgeren i samsvar med artikkel 63 paragraf (1), eller etter at kjøperen har erklært at han ikke vil oppfylle sine plikter innen slik tilleggfrist.
(1) Dersom kjøperen etter avtalen skal bestemme salgstingens form, mål eller andre kjennetegn, og han ikke gir slik spesifikasjon enten på den avtalte dag eller innen rimelig tid etter å ha mottatt oppfordring fra selgeren, kan denne, uten å tape andre rettigheter han måtte ha, foreta spesifikasjonen selv i samsvar med kjøperens behov som han måtte kjenne til.
(2) Dersom selgeren foretar slik spesifikasjon selv, skal han underrette kjøperen om enkelthetene i den og fastsette en rimelig frist for kjøperen til å gi en annen spesifikasjon. Gjør ikke kjøperen dette etter å ha mottatt slik underretning og innen den fastsatte frist, er selgerens spesifikasjon bindende.
IVRisikoens overgang.
Tap av eller skade på salgstingen etter at risikoen har gått over på kjøperen, fritar ham ikke fra plikten til å betale kjøpesummen, med mindre tapet eller skaden skyldes en handling eller unnlatelse fra selgeren.
(1) Dersom kjøpavtalen innebærer transport av salgstingene og selgeren ikke plikter å overgi den på et bestemt sted, går risikoen over på kjøperen når tingen er overgitt til den første fraktfører for sending til kjøperen i samsvar med kjøpavtalen. Dersom selgeren plikter å overgi tingen til en fraktfører på et bestemt sted, går ikke risikoen over på kjøperen før tingen er overgitt til fraktføreren på dette stedet. Har selgeren rett til å beholde dokumenter som gir råderett over tingen (som representerer varen), har dette ingen virkning for risikoens overgang.
(2) Risikoen går likevel ikke over på kjøperen før salgstingen er klart identifisert i forhold til avtalen, enten ved merking av tingen, ved transportdokumenter, ved melding til kjøperen eller på annen måte.
Risikoen for ting solgt i transitt går over på kjøperen ved avtaleslutningen. Men når det framgår av forholdene, er risikoen overtatt av kjøperen fra den tid da tingen ble overgitt til den fraktfører som utstedte dokumentene om fraktavtalen. Selgeren har likevel risikoen for tap eller beskadigelse av tingen dersom han ved avtaleslutningen visste eller burde vite at tingen var tapt eller blitt skadd og ikke gjorde kjøperen merksom på dette.
(1) I tilfelle som ikke dekkes av artiklene 67 og 68, går risikoen over på kjøperen når han overtar salgstingen eller, om han ikke gjør dette til riktig tid, fra den tid da tingen er stilt til hans rådighet og han misligholder avtalen ved ikke å motta levering.
(2) Men plikter kjøperen å overta tingen på et annet sted enn selgerens forretningsted, går risikoen over når leveringstiden er inne og kjøperen kjenner til at tingen er stilt til hans rådighet på dette stedet.
(3) Dersom avtalen gjelder ting som ennå ikke er identifisert, anses ikke tingen for å være stilt til kjøperens rådighet før den er blitt klart identifisert i forhold til avtalen.
Dersom det foreligger vesentlig kontraktbrudd fra selgerens side, innskrenker ikke bestemmelsene i artiklene 67, 68 og 69 de beføyelser som kjøperen har på grunn av dette kontraktbruddet.
I
(1) En part kan utsette oppfyllelsen av sine plikter dersom det etter avtaleslutningen viser seg at den andre parten ikke vil oppfylle en vesentlig del av sine plikter som følge av:
a) en alvorlig svikt i hans evne til å oppfylle eller av hans kredittverdighet; eller
b) hans atferd i forbindelse med å førebu oppfyllelse eller med å oppfylle avtalen.
