Lov

Justis- og beredskapsdepartementet

Lov om personnavn

Navneloven

lov/2002-06-07-19·17 paragrafer·Sist endret 1. juni 2021·Utforsk grafen

I kraft 2003-01-01Sist endret ved lov/2021-05-07-34 fra 2021-06-01

Familie-, person- og barnerett > Personrett. Personvern

Innhold17 paragrafer

Kapittel 1. Navneplikt

§ 1

Plikt til å ha navn

Alle skal ha fornavn og ett enkelt eller dobbelt etternavn og kan i tillegg ha mellomnavn. Enhver har plikt til å bruke sitt fornavn og etternavn som personnavn. Ingen kan ta, endre eller sløyfe navn på annen måte enn etter loven her.

Alle må ha et fornavn og et etternavn. Man kan i tillegg ha mellomnavn. Endring eller fjerning av navn kan kun skje i samsvar med loven.AI

Endret 17. juni 2016

§ 2

Plikt til å velge navn for barn

Senest når barnet fyller seks måneder, skal den eller de som har foreldreansvaret for barnet, sende melding om hvilket navn barnet skal ha. Har barnet fylt seks måneder uten at melding er sendt eller uten at meldingen kan godtas, får barnet morens etternavn. Dette gjelder ikke etternavn som nevnt i § 4 første ledd nr. 2, og har moren ikke annet etternavn, får barnet i stedet morens fornavn med ending som viser slektskapet.

Foreldre med foreldreansvar må melde inn barnets navn innen barnet er seks måneder. Hvis dette ikke skjer, eller navnet ikke godtas, får barnet som hovedregel morens etternavn.AI

Endret 17. juni 2016

Se ogsåNavneloven § 4 første leddreferert av 1 →

Kapittel 2. Etternavn, fornavn og mellomnavn

§ 3

Frie, beskyttede og nye etternavn

Navn som flere enn 200 personer her i riket har som etternavn, kan tas som etternavn av andre uten samtykke fra dem som allerede har det. Navn som 200 eller færre personer her i riket har som etternavn, kan bare tas som etternavn dersom alle som allerede har det som etternavn, samtykker. For barn under 18 år gis samtykke av den eller dem som har foreldreansvaret. Navn som ikke er registrert i Folkeregisteret som et navn som er i bruk som etternavn her i riket, kan tas som etternavn. Dette gjelder likevel ikke navn som: 1) er så likt et beskyttet etternavn at navnene lett kan blandes sammen. Navnet kan likevel tas dersom alle som har det beskyttede navnet som etternavn, samtykker. Annet ledd annet punktum gjelder tilsvarende. 2) er identisk eller har likhet som nevnt i nr. 1 med et alminnelig kjent foretaksnavn, varemerke eller annet kjennetegn som er vernet her i riket, med et alminnelig kjent navn på en stiftelse, forening, institusjon eller lignende eller med et alminnelig kjent kunstnernavn, og det må antas at berettigede interesser vil lide skade dersom vedkommende får navnet. 3) er registrert i Folkeregisteret som et navn som er eller har vært i bruk som fornavn. Navnet kan likevel tas som etternavn dersom det har opphav eller tradisjon som etternavn i Norge eller i utlandet eller har tradisjon i en kultur som ikke skiller mellom fornavn og etternavn.

Reglene bestemmer hvem som kan ta et bestemt etternavn. Noen navn er frie, mens andre krever samtykke fra dem som allerede bruker navnet. Det er også begrensninger for helt nye navn.AI

Endret 17. juni 2016

Noter (1)

EndringEndret ved lover 5 sep 2003 nr. 91 (ikr. 1 mars 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1118), 9 des 2016 nr. 88 (ikr. 1 okt 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 718).

