Lov
Barne- og familiedepartementet
Lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv.
Markedsføringsloven
I kraft 2009-06-01Kunngjort 2009-01-09Sist endret ved lov/2026-05-07-17 fra 2026-07-01
Innhold103 paragrafer
Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser
Hva loven gjelder
Når ikke annet er bestemt, gjelder loven kontroll med markedsføring, handelspraksis og avtalevilkår i forbrukerforhold og stiller krav til god forretningsskikk mellom næringsdrivende.
Loven regulerer markedsføring, handelspraksis og avtalevilkår i forhold mellom næringsdrivende og forbrukere. Den setter også krav til god forretningsskikk mellom bedrifter.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 2 juni 2017 nr. 31 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 2 juni 2017 nr. 682).
God markedsføringsskikk mv
Markedsføring må ikke stride mot god markedsføringsskikk. Ved vurderingen legges det vekt på om markedsføringen krenker allmenne etikk- og moraloppfatninger, eller om det tas i bruk støtende virkemidler.
Annonsør og den som utformer reklame, skal sørge for at reklamen ikke er i strid med likeverdet mellom kjønnene, og at den ikke utnytter det ene kjønns kropp eller gir inntrykk av en støtende eller nedsettende vurdering av kvinne eller mann. Annonsør og den som utformer reklame, skal videre sørge for at reklamen der en kropps fasong, størrelse eller hud er endret ved retusjering eller annen manipulering, skal merkes. Departementet gir i forskrift nærmere bestemmelser om hvordan reklamen skal merkes, og om unntak fra merkeplikten.
Ved vurderingen av om første eller annet ledd er overtrådt, legges det vekt på om markedsføringen, på grunn av utforming, format, omfang eller andre virkemidler, fremstår som særlig påtrengende.
Markedsføring skal følge god skikk og ikke være støtende eller bryte med etikk og moral. Reklame skal fremme likeverd mellom kjønnene og ikke være nedsettende. Retusjert hud, kroppsfasong eller størrelse i reklame skal merkes.AI
Endret 11. juni 2021 · i kraft 11. juni 2021
Endringshistorikk (2)
- 11. juni 2021Endringslov til markedsføringsloven mv. (merking av retusjert reklame)
- 16. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven og angrerettloven
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 62 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 17 juni 2022 nr. 1043).
Dokumentasjon av markedsføring
Påstander i markedsføring om faktiske forhold, herunder om ytelsers egenskaper eller virkning, skal kunne dokumenteres. Dokumentasjonen skal foreligge på annonsørens hånd når markedsføringen skjer.
Bedrifter må kunne bevise at det de påstår i reklame om produktets egenskaper eller virkning er sant. Bevisene må være tilgjengelige for bedriften når reklamen publiseres.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 16 juni 2023 nr. 38 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 930).
Lovens stedlige virkeområde
Loven gjelder for handlinger og vilkår som er rettet mot forbrukere eller næringsdrivende her i riket, med de begrensninger som følger av annen lovgivning.
Med unntak av kapittel 6 gjelder loven også for handlinger og vilkår som har virkning i utlandet, når de er ulovlige også etter lovgivningen i landet der de har virkning.
Kongen kan ved forskrift bestemme om og i hvilken utstrekning loven skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen.
Loven gjelder for markedsføring rettet mot forbrukere og næringsdrivende i Norge. Den kan også gjelde for handlinger med virkning i utlandet dersom handlingen er ulovlig i det landet. Det er egne regler for om loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen.AI
Definisjoner
I denne lov menes med
a) forbruker: en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet,
b) næringsdrivende: en fysisk eller juridisk person som utøver næringsvirksomhet, og enhver som handler i vedkommendes navn eller på vedkommendes vegne,
c) ytelse: vare, tjeneste, fast eiendom, rettigheter og forpliktelser,
d) handelspraksis: enhver handling, utelatelse, atferd eller framstilling, kommersiell kommunikasjon, herunder reklame og markedsføring, fra en næringsdrivendes side, som er direkte knyttet til å fremme salget av, selge eller levere en ytelse til forbrukerne,
e) garanti: enhver forpliktelse som den næringsdrivende har påtatt seg overfor forbrukeren i forbindelse med omsetning av varer, tjenester eller andre ytelser som gir forbrukeren rettigheter i tillegg til rettighetene forbrukeren ellers har.
Denne bestemmelsen definerer sentrale begreper i markedsføringsloven. Den forklarer hvem som regnes som forbruker og næringsdrivende, samt hva som menes med ytelse, handelspraksis og garanti.AI
Noter (1)
- EndringEndres ved lov 19 juni 2026 nr. 34 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Kapittel 2. Handelspraksis overfor forbrukere
Urimelig handelspraksis
Urimelig handelspraksis er forbudt.
En handelspraksis er urimelig dersom den strider mot god forretningsskikk overfor forbrukere og er egnet til vesentlig å endre forbrukernes økonomiske atferd slik at de treffer beslutninger de ellers ikke ville ha truffet.
Dersom en handelspraksis er rettet til en bestemt forbrukergruppe, eller dersom bare en klart identifiserbar gruppe av forbrukere er særlig sårbare på grunn av psykisk eller fysisk svakhet, alder eller godtroenhet og den næringsdrivende burde ha forstått dette, vurderes praksisens urimelighet ut fra den aktuelle forbrukergruppens perspektiv. Beskyttelsen av sårbare grupper berører ikke vanlig og rettmessig praksis der det fremsettes overdrevne påstander som ikke er ment å tas bokstavelig.
En handelspraksis er alltid urimelig dersom den er villedende etter § 7 eller § 8, eller aggressiv etter § 9.
Departementet fastsetter i forskrift de formene for handelspraksis som under enhver omstendighet skal anses som urimelige.
Det er forbudt med urimelig handelspraksis overfor forbrukere. En praksis er urimelig hvis den bryter med god forretningsskikk og får forbrukere til å ta økonomiske valg de ellers ikke ville tatt.AI
Endret 11. juni 2021 · i kraft 11. juni 2021
Endringshistorikk (3)
- 11. juni 2021Endringslov til markedsføringsloven mv. (merking av retusjert reklame)
- 16. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven og angrerettloven
- 2. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven (telefonmarkedsføring mv.)
Se ogsåMarkedsføringsloven § 7 første leddMarkedsføringsloven § 8 første leddMarkedsføringsloven § 9omtalt i 7 kilder →referert av 6 →1 forskrift →
Villedende handlinger
En handelspraksis er villedende dersom den inneholder uriktige opplysninger og dermed er usannferdig eller på annen måte er egnet til å villede forbrukerne med hensyn til ett eller flere av følgende elementer:
a) ytelsens eksistens eller art,
b) ytelsens hovedegenskaper, for eksempel dens tilgjengelighet, fordeler eller risiko, ytelsens utførelse, mengde, sammensetning, spesifikasjoner, tilbehør, opprinnelse, hvordan eller når ytelsen produseres eller ytes, levering, bruk eller egnethet for et formål, resultater som kan forventes ved bruk, tester eller kontroll som er utført på ytelsen, eller ettersalgsservice og klagebehandling,
c) omfanget av den næringsdrivendes forpliktelser, motiver for handelspraksisen og salgsprosessens art, eventuell erklæring eller symbol i forbindelse med direkte eller indirekte sponsing eller godkjenning av den næringsdrivende eller ytelsen,
d) prisen på ytelsen eller hvordan prisen beregnes, eller eksistensen av en prisfordel,
e) behovet for service, deler, utskifting eller reparasjoner,
f) den næringsdrivendes eller den næringsdrivendes agents art, egenskaper og rettigheter,
g) forbrukernes rettigheter, herunder rett til omlevering eller tilbakebetaling, eller risiko forbrukerne kan bli utsatt for,
h) den næringsdrivendes forpliktelse til å følge bransjenormer.
En handelspraksis er også villedende dersom:
a) markedsføringen av en ytelse, herunder sammenlignende reklame, forårsaker forveksling med en konkurrents ytelse eller varemerke, handelsnavn eller andre kjennetegn
b) en vare markedsføres som identisk med en vare som markedsføres i andre EU/EØS-stater, når disse varenes sammensetning eller egenskaper skiller seg vesentlig fra hverandre, med mindre det er begrunnet ut fra legitime og objektive faktorer.
Praksisen anses likevel bare som villedende dersom den er egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 16 juni 2023 nr. 38 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 930), 14 juni 2024 nr. 32 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 14 juni 2024 nr. 956). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 34 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Villedende utelatelser
En handelspraksis er villedende dersom den, i sin konkrete sammenheng og etter en helhetsvurdering, utelater eller skjuler vesentlige opplysninger som forbrukerne ut fra sammenhengen trenger for å kunne ta en informert økonomisk beslutning eller presenterer opplysningene på en uklar, uforståelig, tvetydig eller uhensiktsmessig måte. En handelspraksis er også villedende dersom det ikke tydelig opplyses om at handelspraksisen har et kommersielt formål og dette ikke allerede fremgår tydelig av sammenhengen. Ved vurderingen av om opplysninger er utelatt, skal det tas i betraktning plass- eller tidsmessige begrensninger ved mediet som brukes til å formidle handelspraksisen, og eventuelle tiltak fra den næringsdrivende for å gjøre opplysningene tilgjengelige for forbrukerne på annen måte.
Praksisen anses likevel bare som villedende dersom den er egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet.
Ved oppfordring til kjøp regnes følgende opplysninger som vesentlige hvis de ikke allerede fremgår av sammenhengen:
a) opplysninger om ytelsens hovedegenskaper, i relevant omfang for mediet og ytelsen
b) opplysninger om den næringsdrivendes geografiske adresse og identitet og om relevant, geografisk adresse og identitet til den næringsdrivende som vedkommende opptrer på vegne av
c) opplysninger om vilkår for betaling, levering og utførelse, dersom disse avviker fra kravene til god forretningsskikk overfor forbrukere
d) for ytelser og transaksjoner som omfattes av angrerett eller avbestillingsrett, opplysninger om at det foreligger en slik rett
e) opplysninger om prisen inklusive avgifter eller, hvis ytelsens art gjør at prisen ikke med rimelighet kan utregnes på forhånd, hvordan prisen beregnes. Der det er relevant, skal alle ytterligere omkostninger vedrørende frakt, levering eller porto oppgis. Hvis omkostningene ikke med rimelighet kan utregnes på forhånd, skal det opplyses om at det kan forekomme slike ytterligere omkostninger
f) for ytelser som tilbys på nettbaserte markedsplasser, om tredjeparten som tilbyr ytelsene, er næringsdrivende eller ikke, på grunnlag av tredjepartens erklæring til tilbyderen av den nettbaserte markedsplassen.
Med oppfordring til kjøp menes en kommersiell kommunikasjon som angir ytelsens egenskaper og pris på en egnet måte for den anvendte kommersielle kommunikasjonen og dermed setter forbrukerne i stand til å foreta et kjøp.
Dersom forbrukere i et nettbasert grensesnitt gis mulighet til å søke etter ytelser som tilbys av ulike næringsdrivende eller forbrukere, anses generelle opplysninger om hovedparametrene som avgjør rangeringen av produktene som presenteres for forbrukeren som et resultat av søket, som vesentlige. Det samme gjelder opplysninger om den relative betydningen av disse parametrene sammenlignet med andre parametrer. Opplysningene skal gjøres tilgjengelige i en særskilt del av det nettbaserte grensesnittet som er direkte og lett tilgjengelig fra siden der søkeresultatene presenteres. Første til tredje punktum gjelder ikke for leverandører av nettbaserte søkemotorer som definert i artikkel 2 nr. 6 i forordning om rimelig forretningspraksis på plattformer (EU) 2019/1150.
Når en næringsdrivende gir forbrukere tilgang til forbrukeromtaler av ytelser, anses opplysninger om hvorvidt og hvordan den næringsdrivende sikrer at de publiserte omtalene stammer fra forbrukere som faktisk har brukt eller kjøpt ytelsene, som vesentlige.
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 16 juni 2023 nr. 38 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 930). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 34 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).
Aggressiv handelspraksis
En handelspraksis er aggressiv dersom den, i sin konkrete sammenheng og etter en helhetsvurdering, ved trakassering, tvang, herunder bruk av fysisk makt, eller utilbørlig påvirkning er egnet til vesentlig å begrense forbrukernes valgmuligheter eller atferd i forbindelse med en ytelse. Med utilbørlig påvirkning menes utnytting av en maktposisjon i forhold til forbrukere for å utøve press, også når det ikke trues med eller brukes fysisk makt, på en måte som vesentlig reduserer forbrukernes evne til å treffe en informert beslutning.
Ved vurderingen av om en handelspraksis er aggressiv, skal det tas hensyn til
a) tidspunkt, sted, art og varighet,
b) bruk av truende eller utilbørlig språk eller atferd,
c) den næringsdrivendes utnytting av en konkret uheldig hendelse eller omstendighet som er så alvorlig at den kan nedsette forbrukerens dømmekraft, som den næringsdrivende er klar over, til å påvirke forbrukerens beslutning i forbindelse med produktet,
d) belastende eller uforholdsmessige hindringer som ikke følger av avtalen, som den næringsdrivende pålegger når forbrukerne ønsker å utøve rettigheter i henhold til avtalen, herunder rett til å heve en avtale eller bytte til en annen ytelse eller en annen næringsdrivende,
e) enhver trussel om handlinger som er ulovlige.
Praksisen anses likevel bare som aggressiv dersom den er egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet.
En handelspraksis er aggressiv hvis den bruker trakassering, tvang eller utilbørlig påvirkning for å begrense forbrukerens valg. Dette gjelder når praksisen kan få forbrukere til å ta økonomiske beslutninger de ellers ikke ville tatt.AI
Prismerking og informasjonsplikt m.m
Den som i næringsvirksomhet selger varer, tjenester eller andre ytelser til forbrukere, skal så langt det er praktisk mulig informere om prisene, slik at de lett kan ses av kundene.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av plikten etter første ledd.
For å lette kundenes bedømmelse av priser og kvalitet på varer og tjenester kan departementet ved forskrift påby næringsdrivende å iverksette tiltak utover det som følger av påbudet i første ledd. Slik forskrift om informasjonstiltak kan blant annet
a) påby merking, oppslag eller annen underretning om pris, forretningsvilkår, kvalitet og andre egenskaper,
b) gi påbud om sortering og bestemmelser om mål og vekt og opplysning om pris pr. enhet (jamførpris) for varer som frambys for salg,
c) gi påbud om å opplyse om førpris der prisen på varer markedsføres som nedsatt.
Bedrifter som selger varer eller tjenester til forbrukere skal informere om prisene slik at kundene enkelt kan se dem. Departementet kan fastsette nærmere regler for hvordan dette skal gjøres og kreve ekstra informasjon om blant annet kvalitet og førpris.AI
Endret 11. juni 2021 · i kraft 11. juni 2021
Endringshistorikk (4)
- 11. juni 2021Endringslov til markedsføringsloven mv. (merking av retusjert reklame)
- 16. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven og angrerettloven
- 2. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven
- 2. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven (telefonmarkedsføring mv.)
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 2 juni 2017 nr. 32 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 2 juni 2017 nr. 683), 16 juni 2023 nr. 38 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 930).
Informasjon om klageorgan mv
Næringsdrivende skal på en klar og forståelig måte gi informasjon til forbrukere om klageorgan som kan behandle en sak mellom partene, og som er innmeldt i henhold til godkjenningsloven § 25. Informasjonen skal vise til klageorganenes hjemmesider på Internett. Informasjonen skal som et minimum gis i de generelle avtalevilkårene, hvor slike foreligger, og på den næringsdrivendes hjemmeside på Internett, hvor slik finnes. Informasjonen skal være lett tilgjengelig på hjemmesiden.
Næringsdrivende skal informere forbrukeren i henhold til første ledd når det oppstår sak mellom partene, og det er klart at partene selv ikke kommer til en minnelig løsning. Informasjonen skal gis skriftlig eller på annet varig medium. Med varig medium forstås enhver innretning som gjør forbrukerne i stand til å lagre opplysninger på en slik måte at opplysningene i fremtiden er tilgjengelig i uendret form.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 17 juni 2016 nr. 29 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 703 og 25 aug 2017 for tredje ledd iflg. res. 25 aug 2017 nr. 1287), endret ved lover 23 juni 2020 nr. 98 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 23 juni 2020 nr. 1285), 20 juni 2025 nr. 41 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20. juni 2025 nr. 1097).
Kapittel 3. Særlige former for markedsføring mv.
Krav om betaling for varer, tjenester eller andre ytelser uten etter avtale mv
I næringsvirksomhet er det forbudt
a) å kreve betaling for varer, tjenester eller andre ytelser uten etter avtale,
b) å levere varer, tjenester eller andre ytelser med krav om betaling uten etter avtale.
Ved leveranse i strid med første ledd bokstav b er mottakeren ikke forpliktet til å betale, så framt ikke noe annet er bestemt ved lov.
I næringsvirksomhet er det forbudt å henvise forbrukere som skal ta kontakt med den næringsdrivende i forbindelse med en inngått avtale, til et telefonnummer som belaster forbrukeren med en høyere kostnad enn grunntakst.
Før en avtale blir inngått, skal den næringsdrivende innhente forbrukerens uttrykkelige samtykke til enhver betaling utover vederlaget for hovedytelsen. Dersom slikt samtykke ikke er innhentet, men er lagt til grunn ved bruk av standardløsninger som forbrukeren må velge bort for å unngå tilleggsbetaling, har forbrukeren rett til å få tilbakeført tilleggsbetalingen.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om krav til dokumentasjon og oppbevaring av dokumentasjon for inngåtte avtaler.
Bedrifter kan ikke kreve betaling for varer eller tjenester som ikke er avtalt. Forbrukere skal gi uttrykkelig samtykke til tilleggskostnader før en avtale inngås. Det er forbudt å bruke dyre telefonnumre når forbrukere skal kontakte bedriften om en avtale.AI
Endret 11. juni 2021 · i kraft 11. juni 2021
Endringshistorikk (3)
- 11. juni 2021Endringslov til markedsføringsloven mv. (merking av retusjert reklame)
- 16. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven og angrerettloven
- 2. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven (telefonmarkedsføring mv.)
