Hopp til innhold
Lov
Nærings- og fiskeridepartementet

Lov om serveringsvirksomhet

Serveringsloven

lov/1997-06-13-55·29 paragrafer·Sist endret 1. oktober 2023·Utforsk grafen
I kraft 1998-01-01Sist endret ved lov/2009-06-19-85 fra 2023-10-01, lov/2021-05-07-34 fra 2021-06-01
Næringsrett > Hotell og servering

Formål

Lovens formål er å sikre forsvarlig drift av serveringssteder av hensyn til næringen, gjestene og samfunnet for øvrig. Loven skal bidra til å gi serveringssteder stabile og forutsigbare rammevilkår og til å hindre illojal konkurranse.

Innhold29 paragrafer

Kapittel 1. Lovens formål og virkeområde

§ 1

Lovens formål

Lovens formål er å sikre forsvarlig drift av serveringssteder av hensyn til næringen, gjestene og samfunnet for øvrig. Loven skal bidra til å gi serveringssteder stabile og forutsigbare rammevilkår og til å hindre illojal konkurranse.

Loven skal sikre at serveringssteder drives forsvarlig for gjestene, næringen og samfunnet. Målet er stabile rammevilkår og å stoppe illojal konkurranse.AI

Endret 21. juni 2019
Endringshistorikk (2)
  • 21. juni 2019Endringslov til diskrimineringsombudsloven og likestillings- og diskrimineringsloven
  • 19. juni 2009Endringslov til vaktvirksomhetsloven
§ 2

Lovens virkeområde

Loven gjelder etablering og drift av alle serveringssteder der det foregår servering av mat og/eller drikke og hvor forholdene ligger til rette for fortæring på stedet. Loven gjelder ikke for: a) servering som ikke skjer i næring, b) serveringssteder ved helseinstitusjoner, skoler og barnehager når disse må godkjennes av offentlig myndighet etter annen lov eller forskrift, og serveringen skjer i institusjonens regi, c) serveringssteder som drives av staten til bruk for ansatte og annet personell i offentlig tjeneste, og for andre som har adgang etter gjeldende bestemmelser for virksomheten, d) servering i kantine som et foretak driver etter selvkostprinsippet og som er til bruk for egne ansatte, e) servering i tog, fly og båter i rutetrafikk, f) serveringssteder på flyttbare innretninger og faste installasjoner i forbindelse med undersøkelser etter eller utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster på norsk kontinentalsokkel, g) serveringssteder som drives av lag, foreninger o l, hvor formålet med serveringen utelukkende er å skaffe inntekter til drift av laget, foreningen o l. Departementet kan i forskrift bestemme at også andre grupper serveringssteder helt eller delvis skal unntas fra loven. Departementet kan i forskrift bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen.

Loven gjelder for alle steder som selger mat og drikke som kan spises eller drikkes på stedet. Det finnes flere unntak, blant annet for servering som ikke er næringsvirksomhet, visse institusjoner, kantiner på selvkost og servering i rutetrafikk.AI

Endret 19. juni 2009
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 des 2007 nr. 133 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1710).

referert av 1 →

Kapittel 2. Tillatelse til å etablere serveringssted

§ 3

Bevilling

Den som vil gjøre seg næring av å drive serveringssted må ha serveringsbevilling gitt av kommunen. Bevilling skal gis dersom kravene i §§ 4 til 6, jf § 7, er oppfylt, og det ikke foreligger forhold som av politimessige hensyn gjør det utilrådelig at serveringsbevilling gis. Bevilling gis til den for hvis regning serveringsstedet drives. Den gjelder for det serveringssted som er nevnt i bevillingen. Kommunen kan sette som vilkår for bevillingen at krav i §§ 3 og 5 oppfylles innen en nærmere fastsatt tidsfrist.
Endret 19. juni 2009
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 des 2007 nr. 133 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1710, men nytt tredje ledd gjelder ikke for serveringssteder som før ikrafttredelsen av endringsloven ikke var omfattet av lovens virkeområde, jf. § 2).

Se ogsåServeringsloven § 4Serveringsloven § 7Serveringsloven § 5Serveringsloven § 6referert av 1 →

§ 4

Daglig leder

Serveringsstedet skal ha en daglig leder som har det reelle ansvar for den daglige drift av serveringsstedet. Daglig leder må være myndig.

