Hopp til innhold
Forskrift
Kunnskapsdepartementet

Forskrift til universitets- og høyskoleloven

Universitets- og høyskoleforskriften

forskrift/2024-06-28-1392·126 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 2024-08-01Kunngjort 2024-07-01Sist endret ved forskrift/2025-12-12-2609 fra 2026-01-01
Hjemmel§ 11-5Universitets- og høyskoleloven§ 12-11Universitets- og høyskoleloven§ 12-2Universitets- og høyskoleloven§ 12-3Universitets- og høyskoleloven§ 14-2Universitets- og høyskoleloven§ 15-1Universitets- og høyskoleloven§ 15-2Universitets- og høyskoleloven§ 15-3Universitets- og høyskoleloven§ 2-3Universitets- og høyskoleloven§ 2-5Universitets- og høyskoleloven§ 2-6Universitets- og høyskoleloven§ 2-8Universitets- og høyskoleloven§ 3-10Universitets- og høyskoleloven§ 3-11Universitets- og høyskoleloven§ 3-2Universitets- og høyskoleloven§ 3-5Universitets- og høyskoleloven§ 3-7Universitets- og høyskoleloven§ 3-8Universitets- og høyskoleloven§ 6-1Universitets- og høyskoleloven§ 6-2Universitets- og høyskoleloven§ 7-2Universitets- og høyskoleloven§ 7-7Universitets- og høyskoleloven§ 8-5Universitets- og høyskoleloven§ 9-10Universitets- og høyskoleloven
Innhold126 paragrafer

Kapittel 1. Krav til akkreditering, studiekvalitet mv.

IInstitusjonsakkreditering

§ 1-1

Generelle krav til institusjonsakkreditering

For å oppnå og inneha institusjonsakkreditering skal institusjonens primærvirksomhet være høyere utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid, faglig utviklingsarbeid og formidling. Institusjonen skal utføre sin forskning eller kunstneriske utviklingsarbeid og faglige utviklingsarbeid i samspill med utdanningsvirksomheten. Institusjonen skal ha en strategi for utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid. Institusjonens organisering og infrastruktur skal være tilpasset virksomheten. Institusjonen skal ha et godkjent kvalitetssystem og kvalitetsarbeid når den søker NOKUT om institusjonsakkreditering. NOKUT skal gjennomføre en helhetlig vurdering av om institusjonens strategiske mål, organisering, kvalitetsarbeid og resultater tilsier at institusjonen på en god måte kan forvalte akkrediteringsmyndigheten som institusjonsakkrediteringen gir.

For å få institusjonsakkreditering må en institusjon drive med høyere utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Institusjonen må ha en strategi, tilpasset organisering og et godkjent kvalitetssystem. NOKUT vurderer om institusjonen kan forvalte denne myndigheten.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 des 2024 nr. 3006 (i kraft 1 jan 2025).

referert av 1 →

§ 1-2

Krav til akkreditering som høyskole

For å oppnå og inneha akkreditering som høyskole skal institusjonen, i tillegg til å fylle grunnvilkåret i universitets- og høyskoleloven § 3-1 fjerde ledd, oppfylle følgende: a) Institusjonens utdanning, forskning eller kunstneriske utviklingsarbeid og faglige utviklingsarbeid skal være stabil og av høy kvalitet. b) Institusjonen skal ha en relevant kompetanseprofil, og de ansattes samlede faglige kompetanse skal være på nivå med sammenlignbare høyskoler. Institusjonen skal ha et tilstrekkelig antall ansatte i undervisnings- og forskerstillinger innenfor institusjonens faglige virksomhet. c) Institusjonen skal ha et jevnlig opptak av studenter og ha uteksaminert studenter i minst tre år. Institusjonen skal ha et tilfredsstillende antall studenter som fullfører til normert tid. d) Institusjonen skal samarbeide internasjonalt og være tilknyttet nasjonale og internasjonale nettverk innenfor høyere utdanning og forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid.

En institusjon må oppfylle visse krav til kvalitet, kompetanse og studentgjennomstrømming for å bli og være en akkreditert høyskole. Det kreves også internasjonalt samarbeid og tilknytning til faglige nettverk.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 des 2024 nr. 3006 (i kraft 1 jan 2025), endret ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 3-1

§ 1-3

Krav til akkreditering som vitenskapelig høyskole

For å oppnå og inneha akkreditering som vitenskapelig høyskole skal institusjonen, i tillegg til å fylle grunnvilkåret i universitets- og høyskoleloven § 3-1 tredje ledd, oppfylle følgende: a) Institusjonens utdanning, forskning eller kunstneriske utviklingsarbeid og faglige utviklingsarbeid skal være stabil og av høy internasjonal kvalitet. b) Institusjonen skal ha en relevant kompetanseprofil. Institusjonen skal ha et tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig kompetanse innenfor utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid, faglig utviklingsarbeid og formidling innenfor institusjonens faglige virksomhet. De ansattes samlede faglige kompetanse skal være på nivå med andre vitenskapelige høyskoler. c) Institusjonen kan tilby flere doktorgradsstudier, inkludert eventuelle fellesgrader den deltar i, hvis doktorgradsstudiene er komplementære. d) Institusjonen skal ha stabil forskerutdanning. Institusjonen skal over en periode på fem år ha tatt opp minst 15 doktorgradskandidater og i gjennomsnitt ha uteksaminert minst fem doktorgradskandidater per år i tre år. e) Institusjonen skal alene ha akkreditering for studietilbud på både lavere og høyere grads nivå innenfor doktorgradenes fagområde. Institusjonen skal jevnlig ha tatt opp og uteksaminert studenter på disse studietilbudene. Institusjonen skal ha et tilfredsstillende antall studenter som fullfører til normert tid. f) Institusjonen skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale nettverk, prosjekter og samarbeid innenfor høyere utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid. Institusjonen skal delta aktivt i nasjonalt samarbeid om doktorgradsutdanning.

En institusjon må oppfylle bestemte krav til faglig kvalitet, ansattes kompetanse og forskerutdanning for å bli akkreditert som vitenskapelig høyskole. Dette inkluderer krav til samarbeid, studentgjennomstrømming og utdanning på flere nivåer.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 des 2024 nr. 3006 (i kraft 1 jan 2025), endret ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 3-1

§ 1-4

Krav til akkreditering som universitet

For å oppnå og inneha akkreditering som universitet skal institusjonen, i tillegg til å fylle grunnvilkåret i universitets- og høyskoleloven § 3-1 andre ledd, oppfylle følgende: a) Institusjonens utdanning, forskning eller kunstneriske utviklingsarbeid og faglige utviklingsarbeid skal være stabil og av høy internasjonal kvalitet. b) Institusjonen skal ha en relevant kompetanseprofil. Institusjonen skal ha et tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig kompetanse innenfor utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid, faglig utviklingsarbeid og formidling innenfor institusjonens faglige virksomhet. De ansattes samlede faglige kompetanse skal være på nivå med sammenlignbare fagområder ved andre universiteter. c) Institusjonenes studietilbud skal være innenfor doktorgradenes fagområde, og de fleste studentene skal være knyttet til disse. Institusjonen kan ha enkelte studietilbud utenfor doktorgradsområdene dersom de støtter opp under eller har nær tilknytning til studietilbudene innenfor doktorgradsområdene, eller det er særlige grunner til ha slike tilbud. d) Institusjonen skal ha stabil forskerutdanning. Institusjonen skal over en periode på fem år ha tatt opp minst 15 doktorgradskandidater og i gjennomsnitt ha uteksaminert minst fem doktorgradskandidater per år i tre år. e) Institusjonen skal alene ha akkreditering for studietilbud på både lavere og høyere grads nivå innenfor doktorgradsområdene. Institusjonen skal jevnlig ha tatt opp og uteksaminert studenter på disse studietilbudene. Institusjonen skal ha et tilfredsstillende antall studenter som fullfører til normert tid. f) Institusjonen skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale nettverk, prosjekter og samarbeid innenfor høyere utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid. Institusjonen skal delta aktivt i nasjonale samarbeid om doktorgradsutdanning.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 des 2024 nr. 3006 (i kraft 1 jan 2025), endret ved forskrifter 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025), 12 des 2025 nr. 2609 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 3-1

§ 1-5

Forenklet prosedyre for vitenskapelige høyskoler som søker om akkreditering som universitet

Vitenskapelige høyskoler som søker om akkreditering som universitet, skal få søknaden behandlet etter en forenklet prosedyre. NOKUT skal vurdere en søknad etter forenklet prosedyre basert på institusjonens redegjørelse for oppfyllelse av kravene til akkreditering som universitet. Institusjonen skal i utgangspunktet kun dokumentere oppfyllelse av krav som er nye i forhold til kravene til akkreditering som vitenskapelig høyskole, samt krav til høy internasjonal kvalitet. NOKUT kan etterspørre annen dokumentasjon hvis NOKUT finner at det er nødvendig å foreta ytterlige vurderinger. NOKUT skal foreta en helhetlig vurdering etter § 1-1 sjette ledd.

Vitenskapelige høyskoler som søker om å bli universitet, får søknaden behandlet etter en forenklet prosedyre. Vurderingen baseres på en redegjørelse fra institusjonen, og det kreves i utgangspunktet kun dokumentasjon for nye krav og internasjonal kvalitet.AI

Endret 17. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 des 2024 nr. 3006 (i kraft 1 jan 2025), endret ved forskrift 12 des 2025 nr. 2609 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåUniversitets- og høyskoleforskriften § 1-1referert av 1 →

IIKvalitetssystem og kvalitetsarbeid

§ 1-6

Generelt

Ved vurdering av om systemet for å sikre og videreutvikle utdanningskvaliteten og kvalitetsarbeidet er tilfredsstillende etter denne forskriftens § 1-7 og § 1-8, skal NOKUT ta hensyn til om kvalitetssystemet og kvalitetsarbeidet er egnet, og om det bidrar til kvalitetskultur blant ansatte og studenter. Kvalitetssystemet og kvalitetsarbeidet skal være tilpasset institusjonens størrelse, faglige profil og egenart.

NOKUT skal vurdere om utdanningsinstitusjonenes systemer for kvalitet er egnede og bidrar til en god kvalitetskultur. Systemene skal være tilpasset institusjonens størrelse, faglige profil og egenart.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 des 2024 nr. 3006 (i kraft 1 jan 2025), endret ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).

Se ogsåUniversitets- og høyskoleforskriften § 1-7Universitets- og høyskoleforskriften § 1-8referert av 1 →

§ 1-7

Krav til kvalitetssystem

Institusjonen skal ha et kvalitetssystem som er skriftlig og tilgjengelig, og som gjelder for alle institusjonens studietilbud. Systemet skal minst bestå av følgende: a) beskrivelse av ansvarsforholdene, rapporteringslinjene og hvordan kvalitetsarbeidet skal gjennomføres i praksis b) institusjonens rutiner for systematisk kontroll med, og videreutvikling av, kvaliteten i studietilbudene, herunder rutiner for å sikre tilstrekkelig dokumentasjon av kvalitetsarbeidet og rutiner for å rette opp sviktende kvalitet innen rimelig tid c) beskrivelse av institusjonens arbeid med læringsmiljø, jf. universitets- og høyskoleloven § 10-1 tredje ledd d) beskrivelse av institusjonens rutiner for studentevalueringer, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-5 første ledd annet punktum.

Høyere utdanningsinstitusjoner må ha et skriftlig og tilgjengelig system for å sikre kvaliteten på alle studietilbudene sine. Dette systemet skal beskrive ansvar, rutiner for kontroll, arbeid med læringsmiljø og hvordan studentene skal evaluere studiene.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 des 2024 nr. 3006 (i kraft 1 jan 2025).

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 10-1Universitets- og høyskoleloven § 3-5referert av 1 →

§ 1-8

Krav til kvalitetsarbeid

Kvalitetsarbeidet skal være del av institusjonens strategiske arbeid. Kvalitetsarbeidet skal være forankret i institusjonens styre og ledelse på alle nivåer. Studenter og ansatte skal medvirke i kvalitetsarbeidet. Institusjonen skal sørge for å ha tilstrekkelig informasjon til å kunne vurdere kvaliteten i alle studietilbud. Institusjonen skal systematisk kontrollere at alle studietilbud til enhver tid oppfyller kravene til akkreditering. Institusjonen skal gjennomføre periodiske evalueringer av alle studietilbud som ledd i arbeidet med å videreutvikle kvaliteten. Studenter, samt representanter fra arbeids- eller samfunnsliv og eksterne fagfeller som er relevante for studietilbudet, skal bidra i evalueringene.

Utdanningsinstitusjoner skal ha et systematisk arbeid med kvalitet som styres av ledelsen og styret. Både studenter og ansatte skal delta i dette arbeidet. Alle studietilbud skal evalueres jevnlig og kontrolleres mot akkrediteringskravene.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 des 2024 nr. 3006 (i kraft 1 jan 2025).

referert av 2 →

§ 1-9

Tilsyn med kvalitetssystemer og kvalitetsarbeid

NOKUTs tilsyn med kvalitetssystemer og kvalitetsarbeid etter universitets- og høyskoleloven § 3-6 skal være periodisk, og det skal ikke gå mer enn åtte år mellom hvert tilsyn ved den enkelte institusjon.

NOKUT skal regelmessig føre tilsyn med kvalitetssystemene og kvalitetsarbeidet ved utdanningsinstitusjoner. Det skal ikke gå mer enn åtte år mellom hvert tilsyn ved den enkelte institusjon.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 des 2024 nr. 3006 (i kraft 1 jan 2025).

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 3-6 første ledd

IIIAkkreditering av studietilbud

§ 1-10

Generelle vilkår for akkreditering

Et vilkår for akkreditering av studietilbud er at kravene i universitets- og høyskoleloven med forskrifter er oppfylt. Tilbydere som søker NOKUT om akkreditering av studietilbud for første gang, skal dokumentere at de oppfyller følgende vilkår: a) institusjonens organisasjonsform og styringsordning jf. loven kapittel 4 og 5 b) institusjonens interne system for å sikre og videreutvikle utdanningskvaliteten jf. loven § 3-5 og denne forskriften §§ 1-6 til 1-8. c) fagområdet tilknyttet studietilbudet, og dets forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglige utviklingsarbeid jf. loven § 2-1 bokstav a og b d) institusjonens arbeid med kompetansevurdering ved ansettelse i undervisnings- og forskningsstillinger jf. denne forskriften kapittel 3 e) institusjonens forskrifter og reglement som regulerer studentenes rettigheter og plikter f) læringsmiljøutvalg i samsvar med loven § 10-10 og nemnder for studentsaker i samsvar med loven § 14-1 g) institusjonens tilrettelegging for studentorganer jf. loven § 10-11 h) studentenes tilgang til et studentombud jf. loven § 10-8.

For å få godkjent et studietilbud må kravene i lov og forskrift være oppfylt. De som søker om dette for første gang, må dokumentere alt fra organisering og kvalitetssikring til studentenes rettigheter og tilgang til studentombud.AI

Endret 17. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (2)
  • 17. desember 2025Endr. i universitets- og høyskoleforskriften
  • 7. juli 2025Forskrift om endring i universitets- og høyskoleforskriften og oppheving av enkelte forskrifter
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025), endret ved forskrift 12 des 2025 nr. 2609 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 3-5Universitets- og høyskoleforskriften § 1-6Universitets- og høyskoleforskriften § 1-8Universitets- og høyskoleloven § 2-11 forskrift →

§ 1-11

Krav til studietilbudet

Et studietilbud må oppfylle følgende vilkår for å bli og være akkreditert: a) Studietilbudet skal være definert og avgrenset, ha tilstrekkelig faglig bredde og et dekkende navn. b) Studietilbudet skal være faglig oppdatert og ha tydelig relevans for videre studier eller arbeidsliv. c) Læringsutbyttet skal være i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring for det aktuelle nivået. d) Studietilbudets innhold, oppbygging og progresjon skal være tilpasset læringsutbyttet. e) Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer skal være tilpasset læringsutbyttet og utformet slik at de fremmer at studentene tar en aktiv rolle i å forme læringsprosessen. f) Studietilbudets samlede arbeidsomfang skal være på 1500–1800 timer per år for heltidsstudier. g) Studietilbudet skal ha relevant kobling til forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid. h) Studietilbudets organisering og infrastruktur skal være tilpasset læringsutbyttet og stå i forhold til antallet studenter. i) Studietilbudet skal ha ordninger for internasjonalisering som er tilpasset studietilbudets nivå, omfang og egenart. Studietilbud som fører fram til en grad, skal i tillegg ha faglig relevante ordninger for internasjonal studentutveksling. j) Studietilbudet skal ha en tydelig faglig ledelse med et definert ansvar for kvalitetssikring og -utvikling av studiet. k) Informasjonen om studietilbudet skal være korrekt, vise studiets innhold, oppbygging og progresjon, herunder muligheter for studentutveksling. l) For studietilbud med praksis skal det foreligge praksisavtale mellom institusjon og praksissted.

Et studietilbud må oppfylle flere krav til faglig innhold, organisering og kvalitet for å bli og være akkreditert. Dette inkluderer krav til læringsutbytte, arbeidsomfang, kobling til forskning og informasjon til studentene.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).