(2) Dersom selgeren allerede har sendt salgstingen før det ble klart at det forelå grunner som nevnt i foregående paragraf, kan han hindre overleveringen av tingen til kjøperen, selv om kjøperen innehar et dokument som gir han rett til å få den. Paragrafen her gjelder bare rettigheter i salgstingen i forholdet mellom kjøperen og selgeren.
(3) En part som utsetter oppfyllelsen, enten før eller etter oversendingen av salgstingen, må straks varsle den annen part om det og må fortsette oppfyllelsen dersom den annen part skaffer tilstrekkelig sikkerhet for oppfyllelsen av sine plikter.
(1) Dersom det før tiden for avtalens oppfyllelse er klart at en av partene vil begå et vesentlig kontraktbrudd, kan den annen part erklære avtalen hevet.
(2) Dersom tiden tillater det, må den parten som har til hensikt å erklære avtalen hevet, gi rimelig varsel til motparten for å sette ham i stand til å skaffe til veie tilstrekkelig sikkerhet for sin oppfyllelse.
(3) Bestemmelsene i foregående paragraf får ikke anvendelse dersom den annen part har erklært at han ikke vil oppfylle sine plikter.
(1) I tilfelle hvor det er avtalt leveringer etter hvert, og en parts sviktende oppfyllelse av sine plikter med hensyn til en del-levering utgjør et vesentlig kontraktbrudd for så vidt angår del-leveringen, kan den annen part erklære avtalen hevet for så vidt gjelder denne leveringen.
(2) Dersom en part ikke oppfyller en av sine plikter med hensyn til en del-levering, og dette gir den andre parten god grunn for å slutte at vesentlig kontraktbrudd vil inntreffe når det gjelder framtidige leveringer, kan han erklære avtalen hevet for framtiden, såframt han gjør det innen rimelig tid.
(3) En kjøper som hever avtalen for så vidt gjelder én levering, kan samtidig erklære den hevet for leveringer som allerede har funnet sted eller for framtidige leveringer, dersom disse leveringene på grunn av gjensidig sammenheng ikke kan bli brukt til formål som partene forutsatte ved avtaleslutningen.
II
Erstatning for kontraktbrudd fra en parts side består i en sum som tilsvarer det tap, medreknet tap av fortjeneste, som den andre parten har lidt som en følge av kontraktbruddet. Slik erstatning må ikke overstige det tap som den misligholdende part forutså eller burde ha forutsett ved avtaleslutningen som en mulig konsekvens av kontraktbruddet i lys av de kjensgjerninger og forhold som han da kjente til eller burde kjent til.
Blir avtalen hevet og har kjøperen foretatt dekningskjøp eller selgeren dekningssalg på en rimelig måte og innen en rimelig tid etter hevingen, kan den parten som krever erstatning gjøre krav så vel på differansen mellom kontraktprisen og prisen i dekningstransaksjonen, som på enhver ytterligere erstatning som kan dekkes i medhold av bestemmelsene i Artikkel 74.
(1) Dersom avtalen heves og salgstingen har en gjengs pris, kan den parten som krever erstatning og ikke har foretatt et dekningskjøp eller dekningssalg etter artikkel 75, gjøre krav på så vel differansen mellom prisen fastsatt i avtalen og den gjengse prisen på hevingstiden, som enhver ytterligere erstatning som kan dekkes i medhold av artikkel 74. Men dersom den parten som krever erstatning har hevet avtalen etter å ha overtatt tingen, skal den gjengse pris på overtakelsestiden legges til grunn istedenfor den gjengse pris på hevingstiden.
(2) Ved anvendelsen av foregående paragraf er den gjengse prisen den som gjelder på det stedet hvor salgstingen skulle ha vært levert, eller om det ikke er noen gjengs pris på dette stedet, den gjengse prisen på et annet sted som tjener som et rimelig alternativ, idet hensyn tas til forskjell i transportkostnader.