Et serveringssted skal ha en daglig leder. Denne personen har det reelle ansvaret for den daglige driften og må være myndig.AI

Endret 19. juni 2009
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 des 2007 nr. 133 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1710).

referert av 5 →

§ 5

Krav om etablererprøve

Serveringsstedets daglige leder må ha gjennomført en etablererprøve. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innholdet i og gjennomføringen av etablererprøven, samt om kommunens adgang til å kreve gebyr for prøveavleggelsen.

Den daglige lederen ved et serveringssted må ha bestått en etablererprøve. Departementet bestemmer reglene for prøven og om kommunen kan ta betalt for den.AI

Endret 21. juni 2019
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 des 1999 nr. 104 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 22 des. 1999 nr. 1372), 21 des 2007 nr. 133 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1710, men kravet om etablererpøve gjelder ikke for daglig leder i virksomhet som er i drift ved ikrafttredelsen av endringsloven).

referert av 6 →1 forskrift →

§ 6

Krav til vandel

Bevillingshaver, daglig leder og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten, må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til straffelovgivningen, skatte- og avgiftslovgivningen, regnskapslovgivningen og likestillings- og diskrimineringsloven. Personer som nevnt i første punktum må heller ikke ha brutt annen lovgivning på en måte som vil være uforenlig med drift av serveringssted. Person som eier en vesentlig del av virksomheten eller av selskap som driver virksomheten eller som oppebærer en vesentlig del av dens avkastning eller i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, vil alltid anses å ha vesentlig innflytelse på virksomheten. Ved vurderingen av bevillingshavers og andre personers vandel etter første ledd kan det ikke tas hensyn til forhold som er eldre enn fem år.

De som eier eller leder et serveringssted må ha en plettfri vandel. Dette gjelder spesielt for straffe-, skatte- og avgiftslovgivning, regnskapsregler og diskrimineringsloven. Forhold som er eldre enn fem år teller ikke i vurderingen.AI

Endret 21. juni 2019
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2007 nr. 133 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1710), 21 juni 2019 nr. 57 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 776).

referert av 10 →

§ 7

Konsolidering av eierandeler

I vurderingen av om en person har vesentlig innflytelse på virksomheten, regnes vedkommendes eierandeler eller stemmer sammen med eierandeler eller stemmer som tilhører følgende personer: 1) ektefelle eller person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold, 2) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje samt søsken, 3) ektefelle til person som nevnt i nr. 2 eller person som bor i ekteskapslignende forhold sammen med person som nevnt i nr. 2.

Når det skal vurderes om noen har stor innflytelse på en serveringsvirksomhet, legges eierandeler og stemmer sammen med nærmeste familie og samboere.AI

Endret 21. juni 2019
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 des 2007 nr. 133 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1710).

referert av 6 →

§ 8

Krav til søknaden

Den som vil etablere et serveringssted skal sende skriftlig søknad til kommunen. Søknaden skal inneholde følgende opplysninger: a) navn og adresse på den for hvis regning serveringsstedet skal drives. Dersom serveringsstedet drives av en juridisk person, skal det også gis opplysninger om organisasjonsnummer og eiersammensetning, b) angivelse av det sted hvor serveringsstedet skal drives, c) navn og adresse på daglig leder og personer som etter § 6 har vesentlig innflytelse på virksomheten, d) dokumentasjon av faglige kvalifikasjoner i henhold til § 5, e) skatteattest for den for hvis regning serveringsstedet skal drives. I tillegg kan kommunen, når den finner det påkrevet, kreve fremlagt: a) leiekontrakt, b) finansieringsplan, c) driftbudsjett og d) likviditetsbudsjett. Opplysningene som nevnt i andre ledd må kreves uten ugrunnet opphold etter at kommunen har mottatt søknad om serveringsbevilling. Serveringssteder som er børsnoterte eller notert på annet regulert marked, plikter ikke å legge frem informasjon som er taushetsbelagt etter verdipapirhandelloven med forskrifter.

Den som ønsker å starte et serveringssted, må sende en skriftlig søknad til kommunen. Søknaden skal inneholde spesifikke personopplysninger, dokumentasjon på faglig kompetanse og skatteattest. Kommunen kan i tillegg be om økonomisk dokumentasjon og leiekontrakt.AI

Endret 19. juni 2009
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2007 nr. 133 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1710), 15 mars 2019 nr. 6 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 6 des 2019 nr. 1656).