1 forskrift →

§ 1-12

Generelle krav til fagmiljø

Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal ha en størrelse som står i forhold til antallet studenter og studiets egenart, være kompetansemessig stabilt over tid og ha en sammensetning som dekker fag, emner og veiledningen som inngår i studietilbudet. Minst 50 prosent av årsverkene tilknyttet studietilbudet skal utføres av ansatte i hovedstilling ved institusjonen. I de sentrale delene av studietilbudene skal det være ansatte i hovedstilling med førstestillingskompetanse. Førstestillingskompetanse innehas av ansatte i førstestilling og andre med doktorgrad. Førstestillinger er stillingene førstelektor, førsteamanuensis, dosent og professor. Fagmiljøet skal ha relevant utdanningsfaglig kompetanse i universitets- og høyskolepedagogikk og -didaktikk, samt kompetanse til å utnytte digital teknologi for å fremme læring. Institusjonen skal legge til rette for oppdatering og utvikling av fagmiljøets kompetanse. Fagmiljøet tilknyttet studietilbud som fører fram til en grad og andre studietilbud av et omfang på 60 studiepoeng eller mer, skal delta aktivt i relevante nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk. For studietilbud med obligatorisk praksis skal fagmiljøet tilknyttet studietilbudet ha relevant og oppdatert kunnskap fra praksisfeltet. Institusjonen må sikre at praksisveilederne har relevant kompetanse og erfaring fra praksisfeltet. Kravet til hovedstilling i andre ledd første punktum kan fravikes for studietilbud med et omfang på 30 studiepoeng eller mindre, dersom studietilbudet gis i samarbeid med eksterne miljøer. De eksterne miljøene må drive forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid eller faglig utviklingsarbeid på nivå med institusjonens eget fagmiljø. Institusjonen må ha et eget fagmiljø innenfor studietilbudets fagområde eller i tilstøtende fagområde og ha et helhetlig ansvar for studietilbudet.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).
§ 1-13

Særskilte krav til studietilbud på lavere grad

Fagmiljøet skal ha relevant og stabil kompetanse innenfor utdanning, faglig utviklingsarbeid og forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Innenfor studietilbudets fagområde skal minst 20 prosent av årsverkene i fagmiljøet ha førstestillingskompetanse. Fagmiljøet skal drive forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid innenfor studietilbudets fagområde. Fagmiljøet skal kunne vise til dokumenterte resultater av en kvalitet og i et omfang som er tilfredsstillende for studietilbudets innhold og nivå i samsvar med kvalifikasjonsrammeverkets nivå 6.

Fagmiljøet som tilbyr studier på lavere grad må ha stabil kompetanse innen utdanning, forskning og faglig utvikling. Minst 20 prosent av årsverkene skal ha førstestillingskompetanse. Miljøet må kunne dokumentere resultater som passer til studiets nivå.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).
§ 1-14

Særskilte krav til studietilbud på høyere grad

Fagmiljøet skal være bredt og ha relevant, stabil og høy kompetanse innenfor utdanning, faglig utviklingsarbeid og forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Innenfor studietilbudets fagområde skal minst 50 prosent av årsverkene i fagmiljøet ha førstestillingskompetanse og minst ti prosent av årsverkene ha professor- eller dosentkompetanse. For studier med obligatorisk praksis kan inntil ti prosent av årsverkene utgjøres av ansatte i delte stillinger og erstatte årsverk med førstestillingskompetanse. Slike delte stillinger kan ikke erstatte andelen årsverk med professor- eller dosentkompetanse. Fagmiljøet skal drive forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid innenfor studietilbudets fagområde. Fagmiljøet skal kunne vise til dokumenterte resultater på høyt nivå, av en kvalitet og i et omfang som er tilfredsstillende for studietilbudets innhold og nivå i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket nivå 7. Fagmiljøet skal kunne vise til resultater fra samarbeid med andre fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt.

Studietilbud på høyere grad krever et bredt fagmiljø med høy kompetanse innen utdanning, forskning og kunstnerisk utvikling. Det stilles konkrete krav til hvor stor andel av ansatte som skal ha førstestillingskompetanse og professor- eller dosentkompetanse.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).
§ 1-15

Særskilte krav til doktorgradsutdanninger

På fagområdet for doktorgradsutdanningen skal institusjonen tilby utdanning og forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid av en kvalitet og i et omfang som sikrer at doktorgradsutdanningen kan gjennomføres på høyt vitenskapelig eller kunstnerisk nivå. Institusjonen skal ha bredde i studietilbudene på lavere og høyere grads nivå innenfor fagområdet for doktorgradsutdanningen. Fagområdet for doktorgradsutdanningen skal utgjøre en vitenskapelig eller kunstnerisk helhet, og det skal være sammenheng mellom de enkelte delene studiet er satt sammen av. Doktorgradsutdanningen for ph.d.-graden skal ha et fagmiljø med høy faglig kompetanse innenfor utdanning, forskning og faglig utviklingsarbeid innenfor fagområdet for doktorgradsutdanningen. Fagmiljøet skal kunne vise til dokumenterte forskningsresultater av en kvalitet og i et omfang som er tilfredsstillende for doktorgradsutdanningens innhold og nivå i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket nivå 8. Fagmiljøet skal kunne vise til publisering på høyt, internasjonalt nivå, og til resultater fra samarbeid med andre fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Doktorgradsutdanningen for graden ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid skal ha et fagmiljø med høy faglig kompetanse innenfor utdanning, kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid innenfor fagområdet for doktorgradsutdanningen. Fagmiljøet skal kunne dokumentere omfattende kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt, internasjonalt nivå og resultater fra samarbeid med andre fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Fagmiljøet skal ha dybde og bredde innenfor alle vesentlige deler av doktorgradsutdanningen slik at doktorgradskandidatene kan delta aktivt i ulike faglige relasjoner og få innføring i ulike perspektiver. Fagmiljøet skal være stabilt og bestå av et tilstrekkelig antall ansatte med professor- og førsteamanuensiskompetanse innenfor hele bredden av studietilbudet. Fagmiljøet skal bestå av ansatte med førstestillingskompetanse innenfor doktorgradsområdet, og minst 50 prosent av årsverkene skal ha professorkompetanse. Institusjonen skal dokumentere at den har kapasitet og rekrutteringspotensial til å ta opp minst 15 stipendiater til doktorgradsutdanningen i løpet av fem år etter oppstart. Institusjonen skal i tillegg sannsynliggjøre at den over tid kan opprettholde et doktorgradsmiljø med minst 15 stipendiater. Doktorgradskandidater tilknyttet gjennom ordningene nærings-ph.d. og offentlig sektor-ph.d. kan inngå i beregningen av antallet stipendiater. Minst åtte av stipendiatene skal ha hovedarbeidsplass ved institusjonen. Samisk høgskole er unntatt fra kravet i sjuende ledd. Samisk høgskole må sikre at doktorgradskandidatene har et godt faglig miljø med høy kvalitet, blant annet gjennom forpliktende samarbeid med andre institusjoner.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).
§ 1-16

Akkreditering av studietilbud som delvis foregår i utlandet

For at et studietilbud som foregår delvis i utlandet skal fylle vilkåret i universitets- og høyskoleloven § 1-2 andre ledd tredje punktum om tydelig tilknytning til virksomheten i Norge, må institusjonen oppfylle følgende vilkår: a) institusjonen må minst ha ett akkreditert bachelorgradsstudium som i sin helhet foregår i Norge b) minst to tredjedeler av institusjonens samlede studietilbud må foregå i Norge, og minst to tredjedeler av studentene ved institusjonen må være tilknyttet studietilbud som foregår i Norge. Studietilbud som delvis foregår i utlandet, kan akkrediteres bare dersom det er faglig forankret i forskningen eller det kunstneriske utviklingsarbeidet, undervisningen, veiledningen og fagmiljøet ved virksomheten i Norge.

For at et studium som delvis foregår i utlandet skal kunne godkjennes, må utdanningsinstitusjonen ha en sterk tilknytning til Norge. Dette krever at størstedelen av studiene og studentene er i Norge, og at det finnes minst ett fullt norsk bachelorstudium.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 1-2

§ 1-17

Akkreditering av fellesgrader

Ved akkreditering av en internasjonal fellesgrad gjelder universitets- og høyskoleloven og denne forskriftens regler for akkreditering, kvalitetssikring og krav til grader for de delene som tilbys av norske institusjoner. Ved akkreditering av fellesgrad i samarbeid mellom norske institusjoner, må institusjonene samlet oppfylle reglene. Institusjonene skal påse at samarbeidsinstitusjonene er akkreditert eller offentlig godkjent for å kunne gi høyere utdanning i samsvar med gjeldende regler i aktuelle land, og at de aktuelle studiene er akkreditert eller offentlig godkjent som høyere utdanning på fellesgradens nivå. Institusjoner som gir fellesgrader, skal inngå avtale med samarbeidende institusjoner. Samarbeidsavtalen skal regulere ansvarsforholdet mellom partene, blant annet om gradstildeling og vitnemålsutforming. Delene som fellesgraden består av, skal utgjøre en samlet helhet i samsvar med læringsutbyttet for fellesgraden. Studenter som tas opp på fellesgradsprogram, skal sikres studieopphold av et visst omfang ved samarbeidende institusjoner. Dersom et samarbeid om fellesgrad opphører, skal institusjonene inngå avtale med en annen institusjon, eller iverksette andre tiltak slik at studentene kan fullføre studiet. Slike tiltak skal godkjennes av NOKUT i de tilfellene der NOKUT har akkreditert de aktuelle studiene ved institusjonen.

Reglene forklarer hvordan internasjonale og nasjonale fellesgrader skal akkrediteres og organiseres. Institusjoner må ha avtaler om ansvar og sikre at studentene får opphold ved samarbeidspartnere. Hvis et samarbeid stopper, må det finnes løsninger slik at studentene kan fullføre.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).

referert av 1 →

§ 1-18

Europeisk tilnærming til fellesgrader – unntak fra universitets- og høyskoleloven § 3-2

Institusjoner med institusjonsakkreditering og selvakkrediteringsrett på det aktuelle nivået og fagområdet kan søke om akkreditering av internasjonale fellesgrader ved kvalitetssikringsorgan som er godkjent i det europeiske registeret over kvalitetssikringsorgan (EQAR), i samsvar med den europeiske tilnærmingen til fellesgrader vedtatt i Bologna-samarbeidet i 2015, the European Approach for Quality Assurance of Joint Programmes.

Institusjoner med rett til selvakkreditering kan søke om godkjenning av internasjonale fellesgrader. Dette kan gjøres gjennom kvalitetssikringsorganer som er godkjent i det europeiske registeret EQAR.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).

IVNOKUTs saksbehandling

§ 1-19

NOKUTs styre

NOKUTs styre er vedtaksført for behandling av saker etter denne forskriften når lederen eller lederens stedfortreder og fire andre medlemmer er til stede. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende.

Denne regelen bestemmer når styret i NOKUT kan ta beslutninger og hvordan stemmer teller. Det kreves at lederen eller stedfortrederen og fire andre medlemmer er til stede. Hvis stemmene er likt fordelt, avgjør lederens stemme saken.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).
§ 1-20

Søknad om akkreditering

NOKUT utarbeider retningslinjer for utformingen og behandlingen av søknader om akkreditering av institusjoner og studietilbud etter universitets- og høyskoleloven kapittel 3. For å effektivisere saksbehandlingen kan NOKUT fastsette søknadsfrister. For studietilbud en institusjon ikke selv har fullmakt til å etablere, bestemmer NOKUT hvilke endringer som institusjonen skal forelegge NOKUT.

NOKUT lager reglene for hvordan man søker om akkreditering av utdanningsinstitusjoner og studier. De kan også bestemme frister for når søknadene må være inne. For studier institusjonen ikke kan starte selv, bestemmer NOKUT hvilke endringer som må rapporteres.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).
§ 1-21

Oppnevning av sakkyndige

NOKUT skal oppnevne sakkyndige for å gjennomføre evaluering ved: a) akkreditering av institusjoner og studietilbud etter universitets- og høyskoleloven § 3-3 b) tilsyn med institusjonenes kvalitetsarbeid etter loven § 3-6 første ledd c) tilsyn med at institusjoner og studietilbud oppfyller gjeldende standarder og kriterier for akkreditering etter loven § 3-6 første ledd, dersom det skal foretas faglige vurderinger. Institusjonen skal gis anledning til å kommentere NOKUTs forslag til sakkyndige før oppnevning av enkeltstående komiteer. NOKUT kan avvise behandling av en søknad uten å oppnevne sakkyndige dersom søknaden har mangler som gjør den uegnet for sakkyndig behandling. NOKUT kan avslå en søknad uten å oppnevne sakkyndige dersom søknaden klart ikke oppfyller vilkårene for akkreditering. De sakkyndige skal avgi rapport om evalueringen og gi anbefalinger til NOKUT.

NOKUT utnevner fageksperter som skal evaluere utdanningsinstitusjoner og studietilbud. Institusjonene kan uttale seg om forslagene til hvem som skal være sakkyndige i enkelte komiteer. De sakkyndige skriver en rapport med anbefalinger til NOKUT.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 3-3Universitets- og høyskoleloven § 3-6 første ledd

§ 1-22

Sakkyndiges kompetanse

Ved akkreditering av studietilbud på lavere og høyere grad skal den sakkyndige komiteen samlet ha kompetanse i og erfaring fra gjennomføring av relevante studietilbud. I tillegg skal komiteen ha slik kompetanse: a) minst én skal ha formell kompetanse på et høyere nivå enn det studietilbudet som skal akkrediteres b) minst én skal ha relevant internasjonal kompetanse ved vurdering av studietilbud på mastergradsnivå c) en skal være student. Ved akkreditering av studietilbud på doktorgradsnivå og tilsyn med akkrediterte studietilbud på alle nivå skal den sakkyndige komiteen samlet ha kompetanse i og erfaring fra gjennomføring av relevante studietilbud. I tillegg skal komiteen ha slik kompetanse: a) minst én skal ha formell kompetanse på et høyere nivå enn det aktuelle studietilbudet. For doktorgradsnivå skal minst én ha professorkompetanse b) minst én skal ha relevant internasjonal kompetanse ved vurdering av studietilbud på mastergradsnivå og doktorgradsnivå c) én skal være student. For doktorgradsnivået skal én være doktorgradskandidat. Ved akkreditering av institusjoner og tilsyn med akkrediterte institusjoner skal den sakkyndige komiteen samlet ha slik kompetanse: a) minst én skal ha erfaring fra ledelse ved en høyere utdanningsinstitusjon minst på nivå med den kategorien akkrediteringen gjelder b) minst én skal ha tilknytning til relevant utenlandsk institusjon c) minst én skal ha relevant kompetanse fra samfunns- eller arbeidslivet d) én skal være student og ha erfaring fra institusjonsstyre, andre sentrale tillitsverv eller arbeid innen studentdemokratiet e) minst én skal ha førstestillingskompetanse ved akkreditering av høyskole f) minst én skal ha professor- eller dosentkompetanse ved akkreditering av universitet og vitenskapelig høyskole. Ved NOKUTs tilsyn med institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid skal den sakkyndige komiteen ha slik kompetanse: a) alle skal ha erfaring fra kvalitetsarbeid eller tilsyn med institusjonenes kvalitetsarbeid b) minst én skal ha erfaring fra ledelse ved en høyere utdanningsinstitusjon c) minst én skal ha tilknytning til relevant utenlandsk institusjon d) én skal være student og ha erfaring fra institusjonsstyre, andre sentrale tillitsverv eller arbeid innen studentdemokratiet e) minst én skal ha professor- eller dosentkompetanse.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).
§ 1-23

Tilsyn

Dersom NOKUT etter tilsyn finner at vilkårene for akkreditering ikke er oppfylt og fatter vedtak om å trekke tilbake akkrediteringen av et studietilbud, skal institusjonen iverksette tiltak som gjør det mulig for studentene å fullføre studiet. Tiltakene skal godkjennes av NOKUT.

Hvis NOKUT trekker tilbake akkrediteringen av et studietilbud etter et tilsyn, må utdanningsinstitusjonen sørge for at studentene får fullført studiet. Tiltakene som settes inn må godkjennes av NOKUT.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).
§ 1-24

Informasjonsplikt

NOKUT kan kreve at institusjonene sender inn oppdaterte opplysninger om institusjonen, blant annet om akkrediterte studietilbud.

NOKUT har rett til å be utdanningsinstitusjoner om å sende inn oppdatert informasjon. Dette gjelder blant annet opplysninger om studiene som er akkrediterte.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).

Kapittel 2. Grader og faglig godkjenning

IGenerelle bestemmelser

§ 2-1

Virkeområde for dette kapitlet

Kapittel 2 regulerer a) krav til grader og yrkesutdanninger med tilhørende beskyttet tittel som universiteter og høyskoler kan gi b) hvilke grader de enkelte universiteter og høyskoler har rett til å gi c) beskyttede gradstitler fra universitets- og høyskoleutdanning gitt etter tidligere ordninger d) universiteter og høyskolers faglige godkjenning av utdanning og av realkompetanse etter universitets- og høyskoleloven §§ 9-1 til 9-5.

Denne bestemmelsen bestemmer hva kapittel 2 i forskriften handler om. Det gjelder krav til grader og yrkesutdanninger, hvem som kan gi dem, og hvordan utdanning og realkompetanse blir faglig godkjent.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 9-1Universitets- og høyskoleloven § 9-5

IIKrav til grader

§ 2-2

Definisjoner

I dette kapitlet menes med a) normert studietid: den tid det skal ta for en fulltidsstudent som følger normal studieprogresjon, å fullføre et studieprogram. Ett studieår på fulltid i omfang og læringsutbytte tilsvarer 60 studiepoeng, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-2 b) yrkes- eller profesjonsrettet utdanning: studier som er innrettet mot enkeltyrker eller -profesjoner, og mer generelt sektor- eller næringsrettede studier.

Bestemmelsen forklarer hva som legges til grunn for begrepene normert studietid og yrkes- eller profesjonsrettet utdanning. Den slår fast at ett studieår på fulltid tilsvarer 60 studiepoeng.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-2

§ 2-3

Vitnemål og grader

Universiteter og høyskoler kan gi vitnemål for oppnådd grad etter universitets- og høyskoleloven § 11-12 bare for grader etter loven § 3-7 og denne forskriften §§ 2-4–2-12, og som er fastsatt for den enkelte institusjon i forskriften § 2-13. På vitnemålene skal det stå aktuell gradsbetegnelse og eventuelt fagområde på norsk: -) graden høgskolekandidat i [fagområde] -) graden bachelor i [fagområde] -) graden master i [fagområde] – for utdanning etter §§ 2-6 til 2-8 -) graden [fastsatt gradsbetegnelse] for utdanninger etter §§ 2-10 og 2-11. For studieprogram som i sin helhet gis på samiske språk, kan vitnemål utstedes på samisk, med norsk oversettelse av graden og fagområdet i parentes. For studieprogram som i sin helhet gis på engelsk, kan fagområdet angis på engelsk, med norsk oversettelse av fagområdet i parentes. For internasjonale fellesgrader som gis på grunnlag av et felles studieprogram mellom to eller flere institusjoner, og som det gis ett felles vitnemål for, avtales gradsbetegnelsen og eventuelt fagområde mellom de samarbeidende institusjonene.