Den parten som påroper kontraktbrudd må ta slike skritt som etter tilhøva er rimelige for å begrense tapet, medreknet tap av fortjeneste, som følge av kontraktbruddet. Dersom han ikke gjør det, kan den misligholdende parten kreve erstatningen nedsatt med et beløp som tilsvarer den del av tapet som skulle ha vært unngått.
III
Dersom en part ikke betaler kjøpesummen eller noen annen sum som står til rest, har den andre parten rett til renter av denne summen, uten fortrengsel for krav på erstatning etter artikkel 74.
IV
(1) En part er ikke ansvarlig for manglende oppfyllelse av noen av sine plikter dersom han beviser at ikke-oppfyllelsen skyldes en hindring utenfor hans kontroll, og at han ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt hindringen i betraktning ved avtaleslutningen eller å ha unngått eller overvunnet den eller dens konsekvenser.
(2) Dersom partens ikke-oppfyllelse skyldes manglende oppfyllelse av en tredje person som han har gitt i oppdrag å oppfylle hele eller en del av kontrakten, er denne parten fritatt for ansvar bare når:
a) han er fritatt etter foregående paragraf, og
b) den tredje person som han har gitt oppdraget til også ville vært fritatt om bestemmelsene i denne paragrafen hadde fått anvendelse på ham.
(3) Fritak for ansvar etter artikkelen her har virkning så lenge hindringen foreligger.
(4) Den parten som ikke oppfyller, må gi varsel til den andre parten om hindringen og dens virkning for hans muligheter til å oppfylle. Dersom varslet ikke er mottatt av den andre parten innen en rimelig tid etter at den parten som ikke kan oppfylle visste eller burde ha visst om hindringen, er denne parten ansvarlig for skade som følge av slik manglende mottakelse.
(5) Ingen bestemmelse i artikkelen her hindrer en part i å gjøre gjeldende noe annet krav enn erstatning etter konvensjonen.
En part kan ikke pårope manglende oppfyllelse fra den andre parten for så vidt den skyldes den første parts handling eller unnlatelse.
V
(1) Heving av avtalen løser begge parter fra deres plikter etter den, med forbehold av eventuell erstatning som kan kreves. Heving er uten virkning for noen bestemmelse i avtalen om bileggelse av tvister eller om partenes rettigheter og plikter som følge av heving.
(2) En part som har oppfylt avtalen helt eller delvis, kan kreve tilbakeført fra den andre parten alt det han har levert eller betalt etter avtalen. Dersom begge partene plikter å foreta tilbakeføring, skal de gjøre det samtidig.
(1) Kjøperen taper retten til å erklære avtalen hevet eller til å kreve omlevering, dersom det er umulig for ham å tilbakeføre salgstingen i vesentlig samme stand som han mottok den.
(2) Foregående paragraf gjelder ikke dersom:
a) umuligheten av å tilbakeføre salgstingen eller å tilbakeføre den i vesentlig samme stand som den ble mottatt, ikke skyldes kjøperens handling eller unnlatelse;
b) salgstingen eller deler av den er ødelagt eller blitt forringet som følge av den undersøkelsen som er foreskrevet i artikkel 38; eller
c) salgstingen eller deler av den er blitt solgt som ledd i normal forretningsdrift eller er forbrukt eller omdannet av kjøperen under normal bruk før han oppdager mangelen eller burde ha oppdaget den.
En kjøper som etter artikkel 82 har tapt retten til å erklære avtalen hevet eller til å kreve omlevering, beholder alle andre beføyelser etter avtalen og konvensjonen.
(1) Dersom selgeren plikter å tilbakebetale kjøpesummen, må han også betale renter av den fra den dagen da kjøpesummen ble betalt.
(2) Kjøperen må godtgjøre selgeren alle fordeler som han har hatt av salgstingen eller deler av den:
a) når han må tilbakeføre tingen helt eller delvis; eller
b) når det er umulig for ham å tilbakeføre hele tingen eller en del av den eller å tilbakeføre hele eller en del av tingen i vesentlig samme stand som den er mottatt, men han likevel har erklært avtalen hevet eller krevd at selgeren skal foreta omlevering.
