Hopp til innhold
Lov
Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse

Lov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse

lov/2010-06-25-28·17 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 2011-01-01Kunngjort 2010-06-25Sist endret ved lov/2025-06-10-31 fra 2026-01-01
Pensjons- og trygderett
Innhold17 paragrafer

Kapittel 1. Avtalefestet pensjon for medlemmer født i 1962 eller tidligere (gammel ordning)

§ 1

Omfang

Kapittelet gjelder avtalefestet pensjon (AFP) til arbeidstakere i stilling som gir rett til medlemskap i Statens pensjonskasse, og som ytes i et bestemt tidsrom fram til arbeidstakeren ved fylte 65 år kan få alderspensjon etter lov om Statens pensjonskasse § 21 fjerde ledd. Bestemmelsene gjelder for arbeidstakere som er født i 1962 eller tidligere.

Denne loven gjelder for avtalefestet pensjon (AFP) til medlemmer av Statens pensjonskasse. Ordningen gjelder for arbeidstakere født i 1962 eller tidligere og ytes fram til man fyller 65 år.AI

Endret 12. april 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 12 april 2024 nr. 14 (i kraft 1 okt 2024 iflg. res. 20 sep 2024 nr. 2209).

Se ogsåStatens pensjonskasseloven § 21omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 2

Vilkår for rett til avtalefestet pensjon

En arbeidstaker som fratrer sin stilling etter fylte 62 år, har rett til avtalefestet pensjon når dette er bestemt i tariffavtale hvor staten er part, eller i tariffavtale godkjent av departementet, og arbeidstakeren a) er i lønnet arbeid på uttakstidspunktet, b) har en pensjonsgivende inntekt på uttakstidspunktet som omregnet til årsinntekt overstiger gjeldende grunnbeløp i folketrygden, og hadde en pensjonsgivende inntekt over gjennomsnittlig grunnbeløp i året før uttaksåret, c) er godskrevet pensjonspoeng i folketrygden for minst 10 år i perioden fra og med det år vedkommende fylte 50 år til og med året før uttaksåret, eller har minst 10 års medlemskap i Statens pensjonskasse etter fylte 50 år. Det kan bestemmes i tariffavtale at medlemskap i annen offentlig tjenestepensjonsordning er likestilt med medlemskap i Statens pensjonskasse, og d) har hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst to ganger grunnbeløpet i folketrygden i de 10 beste inntektsårene etter 1966. Det gjennomsnittlige grunnbeløpet i det enkelte inntektsår legges til grunn.

Arbeidstakere født i 1962 eller tidligere kan få avtalefestet pensjon hvis de slutter i jobb etter fylte 62 år. Det kreves at det finnes en tariffavtale som gir rett til dette, og at visse krav til inntekt, pensjonspoeng og medlemskap i pensjonskasse er oppfylt.AI

Endret 12. april 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 12 april 2024 nr. 14 (i kraft 1 okt 2024 iflg. res. 20 sep 2024 nr. 2209).