Se ogsåServeringsloven § 6Serveringsloven § 5omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 9

Innhenting av uttalelser

Før søknaden avgjøres skal kommunen innhente uttalelse fra politiet om det foreligger forhold som nevnt i § 6, jf § 7, eller forhold som av politimessige hensyn gjør det utilrådelig at serveringsbevilling gis. Kommunen kan også innhente uttalelser fra andre offentlige myndigheter i sakens anledning. Kommunen kan sette tidsfrister for uttalelser fra andre offentlige myndigheter.

Kommunen skal be om en uttalelse fra politiet før de bestemmer om en søknad om serveringsbevilling skal godkjennes. Kommunen kan også be om uttalelser fra andre offentlige myndigheter og sette frister for disse svarene.AI

Endret 21. juni 2019
Endringshistorikk (2)
  • 21. juni 2019Endringslov til diskrimineringsombudsloven og likestillings- og diskrimineringsloven
  • 19. juni 2009Endringslov til vaktvirksomhetsloven

Se ogsåServeringsloven § 6Serveringsloven § 7

§ 10

Behandlingsfrist

Kommunene skal ta stilling til bevillingssøknaden så raskt som mulig og senest innen 60 dager. Kommunen skal så raskt som mulig gi søkeren et foreløpig svar med opplysning om den frist som gjelder for saksbehandlingen og om klagerett. Saksbehandlingsfristen regnes fra det tidspunkt da søkeren har gitt kommunen all nødvendig dokumentasjon. Mangler nødvendig dokumentasjon fra søkere, skal denne så snart som mulig oppfordres til å gi fullstendig dokumentasjon og opplyses om at saksbehandlingsfristen først løper fra det er gjort. Fristen kan forlenges én gang dersom sakens kompleksitet gjør det nødvendig. Fristforlengelsen skal begrunnes og skal meddeles søkeren før den opprinnelige fristen er ute. Bevilling anses ikke for gitt selv om fristen er ute.

Kommunen skal behandle søknader om serveringsbebevilling så raskt som mulig og senest innen 60 dager. Fristen starter når all dokumentasjon er levert. En frist kan forlenges én gang dersom saken er kompleks.AI

Endret 21. juni 2019
Endringshistorikk (2)
  • 21. juni 2019Endringslov til diskrimineringsombudsloven og likestillings- og diskrimineringsloven
  • 19. juni 2009Endringslov til vaktvirksomhetsloven
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 19 juni 2009 nr. 103 (ikr. 28 des 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 672).
§ 11

Opplysnings- og meldeplikt

Politiet, skatte- og avgiftsmyndighetene, tollmyndighetene, Mattilsynet, Arbeidstilsynet, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda plikter uten hinder av taushetsplikt å gi de opplysninger som kommunen anser nødvendige for behandling av saker etter denne lov. Dersom politiet, skatte- og avgiftsmyndighetene, tollmyndighetene, Mattilsynet, Arbeidstilsynet, Likestillings- og diskrimineringsombudet eller Diskrimineringsnemnda avdekker forhold som de har grunn til å anta har vesentlig betydning for bevillingsspørsmålet eller i vurderingen av om stedet bør stenges etter §§ 18 eller 19, plikter de av eget tiltak og uten hinder av taushetsplikt, å informere kommunen om dette. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om opplysnings- og meldeplikten.

Offentlige etater må gi kommunen nødvendig informasjon når kommunen behandler saker etter serveringsloven. Etaten skal også selv varsle kommunen dersom de oppdager forhold som er viktige for bevillinger eller om et sted bør stenges.AI

Endret 21. juni 2019
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2007 nr. 133 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1710), 21 juni 2019 nr. 57 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 776).

Se ogsåServeringsloven § 18Serveringsloven § 19

Kapittel 3. Krav til drift av serveringssted

§ 13

Kontroll

Kommunen kan til enhver tid kreve dokumentasjon for at kravene som fremgår av §§ 4 til 6, jf § 7, er oppfylt. Kommunen kan foreta den inspeksjon ved serveringsstedet som er nødvendig for å kontrollere at lovens krav er oppfylt, og at de opplysninger som er gitt av bevillingshaver er korrekte og fullstendige. Politiet kan foreta nødvendig inspeksjon av serveringssteder ved mistanke om lovbrudd knyttet til serveringsvirksomheten. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om utøvelse av kontroll ved serveringssteder.