VI
Dersom kjøperen ikke overtar salgstingen i rett tid eller han ikke betaler kjøpesummen i tilfelle hvor betaling og levering av tingen skal foretas samtidig, og selgeren enten har tingen i sin besittelse eller på annet vis under sin kontroll, må selgeren ta slike skritt som er rimelige etter tilhøva for å ta vare på den. Han har rett til å beholde den inntil han har fått dekt sine rimelige utgifter av kjøperen.
(1) Dersom kjøperen har mottatt salgstingen og vil utøve noen rett til å avslå den etter avtalen eller konvensjonen, må han ta slike skritt som er rimelige etter tilhøva for å ta vare på den. Han har rett til å beholde den inntil han har fått dekt sine rimelige utgifter av selgeren.
(2) Dersom ting sendt til kjøperen er blitt stilt til hans rådighet på bestemmelsesstedet og han påroper retten til å avslå den, må han ta hånd om den på vegne av selgeren, såframt dette kan gjøres uten å betale kjøpesummen og uten urimelig ulempe eller urimelige utgifter. Bestemmelsene her får ikke anvendelse dersom selgeren eller en person som er bemyndiget til å ta vare på tingen på hans vegne er til stede på bestemmelsesstedet. Når kjøperen tar hånd om tingen etter paragrafen her, bestemmes hans rettigheter og plikter av foregående paragraf.
En part som plikter å ta skritt til å bevare salgstingen, kan på den andre partens kostnad anbringe tingen i et varelager tilhørende en tredje person, såframt utgiftene med dette ikke er urimelige.
(1) En part som plikter å bevare salgstingen i samsvar med artiklene 85 eller 86, kan selge den på enhver passende måte dersom det har vært en urimelig forsinkelse fra den andre parten i å ta tingen i besittelse eller i å ta den tilbake eller i å betale kjøpesummen eller utgiftene ved oppbevaringen, forutsatt at det er gitt rimelig varsel til den andre parten om hensikten å foreta salg.
(2) Dersom salgstingen er utsatt for rask forringelse eller dens bevaring ville medføre urimelige utgifter, må den part som plikter å bevare tingen i samsvar med artiklene 85 eller 86 ta rimelige skritt til å selge den. Så vidt mulig må han gi varsel til den andre parten om at han har til hensikt å selge.
(3) Den part som selger tingen har rett til å beholde av inntektene ved salget et beløp som tilsvarer rimelige utgifter med bevaringen og salget av tingen. Han må godtgjøre den andre parten restbeløpet.
Kapittel IV. Sluttbestemmelser.
De Forente Nasjoners Generalsekretær utpekes hermed til depositar for konvensjonen her.
Konvensjonen går ikke foran noen internasjonal avtale som allerede er eller vil bli inngått og som inneholder bestemmelser om forhold som reguleres av konvensjonen, forutsatt at partene har sine forretningssteder i stater som er parter i en slik avtale.
– – –
(1) En konvensjonsstat kan ved undertegning, ratifikasjon, vedtakelse, godkjenning eller tiltreding erklære at den tar forbehold om at den ikke vil være bundet av konvensjonens Del II eller Del III.
(2) En konvensjonsstat som gir en erklæring i samsvar med foregående paragraf med hensyn til konvensjonens Del II og Del III, skal ikke anses som en konvensjonsstat innenfor rammen av konvensjonens artikkel 1 paragraf (1) når det gjelder forhold som blir regulert av den Del som erklæringen gjelder for.
– – –
(1) To eller flere konvensjonsstater som har de samme eller nært beslektete rettsregler om forhold som konvensjonen regulerer, kan når som helst erklære at konvensjonen ikke skal omfatte kjøpavtaler eller inngåelse av slike i tilfelle hvor partene har sine forretningssteder i disse statene. Slike erklæringer kan gis i fellesskap eller ved separate gjensidige erklæringer.
