Hopp til innhold
Lov
Finansdepartementet

Lov om årsregnskap m.v.

Regnskapsloven

lov/1998-07-17-56·154 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 1999-01-01Sist endret ved lov/2025-06-20-106 fra 2026-01-01
Bank, finans og regnskapsrett > Regnskap
Innhold154 paragrafer

Kapittel 1. Virkeområde, regnskapspliktige, definisjoner

§ 1-1

Lovens virkeområde

(1) Loven gjelder regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 1 til 12 som er hjemmehørende i Norge, samt regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 13. (2) Kongen fastsetter regler om denne lovs anvendelse for Norges økonomiske sone og for Svalbard, Jan Mayen og bilandene og kan fastsette særlige regler under hensyn til forholdene der.

Loven bestemmer hvem som har plikt til å føre regnskap i Norge. Det er også hjemmel for at det kan lages egne regler for Svalbard, Jan Mayen, Norges økonomiske sone og bilandene.AI

Endret 10. juni 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 59 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 19 nov 2004 nr. 1489), 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåRegnskapsloven § 1-2 første leddreferert av 4 →1 forskrift →

§ 1-2

Regnskapspliktige

(1) Regnskapspliktige etter denne loven er: 1) aksjeselskaper, 2) allmennaksjeselskaper, 3) statsforetak, 4) selskap som definert i selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav a, med unntak av -) interkommunale selskaper -) selskap som ikke er partrederi og som i året har hatt mindre enn fem millioner kroner i salgsinntekt og et gjennomsnittlig antall ansatte færre enn fem årsverk dersom antallet deltakere ikke overstiger fem og ingen av deltakerne er juridisk person med begrenset ansvar, 5) finansforetak og andre foretak som det føres tilsyn med etter finanstilsynsloven § 1-2, 6) verdipapirfond, 7) samvirkeforetak og økonomiske foreninger som i året har hatt salgsinntekter over to millioner kroner, 8) boligbyggelag, borettslag og eierseksjonssameier som nevnt i eierseksjonsloven § 64 annet ledd. 9) andre foreninger som i året har hatt eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller et gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk, 10) stiftelser, 11) enhver som driver enkeltpersonforetak og som i året samlet har hatt eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller et gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk, 12) andre som etter særskilt bestemmelse i eller i medhold av lov har regnskapsplikt etter regnskapsloven. 13) utenlandsk foretak som utøver eller deltar i virksomhet her i riket eller på norsk kontinentalsokkel, og som er skattepliktig til Norge etter norsk intern lovgivning, (2) Foretak som er omfattet av første ledd nr. 4, 7, 9 eller 11 og som har drevet virksomhet i mer enn ett år, er regnskapspliktig først når vilkår om å overskride beløpsgrenser eller grense for antall ansatte er oppfylt to år på rad. (3) Foretak som har hatt regnskapsplikt etter første ledd nr. 4, 7, 9 eller 11, men som ett år ikke oppfyller vilkår om beløpsgrense eller antall ansatte, har fortsatt regnskapsplikt fram til vilkårene ikke er oppfylt to år på rad. (4) Departementet kan i forskrift gi regler om beregning av salgsinntekter og eiendelenes verdi etter første ledd nr. 4, 7, 9 og 11.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 des 1999 nr. 93 (ikr. 1 jan 2000), 16 juni 2000 nr. 41 (ikr. 1 juli 2000), 5 sep 2003 nr. 91 (ikr. 1 mars 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1118), 15 juni 2001 nr. 59 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 19 nov 2004 nr. 1489), 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 19 nov 2004 nr. 73 (ikr. 1 jan 2006 iflg. vedtak 1 des 2004 nr. 1531) som endret ved lov 10 juni 2005 nr. 46, 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 21 des 2009 iflg. res. 18 des 2009 nr. 1603), 16 juni 2017 nr. 65 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 15 sep 2017 nr. 1393), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454), 21 juni 2024 nr. 41 (i kraft 1 april 2025 iflg. res. 21 mars 2025 nr. 479).

Se ogsåSelskapsloven § 1-2 første leddEierseksjonsloven § 64referert av 20 →

§ 1-2a

Regnskapspliktige med plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering

(1) Bestemmelsene i §§ 2-3 til 2-8 gjelder for følgende regnskapspliktige: 1) aksjeselskaper, 2) allmennaksjeselskaper, 3) selskaper som nevnt i § 1-2 nr. 4 hvis alle deltakerne som har ubegrenset ansvar, er selskaper med begrenset ansvar, 4) banker, 5) kredittforetak, 6) forsikringsforetak, 7) statsforetak, 8) filialer som nevnt i § 2-8 annet ledd, 9) andre regnskapspliktige når det er fastsatt i forskrift gitt av departementet. (2) Bestemmelsene i §§ 2-3 til 2-8 gjelder likevel ikke for alternative investeringsfond.

Enkelte typer selskaper og foretak er pålagt å utarbeide bærekraftsrapportering. Dette gjelder blant annet aksjeselskaper, banker og forsikringsforetak, men ikke alternative investeringsfond.AI

Endret 21. juni 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåRegnskapsloven § 2-3 første leddRegnskapsloven § 2-8 første leddRegnskapsloven § 1-2 første leddomtalt i 1 kilde →

§ 1-3

Konsern

(1) Et morselskap utgjør sammen med et datterselskap eller datterselskaper et konsern. (2) Regnskapspliktig etter § 1-2 som ikke faller inn under § 1-2 første ledd nr. 11 eller 13, er morselskap hvis vedkommende på grunn av avtale eller som eier av aksjer eller andeler har bestemmende innflytelse over et annet foretak. En regnskapspliktig skal anses å ha bestemmende innflytelse hvis vedkommende: 1) eier så mange aksjer eller andeler i et annet foretak at de representerer flertallet av stemmene i det andre foretaket, med mindre det i særlige unntakstilfeller klart kan påvises at slikt eierskap likevel ikke gir bestemmende innflytelse, eller 2) har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i det andre foretakets styre. (3) Et foretak som står i forhold som nevnt i annet ledd til et morselskap, anses som datterselskap. (4) Ved beregningen av stemmerettigheter og rettigheter til å velge eller avsette medlemmer til styret skal rettigheter som morselskapet og morselskapets datterselskaper innehar, regnes med. Det samme gjelder rettigheter som innehas av noen som handler i eget navn, men for morselskapets eller et datterselskaps regning.

Et konsern består av et morselskap og ett eller flere datterselskaper. Et selskap er morselskap dersom det har bestemmende innflytelse over et annet foretak gjennom eierskap, avtale eller rett til å styre styrets sammensetning.AI

Endret 10. juni 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 15 juni 2001 nr. 59 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 19 nov 2004 nr. 1489), 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåRegnskapsloven § 1-2 første leddomtalt i 14 kilder →referert av 20 →

§ 1-4

Tilknyttet selskap

Som tilknyttet selskap regnes foretak hvor den regnskapspliktige har betydelig innflytelse, men som ikke er datterselskap eller felles kontrollert virksomhet, jf. § 5-17 første ledd. Betydelig innflytelse skal normalt anses å foreligge når den regnskapspliktige eier så mange aksjer eller andeler at de representerer minst 20 prosent av stemmene i foretaket.

Et selskap regnes som tilknyttet når et annet selskap har betydelig innflytelse over det, uten at det er et datterselskap eller felles kontrollert. Dette gjelder normalt når man eier minst 20 prosent av stemmene.AI

Endret 10. juni 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531).

Se ogsåRegnskapsloven § 5-17omtalt i 2 kilder →referert av 10 →

§ 1-5

Kategorier av foretak og konsern

(1) Som mikroforetak regnes regnskapspliktige som på balansedagen overskrider én eller ingen av følgende tre terskler: a) balansesum: 5 millioner kroner b) salgsinntekter: 10 millioner kroner c) gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 10 årsverk Med mindre noe annet er fastsatt, skal mikroforetak følge reglene for små foretak. (2) Som små foretak regnes regnskapspliktige som på balansedagen overskrider én eller ingen av følgende tre terskler: a) balansesum: 84 millioner kroner b) salgsinntekter: 168 millioner kroner c) gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk (3) Som mellomstore foretak regnes regnskapspliktige som ikke er mikroforetak, små foretak eller store foretak. (4) Som store foretak regnes regnskapspliktige som på balansedagen overskrider minst to av følgende tre terskler: a) balansesum: 290 millioner kroner b) salgsinntekter: 580 millioner kroner c) gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 250 årsverk (5) Som små konsern regnes konsern som på balansedagen oppfyller vilkårene for små foretak i annet ledd, beregnet etter reglene i tolvte ledd. Med mindre noe annet er fastsatt, skal små konsern følge reglene for små foretak. (6) Som mellomstore konsern regnes konsern som ikke er små konsern eller store konsern. Med mindre noe annet er fastsatt, skal mellomstore konsern følge reglene for mellomstore foretak. (7) Som store konsern regnes konsern som på balansedagen oppfyller vilkårene for store foretak i fjerde ledd, beregnet etter reglene i tolvte ledd. Med mindre noe annet er fastsatt, skal store konsern følge reglene for store foretak. (8) Når en regnskapspliktig eller et konsern på balansedagen overskrider eller ikke lenger overskrider grensene for to av de tre tersklene for balansesum, salgsinntekter og gjennomsnittlig antall ansatte, skal dette forholdet få virkning for hvilken størrelseskategori den regnskapspliktige eller konsernet tilhører først for det andre av to regnskapsår etter hverandre hvor forholdet har inntruffet. (9) Inntektene fra den regnskapspliktiges hovedaktiviteter skal anses som salgsinntekt ved vurdering av om terskelverdiene i første til syvende ledd er overskredet. (10) Balansesummen er summen av alle eiendelspostene, jf. § 6-2 A og B. (11) Morselskap i mellomstore konsern regnes som mellomstore foretak. Morselskap i store konsern regnes som store foretak. Morselskap i små konsern regnes bare som mikroforetak hvis vilkårene er oppfylt for konsernet. (12) I konsern skal balansesum, salgsinntekter og gjennomsnittlig antall ansatte beregnes enten for konsernet sett som en enhet (konsolidert grunnlag) eller samlet for konsernet uten noen form for eliminering av konserninterne transaksjoner og mellomværende. Hvis beregningen gjøres samlet for konsernet uten elimineringer, økes grensene for balansesum og salgsinntekter med 20 prosent. (13) Departementet kan i forskrift gi regler om beregningen av balansesum og salgsinntekter for enkelte regnskapspliktige og om regnskapsføringen ved overgang fra en foretakskategori til en annen.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 des 2004 nr. 81 (ikr. 10 des 2004 med virkning for regnskapsår påbegynt 1 jan 2004 eller senere iflg. res. 10 des 2004 nr. 1610), 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåRegnskapsloven § 6-2 første leddreferert av 8 →

§ 1-6

Foretak av allmenn interesse og noterte foretak

(1) Som foretak av allmenn interesse regnes a) noterte foretak, b) banker, c) kredittforetak, d) forsikringsforetak. (2) Som noterte foretak regnes regnskapspliktige som har utstedt omsettelige verdipapirer som er tatt opp til handel på et regulert marked i EØS. (3) Med mindre noe annet er fastsatt, skal foretak av allmenn interesse følge reglene for store foretak uavhengig av balansesum, salgsinntekter og gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret. Med mindre noe annet er fastsatt, skal morselskap i konsern hvor minst ett av selskapene i konsernet er et foretak av allmenn interesse, følge reglene for store konsern uavhengig av konsernets balansesum, salgsinntekter og gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret. (4) Noterte foretak som er små eller mellomstore foretak, kan følge reglene for små og mellomstore foretak i §§ 2-3 til 2-8. Reglene i §§ 2-3 til 2-8 gjelder ikke banker, kredittforetak og forsikringsforetak som er små eller mellomstore foretak og som ikke er noterte foretak.

Bestemmelsen definerer hvilke selskaper som regnes som foretak av allmenn interesse og noterte foretak. Slike selskaper skal som hovedregel følge reglene for store foretak eller konsern, uavhengig av størrelse.AI

Endret 21. juni 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 des 2004 nr. 81 (ikr. 10 des 2004 med virkning for regnskapsår påbegynt 1 jan 2004 eller senere iflg. res. 10 des 2004 nr. 1610), 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 25 juni 2010 nr. 33 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 25 juni 2010 nr. 980), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåRegnskapsloven § 2-3 første leddRegnskapsloven § 2-8 første leddomtalt i 11 kilder →referert av 6 →1 forskrift →

§ 1-7

Regnskapsåret

(1) Regnskapsåret er kalenderåret. Avvikende regnskapsår kan benyttes dersom dette på grunn av sesongmessig virksomhet øker årsregnskapets informasjonsverdi. Regnskapspliktig som er filial eller datterselskap av utenlandsk foretak, kan benytte avvikende regnskapsår for å ha samme regnskapsår som det utenlandske foretaket. Departementet kan i særlige tilfeller ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra bestemmelsen i første punktum. (2) Den regnskapspliktiges første regnskapsår, første avvikende regnskapsår eller siste avvikende regnskapsår kan være kortere eller lengre enn 12 måneder. Regnskapsåret kan likevel ikke i noe tilfelle være lengre enn 18 måneder. (3) Ved oppløsning slutter regnskapsåret på oppløsningstidspunktet.

Hovedregelen er at regnskapsåret følger kalenderåret. Det er mulig å bruke et avvikende regnskapsår ved sesongvirksomhet, for utenlandske foretak eller etter særskilt vedtak. Ved oppløsning av virksomheten avsluttes regnskapsåret.AI

Endret 10. juni 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 30 juni 2006 nr. 38 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 773), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

omtalt i 2 kilder →referert av 5 →2 forskrifter →

§ 1-8

Styre og tilsvarende ledelsesorgan

De bestemmelser som omhandler et styre og dets medlemmer gjelder også for tilsvarende ledelsesorganer og medlemmer av slikt ledelsesorgan.

Regler som gjelder for et styre og styremedlemmer, gjelder også for andre organer som har samme funksjon som et styre og personene som sitter i disse organene.AI

§ 1-9

Fusjon

Som fusjon regnes sammenslåing som nevnt i aksjeloven § 13-2 og allmennaksjeloven § 13-2, samt sammenslåing som omfatter annen regnskapspliktig og som gjennomføres på tilsvarende måte. Som fusjon regnes også en sammenslåing som nevnt i allmennaksjeloven §§ 13-25 til 13-36, jf. aksjeloven § 13-25, om fusjoner over landegrensene når kontantvederlaget som ytes til aksjeeierne i det overdragende selskapet ikke overstiger 20 prosent av det samlede vederlaget.

Bestemmelsen forklarer hva som regnes som en fusjon i regnskapssammenheng. Dette gjelder sammenslåing av aksjeselskaper og andre regnskapspliktige enheter, inkludert visse fusjoner over landegrenser.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 des 2007 nr. 129.

Se ogsåAksjeloven § 13-2Allmennaksjeloven § 13-25Allmennaksjeloven § 13-36referert av 1 →

§ 1-10

Vesentlig opplysning

En opplysning er vesentlig dersom utelatelsen eller feil i slike opplysninger med rimelighet kan forventes å påvirke beslutninger som brukere tar på grunnlag av foretakets årsregnskap. Enkeltposters vesentlighet skal vurderes i sammenheng med andre tilsvarende poster.

En opplysning er vesentlig hvis det å utelate den eller ha feil i den kan påvirke beslutningene som folk tar basert på årsregnskapet. Vesentligheten av enkelte poster skal vurderes sammen med andre lignende poster.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 30 april 2021 nr. 26 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1316).

omtalt i 1 kilde →

§ 1-11

Bærekraftsforhold

Med bærekraftsforhold menes miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold, inkludert forhold som gjelder arbeidstakere, respekt for menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser.

Bestemmelsen forklarer hva som menes med bærekraftsforhold. Det inkluderer forhold knyttet til miljø, sosiale forhold og styring, samt menneskerettigheter og kampen mot korrupsjon.AI

Endret 21. juni 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

omtalt i 1 kilde →

Kapittel 2. Årsberetning og bærekraftsrapportering

§ 2-1

Plikt til å utarbeide årsberetning

(1) Regnskapspliktige som er mellomstore eller store foretak, skal for hvert regnskapsår utarbeide årsberetning i samsvar med bestemmelsene i denne loven. (2) Regnskapspliktige som utarbeider konsernregnskap, skal i årsberetningen også dekke virksomheten i konsernet. Informasjonen om virksomheten i konsernet skal gi grunnlag for å vurdere morselskapet og datterselskapene som en enhet. (3) Årsberetningen skal fastsettes samtidig med årsregnskapet, jf. § 3-1 annet ledd.

Mellomstore og store foretak må lage en årsberetning for hvert regnskapsår. De som lager konsernregnskap skal også beskrive virksomheten i hele konsernet. Årsberetningen skal fastsettes samtidig med årsregnskapet.AI

Endret 21. juni 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåRegnskapsloven § 3-1referert av 3 →

§ 2-2

Årsberetningens innhold

(1) I årsberetningen skal det gis opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives, inkludert opplysning om eventuelle filialer. (2) Årsberetningen skal minst omfatte en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer den regnskapspliktige står overfor. Oversikten skal være en balansert og fyllestgjørende analyse av utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling, hensyntatt virksomhetens størrelse og kompleksitet. Det skal gis opplysninger om forsknings- og utviklingsaktiviteter. (3) I den grad det er nødvendig for å forstå den regnskapspliktiges utvikling, resultat eller stilling, skal analysen nevnt i annet ledd inneholde både finansielle og ikke-finansielle sentrale resultatindikatorer relevante for den aktuelle virksomheten, inkludert opplysninger om miljøforhold og forhold som gjelder arbeidstakere. (4) I sin analyse skal årsberetningen, der det passer, inneholde henvisninger og tilleggsforklaringer til beløp oppført i årsregnskapet. (5) Det skal gis en redegjørelse i årsberetningen som gir grunnlag for å vurdere den regnskapspliktiges framtidige utvikling. Regnskapspliktig som i foregående årsberetning eller årsregnskap har angitt resultatmål eller gitt andre opplysninger om forventet utvikling, skal opplyse om forventningene er i samsvar med årets resultat og begrunne eventuelle avvik. (6) Det skal gis opplysninger om finansiell risiko som er av betydning for å bedømme foretakets eiendeler, gjeld, finansiell stilling og resultat. Opplysningene skal omfatte mål og strategier som er fastsatt for styring av finansiell risiko, herunder strategien for sikring av hver hovedtype av planlagte transaksjoner der sikringsvurdering er benyttet. Det skal gjøres rede for foretakets eksponering mot markedsrisiko, kredittrisiko og likviditetsrisiko. (7) Regnskapspliktige som nevnt i § 2-3 første ledd skal opplyse om sentrale immaterielle ressurser. Det skal forklares på hvilken måte foretakets forretningsmodell grunnleggende er avhengig av slike ressurser, og på hvilken måte slike ressurser er en kilde til verdiskaping for virksomheten. Med sentrale immaterielle ressurser menes ressurser uten fysisk substans som foretakets forretningsmodell grunnleggende er avhengig av, og som er en kilde til verdiskaping for foretaket. (8) I årsberetningen skal det gis følgende opplysninger om forutsetningen om fortsatt drift, jf. § 4-5: 1) Dersom forutsetning om fortsatt drift legges til grunn for årsregnskapet, skal det bekreftes at forutsetningen er til stede. 2) Dersom det er tvil om den regnskapspliktige kan fortsette virksomheten, skal det redegjøres for usikkerheten. 3) Dersom styrets handleplikt ved tap av egenkapital har inntrådt i henhold til aksjeloven eller allmennaksjeloven § 3-5, skal det opplyses om det er besluttet eller satt i verk tiltak for å sikre selskapets drift, eventuelt å oppløse selskapet. 4) Dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, skal det redegjøres for hvordan virkelig verdi ved avvikling er beregnet dersom dette ikke framgår i note til årsregnskapet. (9) Årsberetningen skal inneholde forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap dersom dette ikke framgår av årsregnskapet. (10) Det skal gis opplysninger om arbeidsmiljøet og en oversikt over iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Det skal opplyses særskilt om skader og ulykker. Regnskapspliktig som i regnskapsåret har sysselsatt minst 5 årsverk, skal i tillegg opplyse særskilt om sykefravær. (11) Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøforhold. Opplysningene skal omfatte hvilke negative virkninger virksomheten har eller kan ha på klima, natur og miljø, samt hvilke tiltak som er iverksatt eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere slike negative virkninger. (12) Det skal gis opplysninger om det er tegnet forsikring for styrets medlemmer og daglig leder for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredjepersoner og i tilfelle om forsikringsdekningen. (13) Regnskapspliktige som er noterte foretak, skal gi følgende opplysninger om aksjeeierforhold i selskapet: 1) en beskrivelse av vedtektsbestemmelser som begrenser retten til å omsette selskapets aksjer, 2) en beskrivelse av hvem som utøver rettighetene til aksjer i eventuelle ansatteaksjeordninger når myndigheten ikke utøves direkte av de ansatte som er omfattet av ordningen, 3) avtaler mellom aksjeeiere selskapet er kjent med som begrenser mulighetene til å omsette eller utøve stemmerett for aksjer, 4) vesentlige avtaler selskapet er part i hvis vilkår trer i kraft, endres eller opphører som følge av et overtakelsestilbud, samt en redegjørelse for vilkårene. I den grad det vil medføre urimelig forretningsmessig ulempe at en avtale blir kjent, kan foretaket la være å opplyse om avtalen. Dette gjelder likevel ikke dersom selskapet er forpliktet til å offentliggjøre opplysninger om avtalen i henhold til annen lovgivning.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåRegnskapsloven § 2-3 første leddRegnskapsloven § 4-5Allmennaksjeloven § 3-5referert av 20 →