Kommunen kan kreve dokumentasjon og utføre inspeksjoner på serveringssteder for å sjekke at lovens krav er fulgt. Politiet kan også inspisere ved mistanke om lovbrudd. Departementet kan fastsette nærmere regler for kontrollen.AI

Endret 21. juni 2019
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 des 2007 nr. 133 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1710).

Se ogsåServeringsloven § 4Serveringsloven § 7Serveringsloven § 6

§ 14

Melding om endringer ved serveringsstedet

Bevillingshaveren plikter uten ugrunnet opphold å sende melding til kommunen ved: a) skifte av daglig leder, b) andre endringer i den personkrets som er nevnt i § 6, jf § 7, c) innstilt drift av serveringsstedet. Melding om forhold som nevnt i bokstav a og b skal inneholde slik dokumentasjon som kreves etter § 8.

Den som har bevillingshaverplikt må gi beskjed til kommunen når det skjer endringer i ledelsen eller personkretsen, eller når serveringsstedet legger ned driften. Ved endringer i personell skal nødvendig dokumentasjon legges ved meldingen.AI

Endret 19. juni 2009
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 des 2007 nr. 133 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1710).

Se ogsåServeringsloven § 6Serveringsloven § 7Serveringsloven § 8omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 15

Åpningstider

Kommunen kan i forskrift fastsette åpningstider for de serveringsstedene som ligger i kommunen. Kommunen kan, når særlige grunner foreligger, gjøre unntak fra gjeldende åpningstidsbestemmelser for det enkelte serveringssted. Vedtak om å innskrenke åpningstidene fastsatt etter kommunale forskrifter kan tidligst tre i kraft tre måneder etter at vedtaket er truffet. Kommunen kan ved enkeltstående anledninger gi tillatelse til å lukke senere eller åpne tidligere enn til de tider som er fastsatt etter første eller andre ledd. Når en innehaver av skjenkebevilling får innvilget søknad om utvidet skjenketid ved enkeltanledninger etter alkohollovens § 4-4, innebærer dette samtidig at åpningstiden er utvidet tilsvarende. Åpningstider fastsatt etter første, andre eller fjerde ledd gjelder ikke servering ved overnattingssteder til overnattingsgjester.

Kommunen kan bestemme når serveringssteder skal være åpne gjennom lokale forskrifter. Det er mulig å få unntak eller tidsbegrenset utvidelse av åpningstidene. Reglene gjelder ikke for servering til gjester på overnattingssteder.AI

Endret 19. juni 2009
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 des 1999 nr. 104 (ikr. 1 jan 2000 iflg. res. 22 des. 1999 nr. 1372), 21 des 2007 nr. 133 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1710, men slik at gjeldende åpningstidsbestemmelser gis virkning inntil det er fastsatt kommunale forskrifter, dog ikke lenger enn ett år).

Se ogsåAlkoholloven § 4-4referert av 1 →

§ 16

Ordensvakter og bortvisning av gjester

Når politiet finner det påkrevet, skal det ved serveringssteder holdes ordensvakter i henhold til lov 5. januar 2001 nr. 1 om vaktvirksomhet. Personer som gjentagne ganger har brutt serveringsstedets ordensregler eller forstyrrer ro og orden i virksomheten, kan i særlige tilfeller nektes adgang for kortere eller lengre tid. Beslutning om bortvisning skal være skriftlig, begrunnet og angi hvor lenge utestengingen skal vare. Beslutning om bortvisning foretas av politiet.

Politiet kan kreve at serveringssteder bruker ordensvakter. Personer som forstyrrer eller bryter ordensregler kan i visse tilfeller bli bortvist av politiet. En slik beslutning skal være skriftlig, begrunnet og angi varigheten.AI

Endret 11. mai 2023 · i kraft 1. oktober 2023
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2007 nr. 133 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1710), 19 juni 2009 nr. 85 (i kraft 1 okt 2023 iflg. res. 11 mai 2023 nr. 690).

referert av 1 →

Kapittel 4. Midlertidig stenging av serveringssted, suspensjon, tilbakekalling av bevilling og straff

§ 17

Politiets adgang til midlertidig stenging av serveringssted

Politiet kan stenge et serveringssted for inntil syv dager dersom det er nødvendig: a) for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden eller når omstendighetene gir grunn til frykt for slike forstyrrelser, b) for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet, c) for å avverge eller stanse lovbrudd. Politiet skal uten ugrunnet opphold gi melding til kommunen om stenging av serveringssted.