Universiteter og høyskoler kan utstede vitnemål for bestemte grader. Vitnemålet skal inneholde gradsbetegnelse og fagområde på norsk, men det finnes egne regler for studier på samisk, engelsk eller internasjonale fellesgrader.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Endringshistorikk (2)
  • 7. juli 2025Forskrift om endring i universitets- og høyskoleforskriften og oppheving av enkelte forskrifter
  • 16. juni 2025Forskrift om endring i forskrift til universitets- og høyskoleloven
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-12Universitets- og høyskoleloven § 3-7Universitets- og høyskoleforskriften § 2-4Universitets- og høyskoleforskriften § 2-122 forskrifter →

§ 2-4

Høgskolekandidatgrad

Høgskolekandidatgrad har normert studietid to år, 120 studiepoeng. Den skal være en helhetlig, yrkes- eller profesjonsrettet utdanning.

En høgskolekandidatgrad er en yrkes- eller profesjonsrettet utdanning. Den har en normert studietid på to år og utgjør 120 studiepoeng.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).

referert av 2 →

§ 2-5

Bachelorgrad

Bachelorgrad har normert studietid tre år, 180 studiepoeng. Dette er den ordinære bachelorgraden. Utvidet bachelorgrad har normert studietid fire år, 240 studiepoeng, og kan bare gis på disse fagområdene: a) utøvende og skapende musikk b) nautikk. I en bachelorgrad skal det inngå enten fordypning i emne eller emnegruppe på minst 80 studiepoeng innenfor et fagområde, eller helhetlig yrkes- eller profesjonsrettet utdanning på minst 120 studiepoeng.

En ordinær bachelorgrad har en studietid på tre år og 180 studiepoeng. Utvidet bachelorgrad gjelder for nautikk og utøvende og skapende musikk, med fire års studietid og 240 studiepoeng. Graden krever enten en faglig fordypning eller en yrkes- og profesjonsrettet utdanning.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).

referert av 2 →

§ 2-6

Mastergrad

Mastergrad har normert studietid to år, 120 studiepoeng. Dette er den ordinære mastergraden. Mastergradsutdanningen skal bygge på bachelorgrad eller tilsvarende, blant annet cand.mag.-grad, eller annen grad eller yrkesutdanning fra høyere utdanning av minimum tre års omfang. Mastergradsutdanningen skal omfatte selvstendig arbeid etter § 2-9 på minimum 30 studiepoeng. Institusjonen skal fastsette hvilke emner eller emnegrupper som må inngå i bachelorgraden eller tilsvarende som en mastergrad skal bygge på, eller hvilke yrkes- eller profesjonsrettede utdanninger mastergraden bygger på. Institusjonen kan fastsette rangeringsregler for kvalifiserte søkere og faglige minstekrav. Mastergradsutdanningen skal utformes slik at den kan kvalifisere for direkte opptak til doktorgradsutdanning.

En ordinær mastergrad har en studietid på to år og 120 studiepoeng. Utdanningen krever en bachelorgrad eller tilsvarende som grunnlag, og skal inneholde minst 30 studiepoeng med selvstendig arbeid. Graden skal kunne gi direkte opptak til doktorgradsutdanning.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).

Se ogsåUniversitets- og høyskoleforskriften § 2-9referert av 11 →2 forskrifter →

§ 2-7

Erfaringsbasert mastergrad

Erfaringsbasert mastergrad har normert studietid ett og et halvt år, 90 studiepoeng eller to år, 120 studiepoeng. Erfaringsbasert mastergrad skal bygge på bachelorgrad eller tilsvarende, blant annet cand.mag.-grad, eller annen grad eller yrkes- eller profesjonsutdanning fra høyere utdanning av minimum 3 års omfang, og minst 2 års relevant arbeidserfaring. Institusjonen fastsetter hva som er relevant arbeidserfaring for opptak. En erfaringsbasert mastergradsutdanning skal omfatte et selvstendig arbeid etter § 2-9 på minimum 30 studiepoeng. Institusjonen kan fastsette hvilke emner eller emnegrupper som må inngå i bachelorgraden eller tilsvarende som en mastergrad skal bygge på, eller hvilken eller hvilke yrkes- eller profesjonsrettede utdanning eller utdanninger mastergraden bygger på. Institusjonen kan fastsette rangeringsregler for kvalifiserte søkere og faglige minstekrav. Erfaringsbasert mastergrad på 90 studiepoeng kvalifiserer ikke for direkte opptak til doktorgradsutdanning. Erfaringsbasert mastergrad på 120 studiepoeng kan utformes slik at den kan kvalifisere for direkte opptak til doktorgradsutdanning.

En erfaringsbasert mastergrad krever tidligere høyere utdanning av minst tre års omfang og minst to års relevant arbeidserfaring. Utdanningen inneholder et selvstendig arbeid og har en fastsatt studietid. Noen av gradene kan gi direkte opptak til doktorgrad.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).

Se ogsåUniversitets- og høyskoleforskriften § 2-9referert av 13 →1 forskrift →

§ 2-8

Integrert mastergrad

Integrert mastergrad har normert studietid fem år, 300 studiepoeng. En integrert mastergrad er et helhetlig og sammenhengende studieprogram som omfatter både bachelor- og mastergradsnivå. En integrert mastergradsutdanning skal omfatte et selvstendig arbeid etter § 2-9 på minimum 20 studiepoeng. Utdanningen skal utformes slik at den kan kvalifisere for direkte opptak til doktorgradsutdanning. Integrert mastergrad i arkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo har normert studietid fem og et halvt år, 330 studiepoeng.

En integrert mastergrad er et sammenhengende studieprogram som dekker både bachelor- og masternivå. Utdanningen skal kvalifisere for direkte opptak til doktorgradsstudier og inneholde et selvstendig arbeid.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).

Se ogsåUniversitets- og høyskoleforskriften § 2-9referert av 6 →

§ 2-9

Selvstendig arbeid i mastergrader

Med selvstendig arbeid menes en masteroppgave eller tilsvarende større arbeid, blant annet kunstnerisk eller teknologisk produkt. Det selvstendige arbeidet skal vise forståelse, refleksjon og modning. Institusjonen fastsetter nærmere regler om det selvstendige arbeidet, blant annet om omfang, vurderingsform og om arbeidet skal utføres individuelt eller av flere studenter.

Bestemmelsen forklarer hva som regnes som selvstendig arbeid i en mastergrad. Det kan være en oppgave eller et produkt som viser refleksjon og modning. Utdanningsinstitusjonen bestemmer de konkrete reglene for arbeidet.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).

referert av 4 →

§ 2-10

Særskilte mastergrader

Særskilte mastergrader har normert studietid ett år, 60 studiepoeng, eller ett og et halvt år, 90 studiepoeng. Dette gjelder mastergrader opprettet ved kongelig resolusjon før 1. juli 2002, med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler eller lov 11. juli 1986 nr. 53 om private høyskoler: -) Master of Arts, ved Universitetet i Oslo og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo -) Master of Business Administration (MBA), ved Norges handelshøyskole og Handelshøyskolen BI -) Master of International Business (MIB), ved Norges handelshøyskole -) Master of Laws (LLM), ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet -) Master of Management, ved Handelshøyskolen BI -) Master of Technology Management, ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Departementet kan i spesielle tilfeller godkjenne nye masterstudier av denne typen etter søknad.

Særskilte mastergrader har en normert studietid på enten ett år med 60 studiepoeng eller ett og et halft år med 90 studiepoeng. Dette gjelder spesifikke grader ved utvalgte utdanningsinstitusjoner, men departementet kan godkjenne nye slike studier.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).

referert av 1 →

§ 2-11

Andre høyere grader

Master i rettsvitenskap kan tilbys etter denne forskriften § 2-6 eller § 2-8. Candidata eller candidatus medicinae (cand.med.), candidata eller candidatus psychologiae (cand.psychol.) og candidata eller candidatus theologiae (cand.theol.) har normert studietid seks år, 360 studiepoeng. Candidata eller candidatus medicinae veterinariae (cand.med.vet.) har normert studietid fem og et halvt år eller seks år, begge 330 studiepoeng.

Bestemmelsen fastslår hvilke regler som gjelder for master i rettsvitenskap og definerer den normerte studietiden og mengden studiepoeng for profesjonsgrader innen medisin, psykologi, teologi og veterinærmedisin.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).

Se ogsåUniversitets- og høyskoleforskriften § 2-6Universitets- og høyskoleforskriften § 2-8referert av 3 →

§ 2-12

Doktorgrad

Philosophiae doctor (ph.d.) har normert studietid tre år. Philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid (ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid) har normert studietid tre år. Doctor philosophiae (dr. philos.) har ikke normert studietid.

Bestemmelsen fastslår den normerte studietiden for ulike doktorgrader. Ph.d. og ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid har en fastsatt tid, mens dr. philos. ikke har det.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).

referert av 1 →

§ 2-13

Institusjonenes rett til å gi grader og yrkesutdanninger med beskyttet tittel

Universiteter og høyskoler har rett til å gi de grader og yrkesutdanninger med tilhørende beskyttet tittel som er listet opp i vedlegg I.

Universiteter og høyskoler kan tildele grader og yrkesutdanninger som har en beskyttet tittel. Hvilke titler dette gjelder, står i vedlegg I.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).

referert av 2 →

§ 2-14

Beskyttede titler for grader som ikke lenger gis

Forbudet mot misbruk av gradstitler i universitets- og høyskoleloven § 3-10 første ledd andre setning gjelder for de gradstitlene som er listet opp i vedlegg II. Universiteter og høyskoler med rett til å gi mastergrad i teknologiske fag kan gi den beskyttede tittelen sivilingeniør (siv.ing.) som tilleggsbetegnelse på vitnemål. Universiteter og høyskoler med rett til å gi mastergrad i økonomiske og administrative fag kan gi den beskyttede tittelen siviløkonom (siv.øk.) som tilleggsbetegnelse på vitnemål.

Det er forbudt å misbruke visse gradstitler som ikke lenger gis. Noen utdanningsinstitusjoner kan gi titlene sivilingeniør eller siviløkonom som tilleggsbetegnelser på vitnemål for spesifikke mastergrader.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 3-10

IIIFaglig godkjenning av utdanning og av realkompetanse

§ 2-15

Realkompetanse

Realkompetanse etter universitets- og høyskoleloven § 9-2 er kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, tilegnet uavhengig av læringsarena. Realkompetanse kan oppnås gjennom formell, ikke-formell og uformell læring. Formell læring er den som skjer i utdanningssystemet, eventuelt for annet autorisasjons- eller sertifiseringsformål, ikke-formell læring er strukturert opplæring gjennom kurs og andre tilbud som ikke inngår i utdanningssystemet, mens uformell læring skjer gjennom livet på arenaer som ikke først og fremst er beregnet på strukturert læring.

Realkompetanse er kunnskap og ferdigheter man har lært uavhengig av hvor det har skjedd. Dette kan være gjennom utdanning, organiserte kurs eller erfaringer man får gjennom livet.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 9-2

§ 2-16

Unntak fra tilknytningskravet

Universiteter og høyskoler kan fastsette unntak fra tilknytningskravet i universitets- og høyskoleloven § 11-12 andre ledd på 60 studiepoeng for a) masterprogram i helse- og sosialfag som bygger på rammeplanstyrte videreutdanninger innenfor samme fagområde, slik at rammeplanstyrte videreutdanninger på samme fagområde kan godkjennes fullt ut som del av graden. b) grader som gis i samarbeid med andre norske eller utenlandske institusjoner (fellesgrader), jf. loven § 3-8 andre ledd bokstav c og denne forskriften § 1-17.

Universiteter og høyskoler kan gjøre unntak fra kravet om tilknytningspoeng for visse masterprogrammer i helse- og sosialfag. Unntaket gjelder også for fellesgrader som gis i samarbeid med andre norske eller utenlandske institusjoner.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-12Universitets- og høyskoleloven § 3-8Universitets- og høyskoleforskriften § 1-17referert av 2 →

§ 2-17

Krav ved tildeling av flere grader på delvis samme grunnlag

For å oppnå en ny grad på delvis samme grunnlag som tidligere oppnådd grad eller yrkesutdanning, må en student i tillegg til utdanningen eller kompetansen som tidligere har inngått i grunnlaget for en grad eller yrkesutdanning, og som er godkjent som del av den nye graden, avlegge minst 60 nye studiepoeng ved institusjonen som skal skrive ut vitnemålet. Den nye graden må ha en annen faglig fordypning enn tidligere grad. Institusjonen fastsetter kravene for å oppnå ny grad.

En student kan ta en ny grad basert på tidligere utdanning dersom man i tillegg fullfører minst 60 nye studiepoeng ved institusjonen som utsteder vitnemålet. Den nye graden må ha en annen faglig fordypning enn den forrige.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).

referert av 2 →

§ 2-18

Særskilte godkjenningsregler

Utdanninger som tidligere har blitt godkjent med redusert uttelling etter universitets- og høyskoleloven § 9-1 tredje ledd, skal godkjennes i samsvar med tidligere vedtak.

Utdanninger som tidligere ble godkjent med redusert uttelling, skal fortsatt godkjennes i tråd med de tidligere vedtakene.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 9-1

Kapittel 3. Undervisnings- og forskningsstillinger, rekrutteringsstillinger og innstegsstillinger

IGenerelle bestemmelser

§ 3-1

Virkeområde for dette kapitlet

Kapittel 3 fastsetter framgangsmåte og kriterier for a) ansettelse, overgang og opprykk på grunnlag av vitenskapelig eller kunstnerisk kompetanse i undervisnings- og forskningsstillinger etter universitets- og høyskoleloven § 7-2, b) ansettelse i stilling på innstegsvilkår, postdoktor, stipendiat, spesialistkandidat og vitenskapelig assistent etter universitets- og høyskoleloven § 7-6 første ledd bokstav e til i, c) ansettelse i kombinert stipendiat- og spesialistkandidatstilling organisert som dobbeltkompetanseutdanning, d) ansettelse på grunnlag av vitenskapelig eller kunstnerisk kompetanse i undervisnings- og forskningsstillinger etter særregel om ekstraerverv etter universitets- og høyskoleloven § 7-7.

Denne bestemmelsen bestemmer hvilke regler som gjelder for ansettelser, overganger og opprykk i akademiske stillinger. Det gjelder stillinger basert på vitenskapelig eller kunstnerisk kompetanse, inkludert stipendiat- og spesialistkandidatstillinger.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 7-2Universitets- og høyskoleloven § 7-6 første leddUniversitets- og høyskoleloven § 7-7

IIKvalifikasjonskrav for undervisnings- og forskningsstillinger

§ 3-2

Universitets- og høyskolelærer

For å innfri kvalifikasjonskravene til universitets- og høyskolelærer kreves minst: a) lavere grads eksamen eller tilsvarende innen relevant fagområde, b) utdanningsfaglig kompetanse jf. § 3-8, c) norskferdigheter på nivå B2 og d) relevant yrkes- eller undervisningserfaring.

Denne bestemmelsen setter kravene for å kunne jobbe som universitets- og høyskolelærer. Man må ha relevant utdanning, utdanningsfaglig kompetanse, tilstrekkelige norskkunnskaper og erfaring fra yrket eller undervisning.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025

Se ogsåUniversitets- og høyskoleforskriften § 3-8referert av 4 →

§ 3-3

Universitet- og høyskolelektor

For å innfri kvalifikasjonskravene til universitets- og høyskolelektor kreves minst: a) høyere grads eksamen eller tilsvarende innen relevant fagområde, b) utdanningsfaglig kompetanse jf. § 3-8, c) norskferdigheter på nivå B2 og d) relevant yrkes- eller undervisningserfaring.

Denne bestemmelsen fastslår kravene som må være oppfylt for å være kvalifisert som universitets- og høyskolelektor. Det kreves utdanning, pedagogisk kompetanse, språkkunnskaper og erfaring.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025

Se ogsåUniversitets- og høyskoleforskriften § 3-8referert av 2 →

§ 3-4

Førstelektor

For å innfri kvalifikasjonskravene til førstelektor kreves minst: a) høyere grads eksamen eller tilsvarende innen relevant fagområde, b) utdanningsfaglig kompetanse jf. § 3-8, c) norskferdigheter på nivå B2, d) relevant yrkes- eller undervisningserfaring og e) bidrag til faglig utviklingsarbeid på høyt nivå, i samsvar med internasjonale eller nasjonale standarder innen fagområdet/yrkesfeltet.

For å kunne jobbe som førstelektor må man ha høyere grads eksamen, utdanningsfaglig kompetanse og norskferdigheter på nivå B2. Det kreves også relevant erfaring fra yrke eller undervisning, samt bidrag til faglig utviklingsarbeid på høyt nivå.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleforskriften § 3-8

§ 3-5

Dosent

For å innfri kvalifikasjonskravene til dosent kreves minst: a) høyere grads eksamen eller tilsvarende innen relevant fagområde, b) utdanningsfaglig kompetanse jf. § 3-8, c) norskferdigheter på nivå B2, d) omfattende relevant yrkes- eller undervisningserfaring og e) vesentlige bidrag til faglig utviklingsarbeid på høyeste nivå, i samsvar med internasjonale eller nasjonale standarder innen fagområdet/yrkesfeltet.

Denne bestemmelsen fastsetter kravene man må oppfylle for å kunne bli ansatt som dosent. Det kreves blant annet høyere utdanning, utdanningsfaglig kompetanse, språkkunnskaper og relevant erfaring.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025

Se ogsåUniversitets- og høyskoleforskriften § 3-8

§ 3-6

Førsteamanuensis

For å innfri kvalifikasjonskravene til førsteamanuensis kreves minst: a) doktorgrad innen relevant fagområde, eller kompetanse på tilsvarende nivå dokumentert enten ved vitenskapelig arbeid eller kunstnerisk arbeid av samme omfang og kvalitet, b) utdanningsfaglig kompetanse jf. § 3-8 og c) norskferdigheter på nivå B2.

For å bli ansatt som førsteamanuensis må man ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innen et relevant fag. Det kreves også utdanningsfaglig kompetanse og norskkunnskaper på nivå B2.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025

Se ogsåUniversitets- og høyskoleforskriften § 3-8referert av 4 →

§ 3-7

Professor

For å innfri kvalifikasjonskravene til professor kreves minst: a) doktorgrad innen relevant fagområde, eller kompetanse på tilsvarende nivå dokumentert enten ved vitenskapelig arbeid eller kunstnerisk arbeid av samme omfang og kvalitet, b) utdanningsfaglig kompetanse jf. § 3-8, c) norskferdigheter på nivå B2 og d) vesentlige bidrag til forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå, i samsvar med internasjonale eller nasjonale standarder innen fagområdet.

