Lov

Justis- og beredskapsdepartementet

Konvensjon mellem Norge, Danmark, Finnland, Island og Sverige inneholdende internasjonal-privatrettslige bestemmelser om ekteskap, adopsjon og vergemål med sluttprotokoll

Nordisk familierettslig konvensjon

lov/1931-02-06·28 paragrafer·Sist endret 1. desember 2008·Utforsk grafen

I kraft 1932-01-01Sist endret ved forskrift/2008-09-22-1108 fra 2008-12-01

Familie-, person- og barnerett > Adopsjon Familie-, person- og barnerett > Barn og foreldre Familie-, person- og barnerett > Ekteskap og samboerskap (husstandsfellesskap)Familie-, person- og barnerett > Rettslig handleevne. Vergemål Internasjonal rett > Internasjonal privatrett Internasjonal rett > Konvensjoner. Overenskomster

Innhold28 paragrafer

Kapittel I. Ekteskap.

§ Art 1

Søker statsborger i en kontraherende stat prøving av ekteskapsvilkårene eller lysing hos en av de andre staters myndigheter, blir hans rett til å inngå ekteskap å prøve etter loven i denne stat, såframt en av brudefolkene er bosatt der, og ellers etter loven i den stat hvor han har statsborgerrett. Sistnevnte lov skal likevel alltid anvendes om vedkommende søker krever det. Skal retten til å inngå ekteskap prøves etter statsborgerlandets lov, kan vedkommende myndighet kreve at retten godtgjøres ved ekteskapsattest utstedt av statsborgerlandets myndigheter. Kreves det ved prøvingen av ekteskapsvilkårene i en kontraherende stat etter denne stats lov ikke samtykke til ekteskapet fra foreldre eller verge, skal det for person som er bosatt i en annen kontraherende stat tas hensyn til krav om slikt samtykke etter bopellandets lov. Om prøvingen og lysingen gjelder for øvrig loven i den stat som vedkommende myndighet tilhører.

Reglene bestemmer hvilket lands lov som gjelder når man skal sjekke om vilkårene for å gifte seg er oppfylt i et nordisk land. Som regel gjelder loven i landet der man bor, eller loven i landet man er statsborger i.AI

Noter (1)

EndringEndret ved overenskomster 3 nov 1969, 20 nov 1973.

§ Art 2

Har prøving av ekteskapsvilkårene eller lysing funnet sted hos en kontraherende stats myndighet, kan vigsel, så lenge prøvingen eller lysingen er gyldig, foretas av en annen kontraherende stats myndighet uten ny prøving eller lysing. Dette gjelder uansett om brudefolkene har statsborgerrett i en kontraherende stat. Om vigselen gjelder for øvrig loven i den stat som vigselmyndigheten tilhører.

Hvis ekteskapsvilkårene eller lysingen er sjekket og godkjent av myndighetene i ett nordisk land, trenger man ikke gjøre dette på nytt i et annet nordisk land. Selve vigselen følger lovene i landet der den finner sted.AI

Noter (1)

EndringEndret ved overenskomster 26 mars 1953, 3 nov 1969.

§ Art 3

Formuesforholdet mellom ektefeller som er, og da de inngikk ekteskapet, var statsborgere i en kontraherende stat, skal bedømmes etter loven i den av statene hvor ektefellene bosatte seg da de inngikk ekteskapet. Har begge ektefellene senere bosatt seg i en annen kontraherende stat og vært bosatt der i minst to år, skal denne statens lov komme til anvendelse i stedet. Har begge ektefellene tidligere under ekteskapet hatt bopel der, eller er begge ektefellene statsborgere i den staten, skal denne statens lov komme til anvendelse så snart de har tatt bopel der.

Reglene avgjør hvilket lands lov som gjelder for ektefellers formuesforhold. Hovedregelen er at loven i landet der paret bodde da de giftet seg gjelder. Dette kan endre seg dersom begge flytter til et annet land i konvensjonen.AI

Noter (1)

EndringEndret ved overenskomst 26 jan 2006 nr. 3 (ikr. 1 des 2008 iflg. kunngjøring 22 sep 2008 nr. 1108).