Politiet kan stenge et serveringssted i inntil syv dager. Dette kan skje for å stoppe lovbrudd, sikre personer eller for å hindre bråk i det offentlige rom. Kommunen skal varsles etter at stengingen har skjedd.AI

Endret 19. juni 2009
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 des 2007 nr. 133 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1710).
§ 18

Suspensjon av bevilling

Kommunen kan straks sette en serveringsbevilling ut av kraft inntil videre dersom dette er nødvendig for å avverge eller stanse lovbrudd, og det er skjellig grunn til å tro at bevillingen vil bli kalt tilbake etter § 19, eller at bevillingshaveren vil bli fradømt retten til å drive serveringsstedet etter straffeloven § 56 første ledd bokstav b. Kommunen kan straks stenge et serveringssted inntil videre dersom dette er nødvendig for å stanse brudd på lovgivning som nevnt i § 6 første ledd. Slik stenging skal opphøre når forholdene som lå til grunn for stengingsvedtaket, er rettet.

Kommunen kan stenge et serveringssted eller sette bevilligen ut av kraft med umiddelbar virkning for å stoppe lovbrudd. Stengingen av serveringsstedet skal opphøre når forholdene er rettet.AI

Endret 21. juni 2019
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2007 nr. 133 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1710), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Se ogsåServeringsloven § 19Straffeloven § 56Serveringsloven § 6omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 19

Tilbakekall av serveringsbevilling

Dersom lovens krav i §§ 4 til 6, jf § 7, ikke lenger er oppfylt eller spesielle grunner i tilknytning til serveringsstedet eller driften av dette gjør det utilrådelig at serveringsstedet drives, kan kommunen tilbakekalle bevillingen etter at det er gitt varsel med rimelig frist til å rette opp forholdene. I vurderingen av om serveringsbevilling bør tilbakekalles skal det blant annet legges vekt på overtredelsens art, overtredelsens grovhet, om det foreligger gjentagelser, om noen tilknyttet serveringsstedet, jf. § 6 første ledd, kan klandres for overtredelsen og hva som er gjort for å rette opp forholdet.

Kommunen kan trekke tilbake en serveringsbevilling dersom lovens krav ikke lenger er oppfylt eller det er spesielle grunner til at driften er utilrådelig. Dette kan skje etter at det er gitt varsel med rimelig frist til å rette opp forholdene.AI

Endret 19. juni 2009
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 des 2007 nr. 133 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1710).

Se ogsåServeringsloven § 4Serveringsloven § 7Serveringsloven § 6referert av 3 →

§ 20

Politiets stenging av serveringssted

Politiet skal stenge et serveringssted som mangler serveringsbevilling eller som fortsetter å drive etter at det er fattet vedtak om suspensjon etter § 18 eller tilbakekall av bevilling etter § 19. Det samme gjelder dersom serveringsbevillingen er falt bort etter §§ 22 til 25.

Politiet skal stenge serveringssteder som ikke har serveringsbevilling. Dette gjelder også hvis bevillingen er tatt bort, suspendert eller har falt bort.AI

Endret 19. juni 2009

Se ogsåServeringsloven § 18Serveringsloven § 19Serveringsloven § 22Serveringsloven § 25

§ 21

Straff

Med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt: a) driver serveringssted uten serveringsbevilling som kreves i henhold til § 3, b) overtrer §§ 4 og 5 jf § 12, c) ikke overholder åpningstidene som er fastsatt i medhold av § 15, d) ikke oppfyller politiets pålegg i medhold av § 16 om å holde godkjent ordensvakt. e) unnlater å melde endringer til kommunen etter § 14.