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 20 juni 2014 nr. 27 (ikr. 20 juni 2014 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 776).
Forbud mot telefonmarkedsføring i strid med reservasjon
I næringsvirksomhet er det forbudt å rette telefonmarkedsføring mot forbrukere som har reservert seg mot slik markedsføring i Reservasjonsregisteret.
I næringsvirksomhet er det forbudt å rette telefonmarkedsføring mot fysiske personer som har reservert seg mot slik markedsføring direkte hos den næringsdrivende.
Det er likevel tillatt å rette telefonmarkedsføring mot fysiske personer som har reservert seg etter første eller annet ledd, dersom den fysiske personen har rettet en uttrykkelig anmodning til en bestemt næringsdrivende om å motta slik markedsføring fra den næringsdrivende. Anmodningen kan når som helst trekkes tilbake.
Det er også tillatt å rette telefonmarkedsføring mot forbrukere som har reservert seg mot slik markedsføring i Reservasjonsregisteret, dersom det foreligger et eksisterende kunde- eller giverforhold og der den næringsdrivende har mottatt forbrukerens kontaktopplysninger i forbindelse med salg eller innsamling. Slik markedsføring kan bare gjelde næringsdrivendes egne ytelser tilsvarende dem som kunde- eller giverforholdet bygger på.
For frivillige organisasjoner skal et eksisterende giverforhold også anses å foreligge dersom giveren etter første bidrag har samtykket til eller bedt om å bli kontaktet ved en senere anledning, eller giveren innenfor en treårsperiode har ytet sporadiske bidrag.
Bedrifter har ikke lov til å ringe folk for markedsføring hvis personen er registrert i Reservasjonsregisteret eller har takket nei direkte til bedriften. Det er likevel lov dersom personen uttrykkelig har bedt om det, eller i visse tilfeller ved eksisterende kunde- eller giverforhold.AI
Endret 11. juni 2021 · i kraft 11. juni 2021
Endringshistorikk (3)
- 11. juni 2021Endringslov til markedsføringsloven mv. (merking av retusjert reklame)
- 16. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven og angrerettloven
- 2. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven (telefonmarkedsføring mv.)
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 2 juni 2017 nr. 31 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 2 juni 2017 nr. 682).
Forbud mot markedsføring ved adressert post i strid med reservasjon
I næringsvirksomhet er det forbudt å rette markedsføring ved adressert post mot forbrukere som har reservert seg mot slik markedsføring i Reservasjonsregisteret.
I næringsvirksomhet er det forbudt å rette markedsføring ved adressert post mot fysiske personer som har reservert seg mot slik markedsføring direkte hos den næringsdrivende.
Det er likevel tillatt å rette markedsføring ved adressert post mot fysiske personer som har reservert seg etter første eller annet ledd, dersom den fysiske personen har rettet en uttrykkelig anmodning til næringsdrivende om å motta slik markedsføring fra den næringsdrivende. Anmodningen kan når som helst trekkes tilbake.
Det er også tillatt å rette markedsføring ved adressert post mot forbrukere som har reservert seg mot slik markedsføring i Reservasjonsregisteret, dersom det foreligger et eksisterende kunde- eller giverforhold der den næringsdrivende har mottatt forbrukerens kontaktopplysninger i forbindelse med salg eller innsamling. Slik markedsføring kan bare gjelde næringsdrivendes egne ytelser tilsvarende dem som kunde- eller giverforholdet bygger på.
Det er forbudt for bedrifter å sende reklame i posten til personer som har reservert seg i Reservasjonsregisteret eller direkte hos bedriften. Unntaket er dersom personen uttrykkelig har bedt om det, eller ved eksisterende kunde- og giverforhold for lignende tjenester.AI
Endret 11. juni 2021 · i kraft 11. juni 2021
Endringshistorikk (3)
- 11. juni 2021Endringslov til markedsføringsloven mv. (merking av retusjert reklame)
- 16. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven og angrerettloven
- 2. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven (telefonmarkedsføring mv.)
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 2 juni 2017 nr. 31 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 2 juni 2017 nr. 682).
Felles regler for reservasjon mot telefonmarkedsføring og markedsføring ved adressert post
Reservasjonsregisteret skal legge til rette for at forbrukere skal kunne velge å reservere seg kun mot markedsføring fra andre enn frivillige organisasjoner.
Næringsdrivende skal oppdatere sitt adresseregister mot Reservasjonsregisteret før første gangs henvendelse og før henvendelse den måned markedsføring utføres.
Næringsdrivende skal sørge for at fysiske personer enkelt og gebyrfritt skal kunne reservere seg mot markedsføring direkte hos den næringsdrivende.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler om Reservasjonsregisteret og direkte reservasjon hos den næringsdrivende.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 2 juni 2017 nr. 31 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 2 juni 2017 nr. 682).
Forbud mot telefonmarkedsføring på enkelte tidspunkter og å ringe fra skjult telefonnummer mv
I næringsvirksomhet er det forbudt å rette telefonmarkedsføring til forbrukere på lørdager, helgedager eller dager som i lov er likestilt med helgedager, og på virkedager før kl. 09.00 og etter kl. 21.00.
I næringsvirksomhet er det forbudt å rette telefonmarkedsføring til forbrukere fra skjult telefonnummer og fra telefonnummer som ikke er registrert og søkbart i nummeropplysningstjenestene.
Bedrifter har ikke lov til å ringe forbrukere med reklame på lørdager, helligdager eller utenfor tidsrommet 09.00 til 21.00 på hverdager. Det er også forbudt å bruke skjulte eller ikke-registrerbare telefonnumre til slik markedsføring.AI
Endret 11. juni 2021 · i kraft 11. juni 2021
Endringshistorikk (3)
- 11. juni 2021Endringslov til markedsføringsloven mv. (merking av retusjert reklame)
- 16. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven og angrerettloven
- 2. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven (telefonmarkedsføring mv.)
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 2 juni 2017 nr. 31 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 2 juni 2017 nr. 682).
Begrensninger i bruk av visse kommunikasjonsmetoder
I næringsvirksomhet er det forbudt, uten mottakerens forutgående samtykke, å rette markedsføringshenvendelser til fysiske personer ved elektroniske kommunikasjonsmetoder som tillater individuell kommunikasjon, som for eksempel elektronisk post, telefaks eller automatisert oppringningssystem (talemaskin).
Krav om forhåndssamtykke etter første ledd gjelder likevel ikke for markedsføring der den fysiske personen kontaktes muntlig ved telefon.
Krav om forhåndssamtykke etter første ledd gjelder heller ikke markedsføring ved elektronisk post i eksisterende kundeforhold der den næringsdrivende avtaleparten har mottatt kundens elektroniske adresse i forbindelse med salg. Markedsføringen kan bare gjelde den næringsdrivendes egne varer, tjenester eller andre ytelser tilsvarende dem som kundeforholdet bygger på. Når den elektroniske adressen samles inn, og eventuelt ved hver enkelt senere markedsføringshenvendelse, skal kunden enkelt og gebyrfritt gis anledning til å reservere seg mot slike henvendelser.
Med elektronisk post menes i denne bestemmelse enhver henvendelse i form av tekst, tale, lyd eller bilde som sendes via et elektronisk kommunikasjonsnett, og som kan lagres i nettet eller i mottakerens terminalutstyr inntil mottakeren henter den. Herunder omfattes tekst- og multimediemeldinger til mobiltelefon.
Ehandelslovens bestemmelser, herunder § 9 om elektronisk markedsføring, gjelder i tillegg til bestemmelsen her.
Bedrifter kan som hovedregel ikke sende markedsføring via e-post eller automatiserte anrop uten samtykke. Det er unntak for muntlig telefonsalg og markedsføring til eksisterende kunder om produktene er lignende det kunden allerede har kjøpt.AI
Endret 11. juni 2021 · i kraft 11. juni 2021
Endringshistorikk (3)
- 11. juni 2021Endringslov til markedsføringsloven mv. (merking av retusjert reklame)
- 16. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven og angrerettloven
- 2. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven (telefonmarkedsføring mv.)
Opplysningsplikt ved uanmodet telefonmarkedsføring og markedsføring ved adressert post
Ved uanmodet telefonmarkedsføring eller markedsføring ved adressert post skal den næringsdrivende opplyse hvem som har gitt personopplysningene som ligger til grunn for henvendelsen. Der det er relevant, skal den næringsdrivende informere om retten til å reservere seg i Reservasjonsregisteret og direkte hos den næringsdrivende.
Ved uanmodet telefonmarkedsføring til forbrukere skal den næringsdrivende straks presentere seg og opplyse om at henvendelsen skjer i markedsføringshensikt. Dersom henvendelsen skjer på vegne av en annen, skal dette opplyses.
Bedrifter som sender uoppfordret reklame per telefon eller post, må fortelle hvem som har gitt dem kontaktinformasjonen din. Ved telefonsalg skal selgeren med en gang si hvem de er og at det er reklame det gjelder.AI
Endret 11. juni 2021 · i kraft 11. juni 2021
Endringshistorikk (3)
- 11. juni 2021Endringslov til markedsføringsloven mv. (merking av retusjert reklame)
- 16. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven og angrerettloven
- 2. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven (telefonmarkedsføring mv.)
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 20 juni 2014 nr. 27 (ikr. 20 juni 2014 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 776), 2 juni 2017 nr. 31 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 2 juni 2017 nr. 682).
Særskilt om frivillige organisasjoners virksomhet som ikke skjer i næring
Der frivillige organisasjoners virksomhet ikke reguleres av lovens alminnelige regler, gjelder følgende:
a) Fysiske personer kan reservere seg mot frivillige organisasjoners innsamlinger ved telefonmarkedsføring og markedsføring ved adressert post. Reglene for telefonmarkedsføring og markedsføring ved adressert post i § 12, § 13, § 13 a annet til fjerde ledd, § 14 og § 16 gjelder tilsvarende for frivillige organisasjoners innsamlinger.
b) Det er forbudt for frivillige organisasjoner å sende en forespørsel om økonomisk støtte til fysiske personer som er egnet til å bli oppfattet som et krav om betaling.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler om utformingen av forespørsler om å gi økonomisk støtte.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 2 juni 2017 nr. 31 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 2 juni 2017 nr. 682), endret ved lov 16 juni 2023 nr. 38 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 930).
Se ogsåMarkedsføringsloven § 12Markedsføringsloven § 13Markedsføringsloven § 14Markedsføringsloven § 16referert av 2 →
Levering av uadressert reklame og gratis aviser
I næringsvirksomhet er det forbudt å levere ut eller å gi en formidler i oppdrag å levere ut uadressert reklame eller gratis aviser til forbrukere som klart har tilkjennegitt at de motsetter seg dette. En formidler er likevel ikke ansvarlig for leveringen hvis formidleren har fått opplyst, og har grunn til å anta, at det som leveres ut, ikke er reklame eller gratis avis.
Innstikk i aviser og andre trykksaker, som er omfattet av redaktøransvaret, anses ikke som uadressert reklame eller gratis avis etter denne bestemmelsen.
Det er forbudt for bedrifter å sende uadressert reklame eller gratis aviser til personer som tydelig har sagt nei til dette. Budbringere er ikke ansvarlige hvis de trodde at det de leverte ikke var reklame eller gratis aviser. Reklame i aviser med redaktøransvar gjelder ikke her.AI
Endret 11. juni 2021 · i kraft 11. juni 2021
Endringshistorikk (3)
- 11. juni 2021Endringslov til markedsføringsloven mv. (merking av retusjert reklame)
- 16. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven og angrerettloven
- 2. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven (telefonmarkedsføring mv.)
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 19 juni 2009 nr. 43 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 821).
Begrensninger ved uanmodet dørsalg mv
Det skal i næringsvirksomhet ikke rettes markedsføringshenvendelser ved hjemmebesøk (dørsalg) til forbrukere som klart har tilkjennegitt at de motsetter seg dette.
I næringsvirksomhet skal uanmodet dørsalg til forbrukere ikke finne sted i tidsrommet fra kl. 21.00 til kl. 09.00. Slikt dørsalg skal i næringsvirksomhet heller ikke finne sted på lørdager, helgedager eller dager som i lov er likestilt med helgedager. Annet punktum gjelder ikke for frivillige organisasjoners næringsvirksomhet.
Ved uanmodet dørsalg skal den næringsdrivende straks presentere seg og opplyse om at henvendelsen skjer i markedsføringshensikt. Der det er relevant, skal den næringsdrivende også informere om retten til å motsette seg dørsalg etter første ledd og retten til å reservere seg mot dørsalg direkte hos den næringsdrivende.
Ved avtaler inngått ved uanmodet dørsalg der kontraktssummen overstiger 1 500 kroner, kan den næringsdrivende ikke kreve betaling før tidligst 14 dager etter at tjenesten eller varen er levert.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 16 juni 2023 nr. 38 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 930).
Tilleggsfordel ved markedsføring til forbrukere
Næringsdrivende som i markedsføring tilbyr forbrukerne en tilleggsfordel eller en mulighet for å oppnå en slik fordel, eksempelvis i form av rabatter, gaver, deltakelse i konkurranser eller spill, skal sikre at vilkårene for å benytte seg av tilbudet er klare og lett tilgjengelige for forbrukerne.
Bedrifter som tilbyr tilleggsfordeler i markedsføringen sin, må sørge for at vilkårene er klare. Det skal være lett for forbrukere å finne ut hva som gjelder for å få fordelen.AI
Endret 11. juni 2021 · i kraft 11. juni 2021
Endringshistorikk (4)
- 11. juni 2021Endringslov til markedsføringsloven mv. (merking av retusjert reklame)
- 16. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven og angrerettloven
- 2. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven (telefonmarkedsføring mv.)
- 21. juni 2013Endringslov til markedsføringsloven
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 3 sep 2010 nr. 53 (ikr. 1 jan 2011 iflg. res. 3 sep 2010 nr. 1245), 21 juni 2013 nr. 57 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 714, uten å endre henvisninger til § 18 ellers i loven).
Kapittel 4. Særlig om beskyttelse av barn
Alminnelig bestemmelse
Når en handelspraksis rettes mot barn, eller for øvrig kan ses eller høres av barn, skal det vises særlig aktsomhet overfor barns påvirkelighet, manglende erfaring og naturlige godtroenhet.
Ved vurderingen av om en handelspraksis er i strid med bestemmelser i eller i medhold av denne lov, skal det tas hensyn til alder, utvikling og andre forhold som gjør barn spesielt sårbare.
Markedsføring som er rettet mot barn, eller som barn kan se eller høre, krever ekstra forsiktighet. Man må ta hensyn til at barn er mer påvirkelige, har mindre erfaring og er mer godtroende enn voksne.AI
Urimelig handelspraksis overfor barn
Ved vurderingen av om en handelspraksis er urimelig etter § 6 skal det legges vekt på om handelspraksisen er særskilt rettet mot barn. Selv om handelspraksisen ikke er særskilt rettet mot barn, skal det legges vekt på om den, på grunn av art eller produkt, er egnet til å påvirke barn, og om den næringsdrivende kan forventes å forutse barns særlige sårbarhet for praksisen.
Det er forbudt å ta med i reklame direkte oppfordringer til barn om å kjøpe annonserte ytelser eller overtale foreldrene eller andre voksne til å kjøpe de annonserte ytelsene til dem.
Det er strengere regler for markedsføring som retter seg mot barn eller som kan påvirke dem. Det er forbudt med reklame som oppfordrer barn direkte til å kjøpe noe, eller som ber dem overtale voksne til å kjøpe produkter til dem.AI
Endret 11. juni 2021 · i kraft 11. juni 2021
Endringshistorikk (3)
- 11. juni 2021Endringslov til markedsføringsloven mv. (merking av retusjert reklame)
- 16. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven og angrerettloven
- 2. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven (telefonmarkedsføring mv.)
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 3 sep 2010 nr. 53 (ikr. 1 jan 2011 iflg. res. 3 sep 2010 nr. 1245).
Se ogsåMarkedsføringsloven § 6omtalt i 3 kilder →referert av 3 →
Særlig om god markedsføringsskikk overfor barn
Når markedsføring overfor barn vurderes etter § 2, skal det blant annet legges vekt på om markedsføringen
a) oppfordrer til lovbrudd, farlig atferd eller brudd med vanlige sikkerhetsnormer,
b) spiller på sosial usikkerhet, dårlig samvittighet, dårlig selvtillit eller bidrar til kroppspress,
c) bruker skremmende virkemidler eller er egnet til å skape frykt eller angst, eller
d) bruker aggressive virkemidler som vold, seksualitet eller rusmidler.
Markedsføring rettet mot barn skal følge spesielle regler for god skikk. Det er lagt vekt på at reklamen ikke må oppfordre til farlig oppførsel, spille på usikkerhet, bruke skremsler eller aggressive virkemidler.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 62 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 17 juni 2022 nr. 1043).
Se ogsåMarkedsføringsloven § 2omtalt i 8 kilder →referert av 1 →
Kapittel 5. Kontroll med avtalevilkår mv.
Urimelige avtalevilkår
I næringsvirksomhet skal det overfor forbrukere ikke nyttes eller tilsiktes å nytte urimelige avtalevilkår. Tilsvarende gjelder for vilkår overfor sammenslutninger som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, forutsatt at avtalen skal tjene medlemmenes personlige formål.
Ved rimelighetsvurderingen skal det legges vekt på hensynet til balanse mellom partenes rettigheter og plikter og på hensynet til klarhet i kontraktsforhold.
Første og annet ledd gjelder ikke for innholdet i prisvilkår og i lønns- og arbeidsvilkår i tjeneste hos andre. Kongen kan gi nærmere regler om at første og annet ledd heller ikke skal gjelde for andre spesielle kontraktsforhold.
Det er forbudt for bedrifter å bruke urimelige avtalevilkår overfor forbrukere og visse sammenslutninger. Ved vurdering av hva som er rimelig, legges det vekt på klarhet i avtalen og balanse mellom partenes rettigheter og plikter.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 16 juni 2023 nr. 38 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 930).
