Hopp til innhold
Lov
Nynorsk
Justis- og beredskapsdepartementet

Lov om rett for handverkarar o.a. til å selja ting som ikkje vert henta

Lov om rett til å selja uhenta ting

lov/1953-05-29-1·9 paragrafer·Sist endret 22. april 2016·Utforsk grafen
I kraft 1953-07-01Sist endret ved lov/2016-04-22-3
Fast eiendoms rettsforhold > AvhendingNæringsrett > Handel og tjenesterNæringsrett > Håndverk
Innhold9 paragrafer
§ 1
Denne lova gjeld for alle som har til næring å setja i stand, pussa opp eller gjera anna arbeid på ting som andre eig.

Denne lova gjeld for alle som driv næring med å reparere, pusse opp eller utføre anna arbeid på ting som tilhører andre.AI

referert av 1 →

§ 2
Når nokon som går inn under § 1 sit med tingen og ikkje har fått vederlaget endå det er meir enn 3 månader siden arbeidet vart gjort, kravet dagfalle og oppmoding om å løysa ut tingen gjeve, kan han selja tingen og taka sitt av salssummen. Er det openberrt at tingen ikkje har salsverde, treng han då ikkje taka vare på tingen lenger.

Den som har utført et arbeid kan selge en gjenstand som ikke er hentet dersom betalingen ikke er mottatt og det har gått over tre måneder siden det ble bedt om utløsning av tingen. Salgssummen kan brukes til å dekke det utestående kravet. Hvis tingen ikke har noen verdi, trenger man ikke beholde den.AI

Noter (1)
  • EndringEndra med lov 4 juni 1993 nr. 54.

Se ogsåLov om rett til å selja uhenta ting § 1

§ 3
Oppmoding om å løysa ut tingen kan ikkje gjevast før arbeidet er gjort og vederlaget dagfalle; det skal samstundes seiast frå at tingen elles vert seld eller kasta. Slik oppmoding og fråsegn vert rekna for gjevi når ho er sendt i rekommandert brev med den tilskrift som tingaren gav opp, eller med ei onnor tilskrift når sendaren veit at den er den rette. Er tilskrifta ikkje kjend, skal oppmoding og fråsegn kunngjerast med oppslag på den staden i verksemda der slike ting til vanleg vert mottekne og gjevne ut att.

En person kan bare bli bedt om å hente tingen sin etter at arbeidet er ferdig og betalingen forfallet. Det må samtidig opplyses om at tingen ellers vil bli solgt eller kastet.AI

Noter (1)
  • EndringEndra med lov 4 juni 1993 nr. 54.
§ 4
Er det reist sak om eit spørsmål som har noko å seia for retten til å selja eller kasta tingen, kan retten ikkje nyttast før saka er endeleg avgjort. Det same gjeld når eit slikt spørsmål er til avgjerd hjå namsstyremaktene.

Retten til å selge eller kaste ting som ikke er hentet, kan ikke brukes hvis det foreligger en pågående rettssak eller sak hos namsmyndighetene om dette. Man må vente til saken er endelig avgjort.AI

Noter (1)
  • EndringEndra med lover 30 aug 2002 nr. 67 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endra med lov 26 jan 2007 nr. 3 og 21 des 2007 nr. 127.
§ 5
Salet skal skje på forsvarleg måte. Dersom det er nødvendig for at rettsstiftingar i tingen skal kunne slettast frå eit offentleg register, eller for at kjøparen skal kunne meldast som ny eigar til offentleg styresmakt etter føresegn i eller i medhald av lov, kan kravshavaren krevja at tingen vert seld gjennom namsmakta etter reglane om tvangssal så langt dei høver. Føresegnene i tvangsfullføringslova § 8-16 første leddet gjeld ikkje.

Salg av ting som ikke er hentet må gjøres på en forsvarlig måte. I visse tilfeller kan det kreves at salget skjer gjennom namsmyndighetene som et tvangssalg for å kunne slette rettigheter i offentlige registre eller melde inn ny eier.AI

Noter (1)
  • EndringEndra med lover 26 juni 1992 nr. 86, 4 juni 1993 nr. 54, 28 apr 2000 nr. 34 (ikr. 1 juli 2000 iflg. res. 28 apr 2000 nr. 366).

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 8-16

§ 6
Når kravshavaren veit at ein annan enn den som tinga arbeidet, eig tingen, skal eigaren så sant det er råd, i god tid få melding om at tingen vert seld eller kasta.