omtalt i 1 kilde →

§ 3

Utforming av avtalefestet pensjon

Pensjonen beregnes i samsvar med tariffavtale hvor staten er part eller tariffavtale godkjent av departementet. For øvrig gjelder følgende: a) Pensjonen består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg. b) Full pensjon tilsvarer ugradert uførepensjon som pensjonisten ville fått beregnet etter reglene i folketrygdloven kapittel 3, slik de lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven trådte i kraft, likevel slik at grunnpensjon fastsettes etter reglene i folketrygdloven § 3-2 og særtillegg fastsettes etter reglene i folketrygdloven § 3-3. Det gis ikke poengtillegg etter § 7-3 nr. 3 i tidligere lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd. Det skal heller ikke tas hensyn til en avdød ektefelles poengopptjening eller trygdetid. Det gis et særskilt AFP-tillegg dersom dette følger av tariffavtale. c) Pensjon etter bokstavene a og b skal ikke overstige 70 prosent av tidligere inntekt. d) Dersom pensjonisten har arbeidsinntekt, skal pensjonen, med eventuelt AFP-tillegg, reduseres med samme prosent som arbeidsinntekten utgjør av tidligere inntekt. Dersom pensjonisten har fått utbetalt for lite eller for mye, skal det foretas et etteroppgjør. e) Det ytes ikke avtalefestet pensjon for tidsrom hvor det ytes arbeidsavklaringspenger, uføretrygd eller pensjon, overgangsstønad eller omstillingsstønad til gjenlevende ektefelle fra folketrygden. Det kan heller ikke tas ut avtalefestet pensjon samtidig med alderspensjon fra folketrygden. Er det tatt ut alderspensjon fra folketrygden, må den stanses før det gis avtalefestet pensjon. Det kan heller ikke ytes avtalefestet pensjon etter kapittelet her til en person som mottar tilsvarende avtalefestet pensjon fra annen pensjonsordning eller som mottar eller har mottatt avtalefestet pensjon som det gis statstilskott til etter AFP-tilskottsloven. f) Avtalefestet pensjon utbetales i utlandet etter reglene i folketrygdloven § 19-3.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 16 des 2011 nr. 58 (ikr. 1 jan 2012), 20 juni 2014 nr. 24 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 799), 17 juni 2016 nr. 25 (ikr. 1 sep 2016), 18 des 2020 nr. 138 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 18 des 2020 nr. 2865), 16 juni 2023 nr. 35 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 904), 12 april 2024 nr. 14 (i kraft 1 okt 2024 iflg. res. 20 sep 2024 nr. 2209), 20 des 2024 nr. 81 (i kraft 1 jan 2025).

Se ogsåFolketrygdloven § 3-2Folketrygdloven § 3-3Folketrygdloven § 19-3referert av 8 →

§ 4

Regulering av pensjonen

Pensjonen reguleres i samsvar med tariffavtale hvor staten er part eller tariffavtale godkjent av departementet. Reguleringen skjer årlig med virkning fra 1. mai. Pensjonen, unntatt AFP-tillegg, reguleres i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Reguleringsfaktoren etter folketrygdloven § 19-14 andre ledd legges til grunn. Ved første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak i månedene juni til april reguleres pensjonen, unntatt AFP-tillegg, med en faktor som består av lønnsvekst og av gjennomsnittlig lønns- og prisvekst, vektet ut fra når i denne perioden pensjonen ble tatt ut.

Pensjonen justeres hvert år fra 1. mai. Justeringen følger tariffavtaler staten er part i eller som er godkjent av departementet. De fleste delene av pensjonen justeres etter gjennomsnittet av lønns- og prisvekst.AI

Endret 20. desember 2024 · i kraft 20. desember 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 1 april 2022 nr. 17 (ikr. 1 april 2022 iflg. res. 1 april 2022 nr. 496, se endringslovens del XII for overgangsregler), 20 des 2022 nr. 100 (med virkning fra 1 april 2022), 20 des 2024 nr. 81 (i kraft 1 jan 2025).

Se ogsåFolketrygdloven § 19-14omtalt i 3 kilder →

§ 5

Administrasjon og avgjørelsesmyndighet

Pensjonsordningen administreres av Arbeids- og velferdsetaten for så vidt gjelder innvilgelse, beregning og utbetaling av pensjoner. For øvrig administreres pensjonsordningen av Statens pensjonskasse. Arbeids- og velferdsetaten har rett til å innhente fra arbeidsgivere og tidligere arbeidsgivere de opplysninger om arbeidstakerens eller pensjonistens arbeids- og inntektsforhold som er nødvendige for å forvalte og beregne avtalefestet pensjon. Adgangen til å innhente opplysninger omfatter også opplysninger om nåværende og tidligere ektefelle, person som er likestilt med ektefelle etter folketrygdloven § 1-5, og person som arbeidstakeren eller pensjonisten har levd sammen med i 12 av de siste 18 månedene. De som blir pålagt å gi opplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjørelse og uten hinder av taushetsplikt. Arbeidstakeren plikter å gi de opplysninger som er nødvendige for at Statens pensjonskasse og Arbeids- og velferdsetaten skal kunne vurdere om vedkommende har rett til avtalefestet pensjon og størrelsen av pensjonen. Vedtak fattet av Arbeids- og velferdsetaten eller Statens pensjonskasse kan ankes inn for Trygderetten.