Krav til garantivilkår i forbrukerforhold
Ytes det garanti, skal det på en tydelig og lettfattelig måte opplyses om følgende i garantivilkårene:
a) garantiens innhold, herunder eventuelle begrensninger og særlige betingelser,
b) at forbrukerens rettigheter etter aktuell og nærmere angitt lovgivning kommer i tillegg til garantien, og at disse rettighetene ikke berøres av garantien,
c) hva som er nødvendig for å benytte garantien, herunder garantiens varighet og geografiske virkeområde samt garantigiverens navn og adresse,
d) lengstefristen for reklamasjon etter aktuell og nærmere angitt lovgivning, dersom den er lengre enn garantitiden,
e) at det uansett kan reklameres på ytelsen i sin helhet etter aktuell og nærmere angitt lovgivning, dersom garantien er begrenset, for eksempel ved at garantien kun gjelder en del av ytelsen eller bare deler av utbedringskostnadene dekkes av garantien.
Der markedsføringen forut for avtaleinngåelsen er rettet til norske forbrukere, skal garantivilkårene være utformet på norsk.
Garantivilkårene skal utleveres til forbrukeren på et varig medium senest ved levering av ytelsen.
Når det gis garanti til forbrukere, skal vilkårene være tydelige, lettfattelige og på norsk dersom markedsføringen var rettet mot norske forbrukere. Vilkårene skal forklare innholdet i garantien og opplyse om at lovfestede rettigheter gjelder i tillegg. Vilkårene skal leveres på et varig medium senest ved levering.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 16 juni 2023 nr. 60 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 909).
Avgrensning mot konkurranseloven
Konkurranseloven § 10 gjelder ikke ved bruk av kontraktsvilkår som er fremforhandlet i samarbeid med Forbrukertilsynet.
Konkurranselovens bestemmelse om § 10 gjelder ikke for kontraktsvilkår som er fremforhandlet i samarbeid med Forbrukertilsynet.AI
Endret 11. juni 2021 · i kraft 11. juni 2021
Endringshistorikk (2)
- 11. juni 2021Endringslov til markedsføringsloven mv. (merking av retusjert reklame)
- 16. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven og angrerettloven
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 16 juni 2017 nr. 49 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 772).
Kapittel 6. Beskyttelse av næringsdrivendes interesser
God forretningsskikk
I næringsvirksomhet må det ikke foretas handling som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom.
Bedrifter skal oppføre seg ordentlig overfor hverandre i sitt samarbeid og sin virksomhet. Det er forbudt å utføre handlinger som bryter med god forretningsskikk mellom næringsdrivende.AI
Villedende forretningsmetoder
I næringsvirksomhet er det forbudt å anvende uriktig eller av annen grunn villedende fremstilling som er egnet til å påvirke etterspørselen etter eller tilbudet av varer, tjenester eller andre ytelser. Med fremstilling menes i dette kapittel enhver form for meddelelse eller utsagn i tale, skrift eller på annen måte, således også betegnelser, bilder, demonstrasjoner, emballasjens form, størrelse eller utstyr og lignende.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om sammenlignende reklame.
Det er forbudt å bruke feilaktig eller villedende informasjon i næringsvirksomhet dersom dette kan påvirke salget av varer eller tjenester. Dette gjelder alle former for meldinger, inkludert bilder, tekst og utforming av emballasje.AI
Utilstrekkelig veiledning mv
I næringsvirksomhet er det forbudt å anvende fremstilling som er egnet til å påvirke etterspørselen etter eller tilbudet av varer, tjenester eller andre ytelser, når fremstillingen ikke gir forsvarlig eller tilstrekkelig veiledning eller trekker inn uvedkommende forhold, og derfor må anses urimelig.
Det er forbudt i næringsvirksomhet å bruke markedsføring som påvirker tilbud eller etterspørsel dersom informasjonen er mangelfull, urimelig eller tar opp ting som ikke er relevante.AI
Presentasjon av markedsføring
Markedsføring skal utformes og presenteres slik at den tydelig fremstår som markedsføring.
Reklame skal være utformet slik at det er lett å se at det faktisk er reklame.AI
Endret 16. juni 2017
Endringshistorikk (2)
- 16. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven og angrerettloven
- 2. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven (telefonmarkedsføring mv.)
Noter (1)
- EndringOpphevet ved lov 27 mars 2020 nr. 15 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 11 des 2020 nr. 2721, for overgangsbestemmelser se dens punkt 5), tilføyd ved lov 16 juni 2023 nr. 38 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 930).
(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.
Etterligning av annens produkt
I næringsvirksomhet er det forbudt å anvende etterlignede kjennetegn, produkter, kataloger, reklamemidler eller andre frambringelser på slik måte og under slike omstendigheter at det må anses som en urimelig utnyttelse av en annens innsats eller resultater og fører med seg fare for forveksling.
Det er forbudt i næringsvirksomhet å kopiere andres produkter, kjennetegn eller reklame dersom det er en urimelig utnyttelse av andres arbeid og kan føre til at folk blander produktene sammen.AI
Endret 16. juni 2017
Endringshistorikk (2)
- 16. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven og angrerettloven
- 2. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven (telefonmarkedsføring mv.)
Uriktige geografiske betegnelser for vin og brennevin
I næringsvirksomhet er det forbudt å anvende geografiske vin- eller brennevinsbetegnelser for vin og brennevin som ikke har den geografiske opprinnelsen som betegnelsen utpeker. Dette gjelder selv om den faktiske opprinnelsen også er angitt, eller den geografiske betegnelsen er oversatt eller følges av uttrykk som «slag», «type», «imitasjon» e.l.
Det er forbudt i næringsvirksomhet å bruke geografiske navn på vin og brennevin dersom produktet ikke faktisk kommer fra det området navnet viser til. Dette gjelder selv om man opplyser om den virkelige opprinnelsen eller bruker ord som «type» eller «imitasjon».AI
Kapittel 7. Håndheving
Myndighetene og deres uavhengighet mv
Forbrukertilsynet og Markedsrådet skal føre kontroll med næringsdrivendes handelspraksis og avtalevilkår i samsvar med kapittel 7.
Forbrukertilsynet og Markedsrådet er faglig uavhengige forvaltningsorganer som er administrativt underordnet departementet. Kongen og departementet kan ikke styre Forbrukertilsynets eller Markedsrådets utøving av myndighet i enkeltsaker eller generelle lovtolkning. Departementet behandler ikke avgjørelser fattet av Forbrukertilsynet eller Markedsrådet. Departementet behandler likevel klager på andre avgjørelser enn vedtak som Markedsrådet treffer i første instans, som kan påklages etter forvaltningsloven. Departementet behandler også klager på avslag på begjæring om innsyn etter offentleglova.
Dersom en næringsvirksomhet som faller inn under denne loven, også går inn under regulerings- eller kontrollbestemmelser i andre lover, kan Kongen gi nærmere regler om den innbyrdes avgrensningen av de forskjellige myndighetenes virkeområde og om samarbeidet mellom dem.
Forbrukertilsynet og Markedsrådet skal kontrollere hvordan bedrifter driver handel og utformer avtalevilkår. Disse organene er faglig uavhengige, og departementet kan ikke styre hvordan de tolker loven eller avgjør enkeltsaker.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 43 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 821), 16 juni 2017 nr. 49 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 772).
Myndighetenes organisering
Forbrukertilsynet ledes av en direktør. Direktøren åremålsbeskikkes av Kongen for en periode på seks år, med mulighet for gjenoppnevning én gang.
Markedsrådet skal ha en leder, en nestleder og så mange medlemmer som er nødvendig for å utføre Markedsrådets oppgaver.
Markedsrådets leder og nestleder skal fylle kravene til dommere i domstolloven § 53 første ledd og § 54 annet ledd. Leder, nestleder og øvrige medlemmer oppnevnes av Kongen for fire år.
Bestemmelsen forklarer hvordan Forbrukertilsynet og Markedsrådet er organisert. Den beskriver hvem som leder organene og hvordan lederne og medlemmene blir utnevnt og hvor lenge de sitter.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 16 juni 2017 nr. 49 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 772).
Se ogsåDomstolloven § 53Domstolloven § 54omtalt i 5 kilder →referert av 1 →
Opplysningsplikt og stedlig kontroll mv
Enhver plikter å gi Forbrukertilsynet og Markedsrådet de opplysningene disse myndighetene krever for å kunne utføre sine gjøremål etter loven, herunder opplysninger som er nødvendige for å vurdere om en handelspraksis er urimelig. Opplysningene kan kreves gitt skriftlig eller muntlig, innen en fastsatt frist. På samme vilkår som nevnt i første og annet punktum kan alle typer informasjon og bærere av slik informasjon kreves utlevert.
Forbrukertilsynet og Markedsrådet kan undersøke alle lokaler, grunn, innretninger og utstyr, herunder transportmidler, som den næringsdrivende bruker i sin næringsvirksomhet. Representanter for eller ansatte hos den næringsdrivende plikter å gi nødvendig veiledning og bistand ved gjennomføringen av kontrollen. Forbrukertilsynet og Markedsrådet kan anmode om bistand fra politiet til å gjennomføre kontrollen.
Forbrukertilsynet og Markedsrådet kan selv ta beslag i dokumenter og gjenstander, og ta kopier, som de finner påkrevet for å utføre sine gjøremål etter loven. Beslaget kan bare opprettholdes så lenge og i det omfanget det er nødvendig.
Taushetsplikten som følger av lov, pålegg eller avtale, er ikke til hinder for opplysningsplikten, eller retten til å foreta stedlig kontroll og beslag, etter denne paragrafen. Dette gjelder likevel ikke opplysninger, dokumenter, gjenstander eller annet som er omfattet av taushetsplikten som nevnt i straffeprosessloven §§ 117 til 120, med unntak av § 118 første ledd første punktum. Når det er mistanke om overtredelse av bestemmelser som Forbrukertilsynet fører tilsyn med etter § 35 første ledd, og særlige hensyn gjør det nødvendig, kan en tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste pålegges å gi opplysninger om antall markedsføringshenvendelser ved elektroniske kommunikasjonsmetoder, avtalebasert hemmelig telefonnummer eller andre abonnementsopplysninger, samt elektronisk kommunikasjonsadresse, selv om opplysningene er omfattet av straffeprosessloven § 118 første ledd annet punktum.
Forbrukertilsynet kan kjøpe varer og tjenester, om nødvendig med skjult identitet, for å avdekke brudd på bestemmelser som Forbrukertilsynet fører tilsyn med etter § 35 første ledd, og for å innhente bevis til bruk i Forbrukertilsynets saksbehandling. Forbrukertilsynet kan helt eller delvis kreve tilbake kjøpesummen eller kreve betalingskrav ettergitt, i den grad dette ikke fører til en uforholdsmessig ulempe for den næringsdrivende.
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 16 juni 2017 nr. 49 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 772), 20 mai 2020 nr. 42 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res 20 mai 2020 nr. 1032).
Se ogsåStraffeprosessloven § 117Straffeprosessloven § 120Straffeprosessloven § 118Markedsføringsloven § 35referert av 6 →
Forbrukertilsynets oppgaver
Forbrukertilsynet fører tilsyn med at bestemmelsene i denne loven kapittel 1 til 5, og bestemmelsene gitt i medhold av denne loven, overholdes. Forbrukertilsynet skal videre føre slikt tilsyn som det er pålagt etter annet regelverk.
Forbrukertilsynet fører tilsyn ut fra hensynet til forbrukerne. Tilsynet etter § 2 annet ledd første punktum skjer likevel ut fra hensynet til likestilling mellom kjønnene, særlig med vekt på hvordan kvinner fremstilles. Tilsynet etter § 10 med forskrifter skjer ut fra hensynet til at forbrukerne skal kunne orientere seg i markedet og enkelt sammenligne priser.
Forbrukertilsynet kontrollerer at markedsføringsloven og andre regler følges. Tilsynet gjøres i hovedsak for å beskytte forbrukerne, men også for å sikre likestilling mellom kjønnene og prisgjennomsiktighet.AI
Endret 11. juni 2021 · i kraft 11. juni 2021
Endringshistorikk (2)
- 11. juni 2021Endringslov til markedsføringsloven mv. (merking av retusjert reklame)
- 16. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven og angrerettloven
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 16 juni 2017 nr. 49 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 772), 11 juni 2021 nr. 62 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 17 juni 2022 nr. 1043).
Se ogsåMarkedsføringsloven § 2Markedsføringsloven § 10omtalt i 4 kilder →referert av 6 →
Forbrukertilsynets saksbehandling og vedtakskompetanse
Forbrukertilsynet skal av eget tiltak, eller etter henvendelse fra andre, søke å påvirke næringsdrivende til å innrette seg etter bestemmelsene som Forbrukertilsynet skal føre tilsyn med etter § 35, herunder ved å føre forhandlinger med de næringsdrivende eller deres organisasjoner.
Dersom Forbrukertilsynet finner at en næringsdrivende handler i strid med bestemmelsene nevnt i § 35, kan Forbrukertilsynet innhente skriftlig bekreftelse på at det ulovlige forholdet skal opphøre, eller fatte vedtak. Forbrukertilsynet kan også innhente skriftlig bekreftelse på at næringsdrivende skal tilby avhjelpende tiltak til berørte forbrukere.
Forbrukertilsynet skal jobbe for at bedrifter følger reglene, enten på eget initiativ eller etter tips. De kan bruke forhandlinger, be om skriftlig bekreftelse på at ulovlige forhold skal stoppe, eller fatte vedtak.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 16 juni 2017 nr. 49 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 772), 20 mai 2020 nr. 42 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res 20 mai 2020 nr. 1032).
Se ogsåMarkedsføringsloven § 35omtalt i 4 kilder →referert av 3 →
Markedsrådets oppgaver mv
Markedsrådet behandler klager på Forbrukertilsynets vedtak, øvrige avgjørelser som kan påklages etter forvaltningsloven og avgjørelser etter annet ledd. Markedsrådet behandler også klager på avgjørelser andre instanser enn Forbrukertilsynet har avgjort, når dette følger av annet regelverk.
Forbrukertilsynets avgjørelser om at vilkår eller handelspraksis er lovlig, eller at en sak ikke skal prioriteres, kan klages inn for Markedsrådet av næringsdrivende eller forbrukere som berøres av handlingen eller vilkåret, eller av en sammenslutning av næringsdrivende, forbrukere eller lønnstakere.
Markedsrådets vedtak kan ikke påklages.
Markedsrådet behandler klager på vedtak og avgjørelser fra Forbrukertilsynet og andre instanser. Forbrukere og næringsdrivende kan klage på avgjørelser om lovlighet eller prioritering av saker. Vedtak fra Markedsrådet er endelige og kan ikke påklages.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 16 juni 2017 nr. 49 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 772).
Forskrift
Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om Forbrukertilsynets og Markedsrådets organisering, oppgaver og saksbehandling.
Departementet har lov til å lage detaljerte regler gjennom forskrifter. Disse reglene skal bestemme hvordan Forbrukertilsynet og Markedsrådet skal organiseres, hva slags oppgaver de har og hvordan de behandler saker.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 16 juni 2017 nr. 49 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 772).
Forbrukertilsynets og Markedsrådets vedtak
Forbrukertilsynet og Markedsrådet kan, dersom de finner at inngrep tilsies av hensyn som nevnt i § 35 annet ledd, fatte enkeltvedtak om:
a) forbud eller påbud etter § 40
b) tvangsmulkt etter § 41
c) overtredelsesgebyr etter § 42.
Et vedtak etter bokstav a og b gjelder i fem år dersom ikke annet fremgår av vedtaket. Vedtaket kan maksimalt gjelde i ti år. Vedtaket kan fornyes.
Forbrukertilsynet kan fatte vedtak etter første ledd bokstav a med midlertidig virkning dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger brudd på bestemmelser som Forbrukertilsynet fører tilsyn med etter § 35, og det foreligger en risiko for alvorlig skade på forbrukernes interesser. Et vedtak med midlertidig virkning skal gjelde for en bestemt tid som ikke kan overstige tre uker fra virkningstidspunktet. Vedtaket kan fornyes dersom vilkårene i første punktum er oppfylt.
Vedtak etter første og annet ledd kan også rettes mot medvirkere. Dette gjelder likevel ikke ved vedtak mot reklame i strid med kringkastingsloven § 3-1 første ledd og forskrifter gitt i medhold av kringkastingsloven § 3-1 tredje ledd. § 48 femte ledd gjelder tilsvarende.
Søksmål over Markedsrådets eller Forbrukertilsynets vedtak må reises innen seks måneder fra parten mottok underretning om vedtaket. Fristen beregnes etter reglene i domstolloven §§ 148 og 149. Det kan gis oppfriskning for oversittelse av fristen etter reglene i tvisteloven §§ 16-12 til 16-14.
Forbrukertilsynet og Markedsrådet kan fatte vedtak om forbud, påbud, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Noen vedtak kan ha midlertidig virkning ved risiko for alvorlig skade på forbrukernes interesser. Vedtak kan også rettes mot medvirkere.AI
Endret 21. juni 2019
Endringshistorikk (2)
- 21. juni 2019Endringslov til kringkastingsloven mv.
- 16. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven og angrerettloven
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 16 juni 2017 nr. 49 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 772), 21 juni 2019 nr. 58 (ikr. 1 juli 2019 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 812), 20 mai 2020 nr. 42 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res 20 mai 2020 nr. 1032).
Se ogsåMarkedsføringsloven § 35Markedsføringsloven § 40Markedsføringsloven § 41Markedsføringsloven § 42omtalt i 5 kilder →referert av 3 →
Forbuds- og påbudsvedtak
Det kan nedlegges forbud og gis påbud for å sikre at bestemmelser som nevnt i § 35 første ledd overholdes. Det kan forbys å nytte eller tilsikte å nytte vilkår som nevnt i § 22.
Myndighetene kan bestemme at visse handlinger er forbudt eller pålegge noen å gjøre noe bestemt. Dette gjøres for å sikre at reglene i loven blir fulgt, inkludert regler om bruk av visse vilkår.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 16 juni 2017 nr. 49 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 772), 20 mai 2020 nr. 42 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res 20 mai 2020 nr. 1032).