Hvis den som krever betaling vet at en annen person eier gjenstanden, skal eieren få beskjed så tidlig som mulig før tingen selges eller kastes.AI

Noter (1)
  • EndringEndra med lov 26 juni 1992 nr. 86.
§ 7
Det som er att av salssummen når kostnaden og vederlaget til kravshavaren er frådrege, skal straks utreidast til den som tinga arbeidet, om det ikkje vert betalt til noken som har betre rett til pengane. Er tilskrifta åt tingaren ikkje kjend, eller er det tvil om kven som har retten til pengane, skal dei deponerast i Noregs Bank etter §§ 1 til 4 i lov 17. februar 1939 nr. 2 om deponering i gjeldshøve. Pengane går til statskassa, så framt dei ikkje er utreidde innan 3 år etter dei vart deponerte, eller så framt det ikkje er reist sak om retten til dei innan den nemnde fristen.

Når uhentede ting er solgt, skal resten av pengene utbetales til den som bestilte arbeidet. Hvis det er usikkert hvem som eier pengene, skal de settes inn på en sperret konto i Norges Bank. Pengene tilfaller staten etter tre år dersom ingen har krevet dem.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 22 apr 2016 nr. 3 (ikr. 22 apr 2016 iflg. res. 22 apr 2016 nr. 407).

Se ogsåDeponeringslova § 1Deponeringslova § 4omtalt i 1 kilde →

§ 8
Førehandsavtale om avvik frå reglane i denne lova gjeld ikkje til skade for tingar eller eigar som er forbrukar.

Avtaler som er gjort på forhånd om å fravike reglene i denne loven, gjelder ikke hvis det er til ulempe for personen eller tingen som tilhører en forbruker.AI

Noter (1)
  • EndringEndra med lov 4 juni 1993 nr. 54.
§ 9
Denne lova tek til å gjelda 1. juli 1953.

Denne lova tok til å gjelda 1. juli 1953.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem gjelder denne lova for?

Denne lova gjeld for alle som driv næring med å reparere, pusse opp eller utføre anna arbeid på ting som tilhører andre.

Åpne § 1
Kan jeg selge en ting kunden ikke har hentet?

Den som har utført et arbeid kan selge en gjenstand som ikke er hentet dersom betalingen ikke er mottatt og det har gått over tre måneder siden det ble bedt om utløsning av tingen. Salgssummen kan brukes til å dekke det utestående kravet. Hvis tingen ikke har noen verdi, trenger man ikke beholde den.

Åpne § 2
Når kan jeg bli bedt om å hente tingen min?

En person kan bare bli bedt om å hente tingen sin etter at arbeidet er ferdig og betalingen forfallet. Det må samtidig opplyses om at tingen ellers vil bli solgt eller kastet.

Åpne § 3
Kan jeg selge tingen mens det pågår en rettssak om saken?

Retten til å selge eller kaste ting som ikke er hentet, kan ikke brukes hvis det foreligger en pågående rettssak eller sak hos namsmyndighetene om dette. Man må vente til saken er endelig avgjort.

Åpne § 4
Hvordan skal salget av tingene gjennomføres?

Salg av ting som ikke er hentet må gjøres på en forsvarlig måte. I visse tilfeller kan det kreves at salget skjer gjennom namsmyndighetene som et tvangssalg for å kunne slette rettigheter i offentlige registre eller melde inn ny eier.

Åpne § 5
Må eieren få beskjed hvis tingen skal selges?

Hvis den som krever betaling vet at en annen person eier gjenstanden, skal eieren få beskjed så tidlig som mulig før tingen selges eller kastes.

Åpne § 6
Hva skjer med pengene som er igjen etter at uhentede ting er solgt?

Når uhentede ting er solgt, skal resten av pengene utbetales til den som bestilte arbeidet. Hvis det er usikkert hvem som eier pengene, skal de settes inn på en sperret konto i Norges Bank. Pengene tilfaller staten etter tre år dersom ingen har krevet dem.

Åpne § 7
Kan man avtale noe annet enn det loven sier før tingen blir uhentet?

Avtaler som er gjort på forhånd om å fravike reglene i denne loven, gjelder ikke hvis det er til ulempe for personen eller tingen som tilhører en forbruker.

Åpne § 8

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 166 L (2015–2016)Forarbeider

Innstilling fra justiskomiteen om endringer i vergemålsloven m.m.

Stortinget · 16. februar 2016

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.