For å bli professor må man ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse, samt utdanningsfaglig kompetanse. Det kreves også norskkunnskaper på nivå B2 og betydelige bidrag til forskning eller kunstnerisk arbeid på høyeste nivå.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025

Se ogsåUniversitets- og høyskoleforskriften § 3-8referert av 8 →

§ 3-8

Utdanningsfaglig kompetanse

Universiteter og høyskoler skal fastsette nærmere krav til den utdanningsfaglige kompetansen. Kravene skal tilpasses hver stillingskategori. For stillingene førstelektor, dosent, førsteamanuensis og professor skal det minimum kreves formell opplæring, kvalitetsutvikling i egen undervisning, veiledning, og vesentlige bidrag til utvikling av utdanningskvalitet. Med utdanningsfaglig kompetanse menes pedagogisk eller didaktisk kompetanse for å fremme læring, blant annet kunnskap og ferdigheter innen utvikling og gjennomføring av undervisning og veiledning på universitets- og høyskolenivå. Museumsfaglig kompetanse kan erstatte utdanningsfaglig kompetanse ved ansettelse ved universitetsmuseer. Institusjonene skal fastsette retningslinjer for hva som er relevant museumsfaglig kompetanse.

Universiteter og høyskoler bestemmer selv kravene til utdanningsfaglig kompetanse for sine ansatte. For visse stillinger er det krav om formell opplæring, veiledning og bidrag til utdanningskvalitet. Ved universitetsmuseer kan museumsfaglig kompetanse brukes i stedet.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025

referert av 6 →

§ 3-9

Unntak fra kvalifikasjonskravene ved ansettelse

Det kan gjøres unntak fra kravet om utdanningsfaglig kompetanse ved ansettelse dersom institusjonen legger til rette for at kompetansen oppnås innen to år fra ansettelsestidspunktet. Det kan gjøres unntak fra kravet om norskferdigheter på minimum nivå B2 ved ansettelse dersom institusjonen legger til rette for at kompetansen oppnås innen tre år fra ansettelsestidspunktet. Kompetanse i svensk eller dansk er likestilt med norsk. Institusjoner som er gitt et særlig ansvar for samisk forskning og høyere utdanning jf. universitets- og høyskoleloven § 2-3 andre ledd, kan erstatte kravet om norskferdigheter med et krav om ferdigheter i samisk på tilsvarende nivå. Dersom den ansatte ikke opparbeider seg påkrevd utdanningsfaglig kompetanse eller norskferdigheter innen fristen i første og andre ledd, har ikke den ansatte kompetansen som kreves for stillingen. Vedkommende kan da som hovedregel ikke utføre undervisningsoppgaver. Institusjonen skal vurdere videre tiltak. Ansatte etter regelen om ekstraerverv etter universitets- og høyskoleloven § 7-7 kan unntas fra kravet om utdanningsfaglig kompetanse og krav til norskferdigheter på minimum nivå B2.

Institusjoner kan ansette personer som mangler utdanningsfaglig kompetanse eller norskkunnskaper, så lenge kompetansen oppnås innen bestemte frister. Hvis kravene ikke oppfylles i tide, kan den ansatte som hovedregel ikke undervise.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 2-3Universitets- og høyskoleloven § 7-7

IIIKompetansevurdering ved ansettelse, overgang og opprykk i undervisnings- og forskningsstillinger

§ 3-10

Kvalifikasjons- og dokumentasjonskrav for kompetansevurdering

Universiteter og høyskoler skal fastsette kvalifikasjons- og dokumentasjonskrav for kompetansevurdering ved ansettelse, overgang og opprykk, og eventuelle krav ut over minstekravene i §§ 3-2 til 3-7. Kravene skal tilpasses stillingskategorien, og reflektere nasjonale eller internasjonale standarder for de ulike stillingskategoriene.

Universiteter og høyskoler skal bestemme hvilke krav til kvalifikasjoner og dokumentasjon som gjelder ved ansettelse, overgang og opprykk. Kravene skal passe til den aktuelle stillingen og følge nasjonale eller internasjonale standarder.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025

Se ogsåUniversitets- og høyskoleforskriften § 3-2Universitets- og høyskoleforskriften § 3-7

§ 3-11

Sakkyndig komite

Den sakkyndige komiteen skal ha minst tre medlemmer med minimum tilsvarende kompetanse som stillingskategorien det skal ansettes i eller som det søkes om overgang eller opprykk til. Minst to av medlemmene må ha kompetanse innenfor samme fagområde som søkeren. Begge kjønn skal være representert, jf. universitets- og høyskoleloven § 7-2 andre ledd. Leder av komiteen skal være ekstern. En søker som oppfyller kriteriene for universitets- og høyskolelærer i § 3-2, kan ansettes i denne stillingskategorien uten vurdering fra sakkyndig komité. En søker som oppfyller kriteriene for universitets- og høyskolelektor i § 3-3, kan ansettes i eller tildeles opprykk til denne stillingskategorien uten vurdering fra sakkyndig komité. Institusjonene kan ansette i undervisnings- og forskningsstillinger etter særregelen om ekstraerverv etter universitets- og høyskoleloven § 7-7 uten vurdering fra sakkyndig komité.

En sakkyndig komité skal vurdere søkere til visse stillinger. Komiteen skal ha minst tre medlemmer med riktig kompetanse, representere begge kjønn og ha en ekstern leder. Noen stillingskategorier krever ikke vurdering fra slik komité.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 7-2Universitets- og høyskoleforskriften § 3-2Universitets- og høyskoleforskriften § 3-3Universitets- og høyskoleloven § 7-7referert av 2 →

§ 3-12

Vurderings- og innstillingsprosessen ved ansettelse

Den sakkyndige komiteen skal vurdere søkerens kompetanse, basert på kravene i §§ 3-2 til 3-7, institusjonens kvalifikasjons- og dokumentasjonskrav og utlysningsteksten. Søkeren har rett til å få tilsendt den sakkyndige komiteens kompetansevurdering så snart den foreligger. Søkeren kan komme med innsigelser til saksbehandlingen og merknader til den sakkyndige komiteens vurdering innen en frist fastsatt av institusjonen. Fristen kan ikke være mindre enn to uker. Komiteen skal deretter gi en tilleggsuttalelse på grunnlag av merknadene. Det skal framgå av vurderingen på hvilket grunnlag og innenfor hvilket fagområde søkeren erklæres kompetent, og om vurderingen er enstemmig eller delt. Institusjonen mottar sakkyndig komités vurdering, med eventuelle innsigelser, merknader og tilleggsuttalelser. Institusjonen foretar den endelige innstillingen og ansettelsen basert på en helhetlig vurdering av søkerne.

En sakkyndig komité vurderer søkernes kompetanse basert på faste krav og utlysningen. Søkere har rett til å se denne vurderingen og kan komme med merknader som komiteen skal uttale seg om. Institusjonen tar den endelige avgjørelsen om ansettelse.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleforskriften § 3-2Universitets- og høyskoleforskriften § 3-7referert av 1 →

§ 3-13

Adgang til å søke opprykk

Disse ansatte kan søke om opprykk: a) ansatte i stillinger etter §§ 3-2 til 3-7, b) ansatte i stillinger etter universitets- og høyskoleloven § 7-6 første ledd bokstav d. Med opprykk menes at institusjonen gir en ansatt rett til å bruke en tittel som tilhører en annen stillingskategori, så sant den ansatte innfrir kvalifikasjonskravene for den aktuelle stillingskategorien. Opprykket gir ikke rett til endrede arbeidsoppgaver. Det kan søkes opprykk fra universitets- og høyskolelærer til universitets- og høyskolelektor, fra universitets- og høyskolelektor til førstelektor, fra førstelektor til dosent og fra førsteamanuensis til professor. De enkelte institusjonene kan i tillegg åpne for opprykk fra universitets- og høyskolelektor til førsteamanuensis. Søknad om opprykk kan bare framsettes ved egen institusjon og innenfor fagområdet der søkeren er ansatt. Søkere som ikke har blitt kompetansevurdert ved egen institusjon i løpet av de to siste årene, kan kreve å få vurdert sin kompetanse av en sakkyndig komité, eller av institusjonen etter § 3-11 tredje ledd. Hvis det i løpet av de siste to årene har vært utlyst en stilling ved søkerens institusjon, som er i én høyere stillingskategori enn søkeren er ansatt i og som er innen samme fagområde, kan søker først be om kompetansevurdering to år etter søknadsfristen i utlysningen. Det samme gjelder dersom søkeren har levert og deretter trukket søknaden. Den ansatte må ha minimum ett år igjen av ansettelsesperioden for å kunne søke opprykk. Institusjonen plikter å gjennomføre kompetansevurderingen dersom søknaden er levert minimum ett år før ansettelsesperioden går ut. Institusjonen har ikke plikt å sluttføre vurderingen dersom søkeren fratrer stillingen tidligere enn ett år etter at søknaden om opprykk ble levert. Retten til å søke opprykk gjelder ikke ansatte i åremål på innstegsvilkår etter universitets- og høyskoleloven § 7-6 første ledd bokstav e eller ansatte i undervisnings- og forskningsstillinger etter særregel om ekstraerverv etter universitets- og høyskoleloven § 7-7.

Se ogsåUniversitets- og høyskoleforskriften § 3-2Universitets- og høyskoleforskriften § 3-7Universitets- og høyskoleloven § 7-6 første leddUniversitets- og høyskoleforskriften § 3-11referert av 1 →

§ 3-14

Vurderings- og beslutningsprosessen ved opprykk

Den sakkyndige komiteen skal vurdere søkerens kompetanse, basert på kravene i §§ 3-3 til 3-7 og institusjonens kvalifikasjons- og dokumentasjonskrav. Søkeren har rett til å få tilsendt den sakkyndige komiteens kompetansevurdering så snart den foreligger. Søkeren kan komme med innsigelser til saksbehandlingen og merknader til den sakkyndige komiteens vurdering innen en frist fastsatt av institusjonen. Fristen kan ikke være mindre enn to uker. Komiteen skal deretter gi en tilleggsuttalelse på grunnlag av merknadene. Det skal framgå av vurderingen på hvilket grunnlag og i hvilket fagområde søkeren erklæres kompetent, og om vurderingen er enstemmig eller delt. Institusjonen mottar sakkyndige komités vurdering, med eventuelle innsigelser, merknader og tilleggsuttalelse. Dersom vurderingen er enstemmig, kan institusjonen gi opprykk. Opprykk skal gis med virkning fra tidspunktet søknaden ble innlevert. Vedtak i saker om opprykk kan ikke påklages. Blir søknaden avslått på grunn av manglende innfrielse av kvalifikasjonskrav, kan ny søknad tidligst sendes to år etter at forrige søknad ble sendt institusjonen. Institusjonene skal fastsette om de tillater bruk av kompetansevurderinger fra andre institusjoner og hvor lang tid tilbake en slik vurdering kan være utført.

En sakkyndig komité vurderer om en søker har riktig kompetanse for opprykk. Søkeren kan se vurderingen og komme med merknader før det tas en avgjørelse. Hvis vurderingen er enstemmig, kan institusjonen gi opprykk.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleforskriften § 3-3Universitets- og høyskoleforskriften § 3-7

§ 3-15

Adgang til å søke overgang

Universiteter og høyskoler kan åpne for at ansatte kan søke om overgang mellom stillingskategorier på samme nivå. Institusjonene skal fastsette retningslinjer for slike overganger. Ved overgang gjelder de samme kravene til kompetanse og kompetansevurdering som ved opprykk. En overgang gir ikke rett til endrede arbeidsoppgaver. Stillingskategorier på samme nivå er førstelektor og førsteamanuensis, og dosent og professor.

Universiteter og høyskoler kan tillate at ansatte bytter mellom stillingskategorier på samme nivå. Det kreves samme kompetansevurdering som ved opprykk, men overgangen gir ikke rett til nye arbeidsoppgaver.AI

IVAnsettelsesvilkår for rekrutteringsstillinger

§ 3-16

Ansettelse i rekrutteringsstillinger på åremål

Universiteter og høyskoler skal i fastsettelse av lengden på åremålsperioden for stillinger som nevnt i universitets- og høyskoleloven § 7-6 første ledd bokstav f til i, ta hensyn til arbeidets egenart og eventuelt tid til annet karrierefremmende arbeid. Med annet karrierefremmende arbeid menes arbeid ut over forskning og utdanning som gir relevant kunnskap og erfaring for videre karriereløp ved høyere utdannings- eller forskingsinstitusjoner eller i andre sektorer. Dersom åremålsperioden er knyttet til et prosjekt, skal den ansatte og institusjonen utarbeide en beskrivelse av prosjektet og en realistisk framdriftsplan for gjennomføring av prosjektet. Beskrivelsen av prosjektet og framdriftsplanen skal foreligge senest tre måneder etter den ansattes oppstartstidspunkt i stillingen. Den ansatte skal ha tilgang til faglig veiledning gjennom hele åremålsperioden.

Universiteter og høyskoler skal vurdere arbeidets art og tid til karrierefremmende arbeid når de bestemmer lengden på åremålsperioder. Ved prosjektstillinger kreves en prosjektbeskrivelse og framdriftsplan. Ansatte skal ha faglig veiledning i hele perioden.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 7-6 første leddreferert av 2 →

§ 3-17

Permisjoner og forlengelse av åremålsperioden

Permisjoner og redusert arbeidstid som den ansatte har krav på etter lov eller tariffavtale, og sykefravær, gir rett til forlengelse av åremålsperioden. Det samme gjelder for sentrale lederverv i organisasjoner knyttet til stillingene. Institusjonene kan gi permisjon for fravær på grunn av kortvarige vikariater i undervisnings- og forskningsstillinger og for utenlandsstipendopphold og lignende, når dette kan skje uten å redusere framdriften med maks et halvt år i postdoktorprosjektet, doktorgradsutdanningen eller spesialistutdanningen. Ansettelsesperioden skal forlenges tilsvarende. Institusjonene kan i særskilte tilfeller forlenge åremålsperioden ved uforutsette hindringer relatert til arbeidet, som ikke kan lastes den ansatte. Institusjonene kan forlenge åremålsperioden opp til den maksimale tidsrammen i universitets- og høyskoleloven § 7-6 tredje ledd dersom omfanget på annet karrierefremmende arbeid er blitt økt vesentlig etter oppstart i stillingen.

Bestemmelsen forklarer når ansettelsesperioden i forsknings- og undervisningsstillinger kan forlenges. Dette gjelder blant annet ved lovfestet permisjon, sykdom, visse lederverv eller uforutsette hindringer i arbeidet.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 7-6 første leddreferert av 3 →

§ 3-18

Postdoktor

For å bli ansatt som postdoktor kreves doktorgrad. En postdoktorstilling har som formål at den ansatte skal opparbeide seg en forskerprofil og kompetanse som gjør vedkommende kvalifisert for å søke stilling som førsteamanuensis. Stillingen kan i tillegg gi annen kompetanse med relevans for postdoktorens videre karriere. Det skal utarbeides en karriereplan for postdoktoren, som spesifiserer den kompetansen som postdoktoren skal opparbeide seg. Institusjonen har ansvar for at karriereplanen følges opp og at postdoktoren har tilgang til karriereveiledning gjennom postdoktorløpet. Dersom postdoktoren ikke allerede har utdanningsfaglig kompetanse som innfrir kravene til en stilling som førsteamanuensis, skal institusjonen tilrettelegge for at postdoktoren opparbeider seg slik kompetanse i løpet av ansettelsesperioden. Dersom den ansatte ikke har ferdigheter i norsk, svensk eller dansk på nivå A2 ved ansettelse, skal institusjonen tilby gratis norskopplæring med mål om å oppnå norskferdigheter på minimum dette nivået. Ved institusjoner som er gitt et særlig ansvar for samisk etter universitets- og høyskoleloven § 2-3 andre ledd, kan det isteden tilbys samiskopplæring.

For å jobbe som postdoktor må man ha doktorgrad. Formålet med stillingen er å bygge kompetanse for å kunne søke jobb som førsteamanuensis. Institusjonen skal sørge for en karriereplan og nødvendig språkopplæring.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Endringshistorikk (2)
  • 7. juli 2025Forskrift om endring i universitets- og høyskoleforskriften og oppheving av enkelte forskrifter
  • 16. juni 2025Forskrift om endring i forskrift til universitets- og høyskoleloven
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 16 juni 2025 nr. 1021.

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 2-3referert av 1 →

§ 3-19

Stipendiat

For å bli ansatt som stipendiat kreves opptak i et doktorgradsprogram, eller at det foreligger en forpliktende avtale om opptak. En stipendiatstilling skal føre til oppnådd doktorgrad og bidra til at den ansatte kvalifiserer seg for relevante karrierer ved høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner og andre sektorer i arbeidslivet der forskningskompetanse kreves. Minst tre årsverk av den totale åremålsperioden skal være dedikert til doktorgradsarbeid. Stillingen kan i tillegg omfatte annet karrierefremmende arbeid. Det skal utarbeides en karriereplan som spesifiserer den kompetansen som stipendiaten skal opparbeide seg. Institusjonen har ansvar for at karriereplanen følges opp og at stipendiaten har tilgang til karriereveiledning gjennom doktorgradsutdanningen. Dersom den ansatte ikke har ferdigheter i norsk, svensk eller dansk på nivå A2 ved ansettelse, skal institusjonen tilby gratis norskopplæring med mål om å oppnå norskferdigheter på minimum dette nivået. Ved institusjoner som er gitt et særlig ansvar for samisk etter universitets- og høyskoleloven § 2-3 andre ledd, kan det isteden tilbys samiskopplæring. Ved direkte overgang fra stilling som stipendiat til annen stilling, medregnes ikke tid brukt til eget doktorgradsarbeid i ansettelsestiden. Permisjoner eller forlengelse av åremålet etter § 3-17 medregnes ikke i ansettelsestiden. Tid som er brukt til annet karrierefremmende arbeid i løpet av åremålsperioden regnes sammen til en sammenhengende periode.

For å bli stipendiat må man ha opptak i et doktorgradsprogram. Stillingen skal føre til en doktorgrad og bidra til videre karriere. Det skal utarbeides en karriereplan, og institusjonen skal tilby gratis språkopplæring ved behov.AI

Endret 16. juni 2025 · i kraft 16. juni 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 16 juni 2025 nr. 1021.