Arbeids- og velferdsetaten og Statens pensjonskasse styrer AFP-ordningen. De kan hente nødvendige opplysninger fra arbeidsgivere og arbeidstakeren selv. Vedtak kan ankes til Trygderetten.AI

Endret 12. april 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 27 mai 2016 nr. 12, 12 april 2024 nr. 14 (i kraft 1 okt 2024 iflg. res. 20 sep 2024 nr. 2209).

Se ogsåFolketrygdloven § 1-5omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 6

Forskrifter

Departementet kan gi forskrifter om utfylling av vilkårene i §§ 1 til 5, herunder fastsetting av tidligere inntekt, nedre inntektsgrense for avkorting av pensjonen, omregning av pensjon ved endring i sivilstand mv. og om etteroppgjør ved inntektsendringer.

Departementet har myndighet til å lage utfyllende regler for AFP-ordningen. Dette gjelder blant annet hvordan inntekt skal beregnes, grenser for avkorting av pensjon og hva som skjer ved endring i sivilstand.AI

Endret 12. april 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 12 april 2024 nr. 14 (i kraft 1 okt 2024 iflg. res. 20 sep 2024 nr. 2209, tidligere § 7).

Se ogsåLov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse § 1Lov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse § 5omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

Kapittel 2. Avtalefestet pensjon for medlemmer født i 1963 eller senere (ny ordning)

§ 7

Omfang

Kapittelet gjelder avtalefestet pensjon til arbeidstakere i stilling som gir rett til medlemskap i Statens pensjonskasse, når dette er bestemt i tariffavtale hvor staten er part eller i tariffavtale godkjent av departementet. Bestemmelsene gjelder for arbeidstakere som er født i 1963 eller senere. Andre ledd i paragrafen her gjelder også arbeidstakere født i 1963 eller senere som har vært omfattet av andre avtaler enn den statlige som gir rett til offentlig avtalefestet pensjon. En arbeidstaker som er født i perioden 1963 til og med 1965, og som er tilknyttet en virksomhet med avtalefestet pensjon som det ytes statstilskott til etter AFP-tilskottsloven, har rett til avtalefestet pensjon etter kapittelet her dersom vilkårene for privat AFP ikke er oppfylt, og arbeidstakeren har vært tilknyttet ordningen etter AFP-tilskottsloven de siste tre årene før uttakstidspunktet og for øvrig oppfyller vilkårene etter kapittelet her. Vilkåret om tilknytning til ordningen etter AFP-tilskottsloven i de siste tre årene før uttakstidspunktet gjelder ikke dersom arbeidstakeren i den aktuelle perioden er ansatt i en stilling som blir virksomhetsoverdratt fra offentlig til privat sektor, jf. arbeidsmiljøloven kapittel 16.

Bestemmelsen forklarer hvem som har rett til den nye avtalefestet pensjonen i Statens pensjonskasse. Den gjelder i hovedsak arbeidstakere født i 1963 eller senere som er omfattet av tariffavtaler staten er part i eller har godkjent.AI

Endret 6. juni 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 12 april 2024 nr. 14 (i kraft 1 okt 2024 iflg. res. 20 sep 2024 nr. 2209), endret ved lover 20 des 2024 nr. 81 (med virkning fra 1 okt 2024), 6 juni 2025 nr. 23 (i kraft 6 juni 2025 iflg. res. 6 juni 2025 nr. 943).