Se ogsåMarkedsføringsloven § 35Markedsføringsloven § 22omtalt i 2 kilder →referert av 2 →
Vedtak om tvangsmulkt
For å sikre at vedtak etter § 40 eller bekreftelser etter § 36 annet ledd overholdes, skal det fastsettes en tvangsmulkt som må betales dersom vedtaket eller bekreftelsen ikke blir etterlevd. Fastsettelse av tvangsmulkt kan unnlates dersom særlige grunner tilsier det.
Tvangsmulkten kan fastsettes som en løpende mulkt eller som et engangsbeløp. Ved fastsettelsen av tvangsmulkten skal det legges vekt på at det ikke skal lønne seg å overtre vedtaket.
For å sikre at pålegg etter § 34 første ledd etterkommes, kan det fastsettes en tvangsmulkt som skal betales dersom pålegget ikke etterkommes. Annet ledd første punktum gjelder tilsvarende.
Endelig vedtak om betaling av tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler om ileggelse av tvangsmulkt.
Det kan fastsettes en tvangsmulkt som må betales dersom visse vedtak, bekreftelser eller pålegg ikke blir fulgt. Mulkten kan være et engangsbeløp eller en løpende sum, og skal utformes slik at det ikke lønner seg å bryte reglene.AI
Endret 25. april 2025
Endringshistorikk (2)
- 25. april 2025Innkrevingsloven
- 16. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven og angrerettloven
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 16 juni 2017 nr. 49 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 772), 20 mai 2020 nr. 42 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 20 mai 2020 nr. 1032, tidligere § 42), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967).
Se ogsåMarkedsføringsloven § 40Markedsføringsloven § 36Markedsføringsloven § 34 første leddomtalt i 6 kilder →referert av 13 →1 forskrift →
Vedtak om overtredelsesgebyr
Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av § 2 annet ledd annet punktum, § 6, § 10, § 11, § 12, § 13, § 13 a, § 14 første ledd, § 15, § 16, § 16 a første ledd bokstav a, § 17, § 17 a, § 18, § 20 annet ledd, § 21 jf. § 2 eller § 22 eller av forskrift gitt i medhold av § 6 femte ledd eller § 10, som anses som vesentlig eller har skjedd gjentatte ganger, kan den ansvarlige ilegges et overtredelsesgebyr. Der den næringsdrivende, eller noen som opptrer på den næringsdrivendes vegne, forsettlig eller uaktsomt bryter bistandsplikten ved stedlig kontroll etter § 34 annet ledd, kan den næringsdrivende ilegges overtredelsesgebyr.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler om utmåling av overtredelsesgebyr.
Bedrifter kan få et overtredelsesgebyr dersom de bevisst eller uaktsomt bryter bestemte regler i markedsføringsloven eller forskrifter. Gebyr kan også gis dersom man bryter plikten til å bistå ved kontroll.AI
Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (3)
- 20. juni 2025Endringslov til markedsføringsloven mv.
- 11. juni 2021Endringslov til markedsføringsloven mv. (merking av retusjert reklame)
- 16. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven og angrerettloven
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 3 sep 2010 nr. 53 (ikr. 1 jan 2011 iflg. res. 3 sep 2010 nr. 1245), 20 juni 2014 nr. 27 (ikr. 20 juni 2014 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 776), 2 juni 2017 nr. 31 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 2 juni 2017 nr. 682), 16 juni 2017 nr. 49 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 772), 20 mai 2020 nr. 42 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 20 mai 2020 nr. 1032, tidligere § 43), 11 juni 2021 nr. 62 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 17 juni 2022 nr. 1043), 16 juni 2023 nr. 38 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 930), 20 juni 2025 nr. 41 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20. juni 2025 nr. 1097).
Se ogsåMarkedsføringsloven § 2Markedsføringsloven § 6Markedsføringsloven § 10Markedsføringsloven § 11omtalt i 15 kilder →referert av 13 →1 forskrift →
Pålegg om fjerning av digitalt nettinnhold mv
Dersom en overtredelse av bestemmelser som Forbrukertilsynet fører tilsyn med etter § 35 første ledd, medfører en risiko for alvorlig skade på forbrukernes interesser, og det ikke finnes andre effektive midler for å stanse overtredelsen, kan retten etter begjæring fra Forbrukertilsynet pålegge
a) en vertstjenesteleverandør eller en eier av et nettbasert grensesnitt å fjerne innhold på grensesnittet eller innta en tydelig advarsel som forbrukerne ser når de får tilgang til det nettbaserte grensesnittet,
b) en internettilbyder å begrense tilgangen til et nettbasert grensesnitt,
c) en vertstjenesteleverandør å fjerne, deaktivere eller begrense tilgangen til et nettbasert grensesnitt,
d) en registerenhet for toppdomener eller en domeneregistrar å slette, suspendere eller omregistrere et fullt kvalifisert domenenavn til Forbrukertilsynet.
Ved vurderingen av om pålegg skal gis, skal det blant annet tas hensyn til informasjons- og ytringsfriheten, forbrukernes interesser, saksøktes interesser samt mulighetene for mindre inngripende tiltak.
Retten kan bestemme at digitalt innhold skal fjernes eller at tilgangen til nettsider skal begrenses dersom det er fare for alvorlig skade på forbrukernes interesser. Dette kan skje etter begjæring fra Forbrukertilsynet når andre tiltak ikke er effektive.AI
Endret 16. juni 2017
Endringshistorikk (2)
- 16. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven og angrerettloven
- 2. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven (telefonmarkedsføring mv.)
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 20 mai 2020 nr. 42 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 20 mai 2020 nr. 1032).
Se ogsåMarkedsføringsloven § 35omtalt i 9 kilder →referert av 17 →
Midlertidig forføyning ved pålegg etter § 43
Retten treffer pålegg etter § 43 som midlertidig forføyning etter reglene i tvisteloven kapittel 32 og 34, med de tilpasninger som følger av § 43 b og § 43 c. Den som overtrer regelverket etter § 43 første ledd og den som skal gjennomføre pålegget etter § 43 første ledd bokstav a til d, får stilling som saksøkt.
Begjæring om midlertidig forføyning settes frem skriftlig for Oslo tingrett. Begjæringen må angi alle partene. I begjæringen skal det redegjøres for de grunner den bygger på. Dokumenter som påberopes og som saksøkeren er i besittelse av, skal følge med begjæringen.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 20 mai 2020 nr. 42 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 20 mai 2020 nr. 1032), endret ved lov 7 mai 2026 nr. 17 (i kraft 1 juli 2026 iflg. res. 7 mai 2026 nr. 743).
Se ogsåMarkedsføringsloven § 43Markedsføringsloven § 43 bMarkedsføringsloven § 43 creferert av 1 →
Rettens avgjørelse mv
Dersom den som overtrer regelverket etter § 43 første ledd er ukjent eller har ukjent adresse, kan kjennelse som beslutter midlertidig forføyning etter § 43 a første ledd, treffes uten at den som overtrer regelverket innkalles til muntlig forhandling. Meddelelser fra retten til den som overtrer regelverket etter § 43 første ledd kan i så fall unnlates. I tilfeller som nevnt i første punktum kan den som overtrer regelverket etter § 43 første ledd kreve etterfølgende muntlige forhandlinger etter tvisteloven § 32-8.
Dersom en ankesak ikke er avgjort når den som overtrer regelverket etter § 43 første ledd krever etterfølgende muntlige forhandlinger etter tvisteloven § 32-8, skal behandlingen av ankesaken stanses. Ankesaken og avgjørelser i ankesaken som gjelder sakens realitet, faller bort dersom retten treffer ny realitetsavgjørelse etter etterfølgende muntlige forhandlinger. Rettens avgjørelse truffet på grunnlag av etterfølgende muntlige forhandlinger kan påankes.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 20 mai 2020 nr. 42 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 20 mai 2020 nr. 1032).
Se ogsåMarkedsføringsloven § 43Tvisteloven § 32-8Markedsføringsloven § 43 areferert av 1 →
Forholdet til tvistelovens regler
Den som skal gjennomføre pålegget etter § 43 første ledd bokstav a til d kan bare ilegges ansvar for saksøkerens sakskostnader etter tvisteloven kapittel 20 i ankesak der denne parten har anket. Det kan likevel ilegges sakskostnader etter tvisteloven § 20-4 bokstav c.
Tvisteloven § 32-9 gjelder ikke for den som skal gjennomføre pålegget etter § 43 første ledd bokstav a til d.
Tvisteloven § 34-6 første ledd bokstav c gjelder ikke der saksøkeren har fått medhold i kravet.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 20 mai 2020 nr. 42 (ikr. 1 juli 2020 iflg. res. 20 mai 2020 nr. 1032).
Se ogsåMarkedsføringsloven § 43Tvisteloven § 20-4Tvisteloven § 32-9Tvisteloven § 34-6referert av 1 →
Kapittel 8. Grenseoverskridende håndheving mv.
Virkeområde
Bestemmelsene i dette kapitlet får anvendelse på handlinger foretatt i næringsvirksomhet som strider mot bestemmelser som etter EØS-avtalen beskytter forbrukernes kollektive interesser slik de er gjennomført i norsk rett.
§§ 45 og 46 får anvendelse på handlinger som strider mot bestemmelser som gjennomfører EØS-lovgivningen som er tatt inn i vedlegg 1 til europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/22/EF om nedlegging av forbud med hensyn til vern av forbrukernes interesser. Bestemmelsene får kun anvendelse på handlinger foretatt i næringsvirksomhet i Norge som har virkning i en annen EØS-stat eller som er foretatt i næringsvirksomhet i en annen EØS-stat og har virkning i Norge.
§ 47 får anvendelse på handlinger som strider mot bestemmelser som gjennomfører EØS-lovgivningen som er tatt inn i vedlegg til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2394 om samarbeid mellom nasjonale myndigheter med ansvar for håndheving av forbrukervernlovgivning og om oppheving av forordning (EF) nr. 2006/2004. Bestemmelsen får bare anvendelse hvis lovbruddet rammer forbrukere som har bopel i en annen medlemsstat enn der lovbruddet har sin opprinnelse eller har funnet sted, der den næringsdrivende er etablert eller der bevismaterialet befinner seg.
Departementet fastsetter i forskrift hvilke bestemmelser som til enhver tid beskytter forbrukernes kollektive interesser etter annet og tredje ledd.
Bestemmelsene gjelder for næringsvirksomhet som bryter med EØS-regler om forbrukernes kollektive interesser i norsk rett. Enkelte regler gjelder spesielt for handlinger som påvirker flere EØS-land eller rammer forbrukere i andre medlemsstater.AI
Endret 1. september 2023 · i kraft 1. september 2023
Endringshistorikk (2)
- 1. september 2023Delt ikraftsetting av lov 20. mai 2020 nr. 42 om endringer i markedsføringsloven mv. (gjennomføring av forordning (EU) 2017/2394 om forbrukervernsamarbeid)
- 16. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven og angrerettloven
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 25 mai 2012 nr. 27 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 25 mai 2012 nr. 472), 20 mai 2020 nr. 42 (i kraft 1 sep 2023 iflg. res. 1 sep 2023 nr. 1380).
Se ogsåMarkedsføringsloven § 45Markedsføringsloven § 46Markedsføringsloven § 47omtalt i 2 kilder →referert av 3 →
Adgang til å bringe saker inn for Forbrukertilsynet og Markedsrådet
Utenlandske myndigheter og organisasjoner som er oppført på listen over godkjente institusjoner som etter EØS-avtalens bestemmelser offentliggjøres av EU-kommisjonen i De Europeiske Fellesskapers Tidende og i EØS-tillegget til dette, kan bringe sak inn for Forbrukertilsynet og Markedsrådet med sikte på å få nedlagt forbud mot handling som nevnt i § 44 annet ledd.
Visse godkjente myndigheter og organisasjoner fra andre land kan bringe saker inn for Forbrukertilsynet og Markedsrådet. Formålet er å få nedlagt forbud mot bestemte handlinger.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 16 juni 2017 nr. 49 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 16 juni 2017 nr. 772).
Se ogsåMarkedsføringsloven § 44omtalt i 1 kilde →referert av 2 →
Godkjenning av myndigheter og organisasjoner
Departementet godkjenner norske myndigheter og organisasjoner som kan opptre som part i sak i andre EØS-stater med sikte på å få nedlagt forbud mot handling som nevnt i § 44 annet ledd. Departementet underretter EFTA-statenes faste komité om de utpekte myndigheters og organisasjoners navn og formål, med sikte på oppføring på listen nevnt i § 45.
Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler om godkjenning etter første ledd.
Departementet bestemmer hvilke norske myndigheter og organisasjoner som kan gå til sak i andre EØS-stater for å stoppe ulovlige handlinger. Listen over disse blir meldt inn til EFTA-statenes faste komité.AI
Se ogsåMarkedsføringsloven § 44Markedsføringsloven § 45referert av 1 →
Innlemmelse av forordning om samarbeid mellom nasjonale myndigheter med ansvar for håndheving av forbrukervernlovgivning
EØS-avtalen vedlegg XIX nr. 7f (europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2017/2394 om samarbeid mellom nasjonale myndigheter med ansvar for håndheving av forbrukervernlovgivning og om oppheving av forordning (EF) nr. 2006/2004 (forordning om forbrukervernsamarbeid)) gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegget selv, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Departementet kan ved forskrift oppnevne myndigheter som håndhever forordningens bestemmelser, sentralt kontaktorgan og eksterne varslere.
En EU-forordning om samarbeid mellom nasjonale myndigheter som håndhever forbrukervernlovgivning gjelder som norsk lov. Departementet kan bestemme hvilke myndigheter, kontaktorgan og varslere som skal håndheve reglene.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 20 mai 2020 nr. 42 (i kraft 1 sep 2023 iflg. res. 1 sep 2023 nr. 1380).
Kapittel 9. Straff og sivilrettslige sanksjoner
Straff
Den som vesentlig overtrer § 6 fjerde ledd, jf. første ledd, forskrift gitt i medhold av § 6 femte ledd, § 11, § 12, § 13, § 15, § 16 a første ledd bokstav a, jf. § 12 og § 13, § 20 annet ledd, § 26, § 27 eller § 30, straffes med bøter, fengsel inntil 6 måneder eller begge deler dersom ikke strengere straffebestemmelse kommer til anvendelse.
Uaktsom vesentlig overtredelse av § 7 eller § 8 jf. § 6 fjerde ledd jf. første ledd, § 11 første ledd, § 26 eller § 27 straffes med bøter, fengsel inntil 6 måneder eller begge deler dersom ikke strengere straffebestemmelse kommer til anvendelse.
Ved vurderingen av om en overtredelse er vesentlig, skal det særlig legges vekt på overtredelsens omfang, virkninger og graden av skyld. Dersom personen eller foretaket tidligere er ilagt straff eller overtredelsesgebyr for overtredelse av denne lov eller forskrift i medhold av loven, kan straff etter første og annet ledd anvendes selv om overtredelsen ikke er vesentlig.
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer vedtak som er gjort i medhold av denne lov, straffes med bøter, fengsel inntil 6 måneder eller begge deler dersom ikke strengere straffebestemmelse kommer til anvendelse.
Straff kommer ikke til anvendelse for overtredelse foretatt av en ekspeditør, betjent eller annen liknende underordnet når overtredelsen vesentlig har vært foranlediget av vedkommendes avhengige stilling til den næringsdrivende.
Alvorlige brudd på markedsføringsloven kan straffes med bøter eller fengsel. Det vurderes ut fra omfang, virkning og skyld, men gjentatte brudd kan straffes selv om de ikke er vesentlige. Ansatte i underordnede stillinger kan slippe straff hvis bruddet skyldes deres avhengige stilling.AI
Endret 21. juni 2019
Endringshistorikk (3)
- 21. juni 2019Endringslov til kringkastingsloven mv.
- 16. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven og angrerettloven
- 2. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven (telefonmarkedsføring mv.)
Noter (1)
- EndringEndret ved lover 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 2 juni 2017 nr. 31 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 2 juni 2017 nr. 682), 27 mars 2020 nr. 15 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 11 des 2020 nr. 2721, for overgangsbestemmelser se dens punkt 5).
Se ogsåMarkedsføringsloven § 6Markedsføringsloven § 11Markedsføringsloven § 12Markedsføringsloven § 13omtalt i 4 kilder →referert av 2 →
Straff og sivilrettslige sanksjoner ved ulovlig bruk av geografiske betegnelser
Den som bruker en geografisk betegnelse i strid med §§ 25, 26 eller 31, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.
Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel inntil tre år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger, skal det særlig legges vekt på den skade som er påført den forurettede, herunder skade på dennes kommersielle omdømme, den vinning som krenkeren har oppnådd, og omfanget av krenkelsen for øvrig.
Bestemmelsene om sanksjoner mot varemerkeinngrep i varemerkeloven kapittel 8, bortsett fra §§ 60, 61 og 61 a, gjelder tilsvarende ved bruk av geografiske betegnelser i strid med §§ 25, 26 eller 31.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543), endret ved lover 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 18 juni 2021 nr. 122 (i kraft 1 juli 2022 iflg. res. 8 april 2022 nr. 570).
Se ogsåMarkedsføringsloven § 25Markedsføringsloven § 26Markedsføringsloven § 31Varemerkeloven § 60
Vederlag og erstatning ved overtredelse av visse bestemmelser i kapittel 6
For forsettlig eller uaktsom overtredelse av § 30 skal overtrederen betale til den forurettede:
a) vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for utnyttelsen, samt erstatning for skade som følge av overtredelsen som ikke ville oppstått ved lisensiering,
b) erstatning for skade som følge av overtredelsen, eller
c) vederlag svarende til vinningen som er oppnådd ved overtredelsen.
Vederlag og erstatning fastsettes etter det av grunnlagene i bokstav a til c som er gunstigst for den forurettede.
Første ledd gjelder tilsvarende ved medvirkning.