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 4

Avledede etternavn

Uavhengig av begrensningene i § 3 kan følgende navn tas som etternavn: 1) navn som er eller har vært en av tippoldeforeldrenes, oldeforeldrenes, besteforeldrenes eller foreldrenes etternavn eller mellomnavn. Dette gjelder ikke tidligere navn som er ervervet ved ekteskap eller samboerskap. 2) en av foreldrenes fornavn med ending som viser slektskapet, eller når navnet har en tradisjon i en kultur som tillater det, en av besteforeldrenes fornavn med ending som viser slektskap. 3) navn som er eller har vært en av foreldrenes eller besteforeldrenes fornavn, når navnet har en tradisjon i en kultur som ikke skiller mellom fornavn og etternavn. 4) navn som er eller har vært ektefellens etternavn eller mellomnavn, og som ikke er ervervet ved et tidligere ekteskap eller samboerskap. 5) ektefellens fornavn når navnet har en tradisjon i en kultur som ikke skiller mellom fornavn og etternavn. 6) navn som er en av steforeldrenes eller fosterforeldrenes etternavn eller mellomnavn, og vedkommende samtykker. 7) etternavn eller mellomnavn som vedkommende har hatt tidligere, og som ikke er ervervet ved ekteskap eller samboerskap, eller mellomnavn som vedkommende har. 8) navn på et gårdsbruk som vedkommende eller en av dennes foreldre eier og har eid i minst 10 år, eller som vedkommende eller en av foreldrene bruker og har brukt i minst 20 år eller har brukt i minst 10 år og har en bruksrett til som er fastsatt for en av foreldrenes eller vedkommendes livstid. Dette gjelder ikke dersom navnet på gårdsbruket er valgt etter 1. januar 1947 og strider mot lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn § 3 bokstav a. 9) etternavn eller mellomnavn som vedkommende for øvrig har en særlig tilknytning til. Samboere som har bodd sammen i minst to år eller som har felles barn, kan velge navn etter første ledd nr. 4 og 5 på samme måte som ektefeller dersom samboeren samtykker. Foruten etter adoptivslekten kan den som er adoptert ta navn etter sin biologiske slekt etter første ledd nr. 1, 2 og 3.

Noter (1)

EndringEndret ved lov 10 juni 2005 nr. 53 (ikr. 1 aug 2006 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 533).

Se ogsåNavneloven § 3referert av 2 →

§ 5

Etternavn ved adopsjon

Hvis en person under 18 år blir adoptert, får han eller hun adoptantens etternavn med mindre annet er fastsatt i forbindelse med adopsjonen. Dette gjelder ikke der den ene ektefellen eller samboeren adopterer den andres barn. Når ektefeller eller samboere sammen adopterer noen som er under 18 år, får adoptivbarnet adoptivmorens etternavn med mindre annet er fastsatt i forbindelse med adopsjonen. § 2 annet ledd annet punktum gjelder tilsvarende.

Barn under 18 år som blir adoptert, får som regel etternavnet til den som adopterer. Ved felles adopsjon får barnet normalt adoptivmorens etternavn, med mindre noe annet er bestemt.AI

Endret 17. juni 2016

Noter (1)

EndringEndret ved lov 16 juni 2017 nr. 48 (ikr. 1 juli 2018 iflg. res. 15 juni 2018 nr. 884).

Se ogsåNavneloven § 2omtalt i 2 kilder →

§ 6

Endringer i samme etternavn

En endring av stavemåten av et etternavn som bringer stavemåten nærmere den alminnelige uttalen av navnet eller nærmere skriftspråket for øvrig, regnes ikke som å ta et annet navn. Det samme gjelder en endring av stavemåten til bokstaver som er alminnelig kjent i utlandet. En endring av et etternavns kjønnsbestemte ending regnes ikke som å ta et annet navn.

Små endringer i hvordan et etternavn skrives, for å tilpasse det til uttale, skriftspråk eller kjente bokstaver fra utlandet, regnes ikke som et nytt navn. Det samme gjelder endring av kjønnsbestemte endinger i navnet.AI

Endret 17. juni 2016

§ 7

Doble etternavn

To navn som kan tas som etternavn, kan tas som et dobbelt etternavn der de to navnene er satt sammen med bindestrek. I forhold til §§ 3 og 4 regnes et dobbelt etternavn som to adskilte etternavn.

Det er mulig å ha et dobbelt etternavn ved å sette sammen to navn med bindestrek. Et slikt dobbelt navn blir i lovens forstand sett på som to forskjellige etternavn.AI

Endret 17. juni 2016

Se ogsåNavneloven § 3 Navneloven § 4 første ledd

§ 8

Fornavn

Som fornavn kan det ikke velges et navn som er registrert i Folkeregisteret som et navn som er eller har vært i bruk som etternavn eller mellomnavn. Navnet kan likevel tas som fornavn dersom det har opphav eller tradisjon som fornavn i Norge eller i utlandet eller har tradisjon i en kultur som ikke skiller mellom fornavn og etternavn.

Man kan normalt ikke velge et fornavn som allerede er registrert som et etternavn eller mellomnavn. Unntaket er hvis navnet har tradisjon som fornavn i Norge eller utlandet, eller i en kultur som ikke skiller mellom navnene.AI

Endret 17. juni 2016

Noter (1)

EndringEndret ved lov 9 des 2016 nr. 88 (ikr. 1 okt 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 718).

omtalt i 1 kilde →

§ 9

Mellomnavn

Navn som kan tas som etternavn, kan tas som mellomnavn.