§ Art 3 a

Ektefeller som omhandles i artikkel 3, kan avtale at loven i en kontraherende stat der en av dem har bopel eller er statsborger når avtalen inngås, skal anvendes på deres formuesforhold. En slik lovvalgsavtale kan også inngås før ekteskapet. Om den ene av eller begge ektefellene under ekteskapet har tatt bopel i en annen kontraherende stat, kan ektefellene også avtale at loven i den kontraherende staten der de begge sist hadde bopel samtidig, skal anvendes.

Ektefeller kan avtale hvilket lands lov som skal gjelde for formuesforholdene deres. Avtalen kan gjelde landet der en av dem bor eller er statsborger. Dette kan avtales både før og under ekteskapet.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved overenskomst 26 jan 2006 nr. 3 (ikr. 1 des 2008 iflg. kunngjøring 22 sep 2008 nr. 1108).

§ Art 3 b

En ektefelles rett til å råde over fast eiendom, det som er likestilt med fast eiendom, eller over bolig skal alltid bedømmes etter loven i den kontraherende stat der den ligger.

Regler om hvem som har rett til å bestemme over fast eiendom eller bolig, følger lovene i det landet hvor eiendommen ligger.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved overenskomst 26 jan 2006 nr. 3 (ikr. 1 des 2008 iflg. kunngjøring 22 sep 2008 nr. 1108).

§ Art 3 c

Et bytte av den lov som anvendes på ektefellenes formuesforhold, er uten betydning for rettsvirkningene av rettshandler foretatt før byttet. Gyldigheten av bestemmelsene i en ektepakt bedømmes likevel etter loven i den kontraherende staten som skal anvendes på ektefellenes formuesforhold når spørsmålet blir aktuelt.

Hvis ektefeller bytter lov for formuesforholdene sine, påvirker ikke dette rettsvirkningene av avtaler gjort før byttet. Gyldigheten av en ektepakt vurderes etter loven som gjelder for formuesforholdene når spørsmålet oppstår.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved overenskomst 26 jan 2006 nr. 3 (ikr. 1 des 2008 iflg. kunngjøring 22 sep 2008 nr. 1108).

§ Art 4

En lovvalgsavtale eller en ektepakt mellom ektefeller som omhandlet i artikkel 3 og 3 a skal anses gyldig med hensyn til formen i hver og en av de kontraherende statene om den da den ble inngått, oppfylte formkravene i 1) den lov som etter artikkel 3 eller 3 a gjaldt for ektefellenes formuesforhold eller 2) loven i en kontraherende stat der ektefellene eller en av dem var statsborgere. Hvis loven ikke har formkrav for lovvalgsavtaler, bedømmes gyldigheten av en slik avtale i henhold til formkravene for ektepakter. Enhver av statene kan overfor en tredje person gjøre gyldigheten av en lovvalgsavtale eller en ektepakt avhengig av at den er registrert etter reglene i denne staten.

En avtale om lovvalg eller ektepakt er gyldig hvis den følger formkravene i landet avtalen ble inngått i, eller i landet der en av partene er statsborger. Hvis avtalen ikke har egne formkrav, brukes reglene for ektepakter. En stat kan kreve registrering for at avtalen skal gjelde mot andre.AI

Noter (1)

EndringEndret ved overenskomst 26 jan 2006 nr. 3 (ikr. 1 des 2008 iflg. kunngjøring 22 sep 2008 nr. 1108).

§ Art 4 a

Hvis ektefeller som omhandlet i artikkel 3, senere har tatt bopel i en stat som ikke er kontraherende, kommer konvensjonens bestemmelser om ektefellenes formuesforhold ikke til anvendelse.

Hvis en av ektefellene senere flytter til et land som ikke er med i konvensjonen, gjelder ikke lenger konvensjonens regler om ektefellenes formuesforhold for dem.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved overenskomst 26 jan 2006 nr. 3 (ikr. 1 des 2008 iflg. kunngjøring 22 sep 2008 nr. 1108).