Det er straffbart med bøter dersom man med vilje eller ved uaktsomhet bryter reglene for serveringsbevilling, åpningstider, ordensvakter eller meldeplikt til kommunen.AI

Endret 19. juni 2009
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 21 des 2007 nr. 133 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 21 des 2007 nr. 1710), 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

Se ogsåServeringsloven § 3Serveringsloven § 4Serveringsloven § 5Serveringsloven § 12omtalt i 1 kilde →

Kapittel 5. Overdragelse av serveringssted, konkurs, død og innstilt drift

§ 22

Overdragelse av serveringssted

Ved overdragelse av serveringssted faller serveringsbevillingen bort såfremt det ikke søkes om ny bevilling innen 30 dager etter at det ble inngått avtale om overdragelse. Overdragelse av eierandeler i selskaper som driver serveringssted likestilles med overdragelse av serveringsstedet etter første ledd dersom erververen derved blir innehaver av mer enn halvparten av samtlige eierandeler i selskapet. Dersom søknad om serveringsbevilling er sendt kommunen i samsvar med første ledd, kan driften av serveringsstedet fortsette inntil søknaden er avgjort av kommunen. Kommunen kan i særlige tilfeller gi utsettelse med innsendelse av søknad om ny bevilling.

Serveringsbevillingen bortfaller ved overdragelse av et serveringssted hvis det ikke søkes om ny bevilling innen 30 dager. Driften kan fortsette mens kommunen behandler søknaden. Kommunen kan i særlige tilfeller gi utsettelse for søknadsfristen.AI

Endret 19. juni 2009

referert av 2 →

§ 23

Bortfall av bevilling ved konkurs

Går bevillingshaver konkurs, faller serveringsbevillingen bort såfremt konkursboet ikke velger å fortsette driften av serveringsstedet. Konkursboet skal uten ugrunnet opphold melde fra til kommunen dersom det fortsetter driften. Kravene i §§ 5 og 6 gjelder ikke i den perioden serveringsstedet drives av konkursboet.

Hvis den som har serveringsbevillingen går konkurs, bortfaller bevillingen. Unntaket er dersom konkursboet velger å fortsette driften og gir beskjed til kommunen.AI

Se ogsåServeringsloven § 5Serveringsloven § 6

§ 24

Bortfall av bevilling ved død

Ved bevillingshavers død faller serveringsbevillingen bort såfremt dødsboet ikke velger å fortsette driften av serveringsstedet. Dødsboet må uten ugrunnet opphold melde fra til kommunen dersom det fortsetter driften. Dødsboet kan drive serveringsstedet videre inntil ett år etter dødsfallet. Kommunen kan gi tillatelse til fortsatt drift ut over denne fristen. Kravet i § 5 gjelder ikke i den perioden serveringsstedet drives av dødsboet. Det gjøres unntak for kravene i § 6 for forhold som var til stede før arvefallet. Ved overdragelse av serveringsstedet gjelder § 22 tilsvarende. For bevillingshavers arvinger gjøres det unntak fra kravene i § 6 for forhold som var til stede før arvefallet.

Når personen med serveringsbevillingen dør, bortfaller bevillingen med mindre dødsboet velger å drive videre. Dødsboet kan drive serveringsstedet i inntil ett år, men kan søke kommunen om lengre tid.AI

Endret 21. juni 2019

Se ogsåServeringsloven § 5Serveringsloven § 6Serveringsloven § 22

§ 25

Bortfall av bevilling ved innstilt eller manglende drift

Dersom serveringsstedet er ute av drift i mer enn ett år, faller serveringsbevillingen bort. Det samme gjelder dersom serveringsstedet ikke er kommet i drift ett år etter at bevillingen ble gitt.

En serveringsbevilling blir slettet hvis serveringsstedet har vært ute av drift i over ett år. Det samme skjer hvis stedet ikke har startet opp innen ett år etter at bevillingen ble gitt.AI

Endret 21. juni 2019

referert av 1 →

Kapittel 6. Forskjellige bestemmelser

§ 26

Tilbakeholdsrett

Serveringsstedet har tilbakeholdsrett i gjenstander en gjest har med seg når gjesten ikke gjør opp for seg eller stiller fullgod sikkerhet for den sum gjesten skylder. Dersom gjelden ikke blir gjort opp innen 60 dager, skal serveringsstedet overlate de tilbakeholdte gjenstander til politiet. Politiet følger reglene i lov av 29. mai 1953 nr. 3 om hittegods så langt disse passer.

Et serveringssted kan beholde ting en gjest har med seg dersom gjesten ikke betaler eller gir sikkerhet for pengene. Hvis gjelden ikke er betalt etter 60 dager, skal tingene leveres til politiet.AI

Endret 21. juni 2019
§ 27

Klage

Kommunens vedtak etter denne lov kan påklages til statsforvalteren.