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →1 forskrift →

§ 8

Vilkår som må være oppfylt ved fylte 62 år for rett til avtalefestet pensjon

En arbeidstaker kan gis avtalefestet pensjon dersom følgende vilkår er oppfylt ved fylte 62 år: a) Vedkommende har vært arbeidstaker i minst 7 av de siste 9 årene hos en arbeidsgiver med tariffavtale hvor staten er part eller tilsvarende avtale om avtalefestet pensjon. I denne perioden inngår også tid arbeidstakeren har vært omfattet av en avtalefestet pensjonsordning som det gis statstilskott til etter AFP-tilskottsloven dersom dette gjør at ansiennitetskravet oppfylles. Stillingen må være vedkommendes hovedarbeidsforhold, og stillingsandelen må utgjøre minst 20 prosent av full stilling. Ved samtidige ansettelsesforhold kan stillingsandelene legges sammen. b) Vedkommende har i de samme 7 av de siste 9 årene ikke hatt annen inntekt som overstiger pensjonsgivende inntekt fra arbeidsgivere omfattet av bokstav a. c) Vedkommende har de siste 3 årene før fylte 62 år ikke mottatt pensjon eller annen ytelse uten motsvarende arbeidsplikt fra arbeidsforhold der den årlige verdien av ytelsene tilsvarer 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp eller mer. Første punktum omfatter ikke uføretrygd fra folketrygden og uførepensjon fra en privat eller offentlig tjenestepensjonsordning. En arbeidstaker som er født i 1963, og som ikke oppfyller ansiennitetskravet i første ledd bokstav a og b, kan likevel gis avtalefestet pensjon dersom vedkommende på uttakstidspunktet for avtalefestet pensjon har ti års samlet pensjonsgivende tjenestetid i Statens pensjonskasse eller pensjonsordning Statens pensjonskasse har inngått overføringsavtale med og vedkommende har vært ansatt i en virksomhet omfattet av offentlig avtalefestet pensjon i minst 3 av de siste 5 årene ved fylte 62 år. For arbeidstakere som er født i årene 1964 til 1966, gjelder tilsvarende, likevel slik at tallene «3» og «5» øker med ett år for hvert år arbeidstakeren er født etter 1963. Øvrige vilkår etter første ledd gjelder tilsvarende i den aktuelle perioden. Avtalefestet pensjon gis ikke til arbeidstakere som har mottatt uføretrygd fra folketrygden etter fylte 62 år. Departementet kan fastsette utfyllende bestemmelser i forskrift.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 12 april 2024 nr. 14 (i kraft 1 okt 2024 iflg. res. 20 sep 2024 nr. 2209), endret ved lov 20 des 2024 nr. 81 (med virkning fra 1 okt 2024).

referert av 6 →

§ 9

Vilkår som må være oppfylt ved uttakstidspunktet for rett til avtalefestet pensjon

En arbeidstaker kan gis avtalefestet pensjon dersom følgende vilkår er oppfylt ved uttakstidspunktet: a) Vedkommende har de siste tre årene før uttakstidspunktet sammenhengende vært ansatt og reell arbeidstaker hos en arbeidsgiver med tariffavtale hvor staten er part eller med tilsvarende avtale om avtalefestet pensjon. Stillingsandelen må utgjøre minst 20 prosent av full stilling. Ved samtidige ansettelsesforhold kan stillingsandelene legges sammen. b) Vedkommende har en pensjonsgivende inntekt som omregnet til årsinntekt overstiger folketrygdens grunnbeløp på uttakstidspunktet, og hadde i det foregående inntektsåret en pensjonsgivende inntekt som oversteg gjennomsnittlig grunnbeløp dette året. c) Vedkommende verken er eller har vært mottaker av avtalefestet pensjon som det gis statstilskott til etter AFP-tilskottsloven, avtalefestet pensjon som en tidligpensjonsordning, uføretrygd fra folketrygden etter fylte 62 år, betinget tjenestepensjon etter lov om Statens pensjonskasse eller tilsvarende pensjon fra en annen offentlig tjenestepensjonsordning, alderspensjon etter lov om Statens pensjonskasse § 20 a andre ledd slik den lød før 1. januar 2026, eller tidligpensjon etter kapittel 5 b eller tilsvarende pensjon fra en annen offentlig tjenestepensjonsordning. Som unntak fra kravet i første ledd bokstav a tillates det opptil 26 uker uten å være ansatt og reell arbeidstaker, forutsatt at arbeidstakeren på uttakstidspunktet er ansatt og reell arbeidstaker og at arbeidstakeren tre år før uttakstidspunktet er ansatt. I tillegg tillates det opptil 78 uker uten å være reell arbeidstaker ved mottak av sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, uansett når i treårsperioden fraværet skjer, forutsatt at arbeidstakeren er ansatt på uttakstidspunktet og tre år før dette. Er arbeidstakeren permittert på uttakstidspunktet eller har vært permittert i løpet av de siste tre årene før uttakstidspunktet, skal vilkårene i paragrafen her anses oppfylt dersom arbeidstakeren hadde oppfylt vilkårene om permitteringen ikke var iverksatt, og permitteringen ikke overstiger rammene i permitteringslønnsloven. Det samme gjelder ved permisjon når retten til permisjon følger av lov eller tariffavtale. Arbeidstakere født i perioden 1963 til og med 1965 som ville oppfylt kravene i første ledd dersom stilling tilknyttet avtalefestet pensjon som det gis statstilskott til etter AFP-tilskottsloven hadde blitt medregnet, kan få avtalefestet pensjon dersom de i den aktuelle perioden er ansatt i en stilling som er virksomhetsoverdratt fra privat til offentlig sektor, jf. arbeidsmiljøloven kapittel 16. Dette gjelder også dem som omfattes av andre tariffområder enn det statlige som gir rett til offentlig avtalefestet pensjon. Departementet kan gi forskrift om ytterligere vilkår for rett til avtalefestet pensjon.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 12 april 2024 nr. 14 (i kraft 1 okt 2024 iflg. res. 20 sep 2024 nr. 2209), endret ved lover 20 des 2024 nr. 81 (med virkning fra 1 okt 2024), 10 juni 2025 nr. 31 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 965).