§ 2-3

Plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering

(1) Store foretak skal innta bærekraftsrapportering for foretaket i årsberetningen i samsvar med § 2-4. Dette gjelder også for små og mellomstore foretak som er noterte foretak, men ikke for mikroforetak. (2) Morselskap i store konsern skal innta konsolidert bærekraftsrapportering for konsernet i årsberetningen i samsvar med § 2-5. (3) Et morselskap som utarbeider konsolidert bærekraftsrapportering for konsernet i samsvar med § 2-5, skal anses å ha oppfylt plikten etter første ledd. (4) Et datterselskap er unntatt fra plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering etter første ledd hvis datterselskapet med sine datterselskaper er inkludert i årsberetningen til et morselskap, og morselskapets årsberetning er utarbeidet i samsvar med § 2-1 annet ledd, § 2-2 og § 2-5, og det avgis en attestasjonsuttalelse i samsvar med revisorloven § 9-7 a. Et morselskap som selv er datterselskap, er på samme vilkår unntatt fra plikt til å utarbeide konsolidert bærekraftsrapportering for konsernet etter annet ledd. (5) Et datterselskap er unntatt fra plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering etter første ledd hvis datterselskapet med sine datterselskaper er inkludert i den konsoliderte bærekraftsrapporteringen til et morselskap som er etablert utenfor EØS, og denne bærekraftsrapporteringen er utarbeidet i samsvar med standardene for bærekraftsrapportering som er nevnt i § 2-6 nr. 1, eller på en likeverdig måte i samsvar med beslutninger om likeverdige standarder om bærekraftsrapportering fastsatt i forskrift i medhold av verdipapirhandelloven § 5-7. Et morselskap som selv er datterselskap, er på samme vilkår unntatt fra plikt til å utarbeide konsolidert bærekraftsrapportering for konsernet etter annet ledd. (6) Unntakene i fjerde og femte ledd gjelder bare hvis følgende vilkår er oppfylt: 1) Årsberetningen til datterselskapet inneholder navnet og forretningskontoret til morselskapet som rapporterer på konsernnivå, nettlenkene til den konsoliderte bærekraftsrapporteringen og attestasjonsuttalelsen, jf. nr. 2, og opplysning om at datterselskapet er unntatt fra kravene til bærekraftsrapportering. 2) Den konsoliderte bærekraftsrapporteringen og attestasjonsuttalelsen til revisor eller uavhengig tilbyder av attestasjonstjenester, og i tilfelle oversettelsene som nevnt i nr. 3, er publisert og tilgjengelig på internett. 3) Den konsoliderte bærekraftsrapporteringen og attestasjonsuttalelsen er på eller oversatt til norsk, svensk, dansk eller engelsk. Hvis en oversettelse ikke er sertifisert, skal oversettelsen inneholde en erklæring om dette. (7) Er morselskapet etablert utenfor EØS, gjelder fjerde og femte ledd dessuten bare hvis opplysninger etter taksonomiforordningen artikkel 8 inntas i årsberetningen til datterselskapet eller i den konsoliderte bærekraftsrapporteringen, og den konsoliderte bærekraftsrapporteringen og en attestasjonsuttalelse avgitt av en person eller et foretak med godkjenning i hjemlandet til å attestere bærekraftsrapporteringen, sendes inn til Regnskapsregisteret, jf. § 8-2 tredje ledd. (8) Unntakene i fjerde og femte ledd gjelder ikke for store foretak som er noterte foretak. (9) Der forordning (EU) nr. 575/2013 (kapitalkravsforordningen) artikkel 10 gjelder, skal en bank eller et kredittforetak som er knyttet til og overvåket av et sentralt organ som angitt i forordningen artikkel 10, behandles som et datterselskap av dette sentrale organet ved anvendelsen av fjerde og femte ledd. Et forsikringsforetak som er del av et konsern på grunnlag av finansielle forbindelser som angitt i direktiv 2009/138/EF (Solvens II-direktivet) artikkel 212 nr. 1 bokstav c punkt ii, og som er underlagt konsernovervåking i samsvar med direktivet artikkel 213 nr. 2 bokstav a til c, skal behandles som et datterselskap av morselskapet i dette konsernet ved anvendelsen av fjerde og femte ledd.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåRegnskapsloven § 2-4 første leddRegnskapsloven § 2-5Regnskapsloven § 2-1Regnskapsloven § 2-2 første leddreferert av 20 →

§ 2-4

Bærekraftsrapportering

(1) Bærekraftsrapporteringen i årsberetningen etter § 2-3 første ledd skal gi informasjon som er nødvendig for å forstå den regnskapspliktiges innvirkning på bærekraftsforhold og informasjon som er nødvendig for å forstå hvordan bærekraftsforhold påvirker den regnskapspliktiges utvikling, stilling og resultat. Bærekraftsrapporteringen skal være tydelig identifiserbar og gis i en egen del av årsberetningen. (2) Bærekraftsrapporteringen skal inneholde: 1) en kort beskrivelse av foretakets forretningsmodell og strategi, inkludert: a) hvor motstandsdyktig forretningsmodellen og strategien er mot risiko knyttet til bærekraftsforhold, b) mulighetene for foretaket knyttet til bærekraftsforhold, c) foretakets planer for å sikre at forretningsmodellen og strategien er forenlig med overgangen til en bærekraftig økonomi og med begrensning av global oppvarming til 1,5 °C i tråd med Parisavtalen, målet om å oppnå klimanøytralitet innen 2050 og foretakets eventuelle eksponering for kull-, olje- og gassrelaterte aktiviteter. Beskrivelsen skal omfatte gjennomføringstiltak og tilknyttede planer for investeringer og finansiering, d) hvordan forretningsmodellen og strategien tar hensyn til foretakets interessenter og til innvirkningen foretaket har på bærekraftsforhold, og e) hvordan strategien har blitt gjennomført når det gjelder bærekraftsforhold. 2) en beskrivelse av de tidsbestemte målene knyttet til bærekraftsforhold som foretaket har satt, herunder, der det er relevant, mål om reduksjon i klimagassutslipp minst for 2030 og 2050, av fremgangen foretaket har hatt med å oppnå målene og en erklæring om hvorvidt foretakets miljørelaterte mål er vitenskapelig fundert, 3) en beskrivelse av rollen til foretakets styrende organer når det gjelder bærekraftsforhold, og deres kompetanse til å utføre denne rollen eller tilgangen de har på slik kompetanse, 4) en beskrivelse av foretakets retningslinjer knyttet til bærekraftsforhold, 5) informasjon om eventuelle insentivordninger knyttet til bærekraftsforhold som tilbys medlemmer av foretakets styrende organer, 6) en beskrivelse av a) den regnskapspliktiges aktsomhetsvurderinger som gjelder bærekraftsforhold, inkludert aktsomhetsvurderinger i samsvar med lovkrav, b) de viktigste faktiske eller potensielle negative virkningene knyttet til foretakets virksomhet og verdikjede, inkludert foretakets produkter og tjenester, forretningsforhold og forsyningskjeden, gjennomførte tiltak for å identifisere og overvåke disse virkningene, samt andre virkninger foretaket er forpliktet til å identifisere etter andre EØS-regler om å gjøre aktsomhetsvurderinger, og c) tiltak som er iverksatt for å forhindre, begrense og utbedre faktiske eller potensielle skadevirkninger, og resultatet av slike tiltak. 7) en beskrivelse av de viktigste risikoene for foretaket knyttet til bærekraftsforhold, inkludert en beskrivelse av bærekraftsforholdene som foretaket er mest avhengig av, og hvordan foretaket håndterer disse risikoene, og 8) indikatorer som er relevante for opplysningene ovenfor. Den regnskapspliktige skal beskrive prosessen som er utført for å identifisere informasjonen som er inkludert i årsberetningen i henhold til første ledd. Der det passer skal opplysningene som nevnt i nr. 1 til 8 inkludere informasjon som beskriver forholdene på kort, mellomlang og lang sikt. (3) Der det passer skal bærekraftsrapporteringen inneholde: 1) informasjon om foretakets egen virksomhet og verdikjede, inkludert foretakets produkter og tjenester, dets forretningsforbindelser og leverandørkjede, og 2) referanser til annen informasjon i årsberetningen og beløp som er rapportert i årsregnskapet med utdypende forklaringer. (4) Opplysninger om kommende utvikling eller forhandlinger kan utelates i særlige unntakstilfeller, når det etter styrets eller tilsvarende foretaksorgans forsvarlig begrunnede oppfatning vil være til alvorlig forretningsmessig skade for den regnskapspliktige om opplysningene ble offentliggjort. Opplysningene kan likevel bare utelates hvis dette ikke forhindrer en rimelig og balansert forståelse av foretakets utvikling, stilling og resultat og hvordan virksomheten påvirker omgivelsene. Begrunnelsen skal inntas i styreprotokollen eller dokumenteres på tilsvarende måte. (5) Den regnskapspliktige skal utarbeide bærekraftsrapportering som angitt i første til fjerde ledd i samsvar med standardene for bærekraftsrapportering som er fastsatt i medhold av § 2-6 nr. 1. (6) Små og mellomstore foretak som er noterte foretak, kan begrense bærekraftsrapporteringen etter første ledd til følgende informasjon: 1) en kort beskrivelse av foretakets forretningsmodell og strategi, 2) en beskrivelse av foretakets retningslinjer når det gjelder bærekraftsforhold, 3) de viktigste faktiske eller potensielle negative virkningene knyttet til foretakets virksomhet og verdikjede, inkludert foretakets produkter og tjenester, forretningsforhold og leverandørkjeden, gjennomførte tiltak for å identifisere og overvåke, forhindre, begrense og avhjelpe disse virkningene, 4) de viktigste risikoene for foretaket knyttet til bærekraftsforhold og hvordan foretaket håndterer disse risikoene, og 5) sentrale indikatorer som er nødvendige for rapporteringen i nr. 1 til 4. (7) Sjette ledd gjelder tilsvarende for følgende store foretak: 1) mindre og ikke-komplekse foretak, jf. finansforetaksloven § 1-5 ellevte ledd, 2) egenforsikringsforetak og 3) egenforsikringsforetak for gjenforsikring. (8) Regnskapspliktige som benytter adgangen i sjette og syvende ledd, skal utarbeide bærekraftsrapportering i samsvar med standardene for bærekraftsrapportering for små og mellomstore foretak som er fastsatt i medhold av § 2-6 nr. 2. (9) Den regnskapspliktiges ledelse og arbeidstakernes tillitsvalgte skal drøfte hvilken informasjon som er relevant, og hvordan bærekraftsinformasjonen innhentes og verifiseres. Synspunktene til arbeidstakernes tillitsvalgte skal formidles til arbeidsgivers styre. (10) Regnskapspliktige som utarbeider bærekraftsrapportering i samsvar med første til niende ledd, skal anses å ha oppfylt opplysningskravene i § 2-2 tredje ledd om å innta finansielle og ikke-finansielle sentrale resultatindikatorer i årsberetningen, tiende ledd om arbeidsmiljøet og ellevte ledd om påvirkning på miljøforhold. (11) Bærekraftsrapporteringen skal inneholde informasjon som beskrevet i artikkel 8 i taksonomiforordningen, jf. lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer § 3. (12) Departementet kan fastsette forskrift om oppbevaring av dokumentasjon som underbygger bærekraftsrapporteringen og behandling av særlige kategorier personopplysninger i forbindelse med utarbeidelse av bærekraftsrapportering.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåRegnskapsloven § 2-3 første leddRegnskapsloven § 2-6Finansforetaksloven § 1-5Regnskapsloven § 2-2 første leddreferert av 7 →

§ 2-5

Konsolidert bærekraftsrapportering

(1) Den konsoliderte bærekraftsrapporteringen i årsberetningen, jf. § 2-3 annet ledd, skal utarbeides i samsvar med bestemmelsene i § 2-4 første til femte ledd. Den konsoliderte bærekraftsrapporteringen skal gi grunnlag for å vurdere morselskapet og alle datterselskapene som en enhet. Den konsoliderte bærekraftsrapporteringen skal være tydelig identifiserbar og gis i en egen del av årsberetningen. (2) Der hvor den regnskapspliktige identifiserer betydelige forskjeller mellom konsernets og ett eller flere konsernselskapers innvirkning på eller risiko knyttet til bærekraftsforhold, skal det gis opplysninger som gir en tilstrekkelig forståelse også av disse konsernselskapenes innvirkning på eller risiko knyttet til bærekraftsforhold. (3) Den regnskapspliktige skal angi hvilke datterselskaper som er unntatt fra kravene til bærekraftsrapportering fordi de inngår i den konsoliderte bærekraftsrapporteringen. (4) Morselskapets ledelse og arbeidstakernes tillitsvalgte skal drøfte hvilken informasjon som er relevant, og hvordan bærekraftsinformasjonen innhentes og verifiseres. Synspunktene til arbeidstakernes tillitsvalgte skal formidles til arbeidsgivers styre. (5) Morselskap som utarbeider bærekraftsrapportering i samsvar med første til fjerde ledd, skal anses å ha oppfylt opplysningskravene i § 2-2 tredje ledd om å innta finansielle og ikke-finansielle sentrale resultatindikatorer i årsberetningen, tiende ledd om arbeidsmiljøet og ellevte ledd om påvirkning på miljøforhold. (6) Den konsoliderte bærekraftsrapporteringen skal inneholde informasjon som beskrevet i artikkel 8 i taksonomiforordningen, jf. lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer § 3.

Konsern skal lage en felles rapport om bærekraft i årsberetningen som ser på morselskapet og datterselskapene som én enhet. Rapporten skal være i en egen del av årsberetningen. Ledelsen og tillitsvalgte skal drøfte hvilken informasjon som er relevant.AI

Endret 10. april 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454), endret ved lov 10 april 2025 nr. 11 (i kraft 1 aug 2025 iflg. res. 24 juni 2025 nr. 1203).

Se ogsåRegnskapsloven § 2-3 første leddRegnskapsloven § 2-4 første leddRegnskapsloven § 2-2 første leddLov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren mv. § 3omtalt i 3 kilder →referert av 4 →1 forskrift →

§ 2-6

Standarder for bærekraftsrapportering

Departementet kan fastsette forskrifter som svarer til kommisjonsforordninger fastsatt i medhold av følgende bestemmelser i regnskapsdirektivet (direktiv 2013/34/EU): 1) artikkel 29b om standarder for bærekraftsrapportering, 2) artikkel 29c om standarder for bærekraftsrapportering for små og mellomstore foretak, 3) artikkel 40b om standarder for bærekraftsrapportering for tredjelandsforetak.

Departementet kan lage regler for hvordan bedrifter skal rapportere om bærekraft. Disse reglene skal samsvare med spesifikke bestemmelser i EU sitt regnskapsdirektiv.AI

Endret 21. juni 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

omtalt i 2 kilder →referert av 4 →2 forskrifter →

§ 2-7

Elektronisk rapporteringsformat

(1) Foretak som etter § 2-3 skal utarbeide bærekraftsrapportering, skal utarbeide årsberetningen i et elektronisk rapporteringsformat. (2) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hvilket elektronisk rapporteringsformat som skal benyttes, og om offentliggjøring og innsending av årsberetningen i det elektroniske rapporteringsformatet.

Bedrifter som er pålagt å rapportere om bærekraft, må lage årsberetningen i et elektronisk format. Departementet bestemmer gjennom forskrift hvilket format som skal brukes og hvordan rapporten skal sendes inn og offentliggjøres.AI

Endret 21. juni 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåRegnskapsloven § 2-3 første leddomtalt i 2 kilder →referert av 8 →1 forskrift →

§ 2-8

Bærekraftsrapportering for foretak fra land utenfor EØS (tredjelandsforetak)

(1) Store foretak som er datterselskap i konsern hvor konsernspissen er et morselskap som er etablert utenfor EØS, skal publisere en bærekraftsrapport som dekker det konsernet som datterselskapet inngår i. Plikten gjelder også for små og mellomstore foretak som er noterte foretak med slik konserntilknytning. Mikroforetak er unntatt. Rapporteringsplikten gjelder bare hvis konsernet som datterselskapet inngår i har hatt salgsinntekter på over 150 millioner euro innenfor EØS i hvert av de siste to regnskapsårene. (2) En norsk filial av et foretak som er etablert utenfor EØS, skal, hvis filialen hadde salgsinntekter tilsvarende 40 millioner euro eller mer i det foregående regnskapsåret, publisere en bærekraftsrapport som dekker konsernet som filialen er en del av. Hvis foretaket som filialen er en del av ikke inngår i et konsern, skal bærekraftsrapporten dekke dette foretaket. Rapporteringsplikten gjelder bare hvis foretaket som filialen er en del av: 1) har en selskapsform som tilsvarer aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, 2) enten ikke inngår i et konsern eller inngår i et konsern hvor konsernspissen er et morselskap som er etablert utenfor EØS, og 3) inngår i et konsern som har hatt salgsinntekter på over 150 millioner euro innenfor EØS i hvert av de siste to regnskapsårene, eller selv har hatt slike salgsinntekter. Rapporteringsplikten gjelder ikke hvis foretaket som filialen er en del av har et datterselskap som har rapporteringsplikt etter første ledd eller tilsvarende regler i en annen EØS-stat. Med filial menes regnskapspliktig etter § 1-2 første ledd nr. 13 som har et fast forretningssted her i riket. (3) Bærekraftsrapport som nevnt i første og annet ledd skal inneholde opplysningene angitt i § 2-5 første ledd, jf. § 2-4 annet ledd nr. 1 bokstav c til e, nr. 2 til 6 og, der det passer, nr. 7. (4) Bærekraftsrapporten skal utarbeides i samsvar med standardene for bærekraftsrapportering for tredjelandsforetak som er fastsatt i forskrifter i medhold av § 2-6 nr. 3. Alternativt kan bærekraftsrapporten utarbeides i samsvar med de alminnelige standardene for bærekraftsrapportering som er fastsatt i medhold av § 2-6 nr. 1, eller på en likeverdig måte i samsvar med Europakommisjonens beslutninger om likeverdige standarder om bærekraftsrapportering fastsatt i forskrift i medhold av verdipapirhandelloven § 5-7. (5) Hvis informasjonen som kreves etter tredje ledd ikke er fullt ut tilgjengelig, skal datterselskapet eller filialen anmode konsernspissen eller foretaket som filialen er en del av (tredjelandsforetaket) om å gi all informasjon som er nødvendig for å sette datterselskapet eller filialen i stand til å oppfylle sine forpliktelser. Hvis ikke all nødvendig informasjon er gitt, skal datterselskapet eller filialen utarbeide og publisere en bærekraftsrapport som inneholder all den informasjonen datterselskapet eller filialen har innhentet, sammen med en erklæring om at tredjelandsforetaket ikke gjorde den nødvendige informasjonen tilgjengelig. (6) Bærekraftsrapporten skal publiseres sammen med en attestasjonsuttalelse fra en eller flere personer eller foretak som er autorisert til å attestere bærekraftsrapportering i henhold til lovgivningen i det aktuelle tredjelandet eller i en EØS-stat. Hvis tredjelandsforetaket ikke har lagt frem en slik attestasjonsuttalelse, skal datterselskapet eller filialen avgi en erklæring om at tredjelandsforetaket ikke har lagt frem en attestasjonsuttalelse om bærekraftsrapporten. (7) Bærekraftsrapporten og attestasjonsuttalelsen skal være på, eller oversettes til, norsk, svensk, dansk eller engelsk. (8) Med salgsinntekter menes for tredjelandsforetak som nevnt i første og annet ledd inntektene slik de er definert av de regnskapsreglene som foretakets årsregnskap er utarbeidet etter. (9) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om at datterselskaper og filialer som nevnt i første og annet ledd skal sende inn opplysninger om de samlede salgsinntektene i filialen og i EØS.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåRegnskapsloven § 1-2 første leddRegnskapsloven § 2-5Regnskapsloven § 2-4 første leddRegnskapsloven § 2-6referert av 6 →