Vedtak fattet av kommunen etter serveringsloven kan påklages. Klagen sendes til statsforvalteren.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).
§ 28

Lovens ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Fra samme tidspunkt gjøres følgende endringer: – – –

Loven begynner å gjelde fra det tidspunktet kongen bestemmer. Samtidig trer bestemte endringer i kraft.AI

Endret 21. juni 2019
Noter (1)
  • Note 1Fra 1 jan 1998 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 579 .
§ 29

Overgangsbestemmelse

Loven gjelder også for den som har serveringsbevilling gitt med hjemmel i lov av 3. juni 1983 nr. 52 om overnattings- og serveringssteder (hotelloven). Vedkommende kan fortsette virksomheten uten å søke om ny bevilling fra kommunen. For den person som er styrer ved et igangværende serveringssted ved denne lovs ikrafttredelse gjøres det unntak fra kravet i § 5. For øvrig må lovens krav om gjennomført etablererprøve i § 5 være oppfylt senest seks måneder etter ikrafttredelsestidspunktet, med mindre departementet bestemmer noe annet.

Personer som allerede hadde serveringsbevilling fra den gamle hotelloven kan fortsette driften uten å søke på nytt. Styrere ved eksisterende serveringssteder får i utgangspunktet en tidsfrist for å gjennomføre etablererprøven.AI

Endret 21. desember 2007
Noter (2)
  • Note 1Inkurie: Opphevet.
  • Note 21 jan 1998 iflg. res. 13 juni 1997 nr. 579 .

Se ogsåServeringsloven § 5

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med serveringsloven?

Loven skal sikre at serveringssteder drives forsvarlig for gjestene, næringen og samfunnet. Målet er stabile rammevilkår og å stoppe illojal konkurranse.

Åpne § 1
Hvilke steder gjelder serveringsloven for?

Loven gjelder for alle steder som selger mat og drikke som kan spises eller drikkes på stedet. Det finnes flere unntak, blant annet for servering som ikke er næringsvirksomhet, visse institusjoner, kantiner på selvkost og servering i rutetrafikk.

Åpne § 2
Må et serveringssted ha en daglig leder?

Et serveringssted skal ha en daglig leder. Denne personen har det reelle ansvaret for den daglige driften og må være myndig.

Åpne § 4
Må den daglige lederen ha tatt en etablererprøve?

Den daglige lederen ved et serveringssted må ha bestått en etablererprøve. Departementet bestemmer reglene for prøven og om kommunen kan ta betalt for den.

Åpne § 5
Hvilke krav stilles til vandel for å drive serveringssted?

De som eier eller leder et serveringssted må ha en plettfri vandel. Dette gjelder spesielt for straffe-, skatte- og avgiftslovgivning, regnskapsregler og diskrimineringsloven. Forhold som er eldre enn fem år teller ikke i vurderingen.

Åpne § 6
Blir eierandeler til ektefellen regnet sammen med mine?

Når det skal vurderes om noen har stor innflytelse på en serveringsvirksomhet, legges eierandeler og stemmer sammen med nærmeste familie og samboere.

Åpne § 7
Hvor skal søknaden om å etablere serveringssted sendes?

Den som ønsker å starte et serveringssted, må sende en skriftlig søknad til kommunen. Søknaden skal inneholde spesifikke personopplysninger, dokumentasjon på faglig kompetanse og skatteattest. Kommunen kan i tillegg be om økonomisk dokumentasjon og leiekontrakt.

Åpne § 8
Må kommunen høre med politiet før en søknad avgjøres?

Kommunen skal be om en uttalelse fra politiet før de bestemmer om en søknad om serveringsbevilling skal godkjennes. Kommunen kan også be om uttalelser fra andre offentlige myndigheter og sette frister for disse svarene.

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2023

  2. 2019

  3. 2009

  4. 2007

Forarbeider og bakgrunn

Lovvedtak 88 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av kjønnsnøytral tittel på fylkesmannen

Stortinget · 25. mars 2021

Innst. 296 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 11. mars 2021

Lovvedtak 85 (2018–2019)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i diskrimineringsombudsloven og likestillings- og diskrimineringsloven (etablering av et lavterskeltilbud for behandling av saker om seksuell trakassering og en styrking av aktivitets- og redegjørelsesplikten) – BERIKTIGET

Stortinget · 11. juni 2019

Innst. 335 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 3. juni 2019

Innst. 166 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Stortinget · 14. februar 2019

Forskrifter med hjemmel i denne loven

1 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Serveringsloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.