(2) En konvensjonsstat som har de samme eller nært beslektete rettsregler som en eller flere ikke-konvensjonsstater om forhold som konvensjonen regulerer, kan når som helst erklære at konvensjonen ikke skal omfatte kjøpavtaler eller inngåelse av slike i tilfelle hvor partene har sine forretningssteder i disse statene.
(3) Dersom en stat som en erklæring etter foregående paragraf gjelder, deretter blir en konvensjonsstat, skal den avgitte erklæring, fra den dag konvensjonen trer i kraft med hensyn til den nye konvensjonsstat, ha samme virkning som en erklæring avgitt i henhold til paragraf (1), forutsatt at den nye konvensjonsstat slutter seg til en slik erklæring eller gir en separat gjensidig erklæring.
Utferdiget i Wien den 11. april nittenhundreogåtti i ett enkelt originaleksemplar, der den arabiske, kinesiske, engelske, franske, russiske og spanske tekst har samme gyldighet.
– – –
Vanlige spørsmål
✨ AI-generertForenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.
Hvilken lov gjelder ved vanlig kjøp?
Kjøpsloven gjelder for kjøp av ting, med mindre andre lover bestemmer noe annet. Forbrukerkjøp og kjøp av fast eiendom følger egne lover. Loven gjelder også for bytte av ting der det er hensiktsmessig.
Åpne § 1Gjelder loven hvis jeg bestiller noe som skal tilvirkes?
Loven gjelder når man bestiller noe som skal lages, så lenge kunden ikke leverer en viktig del av materialene. Den gjelder ikke for bygging av hus eller anlegg på eiendom, eller avtaler der arbeid og tjenester er den viktigste delen av oppdraget.
Åpne § 2Kan vi avtale noe annet enn det som står i kjøpsloven?
Kjøpsloven gjelder ikke dersom partene har avtalt noe annet. Den viker også for etablert praksis mellom partene eller bindende handelsbruk og sedvane.
Åpne § 3Gjelder loven for internasjonale kjøp av løsøre?
For internasjonale kjøp av løsøre gjelder lovens kapittel XV dersom kjøpet faller under FN-konvensjonen av 11. april 1980. Dette gjelder ikke for nordiske kjøp der både kjøper og selger har forretningssted i de nordiske landene.
Åpne § 5Hvor skal jeg hente varen jeg har kjøpt?
Varen skal være klar til henting der selgeren har sitt forretningssted eller bosted når kjøpet skjer. Hvis partene var kjent med at varen var et annet sted, skal den hentes der. Varen regnes som levert når kjøperen har tatt imot den.
Åpne § 6Når er varen levert ved et vanlig plasskjøp?
Bestemmelsen forklarer når en vare anses som levert. Tidspunktet avhenger av om varen bringes ut lokalt, sendes med fraktfører, fraktes av selgeren selv eller om det er avtalt levering til et bestemt sted.
Åpne § 7Hva må selger gjøre for at varen skal komme frem til bestemmelsesstedet?
Når selger skal sende en vare, må han sørge for transport til riktig sted på en egnet måte. Selger skal gi nødvendig informasjon om forsikring hvis kjøper ber om det, og varsle kjøper dersom varen ikke er tydelig merket med mottaker.
Åpne § 8Hva skjer hvis vi ikke har avtalt når varen skal leveres?
Hvis det ikke er avtalt noe tidspunkt for levering, skal varen leveres innen rimelig tid etter kjøpet. Ved et avtalt tidsrom kan selgeren som regel velge når varen skal leveres. Ved hentekjøp må selgeren gi beskjed om når varen er klar.
Åpne § 9Beslektede lover og forskrifter
Samme rettsområde — mest siterte først.