referert av 5 →

§ 10

Grunnlaget for beregning av avtalefestet pensjon

Grunnlaget for beregning av avtalefestet pensjon skal være pensjonsbeholdningen beregnet etter folketrygdloven § 20-4, omregnet til en beholdning for avtalefestet pensjon med en opptjeningssats på 4,21 prosent. Pensjonsopptjening til og med kalenderåret arbeidstakeren fylte 61 år tillegges pensjonsbeholdningen. Departementet kan gi forskrift om fastsetting av grunnlaget for avtalefestet pensjon, herunder regler om fra hvilket tidspunkt inntekt i det året arbeidstakeren fyller 61 år skal tas med i grunnlaget.

Pensjonen beregnes ut fra pensjonsbeholdningen i folketrygden med en bestemt opptjeningssats. Opptjeningen regnes med frem til og med det året arbeidstakeren fyller 61 år.AI

Endret 12. april 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 12 april 2024 nr. 14 (i kraft 1 okt 2024 iflg. res. 20 sep 2024 nr. 2209).

Se ogsåFolketrygdloven § 20-4referert av 3 →1 forskrift →

§ 11

Uttak av avtalefestet pensjon

Avtalefestet pensjon kan tidligst utbetales fra og med måneden etter fylte 62 år, og tidligst fra og med måneden etter den måneden da kravet ble satt fram. Årlig pensjon framkommer ved å dividere opptjeningen beregnet etter § 10 med folketrygdens delingstall på uttakstidspunktet. Pensjonsopptjening som tilføres pensjonsbeholdningen etter uttak, omregnes til pensjon på tilsvarende måte som etter folketrygdloven § 20-17. Dersom uttaket skjer etter fylte 70 år, benyttes delingstallet ved fylte 70 år. Pensjonen kan ikke tas ut gradert. Pensjonen kan fritt kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting. Arbeidstakeren må selv sette fram krav om avtalefestet pensjon. Krav om pensjon kan tidligst settes fram fire måneder før ønsket uttaksdato. Det kan ikke søkes om uttak av avtalefestet pensjon med tilbakevirkende kraft. Pensjonen utbetales i utlandet uten begrensninger. Avtalefestet pensjon ytes til og med måneden da pensjonisten dør. Pensjonen kan stanses dersom pensjonisten ber om det, men den kan da ikke gjenopptas.