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 2-3Universitets- og høyskoleforskriften § 3-17referert av 3 →

§ 3-20

Spesialistkandidat

For å bli ansatt som spesialistkandidat kreves høyere grads eksamen på fagområdet og praksis i faget. En spesialistkandidatstilling skal føre til godkjenning som spesialist på det aktuelle fagområdet. Stillingskategorien skal brukes til spesialistutdanning på fagområder der det er behov for å kvalifisere personer til stillinger som krever kompetanse både som spesialist og forsker. Ved ansettelse utover to år kan institusjonen inkludere annet karrierefremmende arbeid i stillingen.

For å bli ansatt som spesialistkandidat må man ha høyere grads eksamen og praksis i faget. Stillingen skal føre til godkjenning som spesialist og brukes der det trengs kompetanse som både spesialist og forsker.AI

referert av 1 →

§ 3-21

Vitenskapelig assistent

For å bli ansatt som vitenskapelig assistent kreves minst ett års fullført lavere grads studier eller tilsvarende. En stilling som vitenskapelig assistent skal danne grunnlag for en videre akademisk karriere, gjennom arbeidsoppgaver som gir innsikt i og erfaring med vitenskapelig eller kunstnerisk arbeid og metode. Personer som har vært ansatt som stipendiat eller har oppnådd doktorgrad kan ikke ansettes som vitenskapelig assistent.

For å jobbe som vitenskapelig assistent må man ha fullført minst ett år av lavere grads studier eller tilsvarende. Stillingen skal gi erfaring med vitenskapelig eller kunstnerisk arbeid for videre karriere. De som har vært stipendiat eller har doktorgrad kan ikke få denne stillingen.AI

§ 3-22

Dobbeltkompetanseutdanning

Personer som deltar i organisert dobbeltkompetanseutdanning, kan ansettes som stipendiat og spesialistkandidat i kombinert stilling. Dobbelkompetanseutdanning skal føre til oppnådd doktorgrad og til godkjenning som spesialist på det aktuelle fagområdet. Bestemmelsene i § 3-19 om stipendiat og § 3-20 om spesialistkandidat gjelder tilsvarende for ansatte i dobbeltkompetanseutdanning, så langt de passer. Samlet lengde for åremålsperioden og fordeling av arbeidstid på stipendiatstilling, spesialistkandidatstilling og på eventuelt annet karrierefremmende arbeid, skal gå fram av de enkelte studieprogrammene for dobbeltkompetanseutdanning.

Personer i organisert dobbeltkompetanseutdanning kan ha en kombinert stilling som stipendiat og spesialistkandidat. Utdanningen skal føre til både doktorgrad og godkjenning som spesialist. Detaljer om lengde og arbeidstid bestemmes av det enkelte studieprogrammet.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleforskriften § 3-19Universitets- og høyskoleforskriften § 3-20

VAnsettelse på innstegsvilkår

§ 3-23

Formål med ansettelse på innstegsvilkår

Formålet med ansettelse i åremålsstilling på innstegsvilkår er å legge til rette for at universiteter og høyskoler kan rekruttere særlig talentfulle kandidater til undervisnings- og forskningsstillinger. En ansatt på innstegsvilkår skal opparbeide seg kompetanse som førsteamanuensis etter § 3-6 eller som professor etter § 3-7. Dersom kvalifikasjonskravene og de øvrige vilkårene i arbeidsavtalen er innfridd ved utløpet av åremålsperioden, har den ansatte på innstegsvilkår rett til fast ansettelse.

Høyskoler og universiteter kan bruke innstegsvilkår for å rekruttere talentfulle kandidater. Formålet er at den ansatte skal oppnå kompetanse som førsteamanuensis eller professor. Oppfylles kravene i arbeidsavtalen innen perioden er ute, har den ansatte rett til fast jobb.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).

Se ogsåUniversitets- og høyskoleforskriften § 3-6Universitets- og høyskoleforskriften § 3-7referert av 1 →

§ 3-24

Ansettelsesvilkår

Stillinger på innstegsvilkår skal lyses ut i samsvar med universitets- og høyskoleloven § 7-2 første ledd. Ansettelse på innstegsvilkår etter loven § 7-6 første ledd bokstav e kan skje i stilling som: a) postdoktor jf. forskriften § 3-18 første ledd, eller b) førsteamanuensis, jf. forskriften § 3-6. En person kan ansettes bare dersom det er under 5 år fra kandidaten disputerte for doktorgraden til utløpet av søknadsfristen for stillingen. Reglene om permisjon og forlengelse av åremålsperioden i § 3-17 første, tredje og fjerde ledd gjelder for innstegsstillinger.

Stillinger med innstegsvilkår skal lyses ut. Man kan ansettes som postdoktor eller førsteamanuensis dersom det er under 5 år fra doktorgraden ble disputert til søknadsfristen utløper. Regler om permisjon og forlengelse av tidsperioden gjelder også her.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 7-2Universitets- og høyskoleloven § 7-6 første leddUniversitets- og høyskoleforskriften § 3-18Universitets- og høyskoleforskriften § 3-6

§ 3-25

Arbeidsavtalen

Arbeidsavtalen skal inneholde hvilken stilling den ansatte skal ha som mål å kvalifisere seg til, og alle krav som må oppfylles for at den ansatte skal få fast ansettelse.

Arbeidsavtalen skal spesifisere hvilken stilling den ansatte skal kvalifisere seg til. Den skal også inneholde alle krav som må være oppfylt for å få fast ansettelse.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).
§ 3-26

Oppfølging og veiledning

Institusjonen skal gi den ansatte tilgang til forskningsressurser, faglig veiledning og bistand som er nødvendig for å kunne oppfylle kravene i arbeidsavtalen.

Arbeidsgiver skal sørge for at ansatte i undervisnings- og forskningsstillinger får nødvendige ressurser og faglig hjelp. Dette gjelder alt som trengs for at den ansatte skal kunne utføre oppgavene i arbeidsavtalen.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).
§ 3-27

Midtveisvurdering

Institusjonen skal gjennomføre en midtveisvurdering, hvor den ansatte skal få skriftlig veiledning om hva som eventuelt må forbedres i siste del av åremålsperioden for å oppfylle vilkårene i arbeidsavtalen. Midtveisvurderingen skal være fullført før den ansatte har vært i stillingen i fire år.

Institusjonen skal gjennomføre en midtveisvurdering av den ansatte. Den ansatte skal få skriftlig veiledning om hva som eventuelt må forbedres for å oppfylle vilkårene i arbeidsavtalen.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).
§ 3-28

Sluttvurdering

Institusjonen skal innen utløpet av åremålsperioden gjennomføre en sluttvurdering av om vilkårene i arbeidsavtalen er oppfylt. Reglene i §§ 3-11 første ledd og 3-12 gjelder. Institusjonen kan etter søknad fra den ansatte gjennomføre en tidligere sluttvurdering. Dersom den ansatte etter denne ikke oppnår fast ansettelse etter § 3-23 tredje ledd, har den ansatte rett til ny sluttvurdering, jf. første ledd.

Institusjonen skal vurdere om vilkårene i arbeidsavtalen er oppfylt før åremålsperioden er over. Den ansatte kan søke om at denne vurderingen skjer tidligere.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).

Se ogsåUniversitets- og høyskoleforskriften § 3-11Universitets- og høyskoleforskriften § 3-12Universitets- og høyskoleforskriften § 3-23

Kapittel 4. Egenbetaling

IGenerelle bestemmelser

§ 4-1

Virkeområde for dette kapitlet

Kapittel 4 regulerer universiteter og høyskolers adgang til å kreve egenbetaling for studietilbud som er rettet mot enkeltstudenter, betaling for andre utgifter knyttet til studietilbud, vederlag for eksamenskandidater uten eksamensrett, samt private institusjoners disponering av egenbetaling og statstilskudd. Den gjelder ikke studietilbud som tilbys som oppdrag.

Denne regelen bestemmer når universiteter og høyskoler kan kreve betaling fra enkeltstudenter eller for utgifter knyttet til studier og eksamen. Den regulerer også hvordan private institusjoner bruker betaling og tilskudd, men gjelder ikke oppdrag.AI

1 forskrift →

§ 4-2

Definisjoner

I dette kapitlet menes med: a) fag/emne: fag/emner er de minste studiepoenggivende enheter med faglig innhold fastsatt av universitetet eller høyskolen. b) studieprogram: studieprogram er en gitt samling fag/emner som er fastsatt i studieplan, som studenter tas opp til, og som fører fram til grads- eller yrkesutdanning. c) kurs: utdanning som ikke gir studiepoeng. d) oppdrag: omsetning av forsknings-, undervisnings- og andre tjenester mot vederlag, og som ikke er rettet mot enkeltstudenter.

Bestemmelsen forklarer hva begrepene fag, studieprogram, kurs og oppdrag betyr i forbindelse med egenbetaling. Den skiller mellom utdanning som gir studiepoeng og utdanning som ikke gjør det.AI

1 forskrift →

IIFelles bestemmelser

§ 4-3

Eksamenskandidater som ikke er tatt opp som studenter

Universiteter og høyskoler kan ta vederlag for å holde eksamen for eksamenskandidater som ikke er tatt opp som studenter til det aktuelle studieprogrammet eller faget/emnet. Vederlaget skal fastsettes ut fra institusjonens reelle merkostnader. For studieprogrammer eller fag/emner der det etter forskriften er fastsatt egenbetaling, og egenbetalingen er satt høyere enn merkostnadene omtalt i første ledd, kan vederlaget settes høyere enn merkostnadene, men oppad begrenset til størrelsen på egenbetalingen. Vederlag etter første eller andre ledd kan fastsettes for grupper av studenter. Institusjonene skal kunne dokumentere kostnader knyttet til slikt vederlag. Vederlaget skal kunngjøres i rimelig tid overfor berørte studenter.

Universiteter og høyskoler kan kreve betaling fra personer som tar eksamen uten å være studenter i faget. Prisen skal baseres på faktiske merkostnader, men kan i visse tilfeller være høyere dersom det er fastsatt egenbetaling for studiet.AI

referert av 1 →

§ 4-4

Statsborgere fra land utenfor EØS og Sveits

Følgende studenter skal være unntatt fra kravet om egenbetaling etter universitets- og høyskoleloven § 2-6: a) Studenter som er omfattet av ordningen Students at Risk (StAR) b) Studenter som studerer i Norge gjennom programmene NORPART og NORHED c) Studenter som studerer i Norge gjennom Fulbright-programmet d) Studenter som deltar i fellesgradssamarbeidet Erasmus Mundus. Universiteter og høyskoler kan gjøre unntak fra kravet om egenbetaling i universitets- og høyskoleloven § 2-6 for studenter som deltar i studieprogrammer som tilbys i samarbeid mellom norsk og utenlandsk utdanningsinstitusjon (fellesgrader). Begrensningen i bruk av statstilskudd i universitets- og høyskoleloven § 6-2 tredje ledd gjelder ikke for studentgrupper som er omfattet av første og andre ledd. Samisk høgskole kan gjøre unntak fra kravet om egenbetaling i universitets- og høyskoleloven § 2-6 for urfolksstudenter.

Enkelte studenter fra land utenfor EØS og Sveits slipper å betale studieavgift. Dette gjelder spesifikt visse utvekslingsprogrammer og samarbeidsgrader. Samisk høgskole kan også frita urfolksstudenter for betaling.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 2-6Universitets- og høyskoleloven § 6-21 forskrift →

IIIStatlige universiteter og høyskoler

§ 4-5

Om statlige institusjoners adgang til å kreve egenbetaling

Statlige universiteter og høyskoler kan ikke kreve egenbetaling fra studenter for ordinære utdanninger som fører fram til en grad eller yrkesutdanning. Kurs og emner med egenbetaling skal ikke gå på bekostning av institusjonens statlig finansierte utdannings- og forskningsvirksomhet. Statlige institusjoner skal ikke ha økonomisk fortjeneste på samarbeid med andre virksomheter om egenbetalingsfinansierte studieprogrammer eller fag/emner som de etter dette kapitlet ikke kan tilby selv. Departementet kan i særskilte tilfeller, etter søknad, godkjenne unntak fra reglene i første og tredje ledd.

Statlige universiteter og høyskoler kan ikke ta betalt for ordinære utdanninger som gir grad eller yrkesutdanning. Betalte kurs skal ikke svekke statlig finansiert utdanning eller forskning, og institusjonene skal ikke tjene penger på visse samarbeid.AI

referert av 1 →

§ 4-6

Adgang til å kreve egenbetaling for kurs og studiepoenggivende utdanning

Statlige universiteter og høyskoler kan kreve egenbetaling for kurs og fra studenter som fyller opp plasser på studieprogram eller fag/emner som er oppdragsfinansiert. For studiepoenggivende utdanningstilbud, bestående av ett eller flere emner, kan statlige institusjoner kreve egenbetaling, dersom søker har minst to års arbeidserfaring, og a) den praktiske gjennomføringen av tilbudet er særlig tilpasset for personer i arbeid, eller b) innholdet i tilbudet er særlig utviklet for personer med arbeidserfaring. Egenbetalingen kan dekke kostnadene fullt ut, eller delvis ved at institusjonen finansierer deler av kostnadene. Styret selv skal fastsette retningslinjer for godkjenning og fastsetting av egenbetaling. Styret, eller den styret delegerer til, skal godkjenne at det aktuelle kurset eller utdanningstilbudet finansieres med egenbetaling i tråd med første og andre ledd, og fastsetter hvor stor egenbetalingen skal være.

Statlige universiteter og høyskoler kan kreve egenbetaling for kurs og oppdragsfinansiert utdanning. For utdanning som gir studiepoeng kan det kreves betaling dersom søkeren har minst to års arbeidserfaring og tilbudet er tilpasset folk i jobb.AI

referert av 7 →1 forskrift →

§ 4-7

Andre utgifter knyttet til studier ved statlige institusjoner

For studieprogrammer eller fag/emner der statlige universiteter og høyskoler ikke kan kreve egenbetaling etter § 4-5 og § 4-6, kan institusjonen heller ikke kreve betaling av studenter utover reelle kostnader knyttet til læremidler. Eventuelt vederlag for vernet materiale etter opphavrettslovgivningen kan inngå i betalingsgrunnlaget. Institusjonene kan ikke ta betaling for studieinformasjon. Institusjonen kan fastsette betaling for grupper av studenter. Betalingen for grupper av studenter må ikke overstige de reelle kostnadene. Institusjonen kan kreve at studenten har egen bærbar datamaskin.

Statlige universiteter og høyskoler kan normalt ikke kreve betaling fra studenter, bortsett fra for faktiske kostnader til læremidler og vederlag for opphavsrettslig materiale. Det er ikke lov å ta betalt for studieinformasjon, og studenten kan bli pålagt å ha egen bærbar datamaskin.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleforskriften § 4-5Universitets- og høyskoleforskriften § 4-6referert av 10 →1 forskrift →

IVPrivate universiteter og høyskoler

§ 4-8

Om private institusjoners adgang til å kreve egenbetaling

Private universiteter og høyskoler kan ta egenbetaling fra studenter. Egenbetaling fra studentene skal komme studentene til gode. Beregningsgrunnlaget for egenbetalingen kan ta utgangspunkt i virksomheten som helhet over tid.

Private universiteter og høyskoler har lov til å kreve egenbetaling fra studentene. Pengene som blir betalt inn skal komme studentene til gode.AI

§ 4-9

Private institusjoner som mottar statstilskudd

Private universiteter og høyskoler som mottar statstilskudd, har ikke anledning til å ta ut overskudd eller overføre økonomiske verdier til personer eller annen virksomhet på en slik måte at statstilskudd ikke kommer studentene til gode. Det er anledning til å se institusjonens virksomhet som helhet over tid og overføre overskudd fra et år til et annet, men på en slik måte at statstilskudd kommer studentene til gode.

Private universiteter og høyskoler som får statstilskudd, kan ikke ta ut overskudd eller flytte verdier slik at pengene ikke kommer studentene til gode. Det er lov å flytte overskudd mellom ulike år, så lenge pengene fortsatt kommer studentene til gode.AI

Kapittel 5. Skriftspråk ved eksamen

§ 5-1

Skriftspråk i eksamensoppgaver

Universiteter og høyskoler skal utarbeide norskspråklige eksamensoppgaver i andre fag enn norsk på både nynorsk og bokmål. Institusjonene kan skaffe seg oversikt over studentenes ønsker om bokmål eller nynorsk på eksamen, ved bindende valg ved oppmelding til eksamen. Dersom alle studenter oppmeldt til en eksamen har valgt samme skriftspråk, gjelder ikke plikten etter første ledd.

Universiteter og høyskoler skal lage eksamensoppgaver i både bokmål og nynorsk i alle fag bortsett fra norsk. Dette gjelder ikke dersom alle studentene på eksamenen har valgt det samme skriftspråket.AI

referert av 3 →

§ 5-2

Unntak

Universiteter og høyskoler kan vedta unntak fra kravet etter § 5-1 første ledd når det er nødvendig å prøve fagspesifikke ferdigheter i nynorsk og bokmål i utdanningene. Institusjonene kan vedta unntak for bestemte enkelteksamener dersom andre særlige grunner taler for det. Unntak må vedtas senest to måneder før den aktuelle eksamenen avholdes.

Universiteter og høyskoler kan gjøre unntak fra reglene om skriftspråk ved eksamen. Dette gjelder dersom det er nødvendig for å teste faglige ferdigheter i nynorsk og bokmål, eller hvis det foreligger andre særlige grunner.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleforskriften § 5-1referert av 2 →

§ 5-3

Klage på vedtak om unntak

Studenter har rett til å klage på vedtak om unntak etter § 5-2 andre ledd. Klagefristen er tre uker fra vedtaket ble kunngjort. Klageinstans er institusjonens nemnd for studentsaker, jf. universitets- og høyskoleloven § 14-1. For øvrig gjelder reglene i forvaltningsloven kapittel VI tilsvarende.

Studenter kan klage på et vedtak om unntak når det gjelder skriftspråk ved eksamen. Klagen sendes til institusjonens nemnd for studentsaker.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleforskriften § 5-2Universitets- og høyskoleloven § 14-1

§ 5-4

Skriftspråk i eksamensoppgaver

Studenter har rett til å levere eksamensoppgaver, herunder selvstendig arbeid (bachelor- og masteroppgaver eller lignende) på norsk (nynorsk eller bokmål). Studenter ved de institusjoner som er gitt et særlig ansvar for samisk forskning og høyere utdanning, har rett til å levere eksamensoppgaver, herunder selvstendig arbeid på samisk. Institusjonene kan gjøre unntak dersom det er faglig begrunnet.