Navn som er lovlige å bruke som etternavn, kan også brukes som mellomnavn.AI

Endret 17. juni 2016

§ 10

Alminnelige begrensninger

Selv om de øvrige vilkår er oppfylt, skal en melding om å ta, endre eller sløyfe navn ikke godtas dersom vedkommendes personnavn ellers kan bli til vesentlig ulempe for vedkommende eller andre sterke grunner tilsier det. Personer over 16 år kan ikke ta, endre eller sløyfe fornavn eller etternavn mer enn en gang hvert tiende år. Vedkommende kan likevel innen ti år: 1) ta som etternavn etternavnet til en ektefelle eller en samboer som vedkommende har bodd sammen med i minst to år eller har barn sammen med, eller for navn som har en tradisjon i en kultur som ikke skiller mellom fornavn og etternavn, ektefellens eller samboerens fornavn, 2) ta som etternavn et etternavn som vedkommende tidligere har hatt, 3) ta som etternavn steforeldres, fosterforeldres eller adoptivforeldres etternavn, og 4) endre fornavnet tilbake til det fornavnet vedkommende hadde før endringen, 5) ta, endre eller sløyfe fornavn eller etternavn dersom det foreligger særlige grunner.

Det er visse begrensninger for når man kan endre navn, spesielt hvis det fører til vesentlig ulempe. Personer over 16 år kan som hovedregel bare endre navn hvert tiende år, men det finnes unntak for blant annet ekteskap, samboerskap eller tidligere navn.AI

Endret 17. juni 2016

Noter (1)

EndringEndret ved lov 17 juni 2016 nr. 46 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 702).

omtalt i 1 kilde →

Kapittel 3. Saksbehandling m.m.

§ 11

Meldeplikt og forvaltningsorgan for navnesaker

Den som vil ta, endre eller sløyfe navn, må gi melding om det til skattekontoret, som avgjør om meldingen skal godtas. For enkelte navnesaker kan departementet bestemme at meldinger skal gis til og behandles av et annet forvaltningsorgan. Vedtak om å godta eller nekte å godta en melding kan påklages til statsforvalteren. Departementet kan gi nærmere regler om bruk av meldingsskjema og meldingenes innhold og om saksbehandlingen for øvrig.

Personer som ønsker å ta, endre eller sløyfe navn, må melde fra til skattekontoret. Skattekontoret avgjør om ønsket blir godtaet. Vedtak kan påklages til statsforvalteren.AI

Endret 29. juni 2007

Noter (1)

EndringEndret ved lover 29 juni 2007 nr. 63 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 7 des 2007 nr. 1370), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

§ 12

Melding om navn for barn

Melding om å ta, endre eller sløyfe navn for noen som ikke har fylt 16 år, skal fremsettes av den eller de som har foreldreansvaret, eller disse må ha samtykket i meldingen. Gjelder meldingen et barn over 12 år, må også barnet selv ha samtykket. Selv om det ikke foreligger samtykke etter første eller annet punktum, kan meldingen godtas dersom det foreligger særlig grunn. Gjelder meldingen en person som har endret juridisk kjønn etter lov om endring av juridisk kjønn § 4 andre ledd andre punktum, er det tilstrekkelig med samtykke fra en av dem som har foreldreansvaret.

Foreldre med foreldreansvar må melde inn eller godkjenne navn for barn under 16 år. Barn over 12 år må også samtykke selv. Ved endring av juridisk kjønn er det nok med samtykke fra én forelder med foreldreansvar.AI

Endret 17. juni 2016

Noter (1)

EndringEndret ved lov 17 juni 2016 nr. 46 (ikr. 1 juli 2016 iflg. res. 17 juni 2016 nr. 702).

Se ogsåLov om endring av juridisk kjønn § 4omtalt i 3 kilder →referert av 1 →

§ 13

Søksmål

Er noens rettigheter krenket ved et vedtak som godtar en melding om å ta, endre eller sløyfe navn, kan vedkommende gjøre sin rett gjeldende ved søksmål innen to år etter at vedkommende fikk eller burde skaffet seg kunnskap om vedtaket. Søksmålet må være reist innen 10 år etter at vedtaket ble truffet.

Hvis noen har fått sine rettigheter krenket av et vedtak om navn, kan de saksøke staten. Dette må skje innen to år etter at man fikk vite om vedtaket, og senest ti år etter at vedtaket ble gjort.AI

§ 14

Hvem loven gjelder for, utenlandske navneavgjørelser m.m

Loven gjelder for alle som i Folkeregisteret er registrert som bosatt her i riket og har til hensikt å bli boende her varig. Den som omfattes av første ledd og er utenlandsk statsborger, kan her i riket inngi melding om å ta, endre eller sløyfe navn i samsvar med avgjørelse truffet av statsborgerlandets myndigheter, med mindre annet følger av forskrift etter tredje ledd. Kongen kan ved forskrift gi regler om hvilke navnerettsregler som skal gjelde for utenlandske statsborgere som bor her i riket, og for norske statsborgere som bor i utlandet, og om beskyttelse her i riket for etternavn som er i bruk i utlandet.