Denne regelen forklarer når og hvordan man kan ta ut avtalefestet pensjon. Pensjonen kan kombineres med jobb og utbetales i utlandet, men kan ikke tas ut gradert. Man må selv søke om pensjonen.AI

Endret 12. april 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 12 april 2024 nr. 14 (i kraft 1 okt 2024 iflg. res. 20 sep 2024 nr. 2209).

Se ogsåFolketrygdloven § 20-17Lov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse § 10

§ 12

Regulering av avtalefestet pensjon

Regulering av avtalefestet pensjon under utbetaling skjer årlig med virkning fra 1. mai. Pensjonen reguleres i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Reguleringsfaktoren etter folketrygdloven § 20-18 andre ledd skal legges til grunn. Ved første regulering etter at uttaket startet skal pensjonen reguleres ut fra når på året pensjonen tas ut.

AFP-pensjonen justeres hvert år fra 1. mai. Justeringen baseres på et gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst. For den første justeringen etter uttaket, avgjøres beløpet ut fra når i året utbetalingen startet.AI

Endret 12. april 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 12 april 2024 nr. 14 (i kraft 1 okt 2024 iflg. res. 20 sep 2024 nr. 2209).

Se ogsåFolketrygdloven § 20-18

§ 13

Saksbehandlingsregler

Statens pensjonskasse administrerer ordningen med avtalefestet pensjon. Søknader om avtalefestet pensjon settes fram for Statens pensjonskasse, som skal fatte vedtak om og beregne pensjonen. Arbeids- og velferdsetaten utbetaler pensjonen. Arbeids- og velferdsetaten skal levere den samlede pensjonsbeholdningen beregnet etter folketrygdloven § 20-4 og andre opplysninger som er nødvendige for premieberegningen, beregning av framtidig pensjon, vilkårsprøving og beregning av avtalefestet pensjon. Taushetsplikten etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7 er ikke til hinder for utveksling av opplysninger mellom Arbeids- og velferdsetaten og Statens pensjonskasse i den utstrekning dette er nødvendig for å fremme oppgaver etter loven her. Statens pensjonskasse kan uten hinder av taushetsplikt innhente nødvendige lønnsopplysninger som er gitt etter skatteforvaltningsloven § 7-2, og opplysninger om pensjonsgivende inntekt fra skattemyndighetene til bruk i arbeidet med avtalefestet pensjon etter denne loven. Statens pensjonskasse har rett til å innhente opplysninger fra nåværende eller tidligere arbeidsgivere om arbeidstakerens eller pensjonistens arbeids- og inntektsforhold som er nødvendige for å forvalte og beregne avtalefestet pensjon. De som pålegges å gi opplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjørelse og uten hinder av taushetsplikt. Ved søknad om avtalefestet pensjon plikter søkeren å gi de opplysningene som er nødvendige for at Statens pensjonskasse skal kunne vurdere om vedkommende har rett til avtalefestet pensjon. Mottakere av avtalefestet pensjon plikter å opplyse Statens pensjonskasse om endringer som kan ha betydning for pensjonens størrelse eller for om vedkommende fortsatt har rett til pensjonen. Vedtak fattet av Statens pensjonskasse, kan ankes inn for Trygderetten. Statens pensjonskasse kan inngå avtale med andre pensjonsleverandører om fordeling av kostnader for avtalefestet pensjon. Avtalen må godkjennes av departementet. Alle virksomheter med offentlig AFP skal være tilknyttet avtalen om kostnadsfordeling.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 12 april 2024 nr. 14 (i kraft 1 okt 2024 iflg. res. 20 sep 2024 nr. 2209), endret ved lover 20 des 2024 nr. 81 (med virkning fra 1 okt 2024), 6 juni 2025 nr. 23 (i kraft 6 juni 2025 iflg. res. 6 juni 2025 nr. 943).

Se ogsåFolketrygdloven § 20-4Nav-loven § 7Skatteforvaltningsloven § 7-2 første ledd

§ 14

Forskrifter

Departementet kan gi forskrifter om utfylling av bestemmelsene i kapittelet her.

Departementet har lov til å lage utfyllende regler for bestemmelsene i dette kapittelet.AI

Endret 12. april 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 12 april 2024 nr. 14 (i kraft 1 okt 2024 iflg. res. 20 sep 2024 nr. 2209).

1 forskrift →

Kapittel 3. Forskjellige bestemmelser

§ 15

Statsgaranti

Ytelser etter denne loven er garantert av staten.

Pengene man får etter denne loven er garantert av staten.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 12 april 2024 nr. 14 (i kraft 1 okt 2024 iflg. res. 20 sep 2024 nr. 2209, tidligere § 6).

omtalt i 1 kilde →

§ 16

Tilbakekreving av feilutbetalinger mv

Ved tilbakekreving av feilutbetalt avtalefestet pensjon gjelder reglene i folketrygdloven § 22-15 tilsvarende for avtalefestet pensjon etter kapittel 1 og lov om Statens pensjonskasse § 44 sjette til niende ledd for avtalefestet pensjon etter kapittel 2.

Bestemmelsen bestemmer hvilke regler som gjelder når det skal kreves tilbake penger som er feilutbetalt som avtalefestet pensjon.AI

Endret 12. april 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 12 april 2024 nr. 14 (i kraft 1 okt 2024 iflg. res. 20 sep 2024 nr. 2209).

Se ogsåFolketrygdloven § 22-15 første leddStatens pensjonskasseloven § 44 første leddomtalt i 1 kilde →

Kapittel 4. Ikrafttredelse

§ 17

Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Loven trer i kraft 1. januar 2011. Lov 11. juni 1993 nr. 64 om avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl. oppheves 1. januar 2011. Bestemmelsene i loven her gjelder også for avtalefestet pensjon som er tatt ut eller tas ut med virkningstidspunkt før 1. januar 2011 i medhold av lov 11. juni 1993 nr. 64 om avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl.

Denne loven trådte i kraft 1. januar 2011. Den erstattet en tidligere lov fra 1993, men reglene gjelder også for pensjoner som ble tatt ut før den nye loven startet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 12 april 2024 nr. 14 (i kraft 1 okt 2024 iflg. res. 20 sep 2024 nr. 2209, tidligere § 8).

omtalt i 1 kilde →

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem gjelder denne AFP-ordningen for?

Denne loven gjelder for avtalefestet pensjon (AFP) til medlemmer av Statens pensjonskasse. Ordningen gjelder for arbeidstakere født i 1962 eller tidligere og ytes fram til man fyller 65 år.

Åpne § 1
Hvor gammel må jeg være for å ha rett til denne pensjonen?

Arbeidstakere født i 1962 eller tidligere kan få avtalefestet pensjon hvis de slutter i jobb etter fylte 62 år. Det kreves at det finnes en tariffavtale som gir rett til dette, og at visse krav til inntekt, pensjonspoeng og medlemskap i pensjonskasse er oppfylt.

Åpne § 2
Når i året blir pensjonen justert?

Pensjonen justeres hvert år fra 1. mai. Justeringen følger tariffavtaler staten er part i eller som er godkjent av departementet. De fleste delene av pensjonen justeres etter gjennomsnittet av lønns- og prisvekst.

Åpne § 4
Hvem bestemmer om jeg får AFP og hvor mye jeg skal få?

Arbeids- og velferdsetaten og Statens pensjonskasse styrer AFP-ordningen. De kan hente nødvendige opplysninger fra arbeidsgivere og arbeidstakeren selv. Vedtak kan ankes til Trygderetten.

Åpne § 5
Hvem kan lage forskrifter for denne pensjonsordningen?

Departementet har myndighet til å lage utfyllende regler for AFP-ordningen. Dette gjelder blant annet hvordan inntekt skal beregnes, grenser for avkorting av pensjon og hva som skjer ved endring i sivilstand.

Åpne § 6
Hvilke fødselsår gjelder denne pensjonsordningen for?

Bestemmelsen forklarer hvem som har rett til den nye avtalefestet pensjonen i Statens pensjonskasse. Den gjelder i hovedsak arbeidstakere født i 1963 eller senere som er omfattet av tariffavtaler staten er part i eller har godkjent.