Første og annet ledd gjelder tilsvarende ved overtredelse av §§ 25 og 26 som består i etterligning av annens produkt, kjennetegn, reklamemidler eller andre frembringelser.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 31 mai 2013 nr. 25 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 31 mai 2013 nr. 543), endret ved lover 9 mai 2014 nr. 16 (ikr. 9 mai 2014 iflg. res. 9 mai 2014 nr. 625), 27 mars 2020 nr. 15 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 11 des 2020 nr. 2721, for overgangsbestemmelser se dens punkt 5).
Se ogsåMarkedsføringsloven § 30Markedsføringsloven § 25Markedsføringsloven § 26
Avhjelpende tiltak for forbrukere
Har en næringsdrivende handlet i strid med bestemmelsene i kapittel 1 til 5 eller bestemmelser gitt i medhold av § 35, og en forbruker lider skade som følge av overtredelsen, kan forbrukeren ha krav på blant annet erstatning, prisavslag og heving etter kontraktsrettslige, avtalerettslige og erstatningsrettslige regler.
Noter (1)
- EndringTilføyd ved lov 16 juni 2023 nr. 38 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 930).
Se ogsåMarkedsføringsloven § 35
Straffeprosessuelle regler
Påtalemyndigheten kan i forbindelse med straffesaken kreve dom for tiltak for å sikre at den lovstridige handlingen opphører og for å hindre at den gjentas.
Påtalemyndigheten kan be retten om tiltak som stopper en ulovlig handling. Dette gjøres for å sikre at handlingen opphører og for å hindre at den skjer igjen.AI
Noter (1)
- EndringEndret ved lov 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).
Kapittel 10. Ikraftsetting, oppheving av tidligere lov, overgangsregler og endringer i andre lover
Ikraftsetting, oppheving av tidligere lov og overgangsregler
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tidspunkt oppheves lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven). Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.
Forskrifter gitt i medhold av lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven) gjelder også etter at loven her har trådt i kraft.
Loven trer i kraft når kongen bestemmer det, og erstatter den tidligere loven fra 1972. Kongen kan velge at ulike deler av loven starter på forskjellige tidspunkter. Tidligere forskrifter fortsetter å gjelde.AI
Noter (1)
- Note 1Fra 1 juni 2009 iflg. res. 9 jan 2009 nr. 7 og res. 29 mai 2009 nr. 579 , etter sistnevnte med unntak av § 18 annet ledd.
Endringer i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover: – – –
Denne bestemmelsen slår fast at det skjer endringer i andre lover fra det tidspunktet markedsføringsloven trer i kraft.AI
Innledende bestemmelser
Formål
Denne forordning fastsetter på hvilke vilkår vedkommende myndigheter som er utpekt av medlemsstatene til å ha ansvar for håndhevingen av unionsrett som beskytter forbrukernes interesser, skal samarbeide og samordne tiltak med hverandre og med Kommisjonen for å håndheve dette regelverket og sikre at det indre marked virker på en tilfredsstillende måte, og for å gi forbrukerne et sterkere økonomisk vern.
Virkeområde
1. Denne forordning får anvendelse på overtredelser innenfor Unionen, utbredte overtredelser og utbredte overtredelser med unionsdimensjon, selv om disse overtredelsene har opphørt før håndhevingen innledes eller avsluttes.
2. Denne forordning berører ikke unionsreglene for internasjonal privatrett, og særlig ikke bestemmelser om domsmyndighet og lovvalg.
3. Denne forordning berører ikke medlemsstatenes anvendelse av tiltak knyttet til strafferettslig og sivilrettslig samarbeid, og særlig ikke virksomheten innenfor Det europeiske rettslige nettverk.
4. Denne forordning berører ikke medlemsstatenes oppfyllelse av eventuelle ytterligere forpliktelser knyttet til gjensidig bistand i forbindelse med vern av kollektive økonomiske forbrukerinteresser, herunder i straffesaker, og som følger av andre rettsakter, herunder bilaterale eller multilaterale avtaler.
5. Denne forordning berører ikke europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/22/EF
6. Denne forordning berører ikke muligheten for å gjennomføre ytterligere offentlige eller private håndhevingstiltak i henhold til nasjonal rett.
7. Denne forordning berører ikke gjeldende unionsrett som får anvendelse på vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger.
8. Denne forordning berører ikke nasjonal rett som får anvendelse på erstatning til forbrukere for skade som følge av overtredelser av unionsrett som beskytter forbrukernes interesser.
9. Denne forordning berører ikke vedkommende myndigheters rett til å gjennomføre undersøkelses- og håndhevingstiltak rettet mot mer enn én næringsdrivende for lignende overtredelser som omfattes av denne forordning.
10. Kapittel III i denne forordning får ikke anvendelse på overtredelser innenfor Unionen av direktiv 2014/17/EU og 2014/92/EU.
Noter (1)
- Note 12Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/22/EF av 23. april 2009 om nedlegging av forbod med omsyn til vern av forbrukarinteresser (EUT L 110 av 1.5.2009, s. 30).
Definisjoner
I denne forordning menes med
1) «unionsrett som beskytter forbrukernes interesser» de forordningene og direktivene, slik de er innarbeidet i medlemsstatenes nasjonale rettsorden, som er oppført i vedlegget til denne forordning,
2) «overtredelse innenfor Unionen» enhver handling eller unnlatelse som er i strid med unionsrett som beskytter forbrukernes interesser, og som har skadet, skader eller kan skade kollektive interesser for forbrukere bosatt i en annen medlemsstat enn medlemsstaten der a) handlingen eller unnlatelsen har sin opprinnelse eller har funnet sted, b) den næringsdrivende som er ansvarlig for handlingen eller unnlatelsen, er etablert, eller c) bevismateriale eller den næringsdrivendes eiendeler som kan knyttes til handlingen eller unnlatelsen, finnes,
3) «utbredt overtredelse» a) enhver handling eller unnlatelse som er i strid med unionsrett som beskytter forbrukernes interesser, og som har skadet, skader eller kan skade kollektive interesser for forbrukere bosatt i minst to andre medlemsstater enn medlemsstaten der i) handlingen eller unnlatelsen har sin opprinnelse eller har funnet sted, ii) den næringsdrivende som er ansvarlig for handlingen eller unnlatelsen, er etablert, eller iii) bevismateriale eller den næringsdrivendes eiendeler som kan knyttes til handlingen eller unnlatelsen, finnes, eller b) enhver handling eller unnlatelse som er i strid med unionsrett som beskytter forbrukernes interesser, og som har skadet, skader eller kan skade forbrukernes kollektive interesser og har fellestrekk, herunder samme ulovlige praksis og tilsidesettelse av samme interesse, og som begås samtidig av samme næringsdrivende i minst tre medlemsstater,
4) «utbredt overtredelse med unionsdimensjon» en utbredt overtredelse som har skadet, skader eller kan skade forbrukernes kollektive interesser i minst to tredeler av de medlemsstatene som sammen representerer minst to tredeler av Unionens befolkning,
5) «overtredelser som omfattes av denne forordning» overtredelser innenfor Unionen, utbredte overtredelser og utbredte overtredelser med unionsdimensjon,
6) «vedkommende myndighet» enhver offentlig myndighet på nasjonalt, regionalt eller lokalt plan som en medlemsstat har utpekt som ansvarlig for å håndheve unionsrett som beskytter forbrukernes interesser,
7) «sentralt kontaktorgan» den offentlige myndighet som en medlemsstat har utpekt som ansvarlig for samordningen av denne forordnings anvendelse i vedkommende medlemsstat,
8) «utpekt organ» et organ som har en rettmessig interesse av at overtredelser av unionsrett som beskytter forbrukernes interesser, stanses eller forbys, og som er utpekt av en medlemsstat og pålagt av en vedkommende myndighet å samle inn nødvendige opplysninger og treffe de nødvendige håndhevingstiltakene som nevnte organ etter nasjonal rett har til rådighet for å stanse eller forby overtredelsen, og som opptrer på vegne av vedkommende myndighet,
9) «anmodende myndighet» den vedkommende myndighet som ber om gjensidig bistand,
10) «anmodet myndighet» den vedkommende myndighet som mottar en anmodning om gjensidig bistand,
11) «næringsdrivende» enhver fysisk eller juridisk person, privat eller offentlig, som handler for formål som gjelder vedkommendes nærings-, forretnings-, håndverks- eller yrkesvirksomhet, og enhver som handler i vedkommendes navn eller på vedkommendes vegne,
12) «forbruker» enhver fysisk person som handler for formål som faller utenfor vedkommendes nærings-, forretnings-, håndverks- eller yrkesvirksomhet,
13) «forbrukerklage» en med rimelighet underbygd påstand om at en næringsdrivende har begått, begår eller kan komme til å begå en overtredelse av unionsrett som beskytter forbrukernes interesser,
14) «skade på forbrukernes kollektive interesser» faktisk eller potensiell skade på interessene til en rekke forbrukere som berøres av overtredelser innenfor Unionen, av utbredte overtredelser eller av utbredte overtredelser med unionsdimensjon,
15) «nettbasert grensesnitt» enhver programvare, herunder et nettsted, en del av et nettsted eller et program, som drives av eller på vegne av en næringsdrivende, og som gir forbrukere tilgang til den næringsdrivendes varer eller tjenester,
16) «kontrollaksjoner» samordnede undersøkelser av forbrukermarkeder gjennom samtidige samordnede kontrolltiltak for å kontrollere overholdelse av eller påvise overtredelser av unionsrett som beskytter forbrukernes interesser.
Melding om foreldelsesfrister
Hvert sentralt kontaktorgan skal underrette Kommisjonen om foreldelsesfristene som får anvendelse i dets egen medlemsstat og gjelder for håndhevingstiltakene nevnt i artikkel 9 nr. 4. Kommisjonen skal sammenfatte de meldte foreldelsesfristene og gjøre sammendraget tilgjengelig for vedkommende myndigheter.
Vedkommende myndigheter og sentrale kontaktorganer
1. Hver medlemsstat skal utpeke en eller flere vedkommende myndigheter og det sentrale kontaktorganet som har ansvar for anvendelsen av denne forordning.
2. Vedkommende myndigheter skal oppfylle sine forpliktelser i henhold til denne forordning som om de handlet på vegne av forbrukerne i sin egen medlemsstat og for egen regning.
3. I hver medlemsstat skal det sentrale kontaktorganet ha ansvar for å samordne de undersøkelses- og håndhevingstiltakene som vedtas av vedkommende myndigheter, andre offentlige myndigheter nevnt i artikkel 6 og eventuelt utpekte organer, i forbindelse med overtredelser som omfattes av denne forordning.
4. Medlemsstatene skal sikre at vedkommende myndigheter og de sentrale kontaktorganene har nødvendige ressurser til å anvende denne forordning, herunder tilstrekkelige budsjettmidler og andre ressurser, sakkunnskap, framgangsmåter og andre ordninger.
5. Dersom det finnes mer enn én vedkommende myndighet på deres territorium, skal medlemsstatene sørge for at de respektive oppgavene til vedkommende myndigheter er klart definert, og at de samarbeider tett for å utføre disse oppgavene på en effektiv måte.
Samarbeid med sikte på anvendelse av denne forordning i medlemsstatene
1. Med sikte på en korrekt anvendelse av denne forordning skal hver medlemsstat sikre at dens vedkommende myndigheter, andre offentlige myndigheter og eventuelt utpekte organer samarbeider effektivt med hverandre.
2. Andre offentlige myndigheter nevnt i nr. 1 skal på anmodning fra en vedkommende myndighet treffe alle nødvendige tiltak de etter nasjonal rett har til rådighet for å stanse eller forby overtredelser som omfattes av denne forordning.
3. Medlemsstatene skal sikre at de andre offentlige myndighetene nevnt i nr. 1 har de midler og den myndighet som er nødvendig for å samarbeide effektivt med vedkommende myndigheter om anvendelsen av denne forordning. Disse andre offentlige myndighetene skal regelmessig underrette vedkommende myndigheter om tiltakene som er truffet ved anvendelsen av denne forordning.
Utpekte organers rolle
1. Dersom det er relevant, og i samsvar med nasjonal rett, kan en vedkommende myndighet («den oppdragsgivende myndighet») gi et utpekt organ i oppdrag å samle inn nødvendige opplysninger om en overtredelse som omfattes av denne forordning, eller å treffe alle nødvendige håndhevingstiltak som det etter nasjonal rett har til rådighet for å stanse eller forby denne overtredelsen. Den oppdragsgivende myndigheten skal gi et utpekt organ et oppdrag bare dersom både den anmodende myndigheten og den anmodede myndigheten, eller alle berørte vedkommende myndigheter, etter å ha hørt den anmodende myndigheten eller de andre vedkommende myndighetene som berøres av overtredelsen som omfattes av denne forordning, er enige om at det utpekte organet sannsynligvis vil innhente de nødvendige opplysningene eller stanse eller forby overtredelsen på en minst like effektiv og formålstjenlig måte som den oppdragsgivende myndigheten ville ha gjort.
2. Dersom den anmodende myndigheten eller de andre vedkommende myndighetene som berøres av en overtredelse som omfattes av denne forordning, anser at vilkårene i nr. 1 ikke er oppfylt, skal de omgående underrette den oppdragsgivende myndigheten skriftlig og gi en begrunnelse for sitt syn. Dersom den oppdragsgivende myndigheten har et annet syn, kan den henvise saken til Kommisjonen, som omgående skal avgi uttalelse om saken.
3. Den oppdragsgivende myndigheten skal fortsatt være forpliktet til å samle inn de nødvendige opplysningene eller til å treffe de nødvendige håndhevingstiltakene dersom
a) det utpekte organet ikke innhenter de nødvendige opplysningene eller ikke omgående stanser eller forbyr overtredelsen som omfattes av denne forordning, eller
b) vedkommende myndigheter som berøres av en overtredelse som omfattes av denne forordning, ikke er enige om at det utpekte organet kan gis oppdrag i henhold til nr. 1.
4. Den oppdragsgivende myndigheten skal treffe alle nødvendige tiltak for å hindre offentliggjøring av opplysninger som er underlagt reglene for fortrolighet og for taushetsplikt og forretningshemmeligheter fastsatt i artikkel 33.
Opplysninger og lister
1. Hver medlemsstat skal omgående oversende til Kommisjonen følgende opplysninger og eventuelle endringer av dem:
a) Identiteten og kontaktopplysningene til vedkommende myndigheter, til det sentrale kontaktorganet, til de utpekte organene og til enhetene som utsteder eksterne varsler i henhold til artikkel 27 nr. 1.
b) Opplysninger om vedkommende myndigheters organisering, myndighet og ansvarsområder.
2. Kommisjonen skal på sitt nettsted opprette og oppdatere en offentlig tilgjengelig liste over vedkommende myndigheter, sentrale kontaktorganer, utpekte organer og enheter som utsteder eksterne varsler i henhold til artikkel 27 nr. 1 eller 2.
Vedkommende myndigheters minimum av myndighet
1. Hver vedkommende myndighet skal ha det minimum av undersøkelses- og håndhevingsmyndighet som angitt i nr. 3, 4, 6 og 7 i denne artikkel, som er nødvendig for anvendelsen av denne forordning, og skal utøve denne myndigheten i samsvar med artikkel 10.
2. Uten hensyn til nr. 1 kan medlemsstatene beslutte ikke å tildele alle former for myndighet til hver vedkommende myndighet, forutsatt at hver av disse formene for myndighet kan utøves på en effektiv måte og ved behov i forbindelse med eventuelle overtredelser som omfattes av denne forordning i samsvar med artikkel 10.
3. Vedkommende myndigheter skal ha minst følgende undersøkelsesmyndighet:
a) Myndighet til å få tilgang til alle relevante dokumenter, data eller opplysninger knyttet til en overtredelse som omfattes av denne forordning, uansett form eller format og uavhengig av lagringsmedium eller lagringssted.
b) Myndighet til å kreve at en offentlig myndighet, et organ eller et byrå i deres medlemsstat eller en fysisk eller juridisk person skal framlegge alle relevante opplysninger, data eller dokumenter, uansett form eller format og uavhengig av lagringsmedium eller lagringssted, for å kunne fastslå om en overtredelse som omfattes av denne forordning, har funnet sted eller finner sted, og for å innhente nærmere opplysninger om en slik overtredelse, herunder sporing av finansielle strømmer og datastrømmer, for å fastslå identiteten til personer som er involvert i finansielle strømmer og datastrømmer, og for å fastslå bankkontoopplysninger og opplysninger om eier av nettsteder.
c) Myndighet til å gjennomføre nødvendig stedlig tilsyn, herunder myndighet til å få adgang til alle lokaler, all grunn og alle transportmidler som den næringsdrivende som berøres av tilsynet, bruker for formål knyttet til vedkommendes nærings-, forretnings-, håndverks- eller yrkesvirksomhet, eller anmode andre offentlige myndigheter om å gjøre dette, for å undersøke, beslaglegge, ta eller få kopier av opplysninger, data eller dokumenter, uansett lagringsmedium; myndighet til å beslaglegge alle opplysninger, data eller dokumenter i et nødvendig tidsrom og i det omfang som er nødvendig for tilsynet; myndighet til å kreve at representanter for eller ansatte hos den næringsdrivende som berøres av tilsynet, gir forklaringer om forhold, opplysninger, data eller dokumenter som gjelder gjenstanden for tilsynet, og til å registrere deres svar.
d) Myndigheten til å kjøpe varer eller tjenester gjennom testkjøp, om nødvendig under skjult identitet, for å påvise overtredelser som omfattes av denne forordning, og til å innhente bevismateriale, herunder myndighet til å inspisere, observere, undersøke, demontere eller teste varer eller tjenester.