§ Art 5

Krav om ophevelse av formuesfellesskapet mellem ektefeller som nevnt i artikkel 4, avgjøres i den stat hvor begge ektefeller er bosatt. Bor de i forskjellige stater, treffes avgjørelsen i den stat, hvor den mot hvem kravet er rettet, har bopel, eller hvis han er bosatt i Finnland, i den stat hvis lov efter artikkel 3 er bestemmende for ektefellenes formuesforhold.

Reglene bestemmer hvor man skal gå til retten for å oppheve formuesfellesskapet mellom ektefeller. Hovedregelen er at dette avgjøres i staten der begge ektefellene bor.AI

§ Art 6

Artiklene 3-5 angår ikke ekteskaper hvis rettsvirkninger efter loven i nogen av de pågjeldende stater skal bedømmes efter den eldre ekteskapslovgivning.

Reglene i artiklene 3-5 gjelder ikke dersom rettsvirkningene av et ekteskap skal vurderes etter den eldre ekteskapslovgivningen i en av de aktuelle statene.AI

§ Art 7

Krav om separasjon eller skilsmisse mellom ektefeller som er statsborgere og har bopel i en kontraherende stat, avgjøres i den stat hvor 1) ektefellene har sin bopel, 2) ektefellene sist hadde bopel samtidig og en av dem fortsatt er bosatt, 3) ektefellene er statsborgere, 4) saksøkte har sin bopel, 5) der en av ektefellene, ved felles krav, har sin bopel, 6) saksøker har sin bopel og hvor han har vært bosatt i minst ett år umiddelbart før inngivelse av kravet, eller 7) saksøker er statsborger og har sin bopel, forutsatt at saksøker har vært bosatt der i minst seks måneder umiddelbart før inngivelse av kravet. Krav om skilsmisse på grunn av separasjon kan også avgjøres i den stat der separasjonen er meddelt.

Bestemmelsen avgjør hvilket land som kan behandle krav om separasjon eller skilsmisse for ektefeller som er statsborgere og bosatt i en av de deltakende statene. Den lister opp ulike kriterier for hvor saken kan avgjøres basert på bopel, statsborgerskap og varighet av bosetting.AI

Noter (1)

EndringEndret ved overenskomster 26 mars 1953, 6 feb 2001 (ikr. 1 juli 2001 iflg. kunngjøring 28 juni 2001 nr. 740).

§ Art 8

I forbindelse med krav om separasjon eller skilsmisse kan samme eller annen myndighet også treffe avgjørelse om midlertidig opphevelse av samlivet og deling av formuen. Også spørsmål om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samvær kan avgjøres forutsatt 1) at barnet er ektefellenes felles barn, og 2) at barnet har sin bopel i den stat der kravet om separasjon eller skilsmisse behandles. Dersom barnet ikke har sin bopel i den stat der kravet om separasjon eller skilsmisse behandles, kan spørsmål om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samvær bare behandles der om 1) barnet har sin bopel i en kontraherende stat, 2) barnet er ektefellenes felles barn og i det minste en av ektefellene har foreldreansvar for barnet, 3) ektefellene har godtatt at spørsmålet behandles i den stat der kravet om separasjon eller skilsmisse tas opp, og 4) det er til barnets beste at spørsmålet behandles i denne stat. I saker om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samvær, skal kompetansen i første og annet ledd utøves i samsvar med Haagkonvensjonen av 25. oktober 1980 om de sivile aspektene ved internasjonal barnebortføring. Det skal tas særskilt hensyn til artikkel 3 og 16 i denne konvensjonen.

Når det søkes om separasjon eller skilsmisse, kan myndighetene også avgjøre hvem barnet skal bo hos, samvær og foreldreansvar. Dette gjelder dersom barnet er foreldrenes felles barn og bor i samme stat som behandler saken, eller under visse andre vilkår.AI

Noter (1)

EndringEndret ved overenskomst 6 feb 2001 (ikr. 1 juli 2001 iflg. kunngjøring 28 juni 2001 nr. 740).

§ Art 8 a

Om et spørsmål etter artikkel 7 eller 8 fremsettes for kompetente myndigheter i ulike kontraherende stater, mellom de samme parter, skal den myndighet der krav ble fremmet sist, etter eget tiltak avvise kravet til fordel for den myndighet der kravet ble fremsatt først. Et spørsmål om separasjon og et spørsmål om skilsmisse skal ved anvendelse av første ledd anses for å være det samme spørsmålet.

Hvis den samme saken om ekteskap er sendt til myndigheter i flere nordiske land, skal den myndigheten som mottok saken sist, avvise kravet. Myndigheten som fikk saken først, skal behandle den.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved overenskomst 6 feb 2001 (ikr. 1 juli 2001 iflg. kunngjøring 28 juni 2001 nr. 740).

§ Art 9

Ved behandling av spørsmål etter artiklene 7 og 8 skal staten anvende den der gjeldende lov. Spørsmål om deling av formuen skal dog alltid avgjøres av den lov som etter artikkel 3 skal anvendes på ektefellenes formuesforhold. Separasjon som er oppnådd i en av statene gir samme rett til skilsmisse i de andre statene, som om den var oppnådd der. I en kontraherende stat hvor det ikke finnes regler om separasjon, men hvor skilsmisse i visse tilfeller er betinget av en forutgående betenkningstid, har ektefeller som er blitt separert i en annen kontraherende stat, og som deretter har levd atskilt i et tidsrom som svarer til betenkningstiden, og ikke har gjenopptatt samlivet, rett til å bli skilt uten forutgående betenkningstid.

Reglene bestemmer hvilket lands lov som gjelder ved ekteskap og formuesdeling. En separasjon i ett nordisk land gir rett til skilsmisse i de andre. Betenkningstid kan falle bort dersom man allerede er separert i et annet nordisk land.AI

Noter (1)

EndringEndret ved overenskomster 26 mars 1953, 20 nov 1973, 6 feb 2001 (ikr. 1 juli 2001 iflg. kunngjøring 28 juni 2001 nr. 740).

§ Art 10

Er det oppnådd separasjon mellom ektefeller hvis formueforhold bedømmes etter loven i en kontraherende stat som ikke har regler om separasjon, skal formue som en ektefelle erverver etter separasjonen være hans særeie og gjeldsansvaret beregnes etter forholdene ved separasjonen. For øvrig får reglene i denne stat om bodeling etter skilsmisse tilsvarende anvendelse. Er en ektefelle død etter oppnådd separasjon som fortsatt besto, skal separasjonen likestilles med skilsmisse, for så vidt angår gjenlevende ektefelles rett til arv etter avdøde etter loven eller testament, når loven i en kontraherende stat som ikke har regler om separasjonen skal anvendes.

Hvis ektefeller er separert i et land uten egne separasjonsregler, skal verdier ervervet etter separasjonen være særeie. Gjeldsansvar beregnes ut fra forholdene ved separasjonen. Ved død regnes en pågående separasjon som en skilsmisse når det gjelder arverett.AI

Noter (1)

EndringEndret ved overenskomster 3 nov 1969, 20 nov 1973.

Kapittel II. Adopsjon.

§ Art 11

Vil en statsborger i en av de kontraherende stater, som er bosatt i en av dem, adoptere nogen som har statsborgerrett i en av statene, skal tillatelsen søkes i den stat hvor adoptanten er bosatt.

Hvis en person som er statsborger og bosatt i et av de deltakende landene vil adoptere noen med statsborgerrett i et av landene, må søknaden sendes til landet der adoptanten bor.AI

§ Art 12

Ved avgjørelsen av ansøkningen anvendes i hver stat den der gjeldende lov. Har den som skal adopteres, ikke fylt 18 år, og er han bosatt i den stat hvor han har statsborgerrett, må ansøkningen dog ikke innvilges i en annen stat, uten at vedkommende barnetilsynsmyndighet i statsborgerlandet har hatt adgang til å uttale sig.

Søknader om adopsjon avgjøres etter lovene i det landet saken behandles i. Hvis barnet er under 18 år og bor i landet det er statsborger i, må barnetilsynsmyndigheten i dette landet få uttale seg før en annen stat kan godkjenne adopsjonen.AI

§ Art 13

Spørsmål om ophevelse av et adoptivforhold, som består mellem statsborgere i de kontraherende stater, og som er stiftet i en av disse, avgjøres i den stat hvor adoptanten er bosatt, eller hvis han ikke har bopel i nogen av de kontraherende stater, i den stat hvor den adopterte er bosatt. Ved avgjørelsen anvendes i hver stat den der gjeldende lov.

Reglene for å oppheve en adopsjon mellom borgere i de nordiske landene bestemmes av hvor adoptanten bor. Hvis adoptanten ikke bor i et av disse landene, avgjøres det i landet der den adopterte bor. Det er lovene i det aktuelle landet som gjelder.AI

Kapittel III. Vergemål.

§ Art 14

Vergemål for mindreårig statsborger i en av de kontraherende stater, som er bosatt i en av de andre, hører under myndighetene i denne stat, medmindre vergemål allerede utøves i en av de andre stater ved lovbestemt eller opnevnt verge. Det samme gjelder om umyndiggjørelse og vergemål for en umyndiggjort.

Myndighetene i landet der en mindreårig eller en umyndiggjort person bor, har ansvaret for vergemålet. Dette gjelder ikke dersom det allerede er oppnevnt en verge i en annen av de deltakende statene.AI

§ Art 15

Midlertidig verge kan opnevnes og andre midlertidige forføininger treffes i enhver av statene.

Det er mulig å oppnevne en midlertidig verge i alle de nordiske statene. Det kan også tas andre midlertidige beslutninger der.AI

§ Art 16

De avgjørelser som omhandles i artiklene 14 og 15, treffes i hver stat efter der gjeldende lov.

Avgjørelser som nevnes i artikkel 14 og 15 skal tas i henhold til lovene i det landet hvor avgjørelsen treffes.AI

§ Art 17

Rettsvirkningene av umyndigheten i formuerettslig henseende og vergens rådighet bedømmes efter loven i den stat hvor vergemålet utøves. Denne bestemmelse gjelder ikke evnen til å inngå forpliktelser efter veksel eller check.

Reglene for hva et vergemål betyr for økonomi og hva vergen kan bestemme, følger lovene i det landet hvor vergemålet utføres. Dette gjelder ikke for forpliktelser knyttet til sjekker eller veksler.AI

§ Art 18

Et vergemål kan efter forhandling mellem vedkommende departementer overføres til en av de andre stater, såfremt den umyndige har bosatt sig der, eller såfremt det av andre grunner finnes hensiktsmessig.

Et vergemål kan flyttes til et annet nordisk land hvis den umyndige har flyttet dit, eller hvis det av andre grunner er hensiktsmessig. Dette krever avtale mellom de aktuelle departementene.AI

§ Art 19

Spørsmål om ophevelse av en umyndiggjørelse som er besluttet i en av de kontraherende stater, skal, når den umyndiggjorte har statsborgerrett i en av disse, avgjøres i den stat hvor vergemålet utøves. Ved avgjørelsen anvendes i hver stat den der gjeldende lov.

Beslutninger om å oppheve en umyndiggjøring skal tas i det landet hvor vergemålet utøves, dersom personen er statsborger i et av medlemslandene. Det er lovene i landet hvor saken avgjøres som gjelder.AI

§ Art 20

Blir en statsborger i en av de kontraherende stater umyndiggjort i en av de andre, eller blir umyndiggjørelsen ophevet, skal der uten ophold sendes underretning til vedkommende departement i den stat hvor han har statsborgerrett.

Hvis en person blir umyndiggjort eller får dette opphevet i et av de deltakende landene, skal det sendes melding om dette til departementet i personens hjemland.AI

§ Art 21

Bestemmelsene i artiklene 17, 19 og 20 får tilsvarende anvendelse, når en statsborger i en av de kontraherende stater, som er bosatt i Danmark og ikke allerede er umyndiggjort i en av statene, settes under lagvergemål i Danmark. Dette vergemål er ikke til hinder for umyndiggjørelse i en av de andre stater hvor vedkommende bosetter sig.

Reglene for vergemål gjelder også for borgere fra de andre nordiske landene som bor i Danmark og blir satt under lagvergemål der. Et slikt vergemål hindrer ikke at personen kan bli umyndiggjort i et annet nordisk land der personen bosetter seg.AI

Kapittel IV. Almindelige bestemmelser.

§ Art 22

Administrative og rettskraftige judisielle avgjørelser, som i en av statene er utferdiget i samsvar med artiklene 5, 7, 8, 11, 13, 14, 15, 19 eller 21, skal være gyldige i øvrige stater uten særskilt stadfestelse og uten prøving av avgjørelsens riktighet eller myndighetens kompetanse. Det samme gjelder rettskraftige judisielle avgjørelser som er utferdiget i en av statene, og som går ut på ugyldighet eller omstøting av ekteskap mellom statsborgere i en kontraherende stat.

Bestemte administrative og rettslige avgjørelser fra ett nordisk land er gyldige i de andre nordiske landene. Disse trenger ikke bekreftes på nytt, og det gjøres ingen ny vurdering av om avgjørelsen er riktig eller om myndigheten hadde lov til å fatte den.AI

Noter (1)

EndringEndret ved overenskomst 6 feb 2001 (ikr. 1 juli 2001 iflg. kunngjøring 28 juni 2001 nr. 740).

§ Art 23

Denne konvensjon skal ratifiseres, og ratifikasjonene skal utveksles i Stockholm så snart skje kan. Konvensjonen trer i kraft den 1ste januar eller den 1ste juli som følger efter utvekslingen av ratifikasjonene. Enhver av statene kan i forhold til hver av de andre si op konvensjonen med en frist av seks måneder til ophør den påfølgende 1ste januar eller 1ste juli. Til bekreftelse herav har de respektive befullmektigede undertegnet nærværende konvensjon og forsynt den med sine segl. Utferdiget i Stockholm i ett eksemplar på hvert av følgende sprog: norsk, dansk, finsk, islandsk og svensk, og for det svenske sprogs vedkommende i to tekster, en for Finnland og en for Sverige, den 6te februar 1931.

Bestemmelsen forklarer hvordan konvensjonen skal godkjennes og når den trer i kraft. Den beskriver også hvordan en stat kan avslutte sin deltakelse i avtalen.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilket lands lov gjelder for retten til å gifte seg?

Åpne § Art 1

Må jeg sjekke ekteskapsvilkårene på nytt hvis det allerede er gjort i et annet nordisk land?

Åpne § Art 2

Hvilket lands lov gjelder for formuesforholdet mellom ektefeller?

Åpne § Art 3

Kan vi avtale hvilken lov som gjelder for pengene våre?

Åpne § Art 3 a

Hvilket lands lover gjelder for en bolig?

Regler om hvem som har rett til å bestemme over fast eiendom eller bolig, følger lovene i det landet hvor eiendommen ligger.

Åpne § Art 3 b

Hva skjer med tidligere avtaler hvis ektefeller bytter lov for formuesforholdene sine?

Åpne § Art 3 c

Når er en lovvalgsavtale eller ektepakt gyldig med hensyn til formen?

Åpne § Art 4

Hva skjer med formuesreglene hvis ektefeller bosetter seg i et land utenfor konvensjonen?

Hvis en av ektefellene senere flytter til et land som ikke er med i konvensjonen, gjelder ikke lenger konvensjonens regler om ektefellenes formuesforhold for dem.

Åpne § Art 4 a

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.