§ 2-9

Redegjørelse om foretaksstyring

(1) Noterte foretak skal i årsberetningen eller i dokument det er henvist til i årsberetningen, redegjøre for sine prinsipper og praksis vedrørende foretaksstyring. (2) Redegjørelsen for prinsipper og praksis vedrørende foretaksstyring etter første ledd skal minst inneholde følgende opplysninger: 1) en angivelse av anbefalinger og regelverk om foretaksstyring som foretaket er omfattet av eller for øvrig velger å følge, 2) opplysninger om hvor anbefalinger og regelverk som nevnt i nr. 1 er offentlig tilgjengelige, 3) en begrunnelse for eventuelle avvik fra anbefalinger og regelverk som nevnt i nr. 1, 4) en beskrivelse av hovedelementene i foretakets, og for regnskapspliktige som utarbeider konsernregnskap eventuelt også konsernets, systemer for internkontroll og risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen, 5) vedtektsbestemmelser som helt eller delvis utvider eller fraviker bestemmelser i allmennaksjeloven kapittel 5, 6) sammensetningen til styre, bedriftsforsamling, representantskap og kontrollkomité; eventuelle arbeidsutvalg for disse organene, samt en beskrivelse av hovedelementene i gjeldende instrukser og retningslinjer for organenes og eventuelle utvalgs arbeid, 7) vedtektsbestemmelser som regulerer oppnevning og utskifting av styremedlemmer, 8) vedtektsbestemmelser og fullmakter som gir styret adgang til å beslutte at foretaket skal kjøpe tilbake eller utstede egne aksjer eller egenkapitalbevis, og 9) en beskrivelse av foretakets retningslinjer for likestilling og mangfold med hensyn til kjønn og andre forhold slik som alder, funksjonsnedsettelse og utdannings- og yrkesbakgrunn for sammensetning av styre, ledelses- og kontrollorganer og deres eventuelle underutvalg. Mål for retningslinjene, hvordan de har blitt gjennomført og virkningen av dem i rapporteringsperioden skal opplyses. Hvis foretaket ikke har slike retningslinjer, skal dette begrunnes. (3) Annet ledd nr. 1, 2, 3, 5 og 6 gjelder ikke for regnskapspliktige som ikke har utstedt aksjer eller egenkapitalbevis som er notert på et regulert marked eller på en multilateral handelsfasilitet, jf. verdipapirhandelloven § 2-7 femte ledd. (4) Regnskapspliktig som utarbeider bærekraftsrapportering etter §§ 2-3 til 2-7, skal anses å ha oppfylt annet ledd nr. 9 hvis informasjonen er gitt i bærekraftsrapporteringen og det er tatt inn en henvisning til informasjonen i redegjørelsen om foretaksstyring. (5) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om avleggelse og oppdatering av opplysninger i redegjørelsen om foretaksstyring, når redegjørelsen er gitt som dokument det er henvist til i årsberetningen etter første ledd, samt om revisors plikter i forbindelse med opplysningene i dokumentet.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåVerdipapirhandelloven § 2-7 første leddRegnskapsloven § 2-3 første leddreferert av 6 →

§ 2-10

Rapportering om betalinger til myndigheter mv

(1) Regnskapspliktige som driver virksomhet innen utvinningsindustrien, skal utarbeide og offentliggjøre en årlig rapport med opplysninger om sine betalinger til myndigheter på land- og prosjektnivå. Det samme gjelder regnskapspliktige som driver skogsdrift innen ikke-beplantet skog. Det skal i årsberetningen opplyses om hvor rapporten er offentliggjort. (2) Plikten til å utarbeide en årlig rapport etter første ledd første og annet punktum gjelder ikke for regnskapspliktige som utarbeider en årlig rapport etter tilsvarende utenlandsk regelverk. Det samme unntaket gjelder dersom opplysninger etter første ledd første punktum er tatt inn i morselskapets årlige rapport om konsernets betalinger til myndigheter utarbeidet som konsernrapportering etter reglene i denne paragraf med tilhørende forskrift eller etter tilsvarende utenlandsk regelverk. (3) Departementet kan i forskrift fastsette at rapporteringsplikten etter første ledd bare skal gjelde for regnskapspliktige over en gitt størrelse og betalinger over gitte terskelverdier, samt fastsette andre unntak fra første ledd. Departementet kan i forskrift også fastsette at rapporten skal inneholde andre opplysninger enn betalinger til myndigheter, hva som anses som tilsvarende utenlandsk regelverk, samt gi nærmere regler om definisjoner, offentliggjøring og konsernrapportering.

Bedrifter i utvinningsindustrien og de som driver med ikke-beplantet skogsdrift skal lage og offentliggjøre en årlig rapport om betalinger til myndighetene. Det skal stå i årsberetningen hvor denne rapporten er publisert.AI

Endret 21. juni 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

referert av 6 →1 forskrift →

§ 2-11

Språk i årsberetningen mv

(1) Årsberetningen skal være på norsk. Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme at årsberetningen kan være på et annet språk. (2) Første ledd gjelder også for redegjørelsen om foretaksstyring som nevnt i § 2-9 og rapporteringen om betalinger til myndigheter mv. som nevnt i § 2-10.

Årsberetningen, redegjørelsen om foretaksstyring og rapporteringen om betalinger til myndigheter skal være på norsk. Departementet kan imidlertid bestemme at andre språk kan brukes.AI

Endret 21. juni 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåRegnskapsloven § 2-9 første leddRegnskapsloven § 2-10

§ 2-12

Signering av årsberetningen mv

(1) Bestemmelsene i § 3-5 om signering av årsregnskapet og påtegnet forbehold gjelder også for årsberetningen. (2) Signering av årsberetningen og påtegnet forbehold skal anses å omfatte redegjørelsen om foretaksstyring som nevnt i § 2-9 og rapport om betaling til myndigheter mv. som nevnt i § 2-10, når det er henvist til slike redegjørelser eller slik rapport i årsberetningen.

Reglene for signering av årsregnskapet gjelder også for årsberetningen. Signeringen inkluderer også redegjørelsen om foretaksstyring og rapport om betaling til myndigheter dersom det er vist til disse i årsberetningen.AI

Endret 21. juni 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåRegnskapsloven § 3-5Regnskapsloven § 2-9 første leddRegnskapsloven § 2-10

Kapittel 3. Årsregnskap

§ 3-1

Plikt til å utarbeide årsregnskap

(1) Regnskapspliktige skal for hvert regnskapsår utarbeide årsregnskap i samsvar med bestemmelsene i denne loven. Små foretak kan ved utarbeidelse av årsregnskap følge de unntaksbestemmelser som fremgår av loven. (2) Årsregnskapet og årsberetningen skal fastsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. (3) For konsernregnskap eller selskapsregnskap utarbeidet i samsvar med § 3-9, gjelder ikke bestemmelsene i denne lov § 1-4, § 1-9, § 3-2 første og tredje ledd samt annet ledd annet og tredje punktum, § 3-2a, § 3-4 første og annet ledd, § 3-6, § 3-8, kapittel 4, kapittel 5, kapittel 6, §§ 7-1 til 7-14, § 7-15 fjerde og femte ledd, § 7-16, § 7-17, §§ 7-19 til 7-25, § 7-28, § 7-29, § 7-30b, § 7-33, § 7-34, § 7-35, § 7-36 fjerde til niende ledd og §§ 7-37 til 7-41.

De som er regnskapspliktige må lage et årsregnskap for hvert regnskapsår etter reglene i loven. Små foretak kan bruke visse unntak i loven. Årsregnskapet og årsberetningen skal være fastsatt senest seks måneder etter at regnskapsåret er slutt.AI

Endret 10. april 2025
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 des 2004 nr. 81 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 10 des 2004 nr. 1610, med virkning for regnskapsår påbegynt 1 jan 2005 eller senere), 30 juni 2006 nr. 38 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 773), 25 juni 2010 nr. 33 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 25 juni 2010 nr. 980), 15 des 2017 nr. 105 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 15 des 2017 nr. 2041, med virkning for regnskapsår avsluttet 31 des 2017 eller senere), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454), 10 april 2025 nr. 11 (i kraft 1 aug 2025 iflg. res. 24 juni 2025 nr. 1203).

Se ogsåRegnskapsloven § 3-9 første leddRegnskapsloven § 1-4Regnskapsloven § 1-9Regnskapsloven § 3-2omtalt i 13 kilder →referert av 11 →

§ 3-2

Årsregnskapets innhold

(1) Årsregnskapet skal inneholde resultatregnskap, balanse og noteopplysninger. Mellomstore og store foretak skal utarbeide kontantstrømoppstilling. Årsregnskapet kan i tillegg inneholde en oppstilling av endringer i egenkapitalen. (2) For morselskap i mellomstore og store konsern består årsregnskapet av selskapsregnskap og konsernregnskap. Konsernregnskapet skal omfatte morselskapet og alle datterselskapene. Konsernregnskapet skal vise disse foretakene som en enhet (konsolidering). Transaksjoner mellom konsoliderte foretak skal ikke regnskapsføres i konsernregnskapet. (3) Morselskap i små konsern kan unnlate å utarbeide konsernregnskap. Dette gjelder ikke dersom et av selskapene i konsernet er et foretak av allmenn interesse. (4) Et morselskap kan unnlate å utarbeide konsernregnskap hvis samtlige av selskapets datterselskaper både hver for seg og samlet er av uvesentlig betydning, eller samtlige av foretakets datterforetak kan utelates fra konsolidering etter § 3-8.

Et årsregnskap skal bestå av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger. Mellomstore og store foretak må i tillegg lage kontantstrømoppstilling. Morselskaper i store og mellomstore konsern må utarbeide både selskapsregnskap og konsernregnskap.AI

Endret 10. april 2025
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 des 2004 nr. 81 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 10 des 2004 nr. 1610, med virkning for regnskapsår påbegynt 1 jan 2005 eller senere), 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 19 apr 2013 nr. 15 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 19 apr 2013 nr. 395), 30 april 2021 nr. 26 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1316), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454), 10 april 2025 nr. 11 (i kraft 1 aug 2025 iflg. res. 24 juni 2025 nr. 1203).

Se ogsåRegnskapsloven § 3-8omtalt i 8 kilder →referert av 9 →

§ 3-2a

Rettvisende bilde

(1) Årsregnskapet skal gi et rettvisende bilde av den regnskapspliktiges og konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. (2) Hvis anvendelsen av en bestemmelse i kapittel 4 til 7 i særlige unntakstilfeller er uforenlig med plikten etter første ledd, skal bestemmelsen fravikes for å gi et rettvisende bilde som fastsatt i første ledd.

Årsregnskapet skal gi et korrekt og rettvisende bilde av eiendeler, gjeld, økonomisk stilling og resultat. I spesielle tilfeller kan man fravike bestemte regnskapsregler for å sikre at dette bildet blir rettvisende.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 10 des 2004 nr. 81 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 10 des 2004 nr. 1610, med virkning for regnskapsår påbegynt 1 jan 2005 eller senere), endret ved lov 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

omtalt i 1 kilde →referert av 12 →

§ 3-2b

Utarbeidelse av årsregnskap etter regel om begrenset regnskapsplikt

(1) Regnskapspliktige enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper som oppfyller vilkårene for små foretak i § 1-5, kan utarbeide årsregnskap basert på skatterapporteringen av årsresultat og balanse samt tilpassede tilleggsopplysninger når dette kan anses som god regnskapsskikk for slike regnskapspliktige. Første punktum gjelder ikke for ansvarlige selskaper der en eller flere av deltagerne er en juridisk person med begrenset ansvar. (2) For årsregnskap som utarbeides etter første ledd, skal regnskapsvalutaen være i norske kroner. (3) Vedtak om å utarbeide årsregnskap etter første ledd krever i et ansvarlig selskap tilslutning fra samtlige medlemmer av selskapsmøtet og dessuten fra samtlige styremedlemmer hvis selskapet har styre. Vedtaket skal gjøres kjent for deltagere som ikke er medlemmer av selskapsmøtet, før regnskapsåret begynner eller ved stiftelsen. Samtlige deltagere og styremedlemmer kan kreve at årsregnskapet ikke skal utarbeides etter reglene i første ledd. Et slikt krav må fremsettes skriftlig senest to måneder før regnskapsårets utgang.

Visse enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper kan lage årsregnskapet sitt basert på skatterapportering og tilleggsopplysninger. Dette krever at det anses som god regnskapsskikk. Regnskapet skal føres i norske kroner.AI

Endret 21. juni 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 des 2017 nr. 105 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 15 des 2017 nr. 2041, med virkning for regnskapsår avsluttet 31 des 2017 eller senere), endret ved lov 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåRegnskapsloven § 1-5 første leddomtalt i 2 kilder →

§ 3-3

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 3-3a

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 3-3b

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 3-3 c

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 3-3d

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 3-4

Regnskapsvaluta, presentasjonsvaluta og språk

(1) Regnskapsvaluta for årsregnskapet skal være norske kroner eller den valuta virksomheten i hovedsak er knyttet til (funksjonell valuta). Morselskap kan anvende funksjonell valuta i konsernregnskapet og norske kroner i selskapsregnskapet. Ved endring av regnskapsvaluta kan omregning skje til kursen på gjennomføringstidspunktet. (2) Årsregnskapet kan presenteres i norske kroner, euro eller regnskapsvalutaen. (3) Årsregnskapet og årsberetningen skal være på norsk. Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme at årsregnskapet og/eller årsberetningen kan være på et annet språk.

Årsregnskapet skal føres i norske kroner eller i valutaen virksomheten hovedsakelig er knyttet til. Regnskapet kan presenteres i norske kroner, euro eller i regnskapsvalutaen. Dokumentene skal som hovedregel være på norsk.AI

Endret 10. juni 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

referert av 9 →1 forskrift →

§ 3-5

Signering av årsregnskapet

(1) For regnskapspliktige som har styre, skal årsregnskapet signeres av samtlige styremedlemmer. For regnskapspliktige som har daglig leder, skal også daglig leder signere. For regnskapspliktige som verken har styre eller daglig leder, skal deltakerne eller medlemmene signere. (2) Har en som skal signere innvendinger mot årsregnskapet eller årsberetningen, skal vedkommende signere med påtegnet forbehold og gi en nærmere redegjørelse.

Årsregnskapet skal signeres av alle styremedlemmer og eventuelt daglig leder. Hvis styret eller daglig leder ikke finnes, er det deltakerne eller medlemmene som skal signere. Den som er uenig i regnskapet, kan signere med et forbehold og en forklaring.AI

Endret 21. juni 2024
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 juni 2010 nr. 33 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 25 juni 2010 nr. 980), 19 apr 2013 nr. 15 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 19 apr 2013 nr. 395 med virkning for regnskapsår påbegynt etter 31 des 2012), 13 des 2013 nr. 116 (ikr. 1 jan 2014 med virkning for regnskapsår påbegynt 1 jan 2014 og senere), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

omtalt i 8 kilder →referert av 8 →

§ 3-6

Konsernregnskap

(1) Konsernregnskapet skal bygge på de konsoliderte foretakenes selskapsregnskaper. (2) Selskapsregnskap som ikke er avlagt i samsvar med anvendte prinsipper i konsernregnskapet, skal for konsolideringsformål omarbeides i samsvar med de prinsipper som er anvendt i konsernregnskapet. (3) Dersom datterselskap følger et annet regnskapsår enn morselskapet, skal konsernregnskapet bygge på et delårsregnskap som avgis ved regnskapsårets slutt. Er avviket tre måneder eller mindre, er det tilstrekkelig at datterselskapets årsregnskap korrigeres for vesentlige transaksjoner og hendelser i den mellomliggende perioden.

Et konsernregnskap skal baseres på regnskapene til de enkelte selskapene i konsernet. Alle regnskaper må følge de samme prinsippene, og det må finnes løsninger dersom selskapene har ulike regnskapsår.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

referert av 3 →

§ 3-7

Unntak fra konsernregnskapsplikt for morselskap i underkonsern

(1) Plikten til å utarbeide konsernregnskap gjelder ikke for regnskapspliktig som selv er datterselskap dersom den regnskapspliktiges morselskap hører hjemme i en EØS-stat og utarbeider konsernregnskap som omfatter den regnskapspliktige og dennes datterselskaper, og dette konsernregnskapet er utarbeidet og revidert i samsvar med lovgivningen i denne staten. Dette konsernregnskapet skal være på norsk, med mindre departementet ved forskrift eller enkeltvedtak bestemmer noe annet. Bestemmelsene i kapittel 8 gjelder tilsvarende for dette konsernregnskapet. (2) Dersom den regnskapspliktige er foretak hvor én aksje- eller andelseier eier mer enn 90 prosent av selskapskapitalen gjelder adgangen til ikke å utarbeide konsernregnskap bare dersom de øvrige aksje- eller andelseierne godkjenner dette. (3) Aksje- eller andelseiere som eier minst 10 prosent av selskapskapitalen kan kreve at det utarbeides konsernregnskap i tilfeller som omfattes av første ledd. Slikt krav må framsettes senest seks måneder før regnskapsårets slutt. Kravet kan sendes ved bruk av elektronisk kommunikasjon til den e-postadressen eller på den måten selskapet har oppgitt til dette formålet dersom det er benyttet en betryggende metode som autentiserer avsender og sikrer kravets innhold. (4) Departementet kan i enkeltvedtak gjøre tilsvarende unntak fra konsernregnskapsplikten når morselskapet hører hjemme i annen stat enn EØS-stat. (5) Regnskapspliktige som er noterte foretak, kan ikke anvende unntaksbestemmelsene i første til fjerde ledd.

Et selskap som selv er et datterselskap kan slippe å lage konsernregnskap hvis morselskapet i et EØS-land gjør dette. Slike unntak gjelder ikke for selskaper som er noterte. I visse tilfeller kan medeiere kreve at konsernregnskap likevel utarbeides.AI

Endret 21. juni 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2001 nr. 117 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475), 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

omtalt i 2 kilder →referert av 9 →2 forskrifter →

§ 3-8

Utelatelse av datterselskap fra konsolidering

(1) Et datterselskap skal utelates fra konsolideringen etter § 3-2 annet ledd hvis aksjene eller andelene i datterselskapet er anskaffet med sikte på midlertidig eie og holdes i påvente av salg. Et datterselskap kan utelates fra konsolidering hvis det er særlig vanskelig og uforholdsmessig kostbart å hente inn informasjon om datterselskapet innen en rimelig frist, eller det foreligger alvorlige og langvarige begrensninger som i vesentlig grad er til hinder for morselskapets utøvelse av sine rettigheter. (2) Datterselskap kan utelates fra konsolideringen dersom utelatelsen ikke har betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat. Når det er flere datterselskaper som hver for seg kan utelates etter første punktum, skal de likevel tas med i konsolideringen dersom de samlet er av betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat.

Enkelte datterselskaper trenger ikke å være med i konsernregnskapet. Dette gjelder hvis selskapet skal selges, hvis det er for dyrt eller vanskelig å få informasjon, eller hvis selskapet ikke påvirker konsernets samlede resultat og stilling vesentlig.AI

Endret 20. juni 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 30 april 2021 nr. 26 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1316), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454), 20 juni 2025 nr. 47 (i kraft 1 juli 2025 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1110).

Se ogsåRegnskapsloven § 3-2omtalt i 4 kilder →referert av 7 →

§ 3-9

Anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder

(1) EØS-avtalen vedlegg XXII punkt 10b (forordning (EF) nr. 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder med tilpasninger til EØS-avtalen) gjelder som lov med de endringer og tillegg som følger av protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. (2) Departementet fastsetter forskrifter som svarer til kommisjonsforordninger fastsatt i medhold av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 3. (3) Regnskapspliktig som omfattes av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 4, har anledning til også å utarbeide selskapsregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter annet ledd, jf. forordningen artikkel 5 bokstav a. Regnskapspliktig som omfattes av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 4, men som ikke har konsernregnskapsplikt etter IFRS, skal utarbeide årsregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter annet ledd, jf. forordningen artikkel 5 bokstav a. (4) Regnskapspliktig som ikke omfattes av forordning (EF) nr. 1606/2002 artikkel 4, har anledning til å utarbeide konsernregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter annet ledd, jf. forordningen artikkel 5 bokstav b. Slik regnskapspliktig har anledning til å utarbeide selskapsregnskap på samme måte, jf. forordningen artikkel 5 bokstav b. (5) Departementet kan gi forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter forskrifter fastsatt i medhold av annet ledd. I forskriften kan det gjøres unntak fra opplysningskrav i de internasjonale regnskapsstandardene. Forskriften kan i særlige tilfeller tillate avvik fra bestemmelser i de internasjonale regnskapsstandardene om innregning og måling, og om nødvendig fastsette alternativ regnskapsføring. Unntaket i § 3-1 tredje ledd fra kapittel 6 gjelder ikke. Forskriften kan fastsette at også andre unntak etter § 3-1 tredje ledd ikke skal gjelde.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 10 des 2004 nr. 81 (ikr. 10 des 2004, for første og annet ledd, ikr. 1 jan 2005 for fjerde ledd første punktum med virkning for regnskapsår påbegynt 1 jan 2005 eller senere, ikr. 1 jan 2006 for tredje ledd og fjerde ledd annet punktum med virkning for regnskapsår påbegynt 1 jan 2005 eller senere, iflg. res. 10 des 2004 nr. 1610), endret ved lover 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 30 juni 2006 nr. 38 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 773), 19 juni 2009 nr. 48 (ikr. 1 jan 2011 for regnskapsår som begynner 1 jan 2011 eller senere, iflg. res. 19 juni 2009 nr. 693), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåRegnskapsloven § 3-1referert av 20 →

Kapittel 4. Grunnleggende regnskapsprinsipper og god regnskapsskikk

§ 4-1

Grunnleggende regnskapsprinsipper

(1) Årsregnskapet skal utarbeides i samsvar med følgende grunnleggende regnskapsprinsipper: 1) Transaksjoner skal regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet (transaksjonsprinsippet). 2) Inntekt skal resultatføres når den er opptjent (opptjeningsprinsippet). 3) Utgifter skal kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt (sammenstillingsprinsippet). 4) Urealisert tap skal resultatføres (forsiktighetsprinsippet). 5) Ved sikring skal gevinst og tap resultatføres i samme periode. (2) Små foretak kan fravike de grunnleggende prinsippene om opptjening og sammenstilling, jf. første ledd nr. 2 og 3, når dette kan anses som god regnskapsskikk for små foretak. Små foretak kan fravike det grunnleggende prinsippet om sikring, jf. første ledd nr. 5. (3) Regnskapspliktig som nevnt i § 1-2 nr. 9, 10 eller 11 og som ikke har økonomisk vinning som formål, kan fravike de grunnleggende prinsippene om transaksjon, opptjening og sammenstilling, jf. første ledd nr. 1, 2 og 3, når dette kan anses som god regnskapsskikk for slike regnskapspliktige.

Bestemmelsen fastsetter de grunnleggende prinsippene for hvordan et årsregnskap skal utarbeides. Noen små foretak og visse regnskapspliktige uten økonomisk vinning som formål kan i noen tilfeller fravike enkelte av disse prinsippene.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåRegnskapsloven § 1-2 første leddomtalt i 3 kilder →referert av 6 →

§ 4-2

Regnskapsestimater

(1) Ved usikkerhet skal det brukes beste estimat, på bakgrunn av den informasjon som er tilgjengelig når årsregnskapet avlegges. (2) Ved endring av regnskapsestimat skal virkningen resultatføres i den perioden estimatet endres, med mindre resultatføringen kan utsettes i samsvar med god regnskapsskikk.

Når man er usikker i regnskapet, skal man bruke det beste anslaget basert på tilgjengelig informasjon. Endringer i slike anslag skal normalt føres i resultatet i den perioden endringen skjer.AI

Endret 19. april 2013
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

omtalt i 1 kilde →

§ 4-3

Kongruensprinsippet

(1) Alle inntekter og kostnader skal resultatføres. (2) Virkning av endring av regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere årsregnskap skal føres direkte mot egenkapitalen. Andre unntak fra kongruensprinsippet skal gjøres når det er i samsvar med god regnskapsskikk. (3) Små foretak kan uten hinder av bestemmelsen i annet ledd resultatføre virkning av endring av regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere årsregnskap.

Alle inntekter og kostnader skal føres i resultatet. Endringer i regnskapsprinsipper eller rettelser av gamle feil skal normalt føres mot egenkapitalen, men små foretak kan føre dette som resultat.AI

Endret 19. april 2013
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

omtalt i 4 kilder →referert av 3 →

§ 4-4

Prinsippanvendelse

Årsregnskapet skal utarbeides etter ensartede prinsipper, som skal anvendes konsistent over tid. Prinsippanvendelsen i konsernregnskapet og selskapsregnskapet kan være forskjellig.

Årsregnskapet skal lages etter faste prinsipper som brukes likt fra år til år. Det er lov at prinsippene for konsernregnskapet er annerledes enn for selskapsregnskapet.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531).

referert av 2 →

§ 4-5

Forutsetningen om fortsatt drift

Årsregnskapet skal utarbeides under forutsetning om fortsatt drift så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, skal eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi ved avvikling.

Regnskapet skal legges opp etter at virksomheten skal fortsette å drive. Hvis det er sannsynlig at virksomheten avsluttes, skal verdien på eiendeler og gjeld settes til det de er verdt ved en avvikling.AI

referert av 1 →

§ 4-6

God regnskapsskikk

Utarbeidelse av årsregnskap skal foretas i samsvar med god regnskapsskikk.

Årsregnskap skal utarbeides etter prinsippene for god regnskapsskikk.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 nov 2004 nr. 73 (ikr. 1 jan 2006 iflg. vedtak 1 des 2004 nr. 1531).

referert av 1 →

Kapittel 5. Vurderingsregler

IGenerelle vurderingsregler

§ 5-1

Klassifisering av eiendeler

(1) Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk. Andre eiendeler er omløpsmidler. (2) Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år, kan ikke klassifiseres som anleggsmidler. (3) Dersom hensikten med en eiendel endres, skal den omklassifiseres. Før omklassifisering skal vurderingen fullføres.

Eiendeler deles inn i anleggsmidler og omløpsmidler. Anleggsmidler er ting som skal eies eller brukes over lang tid. Hvis formålet med en eiendel endres, skal den flyttes til den andre kategorien.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

referert av 1 →

§ 5-3

Anleggsmidler

(1) Anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost. (2) Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid, skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. (3) Anleggsmidler skal nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Nedskrivningen skal reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede.

Anleggsmidler skal som hovedregel vurderes til det det kostet å anskaffe dem. Ting med begrenset levetid skal avskrives etter en fornuftig plan, og verdifall som ikke er midlertidige skal føre til nedskrivning.AI

Endret 19. april 2013
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

referert av 5 →

§ 5-4

Anskaffelseskost

(1) Anskaffelseskost ved kjøp er kjøpspris med tillegg av kjøpsutgifter. (2) Anskaffelseskost ved tilvirkning omfatter variable og faste tilvirkningskostnader. Distribusjonsutgifter inngår ikke i anskaffelseskost ved tilvirkning. Små foretak kan likevel unnlate å medta faste tilvirkningskostnader ved beregning av anskaffelseskost. (3) Finansieringsutgifter på kapital som kan knyttes til tilvirkning av et anleggsmiddel kan kostnadsføres når de påløper.

Bestemmelsen forklarer hvordan man beregner hva en gjenstand kostet å anskaffe. Ved kjøp legges utgifter til kjøpsprisen. Ved egen produksjon inkluderes tilvirkningskostnader, men ikke utgifter til distribusjon.AI

Endret 10. juni 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 30 april 2021 nr. 26 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1316), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 5-5

Tilordning av anskaffelseskost

Eiendeler skal tilordnes anskaffelseskost spesifikt. Varer kan tilordnes anskaffelseskost ved FIFO-metoden (først inn, først ut) eller gjennomsnittlig anskaffelseskost dersom spesifikk tilordning ikke er praktisk eller hensiktsmessig. Ombyttbare finansielle eiendeler skal tilordnes gjennomsnittlig anskaffelseskost. Små foretak kan likevel tilordne ombyttbare finansielle eiendeler anskaffelseskost etter FIFO-metoden.

Regelen bestemmer hvordan man skal beregne verdien av det man har kjøpt inn til bedriften. Hovedregelen er at man bruker den faktiske kjøpsprisen, men for varer og finansielle eiendeler finnes det forenklede metoder for beregning.AI

IISpesielle vurderingsregler

§ 5-6

Forskning og utvikling

Utgifter til egen forskning skal kostnadsføres. Utgifter til egen utvikling kan kostnadsføres. Balanseførte utviklingsutgifter skal vurderes etter vurderingsregelen for anleggsmidler i § 5-3. Dersom den økonomiske levetiden for balanseførte utviklingsutgifter ikke kan anslås pålitelig, skal balanseførte utviklingsutgifter avskrives over maksimalt ti år.

Utgifter til egen forskning skal føres som kostnader. Utgifter til egen utvikling kan enten kostnadsføres eller føres i balansen. Utviklingsutgifter i balansen skal vurderes som anleggsmidler.AI

Endret 23. april 2013 · i kraft 1. juni 2013
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 april 2021 nr. 26 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1316).

Se ogsåRegnskapsloven § 5-3omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 5-7

Goodwill

Goodwill er differansen mellom anskaffelseskost ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld i virksomheten. Goodwill skal vurderes etter vurderingsregelen for anleggsmidler i § 5-3. Dersom den økonomiske levetiden for goodwill ikke kan anslås pålitelig, skal goodwill avskrives over maksimalt ti år. Nedskriving av goodwill skal ikke reverseres.

Goodwill er forskjellen mellom det man betalte for en virksomhet og verdien av det selskapet faktisk eier og skylder. Goodwill skal vurderes som et anleggsmiddel og kan avskrives over maksimalt ti år dersom levetiden er ukjent. En nedskriving av goodwill kan ikke omgjøres.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 april 2021 nr. 26 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1316).

Se ogsåRegnskapsloven § 5-3omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 5-8

Finansielle instrumenter og varederivater

(1) Finansielle instrumenter og varederivater skal vurderes til virkelig verdi dersom de 1) er klassifisert som omløpsmiddel, 2) inngår i en handelsportefølje med henblikk på videresalg, 3) omsettes på regulert marked i EØS eller tilsvarende markedsplass utenfor EØS, og 4) har god eierspredning og likviditet. (2) Små foretak kan uten hinder av bestemmelsen i første ledd vurdere markedsbaserte finansielle omløpsmidler etter vurderingsregelen for omløpsmidler i § 5-2. (3) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om regnskapsføring av finansielle instrumenter og varederivater, herunder om hvilke finansielle instrumenter og varederivater som ikke kan vurderes til virkelig verdi.

Visse finansielle instrumenter og varederivater skal verdsettes til virkelig verdi i regnskapet. Små foretak har mulighet til å bruke andre vurderingsregler for markedsbaserte finansielle omløpsmidler.AI

Endret 21. juni 2024
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 november 2000 nr. 80 (ikr. 31 mars 2001 iflg. vedtak 30 mars 2001 nr. 319), 19 des 2003 nr. 122 (ikr. 1 jan 2004), 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåRegnskapsloven § 5-2omtalt i 3 kilder →referert av 11 →1 forskrift →

§ 5-9

Utenlandsk valuta

Pengeposter i utenlandsk valuta skal vurderes etter kursen ved regnskapsårets slutt.

Penger i utenlandsk valuta skal verdsettes etter valutakursen som gjelder når regnskapsåret avsluttes.AI

referert av 1 →

§ 5-9a

Aksjeverdibasert betaling

(1) Aksjeverdibasert betaling skal regnskapsføres til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet. (2) Små foretak kan unnlate å kostnadsføre aksjeverdibasert avlønning.

Betaling i form av aksjer skal føres i regnskapet til den faktiske verdien på tidspunktet for transaksjonen. Små foretak har likevel mulighet til å la være å føre slik avlønning som en kostnad.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 10 des 2004 nr. 81 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 10 des 2004 nr. 1610, med virkning for regnskapsår påbegynt 1 jan 2005 eller senere), endret ved lover 25 juni 2010 nr. 33 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 25 juni 2010 nr. 980), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

referert av 1 →1 forskrift →

§ 5-10

Pensjonskostnader for små foretak

Små foretak kan unnlate å balanseføre pensjonsforpliktelser som er forsikret. Premien skal i tilfelle anses som pensjonskostnad.

Små bedrifter trenger ikke å føre forsikrede pensjonsforpliktelser i balansen. I slike tilfeller regnes forsikringspremien som en pensjonskostnad.AI

§ 5-11

Leieavtaler for små foretak

Små foretak kan unnlate å balanseføre leieavtaler.

Små bedrifter har lov til å la være å føre leieavtaler inn i balansen i regnskapet sitt.AI

referert av 1 →

§ 5-12

Langsiktige tilvirkningskontrakter for små foretak

Små foretak kan inntektsføre langsiktige tilvirkningskontrakter når kontrakten er fullført.

Små bedrifter har mulighet til å føre inntekten fra lange produksjonskontrakter når hele jobben er ferdig.AI

IIIGjeld

§ 5-13

Vurdering av gjeld

(1) Bestemmelsene i dette kapittel gjelder tilsvarende for gjeld. (2) Kravene til resultatføring av urealisert tap, jf. § 4-1 nr. 4, § 5-2 og § 5-3 tredje ledd, gjelder ikke urealisert tap som følge av renteendring på annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld, jf. § 6-2 første ledd D II og III. (3) Første års avdrag på langsiktig gjeld kan klassifiseres som kortsiktig gjeld.

Reglene for vurdering av eiendeler gjelder også for gjeld. Visse typer urealisert tap på gjeld skal ikke resultatføres. Det første års avdrag på langsiktig gjeld kan regnes som kortsiktig gjeld.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåRegnskapsloven § 4-1Regnskapsloven § 5-2Regnskapsloven § 5-3Regnskapsloven § 6-2 første leddreferert av 3 →

IVFusjon

§ 5-14

Fusjon

Fusjon skal regnskapsføres som egenkapitaltransaksjon med overdratte eiendeler og gjeld som tingsinnskudd i det overtakende foretaket. Ved fusjon ved stiftelse av nytt foretak skal eiendeler og gjeld i et overdragende foretak som i realiteten må anses som et overtakende foretak, likevel videreføres til balanseførte verdier.

En fusjon skal føres i regnskapet som en transaksjon med egenkapital, der eiendeler og gjeld overføres som tingsinnskudd. Hvis et nytt foretak stiftes, kan verdiene i visse tilfeller føres videre med samme bokførte verdi.AI

Endret 10. juni 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531).

referert av 2 →

§ 5-15

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 5-16

Fusjon og fisjon av små foretak

Ved fusjon mellom eller fisjon av små foretak kan eiendeler og gjeld i de fusjonerende eller fisjonerte foretakene videreføres til balanseførte verdier.

Når små foretak slår seg sammen eller deles, kan eiendeler og gjeld overføres til den verdien som allerede står i regnskapet.AI

Endret 10. juni 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531).

referert av 3 →

VVurderingsregler som ikke er obligatoriske for små foretak som ikke utarbeider konsernregnskap

§ 5-17

Investering i tilknyttet selskap og datterselskap

(1) Investering i tilknyttet selskap skal vurderes etter egenkapitalmetoden eller generelle vurderingsregler i selskapsregnskapet. Investering i tilknyttet selskap skal vurderes etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Egenkapitalmetoden kan likevel ikke anvendes for midlertidig investering i tilknyttet selskap. (2) Investering i datterselskap skal vurderes etter egenkapitalmetoden eller generelle vurderingsregler i selskapsregnskapet. Egenkapitalmetoden kan likevel ikke anvendes for midlertidig investering i datterselskap. (3) Vurdering etter egenkapitalmetoden innebærer at: 1) Investeringen skal vurderes til den regnskapspliktiges andel av egenkapitalen, og resultatandelen skal inntektsføres eller kostnadsføres. 2) På kjøpstidspunktet skal investeringen vurderes til anskaffelseskost. 3) Resultatandelen fratrukket utdelinger fra selskapet skal tillegges investeringen i balansen. Ved beregning av resultatandelen skal det tas hensyn til mer- eller mindreverdier på kjøpstidspunktet og interngevinster.

Reglene bestemmer hvordan investeringer i tilknyttede og datterselskaper skal føres i regnskapet. Man kan bruke enten egenkapitalmetoden eller generelle vurderingsregler, men egenkapitalmetoden kan ikke brukes ved midlertidige investeringer.AI

Endret 10. juni 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 juni 1999 nr. 41 (ikr. 1 okt 1999 iflg. res. 24 sep 1999), 21 des 2000 nr. 108 (ikr. 1 jan 2001), 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

referert av 4 →

§ 5-18

Deltakelse i felleskontrollert virksomhet

(1) Dersom to eller flere deltakere ved avtale i fellesskap kontrollerer en virksomhet (felleskontrollert virksomhet), skal deltakelse i virksomheten regnskapsføres etter generelle vurderingsregler, bruttometoden eller egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Deltakelse i felleskontrollert virksomhet skal regnskapsføres etter bruttometoden eller egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Midlertidig deltakelse i felleskontrollert virksomhet kan likevel ikke regnskapsføres etter egenkapitalmetoden eller bruttometoden. (2) Regnskapsføring etter bruttometoden innebærer at deltakeren regnskapsfører sin andel av inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld.

Reglene bestemmer hvordan eierskap i virksomheter som styres i fellesskap skal føres i regnskapet. Man kan bruke generelle regler, bruttometoden eller egenkapitalmetoden. Ved bruttometoden føres ens egen andel av økonomiske poster.AI

Endret 10. juni 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 juni 1999 nr. 41 (ikr. 1 okt 1999 iflg. res. 24 sep 1999), 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

referert av 2 →

§ 5-19

Konserndannelse

Ved konserndannelse som gjennomføres ved kjøp av aksjer eller andeler m.v., skal investeringens anskaffelseskost i konsernregnskapet tilordnes datterselskapets identifiserbare eiendeler og gjeld samt goodwill.

Når et selskap kjøper aksjer eller andeler for å danne et konsern, skal kostnaden for kjøpet fordeles i regnskapet. Beløpet fordeles mellom datterselskapets eiendeler, gjeld og goodwill.AI

Endret 10. juni 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531).

referert av 2 →

§ 5-20

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 6. Resultatregnskap, balanse og kontantstrømoppstilling

§ 6-1

Resultatregnskap etter art

(1) Resultatregnskapet etter art skal ha følgende oppstillingsplan: 1) Salgsinntekt 2) Annen driftsinntekt 3) Endring i beholdning av varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede varer 4) Endring i beholdning av egentilvirkede anleggsmidler 5) Varekostnad 6) Lønnskostnad 7) Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 8) Nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 9) Annen driftskostnad 10) Driftsresultat 11) Inntekt på investering i datterselskap og tilknyttet selskap 12) Inntekt på andre investeringer 13) Renteinntekt fra foretak i samme konsern 14) Annen finansinntekt 15) Verdiendring av finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi 16) Nedskrivning av finansielle eiendeler 17) Rentekostnad til foretak i samme konsern 18) Annen finanskostnad 19) Resultat før skattekostnad 20) Skattekostnad 21) Årsresultat (2) Salgsinntekt etter første ledd nr. 1 skal ikke omfatte skatter og avgifter direkte knyttet til salget. Første ledd nr. 11 og 12 skal spesifisere resultatandel fra investering vurdert etter egenkapitalmetoden eller bruttometoden.

Bestemmelsen fastsetter en obligatorisk plan for hvordan et resultatregnskap etter art skal settes opp. Den lister opp hvilke inntekter og kostnader som skal inkluderes og i hvilken rekkefølge.AI

Endret 10. juni 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 juni 1999 nr. 41 (ikr. 1 okt 1999 iflg. res. 24 sep 1999), 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 30 april 2021 nr. 26 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1316), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

omtalt i 1 kilde →referert av 11 →

§ 6-1a

Resultatregnskap etter funksjon

(1) Resultatregnskapet etter funksjon skal ha følgende oppstillingsplan: 1) Salgsinntekt 2) Kostnad solgte varer 3) Brutto resultat 4) Distribusjonskostnader 5) Administrative kostnader 6) Driftsresultat 7) Inntekt på investering i datterselskap og tilknyttet selskap 8) Inntekt på andre investeringer 9) Renteinntekt fra foretak i samme konsern 10) Rentekostnad til foretak i samme konsern 11) Annen finansinntekt 12) Annen finanskostnad 13) Verdiendring av finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi 14) Resultat før skattekostnad 15) Skattekostnad 16) Årsresultat (2) Salgsinntekt etter første ledd nr. 1 skal ikke omfatte skatter og avgifter direkte knyttet til salget. Første ledd nr. 7 og 8 skal spesifisere resultatandel fra investering vurdert etter egenkapitalmetoden eller bruttometoden.

Bestemmelsen fastsetter hvordan et resultatregnskap etter funksjon skal settes opp. Den lister opp hvilke poster som skal være med og hva salgsinntektene skal inneholde.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), endret ved lover 30 april 2021 nr. 26 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1316), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

referert av 8 →

§ 6-2

Balanse

(1) Balansen skal ha følgende oppstillingsplan: EIENDELER A) Anleggsmidler I) Immaterielle eiendeler 1) Utvikling 2) Konsesjoner, patenter, lisenser, varemerker og lignende rettigheter 3) Utsatt skattefordel 4) Goodwill II) Varige driftsmidler 1) Tomter, bygninger og annen fast eiendom 2) Maskiner og anlegg 3) Skip, rigger, fly og lignende 4) Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner og lignende III) Finansielle anleggsmidler 1) Investeringer i datterselskap 2) Investeringer i annet foretak i samme konsern 3) Lån til foretak i samme konsern 4) Investeringer i tilknyttet selskap 5) Lån til tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet 6) Investeringer i aksjer og andeler 7) Obligasjoner 8) Andre fordringer B) Omløpsmidler I) Varer II) Fordringer 1) Kundefordringer 2) Andre fordringer 3) Krav på innbetaling av selskapskapital III) Investeringer 1) Aksjer og andeler i foretak i samme konsern 2) Markedsbaserte aksjer 3) Markedsbaserte obligasjoner 4) Andre markedsbaserte finansielle instrumenter 5) Andre finansielle instrumenter IV) Bankinnskudd, kontanter og lignende EGENKAPITAL OG GJELD C) Egenkapital I) Innskutt egenkapital 1) Selskapskapital 2) Overkurs 3) Annen innskutt egenkapital II) Opptjent egenkapital 1) Fond 2) Annen egenkapital D) Gjeld I) Avsetning for forpliktelser 1) Pensjonsforpliktelser 2) Utsatt skatt 3) Andre avsetninger for forpliktelser II) Annen langsiktig gjeld 1) Konvertible lån 2) Obligasjonslån 3) Gjeld til kredittinstitusjoner 4) Øvrig langsiktig gjeld III) Kortsiktig gjeld 1) Konvertible lån 2) Sertifikatlån 3) Gjeld til kredittinstitusjoner 4) Leverandørgjeld 5) Betalbar skatt 6) Skyldige offentlige avgifter 7) Annen kortsiktig gjeld (2) Beholdning av egne aksjer skal føres opp til pålydende på egen linje under posten selskapskapital eller spesifiseres i note eller i oppstillingen av endringer i egenkapitalen. (3) Som pensjonsforpliktelser etter første ledd D I nr. 1 regnes differansen mellom verdien av påløpte pensjonsforpliktelser og verdien av midler avsatt til dekning av forpliktelsene. (4) I stedet for en oppstillingsplan etter første ledd kan den regnskapspliktige inndele eiendeler og gjeld etter likviditet dersom opplysningene er spesifisert på tilsvarende måte som etter første ledd, og dette gir mer relevante og pålitelige opplysninger.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 des 2003 nr. 122 (ikr. 1 jan 2004), 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 14 juni 2013 nr. 40 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 635), 30 april 2021 nr. 26 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1316), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

referert av 10 →

§ 6-3

Oppdeling eller sammenslåing av poster

(1) Når den regnskapspliktiges forhold tilsier det, skal det i resultatregnskap og balanse foretas en ytterligere oppdeling av poster, tilføyelser av poster og tilføyelse av delsummer som ikke inngår i oppstillingsplanene. (2) Poster, unntatt poster under egenkapital, skal slås sammen hvis sammenslåingen fører til et mer oversiktlig årsregnskap. (3) Regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 9, 10 eller 11, og som ikke har økonomisk vinning som formål, kan avvike fra oppstillingsplanene i § 6-1, § 6-1 a og § 6-2, dersom dette anses som god regnskapsskikk for slike regnskapspliktige.

Regnskapet kan deles opp i flere poster eller slås sammen for å gjøre det mer oversiktlig. Enkelte virksomheter uten økonomisk vinning som formål kan fravike de vanlige oppstillingsplanene hvis det er god regnskapsskikk.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 30 april 2021 nr. 26 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1316), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåRegnskapsloven § 1-2 første leddRegnskapsloven § 6-1Regnskapsloven § 6-1aRegnskapsloven § 6-2 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 6 →

§ 6-4

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen skal gi en oversikt over innbetalinger og utbetalinger og forklare likviditetsendringer.

Kontantstrømoppstillingen skal vise alle penger som har kommet inn og gått ut av virksomheten. Den skal forklare endringer i likviditeten.AI

referert av 2 →

§ 6-5

Konsernregnskapets oppstillingsplan

Dersom aksjer eller andeler i et datterselskap eies av andre enn de konsoliderte selskapene, skal deres andel av egenkapitalen og årets resultat oppføres som minoritetsinteresser. Minoritetsinteresser oppføres under egenkapital i balansen og som fradrag i årsresultatet i resultatregnskapet. I resultatregnskapet vises årsresultat før og etter minoritetsinteresser. For øvrig gjelder §§ 6-1 og 6-2 så langt de passer.

Når andre enn konsernselskapene eier aksjer i et datterselskap, skal dette føres som minoritetsinteresser. Disse interessene skal vises i både balansen og resultatregnskapet.AI

Endret 10. juni 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531).

Se ogsåRegnskapsloven § 6-1Regnskapsloven § 6-2 første leddreferert av 2 →

§ 6-6

Sammenligning med foregående årsregnskap

(1) For hver post i resultatregnskapet, balansen og kontantstrømoppstillingen skal det vises tilsvarende tall fra foregående årsregnskap. Tallene skal om nødvendig omarbeides for å bli sammenlignbare, med mindre annet følger av god regnskapsskikk. (2) Små foretak kan unnlate å omarbeide sammenligningstallene.

Regnskapet skal vise tall fra året før for hver post i resultatregnskapet, balansen og kontantstrømoppstillingen. Tallene skal i utgangspunktet være sammenlignbare, men små foretak kan velge å ikke omarbeide tallene.AI

Endret 10. juni 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

referert av 19 →

Kapittel 7. Noteopplysninger

§ 7-1

Opplysningsplikt

(1) I noter til årsregnskapet skal det gis opplysninger som nevnt i §§ 7-2 til 7-34. Små foretak kan i stedet gi opplysninger som nevnt i §§ 7-35 til 7-46. (2) I tillegg til opplysninger som nevnt i første ledd skal det gis opplysninger som er nødvendige for å bedømme den regnskapspliktiges eller konsernets stilling og resultat og som ikke fremgår av årsregnskapet for øvrig. Små foretak som ikke utarbeider konsernregnskap kan unnlate å gi slike tilleggsopplysninger om forhold knyttet til konsernets stilling og resultat. (3) Opplysninger kan utelates når de ikke er av betydning for å bedømme den regnskapspliktiges eller i tilfelle, konsernets stilling og resultat. Det skal likevel alltid gis opplysninger som nevnt i §§ 7-26, 7-27 og 7-30 til 7-32. Små foretak skal alltid gi opplysninger som nevnt i §§ 7-42 til 7-45. (4) Hvis anvendelsen av bestemmelsene i denne lov ikke er tilstrekkelig for å gi et rettvisende bilde som nevnt i § 3-2a første ledd, skal det gis tilleggsopplysninger. (5) Dersom foretak som ikke er små er engasjert i aktiviteter med vesentlig risiko eller vesentlige fordeler som ikke er innregnet i balansen, skal tilleggsopplysningene etter fjerde ledd omfatte en beskrivelse av aktivitetenes finansielle virkning og formålet med dem. (6) Ethvert fravik som nevnt i § 3-2 a annet ledd skal angis. Fraviket skal begrunnes konkret og fullstendig med opplysning om betydningen fraviket har for den regnskapspliktiges og konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat.

Årsregnskapet skal inneholde noter med utfyllende informasjon om bedriftens og konsernets økonomi. Det skal gis tilleggsopplysninger dersom dette er nødvendig for å gi et rettvisende bilde av virksomheten.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 des 2004 nr. 81 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 10 des 2004 nr. 1610, med virkning for regnskapsår påbegynt 1 jan 2005 eller senere), 25 juni 2010 nr. 33 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 25 juni 2010 nr. 980), 15 des 2017 nr. 105 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 15 des 2017 nr. 2041, med virkning for regnskapsår avsluttet 31 des 2017 eller senere), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåRegnskapsloven § 7-2Regnskapsloven § 7-34Regnskapsloven § 7-35Regnskapsloven § 7-46omtalt i 4 kilder →referert av 8 →1 forskrift →

§ 7-1 a

Rekkefølge

Noteopplysninger for poster i balanse og resultatregnskap skal ha samme rekkefølge som postene i oppstillingen for balanse og resultatregnskap.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 30 april 2021 nr. 26 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1316).

INoteopplysninger som ikke er obligatoriske for små foretak

§ 7-2

Regnskapsprinsipper

Det skal gis opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper, herunder prinsipper for inntektsføring og omregning av utenlandsk valuta. Endringer i hvilke prinsipper som anvendes skal begrunnes. Forskjellig prinsippanvendelse i selskapsregnskap og konsernregnskap skal opplyses og begrunnes i konsernregnskapet. Det skal gis opplysninger om og begrunnelse for sikringsvurdering, jf. § 4-1 nr. 5. Tilsvarende gjelder eventuell porteføljevurdering. Kontinuitet ved regnskapsføring av konserndannelse eller fusjon skal opplyses og begrunnes.

Regnskapet skal forklare hvilke prinsipper som er brukt for å føre regnskapet, inkludert hvordan inntekter og utenlandsk valuta er håndtert. Endringer i prinsippene eller forskjeller mellom selskaps- og konsernregnskap skal forklares. Opplysninger om sikrings- og porteføljevurderinger samt kontinuitet ved fusjoner skal også gis.AI

Endret 10. juni 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531).

Se ogsåRegnskapsloven § 4-1referert av 6 →

§ 7-2a

Regnskapsvaluta og presentasjonsvaluta

Dersom årsregnskapet presenteres i en annen valuta enn regnskapsvalutaen, skal regnskapsvalutaen og omregningskurser opplyses. I selskapsregnskapet skal det opplyses om tilsvarende omregningskurser til norske kroner.

Hvis et årsregnskap vises i en annen valuta enn den som er brukt i regnskapet, må dette opplyses om sammen med kursene som er brukt. Selskapsregnskapet skal i tillegg opplyse om kursene mot norske kroner.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531).

referert av 2 →

§ 7-3

Virkning av endring av regnskapsprinsipp m.v

Det skal opplyses om virkningen av endring av regnskapsprinsipp. Det samme gjelder feil i tidligere årsregnskap og korrigering av slike feil, samt omklassifiseringer. Sammenligningstall og omarbeiding av disse skal forklares.

Bedrifter må opplyse om endringer i regnskapsprinsipp og feil i tidligere årsregnskap som er rettet. Det skal også forklares omklassifiseringer og hvordan sammenligningstall er endret.AI

referert av 2 →

§ 7-4

Virkning av endring i konsernsammensetningen

Ved endring i konsernsammensetningen skal det gis opplysninger som muliggjør sammenligning med tidligere årsregnskap.

Hvis sammensetningen av et konsern endres, må det gis opplysninger i regnskapet. Dette er for at man skal kunne sammenligne tallene med regnskapet fra tidligere år.AI

referert av 1 →

§ 7-5

Finansiell markedsrisiko

(1) Det skal gis opplysninger om egenskaper ved og omfang av finansielle derivater fordelt på klasser av derivater. Opplysningene skal omfatte vesentlige betingelser og forhold som kan påvirke beløpsstørrelse, tidfesting og usikkerhet ved fremtidige kontantstrømmer. (2) Foretak av allmenn interesse skal gi opplysninger om finansiell markedsrisiko fordelt på arter av risiko.

Reglene krever at bedrifter gir informasjon om finansielle derivater, inkludert egenskaper og omfang. Bedrifter av allmenn interesse må i tillegg opplyse om finansiell markedsrisiko delt inn etter risikotype.AI

Endret 21. juni 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 des 2003 nr. 122 (ikr. 1 jan 2004), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

referert av 4 →

§ 7-7

Sammenslåing av poster i oppstillingsplanen

(1) Poster i oppstillingsplanen som er slått sammen etter § 6-3 annet ledd, skal spesifiseres. (2) § 6-6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende.

Poster i oppstillingsplanen som er slått sammen, skal spesifiseres i notene. Det samme gjelder for sammenligningstall.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåRegnskapsloven § 6-3Regnskapsloven § 6-6referert av 1 →

§ 7-7 a

Bruttopresentasjon

Det skal opplyses om bruttobeløp for eiendeler og forpliktelser, samt inntekter og kostnader som presenteres netto i resultat- eller balanseoppstilling.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 30 april 2021 nr. 26 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1316).
§ 7-7 b

Hendelser etter balansedagen

Det skal opplyses om arten og den økonomiske virkningen av vesentlige hendelser som har inntruffet etter balansedagen, og som ikke er regnskapsført i resultatregnskap eller balanse.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 30 april 2021 nr. 26 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1316).
§ 7-8

Salgsinntekter

Salgsinntekter skal spesifiseres på virksomhetsområde og geografisk marked.

Inntekter fra salg skal deles opp i regnskapet. Opplysningene skal vise hvilket område av virksomheten og hvilket geografisk marked inntektene kommer fra.AI

Endret 10. juni 2005

referert av 1 →

§ 7-8b

Spesifisering av driftskostnader etter art

(1) Dersom driftskostnadene ikke er spesifisert etter sin art i resultatregnskapet, skal spesifikasjon foretas etter følgende oppstilling: 1) Endring i beholdning av varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede varer 2) Endring i beholdning av egentilvirkede anleggsmidler 3) Varekostnad 4) Lønnskostnad 5) Avskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 6) Nedskrivning på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 7) Annen driftskostnad. (2) § 6-6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende.

Hvis driftskostnadene ikke er spesifisert etter art i resultatregnskapet, skal dette gjøres i en note. Noten skal følge en bestemt oppstilling for ulike typer kostnader.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), endret ved lov 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåRegnskapsloven § 6-6referert av 3 →

§ 7-9

Langsiktige tilvirkningskontrakter

Det skal opplyses om igangværende langsiktige tilvirkningskontrakter.

Bedrifter må gi informasjon i regnskapets noter om langsiktige kontrakter for produksjon av varer eller tjenester som ikke er ferdigstilt.AI

referert av 3 →

§ 7-10

Varer

Varer skal spesifiseres på råvarer, varer under tilvirkning og ferdigvarer. § 6-6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende.

Regnskapet skal dele opp varebeholdningen i tre kategorier: råvarer, varer som er under arbeid og ferdige varer. Det skal også opplyses om sammenligningstall.AI

Se ogsåRegnskapsloven § 6-6referert av 2 →

§ 7-11

Lønnskostnader

Lønnskostnader skal spesifiseres på lønninger, folketrygdavgift, pensjonskostnader og andre ytelser. § 6-6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende. Det skal opplyses om beregning av pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser.

Regnskapet skal vise detaljer om lønnskostnader, inkludert lønninger, folketrygdavgift, pensjonskostnader og andre ytelser. Det skal også opplyses om hvordan pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser er beregnet.AI

Se ogsåRegnskapsloven § 6-6

§ 7-11a

Aksjeverdibasert betaling

Det skal redegjøres for bruken av aksjeverdibasert betaling. Det skal opplyses om kostnadsført aksjeverdibasert betaling minst spesifisert på de aktuelle postene i resultatregnskapet. Det skal opplyses hvordan kostnadene er beregnet, herunder de forutsetningene som er lagt til grunn for beregningen.

Bedrifter må forklare hvordan de bruker betaling i form av aksjer. Det skal opplyses om hvilke poster i resultatregnskapet kostnadene er ført under, og hvordan disse kostnadene er beregnet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 10 des 2004 nr. 81 (ikr. 1 jan 2005 iflg. res. 10 des 2004 nr. 1610, med virkning for regnskapsår påbegynt 1 jan 2005 eller senere), endret ved lov 25 juni 2010 nr. 33 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 25 juni 2010 nr. 980).

referert av 2 →1 forskrift →

§ 7-12

Anleggsmidler

(1) For hver post under varige driftsmidler og immaterielle eiendeler skal det opplyses om: 1) anskaffelseskost med spesifikasjon av balanseførte finansieringsutgifter knyttet til egentilvirkede anleggsmidler. 2) tilgang og avgang i løpet av regnskapsåret, 3) samlede avskrivninger, nedskrivninger og reverseringer av nedskrivninger, og 4) avskrivninger, nedskrivninger og reverseringer av nedskrivninger i regnskapsåret. (2) Det skal opplyses om endring i avskrivningsplan.

Bedrifter må i regnskapsnotene gi detaljert informasjon om varige driftsmidler og immaterielle eiendeler. Dette inkluderer kostnader ved kjøp, endringer i beholdningen og informasjon om avskrivninger og nedskrivninger.AI

Endret 10. juni 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

referert av 3 →

§ 7-13

Varige driftsmidler

(1) For hver post under varige driftsmidler skal det opplyses om økonomisk levetid og valg av avskrivningsplan. For hver post skal det opplyses om balanseførte leieavtaler. Det skal opplyses om årets tilgang av egentilvirkede varige driftsmidler. (2) Det skal opplyses om hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for nedskrivning og reversering av nedskrivning. (3) Ved leie av varig driftsmiddel som ikke er balanseført skal det opplyses om årlig leie med tilsvarende spesifikasjon som i oppstillingsplanen for balansen.

Bedrifter må gi detaljert informasjon i notene om varige driftsmidler. Dette inkluderer opplysninger om levetid, avskrivningsplaner, leieavtaler og hvordan nedskrivninger er beregnet.AI

Endret 10. juni 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

referert av 2 →

§ 7-14

Immaterielle eiendeler

(1) For hver post under immaterielle eiendeler skal økonomisk levetid og valg av avskrivningsplan opplyses. (2) Det skal opplyses om utgifter som har gått med til forskning og utvikling i regnskapsåret. Det skal videre opplyses om forventet samlet inntjening av pågående forskning og utvikling motsvarer medgåtte samlede utgifter. Arten av forskning og utvikling som drives skal angis. (3) Goodwill skal spesifiseres for hvert enkelt virksomhetskjøp. Avskrivningsplan for goodwill som er lenger enn fem år, skal begrunnes.

Reglene krever at bedrifter opplyser om verdien og levetiden til immaterielle eiendeler i regnskapet. Det skal gis informasjon om kostnader og forventet inntjening fra forskning og utvikling, samt detaljer om goodwill ved kjøp av virksomheter.AI

Endret 10. juni 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

referert av 6 →

§ 7-15

Datterselskap, tilknyttet selskap m.v

(1) Det skal opplyses om foretaksnavn, forretningskontor, eierandel og stemmeandel for datterselskap, tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet. (2) For datterselskap og tilknyttet selskap skal det gis opplysninger om egenkapitalen og resultatet ifølge siste årsregnskap. Dette gjelder likevel ikke datterselskap som er konsolidert eller er regnskapsført etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet, eller tilknyttet selskap som er regnskapsført etter egenkapitalmetoden. (3) Regnskapspliktig som er datterselskap, skal opplyse om foretaksnavn og forretningskontor for morselskap som utarbeider konsernregnskap der den regnskapspliktige inngår i konsolideringen. Det skal opplyses hvor en kan få utlevert konsernregnskapene. (4) Dersom datterselskap er utelatt fra konsolideringen etter § 3-8, skal dette opplyses og begrunnes. (5) I konsernregnskapet skal det opplyses om navnet på foretak der den regnskapspliktige selv eller gjennom datterselskaper eier så mange aksjer eller andeler at de representerer flertallet av stemmene i foretaket, men som ikke er datterselskap fordi det klart kan påvises at slikt eierskap likevel ikke gir bestemmende innflytelse, jf. § 1-3 annet ledd nr. 1. Det skal opplyses om de forhold som påviser at slikt eierskap likevel ikke gir bestemmende innflytelse.

Regelen krever at selskaper opplyser om hvilke datterselskaper og tilknyttede selskaper de har i regnskapet. Det skal gis informasjon om eierandel, stemmeandel og i mange tilfeller om resultat og egenkapital. Datterselskaper må også opplyse om hvem som er morselskapet.AI

Endret 10. juni 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 108 (ikr. 1 jan 2001), 5 sep 2003 nr. 91 (ikr. 1 mars 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1118), 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåRegnskapsloven § 3-8Regnskapsloven § 1-3referert av 5 →

§ 7-16

Investering som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden

For investering som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, skal det opplyses om anskaffelseskost og balanseført egenkapital på anskaffelsestidspunktet. For hver investering skal det opplyses om inngående balanse, inntektsført resultat, andre endringer i løpet av året og utgående balanse. Det skal opplyses om merverdier og goodwill samt avskrivning av merverdier og goodwill.

Bedrifter må gi spesifikk informasjon i regnskapets noter om investeringer som følger egenkapitalmetoden. Dette inkluderer kostnader ved kjøp, verdiendringer gjennom året og opplysninger om goodwill.AI

referert av 2 →

§ 7-17

Virkelig verdi av finansielle instrumenter

(1) For hver kategori av finansielle instrumenter og varederivater som er vurdert etter § 5-8, skal det opplyses om anskaffelseskost, virkelig verdi og periodens resultatførte verdiendring. Det skal i tillegg gis opplysninger om vesentlige forutsetninger som ligger til grunn for vurderingen. (2) For finansielle derivater som ikke er vurdert til virkelig verdi etter § 5-8, skal det opplyses om virkelig verdi såfremt virkelig verdi kan fastsettes etter en markedsverdi eller en rimelig tilnærming til markedsverdien. Opplysningene skal gis separat for hver klasse av finansielle derivater. (3) For finansielle anleggsmidler vurdert etter § 5-3 der balanseført verdi er høyere enn virkelig verdi, skal det opplyses om balanseført verdi og virkelig verdi av den enkelte eiendelen eller en hensiktsmessig gruppering av eiendelene. Det skal gis en begrunnelse for hvorfor nedskrivning ikke er foretatt. Begrunnelsen skal inkludere holdepunktene for at verdifallet er forbigående.

Bedrifter skal i regnskapets noter opplyse om hva finansielle instrumenter ble kjøpt for og hva de er verdt nå. Det skal også forklares hvilke forutsetninger som ligger til grunn for verdifastsettelsen. Ved verdifall på anleggsmidler skal det begrunnes hvorfor eiendelen ikke er nedskrevet.AI

Endret 10. juni 2005
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 des 2003 nr. 122 (ikr. 1 jan 2004), 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531 og ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåRegnskapsloven § 5-8Regnskapsloven § 5-3referert av 6 →

§ 7-18

Aksjer og andeler i andre selskaper

Aksjer og andeler i selskaper hvor den regnskapspliktiges eierandel er over 10 prosent eller investeringen utgjør mer enn 50 prosent av den regnskapspliktiges egenkapital, skal spesifiseres etter selskap dersom investeringen ikke omfattes av §§ 7-15 og 7-16. Det skal opplyses om balanseført verdi, eventuell markedsverdi og eierandel i hvert selskap.

Selskaper må gi detaljert informasjon om aksjer og andeler i andre selskaper hvis de eier over 10 prosent eller om investeringen utgjør mer enn 50 prosent av egenkapitalen. Det skal opplyses om eierandel, balanseført verdi og eventuell markedsverdi for hvert selskap.AI

Se ogsåRegnskapsloven § 7-15Regnskapsloven § 7-16referert av 2 →

§ 7-19

Fordringer

For hver post under eiendeler skal det opplyses om fordringer som forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt. § 6-6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende.

Regnskapet skal opplyse om fordringer som forfaller mer enn ett år etter at regnskapsåret er slutt. Det skal også opplyses om sammenligningstall.AI

Endret 10. juni 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531).

Se ogsåRegnskapsloven § 6-6referert av 4 →

§ 7-20

Obligasjoner

(1) Obligasjoner skal spesifiseres etter debitorkategori og pålydende valuta. Det skal opplyses om balanseført verdi og markedsverdi. (2) Foretak av allmenn interesse skal gi en oversikt over rentereguleringstidspunkter og gjennomsnittlig rente.

Obligasjoner skal spesifiseres etter debitorkategori og valuta. Det skal opplyses om markedsverdi og balanseført verdi. Foretak av allmenn interesse må i tillegg opplyse om gjennomsnittlig rente og når renten reguleres.AI

Endret 21. juni 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

referert av 2 →

§ 7-21

Gjeld

(1) For hver post innledet med arabertall under gjeld, skal den del av gjelden som forfaller til betaling mer enn fem år etter regnskapsårets slutt, spesifiseres. § 6-6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende. (2) Er den regnskapspliktiges gjeld sikret ved pant eller lignende sikkerhet i den regnskapspliktiges eiendeler, skal det gis opplysninger om den gjeld sikkerheten gjelder og om balanseført verdi av de pantsatte eiendeler. Utlegg skal angis særskilt. (3) Det skal opplyses hvilke forpliktelser som er dekket av andre avsetninger som nevnt i § 6-2 D I nr. 3. (4) Foretak av allmenn interesse skal for obligasjonslån, konvertible lån og langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner opplyse om avdragsstruktur, gjennomsnittlig rente og særlige vilkår.

Regelen bestemmer hvilken informasjon som skal stå i notene om gjeld i et regnskap. Dette inkluderer gjeld med lang betalingsfrist, pantesikkerhet og spesielle lånevilkår for store foretak.AI

Endret 21. juni 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåRegnskapsloven § 6-6Regnskapsloven § 6-2 første leddreferert av 2 →

§ 7-22

Mellomværende med foretak i samme konsern m.v

(1) For hver post under fordringer, annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld skal det angis det samlede beløp som gjelder foretak i samme konsern, tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet. § 6-6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende. (2) Det skal opplyses om samlet forpliktelse i form av pantstillelse, annen sikkerhetsstillelse og garantier til fordel for foretak i samme konsern.

Regnskapet skal vise hvor mye av gjeld og fordringer som gjelder selskaper i samme konsern eller tilknyttede selskaper. Det skal også opplyses om garantier og sikkerheter som er gitt til selskaper i samme konsern.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåRegnskapsloven § 6-6

§ 7-23

Skattekostnad

Det skal opplyses om beregning av skattekostnad og utsatt skatt eller utsatt skattefordel.

Regnskapet skal inneholde informasjon om hvordan skattekostnaden er beregnet. Det skal også opplyses om utsatt skatt eller utsatt skattefordel.AI

§ 7-24

Ekstraordinære inntekter og kostnader

Det skal opplyses om størrelsen og arten av ekstraordinære inntekter og kostnader.

Regnskapet skal inneholde informasjon om hvor store ekstraordinære inntekter og kostnader er, og hva slags type utgifter eller inntekter det dreier seg om.AI

§ 7-25

Egenkapital

(1) Opptjent egenkapital skal spesifiseres. (2) Det skal opplyses om endringer i egenkapitalen i løpet av regnskapsåret. Det skal gis opplysning om innholdet i hver enkelt egenkapitaltransaksjon. Opplysningene kan i stedet gis i oppstillingen av endringer i egenkapitalen. (3) Samvirkeforetak som har medlemskapitalkonti i samsvar med lov om samvirkeforetak § 29, skal gi opplysninger om årets utbetaling og avsetning. Det skal også opplyses om eventuelle vedtektsbestemmelser og årsmøtevedtak eller forslag til vedtak knyttet til medlemskapitalkonti.

Regnskapet skal spesifisere opptjent egenkapital og forklare endringer i denne i løpet av året. For samvirkeforetak med medlemskapitalkonti skal det gis opplysninger om utbetalinger, avsetninger og relevante vedtektsregler eller vedtak.AI

Endret 10. juni 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 29 juni 2007 nr. 81 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 23 nov 2007 nr. 1287), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåSamvirkelova § 29referert av 6 →

§ 7-26

Antall aksjer, aksjeeiere m.v

(1) Aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal opplyse om aksjekapitalen og aksjenes pålydende fordelt på hver aksjeklasse. Det skal opplyses om vedtektsbestemmelser om stemmerett. Det skal opplyses om alle rettigheter som kan medføre at det blir utstedt nye aksjer med angivelse av hovedtrekkene i de vilkår som gjelder for retten. (2) Aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal opplyse om selskapets 20 største aksjeeiere og deres eierandeler. Opplysning om aksjeeiere som eier under 1 prosent av aksjene kan utelates. (3) Det skal opplyses om aksjer eller andeler i selskapet samt rettigheter til slike, som eies av henholdsvis daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. (4) Foretak av allmenn interesse skal gi opplysninger som nevnt i tredje ledd spesifisert på de enkelte medlemmer av styret og deres personlig nærstående samt de enkelte ledende ansatte og deres personlig nærstående. Som personlig nærstående regnes: 1) ektefelle og en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold, 2) mindreårige barn til vedkommende selv, samt mindreårige barn til en person som nevnt i nr. 1 som vedkommende bor sammen med, og 3) foretak der vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr. 1 og 2 har slik bestemmende innflytelse som nevnt i § 1-3 annet ledd. (5) Regnskapspliktige som er utstedere med Norge som hjemstat etter verdipapirhandelloven § 5-4, skal opplyse om vesentlige indirekte aksjebesittelser i selskapet. Aksjebesittelser som representerer minst 10 prosent av stemmerettene i selskapet, regnes som vesentlige etter første punktum.

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal gi informasjon om aksjekapital, stemmerett og hvem som eier aksjene i selskapet. Det skal opplyses om eierandeler til de største eierne og ledelsen, samt visse nærstående personer for foretak av allmenn interesse.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 25 juni 2010 nr. 33 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 25 juni 2010 nr. 980), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåRegnskapsloven § 1-3Verdipapirhandelloven § 5-4 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 4 →1 forskrift →

§ 7-27

Egne aksjer

(1) Dersom egne aksjer ikke vises på egen linje under selskapskapital i balansen, må spesifikasjon gis i note eller i oppstillingen av endringer i egenkapitalen. (2) Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som har en beholdning av egne aksjer etter aksjeloven og allmennaksjeloven kapittel 9, skal opplyse om antallet, aksjenes pålydende verdi og den andel aksjene utgjør av aksjekapitalen. (3) Det skal opplyses om endringer i beholdning av egne aksjer og datterselskapenes beholdning av aksjer i morselskapet i løpet av regnskapsåret. Det skal minst opplyses om: 1) bakgrunnen for erverv som har funnet sted, 2) antall aksjer som er ervervet, vederlag for disse og den andel de utgjør av aksjekapitalen, 3) antall aksjer som er avhendet, vederlag for disse og den andel de utgjør av aksjekapitalen.

Selskaper som eier egne aksjer må gi opplysninger om dette i regnskapet. Det skal opplyses om antall aksjer, verdi og andel av aksjekapitalen, samt endringer i beholdningen i løpet av året.AI

Endret 10. juni 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 15 des 2017 nr. 105 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 15 des 2017 nr. 2041, med virkning for regnskapsår avsluttet 31 des 2017 eller senere), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

omtalt i 1 kilde →referert av 6 →

§ 7-28

Garantiforpliktelser

Det skal opplyses om summen av garantiforpliktelser som ikke er regnskapsført. Det skal opplyses særskilt dersom slike garantiforpliktelser er sikret ved pant.

Virksomheter må opplyse om garantiforpliktelser som ikke er ført i selve regnskapet. Det skal opplyses eget hvis slike garantier er sikret med pant.AI

referert av 2 →

§ 7-29

Andre forpliktelser

Det skal opplyses om andre forpliktelser enn nevnt i § 7-28 som ikke er regnskapsført. Det skal opplyses særskilt dersom slike forpliktelser er sikret ved pant.

Bedrifter må opplyse om forpliktelser som ikke er ført i selve regnskapet. Det skal opplyses eget om slike forpliktelser er sikret med pant.AI

Se ogsåRegnskapsloven § 7-28referert av 1 →

§ 7-30

Antall ansatte

Det skal opplyses om antall årsverk som den regnskapspliktige har sysselsatt i regnskapsåret.

Virksomheter som må levere regnskap skal opplyse om hvor mange årsverk de har hatt ansatt i løpet av regnskapsåret.AI

Endret 10. juni 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531).

omtalt i 1 kilde →referert av 4 →

§ 7-30a

Obligatorisk tjenestepensjon

Det skal opplyses om foretaket er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon og om foretaket har pensjonsordning som oppfyller kravene etter denne loven.

Bedrifter må opplyse om de er pliktige til å ha obligatorisk tjenestepensjon. De skal også opplyse om pensjonsordningen deres oppfyller lovens krav.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 des 2005 nr. 124 (ikr. 1 jan 2006).

referert av 1 →

§ 7-30b

Transaksjoner med nærstående parter

(1) Det skal opplyses om vesentlige transaksjoner med nærstående parter. Opplysningene skal omfatte transaksjonenes beløp, en beskrivelse av hva slags forhold det er mellom selskapet og den nærstående part, samt andre opplysninger om transaksjonene som er nødvendige for å forstå den regnskapspliktiges og konsernets stilling. (2) Transaksjoner mellom konsoliderte foretak kan unnlates opplyst i konsernregnskapet. Transaksjoner mellom heleide konsoliderte foretak kan unnlates opplyst i selskapsregnskapet dersom selskapet er unntatt fra dokumentasjonsplikten etter skatteforvaltningsloven § 8-9 annet ledd. (3) Opplysninger om individuelle transaksjoner etter første ledd kan grupperes etter typen av transaksjoner, med mindre særskilte opplysninger er nødvendige for å forstå virkningene av transaksjonene for den regnskapspliktiges og konsernets stilling. (4) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om definisjonen av nærstående parter og bestemmelser om at regnskapspliktige som direkte eller indirekte eies helt eller delvis av offentlig myndighet, kan unnlate å gi opplysninger som kreves etter første ledd.

Selskaper må i regnskapet opplyse om viktige transaksjoner med nærstående parter. Dette inkluderer beløp og hva slags forhold som finnes mellom partene. Enkelte transaksjoner mellom selskaper i samme konsern kan i visse tilfeller holdes utenfor.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 25 juni 2010 nr. 33 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 25 juni 2010 nr. 980), endret ved lover 22 juni 2012 nr. 35 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 566), 27 mai 2016 nr. 14 (ikr. 1 jan 2017 iflg. res. 27 mai 2016 nr. 531), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåSkatteforvaltningsloven § 8-9omtalt i 4 kilder →referert av 8 →2 forskrifter →

§ 7-31

Ytelser til ledende personer mv. i foretak som ikke er foretak av allmenn interesse

(1) Regnskapspliktige som ikke er foretak av allmenn interesse skal opplyse om samlede utgifter til henholdsvis lønn, pensjonsforpliktelser og annen godtgjørelse til daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. (2) Det skal opplyses om arten og omfanget av forpliktelser til å gi daglig leder eller leder av styret særskilt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet. Tilsvarende gjelder avtaler om bonuser, overskuddsdelinger og lignende til fordel for daglig leder eller leder av styret. (3) Når en eller flere opplysninger som nevnt i første eller annet ledd ikke gis fordi den regnskapspliktige ikke har hatt slike utgifter eller forpliktelser skal det opplyses særskilt om dette. (4) Det skal opplyses om forpliktelser knyttet til aksjeverdibaserte godtgjørelser til fordel for ansatte og tillitsvalgte. Det skal opplyses om arten og omfanget av de enkelte avtaler om aksjeverdibaserte godtgjørelser til fordel for de enkelte ledende ansatte og de enkelte medlemmer av styre, kontrollkomité og andre valgte selskapsorganer med unntak av bedriftsforsamlingen. Opplysningene om avtaler som nevnt i annet punktum skal minst omfatte en beskrivelse av på hvilken måte utviklingen av verdien til aksjene eller egenkapitalbevisene i selskapet eller i andre selskaper i samme konsern, har påvirket beregningen av den godtgjørelsen som er utbetalt i i regnskapsåret. For avtaler om aksjeverdibaserte godtgjørelser som ikke er avsluttet ved regnskapsårets slutt skal det opplyses om avtalens løpetid og det skal gis en beskrivelse av på hvilken måte det er avtalt at utviklingen i aksjenes verdi vil påvirke beregningen av fremtidige utbetalinger. (5) For aksjeverdibaserte godtgjørelser som utelukkende gjelder utdeling av aksjer, egenkapitalbevis eller opsjoner, skal det istedenfor opplysninger som nevnt i fjerde ledd tredje og fjerde punktum, gis følgende opplysninger: 1) antall opsjoner som er tildelt samt aksjer eller egenkapitalbevis som er gitt av foretaket i løpet av regnskapsåret, og vilkårene for å benytte disse, 2) antall opsjoner som er innløst i løpet av regnskapsåret. For hver av disse skal det opplyses om antall aksjer eller egenkapitalbevis som eventuelt er utdelt, innløsningskursen og eventuelle utbetalinger fra selskapet knyttet til innløsningen, 3) antall opsjoner som ikke er innløst ved regnskapsårets slutt, innløsningskursen, forfallstidspunktet og hovedbetingelsene for å utøve rettighetene, 4) endringer i vilkår knyttet til eksisterende aksjeverdibaserte godtgjørelser i løpet av regnskapsåret. (6) Fjerde ledd annet til fjerde punktum og femte ledd gjelder ikke heleide datterselskaper i konsern.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 25 juni 2010 nr. 33 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 25 juni 2010 nr. 980), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

referert av 4 →

§ 7-31a

Godtgjørelse til revisor

Det skal opplyses om godtgjørelse til revisor og hvordan godtgjørelsen er fordelt på lovpålagt revisjon, andre attestasjonstjenester, skatterådgivning og andre tjenester utenfor revisjonen. Honorarer for andre tjenester utenfor revisjonen skal spesifiseres for vesentlig forskjellige tjenester. Opplysningene skal også omfatte godtgjørelse til foretak som revisor har et særskilt samarbeid med.

Regnskapet skal vise hvor mye revisor har fått betalt. Det skal spesifiseres hva pengene er brukt til, for eksempel lovpålagt revisjon eller skatterådgivning. Betaling til firmaer som revisor samarbeider med skal også opplyses om.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531).

referert av 3 →

§ 7-31b

Ytelser til ledende personer mv. i foretak av allmenn interesse

(1) Foretak av allmenn interesse skal opplyse om samlet godtgjørelse og andre fordeler som er gitt til de enkelte ledende ansatte og de enkelte medlemmene av henholdsvis styret, kontrollkomiteen og andre valgte selskapsorganer med unntak av bedriftsforsamlingen. (2) Det skal opplyses om forpliktelser knyttet til aksjeverdibaserte godtgjørelser til fordel for ansatte og tillitsvalgte. (3) Det skal videre gis opplysninger for hver person omfattet av første ledd som har hatt ansettelsesforhold eller verv for selskapet i løpet av regnskapsåret spesifisert i samsvar med fjerde til niende ledd. (4) Opplysninger om godtgjørelse eller honorarer skal minst omfatte: 1) den totale lønn vedkommende har mottatt eller opptjent for tjenester ytt i løpet av regnskapsåret, herunder eventuelle møtehonorarer vedtatt av generalforsamlingen, 2) godtgjørelse og fordeler vedkommende har mottatt fra foretak i samme konsern, 3) godtgjørelse i form av overskuddsdeling eller bonusutbetalinger og grunnen til at slike ytelser er gitt, 4) betydelig eller vesentlig tilleggsgodtgjørelse for spesielle tjenester utenfor de normale funksjoner for en leder, 5) betalt eller skyldig vederlag til hver tidligere administrerende direktør og styreleder i regnskapsåret i forbindelse med avslutning av vedkommendes ansettelsesforhold eller verv, og 6) beregnet verdi av totale fordeler i annet enn kontanter som anses som godtgjørelse. (5) Opplysninger om aksjeverdibaserte godtgjørelser skal minst omfatte en beskrivelse av på hvilken måte utviklingen av verdien til aksjene eller egenkapitalbevisene i selskapet eller i andre selskaper i samme konsern, har påvirket beregningen av den godtgjørelsen som er utbetalt i regnskapsåret. For avtaler om aksjeverdibaserte godtgjørelser som ikke er avsluttet ved regnskapsårets slutt skal det opplyses om avtalens løpetid og det skal gis en beskrivelse av på hvilken måte det er avtalt at utviklingen i aksjenes verdi vil påvirke beregningen av fremtidige utbetalinger. (6) For aksjeverdibaserte godtgjørelser som utelukkende gjelder utdeling av aksjer, egenkapitalbevis eller opsjoner, skal det istedenfor opplysninger som nevnt i femte ledd, gis opplysninger om: 1) antall opsjoner som er tildelt samt aksjer eller egenkapitalbevis som er gitt av foretaket i løpet av regnskapsåret, og vilkårene for å benytte disse, 2) antall opsjoner som er innløst i løpet av regnskapsåret. For hver av disse skal det opplyses om antall aksjer eller egenkapitalbevis som eventuelt er utdelt, innløsningskursen og eventuelle utbetalinger fra selskapet knyttet til innløsningen, 3) antall opsjoner som ikke er innløst ved regnskapsårets slutt, innløsningskursen, forfallstidspunktet og hovedbetingelsene for å utøve rettighetene, 4) endringer i vilkår knyttet til eksisterende aksjeverdibaserte godtgjørelser i løpet av regnskapsåret. (7) For ytelsesbaserte pensjonsordninger skal det minst opplyses om endringer i den enkeltes opptjente rettigheter etter ordningen i løpet av regnskapsåret. For innskuddsbaserte pensjonsordninger skal det minst gis opplysninger om innskudd i ordningen som foretaket i løpet av regnskapsåret har betalt eller er blitt skyldig for hver person som er omfattet av første ledd. (8) Det skal opplyses om arten og omfanget av forpliktelser til å gi særskilt vederlag ved fratredelse, opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet. (9) Det skal opplyses om lån, forskuddsbetalinger og sikkerhetsstillelser selskapet eller andre selskap i konsernet har gitt til personer som omfattet av første ledd, herunder hvilke vilkår som gjelder, avdragsplan, utestående beløp og rentesatsen. (10) Allmennaksjeselskaper som skal utarbeide retningslinjer om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende personer etter allmennaksjeloven § 6-16 a, skal opplyse om innholdet i retningslinjene. (11) Opplysningene etter paragrafen her og i tilfelle også opplysningene etter § 7-32 første ledd, kan i stedet for i noter gis i en rapport om godtgjørelse til ledende personer. Rapporten skal inngå i årsberetningen. (12) Når en eller flere opplysninger som nevnt i femte eller niende ledd ikke gis fordi den regnskapspliktige ikke har hatt slike utgifter eller forpliktelser, skal det opplyses særskilt om dette. (13) For allmennaksjeselskaper med aksjer tatt opp til handel på regulert marked, kan opplysninger etter denne paragrafen og eventuelt § 7-32 første ledd i stedet for i noter til årsregnskapet, gis i rapport etter allmennaksjeloven § 6-16 b.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), endret ved lover 15 des 2006 nr. 88 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 15 des 2006 nr. 1432), 25 juni 2010 nr. 33 (ikr. 1 juli 2010 iflg. res. 25 juni 2010 nr. 980), 6 des 2019 nr. 77 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 11 des 2020 nr. 2712), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåRegnskapsloven § 7-32Allmennaksjeloven § 6-16 a første leddAllmennaksjeloven § 6-16 breferert av 10 →

§ 7-32

Lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer, aksjeeiere m.v

(1) Lån til eller sikkerhetsstillelse til fordel for daglig leder og leder av styret skal spesifiseres. For hvert lån skal det opplyses om hvilke vilkår som gjelder, herunder rentesatsen og avdragsplanen. (2) Det skal opplyses om samlede lån til og samlet sikkerhetsstillelse til fordel for ansatte, aksjeeiere og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. I aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal opplysningene også omfatte lån til eller sikkerhetsstillelse til fordel for nærstående til aksjeeiere, og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. Det skal opplyses om hvilke vilkår som gjelder for slike lån eller sikkerhetsstillelser. Lån eller sikkerhetsstillelser som utgjør mer enn 5 prosent av egenkapitalen etter balansen, skal spesifiseres. Som nærstående etter denne paragraf regnes: 1) ektefelle og en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold, 2) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken, 3) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken til en person som nevnt i nr. 1, 4) ektefelle til, og en person som bor sammen i ekteskapslignende forhold med, noen som er nevnt i nr. 2, 5) foretak der vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr. 1 til 4, har slik bestemmende innflytelse som nevnt i § 1-3 annet ledd.

Bedrifter må opplyse om lån og sikkerhetsstillelser til ledere, ansatte og eiere i regnskapet. For daglig leder og styreleder skal detaljer om renter og avdrag spesifiseres. Lån til nærstående skal også inkluderes i opplysningene.AI

Endret 10. juni 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåRegnskapsloven § 1-3referert av 8 →

§ 7-33

Betingede utfall

Det skal opplyses om forhold ved regnskapsårets slutt med betinget utfall.

Det skal opplyses i regnskapet om forhold som har et betinget utfall ved slutten av regnskapsåret.AI

referert av 1 →

§ 7-34

Utvinning av petroleum, kraftproduksjon m.v

Regnskapspliktig som har betydelig virksomhet innen utvinning av petroleum, kraftproduksjon eller gruvedrift, skal gi opplysning om antatte reserver og gjenværende utvinnings- eller utnyttelsesperiode, konsesjonsperiode og andre økonomiske betingelser. Det skal opplyses særskilt om framtidige utgifter til disponering og opprydding.

Bedrifter med betydelig virksomhet innen petroleum, kraft eller gruvedrift må opplyse om reserver og hvor lenge de kan utvinne disse. De skal også opplyse om konsesjonsperioden, økonomiske betingelser og fremtidige kostnader til opprydding.AI

referert av 4 →

IINoteopplysninger for små foretak

§ 7-35

Regnskapsprinsipper m.v

(1) Det skal gis opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper. (2) Det skal opplyses om sammenligningstallene er omarbeidet. Dersom de omarbeides skal omarbeidingen forklares, jf. § 6-6.

Regnskapet skal inneholde informasjon om hvilke regnskapsprinsipper som er brukt. Det skal også opplyses om sammenligningstallene er endret, og i så fall skal denne endringen forklares.AI

Endret 10. juni 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 30 april 2021 nr. 26 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1316), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåRegnskapsloven § 6-6omtalt i 1 kilde →referert av 4 →

§ 7-36

Konsern, tilknyttet selskap mv

(1) Regnskapspliktig som er datterselskap, skal opplyse om foretaksnavn og forretningskontor for morselskap som utarbeider konsernregnskap der den regnskapspliktige inngår i konsolideringen. (2) Dersom datterselskap er utelatt fra konsolideringen etter § 3-8, skal dette opplyses og begrunnes. (3) For investering som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, skal det opplyses om anskaffelseskost og balanseført egenkapital på anskaffelsestidspunktet. For hver investering skal det opplyses om inngående balanse, inntektsført resultat, andre endringer i løpet av året og utgående balanse. Det skal opplyses om merverdier og goodwill samt avskriving av merverdier og goodwill. (4) Morselskap som ikke utarbeider konsernregnskap, skal opplyse om transaksjoner med datterselskaper og interngevinst på disse. (5) For fordringer, annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld skal det angis det samlede beløp som gjelder foretak i samme konsern, tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet. § 6-6 annet ledd om sammenligningstall gjelder tilsvarende. (6) Det skal opplyses om samlet forpliktelse i form av pantstillelse, annen sikkerhetsstillelse og garantier til fordel for foretak i samme konsern.

Et datterselskap skal opplyse om morselskapet sitt i regnskapet. Det skal gis detaljert informasjon om investeringer, transaksjoner mellom selskaper i samme konsern, gjeld og sikkerheter som er stilt for hverandre.AI

Endret 10. juni 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 108 (ikr. 1 jan 2001), 5 sep 2003 nr. 91 (ikr. 1 mars 2004 iflg. res. 5 sep 2003 nr. 1118), 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 30 april 2021 nr. 26 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1316), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåRegnskapsloven § 3-8Regnskapsloven § 6-6omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 7-37

Virkelig verdi av finansielle instrumenter

For hver kategori av finansielle instrumenter og varederivater som er vurdert etter § 5-8, skal det opplyses om virkelig verdi og periodens resultatførte verdiendring. Det skal i tillegg gis opplysninger om vesentlige opplysninger som ligger til grunn for vurderingen.

Bedrifter må opplyse om den faktiske verdien av finansielle instrumenter og varederivater. De må også vise endringer i verdi for perioden og forklare hva som ligger til grunn for vurderingen.AI

Endret 10. juni 2005
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 des 2003 nr. 122 (ikr. 1 jan 2004), 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531, og ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 30 april 2021 nr. 26 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1316).

Se ogsåRegnskapsloven § 5-8omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 7-37a

Finansielle derivater

Det skal gis opplysninger om egenskaper ved og omfang av finansielle derivater som er vurdert til virkelig verdi etter § 5-8 første ledd, fordelt på klasser av derivater. Opplysningene skal omfatte vesentlige betingelser og forhold som kan påvirke beløpsstørrelse, tidfesting og usikkerhet ved framtidige kontantstrømmer.

Bedrifter må gi informasjon om finansielle derivater som er vurdert til virkelig verdi. Opplysningene skal beskrive derivatenes egenskaper, omfang og viktige betingelser som kan påvirke fremtidige betalinger.AI

Endret 19. desember 2003 · i kraft 1. januar 2004
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 19 des 2003 nr. 122 (ikr. 1 jan 2004), endret ved lov 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531).

Se ogsåRegnskapsloven § 5-8referert av 2 →

§ 7-38

Spesifisering av resultatregnskapet

(1) Poster i oppstillingsplanen for resultatregnskapet som er slått sammen etter § 6-3 annet ledd, skal spesifiseres. Lønnskostnader skal spesifiseres på lønninger, folketrygdavgift, pensjonskostnader og andre ytelser. § 6-6 annet ledd om sammenligningstall gjelder tilsvarende. (2) § 6-6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende.

Postene i resultatregnskapet som er slått sammen, må spesifiseres nærmere. Lønnskostnader skal deles opp i lønninger, folketrygdavgift, pensjonskostnader og andre ytelser. Reglene om sammenligningstall gjelder også her.AI

Endret 10. juni 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 30 april 2021 nr. 26 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1316), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåRegnskapsloven § 6-3Regnskapsloven § 6-6omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 7-39

Anleggsmidler

(1) For varige driftsmidler og immaterielle eiendeler skal det opplyses om: 1) anskaffelseskost med spesifikasjon av balanseførte lånekostnader knyttet til egentilvirkede anleggsmidler, 2) tilgang og avgang i løpet av regnskapsåret, 3) samlede avskrivninger, nedskrivninger og reverseringer av nedskrivninger, og 4) avskrivninger, nedskrivninger og reverseringer av nedskrivninger i regnskapsåret. (2) Det skal opplyses om økonomisk levetid og valg av avskrivningsplan for immaterielle eiendeler. (3) Goodwill skal spesifiseres for hvert enkelt virksomhetskjøp. Avskrivningsplan for goodwill som er lenger enn fem år, skal begrunnes.

Regelen krever at bedrifter gir detaljert informasjon om anleggsmidler i regnskapets noter. Dette inkluderer kostnader ved kjøp, endringer i eiendeler og hvordan verdifall er beregnet. Det stilles særskilte krav til opplysninger om goodwill og immaterielle eiendeler.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 april 2021 nr. 26 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1316), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 7-40

Fordringer, gjeld, garantiforpliktelser

(1) Det skal opplyses hvor stor del av den regnskapspliktiges fordringer som forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt. (2) Det skal opplyses hvor stor del av den regnskapspliktiges gjeld som forfaller til betaling mer enn fem år etter regnskapsårets slutt, hvor stor del av den regnskapspliktiges gjeld som er sikret ved pant eller lignende sikkerhet i den regnskapspliktiges eiendeler, og balanseført verdi av de pantsatte eiendeler. (3) Det skal opplyses om summen av garantiforpliktelser som ikke er regnskapsført. Det skal opplyses særskilt dersom slike garantiforpliktelser er sikret ved pant.

Reglene krever at bedrifter i regnskapet opplyser om fordringer og gjeld som forfaller etter bestemte tidsfrister. Det skal også opplyses om gjeld med pant i eiendeler og om garantiforpliktelser som ikke er ført i regnskapet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 30 april 2021 nr. 26 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1316), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

omtalt i 1 kilde →

§ 7-41

Ekstraordinære inntekter og kostnader

Det skal opplyses om størrelsen og arten av ekstraordinære inntekter og kostnader.

Regnskapet skal inneholde informasjon om hvor store ekstraordinære inntekter og kostnader er, og hva slags type poster det er snakk om.AI

referert av 1 →

§ 7-42

Antall aksjer, aksjeeiere m.v

(1) Har selskapet en beholdning av egne aksjer etter aksjeloven kapittel 9, skal det opplyses om antallet, aksjenes pålydende verdi og den andel aksjene utgjør av aksjekapitalen. (2) Det skal opplyses om endringer i beholdning av egne aksjer og datterselskapenes beholdning av aksjer i morselskapet i løpet av regnskapsåret. Det skal minst opplyses om: 1) bakgrunnen for erverv som har funnet sted, 2) antall aksjer som er ervervet, vederlag for disse og den andel de utgjør av aksjekapitalen, 3) antall aksjer som er avhendet, vederlag for disse og den andel de utgjør av aksjekapitalen. (3) Samvirkeforetak som har medlemskapitalkonti i samsvar med lov om samvirkeforetak § 29, skal gi opplysninger om årets utbetaling og avsetning. Det skal også opplyses om eventuelle vedtektsbestemmelser og årsmøtevedtak eller forslag til vedtak knyttet til medlemskapitalkonti.

Selskaper som eier egne aksjer må opplyse om antall aksjer, verdi og hvor stor del av aksjekapitalen dette utgjør. Endringer i slike beholdninger i løpet av året skal også dokumenteres. Samvirkeforetak skal gi opplysninger om medlemskapitalkonti.AI

Endret 10. juni 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 29 juni 2007 nr. 81 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 23 nov 2007 nr. 1287), 15 des 2017 nr. 105 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 15 des 2017 nr. 2041, med virkning for regnskapsår avsluttet 31 des 2017 eller senere), 30 april 2021 nr. 26 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1316), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåSamvirkelova § 29omtalt i 2 kilder →referert av 3 →

§ 7-43

Antall ansatte

Det skal opplyses om antall årsverk som den regnskapspliktige har sysselsatt i regnskapsåret.

Bedrifter som må levere regnskap, skal opplyse om hvor mange årsverk de har hatt ansatt i løpet av regnskapsåret.AI

Endret 10. juni 2005
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531).

referert av 2 →

§ 7-43a

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 7-44

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 7-45

Lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer, aksjeeiere m.v

Det skal opplyses om samlede lån til og samlet sikkerhetsstillelse til fordel for medlemmer av styret med angivelse av rentesats, hovedvilkår og eventuelle tilbakebetalte, avskrevne eller frafalte beløp. Det samme gjelder for medlemmer av annet administrasjons-, ledelses- eller kontrollorgan.

Selskaper må i regnskapet opplyse om lån og sikkerheter som er gitt til styremedlemmer og ledere. Informasjonen skal inneholde rentesats, vilkår og opplysninger om beløp som er betalt tilbake, slettet eller falt bort.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 30 april 2021 nr. 26 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 30 april 2021 nr. 1316).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 7-46

Fortsatt drift

Dersom det er usikkerhet om fortsatt drift, skal det opplyses om usikkerheten.

Hvis det er usikkerhet om et selskap kan fortsette driften, skal dette opplyses om i regnskapet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 des 2017 nr. 105 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 15 des 2017 nr. 2041, med virkning for regnskapsår avsluttet 31 des 2017 eller senere).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

Kapittel 8. Offentlighet, innsendelse av regnskap, straff

§ 8-1

Offentlighet

(1) Årsregnskapet, årsberetningen, revisjonsberetningen og attestasjonsuttalelsen om bærekraftsrapporteringen er offentlige. Enhver har rett til å gjøre seg kjent med innholdet av denne rapporteringen hos den regnskapspliktige eller hos Regnskapsregisteret. Regnskapspliktig som etter § 2-3 skal utarbeide bærekraftsrapportering, skal gjøre årsberetningen tilgjengelig på sin nettside. Første og annet punktum gjelder tilsvarende for bærekraftsrapporten, attestasjonsuttalelsen og erklæringene som nevnt i § 8-2 fjerde ledd. (2) Årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning utarbeidet på grunnlag av regnskapsplikt etter § 1-2 første ledd nr. 13 (filialregnskap) er ikke offentlige. Dette gjelder også for regnskapspliktig etter § 1-2 første ledd nr. 13 som i tillegg er regnskapspliktig på annet grunnlag. Regnskapsregisteret kan ikke gjøre innholdet i dokumentene kjent for andre enn kontrollmyndigheter og myndigheter som utarbeider offisiell statistikk. Første til tredje punktum gjelder ikke dersom den regnskapspliktige ikke har fastsatt et årsregnskap som er utarbeidet, revidert og offentliggjort i samsvar med lovgivningen i hjemstaten. Første til tredje punktum gjelder heller ikke dersom dette årsregnskapet ikke er utarbeidet i samsvar med reglene i regnskapsdirektivet (direktiv 2013/34/EU med senere endringer) eller på tilsvarende måte. Det samme gjelder dersom den regnskapspliktige ikke har oppfylt innsendingsplikten etter § 8-2 annet ledd. (3) Departementet kan gi nærmere regler om hvordan innholdet av dokumentene skal gjøres tilgjengelige, og kan fastsette bestemmelser om betaling av gebyr. Dersom det begjæres innsyn hos den regnskapspliktige selv, skal gebyret ikke overstige den regnskapspliktiges kostnader ved innsynet. Slik begjæring kan avvises dersom dokumentene er tilgjengelige i Regnskapsregisteret.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 des 2003 nr. 122 (ikr. 1 jan 2004), 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 30 juni 2006 nr. 38 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 773), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåRegnskapsloven § 8-2 første leddRegnskapsloven § 1-2 første leddRegnskapsloven § 2-3 første leddreferert av 9 →

§ 8-2

Innsending til Regnskapsregisteret

(1) Senest én måned etter fastsetting av årsregnskapet skal regnskapspliktige sende et eksemplar av årsregnskapet, årsberetningen, revisjonsberetningen, attestasjonsuttalelsen om bærekraftsrapporteringen og eventuelt rapport om betalinger til myndigheter mv. etter § 2-10 til Regnskapsregisteret, vedlagt et oversendelsesbrev. Det skal opplyses når årsregnskapet er fastsatt. (2) Regnskapspliktig som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 13 skal sende inn et eksemplar av årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen for det foretaket filialen er en del av slik disse regnskapsdokumentene er utarbeidet, revidert og offentliggjort i henhold til lovgivningen i hjemstaten senest samtidig med at dette årsregnskapet skal offentliggjøres etter lovgivningen i hjemstaten, vedlagt et oversendelsesbrev. Det skal opplyses når årsregnskapet er fastsatt, og når det skal offentliggjøres etter lovgivningen i hjemstaten. Regnskapsdokumentene skal være utarbeidet på eller oversatt til norsk, dansk, svensk eller engelsk. (3) Datterselskap som er unntatt fra plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering fordi datterselskapet er omfattet av den konsoliderte bærekraftsrapporteringen til et morselskap som er etablert utenfor EØS, jf. § 2-3 femte ledd, skal sende inn den konsoliderte bærekraftsrapporteringen, jf. § 2-3 syvende ledd. (4) Regnskapspliktig som er datterselskap eller filial som nevnt i § 2-8, skal sende inn bærekraftsrapporten som nevnt i § 2-8 første til femte ledd, attestasjonsuttalelsen som nevnt i § 2-8 sjette ledd og i tilfelle erklæringene som nevnt i § 2-8 femte og sjette ledd. (5) Regnskapsregisteret føres av den Kongen bestemmer. Innholdet av de innsendte dokumentene skal holdes tilgjengelig ved Regnskapsregisteret i 10 år. (6) Departementet kan gi forskrifter om at visse regnskapspliktige skal være fritatt fra plikten etter første ledd. Departementet kan fastsette nærmere regler om innsending til Regnskapsregisteret og krav til innholdet i oversendelsesbrevet som nevnt i første ledd og kan gi regler som pålegger de regnskapspliktige elektronisk innsending. Departementet kan videre gi regler om at bestemmelser fastsatt i eller i medhold av § 8-1, skal gjelde tilsvarende for opplysninger den regnskapspliktige har sendt til Regnskapsregisteret i oversendelsesbrevet eller på annen måte. (7) Foretaksregisterloven § 6-2 om registrering og kunngjøring av selskapsopplysninger og dokumenter på Unionens offisielle språk gjelder tilsvarende for innsending av oversettelser av årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen. Foretaksregisterloven § 9-4 om utveksling av opplysninger etter direktiv (EU) 2017/1132 gjelder tilsvarende for opplysninger i Regnskapsregisteret.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 des 2003 nr. 122 (ikr. 1 jan 2004), 30 juni 2006 nr. 38 (ikr. 1 juli 2006 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 773), 30 juni 2006 nr. 58 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 878), 15 apr 2011 nr. 10 (ikr. 1 mai 2011 iflg. res. 15 apr 2011 nr. 400), 13 des 2013 nr. 116 (ikr. 1 jan 2014 med virkning for regnskapsår påbegynt 1 jan 2014 og senere), 16 juni 2023 nr. 67 (i kraft 1 juli 2023 iflg. res. 16 juni 2023 nr. 905), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454), 20 juni 2025 nr. 106 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 20 juni 2025 nr. 1119).

Se ogsåRegnskapsloven § 2-10Regnskapsloven § 1-2 første leddRegnskapsloven § 2-8 første leddRegnskapsloven § 8-1 første leddreferert av 15 →

§ 8-3

Forsinkelsesgebyr

(1) Dersom årsregnskap, årsberetning, revisjonsberetning eller oversendelsesbrev som skal sendes til Regnskapsregisteret, ikke er avsendt før 1. august i året etter regnskapsåret, eller dersom det etter denne fristen hefter mangler ved innsendte dokumenter som nevnt etter nærmere regler fastsatt av departementet, skal den regnskapspliktige betale forsinkelsesgebyr inntil innsendingsplikten er oppfylt eller mangler er rettet, men ikke for mer enn 26 uker. Er regnskapsåret avsluttet på en dato fra 1. januar til 30. juni, er fristen etter første punktum 1. februar. Forsinkelsesgebyr ved innsendingsplikt etter § 8-2 annet ledd påløper ikke før tidligst en måned etter at det utenlandske foretaket skal offentliggjøre årsregnskapet i henhold til reglene for dette i hjemstaten. Departementet kan i forskrift utsette fristene etter første og annet punktum med inntil en måned, og gi andre regler om forsinkelsesgebyr. (2) Dersom påløpt forsinkelsesgebyr ikke betales innen tre uker etter påkrav fra Regnskapsregisteret, svarer den regnskapspliktiges styremedlemmer solidarisk for påløpt gebyr. Har ikke den regnskapspliktige styre, svarer deltakerne eller medlemmene og daglig leder solidarisk for gebyret. Solidarskyldners ansvar etter dette ledd er begrenset til gebyr påløpt fram til vedkommende fratrådte sitt verv. (3) Regnskapsregisteret kan helt eller delvis ettergi forsinkelsesgebyret, dersom det blir gjort sannsynlig at innsendingsplikten ikke er overholdt som følge av forhold utenfor den regnskapspliktiges kontroll eller dersom særlige rimelighetsgrunner knyttet til ileggelsen tilsier det. Regnskapsregisteret kan helt eller delvis frita personer fra solidaransvar etter annet ledd i samsvar med reglene for ettergivelse av gebyr. (4) Ilagt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Ileggelse av forsinkelsesgebyr regnes ikke som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 des 2003 nr. 122 (ikr. 1 jan 2004), 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 10 juni 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 17 juni 2005 nr. 78 (ikr. 17 juni 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 625), 15 apr 2011 nr. 10 (ikr. 1 mai 2011 iflg. res. 15 apr 2011 nr. 400), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967).

Se ogsåRegnskapsloven § 8-2 første leddreferert av 6 →

§ 8-4

Innkreving av gebyr

Krav som nevnt i § 8-3 innkreves av Innkrevingsmyndigheten med mindre departementet bestemmer annet.

Gebyrkrav skal som hovedregel kreves inn av Innkrevingsmyndigheten. Departementet kan likevel bestemme at dette skal skje på en annen måte.AI

Endret 25. april 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 11 jan 2013 nr. 3 (ikr. 1 juni 2013 iflg. res. 24 mai 2013 nr. 533), 25 april 2025 nr. 12 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 10 juni 2025 nr. 967).

Se ogsåRegnskapsloven § 8-3 første leddomtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 8-5

Straff

Den som overtrer bestemmelser om bokføring eller regnskap, straffes etter straffeloven §§ 392 til 394.

Personer som bryter reglene for bokføring eller regnskap kan bli straffet etter straffeloven.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 18 juni 1999 nr. 41 (ikr. 1 okt 1999 iflg. res. 24 sep 1999), 25 juni 2004 nr. 50 (ikr. 1 okt 2004 iflg. res. 25 juni 2004 nr. 977), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 20 des 2018 nr. 114.