Studenter kan levere eksamensoppgaver og større oppgaver på norsk, enten bokmål eller nynorsk. Ved institusjoner med ansvar for samisk utdanning kan oppgavene leveres på samisk. Det kan gjøres unntak fra dette hvis det er faglig begrunnet.AI

Endret 17. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (2)
  • 17. desember 2025Endr. i universitets- og høyskoleforskriften
  • 7. juli 2025Forskrift om endring i universitets- og høyskoleforskriften og oppheving av enkelte forskrifter
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025), endret ved forskrift 12 des 2025 nr. 2609 (i kraft 1 jan 2026).

Kapittel 6. Politiattest

§ 6-1

Informasjon og bekreftelse

Universiteter og høyskoler skal informere om kravet om politiattest i tilknytning til studier der dette er relevant etter universitets- og høyskoleloven § 12-2. Informasjon om kravet skal stå i tilbudet om studieplass. Søkere som får tilbud om plass ved et slikt studium skal, samtidig som de godtar tilbudet om studieplass, bekrefte at de kjenner regelverket om politiattest og vil levere attesten innen fristen i § 6-2.

Universiteter og høyskoler skal informere om krav til politiattest i tilbudet om studieplass. Søkere må bekrefte at de kjenner reglene og vil levere attesten innen fristen når de takker ja til plassen.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 12-2Universitets- og høyskoleforskriften § 6-2

§ 6-2

Tidsfrister for å legge fram politiattest

Dersom et studium har klinisk undervisning eller praksis som er omfattet av universitets- og høyskoleloven § 12-2, skal universitetet eller høyskolen kreve at studentene legger fram politiattest ved opptak til studiet. Studentene skal sende politiattesten senest tre uker etter at de aksepterte tilbudet om studieplass. Institusjonen skal kreve at studentene legger fram politiattest underveis i studiet dersom det først da blir avklart at studentene skal gjennomføre slik klinisk undervisning eller praksis. Studentene skal sende politiattesten senest tre uker etter at institusjonen krevde politiattesten framlagt. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder.

Studier med klinisk undervisning eller praksis krever politiattest. Attesten må leveres innen tre uker etter tilbud om studieplass eller etter at institusjonen ber om den. Politiattesten kan ikke være eldre enn tre måneder.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 12-2referert av 3 →

§ 6-3

Konsekvenser av at politiattest ikke blir lagt fram

En student som ikke har lagt fram politiattest som fastsatt i § 6-2, har ikke rett til å delta i klinisk undervisning eller praksis. Universiteter og høyskoler kan gjøre unntak dersom årsaken er utenfor studentens kontroll. Institusjonene må varsle stedet hvor klinisk undervisning eller praksis skal gjennomføres om unntak, slik at de kan ta nødvendige forhåndsregler. Dersom kravet om politiattest følger av universitets- og høyskoleloven § 12-2 første ledd tredje punktum, kan det bare gjøres unntak etter de særlige reglene for politiattest for den bestemte typen yrkesutøvelse.

Studenter som ikke viser frem politiattest, har ikke lov til å delta i praksis eller klinisk undervisning. Utdanninginstitusjonen kan gjøre unntak hvis årsaken ligger utenfor studentens kontroll.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleforskriften § 6-2Universitets- og høyskoleloven § 12-2

§ 6-4

Institusjonens behandling av politiattest

Studenter har rett til å uttale seg før universiteter og høyskoler fatter vedtak om utestenging eller midlertidig utelukkelse. Studenter med merknad på politiattesten har ikke rett til å delta i klinisk undervisning eller praksis før institusjonen har fattet vedtak om det. Institusjonenes vedtak skal være i samsvar med de særlige reglene om politiattest som gjelder for bestemte yrker, jf. universitets- og høyskoleloven § 12-2 første ledd tredje punktum. Politiattester skal oppbevares i samsvar med politiregisterforskriften § 37-2.

Studenter kan uttale seg før det tas beslutning om utestenging eller utelukkelse. Studenter med merknad i politiattesten kan ikke delta i praksis eller klinisk undervisning før det foreligger et vedtak. Beslutninger skal følge særreglene for politiattest i bestemte yrker.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 12-2Politiregisterforskriften § 37-2

§ 6-5

Nye opplysninger etter at politiattest er utstedt

Universiteter og høyskoler kan etter politiregisterloven § 43 be om utlevering av nye eller oppdaterte opplysninger etter at politiattest er utstedt.

Universiteter og høyskoler har mulighet til å be om nye eller oppdaterte opplysninger fra politiet etter at en politiattest allerede er utstedt.AI

Se ogsåPolitiregisterloven § 43referert av 1 →

Kapittel 7. Skikkethetsvurderinger

§ 7-1

Studier underlagt krav om skikkethetsvurdering

Universiteter og høyskoler skal gjøre skikkethetsvurdering etter universitets- og høyskoleloven § 12-3, ved følgende studier: 1) barnehagelærerutdanning 2) utdanninger som tilfredsstiller kravene til å bli ansatt i undervisningsstilling i grunnskole eller videregående skole, jf. opplæringsforskrifta kapittel 12 3) audiografutdanning 4) barnevernspedagogutdanning og barnevernsfaglige masterutdanninger 5) bioingeniørutdanning 6) ergoterapeututdanning 7) farmasøytutdanninger 8) fysioterapeututdanning 9) veterinærutdanning 10) dyrepleierutdanning 11) klinisk ernæringsfysiologiutdanning (femårig integrert master og todelt studieløp organisert som bachelor- og mastergrad) 12) medisinutdanning 13) optikerutdanning 14) ortopediingeniørutdanning 15) psykologutdanning 16) radiografutdanning 17) sosionomutdanning 18) sykepleierutdanning 19) tannlegeutdanning 20) tannpleierutdanning 21) tannteknikerutdanning 22) vernepleierutdanning 23) paramedisinutdanning 24) paramedicutdanning 25) profesjonsutdanning i teologi og utdanning i praktisk teologi 26) trafikklærerutdanning 27) logopedutdanning 28) utdanninger i spesialpedagogikk 29) tolkeutdanninger 30) profesjonsrettede tegnspråkutdanninger 31) musikkterapeututdanning og masterutdanning i musikkterapi 32) utdanning i folkehelsearbeid 33) utdanning i toll, vareførsel og grensekontroll 34) dramapedagogutdanning 35) kunst- og kulturformidlerutdanning 36) kunstterapeututdanning og masterutdanning i kunstterapi 37) osteopatutdanning 38) utdanning i skolefritidspedagogikk 39) helse- og treningsfysiologiutdanning 40) utdanning i fritidspedagogikk. Institusjonene skal også gjøre skikkethetsvurderinger i master- og videreutdanninger som fører til en spesialisering, og som bygger på én eller flere av utdanningene som er nevnt i første ledd.

Enkelte studier krever at universitetet eller høyskolen gjør en skikkethetsvurdering av studenten. Dette gjelder en rekke spesifiserte profesjonsutdanninger, samt master- og videreutdanninger som fører til spesialisering innen disse fagfeltene.AI

Endret 24. juni 2026 · i kraft 1. august 2026
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 12 des 2025 nr. 2609 (i kraft 1 jan 2026, endringene i nr. 39 og 40 gjelder for utdanninger som starter opp etter 1. august 2026). Endres ved forskrift 19 juni 2026 nr. 1251 (i kraft 1 aug 2026).

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 12-3referert av 1 →

§ 7-2

Formålet med skikkethetsvurdering

Formålet med skikkethetsvurdering er å avgjøre om en student utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter eller sikkerhet til de pasienter, brukere, barnehagebarn, elever, dyr, klienter, dyreeiere eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse.

En skikkethetsvurdering skal avgjøre om en student kan utgjøre en fare for personene eller dyrene studenten møter i praksis eller i fremtidig jobb. Dette gjelder både for liv, helse, sikkerhet og rettigheter.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025

referert av 1 →

§ 7-3

Vurderingskriterier

En student er uskikket dersom ett eller flere av følgende kriterier er oppfylt på en måte som innebærer at studenten utgjør en mulig fare for dem studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse, jf. § 7-2: a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse, innlevelse og respekt for dem studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse b) studenten viser manglende vilje eller evne til å samarbeide og til å etablere tillitsforhold og kommunisere med dem studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse c) studenten misbruker rusmidler eller tilegner seg medikamenter på ulovlig vis d) studenten har problemer av en slik art at studenten fungerer svært dårlig i sine omgivelser e) studenten viser truende eller krenkende adferd i studiesituasjonen eller overfor dem studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet og kommende yrkesrolle g) studenten viser uaktsomhet og uansvarlighet som kan medføre risiko for skade på dem studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse h) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning i) studenten er ikke i stand til å utføre de yrkesmessige vurderingene og handlingene som praksis eller framtidig yrkesutøvelse krever j) studenten viser manglende vilje eller evne til å lede læringsprosesser for barn, unge og voksne i samsvar med virksomhetens mål og retningslinjer k) studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn, unge og voksne i samsvar med virksomhetens mål og retningslinjer l) studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en gruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn, unge og voksnes sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse.

Se ogsåUniversitets- og høyskoleforskriften § 7-2

§ 7-4

Informasjon til studentene

Universiteter og høyskoler har plikt til å gi tilstrekkelig og relevant informasjon om studienes innhold, inkludert om at studenter vil bli skikkethetsvurderte. Ved studiestart skal institusjonene sørge for at alle studentene får informasjon om reglene om skikkethet etter universitets- og høyskoleloven og denne forskriften.

Universiteter og høyskoler må gi studentene nok og relevant informasjon om studiene. Dette inkluderer informasjon om reglene for skikkethetsvurdering når studiene starter.AI

§ 7-5

Skikkethetsnemnd

Universiteter og høyskoler skal oppnevne en skikkethetsnemnd. Nemnda skal bestå av a) en faglig leder for avdeling eller fakultet for lærerutdanningen eller helse- eller sosialfagutdanningene, eller tilsvarende funksjon b) en faglig studieleder for lærerutdanningen eller helse- eller sosialfagutdanningene, eller tilsvarende funksjon c) to representanter fra praksisfeltet d) to faglærere e) to studentrepresentanter f) én ekstern representant med juridisk embetseksamen. Studentrepresentantene skal oppnevnes for ett år av gangen. De øvrige medlemmene skal oppnevnes for tre år av gangen. Faglig leder for avdeling eller fakultet eller tilsvarende funksjon, jf. første ledd bokstav a, skal være nemndas leder. Minst to tredjedeler av nemndas medlemmer skal være til stede ved saksbehandlingen.

Universiteter og høyskoler skal ha en skikkethetsnemnd. Reglene bestemmer hvem som skal sitte i nemnda, hvor lenge de kan sitte, og hvor mange som må være til stede for at saksbehandlingen er gyldig.AI

referert av 1 →

§ 7-6

Skikkethetsansvarlig

Universiteter og høyskoler skal oppnevne én eller flere ansatte ved institusjonen som ansvarlig for skikkethetsvurderingen. Det kan oppnevnes stedfortreder for skikkethetsansvarlig. Skikkethetsansvarlig kan være medlem av skikkethetsnemnda. Skikkethetsansvarlig innstiller til skikkethetsnemnda.

Universiteter og høyskoler må utnevne en eller flere personer som er ansvarlige for skikkethetsvurderinger. Denne personen kan ha en stedfortreder og kan også være medlem av skikkethetsnemnda. Den ansvarlige skal komme med innstillinger til nemnda.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
§ 7-7

Tvilsmelding

Tvil om en students skikkethet skal meldes skriftlig til skikkethetsansvarlig. Den som leverer tvilsmelding, regnes ikke som part i saken. Tvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet, skal ikke behandles av skikkethetsansvarlig.

Mistanke om at en student ikke er skikket skal meldes skriftlig til den skikkethetsansvarlige. Personen som sender meldingen regnes ikke som part i saken. Meldinger som er helt uten grunn skal ikke behandles.AI

§ 7-8

Behandling hos skikkethetsansvarlig

En student skal varsles skriftlig om at det er begrunnet tvil om vedkommendes skikkethet. Skikkethetsansvarlig skal innkalle studenten til vurderingssamtale, og sørge for at saken blir så godt opplyst som mulig. Fra vurderingssamtalen skal det lages skriftlig referat, som inneholder en beskrivelse av saksforholdet, eventuelle planer for utvidet oppfølging og veiledning av studenten, og andre relevante opplysninger som kom fram under samtalen. Studenten skal få tilbud om utvidet oppfølging og veiledning. Dette gjelder likevel ikke dersom det er klart at slik oppfølging og veiledning ikke er egnet til å hjelpe studenten. Skikkethetsansvarlig skal fremme saken for skikkethetsnemnda i følgende tilfeller: a) det er klart at utvidet oppfølging og veiledning ikke er egnet til å hjelpe studenten b) studenten tar ikke imot tilbud om utvidet oppfølging og veiledning eller vil ikke gjennomføre plan for utvidet oppfølging og veiledning c) utvidet oppfølging og veiledning medfører ikke nødvendig endring og utvikling hos studenten. Skikkethetsansvarlig kan vedta å utsette praksis fra tvilsmelding er mottatt til etter at utvidet veiledning er avsluttet, eller til saken er avgjort, dersom det er nødvendig for å ivareta dem studenten møter i praksis. Skikkethetsansvarlig kan innhente opplysninger om skikkethetssaker fra skikkethetsansvarlige ved andre institusjoner i den utstrekning det er nødvendig for å opplyse en sak om særskilt skikkethetsvurdering. Skikkethetsansvarlige ved andre institusjoner kan i slike tilfeller dele opplysninger med skikkethetsansvarlig ved den behandlende institusjonen uten hinder av taushetsplikt.

Hvis det er tvil om en students skikkethet, skal studenten varsles skriftlig og kalles inn til samtale. Studenten skal som hovedregel få tilbud om oppfølging og veiledning. Saken går videre til en nemnd dersom oppfølging ikke hjelper eller ikke blir gjennomført.AI

§ 7-9

Behandling i skikkethetsnemnda

Saker som fremmes for skikkethetsnemnda, skal følges av all skriftlig dokumentasjon i saken. Nemnda skal utrede saken ytterligere dersom det er nødvendig. Studenten skal varsles i god tid om tidspunkt for møte i nemnda, og gjøres kjent med sakens opplysninger. Studenten skal ha mulighet til å legge fram sine synspunkter for nemnda før saken behandles. Nemnda skal lage en innstilling til styret eller institusjonens nemnd for studentsaker med en vurdering av om studenten er skikket eller ikke, om studenten bør utestenges helt eller delvis fra det aktuelle studiet, og lengden på utestengingsperioden, og eventuelle vilkår for at studenten skal få gjenoppta studiet. Uenighet i nemnda skal begrunnes og framgå av innstillingen.

Saker om skikkethet skal behandles av en nemnd med all skriftlig dokumentasjon. Studenten skal varsles om møtet, få se opplysningene i saken og få uttale seg. Nemnda gir deretter en innstilling om studenten er skikket eller om vedkommende skal utestenges.AI

referert av 2 →

§ 7-10

Behandling i styret eller i institusjonens nemnd for studentsaker

På bakgrunn av skikkethetsnemndas innstilling kan styret selv eller institusjonens nemnd for studentsaker vedta at en student ikke er skikket etter reglene i universitets- og høyskoleloven § 12-3. Dersom en student som er funnet ikke-skikket skal utestenges fra studiet, skal det fattes særskilt vedtak om dette. Det kan i vedtaket om utestenging stilles vilkår som må være oppfylt for at studenten kan søke om å gjenoppta studiet før utestengingsperioden utløper. Vedtak om utestenging fra studiet medfører at studenten ikke kan søke eller ta imot plass ved samme studium ved andre universiteter og høyskoler i utestengingsperioden. Det skal i vedtaket opplyses om at studenten må søke nytt opptak dersom studiet skal gjenopptas etter utestengingsperioden. Dersom en student etter oppfordring ikke legger fram relevant dokumentasjon i en sak som gjelder om studenten er skikket for et yrke, skal saken avgjøres på grunnlag av den dokumentasjonen som er tilgjengelig.

Styret eller nemnda for studentsaker kan vedta at en student ikke er skikket for et studium. Dette kan føre til utestenging, og det kan stilles vilkår for å gjenoppta studiene. Utestenging gjelder også for samme studium ved andre utdanningsinstitusjoner.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 12-3referert av 1 →

Kapittel 8. Felles klagenemnd

§ 8-2

Klagenemndas oppnevning og sammensetning

Klagenemnda oppnevnes av departementet. Klagenemnda skal ha sju medlemmer og skal være sammensatt slik: a) En leder og en nestleder som skal være jurister, jf. advokatloven § 67. Departementet utpeker leder og nestleder. Nestleder er vara for leder. b) Tre medlemmer med tre numeriske varamedlemmer. Medlemmene skal ha erfaring fra eller kjennskap til studieadministrativt arbeid ved universiteter og høyskoler. Av disse skal minst ett av medlemmene ha erfaring fra eller kjennskap til studieadministrativt arbeid ved privat høyskole (eller universitet), og minst ett av medlemmene skal ha erfaring fra eller kjennskap til studieadministrativt arbeid ved høyskole eller universiteter. c) To medlemmer med tre numeriske varamedlemmer som representerer studentene. Medlemmene skal oppnevnes i samsvar med forslag fra representative studentorganisasjoner. Medlemmene oppnevnes for inntil fire år, med unntak av studentrepresentantene som oppnevnes for inntil to år. Medlemmene kan gjenoppnevnes én gang. Personer som har vært varamedlemmer, kan oppnevnes i to perioder som fast medlem. Kravene i likestillings- og diskrimineringsloven § 28 første ledd skal oppfylles for studentrepresentantene og de øvrige medlemmene hver for seg.

Bestemmelsen forklarer hvem som sitter i klagenemnda og hvordan de blir valgt. Den fastslår at nemnda består av jurister, personer med erfaring fra studieadministrasjon og studentrepresentanter.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025, se endringsforskrift til endringen for overgangsregel).