Loven gjelder for alle som er registrert som bosatt i riket og planlegger å bo her varig. Utenlandske statsborgere som bor her kan melde fra om navnendringer bestemt av myndighetene i hjemlandet sitt.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 9 des 2016 nr. 88 (ikr. 1 okt 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 718).

omtalt i 1 kilde →

Kapittel 4. Sluttbestemmelser

§ 15

Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme tid opphører lov 29. mai 1964 nr. 1 om personnamn å gjelde.

Denne bestemmelsen bestemmer når loven begynner å gjelde, og at den tidligere loven om personnavn slutter å gjelde fra samme tidspunkt.AI

Noter (1)

Note 1Iflg. res. 7 juni 2002 nr. 527 Justisdepartementet, som ved forskr. 14 okt 2002 nr. 1126 bestemte at loven trådte ikr. 1 jan 2003.

1 forskrift →

§ 16

Overgangsregler

Den som ved lovens ikrafttredelse har etternavn som består av to navn adskilt av mellomrom, kan selv beholde navnet i denne formen. Etternavn som ved lovens ikrafttredelse består av to navn forbundet med bindestrek, anses som et dobbelt etternavn bestående av to etternavn.

Personer som hadde etternavn med mellomrom da loven trådte i kraft, kan beholde navnet slik. Navn med bindestrek blir regnet som et dobbelt etternavn bestående av to navn.AI

§ 17

Endringer i andre lover

Fra den tid loven her trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen fastslår at det skjer endringer i andre lover fra det tidspunktet navneloven trer i kraft.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Må alle ha et navn?

Alle må ha et fornavn og et etternavn. Man kan i tillegg ha mellomnavn. Endring eller fjerning av navn kan kun skje i samsvar med loven.

Åpne § 1

Når må navnet på barnet være meldt inn?

Foreldre med foreldreansvar må melde inn barnets navn innen barnet er seks måneder. Hvis dette ikke skjer, eller navnet ikke godtas, får barnet som hovedregel morens etternavn.

Åpne § 2

Kan jeg ta et etternavn som mer enn 200 personer har?

Reglene bestemmer hvem som kan ta et bestemt etternavn. Noen navn er frie, mens andre krever samtykke fra dem som allerede bruker navnet. Det er også begrensninger for helt nye navn.

Åpne § 3

Hvilket etternavn får et barn under 18 år som blir adoptert?

Barn under 18 år som blir adoptert, får som regel etternavnet til den som adopterer. Ved felles adopsjon får barnet normalt adoptivmorens etternavn, med mindre noe annet er bestemt.

Åpne § 5

Kan jeg endre stavemåten på etternavnet mitt for å tilpasse det til uttalen?

Åpne § 6

Kan jeg ha to etternavn?

Det er mulig å ha et dobbelt etternavn ved å sette sammen to navn med bindestrek. Et slikt dobbelt navn blir i lovens forstand sett på som to forskjellige etternavn.

Åpne § 7

Kan jeg bruke et etternavn som fornavn?

Åpne § 8

Kan jeg bruke et navn som etternavn som mitt mellomnavn?

Navn som er lovlige å bruke som etternavn, kan også brukes som mellomnavn.

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2016
- 17. juni 2016Lov om endring av juridisk kjønn10 §§ endretHelse- og omsorgsdepartementet
2007
- 29. juni 2007Endringslov til navneloven1 §§ endret: § 11Finansdepartementet

Forarbeider og bakgrunn

Lovvedtak 88 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av kjønnsnøytral tittel på fylkesmannen

Stortinget · 25. mars 2021

Innst. 296 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 11. mars 2021

Lovvedtak 72 (2017–2018)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i alkoholloven, atomenergiloven, folkehelseloven, legemiddelloven, lov om medisinsk utstyr og strålevernloven (overtredelsesgebyr mv.)

Stortinget · 5. juni 2018

Innst. 353 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Stortinget · 29. mai 2018

Innst. 315 L (2015–2016)Forarbeider

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Lov om endring av juridisk kjønn

Stortinget · 24. mai 2016

Lovvedtak 37 (2009–2010)Forarbeider

Vedtak til lov om beskyttelse av varemerker (varemerkeloven)

Stortinget · 4. mars 2010

Innst. 101 L (2009–2010)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen