Hopp til innhold
Lov
Kommunal- og distriktsdepartementet

Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold

Sameloven

lov/1987-06-12-56·53 paragrafer·Sist endret 1. august 2024·Utforsk grafen
I kraft 1989-02-24Sist endret ved lov/2023-06-09-30 fra 2024-08-01, lov/2023-06-16-62 fra 2024-05-01
Samerett

Formål

Lovens formål er å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Loven gjelder med de begrensninger som følger av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter.

Innhold53 paragrafer

Kapittel 1. Allmenne bestemmelser.

§ 1-1

Lovens formål. Forholdet til folkeretten

Lovens formål er å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Loven gjelder med de begrensninger som følger av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter.

Sameloven skal bidra til at samer i Norge kan bevare og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Loven skal følge folkerettens regler om urfolk og minoriteter, inkludert ILO-konvensjon nr. 169.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 11 juni 2021 nr. 76 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1870).

omtalt i 5 kilder →

§ 1-2

Sametinget

Den samiske folkegruppe skal ha et eget landsomfattende sameting valgt av og blant samene.

Den samiske folkegruppen skal ha et eget sameting som gjelder for hele landet. Sametinget skal velges av og blant samene.AI

§ 1-3

Sametingets årsmelding

Sametingets årsmelding sendes til Kongen.

Sametinget skal sende en årsmelding til Kongen.AI

omtalt i 2 kilder →

§ 1-4

Statens økonomiske ansvar

De særlige utgifter som påføres fylkeskommuner og kommuner ved valg til Sametinget dekkes av staten. Kongen gir forskrift om gjennomføring av første ledd.

Staten betaler for de ekstra utgiftene kommuner og fylkeskommuner har i forbindelse med valg til Sametinget. Det er Kongen som bestemmer reglene for hvordan denne betalingen skal skje.AI

§ 1-5

Samiske språk

De samiske språkene og norsk er likeverdige språk. Sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk skal være likestilte med norsk etter bestemmelsene i kapittel 3.

De samiske språkene og norsk er likeverdige språk. Sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk skal være likestilte med norsk.AI

Endret 9. juni 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78, endret ved lov 9 juni 2023 nr. 28 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 807).

omtalt i 6 kilder →

§ 1-6

Det samiske flagget

Det samiske flagget er flagget godkjent av den 13. nordiske samekonferansen 15. august 1986. Sametinget kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om bruken av det samiske flagget.

Bestemmelsen fastslår hvilket flagg som er det offisielle samiske flagget. Sametinget har myndighet til å lage utfyllende regler for hvordan flagget skal brukes.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 11 apr 2003 nr. 22.

1 forskrift →

Kapittel 2. Sametinget.

§ 2-1

Sametingets arbeidsområde og myndighet

Sametingets arbeidsområde er alle saker som etter tingets oppfatning særlig berører den samiske folkegruppe. Sametinget kan av eget tiltak reise og avgi uttalelse om alle saker innenfor sitt arbeidsområde. Det kan av eget tiltak også legge fram saker for offentlige myndigheter og private institusjoner m.v. Sametinget kan delegeres myndighet til å forvalte de bevilgninger som bevilges til samiske formål over det årlige statsbudsjett. Departementet fastsetter reglement for Sametingets økonomiforvaltning. Sametinget kan gi forskrift om fordeling og bruk av tilskudd. Sametinget har beslutningsmyndighet når dette følger av andre bestemmelser i loven eller fastsatt på annen måte.

Sametinget jobber med saker som særlig berører den samiske folkegruppe. De kan ta opp saker selv og uttale seg om disse overfor det offentlige og private. Sametinget kan også styre penger til samiske formål og gi regler for tilskudd.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 28 feb 1997 nr. 18, 9 juni 2023 nr. 28 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 807).

omtalt i 3 kilder →1 forskrift →

§ 2-2

Innhenting av uttalelse fra Sametinget

Andre offentlige organer bør gi Sametinget anledning til å uttale seg før de treffer avgjørelse i saker på Sametingets arbeidsområde.

Offentlige organer bør la Sametinget uttale seg før det tas beslutninger i saker som faller innenfor Sametingets arbeidsområde.AI

Endret 16. juni 2023

omtalt i 2 kilder →

§ 2-3

Valgmåte, valgtidspunkt og valgperiode

Valg til Sametinget holdes som direkte valg. Valget holdes som forholdsvalg når mer enn ett forslag til valgliste blir godkjent i en valgkrets. I andre tilfelle holdes valget som flertallsvalg. Valget holdes på samme dag som stortingsvalg. I kommuner med mindre enn 30 manntallsførte er det kun adgang til å avlegge forhåndsstemme ved sametingsvalget. Sametinget velges for et tidsrom av fire år. Valgperioden reknes fra første oktober i valgåret.

Valg til Sametinget er direkte valg som skjer samtidig med stortingsvalget. Valgperioden varer i fire år fra første oktober i valgåret. Hvordan stemmene fordeles avhenger av antall godkjente valgliste i valgkretsen.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 27 juni 2008 nr. 51.

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 2-4

Valgkretser og mandatfordeling

Ved valg til Sametinget velges medlemmer med varamedlemmer fra følgende valgkretser: 1) Østre valgkrets/Nuortaguovllu válgabiire: kommunene Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Tana, Berlevåg, Lebesby og Gamvik i Finnmark fylke 2) Ávjovári valgkrets/Ávjovári válgabiire: kommunene Karasjok, Kautokeino og Porsanger i Finnmark fylke 3) Nordre valgkrets/Davveguovllu válgabiire: kommunene Nordkapp, Måsøy, Hammerfest, Alta, Hasvik og Loppa i Finnmark fylke og kommunene Skjervøy, Kvænangen og Nordreisa i Troms fylke 4) Gáisi valgkrets/Gáiseguovllu válgabiire: kommunene Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Karlsøy, Tromsø, Balsfjord, Målselv, Bardu, Senja og Sørreisa i Troms fylke 5) Vesthavet valgkrets/Viestarmera válggabijrra/Viesttarmeara válgabiire: kommunene Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Tjeldsund, Ibestad, Harstad og Kvæfjord i Troms fylke og kommunene fra og med Saltdal, Beiarn og Meløy og nordover i Nordland fylke 6) Sørsamisk valgkrets/Åarjel-Saepmie veeljemegievlie: kommunene fra og med Rana og Rødøy og sørover i Nordland fylke, Trøndelag fylke, kommunene Surnadal og Sunndal i Møre og Romsdal fylke og kommunene Engerdal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset og Folldal i Innlandet fylke 7) Sør-Norge valgkrets/Lulli-Norgga válgabiire: de kommunene i Møre og Romsdal og Innlandet fylker som ikke tilhører valgkrets 6, samt fylkene Vestland, Rogaland, Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold, Akershus, Østfold og Oslo. Det skal velges 39 representanter til Sametinget. Valgkretsene tildeles først to mandater hver. Deretter fordeles de øvrige 25 mandatene forholdsmessig mellom valgkretsene på grunnlag av antall manntallsførte etter fordelingsmåten fastsatt i valgloven § 11-3 tredje og fjerde ledd. Sør-Norge valgkrets skal likevel ikke tildeles flere mandater enn valgkretsen ville fått dersom alle 39 mandater var fordelt forholdsmessig mellom valgkretsene. Kongen gir forskrift med utfyllende bestemmelser om mandatfordelingen og kandidatkåring.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 1 juni 2001 nr. 29 (ikr. 1 juni 2001 iflg. res. 1 juni 2001 nr. 625), 15 apr 2005 nr. 19, 27 juni 2008 nr. 51, 23 juni 2020 nr. 114 (ikr. 1 jan 2021 iflg. res. 23 juni 2020 nr. 1286), 16 juni 2023 nr. 62 (i kraft 1 mai 2024 iflg. res. 22 mars 2024 nr. 553).

Se ogsåValgloven § 11-3referert av 1 →

§ 2-5

Stemmerett

Stemmerett ved valg til Sametinget har alle som har stemmerett ved kommunestyrevalg i kretsen, og som på valgdagen står innført i Sametingets valgmanntall i kretsen (jf. § 2-6).

Personer som har stemmerett ved kommunestyrevalg i sin krets og som står i Sametingets valgmanntall i kretsen, har stemmerett ved valg til Sametinget.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 27 juni 2008 nr. 51.

Se ogsåSameloven § 2-6

§ 2-6

Sametingets valgmanntall

Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som enten a) har samisk som hjemmespråk, eller b) har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller c) er barn av person som står eller har stått i Sametingets valgmanntall, kan kreve seg innført i Sametingets valgmanntall. Begjæring om innføring i Sametingets valgmanntall rettes til Sametinget. Sametingets valgmanntall utarbeides av Sametinget på grunnlag av folkeregisteret, valgmanntallet ved siste sametingsvalg og de krav om innføring eller strykning som er kommet i løpet av valgperioden. Sametingets valgmanntall skal føres kommunevis. Når en person er innført i Sametingets valgmanntall, kan dette registreres i folkeregisteret. Denne registrering skal være tilgjengelig kun for den myndighet som har ansvaret for gjennomføring av valg til Sameting, eller etter samtykke fra Sametinget. Sametingets valgmanntall kan føres ved hjelp av EDB.

Personer som oppfatter seg selv som samer, kan kreve å bli ført inn i Sametingets valgmanntall hvis visse krav til språk eller slekt er oppfylt. Man må sende en begjæring til Sametinget for å bli innført.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 28 feb 1997 nr. 18, 14 mai 2004 nr. 26, 27 juni 2008 nr. 51.

omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 2-7

Valgbarhet og forslagsrett

Valgbar til Sametinget er alle som er innført i Sametingets valgmanntall i kretsen. De som skal velges, må dessuten være innført i folkeregisteret som bosatt i kretsen på valgdagen. Personale ved Sametingets administrasjon er likevel ikke valgbare. Forslagsrett i valgkretsene har alle som er innført i Sametingets valgmanntall i kretsen. Et forslag til valgliste må være underskrevet av minst 30 samer med forslagsrett. En gruppe, parti eller liknende sammenslutning kan søke Sametinget om å bli registrert med et bestemt partinavn. Begjæring om registrering skal være ledsaget av underskrifter fra minst 200 personer som har stemme- og forslagsrett ved valg til Sametinget. Vedtak om registrering kan ikke påklages. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om vilkårene og framgangsmåten ved registrering.

Reglene bestemmer hvem som kan stille til valg og foreslå kandidater til Sametinget. Det kreves at man er i valgmanntall og bosatt i valgkretsen, men ansatte i Sametingets administrasjon kan ikke velges. Det er egne krav til antall underskrifter for å stille lister eller registrere partinavn.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 28 feb 1997 nr. 18, 27 juni 2008 nr. 51.

omtalt i 2 kilder →1 forskrift →

§ 2-7 a

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 2-8

Plikt til å motta valg, fritaksgrunner og møteplikt

Alle som har rett til å stille til valg til Sametinget, har plikt til å motta valget med mindre de blir fritatt etter reglene i andre ledd. Rett til å kreve seg fritatt for valg har alle som a) har fylt seksti år innen valgårets utløp, eller b) har gjort tjeneste som medlem av Sametinget de siste fire år, eller c) overfor Sametingets valgnemnd godtgjør at de ikke vil kunne skjøtte sine plikter som medlem av Sametinget uten uforholdsmessig vanskelighet. Person som er valgt som medlem av Sametinget eller organ nedsatt av Sametinget, plikter å delta i Sametingets eller respektive organs møter med mindre det foreligger gyldig forfall. Arbeidstaker har krav på fri fra arbeid i det omfang det er nødvendig på grunn av pliktene i Sametinget eller i det organ vedkommende er oppnevnt medlem i.
Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 28 feb 1997 nr. 18, 1 juni 2001 nr. 29 (ikr. 1 juni 2001 iflg. res. 1 juni 2001 nr. 625).
§ 2-9

Fritak og uttreden i valgperioden

Medlemmer av Sametinget som ikke kan skjøtte sine plikter i vervet uten uforholdsmessig vanskelighet, kan av Sametinget etter søknad fritas fra vervet for en bestemt tid eller for resten av valgperioden. Medlemmer som blir ansatt i Sametingets administrasjon, trer ut av Sametinget for resten av valgperioden.

Medlemmer av Sametinget kan søke om å bli fritatt fra vervet hvis det er svært vanskelig å utføre pliktene sine. Medlemmer som begynner å jobbe i Sametingets administrasjon, må slutte i Sametinget.AI

Endret 16. juni 2023
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 16 juni 2023 nr. 62 (i kraft 1 mai 2024 iflg. res. 22 mars 2024 nr. 553).

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 2-11

Utfyllende bestemmelser om valget

Kongen gir utfyllende bestemmelser om valg til Sametinget.

Kongen bestemmer de nærmere reglene for hvordan valg til Sametinget skal gjennomføres.AI

Endret 16. juni 2023

2 forskrifter →

§ 2-12

Sametingets administrasjon, organisering og saksbehandling

Sametinget skal ha en egen administrasjon. Personalet ved administrasjonen ansettes av Sametinget. Sametingets ansatte personell skal være underlagt den lovgivning som gjelder for statens tjenestemenn så langt det passer. Sametinget kan opprette de styrer, råd eller utvalg som Sametinget finner hensiktsmessig og, såfremt ikke annet fremgår, delegere myndighet til disse. Beslutningsmyndighet i henhold til §§ 2-9, 2-10 og 2-14 kan ikke delegeres. Enkeltvedtak fattet av styre, råd eller utvalg oppnevnt av Sametinget, kan i samsvar med forvaltningslovens bestemmelser påklages til Sametinget eller særskilt klagenemnd oppnevnt av Sametinget.

Sametinget skal ha sin egen administrasjon og ansetter sine egne ansatte. Sametinget kan opprette utvalg og råd og gi disse myndighet til å ta beslutninger. Vedtak fattet av slike utvalg kan påklages.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 28 feb 1997 nr. 18.

Se ogsåSameloven § 2-9Sameloven § 2-10Sameloven § 2-14referert av 1 →

§ 2-13

Forhandlingsspråk

Under møter i Sametinget har alle rett til å tale samisk eller norsk etter eget ønske.

Alle som er med på møter i Sametinget kan velge om de vil snakke samisk eller norsk.AI

§ 2-14

Forretningsorden

Sametinget gir bestemmelser om sammenkalling og arbeidsordningen i Sametinget.

Sametinget bestemmer selv hvordan de kaller inn til møter og hvordan det daglige arbeidet i Sametinget skal organiseres.AI

referert av 2 →

§ 2-15

Pensjonsordning

Medlemmer av Sametinget som utøver sitt verv på fulltid, har rett til pensjon etter en egen pensjonsordning. Kongen kan i forskrift bestemme at også andre medlemmer av Sametinget skal ha rett til pensjon. Kongen gir nærmere forskrift om beregningen av pensjonsrettighetene og om gjennomføringen av pensjonsordningen.

Fulltidsmedlemmer i Sametinget har rett til pensjon etter en egen ordning. Det kan gjennom forskrift bestemmes om andre medlemmer også skal ha denne retten.AI

Endret 9. juni 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 15 juni 2001 nr. 69, endret ved lov 9 juni 2023 nr. 28 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 807).

omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

Kapittel 3. Samiske språk

§ 3-1

Definisjoner

I dette kapitlet menes med: a) forvaltningsområdet for samiske språk: kommuner inndelt i kategoriene språkutviklingskommuner, språkvitaliseringskommuner og språkstimuleringskommuner, og fylkeskommuner, som Kongen i forskrift har fastsatt at skal inngå i forvaltningsområdet for samiske språk, b) offentlig organ: ethvert organ for stat og kommune som har en tjenestekrets som helt eller delvis omfatter en av kommunene i forvaltningsområdet for samiske språk, og fylkeskommuner som Kongen i forskrift har fastsatt at skal inngå i forvaltningsområdet for samiske språk.

Bestemmelsen forklarer hva som menes med forvaltningsområdet for samiske språk og hvem som regnes som offentlige organer i dette området. Dette inkluderer utvalgte kommuner og fylkeskommuner fastsatt av Kongen.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78, endret ved lover 17 juni 2005 nr. 99 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 656), 9 juni 2023 nr. 28 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 807).

omtalt i 13 kilder →referert av 5 →1 forskrift →

§ 3-2

Oversettelse av regler. Kunngjøringer og skjema

Lover og forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkning, skal oversettes til samiske språk av det departementet som har ansvaret for loven eller forskriften. Kommunene og fylkeskommunene har ansvaret for å oversette lokale forskrifter av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkning til samiske språk. Kunngjøringer fra offentlige organer som særlig retter seg mot hele eller deler av befolkningen i forvaltningsområdet for samiske språk, skal skje både på samisk og norsk. Ansvaret ligger hos det organet som offentliggjør kunngjøringen. Papirbaserte og digitale skjema til bruk overfor et offentlig organ i forvaltningsområdet for samiske språk skal foreligge både på samisk og norsk. Dette gjelder likevel ikke landsomfattende organer. Ansvaret ligger hos det organet som utarbeider skjemaet. Det offentlige organet skal vurdere hvilket eller hvilke språk det skal oversettes til. I vurderingen skal det tas hensyn til hvem informasjonen retter seg mot og hva informasjonen dreier seg om.

Lover, forskrifter, kunngjøringer og skjemaer som er av særlig interesse for den samiske befolkningen, skal være tilgjengelige på samiske språk og norsk. Det offentlige organet som lager eller sender ut informasjonen, har ansvaret for oversettelsen.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78, endret ved lov 9 juni 2023 nr. 28 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 807).

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 3-3

Rett til svar på samisk

Den som henvender seg skriftlig på samisk til en språkutviklingskommune, språkvitaliseringskommune eller fylkeskommune i forvaltningsområdet for samiske språk, har rett til skriftlig svar på samisk. Det samme gjelder ved skriftlige henvendelser til et statlig organ som har en språkutviklingskommune eller en språkvitaliseringskommune i sin tjenestekrets. Den som henvender seg muntlig på samisk til en språkutviklingskommune, har rett til samtidig muntlig svar på samisk. Det samme gjelder ved muntlige henvendelser på samisk til en fylkeskommunal tannklinikk eller til et lokalt statlig organ, som har tjenestekrets i en språkutviklingskommune. Retten gjelder likevel ikke ved muntlige henvendelser til offentlig ansatte som utfører oppdrag utenfor organets kontor. Den som henvender seg muntlig på samisk til en språkvitaliseringskommune, har rett til muntlig svar på samisk. Det samme gjelder ved muntlige henvendelser på samisk til en fylkeskommunal tannklinikk eller til et lokalt statlig organ, som har tjenestekrets i en språkvitaliseringskommune. Retten gjelder likevel ikke ved muntlige henvendelser til offentlig ansatte som utfører oppdrag utenfor organets kontor. Den enkelte har rett til svar på samisk på det eller de samiske språkene som er i bruk og som har tradisjonell geografisk tilknytning til det offentlige organets tjenestekrets. Rett til svar på samisk gjelder ikke overfor offentlige organer som er landsomfattende, med mindre annet følger av forskrift fastsatt av Kongen.

Personer som kontakter visse kommuner, fylkeskommuner eller statlige organer på samisk, har rett til svar på samisk. Dette gjelder både skriftlig og muntlig kommunikasjon i utvalgte forvaltningsområder. Retten gjelder for de samiske språkene som har tradisjonell tilknytning til området.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78 (ikr. 1 jan 1993), endret ved lov 9 juni 2023 nr. 28 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 807).

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 3-3a

Informasjon om språkrettigheter

Offentlige organer som er omfattet av bestemmelsene i §§ 3-3, 3-4, 3-4 a, 3-4 b og 3-5, skal aktivt informere om retten til å bruke samisk.

Offentlige organer som er pålagt å bruke samisk, skal aktivt informere om at man har rett til å bruke dette språket.AI

Endret 9. juni 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 9 juni 2023 nr. 28 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 807).

Se ogsåSameloven § 3-3Sameloven § 3-4Sameloven § 3-5

§ 3-4

Domstoler

For domstoler med embetskrets som helt eller delvis omfatter forvaltningsområdet for samiske språk, gjelder i tillegg følgende regler om bruk av samisk: 1) Enhver har rett til å inngi prosesskriv med bilag, skriftlige bevis eller andre skriftlige henvendelser på samisk. Skal domstolen formidle henvendelsen til en motpart, sørger den for oversettelse til norsk. Oversettelse kan unnlates dersom motparten samtykker. 2) Enhver har rett til å henvende seg muntlig til domstolen på samisk dersom rettergangslovgivningen gir adgang til muntlig istedenfor skriftlig henvendelse. Har domstolen plikt til å nedtegne henvendelsen, kan den som fremmer henvendelsen, kreve at nedtegnelsen skjer på samisk. Et slikt krav bryter ingen frist. Nr. 1 andre og tredje punktum gjelder tilsvarende. 3) Enhver har rett til å tale samisk i rettsmøter. Skal noen som ikke kan samisk delta i forhandlingene, brukes en tolk som retten har oppnevnt eller godkjent. 4) Når en part begjærer det, kan rettens leder bestemme at forhandlingsspråket skal være samisk. Nr. 3 andre punktum gjelder tilsvarende. 5) Er forhandlingsspråket samisk, kan rettens leder bestemme at også rettsboken skal føres på samisk. Domstolen sørger for oversettelse til norsk. 6) Domstolen sørger for at rettsbøker som er skrevet på norsk, oversettes til samisk når en part krever det. Et slikt krav bryter ingen frist.

I domstoler i forvaltningsområdet for samiske språk kan man bruke samisk skriftlig og muntlig. Retten skal sørge for tolk og oversettelse mellom samisk og norsk i ulike situasjoner.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78, endret ved lover 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88, endring endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3), 9 juni 2023 nr. 28 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 807).

omtalt i 1 kilde →referert av 4 →

§ 3-4 a

Husleietvistutvalget

Reglene i § 3-4 første ledd nr. 1 og nr. 2 gjelder også i Husleietvistutvalget. Reglene i § 3-4 første ledd nr. 3 og nr. 4 gjelder så langt de passer for saker som er gjenstand for muntlig behandling eller mekling i Husleietvistutvalget. Husleietvistutvalget skal sørge for at vedtak eller forlik skrevet på norsk, oversettes til samisk når en part krever det. For kostnader til oversettelser gjelder rettsgebyrloven § 2 andre ledd tredje punktum.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 9 juni 2023 nr. 28 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 807).

Se ogsåSameloven § 3-4Rettsgebyrloven § 2

§ 3-4 b

Politi og påtalemyndighet

For politi og påtalemyndighet med tjenestekrets som helt eller delvis omfatter forvaltningsområdet for samiske språk, gjelder i tillegg følgende regler om bruk av samisk: 1) Enhver har rett til å tale samisk i avhør på organets kontor. 2) Enhver har rett til å bruke samisk ved muntlig anmeldelse og rettsmiddelerklæring.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 9 juni 2023 nr. 28 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 807).
§ 3-4 c

Kriminalomsorgen

For kriminalomsorgens anstalter i Troms og Finnmark gjelder i tillegg følgende regler om bruk av samisk: 1) Innsatte har rett til å bruke samisk ved muntlig rettsmiddelerklæring til fengselsmyndigheten. 2) Innsatte har rett til å bruke samisk overfor hverandre og overfor sine pårørende. 3) § 3-5 gjelder tilsvarende for innsatte.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 9 juni 2023 nr. 28 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 807).

Se ogsåSameloven § 3-5

§ 3-5

Utvidet rett til bruk av samisk i helse- og omsorgsinstitusjoner

Den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor offentlige helse- og omsorgsinstitusjoner og barnevernsinstitusjoner i språkutviklingskommuner og i språkvitaliseringskommuner, har rett til å bli betjent på samisk. Retten gjelder ikke overfor landsomfattende offentlige helse- og omsorgsinstitusjoner og barnevernsinstitusjoner, med mindre det følger av forskrift fastsatt av Kongen.

Personer har rett til å bruke samisk i offentlige helse-, omsorgs- og barnevernsinstitusjoner i språkutviklingskommuner og språkvitaliseringskommuner. Retten gjelder som hovedregel ikke for landsomfattende institusjoner.AI

Endret 9. juni 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78, endret ved lov 9 juni 2023 nr. 28 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 807).

omtalt i 5 kilder →referert av 4 →

§ 3-6

Individuelle kirkelige tjenester

Enhver har rett til individuelle kirkelige tjenester på samisk i Den norske kirkes menigheter i språkutviklingskommuner og språkvitaliseringskommuner.

Alle har rett til å få kirkelige tjenester på samisk i Den norske kirkes menigheter i språkutviklingskommuner og språkvitaliseringskommuner.AI

Endret 9. juni 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78, endret ved lov 9 juni 2023 nr. 28 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 807).

omtalt i 1 kilde →

§ 3-7

Rett til utdanningspermisjon

Ansatte i offentlige organer har rett til permisjon med lønn for å skaffe seg kunnskap i samisk dersom organet har behov for slik kompetanse. Retten kan gjøres betinget av at den ansatte forplikter seg til å arbeide for organet en viss tid etter utdanningen.

Ansatte i det offentlige kan få lønnet permisjon for å lære samisk hvis arbeidsgiveren har bruk for denne kompetansen. Arbeidsgiver kan kreve at den ansatte jobber der i en bestemt periode etterpå.AI

Endret 9. juni 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78, endret ved lov 9 juni 2023 nr. 28 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 807).

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →1 forskrift →

§ 3-8

Rett til opplæring i samisk

Enhver har rett til opplæring i samisk. Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av denne bestemmelsen. For opplæring i og på samisk gjelder reglene i og i medhold av lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

Alle har rett til å få opplæring i samisk. Reglene for hvordan dette skal gjennomføres, samt opplæring i og på samisk, følger opplæringslova og andre bestemmelser fastsatt av Kongen.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78, endret ved lover 17 juli 1998 nr. 61 (ikr. 1 aug 1999 iflg. res. 27 nov 1998 nr. 1096), 9 juni 2023 nr. 30 (i kraft 1 aug 2024 iflg. res. 31 mai 2024 nr. 1028).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →1 forskrift →

§ 3-9

Samisk i kommuneadministrasjonen og folkevalgte organer

I språkutviklingskommuner skal samisk være likestilt med norsk internt i den kommunale administrasjonen og i kommunestyret. Kommunestyret kan selv bestemme at samisk skal være likestilt med norsk i andre folkevalgte organer, med unntak av direkte valgte kommunedelsutvalg og interkommunale folkevalgte organer. I øvrige kommuner kan kommunestyret selv bestemme at samisk skal være likestilt med norsk i hele eller deler av den interne kommunale administrasjonen, og i folkevalgte organer med unntak av direkte valgte kommunedelsutvalg og interkommunale folkevalgte organer.

I språkutviklingskommuner skal samisk og norsk være likestilte i kommunal administrasjon og i kommunestyret. I andre kommuner kan kommunestyret selv velge om samisk skal være likestilt i deler av administrasjonen eller i folkevalgte organer.AI

Endret 9. juni 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78, endret ved lov 9 juni 2023 nr. 28 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 807).

omtalt i 1 kilde →

§ 3-10

Samisk språk- og kulturtilbud

Språkstimuleringskommuner skal sørge for et samisk språk- og kulturtilbud til barn, unge og eldre.

Kommuner som er definert som språkstimuleringskommuner, plikter å tilby samisk språk og kultur. Dette tilbudet skal være tilgjengelig for barn, unge og eldre.AI

Endret 9. juni 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78, endret ved lov 9 juni 2023 nr. 28 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 807).

omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 3-11

Klage

Dersom et offentlig organ ikke følger bestemmelsene i dette kapitlet, kan den som saken direkte gjelder, klage til det organet som er nærmest overordnet det organet klagen angår. Statsforvalteren er klageinstans når klagen angår kommunale eller fylkeskommunale organ. Også landsomfattende samiske organisasjoner og landsomfattende offentlige organer med oppgaver av særlig betydning for hele eller deler av den samiske befolkningen, har klagerett i slike saker. Det samme gjelder i saker hvor ingen enkeltperson er særskilt berørt.

Hvis et offentlig organ ikke følger reglene for samiske språk, kan berørte personer klage til overordnet organ. Statsforvalteren behandler klager på kommunale og fylkeskommunale organ. Visse samiske organisasjoner og offentlige organer har også klagerett.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78, endret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

referert av 1 →

§ 3-12

Organisering av samisk språkarbeid

Sametinget skal arbeide for vern og videre utvikling av samiske språk i Norge. Sametinget tildeler midler til kommuner og fylkeskommuner for gjennomføringen av reglene i kapittelet her.

Sametinget skal jobbe for å bevare og utvikle samiske språk i Norge. De gir penger til kommuner og fylkeskommuner for å gjennomføre dette arbeidet.AI

Endret 9. juni 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78, endret ved lover 13 des 2002 nr. 81 (ikr. 1 jan 2003 iflg. res. 13 des 2002 nr. 1394), endret ved lov 9 juni 2023 nr. 28 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 807).

omtalt i 2 kilder →

§ 3-13

Kommunal og fylkeskommunal planlegging

Fylkeskommuner og kommuner i forvaltningsområdet for samiske språk skal drøfte utfordringer for samisk språk i regional planstrategi og kommunens planstrategi, jf. plan- og bygningsloven §§ 7-1 og 10-1. Overordnede mål for å styrke samisk språk skal fastsettes i regional plan etter plan- og bygningsloven § 8-1. Kommunen skal fastsette sine mål for å styrke samisk språk som en tematisk kommunedelplan eller i kommuneplanens samfunnsdel, jf. plan- og bygningsloven § 11-1 tredje ledd og § 11-2.

Kommuner og fylkeskommuner i forvaltningsområdet for samiske språk skal diskutere språkutfordringer i sine planstrategier. De skal også fastsette mål for å styrke samisk språk i regionale planer og i kommuneplanen eller i en egen tematisk kommunedelplan.AI

Endret 9. juni 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 9 juni 2023 nr. 28 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 807).

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 7-1Plan- og bygningsloven § 10-1Plan- og bygningsloven § 8-1Plan- og bygningsloven § 11-1omtalt i 1 kilde →

§ 3-14

Rekruttering av ansatte med samiskspråklig kompetanse

Kommuner, fylkeskommuner og statlige offentlige organer som har behov for ansatte med samisk språkkunnskap for å kunne utføre sine oppgaver, kan etterspørre samisk språkkunnskap som en ønsket eller nødvendig kvalifikasjon når det lyses ut stillinger.

Offentlige arbeidsgivere kan kreve eller ønske at søkere kan samisk når de lyser ut stillinger. Dette gjelder dersom språkkunnskapen er nødvendig for at ansatte skal kunne utføre oppgavene sine.AI

Endret 9. juni 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 9 juni 2023 nr. 28 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 807).

omtalt i 1 kilde →

§ 3-15

Forskriftshjemler

Kongen gir forskrift om hvilke kommuner og fylkeskommuner som skal inngå i forvaltningsområdet for samiske språk, og hvilke kommuner som skal regnes som språkutviklingskommuner, språkvitaliseringskommuner og språkstimuleringskommuner. Kongen kan gi forskrift om at bestemmelsene i dette kapittelet også skal gjelde helt eller delvis for andre statlige offentlige organer, fylkeskommunale enheter eller for privat rettssubjekt når det treffer enkeltvedtak eller utferdiger forskrift på vegne av stat, fylkeskommune eller kommune.

Reglene bestemmer hvem som kan vedta hvilke kommuner og fylkeskommuner som skal være med i forvaltningsområdet for samiske språk. Det kan også bestemmes at reglene skal gjelde for visse statlige organer, fylkeskommunale enheter eller private aktører som utfører oppgaver for det offentlige.AI

Endret 9. juni 2023
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 9 juni 2023 nr. 28 (i kraft 1 jan 2024 iflg. res. 9 juni 2023 nr. 807).

omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

Kapittel 4. Konsultasjoner

§ 4-1

Saker som er gjenstand for konsultasjoner

Bestemmelsene i kapitlet her gjelder for lovgivning, forskrifter og andre beslutninger eller tiltak som vil kunne påvirke samiske interesser direkte. Bestemmelsene gjelder ikke for saker om statsbudsjettet. Bestemmelsene i kapitlet her gjelder ikke for saker av generell karakter som må antas å ville påvirke hele samfunnet på samme måte. I saker som er knyttet til naturgrunnlaget for samisk kultur, gjelder bestemmelsene i kapitlet her for tiltak og beslutninger som planlegges iverksatt i tradisjonelle samiske områder, eller som kan få virkning på samisk materiell kulturutøvelse i tradisjonelle samiske områder. Bestemmelsene i kapitlet her gjelder ikke for Sametinget i saker hvor Sametinget har innsigelsesadgang etter plan- og bygningsloven § 5-4.

Reglene om konsultasjoner gjelder for lovgivning, forskrifter og tiltak som direkte påvirker samiske interesser. Dette inkluderer beslutninger om naturgrunnlaget i tradisjonelle samiske områder. Reglene gjelder ikke for statsbudsjettet eller generelle saker som påvirker hele samfunnet likt.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 11 juni 2021 nr. 76 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1870).

Se ogsåPlan- og bygningsloven § 5-4omtalt i 1 kilde →referert av 3 →

§ 4-2

Rett til å bli konsultert

I saker nevnt i § 4-1, har Sametinget og andre representanter for berørte samiske interesser rett til å bli konsultert.

Sametinget og andre representanter for berørte samiske interesser har rett til å bli konsultert i visse saker.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 11 juni 2021 nr. 76 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1870).

Se ogsåSameloven § 4-1

§ 4-3

Plikt til å konsultere

Plikten til å konsultere etter bestemmelsene i kapitlet her gjelder for a) regjeringen, departementer, direktorater og andre underliggende virksomheter, b) statsforetak og private rettssubjekter når de utøver myndighet på vegne av staten.

Bestemmelsen fastslår hvem som har plikt til å gjennomføre konsultasjoner. Dette gjelder for statlige organer og private aktører som utøver offentlig myndighet på vegne av staten.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 11 juni 2021 nr. 76 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1870).

referert av 1 →

§ 4-4

Konsultasjonsplikt for fylkeskommuner og kommuner

Fylkeskommuner og kommuner har plikt til å konsultere representanter for berørte samiske interesser i saker om lokale forskrifter og andre beslutninger eller tiltak som vil kunne påvirke samiske interesser direkte. Bestemmelsene i kapitlet her gjelder for øvrig så langt de passer.

Kommuner og fylkeskommuner må rådføre seg med representanter for samiske interesser i saker som kan påvirke disse direkte. Dette gjelder for både lokale forskrifter og andre vedtak eller tiltak.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 11 juni 2021 nr. 76 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1870).

omtalt i 1 kilde →

§ 4-5

Varsling om saker som kan bli gjenstand for konsultasjoner

Den som har konsultasjonsplikt, skal varsle Sametinget og andre med konsultasjonsrett om saker som kan bli gjenstand for konsultasjoner, jf. § 4-1. Er varsling ikke gitt, kan Sametinget på eget initiativ anmode om konsultasjoner i slike saker. Sametinget og andre med konsultasjonsrett skal innen rimelig tid svare på om de ønsker konsultasjoner i den aktuelle saken. Sametinget kan også gi sin vurdering av om andre enn Sametinget bør konsulteres i saken.

Den som har plikt til det, skal varsle Sametinget og andre med rett til det om saker som kan kreve konsultasjoner. Sametinget kan selv be om slike konsultasjoner hvis varsel ikke er gitt. De som er varslet skal svare om de ønsker konsultasjoner.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 11 juni 2021 nr. 76 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1870).

Se ogsåSameloven § 4-1

§ 4-6

Innholdet i og formålet med konsultasjonene

Konsultasjonene skal gjennomføres i god tro og med formål om å oppnå enighet. Det organet som har konsultasjonsplikt, skal gi full informasjon om relevante forhold på alle stadier i behandlingen av saken. Konsultasjonene skal begynne så tidlig at partene har reell mulighet til å oppnå enighet om beslutningen. Konsultasjonene skal ikke avsluttes så lenge partene antar at det er mulig å oppnå enighet om saken.

Konsultasjoner skal skje i god tro for å prøve å bli enige. Den som har plikt til å konsultere, må gi full informasjon om saken. Prosessen skal starte tidlig nok og vare så lenge det er håp om enighet.AI

Endret 11. juni 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 11 juni 2021 nr. 76 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1870).
§ 4-7

Protokoll

Det skal føres protokoll fra konsultasjonene. I protokollen skal det redegjøres for hva saken gjelder, partenes vurderinger og standpunkter og konklusjonene i saken. Det skal tydelig framgå om det er oppnådd enighet. Den samiske partens vurderinger i saken skal følge saken fram til endelig beslutning.

Det skal skrives referat fra konsultasjonene. Referatet skal forklare hva saken handler om, hva partene mener og hva resultatet ble, inkludert om man ble enige. Den samiske partens synspunkter skal følge saken til beslutningen er tatt.AI

Endret 11. juni 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 11 juni 2021 nr. 76 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1870).
§ 4-8

Forskrifter

Kongen kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om hvem som har rett og plikt til konsultasjoner, og om gjennomføringen av konsultasjoner for organer og rettssubjekter som nevnt i § 4-3.

Kongen har myndighet til å bestemme hvem som har rett og plikt til å gjennomføre konsultasjoner. Det kan også gis regler for hvordan disse konsultasjonene skal gjennomføres.AI

Endret 11. juni 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 11 juni 2021 nr. 76 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1870).

Se ogsåSameloven § 4-3

§ 4-9

Virkning av brudd på konsultasjonsregler

Brudd på reglene om konsultasjoner i kapitlet her kan gi grunnlag for ugyldighet i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper.

Hvis reglene om konsultasjoner ikke blir fulgt, kan det føre til at vedtaket blir kjent ugyldig. Dette skjer i tråd med vanlige prinsipper for forvaltningsrett.AI

Endret 11. juni 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 11 juni 2021 nr. 76 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1870).
§ 4-10

Forholdet til forvaltningsloven og annen lovgivning

Reglene om konsultasjoner i loven her gjelder ved siden av saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven og regler om samiske interesser i andre lover, med de unntakene som følger av § 4-1 fjerde ledd.

Reglene om konsultasjoner gjelder i tillegg til saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven og andre lover som omhandler samiske interesser. Det finnes enkelte unntak fra dette.AI

Endret 11. juni 2021
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 11 juni 2021 nr. 76 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1870).

Se ogsåSameloven § 4-1

Kapittel 5. Overgangsregler og ikrafttredelse.

§ 5-1

Overgangsregler

Sametinget er en videreføring av Norsk sameråd. Sametinget trer inn i alle funksjoner, rettigheter og plikter til Norsk sameråd. Kongen gir regler om sammenkalling av og arbeidsordningen i Sametinget. Disse regler gjelder inntil Sametinget fastsetter forretningsorden i medhold av § 2-14.

Sametinget overtar alle oppgaver, rettigheter og plikter fra Norsk sameråd. Kongen bestemmer hvordan Sametinget skal kalles sammen og fungere frem til Sametinget selv har vedtatt egne regler for dette.AI

Endret 16. juni 2023
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 1990 nr. 78 (tidligere § 3-1), 11 juni 2021 nr. 76 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1870, tidligere § 4-1).

Se ogsåSameloven § 2-14

§ 5-2

Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet Kongen bestemmer.AI

Endret 16. juni 2023
Noter (2)
  • EndringEndret ved lover 21 des 1990 nr. 78 (tidligere § 3-2), 11 juni 2021 nr. 76 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 11 juni 2021 nr. 1870, tidligere § 4-2).
  • Note 1Fra 24 feb 1989 iflg. res. 24 feb 1989 nr. 101 .

Vedlegg

Vedlegg. Samisk oversettelse

Se her for å lese loven på nordsamisk: pdf-fil

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med sameloven?

Sameloven skal bidra til at samer i Norge kan bevare og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Loven skal følge folkerettens regler om urfolk og minoriteter, inkludert ILO-konvensjon nr. 169.

Åpne § 1-1
Hvem skal velge representantene til Sametinget?

Den samiske folkegruppen skal ha et eget sameting som gjelder for hele landet. Sametinget skal velges av og blant samene.

Åpne § 1-2
Hva skal Sametinget sende til Kongen?

Sametinget skal sende en årsmelding til Kongen.

Åpne § 1-3
Hvem betaler for utgiftene kommunene har ved valg til Sametinget?

Staten betaler for de ekstra utgiftene kommuner og fylkeskommuner har i forbindelse med valg til Sametinget. Det er Kongen som bestemmer reglene for hvordan denne betalingen skal skje.

Åpne § 1-4
Er samiske språk likeverdige med norsk?

De samiske språkene og norsk er likeverdige språk. Sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk skal være likestilte med norsk.

Åpne § 1-5
Hvilket flagg er det offisielle samiske flagget?

Bestemmelsen fastslår hvilket flagg som er det offisielle samiske flagget. Sametinget har myndighet til å lage utfyllende regler for hvordan flagget skal brukes.

Åpne § 1-6
Hvilke saker kan Sametinget jobbe med?

Sametinget jobber med saker som særlig berører den samiske folkegruppe. De kan ta opp saker selv og uttale seg om disse overfor det offentlige og private. Sametinget kan også styre penger til samiske formål og gi regler for tilskudd.

Åpne § 2-1
Skal Sametinget få si sin mening i saker som gjelder deres område?

Offentlige organer bør la Sametinget uttale seg før det tas beslutninger i saker som faller innenfor Sametingets arbeidsområde.

Åpne § 2-2

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2023

  2. 2021

  3. 2020

  4. 2008

  5. 2005

  6. 2004

  7. 2002

  8. 2001

Forarbeider og bakgrunn

Lovvedtak 88 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av kjønnsnøytral tittel på fylkesmannen

Stortinget · 25. mars 2021

Innst. 296 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 11. mars 2021

Innst. 94 S (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 24. november 2020

Lovvedtak 155 (2019–2020)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i sameloven (endringer som følge av kommune- og regionreformen)

Stortinget · 16. juni 2020

Innst. 395 L (2019–2020)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 15. juni 2020

Innst. 125 S (2013–2014)Forarbeider

Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om Sametingets verksemd 2012

Stortinget · 11. februar 2014

Innst. 415 S (2012–2013)Forarbeider

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli–31. desember 2012

Stortinget · 4. juni 2013

Forskrifter med hjemmel i denne loven

9 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Sameloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.