4. Vedkommende myndigheter skal ha minst følgende håndhevingsmyndighet:
a) Myndighet til å vedta midlertidige tiltak for å unngå risikoen for alvorlig skade på forbrukernes kollektive interesser.
b) Myndighet til å forsøke å få eller godta forpliktende tilsagn fra den næringsdrivende som er ansvarlig for overtredelsen som omfattes av denne forordning, om å stanse denne overtredelsen.
c) Myndighet til å motta, fra den næringsdrivende og på den næringsdrivendes initiativ, ytterligere forpliktende tilsagn om avhjelpende tiltak til fordel for forbrukerne som er berørt av den påståtte overtredelsen som omfattes av denne forordning, eller eventuelt til å forsøke å få den næringsdrivende til å forplikte seg til å tilby egnede avhjelpende tiltak til de forbrukerne som er berørt av denne overtredelsen.
d) Når det er relevant, myndighet til på egnet måte å informere forbrukere som hevder at de har lidd skade som følge av en overtredelse som omfattes av denne forordning, om hvordan de kan søke om erstatning i henhold til nasjonal rett.
e) Myndighet til skriftlig å pålegge den næringsdrivende å stanse overtredelser som omfattes av denne forordning.
f) Myndighet til å stanse eller forby overtredelser som omfattes av denne forordning.
g) Dersom ingen andre effektive midler er tilgjengelige for å stanse eller forby overtredelsen som omfattes av denne forordning, og for å unngå risikoen for alvorlig skade på forbrukernes kollektive interesser, i) myndighet til å fjerne innhold i eller begrense tilgangen til et nettbasert grensesnitt, eller til å kreve at forbrukerne skal se en tydelig advarsel når de får tilgang til et nettbasert grensesnitt, ii) myndighet til å pålegge en vertstjenesteleverandør å fjerne, deaktivere eller begrense tilgangen til et nettbasert grensesnitt, eller iii) myndighet til, dersom det er hensiktsmessig, å pålegge domeneregistre eller domeneregistrarer å slette et fullt kvalifisert domenenavn og å tillate at den berørte vedkommende myndighet registrerer det, herunder ved å anmode en tredjepart eller en annen offentlig myndighet om å gjennomføre slike tiltak.
h) Myndighet til å ilegge sanksjoner, for eksempel bøter eller tvangsmulkter, for overtredelser som omfattes av denne forordning, og for manglende overholdelse av beslutninger, pålegg, midlertidige tiltak, forpliktende tilsagn fra næringsdrivende eller andre tiltak som er vedtatt i henhold til denne forordning. Sanksjonene nevnt i bokstav h) skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende, i samsvar med kravene i unionsrett som beskytter forbrukernes interesser. Særlig bør det tas behørig hensyn, alt etter hva som er relevant, til arten, alvorlighetsgraden og varigheten av den aktuelle overtredelsen.
5. Myndigheten til å ilegge sanksjoner, for eksempel bøter eller tvangsmulkter, for overtredelser som omfattes av denne forordning, gjelder alle overtredelser av unionsrett som beskytter forbrukernes interesser, dersom den relevante unionsrettsakten oppført i vedlegget inneholder bestemmelser om sanksjoner. Dette berører ikke den myndighet nasjonale myndigheter har i henhold til nasjonal rett til å ilegge sanksjoner, for eksempel overtredelsesgebyr eller andre bøter eller tvangsmulkter, i tilfeller der unionsrettsaktene som er oppført i vedlegget, ikke inneholder bestemmelser om sanksjoner.
6. Vedkommende myndigheter skal ha myndighet til å innlede undersøkelser eller prosedyrer på eget initiativ for å stanse eller forby overtredelser som omfattes av denne forordning.
7. Vedkommende myndigheter kan offentliggjøre endelige beslutninger, forpliktende tilsagn fra næringsdrivende eller pålegg som er vedtatt i henhold til denne forordning, herunder offentliggjøring av identiteten til den næringsdrivende som er ansvarlig for en overtredelse som omfattes av denne forordning.
8. Dersom det er relevant, kan vedkommende myndigheter rådføre seg med forbrukerorganisasjoner, bransjeorganisasjoner, utpekte organer eller andre berørte personer med hensyn til effektiviteten av de forpliktende tilsagnene som er foreslått for å stanse overtredelsen som omfattes av denne forordning.
Utøvelse av et minimum av myndighet
1. Den myndighet som er omhandlet i artikkel 9, skal utøves enten
a) direkte av vedkommende myndigheter i henhold til egen myndighet,
b) dersom det er hensiktsmessig, med bistand fra andre vedkommende myndigheter eller andre offentlige myndigheter,
c) ved å gi oppdrag til utpekte organer, dersom det er relevant, eller
d) ved å henvise saken til en domstol som har kompetanse til å treffe den nødvendige avgjørelsen, eventuelt også ved overprøving dersom begjæringen om å treffe nødvendig avgjørelse ikke tas til følge.
2. Gjennomføringen og utøvelsen av myndighet som omhandlet i artikkel 9 ved anvendelse av denne forordning, skal stå i forhold til og være i samsvar med unionsretten og nasjonal rett, herunder med gjeldende prosessuelle garantier og med prinsippene i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter. Undersøkelses- og håndhevingstiltak som vedtas ved anvendelse av denne forordning, skal stå i forhold til arten av og den samlede faktiske eller potensielle skaden som følger av overtredelsen av unionsrett som beskytter forbrukernes interesser.
Anmodninger om opplysninger
1. Når den anmodende myndigheten ber om det, skal en anmodet myndighet omgående, og i alle tilfeller innen 30 dager med mindre annet er avtalt, gi den anmodende myndigheten alle relevante opplysninger som er nødvendige for å fastslå om en overtredelse innenfor Unionen har funnet sted eller finner sted, og stanse denne overtredelsen.
2. Den anmodede myndigheten skal foreta hensiktsmessige og nødvendige undersøkelser eller treffe andre nødvendige eller hensiktsmessige tiltak for å samle inn de nødvendige opplysningene. Om nødvendig skal disse undersøkelsene foretas med bistand fra andre offentlige myndigheter eller utpekte organer.
3. Når den anmodende myndigheten ber om det, kan den anmodede myndigheten gi tillatelse til at tjenestemenn fra den anmodende myndigheten følger med den anmodede myndighetens tjenestemenn under deres undersøkelser.
Anmodninger om håndhevingstiltak
1. Når den anmodende myndigheten ber om det, skal en anmodet myndighet treffe alle nødvendige og forholdsmessige håndhevingstiltak for å stanse eller forby en overtredelse innenfor Unionen ved å utøve den myndighet som er omhandlet i artikkel 9, og all annen myndighet den er tillagt i henhold til nasjonal rett. Den anmodede myndigheten skal bestemme hvilke egnede håndhevingstiltak som er nødvendige for å stanse eller forby overtredelsen innenfor Unionen, og skal treffe dem omgående og senest seks måneder etter at anmodningen er mottatt, med mindre den oppgir særlige grunner til å utvide dette tidsrommet. Dersom det er hensiktsmessig, skal den anmodede myndigheten ilegge den næringsdrivende som er ansvarlig for overtredelsen innenfor Unionen, sanksjoner, for eksempel bøter eller tvangsmulkter. Den anmodede myndigheten kan motta, fra den næringsdrivende og på den næringsdrivendes initiativ, ytterligere forpliktende tilsagn om avhjelpende tiltak til fordel for forbrukere som er berørt av den påståtte overtredelsen innenfor Unionen, eller kan eventuelt forsøke å få den næringsdrivende til å forplikte seg til å tilby egnede avhjelpende tiltak til forbrukere som er berørt av denne overtredelsen.
2. Den anmodede myndigheten skal regelmessig underrette den anmodende myndigheten om trinn og tiltak som er gjennomført og trinn og tiltak den har til hensikt å gjennomføre. Den anmodede myndigheten skal bruke den elektroniske databasen omhandlet i artikkel 35 til omgående å gi den anmodende myndigheten, vedkommende myndigheter i andre medlemsstater og Kommisjonen melding om hvilke tiltak som er truffet, og hvilken virkning de har hatt på overtredelsen innenfor Unionen, herunder følgende:
a) Om midlertidige tiltak er vedtatt.
b) Om overtredelsen har opphørt.
c) Hvilke tiltak som er vedtatt, og om disse tiltakene er gjennomført.
d) I hvilket omfang forbrukere som berøres av den påståtte overtredelsen, er blitt tilbudt forpliktende tilsagn om avhjelpende tiltak.
Framgangsmåte for anmodninger om gjensidig bistand
1. Når den anmodende myndighet anmoder om gjensidig bistand, skal den gi de opplysningene som er nødvendige for at den anmodede myndigheten skal kunne etterkomme denne anmodningen, herunder eventuelt nødvendig bevismateriale som bare kan innhentes i den anmodende myndighetens medlemsstat.
2. Den anmodende myndigheten skal sende slike anmodninger om gjensidig bistand til det sentrale kontaktorganet i den anmodede myndighetens medlemsstat, og til det sentrale kontaktorganet i den anmodende myndighetens medlemsstat til orientering. Det sentrale kontaktorganet i den anmodede myndighetens medlemsstat skal omgående videresende anmodningene til den relevante vedkommende myndigheten.
3. Anmodninger om gjensidig bistand og all formidling av opplysninger knyttet til dem skal skje skriftlig på standardskjemaer og oversendes elektronisk gjennom databasen omhandlet i artikkel 35.
4. De berørte vedkommende myndighetene skal bli enige om hvilke språk som skal benyttes i anmodninger om gjensidig bistand og i all kommunikasjon knyttet til dem.
5. Dersom enighet om språk ikke kan oppnås, skal anmodninger om gjensidig bistand oversendes på det offisielle språket eller et av de offisielle språkene i den anmodende myndighetens medlemsstat, og svarene på det offisielle språket eller ett av de offisielle språkene i den anmodede myndighetens medlemsstat. I så fall skal hver vedkommende myndighet være ansvarlig for nødvendige oversettelser av anmodninger, svar og andre dokumenter som den mottar fra en annen vedkommende myndighet.
6. Den anmodede myndigheten skal svare direkte både til den anmodende myndigheten og til de sentrale kontaktorganene i den anmodende myndighetens og den anmodede myndighetens medlemsstat.
Avslag på å etterkomme en anmodning om gjensidig bistand
1. En anmodet myndighet kan nekte å etterkomme en anmodning om opplysninger i henhold til artikkel 11 dersom ett eller flere av følgende vilkår er oppfylt:
a) Det viser seg, etter samråd med den anmodende myndigheten, at opplysningene som det ble anmodet om, ikke er nødvendige for at den anmodende myndigheten skal kunne avgjøre om en overtredelse innenfor Unionen har funnet sted eller finner sted, eller for å avgjøre om det er rimelig grunn til mistanke om at den vil finne sted.
b) Den anmodende myndigheten er ikke enig i at opplysningene er underlagt reglene for fortrolighet og for taushetsplikt og forretningshemmeligheter fastsatt i artikkel 33.
c) Strafferettslig etterforskning eller rettergang er allerede igangsatt mot den samme næringsdrivende og for den samme overtredelsen innenfor Unionen, av rettsmyndighetene i den anmodede myndighetens eller den anmodende myndighetens medlemsstat.
2. En anmodet myndighet kan nekte å etterkomme en anmodning om håndhevingstiltak i henhold til artikkel 12 dersom det etter samråd med den anmodende myndigheten viser seg at ett eller flere av følgende vilkår er oppfylt:
a) Strafferettslig etterforskning eller rettergang er allerede igangsatt av, eller det foreligger en dom, et rettsforlik eller en rettslig kjennelse for den samme overtredelsen innenfor Unionen og mot den samme næringsdrivende, fra rettsmyndighetene i den anmodede myndighetens medlemsstat.
b) Utøvelsen av den nødvendige håndhevingsmyndighet er allerede igangsatt, eller det er allerede gjort et forvaltningsvedtak med hensyn til den samme overtredelsen innenfor Unionen og mot den samme næringsdrivende i den anmodede myndighetens medlemsstat, med sikte på raskt og effektivt å stanse eller forby overtredelsen innenfor Unionen.
c) Den anmodede myndigheten fastslår, etter en hensiktsmessig undersøkelse, at en overtredelse innenfor Unionen ikke har funnet sted.
d) Den anmodede myndigheten fastslår at den anmodende myndigheten ikke har framlagt de opplysningene som er nødvendige i henhold til artikkel 13 nr. 1.
e) Den anmodede myndigheten har godtatt forpliktende tilsagn som er foreslått av den næringsdrivende for å stanse overtredelsen innenfor Unionen innen en fastsatt frist, og denne fristen er ennå ikke utløpt. Den anmodede myndigheten skal imidlertid etterkomme anmodningen om håndhevingstiltak i henhold til artikkel 12 dersom den næringsdrivende unnlater å oppfylle godkjente forpliktende tilsagn innen fristen nevnt i første ledd bokstav e).
3. Den anmodede myndigheten skal underrette den anmodende myndigheten og Kommisjonen om eventuelle avslag på å etterkomme en anmodning om gjensidig bistand, og gi en begrunnelse for dette avslaget.
4. I tilfelle av uenighet mellom den anmodende myndigheten og den anmodede myndigheten kan enten den anmodende myndigheten eller den anmodede myndigheten henvise saken til Kommisjonen, som omgående skal avgi uttalelse om saken. Dersom saken ikke har blitt henvist til Kommisjonen, kan Kommisjonen likevel avgi uttalelse på eget initiativ. Med sikte på å avgi en slik uttalelse kan Kommisjonen be om relevante opplysninger og dokumenter som er utvekslet mellom den anmodende myndigheten og den anmodede myndigheten.
5. Kommisjonen skal overvåke hvordan ordningen for gjensidig bistand fungerer, og at vedkommende myndigheter følger framgangsmåtene og overholder fristene for behandling av anmodninger om gjensidig bistand. Kommisjonen skal ha tilgang til anmodninger om gjensidig bistand og de opplysningene og dokumentene som er utvekslet mellom den anmodende myndigheten og den anmodede myndigheten.
6. Dersom det er hensiktsmessig, kan Kommisjonen utstede retningslinjer og gi råd til medlemsstatene for å sikre at ordningen for gjensidig bistand fungerer på en effektiv måte.
Framgangsmåte ved beslutninger mellom medlemsstater
Når det gjelder spørsmål som omfattes av dette kapittelet, skal de berørte vedkommende myndighetene treffe beslutning ved enighet.
Allmenne prinsipper for samarbeid
1. Dersom det er rimelig grunn til mistanke om at en utbredt overtredelse eller en utbredt overtredelse med unionsdimensjon finner sted, skal vedkommende myndigheter som berøres av overtredelsen, og Kommisjonen omgående underrette hverandre og de sentrale kontaktorganene som berøres av overtredelsen, ved å utstede varsler i henhold til artikkel 26.
2. Vedkommende myndigheter som berøres av den utbredte overtredelsen eller den utbredte overtredelsen med unionsdimensjon, skal samordne de undersøkelses- og håndhevingstiltakene som de treffer for å håndtere disse overtredelsene. De skal utveksle alt nødvendig bevismateriale og alle nødvendige opplysninger, og skal omgående gi hverandre og Kommisjonen all nødvendig bistand.
3. Vedkommende myndigheter som berøres av den utbredte overtredelsen eller den utbredte overtredelsen med unionsdimensjon, skal sikre at alt nødvendig bevismateriale og alle nødvendige opplysninger samles inn, og at alle nødvendige håndhevingstiltak treffes for å stanse eller forby overtredelsen.
4. Med forbehold for nr. 2 berører denne forordning ikke nasjonale undersøkelses- og håndhevingstiltak som gjennomføres av vedkommende myndigheter i forbindelse med den samme overtredelsen begått av den samme næringsdrivende.
5. Dersom det er hensiktsmessig, skal vedkommende myndigheter anmode Kommisjonens tjenestemenn og andre ledsagende personer som er godkjent av Kommisjonen, om å delta i de samordnede undersøkelses- og håndhevingstiltakene samt andre tiltak som omfattes av dette kapittelet.
Iverksetting av samordnede tiltak og utpeking av koordinator
1. Dersom det er rimelig grunn til mistanke om en utbredt overtredelse, skal vedkommende myndigheter som berøres av denne overtredelsen, iverksette et samordnet tiltak som skal bygge på en avtale mellom dem. Iverksettingen av det samordnede tiltaket skal omgående meldes til de sentrale kontaktorganene som berøres av overtredelsen, og til Kommisjonen.
2. Vedkommende myndigheter som berøres av den mistenkte utbredte overtredelsen, skal utpeke én vedkommende myndighet som er berørt av den mistenkte utbredte overtredelsen, til å være koordinator. Dersom disse vedkommende myndighetene ikke klarer å komme til enighet om denne utpekingen, skal Kommisjonen påta seg rollen som koordinator.
3. Dersom Kommisjonen har begrunnet mistanke om en utbredt overtredelse med unionsdimensjon, skal den omgående underrette vedkommende myndigheter og de sentrale kontaktorganene som berøres av denne påståtte overtredelsen, i henhold til artikkel 26. Kommisjonen skal forklare grunnlaget som berettiger et mulig samordnet tiltak, i underretningen. Vedkommende myndigheter som berøres av den påståtte utbredte overtredelsen med unionsdimensjon, skal foreta hensiktsmessige undersøkelser på grunnlag av opplysninger som er tilgjengelige eller som de lett kan få tilgang til. Vedkommende myndigheter som berøres av den påståtte utbredte overtredelsen med unionsdimensjon, skal formidle resultatene av slike undersøkelser til andre berørte vedkommende myndigheter, til de sentrale kontaktorganene som berøres av overtredelsen, og til Kommisjonen i henhold til artikkel 26 og innen en måned fra datoen for Kommisjonens underretning. Dersom slike undersøkelser viser at en utbredt overtredelse med unionsdimensjon kanskje finner sted, skal vedkommende myndigheter som berøres av denne overtredelsen, begynne med det samordnede tiltaket og treffe tiltakene fastsatt i artikkel 19 samt, dersom det er hensiktsmessig, tiltakene fastsatt i artikkel 20 og 21.
4. De samordnede tiltakene omhandlet i nr. 3 skal samordnes av Kommisjonen.
5. En vedkommende myndighet skal delta i det samordnede tiltaket dersom det under gjennomføringen av det samordnede tiltaket viser seg at vedkommende myndighet er berørt av den utbredte overtredelsen eller den utbredte overtredelsen med unionsdimensjon.