Se ogsåAdvokatloven § 67Likestillings- og diskrimineringsloven § 28

§ 8-3

Vedtaksførhet og flertallskrav

Klagenemnda er vedtaksfør når minst fire medlemmer, inkludert lederen eller nestlederen og en studentrepresentant, deltar i behandlingen. Klagenemndas avgjørelser i følgende saker fattes med to tredels flertall: a) Vedtak etter § 12-1 om inndragning av dokumenter, karantenetid og utestenging b) Vedtak etter § 12-3 om at en student ikke er skikket, og om utestenging c) Vedtak etter § 12-4 om utestenging og tap av eksamensrett d) Vedtak etter 12-5 om bortvisning (etter andre ledd) og utestenging e) Vedtak etter §§ 12-6 og 12-7 om utestenging og tap av retten til å gå opp til eksamen. Klagenemndas avgjørelser i øvrige saker fattes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet har nemndas leder dobbeltstemme. Dersom nemndas leder ikke er til stede, har nestleder dobbeltstemme.

Klagenemnda må ha minst fire medlemmer til stede, inkludert leder eller nestleder og en studentrepresentant, for å kunne fatte vedtak. Noen alvorlige saker krever to tredjedels flertall, mens andre avgjøres med vanlig flertall. Ved stemmelikhet teller stemmen til leder eller nestleder dobbelt.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).

Se ogsåUniversitets- og høyskoleforskriften § 12-1Universitets- og høyskoleforskriften § 12-3

§ 8-4

Delegering i nemnda

Klagenemnda kan delegere til nemndas leder å fatte vedtak i enkle saker. Beslutningen om delegering må være enstemmig.

Klagenemnda kan gi lederen sin myndighet til å avgjøre enkle saker. For at dette skal skje, må alle i nemnda være enige.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 4 juli 2025 nr. 1452 (i kraft 1 aug 2025).

Kapittel 9. Universiteter og høyskolers behandling av personopplysninger

§ 9-1

Innhenting av personopplysninger og automatisert saksbehandling

Universiteter og høyskoler kan innhente opplysninger om navn, fødselsnummer eller d-nummer, arbeidserfaring og vitnemål og annen dokumentasjon på oppnådd kompetanse fra andre offentlige myndigheter, fra offentlige systemer for vitnemål og fra statlige, fylkeskommunale og private utdanningsinstitusjoner, når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter universitets- og høyskoleloven. Institusjonene kan fatte vedtak ved helt eller delvis automatisert saksbehandling i sine systemer. Avgjørelsen kan ikke bygge på skjønnsmessige lov- eller forskriftsvilkår, med mindre avgjørelsen er utvilsom. Den personen som vedtaket retter seg mot, kan kreve at vedtaket overprøves manuelt.

Universiteter og høyskoler kan hente inn personopplysninger og kompetansedokumentasjon fra andre utdanningsinstitusjoner og offentlige myndigheter for å utføre sine oppgaver. De kan bruke automatisert saksbehandling, men personen det gjelder kan kreve at vedtaket blir vurdert manuelt.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
§ 9-2

Bruk av video- og lydopptak i praksisopplæring i lærerutdanningene

Universiteter og høyskoler kan behandle personopplysninger om studenter, barn, elever og ansatte som er til stede i undervisning i grunnskole eller videregående skole eller i barnehage, ved bruk av video- eller lydopptak når formålet med behandlingen er å veilede og vurdere studentenes praksis. Studentens praksis må inngå som en obligatorisk del av institusjonens studieplan for den relevante lærerutdanningen. Opptakene kan bare brukes i læringssituasjoner i forbindelse med veiledning av studentene, og skal slettes så snart vurderingen av studentens praksis er avsluttet og senest når studenten avslutter studiet. Barn og elever har rett til å reservere seg mot slik behandling av personopplysninger.

Universiteter og høyskoler kan bruke video- og lydopptak for å veilede og vurdere studenter i praksis i barnehage og skole. Opptakene skal slettes når vurderingen er ferdig, og senest når studiet avsluttes. Barn og elever kan reservere seg mot dette.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025

Kapittel 10. Registre og databaser mv.

§ 10-1

Register for informasjonsutveksling om reaksjoner

Følgende opplysninger skal legges inn i register for informasjonsutveksling om reaksjoner etter universitets- og høyskoleloven § 12-11, så snart som mulig etter at vedtak er fattet: a) fødselsnummer eller d-nummer b) institusjon c) vedtakets periode d) vedtakstype e) studium. Dersom et vedtak omgjøres, eller perioden for vedtaket endres, skal institusjonen snarest registrere endringene i registeret. Den som fatter vedtak om reaksjoner, skal i vedtaket gi den registrerte informasjon om hvilke opplysninger som legges inn i dette registeret. Opplysninger i registeret kan brukes til forskning, statistikk og analyse. SIKT – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør har ansvaret for driften av registeret og er behandlingsansvarlig for personopplysningene i det.

Det skal føres et register over reaksjoner mot studenter. Institusjonen skal registrere spesifikke person- og vedtaksopplysninger og informere den berørte. Registeret kan brukes til forskning, statistikk og analyse.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 12-11

§ 10-2

Portal for deling av vitnemål og dokumentasjon av kompetanse

I portal for deling av vitnemål og dokumentasjon av kompetanse etter universitets- og høyskoleloven § 15-1 kan det behandles slike personopplysninger om personer som har vitnemål, dokumentasjon av kompetanse med videre registrert hos tilknyttede institusjoner, forvaltningsorganer, organisasjoner og andre: a) fødselsnummer eller d-nummer b) informasjon om den eller de institusjoner, forvaltningsorganer, organisasjoner og andre som i sine databaser har opplysninger om denne personens vitnemål, kompetanse med videre. Personopplysninger som nevnt i første ledd, kan utleveres til tilknyttede institusjoner og til forvaltningsorganer som har adgang til å behandle slike opplysninger. SIKT – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør er ansvarlig for driften av portalen og er behandlingsansvarlig for personopplysningene i den.

En portal kan brukes til å dele vitnemål og dokumentasjon på kompetanse. Portalen kan inneholde personnumre og informasjon om hvem som har opplysninger om personens kompetanse. SIKT har ansvaret for driften og personopplysningene i portalen.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 15-1

§ 10-3

Database for forskningsinformasjon

I database for forskningsinformasjon etter universitets- og høyskoleloven § 15-2, kan det behandles slike personopplysninger om forfattere, deltakere i forskningsprosjekt og opphavere: a) fødselsnummer eller d-nummer b) navn c) statsborgerskap d) digital person-identifikator e) opplysninger knyttet til stilling, arbeidssted og forskningsaktivitet. Personopplysninger som nevnt i første ledd bokstav b, d og e, er offentlig tilgjengelige. Personopplysningene som nevnt i første ledd bokstav a og c, kan utleveres og sammenstilles til forskning, statistikk og analyse i samsvar med formålet i universitets- og høyskoleloven § 15-2. Opplysningene kan også utleveres til de forskningsinstitusjonene som den registrerte har en tilknytning til, til bruk i deres forskningsadministrasjon. Opplysningene kan utleveres uten hinder av taushetsplikt. SIKT – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør er ansvarlig for driften av databasen og er behandlingsansvarlig for personopplysningene i den.

Databasen for forskningsinformasjon kan inneholde personopplysninger om forfattere, deltakere og opphavere. Enkelte opplysninger er offentlige, mens andre kan utleveres til forskning, statistikk og administrasjon.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 15-2

§ 10-4

Database for statistikk om høyere utdanning

I databasen for statistikk om høyere utdanning kan det behandles slike personopplysninger: • For søkere til og studenter ved universiteter og høyskoler: a) fødselsnummer eller d-nummer b) navn c) statsborgerskap d) opplysninger knyttet til utdanning fra universiteter og høyskoler som studieprogresjon og karakterer. • For doktorgradskandidater og ansatte ved universiteter og høyskoler: a) fødselsnummer eller d-nummer b) ID-type og ID-nummer c) navn d) statsborgerskap e) opplysninger knyttet til stillingsforhold og finansiering av stillingen. Personopplysningene i databasen kan utleveres og sammenstilles til forskning, statistikk og analyse i samsvar med formålet etter universitets- og høyskoleloven § 15-3. Opplysningene kan også utleveres til offentlige organer som har adgang til å behandle slike opplysninger. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse er ansvarlig for driften av databasen og er behandlingsansvarlig for personopplysningene i den.

Denne regelen bestemmer hvilke personopplysninger som kan lagres i en database for statistikk om høyere utdanning. Opplysningene kan brukes til forskning, analyse og utleveres til utvalgte offentlige organer.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 15-3

Kapittel 11. Statsautoriserte translatører

§ 11-1

Bevilling som statsautorisert translatør

Bevilling som statsautorisert translatør etter universitets- og høyskoleloven § 3-12 gis av Norges handelshøyskole. Bevillingen gir rett til å bruke tittelen statsautorisert translatør, med tillegg som angir fremmedspråket. Bevilling gis på grunnlag av bestått autorisasjonsprøve i oversettelse ved Norges handelshøyskole, for det eller de språk som kandidaten har avlagt eksamen i. Bevilling kan gis enten for oversettelse fra norsk til fremmedspråket eller fra fremmedspråket til norsk eller begge veier. Hva bevillingen omfatter, skal framgå klart av bevillingsdokumentet og translatørstemplet, jf. § 11-5. Bevilling kan også gis på grunnlag av tilsvarende kompetanse fra utlandet i henhold til yrkeskvalifikasjonsloven og internasjonale avtaler.

Norges handelshøyskole gir bevilling som statsautorisert translatør. Dette krever bestått autorisasjonsprøve eller tilsvarende kompetanse fra utlandet. Bevillingen gir rett til å bruke tittelen sammen med det aktuelle språket.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 3-12Universitets- og høyskoleforskriften § 11-5

§ 11-2

Translatøred eller -forsikring

Før bevilling utstedes, skal kandidaten ha avlagt slik ed eller forsikring som departementet fastsetter.

En kandidat må avlegge en ed eller forsikring fastsatt av departementet før bevillingen kan utstedes.AI

Endret 7. juli 2025 · i kraft 1. august 2025
§ 11-3

Taushetsplikt

Bevillingsinnehaveren har taushetsplikt om opplysninger fra sin translatørvirksomhet. Unntak fra første ledd gjelder i den utstrekning translatøren etter lovgivning er pliktig til å gi opplysninger. Translatøren må ikke forretningsmessig eller på annen måte utnytte opplysninger som er taushetsbelagt etter første ledd. Unntak etter andre ledd begrenser ikke dette forbudet.

Statsautoriserte translatører har taushetsplikt om opplysninger fra virksomheten sin. Informasjon kan kun deles dersom loven pålegger translatøren å gi den. Det er forbudt å bruke taushetsbelagt informasjon til forretningsmessige formål.AI

§ 11-4

Tilbakekalling av bevilling

Departementet kan trekke tilbake en bevilling som statsautorisert translatør dersom innehaveren har brutt vilkårene for bruk av bevillingen, eller har en adferd gjør det uforsvarlig å fortsette som translatør. Departementet kan trekke tilbake bevillingen midlertidig for den tid det tar å behandle saken.

Departementet kan ta tilbake tillatelsen til å jobbe som statsautorisert translatør hvis vilkårene er brutt eller oppførselen er uforsvarlig. Tillatelsen kan også fjernes midlertidig mens saken behandles.AI

§ 11-5

Stempel

Departementet fastsetter utformingen av det stempelet som en statsautorisert translatør benytter i sin virksomhet.

Departementet bestemmer hvordan stempelet til en statsautorisert translatør skal se ut.AI

referert av 1 →

Kapittel 12. Forskjellige regler

§ 12-1

Overtredelsesgebyr

Overtredelsesgebyr etter universitets- og høyskoleloven §§ 3-10 og 3-11 skal utmåles i hvert enkelt tilfelle. Overtredelsesgebyret kan ikke overstige fem ganger folketrygdens grunnbeløp (G).

Det skal utmåles et overtredelsesgebyr i hvert enkelt tilfelle. Gebyret kan ikke være høyere enn fem ganger folketrygdens grunnbeløp (G).AI

Endret 24. juni 2026 · i kraft 1. august 2026
Endringshistorikk (2)
  • 24. juni 2026Endr. i universitets- og høyskoleforskriften
  • 7. juli 2025Forskrift om endring i universitets- og høyskoleforskriften og oppheving av enkelte forskrifter

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 3-10Universitets- og høyskoleloven § 3-11referert av 1 →

§ 12-2

Tilskudd til private høyskoler uten institusjonsakkreditering – overgangsordning

Private høyskoler som mottar statstilskudd, og som ikke oppfyller kravet til institusjonsakkreditering etter universitets- og høyskoleloven § 6-1 første ledd, må oppfylle kravet til institusjonsakkreditering innen 31. desember 2030.

Private høyskoler som får støtte fra staten, men som mangler institusjonsakkreditering, må oppfylle dette kravet innen 31. desember 2030.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 6-1

§ 12-3

Studenters rett til å få dekket utgifter til advokat

Denne bestemmelsen omhandler hvilke regler som gjelder for studenter som ønsker å få refundert utgifter til advokathjelp.AI

Endret 24. juni 2026 · i kraft 1. august 2026
Endringshistorikk (2)
  • 24. juni 2026Endr. i universitets- og høyskoleforskriften
  • 7. juli 2025Forskrift om endring i universitets- og høyskoleforskriften og oppheving av enkelte forskrifter
Noter (1)
  • EndringTilføyes ved forskrift 19 juni 2026 nr. 1251 (i kraft 1 aug 2026).

referert av 1 →

Kapittel 13. Ikrafttredelse, overgangsregler og endringer i andre forskrifter

§ 13-1

Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft 1. august 2024.

Denne forskriften begynner å gjelde fra 1. august 2024.AI

§ 13-2

Overgangsregler for kapittel 3 Undervisnings- og forskningsstillinger og rekrutteringsstillinger

For vedtak om ansettelser og opprykk i undervisning- og forskningsstillinger før 1. august 2025, kan institusjonene velge å bruke kvalifikasjonskravene som er fastsatt i forskrift 9. februar 2006 nr. 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. Ansatte som søker om opprykk etter § 3-13 senest 31. juli 2025 har rett til å få søknaden vurdert etter forskrift 9. februar 2006 nr. 129 om ansettelse og opprykk i undervisning- og forskerstillinger. Ansatte i stillingskategorien universitets- og høyskolelektor har rett til å søke opprykk til førsteamanuensis etter forskrift 9. februar 2006 nr. 129 om ansettelse og opprykk i undervisning- og forskerstillinger § 2-4 første ledd, fram til 31. desember 2027. For vedtak om ansettelser i rekrutteringsstillinger før 1. august 2025, kan institusjonene velge å bruke ansettelsesvilkårene i forskrift 31. januar 2006 nr. 102 om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat.

Bestemmelsen gir regler for hvilke kvalifikasjonskrav og vilkår som gjelder ved ansettelser og opprykk i en overgangsperiode. Noen kan ha rett til å få søknaden sin vurdert etter eldre forskrifter.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleforskriften § 3-13 første leddUniversitets- og høyskoleforskriften § 2-4

§ 13-3

Overgangsregler for kapittel 7 Skikkethetsvurderinger

For studier hvor det tidligere ikke har vært krav om skikkethetsvurdering, gjelder kravet om skikkethetsvurderinger bare overfor studenter som begynner på de aktuelle utdanningene etter 1. august 2024.

Krav om skikkethetsvurdering for studier som tidligere ikke hadde dette, gjelder kun for studenter som begynner på utdanningen etter 1. august 2024.AI

§ 13-4

Endringer i forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgare utdanning (opptaksforskrifta)

Fra forskriftens ikrafttredelse gjøres følgende endringer i opptaksforskriften: – – –

Denne bestemmelsen fastslår at det gjøres endringer i opptaksforskriften fra det tidspunktet denne forskriften trer i kraft.AI

§ 13-5

Oppheving av forskrifter

Fra forskriftens ikrafttredelse oppheves følgende andre forskrifter: -) Bestemmelse 24. august 1973 nr. 5 om fritak for avgifter ved universitet og høgskoler for østerrikske studenter -) Forskrift 1. november 1979 nr. 8852 for sykepleielærerutdanningen -) Forskrift 24. juni 2005 nr. 676 om overgangsbestemmelser til lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler -) Forskrift 10. oktober 2005 nr. 1192 om felles klagenemnd for behandling av klagesaker etter lov om universiteter og høyskoler § 3-7 (8), § 4-7 til § 4-10 og § 7-9 -) Forskrift 1. desember 2005 nr. 1391 om bevilling som statsautorisert translatør -) Forskrift 15. desember 2005 nr. 1506 om egenbetaling ved universiteter og høyskoler -) Forskrift 31. januar 2006 nr. 102 om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat -) Forskrift 9. februar 2006 nr. 129 om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger -) Forskrift 30. juni 2006 nr. 859 om skikkethetsvurdering i høyere utdanning -) Forskrift 1. mars 2007 nr. 270 om klageadgang ved Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid -) Forskrift 27. juni 2016 nr. 820 om register for utestengte studenter – RUST -) Forskrift 13. oktober 2017 nr. 1616 om overtredelsesgebyr etter universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven -) Forskrift 16. desember 2019 nr. 1846 om vilkår for statstilskudd til private høyskoler -) Forskrift 27. oktober 2023 nr. 1714 om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Denne bestemmelsen fastslår hvilke tidligere forskrifter som ikke lenger gjelder. De listede forskriftene opphører å være gyldige fra det tidspunktet denne forskriften trer i kraft.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleforskriften § 3-7Universitets- og høyskoleforskriften § 4-7Universitets- og høyskoleforskriften § 7-9

§ 13-6

Overgangsregler for kapittel 1 Krav til akkreditering, studiekvalitet, mv

Søknader om institusjonsakkreditering som NOKUT har mottatt før 1. januar 2025, men som behandles etter 1. januar 2025, skal behandles etter reglene i denne forskriften. Institusjoner som er akkreditert som høyskole, vitenskapelig høyskole etter de regler som gjaldt frem til 1. januar 2025, skal oppfylle kravene i kapittel 1 som henholdsvis høyskole, vitenskapelig høyskole eller universitet innen 31. desember 2026. Tilsyn med akkreditering som NOKUT har påbegynt før 1. januar 2025, behandles etter tidligere regler med mindre det er til fordel for institusjonen å legge nye regler til grunn.

Søknader om institusjonsakkreditering mottatt før 1. januar 2025, men behandlet etter denne datoen, følger reglene i denne forskriften. Høyskoler må oppfylle nye krav innen 31. desember 2026. Påbegynt tilsyn følger gamle regler, med mindre nye regler er gunstigere for institusjonen.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 9 des 2024 nr. 3006 (i kraft 1 jan 2025).
§ 13-7

Overgangsregler for kapittel 12 Forskjellige regler

Denne bestemmelsen inneholder overgangsregler for kapittel 12 i forskriften.AI

Endret 24. juni 2026 · i kraft 1. august 2026
Noter (1)
  • EndringTilføyes ved forskrift 19 juni 2026 nr. 1251 (i kraft 1 aug 2026).