Se ogsåStraffeloven § 392Straffeloven § 394omtalt i 22 kilder →referert av 1 →

Kapittel 9. Forskjellige bestemmelser

§ 9-1

Plikt til å utarbeide adskilte regnskaper mv

(1) For å bidra til kontroll med at bestemmelsene i EØS-avtalen artikkel 59 blir overholdt, kan Kongen fastsette i forskrift at foretak som offentlige myndigheter har gitt særlige eller eksklusive rettigheter eller som er tillagt oppgaven å utføre tjenester av allmenn økonomisk betydning og mottar statsstøtte uansett form, herunder subsidier, stønad eller kompensasjon, knyttet til denne tjenesten og som dessuten driver andre former for virksomhet, for hvert regnskapsår skal utarbeide en oppgave med resultatoppstilling for de forskjellige deler av virksomheten. Kongen kan gi nærmere regler om utforming, revisjon, registrering, dokumentasjon og oppbevaring av slike oppgaver. Kongen kan også gi regler om innsendingsplikt til offentlige myndigheter av oppgaver som nevnt i første punktum og om innsyn for offentlige myndigheter og andre i registrerte regnskapsopplysninger og regnskapsmateriale. (2) Plikten etter første ledd gjelder uavhengig av om foretaket er regnskapspliktig etter denne lov.

Noen virksomheter som får statsstøtte for å utføre viktige tjenester, kan bli pålagt å føre egne regnskaper for ulike deler av driften. Dette er for å sikre kontroll med EØS-avtalen. Reglene gjelder selv om virksomheten ellers ikke er regnskapspliktig.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 7 juni 2002 nr. 17, endret ved lov 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

1 forskrift →

§ 9-2

Resultat- og balanseoppstilling til bruk for offentlig kontroll og statistikk

(1) Regnskapspliktig som i henhold til § 3-9 tredje eller fjerde ledd utarbeider selskapsregnskap i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder fastsatt i medhold av § 3-9 annet ledd, skal utarbeide en egen resultatoppstilling og balanseoppstilling utenfor årsregnskapet i samsvar med kapittel 6 og i tilfelle spesifikasjon av driftskostnadene i samsvar med § 7-8 b. (2) Kravet etter første ledd gjelder ikke dersom den regnskapspliktige i selskapsregnskapet har stilt opp resultatregnskapet og balansen i samsvar med bestemmelsene i kapittel 6 og i tilfelle i samsvar med § 7-8 b. (3) Bestemmelsene i § 8-2 første ledd, § 8-3 og § 8-4 gjelder tilsvarende for resultat- og balanseoppstilling som skal utarbeides etter denne paragraf. Regnskapsregisteret kan ikke gjøre innholdet kjent for andre enn kontrollmyndigheter og myndigheter som utarbeider offisiell statistikk.

Virksomheter som bruker internasjonale regnskapsstandarder, må i tillegg lage en egen resultat- og balanseoppstilling. Dette gjelder ikke hvis regnskapet allerede følger reglene i kapittel 6. Opplysningene skal kun brukes til kontroll og statistikk.AI

Endret 10. juni 2005
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), endret ved lov 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåRegnskapsloven § 3-9 første leddRegnskapsloven § 7-8bRegnskapsloven § 8-2 første leddRegnskapsloven § 8-3 første leddreferert av 1 →

§ 9-3

Offentlig organs opplysningsplikt til Regnskapsregisteret

Departementet kan ved forskrift bestemme at forvaltningsorgan skal gi opplysninger til Regnskapsregisteret som er egnet til å fastslå regnskapsplikt etter § 1-2 første til fjerde ledd. Forskriftene kan fastsette at opplysningene skal gis uten hinder av taushetsplikt.

Departementet kan bestemme at offentlige organer skal gi opplysninger til Regnskapsregisteret. Dette gjøres for å kunne fastslå hvem som har regnskapsplikt. Opplysningene kan gis selv om det vanligvis gjelder taushetsplikt.AI

Endret 12. desember 2008 · i kraft 1. januar 2009
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), endret ved lov 12 des 2008 nr. 98 (ikr. 1 jan 2009).

Se ogsåRegnskapsloven § 1-2 første leddreferert av 1 →1 forskrift →

Kapittel 10. Sluttbestemmelser

§ 10-1

Regler som utfyller eller fraviker loven

For regnskapspliktig som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 5 til 11 eller 13, kan departementet gi forskrift som utfyller eller fraviker kapittel 2 til 7 og som unntar regnskapspliktig som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 13 fra regnskapsplikt.

Departementet kan lage egne regler som utfyller eller endrer gjeldende regnskapsregler for visse typer regnskapspliktige. Noen grupper kan også bli helt fritatt fra plikten til å føre regnskap.AI

Endret 21. juni 2024
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 7 juni 2002 nr. 17, tidligere § 9-1, 15 juni 2001 nr. 59 som endret ved lov 29 apr 2005 nr. 22 (ikr. 29 apr 2005 iflg. res. 29 apr 2005 nr. 366), 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 19 nov 2004 nr. 73 (ikr. 1 jan 2006 iflg. vedtak 1 des 2004 nr. 1531), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåRegnskapsloven § 1-2 første leddomtalt i 1 kilde →referert av 2 →16 forskrifter →

§ 10-2

Ikrafttredelse

Loven trer i kraft 1. januar 1999.

Denne bestemmelsen fastslår når loven begynner å gjelde. Loven trådte i kraft 1. januar 1999.AI

Endret 16. juni 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2000 nr. 108 (ikr. 1 jan 2001), 7 juni 2002 nr. 17, tidligere § 9-2, 19 nov 2004 nr. 73 (ikr. 1 jan 2006 iflg. vedtak 1 des 2004 nr. 1531).

1 forskrift →

§ 10-3

Overgangsbestemmelser

(1) For selskaper som har reservefond ved lovens ikrafttredelse, skal det overføres til overkursfondet et beløp lik summen av overkursavsetninger de siste ti år, jf. aksjeloven § 12-1 annet ledd nr. 3. Gjenværende reservefond anses som annen egenkapital. (2) For regnskapspliktige som har oppskrivningsfond ved lovens ikrafttredelse, anses oppskrivningsfondet som overkursfond. (3) For regnskapspliktige som har tilbakeføringsfond ved lovens ikrafttredelse, anses tilbakeføringsfondet som annen egenkapital. (4) For selskaper som har innløsningsfond ved lovens ikrafttredelse, anses innløsningsfondet som overkursfond. (5) Regnskapspliktige som følger et annet regnskapsår enn kalenderåret, skal legge om regnskapsåret i samsvar med § 1-7 senest to år etter lovens ikrafttredelse. (6) Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser.

Bestemmelsen forklarer hvordan ulike typer fond skal behandles og flyttes når loven trer i kraft. Den setter også krav til endring av regnskapsår for de som ikke følger kalenderåret.AI

Endret 10. juni 2005
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 10 mars 2000 nr. 15, 21 des 2000 nr. 108 (ikr. 1 jan 2001), 7 juni 2002 nr. 17, tidligere § 9-3, 19 des 2003 nr. 122 (ikr. 1 jan 2004), 10 juni 2005 nr. 46 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 531), 19 nov 2004 nr. 73 (ikr. 1 jan 2006 iflg. vedtak 1 des 2004 nr. 1531), 21 juni 2024 nr. 42 (i kraft 1 nov 2024 iflg. res. 11 okt 2024 nr. 2454).

Se ogsåAksjeloven § 12-1Regnskapsloven § 1-7referert av 2 →4 forskrifter →

§ 10-4

Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover: – – –

Denne bestemmelsen slår fast at det blir gjort endringer i andre lover fra det tidspunktet regnskapsloven trer i kraft.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 7 juni 2002 nr. 17, tidligere § 9-4.

EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10b (Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 av 19. juli 2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder)

§ Art 1

Mål

Målet med denne forordning er å vedta og anvende internasjonale regnskapsstandarder i Fellesskapet [EØS] med sikte på å harmonisere den finansielle informasjon som framlegges av selskapene omhandlet i artikkel 4 for å sikre en høy grad av innsyn i og sammenlignbarhet mellom finansregnskaper og dermed en rasjonell virkemåte for kapitalmarkedet i Fellesskapet [EØS] og det indre marked.
Noter (1)
  • Note *Merknad fra redaksjonen i Norges Lover 1 jan 2018: Det følger av EØS-avtalen protokoll 1 nr. 8 at henvisninger til «Fellesskapet» som territorium må leses som henvisning til territoriet til avtalepartene i EØS. Dette er her markert ved å sette inn [EØS] i teksten.
§ Art 2

Definisjoner

I denne forordning menes med «internasjonale regnskapsstandarder» International Accounting Standards (IAS) og International Financial Reporting Standards (IFRS) og tilhørende tolkninger (SIC/IFRIC-tolkninger), etterfølgende endringer av disse standardene og tilhørende tolkninger samt framtidige standarder og tilhørende tolkninger som utgis eller vedtas av International Accounting Standards Board (IASB).
§ Art 3

Vedtakelse og anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder

1. Etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 6 nr. 2 skal Kommisjonen avgjøre hvordan de internasjonale regnskapsstandardene skal få anvendelse i Fellesskapet. 2. De internasjonale regnskapsstandardene kan bare vedtas dersom -) de ikke strider mot prinsippet fastsatt i artikkel 2 nr. 3 i direktiv 78/660/EØF og artikkel 16 nr. 3 i direktiv 83/349/EØF og dersom de er i den europeiske offentlighetens interesse, -) de oppfyller kriteriene med hensyn til lettfattelighet, relevans, pålitelighet og sammenlignbarhet for den finansielle informasjon som er nødvendig for å treffe økonomiske beslutninger og vurdere selskapsledelsens arbeid. 3. Kommisjonen skal, etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 6 nr. 2 og senest 31. desember 2002 treffe beslutning om anvendelsen i Fellesskapet av de internasjonale regnskapsstandardene som foreligger ved ikrafttredelsen av denne forordning. 4. Vedtatte internasjonale regnskapsstandarder skal offentliggjøres i sin helhet på hvert av Fellesskapets offisielle språk som kommisjonsforordninger i De Europeiske Fellesskaps Tidende.
Noter (1)
  • Note *Merknad fra redaksjonen i Norges Lover 1 jan 2018: Det følger av EØS-avtalen protokoll 1 nr. 3 at i forhold til rettsaktenes bestemmelser om fremgangsmåter for endring mv. av rettsaktene, får den relevante beslutningsprosessen i EØS-avtalen anvendelse. Se her EØS-avtalen art. 98 og 102-103. Kommisjonens vedtak gjøres til del av EØS-avtalen gjennom vedtak i EØS-komiteen.
§ Art 4

Konsernregnskap for selskaper med offentlig omsatte verdipapirer

For hvert regnskapsår som starter 1. januar 2005 eller senere skal selskaper som er underlagt en medlemsstats [EØS-stat] lovgivning, utarbeide sitt konsernregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 6 nr. 2, dersom deres verdipapirer på balansedagen er notert i et regulert marked i en medlemsstat [EØS-stat] i henhold til artikkel 1 nr. 13 i rådsdirektiv 93/22/EØF av 10. mai 1993 om investeringstjenester i forbindelse med verdipapirer.
Noter (2)
  • Note 1EFT L 141 av 11.6.1993, s. 27. Direktivet sist endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/64/EF (EFT L 290 av 17.11.2000, s. 27).
  • Note *Merknad fra redaksjonen i Norges Lover 1 jan 2018: Det følger av EØS-avtalen protokoll 1 nr. 7 at rettigheter og plikter som EUs medlemsstater eller deres offentlige institusjoner, foretak eller enkeltpersoner har i forhold til hverandre, skal forstås som tilsvarende rettigheter og plikter i forhold til partene i EØS-avtalen, deres offentlige myndigheter, foretak eller enkeltpersoner. Dette er markert ved å sette [EØS-stat] inn i teksten. Dir 93/22 er nå erstattet av dir 2004/39 , jf. EØS-avtalen vedlegg IX nr. 31ba.
§ Art 5

Valgmuligheter med hensyn til årsregnskap og selskaper hvis verdipapirer ikke omsettes offentlig

Medlemsstatene [EØS-statene] kan tillate eller kreve at a) selskapene omhandlet i artikkel 4 utarbeider sitt årsregnskap, b) selskaper som ikke er omhandlet i artikkel 4, utarbeider sitt konsernregnskap og/eller årsregnskap, i samsvar med de internasjonale regnskapsstandarder som er vedtatt etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 6 nr. 2.
§ Art 6

Framgangsmåte med komité

1. Kommisjonen skal bistås av en komité for regnskapsregulering, heretter kalt «komiteen». 2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8. Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være tre måneder. 3. Komiteen fastsetter sin forretningsorden.
Noter (1)
  • Note *Merknad fra redaksjonen i Norges Lover 1 jan 2018: Det følger av EØS-avtalen protokoll 1 nr. 2 at det her er EØS-avtalen art. 100 som regulerer EFTA-statenes adgang til å delta i komiteens arbeid.
§ Art 7

Rapportering og samordning

1. Kommisjonen skal jevnlig være i kontakt med komiteen om spørsmål som angår igangsatte IASB-prosjekter og deres status samt ethvert tilknyttet dokument utferdiget av IASB for å samordne standpunkter og fremme drøftinger om vedtakelsen av de standarder som nevnte prosjekter og dokumenter kan gi opphav til. 2. Kommisjonen skal underrette komiteen på behørig måte og i rett tid dersom Kommisjonen akter å foreslå at en standard ikke skal vedtas.
Noter (1)
  • Note *Se merknad til art. 6 fra redaksjonen i Norges Lover.
§ Art 8

Underretning

Dersom medlemsstater vedtar tiltak i henhold til artikkel 5, skal de umiddelbart underrette Kommisjonen og de øvrige medlemsstater om dette.
Noter (1)
  • Note *Merknad fra redaksjonen i Norges Lover 1 jan 2018: Det følger av EØS-avtalen protokoll 1 nr. 4 at EFTA-statene skal sende tilsvarende opplysninger til EFTAs overvåkingsorgan, EFTA-statenes faste komite og de øvrige EFTA-statene.
§ Art 9

Overgangsbestemmelser

Som unntak fra artikkel 4 kan medlemsstatene [EØS-statene] fastsette at kravene i artikkel 4 får anvendelse bare for regnskapsår som starter i januar 2007 eller senere for de selskaper a) hvis gjeldsinstrumenter bare er tatt opp til notering i et regulert marked i en medlemsstat i henhold til artikkel 1 nr. 13 i direktiv 93/22/EØF, eller b) hvis verdipapirer er tatt opp til notering for offentlig handel i en tredjestat og som for det formål har anvendt internasjonalt aksepterte standarder fra og med et regnskapsår som startet før denne forordning ble kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende.
Noter (1)
  • Note *Merknad fra redaksjonen i Norges Lover 1 jan 2018: Dir 93/22 er nå erstattet av dir 2004/39 , jf. EØS-avtalen vedlegg IX nr. 31ba.
§ Art 10

Opplysninger og gjennomgåelse

Kommisjonen skal gjennomgå denne forordnings virkemåte og framlegge en rapport om dette for Europaparlamentet og Rådet innen 1. juli 2007.
Noter (1)
  • Note *Merknad fra redaksjonen i Norges Lover 1 jan 2018: Det følger av EØS-avtalen protokoll 1 nr. 5 at EFTAs overvåkingsorgan eller EFTA-statenes faste komité kan utarbeide en tilsvarende rapport i samarbeid med Kommisjonen.
§ Art 11

Ikrafttredelse

Denne forordning trer i kraft den tredje dag etter at den er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 19. juli 2002.
Noter (1)
  • Note *Merknad fra redaksjonen i Norges Lover 1 jan 2018: Det følger av EØS-avtalen protokoll 1 nr. 11 at bestemmelser i rettsaktene om ikrafttredelse og gjennomføring ikke er relevante i en EØS-sammenheng. Forordning (EF) nr. 1606/2002 ble gjort til del av EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 37/2003 av 14 mars 2003. Ettersom det fra EFTA-landene ble angitt at forfatningsmessige prosedyrer (f.eks. for Norges vedkommende Stortingets samtykke) må gjennomføres før beslutningene om å gjøre rettsaktene til del av EØS-avtalen kunne tre i kraft, reguleres ikrafttredelsen av EØS-avtalen art. 103. EØS-komiteens beslutning 37/2003 trådte ikr. 1 mai 2014.

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem gjelder regnskapsloven for?

Loven bestemmer hvem som har plikt til å føre regnskap i Norge. Det er også hjemmel for at det kan lages egne regler for Svalbard, Jan Mayen, Norges økonomiske sone og bilandene.

Åpne § 1-1
Hvilke selskaper må utarbeide bærekraftsrapportering?

Enkelte typer selskaper og foretak er pålagt å utarbeide bærekraftsrapportering. Dette gjelder blant annet aksjeselskaper, banker og forsikringsforetak, men ikke alternative investeringsfond.

Åpne § 1-2a
Hva utgjør et konsern?

Et konsern består av et morselskap og ett eller flere datterselskaper. Et selskap er morselskap dersom det har bestemmende innflytelse over et annet foretak gjennom eierskap, avtale eller rett til å styre styrets sammensetning.

Åpne § 1-3
Hva er et tilknyttet selskap?

Et selskap regnes som tilknyttet når et annet selskap har betydelig innflytelse over det, uten at det er et datterselskap eller felles kontrollert. Dette gjelder normalt når man eier minst 20 prosent av stemmene.

Åpne § 1-4
Hvilke typer selskaper regnes som foretak av allmenn interesse?

Bestemmelsen definerer hvilke selskaper som regnes som foretak av allmenn interesse og noterte foretak. Slike selskaper skal som hovedregel følge reglene for store foretak eller konsern, uavhengig av størrelse.

Åpne § 1-6
Hva er det normale regnskapsåret?

Hovedregelen er at regnskapsåret følger kalenderåret. Det er mulig å bruke et avvikende regnskapsår ved sesongvirksomhet, for utenlandske foretak eller etter særskilt vedtak. Ved oppløsning av virksomheten avsluttes regnskapsåret.

Åpne § 1-7
Gjelder reglene for styret også for andre ledelsesorganer?

Regler som gjelder for et styre og styremedlemmer, gjelder også for andre organer som har samme funksjon som et styre og personene som sitter i disse organene.

Åpne § 1-8
Hva regnes som en fusjon?

Bestemmelsen forklarer hva som regnes som en fusjon i regnskapssammenheng. Dette gjelder sammenslåing av aksjeselskaper og andre regnskapspliktige enheter, inkludert visse fusjoner over landegrenser.

Åpne § 1-9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2024

  3. 2023

  4. 2021

  5. 2013

  6. 2008

  7. 2005

  8. 2003

Forarbeider og bakgrunn

Lovvedtak 83 (2024–2025)Forarbeider

Vedtak til lov om Foretaksregisteret (foretaksregisterloven)

Stortinget · 2. juni 2025

Innst. 441 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 27. mai 2025

Innst. 322 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 13. mai 2025

Innst. 187 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 25. mars 2025

Innst. 177 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 25. mars 2025

Lovvedtak 81 (2023–2024)Forarbeider

Vedtak til lov om Finanstilsynet (finanstilsynsloven)

Stortinget · 5. juni 2024

Innst. 364 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 28. mai 2024

Lovvedtak 90 (2022–2023)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i register- og foretakslovgivningen mv. (digitale verktøy og prosesser, gebyrstruktur og tilknytningskrav)

Stortinget · 2. juni 2023

Vis alle 28 kilder
Innst. 412 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 23. mai 2023

Innst. 412 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 23. mai 2023

Innst. 49 L (2021–2022)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 7. desember 2021

Lovvedtak 111 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i foretakslovgivningen (gjennomføring av møter og geografiske tilknytningskrav)

Stortinget · 20. mai 2021

Innst. 418 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 11. mai 2021

Lovvedtak 62 (2019–2020)Forarbeider

Vedtak til lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven)

Stortinget · 21. mars 2020

Innst. 204 L (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra den særskilte komité for å behandle spesielle saker vedrørende korona-krisen

Stortinget · 21. mars 2020

Lovvedtak 42 (2018–2019)Forarbeider

Vedtak til lov om verdipapirsentraler og verdipapiroppgjør mv. (verdipapirsentralloven)

Stortinget · 19. februar 2019

Innst. 166 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 14. februar 2019

Innst. 35 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 6. november 2018

Lovvedtak 81 (2017–2018)Forarbeider

Vedtak til lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)

Stortinget · 7. juni 2018

Innst. 369 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 31. mai 2018

Lovvedtak 118 (2016–2017)Forarbeider

Vedtak til lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven)

Stortinget · 12. juni 2017

Innst. 389 L (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 1. juni 2017

Lovvedtak 91 (2016–2017)Forarbeider

Vedtak til lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) – BERIKTIGET

Stortinget · 29. mai 2017

Innst. 308 L (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 22. mai 2017

Lovvedtak 88 (2013–2014)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i børsloven og verdipapirhandelloven mv.

Stortinget · 16. juni 2014

Innst. 108 L (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra finanskomiteen om lov om Statens innkrevingssentral (SI-loven)

Stortinget · 29. november 2012

Lovvedtak 84 (2011–2012)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i bokføringsloven, verdipapirhandelloven, eiendomsmeglingsloven m.m.

Stortinget · 12. juni 2012

Lovvedtak 47 (2010–2011)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i revisorloven og enkelte andre lover (unntak fra revisjonsplikt for små aksjeselskaper)

Stortinget · 5. april 2011

Forskrifter med hjemmel i denne loven

24 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Regnskapsloven.

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne loven gjennomfører eller viser til.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.