Grunner til å avslå å delta i samordnede tiltak
1. En vedkommende myndighet kan avslå å delta i et samordnet tiltak av én av følgende grunner:
a) Strafferettslig etterforskning eller rettergang er allerede igangsatt, en endelig dom er allerede avsagt eller et rettsforlik er inngått med hensyn til den samme næringsdrivende for de samme overtredelsene i vedkommende myndighets medlemsstat.
b) Utøvelsen av den nødvendige håndhevingsmyndigheten er allerede igangsatt før det utstedes et varsel som nevnt i artikkel 17 nr. 3, eller det er allerede gjort et forvaltningsvedtak med hensyn til den samme næringsdrivende i forbindelse med den samme overtredelsen i vedkommende myndighets medlemsstat, med sikte på raskt og effektivt å stanse eller forby den utbredte overtredelsen eller den utbredte overtredelsen med unionsdimensjon.
c) Dersom det etter en hensiktsmessig undersøkelse viser seg at den faktiske eller potensielle virkningen av den påståtte utbredte overtredelsen eller den utbredte overtredelsen med unionsdimensjon i denne vedkommende myndighets medlemsstat er ubetydelig, og det er derfor ikke er nødvendig at vedkommende myndighet vedtar håndhevingstiltak.
d) Den relevante utbredte overtredelsen eller den utbredte overtredelsen med unionsdimensjon har ikke funnet sted i denne vedkommende myndighets medlemsstat, og det er derfor ikke er nødvendig at vedkommende myndighet vedtar håndhevingstiltak.
e) Vedkommende myndighet har godtatt forpliktende tilsagn foreslått av den næringsdrivende som er ansvarlig for den utbredte overtredelsen eller den utbredte overtredelsen med unionsdimensjon, om å stanse overtredelsen i denne vedkommende myndighets medlemsstat, og disse forpliktende tilsagnene er oppfylt, og det er derfor ikke nødvendig at vedkommende myndighet vedtar håndhevingstiltak.
2. Dersom en vedkommende myndighet avslår å delta i det samordnede tiltaket, skal den omgående underrette Kommisjonen og de andre vedkommende myndighetene og de sentrale kontaktorganene som berøres av den utbredte overtredelsen eller den utbredte overtredelsen med unionsdimensjon, om sin beslutning, angi grunnene for beslutningen og framlegge alle nødvendige underlagsdokumenter.
Undersøkelsestiltak i forbindelse med samordnede tiltak
1. Vedkommende myndigheter som berøres av det samordnede tiltaket, skal sikre at undersøkelser og inspeksjoner gjennomføres på en effektiv, formålstjenlig og samordnet måte. De skal etterstrebe å gjennomføre undersøkelser og inspeksjoner samtidig og, i den utstrekning nasjonal prosessrett tillater det, anvende midlertidige tiltak.
2. Ordningen for gjensidig bistand i henhold til kapittel III kan benyttes dersom det er særlig behov for å samle inn nødvendig bevismateriale og andre opplysninger fra andre medlemsstater enn de medlemsstatene som berøres av det samordnede tiltaket, eller for å sikre at den berørte næringsdrivende ikke omgår håndhevingstiltak.
3. Dersom det er hensiktsmessig, skal vedkommende myndigheter som berøres av det samordnede tiltaket, framlegge resultatet av undersøkelsen og vurderingen av den utbredte overtredelsen, eller eventuelt den utbredte overtredelsen med unionsdimensjon, i en felles holdning de har blitt enige om.
4. Med mindre annet er avtalt mellom vedkommende myndigheter som berøres av det samordnede tiltaket, skal koordinatoren formidle den felles holdningen til den næringsdrivende som er ansvarlig for den utbredte overtredelsen eller den utbredte overtredelsen med unionsdimensjon. Den næringsdrivende som er ansvarlig for den utbredte overtredelsen eller den utbredte overtredelsen med unionsdimensjon, skal gis mulighet til å bli hørt om de spørsmålene som inngår i den felles holdningen.
5. Dersom det er hensiktsmessig, og uten at det berører artikkel 15 eller reglene for fortrolighet og for taushetsplikt og forretningshemmeligheter som fastsatt i artikkel 33, skal vedkommende myndigheter som berøres av det samordnede tiltaket, beslutte å offentliggjøre den felles holdningen eller deler av den på sine nettsteder, og de kan innhente synspunkter fra forbrukerorganisasjoner, bransjeorganisasjoner og andre berørte parter. Kommisjonen skal offentliggjøre den felles holdningen eller deler av den på sitt nettsted, med samtykke fra de berørte vedkommende myndighetene.
Forpliktende tilsagn i forbindelse med samordnede tiltak
1. På grunnlag av en felles holdning vedtatt i henhold til artikkel 19 nr. 3 kan vedkommende myndigheter som berøres av det samordnede tiltaket, oppfordre den næringsdrivende som er ansvarlig for den utbredte overtredelsen eller den utbredte overtredelsen med unionsdimensjon, til innen en fastsatt frist å foreslå forpliktende tilsagn om å stanse denne overtredelsen. Den næringsdrivende kan også på eget initiativ foreslå forpliktende tilsagn om å stanse denne overtredelsen eller gi forpliktende tilsagn om avhjelpende tiltak til forbrukere som er berørt av denne overtredelsen.
2. Dersom det er hensiktsmessig, og uten at det berører reglene for fortrolighet og for taushetsplikt og forretningshemmeligheter som fastsatt i artikkel 33, kan vedkommende myndigheter som berøres av det samordnede tiltaket, offentliggjøre de forpliktende tilsagnene som foreslås av den næringsdrivende som er ansvarlig for den utbredte overtredelsen eller den utbredte overtredelsen med unionsdimensjon, på sine nettsteder eller, dersom det er hensiktsmessig, kan Kommisjonen offentliggjøre de forpliktende tilsagnene som foreslås av denne næringsdrivende, på sitt nettsted dersom de berørte vedkommende myndighetene anmoder om det. Vedkommende myndigheter og Kommisjonen kan innhente synspunkter fra forbrukerorganisasjoner, bransjeorganisasjoner og andre berørte parter.
3. Vedkommende myndigheter som berøres av det samordnede tiltaket, skal vurdere de foreslåtte forpliktende tilsagnene og formidle resultatet av vurderingen til den næringsdrivende som er ansvarlig for den utbredte overtredelsen eller den utbredte overtredelsen med unionsdimensjon, og eventuelt, dersom forpliktende tilsagn om avhjelpende tiltak har blitt tilbudt av den næringsdrivende, skal de underrette forbrukere som hevder at de har lidd skade som følge av denne overtredelsen. Når forpliktende tilsagn står i forhold til og er tilstrekkelige for å stanse den utbredte overtredelsen eller den utbredte overtredelsen med unionsdimensjon, skal vedkommende myndigheter godta disse forpliktende tilsagnene og fastsette en frist for oppfyllelsen av de forpliktende tilsagnene.
4. Vedkommende myndigheter som berøres av det samordnede tiltaket, skal overvåke oppfyllelsen av de forpliktende tilsagnene. De skal særlig sikre at den næringsdrivende som er ansvarlig for den utbredte overtredelsen eller den utbredte overtredelsen med unionsdimensjon, regelmessig rapporterer til koordinatoren om framdriften i oppfyllelsen av de forpliktende tilsagnene. Vedkommende myndigheter som berøres av det samordnede tiltaket, kan, dersom det er hensiktsmessig, innhente synspunkter fra forbrukerorganisasjoner og sakkyndige for å kontrollere om de tiltakene som er truffet av den næringsdrivende, oppfyller de forpliktende tilsagnene.
Håndhevingstiltak i forbindelse med samordnede tiltak
1. Vedkommende myndigheter som berøres av det samordnede tiltaket, skal innenfor sin jurisdiksjon treffe alle nødvendige håndhevingstiltak overfor den næringsdrivende som er ansvarlig for den utbredte overtredelsen eller den utbredte overtredelsen med unionsdimensjon, for å stanse eller forby denne overtredelsen.
Dersom det er hensiktsmessig, skal de ilegge sanksjoner, for eksempel bøter eller tvangsmulkter, for den næringsdrivende som er ansvarlig for den utbredte overtredelsen eller den utbredte overtredelsen med unionsdimensjon. Vedkommende myndigheter kan motta, fra den næringsdrivende og på den næringsdrivendes initiativ, ytterligere forpliktende tilsagn om avhjelpende tiltak til fordel for forbrukere som er berørt av den påståtte utbredte overtredelsen eller den påståtte utbredte overtredelsen med unionsdimensjon, eller kan eventuelt forsøke å få den næringsdrivende til å forplikte seg til å tilby egnede avhjelpende tiltak til forbrukerne som er berørt av denne overtredelsen.
Håndhevingstiltak er særlig hensiktsmessige når
a) et umiddelbart håndhevingstiltak er nødvendig for raskt og effektivt å stanse eller forby overtredelsen,
b) det er usannsynlig at overtredelsen vil opphøre som følge av de forpliktende tilsagnene som er foreslått av den næringsdrivende som er ansvarlig for overtredelsen,
c) den næringsdrivende som er ansvarlig for overtredelsen, ikke har foreslått forpliktende tilsagn før utløpet av en frist fastsatt av de berørte vedkommende myndighetene,
d) de forpliktende tilsagnene som er forslått av den næringsdrivende som er ansvarlig for overtredelsen, ikke er tilstrekkelige til å sikre at overtredelsen opphører, eller hvis det er relevant, til å gi forbrukere som har lidd skade som følge av overtredelsen, avhjelpende tiltak, eller
e) den næringsdrivende som er ansvarlig for overtredelsen, har unnlatt å oppfylle de forpliktende tilsagnene om å stanse overtredelsen, eller hvis det er relevant, å tilby avhjelpende tiltak til forbrukere som har lidd skade som følge av overtredelsen, innen fristen nevnt i artikkel 20 nr. 3.
2. Håndhevingstiltak i henhold til nr. 1 skal treffes på en effektiv, formålstjenlig og samordnet måte for å stanse eller forby den utbredte overtredelsen eller den utbredte overtredelsen med unionsdimensjon. Vedkommende myndigheter som berøres av det samordnede tiltaket, skal bestrebe seg på å treffe håndhevingstiltak samtidig i de medlemsstatene som berøres av overtredelsen.
Avslutning av de samordnede tiltakene
1. Det samordnede tiltaket skal avsluttes dersom vedkommende myndigheter som berøres av det samordnede tiltaket, fastslår at den utbredte overtredelsen eller den utbredte overtredelsen med unionsdimensjon har opphørt eller har blitt forbudt i alle berørte medlemsstater, eller at en slik overtredelse ikke har funnet sted.
2. Koordinatoren skal omgående underrette Kommisjonen og eventuelt vedkommende myndigheter og de sentrale kontaktorganene i de medlemsstatene som berøres av det samordnede tiltaket, om avslutningen av det samordnede tiltaket.
Koordinatorens rolle
1. Koordinatoren som er utpekt i samsvar med artikkel 17 eller 29, skal særlig
a) sikre at alle berørte vedkommende myndigheter og Kommisjonen behørig og i rett tid underrettes om framdriften i undersøkelsen eller håndhevingstiltaket, alt etter hva som er relevant, og at de underrettes om eventuelle forventede neste trinn og de tiltakene som skal vedtas,
b) samordne og overvåke de undersøkelsestiltakene som er truffet av de berørte vedkommende myndighetene i samsvar med denne forordning,
c) samordne utarbeidingen og utvekslingen av alle nødvendige dokumenter mellom de berørte vedkommende myndighetene og Kommisjonen,
d) holde kontakt med den næringsdrivende og andre parter som berøres av undersøkelsen eller håndhevingstiltakene, alt etter hva som er relevant, med mindre annet er avtalt mellom de berørte vedkommende myndighetene og koordinatoren,
e) dersom det er relevant, samordne de berørte vedkommende myndighetenes vurdering, samråd og overvåking samt andre tiltak som er nødvendige for å behandle og oppfylle forpliktende tilsagn som er foreslått av de berørte næringsdrivende,
f) dersom det er relevant, samordne håndhevingstiltak som er vedtatt av de berørte vedkommende myndighetene,
g) samordne anmodninger om gjensidig bistand som er framlagt av de berørte vedkommende myndighetene i henhold til kapittel III.
2. Koordinatoren skal ikke holdes ansvarlig for de berørte vedkommende myndighetenes tiltak eller unnlatelser når de anvender den myndighet som er omhandlet i artikkel 9.
3. Dersom de samordnede tiltakene gjelder utbredte overtredelser eller utbredte overtredelser med unionsdimensjon av de unionsrettsaktene som er nevnt i artikkel 2 nr. 10, skal koordinatoren oppfordre Den europeiske banktilsynsmyndighet til å opptre som observatør.
Språkordning
1. De berørte vedkommende myndighetene skal bli enige om hvilke språk som skal brukes i meldinger og i all annen kommunikasjon som omfattes av dette kapittelet og er knyttet til de samordnede tiltakene og kontrollaksjonene.
2. Dersom enighet ikke kan oppnås mellom de berørte vedkommende myndighetene, skal meldinger og annen kommunikasjon sendes på det offisielle språket eller et av de offisielle språkene i den medlemsstaten som sender meldingen eller annen kommunikasjon. I så fall skal hver berørt vedkommende myndighet ved behov ha ansvar for å oversette meldingene, kommunikasjonen og andre dokumenter som den mottar fra andre vedkommende myndigheter.
Språkordning for kommunikasjon med næringsdrivende
I forbindelse med framgangsmåtene fastsatt i dette kapittelet, skal den næringsdrivende ha rett til å kommunisere på det offisielle språket eller et av de offisielle språkene som benyttes for offentlige formål i den medlemsstaten der den næringsdrivende er etablert eller bosatt.
Varsler
1. En vedkommende myndighet skal omgående underrette Kommisjonen, andre vedkommende myndigheter og sentrale kontaktorganer om enhver rimelig mistanke om at det på dens territorium finner sted en overtredelse som omfattes av denne forordning og kan påvirke forbrukernes interesser i andre medlemsstater.
2. Kommisjonen skal omgående underrette berørte vedkommende myndigheter og sentrale kontaktorganer om enhver rimelig mistanke om at en overtredelse som omfattes av denne forordning, har funnet sted.
3. Når de underretter, det vil si utsteder et varsel, i henhold til nr. 1 og 2, skal vedkommende myndighet eller Kommisjonen gi opplysninger om den mistenkte overtredelsen som omfattes av denne forordning, og særlig, dersom de er tilgjengelige, følgende:
a) En beskrivelse av handlingen eller unnlatelsen som utgjør overtredelsen.
b) Opplysninger om produktet eller tjenesten som berøres av overtredelsen.
c) Navnene på de berørte medlemsstatene som er eller kan bli berørt av overtredelsen.
d) Identiteten til den eller de næringsdrivende som er ansvarlig for eller mistenkes å være ansvarlig for overtredelsen.
e) Det rettslige grunnlaget for mulige tiltak, med henvisning til nasjonal rett og de tilsvarende bestemmelsene i unionsrettsaktene som er oppført i vedlegget.
f) En beskrivelse av eventuell rettergang, håndhevingstiltak eller andre tiltak som er truffet i forbindelse med overtredelsen, og tilhørende datoer, varighet og status.
g) Identiteten til vedkommende myndigheter som innleder rettergang og treffer andre tiltak.
4. Når den utsteder et varsel, kan vedkommende myndighet be vedkommende myndigheter og de relevante sentrale kontaktorganene i andre medlemsstater og Kommisjonen, eller Kommisjonen kan be vedkommende myndigheter og de relevante sentrale kontaktorganene i andre medlemsstater om, på grunnlag av opplysninger som er tilgjengelige for henholdsvis de berørte vedkommende myndighetene eller Kommisjonen, eller som disse lett kan få tilgang til, å kontrollere hvorvidt lignende mistenkte overtredelser finner sted på disse andre medlemsstatenes territorium, eller hvorvidt eventuelle håndhevingstiltak allerede er truffet i forbindelse med slike overtredelser i disse medlemsstatene. Disse vedkommende myndighetene i andre medlemsstater og Kommisjonen skal omgående besvare anmodningen.
Eksterne varsler
1. Hver medlemsstat skal, med mindre det ville være uberettiget, gi utpekte organer, europeiske forbrukersentre, forbrukerorganisasjoner og -sammenslutninger og eventuelt bransjeorganisasjoner, som har den nødvendige sakkunnskap, myndighet til å utstede et varsel til vedkommende myndigheter i de berørte medlemsstatene og Kommisjonen om mistanke om overtredelser som omfattes av denne forordning, og til å gi opplysninger de har tilgang til og som er fastsatt i artikkel 26 nr. 3 (heretter kalt «eksternt varsel»). Hver medlemsstat skal omgående underrette Kommisjonen om listen over disse enhetene og om eventuelle endringer i den.
2. Kommisjonen skal etter samråd med medlemsstatene gi sammenslutninger som representerer forbrukernes og eventuelt næringsdrivendes interesser på unionsplan, myndighet til å utstede et eksternt varsel.
3. Vedkommende myndigheter skal ikke være forpliktet til å innlede en prosedyre eller treffe andre tiltak som svar på et eksternt varsel. Enheter som utsteder eksterne varsler, skal sikre at de framlagte opplysningene er korrekte, ajourførte og nøyaktige, og skal omgående rette de framlagte opplysningene eller trekke dem tilbake, alt etter hva som er relevant.
Utveksling av andre opplysninger som er relevante for å påvise overtredelser
I det omfang som er nødvendig for å nå målet for denne forordning, skal vedkommende myndigheter, gjennom den elektroniske databasen nevnt i artikkel 35, omgående underrette Kommisjonen og vedkommende myndigheter i de berørte medlemsstatene om ethvert tiltak de har truffet for å håndtere en overtredelse som omfattes av denne forordning, i deres jurisdiksjon, dersom de har mistanke om at den aktuelle overtredelsen kan påvirke forbrukernes interesser i andre medlemsstater.
Kontrollaksjoner
1. Vedkommende myndigheter kan beslutte å gjennomføre kontrollaksjoner for å kontrollere overholdelsen av, eller påvise overtredelser av, unionsrett som beskytter forbrukernes interesser. Med mindre annet er avtalt mellom berørte vedkommende myndigheter, skal kontrollaksjoner samordnes av Kommisjonen.