Kapittel H

Kapittel H. Høyskoler under andre departement, uten institusjonsakkreditering:

§ H-x

(Oppheva) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Vedlegg

Vedlegg I. Institusjonenes rett til å gi grader og yrkesutdanninger med beskyttet tittel

Universiteter og høyskoler har rett til å gi følgende grader og yrkesutdanninger med tilhørende beskyttet tittel, jf. § 2-13: Statlige institusjoner under Kunnskapsdepartementet:UniversiteterNord universitet Nord universitet kan gi følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel: 1) høgskolekandidat 2) bachelor 3) master 4) master, erfaringsbasert 5) master, integrert 6) philosophiae doctor (ph.d.) 7) doctor philosophiae (dr.philos.). Nord universitet kan gi følgende yrkesutdanninger: 1) grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet kan gi følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel: 1) høgskolekandidat 2) bachelor 3) master 4) master, erfaringsbasert 5) master, integrert 6) candidata/candidatus medicinae veterinariae (cand.med.vet.) 7) philosophiae doctor (ph.d.) 8) doctor philosophiae (dr.philos.). Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel: 1) høgskolekandidat 2) bachelor 3) bachelor, utvidet, i utøvende og skapende musikk 4) master 5) master, erfaringsbasert 6) master, integrert 7) Master of Technology Management, særskilt master 8) candidata/candidatus medicinae (cand.med.) 9) candidata/candidatus psychologiae (cand.psychol.) 10) philosophiae doctor (ph.d.). 11) philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid (ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid) 12) doctor philosophiae (dr.philos.). Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet gi følgende yrkesutdanning: 1) grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år. OsloMet – storbyuniversitetet OsloMet – storbyuniversitetet kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel: 1) høgskolekandidat 2) bachelor 3) master 4) master, erfaringsbasert 5) master, integrert 6) philosophiae doctor (ph.d.). OsloMet – storbyuniversitetet kan gi følgende yrkesutdanninger: 1) grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år. Universitetet i Agder Universitetet i Agder kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel: 1) høgskolekandidat 2) bachelor 3) master 4) master, erfaringsbasert 5) master, integrert 6) master i rettsvitenskap 7) candidata/candidatus psychologiae (cand.psychol.) 8) philosophiae doctor (ph.d.) 9) philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid (ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid) – fellesgrad med Universitetet i Stavanger 10) doctor philosophiae (dr.philos.). Universitetet i Agder kan gi følgende yrkesutdanninger: 1) grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år. Universitetet i Bergen Universitetet i Bergen kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel: 1) bachelor 2) bachelor, utvidet, i utøvende og skapende musikk 3) master 4) master, erfaringsbasert 5) master, integrert 6) Master of Laws (LLM), særskilt master 7) master i rettsvitenskap 8) candidata/candidatus medicinae (cand.med.), normert studietid 6 år. 9) candidata/candidatus psychologiae (cand.psychol.), normert studietid 6 år. 10) philosophiae doctor (ph.d.) 11) philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid (ph.d i kunstnerisk utviklingsarbeid) 12) doctor philosophiae (dr.philos.). Universitetet i Innlandet Universitetet i Innlandet kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel: 1) høgskolekandidat. 2) bachelor 3) master 4) master, erfaringsbasert 5) master, integrert 6) philosophiae doctor (ph.d.) 7) philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid (ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid) – forsøksordning til 31. desember 2027. Universitetet i Innlandet kan gi følgende yrkesutdanninger: 1) grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år. Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel: 1) bachelor 2) master 3) master, erfaringsbasert 4) master, integrert 5) Master of Arts, særskilt master 6) Master of Laws (LLM), særskilt master 7) master i rettsvitenskap 8) candidata/candidatus medicinae (cand.med.) 9) candidata/candidatus psychologiae (cand.psychol.) 10) candidata/candidatus theologiae (cand.theol.) 11) philosophiae doctor (ph.d.) 12) doctor philosophiae (dr.philos.). Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel: 1) høgskolekandidat 2) bachelor 3) bachelor, utvidet, i utøvende og skapende musikk 4) master 5) master, erfaringsbasert 6) master, integrert 7) master i rettsvitenskap 8) candidata/candidatus psychologiae (cand.psychol.) 9) philosophiae doctor (ph.d.) 10) philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid (ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid) – fellesgrad med Universitetet i Agder 11) doctor philosophiae (dr.philos.). Universitetet i Stavanger kan gi følgende yrkesutdanninger: 1) grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år. Universitetet i Sørøst-Norge Universitetet i Sørøst-Norge kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel: 1) høgskolekandidat 2) bachelor 3) master 4) master, erfaringsbasert 5) master, integrert 6) philosophiae doctor (ph.d.) 7) doctor philosophiae (dr.philos.). Universitetet i Sørøst-Norge kan tildele følgende yrkesutdanninger: 1) grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år. Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel: 1) høgskolekandidat 2) bachelor 3) bachelor, utvidet, i utøvende og skapende musikk 4) master 5) master, erfaringsbasert 6) master, integrert 7) Master of Laws (LLM), særskilt master 8) master i rettsvitenskap. 9) candidata/candidatus medicinae (cand.med.) 10) candidata/candidates psychologiae (cand.psychol.) 11) philosophiae doctor (ph.d.) 12) doctor philosophiae (dr.philos.). Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet kan gi følgende yrkesutdanninger: 1) grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år. Vitenskapelige høyskolerArkitektur- og designhøgskolen i Oslo Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel: 1) master 2) master, erfaringsbasert 3) master, integrert 4) master i arkitektur, integrert 5) Master of Arts, særskilt master 6) philosophiae doctor (ph.d.). Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel: 1) høgskolekandidat 2) bachelor 3) master 4) master, erfaringsbasert 5) philosophiae doctor (ph.d.). Kunsthøgskolen i Oslo Kunsthøgskolen i Oslo kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel: 1) bachelor 2) master 3) philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid (ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid). Norges handelshøyskole Norges handelshøyskole kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel: 1) høgskolekandidat 2) bachelor 3) master 4) master, erfaringsbasert 5) Master of Business Administration (MBA), særskilt master 6) Master of International Business (MIB), særskilt master 7) philosophiae doctor (ph.d.) 8) doctor philosophiae (dr.philos.). Norges idrettshøgskole Norges idrettshøgskole kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel: 1) bachelor 2) master 3) master, erfaringsbasert 4) philosophiae doctor (ph.d.). Norges musikkhøgskole Norges musikkhøgskole kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel: 1) høgskolekandidat 2) bachelor 3) bachelor, utvidet, i utøvende og skapende musikk 4) master 5) master, erfaringsbasert 6) philosophiae doctor (ph.d.) 7) philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid (ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid) 8) doctor philosophiae (dr.philos.). Akkrediterte høyskolerHøgskolen i Volda Høgskolen i Volda kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel: 1) høgskolekandidat. 2) bachelor. 3) master 4) master, erfaringsbasert 5) master, integrert 6) philosophiae doctor (ph.d.). Høgskolen i Volda kan gi følgende yrkesutdanninger: 1) grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år. Høgskolen i Østfold Høgskolen i Østfold kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel: 1) høgskolekandidat 2) bachelor 3) master 4) master, erfaringsbasert 5) master, integrert 6) philosophiae doctor (ph.d.). Høgskolen i Østfold kan gi følgende yrkesutdanninger: 1) grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år. Høgskulen på Vestlandet Høgskulen på Vestlandet kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel: 1) høgskolekandidat 2) bachelor 3) Bachelor, utvidet, i nautikk (til 31. juli 2031) 4) master 5) master, integrert 6) philosophiae doctor (ph.d.). Høgskulen på Vestlandet kan gi følgende yrkesutdanninger: 1) grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år. Sámi allaskuvla / Samisk høgskole Sámi allaskuvla / Samisk høgskole kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel: 1) bachelor 2) master 3) master, erfaringsbasert 4) master, integrert 5) philosophiae doctor (ph.d.). Sámi allaskuvla / Samisk høgskole kan gi følgende yrkesutdanninger: 1) grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år. Akkrediterte høyskoler under andre departement:Forsvarets høgskole Forsvarets høgskole kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel: 1) høgskolekandidat 2) bachelor 3) bachelor, utvidet, i militære studier med fordypning i sjømilitær ledelse og navigasjon 4) master, erfaringsbasert. Politihøgskolen Politihøgskolen kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel: 1) bachelor 2) master 3) master, erfaringsbasert. Høyskoler under andre departement, uten institusjonsakkreditering:Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel: 1) høgskolekandidat 2) bachelor. Private institusjoner:Vitenskapelige høyskolerHandelshøyskolen BI Handelshøyskolen BI kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel: 1) høgskolekandidat 2) bachelor 3) master 4) master, erfaringsbasert 5) Master of Business Administration (MBA), særskilt master 6) master i rettsvitenskap. 7) philosophiae doctor (ph.d.). MF vitenskapelig høyskole MF vitenskapelig høyskole kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel: 1) høgskolekandidat 2) bachelor 3) master 4) master, erfaringsbasert 5) master, integrert 6) candidata/candidatus theologiae (cand.theol.) 7) philosophiae doctor (ph.d.) 8) doctor philosophiae (dr.philos.). VID vitenskapelige høgskole VID vitenskapelige høgskole kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel: 1) bachelor 2) master 3) master, erfaringsbasert 4) candidata/candidatus theologiae (cand.theol.) 5) philosophiae doctor (ph.d.). Akkrediterte høyskolerAnsgar høyskole for teologi, musikk og psykologi Ansgar høyskole for teologi, musikk og psykologi kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel: 1) bachelor 2) master. Bergen Arkitekthøgskole Bergen Arkitekthøgskole kan tildele følgende grad som gir rett til tilsvarende tittel: 1) master, integrert. Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning kan tildele følgende grad som gir rett til tilsvarende tittel: 1) bachelor 2) master. Fjellhaug Internasjonale Høgskole Fjellhaug Internasjonale Høgskole kan tildele følgende grad som gir rett til tilsvarende tittel: 1) bachelor 2) master. Høyskolen for ledelse og teologi Høyskolen for ledelse og teologi kan tildele følgende grad som gir rett til tilsvarende tittel: 1) bachelor. Høyskolen Kristiania Høyskolen Kristiania kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel: 1) høgskolekandidat 2) bachelor 3) master 4) master, erfaringsbasert 5) philosophiae doctor (ph.d.). Lovisenberg diakonale høgskole Lovisenberg diakonale høgskole kan tildele følgende grad som gir rett til tilsvarende tittel: 1) bachelor 2) master 3) master, erfaringsbasert. NLA Høgskolen NLA Høgskolen kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel: 1) høgskolekandidat. 2) bachelor. 3) master 4) master, erfaringsbasert 5) master, integrert 6) candidata/candidatus theologiae (cand.theol.). NLA Høgskolen kan tildele følgende yrkesutdanninger: 1) grunnskolelærerutdanningene for 1.–7. trinn og 5.–10. trinn, normert studietid 4 år. Høyskoler uten institusjonsakkrediteringBarratt Due musikkinstitutt Barratt Due musikkinstitutt kan tildele følgende grad som gir rett til tilsvarende tittel: 1) bachelor, utvidet, i utøvende og skapende musikk. Ekko Digitale AS Ekko Digitale AS kan tildele følgende grad som gir rett til tilsvarende tittel: 1) bachelor. Høgskulen for grøn utvikling Høgskulen for grøn utvikling kan tildele følgende grad som gir rett til tilsvarende tittel: 1) bachelor. Høyskolen for dansekunst Høyskolen for dansekunst kan tildele følgende grad som gir rett til tilsvarende tittel: 1) bachelor. Høyskolen for yrkesfag AS Høyskolen for yrkesfag AS kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel: 1) bachelor. Norges Høyskole for Helsefag Norges Høyskole for Helsefag kan tildele følgende grad som gir rett til tilsvarende tittel: 1) høgskolekandidat 2) bachelor. Noroff Høyskole Noroff Høyskole kan tildele følgende grad som gir rett til tilsvarende tittel: 1) bachelor. Norsk barnebokinstitutt Norsk barnebokinstitutt kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel: 1) master. NSKI Høyskole NSKI Høyskole kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel: 1) bachelor. Oslo Nye Høyskole Oslo Nye Høyskole kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel: 1) bachelor 2) master. Steinerhøyskolen Steinerhøyskolen kan tildele følgende grad som gir rett til tilsvarende tittel: 1) bachelor 2) master 3) master, integrert – fellesgrad med OsloMet-storbyuniversitetet.

Vedlegg II

Forbudet mot misbruk av gradstitler, jf. forskriften § 2-14, gjelder følgende gradstitler: 1) candidata/candidatus magisterii (cand.mag.) 2) candidata/candidatus agriculturae (cand.agric.) 3) candidata/candidatus educationis (cand.ed.) 4) candidata/candidatus juris (cand.jur.) 5) candidata/candidatus mercatoria/mercatorius (cand.merc.) 6) candidata/candidatus musicae (cand.musicae) 7) candidata/candidatus odontologiae (cand.odont.) 8) candidata/candidatus oeconomiae (cand.oecon.) 9) candidata/candidatus paedagogiae (cand.paed.) 10) candidata/candidatus paedagogiae specialis (cand.paed.spec.) 11) candidata/candidatus pharmaciae (cand.pharm.) 12) candidata/candidatus philologiae (cand.philol.) 13) candidata/candidatus rerum politicarum (cand.polit.) 14) candidata/candidatus sanitatis (cand.san.) 15) candidata/candidatus scientiarum (cand.scient.) 16) candidata/candidatus sociologiae (cand.sociol.) 17) candidata/candidatus socionomiae (cand.socion.) 18) designkandidat 19) ernæringsfysiolog 20) examinata/examinatus oeconomiae (exam.oecon.) 21) fiskerikandidat 22) kandidat i arbeidshelse 23) kandidat i folkehelsevitenskap 24) kandidat i helseadministrasjon 25) kandidat i musikk 26) kandidat i sykepleievitenskap 27) hovedfagskandidat 28) høgskoleingeniør 29) høgskolekandidat (tre- og fireårig) 30) høyere avdelings eksamen i økonomisk-administrative fag ved Norges handelshøyskole 31) idrettskandidat 32) kommunalkandidat 33) kunstfagkandidat 34) magister artium (mag.art.) 35) maritim kandidat 36) sivilarkitekt 37) sivilbibliotekar 38) sivilindustridesigner 39) sivilingeniør (siv.ing.) 40) sivilmarkedsfører 41) siviløkonom (siv.øk.) 42) licentiata/licentiatus juris (lic.jur.) 43) licentiata/licentiatus odontologiae (lic.odont.) 44) licentiata/licentiatus philosophiae (lic.philol.) 45) doctor agriculturae (dr.agric.) 46) doctor artium (dr.art.) 47) doctor ingeniør (dr.ing.) 48) doctor juris (dr.juris) 49) doctor legis (dr.legis) 50) doctor medicinae (dr.med.) 51) doctor medicinae veterinariae (dr.med.vet.) 52) doctor odontologiae (dr.odont.) 53) doctor oeconomiae (dr.oecon.) 54) doctor psychologiae (dr.psychol.) 55) doctor rerum politicarum (dr.polit.) 56) doctor scientiarum (dr.scient.) 57) doctor technicae (dr.techn.) 58) doctor theologiae (dr.theol.).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva må være institusjonens primærvirksomhet for å få akkreditering?

For å få institusjonsakkreditering må en institusjon drive med høyere utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Institusjonen må ha en strategi, tilpasset organisering og et godkjent kvalitetssystem. NOKUT vurderer om institusjonen kan forvalte denne myndigheten.

Åpne § 1-1
Hva kreves av kvaliteten på utdanning og forskning for å bli høyskole?

En institusjon må oppfylle visse krav til kvalitet, kompetanse og studentgjennomstrømming for å bli og være en akkreditert høyskole. Det kreves også internasjonalt samarbeid og tilknytning til faglige nettverk.

Åpne § 1-2
Hva kreves av den faglige kvaliteten for å bli vitenskapelig høyskole?

En institusjon må oppfylle bestemte krav til faglig kvalitet, ansattes kompetanse og forskerutdanning for å bli akkreditert som vitenskapelig høyskole. Dette inkluderer krav til samarbeid, studentgjennomstrømming og utdanning på flere nivåer.

Åpne § 1-3
Hvilken prosedyre gjelder for vitenskapelige høyskoler som søker om å bli universitet?

Vitenskapelige høyskoler som søker om å bli universitet, får søknaden behandlet etter en forenklet prosedyre. Vurderingen baseres på en redegjørelse fra institusjonen, og det kreves i utgangspunktet kun dokumentasjon for nye krav og internasjonal kvalitet.

Åpne § 1-5
Hva skal NOKUT se på når de vurderer kvalitetssystemet?

NOKUT skal vurdere om utdanningsinstitusjonenes systemer for kvalitet er egnede og bidrar til en god kvalitetskultur. Systemene skal være tilpasset institusjonens størrelse, faglige profil og egenart.

Åpne § 1-6
Må kvalitetssystemet være skriftlig?

Høyere utdanningsinstitusjoner må ha et skriftlig og tilgjengelig system for å sikre kvaliteten på alle studietilbudene sine. Dette systemet skal beskrive ansvar, rutiner for kontroll, arbeid med læringsmiljø og hvordan studentene skal evaluere studiene.

Åpne § 1-7
Hvem skal delta i arbeidet med kvalitet ved institusjonen?

Utdanningsinstitusjoner skal ha et systematisk arbeid med kvalitet som styres av ledelsen og styret. Både studenter og ansatte skal delta i dette arbeidet. Alle studietilbud skal evalueres jevnlig og kontrolleres mot akkrediteringskravene.

Åpne § 1-8
Hvem fører tilsyn med kvalitetssystemene?

NOKUT skal regelmessig føre tilsyn med kvalitetssystemene og kvalitetsarbeidet ved utdanningsinstitusjoner. Det skal ikke gå mer enn åtte år mellom hvert tilsyn ved den enkelte institusjon.

Åpne § 1-9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2025

Forskrifter med hjemmel i denne loven

10 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Universitets- og høyskoleforskriften.