Åpne § 7
Hva legges til grunn når man beregner avtalefestet pensjon?

Pensjonen beregnes ut fra pensjonsbeholdningen i folketrygden med en bestemt opptjeningssats. Opptjeningen regnes med frem til og med det året arbeidstakeren fyller 61 år.

Åpne § 10
Hvor gammel må jeg være for å begynne å få utbetalt pensjon?

Denne regelen forklarer når og hvordan man kan ta ut avtalefestet pensjon. Pensjonen kan kombineres med jobb og utbetales i utlandet, men kan ikke tas ut gradert. Man må selv søke om pensjonen.

Åpne § 11

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2024

Forarbeider og bakgrunn

Lovvedtak 76 (2024–2025)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (nye pensjonsregler for personer med særaldersgrense)

Stortinget · 2. juni 2025

Innst. 348 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 20. mai 2025

Innst. 287 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 13. mai 2025

Innst. 89 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 9. desember 2024

Lovvedtak 97 (2023–2024)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i skatteloven

Stortinget · 17. juni 2024

Innst. 438 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 11. juni 2024

Innst. 231 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 14. mars 2024

Lovvedtak 87 (2022–2023)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og enkelte andre lover (tilpasninger til ny omstillingsstønad fra folketrygden)

Stortinget · 1. juni 2023

Vis alle 33 kilder
Innst. 386 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 16. mai 2023

Innst. 109 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 5. desember 2022

Innst. 194 L (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 10. mars 2022

Lovvedtak 12 (2021–2022)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i skatteloven

Stortinget · 14. desember 2021

Innst. 4 L (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 7. desember 2021

Lovvedtak 42 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover

Stortinget · 10. desember 2020

Innst. 71 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 3. desember 2020

Innst. 141 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 3. desember 2020

Lovvedtak 71 (2018–2019)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i folketrygdloven, samordningsloven og enkelte andre lover

Stortinget · 5. juni 2019

Innst. 278 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 14. mai 2019

Lovvedtak 105 (2015–2016)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (økt minste pensjonsnivå til enslige alderspensjonister og andre endringer)

Stortinget · 10. juni 2016

Innst. 379 L (2015–2016)Forarbeider

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (økt minste pensjonsnivå til enslige alderspensjonister og andre endringer)

Stortinget · 3. juni 2016

Innst. 268 L (2015–2016)Forarbeider

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i a-opplysningsloven og folketrygdloven m.fl. (utvidelse av arbeids- og velferdsetatens tilgang til opplysninger i a-ordningen)

Stortinget · 10. mai 2016

Lovvedtak 56 (2015–2016)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i kirkeloven (omdanning av Den norske kirke til eget rettssubjekt m.m.)

Stortinget · 10. mai 2016

Innst. 256 L (2015–2016)Forarbeider

Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i kirkeloven (omdanning av Den norske kirke til eget rettssubjekt m.m.)

Stortinget · 3. mai 2016

Lovvedtak 27 (2014–2015)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

Stortinget · 15. desember 2014

Innst. 4 L (2014–2015)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om skatter, avgifter og toll 2015 – lovsaker

Stortinget · 8. desember 2014

Lovvedtak 77 (2013–2014)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon)

Stortinget · 16. juni 2014

Innst. 289 L (2013–2014)Forarbeider

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon)

Stortinget · 12. juni 2014

Lovvedtak 20 (2011–2012)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover

Stortinget · 5. desember 2011

Innst. 81 L (2011–2012)Forarbeider

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover

Stortinget · 29. november 2011

Lovvedtak 69 (2010–2011)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt

Stortinget · 14. juni 2011

Innst. 430 L (2010–2011)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om endringer i skatte- og avgiftsreglene mv.

Stortinget · 10. juni 2011

Lovvedtak 17 (2010–2011)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

Stortinget · 25. november 2010

Innst. 4 L (2010–2011)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om skatter og avgifter 2011 – lovendringer

Stortinget · 19. november 2010

Forskrifter med hjemmel i denne loven

4 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Lov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.