2. Når de gjennomfører kontrollaksjoner, kan vedkommende myndigheter utøve den undersøkelsesmyndighet som er omhandlet i artikkel 9 nr. 3, og eventuell annen myndighet de er gitt i henhold til nasjonal rett.
3. Vedkommende myndigheter kan oppfordre utpekte organer, Kommisjonens tjenestemenn og andre ledsagende personer som er godkjent av Kommisjonen, til å delta i kontrollaksjoner.
Samordning av annen virksomhet som bidrar til undersøkelse og håndheving
1. I det omfang som er nødvendig for å nå målet for denne forordning, skal medlemsstatene underrette hverandre og Kommisjonen om sin virksomhet på følgende områder:
a) Opplæring av tjenestemenn som er involvert i anvendelsen av denne forordning.
b) Innsamling, klassifisering og utveksling av opplysninger om forbrukerklager.
c) Opprettelse av sektorvise nettverk for tjenestemenn.
d) Utvikling av informasjons- og kommunikasjonsverktøy.
e) Dersom det er relevant, utvikling av standarder, metoder og retningslinjer for anvendelsen av denne forordning.
2. I det omfang som er nødvendig for å nå målet for denne forordning, kan medlemsstatene samordne og i fellesskap organisere virksomhet på områdene nevnt i nr. 1.
Utveksling av tjenestemenn mellom vedkommende myndigheter
1. Vedkommende myndigheter kan delta i utvekslingsordninger for tjenestemenn fra andre medlemsstater for å styrke samarbeidet. Vedkommende myndigheter skal treffe de tiltakene som er nødvendige for at tjenestemenn fra andre medlemsstater skal kunne spille en effektiv rolle i vedkommende myndighets virksomhet. For dette formål skal slike tjenestemenn ha tillatelse til å utføre de oppgavene som vedkommende vertsmyndighet tildeler dem i samsvar med lovgivningen i sin medlemsstat.
2. Under utvekslingen skal tjenestemannens sivilrettslige og strafferettslige ansvar behandles på samme måte som for vedkommende vertsmyndighets tjenestemenn. Tjenestemenn fra andre medlemsstater skal følge faglige standarder og hensiktsmessige interne atferdsregler hos vedkommende vertsmyndighet. Disse atferdsreglene skal særlig sikre vern av enkeltpersoner ved behandling av personopplysninger, at saksbehandlingen er rimelig og rettferdig, og at reglene fastsatt i artikkel 33 om fortrolighet og taushetsplikt og forretningshemmeligheter blir overholdt.
Internasjonalt samarbeid
1. I det omfang som er nødvendig for å nå målet for denne forordning, skal Unionen samarbeide med tredjestater og med vedkommende internasjonale organisasjoner på de områdene som omfattes av denne forordning, for å beskytte forbrukernes interesser. Unionen og de berørte tredjestatene kan inngå avtaler som fastsetter nærmere bestemmelser om samarbeidet, herunder opprettelsen av ordninger for gjensidig bistand, utveksling av fortrolige opplysninger og programmer for utveksling av personale.
2. Avtaler som inngås mellom Unionen og tredjestater om samarbeid og gjensidig bistand for å beskytte og fremme forbrukernes interesser, skal være forenlige med de relevante personvernreglene som gjelder for overføring av personopplysninger til tredjestater.
3. Når en vedkommende myndighet fra en myndighet i en tredjestat mottar opplysninger som kan være relevante for vedkommende myndigheter i andre medlemsstater, skal den oversende opplysningene til disse vedkommende myndighetene, i den grad dette er tillatt i henhold til gjeldende bilaterale bistandsavtaler med denne tredjestaten og er i samsvar med unionsrett om beskyttelse av enkeltpersoner i forbindelse med behandling av personopplysninger.
4. Opplysninger som oversendes i henhold til denne forordning, kan av vedkommende myndighet også oversendes til en myndighet i en tredjestat i henhold til en bilateral bistandsavtale med denne tredjestaten, forutsatt at det er innhentet samtykke fra den vedkommende myndigheten som opprinnelig oversendte opplysningene, og forutsatt at dette er i samsvar med unionsretten om beskyttelse av enkeltpersoner i forbindelse med behandling av personopplysninger.
Kapittel VI. Felles ordninger
Bruk og offentliggjøring av opplysninger samt taushetsplikt og forretningshemmeligheter
1. Opplysninger som er innsamlet av eller oversendt til vedkommende myndigheter og Kommisjonen i forbindelse med anvendelsen av denne forordning, skal brukes bare for å sikre overholdelse av unionsrett som beskytter forbrukernes interesser.
2. Opplysningene nevnt i nr. 1 skal behandles som fortrolige og skal brukes og offentliggjøres bare dersom det tas behørig hensyn til en fysisk eller juridisk persons forretningsinteresser, herunder forretningshemmeligheter og immaterialrett.
3. Vedkommende myndigheter kan likevel, etter samråd med vedkommende myndighet som har gitt opplysningene, offentliggjøre de opplysningene som er nødvendige
a) som bevis for overtredelser som omfattes av denne forordning, eller
b) for å stanse eller forby overtredelser som omfattes av denne forordning.
Bruk av bevismateriale og undersøkelsesresultater
Vedkommende myndigheter kan bruke alle oversendte opplysninger, dokumenter, undersøkelsesresultater, erklæringer, bekreftede kopier eller etterforskningsresultater som bevismateriale, på lik linje med tilsvarende dokumenter innhentet i deres egen medlemsstat, uansett lagringsmedium.
Elektronisk database
1. Kommisjonen skal opprette og vedlikeholde en elektronisk database for all kommunikasjon mellom vedkommende myndigheter, sentrale kontaktorganer og Kommisjonen i henhold til denne forordning. Alle opplysninger som sendes ved hjelp av den elektroniske databasen, skal lagres og behandles i den elektroniske databasen. Databasen skal være direkte tilgjengelig for vedkommende myndigheter, sentrale kontaktorganer og Kommisjonen.
2. Opplysninger fra enheter som utsteder et eksternt varsel i henhold til artikkel 27 nr. 1 eller 2, skal lagres og behandles i den elektroniske databasen. Disse enhetene skal imidlertid ikke ha tilgang til denne databasen.
3. Dersom en vedkommende myndighet, et utpekt organ eller en enhet som utsteder et eksternt varsel i henhold til artikkel 27 nr. 1 eller 2, fastslår at et varsel om en overtredelse som den eller det har utstedt i henhold til artikkel 26 eller 27, senere har vist seg å være ubegrunnet, skal myndigheten, organet eller enheten trekke tilbake dette varselet. Kommisjonen skal omgående fjerne de relevante opplysningene fra databasen, og skal underrette partene om grunnene til at de ble fjernet.
Opplysningene om en overtredelse skal ikke lagres i den elektroniske databasen lenger enn det som er nødvendig for de formålene de ble samlet inn og behandlet for, og skal ikke lagres lenger enn fem år etter den dagen da
a) en anmodet myndighet underretter Kommisjonen, i henhold til artikkel 12 nr. 2, om at en overtredelse innenfor Unionen har opphørt,
b) koordinatoren underretter om at det samordnede tiltaket er avsluttet i henhold til artikkel 22 nr. 1, eller
c) opplysningene er registrert i databasen i alle andre tilfeller.
4. Kommisjonen skal vedta gjennomføringsrettsakter som fastsetter praktiske og operative bestemmelser om hvordan den elektroniske databasen skal fungere. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 38 nr. 2.
Avkall på tilbakebetaling av utgifter
1. Medlemsstatene skal gi avkall på alle krav om tilbakebetaling av utgifter som påløper i forbindelse med anvendelsen av denne forordning.
2. Uten hensyn til nr. 1 skal den anmodende myndighetens medlemsstat, når det gjelder anmodninger om håndhevingstiltak i henhold til artikkel 12, fortsatt være ansvarlig overfor den anmodede myndighetens medlemsstat for alle kostnader og tap som oppstår som en følge av tiltak som en domstol har avvist og funnet ubegrunnede hva angår kjensgjerningene i den aktuelle overtredelsen.
Prioriteringer for håndhevingen
1. Innen 17. januar 2020 og deretter hvert annet år skal medlemsstatene utveksle opplysninger, med hverandre og med Kommisjonen, om sine prioriteringer for håndhevingen i forbindelse med anvendelsen av denne forordning.
Disse opplysningene skal omfatte følgende:
a) Opplysninger om markedstendenser som kan påvirke forbrukernes interesser i den berørte medlemsstaten og i andre medlemsstater.
b) En oversikt over tiltak som er gjennomført i henhold til denne forordning i løpet av de siste to årene, og særlig undersøkelses- og håndhevingstiltak i forbindelse med de utbredte overtredelsene.
c) Statistikk som er utvekslet gjennom varsler som nevnt i artikkel 26.
d) De foreløpig prioriterte områdene for de neste to årene, for håndheving av unionsrett som beskytter forbrukernes interesser i den berørte medlemsstaten.
e) De foreslåtte prioriterte områdene for de neste to årene, for håndheving av unionsrett som beskytter forbrukernes interesser på unionsplan.
2. Uten at det berører artikkel 33, skal Kommisjonen hvert annet år utarbeide en oversikt over opplysningene nevnt i nr. 1 bokstav a), b) og c), og gjøre den offentlig tilgjengelig. Kommisjonen skal underrette Europaparlamentet om dette.
3. I tilfeller der omstendighetene eller markedsvilkårene blir vesentlig endret i løpet av de to årene etter siste framlegging av opplysninger om deres prioriteringer for håndhevingen, skal medlemsstatene oppdatere sine prioriteringer for håndhevingen og underrette de andre medlemsstatene og Kommisjonen om dette.
4. Kommisjonen skal sammenfatte prioriteringene for håndhevingen som er framlagt av medlemsstatene i henhold til nr. 1 i denne artikkel, og skal årlig rapportere til komiteen nevnt i artikkel 38 nr. 1 for å gjøre det lettere å prioritere tiltak i henhold til denne forordning. Kommisjonen skal utveksle opplysninger om beste praksis og referansemåling med medlemsstatene, særlig med sikte på å utvikle kapasitetsbyggende virksomhet.
Kapittel VII. Sluttbestemmelser
Komité
1. Kommisjonen skal bistås av en komité. Nevnte komité skal være en komité i henhold til forordning (EU) nr. 182/2011.
2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 i forordning (EU) nr. 182/2011 anvendelse.
Meldinger
Medlemsstatene skal umiddelbart oversende Kommisjonen teksten til alle internrettslige bestemmelser om spørsmål som omfattes av denne forordning, som de vedtar, samt teksten til avtaler de inngår om spørsmål som omfattes av denne forordning, unntatt avtaler om enkeltsaker.
Rapportering
1. Kommisjonen skal innen 17. januar 2023 framlegge for Europaparlamentet og Rådet en rapport om anvendelsen av denne forordning.
2. Rapporten skal inneholde en vurdering av anvendelsen av denne forordning, herunder en vurdering av hvor effektiv håndhevingen av unionsrett som beskytter forbrukernes interesser i henhold til denne forordning, er, særlig med hensyn til vedkommende myndigheters myndighet som omhandlet i artikkel 9, sammen med særlig en undersøkelse av hvordan de næringsdrivendes overholdelse av unionsrett som beskytter forbrukernes interesser, har utviklet seg på viktige forbrukermarkeder som berøres av handel over landegrensene.
Rapporten skal om nødvendig følges av et forslag til regelverk.
Oppheving
Forordning (EF) nr. 2006/2004 oppheves med virkning fra 17. januar 2020.
Ikrafttredelse og anvendelse
Denne forordning trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den får anvendelse fra 17. januar 2020.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Strasbourg 12. desember 2017.
For Europaparlamentet For Rådet
A. TAJANI M. MAASIKAS
President Formann
Vanlige spørsmål
✨ AI-generertForenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.
Hva regulerer denne loven når det gjelder forbrukere?
Loven regulerer markedsføring, handelspraksis og avtalevilkår i forhold mellom næringsdrivende og forbrukere. Den setter også krav til god forretningsskikk mellom bedrifter.
Åpne § 1Hva skal skje hvis en kropp er endret ved retusjering i en reklame?
Markedsføring skal følge god skikk og ikke være støtende eller bryte med etikk og moral. Reklame skal fremme likeverd mellom kjønnene og ikke være nedsettende. Retusjert hud, kroppsfasong eller størrelse i reklame skal merkes.
Åpne § 2Må bedrifter kunne bevise det de skriver i reklamen?
Bedrifter må kunne bevise at det de påstår i reklame om produktets egenskaper eller virkning er sant. Bevisene må være tilgjengelige for bedriften når reklamen publiseres.
Åpne § 3Kan loven gjelde for ting som skjer i utlandet?
Loven gjelder for markedsføring rettet mot forbrukere og næringsdrivende i Norge. Den kan også gjelde for handlinger med virkning i utlandet dersom handlingen er ulovlig i det landet. Det er egne regler for om loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen.
Åpne § 4Hvem regnes som en forbruker?
Denne bestemmelsen definerer sentrale begreper i markedsføringsloven. Den forklarer hvem som regnes som forbruker og næringsdrivende, samt hva som menes med ytelse, handelspraksis og garanti.
Åpne § 5Er det lov med urimelig handelspraksis?
Det er forbudt med urimelig handelspraksis overfor forbrukere. En praksis er urimelig hvis den bryter med god forretningsskikk og får forbrukere til å ta økonomiske valg de ellers ikke ville tatt.
Åpne § 6Hva regnes som aggressiv handelspraksis?
En handelspraksis er aggressiv hvis den bruker trakassering, tvang eller utilbørlig påvirkning for å begrense forbrukerens valg. Dette gjelder når praksisen kan få forbrukere til å ta økonomiske beslutninger de ellers ikke ville tatt.
Åpne § 9Må butikker vise priser slik at kundene enkelt kan se dem?
Bedrifter som selger varer eller tjenester til forbrukere skal informere om prisene slik at kundene enkelt kan se dem. Departementet kan fastsette nærmere regler for hvordan dette skal gjøres og kreve ekstra informasjon om blant annet kvalitet og førpris.
Åpne § 10Endringshistorikk
Følg endringer (RSS)Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.
2026
- 19. juni 2026Endringslov til markedsføringsloven mv.1 §§ endret: § 5Barne- og familiedepartementet
2025
- 20. juni 2025Endringslov til markedsføringsloven mv.1 §§ endret: § 42Barne- og familiedepartementet
- 25. april 2025Innkrevingsloven1 §§ endret: § 41Finansdepartementet
2023
- 1. september 2023Delt ikraftsetting av lov 20. mai 2020 nr. 42 om endringer i markedsføringsloven mv. (gjennomføring av forordning (EU) 2017/2394 om forbrukervernsamarbeid)2 §§ endret: § 44, § 47Barne- og familiedepartementet
2021
- 11. juni 2021Endringslov til markedsføringsloven mv. (merking av retusjert reklame)16 §§ endretBarne- og familiedepartementet
2019
- 21. juni 2019Endringslov til kringkastingsloven mv.2 §§ endret: § 39, § 48Kulturdepartementet
2017
- 16. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven og angrerettloven31 §§ endretBarne- og likestillingsdepartementet
- 2. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven1 §§ endret: § 10Barne- og likestillingsdepartementet
- 2. juni 2017Endringslov til markedsføringsloven (telefonmarkedsføring mv.)19 §§ endretBarne- og likestillingsdepartementet
2013
- 21. juni 2013Endringslov til markedsføringsloven1 §§ endret: § 18Barne- og likestillingsdepartementet
Forarbeider og bakgrunn
Innst. 128 L (2025–2026)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen
Stortinget · 10. februar 2026
Innst. 177 L (2024–2025)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen
Stortinget · 25. mars 2025
Innst. 435 L (2022–2023)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen
Stortinget · 23. mai 2023
Innst. 609 L (2020–2021)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen
Stortinget · 27. mai 2021
Innst. 320 L (2019–2020)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen
Stortinget · 26. mai 2020
Innst. 334 L (2018–2019)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen
Stortinget · 28. mai 2019
Innst. 268 L (2016–2017)Forarbeider
Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen
Stortinget · 2. mai 2017
Lovvedtak 54 (2015–2016)Forarbeider
Vedtak til lov om klageorganer for forbrukersaker (gjennomføring av direktiv 2013/11/EU og forordning (EU) nr. 524/2013)
Stortinget · 3. mai 2016
Forskrifter med hjemmel i denne loven
8 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Markedsføringsloven.
- Forskrift om Forbrukertilsynets og Markedsrådets saksbehandling mv.jf. § 38
- Forskrift om sammenlignende reklamejf. § 26
- Overføring av ansvaret for markedsføringslovens kap. 6
- Prisopplysningsforskriftenjf. § 10
- Forskrift om endring i forskrift om prisopplysninger mv. for varer og tjenesterjf. § 10
- Forskrift om merking av retusjert reklamejf. § 2
- Forskrift om urimelig handelspraksisjf. § 6
- Forskrift om utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyrjf. § 41 +1
EØS-grunnlag
EU-rettsakter denne loven gjennomfører eller viser til.
- Direktiv (EF) 450/1984 ↗
- Direktiv (EF) 577/1985 ↗
- Direktiv (EF) 102/1987 ↗
- Direktiv (EF) 314/1990 ↗
- Direktiv (EF) 619/1990 ↗
- Forordning (EF) 295/1991 ↗
- Direktiv (EF) 13/1993 ↗
- Direktiv (EF) 46/1995 ↗
- Direktiv (EF) 7/1997 ↗
- Direktiv (EF) 6/1998 ↗
- Direktiv (EF) 27/1998 ↗
- Direktiv (EF) 44/1999 ↗
- Direktiv (EF) 31/2000 ↗
- Direktiv (EF) 83/2001 ↗
- Forordning (EF) 45/2001 ↗
- Direktiv (EF) 58/2002 ↗
- Direktiv (EF) 65/2002 ↗
- Forordning (EF) 261/2004 ↗
- Forordning (EF) 2006/2004 ↗
- Direktiv (EF) 29/2005 ↗
Beslektede lover og forskrifter
Samme rettsområde — mest siterte først.